OKU skal besøke Longyearbyen kulturhus med omvisning og orientering ved kultursjef Roger Zahl Ødegård umiddelbart etter møtet.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: , kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen OKU skal besøke Longyearbyen kulturhus med omvisning og orientering ved kultursjef Roger Zahl Ødegård umiddelbart etter møtet. Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, Kristin Furu Grøtting leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte PS 8/16 Tyfusstatuetten 2016 PS 9/16 Ungdommens kulturstipend 2016 PS 10/16 Forslag til ny modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017-drøftingssak - Orienteringer fra utvalgsleder, sektorsjef og representant fra Ungdomsrådet. Side 2

3 PS 7/16 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Roger Zahl Ødegård Tyfusstatuetten 2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 8/ Anbefaling: Saken fremmes uten anbefaling. Saksopplysninger: Den årlige tildelingen av Tyfusstatuetten 2016 foretas av OKU uten innstilling fra administrasjonen. Informasjon om Tyfusstatuetten og litt historikk følger vedlagt. Informasjon om praktiske rutiner knyttet til tildelingen er ikke vedlagt. Mottatte forslag og oppsummering av forslagene utleveres i møtet. Vedlegg: 1 Statutter og forslagsskjema 2 Oversikt over tildelinger Andre vedlegg unntatt fra offentlighet jf. offl (utleveres i møtet) fordeles kun til medlemmer. 3 Mottatte forslag 4 Oppsummering av forslag Side 4

5 Tyfusstatuetten Tyfus er en gammel svalbardbetegnelse for alt som er dårlig. Historisk så var tyfus opprinnelig alt fra en dårlig betalt akkord til en sur pils. Tyfusstatuetten - Longyearbyens samfunnspris - skal brukes til å hedre enkeltpersoner som har utmerket seg med å yte en aktiv, betydelig og vedvarende innsats i det lokale samfunnsliv, enten som utøver eller på det administrative plan. Mottaker av Tyfusstatuetten må ha hatt positiv innflytelse på miljøet i Longyearbyen. I eller utenfor sin stilling må kandidaten ha vist vilje og evne til å gjøre tyfus litt mindre tyfus. Statuetten deles ut en gang i året til enkeltpersoner som bor på Svalbard. Tyfusstatuetten deles ut under festforestillingen 17. mai. Hvem er din kandidat? Begrunnede forslag bes sendt til: Longyearbyen lokalstyre Boks Longyearbyen innen Side 5

6 FORSLAGSSKJEMA Forslagsfrist: hvert år TYFUSSTATUETTEN 1. Informasjon om forslagsstiller Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: Din relasjon til kandidaten 2. Informasjon om kandidaten som foreslås Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: 3. Begrunnelse med utgangspunkt i statuttene Beskriv i stikkordsform på hvilken positiv måte kandidaten har hatt innflytelse på miljøet Beskriv i stikkordsform på hvilken måte kandidaten har vist vilje og evne til å gjøre «tyfus litt mindre tyfus» Fortsetter på neste side Side 6

7 4. Utfyllende beskrivelse Relevant og utfyllende beskrivelse av kandidatens innsats i lokalsamfunnet (ved behov for mer plass kan det også legges ved et eget ark vedrørende dette punktet) Forslagsfrist: hvert år Side 7

8 Formål & statutter Tyfus er en gammel svalbardbetegnelse for alt som er dårlig. Historisk så var tyfus opprinnelig alt fra en dårlig betalt akkord til en sur pils. Utmerkelsen Tyfusstatuetten er innstiftet av UL Polarleik i 1974 og er blitt gitt til en som har gjort noe positivt for samfunnet og jobbet for å få bort tyfus. Fra 2003 hadde Longyearbyen lokalstyre ansvaret fra tildelingen og i perioden hadde Kultur- og fritidsforetaket ansvaret. Fra 2014 ivaretas ansvaret av enheten Kultur og idrett. Formål Tyfusstatuetten skal brukes til å hedre enkeltpersoner som har utmerket seg med å yte en aktiv, betydelig og vedvarende innsats i det lokale samfunnsliv, enten som utøver eller på det administrative plan. Prisen består av en statuett og et diplom. Statutter Mottaker av Tyfusstatuetten må ha hatt positiv innflytelse på miljøet i Longyearbyen. I eller utenfor sin stilling må kandidaten ha vist vilje og evne til å gjøre tyfus litt mindre tyfus. Statuetten deles ut en gang i året til enkeltpersoner som bor på Svalbard. Unntaksvis kan statuetten også deles ut til lag, foreninger eller grupper av personer som har gjort seg spesielt fortjent. Helt unntaksvis kan statuetten også deles ut til personer som har flyttet til fastlandet og som har gjort en særlig bemerkelsesverdig innsats på Svalbard. Det utdeles bare én Tyfusstatuett hvert år. Dersom det ett år ikke kommer inn forslag på kvalifiserte mottakere kan Longyearbyen lokalstyre reservere seg mot å dele ut Tyfusstatuetten det aktuelle året. Tyfusstatuetten deles ut under festforestillingen 17. mai. Forslagsfrist: hvert år Les mer om Tyfusstatuetten og dens historikk: Statuttene ble sist revidert i Kultur- og fritidsforetakets styremøte , PS 29/12, mens de organisasjonsmessige endringene har medført en justering fra 2014 uten at premissene som sådan er endret. Side 8

9 Tyfusstatuetten - tildelinger År Tildelt Produsert av / ansvarlig / utdelt 1974 William Viken Kåre Sørensen/Utdelt på Solfesten fra starten 1975 Herleiv Alvheim Per A. Berntsen 1976 Hans Engebretsen Arne Trulsvik 1977 Sigve Mæland Odd T. Pettersen 1978 Alfred Tiefenthal Sigfred Emil Belden 1979 Andreas Østlund Nils Larsen 1980 Svalbard Turn Villy Nylund 1981 Per J. Leiros Odd V. Hansen 1982 Tordis Ertsås Nils Larsen 1983 Jacob Jacobsen Tor O. Bjartheim 1984 Kari Løwø Vidar Stubø 1985 Gudrun Nerdrum Knut Lindvik 1986 Trygve Øwre Knut Lindvik 1987 Knut Ertsås Knut Lindvik 1988 Viva Mørk Kvello Knut Lindvik/Utdelt på 17. mai fra Johan Sletten Knut Lindvik 1990 Elin og Gunnar Kile Statuetten støpes i form fra Bernt Sørensen 1992 Petter Kolbjørnsen 1993 Anne Lise K. Sandvik 1994 Gudmund Vangberg 1995 Kåre Hovland 1996 Tor Grindhaug 1997 Paul Reitan 1998 Kjell Mork 1999 Olav Vik Solheim 2000 Atle Brekken 2001 Hallvard Holm 2002 Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps 2003 Gustav Halsvik Tildelt av Longyearbyen lokalstyre fra Kjellrun Eggenfellner 2005 Rebekka og Gunnar Nordtømme 2006 Robert Hermansen Tildelt av Kultur- og fritidsforetak KF fra Heidi Jorunn Brun 2008 Anders Magne Lindseth 2009 Helle M. Jakobsen 2010 Svend Rendal 2011 Per Einar Krokan 2012 Kristin Furu Grøtting 2013 Roger Zahl Ødegård 2014 Per Kyrre Reymert Tildelet av Longyearbyen lokalstyre fra Lasse Stener Hansen 2016 Hvem er din kandidat? Side 9

10 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2016/ Roger Zahl Ødegård Ungdommens kulturstipend 2016 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 9/ Anbefaling: Saken fremmes uten anbefaling. Saksopplysninger: Den årlige tildelingen av Ungdommens kulturstipend foretas av OKU uten innstilling fra administrasjonen. Informasjon om Ungdommens kulturstipend og litt historikk følger vedlagt. Informasjon om praktiske rutiner knyttet til tildelingen er ikke vedlagt. Administrasjonen vil til møtet dele ut innkomne forslag/oppsummering av innkomne forslag. Vurdering: Vedlegg: 1 Statutter, forslagsskjema og historisk oversikt Andre vedlegg unntatt fra offentlighet jf. offl 26.2 (ikke vedlagt) fordeles kun til medlemmer 1 Mottatte forslag 2 Oppsummering av forslag Side 10

11 FORSLAGSSKJEMA Forslagsfrist: hvert år UNGDOMMENS KULTURSTIPEND 1. Informasjon om forslagsstiller (alle kan forslå) Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: Din relasjon til kandidaten 2. Informasjon om kandidaten som foreslås Navn Postadresse Telefonnummer E-postadresse: 3. Begrunnelse med utgangspunkt i statuttene Beskriv i stikkordsform hva kandidaten har bidratt med i kultur- og/eller idrettsliv Fortsetter på neste side Side 11

12 4. Utfyllende beskrivelse Relevant og utfyllende beskrivelse av kandidatens engasjement og talent (ved behov for mer plass kan det også legges ved et eget ark vedrørende dette punktet) Forslagsfrist: hvert år Side 12

13 Ungdommens kulturstipend Longyearbyen lokalstyre deler ut et kulturstipend på kr til ungdom mellom 13 og 20 år. Kulturstipendet skal stimulere utøvende ungdommer. Dette er lokalsamfunnets mulighet til å påskjønne ungdommer som har vist engasjement og talent. Stipendet kan tildeles en person eller en gruppe og skal assosieres med bredde. Både idretts- og kulturutøvere kvalifiserer som mottakere. Stikkord kan være originalitet, kreativitet og kvalitet. Stipendet deles ut under festforestillingen 17. mai. Ungdommer, barn og voksne, lag og foreninger oppfordres til å fremme forslag til verdige kandidater som fortjener ungdommens kulturstipend. Stipendmottakere tildeles litografiet Det er dokke som drar av Olaf Storø Hvem er din kandidat? Forslagene skal begrunnes skriftlig og sendes til: Tidligere tildelinger: 2003 Frozen fire 2006 Svalnardojentan 2007 Simen Henriksen 2008 Marianne Bøe 2009 Ivan Marchenko 2010 Inger-Johanne K. Mørk 2011 Ingrid Brenli 2012 Marlene Mellum 2013 Ida Sigernes 2014 Ingen tildeling 2015 Ulrik Snibsøer Longyearbyen lokalstyre Boks 350, 9171 Longyearbyen innen hvert år Forslagene behandles og avgjøres av Oppvekst- og kulturutvalget. Side 13

14 Formål & statutter Longyearbyen lokalstyre deler ut et kulturstipend på kr til ungdom mellom 13 og 20 år. Formål Kulturstipendet til ungdom er opprettet for å påskjønne og stimulere talentfulle og målbevisste ungdommer med ambisiøse holdninger til egen utøvelse. Kulturstipendet skal bidra til å stimulere utøvende eller skapende ungdom til å fortsette med aktivitetene de driver med. Stikkord som originalitet, kreativitet og kvalitet kan imidlertid være en rettesnor for komiteen som skal vurdere kandidater. Statutter Stipendet kan tildeles en person eller en gruppe og skal assosieres med bredde. Stikkord kan være originalitet, kreativitet og kvalitet. Kulturstipendet kan gå til en gruppe eller til enkeltpersoner. Både idretts- og kulturutøvere kvalifiserer som mottakere. Kulturstipendets tildelingskriterier skal favne vidt, slik at mange kvalifiserer som mottakere av stipendet. Kulturstipendet kan således være en motiverende faktor for ungdom som er aktive både innen idrett og kultur. Det er derfor ikke etablert standarder som kan utelukke noen kunstuttrykk. Ingen betingelser ligger til grunn for kulturstipendet. Komiteen som bestemmer hvem som skal få det, kan imidlertid spesifisere om det gjelder reisestipend, utdanningsstipend e.l. Kulturstipendet deles ut 17. mai. En kan ikke søke på kulturstipendet. Folk bosatt i Longyearbyen kan fremme forslag om verdige mottakere til enhet for Kultur og idrett innen oppsatt tidsfrist. Forslagene skal begrunnes skriftlig Enhet for Kultur og idrett kunngjør stipendet årlig, i god tid før utdeling Oppvekst- og kulturutvalget avgjør hvem som skal tildeles stipendet Stipendet deles ut av leder av Longyearbyen lokalstyre eller dennes stedfortreder Ungdommer, barn og voksne, lag og foreninger oppfordres til å fremme forslag til verdige kandidater som fortjener ungdommens kulturstipend. Dersom det ett år ikke kommer inn forslag på kvalifiserte stipendmottakere kan Oppvekst- og kulturutvalget reservere seg mot å dele ut Ungdommens kulturstipend det aktuelle året. Forslagsfrist: hvert år Les mer om Ungdommens kulturstipend og dens historikk: kulturstipend Side 14

15 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ A40 Unn Martinsen Forslag til ny modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten drøftingssak Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 10/ Anbefaling Oppvekst- og kulturutvalget anbefaler videre arbeid med fremlagte forslag til ny modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017 der det tas hensyn til innspill fremkommet i møtet. Saksopplysninger OKU vedtok i sak 20/15 at yrkesfaglig tilbud skal utredes våren 2016 og at saken skal fremmes for utvalget innen utgangen av september I prosessplan fremlagt for OKU i møtet i februar fremgår det at utvalget skal få forslag til ny modell presentert i møtet i april. Et bearbeidet forslag skal deretter presenteres for lokalstyret før sommeren. Dette forslaget til ny modell for yrkesfaglig tilbud legges fram for OKU til drøfting og avklaring som grunnlag for administrasjonssjefens videre arbeid med saken. Forslaget tar utgangspunkt i utdanningsprogrammet bygg- og anleggsfag, vurderer utdanningsprogrammene service og samferdsel og restaurant- og matfag og inneholder også følgende konkrete spørsmål til politisk drøfting: -Ser en for seg å opprettholde dagens minstetall med fem elever? -Er det også ønskelig å få utredet et 2-årig yrkesfaglig løp med både vg1 og vg2? -Er det ønskelig å låse seg til et 4-årig stabilt tilbud uansett hva som skjer - og skal en fastsette tidspunkt for evaluering nå? -Er det interessant å vurdere et yrkesfaglig tilbud innenfor restaurant- og matfag på lengre sikt? -Kan det være aktuelt å tilby 2 ulike yrkesfaglige utdanningsprogram som det eventuelt kan veksles mellom eller som kan tilbys samtidig? Vurdering Forslaget til ny modell for yrkesfaglig tilbud ved videregående avdeling ved Longyearbyen skole (vedlegg) er utarbeidet på grunnlag av møter og god dialog med næringsforeninga, reiselivet og byggenæringa i Longyearbyen. Skolens ledelse har gjort et grundig arbeid i saken og forslaget som legges frem tar utgangspunkt i rapport fra Kreativ industri i april 2015, uttalelse fra adhockomiteen som ble nedsatt høsten 2015, møter med næringslivet og forventede endringer i yrkesfaglige tilbud på nasjonalt nivå. Forslaget er godt begrunnet, tar hensyn til næringslivets behov, vurderer forutsigbarhet og valg i forhold til elevenes behov, vurderer behov for lokaler og utstyr og skisserer et mulig fremtidsscenario. Administrasjonssjefen mener at forslaget gir et godt grunnlag for å drøfte saken i oppvekst- og kulturutvalget. Vedlegg: 1 Forslag til ny modell for yrkesfaglig tilbud fra høsten 2017 Side 15

16 Skisse for framtidig modell fra høsten 2017 Bakgrunn for skisse Ut fra rapport fra Kreativ industri våren 2015 ble det i november 2015 vedtatt i Longyearbyen lokalstyre at: Elevenes ønsker, lokalsamfunnets behov og skolens vurderinger av kvalitet, faglighet og mulighet for egnede lokaler og utstyr skal være grunnlaget for hvilke fag og utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer. Et fjerde punkt i vedtaket lød: Yrkesfaglig tilbud utredes våren 2016 og saken legges fram for oppvekst- og kulturutvalget innen utgangen av september Utgangspunkt for skissen Første skisse tar utgangspunkt i møter i arbeidsutvalget samt: Rapport fra Kreativ Industri april 2015 med tittel: Hva skal være styrende for politisk prioritering av tilbudet innen videregående opplæring i Longyearbyen? Ad Hoc-komite med representanter fra næringsliv, ungdomsråd, foreldreråd og Longyearbyen skole uttalte i ettertid at det var ønskelig med et tilbud med varighet i minst 4 år. De så videre for seg tilbud som fanger opp begge kjønn, er relevante for Longyearbyen og de endringer samfunnet vil møte. Tilbudene bør gis i hensiktsmessige lokaler og en må være bevisst de digitale opplæringstilbud som er tilgjengelig. Komiteen heller i retning av at skolen bør være en samfunnsutviklende skole der tilbudet er mer næringsrettet og forutsigbart. Skolens tilbud kan da bli et aktivt verktøy for samfunns- og næringsutvikling på Svalbard. Komiteen var ikke samlet i retning av en tydelig prioritering med hensyn til hvilke utdanningsprogram som bør tilbys. Det ble trukket fram stikkord som: reiseliv, forskning, fiske, kokk, servitører og resepsjonister, arktisk logistikk, tømrer, beredskap, marin utvikling, arktisk kompetanse, elektro og at TIP nødvendigvis ikke var framtidsrettet for lokalsamfunnet. Mulige yrkesfaglige utdanningsprogram utredes derfor nærmere, også et tilbud organisert i samarbeid med næringsliv og nettbasert opplæring. Møter med lokalt næringsliv/næringslivsrepresentanter: Bygg- og anleggsnæringen ønsker et tilbud innenfor bygg- og anleggsfag velkommen. De har problemer med å rekruttere og ser fordelen ved å ha mulighet til å rekruttere lokalt. De er positive til et samarbeid med skolen. Fagområdet synes i dag å være framtidsrettet. Reiselivet er et område med planer om stor vekst i nærmeste framtid og det betyr behov for kokker, servitører, resepsjonister, guider osv. Bransjen ser foreløpig ikke ut til å slite med å rekruttere. Nasjonal gjennomgang av yrkesfaglige utdanningsprogram og det yrkesfaglige programmet service og samferdsel Det pågår for tiden en nasjonal gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram (redegjørelse del 2 kommer i april 2016). Det var oppslag i avisene om dette 1. mars hvor overskriftene blant annet var: Behov for fagarbeidere om 10 år men mange av dagens fagbrev blir ikke prioritert av arbeidslivet. Kunnskapsministeren mener at flere av yrkesfagene må endres for å gjøre utdanningen mer relevant. Av innslaget fremkom det at reiselivsfaget og kontor- og 1 Side 16

17 administrasjonsfaget anbefales nedlagt da arbeidslivet foretrekker ansatte med høyere utdanning. Disse fagområdene ligger under det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Service og samferdsel er et utdanningsprogram som favner om del av de fagområdene som er på Svalbard: IKT-servicefag, reiselivsfaget, resepsjonsfaget, kontor- og adm.faget, salgsfaget, sikkerhetsfaget, logistikkfaget og yrkessjåførfaget. Vurderingene fra utvalget som foretar en gjennomgang, er planlagt ferdigstilt i april Konklusjonene herfra bør vi også ta med videre i arbeidet før det konkluderes endelig. Dersom det som har «lekket ut» stemmer, ser det ut for at det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Service og samferdsel ikke er så aktuelt og framtidsrettet med tanke på reiselivet. Vi har jo allerede en lokal orientering mot reiselivet gjennom våre muligheter for å tilby programfag innenfor reiseliv, markedsføring og friluftsliv på utdanningsprogram for studiespesialisering. Kjønnsperspektivet Likestillingen har kommet langt i Norge, men det viser seg at jenter fortsatt i stor grad velger tradisjonelt. Bygg- og anleggsfag har i gjennomsnitt % gutter. De mest likestilte yrkesfaglige utdanningsprogrammene er medier og kommunikasjon og naturbruk og restaurant- og matfag med omtrent jevn fordeling mellom kjønnene. Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon hadde ved siste inntak mellom 89 og 96 % gutter, mens design- og håndverksfag, helse- og oppvekstfag hadde mellom 86 og 88 % jenter. Dersom det skal være avgjørende å tilby et yrkesfaglig program som er kjønnsnøytralt, blir valgene ut fra disse tallene begrenset. Det kan være behov for å vekte de ulike kriteriene som skal være utgangspunkt for det lokale tilbudet. Det er også mulig å forsøke å påvirke elever til å ta utradisjonelle valg ved å kjøre kampanjer o.l. Digitale tilbud Så langt har vi ikke rukket å studere tilbudet innenfor digital (nettbasert) opplæring, dette jobber vi videre med. Første tanker rundt skisse til modell fra skoleåret Etter en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har vi så langt i prosessen kommet fram til at ett program skiller seg ut i forhold til tilstedeværelse i lokalsamfunnet blant et mangfold av bedrifter, samtidig som deler av bransjen sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Dette yrkesfaglige utdanningsprogrammet er Bygg- og anleggsfaget. Samtidig ser vi at dette ikke kan sies å representere et kjønnsnøytralt fag. Det har heller ikke vært stor interesse for dette faget i de senere år med unntak av årets 10. trinns kull hvor det er dette fagområdet som skiller seg ut og har mange interesserte. Det er med bakgrunn i dette vi forsøker å starte opp Vg1 Bygg- og anleggsteknikk kommende skoleår (siste år med gammel modell) Behov i næringslivet Bygg- og anleggsfagene representerer altså flere fagområder som er aktuelle og tilstedeværende på Svalbard og i Longyearbyen. Programmet er innfallsporten til yrkene: anleggsmaskinfører, asfaltør, 2 Side 17

18 banemontør, fjell- og bergverksarbeider, vei- og anleggsarbeider, betongfaget, murerfaget, stillasbygger, tømrer, rørlegger, taktekker, blikkenslager, industrimaler, maler, renholdsoperatør, limtrearbeider, fagoperatør trelastfaget, trevaresnekker, byggdriftarbeider, feier, glassfagarbeider, isolatør og steinfagarbeider. For de 5 siste fagene er det særløp med lærekontrakt etter Vg1. Av bedrifter/virksomheter som har ansatte innenfor nevnte fagområder er blant annet: Store Norske, LNS, Imtech, VVS-service, Statsbygg, Svalbard bygg, Sandmo & Svenkerud, ISS og Maler Andersen (listen er ikke utfyllende). Flere av yrkesgruppene over sliter med å skaffe kvalifiserte ansatte i dag og ser tilbudet svært velkomment dersom det kan bidra til lokal arbeidskraft. Konjunkturene svinger og dette er dagens situasjon. Det er nevnt i flere sammenhenger at en utdanning på Svalbard bør inneholde en arktisk kompetanse i en eller annen form, dette er også aktuelt innenfor bygg- og anleggsfagene. Når flere bedrifter i lokalsamfunnet opererer på disse fagområdene, gir dette også skolen gode muligheter for et samarbeid med næringsliv og offentlig virksomhet, med flere potensielle samarbeidspartnere. Dette kan blant annet bestå i at skolen nyttiggjør seg av fagkompetanse i undervisningen og at elever utplasseres i deler av opplæringa. I og med at skolen forsøker å opprette et slikt tilbud kommende skoleår før framtidig modell skal iverksettes, virker det fornuftig å bruke erfaringer fra kommende skoleår. Dette skoleåret har imidlertid ikke mer enn kommet i gang før en skal bestemme seg dersom vedtak skal gjøres i september Hensiktsmessige lokaler For kommende år har vi blitt tilbudt å leie flere lokaler til bygg- og anlegg. Siden vi kun kan planlegge for ett skoleår fram i tid, har vi måttet gå for en midlertidig løsning. Vi har ennå ikke noen avtale og venter på tilbakemelding på dette i disse dager. På lengre sikt vil faste egnede lokaler ha mye å si for et kvalitativt godt tilbud. Lokaler og utstyr vi kan tilby elevene, kan også tenkes å kunne påvirke tilbudets popularitet. Lokalstyret har åpnet opp for å se på muligheten for å innlemme lokaliteter i planlagt nytt renovasjonsanlegg. Det er viktig at skolens behov i så fall bakes inn i planene for bygget. Det kan være positivt med en slik samlokalisering med tanke på at lokalstyrets øvrige driftspersonell også vil ha verksted og base i dette bygget. Usikkerhet knyttet til varierende elevinteresse Det er en reell usikkerhet hvorvidt det vil være jevn og høy nok interesse for bygg- og anleggsfaget, dvs tilstrekkelig antall elever til å kunne starte opp. Faget har ikke vært tilbudt tidligere, noe som tyder på at det ikke har vært mange i et årskull som har ønsket dette samtidig. Samtidig har vi ikke tidligere hatt en situasjon hvor framtidig tilbud er forutsigbart og en har mulighet til å forberede seg og styre inn mot dette. Elevene har til nå notert sine ønsker på fritt grunnlag. Det eneste skolen har uttalt tidligere år, er at vi ikke kan tilby de yrkesfaglige utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon og naturbruk. De øvrige 7 programmene: Bygg- og anleggsteknikk, helse- og 3 Side 18

19 oppvekstfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, service og samferdsel, elektrofag og teknikk og industriell produksjon har elevene kunnet ønske seg. En bør være oppmerksom på at det ligger an til å bli et veldig lite årskull som går ut av 10. trinn våren 2017 (14 elever i dag). Erfaringsmessig er det alltid noen av elevene som flytter etter grunnskolen er ferdig, så elevtallet blir sannsynligvis lavere. Disse elevene vil være det første kullet som skal forholde seg til en ny modell for yrkesfaglig tilbud. Det kan være behov for tid til å «innarbeide» og få elevenes øyne opp for et nytt program også. Dersom det er for få eller ingen som ønsker bygg- og anlegg noen av de 4 kommende årene risikerer vi år uten yrkesfaglig tilbud (hvis vi kun tilbyr Vg1). Det må ses på hvordan dette kan håndteres organisatorisk og økonomisk. Her vil sambrukslokaler kunne representere den fleksibilitet som er nødvendig i eventuelle år uten behov for lokaler til bygg- og anleggsfaget. Spørsmål: Ser en for seg å opprettholde dagens minstetall med 5 elever? Vg1 hva så? Yrkesfaglige utdanningsprogram består i utgangspunktet av 2 år i skole (Vg1 og Vg2), så 2 år som lærling. Vg1 er en bred inngang til flere ulike fagområder som elevene velger på Vg2. I dagens lokale modell ligger ett yrkesfaglig år inne som hovedmodellen. Det har allikevel vært tilbudt Vg2 år noen år, senest forrige skoleår. Det er da gjerne tatt et elev-/foreldreinitiativ inn mot lokalstyre. Elevene som ønsker å velge yrkesfaglig program er opptatt av om de også vil kunne ta Vg2 på Svalbard. Noen etterspør dette før de har svart ja takk til Vg1. Noen har uttrykt at dersom de ikke kan ta Vg2, er det ingen vits i å gå Vg1. Ungdommene som får tilbud om ett år på Vg1 tilbys ikke et fullverdig tilbud, og vi ser at flere av ungdommene fortsatt føler seg for unge og umodne til å flytte til fastlandet. Det er relativt vanlig å «dimensjonere» opp Vg1-tilbudet ut fra hva en lokalt tilbyr på Vg2. Dersom en f eks tilbyr Vg2 Byggteknikk (som leder til: tømrer, murer, stillasbygger og betongfaget) er det vanlig å legge størst vekt på tømrerfaget på Vg1 for å si det enkelt. Når det gjelder fellesfagene norsk, engelsk og kroppsøving går disse fagene på både Vg1 og Vg2, elevene fortsetter da med samme faget dersom de fortsetter på annen skole etter Vg1. De er altså midtveis i faget når de er ferdige med Vg1. Det er flere modeller utover normalløpet for å organisere et 2-årig løp. Det er mange ulike modeller for samarbeid med næringslivet, også avhengig av fagområdet. På mindre plasser er det ikke uvanlig at en større del av den yrkesfaglige opplæringa gjennomføres ute i bedrifter, særlig for elever som allerede på Vg1 har helt klart for seg hva de skal utdanne seg innenfor og dette samtidig er et lite/smalt fag innenfor programmet. Dette er også noen skolers svar på en kritikk som går på at bedriftene synes de får lærlinger som ikke har den kompetanse i faget som bedriftene forventer eller skulle ønske seg. Det er imidlertid noe vanskelig å planlegge for Vg1 dersom en ikke vet om det er aktuelt med Vg2. Det finnes en del modeller omtalt Vekslingsmodeller hvor elevene periodevis er ute i bedrift og inne i skolen, de kan da starte som lærlinger allerede på Vg1 eller når de er ferdige med Vg1. Det finnes modeller som kombinerer nettbasert undervisning opp mot praksis i lokalt næringsliv og det er også mulig å fordele fellesfagene på ulike måter på Vg1 og Vg2 (fleksibilitet i fag- og timefordeling). 4 Side 19

20 Det er også verd å merke seg at når ungdommene må reise til fastlandet for å ta Vg2, kan det være mer nærliggende for de å skaffe lærlingeplass på fastlandet enn å komme tilbake til Svalbard. Dersom de kan gå både Vg1 og Vg2 på Svalbard har de sannsynligvis blitt godt kjent med en eller flere lokale bedrifter gjennom blant annet praksisperioder. Det kan for disse være mer naturlig å tenke seg lærlingeplass i Longyearbyen dersom det da finnes lærlingeplasser til de lokalt. Her har lokalt næringsliv og lokale virksomheter et ansvar. Spørsmål: Er det også ønskelig å få utredet et 2-årig yrkesfaglig løp med både Vg1 og Vg2? Varighet Det er ikke nødvendigvis et mål å endre program etter 4 år, men det kan være en prøveperiode med mulighet for endret kurs. Kan en se for seg at det kan oppstå uforutsette hendelser som gjør at det bør foretas endringer før 4 år? Eller er dette helt uaktuelt? Spørsmål: Er det ønskelig å låse seg til et 4-årig stabilt tilbud uansett hva som skjer og skal en fastsette tidspunkt for evaluering nå? Yrkesfaglig tilbud innenfor restaurant- og matfag på lengre sikt et mulig scenarie? Kan et yrkesfaglig tilbud innenfor mat- og restaurantfag utvikle seg til å bli et nisjetilbud for framtiden? Nisjetilbud har vært framme noen ganger i diskusjon om aktuelle framtidige tilbud. Dette kan dreie seg om et i utgangspunktet relativt smalt tilbud, men fordi det representerer noe helt særegent og ettertraktet (arktisk?) - kan det allikevel være så populært at et tilstrekkelig antall elever ønsker å velge det. Det bør i så fall ta utgangpunkt i noe som det er stor oppslutning om lokalt. Et framtidsbilde kan være et Longyearbysamfunn hvor fiskemottak etableres lokal råvaretilgang øker matbransje/næringsmiddelindustri vokser behovet for kompetanse innenfor matfaget utover kokk, baker, servitør og konditor øker betraktelig. Det blir både nasjonal og internasjonal etterspørsel etter arktiske råvarer og kompetanse. Dette passer godt inn i arktisk skole-filosofi som skolen ønsker å ivareta. Dette programmet er også et av de få programmene som er kjønnsnøytrale dersom dette er ønskelig å vektlegge. Det støtter også godt opp under tanken om at skolen som en samfunnsskapende aktør. Et slikt tilbud krever også hensiktsmessige lokaler. Skolen har i dag ikke lokaler og utstyr som kan benyttes til noe slikt. Et utrustet yrkeskjøkken kan imidlertid også benyttes av skolen i faget mat & helse og noen andre fag eller prosjekter. Ikke minst kan det ses i sammenheng med et framtidig (av mange etterlengtet) kantinetilbud for elever og lærere på hele skolen og matservering SFO. Det synes også i et slikt scenarie fornuftig å tenke samlokalisering med dagens skole, da det helt sikkert vil være et stort ønske og behov for sambruk i et slikt konsept. Spørsmål: Er det interessant å vurdere et slikt alternativ nærmere, om så i hvilket tidsperspektiv? Det har ikke vært omtalt hvorvidt det kan være aktuelt å tilby 2 ulike yrkesfaglige utdanningsprogram, som det eventuelt kan veksles mellom eller tilbys samtidig. Dette kan også vurderes. 5 Side 20