Tema Sør-Sudan. I fokus Tv-aksjonen. Klimaendringer. Paride Taban

Transkript

1 Tema Sør-Sudan I fokus Tv-aksjonen Aktuelt Klimaendringer Portrett Paride Taban Nr

2 N o r w egian C h urc h Aid, Ethio pia Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndigheter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger. Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet. For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organisasjoner over hele verden og samarbeider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring. Kirkens Nødhjelp - Sammen for en rettferdig verden! Kirkens Nødhjelp-magasinet Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Håkon Haugsbø Redaksjonsleder: Andreas van der Eynden Kontaktinfo: ane@nca.no I redaksjonen: Siv Holthe Krogh, Laurie MacGregor, Stefan Storm Larsen, Ingrid Westgaard Stolpestad, Martin Berge, Jorunn Strand Askeland. Andre bidragsytere: Paul Jeffrey, Anne-Marie Helland, Arne Grieg Riisnæs, Håkon Haugsbø, Camilla Grøtta, Ingrid Aas Borge, Gunnar Kartveit, Line Gausereide Bertelsen, Gudveig Kartveit Kana, Helga Byfuglien, Emilia Sæter, Kaja Haldorsen, Cathrine Haugeli Halvorsen Alle landdata er hentet fra siste utgave av FNs Human Development Report". Redaksjon avsluttet: Grafisk design: Martin Berge Trykk: Fjellberg ISSN: Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis. Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad. Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp-magasinet? Send din postadresse til giver@nca.no. Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse? 2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen? 3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3 Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo Telefon: E-post: giver@nca.no Internett: Gavekonto: Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden MILJØMERKET Forsiden: For tre år siden ble det sydd nye flagg til verdens yngste stat, Sør-Sudan. Nå er nasjonen preget av konflikt, og flaggene er like slitt som en hardt prøvet sivilbefolkning. Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance 241 TRYKKSAK 717 leder Anne-Marie Helland Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Et revnet flagg Flagget på forsiden av denne utgaven av Kirkens Nødhjelp-magasinet er Sør-Sudans flagg. Det er spekket med symboler på landets identitet og historie. Den svarte stripen symboliserer afrikanerens hudfarge, den røde stripa er blodet som har blitt spilt i frigjøringskampen og grønt forteller om naturressurser og grøderikt land. Det er Nilen som er landets viktigste kilde til liv og grøde, vannets kraft symboliseres i den blå trekanten. De hvite stripene vitner om freden som ble oppnådd etter mange års kamp for løsrivelse fra Sudan. Den gule stjerna står for alle de mindre statene som gikk sammen for å danne verdens yngste stat; Sør-Sudan. Derfor er det sønderrevne flagget også et sterkt symbol på splittelsen som nå er i ferd med å rive landet i filler. Legg merke til at det nettopp de to stripene med fredens farge som rives bort. Krigen i Sør-Sudan er ikke folkets krig. Det er president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar som bærer det fulle og hele ansvaret for grusomhetene som har fått utspille seg i landet siden desember i fjor. Jeg besøkte Sør-Sudan i april, og møtte en gruppe kvinner og barn som akkurat hadde kommet i trygghet i en provisorisk flyktningeleir. Hele natten hadde de gått, og løpt, noen bærende på små barn gjennom ukjent landskap. Alle bar på angsten for hva som skulle skje med de som ikke greide 40 år i Etiopia I 2014 er det 40 år siden Kirkens Nødhjelp begynte sitt arbeid i Etiopia. En lang, felles historie har skapt endring og forbedring for svært mange mennesker i landet gjennom fire tiår. Arbeidet kom i gang i forbindelse med hungersnød i landet. Siden den gang har arbeidet i Etiopia blitt mangslungent, og dekker i dag en rekke temaer. Fra direkte nødhjelp har vi i stadig større grad gått over til å arbeide sammen med lokale organisasjoner, og har i dag programmer som omhandler blant annet vann, sanitær og hygiene, reproduktiv helse, klimatilpasning, kjønnsbasert vold og hiv og aids. I år er NRK TV-aksjonen tildelt Kirkens Nødhjelp, og pengene skal gå til å sikre trygt drikkevann til en million mennesker. Etiopia er ett av åtte land inntektene skal gå til. Vi ser frem til et fortsatt fruktbart samarbeid med våre gode partnere i Etiopia! å flykte; de gamle og syke, de gravide og funksjonshemmede. I dette magasinet har vi viet situasjonen i Sør-Sudan mest plass. Her kan du blant annet lese om byen Bor, som før krigshandlingene brøt ut, var en by på størrelse med Bergen, men som inntil for kort tid siden var en spøkelsesby, brent og forlatt. Nå er byens befolkning, og et skjørt håp, på vei tilbake. Folket vil ha fred. Og det er folket som kan skape fred, derfor jobber Kirkens Nødhjelp målrettet for å støtte og styrke kirkesamfunnenes fredsarbeid. I mangel på gode samfunnsstrukturer har Sør-Sudans kvinner og menn gått til kirken for å finne hjelp og støtte til å håndtere hverdagen. I den skjebnetid landet nå står i trengs også akutt og livreddende hjelp. Sør-Sudan trues av en omfattende humanitær katastrofe, som uten vår og verdens respons, kan bli den mest omfattende katastrofen det afrikanske kontinentet har sett på svært lenge. I dette magasinet kan du lese hvordan vi trapper opp nødhjelpsarbeidet, og hva vi gjør for å redde liv. Kirkens Nødhjelp har arbeidet i Sør-Sudan i over 40 år. Vi har vært med landet og dets folk gjennom tiår med sorg og glede, fortvilelse og håp. Vi vet at det er mulig å skape fred i landet. At folket kan forsones. Derfor fortsetter vi freds- og forsoningsarbeidet vårt. Derfor intensiverer vi nødhjelpen. Vi kan se på at et flagg slites i stykker i vinden. Men vi kan ikke se et land rives i filler kirkens nødhjelp magasinet

3 innhold Leder 4 Verden rundt Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 6 Aktuelt: Fasteaksjonen Fasteaksjonen gikk i år til nye høyder! 7 Aktuelt: Den store reisen 12 jenter fra Norge besøkte i vinter Tanzania og Kirkens Nødhjelps prosjekter. En av turdeltakerne har delt noen tanker med magasinet. 8 i fokus: TV-aksjonen I år har Kirkens Nødhjelp fått æren av å arrangere TV-aksjonen. Her leser du mer om hva årets aksjon handler om og hva pengene går til! 10 PORTRETT: Paride Taban Den store, lille biskopen fra Sør-Sudan har viet hele sitt voksne liv til kirken, og til fred i Sør- Sudan. Møt Paride Taban. 14 Tema: Sør-Sudan verdens yngste stat har gått fra glede og jubel til krig og konflikt. På temasidene i denne utgaven av magasinet får du bakgrunn, oversikt og informasjon om konflikten, og et innblikk i hvordan Kirkens Nødhjelp arbeider i landet i dag. 24 I fokus: Slik støtter du kirkens nødhjelp 26 Aktuelt: Matgilde mot hungersnød Gjengen bak dette tiltaket lager de lekreste retter av forkastet mat. Inntekten går til sultrammede. 27 Aktuelt Send sms for en mer rettferdig verden! 28 Aktuelt: Kampanje Klimaendringene er over oss. Les og lær! 30 aktuelt: Changemaker 31 aktuelt: Presseklipp 32 Tett på: Emilia Sæter Hun er selv filippiner, og da katastrofen rammet hjemlandet i november nølte hun ikke et sekund. Emilia Sæter har vært på filippinene for Kirkens Nødhjelp. 34 Norge rundt Se glimt fra lokale aktiviteter 35 Andakt Av Helga Haugland Byfuglien, fast preses i Bispemøtet. 8 TV-aksjonen Årets TV-aksjon arrangeres av Kirkens Nødhjelp.»»10 Biskop Paride Taban har vært en nær samarbeidspartner for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan i nesten 40 år. Nå møter han han sitt livs kanskje største utfordring. Med et smil om munnen.»14 Verdens yngste stat er inne i en svært turbulent periode. Les mer om konflikten og vår innsats på temasidene. kirkens nødhjelp magasinet

4 verden rundt somalia: Nytt prosjekt mot omskjæring av kvinner Kirkens Nødhjelp Somalia og Redd Barna lanserte i begynnelsen av april et nytt prosjekt for å bekjempe kjønnsbasert vold. Prosjektet baserer seg på gode resultater andre steder og skal bidra til å utvikle nulltoleranse for den brutale praksisen. Ministeren for kvinner, utvikling og familie i Somalia åpnet prosjektets første workshop og lovet et tett samarbeid om prosjektet. WHO og FN anslår at to millioner jenter og kvinner blir omskåret hvert år uten medisinsk grunn. Dette gir dem dårligere helse, det bryter med deres grunnleggende rettigheter, og det oppleves ofte som et brutalt overgrep. Selv om praksisen er erklært ulovlig, anslås det at 98 % av somaliske kvinner i alderen 15 til 49 år er omskåret. Kirkens Nødhjelp vil bidra til å få en slutt på denne praksisen og er positive til at dette prosjektet vil bidra til nulltoleranse! På bildet ser vi åpningen av prosjektet. Foto: Kirkens Nødhjelp brasil: Setter fokus på forholdene før fotball-vm Nylig hadde vi besøk i Oslo av vår partnerorganisasjon i Brasil, Midia Ninja Medianinjaene. Temaet for samlingen var "Brasil i fotballfestens skygge", og det kom representanter fra flere av landets største medier. Mídia Ninja er et alternativt medienettverk av aktivister over hele Brasil som siden etableringen i mars 2013 har klart å snu opp-ned på det brasilianske mediebildet. Gjennom tweetcasting, fotodokumentasjon og sosiale medier har de satt søkelyset på sider ved det brasilianske samfunnet som de tradisjonelle mediene ikke dekker. Stoffet deres har nådd ut til flere hundre tusen mennesker og fremmes som et betydelig alternativ til de monopolstyrte mediene i Brasil. Med flere hundre kollaboratører over hele landet er de der det skjer når det skjer, noe som ikke minst ble bekreftet under de store demonstrasjonene i Brasil i fjor sommer. De fremmøtte journalistene fikk et solid krasjkurs i brasiliansk virkelighet samt gode tips til utenomsportslige temaer og saker å dekke i forbindelse med fotball-vm som starter 13. juni. afghanistan: Flom og jordskred Afghanistan er hardt rammet av både flom og jordskred. Så mange som mennesker skal i skrivende stund være rammet. Vi var raskt på stedet gjennom partnere for å yte livreddende nødhjelp, blant annet gjennom den norske Afghanistankomiteen. Vi jobber blant annet med å sikre trygge toalettforhold for å unngå utbrudd av sykdom i de rammede områdene og kommer til å delta i gjenoppbyggingsarbeid når den tid kommer. Vi har allerede delt ut over 300 familietelt og 700 ulltepper til nødlidende i provinsene Faryab og Samangan. 60 toaletter til 60 familier er nå på vei til Badakshan, hvor et enormt jordskred har forårsaket store tap både av menneskeliv og infrastruktur. Vi jobber også for å få på plass solcelledrevet belysning og andre nødvendigheter for så mange som mulig. Foto: Reuters/AlertNet sør-afrika: 20 år siden slutten på apartheid Jeg vil rette en varm takk til det norske folk for all støtten de ga oss i kampen for vår frihet, sa Desmond Tutu til oss i fjor. Den 27. april markerte vi 20-årsdagen for slutten på apartheid i Sør- Afrika. Vi er stolte av at vi og kirkene i Norge støttet kampen mot apartheid sammen med det sørafrikanske kirkerådet. Kirkens Nødhjelp jobber fortsatt i Sør-Afrika, blant annet med arbeidere og lokalsamfunn som rammes negativt av gruveindustrien, som ved den tragiske Marikana-massakren. I tillegg arbeider vi blant annet med kvinners og homofiles rettigheter. Utviklingen i landet går i riktig retning på mange områder, men det er fortsatt enorme utfordringer å ta tak i. Vi gratulerer hele Sør-Afrika med en virkelig merkedag, og håper befolkningen går stadig lysere tider i møte! Foto: Kirkens Nødhjelp 4 kirkens nødhjelp magasinet

5 syria: Treårsmarkering for krigen I mars markerte vi tre år med krig i Syria, en krig som har krevd menneskeliv og tvunget over ni millioner mennesker på flukt. Over hele Syria sulter mennesker i beleirede byer. Sammen med mennesker over hele verden tente vi lys for Syria. Syria opplever den verste humanitære katastrofen i det 21. århundre. Hver dag lever kvinner, barn og menn i Syria i en ubegripelig hverdag. Nesten halve befolkingen har flyktet fra sitt hjem i redsel. Over mennesker har mistet livet. Vi håper at dette blir siste gang vi markerer årsdagen for konflikten i Syria. Enn så lenge er vi der med livreddende nødhjelp både for dem som fortsatt befinner seg i det krigsherjede landet og for dem som har klart å flykte. Foto: Kirkens Nødhjelp STØTT kirkens nødhjelps arbeid! Benytt kontonummer Sammen for en rettferdig verden filippinene: Et halvt år siden tyfonen Mens vi i Norge markerte frigjøringsdagen, var det tid for bønn og ettertanke på Filippinene. Den 8. mai var det seks måneder siden Filippinene ble rammet av en av de verste stormene i moderne historie, og lys ble tente i alle kirkene for å minnes de døde og rammede. Mer enn 12 millioner mennesker ble rammet av stormen, og mange av de fattigste av de fattige mistet alt de eide i vannmassene. Siden tyfonen har Kirkens Nødhjelp og våre partnere nådd ut til over én million mennesker på Filippinene. Vi har vært vitne til en fantastisk giverglede her hjemme og en utrolig dugnadsånd hos de rammede på Filippinene. Tusen takk for all støtten vi har fått til dette viktige arbeidet! På bildet ser vi Sarah Barredo og Anja Riiser som tenner lys sammen til minne om ofrene for tyfonen i november. Foto: Kirkens Nødhjelp Vietnam: Kronprinsparet på besøk Kronprinsparet besøkte i mars Vietnam og tok blant annet turen innom våre prosjekter. De fikk overvære svømmeundervisning for barn som bor i områder som er utsatte for flom. Hver dag drukner ti barn i Vietnam, mange av dem i forbindelse med flom og ekstremvær. Det prøver vi å gjøre noe med. Vietnam kjenner allerede på klimaendringene, og vi arbeider for at svømmeundervisning skal bli obligatorisk i landets skoler. Landet ligger så lavt at det har blant annet store utfordringer knyttet til flom. Vi jobber derfor med å sette dem bedre i stand til å takle disse utfordringene med tanke på bygninger og jordbruk, men det er også viktig å lære barn å svømme, sa Eivind Archer, Kirkens Nødhjelps landrepresentant i Vietnam, til VG i forbindelse med besøket. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix kirkens nødhjelp magasinet

6 Aktuelt fasteaksjonen Ny rekord for fasteaksjonen! Sammen med engasjerte mennesker over hele Norge har vi i år satt ny innsamlingsrekord i fasteaksjonen! Tusen takk, alle sammen! Vi har stor grunn til å tro at vi vil lande på omtrent 35 millioner kroner i år et helt eventyrlig resultat. Fasteaksjonen er en enorm dugnad. Over hele landet engasjerer menigheter, frivillige, konfirmanter, foreldre og andre seg for en bedre verden gjennom å støtte Kirkens Nødhjelps arbeid. I år hadde aksjonen fokus på at Kirkens Nødhjelp er der i katastrofene, og søkelyset ble rettet mot alle de sivile som er rammet av krisen i Syria. Det er tydelig at dette har engasjert mange. Engasjementet for fasteaksjonen tar mange former. Folk går med bøsse, skriver under på kampanjer, poster i sosiale medier, holder brødaksjon og hopper i havet blant annet. Brødaksjonen i Kristiansand er like årviss som aksjonen og skaper et fantastisk liv i byens paradegate Markens. Bakere og frivillige baker brød grytidlig om morgenen som så deles ut mens det samles inn penger til aksjonen. I år fant kirkemøtet sted samtidig som aksjonen, og biskoper og kirkefolk var stolte deltakere på torget i Kristiansand. Fasteaksjonen samler også ulike grupper og miljøer rundt omkring i landet. Cirka 1200 menigheter er lokale arrangører og flere steder inviteres andre fra lokalmiljøet til å delta på aksjon. I Sarpsborg gikk lokale imamer med bøsse for å samle inn penger, sammen med bøssebærere fra menigheten. Samarbeid på tvers av religioner. Det synes vi er helt fantastisk! Bildene på denne siden er noen få av flere hundre som ble postet i sosiale medier i løpet av aksjonen. Vi er så glade og stolte av å ha dere med på laget, alle sammen! Tusen takk for denne gang, vi gleder oss allerede til neste år! 6 kirkens nødhjelp magasinet

7 Aktuelt Den store reisen Den store reisen I februar og mars dro en engasjert konfirmantgjeng fra ungdomsgruppa StepOut i Alversund og Seim menigheter ut på reise. Turen gikk til Tanzania for å se, lære og oppleve hvordan mennesker med en helt annen hverdag lever. Line Gausereide Bertelsen deler her noen av sine inntrykk fra turen, som blant annet gikk til flere av Kirkens Nødhjelps prosjekter. Tekst: Line Bertelsen Foto: Privat Den 20. februar var vi 14 spente StepOut-jenter på vei til Tanzania. Vi skulle på tur for å lære om en ny kultur og om hvordan mennesker lever på et helt annet sted. Første dag besøkte vi Dogodogo Street Center, hvor unge gutter og jenter, de fleste gatebarn, får utdanning. De kan velge mellom fire linjer skredder, snekker, elektro og teater/musikk. Teater- og musikkgruppen viste oss en dans de lærer på skolen. De hadde en masse bevegelser, og det så veldig enkelt ut helt til vi skulle prøve selv! Vi besøkte også de andre linjene. Elevene på elektrofag kunne mye mer enn oss, selv om vi også har hatt elektro på skolen. En av jentene, Grace, viste oss hvordan man koblet ledninger for å strøm i en lyspære. Skredderklassen sydde blant annet skjørt og bukser, og det meste ble sydd for hånd. Det var utrolig å se! Det samme gjaldt for snekkerklassen. Vi er vant til i Norge at man bruker maskiner til å lage det meste, men her brukte de bare enkle redskaper og hendene sine. Alle klassene tok godt imot oss. Det var flott å se godheten og de varme smilene deres. Vi ga dem noen fotballer da vi dro, og de ble kjempeglade for dem. Vi hadde også noen fridager i løpet av turen. Blant annet var vi på et kjøpesenter utenfor Dar es Salaam og på safari i Mikumi nasjonalpark. På vei til nasjonalparken så vi mye fattigdom. Det gjorde ganske stort inntrykk på meg. Folk bodde i jordhus, men de så ut som de var lykkelige med det de hadde. Etter safarien reiste vi videre til Ilula, hvor vi besøkte et barnehjem. Det var det mange som gledet seg til. Vi besøkte fosterfamilier, og det gjorde stort inntrykk. Vi hilste også på barna som bodde på barnehjemmet. Barna var utrolig skjønne og ble veldig fascinerte av det lange håret vårt. Om kvelden opptrådte de med dans og musikk. Både store og små var med. Det var trist å reise fra barnehjemsbarna, men vi så at de hadde det bra der de var nå, og det er tross alt det viktigste. Neste dag var vi på Kirkens Nødhjelps kontor og fikk høre om mange prosjekter, blant annet vannprosjekter, før turen gikk videre til Kipepeo. På veien besøkte vi en VICOBA-gruppe, som er en bank der folk låner penger for å starte prosjekter. Det var spennende. Mye bading, mange solbrente jenter og en tur på en gudstjeneste senere, var det siste dag på turen som vi brukte på å komme oss hjemover. På veien besøkte vi en skole som har fått rent drikkevann med hjelp fra Kirkens Nødhjelp. Alle var glade for å se oss og ble glade for gavene de fikk. Etter 12 dager kom vi hjem til Norge. Vi så foreldrene våre gjennom vinduet på flyplassen, og det var godt å se dem igjen, og godt å være hjemme. Vi har opplevd masse som vi aldri kommer til å glemme, både triste ting og fine ting. kirkens nødhjelp magasinet

8 i fokus tv-aksjonen TV-aksjonen NRK for Kirkens Nødhjelp TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann for over én million mennesker. Aksjonen går av stabelen 19. oktober. Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Tilgang til rent vann gjør at kvinner og barn ikke trenger å gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem muligheten til å gå på skole og arbeide, noe som igjen utvikler hele samfunn. TV-aksjonsmidlene skal gå til vannprosjekter i åtte land: Sør-Sudan, Sudan, Somalia, Etiopia, Tanzania, Pakistan, Afghanistan og Haiti. Kirkens Nødhjelp er i disse landene allerede og kan levere tilgang til rent vann på en god og effektiv måte. Les mer om TV-aksjonen NRK 2014 på blimed.no. Vann forandrer alt TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp, og sammen skal vi skaffe varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. TV-aksjonslederen: Kari Bucher er leder for TV-aksjonen for fjerde år på rad. Nå spør hun etter din hjelp. Foto: Jimmy Linus Vi vil i årets aksjon rette fokus på ringvirkningene av tilgang til rent vann. Mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn må ikke gå i mange timer hver dag for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen virker utviklende på hele samfunn, sier TV-aksjonsleder Kari Bucher. TV-aksjonen feirer 40 år Etter en knallstart i 1974, har TV-aksjonen blitt en folkekjær tradisjon. Hvert år går bøssebærere fra dør til dør for å besøke 2,3 millioner hjem i hver by og bygd, fjelltopp, fjord og dalføre. Over syv milliarder kroner, til hjelp for mange millioner mennesker, er blitt samlet inn. Størrelsen på og effekten av TV-aksjonsresultatene er enorme. Dette hadde vært umulig å oppnå uten det engasjementet Norges befolkning og norsk samfunnsliv viser i den store dugnaden. I år håper vi alle som støtter Kirkens Nødhjelp vil engasjere seg enda mer enn vanlig, sier en entusiastisk Bucher. 8 kirkens nødhjelp magasinet

9 Det nytter Kirkens Nødhjelp har, sammen med andre organisasjoner, arbeidet for å skaffe vanntilgang i mange år. Det gjør en forskjell: i 2009 døde et barn hvert 15. sekund av vannrelaterte sykdommer, mens i 2013 skjedde det hvert 21. sekund. Disse seks sekundene sparer livet til 1656 barn hver dag. 1 2 Høstens helter Den åtte timer lange TV-aksjonssendingen står som en populær bauta sammen med det lokale engasjementet og innsamlingen. Vaffelsteking og basarer skjer side om side med engasjement på Facebook og bildekonkurranser på Instagram. TV-aksjonen er blitt en tradisjon hvor kjernen er så sterk at man kan våge å fornye seg. Alle skal få engasjere seg i TV-aksjonen på de måtene de vil, sier Bucher. TV-aksjonen trenger deg! TV-aksjonen er helt avhengig av din innsats. Rundt 7000 frivillige skal mobilisere og organisere bøssebærere til aksjonsdagen. Det er mange forskjellige måter å engasjere seg på. Her er noen forslag: Ta kontakt med TV-aksjonslederen i ditt fylke og meld deg som frivillig. Kontaktinfo 1. Etiopia: NRK har vært i Etiopia for å lage innslag til den åtte timer lange sendingen. Her er programleder Haddy N'jie i gang med opptak. Foto: Jon Frydenborg/Kirkens Nødhjelp 2. Høy beskytter: Kronprins Haakon er høy beskytter for TV-aksjonen NRK for Kirkens Nødhjelp. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix finner du på Bli bøssebærer. Meld deg som bøssebærer på (fra august) eller ring (fra september). Få med venner, familie og kollegaer til å gå med bøsse. Lik TV-aksjonen NRK på Facebook, og spre siden til dine venner. Bruk sosiale medier til å dele poster om TV-aksjonen, ta bilder av aksjonsaktiviteter og legg ut på Instagram med #tvaksjonen. Oppfordre arbeidsplassen din til å rekruttere bøssebærere blant egne ansatte og samarbeidspartnere. Du finner nettbannere og annet digitalt materiell på blimed.no. Oppfordre bedriften din til å gi til næringslivsdugnaden og utfordre andre bedrifter til å gi (giverstafett.no). TV-aksjonen NRK TV-aksjonen er blitt arrangert hvert år siden Nasjonalskatten har 40-årsjubileum og har gjennom årene samlet inn over syv milliarder kroner til gode, viktige saker. En dag i oktober, i løpet av to timer, besøker bøssebærere 2, 3 millioner husstander i Norge. TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon og dugnad. Svenske Radiohjelpen, som varer én måned, samler inn halvparten av det TV-aksjonen samler inn frivillige i over 500 kommune- og bydelskomiteer organiserer innsamlingen i TV-aksjonen. I 1978 la fylkesaksjonsleder i Sogn og Fjordane, Brynjulf Loen, grunnlaget for at innsamlingen for TV-aksjonen skulle være organisert lokalt. Siden det har Norges ordførere vært i spissen for innsamlingen. For å gjennomføre den åtte timer lange sendingen jobber mer enn 300 NRK- ansatte på aksjonsdagen. kirkens nødhjelp magasinet

10 portrett Paride TABAN BROBYGGEREN En stor, liten mann har viet hele sitt voksne liv til kirken og til fred i Sør-Sudan. Nå møter Biskop Emeritus Paride Taban sin kanskje største utfordring med et smil om munnen. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Hege Opseth Reiseruten Pibor Juba Addis Amsterdam Oslo er nok til å felle selv de mest reisevante blant oss, men Paride Taban (78) viser ingen tegn til trøtthet idet han ankommer Kirkens Nødhjelps kantine en tirsdag morgen i mars. Han hilser med latter og glimt i øyet de etter hvert mange ansatte som strømmer mot ham, ivrige etter å få en anerkjennelse fra mannen de møtte en gang på åttitallet, kanskje, mens bombene smalt og konvoiene ble plyndret i Øst-Ekvatoria helt sør i Sudan. Biskopen setter seg ved et langbord med en kantinesalat foran seg, og deler et måltid med sin menighet. Våre historier den til den etter hvert verdenskjente Biskop Emeritus Paride Taban og den til Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan er blitt så innviklet at det til tider er vanskelig å skille dem. Vi møttes for første gang på 70-tallet, da Paride, som han omtales, løste en nordmanns problemer på kreativt vis: Jeg traff Øystein Stabrun for første gang i 1975 da han var direktør for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan. Dere hadde kontor i Palotaka, men det var nylig blitt ransaket, og Stabrun måtte finne et nytt sted å være. Misjonsbygningene i Torit stod tomme, så jeg tilbød Kirkens Nødhjelp fri bruk av bygningene mot at de gjorde litt vedlikeholdsarbeid her og der, smiler Taban. Slik begynte et vennskap som har vart i snart førti år. Han er født og oppvokst i Katire i Imatong-fjellene i Øst-Ekvatoria. Paride skjønte tidlig at han skulle bli prest. På 50- og 60-tallet var det streng kontroll på presteutdanningen, da Khartoumregjeringen anså kirken i Sør-Sudan som en motstandsaktør. Tross store utfordringer fullførte han utdanningen, og i 1964 ble han ordinert i Juba. Han begynte umiddelbart som rektor ved presteseminaret i Okaru. Hvis Parides motivasjon for presteyrket var å få muligheten til å forbedre livskårene for sitt folk, fikk han viljen sin. Kort tid etter å ha begynt i Okaru, var han allerede i gang med modernisering. Han reparerte utstyr som var gått i stykker, installerte elektrisk lys og mekket flere kjøretøy tilbake fra skraphaugen. Han brukte sine førstehjelpskunnskaper til å behandle syke. Etter hvert vokste interessen for jordbruk, og han innførte nye teknikker med stort hell. Han ble fort kjent som en mann som ser muligheter, og under borgerkrigen sikret han mat til sultne landsbyer og til krigsfanger mot alle odds, med sin kombinasjon av mot, ydmykhet, og kreativ tenkning. Likevel er han kanskje aller best kjent for sitt arbeid for å holde utdanningen i gang ved å bygge skoler mange steder i Sør-Sudan gjennom 30 år med krig og konflikt. Også her kom Parides løsningorienterte metode til gode: Under konflikten fikk vi penger fra Cafod til å bygge en skole. Vi bygget et bomberom i stedet, under bakken, slik at barna kunne være trygge når bombene falt. Skolearbeidet gjorde vi utendørs. Hadde vi bygget en skole, ville de bare ha bombardert den, sier Taban. Vi bygde flere skoler i Øst-Ekvatoria enn jeg kan huske. I dag, i områdene hvor skolene ble bygget, er det lite eller ingen konflikt. Skolene kom først senere til Jonglei, Bar el Ghazal, Upper Nile. Dette er områder som er rammet av konflikt i dag. Dette er et vesentlig poeng i dagens Sør-Sudan, som atter en gang rammes av blodig strid. Opprøret, som begynte i desember 2013, har krevd utallige menneskeliv og drevet over en million sivile på flukt, de fleste i eget land. Om Parides skoler har bidratt til at Øst-Ekvatoria i dag fremstår som en fredelig øy i et hav av konflikt, kan man bare spekulere i. Men det stemmer at» 10 kirkens nødhjelp magasinet

11 «Det sies at hvis du skal hjelpe noen, så bør du gå sammen med dem. Du bør være en hyrde. Etter 40 år i Sør-Sudan har vi fortsatt behov for en ledsager.» Paride TABAN kirkens nødhjelp magasinet

12 portrett Paride TABAN voldshandlingene hittil har vært verst i delstatene med lavest utdanning: Analfabetisme er blant årsakene. Det sies at den som vil ha kontroll over sitt folk, bør nekte dem skolegang. Folk bor langt unna byene, de lever av sine husdyr og har våpen for å beskytte dem. Hvis noen da kommer og sier; "din leder er blitt krenket, kom og vis motstand!" så gjør de vel det. De gjør det de blir bedt om. Men de vet ikke hva de gjør. Paride drømmer om fred for sitt folk, og dette har drevet ham til å risikere livet opptil flere ganger. Hans utsagn om at intet menneske er hans fiende, har brakt ham i kontakt med krigsherrer og geriljagrupper. Nå jobber han atter en gang for å stifte fred i sitt krigsherjede land. Og arbeidet gir resultater: i januar 2014, etter mye kontakt med Paride og kirken for øvrig, bestemte geriljalederen David Yau Yau seg for å legge ned sine våpen i distriktet Pibor i Jonglei-staten. Og dette mens kampene pågikk mellom andre rebellgrupper og regjeringen i samme delstat. Mange undret seg over at det var kirken som fikk fredsavtalen i havn, men for Paride var dette helt naturlig: Kirken, særlig Kirkenes Verdensråd og Det afrikanske kirkerådet, spilte en viktig rolle i 1972 da freden ble stiftet og krigen avsluttet mellom Nord- og Sør-Sudan. Kirkene spilte en viktig rolle i arbeidet frem mot fredsavtalen CPA i Også nå har kirkene en rolle å spille. Paride er bare på et kort besøk i Norge. Han må hjem til planlegging og videre forhandlinger. Nå trenger vi å følge opp Yau Yau-fredsavtalen ved å monitorere våpenhvilen. Dette kommer til å involvere flere aktører: regjeringen, Yau Yau-gruppen, FN-styrker, og kirkerådene i Sør-Sudan, i Afrika og Kirkenes Verdensråd, sier han. Håpet er at dette blir den første av flere fredsavtaler inngått mellom regjeringen og opprørere i månedene som kommer. At kirkerepresentanter er medvandrere til forhandlingsbordet i Addis Abeba, er et svært positivt tegn. Paride Taban skaffer mat til sitt folk, han bygger veier, forbedrer levekår, og forhandler fredsavtaler. På mange måter oppfyller han kravene til et statsoverhode. Når han blir spurt om han kunne tenkt seg en mer politisk rolle i Sør-Sudan, svarer han kontant: Pave Paulus VI sa at utvikling er fred. Så jeg bygde en bro i landsbyen. Folk spurte meg hvorfor, og jeg svarte: pavens navn Kirkens Nødhjelp har vært i Sør-Sudan i over 40 år. Her møter generalsekretær Anne-Marie Helland biskop emeritus Paride Taban i Torit i forbindelse med jubileet. Foto: Laurie MacGregor/ Kirkens Nødhjelp 12 kirkens nødhjelp magasinet

13 om iform med biskopen på latinsk er pontifax. Det betyr brobygger. Vi kan ikke kalle ham for en brobygger og ikke bygge en bro! Dette er arbeidet til Jesus Kristus. Det handler ikke om politikk. Situasjonen i Sør-Sudan er i dag svært kompleks, og løsningen hører ikke den umiddelbare fremtiden til. Men med små steg, og med utrettelig mot, vil freden en dag stiftes. Om Paride har en hånd med i spillet, gjenstår å se. Uansett hvor lang tid det tar, vet Biskop Emeritus Paride Taban at Kirkens Nødhjelp står ved hans side. Han er glad for at vi fortsatt er i landet hans, 40 år senere. Det sies at hvis du skal hjelpe noen, så bør du gå sammen med dem. Du bør være en hyrde. Etter 40 år i Sør-Sudan har vi fortsatt behov for en ledsager. Jesus sa: "Jeg vil være med dere så lenge dere trenger meg". Han sa: "Jeg vil være med dere til verdens ende". Og han kom til Sør-Sudan som Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp kom først med katastrofehjelp, men de slo seg ned og ble med oss. Og de er der fortsatt, som Kristi budbærere. Biskop Emeritus Paride Taban (78) Født: januar 1936 i Katire, Øst-Equatoria, Sør- Sudan Aktuell: Fredsmekler i eget land, som rammes av krig og konflikt. Biskop emeritus Paride Taban taler under 40-årsjubileet for Kirkens Nødhjelps arbeid i Sør-Sudan. Foto: Laurie MacGregor/ Kirkens Nødhjelp Kom i form med Sør-Sudans sprekeste kirkemann! I 1998, 62 år gammel, begynte Paride Taban å trene for å holde seg i form. Treningsrutinen tar omtrent tre kvarter, og biskopen gjennomfører den daglig uten unntak, uansett hvor han måtte befinne seg i verden. - Siden jeg begynte å trene, kan jeg ikke huske å ha vært plaget av forkjølelse eller hodepine noen gang! Jeg kommer til å fortsette å trene inntil jeg ikke lenger kan gå kun når jeg faller i koma, vil jeg slutte, ler han. Bli med Paride på sin daglig treningsrunde du også! Mens du trener, kan du gjenta Parides treningsmantra, som han har utviklet for å holde tankene rene under økten: Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, nestekjærlighet Sympati, vennlighet, sannhet, mildhet, selvkontroll Vennskap, ydmykhet, fattigdom, tilgivelse, nåde Tillit, samhold, renhet, tro, håp Slik går du frem: Gå 1000 skritt Jogge 1000 skritt 100 froskehopp Svømme med armene: 100 sirkler fremover og 100 sirkler bakover Gynge opp og ned på tærne 168 ganger (tallet er vanskelig å huske, så du må konsentrere) Svinge med hoftene side til side 100 ganger Lage sirkler med hoftene (frem, høyre, bak, venstre) 100 ganger Riste på hodet, side til side: 100 ganger Nikke med hodet, opp og ned: 100 ganger 100 stjernehopp / "jumping jacks" 20 push-ups kirkens nødhjelp magasinet

14 Tema Sør-sudan Sør-Sudans skjebnetime Anyuak Ring Deng med datteren Arual (5) sitter under et tre i Manangui-leiren for internflyktninger, Warrap State. I likhet med mange andre, venter de på å få utdelt et telt, og bor i mellomtiden under åpen himmel. 14 kirkens nødhjelp magasinet

15 Siden desember i fjor har over en million mennesker blitt tvunget på flukt i verdens yngste stat. Konflikt, truende hungersnød, og en gryende regnsesong har til sammen skapt en katastrofe som kan bli den største i vår generasjon. Kirkens Nødhjelp er der. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance Sør-Sudan Befolkning: 8,2 millioner Hovedstad: Juba Språk: Engelsk. I tillegg omtrent 65 lokale språk Forventet levealder: 61,5 år Fattigdom: 51 % lever under fattigdomsgrensen Utdanning: 3,1 år kirkens nødhjelp magasinet

16 Tema sør-sudan SUDAN Øvr nord-bahr Vest- Bahr TEMA SØR SUDAN warrap Unity Antall internt fordrevne flyktninger (per stat) Antall flyktninger i naboland Kirkens Nødhjelp-kontor lakes Vest-Ekvatoria sentralekvatoria Kirkens Nødhjelps vannog sanitærinnsats Kirkens Nødhjelps distribusjon av telt og kokekar kongo Kirkens Nødhjelps medisinske innsats Konfliktnivå kirkens nødhjelp magasinet

17 enilen En kamp mot klokka i Sør-Sudan Kirkens Nødhjelp skalerer opp innsatsen for å møte voksende behov i kriserammede Sør-Sudan. Det er en kamp mot klokka. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance Jonglei øst-ekvatoria Uganda etiopia kenya Konflikt blusset opp i Sør-Sudan i desember 2013, da den tidligere visepresidenten Riek Machar fikk med seg store deler av landets hær til å gjøre opprør mot myndighetene og utfordre statsmakten med vold. I dag, over fem måneder etter de første skuddene falt over hovedstaden Juba, har konflikten krevd et uvisst antall menneskeliv og tvunget over 1,2 millioner mennesker på flukt. I det som regnes som én av de største humanitære krisene på kloden i dag, bor svært store mengder mennesker nå utendørs, uten flere eiendeler enn klærne de står og går i. Internflyktningene har søkt tilflukt i syv av landets ti delstater. Mange er tatt inn av slektninger, men de aller fleste har samlet seg i leire i og rundt FN-baser, kirker og under trær. De humanitære behovene blant internflyktningene er enorme. Rent drikkevann er mangelvare, og faren for sykdommer som diaré og kolera bekymrer eksperter. Matsikkerheten står i akutt fare fordi befolkningen ikke har sådd denne våren og har dermed gått glipp av muligheten til å dyrke sin egen mat. I følge FN kan opptil 6 millioner mennesker rammes av sult innen utgangen av året som følge av dette. Dessuten truer den gryende regnsesongen med å isolere store deler av landet på grunn av de få og dårlige veiene som krysser Sør-Sudan. Når man ikke ut til nødlidende med hjelp innen kort tid, kan det gå flere måneder før veinettet er brukelig igjen. Da kan det allerede være for sent. Kirkens Nødhjelp er i gang med en stor nødhjelpsinnsats for å møte noen av de nesten uendelige behovene for internflyktninger og lokalsamfunn som er rammet. Vi sørger for rent vann flere steder i landet. Vi deler ut startpakker slik at familier som har mistet alt, kan gjenoppbygge livene sine igjen. Vi finansierer en klinikk som når pasienter med sårt tiltrengt helsehjelp. Våre danske kolleger i Folkekirkens Nødhjælp er i gang med å rydde vekk ueksploderte objekter etter kamphandlingene, slik at familier kan vende hjem i trygghet. Behovene vokser i takt med tiden. Katastrofen eskalerer. Vil du støtte arbeidet vårt kan du sende en sms med kodeord GAVE til 2468 og gi 200 kroner. kirkens nødhjelp magasinet

18 Tema sør-sudan 1 Håp i spøkelsesbyen Rebellene angrep midt på natten, det var grusomt. Vi hørte folk bli drept rundt oss. Vi løp ut uten å ta noe med oss. De som tok med seg noe, ble drept, sier Monika Yar i Bor. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance Hun flyktet fra hovedstaden i delstaten Jonglei, som var åsted for harde kamper mellom regjeringen og opprørerne i mange uker i vinter. Befolkningen på har enten flyktet til skogs, som Yar og hennes familie, eller blitt drept. En by på størrelse med Bergen er blitt borte. Når Kirkens Nødhjelp-magasinet besøker Bor, tre måneder etter at de siste kampene tok slutt, er gatene fremdeles tomme. En fjerdedel av alle bygningene er jevnet med jorden. De øvrige har blitt ransaket, og rebellene har malt graffiti på veggene. Søppel flyter fritt mellom bygningene. Løse hunder leter etter mat i ruinene. Gribber glor. Regjeringsstyrker kontrollerer området, og de er synlige overalt. Dette er muligens fordi det ryktes om pågående kamper lenger nord. Men i Sør-Sudan er rykter billige. Soldatenes oppdrag er sikkerhet; gjenoppbyggingen er en oppgave for innbyggerne selv, og frem til nylig hadde byen ingen innbyggere. Men dette er i ferd med å endre seg. Sakte men sikkert vender livet tilbake til Bor ettersom folk føler seg tryggere. Etter flere måneder under åpen himmel, har om lag 5000 mennesker allerede kommet hjem, og nye familier ankommer hver dag. Jeg rømte fra Bor på grunn av volden og har bodd med mitt spedbarn på en øy i Den hvite Nilen siden da. Men vi hadde ikke husly der. Vi bodde i all enkelthet under et tre, og det var svært ubehagelig i vinden og regnet. Barnet mitt ble sykt, og det var da jeg skjønte at vi måtte reise hjem, sier Amou Atem (28), som mistet både sin mann og andre familiemedlemmer i kampene. Hun sier at hun føler seg trygg nå som regjeringen har kontrollen. Men hun vender tilbake til en nedbrent tomt: Huset mitt ble ødelagt under kampene alt jeg eier er borte. Jeg håper bare at vi får hjelp til å komme i gang igjen. Jeg trenger en presenning på grunn av regnet. Med en presenning kan vi klare oss, sier alenemoren gjennom tårene. 18 kirkens nødhjelp magasinet

19 3 1. Barn leter etter verdisaker i asken hvor sentralmarkedet én gang stod. Markedet ble brent ned under kampene rundt årsskiftet. 2. Amou Atem mistet hus og familie under de harde kampene i Bor i desember. Nå vender hun hjem med sitt barn etter flere måneder i skjul på en øy. 3. Pakker med nødvendig utstyr for å bygge et hjem og starte på nytt, stables i et lager i Bor. I morgen skal de deles ut til nødlidende som har mistet alt. 4. Brønnen her ble ødelagt under kampene i desember og januar. Nå fungerer den igjen, og leverer rent drikkevann, takket være Kirkens Nødhjelp En kvinner tilbereder mat blant ruinene av den utbrente byen Bor. Hun har fått kokekar og annet nødvendig utstyr fra Kirkens Nødhjelp. 4 5 Hjelpen er i gang Amou Atem skal få hjelp. Mens Verdens matvareprogram (WFP) deler ut mat til familier som vender hjem til Bor, er Kirkens Nødhjelp og våre søsterorganisasjoner i full gang med å hjelpe de nyankomne med å gjenoppbygge livene sine. Sammen med Folkekirkens Nødhjælp fra Danmark og Det lutherske verdensforbund (LWF) har Kirkens Nødhjelp allerede delt ut startpakker til mennesker i Bor og omegn; pakker som inneholder alt man trenger for å starte på nytt, deriblant utstyr for å lage et enkelt hus, tilberede og spise mat, vaske seg selv, klær og kokekar og sove om natten samt en myggnetting for å beskytte mot malariasmitte. Dessuten er Kirkens Nødhjelps egne ingeniører fra vår lokale partnerorganisasjon SUFEM i gang med å reparere brønner i Bor. Hele 43 vannkilder ble ødelagt da kampene herjet i byen, og vi tar ansvar for å få samtlige i god stand igjen. Dette tilsvarer rent vann til opptil mennesker. Velfungerende, trygge vannkilder er en forutsetning for god helse, og dette er spesielt viktig når befolkningen som kommer hjem har levd utendørs uten tilgang til toaletter eller andre tjenester den siste tiden. Derfor vil brønnene våre være med å begrense sykdomsspredning i Bors nyetablerte nabolag. Det er godt å se at håp vokser blant ruinene i denne ødelagte byen. kirkens nødhjelp magasinet

20 tema sør-sudan 1 En fortelling om to leire I Sør-Sudan sliter fattige småsamfunn med å ta imot store antall internflyktninger som har rømt fra kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere. Kirkens Nødhjelp hjelper både flyktninger og samfunnene som må ta dem imot. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Paul Jeffrey/ACT Alliance Hvilken by i Europa eller USA vil kunne tåle en fordobling i befolkningsmengden, omtrent over natten? Det er det som skjer i Sør-Sudan, ett av verdens fattigste land. Derfor trenger ikke bare internflyktninger, men også samfunnene som må ta dem imot vår umiddelbare støtte, sier Bent Simonsen, nødhjelpskoordinator for Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan. Eastern Equatoria: Nimule Nimule er et søvnig landbrukssamfunn helt sør i landet. Her er den lokale Ma di-stammen kjent for å være imøtekommende og fredfull, og jorden er fruktbar. Byen fremstår avslappet, men synet kan bedra; siden desember har Nimules befolkning vokst med 50 % takket være nyankomne flyktninger fra konflikten lenger nord i landet. For noen borgere ble dette "dråpen". Byen var full: Ma di-samfunnet har ikke mer land å tildele internflyktninger. (...) Vi vil gjerne at internflyktningene forlater området umiddelbart før regntiden begynner. Slik lyder et utdrag fra en skriftlig uttalelse som Ma disamfunnet overbraktte delstatsmyndighetene i mars Noen kilometer unna Nimule by ligger Milijo, en liten bosetting for nyankomne flyktninger fra Jonglei. Den lokale høvdingen påstår at 800 familier har slått seg ned her, selv om Milijo ikke har noen trygg drikkevannskilde. Her er det heller ikke mat, bortsett fra frukt og bær som vokser i naturen. En veldig dårlig vei fører hit, og denne vil forsvinne når regntiden kommer. Helsetjenester og skoler er fraværende. Myndighetene i Nimule, som sliter med å levere tjenester til byens opprinnelige befolkning, er ikke i stand til å betjene Milijo. Første prioritet er veien, som må gjøres i stand, og så helse de trenger en klinikk. Og en skole. Og mat, vann, husly. Det er mye, sier Salfa Ben, utviklingsansvarlig for delstatens nødhjelps- og forsoningskommisjon. Kirkens Nødhjelp er i gang med å hjelpe Nimule med å takle» 20 kirkens nødhjelp magasinet