Hedgefonds og finansielle derivater, muligheter og trusler for marked og investorer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hedgefonds og finansielle derivater, muligheter og trusler for marked og investorer."

Transkript

1 1 Hedgefonds og finansielle derivater, muligheter og trusler for marked og investorer. Foredrag av kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Valutaseminaret - Samfunnsøkonomene, Sanderstølen, 26.januar 2006 (Foredragsmanuset er noe lengre enn det som vil bli framført, men gjøres tilgjenglig ettersom faktaopplysningene kan ha interesse.) 1. INNLEDNING. I utgangspunktet har tilsynsfolk hatt betydelig skepsis til hedgefond og finansielle derivater. Skepsisen ble ikke mindre etter kollapsen i hedgefondet LTCM (Long Term Capital Management), som nær utløste en krise for investeringsbankene på Wall Street i 1998 da verdien av fondet falt brått som følge av Russland-krisen, og som jeg skal komme tilbake til. Det fortsatte med en betydelig ekspansjon i kredittderivater omkring århundreskiftet der det lenge var uklart hvilken risiko som ble flyttet hvor, og der en fryktet at den ble båret av forsikringsselskap som ikke hadde rygg til å bære den. Etter hvert er det blitt bedre oversikt over hvordan instrumentene virker og en løpende oppfølging av bankenes eksponering i disse instrumenter i de ledende land. De internasjonale tilsynsvurderingene har beveget seg over i et mer avslappet terreng med en svak positiv holdning til hedgefond og en meget positiv, nesten entusiastisk holdning til den rolle finansielle derivater kan spille for den samlede finansielle stabilitet. At den fryktede eksplosive vekst i hedgefond uteble og at derivatene bidro til en nokså bred spredning av kredittrisiko, bidro til dette. Tilsynsmyndighetene har internasjonalt nå en aktiv tilrettelegging for bruk av finansielle derivater både gjennom nytt regelverk for kapitaldekning og på verdipapirområdet. For hedgefond er det foreløpig lite internasjonal samordning av regelverk, men utvikling av nasjonale regelverk i mange land og som nevnt overvåking av bankenes eksponering i de større land. Derivater og hedgefond har hittil hatt en beskjeden rolle i det norske finansmarkedet. Nytt regelverk for spesialfond, eller hedgefond om en vil, og for kredittderivater som finansielle instrumenter, samt incitamenter til økt bruk av kredittderivater gjennom Basel II, legger forholdene til rette for noe økt aktivitet. De vil bli mer interessante både for investeringer og som instrumenter for å reallokkere risiko. Det er en sammenheng mellom de to ved at en økning i norske hedgefond vil øke handelen i kredittderivater og strukturerte produkter av slike, ettersom handel med slike instrumenter er en typisk aktivitet for mange hedgefond. La meg likevel understreke at det nasjonale, norske marked for disse produktene isolert sett antagelig fortsatt vil ha et begrenset omfang. Hovedsaken må være at norske finansinstitusjoner og andre aktører skal kunne gjøre bruk av slike instrumenter og delta i de internasjonale markedene for slike produkter på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Jeg skal innledningsvis si noe mer om begreper og utviklingstrekk og så drøfte nærmere forholdet til makroperspektivene og den finansielle stabilitet. Deretter skal jeg ta for meg regelverksutviklingen og behovet for å beskytte forbrukere og investorer. Til sist skal jeg gå

2 2 nærmere gjennom Kredittilsynets forslag om Spesialfond og gi en oversikt over tilsvarende regelverk i andre land. Hedgefond Et hedgefond har i forhold til tradisjonelle fond en rekke komplekse investeringsstrategier og virkemidler. I tillegg til å investere i aksjer, obligasjoner og sertifikater investerer hedgefonds blant annet i derivater, valuta, råvarer, renter og short-posisjoner av disse, ofte basert på stor opplåning eller høy giring om en vil. Med disse strategiene og virkemidlene kan fondet oppnå avkastning som i mindre grad svinger i takt med avkastningen i markedet generelt. Fondet markedsføres derfor ofte med henvisning til økt potensiale for diversifisering, spesielt dersom øvrige investeringer hovedsakelig er knyttet direkte til aksjemarkedet. Det finnes i dag ingen offisiell definisjon på hedgefond i Norge. I en studie av EU-bankers eksponering mot hedgefonds utført av ECB benyttes følgende definisjon: A fund whose managers receive performance-related fees and generally have no or very limited restrictions on the use of various active investment strategies to achieve absolute positive returns. Such strategies often involve leverage, derivatives, long and short positions in securities or any other assets. Finansielle derivater Derivater har som hensikt å forbedre økonomisk effektivitet ved å reallokkere risiko til de aktører som er mest villig til å bære den, og som forhåpentligvis, også har evnen til å bære den. Finansielle derivater kan benyttes for å oppnå ønsket risikoprofil. Slike er terminer, opsjoner, swapper og kredittderivater. Kredittderivater overfører kredittrisiko knyttet til underliggende kreditt fra kjøper til selger av beskyttelse. Det finnes ulike typer Kredittderivater: Credit default swaps (CDS), Credit linked notes (CLN), Total return swaps (TRS). Kredittderivatene er igjen viktige komponenter i strukturerte produkter for kredittrisiko overføring (CRT). Omfang av hedgefond og derivater Hedgefonds sto ved utgangen av 2004 for verdier på om lag 1000 miliarder dollar eller om lag 5 prosent av de verdipapirer som forvaltes globalt (van Hedge co, 2005, DG Markt service). Det er en rask vekst i EU-området. Ved slutten av 2004 forvaltet europeiske hedgefondforvaltere mer enn 256 milliarder dollar. Hedgefonds har i stor grad vært organisert i såkalte offshore sentre utenfor tilsyn og reguleringer i forhold til hva slags transaksjoner de har kunnet foreta seg. Trenden de siste årene har gått i retning av at aktiviteten flyttes til onshore sentre. Norske bankers eksponering mot hedgefonds er etter den informasjon Kredittilsynet har hentet inn, foreløpig meget begrenset, uten at det er grunn til å gå i detaljer. Det internasjonale derivatmarkedet fortsetter veksten fra foregående år. I følge tall fra Bank of international Settlements (BIS) økte nominelt utestående beløp, dvs. de nominelle, underliggende hovedstoler av OTC- kontrakter med 7 prosent første halvår 2005, fra til milliarder USD (jf også plansjer). Verdien av selve derivatene vil bare være en brøkdel av dette.

3 3 Kredittderivater har hatt spesielt sterk vekst. Nominelt utestående beløp av Credit Default Swaps (CDS) økte med 60 prosent første halvår 2005 på verdensbasis og utgjorde per juni milliarder USD. Innenfor overføringen av kredittrisiko (Credit Risk Tranfer=CRT) brukes kredittderivater direkte, eller indirekte som byggesteiner i strukturerte produkter med samme formål. I følge ECB har CRT-markedet utviklet seg raskt og blir stadig mer likvid. Basert på undersøkelse som inkluderte 100 EU-banker og 4 internasjonale banker med hovedsete i London, ble CDSèr for 200 store selskaper handlet aktivt og 1500 selskaper ble handlet totalt (utgangen av 2003). Banker representerer den største delen av markedsaktiviteten. Aggregert er CRT av mindre viktighet, men noen store banker bruker CRT-markedet i utstrakt grad. London er internasjonalt finanssenter for CRT-aktivitet. I Norge har beholdningen av derivater tradisjonelt vært lav. OTC markedet har vært dominerende i forhold til derivater omsatt på børs og inngås i hovedsak for handelsformål. FRA-kontrakter, renteswapper og valutaterminkontakter utgjør størstedelen av kontraktene målt i nominelt beløp. Norske bankers derivatbeholdning har ifølge innrapporterte data til Norges Bank og Kredittilsynets felles database (ORBOF) per 3. kvartal 2005 blitt redusert fra ca 6400 til 4300 milliarder kroner de siste to årene i nominell, underliggende verdi (jf plansje.) Av selskapene som rapporterer til databasen, rapporterte bare et fåtall banker om beholdning av kredittderivater. Samlet nominell verdi utgjorde per 3. kvartal 2005 ca 1,5 milliarder kroner; som var under halvparten i forhold til nominell verdi ved samme tid i Gjeldende kapitaldekningsregelverk i Norge omhandler ikke kredittderivater eksplisitt. Kapitaldekningsregelverket åpner for å anerkjenne kredittderivater som risikoreduserende instrumenter, men behandles case-by-case, uten et standardisert regelverk. Dette kan forklare det noe beskjedne omfanget av kredittderivater i Norge. 2. FORHOLDET TIL FINANSIELL STABILITET. Kredittilsynet omtaler finansiell stabilitet som: Med finansiell stabilitet menes en situasjon der finansmarkedene er preget av tillit til at inngåtte finansielle avtaler gjennomføres i samsvar med sitt innhold og at finansiell virksomhet således utøves på vanlige forretningsmessige vilkår. Finansiell stabilitet kjennetegnes ved ordnede forhold i markedene og ved at institusjoner av betydning er solvente. Hedgefond. Slike fond kan påvirke finansiell stabilitet direkte som aktører i finansmarkedet eller indirekte via forretningsrelasjoner med banker og andre finansinstitusjoner. I følge ECB er det hovedsakelig banker som er hedgefonds` handelsmotpart og kreditor. Bankenes motivasjon for å handle med hedgefonds kan være såkalte primebroker-tjenester (depottjenester, utlån av verdipapir, finansiering osv.), inntekter ved direkte utlån til hedgefond, og investering i hedgefond for diversifisering av egen portefølje. Med slike tette bånd mellom bankene og hedgefond kan eventuelle tap lett overføres til banksektoren og påvirke finansiell stabilitet. Bankkanalen kan altså være en viktig kanal der hedgefonds kan påvirke det finansielle systemet for øvrig. Hedgefonds kan bidra til at markedene fungerer bedre og gi økt stabilitet i det internasjonale finanssystemet. Ved å utnytte muligheter for arbitrasje i markedet der markedsprisene avviker fra fundmentalverdier kan hedgefond gi mer effektive markeder ved å korrigere feilprisinger.

4 4 Det eksisterer imidlertid også potensielle trusler mot markedet og finansiell stabilitet i forbindelse med hedgefond. Hedgefondenes strategier kan også virke destabiliserende på det finansielle systemet. Eksempelvis i fallende markeder der prisene forventes å falle ytterligere. Slike strategier kalles positive feedback trading og har blant annet blitt brukt på spekulative angrep på valutakursregimer (fastkurs). Positive feedback trading kan også initieres av andre mekaniske handlingsregler som for eksempel stop-loss-strategier. En annen faktor som har markert seg hos ulike typer hedgefond er graden av giring. Høy giring åpner for muligheter for høy avkastning, men også tilsvarende muligheter for store tap. Smitteeffekter av feilslåtte plasseringer kan skade finansiell stabilitet. Handel i store volum kan imidlertid også skape større likviditet og bedre effisiensen i markedet. Det er uttrykt bekymring for at hedgefond følger tilnærmet like strategier i jakten på meravkastning og det oppstår tilfeller av det som i litteraturen kalles Crowded trades. Flere hedgefond tar samme posisjoner, volumer blir større og kombinert med positive feedback trading også volatiliteten i markedet. Hedgefonds` rykte som velegnede prognosemakere kan også være med på å danne former for flokkatferd å øke volatiliteten ytterligere. Noen Hedgefond har også blitt anklaget for å bruke sitt omdømme til å manipulere markedene i ønsket retning. Fenomener som flokkatferd og crowded trades øker også muligheten for at det utvikler seg spekulative bobler. Flere hedgefondsaktører i markedet med relativt like strategier vil også kunne føre til avtagende avkastning på sikt. ECB ytrer i FSR juni 2005 at denne utviklingen kan føre til større risikotaking og gjeldsopptak hos hedgefonds for å tilfredsstille investorers forventninger. Selv om enkelte hedgefond kan bidra til å redusere volatiliteten i markedet, kan også det motsatte skje, - at fondenes aktivitet forsterker volatiliteten. Det foreligger flere indikasjoner på at hedgefonds har vært aktive aktører i markedene under flere store kriser eksempelvis ERM-krisen i 1992, Mexico-krisen i 1994, Asia- krisen i inklusive spredninger til Australia samme år. Kollapsen av Long-Term Capital Management (LTCM) i 1998, viste også hvilke potensielle skader hedgefond ute av kontroll kan ha. Gjennom en voldsom giring var flere amerikanske investeringsbanker høyt eksponert mot LTCM. Med medvirkning fra Federal Reserve ble det satt sammen et konsortium av 16 banker og meglerselskaper som refinansierte LTCM mot at de overtok ledelsen og 90 prosent eierandel. Disse banker og meklerforetak ville gått på betydelige tap dersom LTCM hadde gått konkurs. Spørsmålet alle stilte seg i etterkant var hvordan selskapet hadde klart å oppnå så høy giring. Opplåningen bidro til aktiva på det høyeste var 25 ganger egenkapitalen og aktiva besto av mange risikofylte posisjoner. Mangel på åpenhet og et høyt antall motparter gjorde det vanskelig å få et totalbilde av LTCMs posisjoner. Pga konkurranse og ønske om å få innsikt i LTCMs strategier gikk bankmotpartene på akkord med sine prinsipper for risikovurdering. Federal Reserve involverte seg i LTCM i frykt for at en konkurs skulle ramme bankene og skape en krise i et allerede turbulent marked. Etter LTCM krever nå banker og investorer mer innsyn i deres aktiviteter og tilsynsmyndighetene i USA og andre større land har en regelmessig overvåking av eksponeringen. Dette reduserer hedgefonds mulighet til å oppnå høy giring.

5 5 På samme måte som i Finance Credit skandalen for norske banker, var den samtidige bruk av mange bankforbindelser noe av det som vanskeliggjorde bankenes egen oversikt over sin risiko i LTCM-skandalen. Det er en viktig lærdom både for banker og tilsyn at ønske om å spre risiko ved å ha parallelle engasjementer i mange banker, av og til er et uttrykk for ønske om å skjule hvor stor den reelle risikoen kan være. Økt gjennomsiktlighet og rapportering og tilsyn med marked og aktører vil være viktige virkemidler for å begrense den risikoen for finansiell stabilitet som hedgefonds kan utgjøre. I lys av LTCM-erfaringene bør hedgefonds ha en klar og oversiktlig struktur som gir eventuelle investorer og motparter (utlåner) tilstrekkelig informasjon for å ta investerings og utlånsbeslutninger og unngå for høy giring i fondene. Som nevnt har tilsynene i større land nå en regelmessig overvåking av bankenes eksponering mot hedgefond. Det er viktig at bankene på sin side har gode nok systemer for risikostyring på plass og at krav til kapitaldekning overholdes også for denne eksponeringen. Foreløpig er omfanget av bankenes eksponering mot hedgefonds i Norge så begrenset at vi ikke har sett en egen, løpende rapportering som nødvendig. Kredittilsynet foretar en årlig undersøkelse av bankens lån mot sikkerhet i verdipapirer. Den undersøkelse vi vil offentliggjøre i slutten av februar som ledd i vår årlige Tilstandsrapport, vil vise en markert øking i eksponering mot strukturerte produkter. Eksponeringen mot hedgefond vil bli inkludert i vår årlige undersøkelse fra og med høsten Kredittderivater Banker, forsikringsselskaper, og andre finansinstitusjoner har historisk vært de største aktørene for overføring av kredittrisiko. I følge ECB (jfr undersøkelsen referert til ovenfor) er banker de største aktørene i CRT-markedet og opptrer som kjøper og selger, for å diversifisere eller hedge risiko i egen portefølje. Banker opptrer også som tilretteleggere og tjener bankene penger på ulike former for transaksjonsgebyrer. Det er hovedsakelig de store bankene som fungerer som tilretteleggere. Forsikringsselskaper ble rapportert å ha en viktig rolle som selgere av kredittrisikobeskyttelse, og i følge samme kilde har hedgefond en tiltagende rolle både som kjøper og selger på CRT-markedet. En rapport fra BIS indikerer at CRT fremmer muligheter for effektiv risikostyring, mindre restriksjoner på kreditt og bedre allokering av kredittrisiko for en rekke instanser. Overførsel og spredning av kredittrisiko inngår i en bred prosess som gjør at bankene alene ikke bærer all kredittrisiko. Denne bredere prosess er av og til omtalt som disintermediation, dvs. at bankene og andre mellommenn avlastes for sin risikofylte rolle ved at mer av risikoen bæres direkte av investorer i verdipapirmarkedet. Det samlede system blir mer robust. Det er grunn til å tro at disse utviklingstrekk forklarer hvorfor bankene var mindre berørt av dot.com og andre nyere kriser de siste åtte-ti årene, enn dem som inntraff på 1980-tallet og tidlig tall. Fra et tilsynssynspunkt er det en viktig nyanse, at bankene på en del områder avlaster seg ved bruk av andre mellommenn som i sin tur utsetter seg for en god del risiko, og at også disse bør følgers med oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at økt bruk av kredittderivater også i Norge vil kunne virke positivt for den samlede finansielle stabilitet ved å gjøre bankene noe mindre sårbare for kredittrisiko. Det vil samtidig gi investorer bedre muligheter for diversifisering av kredittrisiko, lavere finansieringskostnader og fremme et velfungerende verdipapirmarked. Det er selvsagt ikke likegyldig hva slags type kreditt bankene blir avlastet for. De foreliggende planer om verdipapirisering av godt sikrede boliglån, vil ikke redusere den gjennomsnittlige kredittrisiko for bankene.

6 6 Internasjonalt har IMF og OECD uttrykt bekymring over at kredittrisiko overføres til forsikringsselskaper som i mindre grad har erfaring med å styre slik risiko. Det er også viktig at korrelasjoner med andre deler av deres forsikringsvirksomheter tas med i risikovurderingen (Joint Forum BIS,mars 2005). Forsikringsselskaper som påtar seg kredittrisiko og samtidig opererer i tradisjonelle forsikringsaktiviteter bør derfor overvåkes nøye. Foreløpig har ikke norske forsikringsselskap gått inn på dette markedet med særlig stor tyngde. Myndighetene har lagt til grunn at forsikringsselskapene i dag ikke har adgang til å bruke kredittderivater i kapitalforvaltningen. Finansdepartementet har gitt utrykk for at forskriften om bruk av derivater i forsikring bør endres slik at det åpnes for bruk av slike derivater. Kredittilsynet arbeider for tiden med å utarbeide forslag til endringer i kapitalforvaltningsregelverket herunder regler om bruk av derivater. Forslaget til nye regler vil bli oversendt Finansdepartementet i mars/april i år. Bankers overføring av kredittrisiko kan redusere bankers insentiver til å overvåke sine låntakere. I USA og Storbrittannia benytter risikotakere i større grad tredjeparts opplysninger (ratingbyråer), dersom de ikke står i direkte relasjon til lånetaker. Dette stiller krav til ratingbyråene. Vi må regne med at rating av låntakere og plassering av lån i markedet etter hvert vil få økende betydning også i andre deler av verden. Som nevnt bidrar CRT-markedet til å diversifisere kredittrisiko, og er på denne måten med på å fremme finansiell stabilitet. Diversifiseringseffekten på det finansielle systemet vil øke med antall aktører og spekteret av produkter. Undersøkelser fra BIS viser at formidlere av noen CRT- produkter ofte er begrenset til et fåtalls store banker, spesielt i nye markeder. Konsentrasjonsrisiko kan hemme markedets likviditet dersom viktige aktører får problemer. Selv med matchede ordrebøker vil formidlere som kjøper, selger og konstruerer produkter eksempelvis stå overfor juridisk risiko som forhindrer videresalg av instrumenter. Operasjonelle feil av formidlere kan i slike situasjoner skape store forstyrrelser i markedet. En klar forutsetning for et velfungerende CRT marked er at selger og kjøper av beskyttelse enes om en rettferdig kontrakt.. Moral hazard -problematikk kan oppstå når kjøper har mulighet til å påvirke en hendelse som utløser utbetaling av kontrakten. Det eksisterer også asymetrisk informasjon før inngåelse av kontrakt. Kjøper av beskyttelse har trolig mer informasjon enn selger. Spørsmålet om restrukturering skal inngå i kontrakter er det uenighet om. Selgere av beskyttelse har insentiver til å unngå restrukturering av kontrakter, mens kjøper har sterke insentiver til at det implementeres en slik opsjon ved kontraktsinngåelse. For at hele kontraktsbeløpet skal være gjeldende som beskyttelse, krever Basel II-regelverket at en kontrakt har restruktureringsmuligheter. Kredittderivater er etter min mening et nyttig virkemiddel for banker og andre finansielle aktører til å redusere og diversifisere sin kredittrisiko. Det er imidlertid grunn til å understreke at det eksisterer flere typer risiko utover kredittrisiko som kjøperen av beskyttelse ikke automatisk er beskyttet mot ved kontraktsinngåelse. Dette vil gjelde operasjonell og juridisk risiko, som til dels kan være av stor betydning i slike arrangementer.

7 7 3. UTVIKLIKINGEN AV INTERNASJONALT REGELVERK Regelverk for kapitaldekning. Basel II Implementeres i de fleste EØS-land og i Norge fra begynnelsen av 2007 og består av tre pilarer 1,2 og 3. Pilar 1: minstekrav til ansvarlig kapital. Kapitalkravet er uendret i forhold til tidligere regelverk og er fortsatt 8 prosent av beregningsgrunnlaget. Hva som er ansvarlig kapital og sammensetningen av denne endres i liten grad. De store endringene ligger i hvordan man beregner kredittrisiko, som i større grad reflekterer den risiko institusjonen står overfor. Kredittrisiko kan enten beregnes ut fra en standard metode med risikovekter fra eksternt godkjente ratingbyrå, eller ved internratingmetode (IRB) der institusjonene bruker egne ratingmodeller, godkjent av tilsynet. Under standardmetoden gis tilsynet muligheten til å tilordene risikovekt på 150 prosent for hedgefond, mot 100 prosent under gjeldende regelverk. Som kjent vil mange typer næringsrisiko få lavere risikovekt enn 100, selv om dette vil være normalvekten der det ikke foreligger rating eller andre særlige forhold. I forbindelse med Basel II introduseres det også et eksplisitt krav for operasjonell risiko. For gjennomføringen av Basel II har Kredittilsynet foreslått at retningslinjene for kredittderivater som risikoreduserende instrumenter iverksettes med en egen forskrift. Forskriften gjelder adgang til å ta hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko, herunder hvilke typer sikkerheter det kan tas hensyn til, krav til sikkerhetene og sikkerhetenes betydning for beregningen. Forskriften åpner blant annet for at kredittderivater tas hensyn til som sikkerheter. Kredittderivater i forbindelse med verdipapirisering vil normalt ikke anerkjennes etter sikkerhetsforskriften, men etter det nye regelverket for verdipapirisering under Basel II. Sikkerhetsforskriften anerkjenner bruk av følgende kredittderivater under standardmetoden og grunnleggende IRB-metode: Kredittbytteavtaler ( Credit default swaps,cds) Totalavkastningsbytteavtaler ( Total return swaps, TRS) dersom vederlag fra kredittderivatet hensyntas i verdien til den underliggende kreditten. Kredittlinket gjeldsinstrument ( Credit linked notes,cln) med det beløpet som er innbetalt. (jf. plansjene) Pilar 2: Skal se til at institusjonene har en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Tilsynsmyndigheten skal gjennomgå og evaluere institusjonens interne vurdering av tilstrekkeligheten av kapitalen og strategier, samt evne til å overvåke og sikre overholdelse av myndighetenes kapitalkrav. Pilar 3: Markedsdisiplin. Formålet med pilar 3 er å komplettere minimumskravene i pilar 1 og tilsynsmessig oppfølging av pilar 2. Pilar 3 skal gi økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon, som gjør det mulig for markedet å vurdere institusjonenes risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll.

8 8 3.2 Verdipapirmarkedet EU har vedtatt et nytt direktiv for verdipapirmarkedet. På godt norsk kalles det MiFID Markets in Financial Instruments Directive. I MiFID inkluderes kredittderivater, eller Derivative instruments for the transfer of risks, i definisjonen av finansielle instrumenter. Kredittderivater som sådan er imidlertid ikke nærmere definert. Verdipapirmarkedslovutvalget som utreder hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett er i sluttfasen av sitt arbeid. Innstilling skal avgis 20. februar Det er grunn til å tro at utvalget vil foreslå at kredittderivater tas inn som et eget punkt i definisjonen av finansielle instrumenter i vår norske verdipapirhandellov. Gjennomføringsfristen for MiFID er 30. april 2006, men er av EU-kommisjonen selv foreslått utsatt til 31. januar 2007 med ikrafttredelse fra 1. november Forslaget er ventet å bli vedtatt. Etter de norske reglene kan verdipapirfond i dag ikke investere i kredittderivater. Verdipapirfondloven gjennomfører UCITS-direktivet (Undertakings for Collective Investments in Transferable Securities) i norsk rett. Det kan i det hele tatt være grunn til å understreke hvor sterkt vår lovgivning når det gjelder verdipapirmarked og verdipapirfond er preget med sterke og svake sider - av det regelverk som EU utvikler, Det framgår ikke direkte av direktivets tekst om UCITS-fond kan investeres i kredittderivater. Kommisjonen har imidlertid fullmakt til å gjøre visse tekniske endringer i direktivet for å avklare definisjoner. Når det gjelder kredittderivater er første etappe unnagjort med en technical advice fra CESR (Committee of European Securities Regulators en tilsynskomite der Kredittilsynet deltar tilnærmet på linje med verdipapirtilsynsmyndighetene i andre EØS-land) til kommisjonen. Den ble overlevert tidligere denne måneden. CESR foreslår at UCITS-fond skal kunne plassere i kredittderivater på visse vilkår. Neste etappe er kommisjonens behandling. Slik det nå ser ut vil kommisjonen være ferdig første halvdel av Kredittilsynet har deltatt i den positive anbefaling av at kredittderivater inkluderes blant de instrumenter som verdipapirfond kan investere i. Vi vil selvsagt følge dette opp når saken kommer til oppfølging i det norske regelverk, antagelig som en endring i departementets forskrifter på området. En inkludering av kredittderivater blant de instrumenter som verdipapirfond kan investere i, vil åpne muligheter til økt diversifisering for verdipapirfondene og kunne ha en viss betydning for de som trenger kjøpere av slike derivater og for markedet som sådant. Det generelle regelverket for verdipapirfond, med strenge krav til spredning mv. vil på den ene side hindre at investere i finansielle derivater får et stort omfang og samtidig sikre den tillit vanlige forbrukere bør kunne ha til verdipapirfond. Heller ikke for øvrig reiser reguleringen av kredittderivater vesentlige problemer i forhold til behovet for å beskytte forbrukere og investorer. Det er et instrument som i all hovedsak er laget for bruk mellom finansinstitusjoner og institusjonelle investorer og ikke for direkte investeringer fra enkeltstående privatinvestorer. 4.REGULERING AV HEDGEFOND BEHOV FOR BESKYTTELSE AV FORBRUKERE OG INVESTORER. EU har i sin finansielle lovgivning lagt økende vekt på investor- og forbrukerbeskyttelse. En forbruker er i denne sammenheng en ikke-profesjonell investorer. Også i Kredittilsynet siste

9 9 strategiplan er brukeraspektet blitt tydeligere. I regulering av hedgefond er avveiningen i forhold til forbrukerbeskyttelsen en vesentlig dimensjon. Det er en vanlig misforståelse at det er forbudt å etablere hedgefond i Norge. Det er det ikke. Det som er riktig er at de fleste typer hedgefond ikke vil kunne bli godkjent som verdipapirfond fordi de vil bryte med investeringsreglene for slike fond. Det gjelder shortsalg, giring med låneopptak eller med derivater, utover de begrensede muligheter som UCITS vil kunne gi, og krav til diversifisering. Men organisert i en annen selskapsform for eksempel som et aksjeselskap er det fullt lovlig å etablere hedgefond i Norge. Slike fond vil ikke være konsesjonspliktige eller under offentlig tilsyn. Selskapsformen må imidlertid være reell altså ikke bare et forsøk på å omgå verdipapirfondloven. Det samme resonnementet ligger til grunn for reglene om salg og markedsføring av utenlandske hedgefond. Dersom et slikt fond lovlig kunne etableres i Norge vil det også kunne markedsføres i Norge. Men er det utenlandske hedgefondet etablert som verdipapirfond med tillatelse i sitt hjemland må det ha tillatelse fra Kredittilsynet for å kunne markedsføres i Norge. Med mindre det er godkjent som UCITSfond i sitt hjemland. Men det tilhører sjeldenhetene. Poenget her er at norske investorer skal gis samme beskyttelse uavhengig av om tilbyder er norsk eller utenlandsk og at norske tilbydere ikke skal ha en urimelig konkurranseulempe i forhold til utenlandske aktører. Spørsmålet er altså ikke om det skal være lov å etablere norske eller markedsføre utenlandske hedgefond i Norge men om det skal være lov å etablere dem som verdipapirfond. Og om det skal være lov å markedsføre slike fond godkjent utenfor Norge. Når man diskuterer regulering er det viktig å huske på at verdipapirfond er kollektiv forvaltning altså en investeringsform der andelseier ikke har innflytelse på den løpende forvaltningen. Lovens formål er å sikre at forvaltningen blir profesjonelt utført selv om andelseieren verken har innsikt eller erfaring. Den skiller seg derfor helt fra den situasjonen der investoren selv tar investeringsbeslutninger om hvilke aksjer hun vil kjøpe og selge - og på hvilke tidspunkter. Hva er attraksjonen ved verdipapirfond? For det første: Verdipapirfondloven er et ferdig og utprøvd regelsett med en veletablert struktur. Det er enn tredelt funksjonsinndeling der innskutte midler inngår i et frittstående verdipapirfond. Fondet har ingen organer og utfører ingen aktive funksjoner. Forvaltning og administrasjon av fondet utføres av et forvaltningsselskap. En depotmottaker (bank) oppbevarer fondets eiendeler. For det andre: Forvaltningsselskap og depotmottaker et under offentlig tilsyn. For det tredje: Det er et prosessøkonomisk forutsigbart regime. En rekke spørsmål som i andre selskapsformer må løses ved avtaler mellom partene løses i verdipapirfondsformen direkte gjennom lov og forskrifter. For det fjerde: Systemet er laget for best mulig å sikre likebehandling av andelseiere og redusere risikoen for at forvalter beriker seg urettmessig på andelseiernes bekostning. Sist, men ikke minst: Verdipapirfond har en fleksibel og enkel mekanisme for tegning og innløsning. Ny kapital går rett inn i fondet. Innløste andeler betales ut ved å realisere eiendeler. I et aksjeselskap er det annerledes. Økning eller reduksjon av egenkapital krever

10 10 beslutning i bestemte selskapsorgan og en god del formalia som koster tid og penger. Alternativt kan selvfølgelig andelen (aksjen) omsette i et annenhåndsmarked. Men for at mekanismen skal virke fleksibelt må et slik marked være likvid. Verdipapirfond er ikke en norsk særegenhet. Systemet bygger på reglene i EUs UCITSdirektiv som jeg nevnte for litt siden. Direktivet har harmoniserte regler for kollektiv forvaltning av verdipapirer for å legge til rette for salg og markedsføring av verdipapirfond over landegrensene i EØS-området. Fond godkjent i ett medlemsland skal uten kostnads- eller tidkrevende prosedyrer kunne tilbys grensekryssende i andre EØS-land. Fond som følger de harmoniserte reglene kalles UCITS-fond og fondene skal være et sparealternativ tilpasset allmennheten det vil si den ikke-profesjonelle investor. Regler for å begrense markedsrisiko utgjør et vesentlig element i forbrukerbeskyttelsen i UCITS-fond. Fondet skal være veldiversifisert for å begrense usystematisk risiko. Derfor er det regler om maksimal andel av fondet hos samme utsteder. Verdipapirfond kan som hovedregel bare ha 5 % prosent i samme verdipapir, men har visse muligheter til å gå opp til 10 % for en avgrenset del av porteføljen. På visse vilkår kan verdipapirer garantert eller utstedt av EØS-stat utgjøre inntil 35 % og i noen tilfeller opp til 100 %. Det er også regler om motpartseksponering i bankinnskudd og derivathandel for å redusere kredittrisikoen. Muligheten til giring ved låneopptak og bruk av derivater er sterkt begrenset, for å redusere risikoen for store tap. Udekket shortsalg er ikke tillatt. Det er restriksjoner for plassering i unoterte instrumenter for å sikre at plasseringene er likvide. Dette er kanskje de viktigste reglene som hindrer hedgefond fra å kunne bli godkjent som verdipapirfond. Det er imidlertid verdt å merke seg at investeringsbegrensningene i loven ikke forhindrer etablering av verdipapirfond med høy systematisk risiko. Verdipapirfond kan i prinsippet investere i alle typer markeder, bransjer og geografiske områder. En kombinasjon av bransje og geografi kan gi meget høy risiko. Enkelte hevder at hedgefond kan være langt mindre risikofylte enn slike bransjefond og viser til sammenligninger mellom volatiliteten i hedgefond og visse bransjefond. Nærmere studier av hedgefond viser imidlertid at fordelingsegenskapene til hegdefond kan være svært forskjellig fra hva man finner ved tradisjonelle investeringsmetoder i aksje- og obligasjonsmarkedene. Avkastningen er ofte skjevfordelt, det vil si med en overhyppighet av ekstreme avkastninger. For Kredittilsynet er det en viktig målsetting at finansielle produkter skal være så transparente som mulig. Gjennomsiktighet er hjelp til selvhjelp. Informasjonen skal være så god at en investor selv kan ta stilling til om produktet passer hennes investeringsbehov. Informasjonen bør dessuten være slik at det er lett å sammenlikne produkter fra ulike tilbydere. Helt sentralt er opplysninger om pris og risiko. Det er vel liten tvil om at verdipapirfond er det mest gjennomsiktige av de mer komplekse spareproduktene. Det har sammenheng med at reguleringen har sitt utgangspunkt i at verdipapirfond var og i hovedsak fortsatt skal kunne være, et massemarkedsprodukt. At profesjonelle investorer i økende grad benytter produktet, har reguleringen så langt ikke tatt høyde for. Lovforslaget om spesialfond er et forsøk på å løse dette misforholdet. Et fullstendig bilde av de viktigste forbrukerbeskyttende elementene krever en klarlegging av myndighetsregulering for både produksjonsleddet og distribusjonsleddet. Det kan tenkes at lite regulering av produktet oppveies av strengere krav til opplysninger ved salg - og omvendt.

11 11 Hvor reguleringen legges på produksjonsleddet eller distribusjonsleddet kan ha betydning for å avgjøre om viktige forbrukerbeskyttende elementer er ivaretatt. Dersom både produksjonsledd og distribusjonsledd er under nasjonal regulering, eller under EØSharmonisert regulering, vil disse formodentlig være ivaretatt. Misforholdet mellom regulering på produksjonsledd og distribusjonsledd kommer imidlertid til uttrykk når ett av leddene er utenfor jurisdiksjonen og ikke underlagt harmonisert regelverk. Dette settes på spissen dersom produksjonsleddet er i utlandet og distribusjonsleddet nasjonalt er svakt regulert. Reguleringen i Norge og Europa har tradisjonelt hatt hovedfokus på produktleddet, ikke så mye på distribusjonsleddet. Dersom en har distribusjonskanaler med betydelig rådgivingskompetanse og høy etisk standard, kan en tenke seg vesentlig mindre krav til produktutformingen enn det vi hittil har hatt i Norge. Det finnes dessverre fortsatt mange eksempler på at dårlig kvalitet i rådgiving og distribusjon, for eksempel når det gjelder salg og belåning av strukturerte produkter, foreløpig gjør det vanskelig med en mer generell liberalisering av produktreguleringene. Utviklingen i moderne kapitalforvaltning, slektskapet mellom verdipapirfond og Unit-Linked forsikring skaper imidlertid behov for at en både på europeisk og norsk nivå etter hvert må vurdere innretningen og omfanget av reguleringene nærmere. De sterke bindinger i annet EUregelverk setter imidlertid grenser for hva vi kan gjøre helt på egen hånd. 5. NÆRMERE OM SPESIALFONDSFORSLAGET. 5.1 Forslag om regulering av spesialfond Kredittilsynet har laget et forslaget om spesialfond på oppdrag fra Finansdepartementet. Utgangspunktet var at verdipapirfondloven ikke sondrer mellom profesjonelle og ikkeprofesjonelle investorer. Kredittilsynet ble bedt om å utrede om: norske forvaltningsselskapet fortsatt bør være avskåret fra å kunne tilby høyrisikoprodukter det bør innføres reguleringsmessige skiller mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer det var behov for økte informasjonskrav utenlandske fond som i dag ikke kan tilbys i Norge kan selges til profesjonelle investorer i Norge Innføring av fondsprodukter som setter få restriksjoner på hvordan midlene kan plasseres kan få store følger for andelseiere som ikke klart ser forskjellen mellom slike produkter og ordinære fond. Det har vært et mål for Kredittilsynet at innføring av spesialfond ikke skal svekke tilliten til det ordinære fondsregimet som sparealternativ for allmennheten. Dersom en regulering av hedgefond under verdipapirfondloven skal være reell, må det gis betydelige unntak fra investeringsbegrensningen. For å innrømme hedgefond denne friheten er det i forslaget om spesialfond lagt restriksjoner på hvem fondene kan selges til. Kredittilsynet foreslår at spesialfond bare skal kunne tilbys profesjonelle investorer. Definisjonen følger i store trekk MiFIDs definisjon av profesjonell investor. - Foretak under tilsyn som finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og - pensjonskasser - kommuner - foretak av en viss størrelse - forvaltere av spesialfond, - private investorer med en brutto finansformue på minst fem millioner kroner

12 12 Det er grunn til å understreke at en definisjon av private investorer som profesjonelle, knyttet til formue og investeringsomfang finnes i mange land, som for eksempel Irland, USA og UK og i EU-direktiver som Prospektdirektivet og det nye MiFID-direktivet. Mange har kommentert at terskelen er for høy. Enkelte mener det ikke skal være en terskel i det hele tatt. Kredittilsynet mener problemstillingen om terskelhøyde prinsipielt må ses i forhold til hvilken investeringsfrihet som velges. Jo høyere frihet jo høyere terskel og omvendt. Forslaget er ment å innebære stor investeringsfrihet og terskelen er blitt høy. Det er dessuten krav om at førstegangs tegning må være på minst en halv million kroner. Det er et krav det kan reises mange innvendinger mot, blant annet at det kan føre til at en for stor del av en investors formue blir plasseres i hedgefond. Fordelen er imidlertid at det er et enkelt og lettforståelig krav som er lett å kommunisere. Et entydig signal om at dette ikke er fond for en urutinert småsparer. Spesialfond har få investeringsbegrensninger. Ingen grenser for giring enten det skjer ved låneopptak eller ved bruk av derivater, ingen begrensninger på shortsalg og ingen krav til diversifisering. Likviditetskravene er lempet. Lovbestemte investeringsgrenser er erstattet av krav til selvvalgte regler om strategi, risikorammer og prinsipper for styring av risiko. Depotmottaker skal løpende å kontrollere at rammene overholdes og at brudd meldes til Kredittilsynet og andelseierne. Det blir hevdet at den største risikoen i hedgefond er forvalterrisikoen. For eksempel at forvalter beriker seg på andelseiernes bekostning, forskjellsbehandler andelseiere eller gjør underslag. I forslaget blir denne operasjonelle risikoen forsøkt ivaretatt ved at det foreslås få endringer for forvaltningsselskap og depotmottaker, dvs. at disse i hovedsak skal tilfredsstille de samme krav som forvaltningsselskap og depotmottakere for verdipapirfond. Kredittilsynet besøkte det irske tilsynet ved utarbeidelsen av forslaget om spesialfond for å søke å dra nytte av deres erfaringer. De framholdt at verdiberegningen var en viktig og vanskelig problemstiling ved regulering av hedgefond. Verdien av andelene er grunnlaget for tegnings- og innløsningskurs. Feilaktige verdiberegninger åpner for forskjellsbehandling av andelseiere. Er verdien får nye andelseiere en fordel på bekostning av eksisterende er den for høy blir det motsatt. Tilsvarende for innløsning. Verdiberegningen er dessuten grunnlaget for beregning av forvaltningsgodtgjørelse - som i hedgefond fond kan være meget høy og resultatavhengig. Det kan gi forvalter en egeninteresse i å sette andelsverdier som maksimerer godtgjørelsen. Det er derfor foreslått at depotmottaker og en uavhengig tredjepart det siste riktignok under tvil - skal kontrollere at verdiberegningen er riktig. Enkelte høringsinstanser har hatt innvendinger mot at depotmottaker eller en uavhengig part skal ha en kontrollfunksjon. Og har isteden pekt på regler om informasjon. På tegningstidspunktet er god informasjonen antakelig det vesentligste for en profesjonell investor. Men det er vanskelig å tenke seg hvordan informasjon til andelseiere skal kunne sette dem i stand til løpende å kontrollere at fondet følger strategi, regningslinjer og rammer for risiko. 5.2 Regulering av hedgefond/spesialfond i andre land Sverige Sverige innførte spesialfond i De kan ikke markedsføres eller selges fritt utenfor Sverige. Sverige skiller ikke mellom investortyper, så spesialfond kan tilbys allmennheten.

13 13 Finansinspektionen skal godkjenne vedtektene, men kan gi unntak fra alle plasseringsreglene såfremt prinsippene om risikospredning er ivaretatt, investeringsmandatet er beskrevet uttømmende og unntakene ikke strider mot lovens allmenne bestemmelser. Spesialfond kan ikke investere direkte i eiendom og råvarer. Både forvaltningsselskap for verdipapirfond og verdipapirforetak med konsesjon til aktivt forvaltning kan forvalte spesialfond. Reglene for disse og depotmottaker er i hovedregel som for andre verdipapirfond. Spesialfond må være åpne for innløsning minst én gang i året. I Sverige legges som hovedregel alle verdipapirfonds plasseringer ut på hjemmesidene til Finansinspektionen hvert kvartal. Enkelte hedgefond har hatt innvendinger mot ordningen og har bedt om at plasseringene ikke blir offentliggjort. For å få unntak må forvaltningsselskapet kunne begrunne hvorfor plasseringene er särskilt känsligt Danmark Nye danske regler om hedgeforeninger trådte i kraft 1. juli Foreningene er åpne for allmennheten og under tilsyn av Finanstilsynet. Salgsleddet har ansvar for at investeringsrådene er tilpasset tegneres økonomi og investeringserfaring som ved annet salg av finansielle instrumenter. Danskene har ikke funnet det hensiktsmessig å definere hedgefond i loven. Hedgeforening er isteden negativt definert som virksomhet som ikke faller inn under de andre foreningskategoriene. Fondets strategi må likevel være innenfor det som generelt blir regnet som en hedgefondstrategi og fondet må ha et absolutt avkastningsmål. I Danmark skal kollektiv forvaltning av verdipapirer organiseres i foreningsform. Foreningen kan ansette personale som utfører administrative oppgaver og forvalter forenings midler. Disse oppgavene kan også overlates til et investeringsforvaltningsselskap. Det skal eies av medlemmene. Det er altså ikke et system med frittstående forvaltningsselskap som i Sverige og Norge hvor forvaltningsselskap for eksempel kan eies av finanskonsern. Soliditetstilsyn blir dermed viktigere enn i Norge og Sverige. Vanlige investeringsforeninger skal ha en formue på 10 millioner danske kroner. For hedgefond er den forhøyet til 25 millioner. Eiendelene skal verdifastsettelse hver 14. dag og plasseringene offentliggjøres minst 2 ganger i året. Depotmottaker har ansvar for å kontrollere at verdifastsettelsen av andelene er riktig. Hedgeforeninger har ikke regler som begrenser investeringsfriheten. Tanken er at overordnet fastsettelse og styring av risikoen i porteføljen kan erstatte enkeltregler. Dette skal framgå av vedtektene som skal godkjennes av Finanstilsynet. Risikorammene kan imidlertid endres etter en varslingsfrist. Som hovedgrep reguleres altså hedgeforeninger i forhold til risiko. Depotmottaker ikke andelseier er valgt som viktigste eksterne kontrollør. Finanstilsynet ser for seg at det vil bli utviklet risikostandarder og at risikostyringen vil ha mye til felles med bankenes interne systemer for styring av risiko. Forslaget utvider ikke hedgeforeningers informasjonsplikt utover at brudd på vedtekter og risikorammer skal offentliggjøres og meddels Finanstilsynet og medlemmene. Opplysningsplikten skal gi medlemmene mulighet til å kunne innløse andeler dersom de mener det er en adekvat reaksjon. Offentliggjøring er antatt å ha en preventiv virkning fordi det kan skade hedgeforeningens renommé Irland I Irland er alle innretninger for kollektive investeringer i prinsippet under tilsyn av det irske finanstilsynet i. Det avgjørende er hvilken faktisk virksomhet som drives - ikke hvilken juridisk struktur virksomheten har. Irland skiller mellom ulike investortyper der graden av beskyttelse avhenger av hvilken investorgruppe andelseier tilhører. Andelseierbeskyttelsen som følger av reglene for depotmottaker, forvalter og administrator av fondene er like for alle typer fond.

14 14 Første kategori er fond rettet mot allmennheten ii og beskyttelsesnivået skal være likt for UCITS-fond og nasjonale fond. Det er ikke tillatt med shortsalg, det er sterke begrensninger på giring med derivater eller lån. Andre kategori er en mellomgruppe iii med krav om minstetegning på euro. Tredje kategori iv har minstetegning på euro, krav til netto finansiell formue for privatpersoner, og for institusjonelle investorer til størrelsen på investeringsporteføljen. Fond som tilbys allmennheten har flest investeringsrestriksjoner. Det er noe færre for fond i mellomkategorien, men fortsatt krav om diversifisering og restriksjoner på opplåning. For den øverste kategorien skal det i utgangspunktet ikke være restriksjoner, bortsett fra at det må være systemer for styring av risiko. Fond i hedgefond kan tilbys allmennheten EU-land En oversikt fra EU sommeren 2005 gir noe oversikt over reguleringen i EU-land. I Danmark, Sverige, Frankrike og Luxemburg kan både singel hedgefond og fond i hedgefond tilbys allmennheten, Frankrike har krav om minstetegning, men ikke Luxemburg. I Irland, Storbritannia, Spania og Tyskland kan fond i hedgefond tilbys til allmennheten, men som hovedregel er singel hedgefond forbeholdt profesjonelle. Landene har ikke krav til minste tegningsbeløp. I Italia er både singel hedgefond og fond i hedgefond forbeholdt de profesjonelle og det krav til minstetegning USA Det er egentlig litt ulogisk å snakke om amerikansk regulering av hedgefond fordi fraværet av regulering har vært et sentralt kjennetegn for å skille hedgefond fra alminnelige aksjefond. Hedgefond har tilpasset seg unntaksbestemmelsene i de sentrale verdipapirlovene. Reguleringen har altså skjedd indirekte ved utforming av unntaksbestemmelser. Unntakene dreier seg blant annet om investors formue og inntekt og om kunder og eierer er amerikanske statsborgere. Fra februar 2006 endres dette ved at de fleste amerikanske hedgefond - og mange utenlandske hedgefond med amerikanske kunder kommer under tilsyn av SEC v. Kjernen i de nye reglene er at hedgefond (også omtalt som private funds ) plikter å registrere seg hos SEC og kommer derved under tilsyn. Registreringsplikt er en form for konsesjonsplikt. Fondene har en viss opplysningsplikter overfor SEC og har omsorgsforpliktelser overfor sine kunder. I utgangspunktet vil de fleste hedgefondforvaltere falle inn under definisjonen av en investeringsrådgiver, fordi det både omfatter rådgivning og forvaltning. Etter det Kredittilsynet har fått opplyst har velger stadig flere fond i hedgefond å registrere seg hos SEC som investment company med salg utelukkende til profesjonelle investorer. Regelendringen var kontroversiell, og den ble vedtatt med tre mot to stemmer i SECs styre Argumentene for endringen var at den markerte økningen i antall hedgefond i seg selv tilsa økt regulering. Det ble vist til at antall rapporterte bedragerisaker som involverte hedgefond økte. Disse sakene involverte både bedrageri av egne investorer og ulovlige transaksjoner som market timing for å oppnå kortsiktige gevinster i alminnelige verdipapirfond. For det tredje ble det vist til at hedgefond i økende grad rettet seg mot alminnelige investorer. Det ble også vist til at forsikringsselskaper, banker og pensjonskasser plasserer store midler i hedgefond med den risiko det innbærer for disse selskapenes kunder. Det var likevel enighet om at hedgefond ikke kunne underlegges de alminnelige begrensninger i verdipapirfondlovene. En registreringsplikt som investeringsrådgiver balanserte behovet for regulering mot behovet for å la hedgefond beholde tilstrekkelig fleksibilitet

15 Harmoniserte EU-regler Avslutningsvis litt om EU: I en rapport fra 2005 luftes spørsmålet om det bør etableres en mer felles regelforståelse av hva som skal forstås med begrepet «private placement» av hedgefond. En tenker seg en type frihavner for profesjonelle investorer der nasjonale regler for markedsføring og god forretningsskikk ikke gjelder. Hovedkonklusjonen er imidlertid at der ikke er et presserende behov for harmoniserte regler på nåværende tidspunkt. Verken ut fra et ønske hos europeiske tilbydere, for å styrke investorbeskyttelsen eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Selv om grensene mellom hedgefond og tradisjonelle aksjefond blir mer uklar, er det i det alt vesentlige fortsatt et marked forbeholdt profesjonelle. I rapporten formuleres det som er det helt sentrale dilemmaet i valg av reguleringsform: Underlegges hedgefond en regulering der forbrukerbeskyttelse er et sentralt element, risikerer man at hedgefondenes investeringsfrihet blir så begrenset at karakteren av alternativ plassering forsvinner. Og motsatt: ved å lage nødvendige tilpasninger i fondslovgivningen for at hedgefond skal kunne tilbys allmennheten, risikere man at maskene i sikkerhetsnettet blir så store at småsparerne i verdipapirfond faller igjennom. 6. OPPSUMMERING Kredittilsynet forslag om spesialfond har vært ute til en bred høring. Det er kommet mange og til dels fornuftige kommentarer, uten at jeg føler behov for å gå inn i forsvar eller polemikk knyttet til det forslag vi utarbeidet etter oppdrag fra Finansdepartementet. Departementet skal nå vurdere alle synspunkter og det er varslet et lovforslag i løpet av våren. Blant de ideer jeg er åpen for å overveie nærmere er løsninger med fond i hedgefond, som finnes i en del andre land, og som tar vare på spredningsintensjonene bedre enn direkte investeringer i et enkelt hedgefond. Vårt utgangspunkt er at hedgefonds er kommet for å forbli en viktig og naturlig del av finansog verdipapirmarkedet og at det bør åpnes en organisert og veldefinert mulighet for at norske aktører kan tilby dette til norske profesjonelle investorer. Vi kommer til å følge med i norske bankers eksponering mot hedgefonds, men føler foreløpig ikke noen grunn til uro. Så lenge kompetansen og etikken i salg og rådgiving ikke er høyere, vil jeg advare mot et generelt frislepp for salg av hedgefond til almenheten i Norge. Kredittderivater mener vi er viktige instrumenter for å avlaste og fordele kredittrisiko på en rasjonell måte, og gjennom regelverksutvikling vil vi legge til rette for økt bruk av dette. Samtidig vil vi gjennom rapportering og på annen måte følge nøye med i dette markedet.

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik

Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik Vedtekter for Verdipapirfondet Holberg Rurik 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet Holberg Rurik forvaltes av forvaltningsselskapet Holberg Fondsforvaltning AS. Fondet er

Detaljer

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Verdipapirseminaret, 4. juni 2014 Britt Hjellegjerde og Lars Ove Hagset Disposisjon 1) Enkelte regelverksinitiativ på

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfond

Vedtekter for verdipapirfond Vedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Kort Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Fondsdagen 2015. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fondsdagen 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Temaer Finanstilsynets strategi og prioriteringer Fondssparingens betydning i sparemarkedet Veksten i obligasjonsmarkedet Forvaltning av aksjefond

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Indeks 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Indeks er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av

Detaljer

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy Nytt siden sist regulering Anne Merethe Bellamy Nye krav i EØS Etter finanskrisen har strengere regulering og bedre tilsyn stått sentralt Nye fullharmoniserte regler («Single Rule Book») Økt bruk av forordninger

Detaljer

Anbefalte vedtekter for verdipapirfond

Anbefalte vedtekter for verdipapirfond Bransjeanbefaling for medlemmene i Verdipapirfondenes forening Anbefalte vedtekter for verdipapirfond (Vedtatt av styret i Verdipapirfondenes forening 16. februar 2012. Revidert 4. mai og 12. september

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. ODIN Norden

Vedtekter for verdipapirfondet. ODIN Norden Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Norden 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Norden er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet

Vedtekter for verdipapirfondet Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Sverige II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Sverige II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Aktiv er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Standardvedtekter for verdipapirfond

Standardvedtekter for verdipapirfond Standardvedtekter for verdipapirfond 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Terra Total er en selvstendig formuesmasse oppstått ved innskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn

Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn Vedtekter for verdipapirfondet TrendEn 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet TrendEn er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Hva er et verdipapirfond?

Hva er et verdipapirfond? Hva er et verdipapirfond? Kollektiv investering i mange ulike verdipapirer. Midlene i fondet eies av andelseierne. Fondet forvaltes av et forvaltningsselskap Verdipapirfond er regulert i lov om verdipapirfond

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Global II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Global II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Lang Obligasjon Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Lang Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en

Detaljer

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 AIFMD VS UCITS IV/V Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 1 DISPOSISJON Oversikt over regelverksprosesser for UCITS/AIFMD EU/EØS Norske prosesser Generelt om forvalterrollen Sammenligning

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Nordic Best Selection

Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Nordic Best Selection Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Nordic Best Selection 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Nordic Best Selection er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak. Verdipapirfondets navn m.v.

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak. Verdipapirfondets navn m.v. Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. SPV Aksje

Vedtekter for verdipapirfondet. SPV Aksje Vedtekter for verdipapirfondet SPV Aksje 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet SPV Aksje er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. ODIN Finland II

Vedtekter for verdipapirfondet. ODIN Finland II Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Finland II 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Finland II er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter

Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter Regulatoriske utfordringer ved distribusjon av finansielle produkter NFMF bransjeseminar 4. juni 2009 Tore Mydske og Sverre Tyrhaug www.thommessen.no Disposisjon Konsekvenser av produktets rettslige kategorisering

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

Høring forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift

Høring forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 1. oktober 2010 Deres ref 09/4502 AG/KrR Høring forslag til ny verdipapirfondlov og forskrift 1 Innledning Vi viser til departementets høringsbrev

Detaljer

Innkalling til andelseiermøte for verdipapirfondet:

Innkalling til andelseiermøte for verdipapirfondet: KLP Fondsforvaltning har pr i dag sju rentefond som i hovedsak investerer i det norske rentemarkedet. De fleste av fondene ble opprettet for mer enn fem år siden. I løpet av denne tiden har investeringsmulighetene

Detaljer

Norsk Hydros Pensjonskasse A/S Norske Shells Pensjonskasse Telenor Pensjonskasse. Finansdepartementet PB 8008 Dep., 0030 Oslo. 30.

Norsk Hydros Pensjonskasse A/S Norske Shells Pensjonskasse Telenor Pensjonskasse. Finansdepartementet PB 8008 Dep., 0030 Oslo. 30. Norsk Hydros Pensjonskasse A/S Norske Shells Pensjonskasse Telenor Pensjonskasse 1 M1 r i Finansdepartementet PB 8008 Dep., 0030 Oslo 30. oktober 2006 HØRING - FORSLAG TIL NY KAPITALFORVALTNINGSFORSKRIFT

Detaljer

Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs

Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs Oslo, 5. juni 2012 Eirik Bunæs Verdipapirseminar våren 2012 Europeisk regelverk en oppdatering Prioriteringer i tilsynsarbeidet Tendenser i den europeiske regelverksutviklingen: Større grad av fullharmonisering:

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN Vekst 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN Vekst forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS (SKAGEN). Fondet er godkjent i

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE PENGEMARKED 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Pengemarked er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN m 2 forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS. Fondet er godkjent i Norge og reguleres

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012

VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 VERDIPAPIRFONDET LANDKREDITT HØYRENTE VEDTEKTER PR 15.11.2012 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Landkreditt Høyrente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Mars 2013

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Mars 2013 Mars 2013 AIFM-loven finansregulatorisk Lov om forvaltning av alternative investeringsfond Den 4. mars 2013 ble forslaget til norsk implementering av Alternative Investment Fund Managers Directive ( AIFMD

Detaljer

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester foretak Pareto Securities AS ( Pareto ), Org nr 956 632 374, Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo, Postboks 1411 Vika, N-0115 OSLO, Telefon +47 22 87 87 00;

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE NORGE. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE NORGE. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE NORGE 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Norge er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Rente

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Rente Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Rente 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet First Aktiv Rente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Norden

Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Norden Til andelseiere i verdipapirfondet Eika Norden Dato: 20.09.2013 Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Norden 1.BAKGRUNN Verdipapirfondet Eika Norden forvaltes av Eika Kapitalforvaltning AS (tidligere

Detaljer

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Kombi

Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Kombi Vedtekter for Verdipapirfondet Alfred Berg Kombi 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Kombi er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Reglement og fullmakt for Verdal Kommunes finansforvaltning Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan meier.hallan@innherred-samkommune.no 74048215 Arkivref: 2010/4756 - / Saksordfører:

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE OBLIGASJON. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE OBLIGASJON. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE OBLIGASJON 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Obligasjon er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse

Detaljer

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond

Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond 4. mai 2012 Veiledning anbefalte vedtekter for verdipapirfond Generelt Styret i Verdipapirfondenes forening fastsatte 16. februar 2012 1 en bransjeanbefaling om anbefalte vedtekter for verdipapirfond.

Detaljer

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.

Finansreglement. Loppa kommune. Dra på Lopphavet Et hav av muligheter. Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune. Finansreglement Loppa kommune Parkveien 1/3 9550 Øksfjord Telefon: 78 45 30 00 Telefaks: 78 45 30 01 E-post: postmottak@loppa.kommune.no Dra på Lopphavet Et hav av muligheter Innholdsfortegnelse 1. Hjemmel

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Aksje

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Aksje Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Aksje 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet UNIFOR Aksje er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot

Detaljer

Fremtidens spareprodukter over og ut for strukturerte produkter?

Fremtidens spareprodukter over og ut for strukturerte produkter? Fremtidens spareprodukter over og ut for strukturerte produkter? Hvordan har vi havnet der vi er i dag? Kan strukturerte produkter brukes smart? Fremtidens produkter - hvor går veien videre? Audun Bø Orkla

Detaljer

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester personkunder

Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester personkunder Kundeavtale for ytelse av investeringstjenester personkunder Pareto Securities AS ( Pareto ), Org nr 956 632 374, Dronning Mauds gate 3, 0250 Oslo, Postboks 1411 Vika, N-0115 OSLO, Telefon +47 22 87 87

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente

Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente Vedtekter for verdipapirfondet First Aktiv Høyrente 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet First Aktiv Høyrente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets

Detaljer

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter

Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter Rundskriv Finanstilsynets praksis etter ny verdipapirfondlov og -forskrift, særlig om verdipapirfonds vedtekter RUNDSKRIV: 16/2012 DATO: 15.10.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forvaltningsselskaper FINANSTILSYNET

Detaljer

Investeringsområde. Fondets midler kan plasseres i følgende finansielle instrumenter:

Investeringsområde. Fondets midler kan plasseres i følgende finansielle instrumenter: Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Norge + 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Norge + er en selvstendig formuesmasse oppstått ved innskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL. Verdipapirfondets navn m.v.

VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL. Verdipapirfondets navn m.v. VEDTEKTER FOR FORTE GLOBAL 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Forte Global er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot utstedelse av andeler

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet First Generator

Vedtekter for verdipapirfondet First Generator Vedtekter for verdipapirfondet First Generator 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet First Generator er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer

Detaljer

Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar

Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar Rådgivning og salg av finansprodukter hvem kan kjøpe hva? Oslo, 2. juni 2010 advokat Bernt Olav Steinland Innhold Innhold Side Hva er finansprodukter? 3 Krav til

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

PROSPEKT CARNEGIE PENGEMARKED

PROSPEKT CARNEGIE PENGEMARKED PROSPEKT CARNEGIE PENGEMARKED 1. OPPLYSNINGER OM FORVALTNINGSSELSKAPET 1.1. Firma: Carnegie Kapitalforvaltning AS Postboks 1434 Vika, 0115 OSLO Forretningskontor: Fjordalléen 16, Aker Brygge, 0250 OSLO

Detaljer

Oslo, 20. juni 2005. Kommentar på forslag til endring av forskrift om prospekt for verdipapirfond og forskrift om periodisk rapportering.

Oslo, 20. juni 2005. Kommentar på forslag til endring av forskrift om prospekt for verdipapirfond og forskrift om periodisk rapportering. Finansdepartementet v/ Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo, 20. juni 2005 Kommentar på forslag til endring av forskrift om prospekt for verdipapirfond og forskrift om periodisk rapportering.

Detaljer

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012

Storebrand Selecta Ltd. og Storebrand Multi Strategy Ltd. April 2012 Månedsrapport Selecta Ltd. og Multi Strategy Ltd. April 2012 Selecta Ltd. faktaark 2 Multi Strategy Ltd. faktaark 3 Verdijustert egenkapital per andelsklasse 4 Definisjoner 5 Selecta Ltd. April 2012 VEK

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente

Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente Vedtekter for verdipapirfondet UNIFOR Rente 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet UNIFOR Rente er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av personer mot

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ

Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ Vedtekter for verdipapirfondet ODIN Konservativ 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet ODIN Konservativ ( Fondet ) er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets

Detaljer

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011

Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010. Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 Melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Finansminister Sigbjørn Johnsen 8. april 2011 1 Hovedinnhold i meldingen Gode resultater i 2010 Perspektiver for SPU fram mot 2020 Unoterte investeringer

Detaljer

PROSPEKT CARNEGIE LIKVIDITET

PROSPEKT CARNEGIE LIKVIDITET PROSPEKT CARNEGIE LIKVIDITET 1. OPPLYSNINGER OM FORVALTNINGSSELSKAPET 1.1. Firma: Carnegie Kapitalforvaltning AS Postboks 1434 Vika, 0115 OSLO Forretningskontor: Fjordalléen 16, Aker Brygge, 0250 OSLO

Detaljer

Gjelder for verdipapirfondene: PLUSS Pengemarked, PLUSS Likviditet, PLUSS Likviditet II, PLUSS Rente, PLUSS Pensjon og PLUSS Obligasjon.

Gjelder for verdipapirfondene: PLUSS Pengemarked, PLUSS Likviditet, PLUSS Likviditet II, PLUSS Rente, PLUSS Pensjon og PLUSS Obligasjon. FONDSFORVALTNING AS Til andelseierne i PLUSS-fondene Oslo, 3. desember 2013 Innkallelse til andelseiermøte i Fondsforvaltning AS: Torsdag 19. desember 2013 kl. 15:00 i Karenslyst Allé 2 på Skøyen Til behandling

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014

Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Årsrapport Oslo Forsikring AS 2014 Oslo Forsikring AS BALANSE PR. 31.12 Note 2014 2013 EIENDELER 1. Immaterielle eiendeler 1.2 Andre immaterielle eiendeler 4 868 452 6 304 972 Sum immaterielle eiendeler

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Pengemarked

Vedtekter for verdipapirfondet. Alfred Berg Pengemarked Vedtekter for verdipapirfondet Alfred Berg Pengemarked 1 Verdipapirfondets navn m.v. Verdipapirfondet Alfred Berg Pengemarked er en selvstendig formuesmasse oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt

Detaljer

I tråd med det som ble besluttet på andelseiermøtet 10. september 2013 vil fondet endre navn til Verdipapirfondet KLP Obligasjon 3 år.

I tråd med det som ble besluttet på andelseiermøtet 10. september 2013 vil fondet endre navn til Verdipapirfondet KLP Obligasjon 3 år. KLP Fondsforvaltning har pr i dag sju rentefond som i hovedsak investerer i det norske rentemarkedet. De fleste av fondene ble opprettet for mer enn fem år siden. I løpet av denne tiden har investeringsmulighetene

Detaljer

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets

MiFID implementering i DnB NOR Markets. Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID implementering i DnB NOR Markets Hanne L. Pedersen Compliance DnB NOR Markets MiFID: Innføring av ny verdipapirhandellov Konsesjonsforhold: Investeringsrådgivning blir ny konsesjonspliktig investeringstjeneste

Detaljer

Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Pengemarked II

Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Pengemarked II Til andelseiere i verdipapirfondet Eika Pengemarked II Dato: 08.11.2013 Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Pengemarked II 1.BAKGRUNN Verdipapirfondet Eika Pengemarked II forvaltes av Eika

Detaljer

Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global

Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global Bergen, 19. februar 2013 Til andelseiere i Holberg Global Index - forslag om fusjon med Holberg Global Holberg Fondsforvaltning AS (Holberg) forvalter verdipapirfondene Holberg Global Index (Index) og

Detaljer

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ann Viljugrein Dir. tlf.: 22 93 99 09 Vår referanse: 09/8951 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 542.4 Dato: 02.09.2009 FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET

Detaljer

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering

Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Petter Monsen, 75 51 29 00 Bodø, 13.11.2015 Styresak 129-2015 Finansreglement for Helse Nord RHF - oppdatering Formål Gjeldende finansreglement

Detaljer

Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014

Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014 Til andelseierne i verdipapirfond forvaltet av Carnegie Kapitalforvaltning AS Oslo, 15. oktober 2014 Innkalling til andelseiermøte Vedtektsendringer i verdipapirfondene Carnegie Pengemarked, Carnegie Norge

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007

Retningslinjer for utførelse av kundeordre. September 2007 Retningslinjer for utførelse av kundeordre September 2007 For SEB er Beste resultat mye mer enn et lovbestemt krav, det er en uunnværlig del av forretningsmodellen vår og en av hjørnesteinene i tjenestetilbudet

Detaljer

PROSPEKT CARNEGIE FORVALTNING

PROSPEKT CARNEGIE FORVALTNING PROSPEKT CARNEGIE FORVALTNING 1. OPPLYSNINGER OM FORVALTNINGSSELSKAPET 1.1. Firma: Carnegie Kapitalforvaltning AS Postboks 1434 Vika, 0115 OSLO Forretningskontor: Fjordalléen 16, Aker Brygge, 0250 OSLO

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

PILAR 3 DOKUMENT FOR

PILAR 3 DOKUMENT FOR PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital

Detaljer

Råd om sparing / investering hva er utfordringen?

Råd om sparing / investering hva er utfordringen? Oslo, 14. oktober 2010 Eirik Bunæs NFF seminar: Nye rammebetingelser for Finansiell rådgivning Råd om sparing / investering hva er utfordringen?.informere, evt advare, i forhold til: Avkastning / forrentning

Detaljer

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20 Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet G20 EN POLITISK OVERBYGNING FOR EN NY INTERNASJONAL FINANSREGULERING? Hvem ville

Detaljer

Fusjon av Verdipapirfondet NB Aksjefond, Verdipapirfondet Terra Norge, Verdipapirfondet Eika SMB og Verdipapirfondet WarrenWicklund Norge

Fusjon av Verdipapirfondet NB Aksjefond, Verdipapirfondet Terra Norge, Verdipapirfondet Eika SMB og Verdipapirfondet WarrenWicklund Norge Til andelseiere i Verdipapirfondet NB Aksjefond Dato: 03.09.2013 Fusjon av Verdipapirfondet NB Aksjefond, Verdipapirfondet Terra Norge, Verdipapirfondet Eika SMB og Verdipapirfondet WarrenWicklund Norge

Detaljer

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, Kommisjonsforordning (EF) nr. 2273/2003 av 22. desember 2003 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF med hensyn til unntak for tilbakekjøpsprogrammer og stabilisering av finansielle

Detaljer

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF)

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) Fastsatt av styret i Oslo Børs ASA den xxxxx 2003 med hjemmel i børsloven 5-1 tredje ledd. 1. Virkeområde Disse regler og forretningsvilkår gjelder

Detaljer