Et lærende næringsliv

Transkript

1 Et lærende næringsliv

2 Den kanskje sterkeste effekten av NCE-prosjektene generelt er styrkingen av regionale høgskoler. Dette er interessant av flere grunner, blant annet fordi kompetanse- og høgskoleutvikling ikke var en del av målsettingen ved NCEprogrammet i Menon Business Economics; Samhandling i og mellom klynger evaluering av seks NCE-prosjekter, november FOTO SIDE 4 Anton Balazh / Shutterstock SIDE 11 1 Lars Grepstad 4 Linda Cartridge / Oslo Cancer Cluster 5 Bjørnar Bjørhus 8 Tom Haga 10 Bjørn Owe Holmberg, NCE SE Utgitt januar 2014

3 Et lærende næringsliv 3 INNHOLD ET LÆRENDE NÆRINGSLIV EN KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSLIVSNASJON KOMPETANSE MED MAGNETISK KRAFT NCE VISER VEI PÅDRIVERE FOR SKREDDERSYDD KOMPETANSE SKREDDERSYDD UTDANNING TIL KLYNGENE NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE

4

5 Et lærende næringsliv 5 ET LÆRENDE NÆRINGSLIV Skal norske bedrifter nå opp i den globale konkurransen må de ha tilgang på skreddersydd kompetanse i verdensklasse. Høye kostnader i Norge må kompenseres med høyere kompetanse. FOR Å KUNNE opprettholde velferdssamfunnet må bedriftene henge med i den internasjonale konkurransen. Det krever stadig innovasjon hva gjelder nye produkter, tjenester, anvendelsesområder og mer effektive produksjonsprosesser. Innovasjon krever kompetanse, og vilje til å utvikle seg. Norsk næringsliv kan ikke konkurrere globalt på alle områder. Derfor må vi evne å fokusere på de områdene der vi har stor sjanse for å lykkes. Det legger også klare føringer på hvilke områder utdanningssektoren må prioritere. Bedriftene er avhengig av skreddersydd kompetanse for å lykkes, og virkemiddelapparatet samt regionale og nasjonale politiske myndigheter kan legge til rette og stimulere til et lærende næringsliv. En forsterket dialog mellom Kunnskapsdepartementet og næringsklyngene er derfor svært viktig. At Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidrar med 20 millioner kroner i året gjennom Innovasjon Norge i distriktsrettede midler til kompetansebygging i næringsmiljøer er et viktig bidrag. Gjennom NCE-klyngene tar næringslivet grep for å sikre sin egen fremtid. Klyngene mobiliserer høgskoler og universiteter til å skreddersy utdanningstilbudet på bachelorog masternivå, de bidrar økonomisk til professorater og etterspør doktorgradsstudier, og de tilrettelegger for interne skreddersydde kompetansetilbud for partnerbedriftene. Det fremkom da vi i 2011 kartla klyngens arbeid på området, og publiserte "Et lærende næringsliv". Ettersom klyngene holder trykket og det tas stadig nye skritt i riktig retning har vi funnet det riktig å oppdatere denne publikasjonen. Vi håper dette kan inspirere næringslivet, klyngene og virkemiddelapparatet til forsterket innsats. For selv om mye bra er gjort, så er vi ikke i mål... Og målet flytter seg stadig raskere. God lesing og bli inspirert Bjørn Arne Skogstad Leder for NCE-programmet Januar 2014

6 6 Norwegian Centres of Expertise EN KUNNSKAPSBASERT NÆRINGSLIVSNASJON TORGER REVE, professor ved Handelshøyskolen BI Vi må gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert næringsliv. Samtidig må vi bli flinkere til å omsette kunnskap til verdiøkende produkter og tjenester for et globalt marked. Det er fortsatt et godt stykke igjen, og det haster. VI ER AVHENGIGE av innovasjon, nytenkning og effektiv anvendelse av kunnskap for å kunne opprettholde og øke levestandarden i Norge. Derfor må næringslivet satse på kunnskap, og tiltrekke seg kompetanse og teknologi fra hele verden. Det krever et godt samspill mellom næringslivet, utdanningssektoren og virkemiddelapparatet. Et knippe næringsklynger er blant dem som har tatt denne utfordringen mest på alvor. FREMTIDENS NÆRINGSLIV Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet. Det konkurrerer globalt, men lokaliserer regionalt. Regioner og nasjoner konkurrerer om å være den mest attraktive lokaliseringen for et globalt, kunnskapsbasert næringsliv. Det er premissene for prosjektet Et kunnskapsbasert Norge ved Handelshøyskolen BI. Der har vi satt et overordnet fokus på kunnskapsgenerering og utveksling. Prosjektet har fremskaffet et nytt empirisk kunnskapsgrunnlag, bidratt til et nytt næringsmessig begrepsapparat og vært agendasettende for fremtidens næringspolitikk. Ambisjonen er å bidra til at Norge utvikler seg til en global kunnskapsbasert næringslivsnasjon. Hele Europa står foran disse utfordringene. Norge har riktignok fått en forlenget frist etter som vi lever godt på gode priser for olje, offshore og fisk, samtidig som importvarene er blitt billigere. Selv om det går godt akkurat nå, så må vi omstille oss. Vi ligger dårlig an når det gjelder innovasjonsgrad og forskningsinvesteringer, selv om vi har store finansielle muskler. Det bør bekymre noen og enhver. NORGE ER BLITT FLATT Norge er blitt flatt. Før hadde vi konkurransekraft gjennom billig strøm og stor tilgang på råvarer. Nå er dette ikke lenger like avgjørende for hvor bedriftene lokaliserer seg. Vi har ikke lenger noen tradisjonelle høydedrag som tiltrekker internasjonalt næringsliv. For nå er det kompetansen og teknologien rundt offshorevirksomhet, fiskeoppdrett og metaller som er avgjørende. Samtidig er det nye kunnskapsbaserte næringer som vokser frem. For Norge handler konkurransekraft om A race for attractivness. Vi må bygge noen attraktive høydedrag for å tiltrekke oss globale bedrifter. Stikkordet er globale kunnskapsnav. Skal vi klare det må vi være attraktive langs flere dimensjoner: Klynger med bedrifter som samarbeider og rivaliserer Den beste utdanningen innenfor våre viktigste næringssektorer Norge må være fremragende på innovasjon og forskning innen de sentrale næringsklyngene Vi må være i stand til å få tak i de beste folkene fra hele verden Eierne må ha noen fordeler ved å være i Norge Bedriftene må kunne møte miljøog klimautfordringene KLYNGENE ER VIKTIGE Klyngene er viktige for å bygge attraktivitet og kunnskapsnav. De kan holde fokus, mobilisere ressurser, og har evnen til å se fellesskapets interesser. Klyngene tar tak i ting som mange har bruk for, men som ingen alene kan få til eller finansiere. Det må utvikles sterke kunnskapsalmenninger som bedriftene kan beite på. Nøkkelen er kunnskapsdynamikken som bedriftene skaper selv. RIMELIGE VIRKEMIDLER Arena, NCE- og GCE-programmene er virkemidler som stemmer med både teorien og empiren. Klyngene er avgjørende for at kunnskapen ikke låses inne, men spres, dyrkes og kommer til ny anvendelse. Dermed får vi veldig mye ut av relativt lite penger. Klyngeprogrammene er med andre ord veldig rimelige virkemidler, som vi må bruke godt.

7 Selv om det går godt akkurat nå, så må vi omstille oss

8 8 Norwegian Centres of Expertise KOMPETANSE MED MAGNETISK KRAFT Tilgang til kompetanse er en av de viktigste årsakene til at globale bedrifter legger virksomhet til Norge. Høy og skreddersydd kompetanse har magnetisk kraft i de kompetansekrevende næringene, hvilket i dag vil si de fleste arbeidsplassene i Norge. KOSTNADSEFFEKTIVITET MÅ VEIES mot tilgang på kompetanse, teknologi, entreprenørskap og infrastruktur for forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) når bedriftene legger sin lokaliseringsstrategi. - Tett samarbeid mellom næringslivet og akademia er svært viktig for at internasjonale bedrifter legger virksomhet til Norge, og dermed bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping, sier Per Erik Dalen i NCE Maritime. Vi er avhengig av utdanningsretninger tilpasset behovet i industrien. Kompetanse er en knapp ressurs, som gjør at vi også må jobbe smartere med den kompetansen vi har tilgjengelig, sier Dalen. Norge er verdensledende på avanserte maritime offshore-operasjoner for olje- og gassnæringen, men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Kostnadsnivået gjør at bedriftene i Norge må bruke kompetanse som et av trumfkortene i konkurransen Offshoreindustrien er i vekst, og trenger rekruttering til bransjen. DYNAMISKE STUDIER - Studiene må hele tiden videreutvikles. For dagens kompetanse er ikke tilstrekkelig i morgen. De må være dynamiske, sier Anne-Grete Ellingsen i NCE NODE. NCE NODE samarbeider med Universitetet i Agder om flere utdanningstilbud innen mekatronikk. Da klyngen startet arbeidet med å videreutvikle mastertilbudet i Supply Chain Management på Økonomi og Samfunn i Kristiansand kom arbeidsgruppen i stedet opp med et helt nytt studium. Det har mye til felles med studieretningen industriell økonomi (INDØK) ved NTNU, og har fått betegnelsen «Technology and Industrial Management». Det nye studiet skal gi ingeniører med kompetanse på økonomi. - De nyutdannede ingeniørene kan for lite om business og hvordan næringskjeden virker, sier Ellingsen. NCE NODE vurderer nå også å etablere etter- og videreutdanning innenfor Technology and Industrial Management. MÅ PRIORITERES I klyngene er det en utstrakt oppfatning om at etter- og videreutdanning er en viktig konkurransefaktor for bedriftene. Mange av klyngene har derfor tatt en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger for utdanningstilbud internt i klyngen. - Kunnskapsministeren er kanskje den viktigste næringsministeren. For dagens utdanningssystem er helt avgjørende for verdiskapingen de kommende tiårene, sier Sverre Narvesen i NCE Raufoss. Sammen med sine kollegaer i NCE Maritime, NCE Subsea og NCE Systems Engineering, Kongsberg henvendte NCE Raufoss seg i 2011 til Regjeringen og anmodet om å forsterke satsingen på etter- og videreutdanningen. De etterlyste en forsterket dialog mellom myndigheter og næringsliv for å kartlegge de reelle behovene for etter- og videreutdanning, samt en incentivstruktur for satsingen som både lærestedene, bedriftene og arbeidstakerne mener er attraktive. Dagens kompetanse er ikke tilstrekkelig i morgen Kunnskapsministeren er kanskje den viktigste næringsministeren

9 Et lærende næringsliv 9 Vi må ikke betrakte utdanning som et kapittel som avsluttes når man går ut i arbeidslivet Våre konkurrenter, ikke minst i Asia, satser enormt på utdanning og FoUI Partene i arbeidslivet ble med i dialogen, men foreløpig har dette ikke ført til konkrete resultater. - Vi må ikke betrakte utdanning som et kapittel som avsluttes når man går ut i arbeidslivet. I dagens globaliserte arbeidsliv vil en grunnutdanning aldri kvalifisere for et langt yrkesliv. Det sikres bare gjennom løpende påfyll av ny og oppdatert kunnskap, sier Narvesen. På midten av 1990-tallet fikk alle arbeidstakere en lovfestet rett til etter- og videreutdanning, og det ble åpnet for opptak til høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse fra arbeidslivet. - Siden har lite skjedd. Det er blitt utdanningssystemets stebarn. Vi må få på plass et mye tettere samarbeid mellom næringslivet og utdanningssystemet enn vi har hatt til nå, sier Narvesen. GLOBAL KONKURRANSE - Våre konkurrenter, ikke minst i Asia, satser enormt på utdanning og FoUI. Vi kan ikke møte denne konkurransen gjennom et lavere lønnsnivå, vi må ligge i kompetansefronten. Det fordrer en god grunnutdanning, men også en systematisk satsing på etter- og videreutdanning, sier Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering, Kongsberg. - Norges konkurransefortrinn på den internasjonale arenaen er at vi har noen viktige råvarer og noen avanserte og spesialiserte kompetanseklynger, blant annet innenfor maritim næring, petroleumsnæringen, teknologi og materialer. Her konkurrerer vi i den globale eliteserien som kompetanseklynger i globale verdikjeder, sier Bjørnson.

10 10 Norwegian Centres of Expertise NCE VISER VEI BJØRN ARNE SKOGSTAD Å sikre tilgang på skreddersydd kompetanse er en av de viktigste oppgavene for NCE-ene. Bedriftene ser at skreddersydd kompetanse er helt avgjørende for sin konkurransekraft, og gjennom NCE-ene har de kommet i tett dialog med høgskoler og universiteter. DET ER IMPONERENDE hva NCE-ene har fått til på vegne av sine partnerbedrifter. Sammen med høgskoler og universiteter i regionen primært, er det blitt etablert, eller oppgradert, bachelor-, master- og doktorgradsstudier med sikte på å dekke behovene til bedriftene i NCE-klyngene. NCE-ene har også fokus på å inngå nye partneravtaler med internasjonale universiteter. Det er bra, og helt avgjørende for at bedriftene skal kunne være konkurransedyktige innenfor sine definerte nisjer i et globalt marked. FELLES SKJEBNE NCE-ene har bidratt til at næringslivet og utdanningsinstitusjonene har rykket betydelig nærmere hverandre. Det fremstår nå tydelig hvordan utdanningsinstitusjonene og bedriftene er bundet sammen i et skjebnebånd ; Uten et konkurransedyktig næringsliv mister utdanningsinstitusjonene noe av sin relevans, og uten relevant kompetanse taper bedriftene. Opplagt, men likevel synes det å ha vært litt glemt. NCE-ENE STIMULERER TIL ØKT KUNNSKAP NCE-enes overordnede mål er å stimulere til økt verdiskaping, en verdiskaping som bedriftene ikke hadde fått til alene. Å stimulere til økt kunnskap er en av bærebjelkene i NCE-satsingen, som på mellomlang og lang sikt skal bidra til økt verdiskaping. NCE-ene har bidratt til et koldtbord av næringsrettede kompetansetiltak. Koldtbordet består av så vel bredde som spesialiserte utdanninger. Det strekker seg helt fra initiativ på ungdomstrinnet, til doktorgradsnivå og professorater. BEDRIFTENE STÅR BEDRE RUSTET I høykostlandet Norge er det en viktig del av løsningen å være bedre på kompetanse enn konkurrentene, om vi skal ivareta eller erobre posisjonen som verdensledende. NCE-ene har bidratt til å aksentuere behovene i bedriftene, og utdanningsinstitusjonene har vært lydhøre. På den måten bidrar utdanningsinstitusjonene til at norsk næringsliv står bedre rustet til å møte fremtidens konkurransesituasjon. Når satsingen på skreddersydd kompetanse er kommet så langt, så er det også en driver for ytterligere innovasjon og internasjonalisering. Innovasjon og internasjonalisering blir så igjen en driver for fornyet skreddersydd kompetanse. Slik bidrar NCE-ene til positiv og relevant utvikling for konkurranseutsatt næringsliv og av utdanningsinstitusjonene. Kompetansebygging er et "race", som går stadig raskere, og der stadig flere nasjoner melder seg på. Derfor må vi i Norge forsterke innsatsen på utdanning, og særlig etterutdanningen. At vi i dag ligger godt an på enkelte områder hjelper lite om ti år. Det bør imidlertid kunne gi inspirasjon til forsterket innsats på området. Et koldtbord av næringsrettede kompetansetiltak Bidratt til å aksentuere behovene i bedriftene

11 Et lærende næringsliv NCE Maritime 7 NCE Instrumentation 2 NCE Subsea 8 NCE Culinology 3 NCE Raufoss 9 NCE Smart Energy Markets 4 NCE Oslo Cancer Cluster 10 NCE System Engineering, Kongsberg 5 NCE Tourism Fjord Norway 11 NCE Node 6 NCE Micro- and Nanotechnology 12 NCE Aquaculture 12

12 12 Norwegian Centres of Expertise PÅDRIVERE FOR SKREDDERSYDD KOMPETANSE Skal norske bedrifter nå opp i den globale konkurransen må de ha tilgang på skreddersydd kompetanse i verdensklasse. Derfor er utdanning og kompetanse topp prioritet hos NCE-klyngene. HØYE KOSTNADER I NORGE må kompenseres med høyere kompetanse. Når visjonen er å være verdensledende, slik tilfellet er for mange av partnerbedriftene i NCE-ene, stiller det strenge krav til kunnskapsnivået i alle ledd. - Vi må kompensere med å være smartere enn konkurrentene i Europa, Asia og resten av verden, sier Sverre Narvesen, leder for NCE Raufoss. På Raufoss har de spesialisert seg på vareproduksjon, blant annet til bilindustrien. Situasjonen er den samme for de aller fleste bedrifter som konkurrerer på verdensmarkedet. SPILLER NØKKELROLLE NCE-ene spiller en nøkkelrolle for å sikre partnerbedriftene skreddersydd kompetanse. Den enkelte bedrift har verken kapasitet eller plattform for å kunne gjøre en slik jobb selv. Gjennom NCE-klyngene tar næringslivet tre hovedgrep for å sikre sin egen framtid. De mobiliserer universiteter og høgskoler, bidrar til å få etablert doktorgradstudier og professorater, samt tilrettelegger for interne skreddersydde kompetansetilbud til partnerbedriftene i klyngene. MOBILISERER Det er nedlagt et omfattende arbeid for å sikre tilstrekkelig tilgang på skreddersydd kompetanse fra utdanningssektoren til partnerbedriftene i klyngene. De aller fleste NCE-ene har et tett samarbeid med ett eller flere universiteter og høgskoler om bachelor- og masterstudier, mange har også et samarbeid om doktorgradstudier på sine fagområder. Nye studietilbud er etablert og eksisterende tilbud er blitt modernisert og tilpasset. Alt for å dekke bedriftenes behov for kompetanse og arbeidskraft. NCE-ene har bidratt til mobilisering av universiteter og høgskoler i regionen, og har parallelt søkt partnere på kompetanse og utdanning internasjonalt. Det bidrar til å gjøre både bedrifter og utdanningsinstitusjonene i regionen mer robuste for fremtidige utfordringer. Samarbeidet mellom NCE-ene og utdanningsinstitusjonene varierer i sin form. De fleste NCE-ene er pådrivere for å få en tilpasset utdanning for sine partnerbedrifter. I noen tilfeller har NCE-et også bistått med å legge opp fagplanen for utdanningen. Flere av NCE-ene har ordninger der de tar imot studenter i partnerbedriftene, har fadderordning eller at partnerbedriftene eksempelvis gir masteroppgaver til studentene. ETT MASTERPROGRAM IKKE NOK Flere av klyngene har fått etablert to og tre ulike masterstudier som er skreddersydde for partnerbedriftene i klyngen. Eksempelvis tilbyr HiÅ masterutdanningene Produkt- og systemdesign, Simulering og visualisering, Skipsdesign, samt Ledelse av avanserte maritime operasjoner. I tillegg arbeides det med et masterstudie innenfor ledelse av avanserte marine operasjoner. De tre masterstudiene er utarbeidet for å NCE-ene bidrar til å gjøre både bedrifter og utdanningsinstitusjonene i regionen mer robuste for fremtidige utfordringer Flere av klyngene har fått etablert to og tre ulike masterstudier som er skreddersydde for partnerbedriftene i klyngen

13 Et lærende næringsliv 13 Samarbeidet med Universitetet i Agder er en forutsetning for at bedriftene i NODE-klyngen kan vokse dekke behovene i den maritime klyng-en på Sunnmøre, og NCE Maritime har vært en pådriver. Et annet eksempel er Høgskolen i Buskerud (HiBu), som i dag har tre masterstudier innen systems engineering. Studiene er utviklet i samarbeid med Stevens Institute of Technology, New Jersey, som er verdens ledende universitet på området. Ett studie er teknologisk rettet, ett er økonomisk rettet, og ett er en treårig industrimaster der studentene er deltidsansatt i bedrifter og derved får relevant industriell praksis samtidig som de tar sin mastergrad. Denne siste formen er en unik modell som vekker internasjonal oppmerksomhet. Alle modulene i masterstudiene er tilgjengelig for bedriftenes ansatte og benyttes i stor grad i forbindelse med etter- og videreutdanningen. - Allerede fra starten av definerte vi oss som en kompetanseklynge der den viktigste oppgaven var å styrke det faglige fellesskapet i form av å bygge kompetanse på systems engineering, sier Torkil Bjørnson som er leder for NCE Systems Engineering, Kongsberg. - Vår status som NCE, samt at flere av bedriftene i klynga er markedsledende globalt, bidro til at verdens ledende universitet innen systems engineering var villig til å samarbeide, sier Bjørnson. Masterstudiene ved HiBu holder et høyt faglig nivå. - Hele 40 prosent av student- ene fikk publisert sine masteroppgaver som vitenskapelige artikler, sier Bjørnson. STOR PÅGANG Flere av de skreddersydde utdanningstilbudene opplever stor pågang. Eksempelvis har bachelor i undervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen (HiB) et av landets høyeste søkertall for ingeniørstudier. Det er et av de mest populære og vanskeligste studiene å komme inn på ved HiB, sier Heidi Skålevik i NCE Subsea. Et annet eksempel er mekatronikkutdanningen ved Høgskolen i Agder. For ti år siden hadde de ca 15 søkere. Nå har høgskolen blitt universitet og tilbyr komplette bachelor-, master- og doktorgradstudier tilpasset behovene til bedriftene i NODEklyngen. Bachelorstudiet er utvidet til 100 studieplasser, og må fortsatt operere med ventelister. - Samarbeidet med Universitetet i Agder (UiA) er en forutsetning for at bedriftene i NODE-klyngen kan fortsette veksten. Det er også en forutsetning for å utvikle nye produkter og ny kompetanse. Industrien på Sørlandet har en verdensledende posisjon på boreutstyr. Olje- og gassindustrien arbeider over hele verden og utstyr må hele tiden tilpasses nye regler og klimatiske forhold, sier klyngeleder Anne-Grete Ellingsen. Et tredje eksempel på stor pågang er masterstudiet ved Stevens Institute of Technology, New Jersey. Hvert år kommer det over 100 søkere fra Kongsberg-klyngen til 14 studieplasser. KREFTFORSKER-RUSS For NCE Oslo Cancer Cluster er det ikke tilstrekkelig med skreddersydd utdanning på fag-, bachelor-, master- og doktorgradnivå. De har i tillegg inngått et samarbeid med Ullern videregående skole for å utdanne neste generasjon av forskere og entreprenører innen bioteknologi og onkologi. Det arrangeres foredrag, innovasjons- og kreativitetscamp og det samarbeides om undervisningen. I mai 2015 skal Oslo Cancer Cluster Innovation Park åpnes. Der vil Radiumhospitalet,

14 14 Norwegian Centres of Expertise bioteknologibedrifter og Ullern videregående skole møtes under samme tak. - Vi henvender oss også til ungdomsskolene. En rekke ungdomsskoler sender sine realfagslærere på kurs i regi av Ullern videregående skole og Oslo Cancer Cluster, sier fungerende CEO Jónas Einarsson. - Vår visjon er å etablere Norges ledende miljø for utdanning, forskning og industri innen helse. Vi har stor tro på å begynne tidlig, sier Einarsson. VIKTIGERE MED DOKTORER OG PROFESSORER Kompetansebedrifter blir stadig mer avhengig av doktorgradstudier og professorater på sine fagområder. Derfor har flere av NCE-ene bidratt til å få dette etablert. Det er eksempelvis etablert doktorgradstudie innen mekatronikk ved UiA, innen innovasjon i samarbeid med Senter for Entreprenørskap ved UiO, innen forskningskommunikasjon med medisinsk fakultet ved UiO, innen anvendt mikro- og nanosystemer ved Høgskolen i Vestfold, og innen akvakultur ved Universitetet i Nordland. Formålet er å stimulere til innovasjon og forskning i tett samarbeid med næringslivet i regionen. - Vi kan ikke hvile på laurbærene. Da blir vi raskt tatt igjen. Høy kompetanse, forskning og innovasjon er en forutsetning for å lykkes.vi trenger både doktorgrader i mekatronikk og gode fagarbeidere skal vi beholde forspranget, sier Ellingsen i NCE NODE. Ellingsen representerer en næring som tidligere var mekanisk basert, men som nå leverer høyteknologiske løsninger. FEM GAVEPROFESSORATER PÅ MØREKYSTEN Tradisjonelt har praktisk arbeid gått foran akademisk utdanning på Mørekysten. Nå er behovet stort for både fag- og høyt utdannede innenfor maritim sektor. I tillegg er det behov for forskning og utvikling. Klynga har derfor bidratt med fem gaveprofessorater. - Vi bygger et regionalt maritimt forskningsmiljø. I denne oppbyggingen ligger det også et ønske om et enda tettere samarbeid mellom HiÅ og NTNU/SINTEF/Marintek, sier Per Erik Dalen, leder for NCE Maritime. Intensjonsavtale om dette er inngått og vil bety at disse institusjonene vil knytte seg tettere opp mot klynga gjennom blant annet større tilstedeværelse. I tillegg fortsetter arbeidet med å styrke samarbeidet med et eller et fåtall anerkjente internasjonale universitets-, forsknings- og utviklingsmiljøer. - Vår klynges strategi er høy innovasjonshastighet basert på stor erfaringskompetanse, anvendt forskning, samhandling og høy formalkunnskap, sier Dalen. ETTER- OG VIDEREUTDANNING I BEDRIFTENE Alle NCE-ene tilrettelegger for kompetanseprogrammer for partnerbedriftene i klyngen og dette er svært etterspurt. Formålet er å bidra til spesialistutdanning på viktige områder for bedriftene, eller bidra til at de ansatte får oppdatert og videreutviklet sine kunnskaper. - Når innovasjonshastigheten er høy, er det også et stort behov for etterutdanning og kursvirksomhet, sier Dalen. Det har mange NCE-er tatt konsekvensen av, blant annet NCE Maritime. I Ålesund har de utviklet et verdensledende simulatormiljø på sitt område for å utdanne og trene maritimt personell. I sammenheng med disse miljøene bygges det også opp et regionalt forskningsmiljø. Internasjonale bedrifter ser behovet for kunnskapsbygging, og søker dit hvor de får den kompetansen de trenger. Eksempelvis har store selskaper som Rolls Royce valgt å legge sitt europeiske treningssenter til Ålesund. Kompetansebedrifter blir stadig mer avhengig av doktorgradstudier og professorater Når innovasjonshastigheten er høy, er det også et stort behov for etterutdanning og kursvirksomhet

15 Et lærende næringsliv 15 SKREDDERSYDD UTDANNING TIL KLYNGENE De tolv NCE-ene har alle tiltak for å sikre skreddersydd kompetanse til sine partnerbedrifter. I denne oversikten kan du se hva hvert enkelt NCE har bidratt til. NCE AQUACULTURE Fått etablert operative PhD-kurs fra 2010 hvor ansatte i bedrifter tilknyttes universitet og bygger en PhD-grad innefor tema som er relevant for bedriftens virksomhet. Betydelig hospitering ved universitetet. Finansiert gjennom midler fra Nordland fylkeskommune og egeninnsats fra bedriftene. Fått etablert partnerskap mellom studenter og bedrifter hvor nye havbruksstudenter ved Universitetet i Nordland (UiN) får tilknyttet fadderperson i bedrift for faglig veiledning, tilrettelegging av praksis og studentoppgaver i bedrift. Etablert Senter for etter- og videreutdanning i havbruk i samarbeid med UiN. Senteret utvikler enkeltstående kurs og årsstudium basert på skreddersøm tilpasset bedriftenes behov. Et bredt spekter av kurs som alle gir formelle studiepoeng og muligheter for å bygge en bachelor- eller mastergradsutdanning, mens studentene er i full jobb i respektive bedrifter. NCE INSTRUMENTATION Definert kompetanseutvikling som et eget fokusområde for klyngeaktiviteter. Fått etablert bachelor og master of Instrumentation ved Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST) fra 2010 og Mitt- Universitetet i Sundsvall fra Etablert forpliktende samarbeid mellom partnerbedriftene og HiST fra 2011 som skal sikre at utdanningen gis en relevant faglig sammensetning. Søker å kombinere læringens og næringens behov for lab- og testfasiliteter gjennom et samarbeidsprosjekt med HiST. NCE MARITIME Fått igangsatt fire masterprogram ved Høgskolen i Ålesund (HiÅ); innen Produkt- og systemdesign fra 2009, innen Skipsdesign fra 2009, innen Ledelse av avanserte maritime operasjoner fra 2013 og innen Simulering og visualisering fra Utviklet et verdensledende simulatormiljø på sitt område for å utdanne og trene maritimt personell. Etablert eget selskap under HiÅ som tilbyr stort utvalg kurs til bedriftene. Til sammen personer deltar i etterog videreutdanning innen maritime emner i året. Klyngen har bidratt med fem gaveprofessorater. Ti professor II-stillinger finansiert fra næringen underviser på HiÅ. Utviklet helhetlig kompetansestrategi med tiltak for den maritime klyngen. NCE SUBSEA Fått etablert bachelorprogram i undervannsteknologi ved HiB fra Etablert masterprogram i undervannsteknologi ved HiB/NTNU fra Etablert masterprogram i innovasjon og entreprenørskap med fokus på undervannsteknologi ved HiB/UiO fra Fått etablert bachelorprogram i undervannsteknologi ved HiB avdeling Florø fra Fått etablert og gjennomført en rekke kurs herunder Subsea Awareness Course sammen med Society for Underwater Technology og Subsea Awareness and Training Portal (e-læring) sammen med ibruk. I ferd med å etablere fagutdanning for fjernstyrte undervannsfarkoster ved Bergen Maritime Fagskole, som også har fagutdanning innen undervannsteknologi.

16 16 Norwegian Centres of Expertise NCE TOURISM FJORD NORWAY Norsk hotellhøgskole (NHS) ved Universitetet i Stavanger (UiS) har etablert masterutdanning og årsstudium i perioden Et modulbasert studie for opplevelsesbedrifter og guider er under utvikling hos universitets- og høgskolene på Vestlandet, i regi klyngens FoU-Forum. Studiet vil gi 60 studiepoeng. Utviklingen av studiet er fasilitert av klyngen med støtte fra "Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer. Bidratt aktivt til godkjenning av forskerutdanning i reiseliv ved NHS fra Bidrar aktivt til bestillinger av relevant ny forskning og formidling overfor partnerskapet. Tilrettelegger og bidrar til skreddersydd utdanning og kompetanse til og for bedriftene i klyngen gjennom årlig større konferanse, ulike spesialiserte seminarer og kurs samt internasjonale studieturer. Har også utviklet kompetanseverktøy for partnerskapet. Igangsatt prosjekt for lavere grads sertifisering/godkjenningsordning for guider til reiselivet i fjellet - i samarbeid med Nortind (Norske tindeveiledere). NCE NODE Fått etablert master fra 2008 og PhD-program fra 2009 for mekatronikk ved UiA i Grimstad. Master i Technology and Industrial Management er planlagt fra Etablert master i bygg «sustainable construction» fra 2013, basert på erfaringene fra NODEs footprint, innen Life Cycle Assessment (LCA). Utdannelse av sveisekonstruktører i henhold til amerikansk og europeisk sertifiseringsordning (AWS og IWE) under etablering. Kurset kan kombineres med job, gir 30 studiepoeng og inngår i mastergrad i bygg Sustainable construction ved UiA Skreddersydde kompetansetilbud for partnerbedriftene. Etter- og videreutdanning (EVU) innen sertifiseringstilbud og fagutdanning innen sveis og hydraulikk med CETOP-utdanning. Definert kunnskapsbygging som viktigste oppgave for NCE NODE. Klyngen skal tilby kompetansebygging innenfor læringsområder; Mekatronikk, robotisering, miljø og samfunnsansvar, profesjonalisert verdikjede, logistikk og ledelse. NCE MICRO- AND NANO TECHNOLOGY Etablert samarbeid med Boston University om utdanning innenfor entreprenørskap og ledelse i Et etterutdanningsprogram innen entreprenørskap og teknologibasert kommersialisering på MBA-nivå under utvikling. I 2013 fått etablert en seminarserie innenfor rammene til et entreprenørielt økosystem, samt en industriledet seminarserie innenfor design og produksjon av elektronikk for krevende omgivelser. Fått etablert et nytt utdanningstilbud fra 2012 på masternivå innen Smart System Integration i Erasmus Mundus EU-program gjennom et samarbeid mellom NCE MNT og Institutt for Mikrosystemteknologi (IMST) ved HiVE, Heriot Watt University i Edinburgh og Budapest University of Technology and Economics. Etablert et samarbeid med Vestfold kompetanse i 2007, om formidling av lærlinger til industrien. Fått etablert doktorgradsutdanning i anvendte mikroog nanosystemer fra Bachelorprogram i mikroog nanosystemteknologi, ble etablert i 2002 og masterprogram i Etablert forskerskole i nanoteknologi for mikrosystem fra 2010, i samarbeid med UiO, NTNU og SINTEF. NCE CULINOLOGY Fått etablert masterkurs i molekylær gastronomi og næringsmiddelmikrobiologi fra 2010 ved Universitetet i Stavanger (UiS). Bidratt til ny utdanning innen kjøkken og restaurantledelse ved Norsk hotellhøgskole ved UiS fra høsten Bidrar til Internasjonal Forskerkonferanse innen forbrukerinnsikt ved Norges Handelshøyskole (NHH). Fått etablert forskergruppe innen forbrukerinnsikt ved UiS og Måltidets Hus med flere PhD-studenter koblet til industrien. Støttet lokale rekrutteringstiltak innen matfag i videregående skole, og gjort overgangen fra matfaglig studieretning til bachelorprogrammet ved UiS enklere.