Arkivkode: Fakultetsstyresak 51 Saksnr.: 2013/10049 Møte: 12. september 2013

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak 51 Saksnr.: 2013/10049 Møte: 12. september 2013 BERGEN SCIENCE CITY ET ENERGISAMARBEID God og hensiktsmessig infrastruktur er viktige forutsetninger for forskning og utdanningen innenfor MNT-fagene. Ved MN-fakultetet har vi i flere år arbeidet med å planlegge nytt teknologibygg for å kunne etablere moderne laboratorier, gi plass for ny infrastruktur og skape en egnet møteplass for samarbeidspartnere i vår forskning og utdanning. De siste tre årene har MN-fakultetet utviklet en fornyet energistrategi. Et av punktene i energisatsingen er å ta initiativet til etablering av en energiklynge, et bredere energisamarbeid både i randsonen og i Bergensregionen (sak 3/2011). Ved å se disse to sakene i sammenheng kunne det skapes et fundament for flere nye tiltak som vil gi nye muligheter for å kunne realisere disse planene. For å oppnå god samkjøring og samtidig sikre profesjonell prosjektframdrift ble Bergens Teknologioverføring (BTO) engasjert for å være prosjektleder- og inneha sekretærfunksjon for dette arbeidet; energisamarbeidet i Hordaland i Bergen Science City (BSC) og inkludert energi og teknologibygget, EnTek-bygget. På MN-fakultets vårseminar i 2013 ble det orientert om framdriften i arbeidet med både BSC og EnTek-bygget. Sommeren 2013 leverte BTO sin rapport (vedlegg). Rapporten inneholder også forslag til tiltak og videre arbeid. Dette forelegges nå fakultetsstyret til behandling. Energisamarbeidet lanseres under samlebegrepet «Bergen Science City» (BSC), som en parallell til «Media City Bergen» og «Bergen Marine Forskningsklynge», og er et samarbeid mellom forsknings- og utviklingsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv i regionen. BSC kan tenkes på som en virtuell og fysisk portal for forskning, utdanning og næringsutvikling innenfor naturvitenskap med vekt på energi og teknologi. Virtuelt fordi samarbeidet skal være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for energi- og klimaforskning. Fysisk fordi det skal reises et nybygg i området hvor UiB og Uni Research i dag har hoveddelen av sine basale matematisk og naturvitenskapelige fag, hvor CMR er tenkt å flytte med sin aktivitet og hvor mye av utdanningssamarbeidet mellom HiB og UiB innenfor master og etter hvert sivilingeniør vil foregå. Den viktigste spydspissen for BSC er et nybygg på inntil m2, EnTek-bygget. Det kan bygges i ett eller flere byggetrinn og skal gi plass til CMRs laboratorier og nye laboratorier til UiB og Uni Research m.fl. Realiseringen av EnTek-bygget vil gi brukerne, UiB og forskningsselskapene Uni Research og CMR arealer for moderne laboratorier og teknologiplattformer. Det vil også være en viktig forutsetning for en helhetlig rehabilitering

2 2 av Realfagbygget, som i dag ikke lenger kan anvendes som et moderne laboratoriebygg, og kan f eks ikke huse nytt MNR-utstyr som nå Kjemisk institutt er i finalen når det gjelder tildeling av større infrastruktur fra NFR. Fasilitetene i EnTek-bygget planlegges som en møte- og arbeidsplass med flerbruks- og prosjektfasiliteter både for utdanning, forskning, utvikling, samt bruk av tjenester, møte- og inkubatorvirksomhet. Bygget skal være fleksibelt utformet og med høy utnyttelsesgrad. Bygget skal videre inneholde nye felles fasiliteter med løsninger og krav som de eldre byggene ikke kan imøtekomme. Fremtidens forsknings- og undervisningsformer, f.eks. med læringstorg, undervisningsøyer og fleksible prosjektlokaler for forskning og samarbeidsprosjekter planlegges. Her vil bl.a. utdanningssamarbeidet mellom UiB og HiB vil stå sentralt. Bygget skal også være et knutepunkt for et faglig samarbeid rundt avanserte teknologiplattformer og gi nødvendig infrastruktur innenfor basal naturvitenskap, medisinsk teknologi, bioteknologi og bioprospektering. Bygget skal settes opp med åpne installasjoner og fasiliteter etter oppdaterte krav til energieffektivisering (energibygg). Dersom reguleringsarbeidet av EnTek-bygget kommer i gang i løpet av 2013, kan nybygget stå klart i Flytting av CMR, rehabilitering av Realfagbygget og øvrige arealmessige tiltak i BSC området bør settes opp som separate, og delvis parallelle prosjekter, men med en klar sammenheng til EnTek-bygget. Forprosjektet Bergen Science City (BSC) med tiltaksplan Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) anmodet sommeren 2012 (brev av ref. 2012/7110) Bergen Teknologioverføring (BTO) om å utføre et forprosjekt for å legge grunnlaget for etablering av en energiklynge i Bergensregionen som oppfølging av MNs energistrategi. I forprosjektet ønsket MN at BTO skulle utrede følgende: Hvilke viktige medspillere bør delta i en energiklynge Modell for medlemskap, verktøy og virkemidler som bør benyttes i klyngen (f.eks. såkornmidler, møteplasser o.l.) Formålstjenlig organisering, drift og lederskap av klyngen For å utføre forprosjektet ba MN BTO om å benytte en utviklingsgruppe som har bestått av følgende personer: Helge K. Dahle, Universitet i Bergen (UiB), leder Halvor Austenå, Høgskolen I Bergen (HiB) Christopher Giertsen, Christian Michelsen Research (CMR) Christine Haugland (BKK) Per Heum, Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Atle Kvamme, Bergen Næringsråd (BN) Ove Lunde, HOG Energi Leif Lømo, Statoil Arne Franck-Nielsen, Statoil Vidar Totland, Business Region Bergen (BRB) Erlend H. Vefring, International Research Institute of Stavanger (IRIS) Svein Winther, Uni Research I tillegg til medlemmer av utviklingsgruppen har følgende personer vært med på gruppemøtene: Odd Olaf Askeland (BKK) stedfortreder for Christine Haugland, Gunnar

3 3 Eskeland (NHH) stedfortreder for Per Heum, Geir Anton Johansen (UiB), Ole Berrefjord (Berrefjord og Thomassen AS) og Kari Nordvik (UiB). Bergen Teknologioverføring utarbeidet sin rapport i samarbeid med utviklingsgruppen for «Bergen Science City». Rapporten Bergen Science City, Et energi- og teknologisamarbeid innenfor forskning, utdanning og næringsliv i Hordaland, ble oversendt Utviklingsgruppen anbefaler at UiB gjennomfører følgende tiltaksplan for å realisere hovedprosjektet Bergen Science City: UiB bør ta et hovedansvar for at saken tas videre til de aktuelle partnerne og det politiske lederskap i regionen. Dette bør gjøres i nært samarbeid med sentrale personer i utviklingsgruppen og forankringsmøter bør settes opp. Rapporten bør også sendes til alle institusjonene som har vært representert i utviklingsgruppen, til Hordaland fylkeskommune og Bergen Kommune BTO vil fortsette som sekretariat for Energisamarbeidet inntil styret har bestemt organisatorisk tilknytning og tilsatt en prosjektleder. Det foreslås at forprosjektets utviklingsgruppe fortsetter sitt arbeid høsten 2013, som referansegruppe for arbeidet, og at UiB bruker referansegruppen for å opprettholde kontakten med institusjonene i startfasen. Etablering av o Prosjektledelse: Prosjektlederen skal være ansvarlig for at arbeidet med å realisere Bergen Science City skjer videre i tråd med visjonen. o Vertsinstitusjon: Det må tilstrebes et enkelt organisatorisk «overbygg» og ikke opprettelse nye permanente organisasjoner. o Styre: Styret bør bestå av få, men sentrale aktører i samarbeidet (f.eks. Statoil, BKK, UiB, HFK). Utarbeidelse av finansieringsplan skal være ferdigstilt i løpet av høsten. En konkret handlingsplan i tråd med energisamarbeidets visjoner og mål skal være ferdigstilt i løpet av høsten. En mediestrategi i tråd med visjonen skal utarbeides. En nettside med relevant informasjon (Kontaktpersoner, medlemmer, dokument) om Bergen Science City og underprosjektene bør etableres. En informasjons/«salgs»-brosjyre med alle prosjektene, samt kontaktpersoner bør utformes når Bergen Science City, med delprosjekter, er etablert. Initiativet til energisamarbeidet fra MN-fakuletet og forprosjektet har utløst ut mange positive tilbakemeldinger fra de som har vært involvert. Spesielt har det fra utenforstående aktører vært fremhevet at det har vært svært positivt at UiB har tatt et slikt initiativ. Det er nå viktig at arbeidet med energisamarbeidet fortsetter med uforminsket styrke slik at initiativet ikke dør hen i den vanskelige startfasen. På sikt ser vi et stort potensial for nye ideer og innovasjon og teknologiutvikling innenfor energiområdet i Hordaland. Konseptskisse for Energi og teknologibygget, EnTek-bygget, med tiltaksplan Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Christian Michelsen Research AS engasjerte Bergen Teknologioverføring (BTO) (brev av ref. 2012/14181-BJTØ) om å ta praktisk prosjektledelse for en prosjektgruppe med mandat å konkretisere følgende:

4 4 1) Hvilken visjon ligger til grunn for flytting av CMR til Nygårdshøyden og hvordan tenker vi å utvikle samspillet mellom UiB/MN, CMR og UNI 2) Hvilken betydning har Teknologibygget for å realisere denne visjonen og hvordan kan omkringliggende MN-bygg bidra 3) Hvilke faglige aktiviteter som Teknologibygget skal inneholde 4) Arbeide videre med arkitektonisk utforming av Teknologibygget og skape en helhet med omkringliggende MN bygg og arealer i henhold til overordnet visjon og identifisere aktivitetene 5) Lage en overordnet tiltaksplan for videre arbeid med Teknologibygget Prosjektgruppen som ble oppnevnt har bestått av: Halvor Austenå, HiB Even Berge, UiB Helge Dahle, UiB Geir Anton Johansen, UiB Arne Franck-Nilsen, Statoil Arvid Nødtvedt, CMR (leder av prosjektgruppen) Randi E. Taxt, BTO (prosjektleder) Bjørn Åge Tømmerås, UiB Svein Winther, Uni Research Arkitekt Eilif Bjørge har utformet skissene for bygget. Prosjektgruppen anbefaler at UiB gjennomfører følgende tiltaksplan for videre realisering av EnTek-bygget: 1) Det må utpekes en leder for prosjektet med gode samarbeidsevner og faglig tyngde i miljøene. Prosjektlederen skal være ansvarlig for at arbeidet med å realisere EnTekbygget skjer videre i tråd med visjonen i konseptskissen. 2) Det må snarest settes ned en brukergruppe for prosjektet som skal konkretisere innholdet videre og utforme en romplan for EnTek-bygget som grunnlag for reguleringsarbeidet. Brukergruppen må ha representanter fra alle aktuelle fagmiljø/samarbeidende institusjoner. 3) En finansieringsplan for EnTek-bygget må utarbeides. 4) Flytting av CMR, rehabilitering av Realfagbygget og øvrige arealmessige tiltak i BSC området bør settes opp som separate, og delvis parallelle prosjekter, men med en klar link til EnTek-bygget. 5) Prosjektgruppen bør fortsette, men nå som styringsgruppe med mandat å støtte prosjektleder med realiseringen av EnTek-bygget i tråd med visjonen, at samarbeidet mellom aktørene går som ønsket og sørge for en god kobling mot Bergen Science City etter hvert som det blir realisert. Om reguleringsarbeidet av EnTek-bygget kommer i gang i løpet av 2013 kan nybygget stå klart i Prosjektgruppen vil presisere at om en god rehabilitering av Realfagbygget, og etter hvert også de omkringliggende byggene, skal skje uten for store belastninger for fagmiljøene, bør EnTek-bygget realiseres så raskt som mulig.

5 5 EnTek-bygget er svært viktig for realiseringen av BSC og er derfor også definert som et av delprosjektene under dette samarbeidet (kap 4.1 i rapporten: «Bergen Science City»). FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret bifaller det arbeidet som er gjort i utviklingsgruppene for BSC og EnTekbygget, og ser dette som viktige virkemidler for å realisere de mål som fakultetet har i sin strategiplan. Fakultetsstyret ber dekan følge opp anbefalingene gitt av utviklingsgruppen for BSC og av prosjektgruppen for EnTek-bygget. 5. september 2013 Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Rapporten: Bergen Science City

6 Bergen Science City Et energi- og teknologisamarbeid innenfor forskning, utdanning og næringsliv i Hordaland

7 Oppsummering Framtidens energiløsninger kommer fra Hordaland Energinæringen er den viktigste næringen i Norge og den desidert største næringsklyngen i Hordaland. Næringslivet etterspør kompetanse og mer forskning- og utviklingssamarbeid innen energi. Samtidig er det er en tett kobling mellom verdens energiforbruk og klimautfordringen. Hordaland har alle viktige komponenter for å ta en sentral posisjon innenfor energi og klima. Fylket har en næringsvirksomhet med en stor spennvidde innenfor energi med størst aktivitet knyttet til olje og gass og vannkraft. Samtidig har flere energirettede klynger og leverandørindustrien base i regionen. Hordaland har også sterke og innovative forskningsmiljø innen energi og klima, samt gode utdanningstilbud. Et bedre samarbeid og mer samhandling mellom næringsliv, forskning- og utdanningsmiljø og øvrige aktører i regionen vil kunne føre til nye synergier og styrke energiregionen. På grunnlag av et mandat gitt av Universitetet i Bergen, har Bergen Teknologioverføring fått i oppdrag å foreslå innhold og organisering av et energisamarbeid i Bergensregionen. Samarbeidet er lansert under samlebegrepet «Bergen Science City», som en parallell til «Media City Bergen» og «Bergen Marine Forskningsklynge». Arbeidet har vært utført sammen med en utviklingsgruppe bestående av sentrale aktører fra området. Bergen Science City er foreslått etablert for å styrke regionens posisjon innen utdanning, forskning, innovasjon og næringsliv rettet mot energiområdet. Bergen Science City foreslås organisert som et enkelt organisatorisk «overbygg» med et operativt styre, en prosjektleder, samt et bredt sammensatt råd med representasjon fra de ulike aktørene. For å få en slagkraftig energisatsing er det essensielt å styrke samarbeidet og samhandlingen mellom de ulike aktørene i regionen. Dette vil bli gjort ved å etablere en felles visjon, mål og et enkelt organisatorisk overbygg med en sterk leder. Det aller viktigste virkemiddelet vil være felles prosjekter som engasjerer alle eller et flertall av medlemmene i Bergen Science City. Derfor er samarbeidets mest sentrale oppgaver knyttet til aktiviteter i delprosjektene definert under samarbeidet: 1. Sivilingeniørstudiet i Hordaland 2. Videregående skoler: Energiskoler, Energikonkurranse 3. Energisystemer - Forskning som omfatter hele energisystem: produksjon, distribusjon og anvendelse av energi. 4. Energi- og teknologibygget (EnTek-bygget) Nye prosjekter vil komme til etter hvert. Prosjektene kan og vil - hver for seg utvikles autonomt, men merverdien skal være å få til samarbeid og koordinasjon på tvers av prosjektene. Vi forventer et stort potensiale for synergier med en strategisk overordnet koordinering av aktivitetene. 2

8 Innhold Oppsummering Introduksjon Bergen Science City - Energisamarbeidet i Hordaland Hordaland Energiregionen Energinæringen Forskning, utdanning og innovasjon Energi i Hordaland skal styrkes gjennom samarbeid Energisamarbeidets oppgaver og funksjon Energi- og teknologibygget «EnTek-bygget» Sivilingeniørstudiet i Hordaland Videregående skoler Prosjekt 1: Energiskoler Prosjekt 2: Energikonkurranse Senter for energisystemer Organisering av samarbeidet Vedlegg

9 1. Introduksjon Forskningsmiljøene i Bergen var de første som påviste potensialet for petroleum på norsk kontinentalsokkel, og Universitetet i Bergen (UiB) etablerte tidlig relevante utdanningstilbud innen energi. Senere er internasjonalt sterke miljøer innen klimaforskning kommet til, og ved Høgskolen i Bergen (HiB) er teknologi et satsingsområde. Næringslivet innen energisektoren kan vise til imponerende vekst, og er i dag en viktig global aktør innen sentrale områder. En rekke miljøer og selskap arbeider innen fornybar energi, og Hordaland har en lang historie knyttet til vannkraft. Høsten 2012 tok UiB et initiativ for å få til et bedre samarbeid mellom forsknings- og utdanningsmiljøene innenfor energi og de øvrige aktørene i regionen som er nødvendig for et slagkraftig samarbeid. Bakgrunnen for initiativet var en intern strategiprosess ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet som resulterte i en erkjennelse av at Hordalandsregionen mangler et fullverdig utdanningstilbud innen energifeltet og at samarbeidet mellom aktørene ikke per i dag er godt nok utviklet for å få til nødvendige synergieffektene innenfor forskning, utdanning og innovasjon. UiB ba Bergen Teknologioverføring (BTO) gjennomføre et forprosjekt for å konkretisere hvordan et samarbeid innenfor energi kan styrkes og organiseres. Som en støtte for arbeidet ble det opprettet en utviklingsgruppe bestående av sentrale aktører og interessenter i Bergen- og Hordalandsregionen innenfor området energi. Gruppen har vært sentral for gjennomføring av forprosjektet, og det har vært avholdt fem plenumsmøter og gitt en rekke innspill til arbeidet muntlig og skriftlig. I tillegg til utviklingsgruppen har 5 undergrupper vært i arbeid, en for hvert av delprosjektene, og en gruppe som har sett på organisering av samarbeidet. Prosjektgruppen for Energi- og teknologibygget var allerede i gang da arbeidet startet, men prosjektet ble ansett som så sentralt for energisamarbeidet at utviklingsgruppen ønsket dette som et definert delprosjekt. Tekstene for delprosjektene bygger på drøftingene i disse undergruppene. Rapporten er utarbeidet av BTO som står ansvarlig for innholdet. Utkast til rapporten er imidlertid gjentatte ganger gjennomgått i utviklingsgruppen. Medlemmer i utviklingsgruppe 1 Helge K. Dahle, Universitet i Bergen (UiB), leder Halvor Austenå, Høgskolen I Bergen (HiB) Christopher Giertsen, Christian Michelsen Research (CMR) Christine Haugland (BKK) Per Heum, Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) Atle Kvamme, Bergen Næringsråd (BN) Ove Lunde, HOG Energi Leif Lømo, Statoil 1 Se vedlegg 1 for mandat og oppnevning av utviklingsgruppen. 4

10 Arne Franck-Nielsen, Statoil Vidar Totland, Business Region Bergen (BRB) Erlend H. Vefring, International Research Institute of Stavanger (IRIS) Svein Winther, Uni Research I tillegg til medlemmer av utviklingsgruppen har følgende personer vært med på gruppemøtene: Odd Olaf Askeland (BKK) stedfortreder for Christine Haugland, Gunnar Eskeland (NHH) stedfortreder for Per Heum, Geir Anton Johansen (UiB), Ole Berrefjord (Berrefjord og Thomassen AS) og Kari Nordvik (UiB) Prosjektledelse Kristen Haugland, BTO Maja Mujic, BTO Randi E. Taxt, BTO 5

11 2. Bergen Science City - Energisamarbeidet i Hordaland Energisamarbeidet er lansert under samlebegrepet «Bergen Science City» (BSC), som en parallell til «Media City Bergen» og «Bergen Marine Forskningsklynge», og er et samarbeid mellom forsknings- og utviklingsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv i regionen. BSC kan tenkes på som en virtuell og fysisk portal for forskning, utdanning og næringsutvikling innenfor naturvitenskap med vekt på energi og teknologi. Virtuelt fordi samarbeidet skal være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for energi- og klimaforskning. Fysisk fordi det skal reises et nybygg i området hvor UiB og Uni Research i dag har hoveddelen av sine basale matematisk og naturvitenskapelige fag, hvor CMR er tenkt å flytte med sin aktivitet og hvor mye av utdanningssamarbeidet mellom HiB og UiB innenfor master og etter hvert sivilingeniør vil foregå. Formålet med Energisamarbeidet er å styrke Hordalands posisjon som energifylke ved å få et tettere samarbeid mellom de sentrale energiaktørene ved forsknings- og utdanningsinstitusjonene, ved instituttsektor, og for samfunns- og næringsliv. Det er også ønskelig å inkludere eksisterende energirelevante klynger og sentre i samarbeidet, som for eksempel NCE Subsea, UPTIME, Arena NOW og Maritime Clean Tech West (MCTW), samt forsknings og utviklingssentre som Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE), SUbsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS), Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER), Center for Integrated Petroleum Research (CIPR) og Bjerknessenteret i dette samarbeidet. Samarbeidet skal dermed dekke det såkalte kunnskapstriangelet mellom utdanning, forskning og innovasjon. Mål: Visjon: Fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland Bidra til at regionen kan tilby høykvalitets utdanningsveier innenfor området energi, fra grunnskole til doktorgradsutdanning. Tilbudet skal dekke alle relevante deler av energiområdet. Etablere godt samarbeid mellom videregående skoler og de høyere utdanningsinstitusjonene og bedriftene. Sette Bergen/Hordaland på det globale kartet når det gjelder tverrfaglig samarbeid innen forskning og næringsutvikling innenfor energisystemer. Etablere avansert felles infrastruktur for forskning, utvikling og master/phd utdanning i form av gode forskningslaboratorier, avansert instrumentering og møteplasser. Etablere samarbeidsprosjekter mellom forskning og utdanningsinstitusjonene, og mellom disse og næringslivet. Etablere og styrke felles møteplasser/arenaer. 6

12 3. Hordaland Energiregionen 3.1 Energinæringen Hordaland er et viktig energifylke både i en nasjonal og internasjonal sammenheng, og energi er den største næringsveien i Bergensregionen. Energinæringen er definert som en av tre prioriterte næringer nasjonalt, med et fokus på helhetlig og verdiskapende energipolitikk basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene. Aktiviteten i fylket er knyttet til utvinning og foredling av olje- og gassprodukter, energi fra tradisjonelle kilder som vann- og vindkraft og andre former for fornybar energi. Den største aktiviteten kommer fra olje- og gassfeltene på norsk kontinentalsokkel. Med basis i denne aktiviteten er det utviklet en stor næringslivsvirksomhet av utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører, hvor over personer arbeider. Statoil styrer ca. 60 % av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ut fra Bergen, og store deler av konsernets teknologimiljø arbeider fra Sandsli. Vestlandet er landets ledende vannkraft region, med Hordaland som landets største produsent av vannkraft, hvor BKK er den tyngste aktøren. Totalt har klyngen en årlig omsetning på over 150 milliarder kroner og en verdiskaping på ca. 30 milliarder kroner. Næringen sysselsetter nær årsverk fordelt på ca foretak Hordaland har i dag organisert flere klynger som representerer spesifikke områder innen energi. Den største av disse klyngene er NCE Subsea. Denne består at av mer enn 100 bedrifter og organisasjoner, og bidrar til å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen 6. NCE Subsea er allerede en nasjonal klynge, og tar sikte på å videreutvikle denne satsningen til å bli en global klynge i løpet av noen få år. Arena NOW er et klyngeprogram som består av ca. 40 selskap som representerer hele verdikjeden innen offshore vindkraft 7. Klyngen omfatter både Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. UPTIME er et kompetansesenter som fokuserer på drift og vedlikehold, og er ment å være en katalysator for prioriterte utviklingsprosjekter, definert og styrt av industrien 8. Maritime CleanTech West arbeider innen maritim sektor, og fokuserer spesifikt på reduksjon av miljøskadelige utslipp til luft og sjø. De har som mål å øke konkurransekraften til den petromaritime klyngen i Bergensregionen/Sunnhordaland/Haugesundregionen 9. 2 Business Region Bergen, 06/2012, Region Bergen, Nøkkeltall for prioriterte næringer i Bergensregionen SNF og SINTEF for HOG, 06/2012, Hordalands fremtidige rolle som petroleumsregion, Innsikt, samspill og handling 5 IRIS, 2013/031, Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg

13 3.2 Forskning, utdanning og innovasjon Bergensregionen har i dag over studenter og 4000 forskere. De største utdanningsog forskningsinstitusjonene er UiB, HiB, Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Alle disse høyskolene har et bredt utvalg av utdanningsløp som er rettet mot energisektoren. UiB tilbyr blant annet Bachelor i Petroleum- og prosessteknologi, Master i Petroleum- eller prosessteknologi, og Master i Energi. Den siste mastergraden tilbys i samarbeid med HiB. HiB tilbyr blant annet studier i elkraft, Energiingeniør, samt Master i Undervannsteknologi i samarbeid med NTNU. NHH har en Master i Energi, Naturressurser og Miljø med fokus på økonomi. I tillegg til de utdanningstilbudene som er direkte innrettet mot energi er det en rekke tilbud innen tilgrensende fagfelt, bl.a. i IKT og bioteknologi, og tradisjonelle ingeniørfag som maskin samt bygg. Energirelatert forskning i regionen skjer ved Universitet i Bergen, samt Uni Research, CMR, NHH og SNF. I tillegg har Stavangerbaserte IRIS og Trondheimbaserte SINTEF kontorer og virksomhet i Bergen. Av konkrete sentre har Bergen to FME (Forskningssentre for miljøvennlig energi): 1) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) er et forsknings- og utviklingsprogram som fokuserer på utnyttelse av offshore vindkraft som en bærekraftig energikilde, 2) SUbsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS) som ser på flere viktige områder for lagring av CO2 i undergrunnen: hvor godt CO2 blir lagret, forsegling, injeksjon, overvåking og konsekvenser for det marine miljøet. Begge disse miljøene er plassert ved CMR. Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER) bygger en plattform som skal styrke nasjonalt samarbeid innen forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi. Center for Integrated Petroleum Research (CIPR) har vært et senter for fremragende forskning innen petroleum (SFF ), og fokuserer på økt utvinning av olje, samt sikker lagring av CO2. CIPR er organisert dels i Uni Research, dels på UiB. Bjerknessenteret for klimaforskning er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden (SFF ). Fokusområder inkluderer klimaforståelse, klimamodellering og scenarier for fremtidig klimautvikling og kvantifisering av klimaendringer. Klimaforskningen i Bergen er fordelt på UiB, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet, men utgjør et samlet fagmiljø innen rammen av Bjerknessamarbeidet. NHH har også gode forskningsmiljøer innenfor energi og klima, bl.a. med et professorat i klima med vekt på økonomiske modeller og konsekvenser. 3.3 Energi i Hordaland skal styrkes gjennom samarbeid Energinæringen er, som referert, en prioritert næring, og regionen har gode utdanningsprogrammer, samt fremragende forsknings- og utviklingsmiljø både innen petroleum og fornybar energi. Vi ser imidlertid at det samlede potensialet ikke tas ut grunnet svak samhandling og samarbeid. Næringslivet rapporterer om stor mangel på ingeniører i regionen, noe som klart påvirker mulighetene til videreutvikling av næringslivet. Samarbeidet mellom forskning og utdanning og næringsliv i Hordaland kan styrkes, og en 8

14 rapport utført av SNF og SINTEF på forespørsel av HOG Energi viser at det er et unisont ønske fra næringslivet om tettere samarbeid mellom utdannings- og FoU-institusjonene og næringen. Bl.a. er mange opptatt av hvordan grunnlaget for ingeniørkompetanse kan styrkes i regionen og det er et stort ønske å styrke realfagene i videregående skoler. Videre er det for lite teknologiutvikling og innovasjon i regionen sett i forhold til omfanget av relevant næringsliv. Kommunikasjonene på Vestlandet blir stadig bedre, og vi vil se en utvikling hvor regionen etter hvert fremstår som et felles arbeidsmarked og en samlet Vestlandsregion. Dette vil igjen kunne styrke energisatsingen på Vestlandet og i Hordaland, også i en internasjonal kontekst 44. 9

15 4. Energisamarbeidets oppgaver og funksjon Sentrale oppgaver i energisamarbeidet Bergen Science City er hovedsakelig knyttet til aktiviteter definert i prosjekter. I første omgang dreier dette seg om fire prosjekter som er presentert fortløpende i rapporten. Vi forutsetter at nye prosjekter vil komme til samarbeidet etter hvert, og det er viktig å finne modeller for å fange opp disse prosjektene. Det kan her være prosjekter som engasjerer alle eller et flertall av medlemmene, i tillegg til nisjeprosjekter for et mindretall av disse. Delprosjektene vil ha egne prosjekteiere fra samarbeidet som har ansvaret for fremdriften. Merverdien gjennom BSC skal fremkomme gjennom samarbeid og koordinasjon på tvers av prosjektene. På denne måten kan en ta ut synergieffekter mellom delprosjektene og gi energiområdet i Hordaland en felles retning, identitet og kraft. I dette arbeidet vil ledelsen av energisamarbeidet være sentral. 4.1 Energi- og teknologibygget «EnTek-bygget» Innhold: Nytt energi og teknologibygg på UiB som skal reises på Nygårdshøyden sør og skal huse samarbeidende aktører fra forskning, utdanning og næringsliv. Organisering: Styringsgruppe, prosjektledelse og brukerkomite oppnevnes høst Prosjekteier: UiB med samarbeidspartnere (CMR, Uni Research, HiB m.fl.) Rent fysisk vil BSC bli assosiert med det området på Nygårdshøyden hvor UiB og Uni Research i dag har lokalisert fagmiljøene innenfor matematikk, de basale naturfagene og klimaforskning (Nygårdshøyden sør). På området arbeider det mer enn 400 forskere og 1400 studenter i en bygningsmasse på totalt m 2. Nærheten til Media City Bergen og Marineholmen er fordelaktig og det er kort avstand og god korrespondanse til HiBs nybygg på Kronstad. Hele området bør fremover planlegges med synlige elementer, som for eksempel historiske øyer som kommuniserer historien til miljøene med linker til aktuelle miljø som Bergensskolen i meteorologi, Van de Graaff-akselleratoren, Vitensenteret, Bergen Universitetsmuseum og Jordskjelvstasjonen. Dette kan igjen danne et godt utgangspunkt for et utvidet samarbeid med videregående skoler i Hordaland, f.eks. type energiskoler. Området kan også være aktuelt for andre brukere/leietakere enn de som er med i dag, som for eksempel IRIS, SINTEF. Med tanke på samhandling og trivsel planlegges felles rekreasjonsområder i BSC, som kafeer, kaffebarer, møtelokaler og uteanlegg. Arkitektoniske utforminger som binder de nye 10

16 og gamle byggene sammen skal stå i sentrum og gjøre området mer harmonisk og attraktivt enn slik det framstår i dag. En planlegging av dette forutsetter at UiB og Bergen kommune har en felles forståelse og visjon for utviklingen av området. Energi- og teknologibygget (EnTek-bygget) Den viktigste spydspissen for BSC er et nybygg på inntil m2, EnTek-bygget. Det kan bygges i ett eller flere byggetrinn og skal gi plass til CMRs laboratorier og nye laboratorier til UiB og Uni Research m.fl 10. Det planlegges også et byggetrinn II på inntil 1100 m2 med utvidelse av Bjørn Trumpys hus, som i dag huser Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Realiseringen av EnTek-bygget vil gi brukerne, UiB og forskningsselskapene Uni Research og CMR arealer for moderne laboratorier og teknologiplattformer. Det vil også være en viktig forutsetning for en helhetlig rehabilitering av Realfagbygget, som i dag ikke lenger kan anvendes som et moderne laboratoriebygg. 10 Foreløpig er det UiB, CMR, Uni Research og HiB som er partnere i BSC. Andre aktuelle samarbeidspartnere/leietakere kan på sikt være aktuelle bedrifter, øvrige representanter for instituttsektoren, oppstartsselskap (inkubator) m.fl. 11

17 Fasilitetene i EnTek-bygget planlegges som en møte- og arbeidsplass med flerbruks- og prosjektfasiliteter både for utdanning, forskning, utvikling, samt bruk av tjenester, møte- og inkubatorvirksomhet. Bygget skal være fleksibelt utformet og med høy utnyttelsesgrad. Bygget skal videre inneholde nye felles fasiliteter med løsninger og krav som de eldre byggene ikke kan imøtekomme. Fremtidens forsknings- og undervisningsformer, f.eks. med læringstorg, undervisningsøyer og fleksible prosjektlokaler for forskning og samarbeidsprosjekter planlegges. Her vil bl.a. utdanningssamarbeidet mellom UiB og HiB vil stå sentralt. Bygget skal også være et knutepunkt for et faglig samarbeid rundt avanserte teknologiplattformer og gi nødvendig infrastruktur innenfor basal naturvitenskap, medisinsk teknologi, bioteknologi og bioprospektering. Bygget skal settes opp med åpne installasjoner og fasiliteter etter oppdaterte krav til energieffektivisering (energibygg). 12

18 Framdriftsplan Dersom reguleringsarbeidet av EnTek-bygget kommer i gang i løpet av 2013, kan nybygget stå klart i Flytting av CMR, rehabilitering av Realfagbygget og øvrige arealmessige tiltak i BSC området bør settes opp som separate, og delvis parallelle prosjekter, men med en klar sammenheng til EnTek-bygget. 13

19 4.2 Sivilingeniørstudiet i Hordaland Innhold: Etablering av sivilingeniørstudier i Bergen som integrerte 5-årige studieløp, og 3+2 løp med avsluttende master i teknologi/realfag. Organisering: HiB og UiB vil sammen være ansvarlig for organiseringen. Prosjekteier: HiB og UiB Det bør opprettes 5-årige studieløp ved HiB og UiB, hver for seg eller i et samarbeid, innen energi og tilgrensende fagfelt. Det bør tas sikte på å etablere sivilingeniør studier som integrerte 5-årige studieløp, og 3+2 løp med avsluttende master i teknologi/realfag. Ved gjeninnføring av sivilingeniør tittelen er det ventet at denne kan gis til kandidater med en bred naturvitenskapelig utdanning innen definerte rammer, i tillegg til kandidater med tradisjonell 5-årig sivilingeniørutdanning. Dette vil gjøre det enklere å etablere sivilingeniør utdanning relativt raskt, ved at man bygger på eksisterende emne- og fagtilbud. Målet er å kunne tilby et bredt utdanningstilbud innen teknologi og realfag som er viktig for oppbyggingen av næringslivet på Vestlandet. Sivilingeniørstudiet vil: Synliggjøre energiutdanningen og andre relevante utdanninger som tilbys i samarbeid mellom HiB og UiB. Bedre rekrutteringen til et 5-årig utdanningsløp som fører frem til master/sivilingeniør. Utnytte tilgjengelig kompetanse best mulig på tvers mellom de to institusjonene. Styrke samarbeidet med næringslivet ved etablering av praksisplasser og ved utnytting av spesialkompetanse fra næringslivet i undervisningen. Utdanning i regionen vil føre til at regionen får større tilfang av kandidater med høy kompetanse innen teknologi/realfag. Selv om Bergen har nødvendig basiskompetanse innen forskning og utdanning har vi en rekke utfordringer både i forhold til å få bygget opp spesialkompetanse innen energi, og tilby et godt utdanningstilbud som tiltrekker seg mange nok og gode søkere i konkurranse med andre utdanningsinstitusjoner og et godt arbeidsmarked. Følgende må til for å etablere sivilingeniørstudiet i Bergen: Rekruttere lærerkrefter med høy kompetanse, herunder tilsetting i energiprofessorat ved Høgskolen. Rekruttering av flere studenter. Bedre dialog med næringslivet for å sikre relevant utdanning. Etablere relevante praksisplasser i næringslivet, og samarbeid om prosjektoppgaver for studentene. 14

20 Tidsramme: Industri/næringsliv må informeres om potensialet ved å tilsette kandidater med bredere fagkompetanse. Synliggjøre utdanningstilbud som er relevant for energi, selv om de ikke blir flagget under energi-paraplyen. Bygge kapasitet for veiledning. Tilby hele utdanningen ved HiB og UiB. Ved eventuell oppretting av en sivilingeniørutdanning vil det være realistisk og se dette i et 4-års perspektiv. Et arbeid med å synliggjøre/etablere ett tydeligere 3+2-løp kan starte umiddelbart, men en forankring og synliggjøring vil kunne ta noe tid. Laboratoriene i EnTekbygget vil åpne og understøtte en moderne utdanning inne teknologi/realfag. I det videre arbeidet bør arbeidet med å få etablert en sivilingeniørgrad gå parallelt med arbeidet for et tydeligere 3+2-løp. Det bør gjøres en analyse som viser den kompetansen vi har og hva et sivilingeniørstudium vil kreve av ny kompetanse, og hva er mulig å få til ut fra disse forutsetningene. Det blir også viktig å koble regionens og næringslivets behov tett på utviklingen av siving.-utdanningen. 15

21 4.3 Videregående skoler Det er en stor utfordring for regionen at rekruttering og utdanning innen naturvitenskap og teknologi ikke er stor nok. Dette vil hemme en fortsatt positiv utvikling for næringsliv og for nyskaping. Styrking av realfagene på videregående skoler er et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringen til naturvitenskap og teknologiske studier, og deretter videre rekruttering til bedriftene i regionen Prosjekt 1: Energiskoler Innhold: Energiskoler er et samarbeid mellom videregående skoler og en bedrift der hensikten er å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedriftene. Organisering: Hordaland Fylkeskommune og Naturfagssenteret Prosjekteier: Hordaland Fylkeskommune Energiskolene er et samarbeidsprosjekt mellom Olje- og energidepartementet og Naturfagsenteret. Hensikten med prosjektet er å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter. Et pilotprosjekt bestående av 11 skoler ble startet opp høsten 2010, men ingen av skolene kom fra Bergen. Austrheim videregåande skole er Hordalands eneste energiskole, og har et samarbeid med Test Center Mongstad. For å få status som energiskole, må man søke Naturfagssenteret. Skolene må samarbeide med en bedrift for å være kvalifisert til å søke. Hensikten med ordningen er å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter. Lærerne samarbeider med bedriftene om å utvikle et alternativt undervisningstilbud. Hordaland fylkeskommune vil ta kontakt med Naturfagssenteret for å få ytterligere informasjon om søknadsprosessen. Det foreslås at det legges opp til at 3 skoler i Bergensregionen søker om status som energiskole. Hordaland fylkeskommune vil komme med forslag til skoler, og ta kontakt med disse. To mulige kandidater er: Sotra videregående skole og Amalie Skram videregående skole. 16

22 4.3.2 Prosjekt 2: Energikonkurranse Innhold: En lokal energikonkurranse for elever på videregående skoler som skal inspirere elevene til å satse på en videre utdanning og karriere innen energisektoren. Organisering: VilVite Prosjekteier: Hordaland Fylkeskommune Prosjekt to er en konkurranse for elever på VG1 i Hordaland. Målet med konkurransen er å gi elevene i den videregående skolen kunnskap om lokale energiaktører, og inspirere elevene til å satse på en utdanning innen energisektoren. Konkurransen vil skje i regi av VilVite, som organiserer prosjektet. Hva går konkurransen ut på? Elevene skal selv definere en problemstilling innenfor temaet energi. I arbeidet med problemstillingen kan elevene kontakte relevante forskningsmiljøer og bedrifter. Det ferdige produktet skal være en videopresentasjon på ca. 10 min. Elevene skal jobbe i grupper på mellom 2 og 4 deltagere. Samarbeid er en viktig forutsetning for konkurransen, og deltakerne kan derfor ikke levere inn individuelle presentasjoner. De 10 beste gruppene kvalifiserer seg til en finale hvor de tre beste presentasjonene premieres. Energikonkurransen vil bli et årlig arrangement, og første konkurransen vil bli gjennomført høsten 2013, med påmelding fra 1. oktober, og finale mellom de 10 beste besvarelsene på VilVite ca. 1. februar 2014 før valg av studieretning på videregående. 17

23 4.4 Senter for energisystemer Innhold: Et tverrfaglig samarbeid som skal fokusere på forskningsprosjekt innen energisystemer. Organisering: Organisatorisk tilhørighet bør være ved et forskningsmiljø som ønsker å arbeide med energispørsmål med et tverrfaglig utgangspunkt. Prosjekteier: Blir avklart av de berørte fagmiljøer og samarbeidsparter. Det foreslås å etablere et forskningsmiljø for studier av energisystemer. Prosjektet skal fokusere på tverrfaglig samarbeid og være åpent for relevante miljøer og forskere som ønsker å delta. Særpreget skal være forskning innen energi som utnytter regionens forskningsmessige bredde, og som også inkluderer bidrag fra humaniora, samfunnsvitenskapene, miljø og helse, når dette er relevant. Det er ønskelig å ta for seg tema som engasjerer samfunnet, og finne nye faglige koblinger i disse prosjektene. Forskningsprosjekter og doktorgradsprogrammer vil spille en sentral rolle i prosjektet. Det bør arbeide både med tradisjonelle energiformer og nye fornybare energisystemer som havvind og geotermi. Ved å vise til utvidet forskning innen geotermi vil Bergen være godt posisjonert for å få tildelt FME innen feltet ved tildelingen i Den organisatoriske tilhørigheten bør være ved et forskningsmiljø som ønsker å arbeide med energispørsmål med et tverrfaglig utgangspunkt. Dette må avklares av de berørte fagmiljøer og samarbeidsparter. Samtidig må det være en god forankring på ledernivå. Det er en forutsetning at det etableres forskningssamarbeid med alle relevante fagmiljøer og fakulteter ved UiB, NHH, Uni Research, CMR og HiB. Videre vil samarbeid med kunnskapsmiljøene i næringsliv og offentlig virksomhet sikre forskningens relevans, aktualitet og fokus, og gi store faglige synergier, både for forskning og utdanning. Det foregår mange relevante aktiviteter innen forskningsmiljøene i Bergen. Ved prosjektets start bør man foreta en kartlegging av den virksomheten som skjer i dag, og se på hvilke sentrale kompetansemiljøer som bør inviteres til å samarbeide. Det vil være aktuelt å samle eksisterende modne forskningsprosjekt i samarbeidet, samt sette en ny agenda med framtidige utfordringer tilknyttet energiressurs. Mulige tema til prosjekter Tverrfaglige forskningsprosjekter og doktorgradsoppgaver vil være de sentrale aktivitetene i prosjektet, og vil være en del av den faglige forankringen. Ressursgruppen som foreslår etablering av prosjektet for energisystemer har antydet noen aktuelle prosjekter, men det understrekes at disse kun skal oppfattes som illustrasjon på mulige problemstillinger. 18

24 Luftkvalitet i Bergensdalen: Dette forskningsprosjektet skal se på luftkvaliteten i Bergensdalen, og hvordan den påvirkes av ulike parametere. Helseaspekter og andre samfunnsforhold bringes også inn i analysen. Dette prosjektet vil angå store deler av byens befolkning, og vise prosjektets relevans. Ved å ha en tverrfaglig bredde i et slikt forskningsprosjekt vil resultatene fra prosjektet kunne gi et godt beslutningsunderlag for samfunnet/politikerne, og vise veien videre i spørsmål rundt luftkvalitet i Bergensdalen. Energieffektivisering: Dette prosjektet er basert på SmartCity rapporten som er utarbeidet for Bergen. Denne baserer seg på analyser av energieffektiviseringspotensialet for boliger, næringsbygg, industri, gatebelysning og strømnettet i Bergen kommune. I prosjektet jobbes det med konkrete tiltak for smartere bruk av energi. Bergen kommune, BKK, Bellona, Siemens og Bergen Næringsråd er deltagere i dette prosjektet 11. Bergensområdet- Region med utslippsfri transport: Dette prosjektet kan inkludere både produksjon, distribusjon og bruk av energi. Regionen står foran store omlegginger av kommunikasjon på land, inkludert planlegging av ny havn for regionen. I hvilken grad har planleggingen av fremtidens trafikkmønstre et tilstrekkelig langsiktig perspektiv? Hvordan vil elektrisitet til biler, ferger og landstrøm for cruisetrafikken redusere utslippene? Vil hydrogen være et realistisk alternativ til fossilt brennstoff i nær fremtid. Bør vi arbeide for en pilot fyllestasjon i Bergen? Geotermisk energi: Regionen har meget god grunnlagskompetanse innen geotermisk energi, og bør ha som ambisjon å få en ledende rolle i opprettelsen av et nasjonalt senter,fme, innenfor dette fagområdet. FoU miljøene i regionene i samarbeid med næringslivet har tatt ledelsen i opprettelsen av et interessesenter for geotermi, CGER, som aktivt arbeider for å fremme og øke forskningsaktiviteten. 11 Bergen kommune, Siemens, Bellona, Bergen SmartCity Energieffektivisering 19

25 5. Organisering av samarbeidet Energisamarbeidet Bergen Science City har som mål å få en synliggjøring av energiregionen og samtidig gi tydelige synergier mellom delprosjektene som skal være i sentrum. Etter forprosjektet er samarbeidet foreslått organisert etter følgende prinsipper: Prosjektet må ha aktive eiere fra alle de sentrale aktørene og god forankring i regionens politiske lederskap. Det må tilstrebes et enkelt organisatorisk «overbygg» og ikke opprettes nye permanente organisasjoner (prosjektet bør heller trekke på de eksisterende organisasjonene og få til samarbeid og synergier mellom disse). Når forprosjektet er levert bør det settes ned et operativt styre som består av relativt få, men sentrale aktører i samarbeidet (f.eks. Statoil, BKK, UiB, HFK). Styret setter strategisk retning, stimulerer til samarbeid og følger opp prioriterte prosjekter. Medlemmene forutsettes hver for seg å ha myndighet til å allokere ressurser til aktuelle prosjekter under samarbeidet. Det ansettes en prosjektleder som samarbeider tett med delprosjektene og det operative styret. Organisasjonstilknytning, arbeidsmåte, omfang, kontorsted, etc. avtales nærmere. Det opprettes et bredt sammensatt råd for samarbeidet med representasjon fra alle involverte aktørene. Budsjettoverslag - årsbudsjett Utgiftspost mnok Daglig leder 1,2 Driftskostnader/backoffice tjenester 0,5 Energikonkurranse 0,5 Såkornmidler 1,0 Sum 3,2 Plan for framdrift Energisamarbeidet skal etableres i løpet av høsten UiB blir ansvarlig for oppfølging og etablering av hovedprosjektet: Bergen Science City - energisamarbeidet i Hordaland. UiB får ansvar for at saken tas videre til de aktuelle parter og det politiske lederskap i regionen. Sentrale aktører fra utviklingsgruppen har sagt seg villig til å bistå. BTO vil fortsette som sekretariat for Energisamarbeidet inntil styret har bestemt organisatorisk tilknytning og tilsatt prosjektleder. Det foreslås at forprosjektets utviklingsgruppe fortsetter sitt arbeid høsten 2013, som referansegruppe for arbeidet. 20

26 Etablering av prosjektledelse, vertsinstitusjon og styre bør være på plass innen årets utgang. Utarbeidelse av finansieringsplan skal være ferdigstilt i løpet av høsten. En konkret handlingsplan i tråd med energisamarbeidets visjoner og mål skal være ferdigstilt i løpet av høsten. Energisamarbeidet skal være et målrettet samarbeid som skal måles etter oppnådde resultater. 21

27 6. Vedlegg 1) Mandat og oppnevningsbrev for utviklingsgruppen 2) Gruppemedlemmer for de fire prosjektene samt organisering av samarbeidet 3) Status for energiutdanning på bachelornivå 4) Sivilingeniørutdanning i Bergen - fortid og fremtid 5) Fag, anvendelser, studieretninger, fagmiljø - sivilingeniørutdanning 6) Energikonkurranse - Påmelding og frister 7) Rapport Teknovest, kompetansekartlegging (kommer/ettersendes) 22

28

29

30 2) Gruppemedlemmer for de fire prosjektene samt organisering av samarbeidet Gruppene har avholdt flere møter, samt hatt kontakt per epost mellom møtene. Sivilingeniørstudiet: Halvor Austenå, HiB, Geir Anton Johansen, UiB, Trude Kremner, BKK, Eli N. Høie (Fasilitator) Videregående skoler: Arve Aksnes, Nordahl Grieg videregående skole/vilvite/uib, Leif Lømo, Statoil, Hillevi E. Runshaug, Hordaland Fylkeskommune, Bjørn Åge Tømmerås, UiB Energiressurs: Christopher Giertsen, CMR, Peter Haugan, UiB, Per Heum, SNF, Leif Lømo, Statoil, Roger Strand, UiB, Svein Winther, Uni Research, Kristen Haugland, BTO (Fasiltator), Maja Mujic, BTO (Fasilitator) EnTek-bygget: Arvid Nødtvedt, CMR (leder), Helge Dahle, UiB, Even Berge, UiB, Bjørn Åge Tømmerås, UiB, Geir Anton Johansen, UiB, Halvor Austenå, HiB, Svein Winther, Uni Research, Arne Frank Nilsen, Statoil, Randi E. Taxt, BTO (prosjektleder) Organisering: Atle Kvamme, Bergen Næringsråd (BN), Ove Lunde, HOG Energi, Arne Franck-Nielsen, Statoil, Vidar Totland, Business Region Bergen (BRB), Kristen Haugland, BTO (Fasilitator), Randi E. Taxt (Fasilitator)

31 3) Status for energiutdanning på bachelornivå Energiutdanning finnes både ved HiB og ved UiB/MN samt en rekke andre institusjoner (se liste nedenfor). I tillegg vil andre utdanninger også være meget relevante i et slikt samarbeid og da særlig elkraft. Ved HiB og UiB eksisterer pr. dags dato følgende to studier innen energi og ett i elkraftteknikk: HiB, bachelor i energiteknologi, 40 plasser (antall førsteprioritetssøkere i SO for H2013: 49) UiB i samarbeid med HiB: master i Energi 20 plasser (55 søkere til opptak H2013). HiB, bachelor i elkraftteknikk, 15 (35) plasser (antall førsteprioritetssøkere i SO for 2013: 45 1 ) Rekrutteringen til UiB/MN på mastergraden i Energi er både fra HiB, andre høgskoler og Universitet i Bergen, samt kandidater med utenlandsk utdanning. Studiene reflekterer ikke bredden i den energiforskingen som i dag skjer i miljøene. Mange av instituttene ved MN-fakultetet har en eller annen form for aktivitet innen energiområdet som ikke er synlig nok i forhold til det studietilbudet vi gir. Studieprogram i Samordna Opptak for sammenligning/bakgrunnsinformasjon Følgende programmer i Samordna Opptak (bachelorprogrammer) vil kunne være konkurrerende til et Sivilingeniørstudium i Bergen: Antall studieplasser Søkere SO 2013 HiG Fornybar energi HiN Fornybar energi 10 5 HiOA Ingeniør, energi og miljø HiSF 2 Fornybar energi HiST Ingeniør, fornybar energi NTNU Energi- og miljø UiA Ingeniør, fornybar energi UMB Miljøfysikk og fornybar energi UMB 2 Fornybar energi UMB Energi- og miljøfysikk UiT Energi, klima og miljø Kandidater/søkere suppleres fra fagutdanningen 2 Ligger under samfunnsfag

32 4) Sivilingeniørutdanning i Bergen - fortid og fremtid Sivilingeniørgraden ble etablert ved NTH i 1949 basert på et 4,5 år studium. Høyere realfaglig utdannelse den gang var Cand. Real.-graden med 6 år normert studietid, men som ofte tok like lang tid som normert tid frem til fullført PhD-grad i dag (8 år). På 1980 tallet ble det etablert teknologisk orienterte studier ved andre UH-institusjoner enn NTH for å styrke høyere teknisk utdanning i Norge. Bakgrunnen var behov for flere kandidater og en naturlig utvikling av de naturvitenskapelige disiplinene som i økende grad utdannet kandidater med tverrfaglig og næringsrettet profil. I 1984 erstattet Cand. Scient.-graden med 5 års normert studietid, Cand. Real.-graden og fra 1985 fikk andre universiteter senere høgskoler, med visse krav, anledning å tildele graden basert på både 4,5 og 5 års studium i stedet for Cand. Scient.-graden. For de aktuelle kandidatene innebar dette med andre ord et valg mellom Cand. Scient.- og Siving.-tittelen. Flere kandidater ved MN-fakultetet ved UiB var kvalifisert til å velge Siving.-tittelen på vitnemålet, men over nesten to dekader valgte bare to kandidater denne tittelen. De fleste valgte heller Cand. Scient.-tittelen fordi næringslivet i økende grad anerkjente denne og brukte Cand. Scient./ Siving. i utlysning av stillinger. Da kvalitetsreformen ble vedtatt i 2002 ble studieløpene igjen endret slik at Mastergraden med 5 års normert studietid, erstattet både Cand. Scient.-graden og Siving.-graden med virkning fra og med 2007/08. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble dette imidlertid kritisert slik at kandidater fra de tradisjonelle sivilingeniørstudiene ved NTNU fikk graden Master i teknologi/ sivilingeniør. Sivilingeniørgraden var da ikke lenger en beskyttet selvstendig grad, samtidig som all høyere utdanning på dette nivået da fikk normert tid på 5 år med krav om fullføring på denne tiden om ikke særskilte grunner talte for annet. I Bergen har det helt tilbake på 80-tallet vært samarbeid mellom den gang Bergen Ingeniørhøgskole, nå HiB Avdeling for ingeniørutdanning (HiB-AIU), og MN-fakultetet ved UiB. Det ble på flere områder lagt opp studieløp som gjorde det lettere å fortsette med et Cand. Scient.- og senere masterstudium ved UiB. Kvalitetsreformen fjernet et viktig hinder for denne typen samarbeid ved at inntektene fra avlagte studiepoeng gikk til den institusjonen som gav undervisningen selv om studentene kom fra en annen institusjon. Det medførte at flere kurs ble lagt ned ved UiB-MN og studentene ble sendt på tilsvarende kurs hos HiB-AIU, og likedan at flere 3-årsstudenter ved HiB-AIU nå tar valgfag ved UiB- MN for å gjøre overgangen til et mastergradsstudium lettere. Den nye fleksibiliteten i BSc-MScoverganger var også en av grunnene til at TeknoVest ( ble etablert i 2004 for å utnytte dette for hele Vestlandet. I 2006 ble det også opprettet et eget samarbeidsorgan mellom UiB og HiB for kontinuerlig å se på samarbeidsmuligheter, spesielt innen masterutdanning. Det har resultert til en felles mastergrad i programvareutvikling, og senest samarbeid om en mastergrad i Energi hvor UiB tildeler graden frem til HiB blir akkreditert. HiB-AIU har hele tiden vært tydelig på å profilere sin mastergradstilbud som Siving.-studium med en klar profesjonsprofil, mens UiB-MN primært vil tilby naturvitenskapelig mastergrad som før. Samtidig har UiB-MN også utviklet flere tverrfaglige programmer og andre disiplinære programmer med tett næringslivssamarbeid. Tre slike masterprogrammer ved UiB (Datavitenskap, Anvendt fysikk, Petroleumsteknologi) ble nylig sammenlignet med tilsvarende programmer ved NTNU. Foruten mindre forskjeller som ikke er relevante for den faglige profilen, er forskjellen at NTNU i sine programmer har inne to ikke-realfaglige emner hver på 7,5 stp (Eksperter i team og Teknologiledelse).