LISTA BIOGASS. Sluttrapport fra forprosjekt
|
|
- Dag Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LISTA BIOGASS Sluttrapport fra forprosjekt Sammendrag Lista bondelag har siden 2011 arbeidet med mulighetene for å etablere et biogassanlegg basert på lokalt tilgjengelig husdyrgjødsel. Arbeidet har vært organisert som et forprosjekt støtta av Sørlandets kompetansefond, Fylkesmannen i Vest-Agder og Listerfondet. Gjennom kartlegging av tilgjengelige ressurser på Lista og i Listerregionen, innhenting og sammenstilling av kunnskap og diskusjoner med ulike aktører, konkluderer forprosjektet med at etablering av et biogassanlegg på Lista kan være økonomisk og ressursmessig bærekraftig. Liv Birkeland liv.birkeland@listernyskaping.no Mars 2014
2 Innledning Siden høsten 2011 har Lista bondelag og Lister nyskaping samarbeidet om forprosjektet Lista biogass. Denne rapporten dokumenterer og oppsummerer arbeidet. Det blir gjort greie for bakgrunnen for prosjektet, mål og delmål. Rapportens metode- og resultatdel er organisert i fem hovedtema: kompetanse rammevilkår substrater logistikk marked og økonomi I konklusjonen begrunnes mulighetene for å etablere et biogassanlegg på Lista. 1
3 Innhold Innledning... 1 Bakgrunn... 4 Organisering... 4 Mål og delmål... 4 Metode og resultat... 5 Kompetanse... 5 Studietur Mekjarvik/IVAR... 5 Studietur til Danmark... 5 Innleid kompetanse... 6 Listerkonferansen Erikstemmen... 7 Landbruk... 7 Næringsliv... 7 Rammevilkår, politikk, lover og regler... 8 Energi- og klimaplan Lister... 8 Nasjonale politiske føringer... 8 Avgifter på drivstoff... 8 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og avgift på sluttbehandling av avfall... 9 Restriksjoner på spredning av husdyrgjødsel og krav til gjødselplanlegging... 9 Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregna på konsum... 9 Regelverk for økologisk landbruksproduksjon Enova Innovasjon Norge Transnova Substrater Husdyrgjødsel Organisk husholdningsavfall Andre substrater Logistikk og infrastruktur Lagring av husdyrgjødsel Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall Transport av gjødsel til og fra biogassanlegget Transport av husholdningsavfall (forkompost) til biogassanlegget
4 Produksjon av biogass Marked og økonomi Transportsektor Varme til lokale næringsaktører GasNor AS Alcoa Lista Kostnader ved etablering av biogassanlegg Diskusjon Konklusjon Prosjektregnskap Kommentar til prosjektregnskapet Litteratur
5 Bakgrunn Lista bondelag har sammen med Lister nyskaping AS tatt initiativ til et arbeid for å utrede mulighetene for et biogassanlegg i regionen. Initiativet er begrunna i omfanget og viktigheten av landbruket i Farsund kommune, næringslivets evne til nyskaping og Listerregionens arbeid med fornybar energi. Søknader om finansiering ble høsten 2011 sendt Statens landbruksforvaltning (SLF), Listerfondet og Sørlandets kompetansefond. Til sammen fikk prosjektet bevilget kr fra disse instansene. Organisering Odd Harald Reve, leder i Lista bondelag, har vært prosjektansvarlig og ledere av prosjektgruppa. Prosjektgruppa har bestått av Aud Irene Vatland (Farsund kommune), Liv Birkeland (Listerrådet), Hans Fredrik Grøvan og Grethe Hindersland (Lister nyskaping). Hans-Egill Berven var prosjektleder fram til desember Da overtok Liv Birkeland som siden januar 2014 er ansatt i Lister nyskaping. I tillegg har prosjektet knytta til seg og utvikla godt samarbeid med ei rekke ressurser, slik som: Nærenergi AS: Harry Nøttveit og Kim Otto Lund Thumbo Sørenergi: Helge Mikalsen UiA: Henrik Koefoed Nielsen Einar Øgrey AS: Arne Marthinsen Mål og delmål Prosjektets hovedmål er å komme opp med et solid og faglig beslutningsgrunnlag for etablering av et biogassanlegg på Lista. Delmål er: Framskaffe lokalt kompetansegrunnlag for etablering og drift Analysere substratgrunnlag og egnethet Analysere logistikk vs. marked Forretningsplan vs. ressursgrunnlag og marked. 4
6 Metode og resultat For å utvikle et solid og faglig beslutningsgrunnlag har arbeidet i prosjektet tematisk blitt delt opp i fem temaområder: kompetanse rammevilkår, politikk, lover og regler substrater logistikk og infrastruktur marked og økonomi De ulike temaene henger naturlig nok sammen. Inndelinga er derfor ikke vanntette skott, men resultater fra ulike felt sammenstilles der det er relevant. I det følgende beskrives arbeidet, hvilke metoder som er brukt og hvilke resultater prosjektet er kommet fram til. Kompetanse Det har vært viktig å bygge opp mest mulig kunnskap og erfaring om biogass i prosjektet. Behovet for kompetanse strekker seg fra grunnleggende kunnskap om biogass og prosessene ved produksjon av slik gass til kunnskap om ulike substrater, logistikk og biorest som gjødsel i landbruket. For å bygge denne kompetansen har prosjektet tatt i bruk ulike virkemidler og fokusert på ulike kompetansemiljø. Studietur Mekjarvik/IVAR Prosjektet besøkte sentralrenseanlegget for Nord Jæren ved Mekjarvik. Anlegget drives av IVAR. Turen illustrerte en del utfordringer forbundet med håndtering av slam og matavfall og løsningene som man har valgt ved IVARs anlegg. Løsninger for håndtering av metallavfall, plast- og papiravfall blei også belyst samt håndtering av slam og hvordan levere restprodukter med akseptabelt innhold av tungmetaller. Gjødselpellet blir produsert ved anlegget. Overføringsverdien til prosjektet på Lista begrenset seg noe av at IVARs anlegg først og fremst er et slamanlegg i stort format og med direkte tilkobling til kloakknettet og Lyse sitt gassnett. Studietur til Danmark Fem personer fra prosjektet gjennomførte en 2- dagers studietur til Danmark i slutten av juni Følgende steder blei besøkt: Grøngas i Hirtshals Bånlev Biogass i Århus Økologisk Landsforening i Århus Faglig sett representerte disse stedene god bredde med hensyn til type anlegg, driftsopplegg, logistikk og kompetanse. Bilde 1 Hans Fredrik Grøvan (Lister nyskaping) og Odd Harald Reve (Lista bondelag) i samtale med Jens Peter Lunden hos Grøngas i Hirtshals. Foto: Liv Birkeland 5
7 Både hos Grøngass og Bånlev Biogass skjedde transporten av substrat med effektive slambiler som kunne tømmes/fylles i løpet av 3 minutter. Transport var delvis organisert gjennom eksterne selskap og det var også tilfeller der bøndene sjøl kunne kjøre gjødsel til anleggene. Også annen biomasse enn gjødsel er aktuelt som substrat, og danskene praktiserte utplassering av konteinere hos gardbrukere, for oppsamling av restbiomasse (skjemt fôr, høsteavfall m.m.) De danske anleggene var knyttet til nettverk for gass, varme og hadde turbiner for strømproduksjon. Maksimal lønnsomhet blei oppnådd når en fant den rette kombinasjonen for salg av gass, strøm eller varme. Lønnsomhet i el-produksjonen er for eksempel avhengig av om man samtidig får omsatt varmen som produseres ved generering av elektrisitet. I Danmark har grunntilskudd for biogass vært 79 øre/kwt for biogass levert til gassnett eller brukt til varmeproduksjon. Etter energiforliket som kom i mars 2012 blei dette økt til 1,15 kr/kwt. (Klima-, energi, og bygningsministeriet, 2012) De gunstige økonomiske rammevilkårene for energiproduksjon gjør at stadig dyrere substrater blir aktuelle for biogassproduksjon. Med god lønnsomhet risikerte man at både kurant fôr og menneskemat ender opp i reaktoren. Bilde 2 Grøngas bruker blant annet ensilert mais som substrat til produksjon av biogass. Foto: Liv Birkeland Hos Økologisk Landsforening i Århus viste daglig leder Jacobsen ulike modeller for å beregne energimengde pr. enhet dyr, matavfall og andre substrater. Det blei lagt fram flere eksempler på hva slags investeringer og driftskostnader som gjelder for ulike anlegg. Innleid kompetanse Nærenergi, et konsulentselskap med ekspertise innen bioenergi fra Rogaland, ble leid inn for å bearbeide innsamlet informasjon fra substratkartleggingen. Dette arbeidet prosjektet videre med i samarbeid med Nærenergi: Valg av teknologi, dimensjonering og logistikk, kalkyler basert på etablering av anlegg på Lista Fly & Næringspark. Løsninger for håndtering av varierende forbruk hos kunde og eventuelle overskudd av energi, inkludert mulighetene for oppgradering av biogassen. Kostnadsberegning og driftskalkyle for et anlegg, inkludert oppgradering. 6
8 Realistiske anslag for drifts- og etableringsbudsjettet som inkluderer tilgjengelige støtteordninger (Enova) og eventuelle grønne sertifikater. Transport av gjødsel og forretningsmodeller for håndtering av denne. Listerkonferansen 2013 Biogassprosjektet blei presentert av Odd Harald Reve (leder av prosjektgruppa) og Harry Nøttveit fra Nærenergi på Listerkonferansen 10. oktober Det var om lag 100 deltakere på konferansen som hadde fornybar energi som tema. Erikstemmen Prosjektet har utvikla en god kontakt med det interkommunale renovasjonsselskapet IRS miljø. Deres anlegg på Erikstemmen tar imot avfall som det er aktuelt å bruke som substrat i et biogassanlegg. Kompetansen hos de ansatte ved Erikstemmen er en annen viktig ressurs som prosjektet har dratt nytte av. Konkrete eksempler er kunnskap om hygieneforskriften og praktisk erfaring med håndtering av organisk avfall. Landbruk Gardbrukere på Lista har gode forutsetninger for å bidra med kunnskap om hva slags gjødsel som er tilgjengelig, i hvilke mengder og til hva slags kostnad (logistikk, handtering, lagerkapasitet m.m.). Denne kunnskapen har prosjektet sikra seg gjennom Lista bondelag som prosjekteier og deltakelse på møter hvor også landbruket er representert, for eksempel bondekafé. Prosjektet har tre ganger vært tema på Bondekafé som bondelaget jevnlig arrangerer. Det har vært veldig nyttig utveksling av kunnskap mellom bøndene og prosjektet. Og det er bygd en felles forståelse for hva et biogassanlegg i praksis kan innebære. Det er også en felles forståelse om at dersom et anlegg for biogassproduksjon skal lykkes, så fordrer det et nært og godt samarbeid mellom gardbrukere, andre leverandører av substrat og organisasjonen som driver biogassanlegget. Det er ytterligere behov for å bygge opp kunnskap om hvordan utråtna substrat (biorest) fra et biogassanlegg best mulig kan utnyttes i landbruket. Et viktig kunnskapsmiljø for dette er Bioforsk, blant annet ved forsker Anne-Kristin Løes. Næringsliv I det lokale næringslivet er det i løpet av prosjektperioden dukket opp aktører som har interesse i heile eller deler av en fremtidig biogassproduksjon på Lista. Prosjektet er også blitt kontakta av eksterne næringsaktører som er interessert i samarbeid og besitter betydelig kompetanse. Dette er det aktuelt å realisere i et eventuelt hovedprosjekt. 7
9 Rammevilkår, politikk, lover og regler Lønnsom produksjon av biogass avhenger av hvordan samfunnet rundt er organisert og legger til rette for en slik produksjon. Her kan alt fra lokale bestemmelser til internasjonal politikk og forpliktelser spille inn. I det følgende beskrives ulike betingelser og forutsetninger som har betydning for etablering av et biogassanlegg på Lista. Energi- og klimaplan Lister Kommunene i Lister vedtok i 2009 en energi- og klimaplan for regionen. Denne har blant anna målsetning om å øke produksjonen av fornybar energi og redusere utslipp av klimagasser. Relevante tiltak er planens nr 15 og 16: kartlegge mulighetene for et fellesfjøs med biogassproduksjon stimulere/informere om mulighetene for reduksjon i nitrogeninnhold i fôr og gjødsel Gjennom energi- og klimaplan Lister er det god politisk og administrativ støtte i regionen for å realisere et biogassanlegg, og særlig er anlegg som er så nært knytta til jordbruket. Nasjonale politiske føringer I Stortingsmelding nr 21 Norsk klimapolitikk (Klimameldinga) står det i kapittel 8 at regjeringa vil bidra til utvikling av biogass i Norge. Her nevnes gårdsbaserte anlegg og sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. Siden 2009 har det vært ei politisk målsetning at 30 % av husdyrgjødsel i Norge i 2020 skal behandles i biogassanlegg. I jordbruksavtalen for økte tilskuddssatsen fra kr 15 til kr 30 per tonn husdyrgjødsel. I «Energiutredninga» fra 2012 heter det på s 79: Kraftproduksjon basert på biogass er kostbar energi, men kan være et effektivt tiltak for å redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Bilde 3 Energiutredningen blei lansert i mars Politikken til Høyre /Frp- regjeringa som tiltrådte høsten 2013 er beskrevet i den såkalte Sundvollen-plattforma. Her står det i underkapittelet om miljø at regjeringa vil utarbeide en strategi for biogass. Avgifter på drivstoff I transportsektoren gjelder ikke veibruksavgift og CO 2 -avgift for biogass. Dette påvirker totalregnskapet og kan gjøre biogassen konkurransedyktig framfor andre energibærere. 8
10 Tabell 1 Avgifter i transportsektoren per 2013 og i revidert statsbudsjett 2014 for ulike typer drivstoff. (Finansdepartementet, 2013) Avgift Drivstoff Pris 2013 (NOK) Pris 2014 (NOK) Veibruksavgift Svovelfri bensin 4,78/l 4,87/l Svovelfri diesel (mineralolje) 3,75/l 3,82/l Biodiesel 1,87/l 1,91/l CO 2 -avgift Bensin 0,91/l 0,93/l Diesel 0,61/l 0,88/l Naturgass 0,46/Sm 3 0,66/Sm 3 LPG 0,68/kg 0,99/kg I budsjett for 2014 øker veibruksavgifta med 1,9 %. De største endringene gjelder imidlertid CO 2 - avgifta, der generell sats for diesel øker fra 61 til 88 øre/l, en økning på 44 %. Samme avgift øker også betydelig på naturgass og LPG, fra 46 til 66 øre/sm3 for naturgass og fra 68 til 99 øre per kg LPF. Disse økningene er på mellom 43 og 46 %. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og avgift på sluttbehandling av avfall Dette forbudet sikrer at avfall er tilgjengelig for biogassproduksjon. Avgiftsnivåene har variert over tid og påvirker lønnsomheten til anleggene. Restriksjoner på spredning av husdyrgjødsel og krav til gjødselplanlegging Et biogassanlegg kan fungere som mellomlagring av gjødsel i perioder der gardbrukere har liten kapasitet i eget gjødsellager og det er forbud mot spredning av gjødsel. Et anlegg kan også bidra til å distribuere gjødsel til ledig spredeareal, jf krav til spredeareal. Krav til hygienisering må oppfylles når det er flere bønder som bruker samme biogassanlegg og ikke minst når gjødsel behandles sammen med anna våtorganisk avfall. Mattilsynet krever at bioresten skal kjøres ut med reine kjøretøy. Det betyr i praksis at en bonde ikke kan levere gjødsel til anlegget og så kjøre biorest tilbake som gjødsel til egen gård. I tilfelle må kjøretøyet rengjøres mellom levering av gjødsel og mottak av biorest. Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregna på konsum Denne såkalte ABF-forskrifta forteller hvordan ulike typer våtorganisk avfall skal håndteres. ( Avfallet deles i tre kategorier basert på smitterisiko. Siden et biogassanlegg på Lista vil behandle andre substrater enn husdyrgjødsel, er ABF-forskrifta relevant. Og det er ulike krav som trer i kraft dersom anlegget skal behandle avfall som er mer smittefarlig enn organisk husholdningsavfall, som er i kategori 3. Slakteavfall, døde kjæledyr, avløpsslam fra slakteri og matavfall fra internasjonal transport er eksempler på avfall i kategori 1 og 2. Dette avfallet har strenge krav til håndtering. Slik det er vurdert i forprosjektet, anbefales det å kun behandle substrater i kategori 3 ved et framtidig biogassanlegg på Lista. Sentrale krav for biogass- og komposteringsanlegg som behandler avfall i kategori 3 finnes i vedlegg VI og kapittel II («Særlige krav til godkjenning av biogass- og komposteringsanlegg»): 9
11 Minstekrav for pasteuriserings/hygieniseringsenheten på anlegget: o temperaturovervåkning. o største partikkelstørrelse for materiale som skal inn i enheten er 12 mm. o laveste temperatur for alt materiale i enheten er 70 C. o minste tid i enheten uten avbrudd er 60 minutter. Utstyr for å reingjøre og desinfisere kjøretøy og containere når de forlater anlegget. Egna område for reingjøring av container, beholdere og kjøretøy som anvendes til ubearbeida materiale. Biorest (råtnerest) skal handteres og lagres på anlegget på en slik måte at det ikke rekontamineres. Regelverk for økologisk landbruksproduksjon Det norske regelverket for økologisk produksjon utvikles av Mattilsynet. Organisasjonene Debio har i oppgave å håndheve regelverket. I følge Harald Bjørn Larsen hos Debio sier regelverket så langt ikke noe om gjødsel fra fellesanlegg. Debio har etterlyst tydeligere regler, men har så langt ikke noe grunnlag for å spekulere i når dette eventuelt kommer på plass. Det eneste som synes klart, er at biorest fra eget (bare økologiske råvarer) anlegg vil bli godkjent for bruk i økologisk landbruk. Bilde 4 Ø-merket forvaltes av Debio, som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge. I Sverige og Danmark er regelverk og praksis kommet noe lenger. Der kan man tillate at en økologisk gard tar tilbake biorest tilsvarende den mengde gjødsel som garden har levert til anlegget. Det forutsetter imidlertid at anlegget ikke tar imot visse substrater, for eksempel hønsegjødsel fra burdrift og slakteriavfall. Per nå vet vi altså ikke hvordan det norske regelverket vil bli. Harald Bjørn Larsens råd til økologiske bønder er at de ikke burde delta i et slikt fellesanlegg, og i alle fall ikke dersom anlegget baserer seg på burhønsgjødsel og slakteriavfall. Enova Offentlig støtte til etablering av anlegg for biogassproduksjon kan søkes Enovas program Biogassproduksjon. Målsetninga for programmet er å utvikle et marked for produksjon og omsetning av biogass i industriell skala, og bidra til teknologisk utvikling for produksjon av biogass. Bilde 5 Stortinget etablerte Enova SF i 2001 for å få fart på energiomlegginga. Eier er Olje- og energidepartementet. Støtta gis som investeringsstøtte til bygging av anlegg for biogassproduksjon og distribusjon i sammenheng med dette. Prosjektet må ha et energimål på mer enn 1 GWh. Anlegget må basere seg på substrater som biologisk avfall, energivekster eller skogvirke. Gassen må leveres eksterne kunder og leveranse/salg må dokumenteres. Det er dette Enova kaller industriell produksjon, i motsetning til mindre anlegg som produserer gass kun til lokal bruk, f.eks. gardsbaserte anlegg som leverer varme til kunder i nabolaget. Maksimal støtteandel er 30 % av godkjente kostnader og begrenser seg til hva som er nødvendig for å utløse investeringa. 10
12 Søknadsfrister er 29. mars og 27. september. Mer på Enovas nettsider: Innovasjon Norge Gjennom Bioenergiprogrammet kan Innovasjon Norge gi støttet til mindre gårdsanlegg for produksjon av biogass. Investeringer kan støttes med inntil 35 % og utrednings- og kompetansetiltak med inntil 50 % støtte. Søknader behandles fortløpende. Mer her: Slik et framtidig biogassanlegg på Lista planlegges, er det ikke aktuelt å søke Innovasjon Norge om tilskudd. Transnova Transnova kan gi støtte til prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren i Norge. Per 2013 er det flere prosjekter som omhandler biogass i Transnovas portefølje. Eksempelvis «Biogassbusser i Østfold» (kr ), «Omsetning av biogass som drivstoff» (kr ) og «Utvikling og demonstrasjon av biogasshybridbuss» i Hordaland (kr ). Bilde 6 Transnova er et organ etablert av Samferdselsdepartementet. Hovedmålet er å bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra transportsektoren. I 2014 utlyser Transnova et nytt program som retter seg mot prosjekter som fremmer mer klima- og miljøvennlige transportløsninger. 11
13 Substrater Lista bondelag sitt initiativ og eierskap til prosjektet bygger på en grunnleggende idé og ønske om å utnytte husdyrgjødsla i området til å produsere biogass. Interessen for å levere gjødsel til et lokalt biogassanlegg er bekrefta både i besøk hos gardbrukere og på felles møter (bondekafé og Listerkonferansen). For bøndene er det interessant å delta i et samarbeid der de kan få tilgang til gjødsel som har agronomisk bedre kvalitet enn den ubehandla gjødsla de leverer fra seg. Erfaringsmessig lukter bioresten minde enn ubehandla husdyrgjødsel, noe som også er en fordel for både gardbrukere og omgivelsene. For det tredje er bøndene i området interesserte i å motta bioresten som stammer fra matavfallet som anlegget har behandla. På denne måten opprettes et sunt næringssoffkretsløp mellom husholdningene og jordbruket, og bøndene ser potensialet til å redusere sine innkjøp av kunstgjødsel. Husdyrgjødsel Ut fra kunnskap om antall gardsbruk og produksjonen på disse, blei det gjort beregninger av mengde og type gjødsel som er tilgjengelig fra besetninger av et visst omfang. Avgrensninga var at enhetene ligger innenfor en radius på 4 km i luftlinje fra Lista fly- og næringspark, som er den mest aktuelle plasseringa av et biogassanlegg. I beregningene er antatt gjødselmengdene redusert med 25 % for å gi et konservativt anslag. Tabell 2 Substrattilgang og beregninger potensiale for biogassproduksjon. Amme ku Ungdyr Melke ku Storfe Gris Høns Matavfall Antall Mengde (tonn/år) TS-innhold (%) TS-mengde (tonn/år) Metanpotensial (m 3 /tonn TS) Metanproduksjon (m 3 /år) Andel av produksjon (%) < 1 61 Organisk husholdningsavfall IRS Miljø er et interkommunalt renovasjonsselskap for kommunene Flekkefjord, Lund, Kvinesdal og Sirdal. Organisk husholdningsavfall fra disse kommunene behandles ved IRS sitt komposteringsanlegg på Erikstemmen ved Flekkefjord. Anlegget tar også imot organisk husholdningsavfall fra kommunen Farsund og Lyngdal samt om lag 1000 tonn fra Mandal kommune. Til sammen har anlegget om lag tonn organisk husholdningsavfall som under riktige forutsetninger kan være tilgjengelig for et biogassanlegg på Lista. Som det framgår av tabellen over, er matavfall et 2-4 ganger så energirikt substrat for produksjon av biogass sammenligna med husdyrgjødsel. Siden mengdene også er betydelige, vil tonn organisk matavfall stå for ca 2/3 av total gassproduksjon i et anlegg basert på lokal husdyrgjødsel og organisk husholdningsavfall fra Lister (og noe fra Mandal). 12
14 Før husholdningsavfallet blir levert til biogassanlegg, vil det gjennomgå en hygienisering og homogenisering ved avfallsanlegg på Erikstemmen. Dette skjer i en forkomposteringsprosess som er beskrevet i underkapittelet Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall. Denne prosessen medfører at tørrstoffinnholdet i substratet øker til om lag 40 %. Det er gunstig mht transportkostnader og for seinere styring av tørrstoffinnholdet i råtnetanken. Andre substrater Det finnes også andre substrater tilgjengelig i rimelig nærhet til et biogassanlegg på Lista. Eksempelvis slakteavfall fra Nortura i Egersund og fra fiskeoppdrettsindustrien. Disse leverer avfallet sitt i det skandinaviske markedet og har betydelige kostnader knytta til dette. På grunn av usikkerhet i markedet og strengere hygienekrav, har vi i forprosjektet valgt å se bort fra mulighetene for å ta imot denne typen substrater. 13
15 Logistikk og infrastruktur Et anlegg for produksjon av biogass er tenkt plassert på Lista fly- & næringspark. Beliggenheten er god med hensyn til: Leveranser av (spill-) varme til bygg i næringsparken. Behovet ligger mellom 0,5 og 1 GWh/år. Eier av næringsparken ønsker å legge til rette for slik leveranse gjennom etablering av varmerør til bygg som mangler dette. Avstand til gårdsbruk for innhenting av gjødsel og leveranse av biorest. Opparbeida areal for etablering av næringsvirksomhet/anlegg. Tilstrekkelig avstand til boligområder. Substratene som er aktuelle er tilgjengelige i både pumpbar (husdyrgjødsel) og skuffbar (råkompost) form. Lagring av husdyrgjødsel Husdyrbruk er forplikta til å ha godkjente lager for den mengde gjødsel som til enhver tid er på garden. Utbygging av tilstrekkelig kapasitet er en stor kostnad for mange bønder, noe som fører til at det i perioder og enkelte situasjoner er vanskelig å ha nok lager til gjødsla. Et biogassanlegg vil kunne fungere som en utvidelse av lagringskapasiteten (buffer) og på den måten ha verdi for bøndene på Lista. Utstyr og infrastruktur for lagring og transport av husdyrgjødsel varierer fra bruk til bruk. Flere eldre fjøs har en stor gjødsekjeller mens andre har månedstank og større og mindre tildekka/åpne gjødsellager. For å få til en mest mulig hensiktsmessig håndtering, vil en i et eventuelt hovedprosjekt måtte kartlegge nærmere hvilke ressurser som er tilgjengelige og hvordan disse best mulig kan utnyttes. Innsamling, bearbeiding og lagring av husholdningsavfall Anlegget på Erikstemmen ved Flekkefjord tar i mot husholdningsavfall fra kommunale renovasjonsordninger i Lister og noe fra Mandal. Her blir avfallet rensa for fremmedlegemer, knust (< 12 mm, jf bioforskrifta) og hygienisert. Sistnevnte skjer gjennom en komposteringsprosess i anleggets 19 m lange tromler. Etter dette kjøres det forkomposterte materialet gjennom en 6-8 mm fin sikt. Det er denne hygieniserte forkomposten, med minimalt av fremmedlegemer (plast, metall) som er tilgjengelig for videre behandling i biogassanlegget. Vanninnholdet er anslagsvis redusert med 10 % ut fra opprinnelige materiale, noe som er gunstig mht transport. Tørrstoffinnholdet ligger på om lag 40 % og beskaffenheten gjør det velegna for ressurseffektiv transport på bil til biogassanlegg på Lista. Transport av gjødsel til og fra biogassanlegget Husdyrtettheten er høy på Lista. Beregningene for innhenting av gjødsel bygger på at gardsbrukene ikke ligger lenger enn 4 km i luftlinje fra anlegget. Erfaringer fra Danmark tyder på at transport av gjødsel med lastebil er fordelaktig når avstanden er større enn om lag 5 km sammenligna med transport med traktor og gjødselsvogn eller faste rør. Kostnadsmessig kan en derfor se for seg at bøndene kan levere gjødsla sjøl med eget utstyr. Hygieneforskriften er imidlertid til hinder for at bøndene kan ha med seg biorest tilbake med mindre utstyret rengjøres mellom lossing av gjødsel og lessing av biorest. 14
16 Et annet alternativ er å bruke tankvogner som kun er beregna for bruk til å kjøre gjødsel/biorest til og fra anlegget. Disse er relativt dyre i innkjøp, men er altså mer effektive og har større kapasitet enn vanlige gjødselsvogner. En kan se for seg at biogasselskapet, bøndene eller andre aktører eide slike vogner og leide dem ut ved behov. Bilde 7 Tankbil som losser substrat ved Bånlev biogassanlegg i Danmark. Foto: Liv Birkeland Transport med tankbil er avhengig av gode tilkjøringsforhold hos bøndene. Aller helst må bilen kunne kjøre rundt tankfasilitetene og ut igjen etter fylling/tanking, med andre ord unngå rygging. De fleste gardene som er aktuelle på Lista har rimelig gode tilkjøringsmuligheter for større biler. I jordbruksforhandlingene våren 2013 ble det bestemt at husdyrgjødsel som blir levert til avgassing ved et biogassanlegg kan få kr 30 pr tonn i transportstøtte. Transport av husholdningsavfall (forkompost) til biogassanlegget Det er 52 km fra Erikstemmen avfallsanlegg til Lista fly- og næringspark. Forkomposten kan transporteres til Lista med lastebil med henger. Per i dag fraktes allerede store mengder ferdig kompost fra Erikstemmen til jordbruksareal på Lista. Komposteringsanlegget har behov for å bli kvitt sitt sluttprodukt og gardbrukere kan derfor kjøpe det for en relativt billig penge. 15
17 Produksjon av biogass Beregninger gjort av Sørgass viser at det er grunnlag for produksjon av omlag 12 GWh biogass per år i et anlegg basert på matavfall fra Erikstemmen og husdyrgjødsel fra Lista (4 km i luftlinje fra flyplassen). Forprosjektet har valgt moderate anslag for tilgjengelig mengde substrater. Tabell 3 Nøkkeltall for biogassanlegg på Lista Anleggsoversikt Mengde Enhet Oppholdstid for substrat 42 dager Substratmengde tonn/år Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold i substrat 12 % Råtnetank m 3 Tabell 4 Volum, kvalitet, energimengde og -effekt fra biogassanlegg på Lista Produksjon Mengde Enhet Biogass 203 m 3 /time Metankonsentrasjon 65 % Metangass 132 m 3 /time Bruttoenergi kwt/år Effekt kw Som det går fram av økonomiske beregninger og markedsvurderinger seinere i denne rapporten, ligger det til rette for oppgradering av biogassen fra et anlegg på Lista. Verdikjeden/produksjonsprosessen vil i grove trekk følge skissa under: Figur 1 Skisse over anlegg for produksjon og oppgradering av biogass. Substrater (rød pil/strek), biogass (lys grønn) og biorest (mørk grønn). 16
18 Marked og økonomi I tidlig fase av forprosjektet var tanken å benytte biogassen produsert ved anlegget til å lage varme for salg og distribusjon lokalt. Med den substrattilgangen som viste seg å være i området, blei det klart at anlegget veldig raskt ville produsere mer energi enn det som er realistisk å omsette lokalt som varme. Et annet viktig moment er at tilskudd fra Enova for å bygge et biogassanlegg med eventuelt oppgraderingsanlegg, forutsetter at anlegget skal levere til eksterne kunder. Et anlegg som kun produserer til eget bruk og lokalt varmesalg, kvalifiserer ikke til støtte fra Enova. Utvikling av ny og billigere teknologi for oppgradering av biogass til reinere kvalitet har gjort denne prosessen enklere og mer lønnsom de siste åra. Med beliggenhet på Lista, vil anlegget også ha gode avsetningsmuligheter i rimelig nærhet. Dette er bakgrunnen for at prosjektets beregninger for biogassanlegg med oppgradering viser at investeringa kan oppnå lønnsomhet. Transportsektor Agder Kollektiv Trafikk (AKT) vil ifølge signal fra ledelse kunne innføre krav om bruk av biogass ved fremtidige anbudsrunder eller ved utfasing av busser. Et framtidig biogasselskap på Lista har mulighet til å oppta forhandlinger med AKT med tanke på gassdrevne busser ved nye anbudsrunder. Eksempelvis har Sørlandsruta om lag 5 år igjen på nåværende kontrakt mens bussene i Kristiansand har om lag 4 år gjenstående på nåværende kontrakt. Bilde 8 Biogass kan være særlig interessant for transportsektoren. Kostnaden per km ved å kjøre busser på gass er litt over halvparten av hva det koster å kjøre på diesel. AKT regner med at busselskapene vil satse på teknologien ved nyinnkjøp gitt at det er sikkerhet for leveranse av gass. Det kan en oppnå dersom en framtidig produsent av biogass samarbeid med leverandør sikre leveranser hvis noe svikter i vår produksjon. Det skal settes opp fyllestasjoner i Lyngdal og i Mandal for å dekke gassbehovet i vestre del av Agder og AKT vil vurdere tilrettelegging for fyllingsstasjon i Kristiansand. Nærmere forhandlinger med AKT gjennomføres i hovedprosjektet. Varme til lokale næringsaktører Det planlegges rør for transport av varmt vann for oppvarming av bygninger på industriarealene på Lista Fly & Næringspark. Det er inngått intensjonsavtale med eierne om bruk av biogass fra mulig framtidig anlegg til dette formålet. Energibehov er mellom 0,5 og 1 GWt per år. Varmeenergien forutsettes solgt for markedspris. Det er ikke avklart hvem som tar kostnad for etablering av infrastruktur og dette må det i tilfelle avklares i et hovedprosjekt. Gasnor AS Forprosjektet har vært i dialog med Gasnor AS om salg av overskuddsgass fra biogassanlegget. Gasnor AS vil ligge noe under markedspris på gass som leveres til dem, men en avtale vil sikre jevn avhending av eventuell overskuddsgass. 17
19 Et annet viktig poeng er at Gasnor AS kan sikre jevne leveranser til gasskunder ved en eventuell svikt i produksjonen av biogass. Eksisterende tankanlegg i Lundevågen vil kunne fungere som en buffer mot markedet. Alcoa Lista En av Gasnors viktigste kunder, Alcoa Lista, og har vist interesse for biogass. Dette for å unngå miljøavgifter og bidra til en mer klimavenn19lig produksjon. Eventuell avtale med Alcoa er noe som et hovedprosjekt må arbeide videre med. Kostnader ved etablering av biogassanlegg Ut fra tilgangen på substrater og ønsket kapasitet for anlegget, har forprosjektet i samarbeid med Sørgass AS kommet fram til et anlegg med en råtnetank på m3. I tillegg er det behov for varmebehandlingstank, tank for forlagring, etterlager med oppfanging av gass, gjødsellagune og diverse annen infrastruktur. Som oppsettet nedenfor viser, beløper den samla kostnaden for etablering av anlegget om lag 30,5 millioner NOK. Bilde 9 Bånlev biogassanlegg. Hans Fredrik Grøvan, Hans Eigil Berven og Odd Harald Reve på studietur til Danmark i
20 Tabell 5 Beregninger av kostnader ved etablering av biogassanlegg på Lista Beskrivelse Kostnad (NOK) Råtnetank m 3, toppmontert omrører, neddykket omrører, sikkerhetventil, mannluke, luke for bobkat Pasteuriseringstank C i 1 time. Kapasitet: 110 m 3 /dag Forlagringstank m 3, stål Etterlager med gasslager m 3 gjødsel, m 3 gass v 10 mbar, Ø 24x8 m, neddykket mikser Varmevekslere (2 stk) Lagune m 3 Pumper Gjødselventiler Gjødselrør, PE m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Gjødselrør, SS stål m, DN100, inkludert grøftegraving og sveis Gassrør, PE m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Gassrør, SS stål m, DN150, inkludert grøftegraving og sveis Fundament, støp Teknisk hus stk, 9x3 m, inkludert fundament Automasjon for biogassanlegg Elektriker arbeidsinnsats Diverse utstyr fakkel, grusfilter, FeCl-tilsetning, gassvifte, flowmåler, gassanalyse Kondensatkummer, 4 stk Prosjektledelse Prosjektering Dokumentasjon Frakt Sum I tillegg til dette kommer oppgraderingsanlegg og fyllestasjon for oppgradert biogass. Dette er budsjetter til samlet 19,45 mill. NOK. For å levere til eksterne kunder, er det nødvendig å også etablere Denne investeringa vil gi kraftig økning i lønnsomhet da det er mulig å selge gassen til en høyere pris. Beregningene våre bygger på en salgspris på kr 10 NOK/m3. (Det tilsvarer 1 NOK/kWh). 19
Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit
Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor
DetaljerBiogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014
Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.
DetaljerMetan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!
Metan er en ressurs på avveie Don t WASTE your ENERGY! Om BioWaz AS Hvem / hva er BioWaz? Nøkkelpersoner / team (6 pers) Bakgrunn /status Etablert i 2006, eid av gründer og private investorer Teknologi
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerBiogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi
Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket
DetaljerBIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?
BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES? Jon Hovland, SINTEF Tel-Tek Presentasjon Markens Grøde, Rakkestad 11.8.18 Husdyrgjødsel til biogass Produserer fornybar energi Gir bedre utnyttelse av
DetaljerProsjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder
Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med
DetaljerNy Biogassfabrikk i Rogaland
Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre
DetaljerBiogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013
Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
DetaljerProduksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen
Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009
DetaljerKlimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket
Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerSeminar Klima, avfall og biogass
Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle
DetaljerVERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET
VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET Den skandinaviske biogasskonferansen 2018 Eivind Magnus, partner, THEMA INNHOLD Hva representerer tallene for verdiskaping?
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerForslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:
INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte
DetaljerDon t waste the energy!
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerOm Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet
Utnytting av bioenergi på garden Vindafjordhallen 24.3.2010, Haugaland Landbruksrådgiving Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet 1 2 3 4 Om Biowaz AS Om biogass Utfordringen og Løsningen!
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerBergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold
Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold Bakgrunn: Økte slammengder Biogass-prosessen Gassproduksjon Forskningsprosjekt Stikkord: Skogsbilvei/turvei Hordvikskogen 2 Krav
DetaljerHelgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009
Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse
DetaljerProduksjon av biogass og biogjødselrealisering
Produksjon av biogass og biogjødselrealisering av nærings-, miljø og klimatiltak. v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS DIHVA. Slamløsninger for Vestland 6. - 7. Juni 2018 1 Rense- og slambehandlingsanlegg
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerLitt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk
Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen
DetaljerECOPRO AS. v/tore Fløan
ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste
DetaljerLyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010
Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger
DetaljerUtvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge
Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass
DetaljerNye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?
Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale
DetaljerBiogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser
Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel
DetaljerBiogass for transportsektoren tilgang på ressurser
Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,
DetaljerUtbyggingsprosjekt Valle / Presteseter - Biogassanlegg Alternative løsninger og investeringskostnader
Utbyggingsprosjekt Valle / Presteseter - Biogassanlegg Alternative løsninger og investeringskostnader Notat utarbeidet av Johannes Stikbakke Lena Valle vgs 03.06.2015 Biogassanlegg på Presteseter Viktig
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerØkonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012
Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene
DetaljerStorskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland
Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall
DetaljerNotat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015
RE BIOCONSULT Notat Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015 Ivar Sørby 28.12.2013 Re Bioconsult. Rådgiver
DetaljerRogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg
Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerInnovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012
Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerVestfold klima og energiforum. 6. februar 2013
Vestfold klima og energiforum 6. februar 2013 Ideen om biogassanlegg i Vestfold kom på en studietur til Trollhättan i august 2008 Vesar fikk saken med bestilling OPS i en ekstraordinær generalforsamling
DetaljerBioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008
Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere
DetaljerBiogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale
DetaljerDen Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS
Den Magiske Fabrikken og veien fram KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS Politisk bestemte mål Material- og ressursgjenvinning av avfall Reduksjon av klimafarlige
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
DetaljerKort introduksjon til status for de seks pilotgårdene. Kihl gård- 13/6 2018
Kort introduksjon til status for de seks pilotgårdene Kihl gård- 13/6 2018 Fremtidsrettet siden 1809 Ideell og uavhengig medlemsorganisasjon Bærekraftig, naturbasert næringsutvikling Norge Internasjonalt
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerLedende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon
Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim
DetaljerBakgrunn og formål med virksomheten
ECOPRO AS Bakgrunn og formål med virksomheten «Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk
DetaljerD.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging.
D.3.4 Workshop-rapport. Arbeid for å realisere ny fornybar-utbygging. Tittel: Workshop gårdsbasert biogass Dato 30.09.2015 Sted: Eidsdal Submission date: 29.02.2016 1 INNHOLD 1. Generelt... 3 2. Mål...
DetaljerECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt
ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerOffentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge
Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat
DetaljerFoto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge
Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind
DetaljerTransnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012
Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerSentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam
Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Avfall Norge seminar om biologisk behandling
DetaljerUtbygging av nytt biogassanlegg i Bergen
Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt
DetaljerEnova støtte til biogass
Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerAvtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.
Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon
DetaljerBiorest i økologisk landbruk. Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling
Biorest i økologisk landbruk Anne Grete Rostad Fylkesmannens landbruksavdeling Hvilket regelverk styrer bruk av biorest Er biorest =biorest Utfordringer med biorest Biorest i økologisk landbruk Hvilke
DetaljerBiologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien
Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien Tilbake til kretsløpet Bioseminar i Avfallsforum Rogaland, Stavanger 16.11.17 Henrik Lystad Fagsjef Henrik.Lystad@avfallnorge.no @henriklystad Sirkulær økonomi
DetaljerBiokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al
Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har
DetaljerEnergitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF
Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerBiogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak
Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak v/ fagansvarlig Oddvar Tornes Det grønne skiftet og bioøkonomistrategi Arbeidsverksted 2. Utstein Kloster. 1.11.2017 1 Strategier avløp Vi vil arbeide
DetaljerOm Nærenergi. Etablert dedikerte medarbeidere. Etterspurte innovative energiløsninger Referanser
Om Nærenergi Etablert 2006 15 dedikerte medarbeidere Kontorer i Tysvær, Stavanger og København 4 Siv. Ingeniører og 4 ingeniører 3 Faglige ledere i.h.t. Norsk Gassnorm 3 Gasstekniker I & II i.h.t. Norsk
DetaljerSlambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold
Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet
DetaljerInnspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass
Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel
DetaljerSolør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?
Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
Detaljer: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET
NGF Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Stavanger, 24.03.2011 REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET H Biopark AS ble etablert i 2009 med tanke
DetaljerBiogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø
Biogass i Norge hva skjer Oslo tirsdag 29. mars 2011 Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø En oversikt: Bakgrunn biogass i Norge. Om prosjektet «Biogass som del av landbrukets
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerKlimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerBiogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerVelkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD
Velkommen RENT VANN TIL FOLK OG FJORD Slammengder i Bergen vs kapasitet på biogassanlegget Kristine Akervold fagansvarlig avløpsrensing Vann- og avløpsetaten Hvorfor biogassanlegg? Nye nasjonale/internasjonale
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerHvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo
Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur
DetaljerBIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer
BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig
DetaljerKlima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»
Klima og energiplan «Det grønne skiftet i praksis» Planprogram klima- og energiplan Første klima- og energiplan vedtatt i 2010 Ny statusgjennomgang i 2013 Ny gjennomgang ved revisjon av Kommuneplanen 2014
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerBiogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune
Biogassprosjekter i Horten kommune ved Camilla Fossum Pettersen, Miljørådgiver i Horten kommune 3 viktige elementer i biogassatsningen i Horten kommune 1. «Den magiske fabrikken» på Taranrød ved Sem 2.
DetaljerBiogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag
Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future
DetaljerFyllestasjon for biogass i Drammen.
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 964951373 Foretaksnavn: Buskerud fylkeskommune Navn: Bård Øyen Kontonummer: 22000713523 Adresse: Haugesgate 89 Postnr.: 3007 Drammen
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerGasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk
Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva
Detaljer«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»
Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass
DetaljerBiogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!
Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*
DetaljerSKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS
SKAL TRONDHEIM FÅ BIOGASS FRA VERDAL? v/tore Fløan, daglig leder Ecopro AS AGENDA 1. Nøkkelinformasjon om Ecopro AS 2. Biogass 3. Utfordringer knyttet til økt satsning på biogass 4. Nytt tankesett 5. «Kortreist
DetaljerBiogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13
Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling
DetaljerBiogass i Alta Fagsamling landbruk for kommunene og fylkesmannen i Troms og Finnmark, Alta mars 2019
Biogass i Alta Fagsamling landbruk for kommunene og fylkesmannen i Troms og Finnmark, Alta 19.-20. mars 2019 Hva er biogass? Blanding av metan (55-80%) og karbondioksid (20-45%) i fravær av oksygen Nedbryting
DetaljerBioenergi i landbruket
Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg
DetaljerSamarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi
www.norsok.no Samarbeid om spredning av husdyrgjødsel til beste for bonde, klima og økonomi OPPSUMMERING FRA GÅRDSSTUDIE I MØRE OG ROMSDAL 2017 NORSØK FAGINFO 4/2017 Norsk senter for økologisk landbruk
DetaljerSlam - sirkulær økonomi i praksis.
1 Slam - sirkulær økonomi i praksis. 2 Hvordan sikre mat til alle på en bærekraftig måte? Verdens matbehov øker Slampant - sirkulær økonomi i praksis praksis. Prosjekt er et samarbeid mellom Scanship,
Detaljer