Inspeksjon av stabilitetssikring av berg i vegtunneler. Høringsutgave februar 2012

Transkript

1 Inspeksjon av stabilitetssikring av berg i vegtunneler Høringsutgave februar

2 Inspeksjon av stabilitetssikring av berg i vegtunneler Forord Inspeksjon av stabilitetssikring av berg i vegtunneler gir veiledende informasjon til håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger; revidert utgave av Dokumentet er første utgave av en inspeksjonsveileder og omhandler planlegging, utstyr, gjennomføring og rapportering av inspeksjoner av berg og bergsikring. Dokumentet er basert på krav og retningslinjer i håndbok 111 (2011), og håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler; revidert utgave av Disse to håndbøkene er ikke formelt gjeldende pr. februar Region sør, Vegteknisk seksjon Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen 2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Hensikt Målsetting og målgruppe Metode Retningslinjer og krav Vann- og frostsikringskonstruksjoner i norske vegtunneler PLANLEGGING AV INSPEKSJONER Generelt Inspeksjonsplan Forberedelser Dokumentasjon av berg, bergsikring og tilkomstforhold HMS-tiltak Tilrettelegging for inspeksjon bak hvelv INSPEKSJONS- OG TILKOMSTUTSTYR Personlig inspeksjonsutstyr Tilkomstutstyr for inspeksjoner i tunneler uten hvelv Tilkomstutstyr for inspeksjoner bak hvelv i tunneler GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONER Generelt Kartlegging av udokumenterte tunneler Inspeksjon fra trafikkrommet i tunneler Inspeksjon i tunneler bak hvelvkonstruksjonen Inspeksjon ved bruk av tekniske hjelpemidler Spesialinspeksjon på toppen av hvelv SKADEREGISTRERING OG VURDERING Generelt Vurdering av berg, bolter, sprøytebetong / stabilitetssikring Inspeksjon av berg Inspeksjon av sprøytebetong Inspeksjon av bolter til bergsikring Inspeksjon av øvrige skader og mangler RAPPORTERING REFERANSER VEDLEGG I HMS, utdrag fra håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler II Rustgradering, bolter (fra kap ) III Skjema for registrering av berg og bergsikring i tunnel. 3

4 1 INNLEDNING 1.1 Hensikt Dette dokumentet er første utgave av en veileder til håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (ref.: revidert, foreløpig utgave 2011). Veilederen inneholder en gjennomgang av planlegging, utstyr, gjennomføring og rapportering i forbindelse med inspeksjon av berg og bergsikring i tunneler. Inspeksjon av berg og bergsikring omhandler følgende: Observere tilstand av berg og bergsikring (bolter, sprøytebetong) Registrere skader / skadetyper Vurdere stabilitet av berg og bergsikring Gi anbefalinger for vedlikeholdstiltak. Veiledningen for inspeksjon av berg og bergsikring er sett i sammenheng med NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Registrering av skader ( svikt ) og vurdering av stabilitet inngår som del av grunnlaget for tilstandsanalyse / -registrering av berg og bergsikring. Ifølge NS 3424 vurderes tilstand i forhold til et referansenivå. For berg og bergsikring kan dette være ett av følgende: krav i gjeldende håndbok (021 Vegtunneler), krav som var gjeldende ved bygging eller rehabilitering, som-bygget dokumentasjon, funksjonskrav, eller annet. Dette må defineres for den enkelte tunnel, som del av en samlet tilstandsvurdering. Vegtunneler som skal inspiseres er bygd over et langt tidsrom, og med ulike krav og retningslinjer for sikring av berg, type sikringsmidler, materialer og med ulike typer vann-/ frostsikringshvelv som har betydning for tilgang til bergsikringen. I tillegg gjelder forhold som dokumentasjon fra tunnelene, årsdøgntrafikk, konsekvenser ved stengning, m.m. 1.2 Målsetting og målgruppe Veiledningen gjelder bergtunneler og bergsikringsmidler. Den er et verktøy for å oppnå enhetlig utførelse av geologisk inspeksjon og rapportering. Veiledningen gjelder for alle geologiske inspeksjoner utført i regi av Statens vegvesen, også for konsulenter og driftsentreprenører. Veiledningen gjelder for inspeksjon av tunneler både med og uten hvelv som vann- og frostsikringskonstruksjon. 1.3 Metode Inspeksjonen skal gjennomføres som en visuell inspeksjon av berg og bergsikring i vegger og heng, i den grad det er mulig med hensyn til adkomst og sikkerhet. Avhengig av type vann- og frostsikringskonstruksjon utføres inspeksjonen fra lift eller lignende i tunnelrommet, eller ved å gå langs begge vegger bak hvelvkonstruksjonen (se kapittel 4 Gjennomføring). Metode for inspeksjon må tilpasses hver enkelt tunnel. Tunneler / strekninger i tunneler er her inndelt i tre hovedkategorier: - uten vann-/frostsikringshvelv inspeksjon fra trafikkrommet - hvelvkonstruksjon montert på knøl inspeksjon fra trafikkrommet - vann-/frostsikringshvelv montert i profil inspeksjon bak hvelv 4

5 Det er ikke tillatt å klatre på toppen av hvelv annet enn ved spesialinspeksjon. Klatring på lette hvelv (se kap. 1.5) er uansett ikke tillatt. Inspeksjon av hengområdet utføres enten fra stige, gjennom luker, eller ved bruk av tekniske hjelpemidler. 1.4 Retningslinjer og krav Inspeksjonsplan for tunneler er beskrevet i håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (2011). Retningslinjene i håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet og håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler (revidert, foreløpig utgave 2011) gjelder som overordnede bestemmelser for utførelse av inspeksjon i tunneler. 1.5 Vann- og frostsikringskonstruksjoner i norske vegtunneler Tabell 1.1 gir en kort oversikt over ulike vann- og frostsikringskonstruksjoner / -hvelv som er montert i norske vegtunneler, med noen merknader som angår inspeksjon. Typegodkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner er beskrevet i rundskriv, gjeldende rundskriv er NA 2004/20. Øvrige typegodkjente konstruksjoner er listet i Nye godkjente løsninger for vann- og frostsikring i tunneler (pr. 1. juli 2006), på Se også Publikasjon nr. 91 Tunnelkledninger. Tabell 1.1 Vann- og frostsikring i vegtunneler, med merknader som angår inspeksjon Vann-/frostsikringshvelv Generelle merknader, inspeksjon av berg og bergsikring BETONGHVELV Betongelementer (lettbetongelementer, frostisolert/uisolerte betongelementer, sandwich betongelementer) PE-skum og fiberarmert sprøytebetong (på knøl) PE-skum og nettarmert sprøytebetong (montert i profil) Sprøytebetong på membran Frittbærende betonghvelv Støp Helhvelv av betongelementer. Membran bak hvelv gir begrenset adkomst Inspiseres fra trafikkrommet Brannseksjonering. Bolteavstand 1,2x1,2 m eller 1,35x1,35 m. Bolteavstand 1,2x1,2 m Fosskollen, Drammen. Stor plass bak hvelv Betonginspeksjon (bruinspeksjon) LETTE HVELV Platehvelv (uisolert/frostisolert, platetak) Tunnelduk Miljøhvelv Sandwich plastelementer KOMBINERTE HVELV Ekeberghvelv og betongelementer Miljøhvelv og betongelementer Sprøytebetong på membran og betongelementer Tunnelduk og betongelementer Ikke inspeksjon ved klatring på lette hvelv Bolteavstand 3 4 m i vegg. Membran bak hvelv 5

6 2 PLANLEGGING AV INSPEKSJONER 2.1 Generelt Planlegging av inspeksjoner omfatter alle arbeidsoppgaver og forberedelser for klargjøring for inspeksjon av berg og stabilitetssikring av berg i vegtunneler. Planlegging av inspeksjoner, rapportering og lagring av resultater fra utførte inspeksjoner og forslag til drifts- og vedlikeholdstiltak gjøres ved hjelp av Statens vegvesens standard FDVprogram PLANIA. Tunnelforvalteren har ansvar for at rutiner og resultater fra drift og vedlikehold av den aktuelle tunnelen er dokumentert i PLANIA, og at inspeksjoner blir utført i henhold til de fastsatte intervallene (håndbok 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler). Dette inkluderer alle typer inspeksjoner og rapporter knyttet til berg og bergsikring. Det er spesielt viktig å ha oversikt over: - punkter som må holdes under oppsyn, og - behovet for inspeksjonsutstyr for hver enkelt tunnel. Det skal utarbeides rapport fra utført inspeksjon av berg og bergsikring, se kapittel 6. En oppsummering av retningslinjer fra håndbok 213 (2011) som gjelder geologisk inspeksjon i tunneler; personell, verneutstyr, opplæring m.m., er gitt i Vedlegg I: HMS. 2.2 Inspeksjonsplan I følge håndbok 111, kapittel 1.3 (2011), skal det foreligge inspeksjonsplan og inspeksjonsprogram for alle tunneler med inspeksjonsfrekvens i henhold til behov. Inspeksjonsplan/program skal ta hensyn til informasjon om inspeksjon gitt i sluttdokumentasjon fra utbygging, rehabilitering eller ombygging samt i utførte inspeksjoner og ROS-analyser. Det skal foreligge inspeksjonsplan/rutiner for berg og bergsikring basert på registrering og vurdering av tunnelens geologiske forhold og installerte sikringstiltak (håndbok 021: kap. 12). Dersom det ikke er utført registrering og vurdering av tunnelens geologiske forhold og installerte sikringstiltak, skal det gjennomføres inspeksjon hvert år. Der dokumentasjon ikke foreligger må første inspeksjon foretas av geolog. Hovedinspeksjon av berg og bergsikring gjennomføres minst hvert 5. år. Der det foreligger registrering og dokumentasjon iht. krav kan inspeksjonen foretas av annen enn geolog. Funn av skader / endringer må vurderes av geolog. Spesialinspeksjon: nærmere undersøkelse av skader og andre avvik for å fastlegge nødvendige tiltak, og er basert på resultat fra annen inspeksjon. Spesialinspeksjon av berg og bergsikring utføres kun av geologer. 6

7 2.3 Forberedelser Dokumentasjon av berg, bergsikring og tilkomstforhold Dokumentasjon som gjelder berg og bergsikring, og tilkomstforhold i tunnel fremskaffes før inspeksjonen. Dette inkluderer: Sluttdokumentasjon, med teknisk sluttrapport Dokumentasjon av eventuelle utførte reparasjoner, utbedringer o.l. som gjelder bergsikring og vann- og frostsikring Rapport fra tidligere inspeksjon, inkludert adkomstforhold bak hvelv Type vann-/frostsikringshvelv Antall og plassering av inspeksjonsluker. Geologi og bergsikring i nye tunneler registreres under bygging i tunnelregistreringssystemet Novapoint Tunnel. For tunneler eller strekninger i tunneler der dokumentasjon ikke foreligger må berg, bergsikring og hvelvtype kartlegges/registreres og lagres. Denne registreringen foretas av geolog (se kap. 4.2). Det anbefales at også systematisk kartlegging i eldre tunneler registreres i Novapoint Tunnel HMS-tiltak For tunnelinspeksjoner må i tillegg følgende HMS-punkter være ivaretatt (se også vedlegg I): - Tilrettelegging for inspeksjon bak hvelv - Inspeksjons- og tilkomstutstyr - Informasjon og opplæring for personell - Kontroll av det elektriske anlegget utført av elektroansvarlig - Beredskap på betongsaging, der dette vurderes som nødvendig - Kartlegging av arbeidsmiljø (luftkvalitet, gasser, støv, fiber o.a.) Geologisk inspeksjon og annet arbeid bak hvelv i vegtunneler kan være risikofylt. For alle typer vann- og frostsikringskonstruksjoner skal det legges til rette for at berg og bergsikring skal kunne inspiseres på en trygg måte. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på: Kontroll av det elektriske anlegget. EX-kabelanlegg (luftstrekk) skal være gjort spenningsløs eller det skal være iverksatt spesielle prosedyrer før arbeid med blant annet rensk eller geologiske undersøkelser. Luftkvaliteten i tunnel og bak hvelv om det skal arbeides der, skal sjekkes. Spesiell oppmerksomhet rettes mot tunneler med lavbrekk og lukkede rom. Materialer bak hvelv kan også gi avgasser som blir oppkonsentrert i lukket rom, for eksempel ulike typer plastmaterialer til vannsikring og frostisolasjon. Det må sjekkes at det er tilstrekkelig luft/oksygen bak lukkete hvelv. Sikker jobb analyse (SJA) utarbeides av de som skal utføre selve inspeksjonen, og skal gjennomgås og underskrives av alle de involverte før oppstart av inspeksjonen. Dette omfatter også sikkerhetsvakt, trafikkdirigenter og andre deltakere. 7

8 2.4 Tilrettelegging for inspeksjon bak hvelv Skilting / merking Stedsangivelse skjer med referanse til tunnelløp og profilering / kilometrering. Det er viktig å forsikre seg om at riktig kilometrering benyttes. Stedsangivelse skal skiltes/merkes foran og bak hvelv og på vegg i tunneler / strekninger i tunneler uten hvelv. Erfaringer sier at det bør skiltes/ merkes for hver 10. meter, på grunn av nøyaktig kartlegging og stedfesting av funn under inspeksjonen. Inspeksjonsluker Adkomst til baksiden av hvelv er via dører og luker i tverrslag og/eller inspeksjonsluker. Inspeksjonsluker er plassert i nødstasjoner, havarinisjer eller i hvelv-veggene. Dørene må være åpne før inspeksjonen starter. Det er oftest trange partier bak hvelvene, det er derfor viktig med tilstrekkelig antall inspeksjonsluker for å sikre adkomst langs sålen så langt dette er mulig. For å lette inn- og utstigning i luker der avstanden ned på baksiden av hvelvet er høy (mer enn ca. 70 cm), bør det fylles opp med pukk bak hvelvet, under luken. Der det ikke er etablert luker kan georadar benyttes til måling av avstanden mellom hvelv og berg, for å bestemme mest gunstige lukeplassering tilpasset tilgjengelig plass bak hvelvet. Det finnes én type utstyr på markedet i dag. Utstyret kan ikke brukes der det er stålfiberarmert sprøytebetong i hvelvet. Det kan også være aktuelt med inspeksjonsluker i hengen, for inspeksjon bak lette hvelv eller i områder der stabiliteten skal følges opp. Kapping av bolteender / rydding Utstikkende bolteender utgjør en fare for personell bak hvelvet og skal kappes før inspeksjon. Rommet bak hvelv skal være ryddet for søppel og annet som kan hindre adkomsten. Stiger Fastmonterte stiger på baksiden av hvelvet gir en trygg adkomst til toppen av hvelvet. I noen tunneler er slike stiger ettermonterte. Det er en fordel å montere stiger samtidig med hvelvkonstruksjonen. Sikringswire En fastmontert sikringswire kan benyttes på toppen av hvelv med få opphengsbolter og glatt underlag. Sikringswire er ettermontert i noen tunneler. Sikringswire og tilhørende utstyr må sikres vedlikehold og spesiell sikkerhetsinspeksjon før utførelse av geologisk inspeksjon bak hvelv. 8

9 3 INSPEKSJONS- OG TILKOMSTUTSTYR Krav til utstyr ved inspeksjon i tunneler er gitt i håndbok 213 (se også vedlegg I: HMS). I det følgende gis en oversikt over utstyr / tilleggsutstyr som gjelder ved geologiske inspeksjoner. 3.1 Personlig inspeksjonsutstyr Personlig verneutstyr og tilkomstutstyr avhenger av type hvelvkonstruksjon i den aktuelle tunnelen, og om inspeksjonen foregår langs sålen eller på hvelv (spesialinspeksjon). Bærbart samband benyttes for kommunikasjon både mellom utførende og mellom utførende og sikkerhetsvakt. Inspiserende geologer bør ha med følgende utstyr for registrering: - Renskespett/hammer - Notisbok - Kompass - Kniv - Digitalt kamera - Tommestokk, målebånd - Merkespray - Prøveposer Alt utstyr skal festes til kroppen under spesialinspeksjoner med klatring på hvelv. 3.2 Tilkomstutstyr for inspeksjoner i tunneler uten hvelv Ved geologisk inspeksjon av tunneler uten hvelv benyttes godkjent korg eller arbeidsplattform. De vanligste er: Kurvlift montert på lastebil Selvgående lift Sakselift Plattformbil/bakstuffbil Hjullaster med godkjent arbeidsplattform 3.3 Tilkomstutstyr for inspeksjoner bak hvelv i tunneler Vederlag og heng inspiseres ved bruk av stige, og/eller ved bruk av tekniske hjelpemidler. Ved inspeksjon gjennom takluker benyttes korg eller arbeidsplattform i tunnelrommet. Adkomst til vederlag og eventuelt opp på hvelv sikres ved å benytte stige kombinert med personlig fallsikringsutstyr. Stige kan være enten fastmontert eller en lett bærbar og sammenleggbar stige med lengde 4 5 m. Løse stiger skal festes til for eksempel opphengsbolter ved hjelp av slynger eller annet. Teleskopstang kan benyttes for innfesting av tau i høyden, med tauklemmer for å ta seg opp langs tauet. 9

10 Fallsikringsutstyr skal alltid benyttes der det arbeides i høyden, over 2 meter. Følgende godkjent arbeidssikrings-/fallsikringsutstyr er nødvendig (personlig utstyr): Klatresele (hel kroppssele, ev. sittesele kombinert med brystsele) Godkjent tauverk Dobbel fangline med falldemper Støttestropper Kniv Slynger Listen er ikke uttømmende, tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Alt tilkomstutstyr skal kontrolleres årlig av godkjent sikringsleder. Figur 3.1 Inspeksjon bak hvelv. Test av utstyr. 10

11 4 GJENNOMFØRING AV INSPEKSJONER 4.1 Generelt Inspeksjon av berg og stabilitetssikring av berg i vegtunneler skal generelt omfatte registrering av skader og mangler og vurdering av stabilitet. Se kapittel 5. For registrering benyttes skjema som vist i vedlegg III, med koder som vist i tabell 5.1. Registreringene dokumenteres i tillegg med beskrivelser og fotografier. Områder som ikke er inspisert / ikke er tilgjengelig for inspeksjon skal være avmerket i skjemaet. Skader / endringer som observeres ved bruk av tekniske hjelpemidler skal vurderes av geolog. I situasjoner der korttidsstabiliteten vurderes som usikker kontaktes oppdragsgiver straks. Det må bestilles spesialinspeksjon av området, eventuelt med en utvidet/ekstern kontroll. Inspeksjon av vann-/frostsikringshvelv (materialer) og monteringsbolter inngår ikke i denne veilederen. Observasjoner under inspeksjonen av svikt eller skader som har betydning for sikkerheten registreres (f.eks. foto) og rapporteres til oppdragsgiver. Eksempler kan være: korrosjon på monteringsbolter, materialskader på hvelv som kan medføre manglende lufttetting, redusert brannsikkerhet, o.a. 4.2 Kartlegging av udokumenterte tunneler I tunneler / strekninger i tunneler der registreringer og dokumentasjon av berg og bergsikring ikke kan fremskaffes, gjennomføres en geologisk kartlegging. Denne kartleggingen utføres av geolog. Kartleggingen kan utføres parallelt med inspeksjonen. Resultatene rapporteres og lagres. Det anbefales at data lagres i Novapoint Tunnel. Følgende skal kartlegges: Bergartsbeskrivelse, for eksponert berg Leirsoner, knusningssoner, andre svakhetssoner. Forløp og bredde av soner Bomt berg, avløste blokker, småfallent berg Stabilitetssikring Vanndrypp / fukt / vanninntrengning Der det finnes leirholdige soner som kan påvirke langtidsstabiliteten, må det tas leirprøver. Prøvene merkes tydelig, og leveres til analyse for svelletest (frisvelling) og eventuell ødometertest. 4.3 Inspeksjon fra trafikkrommet i tunneler Inspeksjon fra trafikkrommet foregår hovedsaklig ved bruk av korg eller arbeidsplattform. Tunneler som er vann-/frostsikret med PE-skum på knøl - med eller uten sprøytebetong som brannsikring, inspiseres ved å observere tegn til nedfall/bevegelse bak PE-skumplatene, eventuelt skader i sprøytebetongen som kan skyldes nedfall bak hvelvet. 11

12 I tunneler uten vann- og frostsikring, eller med vann-/frostsikringshvelv montert på knøl, kan forholdene dokumenteres ved fotografering eller laserscanning av heng og vegger. Resultatene tolkes og sammenlignes med tidligere registreringer, der slike finnes. 4.4 Inspeksjon i tunneler bak hvelvkonstruksjonen Inspeksjon bak hvelv utføres langs sålen på begge sider. Adkomst og plassforhold, og områder som er utilgjengelig for inspeksjon angis på registreringsskjemaet der denne informasjonen ikke finnes. Ved inspeksjon på trange steder må utførende vurdere om registreringen kan utføres innenfor de sikkerhetskrav som er stilt. Hele profilet inspiseres der det er mulig. Vederlag og heng kan inspiseres ved bruk av teleskopstige eller ved bruk av tekniske hjelpemidler. Alternativt etableres takluker for inspeksjon fra korg/arbeidsplattform i tunnelrommet. Nedfall som gir deformasjoner på lette hvelv kan i noen tilfeller observeres fra trafikkrommet Inspeksjon ved bruk av tekniske hjelpemidler a) b) Figur 4.1 Fra tester av bruk av tekniske hjelpemidler ved inspeksjon (Frodeåstunnelen). Teleskopstang med kamera (a) og fjernstyrt robot med kamera (b). Teleskopstang med kamera Teleskopstang som kan forlenges opp til 5,5 m er testet for bruk ved inspeksjon i tunnel. Påmontert LED-lys med infrarød lyssensor gir tilstrekkelig lys. Bildet vises på en svart/hvit bildemonitor som det også kan tas opptak fra. Utstyret gjør det mulig å se etter nedfall oppå hvelvet fra sålen. Ulempen er at stangen må foldes sammen ved passering av monteringsboltene for hvelvet. En videreutvikling er en bøyelig stang eller toppstykke for å følge krumningen på hvelvet. Teleskopstangen kan også brukes fra trafikkrommet for inspeksjon gjennom takluker (se figur 4.1a). 12

13 Robot med påmontert kamera Robotkjøretøy med påmontert kamera kan benyttes til obervasjon av eventuelle nedfall på hvelv (se eksempel i figur 4.1 b). Det finnes ulike kamerasystemer som gir ulik oppløsning. Metoden har begrensninger når det gjelder fremkommelighet. Skinner og kabelfremføring på tvers av tunnelen representerer hindringer. På glatt underlag, for eksempel membran er det vanskelig å ha kontroll på roboten. Robot uten ledning er sårbar for å kjøre seg fast eller falle ned. Robot med ledning er lettere å redde ved fastkjøring, men er mindre mobil. I nye tunneler kan det monteres en skinne langs toppen av hvelvet som roboten kan kjøre på. Dette krever igjen vedlikehold og egen inspeksjon. Laserskanning Laserskanning fra trafikkrommet kan brukes til å dokumentere og inspisere tunneler, men er relativt ressurskrevende. En høyoppløselig skanner kan detektere opprissing ned på millimeternivå ved å kjøre skanningen flere ganger over et tidsintervall. Metoden setter store krav til bestemmelse av posisjon for å oppnå den nøyaktigheten som kreves for sammenligning med tidligere inspeksjoner/skanninger. Overvåking av spesielle partier Overvåking av spesielle partier i tunnel er aktuelt i enkelte tilfeller. Dette kan gjelde soner som vurderes som ustabile, eller i påvente av sikringstiltak. Overvåking kan utføres ved hyppige inspeksjoner. Erfaringsmessig kan det ligge biter av sprøytebetong eller bergartsmel/-nedfall på hvelv. Ved å legge en presenning over hvelvet kan nytt nedfall enkelt observeres. Overvåkingskamera er en alternativ metode. Det kan i tillegg monteres bevegelsessensor på kameraet. Fordelen med en slik installasjon er at entring av rommet bak hvelv ikke er nødvendig for inspeksjon. Andre metoder har vært presenterte, for eksempel fiberoptiske kabler og montering av geofoner som registrerer bevegelse/vibrasjoner. Felles for slike installasjoner er at de er kompliserte, de krever hyppig oppfølging, og resultatene skal tolkes. Metodene kan som alternativ benyttes på helt spesielle områder/konstruksjoner som krever overvåking Spesialinspeksjon på toppen av hvelv Spesialinspeksjon krever som regel at inspeksjon utføres ved å klatre opp på hvelvet. For utstyr og krav, se kapittel 3.3 og vedlegg I. Der det vurderes at faren for ras/nedfall fra tunnelhengen er stor, skal det ikke klatres på hvelvet under de aktuelle områdene. Nødvendig inspeksjon og sikring kan gjennomføres fra trafikkrommet ved eventuelt å rive ned vann- og frostsikringskonstruksjonen omkring det aktuelle stedet. 13

14 5 SKADEREGISTRERING OG VURDERING 5.1 Generelt Ved inspeksjon registreres skader og mangler på berg, stabilitetssikring sprøytebetong og bolter, og øvrige mangler. Skader vurderes og klassifiseres for hver lokalitet, eventuelt over korte strekninger. For en mest mulig ensartet registrering av skader er hver av disse gitt en kode, som definert i tabell 5.1. En lokalitet kan gis flere koder, for eksempel for sprøytebetong, bolter, vann, m.m. Tilstanden dokumenteres med beskrivelse, fotografier, eventuelt tegninger/skisser. Tabell 5.1 Berg (F) Skadetyper, koder og beskrivelse Sprøytebetong (S) Bolter til bergsikring (B) * F1 nedfall d<0,3 m 3 S1 nedfall B1 vrakbolt F2 nedfall d>0,3 m 3 F3 avløste blokker F4 bom S2 riss S3 sprekker S4 bom F5 avskalling (pga bergslag) S5 avskalling F6 utpressing (pga S6 utpressing (pga svelleleire, alunskifer) svelleleire, alunskifer) F7 vanndrypp/ fukt/ S7 vanndrypp/ fukt/ vanninntrengning vanninntrengning F8 iskjøving S8 iskjøving S9 nedbrytning (vannkjemi, bakterier) * Korrosjons-/rustgrader for bolter, se også Vedlegg II. B2 utpressing pga svelleleire B3A korrosjon Rustgrad A B3B korrosjon Rustgrad B B3C korrosjon Rustgrad C B3D korrosjon Rustgrad D B3E korrosjon Rustgrad E Øvrige skader/mangler (M) M1 manglende / ufullstendig bergsikring (sprøytebetong, bolter etc.) M2 mangler ved utført bergsikring/ utførelsesfeil M3 manglende vedlikeholdsrensk M4 skader på vann-/ frostsikringshvelv Stabiliteten av sikringen gis en generell vurdering ved hjelp av koder som vist i tabell 5.2. Tabell 5.2 Gradering av stabilitet for berg og bergsikring Gradering av Berg og bergsikring Forslag til tolkning / tiltak stabilitet 0 Ingen skader / endringer Ingen tiltak 1 Svake skader / endringer Ny inspeksjon om 5 år, ikke krav om geolog ved inspeksjon 2 Middels kraftige skader / endringer Følges opp, geolog må bestemme intervall / behov for spesialinspeksjon 3 Kraftige skader / endringer (omfatter Tiltak igangsettes snarest mulig sammenbrudd og funksjonssvikt). 14

15 5.2 Vurdering av berg, bolter, sprøytebetong / stabilitetssikring I det følgende gis en gjennomgang av de ulike skadetypene og forslag til oppfølging, med eksempler: Berg (F) s Sprøytebetong (S) s Bolter (B) s Øvrige skader / mangler (bergsikring) (M) s Inspeksjon av berg Skader som skyldes manglende bergsikring, underdimensjonert bergsikring, o.l., se kap Berg (F) F1 nedfall d<0,3 m 3 F2 nedfall d>0,3 m 3 F3 avløste blokker F4 bom F5 avskalling (pga bergslag) F6 utpressing (pga svelleleire, alunskifer) F7 vanndrypp/ fukt/ vanninntrengning F8 iskjøving Kort gjennomgang av vurderinger og tiltak Små nedfall følges opp / inspiseres. Årsak til nedfall, risiko for at det utvikles over tid. Årsak til nedfall, nedfall i heng eller vegg. Risiko for at det utvikles over tid. Hvor hurtig tiltak settes inn avhenger av hvelvtypen: betongelementer, lette hvelv, eller bergtunnel. Tiltak kan være økt hyppighet på inspeksjon, overvåking. Reparasjon hvis det utvikles. Registrere ugunstige sprekkeretninger i omliggende område, også i heng. Sprekkefylling. Størrelse på blokker. Fare for f.eks. hvelvkonstruksjon, stabilitet. Bolting, rensk. Høre ved å dunke hammer på blokk. I utgangspunktet liten fare for nedfall, bør følges opp ved senere inspeksjon. Merkes (standardmerking). Det må undersøkes om blokken er fri og eventuelt kan falle ned. Sikring ved bolting. Spesialinspeksjon. Kompetanse på bergspenninger. Rensk. Tiltak avhenger av omfang, hvelvtype m.m. Vurdere årsak til utpressing og omfanget. Vegg eller heng. Spesialinspeksjon. Sikring av området, tidsangivelse for tiltak, ev. med økt frekvens på inspeksjon, overvåking. Ved leirsoner: prøvetaking av leire hvis ikke utført tidligere. Ved alunskifer: undersøke vannkjemi. Tiltak kan være riving av hvelv og ettersikring. Registrere vannmengde, omfang. Sjekk av bergforhold og stabilitetssikring (kap ), behov for rensk. Tiltak kan være punktsikring, etablere hvelv, etterinjeksjon. Bortrensking av is. Oppfølging. I tunnel uten hvelv, eller bak / gjennom hvelv: betydning for omfang av sikring. Sjekk av bergforhold og stabilitetssikring (kap ), behov for rensk. Sikring mot vannlekkasje. 15

16 F1: Nedfall (d < 0,3 m 3 )fra heng på tak av platehvelv. Skadetype F1 Vurdering av stabilitet: 2 Beskrivelse Mengden av nedfall utgjør ikke noen umiddelbar risiko. Fare for utvikling over tid. Hengen inspiseres spesielt for å avdekke ev. alvorlige bakenforliggende årsaker. Figur1 Eksempel på F1 Holmestrandtunnelen (bilde tatt fra takluke) F2: Nedfall (d > 0,3 m 3 ) bak hvelv-vegg av betongelementer. Skadetype F2 Vurdering av stabilitet: 3 Hvelvet rives rundt ras-stedet, rensk og sikring av vegg. Så snart som praktisk mulig: ut fra styrken på hvelvet. Ny inspeksjon rundt rasstedet, spesielt se etter svelleleire/dypforvitring. Figur2 Eksempel på F2 Baneheia (foto: Reg. sør) F2: Nedfall (d > 0,3 m 3 ) fra heng på tunnelduk. Skadetype F2 Vurdering av stabilitet: 3 Hvelvet rives rundt ras-stedet, rensk og sikring, reetablering av hvelv. Så snart som praktisk mulig. Lavtrafikktunnel: lavere risiko. Ny inspeksjon rundt rasstedet, spesielt se etter svelleleire/dypforvitring. Figur3 Eksempel på F2 Storvikskar 16

17 F3 Avløste blokker Skadetype: F3 Vurdering av stabilitet: 1-3 Størrelse på blokk / blokker. Sprekkeretning vegg og heng, og langs tunnelen. Sprekkefylling. Type av hvelvkonstruksjon. Merking av blokker. Tiltak: bolting, ev. rensk. Figur4 Eksempel på F3 Avløste blokker F4 Bom i berg Figur5 ) Skadetype: F4 Vurdering av stabilitet: 1-2 F5 Avskalling pga bergslag Figur6 Skadetype: F5 Vurdering av stabilitet:

18 F6 Utpressing pga svelleleire Figur7 Eksempel på F6 Leirsoner Skadetype: F6 Vurdering av stabilitet: (2) Spesialinspeksjon. Prøvetaking, svelletest. F6 Utpressing pga alunskifer Figur Eksempel på F6 Alunskifer Skadetype: F6 Vurdering av stabilitet: (2) Spesialinspeksjon. Vannkjemi. F7 Vanndrypp / fukt / vanninntrengning Figur8 Eksempel på F7 Vann Skadetype: F7 Vurdering av stabilitet: (2) F8 Iskjøving i berg Figur9 Eksempel på F8 Iskjøving Skadetype: F8 Vurdering av stabilitet: (3) 18

19 5.2.2 Inspeksjon av sprøytebetong Inspeksjonen gjelder sprøytebetong til bergsikring: sprøytet på berg, og innsprøyting av armerte sprøytebetongbuer. Sprøytebetong (S) S1 nedfall S2 riss S3 sprekker S4 bom S5 avskalling S6 utpressing (pga svelleleire, alunskifer) S7 vanndrypp/ fukt/ vanninntrengning S8 iskjøving S9 nedbrytning (vannkjemi, bakterier) Kort gjennomgang av vurderinger og tiltak Små nedfall følges opp / inspiseres. Volum av nedfall: heng eller vegg. Årsak til nedfall. Inspiseres med tanke på svelleleire/ dypforvitring (berg). Risiko for at det utvikles over tid. Hvor hurtig tiltak settes inn avhenger av hvelvtypen. Tiltak kan være økt hyppighet på inspeksjon, overvåking. Reparasjon hvis det utvikles. Følge opp skadeutvikling. Vinter/sommer. Følge opp skadeutvikling. Avhengig av størrelse og omfang av sprekker: økt frekvens på inspeksjon. Vinter/sommer. Fare for utfall. Ved utvikling: inspiseres av geolog. Vurdere reparasjon. Høre ved å dunke hammer på sprøytebetongflaten. Utstrekning av bomt område er ofte tegnet opp med spray under byggeperioden. Bør undersøkes om det har skjedd en utvikling med opprissing eller nedfall, eller om området er blitt større. Merking. Bolting. Rensk. Undersøke bakenforliggende årsaker, f.eks. i berg. Ettersikring, eventuelt overvåking. Vurdere årsak til utpressing og omfanget. Vegg eller heng. Spesialinspeksjon. Sikring av området, tidsangivelse for tiltak, ev. med økt frekvens på inspeksjon, overvåking. Ved leirsoner: prøvetaking av leire hvis ikke utført tidligere. Ved alunskifer: undersøke vannkjemi. Tiltak kan være riving av hvelv og ettersikring. Registrere vannmengde, omfang. Sjekk av bergforhold og stabilitetssikring (kap ). Tiltak kan være punktsikring, etablere hvelv, etterinjeksjon. Bortrensking av is. Oppfølging. I tunnel uten hvelv, eller bak / gjennom hvelv: betydning for omfang av sikring. Sjekk av stabilitetssikring (kap ). Sikring mot vannlekkasje. Redusert fasthet på sprøytebetong redusert stabilitet på bergsikring. Årsak, omfang. Kan skyldes bakterier (spesielt undersjøiske tunneler), vannkjemi, alkalireaksjoner. Rust av fiber. Mulige tiltak: overvåking, riving, hugging. Påsprøyting (avh. av vannkjemi). Nedbrytning av sprøytebetong er et utviklingsområde. Oppdatering av informasjon om mekanismer og om tiltak. Skader som skyldes manglende bergsikring, underdimensjonert bergsikring, o.l., se kap

20 S1 Nedfall av sprøytebetong på hvelv, tak. Skadetype: S1 Vurdering av stabilitet: 2 Tiltak: Spesialinspeksjon. Overvåke utvikling. Planlegge reparasjon. Figur5 Eksempel på S1. Nedfall av sprøytebetong. S2 Riss i sprøytebetong, med kalkutfelling. Skadetype: S2 Vurdering av stabilitet: 1 Tiltak: Hugge vekk utfellinger som ev. kommer i trafikkrommet. Ellers ingen tiltak. Figur6 Eksempel på S2. Riss med kalkutfelling. S3 Sprekker i sprøytebetong Skadetype: S3 Vurdering av stabilitet: 1 Tiltak: Sjekk fare for utfall, tykkelse på sprøytebetong. Følges opp spesielt ved neste inspeksjon. Figur7 Eksempel på S3 Sprekker. Baneheia (foto: Reg. sør) 20

21 Figur4 ) S4 Bom i sprøytebetong Skadetype: S4 Vurdering av stabilitet: 1-2 S5 Avskalling av sprøytebetong. Skadetype: S5 Vurdering av stabilitet: 2 Fare for nedfall av sprøytebetong. Tiltak: Spesialinspeksjon. Undersøke bergforhold. Planlegge sikringstiltak. Figur8 Eksempel på S5 Avskalling Baneheia (foto: Reg. sør) S6 Utpressing pga svelleleire Skadetype: S6 Vurdering av stabilitet: 2 Tiltak: Spesialinspeksjon. Omfang, bergforhold, bevegelse. Prøvetaking av leire. Planlegge sikringstiltak. Figur9 Eksempel på S6 Utpressing pga svelleleire 21

22 Figur10 Eksempel på S6 Utpressing pga alunskifer S6 Utpressing pga alunskifer Skadetype: S6 Vurdering av stabilitet: (2) Figur11 Eksempel på S7 (Vann) S7 Vanndrypp / fukt / vanninntrengning Skadetype: S7 Vurdering av stabilitet: 1-2 Figur12 Eksempel på S8 Iskjøving S8 Iskjøving Skadetype: S8 Vurdering av stabilitet: 2-3 S9 Nedbrytning av sprøytebetong. Bakterievekst (undersjøisk). Skadetype: S9 Vurdering av stabilitet: 2 Tiltak: Omfang. Planlegge sikringstiltak. Figur8 Eksempel på S9 (nedbrytning) 22

23 5.2.3 Inspeksjon av bolter til bergsikring Bolter til bergsikring (B) * B1 vrakbolt B2 utpressing pga svelleleire B3A korrosjon Rustgrad A B3B korrosjon Rustgrad B B3C korrosjon Rustgrad C B3D korrosjon Rustgrad D B3E korrosjon Rustgrad E Kort gjennomgang av vurderinger og tiltak Antall. Vurdere betydning for stabilitet, og ev. ny sikring. Vurdere årsak til utpressing og omfanget. Vegg eller heng. Spesialinspeksjon. Sikring av området, tidsangivelse for tiltak, ev. med økt frekvens på inspeksjon, overvåking. Prøvetaking av leire. Helt uskadet armering med matt grå hinne. Misfarging av stålet. Ingen synlige korrosjonsprodukt. Første små spor av rust. Overflatekorrosjon. Synlige korrosjonsprodukt dekker kun avgrensede områder eller punkter. Vabler og blærer i pulverlakk Jevnt fordelt overflaterust. Synlige korrosjonsskader. Korrosjonsprodukter dekker alt eller det meste av stålet. Korrosjonen har i liten grad redusert ståltykkelsen og styrken på stålet. Kraftig avskallende overflaterust og tydelig tverrsnittsreduksjon. Korrosjon som i stor grad har redusert ståltykkelsen og stålets styrke Groptæring Skader som skyldes manglende bergsikring, underdimensjonert bergsikring, o.l., se kap Generelt I de fleste tilfeller kan kun bolteende/plate observeres. Løse bolter vurderes spesielt, og behov for prøvetrekking vurderes. Beskrivelse av om observasjonen gjelder enkeltbolter eller alle / flere bolter over et større område. Endeforankret eller gyst bolt, mulig betydning for stabilitet. Korrosjon og rustgradering For at korrosjon skal finne sted, må korrosjonsbetingelsene være til stede: tilgang på vann og oksygen. Korrosjonsangrepet kan være mer eller mindre jevnt fordelt over hele bolten, eller lokalisert til visse punkter. Klassifisering av korrosjonsomfang for armeringsstål i betong er beskrevet i Håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer, der korrosjon gis en inndeling i fem rustgrader (A til E). Rustgradene er her benyttet for klassifisering av korrosjon på bergbolter og øvrig sikringsmateriell. Se Vedlegg II for utdypende beskrivelse av de ulike rustgradene. 23

24 Figur13 Eksempel på B1 Vrakbolt. B1 Vrakbolt Skadetype: B1 Vurdering av stabilitet: 1-2 Figur14 Eksempel på B2 utpressing av bolt pga svelleleire. B2 Utpressing av bolt pga svelleleire Skadetype: B2 Vurdering av stabilitet: (2) B3-A Korrosjon Misfarging av bolt. Misfargingen kan skyldes smuss og skitt fra byggefase og driftsfase Skadetype: B3-A Rustgrad: A Vurdering av stabilitet: 1 Tiltak: Ingen. Sjekkes ved neste hovedinspeksjon. Figur15 Eksempel på B3, rustgrad A. (Godøytunnelen) 24

25 B3-B Korrosjon Synlig korrosjon i overflaten Skadetype: B3-B Rustgrad: B Vurdering av stabilitet: 1 Tiltak: Ingen. Sjekkes ved neste hovedinspeksjon. Figur 16 Eksempel på B3, rustgrad B B3-B Korrosjon Vabler i pulverlakk Skadetype: B3-B Rustgrad: B Vurdering av stabilitet: 1 Tiltak: Ingen. Sjekkes ved neste hovedinspeksjon. Figur 17 Eksempel på B3, rustgrad B B3-C Korrosjon Dekkende overflatekorrosjon. Skadetype: B3 Rustgrad: C Vurdering av stabilitet: 2 Tiltak: Sjekk bestandighet, stabilitet. Behov for prøvetrekking. Figur 18 Eksempel på B3, rustgrad C 25

26 B3-D Korrosjon Dyptgående korrosjon. Skadetype: B3-D Rustgrad: D Vurdering av stabilitet: 2-3 Tiltak: Styrken på bolten er tapt. Vurderes i forhold til antall bolter med skader. Ettersikring.. Figur19 Eksempel på B3, rustgrad D B3-D Korrosjon Dyptgående korrosjon av halvkule. Fjerning av tykt korrosjonslag avslører en ruglete ståloverflate. Skadetype: B3-D Rustgrad: D Vurdering av stabilitet: 2-3 Tiltak: Styrken på bolten er tapt. Vurderes i forhold til antall bolter med skader. Ettersikring. Figur 20 Eksempel på B3, rustgrad D Dyptgående korrosjon (Ellingsøytunnelen) B3-E Korrosjon Groptæring av bolt. Skadetype: B3-E Rustgrad: E Vurdering av stabilitet: 2-3 Tiltak: Styrken på bolten er tapt. Ettersikring. Figur Eksempel på B3, rustgrad E 26

27 5.2.5 Inspeksjon av øvrige skader og mangler Stabilitetssikring, vurdering av tilstand og om sikringen er tilstrekkelig. Vurderes i sammenheng med funn som gjelder berg, sprøytebetong og bolter. Øvrige skader/mangler (M) M1 manglende / ufullstendig bergsikring (sprøytebetong, bolter etc.) M2 mangler ved utført bergsikring/ utførelsesfeil M3 manglende vedlikeholdsrensk M4 skader på vann-/ frostsikringshvelv Kort gjennomgang av vurderinger og tiltak For tynn sprøytebetong. Tykkelse på sprøytebetong sjekkes der det er mulig (sprekker, utfall). For få bolter eller løse bolter, vrakbolt. Bolter uten feste til skive. Bøyd bolt. Vegg eller heng, type vann-/frostsikringshvelv. Vurdere funksjon som stabilitetssikring: vurderes i sammenheng med omfang, bergforhold og sikringsmidler. Behov for ettersikring vurderes. Ufullstendig stabilitetssikring. For korte bolter, feil utført gysing, o.a. Armering i buer, der det er mulig å observere. Vegg eller heng, type vann-/frostsikringshvelv. Vurderes i forhold til krav til stabilitetssikring / sikringsklasser, der det er mulig. Omfang, betydning som funksjon som bergsikring. Ses i sammenheng med geologien i området, sikringsmidler og mengder. Behov for ettersikring vurderes. I tunneler med bart berg: trafikksikkerhet, vedlikehold. Løse blokker. Vegg eller heng. Planlegge tiltak: drift / rensk eller omfattende bergsikring. Registrere skader som skyldes påkjørsel, vann/is, m.m., som kan ha betydning for hvelvets funksjon, levetid, og/eller trafikksikkerhet. Eks.: - rift/skade: vannlekkasjer i trafikkrom, oppbygging av is. - Sprøytebetong til brannsikring: nedfall av biter, eksponering av PEskum. Figur21 Eksempel på M1. M1 For tynn sprøytebetong Skadetype: M1 Vurdering av stabilitet: (2) 27

28 Figur22 Eksempel på M1. M1 Manglende bergsikring Skadetype: M1 Vurdering av stabilitet: (2) Figur23 Eksempel på M2. M2 Mangler ved utført bergsikring/utførelsesfeil Skadetype: M2 Vurdering av stabilitet: (2) Figur24 Eksempel på M3. M3 Manglende vedlikeholdsrensk Skadetype: M3 Vurdering av stabilitet: (2) M4 Mangler / skader ved vann-/frostsikringshvelv. Skadetype: M4 Vurdering av stabilitet: (1) Tiltak: Registreres i rapporten (foto). Vurdere ev. skader på berg / bergsikring. Tiltak/reparasjon med i dokumentasjonen. Figur25 Eksempel på M4. 28

29 6 RAPPORTERING Utført inspeksjon skal avsluttes med rapport som beskriver skadetyper, vurdering av stabilitet, forslag til tiltak. Rapport skal også utarbeides dersom det ikke gjøres funn / blir funnet avvik i tunnelen. Stedsangivelse i tunnelens tverrprofil gjøres ved å dele profilet inn i 4 soner: venstre vegg - venstre heng/vederlag - høyre heng/vederlag - høyre vegg. Venstre/høyre side angis i retning mot stigende profilering/kilometrering. Vegg defineres som 0-4 meter over såle. Heng er taket i tunnelen. Vederlag er området der tunnelprofilet går over fra vegg til heng. Registreringsskjemaet (vedlegg III) viser tunnelen delt inn i høyre/venstre vegg og høyre/venstre heng og er tilpasset slik at informasjonen lett kan legges inn i Novapoint Tunnel. Innhold i rapport fra tunnelinspeksjon: Sammendrag 1. Innledning Bakgrunn Formål, tidspunkt, registreringsomfang og nivå, oppdragsgiver og utførende Grunnlagsmateriale 2. Informasjon om tunnelen Identifikasjon av objektet (Vegnr, Hovedparsell, Km fra-til, byggeår m.m.) Type og lokalisering av vann-og frostsikring Adkomstforhold For tunneler med hvelv bør følgende beskrives (ikke uttømmende): - Adkomst bak hvelv henvise til kart/skjema/tabell som viser adkomsten - Inspeksjonsluker plassering og avstand mellom dem - Nisjer/tverrslag eller andre steder med utvidet profil For tunneler uten hvelv bør følgende informasjon være med (ikke uttømmende): - Blotningsgrad av bart berg - Vann- og frostsikring - Nisjer/tverrslag eller andre steder med utvidet profil Historikk (tidligere inspeksjoner/rensk/registrerte nedfall med mer) 3. Geologisk beskrivelse For tunneler som ikke tidligere er kartlagt. Kortfattet beskrivelse av geologiske forhold Generelle trekk i tunnelen (svakhetssoner, dominerende sprekkeplan, områder med leire etc) Oppsummering av relevant geologisk informasjon/geologiske forhold Geologisk kartleggingsskjema fra driften 29

30 4. Informasjon om sikringsomfang Sammenstilling fra eventuelt grunnlagsmateriale og fra inspeksjonen 5. Funn fra tunnelinspeksjon Forslag til tiltak Generelt om tilstand til berg og bergsikring Beskrivelse av funn, entydig lokalisert oversikt skadetyper, vurdering av stabilitet, dokumenteres på registreringsskjema Oversikt over sikringsforslag, Vurdering, anbefaling og prioritering av tiltak, evt. kostnadsberegninger 6. HMS-forhold Sikker Jobb Analyse (SJA) Nyttig informasjon om den aktuelle tunnelen Lukeplassering, adkomstforhold, Forslag til forbedringer for å lette fremtidige inspeksjoner, f.eks. hvor mange nye luker som det er behov for for å få nødvendig tilgang til hele sålen 7. Konklusjon / videre arbeider Hovedkonklusjon - skadetyper, vurdering av stabilitet, anbefalte tiltak, evt. kostnadsberegninger Videre arbeider/tidspunkt for tiltak/utvidet inspeksjonsomfang/ Områder som bør følges opp / Spesialinspeksjon av bestemte områder 8. Referanser Vedlegg til rapporten Kopi av kartleggingsskjemaene fra inspeksjonen Kopi av signert Sikker Jobb Analyse (SJA) Eventuelt grunnlagsmateriale, for eksempel geologisk kartlegging fra driving (Ikke uttømmende) 30

31 7 REFERANSER Statens vegvesen håndbok 021 Vegtunneler Statens vegvesen håndbok 025 Prosesskode 1 Statens vegvesen håndbok 051 Arbeidsvarsling Statens vegvesen håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (revidert utgave datert ) Statens vegvesen håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer Statens vegvesen håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler (utkast til revidert utgave, 2011) Statens vegvesen håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet Statens vegvesen håndbok 269 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler del 1 Publikasjon nr. 91 Tunnelkledninger. Statens vegvesen Vegteknisk avdeling Tunnelsikkerhet. Rapport fra bransjegruppe NS-EN 3424 Tilstandsanalyse for byggverk 31

32 8 VEDLEGG I HMS, utdrag fra håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler II Rustgradering, bolter (fra kap ) III Skjema for registrering av berg og bergsikring i tunnel. 32

33 VEDLEGG I: HMS Inspeksjon av stabilitetsikring av berg i vegtunneler kan være risikofylt. Retningslinjer i håndbok 213 HMS ved arbeid i tunneler (revidert utgave 2011) beskriver kvalitetssikring av arbeid i trafikkerte vegtunneler i Statens vegvesen. Håndbok 213 inngår som en del av kvalitetssystemet og gjelder for alle tunneler som er satt i drift (åpnet for trafikk), i forbindelse med drifts- og vedlikeholdsoppgaver, ved inspeksjoner og ved rehabilitering. I det følgende gis et redigert utdrag av håndbok 213 (2011), med vekt på de deler / kapitler som har direkte betydning for den geologiske inspeksjonen. Se håndbok 213 for fullstendig beskrivelse. Planlegging, kartlegging av arbeidsplassen SHA-plan (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) utarbeides av tunnelforvalter for hver enkelt tunnel. Planen skal inneholde opplysninger om bruk av redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og redningsplan. Byggherre sørger etter behov for å varsle den lokale redningsetaten. Byggherre sørger også for at det er beredskap på betongsag eller annet relevant utstyr for å skjære gjennom hvelv om det skal arbeides bak dette. De som skal utføre arbeidet skal utføre sikker-jobb-analyser (SJA) før arbeidet starter. SJA skal underskrives av alle som skal delta i arbeidet. Ved inspeksjon og annet arbeid bak hvelv skal tunnelen stenges og arbeidene legges til tider på året / døgnet med lavest trafikk. Fagansvarlig i regionen kontaktes for å få bekreftet at det elektriske anlegget er uten isolasjons-/jordfeil. EX-kabelanlegg (luftstrekk) skal være gjort spenningsløs eller det skal være iverksatt spesielle prosedyrer før arbeid med blant annet rensk eller geologiske undersøkelser. Nødvendig førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig. Arbeidsbelysningen skal være tilpasset de arbeidsoppgaver som den enkelte skal utføre. Arbeidsmiljøbelastninger Luftkvaliteten i tunnel og bak hvelv om det skal arbeides der, skal sjekkes. Det skal sjekkes for O 2, NO 2, NO x og CO, og eventuelt eksplosjonsfare. På veger med ÅDT > skal det også sjekkes for H 2 O og SO 2. Spesiell oppmerksomhet rettes mot tunneler med lavbrekk og lukkede rom. Støv: Tunneler skal være kartlagt med støvmålinger; mengde totalstøv, mengde respirabelt støv, og innhold av kvarts. Fiber: Dersom det i tunnelen finnes asbestholdige bergarter eller andre asbestkilder, skal prøvetaking på fiber gjennomføres. Støy: Det henvises til forskrifter for vern mot støy. 33

34 Arbeidet i tunnel Det er krav om bruk av personlig verneutstyr for utførelse av spesielt risikofylt arbeid. For tunneler skal følgende benyttes: verneklær, vernefottøy, hjelm, hørselsvern (fravik ved dokumentert støynivå lavere enn spesifisert verdi), øyevern. Ved tunnelinspeksjon skal også følgende benyttes (listen er ikke uttømmende): Klatrehjelm, kniv, ullundertøy, kneputer, luftkvalitetsmåler med lydalarm, hodelykt, reservebatteri, tørt skift, førstehjelpsutstyr, sambandsutstyr, personlig åndedrettsvern (vurderes iht. forskrift). Ved geologisk inspeksjon bak hvelv der det er gitt særskilt tillatelse til å klatre opp på hvelvet, er det i tillegg nødvendig med arbeidssikrings- / fallsikringsutstyr. Følgende skal være tilgjengelig i rimelig nærhet: toalett, håndvask, oppvarmet pause- / spisested, vaske- og skiftemuligheter. Ved arbeid i høyden (over 2 meter) skal det benyttes godkjent korg eller arbeidsplattform. Ved arbeid i høyden skal det være minst to personer samtidig under arbeidsutførelsen i tillegg til maskinfører. Stige skal ikke brukes over 2 meters høyde i tunnelrommet. Der stige er eneste mulighet, som ved inspeksjon og arbeid bak hvelv, skal dette foregå i kombinasjon med godkjent fallsikringsutstyr. Arbeid bak hvelv Geologisk inspeksjon og annet arbeid bak hvelv i vegtunneler kan være risikofylt. For alle typer vann- og frostsikringskonstruksjoner skal det legges til rette for at berg og bergsikring skal kunne inspiseres på en trygg måte. Det skal av sikkerhetsmessige årsaker ikke klatres på hvelv. Unntak fra denne regelen kan gis når det er absolutt påkrevd og etter tillatelse fra verneombud. Personell som kan tillates å klatre på hvelv skal ha kurs i arbeids- og fallsikring / tilkomstteknikk. Det skal ryddes søppel og fjerne utstikkende kroker og for lange bolter slik at fremkommelighet blir så optimal som mulig. Ved inspeksjon og annet arbeid bak hvelv skal det alltid være minst tre personer samtidig bak hvelvet og minst en person utenfor hvelvet (sikkerhetsvakt) for hvert inspeksjonslag. Disse må ha sambandskontakt med hverandre. Sikkerhetsvakt sørger for kontakt med nødetater etter behov. For inspeksjon og annet arbeid bak hvelv er mobiltelefon alene ikke tilstrekkelig samband. 34

35 Informasjon og opplæring Alle som skal arbeide i tunneler skal ha nødvendig informasjon om og opplæring i bruk av det sikkerhetsutstyr som er tilgjengelig. Følgende kurs/opplæring er påkrevd: Sikkerhetsopplæring byggherre. Ikke eldre enn 5 år. Førstehjelp/redning/utvidet førstehjelpskurs. For inspeksjon og annet arbeid bak hvelv kreves det utvidet førstehjelpskurs, ikke eldre enn 3 år. Dette gjelder også sikkerhetsvakt. Kurset skal særlig fokusere på førstehjelp bak hvelv og evakuering av skadete. Arbeids- og fallsikring / tilkomstteknikk. For inspeksjon og annet arbeid bak hvelv skal mannskapene ha kurs i arbeids- og fallsikring / tilkomstteknikk, ikke eldre enn 3 år. Behov for bruk av godkjent sikringsleder ( klatreekspert ) i tillegg vurderes i hvert enkelt tilfelle. El-sikkerhetskurs. Kurs for ikke el-sakkyndige som arbeider i tunnel, ikke eldre enn 3 år. 35

36 VEDLEGG II: Rustgrader, bolter Kapittel omhandler inspeksjon og vurdering av bolter, blant annet korrosjon. I det følgende gis en utdypende beskrivelse av korrosjonsskader på bolter, basert på gradering av rustskader gitt i håndbok 136 Inspeksjonshåndbok for bruer. Korrosjon og rustgradering For at korrosjon skal finne sted, må korrosjonsbetingelsene være til stede (tilgang på vann og oksygen). Korrosjonsangrepet kan være mer eller mindre jevnt fordelt over hele bolten, eller lokalisert til visse punkter som skyldes skader på korrosjonsbeskyttelsen eller stålet, ulik stålkvalitet (legeringsvariasjoner) over bolten eller ulike korrosjonsbetingelser over boltens lengde (som tilgang på vann og oksygen). I håndbok 136 (kap ) graderes korrosjonsomfang av armeringsstål i betong i fem rustgrader (A til E). Rustgradene, gjengitt i tabell II-1, kan være relevant også for klassifisering av korrosjon på bergbolter og øvrig sikringsmateriell. En forskjell mellom armeringsstål i brukonstruksjoner og bergbolter er bruk av korrosjonsbeskyttelse. Tabellen dekker derfor ikke alle typer av degradering og korrosjon på bergbolter. Tabell II-1 Klassifisering av rustgrad (basert på håndbok 136) Rustgrad Rustgrad A Rustgrad B Rustgrad C Rustgrad D Rustgrad E Beskrivelse Helt uskadet armering med matt grå hinne. Misfarging av stålet. Ingen synlige korrosjonsprodukt. Første små spor av rust. Overflatekorrosjon. Synlige korrosjonsprodukt dekker kun avgrensede områder eller punkter. Vabler og blærer i pulverlakk Jevnt fordelt overflaterust. Synlige korrosjonsskader. Korrosjonsprodukter dekker alt eller det meste av stålet. Korrosjonen har i liten grad redusert ståltykkelsen og styrken på stålet. Kraftig avskallende overflaterust og tydelig tverrsnittsreduksjon. Korrosjon som i stor grad har redusert ståltykkelsen og stålets styrke Groptæring 36