HAITISKE UNIVERSITETSSTUDENTER I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HAITISKE UNIVERSITETSSTUDENTER I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK"

Transkript

1 HAITISKE UNIVERSITETSSTUDENTER I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK Feltarbeidsoppgave fra Santo Domingo, Den Dominikanske Republikk 326, Maria Skundberg Strøm 346, Nasir Yusuf 316, Caroline Bernhardsen 323, Mari Furuseth Olsen Årsstudium/1. år bachelorprogram i Utviklingsstudier, LUI - Høgskolen i Oslo og Akershus 2014

2 Forord Denne oppgaven er skrevet etter fem uker med feltarbeid i Den Dominikanske Republikk fra perioden 1. februar til 7.mars, som en del av årsstudiet ved utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo Akershus. Under oppholdet har vi tilegnet oss gode kunnskaper om temaet vårt, og vi vil i denne oppgaven presentere våre informanters tanker og meninger om situasjonen til haitiske universitetsstudenter i Den Dominikanske Republikk. Vi har også fått muligheten til å bli kjent med en ny kultur og nye mennesker, noe som har gitt oss ny lærdom og innsikt i forhold til utviklingsstudiet. Først og fremst vil vi takke vår veileder Lars Leer som har vært til stor hjelp både under og i etterkant av vårt feltarbeid. Dernest vil vi rette en stor takk til våre kontaktpersoner og gode venner, John Suprien og Victoria Garcia, som begge har vært til god hjelp for oss i Den Dominikanske Republikk. Vi vil også takke alle informantene våre, som tok seg tid til å snakke med oss. Til slutt vil vi takke noen viktige døråpnere hjemme i Norge; Petter Skauen, Jørgen Yri og Anne Møgster. De har gitt oss mange viktige tips og nyttige kontakter som har vært avgjørende for vårt arbeid. Til tross for en treg start og noen utfordringer underveis, har vi erfart at det dominikanske folket er svært imøtekommende og hjelpsomme, og vi har til tider nærmest blitt overveldet av deres engasjement og sjenerøsitet. Mari Furuseth Olsen, Caroline Bernhardsen, Maria Skundberg Strøm og Nasir Yusuf Oslo 2014 II

3 English Summary This report is based on a five-week field study conducted by four students from Oslo and Akershus University College, in Norway. This field study took place in Santo Domingo, the capital city of the Dominican Republic between February 1 st and March 7 th 2014 targeting the educational situation on tertiary level for haitian students. Our main focus was to find out about the educational aspiration and opportunities for haitian students who either were born and raised, or had migrated to the Dominican Republic. Haiti and the Dominican Republic are two countries that have had historical interactions regarding economy, politics, but also socially. A relationship that has developed for the better and for the worse since colonial time, yet they are un-separable since they share the same island. Methodological During the fieldwork we applied quantitative research methods, mainly in-deptinterviews with Dominican and Haitian university students, but also with lecturers, and representatives from NGOs. The entire fieldwork took place in the capital city since most of the universities in the Dominican Republic were located here. Our main research question is: What is it like to be a Haitian university student in the Dominican Republic?" Our main research question is operationalized with three questions; 1) What is the motivation for haitian students to proceed with higher education? 2) Which challenges do they face in their everyday life as a student? 3) How, and to which extent, do haitian and dominican students interact? There have been done several studies regarding migration from Haiti to the Dominican Republic, but less on student migrants that has risen drastically after the devastating earthquake that shook the country on January 12th The majority of the Haitian students that participated in our fieldwork were students that had migrated to the Dominican Republic to get a university degree since there were fewer possibilities to achieve a diploma Haiti. They expressed high fees and the lack of political and economical stability in their home country, exacerbated by the 2010 III

4 earthquake as a main reason to look for educational aspiration in their neighboring country. Yet they felt the stay in the Dominican Republic as somewhat difficult regarding both ethnical and socio-cultural differences. Being a minority, added to the abolishment of the right to work while being a migrant student, and the historical tension between the two nations, has decreased interaction with the Dominican people in general. The Dominican governments abolishment of citizenship to Haitians born in the Dominican Republic, and the transition of legal practice from Jus soli to Jus sanguinis is marginalizing a wide range of different migrant groups of Haitian decent. Old ideologies perpetuating anti-haitian discourses is once again oppressing a group of people that already have limited access when it comes to civil rights, economic and social prosperities according to the Haitians. The views on Haitian presence is somewhat divided among Dominicans in which some of them share the same opinion as the Haitians when it comes to the 2013 ruling from the constitutional court on revoking citizenship to Haitian-Dominicans. Haitians born in the Dominican Republic should be considered as Dominicans according to most of the Dominican informants. Yet there is also a perception of Haitian invasion if the government doesn t introduce active measures against irregular migration from Haiti. This will bring additional pressure on a country that already has its own challenges regarding socio-economical differences and crime in the society. Both Dominicans and Haitians express that they feel more comfortable in their own social groups and don t interact more than necessary. The interaction is predominantly only in academic settings at campus. Haitians doesn t feel welcome in the Dominican Republic and would have chosen another country if it they had better economy. This is a group from the working class and thereby able to finance their education with remittances from parents and families in Haiti or abroad. Their present in the Dominican Republic is only temporary since they all are looking forward to go back to rebuild their country. IV

5 Innholdsfortegnelse Forord... II English Summary... III Innholdsfortegnelse... V Forkortelser... VII Ordforklaringer...VIII Figurtabell... IX 1.0 Innledning Tema og problemstilling Avgrensning Oppgavens oppbygning Bakgrunn Befolkning, religion og språk Politikk og samfunn Antihaitianisme Én øy - to nasjoner Metode Valg av metode Kvalitative intervjuer Semistrukturerte intervjuer og intervjuguide Observasjon Anonymitet Utvalg av informanter Våre informanter Gjennomføring av intervjuene Bruk av tolk Refleksjon Teori Utdanning Sentrale teoretikere Den tredje utviklingsvei Migrasjon Migrasjonen fra Haiti til Den Dominikanske Republikk...25 V

6 4.3.2 Push-faktorer Pull-faktorer En ny dom og fratakelse av statsborgerskap Analyse og drøfting av empirisk materiale Introduksjon Haitiske immigranter i Den Dominikanske Republikk Ulike immigrantgrupper Motivasjon for utdanning Fremtidsplaner Utfordringer i skolehverdagen Samhandling mellom haitiske og dominikanske studenter Synspunkter på den nye dommen Konklusjon Litteraturliste Vedlegg Vedlegg 1: Intervjuguide for haitiske studenter Vedlegg 2: Intervjuguide for dominikanske studenter Vedlegg 3: Intervjuguide for NGOs...55 VI

7 Forkortelser BBC BNP CIA CNN FED FN HDI INTEC IOM MOSCTHA NGO OAS UASD UNESCO UTESA British Broadcasting Corporation (Britisk kringkastingskorporasjon) Bruttonasjonalprodukt Central Intelligence Agency (Den sentrale etterretningsorganisasjonen i USA) Cable News Network (Amerikansk fjernsynsselskap) La Federación de Estudiantes Dominicanos (Føderasjonen til dominikanske studenter) De Forente Nasjoner Human Development Index (Menneskelig utviklingsindeks) Instituto Tecnológico de Santo Domingo (Det teknologiske instituttet i Santo Domingo) International Organization for Migration (Internasjonal organisasjon for migrasjon) Movimiento Socio-Cultural Para Los Trabajadores Haitianos (Sosio-kulturell bevegelse for haitiske arbeidere) Non- Governmental Organisation (ikke-statelig organisasjon) Organization of American States (Organisasjon fra de amerikanske statene) Universidad Autónoma de Santo Domingo (Det uavhengige universitetet i Santo Domingo United Nations Educational, Scientific and Cultural Organisation (De Forente Nasjoners organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) Universidad Tecnológica de Santiago (Det teknologiske universitetet i Santo Domingo) VII

8 Ordforklaringer Antihaitianisme Campus Cédula El mestizaje Hispañola Homogen gruppe Indio Invacion Pacifica Immigrasjon La isla al reves Myndiggjøring Thainos Tertiærutdanning Voodoo Fremmedfiendtlighet overfor haitianere Området der studentene oppholder seg på universitetene Dominikansk identifikasjonspapirer Blandingen av nasjonaliteter og raser i Latin-Amerika. Øya Den Dominikanske Republikk og Haiti deler Ensidig gruppe Hudfargen de svarte i Den Dominikanske Republikk identifiserer seg med. Den stille invasjonen Folkevandring fra et land til et annet. Bok skrevet av Joaquin Balaguer Å ta i bruk egne krefter Urbefolkningen i Den Dominikanske Republikk Høyere utdanning En religion basert på afrikanske stammereligioner med innslag av kristendommen. VIII

9 Figurtabell Type figur Sidetall Figur nr. 1 Forside Forside Figur nr. 2 Kart over øya Hispañola Side 3 Figur nr. 3 Faktaboks, Den Dominikanske Republikk Side 4 Figur nr. 4 Faktaboks, Haiti Side 5 Figur nr. 5 Oversikt over antall observasjoner Side 13 Figur nr. 6 Oversikt over det totale antallet intervjuer under Side feltarbeidet. Figur nr. 7 The Deprivation Trap Side 23 Figur nr. 8 Oversikt over antall immigranter i Den Side 31 Dominikanske Republikk 2012 Figur nr. 9 Oversikt over antall informanter fra de ulike universitetene Side 38 IX

10 1.0 Innledning 1.1 Tema og problemstilling Vårt feltarbeid har som mål å undersøke hvordan det å være en haitisk universitetsstudent i Den Dominikanske Republikk. Vi vil gjøre rede for og drøfte hvordan ulike faktorer påvirker deres hverdag som student. Oppgaven er basert på innsamlet data fra haitiske og dominikanske universitetsstudenter og andre informanter med kunnskap om emnet. Oppgaven vil basere seg på vår empiri fra Den Dominikanske Republikk. Målet med oppgaven er ikke å komme med bastante konklusjoner, men komme med nye innfallsvinkler og problemstillinger som kan inspirere videre forskning på feltet. Oppgaven er basert på følgende problemstilling: Hvordan er det å være en haitisk universitetsstudent i Den Dominikanske Republikk? Videre er problemstillingen operasjonalisert med følgende spørsmål: 1) Hva er motivasjonen til haitiske studenter for å studere, og hva har de tenkt til å bruke utdannelsen til? 2) Hvilke utfordringer møter haitiske universitetsstudenter i hverdagen? 3) Hvordan er forholdet mellom haitiske og dominikanske studenter? For å kunne besvare problemstillingen har vi delt oppgaven inn i tre deler. I den første delen vil ta for oss selve årsaken til at haitiske studenter velger å studere, og hvorfor de tar utdannelsen sin i Den Dominikanske Republikk. I den andre delen vil vi se på hvilke utfordringer de haitiske studentene møter i deres hverdag, både på og utenfor universitetene. Her går vi helt konkret inn på hvordan det er å være en haitisk student i Den Dominikanske Republikk. I den tredje og siste delen vil vi ta for oss forholdet mellom haitiske og dominikanske studenter. Det som først og fremst fikk oss interessert i temaet var Lesley Bartletts artikkel om haitiske barn og ungdom som opplevde å bli diskriminert på skolene i Den Dominikanske Republikk, fordi de var haitiske eller av haitisk herkomst. Videre fattet vi også interesse for Jenny Miners forskningsrapport om haitiske studenter som også 1

11 opplevde å bli diskriminert på dominikanske universiteter. Som vi vil komme nærmere inn på i kapittel to har Haiti og Den Dominikanske Republikk et spent og komplekst forhold. De deler øya Hispañola, og er to naboland uten mulighet for skilsmisse. Til tross for dette velger mange haitianere og studere i Den Dominikanske Republikk, og vi synes derfor det var interessant å se hvordan det er å være en haitisk student på dominikanske universiteter. 1.2 Avgrensninger Helt siden begynnelsen av 1900-tallet har haitianere immigrert til Den Dominikanske Republikk, og det finnes allerede mye litteratur og forskning relatert til haitiske immigranter. Haitiske immigranter er imidlertid ikke en homogen gruppe, og derfor vil vi presisere at vi har valgt å fokusere på haitiske studenter i Den Dominikanske Republikk. Dette er en relativt ny, men voksende immigrantgruppe, som det har vært forsket lite på, og det er nettopp det som gjorde at vi fattet interesse for emnet. Ettersom de fleste universitetene i Den Dominikanske Republikk er sentrert i hovedstaden, Santo Domingo, er det her innsamlingen av data har foregått. Funnene våre er hovedsakelig hentet fra to ulike universiteter; Universidad Autónoma de Santo Domingo (UASD), og Instituto Tecnológico de Santo Domingo (INTEC). 1.3 Oppgavens oppbygning I kapittel én vil vi presenterer problemstillingen og definerer viktige ord og begreper. Deretter følger kapittel to som vil gi en grundig innføring i bakgrunnen for oppgaven, og som setter leseren inn i den historiske konteksten. Deretter har vi kapittel tre som tar for seg metode og utdyper de metodiske valgene vi har gjort under innsamlingen av empiri. Det fjerde kapittelet består av teori om utdanning, den tredje utviklingsvei og migrasjon. I det femte og siste kapitlet går vi dypere inn i oppgaven, og analyserer vår empiri fra feltarbeidet og setter dette opp mot teori. Vi avslutter med en konklusjon der vi oppsummerer vår oppgave, og besvarer vår problemstilling i den grad dette er mulig. 2

12 2.0 Bakgrunn Den Dominikanske Republikk befinner seg på en øy i Karibia kalt Hispañola. Den Dominikanske Republikk utgjør to tredjedeler av øya, mens den vestlige delen tilhører nabolandet Haiti. Landet er fjell- og skogrikt med et tropisk klima og har en kystlinje som grenser til Atlanterhavet i nord og Det karibiske hav i sør. I likhet med Den Dominikanske Republikk er Haiti tropisk og består av en rekke mindre øyer. Haiti ligger på vestsiden og er det mest fjellrike landet i Karibia. Uheldigvis er Haiti utsatt for naturkatastrofer og har vært preget av avskoging som har gått på bekostning av landets naturressurser (Globalis 2012). Dersom vi ser på demografien til Haiti utgjør den haitianske befolkningsmassen ca 8,3 millioner mennesker. Disse er fordelt på et landområde på cirka km2, mens befolkningsmassen på den Dominikanske Republikk utgjør cirka 9,2 millioner som er fordelt på landområde på cirka km2 (CIA, 2007). Disse tallene viser at Haiti har omtrent halvparten av landområdet til Den Dominikanske Republikk, men begge landene har omtrent like mange innbyggere. Figur 2: Kart over øya Hispañola. Kilde: dominican-republic

13 2.1 Befolkning, religion og språk Grensedelingen av øya Hispañola har ikke alltid vært like tydelig som den er i dag. På samme måte som andre øyer i Karibia ble Hispañola kolonialisert på slutten av tallet. Først ute var spanjolen Christopher Columbus som i 1492 erklærte øya som spansk, og etter kort tid hadde spanjolene utryddet urbefolkningen, "Tainos". På grunn av øyas rikdom på sukker tok den spanske kolonien del i "trekanthandelen", hvor afrikanske slaver ble fraktet for å produsere sukker i plantasjene som så skulle fraktes tilbake til Europa. Ikke lenge etter var det flere europeere som fikk øynene opp for det karibiske hav og øya Hispañola. På 1600-tallet erobret franskmennene øya i vest og Spania ga den offisielt til Frankrike i 1697(Globalis 2012). Den Dominikanske republikk Hispañola var nå delt i to, en spansk koloni i øst og en fransk koloni i vest. Som en av Frankrikes rikeste kolonier ble det en massiv import av afrikanske slaver til Haiti. Utover 1700-tallet vokste det frem en misnøye blant slavene på grunn av samfunnets hierarkiske oppbygging basert på Figur 3: Flagget til Den Dominikanske Republikk. Kilde: Dominican_Republic.svg Hovedstad: Santo Domingo Språk: Spansk Religion: Romersk-katolske 95%, andre 5% Befolkningstall: Areal: km2. BNP: PPP dollar HDI: nr. 96 av 186. Kilde: rase og klasse. Dette førte til et slaveopprør i Etter tretten år med opptøyer og motstand måtte franskmennene se slaget tapt, og i 1804 ble verdens første svarte republikk dannet. Slaveopprøret spredte seg rask til den østlige delen av øya og Haiti tok makten over Hispañola og beholdt den i hele 22 år. Med den dominikanske frigjøringskjemperen Juan Pablo Duarte i spissen ble de spanske områdene vunnet tilbake i 1844 og lå under spansk herredømme frem til Til tross for at landet først nå ble selvstendig, er det frigjøringen fra Haiti som feires på nasjonaldagen i Den Dominikanske republikk. Haiti satt nå igjen med en selvstendig nasjon basert afrikanske slaver, mens den "hvite" eliten nå hadde flyktet eller blitt tvunget ut av landet. Haiti sin selvstendighet ble riktig nok ikke godkjent før i 1825 etter at Haiti hadde betalt en krigserstatning på 60 millioner franc (Globalis 2012). 4

14 Helt siden Columbus satte sine ben i det som senere ble kalt "Den nye verden", har Hispañola blitt preget av ulike religioner, språk, etniske sammensetninger og velstandsskiller. Øya består i dag av to suverene stater, uten mulighet for skilsmisse. Den Dominikanske Republikk er en spansktalende nasjon med katolisisme som religion og en sterk tilknytning til sine spansk-europeiske røtter. På Haiti derimot er det offisielle språkene fransk og kreolsk, de har en katolsk tro kombinert med voodoo, og de verdsetter sin afrikanske kulturarv (Miner, 2013). 2.2 Politikk og samfunn Til tross for politisk uro og stor gjeld til Frankrike Haiti etter uavhengigheten i 1804 var den haitiske staten og dens ledsagende økonomiske marked dominerende i øyas grenseområder utover i det nittende århundre, og i de første tiårene av de tjuende. Det var ikke før rundt 1930-årene at nabostatens økonomiske vekst skøyt fart (Krohn- Hansen, 2001). Under ledelsen av diktatoren Rafael Leonidas Trujillo, hadde Den Dominikanske republikk en økonomisk vekst fra midten av tallet. Med privatisering av sukkerindustrien og billig haitisk arbeidskraft tjente landet seg godt opp på eksport utenlands til tross for at etterspørselen på sukker falt i møte med 2000-tallet. I 1950 ble det vedtatt et besøksprogram som tillatte haitianere sesongarbeid i sukkerplantasjene, mer kjent som bateyene. Flere og flere haitiske arbeidsimmigranter søkte seg over grensen med og Figur 4: Hovedstad: Port-au-Prince Språk: Fransk, kreolsk (blanding av fransk og afrikansk) Religion: Katolikker 80%, Protestanter 16%, ingen eller annen religion 4%. Rundt halvparten av befolkningen praktiserer også voodoo Befolkningstall: Areal: km2 BNP: PPP dollar HDI: 161 av 186 Kilde: uten dokumenter og begynte etter hvert å bosette seg mer permanent. Etterspørselen etter arbeidskraft økte, ikke bare i sukkerplantasjene, men senere også i bygg- og servicebransjen. Haitiske arbeidsimmigranter av ulike kjønn, alder og med ulike formål utgjorde en ny immigrasjonsbølge som beveget seg mer mot de urbane områdene. Nasjonsbygging ble viktigere enn noen gang. Den dominikanske eliten ble svært opptatt av å finne identitetsmarkører som forente det dominikanske folk og som stod i kontrast til det haitiske (Krohn-Hansen, 2001). 5

15 2.3 Fenomenet "antihaitianisme" tar form Helt siden Haiti tok makten over øya fra 1822 til 1844 har landet blir fremstilt som stridens farligste "andre". Et bestemt sett av ideer om nedbrytende og onde krefter, og om vold mellom øyas to folk og territorier ble grunnlagt gjennom dominikansk patriotisk historieproduksjon (Krohn- Hansen, 2001). Som en nylig selvstendig stat sterkt preget av tidligere kolonistyre, hadde Den Dominikanske republikk behov for å skape en nasjonal identitet, helst i kontrast til nabolandet Haiti. Under Trujillo-æraen ( ) ble "den hvite rasen" forherliget og ansett som mer verdt enn den mørke. Det var derfor viktig for dominikanere å dyrke sine spanske røtter og se bort ifra sine afrikanske aner fra slavetiden. Det medførte et behov for å klassifisere befolkningen etter hudfarge, med lyshudede på toppen av den sosiale rangstigen. Gode eksempler på dette er Trujillos invitasjon til europeisk og asiatisk innvandring for å lysne befolkningen, og at dominikanere klassifiserer seg som "indios", som er en blanding av lyshudede indianere indianere blandet med hvite spanjoler. Tidligere var alle enige om at størstedelen av det dominikanske folket var en blanding av hvit og svart rase, nærmere kjent som mulatter (Krohn-Hansen, 2001). Med den økende immigrasjonen fra Haiti ble det vanskelig å kontrollere mengden av haitianere som befant seg i Den Dominikanske republikk. Blant den konservative eliten det ble hevdet at Haiti forsøkte seg på en ny "stille" imperialisme gjennom migrasjon, både geografisk og biologisk og at dette måtte stoppes. I 1937 beordret president Trujillo en massakre på alle illegale haitiske immigranter, med unntak av de som bidro til billig arbeidskraft i sukkerplantasjene. Hvor mange som ble drept under den brutale hendelsen har vært vanskelig å anslå, men det har vært hevdet at antall ligger et sted mellom 9000 til haitianere (Hetland, 2007). Det ble nå mer enn noen gang før nødvendig å dyrke negative diskurser om haitianerne for å rettferdiggjøre denne brutale hendelsen. Under talen "et politisk veivalg og dets betydning" presiserer Trujillo nødvendigheten av grensekontroll mellom Haiti og Den Dominikanske republikk: "Det vi gjør er å kjempe mot krefter som undergraver selve vår nasjonale essen" (Krohn-Hansen, 2001:85). 6

16 Den nasjonale essensen er nærmere sagt en spesifikk form for nasjonal klassifikasjon, tanken om en "ren" nasjon. Ideer om magi og ondskap fra den andre siden blir nå forsterket. Haitianerne blir ikke bare beskrevet som en fare med destruktive krefter, men også som en slags kreft som tar seg inn i samfunnslegemet og utvisker den dominikanske identiteten (Krohn-Hansen, 2001). Videre blir bilder av renhet viktig. Ved at dominikanere hadde frykt for den haitiske rasen og anså den som mer uren, ble det viktig å holde orden og ikke blande rasene. Hvis man ikke opprettholdt skille mellom det "onde" og det "gode" ville disse onde kreftene være umulig å bekjempe og den spanske, katolske og kristne nasjonen ville være historie. Ved hjelp av symbolske og nasjonalistiske forestillinger klarte dominikanske ledere å rettferdiggjøre vold, å legitimere det illegitime (Krohn-Hansen, 2001). På grunn uroen som fulgte med etter drapet på Trujillo i 1961 trakk USA seg inn i landet for å opprette kontroll og stabilitet i Den Dominikanske republikk. Den nære kontakten landet har hatt med amerikanerne gjennom 1900-tallet førte til at eliten hadde behov for å presisere at den dominikanske "hvite" rasen var like mye verdt, nærmest bedre enn den nord-amerikanske. Dominikansk tenkning om spanjolen Christopher Columbus, som en dominikansk forfar har vært nøye forbundet med produksjon eller reproduksjon av forestillinger om hvit og spansk overlegenhet eller rasisme (Krohn- Hansen, 2001). Denne overlegenhet var sterkt knyttet til rase og skapte et behov for å sette klare "rasegrenser", spesielt mellom haitianere og dominikanere, men også mellom "hvite" og "svarte" dominikanere. Det ble hevdet at "svarte" dominikanere som ikke hadde blod fra spanske forfedre var fiktiv og de ble ofte kalt for "haitianere" (Krohn- Hansen, 2001). Den som bidro enda mer med å dyrke og ivareta den dominikanske kulturarven var en av Trujillodiktaturets viktigste ideologer, Joaquin Balaguer. Balaguer ledet landet i tre perioder ( , , ) og har satt sitt preg på nasjonen både politisk, økonomisk og sosialt. Balaguer har hatt en rekke publikasjoner hvor han har utdypet bestemte kulturelle resonnementer (Krohn-Hansen, 2001). I boka "La isla al reves" (øya bak frem) viderefører Balaguer de statlige diskursene basert på rase og antihaitianisme. Han ønsker å vekke dominikanernes hukommelse om sjøfareren Columbus, deres opprinnelige røtter og haitianernes ulike former for imperialisme. Ved å gravlegge Columbus legemet i hovedstaden Santo Domingo mot slutten av det tjuende århundret, søkte "Balaguerstaten" å symbolisere skapelsen og bygningen av det spanske 7

17 kolonisamfunnet (Krohn-Hansen, 2001). I en annen bok "invasion pacifica" går Balaguer nærmere inn for å forklare "den haitiske imperialismen": "Den hemmelige inntrengingen over grensen vår på landjorden truer med å oppløse de moralske og etniske trekken til den dominikanske familien" (Krohn-Hansen, 2001:118). Han sier videre at drastiske midler må tas i bruk mot det som truer nasjonaliteten og han peker på "den fredelige invasjonen" som den mest truende formen for imperialisme. Han forvandlet haitiske arbeidsimmigranter til en kollektiv politisk styrke som truet med å eliminere det dominikanske folket" (Krohn-Hansen, 2001). Oppsummert kan man si at antihaitianisme er et fenomen som har blitt dyrket av politiske ledere for å produsere og opprettholde autoritetsforhold og forskjeller i samfunnet (Hetland, 2007). Fenomenet innebærer nasjonalistiske og rasistiske diskurser for å fremme den dominikanske rasen som ren og homogen, adskilt fra haitianere og "svarthet". De mest fremtredende synspunktene har blitt formidlet gjennom historiebøker, politikere og nasjonale minnefester gjennom tiden og gitt dominikanere en følelse av nasjonal identitet (Krohn-Hansen, 2001). Hvordan en dominikaner identifiserer seg i dagens samfunn, eller hvorvidt antihaitianisme fortsatt eksisterer, er det derimot vanskelig å vite. 2.4 En øy med to ulike nasjoner Til tross for at både Haiti og Den Dominikanske republikk nå har et demokratisk styresett, har de tidligere vært preget av autoritære diktaturstyrer. Haiti har hatt svake regjeringer med korrupsjon og politisk uro, samt en rekke økonomiske kriser. På den andre siden av øya finner du en nasjon som har hatt en økonomisk vekst, men med ujevn fordeling av goder blant folket. På grunn av indre konflikter og økonomisk nedgang har begge nasjonene blitt okkupert av USA gjentatte ganger, og står fortsatt sterk knyttet til supermakten i nord. I likhet med andre land i Latin-Amerika har Den Dominikanske Republikk beveget seg fra et autoritært regime med sterk militær deltakelse til formelt demokrati rundt1980- årene (Bull, 2012). Landets politiske partier, allianser og sosiale bevegelser har blitt styrt av en enkelt, karismatisk person, som på spansk kalles for "Caudillo". Institusjonell sårbarhet, maktkonsentrasjon og forhandlinger mellom eliter har holdt det politiske systemet i Den Dominikanske republikk i sjakk frem til slutten av 1900-tallet 8

18 (Sanchez & Lozano, 2012). Landet har vært preget av presidentstyre, som innebærer at presidenten blir valgt direkte og uavhengig av kongressen. I forbindelse med den demokratiske overgangen kom også demokratiske valg, men det manglet fortsatt institusjonelle kanaler for politisk deltakelse og innflytelse mellom valgene (Bull 2012). Det ble nå etablert et topartisystem, og de politiske partiene var en blanding av gamle og nyopprettede partier (Bull, 2012). Flere av disse partiene er bygget opp av patron-klientsystemer, også kjent som klientelisme. Disse forholdene bygger hovedsakelig på en gjensidig personlig utveksling av varer og tjenester som skjer mellom ulike aktører. I dette tilfellet viser vi til politiske ledere som sørger for personlig politisk overlevelse ved å ha undersåtter som ikke er medlemmer av et politisk fellesskap, men er velgjørerens klienter som gir han politiske støtte (Smukkestad, 2009). Med et skifte i økonomien på tidlig 1990-tallet, har klientelismen vokst sterkere. Med privatisering av bedrifter, eksportbasert industrialisering med frihandelssoner, turisme og en uformell urban økonomi basert på haitiske arbeidsimmigranter, har ulikhet og fattigdommen i landet ikke forbedret seg. I stedet for at skattepenger går til statlige tjenester som utdanning og helse, bruker politiske ledere pengene på å rekruttere følgere og øke formuen til den politiske eliten (Sanchez & Lozano 2012). Dette medfører til et økende skille mellom fattig og rik, og gjør det vanskelig for folk av lavere status å klatre oppover den sosiale rangstigen. Den fattigste halvdelen av befolkningen nyter 1/5 av BNP(brutto nasjonal produkt), mens de rikest 10% nyter så mye som 40% av BNP. Med kombinasjon av klientelisme og billig haitisk arbeidskraft blir minstelønnen presset ned og arbeidsløsheten blir stor. Flere og flere dominikanere har derfor søkt seg til USA for å finne arbeid og hjemsendelse av utenlands valuta utgjør så mye som 1/10 av årlig BNP, og er en av landets største inntektskilder. Med en BNI per person på 5470 amerikanske dollar hører Den Dominikanske Republikk innunder Verdensbankens kategori, øvre mellominntektsland. Med en manglende kollektiv engasjement samt politisk deltakelse I sivil samfunnet vil Den Dominikanske republikk sliter med å bli kvitt de gamle tradisjonene i staten, og få et stabilt og rettferdig demokrati hvor makten springer ut av folket, ikke eliten. Den politiske situasjonen i Haiti var, og er fortsatt kaotisk i dag. Som nabolandet har Haiti også gjort et skifte til en demokratisk styreform etter tiår med sterke diktatorer og militært styre. Sammen med Jean-Bertrand Aristride kom en demokratiseringsprosess. I 9

19 1996 hadde landet sitt første fredfulle demokratiske valg, men konsolideringen til demokrati er ikke lett (Miner, 2013). Med militærkupp og gjentatt invasjoner av USA og FN har det politiske uroen fortsatt. I tillegg er Haiti som Den Dominikanske republikk preget av klientelisme som fører til at makten og pengene havner i hendene på få politiske ledere, ikke til de som trenger det. Befolkningen velger derfor å stille seg uavhengig av staten ved å starte opp egne bedrifter. "Every Haitian is an NGO" sier novelist Edwidge Danticat (Dubois, 2012). Faktorer som fattigdom, korrupsjon, lavt utdanningsnivå og naturkatastrofer er viktige for å forstå Haitis økonomiske nedgang utover 1900-tallet. Til tross for at småbønder stadig utfordres av markedskreftene og bistandsprogrammer, har de i generasjoner bevart småskala-jordbruket, hvor de produserer til eget forbruk. To femtedeler av befolkningen er avhengig av jordbruket. Mer en halvparten av Haitis årlige inntekt kommer fra utlandet og har gjort landet sterkt bistandsavhengig. Staten ivaretar ikke sine kjernefunksjoner som å levere offentlige tjenester i form av skoler og sykehus, uten bistandspenger (Eriksen & Smukkestad, 2013). I Haiti sitt tilfelle bidrar dette til sårbarhet for økonomiske svingninger på verdensmarkedet og en hemmelse av statens utvikling. I dag finnes det en rekke NGOer i Haiti, hovedsakelig plassert i Port-au- Prince. Organisasjonene tilbyr folket offentlige og sosiale tjenester som myndighetene egentlig skulle ha tildelt befolkningen. På grunn av landets store ødeleggelser etter flere tiår med slaveopprør og naturkatastrofer sliter Haiti med å bygge opp god infrastruktur og bevare sine viktige naturressurser. Hendelsen som gjorde vondt verre var det katastrofale jordskjelvet i 2010 som førte til enorme ødeleggelser og gjorde mange haitianere hjemløse. Dette hadde ikke bare konsekvenser for Haiti, men også for Den Dominikanske republikk hvor enda flere enn før migrerte over grensen i håp om en bedre fremtid. For mange er emigrasjon den eneste veien ut av elendigheten. De historiske spenningene har nylig blitt forsterket av mer dagsaktuelle konflikter og problemer. For å forstå disse konfliktene samt dagens forhold mellom Haiti og Den Dominikanske Republikk, er et det et par hovedpunkter vi må beskrive og forklare. 10

20 3.0 Metode Ordet "metode" kommer fra det greske ordet, methodos, som betyr å følge en bestemt vei mot et mål. Samfunnsvitenskapelig metode dreier seg om hvordan vi skal gå fram for å få informasjonen om den sosiale virkeligheten, hvordan denne informasjonen skal analyseres, og hva den forteller oss om samfunnsmessige forhold og prosesser (Johannessen, Tufte, & Christoffersen, 2010) I dette kapitlet vil vi redegjøre for hvilke metodiske valg vi har gjort i henhold til feltarbeidet vårt, samt styrker og svakheter ved metodevalgene våre. 3.1 Valg av metode Innenfor metode finnes det to ulike tilnærmingsmåter; kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Spørreundersøkelser er et typisk eksempel på kvantitativ metode. Her ønsker man å telle opp fenomener og kartlegge utbredelse. Kvalitativ metode derimot sier noe om spesielle kjennetegn og egenskaper ved fenomenet som studeres, og er mer hensiktmessig når man ønsker å undersøke et fenomen man vet lite eller ingenting om (Johannessen et al., 2010). Prosessen med å finne frem til en problemstilling og et fenomen vi ønsket å undersøke under feltarbeidet vårt startet med en innføring i historien og samfunnsmessige forhold i Den Dominikanske Republikk. Da vi hadde funnet frem til tema for oppgaven vår valgte vi å benytte oss av kvalitativ metode. Med bakgrunn i det vi hadde lest om forholdet mellom Haiti og Den Dominikanske Republikk forstod vi raskt at dette var et komplekst og sammensatt tema, og derfor var en kvalitativ tilnærming til problemstillingen hensiktsmessig med tanke på at vi måtte komme i dybden på fenomenet og få en bedre forståelse av det Kvalitative intervjuer Vi bestemte oss for å basere innsamlingen av materialet vårt på kvalitative intervjuer. Vi hadde en del bakgrunnsinformasjon om temaet vårt før avreise, men vi fant det likevel hensiktsmessige å benytte oss av kvalitative intervjuer for å få en bedre innsikt i forholdet mellom haitianere og dominikanere, samt hvordan det er å være en haitiansk universitetsstudent i Den Dominikanske Republikk. Grunnen til at vi valgte å hente ut 11

21 informasjon om temaet gjennom kvalitative intervjuer var fordi vi ønsket å høre haitianernes og dominikanernes personlige erfaringer knyttet til vårt tema. Et kvalitativt intervju kan være mer eller mindre strukturert, der ytterpunktene er ustrukturerte og strukturerte intervjuer. Strukturerte intervjuer bærer preg av et fast oppsett der spørsmålene og rekkefølgene er bestemt før selve intervjuet finner sted. Strukturerte intervjuer er lite preget av fleksibilitet, og forskeren kan ikke tilrettelegge intervjuene til hver informant. Ustrukturerte intervjuer derimot har hverken forhåndsbestemte spørsmål eller rekkefølge. Intervjueren kan selv tilpasse spørsmålene til situasjonen, og den som blir intervjuet. Ustrukturerte intervjuer gir en uformell atmosfære og gjør det lettere for informanten å snakke (Johannessen et al., 2010) Semistrukturerte intervjuer og intervjuguide Vi valgte å benytte oss av semistrukturerte intervjuer, også kalt delvis strukturerte intervjuer, i feltarbeidet vårt. Ved å ha semistrukturerte intervjuer behøvde vi ikke følge intervjuguiden slavisk, og vi kunne hoppe frem og tilbake med spørsmål og temaer. Før avreise utformet vi fire intervjuguider tilpasset de ulike informantene; En for dominikanske studenter, en for haitiske studenter, en for professorer og en for NGOer. Vi forandret og tilpasset En intervjuguide er en oversikt over de spørsmålene som skal stilles i løpet av intervjuet, der spørsmålene er linket opp til problemstilling og tema (Johannessen et al., 2010). Intervjuguidene ble delt inn i tematiske bolker som var relevante til problemstillingen vår, og vi plasserte spørsmålene innunder de ulike temaene. Vi sørget for å stille alle spørsmålene vi hadde utarbeidet i intervjuguidene våre, samtidig som informanten fikk mulighet til å komme med tilleggsinformasjon og snakke fritt rundt temaene som ble tatt opp. Ved å benytte kvalitative intervjuer fikk informantene våre mulighet til å komme med utdypende informasjon, og vi fikk muligheten til å stille oppfølingsspørsmål. Dette hadde vi ikke fått muligheten til dersom vi hadde benyttet oss av en kvantitativ tilnærming i form av for eksempel spørreundersøkelser Observasjon I tillegg til kvalitative intervjuer benyttet vi oss også av ikke-deltakende observasjon. Det vil si at vi var rene tilskuere til de situasjonene vi skulle observere. Vi observerte to forelesninger, et på hver av de to universitetene vi opererte på. Observasjoner kan gi 12

22 tilgang til informasjon som kan være vanskelig å få frem på andre måter, som for eksempel under intervjuer. I henhold til problemstillingen vår ønsket vi å se på interaksjonen mellom haitiske studenter og dominikanske studenter, og vi tenkte at ved å observere en klassetime der begge partene var til stede, kunne vi få en viss oppfatning av samhandlingen mellom de to studentgruppene; informasjon som ellers ville ha vært vanskelig å hente frem under et intervju. Observasjonene fant sted i en forelesning på INTEC og en forelesning på UASD. Vi konkluderte raskt med at settingen for observasjonene ikke var optimal, med tanke på at det vi ønsket å oppnå, var å finne ut hvordan og i hvilken grad dominikanske og haitiske studenter samhandler med hverandre. Dette ble vanskelig å konstatere da forelesningene for det meste bar preg av undervisning, og det ikke var naturlig for studentene å prate sammen. Dermed ble det vanskelig å observere hvordan forholdet med dominikanske og haitiske studenter var. I ettertid ser vi at det hadde vært bedre å observere studentene i en annen setting, for eksempel på campus. I tillegg hadde det vært fordelaktig å ha flere timer med observasjon dersom dette skulle vært en effektiv metode for vår innsamling av empiri. Observasjon Dato Universitet Varighet Nr. 1 11/02 INTEC (ingeniørfag) 1,5t Nr. 2 20/02 UASD (psykologi) 0,5 Figur nr. 5: Oversikt over observasjoner Anonymitet Etiske dilemmaer kan være fremtredende i samfunnsforskning, der denne forskningen direkte berører enkeltmennesker og forhold mellom mennesker (Johannesen et al., 2010). Fordi problemstillingen vår berører temaer som diskriminering og forhold mellom mennesker, var en del av spørsmålene våre av sensitiv karakter. Flere av de haitiske informantene våre var skeptiske til hva denne informasjonen skulle brukes til, og hvem som skulle lese det innsamlede materialet. Det ble derfor ekstra viktig å understreke deres mulighet til å være anonyme. For å følge etiske retningslinjer underrettet vi hver informant i forkant av et intervju om deres rett til anonymitet. Å anonymisere informanter vil si at det ikke skal være mulig å identifisere hvilke personer som har vært med i undersøkelsen (Johannessen et al., 2010). De informantene som 13

23 ønsket å være anonyme har vi valgt å nummerere. Vi vil derfor henvise til våre anonyme informanter som informant nr. 1, informant nr. 2, informant nr. 3 osv. 3.2 Utvalg av informanter Som en del av forarbeidet før avreise kontaktet vi fagpersoner og NGOer hjemme i Norge. Ettersom haitiske studenter i Den Dominikanske Republikk er en gruppe som har vært særs lite forsket på, var det strategisk for oss å kontakte fagpersoner som hadde mye kunnskap om emnet og som kunne gi oss en innføring i temaet. Vi kontaktet de fleste via og ble positiv overasket over den gode responsen. Blant annet kom vi i kontakt med Petter Skauen som jobber i Kirkens Nødhjelp, og som har drevet med forsoningsarbeid mellom Haiti og Den Dominikanske republikk. Med tanke på at fagpersonene og NGOene vi hadde en dialog med før avreise, ikke oppholdt seg i Den Dominikanske Republikk, oppfylte de heller rollen som nyttige informasjonskilder og døråpnere. Gjennom Petter Skauen kom vi blant i kontakt med en dominikansk sosialarbeider, Rosa Agramonte, samt Centro Social de Iglesisas, en NGO som kan sammenlignes med Kirkens Nødhjelp i Norge. I begynnelsen av feltarbeidet oppdaget vi at det ikke var like lett å rekruttere informanter i Den Dominikanske republikk som det hadde vært i Norge. I forberedelsesfasen kontaktet vi aktuelle informanter i Den Dominikanske Republikk via , men vi fikk få svar. Det skulle senere vise seg at det gunstigste måten å komme i kontakt med informanter var gjennom lokale kontakter. Derfor ble snøballmetoden en avgjørende framgangsmåte for vår innsamling av empiri. Med snøballmetoden rekrutteres informanter ved at forskeren kommer i kontakt med personer som vet mye om emnet, og som videre setter forskeren i kontakt med andre informanter som er aktuelle for forskningen (Johannessen et al., 2010). Utgangspunktet for vårt kontaktnett i Den Dominikanske Republikk var sosialarbeideren, Rosa Agramonte, samt vår tolk John Superien. Disse informantene satte oss i videre kontakt med andre informanter, som ble avgjørende for vår innsamling av data. Vi benyttet også av muligheten til å møte opp på universitetene og rekruttere informanter selv. Dette gjorde vi ved å oppsøke tilfeldige studenter på campus, og forhøre oss om mulighetene for et intervju med vedkommende. 14

24 Før feltarbeidet gjorde vi en strategisk utvelgelse av informanter i Den Dominikanske Republikk. En strategisk utvelgelse av informanter vil si at en på forhånd bestemmer seg for hvilke målgrupper en ønsker å intervjue for å samle inn nødvendig data (Johannessen et al., 2010). Vår målgruppe var haitiske universitetsstudenter i hovedstaden, Santo Domingo. Problemstillingen vår handler om hvordan det er å være en haitisk student i Den Dominikanske Republikk. For å besvare problemstillingen var det viktig for oss å snakke med ulike informanter som kunne belyse emnet. Målgruppene våre var derfor ikke bare haitiske studenter, men også dominikanske studenter, professorer ved de ulike universitetene og et utvalg NGOer. Ved å bruke ulike målgrupper håpet vi på en diversitet av informanter og synspunkter som ville gi oss muligheten til å besvare problemstillingen på en utdypende måte. I Santo Domingo er det et bredt utvalg av universiteter, både offentlige og private. Vi ønsket derfor å sammenligne private og offentlige universiteter for å se om universitetets tilhørighet hadde en innvirkning på hvordan haitiske studenter opplever det å være student i Den Dominikanske Republikk Våre informanter Som tidligere presisert ønsket vi å ha et variert utvalg av informanter på de ulike universitetene. Likevel fikk vi flest intervjuer med haitiske studenter på INTEC, og en tilsvarende overvekt av intervjuer med dominikanske studenter på UASD. I motsetning til INTEC var det vanskelig å komme i kontakt med haitiske studenter på UASD, enda vi opptil flere ganger henvendte oss til den haitiske studentforeningen, FED, på campus. Totalt intervjuet vi atten studenter. Sju av informantene var fra INTEC, der seks av dem var haitiske og én var dominikansk. På UASD intervjuet vi ti studenter, hvorav to var haitiske og ni var dominikanske. I tillegg intervjuet vi to professorer ved UASD. Vi hadde også et intervju med en dominikansk sosialarbeider, og et intervju med en dominikansk jurist. Når det gjelder NGOer hadde vi et ønske om å intervjue Centro Bono, da dette er en viktig NGO som jobber med haitiske arbeidsimmigranters rettigheter. Vi kom imidlertid ikke i kontakt med denne NGOen da de aldri svarte på henvendelser. Likevel kom vi i kontakt med en annen NGO som jobbet med samme problematikk, nemlig MOSCTHA. 15

25 Det må understrekes at utvalget av informanter med fordel kunne hatt en større mangfoldighet og vært mer tilfeldig, og i ettertid ser vi at utvalget av informanter kan være lite representativt. Vi ville gjerne ha snakket med flere haitiske studenter ved UASD, og flere dominikanske studenter ved INTEC, for å få et større utvalg av informanter og mer informasjon å gå ut i fra. Dette viste seg likevel å være vanskelig på grunn av vårt begrensende tidsperspektiv. Intervju Dato: Navn: Universitet/yrke/ Varighet Nasjonalitet Kjønn Alder NGO Nr. 1 07/02 John Suprien Tolk og student 2,5 t Haitisk Mann 24 ved INTEC Nr. 2 10/02 Rosa Agramonte Sosialarbeider 3,5 t Dominikansk Kvinne 30 Nr. 3 11/02 Informant nr. 1 INTEC 1,5 t Haitisk Mann 23 Nr. 4 12/02 Informant nr. 2 INTEC 1 t Haitisk Mann 23 Nr. 5 Informant nr. 3 INTEC 1,5 t Haitisk Mann 23 Nr. 6 17/02 Informant nr. 4 UASD 1 t Dominikansk Mann 24 Nr. 7 19/02 Informant nr. 5 INTEC 1 t Haitisk Kvinne 22 Nr. 8 Informant nr. 6 INTEC 1,5 t Haitisk Kvinne 20 Nr. 9 20/02 Informant nr. 7 UASD 1 t Dominikansk Mann 20 Nr /02 Marianela Jurist 1, 5 t Dominikansk Kvinne 33 Nr /02 Informant nr. 8 UASD 0,5 t Dominikansk Mann 20 Nr. 12 Informant nr. 9 UASD 0,5 t Dominikansk Mann 21 Nr. 13 Informant nr. 10 UASD 1 t Dominikansk Kvinne 25 Nr. 14 Informant nr. 11 UASD 1 t Dominikansk Mann 26 Nr /02 Informant nr. 12 UASD 1 t Dominikansk Mann 21 Nr. 16 Informant nr. 13 UASD 1,5 t Dominikansk Kvinne 19 Nr. 17 Informant nr. 14 UASD 1,5 t Dominikansk Mann 19 Nr /03 Informant nr. 15 UASD 1 t Haitisk Kvinne 27 16

26 Nr. 19 Informant nr. 16 UASD 1,5 t Haitisk Kvinne 22 Nr /03 MOSCTHA NGO. Haitiske 2 t arbeidsimmigranters rettigheter Nr /03 Edvard Professor i 05 t Dominikansk Mann 35 psykologi ved UASD Nr. 22 Omar Professor i 1,5 t Dominikansk Mann 34 psykologi ved UASD Nr. 23 Informant nr. 17 INTEC 1 t Dominikansk Kvinne 19 Figur nr. 6: Oversikt over det totale antallet intervjuer under feltarbeidet. 3.3 Gjennomføring av intervjuene Når det gjelder gjennomføringen av intervjuene fordelte vi oppgaver i forkant av hvert intervju, der vi hadde én hovedintervjuer, en medintervjuer samt to stykker som noterte. Da det var nødvendig delte vi gruppa i to, slik at én noterte og en intervjuet. Det var viktig for oss å skape en avslappet og trygg atmosfære under intervjuene. Dette gjorde vi ved gi informantene en presentasjon av oss selv, tema og retten til kunne å være anonym eller avblåse intervjuet dersom vedkommende følte seg ukomfortabel. Vi rundet av intervjuene med ukompliserte spørsmål om informantens fremtidige drømmer og planer, og i tillegg ga vi de mulighetene til å klargjøre og legge til informasjon. Til tider opplevde vi at vi ikke fikk hentet ut tilstrekkelig informasjon fra enkelte informanter. Dette kan komme av ulike grunner. For det første kunne det skyldes at informanten ikke hadde tilstrekkelig med kunnskap om emnet, og derfor ikke være i stand til å besvare spørsmålene. For det andre kan det også være en mulighet for at informanten opplevde det som skremmende å bli intervjuet av fire utenlandske studenter. En tredje mulighet kan være at informanten ønsket å fremstille svarene på en bestemt måte, og dermed gi oss feilaktig eller ufullstendig informasjon. Intervjuene våre fant sted på campus, i klasserom og hjemme i leiligheten vår i Santo Domingo. Da vi hadde intervjuer ute på campus opplevde vi mange forstyrrelser i form 17

27 av støy og avsporinger. Dette gikk på bekostning av konsentrasjonen til informanten, og gjorde at vi måtte bruke lenger tid enn nødvendig på hvert intervju. 3.4 Bruk av tolk Vi valgte å bruke tolk under noen av våre intervjuer da våre spanskkunnskaper ikke alltid var tilstrekkelige, og fordi mange av studentene vi intervjuet snakket svært lite engelsk. I løpet av den andre uken i vårt feltarbeid tok vi kontakt med vår tolk, John Suprien, som vi valgte ut ifra andre tolker anbefalt av vår reiselærer Lars Leer og universitetet, INTEC. John var selv student ved INTEC og kom fra Haiti. Han var svært interessert i vår problemstilling, og fungerte som en døråpner for oss under hele feltarbeidet. "Ordet døråpner brukes som metafor om mennesker som kontrollerer informasjon, og som kan gi formell eller uformell tilgang til settingen - det vil si til de miljøer, situasjoner og deltakere som forskeren kan hente informasjon i eller fra gjennom observasjon eller intervjuer" (Johannessen et al., 2010:123). I og med at vi intervjuet mange haitiske studenter som var mest komfortable med å snakke kreolsk, var vi avhengig av å ha en som kunne oversette fra kreolsk til engelsk. Johns engelskkunnskaper var svært gode, og hadde tidligere erfaringer med tolking, noe som gjorde han komfortabel i rollen som tolk. Fordi et av gruppemedlemmene våre snakket flytende spansk utførte vi en del av intervjuer der hun fungerte som tolk. Dette var fordelaktig da vi oppsøkte informanter på egenhånd, og vi ikke behøvde å bruke tid på å kontakte og avtale med vår tolk, John. Det positive med å gjennomføre intervjuer uten en profesjonell tolk til stede, var at vi fikk mye bedre kontakt og kjemi med informantene, og det ble en bedre flyt i samtalen. Dette gav oss mulighet til å møte opp på universitetene og snakke med studenter uten å måtte avtale og betale for bruk av tolk. Ulempen med å bruke det ene gruppemedlemmet som tolk, var at hun ikke noen erfaring med å oversette. Det ble brukt mye spansk slang og andre ord som gruppemedlemmet ikke var kjent med, da hun lærte spansk i Chile. Under vårt opphold i Den Dominikanske Republikk opparbeidet vi oss en del bekjentskaper, deriblant studenten Angelica fra UASD. Ettersom hovedtolken vår, John, var student selv, hadde han ikke alltid mulighet til å hjelpe oss med oversettingen. Da John ikke hadde tid, benyttet vi oss av Angelicas gode engelskkunnskaper, og hun fungerte som en tolk ved enkelte av våe intervjuer. Angelica hadde et godt ordforråd i 18

28 engelsk, men hun hadde ingen erfaring med å være tolk. I tillegg ble vi avbrutt av en rekke forstyrrelser som telefonsamtaler og latterutbrudd under intervjuene. Dette førte til at en del intervjuene våre til tider mistet fokus og varte lenger enn nødvendig. Angelica la også til tider sine egne meninger og synspunkter i oversettelsen. Dette kan vi ta selvkritikk på da vi på forhånd ikke hadde forklart henne hvilken rolle hun skulle ha under intervjuene, nemlig rollen som tolk. 3.5 Refleksjon Det første vi så i ettertid er at det hadde vært nyttig med en båndopptaker under intervjuene. Grunnen til at vi i utgangspunktet valgte å ikke bruke båndopptaker baserte seg på vårt ønske om å skape en avslappet og trygg atmosfære under intervjuene. Mange av spørsmålene våre relatert til diskriminering og antihaitianisme var sensitive, og av den grunn var vi også redde for at en båndopptaker ville virke skremmende på informanten. Vi fryktet også at båndopptakeren kunne skape avstand mellom oss og informantene, og at informantene kanskje ville holde tilbake informasjon. Likevel erfarte vi at det var vanskelig å notere alt som ble sagt under intervjuene, og vi innså faren for at en del informasjon ville gå tapt. En båndopptaker ville ha vært nyttig i prosessen med transkribering av intervjuene. Dersom vi kunne ha skrevet ut utskrifter fra lydopptak av intervjuene hadde vi hatt enda mer materiale å gå ut i fra. Som sagt, å notere fra et intervju kan være vanskelig, ettersom man allerede her begynner å selektere ut det viktigste, og man sitter igjen med et forkortet materiale. Å bruke tolk fungerte godt, selv om det også innebar en del ufordringer og ulemper. Ved å bruke en tolk mister man mye av flyten i samtalen ved at informanten må vente på at svaret hun/han gir blir oversatt. Videre kan viktige sammenhenger og ord gå tapt i oversettelsen fra et språk til et annet. Tolken kan også fungere som et ekstra filter for informasjonen som skal gjennom, slik at en del av informasjonen kan forsvinne gjennom dette filteret (Borchgrevink, 2003). Av og til la vi merke til at svaret som informanten anga var lengre enn det som tolken gav til oss. Dette kan bety at tolken utelater ord som ikke er relevante i svaret, men det kan også være en risiko for at tolken kan ha pyntet på svaret og kommet med sin egen tolkning av svaret. Vi må altså ta til etterretning at tolken kan ha gitt uttrykk for sine egne synspunkter gjennom svarene vi 19

29 fikk. Dette var likevel vanskelig å kontrollere ettersom ingen på gruppa forstår kreolsk eller fransk. Det at tolken vår fungerte som en døråpner var både positivt og negativt. Fordelen var at vi kunne kontakte John dersom vi ønsket flere intervjuer, og han gjorde det mulig for oss å intervjue informanter som snakket fransk eller kreolsk. Dersom vi ser kritisk på det å bruke tolken vår som døråpner, kan vi peke på det at utvalget kan ha blitt noe mindre representativt, i og med at de fleste vi intervjuet var i Johns vennekrets der mange kan ha samme synspunkter og meninger. Vi må også ta i betraktning at tolken vår kan ha hatt en egen agenda med et ønske om å fremme visse tankesett og synspunkter rundt temaet vårt. John var på ingen måte en nøytral tolk, ettersom han var en haitisk student med sterke tilknytninger til temaet vårt. 20

30 4.0 Teori For å kunne belyse problemstillingen vår og redegjøre for vårt empiriske materialet er det hensiktsmessig å presentere relevant teori. Vi vil derfor redegjøre for teorier om utdanning, migrasjon og den tredje utviklingsvei i dette kapitlet. 4.1 Utdanning Utdanning har en betydning for ethvert individs muligheter til personlig vekst, utfoldelse og til økonomisk og politisk innflytelse i samfunnet. Sentralt i utviklingsstudier står det å se på utdanningens rolle når det kommer til muligheter for et bedre liv for fattige og mer sårbare i samfunnet (Feldberg, 2013). Utdanning er en grunnleggende menneskerett. I 26 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter slås det fast at enhver har rett til gratis, elementær og grunnleggende undervisning. Til tross for dette viser statistikk fra UNESCO i 2012 at rundt 61 millioner barn i verden ikke har tilgang til skole, og at rundt 775 millioner voksne mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter (UNESCO, 2013). I vår oppgave ligger fokuset på høyere utdanning. Det er en generell oppfatning at høyere utdanning blant en nasjons arbeidskraft øker landets økonomiske vekst på sikt. Arbeidere som har fullført høyere utdanning har en bedre tilgang på arbeid og en høyere inntekt enn de uten tertiærutdanning. For at høyere utdanning skal ha en positiv effekt, er det fire nødvendige vilkår som må oppfylles. Den første innebærer at studentene må fullføre utdanningen og uteksamineres. Det andre vilkåret er at pensumet må være relevant i forhold til arbeidsmarkedet, og det tredje vilkåret går ut på at utdanningen må være av god kvalitet. Det fjerde og siste vilkåret er at økonomien i samfunnet har nok kapasitet til å plassere ferdigutdannede studenter i relevante stillinger (OECD, 2012) Sentrale teoretikere I drøftingsdelen av oppgaven vår henviser vi til teoretikere som er relevante i forhold til utdanning. Derfor gir vi her en kort introduksjon av grunnleggende synspunkter i deres teorier, som også kan kobles opp mot vår empiri. Den kjente franske sosiologen Pierre Bourdieu ( ) stiller seg kritisk til at utdanning er veien ut av fattigdom. Han mener at utdanningssystemene framhever 21

31 forskjellene som allerede eksisterer i samfunnet, fremfor å utjevne dem (Feldberg, 2013). Bourdieu hevder at utdanningssystemet er den viktigste utøveren av det han kaller "symbolsk vold". Med dette mener han at skolen formidler og belønner de av høyere klasse (Hansen & Mastekaasa 2010). Selv om alle mennesker har rett til utdanning, vil de med mest makt og kontroll alltid ha best utbytte av utdanningssystemet, mener Bourdieu (Feldberg, 2013). For å få denne makten som Bourdieu snakker om viser han til økonomisk kapital, kulturell kapital og sosial kapital. Økonomisk kapital er penger og eiendom, mens sosial kapital forklares som tilhørighet, posisjon og sosial klasse. Den kulturelle kapitalen består av elementer som blant annet dannelse, språk og verdier (Feldberg 2013). Den kulturelle kapitalen er særs relevant i forhold til vår oppgave. De gruppene som har en bakgrunn og en livsstil som oppfattes som mest "verdifull" og den mest "riktige", innehar også mest makt i samfunnet og i utdanningsinstitusjonene. Dette er relevant i forhold til oppgaven vår med tanke på hvordan forholdet mellom dominikanske og haitiske studenter utspiller seg på universitetene. De dominikanske studentene har i dette tilfellet mer kulturell kapital enn haitiske studenter, fordi de blant annet har nasjonal tilhørighet til landet. Nasjonal tilhørighet innebærer blant annet felles språk, tradisjoner, religion, verdier, historiske eller kulturelle assosiasjoner (Hansen & Mastekaasa 2010). Ved å trekke inn Bourdieus teorier om symbolsk vold og kulturell kapital kan vi analysere hvorvidt disse faktorene bidrar til å skape forskjeller mellom de to studentgruppene. En annen sentral teoretiker innenfor utdanning er den brasilianske pedagogen, Paulo Freire ( ). Freire er kritisk til den tradisjonelle undervisningen, der formidlingen av kunnskap skjer ved at læreren mater elevene med kunnskap, og elevene passivt mottar og lagrer denne kunnskapen. Han mener at studentene bør ha en mer aktiv rolle i undervisningen, og at læring bør foregå gjennom praksis (Ansell, 2005). På den måten blir det som skal læres lettere å relatere seg til for studentene. Freire vektlegger også at endringer i samfunnet må komme nedenfra. Han mener at individer må lære seg til å reflektere og forstå sin egen livssituasjon, for så å kreve endrede betingelser for sitt eget liv (Feldberg, 2013). En annen teoretiker med mange likhetstrekk til Freire, er Robert Chambers. Han tar også utgangspunkt i at fattige må ta del i sitt eget liv og problemer, nettopp for å få 22

32 eierskap til løsningene de kommer fram til. Kunnskap og kompetanse står sentralt, men også hvilken kunnskap og hvilken kompetanse det dreier seg om (Feldberg, 2013:168). Figur nr. 7: The Deprivation Trap. Kilde: Denne modellen er utarbeidet av Chambers, og illustrerer hvordan vanskelige forhold virker forsterkende på hverandre, og til slutt blir en ond sirkel. Spesielt for fattige er det viktig med bevisstgjøring og opplæring på grasrota som kan komme dem selv til gode, slik at de komme seg ut av den onde sirkelen. Både Chambers og Freire er teoretiker som også står sentralt innenfor det som kalles den tredje utviklingsvei, og deres tanker kan i aller høyeste grad knyttes opp mot det vi skal presentere i neste avsnitt. 4.2 Den tredje utviklingsvei Den tredje utviklingsvei kan beskrives som en tilnærming til utvikling, med hovedfokus på sivilsamfunnet. Sivilsamfunnet er et begrep som kan være vanskelig å definere, men det dreier seg om organisasjoner som ligger mellom staten og markedet, for eksempel humanitære organisasjoner og idrettslag. Grunnen til at begrepet er vanskelig å definere er fordi det er uenighet om hvorvidt disse organisasjonene er det sivile samfunn, eller om de representerer det sivile samfunnet. Den tredje utviklingsvei er en motsats til de tidligere dominerende utviklingsteoriene; moderniserings- og avhengighetsskolen. Problemet med de nevnte teoriene er at de er 23

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Den Dominikanske Republikk

Den Dominikanske Republikk Jon i Den S P R I N G 2 0 1 6 Dominikanske Republikk Utveksling er noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Livet i Norge var flott, men etter 17 år var det på tide å komme seg unna de kalde vintrene

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SVPOL 105 Komparativ og Internasjonal Politikk Eksamensdato: 28.11.01 Eksamenstid:

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs Å være eller ikke være deltager i en matematisk diskurs - med fokus på elevers deltagelse i problemløsningsaktiviteter og deres fortellinger om matematikk Masteroppgave i grunnskoledidaktikk med fordypning

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer Halvor Hanisch Postdoktor, OUS Fra det medisinske til det sosiale Det sosiale perspektivet vokste frem som en respons på et medisinsk perspektiv.

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships

Obj135. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-34 Friendship/ Relationships Obj135 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 10. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 3/New Flight 3 Extra, Cappelen TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell,

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Reisebrev Den Dominikanske Republikk

Reisebrev Den Dominikanske Republikk Reisebrev Den Dominikanske Republikk Rundt denne tiden for akkurat et år siden var jeg godt i gang med søking, papirarbeid og valg av land. Hvor i verden ville jeg tilbringe et helt år? Ville jeg i det

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2015 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching

Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching Landsbytreff no. 31 10 år med Earthcaching 10 år med earthcaching formål med kveldens treff Feire 10 år med earthcachingmed sosialt samvær Få innsikt om geologien i vårt område og hva den betyr for forming

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier

REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier REL102 1 Samfunnsvitenskapelige religions- og moralstudier Kandidat-ID: 1003 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL102 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 REL102 Flervalg Automatisk

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring

Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Kulturskolen i samfunnet Om kunnskap og læring - og den plass og rolle i et samfunn i endring Fylkesmannens privatskolemøte «I skolen skal man træde varsomt, for der bliver mennesker til -!» (Fra H. C.

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

St.prp. nr. 81 (2007 2008)

St.prp. nr. 81 (2007 2008) St.prp. nr. 81 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av protokoller av 9. juli 2008 om Albanias og Kroatias tiltredelse til traktaten Tilråding fra Utenriksdepartementet av 26. september 2008, godkjent

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Alt som står i denne boka, hviler på årevis med forskning og arbeid for å finne ut hvordan alt rundt oss fungerer. Bare tenk på alt vi vet om samfunnet vårt! Vi vet hvor

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008

Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr

Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Tilrettelegging for minoritetskvinner på arbeidsplassen. Aktivitets- og rapporteringsplikten som rettslig virkemiddel Mali Gulbrandsen Asmyhr Mastergradsoppgave i rettssosiologi levert ved Institutt for

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogikk

Inkludering og spesialpedagogikk Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak? Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte:

Et tiltak i denne sammenheng mener vi kan være å overlate til FN å koordinere det Globale flyktningeproblemet på følgende måte: FN må koordinere flyktningeproblemet Vi krever oppsigelse av EØS og Schengen avtalene, som er selve fribilletten for all innvandring av alle kategorier til Norge. Et tiltak i denne sammenheng mener vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold

NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold NetQues prosjektrapport Logopedutdanningene i Europa Forenet i mangfold Network for Tuning Standards and Quality of Education Programmes in Speech and Language Therapy/Logopaedics across Europe (NetQues):

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring 09.09.13 Lørenskog kommune Line Tyrdal Agenda 09.09 Hvorfor vurdering for læring ( VFL)? Hva VFL er ( og hva det ikke er...) Vurderingskultur Elevinvolvering og egenvurdering Sarah

Detaljer

ALGHERO SARDINIA INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark

ALGHERO SARDINIA INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK. Av Andrea Dannemark INTERNASJONALT SERVICEKONTOR FOR OPPLAND OG HEDMARK Av Andrea Dannemark INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD... 3 KART OVER... 3 KORT OM ALGHERO... 4 SPRÅK... 4 PRAKTISK INFORMASJON... 5

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer