Oppgjørets time. Arbeidstidsforhandlingene: side 6 7. Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgjørets time. Arbeidstidsforhandlingene: side 6 7. Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14"

Transkript

1 Nr 3 - mars/april 2014 Arbeidstidsforhandlingene: Oppgjørets time side 6 7 Landsstyremøte om arbeidsavtalen side 10 Elever vil lære elektrofag side 14

2 leder I skolen Møtte Kongen Flertall på Stortinget for makstak på fravær 10 Tillitsvalgt i SL 13 Spør SL 19 Foto: marianne store SL på offensiven Side 6 Nr 3 - mars/april 2014 I dag er unge registrert i Nav-systemet, et tall som har holdt seg stabilt de siste tre årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hovedsaklig er det snakk om unge mellom 18 og 30 år. Dette betyr at nærmere en av ti unge er i Nav-systemet. Estetisk kompetanse er en grunnleggende ferdighet, men tas ikke på alvor i PISA-skolen, skriver Aftenposten i en kommentar nylig. For ti år siden var tjue prosent av timene i grunnskolen satt av til estetiske fag. I dag er tallet nede i tolv prosent. Skoleledere/rektorer mener estetiske fag er viktig, men opplever et press på å fokusere på de såkalte «grunnleggende ferdighetene». PISAundersøkelsen har skapt dårligere grobunn for å snakke frem de estetiske fagene. SL utvikler kommunikasjonsstrategi Bjørn-Kaare Strøm fra SL Sør-Trøndelag leder arbeidsutvalget som skal lage en kommunikasjonsstrategi for Skolenes landsforbund. Arbeidet vil være klart til høstens landsstyremøte. Vi jobber med å lage en kommunikasjonsstrategi som foreløpig inneholder tre deler: Mediestrategi, ungdomsarbeid og verving. Arbeidet har som mål å gjøre SL til en toneangivende premissleverandør for skolen utvikling og framtid, ifølge Strøm. Arbeidstidsforhandlingene: Oppgjørets time side 6 7 Landsstyremøte om arbeidsavtalen KS i lærerkamp Side 10 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Elever interessert i elektronikk Side 14 Fungerende redaktør: Marianne Store Tlf.: Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 8 Trykksak 6 Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Elever vil lære elektrofag side 14 FORSIDA: Vårens hovedoppgjør er den største politiske utfordringa for norske lærere på mange år. SL står samla til kamp. Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr side 10 Foto: marianne store PISA tar ikke estetiske fag på alvor Foto: marianne store 2 I skolen unge registrert i Nav-systemet KS og lærerne Lektor 2 og elektrokurs Både Ap og Høyre vil innføre ei maksgrense for hvor mye ugyldig fravær elever i videregående skole kan ha uten å miste karakteren, skriver Aftenposten. Det har tidligere vært skrevet om at norsk skole har et stort problem med fravær, forsentkomming og frafall. Nå sier utdanningspolitikere i landets to største partier at de ønsker å innføre et makstak for hvor mye elever kan være borte før de mister karakteren. Foto: colourbox.com De gangene jeg har befunnet meg i et jobbintervju, har følgende spørsmål forekommet: Har du noen spørsmål til oss? Ja hvordan er tilliten på arbeidsplassen? spør jeg. Spørsmålet inviterer til ærlighet og selvransakelse. «Å skape tillit dreier seg ofte om å få de langsiktige fordelene med samarbeid til å trumfe de kortsiktige gevinstene ved ikke å samarbeide», skriver Harald Grimen i boka Hva er tillit. Temaet er høyst aktuelt. KS har liten tillit til at lærerne skjøtter arbeidstida si og har over flere måneder gått til angrep på en hel profesjon med støtte fra Skolelederforbundets drøyt 2116 betalende medlemmer. Nå viser en undersøkelse gjennomført av LO Aktuelt at de aller fleste kommuner ikke har noen vedtatt politikk rundt lærernes arbeidstid. 92 prosent av kommunene har ingen politikk på dette. Utspillene fra KS har skapt mistillit. Facebook-gruppa Arbeidstidsforhandlingene har i skrivende stund nærmere medlemmer med daglige diskusjoner. Grimen underviste i filosofi da jeg tok forberedende i Tromsø i Jeg husker vestlendingen fra Gulen som en solid fagperson og at han røyka metallpipe. «Det finnes ingen kjent fremgangsmåte som garantert skaper tillit mellom parter som mistror hverandre» skriver han. Problemet, ifølge Grimen, er at uansett hvem som hjelper den andre først, så har den andre et motiv for ikke å gjengjelde dette på kort sikt. Skolen som politisk prosjekt er et langsiktig prosjekt. Det ligger i kunnskapens natur å ta seg tid. Verken skolen, elever eller lærere er tjent med rigide arbeidstider, kortsiktig sparing, kortsiktig bruk av vikarer, kortsiktig bruk av midlertidige løsninger. Det er en grunn til at skolen trenger tid. Hver dag går hundretusener av barn og unge hjem med lekser i sekken. Hver dag går mange norske lærere hjem med bunker til retting, filmer, bilder og prosjekter som skal vurderes, med bøker som skal leses, med programvarer de må oppdatere seg i, med bekymringsmeldinger og betroelser fra elever, taushetsbelagte dokumenter og mer til. Jeg aner ikke hvor mange timer Harald Grimen brukte på å forberede seg til timene i filosofi eller til å vurdere tekstene våre. Jeg husker at timene var vanskelige og krevende, noen ganger ubegripelige. Jeg er sikker på han gjorde jobben sin. Han hadde min tillit. Landsstyremøte 6 3 Hva er tillit? 4 Redaksjonen avsluttet: 26. mars Neste nummer: 30. april 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. marianne store I skolen

3 aktuelt Lærer om demokra ti og medvirkning Det var moro, og han var ikke veldig alvorlig, konstaterer Hennie (5) etter å ha hilst på kong Harald. Hun er et av tretten barn som har lært om demokrati dette barnehageåret. Tekst og foto: MARIANNE STORE At statsminister Erna Solberg bare kunne overta jobben etter Jens gjennom avstemming, reagerer flere barn i Kapellveien barnehage på. De synes det er rart at Erna kan «få» jobben til Jens på den måten. For barn blir slikt veldig konkret. Nå har de lært noe om hvorfor, sier virksomhetsleder Berit Kragebøl. Må få uttale seg Kapellveien barnehage har vært i vinden de siste ukene. Det er dobbelt jubileumsår med tiårsjubileum for Barnehagedagen i tillegg til selve grunnlovsjubileet, Derfor ble det innlysende at vi valgte å sette demokrati og medvirkning blant barna i høysetet, forklarer Kragebøl. Det er viktig at barn tidlig i livet får forståelse for at de er medaktører i et fellesskap. Det de sier skal telle. Dermed må de få uttale seg om det de mener, fortsetter hun. Barna våre må få øve seg på å hevde seg, på å fortelle og stå fram men og øve seg på at andre kan ha andre meninger enn de selv, og at det ikke alltid er dine meninger som vinner fram. Det er en utrolig viktig lærdom å ta med seg fra barnehagen i dag, understreker Kragebøl. AKTIVE: Barn i Kapellveien barnehage har hilst på Oppegård kommunes ordfører og Kong Harald som del av arbeidet med demokratiforståelse. Bak fra venstre: Emrik, Hennie, Agnes, Lars Kasander, Mari, Williamog Mieszko. Foran fra venstre: Sara, Magnus, Lisa, Hans Joakim og Jessica. Audiens hos Kongen Virksomhetslederen styrer en kommunal barnehage i Oppegård kommune med 70 barn. Gjennom prosjektet «Jeg har noe å si» ble Barnehagedagen et konkret mål for Kapellveien barnehage. En dag ble vi oppringt og spurt om vi kunne tenke oss audiens hos Kongen. Så jeg svarte ja momentant! smiler Kragebøl. Seks barn fikk legge fram en grunnlov barna har skrevet ned til kong Harald. Åtte barn fikk besøke ordføreren i Oppegård kommune og overrekke den samme grunnloven. Vi ble godt mottatt og var svært godt forberedt på disse besøkene. Barna opplevde audiensen hos Kongen som ærefult og høytidelig, og de hadde øvd på hva de skulle snakke med han om. Også hadde de øvd seg på å neie og bukke pent. Undervisning om demokrati Kapellveien barnehage hadde i forkant undervist de eldste barna om demokrati, om de folkevalgte og maktfordelinga i samfunnet. Vi har jobbet med å dele barna inn i små grupper med en voksen slik at de voksne skal være opptatt av nettopp barna. Vi har brukt bilder og praksisfortellinger for å jobbe med voksenrollen, forteller Kragebøl. Hun mener voksnes syn på barn har endra seg mye bare de siste tjue åra. I dag er vi opptatt av barna som aktører. Det er viktig å vite at barnehagen er en del av utdanningsløpet og nå ligger under Kunnskapsdepartementet. Jeg er også svært glad for at det heter barnehagelærer, sier hun. Legger vekt på kvalitet Kapellveien barnehage har ni pedagoger i staben hvorav seks er utdanna barnehagelærere. Dermed har barnehagen en høyere grad av fagansatte enn de fleste barnehagene i Norge har. Det gjør åpenbart noe med kvaliteten på barnehagen og på tilbudet barna får. Jeg tenker at mitt mandat er å lage en bra barnehage for de sytti barna som er her og en bra arbeidsplass for personalet. En god barnehage hvor utvikling og læring for de sytti barna står i sentrum er viktig. I tillegg skal naturligvis foreldrene bli hørt, understreker Kragebøl. GRUNNLOV: Barna i Kapellveien barnehage har laga sin egen grunnlov. 4 I skolen I skolen

4 landsstyremøte forbundslederen mener SL på hugget SL har aldri markert seg sterkere i media enn nå, fastslo Geir-Allan Stava under vårens landsstyremøte. Forbundsleder Anne Finborud garanterte at hun vil forsvare forhandlingsretten. Tekst og foto: MARIANNE STORE Ved inngangen til vårens hovedoppgjør stilte opplagte delegater til vårens 10.ordinære landsstyremøte på Gardermoen i mars. Det var bred enighet om at SL har markert seg formidabelt i media siden nyttår. Jeg har aldri vært med på at vi har vært så synlige, så ofte i media, i løpet av min tid i forbundet, sa Stava. Må finne en løsning Arbeidstidsavtalen var blant sakene som ble aktivt diskutert. Forbundet fikk ros av representanter fra landsstyret for aktivt og offensivt arbeid med debatter og utspill i media i debatten om denne saken. Nestleder Terje Moen ble utfordra på hvilken linje SL bør legge seg på under forhandlingene. Forhandlingsretten er hellig den vil vi aldri gi oss på, la det være klinkende klart. Spørsmålet framover blir hva vi overhode kan bevege oss på, understreket Moen. Vi må lande forhandlingene. Det beste er at KS innser hva som er den beste løsninga for lærerne, men jeg er ikke sikker på at det vil skje. Samarbeid med foreldre Ved Horten videregående skole vil samarbeid være viktig for å nå fram til motparten. STÅR STØTT: Vi gir ikke fra oss forhandlingsretten, sa forbundsleder Anne Finborud, i sin gjennomgang av arbeidstidsavtalen og forholdet til KS under landsstyremøtet i mars. Vi kommer til å henvende oss til FAU og satse på støtte fra foreldre, informerte Jan Johansen fra SL Vestfold. Dersom arbeidsåret vårt blir forlenga, vil hver uke tilsvare en reduksjon på en halv times tilstedeværesle ved den enkelte skole. Det er viktig at vi får fram slike konsekvenser av forslaget fra KS. Det er ikke samsvar mellom det de ønsker og det de vil få, konstaterte forbundsstyrerepresentant Bodil Gulseth fra SL Sør-Trøndelag. Bygge allianser Det er bred enighet om viktigheten av å skape allianser utenfor skolen. At vi nå har LO i ryggen gjør selvsagt noe med medlemmene våre, det ser jeg lokalt der jeg jobber, sa Bjørn Kåre Strøm fra SL Sør-Trøndelag. KS ønsker få kontroll på årsverkene våre. Det er en situasjon vi ikke ønsker. Et annet skremmende scenario er erfaringer fra Danmark hvor skoler sliter med å få økonomien til å gå rundt, og der noen lærere har tatt opp private lån for den aktuelle skolen, informerte Jan Vidar Kristiansen fra fra SL Troms. KS brukes som politisk aktør i forhold til hvordan norsk skole skal være. Vi bør snart stille krav om at de stiller med egne politiske lister, sa en myndig Stig Ole Pedersen fra Finnmark Spørsmålet nå er: Hvilken strategi har vi dersom verst tenkelig utfall skulle finne sted, nemlig lockout? fortsatte Pedersen. Jeg tror ikke KS tør å kjøre lockout. Per Kristian Sundnes har sagt at de ikke tenker «å ta en dansk en». Det som bekymrer meg mer er at de har begynt å permittere folk det er en skjult lockout, fastslo Terje Moen. Sagt på landsstyremøtet «Det gjorde inntrykk å høre om privatskolene fra For velferdsstaten. Jeg var ikke klar over at det var så gæærnt.» Jan Johansen, SL Vestfold «Jeg skulle ønske kunnskapsministeren hadde med seg mer konkrete innspill til saken om arbeidstidsavtalen nå som vi er på vei inn i forhandlinger. Det blir for bekvemt å ikke si noe.» Chris Gøran Holstad, SL Nordland «Nå føler vi at hele profesjonen står på spill. Både gjennom regjeringas iver etter å vurdere læreren, økt privatisering og kravene KS stiller til en ny arbeidstidsavtale.» Britt Hjelseth, SL Møre og Romsdal «Dette med klasse- og gruppestørrelse er viktig. Jobben med dimensjonering har med selve kvaliteten på undervisninga å gjøre og på frafallsproblematikken.» Sven Berggren, SL Oppland «Vi må bli enige om rammene til fellesskolen og vi må ha jevnlige dialogmøter, Torbjørn» Forbundsleder Anne Finborud «Hvis Arbeiderpartiet snur, så får vi vurdere det!» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen «Jeg er glad for å høre både Giske og Røe Isaksen snakke om behov for et makstak for ugyldig fravær i videregående skole. Mangelen på grenser og regelverk bidrar til at altfor mange elever ødelegger skolegangen sin med skulk.» Elisabeth Ljosåk, SL Telemark « lærere jobber utenfor skolen. Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å forhindre at lærere forlater yrket?» Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg «Vi må slå ring om fellesskolen, ikke gå i fella med pengeopptak og karakteropptak.» Trond Giske, leder av Stortinges utdanningskomité «Det kommer ikke til å rulle og gå av seg selv før vi har starta opp studentlag. Sammen med LO må vi klare å finne en løsning på dette. Noen må stå klar til å ta over når ildsjelene våre trer inn i voksenrekka.» Terje Moen, 1.nestleder «Ønsketilstanden min er at klubber bruker seks timer per halvår til verving.» Bjørn Henriksen, forbundssekretær om å få staten som forhandlingspart Blå-blå skolepolitikk svekker elevdemokratiet? I mars erklærte statsråd Torbjørn Røe Isaksen at han skal forskriftsfeste elevenes rett til å evaluere undervisninga. Dette skal gjelde elevene i videregående skole og endringen skal tre i kraft allerede neste år. Elevorganisasjonens umiddelbare reaksjon er jubel. Det er ved første tanke forståelig. Men hvordan vil egentlig den nye forskriften påvirke både elevdemokratiet og dialogen med lærerne i opplæringa? Det er helt avgjørende for undervisninga at lærerne får tilbakemelding fra elevene. Selvsagt. I dag er dette en naturlig del av dialogen mellom lærer og elev i opplæringssituasjonen. I opplæringa inngår også elevens rolle og innsats. Det er en selvfølge at læreren selv tar initiativ til at eleven får «At elevene skal evaluere lærernes undervisning ensidig, reflekterer et foreldet og snevert syn på opplæring» ANNE FINBORUD gi respons på om undervisningsmetodene treffer elevens utvikling i faget. I gjeldende forskrift 3-12 hjemles elevens «plikt» til å delta aktivt i vurdering av eget arbeid og egen faglige utvikling. At elevene skal evaluere lærernes undervisning ensidig, reflekterer et forelda og snevert syn på opplæring. I tillegg kan det fort oppfattes som atter en brist i tilliten til lærerne, medføre et skjemavelde, økt byråkratisering og destruktiv tidsbruk. Hva skal være maktforholdet mellom 3-12 og den nye paragrafen? Statsråden sier i en pressemelding at forskriften ikke skal føre til en ordning der lærerne får karakterer eller personlige tilbakemeldinger. I samme pressemelding gir han fra seg eget styringsverktøy ved å si: «Hvordan systemet for tilbakemelding skal utformes er opp til skolene. Det er opp til skoleeierne, i samråd med elevene, å finne gode løsninger». Woops, der glapp det visst for statsråden idet han glemte læreren. Dette er ikke bare lite seriøst, men det er også ansvarsfraskrivelse. Null nasjonal styring av ordninga, og null medvirkning fra lærerne som skal få sitt arbeid vurdert. Elever som per definisjon er i en lære- og utviklingsfase, skal settes i en overordna rolle som evaluerer og dommere over egne lærere. Vi undrer oss over motivet for forslaget? Dersom statsråden mener det for eksempel er skolens ressursbruk, organisering av undervisninga eller undervisningsopplegg som skal bli evaluert, så river han grunnlaget for et godt etablert elevdemokrati bort. Elevdemokratiet er i dag sikra i Opplæringslovens 11. Disse temaene hører til et annet bord enn i klasserommet. 6 I skolen I skolen

5 LANDSSTYREMØTE aktuelt UNG I SL EKSTRA MANN- SKAP: Lothar Schüren jobber som vikar i forbundet sentralt fram til sommeren. Satser på unge og studenter Skolenes landsforbund (SL) la fram en ny strategi for å få flere aktive unge medlemmer. Aktivitet er nøkkelordet for å nå målet, mener Lene Ness. Tekst og foto: MARIANNE STORE SL har drøyt 697 medlemmer under tretti år. Å få fram flere unge medlemmer er derfor en viktig prioritering for landsstyret. Det viktigste for oss er å få flere aktive medlemmer, sier Lene Ness. Hun er SLs representant i Landsorganisasjonens sentrale ungdomsutvalg. Vi har i flere år satsa på verving, noe vi også er gode på. Nå må flere bli aktive, konstaterer Ness og mener drømmesituasjonen er å øke den yngre medlemsmassen betydelig de neste fem åra både lokalt og nasjonalt. Fokusbyer Ness forteller at tre byer skal velges ut som «fokusbyer». I disse byene skal det lages studentnettverk. Her vil fylkeslagene til de respektive byene knytte kontakt med unge medlemmer og gi de et tilbud i organisasjonen. Vi må knytte de unge tettere til SL ved å gi de verv og ansvar, sier Ness. Ny vikar i forbundssekretariatet Fram til sommeren jobber Lothar Schüren som vikarierende forbundssekretær i Skolenes landsforbund. Tekst og foto: MARIANNE STORE Det er en erfaren vikar som trår til i forbundet sentralt. Lothar pendler daglig fra Svelvik til Oslo for å jobbe femti prosent med saksbehandling og organisasjonsarbeid. Han har vært fagorganisert i 46 år. ØKT AKTVITET: For å få flere unge med i Sl må aktiviteten opp lokalt, mener Lene Ness. Jobben er spennende og utfordrene. Jeg er ikke født forbundssekretær, så jeg har mye å lære, sier han ydmykt. Lothar har over 25 års fartstid i Skolenes landsforbund med erfaring fra jobb som fylkesleder, arbeidsplasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt (HTV). Monica Kjønnø vikarierer som HTV i Vestfold fylkeskommune. Jeg skjønner at det er nok å gjøre og mye er enda nytt. Med bakgrunn som elektrolærer og kjennskap til yrkesfag, er det en del saker det kanskje faller naturlig å jobbe med. På den andre siden tenker jeg at de andre ser at jeg kan dra med meg relevante saker utenfra også, smiler Lothar. På spørsmål om hva han vil hilse medlemmer i forbundet med kommer svaret momentant: Jeg har en appell med tanke på kampen om arbeidstida. Vi må holde sammen og stå på for det er nå det gjelder! SL satser på kursing av nye tillitsvalgte I vår har Skolenes landsforbund (SL) arrangert det første nasjonale innføringskurset for nye tillitsvalgte. Kurset skal bli et permanent tilbud. 34 arbeidsplasstillitsvalgte (ATV) og hovedtillitsvalgte (HTV) hadde funnet veien til Gardermoen for å delta på kurs for nye tillitsvalgte. Dette er første gang SL arrangerer et nasjonalt kurs av denne typen på mange år. Viktige tema Arbeidsvilkår for tillitsvalgte var tema for kurset. Noen av deltakerne trakk fram erfaringer med å ikke få delta på medbestemmelsesmøter. Andre opplever å måtte betale av egen lomme for å fargekopiere læremateriell. I Rana-skolen har vi en svært økonomisk pressa situasjon. Som eneste tillitsvalgte for SL ved min skole er jeg sårbar i en krevende arbeidshverdag, fortalte Hilde Jørgensen ATV ved Ytteren skole. Hun setter stor pris på å delta på kurset for nye tillitsvalgte. Frykter trakassering Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker å la elever evaluere lærere. Erfaringa viser at dette ikke er noen god ide, sier Brit Langvik i Skolenes landsforbund (SL). Nylig gikk kunnskapsministeren ut med et ønske om å la elevene i den videregående opplæringa evaluere undervisninga. Under Elevorganisasjonens årlige Elevtinget uttalte Røe Isaksen at han ønsker å forskriftsfeste regjeringsplattformens punkt om evaluering av lærere. Det er naturlig for enhver lærer å ta opp undervisninga med elevene sine. Det er nettopp i dialog med elevene muligheten til å justere undervisninga ligger, mener forbundssekretær Britt Langvik i SL. Hun viser til tilfeller med lærere som har blitt hengt ut og trakassert i forbindelse med lignende evalueringer og frykter økt konflikt gjennom en slik ordning. I en pressemelding skriver SL: «Skolenes landsforbund mener det er relevant å presisere den retten elevene i dag har til elevmedvirkning i sin læringssituasjon. Det er allerede hjemlet i opplæringslovens 2-3 og 3-4.» Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Beklager, men jeg får ikke godt nok betalt Det finnes situasjoner i min arbeidshverdag som Universitetet i Oslo ikke forberedte meg godt nok til. En skulle tro at studiet norsk som andrespråk ville dekke et klart flertall av mine fremtidige jobbrelaterte utfordringer. Hittil er listen over mangler lengre enn listen over saker jeg kan finne ut av i en gammel pensumbok. Og det er ikke slik at jeg forventet å være fullt forberedt den dagen jeg tusla inn i et klasserom, men det er noen sider ved min jobb som verken ble dekket av pensum eller av stillingsbeskrivelsen. SOM HVOR MANGE ganger jeg ville komme til å måtte tegne opp et kart over Norge på en svært tavle. Og hvor mye Norges form kan komme til å ligne på en ganske stor penis hvis man i vanvare kommer til å tegne Østfold større enn normalt for så å annektere en bit av midt-sverige. Det hører til historien at jeg hadde tegnet inn små dråpeforma felt for å vise mulige oljefelt nord for polarsirkelen. Elevene mine fulgte med undervisningen med en skamblandet fryd. Jeg ble også overrasket over hvor mange ganger i løpet av en vanlig arbeidsuke jeg vil måtte krype, krabbe, åle eller rulle meg rundt på gulvet. Dette kombinert med min forkjærlighet for kjoler og skjørt bør jo gjøre meg kvalifisert til en eller annen form for ubeleilighetstillegg. Eventuelt en overtrekksdrakt av noe slag. INGEN GA MEG noen retningslinjer for hva jeg burde forklare med ord og hva som kunne forklares med kroppsspråk. Det måtte jeg lære på den harde måten. Hvis det skulle være noe tvil, keisersnitt fungerer best hvis du forklarer det med ord. Hvis du illustrerer det på egen kropp, vil svært mange av elevene tro at du nå forklarer hvordan vi dreper foster i Norge som igjen vil føre deg inn i en lang, moralsk debatt om abort, og du kan stort sett glemme å gjennomføre resten av undervisningsopplegget for dagen. MEN ETTER I DAG har jeg satt en grense. Grensen går ved klining. Å stå vendt inn i et hjørne og stryke meg selv amorøst på ryggen, mens jeg lager slafselyder, der setter jeg grensen. Det er godt mulig elevene lo så de gråt, men fra nå av vil mitt svar være: Beklager, jeg får ikke godt nok betalt. Man kan jo ikke sette en prislapp på verdighet. 8 I skolen I skolen

6 ARBEIdSTID ARBEIdSTID No eller aldri for lærarane Forslaget deira er ueteleg, og KS si fallhøgde er enorm, seier nestleiar i SL, Terje Moen. Han forklarar kvifor, før han set seg til forhandlingsbordet i april. Tekst: INGELIN WESTEREn Illustrasjonsfoto: Colourbox.com KS sitt forslag Undervisningspersonalet sine arbeidsoppgåver utførast innanfor årsverket på 1687,5 timar fordelt på inntil 45 veker. Undervisningsomfanget fastsetjast på den enkelte skulen etter drøftingar. Det takast utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal takast omsyn til arbeidsmengde, gruppestorleik, erfaring, alder, oppgåver m.m. Undervisningspersonalet skal gjevast tilstrekkeleg tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Kjelde: KS tilbod nr. 2, 14. januar 2014 Det er ikkje organisasjonane som har skapt eit dårleg debattklima. Det sytte KS-leiar Sundnes for då han proklamerte endringar i skulen på framsida i Dagens næringsliv, før me i det heile tatt hadde byrja forhandlingane, fastslår trøndaren. Konsekvensane Moen er kokk og har 15 års fartstid som yrkesfaglærar. Menyen som KS har lagt for dagen meiner han rett og slett er «ueteleg». Han ser for seg negative konsekvensar ved KS sine forslag. Det er ein uhorveleg mengde lærarar kring 62 år som tel på knappane. Eg spår ei avskaling i denne gruppa om KS får gjennomslag, seier han. Nestleiaren ser heller ikkje optimistisk på rekrutteringa til læraryrket i kjølvatnet av ei slik ordning: Kanskje KS ser for seg at ein ikkje treng fleire lærarar, ettersom ein kan pålegge meir undervisning på dei som allereie er der frå før. Pressa rektorar For rektorane kan det kanskje verke besnerande å kunne bestemme mykje sjølve, dersom dei sentrale avtalane fell bort. Men, meiner Moen, sidan dei aller fleste rektorane er dyktige, oppegåande folk som ynskjer god undervisningskvalitet, kjem dei dårleg ut med eventuelle endringar. Rektorane vil oppleve økonomisk press frå kommunane. Om kommunekassa vert tom, og rådmannen fordeler kuttpostane, så sit rektorane med skjegget i postkassa, meiner han. Her har han støtte frå Magnus Marsdal, forfattaren bak boka Kunnskapsbløffen, og sjefsideologen i venstresida si tankesmie Manifest Analyse. Marsdal meiner mange rektorar vil oppleve ein real blåmåndag med KS sitt tilbod. Konsekvensane kan bli auka styring frå rektorane, i staden for auka leiing, meiner Marsdal. Medan leiing handlar om fagleg utvikling og bygjing av lojalitet mellom over- og underordna, handlar styring ofte om byråkratisering, talfesta målingar og insentiv som legg grunnlaget for å vere lydig, men ikkje for lojalitet. Slikt blir det ikkje undervisningskvalitet av, meiner han. Dårlegare undervisningskvalitet Nestleiaren i SL trur også at undervisningskvaliteten blir redusert om KS får det som dei vil. Det å strekke arbeidsåret verkar meiningslaust. Ein kan ikkje førebu seg godt om ein ikkje kjenner enkeltelevane og elevgruppa meiner han. Tid til for- og etterarbeid vil kunne gå bort. For- PRINSIPPFAST: Det er sjølve forhandlingsretten det står om, seier nestleiar Terje Moen. Foto: Bo mathisen handlaren Moen og ideologen Marsdal får støtte frå fleire hald. Det er vanskeleg å talfeste eksakt, men mange rektorar deler skepsisen mot KS-forslaget. Dette melder blant anna rektor Hege Mæhle frå Grindhaug skule på Karmøy, som sjølv er motstandar av KS-krava og som hevdar å ha dei fleste Karmøy-rektorane med seg. Dersom taket på leseplikta, med andre ord undervisningstimane, vert fjerna, ser ho for seg økonomiske innsparingar og ein vanskeleg jobb med å avgjere kven av lærarane som kan tole høgare leseplikt. Utfordringar i høve til samarbeid og arbeidsmiljø på skulane kan bli konsekvensen, seier Mæhle. Ho fryktar at innsparingar og ei utviding av arbeidsåret vil kunne føre til at lærarane får for lite tid til førebuing, etterarbeid og kontakt med faglege samarbeidspartnarar. Blant lærarar på grasrota finn ein streikevilje og sterke meiningar. I skolen har prata med ein av dei streikeklare. Fylkesleiaren i Sør- Trøndelag SL, Åse-Torill Knarlag under-viser i naturfag, biologi og matematikk på Tiller vidaregåande skule i Trondheim. Ho ramla nærmast av stolen då ho såg forslaget om å opne for 45 vekers arbeidsår. Eg er ein fellesfaglærar. Retten elevane mine har til evalueringssamtaler vil i seg sjølv utgjere 120 timars arbeid i semesteret for meg. I tillegg kjem rapportføringa. Dette er eitt av mange døme på oppgåver som ikkje 10 I skolen I skolen

7 ARBEidSTID tillitsvalgt i sl KAMPKLARE: KS bør ha tillit til lærarane, ifølgje Åshild Knarlag. kan gjerast i sommarferien, forklarar ho. Knarlag meiner at KS bør ha tillit til lærarane. Ifølgje henne, greier lærarane å løyse utfordringane som finst i dagens arbeidstidsavtale. Me har ein kultur for å dele, som gjer at nyutdanna lærarar og lærarar som får tildelt nye fag, nyt godt av kunnskapen til dei meir erfarne, seier ho. arkivfoto: Heidi Steen Etterlyser tillit Nestleiar Moen saknar også meir tillit til lærarane og lærarorganisasjonane. For meg verkar det som om KS raserer tilliten som ministeren prøver å byggje opp, forklarar Moen. Ifølgje nestleiaren sender kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ut gode signal om tillit til lærarorganisasjonane, satsing på rekruttering, heving av statis og etter- og vidareutdanning, men Moen meiner KS riv dette ned. Han meiner KS treng rettesnorer og ein historieleksjon. Før 2003 forhandla me direkte med stat og departement. Då kommunane tok over dette ansvaret, tok dei dessverre ikkje med seg innsikta og historiekunnskapen som låg til grunn for forhandlingar før dei kom inn i biletet, meiner nestleiaren. Han meiner det er «horribelt» at lærarorganisasjonane har vore i konflikt med KS i kvart hovudoppgjer sidan dei sette seg ved rattet. Han og SL ynskjer seg attende til forhandlingar med staten, eit mål Moen meiner er lite sannsyneleg å oppnå med dagens regjering. Det opplevast som eit press mot einheitsskulen når mange kommunar skyv på grensene i avtalane våre på grunn av kommuneøkonomi. Det rokkar ved prinsippet om at skulen skal vere lik over heile landet. Ideologen og skulebokforfattaren Magnus Marsdal står stødig planta på Moens parti. Han meiner at det er «no eller aldri» for lærarane. Barna sine allierte Styreleiaren i Manifest Analyse meiner at rapportar som KS legg til grunn for forslaga sine, er tilnærma autoritære hyllingar av sjefen sitt perspektiv, og at relevante perspektiv frå lærarar, foreldre og elevar er utelata. Profesjonsverdien til lærarane har blitt skalta og valta med altfor lenge. No må dei yte effektiv motstand, fordrar Marsdal. Han meiner lærarane bør søke støtte, og han ser på lærarane som dei nærast allierte elevane har. Lærarane er vaktihundane som seier ifrå om endringar i skulen går ut over borna. Dette gjer at dei bør sanke massiv støtte frå foreldra i kampen mot KS sine forslag, ifølgje Marsdal. Lærarane har allereie avgrensa fleksibilitet i og med at dei har tvungen avspasering. Det dei kjempar for er ikkje eigne særordningar, men ein grunnleggjande føresetnad for å ivareta det beste for elevane. Dette bør engasjere alle som bryr seg om skulen, melder han. MEIR TILLIT: Åshild Knarlag meiner lærarane greier å løyse utfordringane som finst i dagens arbeidstidsavtale. foto: privat Sentrale avtaler må til Ytringane på facebookgruppa Arbeidstidsforhandlingene, der over menneske har meldt si interesse, vitnar om kva slaget handlar om. Mange av innlegga karakteriserer KS-forslaget som eit døme på ein arbeidsgjevarpolitikk utan fundamentale rettar, ein politikk som verkar lite motiverande, og som potensielt gjev mindre tid og lågare undervisningskvalitet til elevane og auka undervisningsbyrde til lærarane. Det er sjølve forhandlingsretten det står om, seier nestleiar Moen. Det rår ingen tvil om at Terje Moen set seg ved forhandlingsbordet med klare åtvaringar til KS. Han meiner at KS har bomma på målet, og at dei har gått altfor hardt ut. Det finst allereie gode ordningar for at ein kan lage lokale avtaler om arbeidstid mellom rektor og lærarar, seier han. Nestleiar Moen meiner at hovudargumentet til styreleiaren i KS, Gunn Marit Helgesen, om auka styring og fleksibilitet på dei lokale skulane, fell på steingrunn. Det mest «uetelege» ved KS sitt forslag er at det grip rett inn i moglegheita lærarane har til å søkje tryggleik i dei sentrale avtalene dersom rektor eller kommunen ikkje speler på lag. Moen ser ikkje bort frå streik, og han meiner at fallhøgda til KS er enorm fordi dei har gått altfor hardt ut. Det ser ut som KS heller vil klaske i bakken enn å trekkje forslaga sine, seier Moen. I så fall kjem forhandlaren til å vere der når det skjer. STYRING: Konsekvensane kan bli auka styring frå rektorane, i staden for auka leiing, meiner Magnus Marsdal. Foto: jan-erik østlie Mobiliseringa blant lærerne er viktig Mathias Nordlid håper KS har klart å tvinge fram en «Sandefjord-ånd» blant lærerne i tida framover Tekst: MARIANNE STORE Foto: PRIVAT Nordlid er det han selv omtaler som en «ekte bergenser med humoristisk anlegg». Journalisten går til gjengjeld fem på et par ganger i løpet av samtalen. Han har for eksempel ikke spilt i noen av Bergens buekorps. Nå for tida er jeg glad for å ha trucklappen i bakhånd, fastslår Nordlid. Som vikarlærer ser jeg ikke på våren som spesielt trygg, og jeg tror en mobilisering blant lærerne er viktig for framtidas skole. En del av arbeiderbevegelsen Nordlid har lærerutdanning fra Høgskolen i Bergen og jobber tredje året som lærer. Han underviser i samfunnsfag, gym, religion, livssyn og etikk, norsk samt noen timer på spesialavdelinga ved Sandgotna skole. I tillegg er han kontaktlærer på åttende trinn. Den unge læreren er tydelig og informativ på hvorfor han finner fagforeningsarbeid viktig. Hvorfor SL? Det skyldes en kombinasjon av at jeg tidligere jobbet på Kirkevoll skole, et hyggelig sted der jeg møtte noen skikkelige hedersmennesker som også er SL-medlemmer. I tillegg UTRYGG: Mathias Nordlid mener vikarlærere er sårbare under en streik. har jeg en ideologisk overbevisning som tilsier at det å være en del av den store arbeiderbevegelsen er en verdi i seg selv. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg får være med å påvirke hva organisasjonens synspunkter skal være og hva vi skal ha fokus på. Største utfordringa som tillitsvalgt? Jeg sitter i et styre sammen med flere og vi har et godt samarbeid. Foreløpig har ikke det å strekke til vært et stort problem. At jeg ikke er fast ansatt, gjør at jeg bør ligge lavere i terrenget enn hva som vanligvis kan forventes av en tillitsvalgt. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Jeg opplever at vi er i ferd med både å ta over og sette dagsorden når det gjelder skole i LO. Jeg er svært fornøyd med at ledelsen i SL gjør nettopp det. Lokalt har vi også et godt samarbeid. Vil sikre vikarlærere Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Personlig mener jeg det er viktig at SL får på plass en ordning som kompenserer for deltidsansatte lærere og vikarlærere under en streik. Jeg frykter at denne gruppen kan komme i en lojalitetskonflikt der de kan gå tom for penger under nettopp en streik. Hvilken bok leste du sist? «Sydnæs Bataljon » hvor blant annet den anerkjente forfatteren Gaute Skauge Bjørkhaug medvirker. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Da spiller jeg fotball for IL Sandviken og sprer eder og galle om KS til kjæreste, venner og familie. Mathias Nordlid Alder: 25 Sivilstatus: Samboer Arbeidsplass: Sandgotna skole i Bergen kommune Tillitsverv: Styremedlem i Bergen grunnskoleforening 12 I skolen I skolen

8 prosjektarbeid prosjektarbeid Lektor 2 Et prosjekt med formål å fremme realfaga på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Lektor 2 innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisninga der skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Lektor 2 skal gi økt læringsutbytte, bidra til økt rekruttering og bidra til gode og nyttige relasjoner mellom skole og øvrig arbeidsliv. Lektor 2 omfatter realfaga på ungdomstrinnet og videregående skole. Ungdomstrinn: naturfag, matematikk, teknologi og design. Videregående skole: naturfag, matematikk, fysikk, biologi, kjemi, informasjonsteknologi, geofag, teknologi og forskningslære. Gir elever elektrisk interesse p VEILDER: André Guldbrandsen jobber for IT-kjelleren og veileder under kurset. t ENGASJERT: Miriam (14) er en av dem som brenner for elektronikkfaget. Miriam (14) går i niendeklasse og har allerede bestemt seg for å gå videre i elektronikkfaget. Gjennom prosjektet Lektor 2 får hun styrka denne interessen. Tekst og foto: MARIANNE STORE Det er fredags morgen ved Revetal ungdomsskole i Vestfold. 28 niendeklassinger er klare til å delta på loddekurs. Kurset holdes av ungdomsbedriften IT-kjelleren fra Horten videregående skole. Dette er tredje året Revetal ungdomsskole deltar på elektronikk-kurs i regi av Lektor 2, og skolen samarbeider med en ungdomsbedrift fra kystbyen. Vi har gjennomgått teorien og avslutter uka med praktisk læring. I dag skal vi skal lage en digital terning. Arbeidet går ut på å lodde med loddetinn og koble dioder og andre elektroniske komponenter, forteller faglærer Valdis Dolve. Det er flere årsaker til at Dolve brenner for Lektor 2. Samarbeidet med ungdomsbedriften fra Horten og veiledning fra eldre elever med faglærer er en av forklaringene. Den praktiske delen er en annen viktig grunn. Lærer mer Blant elevene er det flere som brenner for elektronikkfaget. En av dem er Miriam. Hun har valgt forskning i praksis som valgfag og utdanningsvalg realfag med vekt på naturfag. Miriam får delta på elektronikk-kurs som en del av valgfagstilbudet. Bøyd over loddebolter, en svamp og strømmålere skal hun lage en digital terning. I hånda holder hun ei loddeskive bestående av seks dioder og en databrikke. Diodene fungerer som øyne på en terning. Miriam må smelte og forme tinn på loddeskiva. Jeg synes det er gøy å holde på med ledninger, forteller hun over en rull med tinntråd. Nå jobber hun med å lodde sammen koblinger for å få en databrikke til å sende ut signaler til seks dioder slik at de lyser. Antall lysende dioder forteller hvilket tall den digitale terningen viser. Jeg har tidligere prøvd å koble en bryter med en lyspære og syntes det var morsomt, fortsetter hun. Miriam ser ikke helt klart for seg hvilket yrke hun vil satse på med interessen for elektronikk. Men jeg vil søke meg til Horten videregående. Dette er kjempegøy og jeg lærer mer nå enn i de vanlige timene, sier hun. Følger læreplanen Prosjektet treffer ulike kompetansemål i læreplanen. Elevene jobber med strøm, spenning og resistans, påpeker læreren og legger til at elevene avslutter dagen med en teoriprøve. Selv har hun fagbrev i prosesskjemi og er i gang med et masterstudium ved siden av jobben som faglærer og praksisveileder for lærerstudenter. Dolve er raskt ute med å rose Lektor 2, en del av realfagssatsningen til Kunnskapsdepartementet. Naturfagsenteret har det overordna ansvaret for prosjektet og har gitt koordinatoransvar til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i flere fylker. Prosjektet styrker den praktiske læringa. Jeg er overbevist om at vi har gått for mye den teoretiske veien. Dette er en vinnvinn-situasjon med nyttig læring både for ungdomsskoleelever og elever fra videregående, smiler den engasjerte vestlendingen. Ønsker en mer praktisk ungdomsskole Vivil Hunding Strømme er rådgiver for NHO Vestfold. Hun ser store muligheter med Lektor 2. Dette er relevant og praksisnær læring, mener hun. Hunding Strømme har blant annet ansvar for å koordinere prosjekter knyttet til Lektor 2. Hun besøker Revetal ungdomsskole sammen med ungdomssekretæren i Landsorganisasjonen i Vestfold for å følge loddekurset og skolens prosjekt. Midlene koordineres via NHO Vestfold. Skolene kan søke opp Lektor 2 på nettet og kontakte oss. Vi finner bedrifter som kan passe til de faglige behovene skolene legger fram. Prosjektet er fantastisk bra fordi det gir en del midler til skolen, og tar på alvor at kvalitet koster tid, fortsetter Hunding Strømme. Hun forteller at enkelte skoler jobber tett mot bedrifter mens andre velger å jobbe tett mot forskningsmiljø. Vi trenger en mer praktisk ungdomsskole. Derfor er prosjekter som dette viktige, tilføyer ungdomssekretær i LO Vestfold, Stina Ekenes. I Vestfold satser LO og NHO fra høsten av på å samkjøre alt av samarbeid mellom skole og næringsliv. 14 I skolen I skolen

9 debatt debatt illustrasjonsfoto: colourbox.com Foto: Bo mathisen Slaget om den norske skolen Parallelt med slaget mellom KS og lærerorganisasjonene om lærernes arbeidstid og forhandlingsrett, brygger det opp til en kamp som vil bli like viktig og som vil berøre tusenvis av barn og deres foreldre. Etter Stortingsvalget 2013 har de borgerlige partiene varslet at en privatisering i utdanningssektoren har fått fornyet aktualitet. LO og Skolenes landsforbund er i mot en liberalisering av privatskoleloven. I lys av de erfaringene man har hatt de siste årene, og de bekymringer en mulig kommersialisering vekker i et nær sagt samlet skole- Norge, er det urovekkende at regjeringa har det så travelt med å gjennomføre privatiseringa at de vil presse gjennom en straksåpning for et ukjent antall privatskoler uten en forsvarlig saksbehandling. Høyre har gitt uttrykk for to viktige prinsipper som skal gjelde ved etablering av privatskoler, eller friskoler som de ynder å kalle det selv. Det første er dersom etableringen av en privatskole får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket, må søknaden om etablering avslås. Det andre er at Høyre ikke vil tillate at privatskoler skal kunne ta ut økonomisk utbytte. Selv om Høyre sier at det ikke skal bli mulig å ta ut økonomisk utbytte, er det nesten ubegrensede muligheter til å presse penger ut av systemet. Høyres forrige eksperiment er alene et bevis for at det er fullt mulig å drive forretningsdrift på siden av den ordinære skoledriften. Forklaringen er enkel: Gjennom salg av materiell og ulike tjenester som utvikling av læreplaner og ulike dataprogrammer eller intern fakturering kan skolene stadig blåse opp fakturaer fra selskaper som eies av skoleeierne selv. Slik forsvinner pengene ut av skolen og over til eierne, i strid med loven. På denne måten kan verdiene bygges opp i nærstående selskaper, og hentes ut som profitt når det er beleilig. Når alle de granskede kommersielle skolene er tatt for triksing med offentlige tilskudd, bør vi tvert imot være svært opptatt av hvem som får lov til å drive skole med fellesskapets midler. En åpning for kommersielle aktører vil også kreve et stort byråkrati og kontrollvirksomhet, ressurser som vi kan bruke til å styrke den norske fellesskolen i stedet. Det andre regjeringen påstår, er at det ikke skal bli mulig å starte opp privatskoler hvis dette fortrenger den offentlige skolen og at det skal tas hensyn til den helhetlige skolesituasjonen i området. Det er vel ingen som blir overrasket om de såkalte skolegründerne kommer til å gi tilbud som er billigst å drive, nemlig innen allmennfaglig retning (studiespesialisering) i de store byene og på større tettsteder. Dette vil føre til at det offentlige vil sitte igjen med ansvaret for distriktskolene og de relativt dyre yrkesfagutdanningene, mens privatskolene skummer fløten. Vi har allerede sett tegn som peker i hvilken retning privatskoler vil gå, da en privatskolekjede i Norge reklamerte stort med at «Vi kan eksamen». Kjeden burde vel heller lagt trykket på undervisning i stedet for eksamen, spør du meg. Fellesskolen, hvor vi møtes på tvers av sosiale lag, etnisitet og religion, er en av stolpene i det norske samfunnet. Vår skole skal sikre alle barns mulighet til å lykkes slik at hver enkelt kan få utnyttet sine evner og talent. Det er uforståelig at en regjering er villig til å legge det norske skolesystemet på ideologiens alter. Det å overføre store summer til private aktører ligner et ran av offentlige midler. Terje Moen 1.nestleder, Skolenes landsforbund Bevar sentrale kollektive avtaler! Ja til sentral arbeidstidsavtale! KS har starta arbeidet med avvikling av sentrale kollektive avtaler og ønsker å styrke arbeidsgivers styringsrett. Dette er ikke ny politikk fra KS. Siden staten overlot styringa for skoleverket til KS i 2000, har stadig flere avtaleområder blitt individualisert, desentralisert og avdemokratisert. Det første som ble desentralisert var lønnsforhandlinger. I hvert fylke og i hver kommune brukes hvert år store summer på et forhandlingssystem som fører til forskjeller mellom ansatte på skoler, mellom kommuner og fylker. Dette systemet vil KS nå videreføre til også å gjelde arbeidstid. DEN NYLIBERALISTISKE IDEOLO- GIEN, new public management, har følgende som mål: Offentlig sektor skal styres som privat. Privatisering og markedsorientering. Internasjonal institusjonalisering gjennom PISA, EU, OECD med flere. Mål- og resultatstyring. Nye budsjett- og regnskapssystemer. KS har blitt en av de fremste eksponentene for New Public Management. Denne politikken er avhengig av at fagforeningene og de ansatte har mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon. Markedstilpassing og økonomi vil med denne politikken øke frafallet og svekke læringsutbyttet. De fleste skoleledere og tillitsvalgte i skolene vil ikke utsettes for: Økt mistillit og kontroll ovenfra Markedsorientering og konkurranse. Stadig mindre innflytelse i jobben. Individualisering av lønnsdannelsen. Felles arbeidstidsordninger for fall. Fra profesjonsutøver til rapportprodusent. Foto: Colourbox.com SKOLENES LANDSFORBUND I NORDLAND har i flere år registrert en stadig økende frekvens på måling av alle mulige forhold både blant ansatte og hos elevene. Elever har sett galskapen i dette og avkryssinga på elevundersøkelsen blir alt fra korssting til provoserende svar for å få oppmerksomhet. Vi ansatte føler at våre overordnede (politikerne) som skal ha skjema på alle forhold, ikke stoler på lærernes profesjonalitet. I tillegg forteller statsministeren ved enhver anledning at lærerne gjør for dårlig jobb, og at vi må få et ekstra år i lærerutdanninga for å bli gode nok. Miljøarbeidere og ansatte i drift, renhold og kontor er ved mange skoler ansatt i deltidsstillinger. sogså disse stillingene ser vi blir utsatt for markedsorientering. Internt i fylkeskommunen foregår det en kamp om hvilken avdeling som skal disponere budsjettet og fakturere den andre avdelinga. I Nordland fylkeskommune har det lenge vært uenighet mellom eiendomsavdeling og utdanningsavdeling om hvem som skal disponere vedlikeholdsbudsjett. Markedsorienteringa er i gang, og en tilpassing til det private markedet skjer med stadig nye angrep på de ansattes rettigheter og velferdsordninger. DENNE POLITIKKEN FRA KS er ikke tilfeldig. Den er en «villet» utvikling. Forhandlingsretten svekkes til å bli en lokal drøftingssak noe som betyr at vi har rett til å snakke med arbeidsgiver før han eller hun bestemmer hva som skal gjøres. Denne utviklinga, som KS er en sterk eksponent for, har som mål å skille politikk og administrasjon. Fokus tas fra pedagogikk og blir satt på kostnadseffektivitet. Bestiller- og utførerfunksjoner skilles, anbud og konkurranseutsetting av tjenester blir mer og mer vanlig og pengene følger brukeren i form av stykkpris. Skolenes landsforbund Nordland ber våre lokale politikere som representerer KS lokalt, om å ta initiativ overfor KS sentralt for å beholde kollektive avtaler, noe som også sikrer ressurser og minstekrav til skolen. Alternativet kan fort bli større frafall og lavere karakterer både i grunnskolen og i de videregående skolene. Dette har ikke Nordlands ungdommer fortjent. Skolenes landsforbund Nordland Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 16 I skolen I skolen

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Kjell-Magne Iversen, Lebesby oppvekstsenter, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Edit Asperanden, Luster v.g.skole, T: , Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Astrid Sebulonsen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø T: / Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole, T: , Gode råd når jeg skal gå av med avtalefesta pensjon? Jeg skal ta ut hel AFP fra 1. juli. Har du noen tips om hvordan jeg sikrer meg for å få det jeg har krav på. Snart AFP-lærer SVAR: Du skal gå av med AFP og jeg ser av medlemsregisteret at du nettopp er fylt 62 år. Det betyr at du skal gå av med AFP fra NAV, ikke fra Statens Pensjonskasse. Du trenger ikke ha noe møte med NAV om dette. Det er helt kurant å ta ut 100 prosent AFP. Du må bare fylle ut søknadsskjema. Her er framgangsmåten: AFP for lærere mellom 62 og 65 år: Minst tre måneder før pensjonsdato skal du: 1. Fylle ut søknadsskjema om AFP og gi skjemaet til arbeidsgiveren din. Arbeidsgiver skal fylle ut på samme skjema og sende det til Statens pensjonskasse. 2. Be arbeidsgiveren din sende Statens pensjonskasse melding om pensjon. Begge meldingene må sendes til Statens pensjonskasse minst tre måneder før du har tenkt å slutte. Det er viktig at denne fristen blir overholdt, og at alle opplysningene er fullstendig og korrekt slik at det ikke blir feil og forsinkelser. Statens pensjonskasse registrerer søknaden og sender den videre til NAV som regner ut og utbetaler pensjonen. Gunnvor Sen Underdekning av timer når skal de tas? Jeg har en underdekning på ca. tretti timer dette skoleåret og fikk nettopp beskjed om at jeg skal fylle de timene med elevsamtaler. Nå er beskjeden at disse elevsamtalene skal skje innen tre uker, og det vises til skolens prosedyrer og årshjul. Jeg får med dette nærmere tretti timers ekstra arbeid fra nå og tre uker framover. Rektor mener at jeg kan bruke lengre tid, og det er positivt. Men så til det prinsipielle: Vi skal vel ikke ta igjen tid som allerede er gått? Ja, jeg er underdekket, men dette benyttet ikke skolen seg av før jul. Denne underdekningen for hele året skal vel ikke tas igjen i løpet av tre uker? Dette gjelder flere enn meg og jeg tror vi er nødt til å sette foten ned her med forbehold om at jeg ikke kan alt dette. Lærer SVAR: Her gjelder Arbeidstidsavtalen. Der står det under punkt 3 Arbeidsplaner at «Det skal være minimum to planperioder. Den enkelte lærers arbeidsbelastning søkes fordelt mest mulig jevnt over planperiodene». Da sier det seg selv at man ikke kan komme i januar og si at du skal ha hele din «underdekning» i løpet av tre uker. Om lag halvparten av timene skulle vært tatt før jul og halvparten etter. Du kan derfor med arbeidstidsavtalen i hånd (Den gjelder helt til ny avtale inngås) hevde at halve undertiden var du ferdig med før jul. Men det er ikke du som skal ta denne kampen, men din hovedtillitsvalgt. Det betyr at du må ta det opp med din hovedtillitsvalgte og be ham melde det som sak til et medbestemmelsesmøte i fylket. Der må han få det protokollført at det er slik arbeidstidsavtalen er å forstå, og at belastningen skal fordeles jevnt utover arbeidsåret samt at dette selvsagt gjelder såkalt undertid også. Arbeidsplanen skal dessuten være forutsigbar, så disse timene skulle du hatt fordelt på planen fra begynnelsen. I første omgang må du selv gi beskjed om at halvparten av timene dine ble oppbrukt før jul, og at du aldeles ikke har kapasitet til å gjøre unna de resterende timene i løpet av bare noen uker. Jevnest mulig betyr for din del, med tretti timer, nærmere tre kvarter i uken i løpet av et skoleår (38 undervisningsuker). Som sagt, halvparten forsvant før jul. Da har du Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: femten timer igjen. Du kan ta en time per uke til de er oppbrukt, eller hvis du er imøtekommende og kanskje har lyst til å bli ferdig med de timene, så kan du ta flere. Poenget er at det må du selv akseptere. Du kan ikke pålegges å ta alle de timene i løpet av noen få uker. Så, ja: Her er det bare til å sette foten ned! Det er også lurt å alliere seg med de andre det gjelder, slik at dere samlet sier i fra. Og så du må få den hovedtillitsvalgte til å skynde seg å ta det opp som sak på medbestemmelsesmøtet i fylket! Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: illustrasjonsfoto: colourbox.com 18 I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Liten støtte til KS i kommunene Bare fem kommuner har fatta vedtak der de slutter opp om KS harde linje overfor lærerne i striden om ny arbeidstidsavtale. «Oppsiktsvekkende», mener Skolenes landsforbund. TYNT GRUNNLAG: 92 prosent av kommunene har ikke behandla arbeidstidsavtalen for lærerne politisk. Tekst og foto: TORGNY HASÅS/ FRIFAGBEVEGELSE.NO LO-Aktuelt har sendt e-poster til alle KSmedlemmene for å undersøke hvordan KS utspill har blitt behandla. Tilbakemeldingene viser at 92 prosent av kommunene ikke har behandla arbeidstidsavtalen for lærerne politisk. Fire grupper Undersøkelsen har en svarprosent på 77. De aller fleste har svart på e-posthenvendelsen. Men Tromsø, Bergen og Trondheim er blant de kommunene som ikke har besvart våre henvendelser, så der har vi vært nødt til å undersøke selv. Undersøkelsen omfatter ikke fylkeskommunene. Kun åtte prosent av kommunene har behandlet lærernes arbeidstid i forbindelse med årets revisjon av avtalen. Denne gruppa deler seg i fire. En gruppe tar saken til etterretning, i tre kommuner ble forslag om å protestere mot KS linje nedstemt, tre av kommunene ber KS revurdere sin holdning og fem kommuner slutter opp om KS krav i forhandlingene. Blant dem som slutter opp om KS er rett nok de to store KS-medlemmene Bergen og Tromsø. I Trondheim har ikke bystyret behandla saken. Et vedtak skiller seg ut: «Fedje kommunestyre ber om at KS i vårens forhandlingar søkjer ein god og konstruktiv dialog med lærarorganisasjonane om arbeidstidsavtale for lærarar». Oppsiktsvekkende I LOs skoleforbund er man forundret over at ikke KS har kommunene i ryggen. Det er oppsiktsvekkende at KS har gitt et tilbud med så store prinsipielle endringer i arbeidstidsavtalen uten at tilbudet er forankra i en demokratisk prosess i kommunene. Representanter for KS har ved gjentatte anledninger sagt at de har full støtte på sin side. Det store lokale engasjementet mot KS sin adferd i forhandlingene har imidlertid tyda på at hovedstyret ikke har hatt brei støtte, mener forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. Opp til kommunene Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, kommenterer LO-Aktuelts undersøkelse slik i en e-post:,«jeg konstaterer at det ikke fremgår hvem som har besvart spørsmålene på vegne av kommunene. KS forholder seg til de vedtektene medlemmene har vedtatt, og til våre organer. KS posisjoner i disse forhandlingene er omtrent de samme som de har vært gjennom mange år. KS verken har eller skal ha myndighet eller innflytelse over hva som tas opp i kommunestyrer og formannskap i landets kommuner. Derimot har det selvsagt vært mulig for både ordførere og kommunestyremedlemmer å ta saken opp i egne kommunestyrer.»

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015

Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 Invitasjon til kurs og haustsamling 20.-22. oktober 2015 I år vert det ei felles haustsamling og den vert arrangert: 20.-22.oktober Kurs: Scandic Hell, Stjørdal. Påmeldingsfrist 4. september! Oppstart:

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012

Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen. Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Samarbeid skole og arbeidsliv Lektor 2-ordningen Egil Olsen, Naturfagsenteret 13/9-2012 Norge har underskudd på realfagskompetanse Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Strategier mot økt privatisering av skoler

Strategier mot økt privatisering av skoler Strategier mot økt privatisering av skoler Innhold Innledning 3 Offentlig eller privat utdanningstilbud? 4 Kommersiell eller ideell aktør? 4 Situasjonen for skolene 5 Utdanningsforbundet mener at 5 Tiltak

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret

PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Vår dato 16-apr-10 Steinkjer PROTOKOLL STYREMØTE 3/10 I UTDANNINGSFORBUNDET STEINKJER DATO: Fredag 19.Mars 2010 TID: Kl. 13.00 STED: Kontoret Tilstede: Trond Iversen, Einar Haug, Elin Britt Staahl Hansen,

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Ungt Entreprenørskap Hordaland

Ungt Entreprenørskap Hordaland Ungt Entreprenørskap Hordaland Regionrådet i Nordhordland Inger Grete Strømme, daglig leder 01.11.2013 Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 352 kommuner 1 271 skoler 9 480 lærere

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Dialogmøte med kommunane i Hafs

Dialogmøte med kommunane i Hafs Dialogmøte med kommunane i Hafs Opplæringslova: Innhald i dialogmøta 13-3c. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for rettleiing og kvalitetsutviklingstiltak. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer