Rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot 2050.

Transkript

1 KOMMUNEREFORM Aurskog-Høland kommune Rapport om samfunnsmessige utfordringer i Aurskog-Høland fram mot Innledning Rapporten Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 er en av tre rapporter som utarbeides i forbindelse med kommunereformen. De to andre rapportene omhandler kommunens oppgaver, inkludert eventuelt nye kommunale oppgaver, og alternativene for framtidig kommunestruktur for Aurskog-Høland. Alle rapportene skal behandles av kommunestyret og vil danne grunnlag for innbyggerhøring og kommunestyrets endelige vedtak om kommunereformen. Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 vil være tema for et eget folkemøte før kommunestyret behandler rapporten. Det vil bli lagt vesentlig vekt på innspillene fra folkemøtet i saksutredningen. Samfunnsmessige utfordringer for Aurskog-Høland mot 2050 vil kort ta for seg kommunens fire roller (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena) og ekspertutvalgets kriterier knyttet til disse. Hoveddelen av rapporten dreier seg om samfunnsmessige utfordringer for kommunen både sektorvise og sektoroverskridende. Til slutt vil rapporten konkludere med de fem største utfordringene kommunen står overfor i tiden framover. 2. Kommunale roller Kommunene i Norge er generalistkommuner, dvs. at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle og at lovgivningen gir de samme ammene for organisering og styring av kommunene. Alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder tjenester til innbyggerne, planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet, oppgavene som myndighetsutøver og ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn. 1 Norske kommuner har stor frihet til å ta på seg oppgaver og tjenester så lenge det ikke medfører en utvidelse av området for myndighetsutøvelse. Dette innebærer at kommuner kan involvere seg i blant annet næringsdrift. Kommunen skal dermed fylle fire roller: tjenesteyter samfunnsutvikler myndighetsutøver demokratisk arena Rollen som tjenesteyter krever at kommunen skal produsere velferdstjenester. Staten stiller krav til de kommunale tjenestene. Tjenestene skal være likeverdige i hele landet, samtidig som det åpnes for lokale tilpasninger. Kommunen har en bred og omfattende oppgaveportefølje med ansvar for sentrale velferdstjenester som barnehage, grunnskole, barnevern, PPT (pedagogisk-psykologiske 1 St. meld. 12 ( ) Stat og kommune styring og samspel. 1

2 tjenester), eldreomsorg, bibliotek, kulturtiltak, brannvern, kommunale veier, miljøvern, renovasjon, arealplanlegging, byggesaker og landbruksforvaltning. I tillegg kan kommunen frivillig påta seg oppgaver som ikke er lagt til andre offentlige eller private organer. En forutsetning for god kvalitet i tjenestene, er tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i kommunen. Det stilles krav til kommunale prioriteringer, effektiv ressursutnyttelse og kostnadseffektivitet. Valgfrihet for individet vektlegges i stor grad. Kommunen utøver myndighet innen en rekke områder som tildeling av tjenester, innkreving av skatter og avgifter og gi bevilgninger. Myndigheten er delegert av staten og gir kommunen mulighet til å utøve faglig og politisk skjønn innen de rammer lovgivningen setter, herunder inngå avtaler om kjøp av varer og tjenester innenfor rammene av lov om offentlige anskaffelser. Myndighetsutøvelsen kan være rettet mot enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner. Rollen som myndighetsutøver er regulert av forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett. Det sikrer rettssikkerhet, forsvarlig og effektiv saksbehandling. Kommunens myndighetsutøvelse er underlagt fylkesmannens myndighetskontroll både i form av å være klageinstans og tilsynsorgan. Som tilsynsorgan kontrollerer Fylkesmannen om kommunen lever opp til sine forpliktelser om å ha tilfredsstillende kapasitet og relevant kompetanse. Samfunnsutviklerrollen handler om å legge rammer for framtidig utvikling innen mange sektorer, ivareta kommunens interesser og ha et helhetlig perspektiv. Rollen omfatter både pålagte oppgaver gjennom lover og forskrifter og samarbeid med innbyggere, frivillig sektor, næringsliv, kompetansemiljøer og andre aktører sentralt. Selv om kommunens oppgave er å utvikle eget lokalsamfunn og skape gode levekår for innbyggerne, kreves ofte et regionalt eller nasjonalt perspektiv. Mye av arbeidet innen samfunnsutvikling skjer på områder med begrenset statlige føringer og stor lokal handlefrihet. En vesentlig del består av kommunens ansvar som planmyndighet. Kommunens demokratiske rolle gir innbyggerne innflytelse over egen hverdag. Fordi innbyggerne velger sine egne lokalpolitikere, må det tas hensyn til innbyggernes syn på pengebruk og innholdet i og tilbudet av tjenester. Lokal tilpasning og rom for lokalpolitikk sikres gjennom kommunal handlefrihet innenfor nasjonale rammer. Kommunal drift kan i stor grad organiseres slik kommunen ønsker, for eksempel i form av tradisjonelle kommunale foretak, interkommunalt samarbeid eller vertskommune. I tillegg til det representative demokratiet 2, handler demokratirollen om å skape arenaer for deltakelse mellom valg. Dette stiller krav til åpenhet om og innsyn i politiske prosesser samt refleksjoner rundt rollen som folkevalgt. Grunnlaget for deltakelse fra innbyggernes side er også sikret innsyn i kommunens arbeid gjennom offentlighetslovens regler om innsyn i kommunale saker. Aktiv lokalmedia bidrar i den demokratiske kontroll og bidrar til ytterligere engasjement og deltagelse. Regjeringens ekspertutvalg har med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn som befolkningsvekst, behov for kompetanse, kamp om kompetent arbeidskraft, god kvalitet i kommunale tjenester, rettsikkerhet, statlig rammestyre og reelt lokaldemokrati, knyttet ti kriterier til de fire rollene kommunene har 3 : 1. tilstrekkelig kapasitet 2. relevant kompetanse 3. tilstrekkelig distanse 4. effektiv tjenesteproduksjon 5. økonomisk soliditet 2 Representativt demokrati eller indirekte demokrati betyr at innbyggerne velger representanter til å styre for seg. 3 Delrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. Mars

3 6. valgfrihet 7. funksjonelle samfunnsutviklingsområder 4 8. høy politisk deltakelse 9. lokal politiske styring 10. Lokal identitet Kriteriene angir etter ekspertutvalgets vurdering hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg utover den enkelte kommunegrense, og anbefales av ekspertutvalget som grunnlag for å vurdere kommunens oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. De påfølgende rapportene om kommunale oppgaver og alternativer for framtidig kommunestruktur vil komme tilbake til disse vurderingene. For å løse oppgavene knyttet til rollen som tjenesteyter, legges det vekt på kvalitet i tjenestene, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet. Dette fanges opp av kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse, effektiv tjenesteproduksjon, økonomisk soliditet og valgfrihet. Rollen som myndighetsutøver krever rettssikkerhet, noe som vektlegges av kriteriene tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og tilstrekkelig distanse. Samfunnsutviklingsrollen forutsetter helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn og tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Kriteriene funksjonelle samfunnsutviklingsområder, tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse ivaretar dette. Kommunens rolle som demokratisk arena omfatter betydningsfulle oppgaver og rammestyring, lokal politisk styring, levende lokalt folkestyre og aktiv lokal politisk arena. Dette følges opp av kriteriene høy politisk deltakelse, lokal politisk styring og lokal identitet. I tillegg setter ekspertutvalget følgende to kriterier for staten: bred oppgaveportefølje og statlig rammestyring. 3. Samfunnsmessige utfordringer mot 2050 generelt Aurskog Høland er en del av en region i sterk vekst og utvikling samtidig som det er en land- og skogbrukskommune med en del andre forutsetninger, muligheter og utfordringer. Kommunen er den største i areal i Akershus og den sjette minste når det gjelder befolkning. Dersom befolkningstettheten var like stor i Aurskog-Høland som i Oppegård, ville det bodd drøyt mennesker i her. Det er en politisk målsetting at tettstedene skal være livskraftige lokalsentre med konsentrerte sentrumsområder og en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud. Samtidig skal Bjørkelangen være kommunens definerte handel- og servicesenter og største kollektivknutepunkt. Tjenester som det bare finnes en av i kommunen skal ligge her. I den videre utviklingen av kommunen er det viktig å vektlegge økt vekst på Bjørkelangen slik at handels- og tjenestetilbudet opprettholdes. En sentral forutsetning for å øke attraktiviteten i alle kommunens tettsteder er å beholde grøntområder i og i nærheten av sentrum. Det spredte tettstedsmønsteret gir en romslig kommune med god tilgang til vassdrags- og naturområder, men store avstander gir samtidig store utfordringer ved tilpassing og drift av teknisk infrastruktur og kommunens tjeneste- og servicetilbud for øvrig. Kommunen har i sitt innspill til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus lagt vekt på at boligbyggingen og utviklingen i kommunen må i hovedsak skje langs kollektivaksen, mens kommunen for øvrig må sikres vedlikeholdsvekst 5. 4 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder defineres av ekspertutvalget som et felles bo- og arbeidsområde der det kreves helhetlig arealog transportplanlegging. Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Mars Utbygging utenfor definerte vekstområder for å kunne opprettholde stabile bomiljø og utnytte etablert sosial og teknisk infrastruktur. 3

4 Aurskog-Høland kommune har innbyggere 6. De siste to årene har befolkningstilveksten vært på 1,5 %. Dette er i samsvar med forventningene i eksisterende kommuneplanen. Framlagte befolkningsprognosen tyder på at veksten fortsetter, men det er til dels variasjoner mellom prognosene. Basert på en befolkningsvekst på 1,5-2 % vil kommunen ha innbyggere i I tillegg til antall innbyggere, har befolkningssammensetningen stor betydning for behovet for og omfanget av kommunale tjenester som skole, barnehage, og helse- og omsorgstjenester. Samtidig har forholdet mellom den yrkesaktive og ikke-yrkesaktive delen av befolkningen mye å si for balansen mellom skatteinntekter og offentlige utgifter og i hvilke sektorer det vil være behov for økt sysselsetting i framtiden. Det er grunn til å tro at lave boligpriser, stor arbeidsløshet og økonomisk usikkerhet i Europa samt nærheten til Oslo, vil gjøre Aurskog-Høland til en attraktiv kommune å bo i framover. Aurskog-Høland vil trolig få en tilstrømming av yngre yrkesaktive siden det er flere yngre enn eldre som flytter og mobiliteten er spesielt stor blant nyutdannede og barnefamilier med barn under og i barneskolealder. Dette forutsetter imidlertid økt antall lokale arbeidsplasser og god framkommelighet til Lillestrøm/Oslo. Samtidig viser nasjonale tall at befolkningen lever stadig lengre. Framskrivninger gjort av SSB 7 tyder på at aldersgruppen 80+ kan doble seg fram mot Med tanke på kommunens spredte bosetning vil aldrende befolkning kunne gi utfordringer knyttet til god kvalitet på helse- og omsorgstjenestene samt økt behov for sosiale møteplasser og tiltak for å opprettholde en aktiv livsstil. Dersom Aurskog-Høland skal være i stand til å håndtere den økte veksten, må kommunen legge vekt på å være en attraktiv kommune for alle aldersgrupper slik at kommunen sikres en god befolkningssammensetning. Økt vekst forutsetter i tillegg en sunn økonomi. To av ekspertutvalgets kriterier, effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet, ivaretar denne forutsetningen. Undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og effektivitet i tjenesteproduksjonen. Beregnet effektivitet øker med økende innbyggertall i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. For kommuner mellom og innbyggere blir effektiviteten høyere jo høyere innbyggertall 8. Undersøkelser viser at Aurskog-Høland er av landets mest kostnadseffektive kommuner 9. Når det gjelder soliditeten i kommunens økonomi, kan den måles ved netto driftsresultat og størrelsen på kommunens disposisjonsfond. Kommuner med sunn økonomi og et handlingsrom vil kunne møte innstramminger eller uforutsette hendelser ved å redusere driftsresultatet eller bruke av tidligere års avsetninger, uten at det får en direkte konsekvens for tjenestetilbudet. Etter flere år med tilfredsstillende resultater og en forbedret egenkapitalsituasjon, har Aurskog-Høland kommune et godt økonomisk utgangspunkt ved inngangen til kommunereformen, selv om kommunen er definert som en lavinntektskommune 10. På lengre sikt er det imidlertid vanskelig å tegne et bilde av kommuneøkonomien. Dette skyldes flere forhold. Utsiktene for norsk økonomi og virkningen på kommuneøkonomien vil være et slikt moment. Fallet i oljeprisene og lavere oljeinvesteringer var en påminnelse om at norsk økonomi kan bli svekket framover. Et annet forhold er usikre befolkningsprognoser. Sist, men ikke minst, har regjeringen varslet at hele inntektssystemet skal gjennomgås med virkning fra Tall fra SSB Statistisk Sentral Byrå ( 8 Delrapport fra ekspertutvalg. Kriterier for god kommunestruktur. Mars Rapport fra Agenda Kaupang av : Gjennomgang av Aurskog-Høland kommunes organisering med tanke på å lokalisere muligheter for effektivisering, innsparing og økt inntjening 10 Skatteinntekt per innbygger under 90 % av landsgjennomsnittet 4

5 Det er krevende for kommunen å øke det økonomiske handlingsrommet blant annet pga. forholdene ovenfor. Kommunen kan likevel bidra ved å gi næringslivet gode rammevilkår som tomter, gode kommunikasjoner og billig strøm, satse på heltidsstillinger i stedet for deltidsstillinger samt utvikle strategier for å øke antall lærlinger, øke antall lærlinger som får jobb etter endt lærlingetid, beholde innbyggere/få innbyggere til å returnere etter endt utdanning og få folk fra trygd og inn i arbeidslivet. 3.1 Samfunnsmessige utfordringer oppvekst og utdanning Barnehagen legger grunnlaget for videre læring og har derfor stor betydning for barns læring og utvikling. Personalet må skape trygge og gode lærings- og mestringsarenaer der barna får utfolde seg, utvikle ferdigheter, være nysgjerrige, søke nye utfordringer og oppleve vennskap. Den forventede økningen i antall 1-5 åringer i kommunen krever både flere barnehageplasser og flere ansatte. Grunnskolen i Aurskog-Høland skal være en arena hvor den enkelte elev, lærer og leder kjenner at det er godt å lære og hvor det er rom til å utvikle sin kompetanse og ferdigheter i fellesskap. Målet er å bedre læringsresultatene i basisferdighetene (lesing, skriving, regning og engelsk) samt å forbedre skole-hjemsamarbeidet. Kapasiteten i grunnskolene må økes i takt med befolkningsframskrivingen. Det er verdt å merke seg at flere skolebarn betyr økt behov for alle tjenester knyttet til barn og unge. SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Det skal være målrettede aktiviteter knyttet til følgende hovedområder: lek og fysisk aktivitet, kulturaktivitet, mat og helse og natur, teknikk og miljø. SFO-tilbudet skal sikres høy kvalitet. I tillegg til økende befolkning, vil mangel på barnehagelærere og grunnskolelærere i Norge gjøre det nødvendig og utfordrende å rekruttere flere ansatte i disse fagmiljøene. Kommunen må møte dette ved å legge til rette for robuste fagmiljøer som det er interessant å være en del av. Barnevernet har de siste årene håndtert et økende antall saker samtidig som alvorlighetsgraden i sakene øker. Det gjennomføres flere tiltak i hjemmet, kombinert med flere hjemmebesøk fra helsesøstrene og oppsøkende arbeid fra utekontaktene. På helsestasjonen, i barnehagene, på skolene og i kommunen generelt har det vært fokusert på foreldrekompetanse. En utfordring for Aurskog-Høland er å redusere frafallet i videregående skole. Frafall i videregående skole skyldes mange faktorer. Kommunen kan bidra til å redusere frafallet ved å sikre god kvalitet på grunnopplæringen, arbeide med sosial kompetanse blant elevene, inkludere flere yrkesgrupper som miljøarbeidere i skolen slik at lærere kan konsentrer seg om å være lærere, gi tidligere og bedre informasjon om videregående opplæring generelt og yrkesfagsmulighetene spesielt og gi tilbud om hospitering i bedrifter. I tillegg kan Aurskog-Høland organisere ordninger der flere bedrifter deler på en lærling, vurdere kommunalt lærlingetilskudd og kreve at entreprenører har lærlingeordninger. 3.2 Samfunnsmessige utfordringer helse og rehabilitering Befolkningsprognosen viser at Aurskog-Høland vil få en økende eldre befolkning i årene som kommer. Den sterke veksten for gruppen år de nærmeste årene, er et argument for å styrke hjemmebasert omsorg. Etter 2020 vil det være behov for å styrke institusjonsbasert omsorg. For å imøtekomme denne utviklingen må kommunen fokusere på variert boligmassen slik at folk kan bo i samme nærområde gjennom ulike livsfaser, trygghet, god planlegging av fysiske omgivelser for å styrke selvhjulpenheten, helsefremmende og forebyggende arbeid, høy kvalitet på omsorgs- og 5

6 helsetjenester slik at folk kan bo hjemme så lenge som mulig, sosiale møteplasser, gode kommunikasjoner mot handels- og servicesentrene og mulighet til å fortsette en aktiv livsstil. Helseundersøkelser viser veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Målet må være å redusere antall elever som avbryter videregående skole, redusere antall unge sosialhjelpsmottakere, øke andelen unge i kommunen som tar høyere utdannelse, deltar aktivt i arbeidslivet og returnerer til hjemkommunen. Samhandlingsreformens overføring av oppgaver fra staten til kommunene krever mer spesialisert tilbud i kommunen. Det er derfor nødvendig med en utbygging av tilbudet i tråd med den nye oppgavefordelingen. På sikt er det behov for å øke antall sykehjemsplasser, både korttids-, langtidsog rehabiliteringsplasser. Behovet for omsorgsboliger og boliger med servicefunksjoner bør kartlegges. Framskrivningen av helsetjenester viser økende behov for blant annet ergoterapi og fysioterapi. Frivillige og pårørende yter en betydelig innsats gjennom blant annet likemannsordninger 11, sykehjemmenes støtteforeninger og frivilligsentralen som alle supplerer de offentlige tjenestene. Kombinasjonen spredt bosetting, aldrende befolkning og ønske om at flest mulig kan bo i egen bolig så lenge som mulig, skaper et økende behov for sosiale møteplasser. Videreutviklingen av dagtilbud for eldre som for eksempel Hemnes Trivselssenter står sentralt i dette. Kommunen må bidra til bedre informasjon om tilbudene samt sikre gode, forutsigbare samarbeidsavtaler med frivillig sektor. En utfordring for Aurskog-Høland er å sikre de som ønsker det muligheten til å bo i egen bolig så lenge som mulig samt å redusere antall unge sosialhjelpsmottakere. Når det gjelder mulighet til å bo i egen bolig, kan kommunen sørge for et differensiert boligtilbud rettet mot eldre der det legges vekt på servicefunksjoner, trygghetsordninger og nærhet til handel, sosiale møteplasser og aktivitetstilbud i kommunens tettsteder. Dette vil forenkle overgangen fra enebolig til mindre boenheter. Ved å sikre kvalitet i helsetjenestene, fysisk legge til rette for en aldrende befolkning, øke muligheten til å komme seg rundt i kommunen uten førerkort og sørge for muligheten til fortsatt leve et aktivt liv, vil kommunen kunne bidra til god livskvalitet for en aldrende befolkning. Det bør legges vekt på forebyggende arbeid knyttet til ungdom, rus og psykiske problemer blant annet i form av tema i skolen og lavterskeltilbud innen psykisk helse for å redusere antall unge sosialhjelpsmottakere. I tillegg bør kommunen sørge for tilbud for å øke foreldrekompetansen, se på mulighetene for å sikre arbeidsplasser for lavere utdanningsnivå, sørge for ordninger der unge uten fullført utdannelse får hjelp til å skaffe seg fagbrev samt vurdere å styrke tilbudet til barn og unge i tiden mellom skoleslutt og hjemkomst for pendlerforeldre blant annet knyttet til leksehjelp og fritidsklubber. 3.3 Samfunnsmessige utfordringer teknisk drift og kultur Kvaliteten på kommunens infrastruktur vil være avgjørende for mulighetene for boligbygging og næringsvirksomhet og for innbyggernes trivsel og sikkerhet. Det innebærer sikker vannforsyning i form av oppdatert ledningsnettverk, god vannkvalitet, og sikkerhet for vannlevering, håndtering av forurensning som gråvann fra husholdninger, akutt forurensing og forsøpling samt en god standard og tilrettelegging for myke trafikanter på kommunale veier. I tillegg må kommunen kunne håndtere både forutsatte og plutselige hendelser der blant annet overflatevann, flomvann, damsikkerhet, 11 Likemannsordninger organiseres som regel gjennom brukerorganisasjoner. En likemann er en person med samme diagnose/sykdomsbilde som bistår med råd og veiledning til likestilte. Likemannen har gått gjennom opplæring og må følge brukerorganisasjonens regelverk for likemannsordningen. 6

7 massedeponier og uønsket masse inngår. En forutsetning for drift av tekniske tjenester er en mest mulig oppdatert matrikkel og gode kartdata. Kommunen skal forvalte og vedlikeholde kommunale eiendommer, vei-, vann- og avløpsnett samt andre tekniske installasjoner. Det er et kommunalt ansvar å sørge for et tilstrekkelig antall kommunale boliger. Presset på kommunale boliger og behovet for flere gjennomgangsboliger, har økt de siste årene. Aurskog-Høland skal ha et variert og mangfoldig kultur og fritidstilbud som bidrar til trivsel, helse, vekst og utvikling og et meningsfullt liv for den enkelte. Et rikt fritidstilbud gir et samfunn en god kulturell kapital og er med på å redusere sosial ulikhet. Kommunen skal ha friluftsområder og aktivitetsmuligheter for alle uavhengig av alder, funksjon og økonomi. Gode kulturtilbud til innbyggerne bidrar til å gjøre kommunen til et kreativt senter for vekst og utvikling. Frivillig sektor er en viktig arena for å etablere nye sosiale nettverk, skape lokal tilhørighet og demokratiforståelse. Kommunen har et ansvar for å skape forutsigbare og gode rammevilkår for frivillige organisasjoner, å legge til rette for et så bredt tilbud som mulig og å sikre tilstrekkelig gode og tilgjengelige lokaler for kulturaktiviteter, foreningsliv samt smale og brede idrettsgrener. Kommunen har en god dekning av flerbrukshaller, mens det i større grad mangler satsing innen kreative fag. Kulturminner og kulturmiljøer gir kunnskap om den historiske utviklingen av våre fysiske omgivelser og om menneskenes forhold til hverandre og til naturen. Historiske minnesmerker og kulturarv må tas vare på som en viktig ressurs til å utvikle lokalmiljø, verdiskaping og å skape identitet, tilhørighet og stedskarakter. En utfordring for Aurskog-Høland er å sikre god standard på kommunal infrastruktur samt ivareta kulturminner og kulturarv slik at disse bidrar til verdiskapning og identitetsbygging for kommunen. Kommunen må sørge for en større bredde i kultur- og fritidstilbudet der fokuset bør rettes mot kreative fag som kunst og estetikk samt såkalt smalere aktivitetstilbud. Lag og foreninger og deres aktiviteter bør markedsføres bedre spesielt med tanke på innflyttere. Det bør vurderes om kulturtilbudene kan koordineres bedre. 3.4 Samfunnsmessige utfordringer samfunn og utvikling Aurskog-Høland har som en av Akershus største landbrukskommuner et særlig ansvar for å ivareta landbruksarealet, kulturlandskapsverdier, skogsområder og innsjøer samt opprettholde biologisk mangfold. Kommunens unike vassdrags- og skogsområder er blant de mest attraktive og tilgjengelige villmarksområdene for store befolkningsgrupper på Østlandet. Forvaltning av disse ressursene skal skje med klokskap og langsiktighet. En viktig utfordring i hovedstadsregionen er avveiingen mellom ulike verne- og brukerinteresser for å oppnå utvikling i et bærekraftig perspektiv. Jordbruksarealene i kommunen er av nasjonal verdi for matproduksjon og trues i første rekke av utbygging. Det er nødvendig å sikre jordressursene slik at framtidige generasjoner har nok arealer til å produsere mat. Tettbygde områder med urbane kvaliteter tiltrekker seg mer tilflytting enn områder med spredt bebyggelse. Nasjonale og regionale føringer vektlegger behovet for at boligområder legges i tilknytning til handels- og serviceområder. Kommunen må derfor legge opp til utbygging i tettstedene gjennom blant annet økt fortetting og transformering. Samtidig åpnes det for noe utbygging utenfor prioriterte vekstområder for å kunne opprettholde stabile bomiljø og utnytte etablert sosial og teknisk infrastruktur. I vekstområdene må det legges til rette for høy arealutnyttelse særlig knyttet til sentrumsområder, kollektivknutepunkt og områder knyttet til arbeidsintensive virksomheter. 7

8 Konsentrert utbygging i vekstområdene gir beskyttelse av jordbruksarealer, kulturminner/kulturmiljøer, biologisk mangfold og friluftsliv gjennom lavere utbyggingspress. Det er viktig at bokvaliteten ivaretas under planlegging og gjennomføring og utbyggingen appellerer til en sammensatt befolkning. Kommunen må derfor stille krav til større variasjon i boligmassen, rekreasjons- og lekeområder, universell utforming og attraktive og levende tettsteder med enkel tilgang til barnehage, skole, offentlig kommunikasjon, offentlig virksomhet og tjenester og fritidstilbud legges i gangavstand fra hverandre. Gode nærmiljøer forutsetter tiltak som fremmer befolkningens helse, trivsel, skaper gode sosiale og miljømessige forhold og bidrar til utjevning av sosiale helseforskjeller. Folkehelsebegrepet må forstås bredt og innebærer at fokus flyttes fra reparasjon og sykdomsforebygging til helseframbringende tiltak. Samfunnsmessige påvirkningsfaktorer på helse er blant annet gjennomført utdanningsløp, tilgang til arbeid, et inkluderende arbeidsliv, trygge og levende nærmiljøer, tilrettelegging for sosiale og fysiske aktiviteter, mestring av egen hverdag, fellesskapsfølelse samt gode levevaner. Kommunen må i samarbeid med frivillig sektor ta ansvar for at alle grupper i lokalsamfunnet inkluderes i arbeidet og aktivitetene som foregår i regi av frivillige lag og organisasjoner. Det er spesielt viktig å sikre muligheter for aktiv deltakelse for de som ikke deltar på arenaer som barnehage, skole og arbeid. Kommunens ønske om å være en miljøvennlig kommune kan være med på å øke kommunens attraktivitet. Satsningsområdene er biologisk mangfold, forurensing, klimagassutslipp, fornybar energi, avfallshåndtering, ansvarlig innkjøp, edelkreps, jakt, fiske og friluftsliv. I tillegg fokuserer kommunen på materialbruk der bruk av massivtre i kommunale nybygg står sentralt. Aurskog-Høland kommune skal fremstå som en attraktiv og offensiv næringskommune. Målet er reduksjon i antall pendlere, større variasjon av type lokale arbeidsplasser og et bedret servicetilbud. Det må legges til rette for en langsiktig og aktiv næringsutvikling gjennom nettverksbygging, markedsføring og samarbeid med lokale foreninger, råd, arrangement og møteplasser. En utfordring for Aurskog-Høland er å skape et inkluderende og tilgjengelig samfunn med attraktive nærmiljøer der innbyggerne sikres et mangfold av boligtyper, et tilfredsstillende kollektivtilbud og en offentlig næringsutvikling samtidig som kommunens særpreg opprettholdes. For kommunen er det viktig å finne en balanse mellom å være en moderne kommune med tilhørende tilbud og å videreutvikle Aurskog-Høland som land- og skogbruksbygd. Det innebærer blant annet å ta vare på grønne lunger, bygge tett og høyt i sentrum i stedet for å bre seg utover og å sette fokus på det positive med å være en land- og skogbruksbygd som kortreist mat, inn på tunet, nye muligheter for utnyttelse av skog/trevirke og opplevelser knyttet til gårdsdrift og dyrehold. Samtidig krever det velutbygget infrastruktur der særlig internkommunikasjonen i kommunen og busstilbud til/innfartsparkering ved nærliggende togstasjoner må bedres, et rikt kulturliv med flere sosiale møteplasser i tettstedene, kommuneadministrasjon med høy kompetanse og evne til langsiktig strategisk planlegging og at grunnleggende tilbud som opplæring er av god kvalitet. Den nye gruppen eldre vil i større grad etterspørre tjenester med høy faglighet og bedre behandling, noe som vil skjerpe kravene til helse og rehabiliteringstjenestene. Når det gjelder boliger, er det behov for varierte boligtilbud i tettstedene fortrinnsvis i nærheten av bussholdeplass og med gang- og sykkelavstand til sentrum. Etablererboliger og ulike boliger rettet mot eldre som omsorgsboliger, lettstelte leiligheter, tunbeboing, bokollektiv med støttefunksjoner og pensjonistlandsby bør vurderes. Aurskog-Høland har behov for mange typer arbeidsplasser i framtiden. Kommunen bør spesielt fokusere på næringsutvikling innen områder kommunen allerede har virksomhet som plastindustrien, land-/skogbruk, kultur og turisme (cluster-tankegang), etablere bedrifter med 8

9 arbeidsplasser for folk med høyere utdannelse og se mulighetene innen arealkrevende arbeidsplasser som etablering av nytt fengsel. I tillegg er det nødvendig å samarbeide med nabokommuner om etablering av arbeidsplasser. Framover blir det en markert økning i behovet for pleie- og omsorgstjenester som kan gi knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Aurskog-Høland har mange dyktige fagfolk, men ser muligheter til å bruke kompetansen mer planmessig. Kommunen trenger en strategi for å lykkes i konkurransen om arbeidskraft både når det gjelder å rekruttere nye ansatte og for å beholde de som allerede er ansatt i kommunen. 4 Å møte utfordringene Aurskog-Høland kommune har de siste årene gjennomgått et omstillingsprosjekt der en rekke tiltak er gjennomført for å få en mer effektiv organisasjon som utnytter ressursene bedre slik at kvaliteten i de kommunale tjenestene sikres når omfanget av dem økes. Kommunens årsrapport for 2014 viser at kommunens likviditet og egenkapital er styrket, driftsresultatet er forbedret og at kommunen har stor fokus på kvalitetsutvikling, omstilling, tilpasninger til endringer i behov, bruk av ny teknologi og metoder samt samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter. Dette tyder på at kommunen er godt rustet til å møte framtidens utfordringer. Hvordan kommunen skal møte framtidens utfordringer handler ikke bare om hva slags utfordringer kommunen står overfor, men også om omfanget av dem og i hvilken rekkefølge de kommer. Løsningene handler også om hva slags lokalsamfunn innbyggerne i kommunen ønsker seg. Flere av de samfunnsmessige utfordringene kommunen står overfor i framtiden er avhengige av at kommunen løfter seg fra å være en lavinntektskommune til å bli en kommune med høyere skatteinntekt. Dette er en omfattende omstilling som blant annet krever at kommunen øker andelen arbeidsplasser som krever høy kompetanse betraktelig samtidig som det fokuseres på arbeidsintensive arbeidsplasser. Målet må være at kommunen på sikt skal bli den foretrukne etablererkommunen på Nedre Romerike samtidig som satsingen på et mangfoldig, miljøvennlig og nytenkende landbruk, slik at landbruket er fleksibelt og robust nok i møtet med framtidas behov og krav, må videreføres. Kommunen må legge til rette for nyetableringer av arbeidsplasser basert på høyere utdanning og arbeidsplassintensive virksomheter gjennom å videreføre rådgivningstjenester og støtte opp om gründervirksomhet og nyetablerere samt til enhver tid ha ferdigregulerte og byggeklare næringstomter i nærheten av kollektivknutepunkt. Økt andel høy kompetanse arbeidsplasser forutsetter også sterkere satsning på videregående skole samt høyere utdanning i befolkningen. Det bør være et mål for kommunen at antall innbyggere med høyere utdannelse øker. Målet vil i midlertid være vanskelig å nå dersom ikke antall lokale arbeidsplasser for aktuelle utdanningsgrupper også økes. Arbeidet med denne typen arbeidsplasser bør derfor intensiveres som ledd i en strategi for å styrke kommunens økonomiske handlingsrom. Selv om det er viktig å arbeide for å redusere pendling både av miljøhensyn og hensyn til den enkelte, sees det på som positivt at Aurskog-Høland er en del av det store arbeidsmarkedet som Osloregionen representerer. Bedre kommunikasjoner og redusert reisetid vil gjøre det mer attraktivt å bosette seg i kommunen og arbeide nært Oslo samtidig som det gjør det enklere for lokale bedrifter å rekruttere arbeidskraft fra randsonen rundt Oslo Stor andel pendlere, nærhet til Oslo, Strømmen, Lillestrøm og Sverige gjør at kommunens handelsnæring kan være utsatt. Av hensyn til lokale arbeidsplasser, miljøet og nærmiljøet er det viktig å opprettholde og videreutvikle lokalt næringsliv. Kommunens tettsteder bør av den grunn legge til rette for nærservice og stedsrelaterte næringer som landbruk, turisme og kulturtilbud slik at lokalt næringsliv styrkes. God internkommunikasjon i kommunen både mot handels- og 9

10 servicesenteret og mot tettstedene må prioriteres samtidig som det må legges bedre til rette for kollektivtransport internt i kommunen slik at flere får mulighet til å reise miljøvennlig til jobb og på fritiden. Forutsetninger er godt utbygget og trygt gang- og sykkelveinett og innfartsparkering for bil og sykkel. Attraktiviteten ved bosetting i kommunen forutsetter en bedret infrastruktur i form av ny Glommakrysning, hyppige avganger i kollektivtilbudet og gode muligheter for gratis pendlerparkering. I tillegg bør gode nærmiljøer der kvalitet i skolen, sikker barnehageplass, nærhet til naturen og kulturopplevelser står i fokus. Å bli flere innebærer vekst i antall husholdninger. Forventet befolkningstilvekst tilsier behov for rundt 2100 nye boliger i løpet av drøyt 15 år. Tendensen med at eldre flytter fra større eneboliger til leiligheter (med og uten servicetilbud) er økende. På den måten frigjøres eneboliger. Samtidig har det å bygge egen bolig stått sterkt i flere år. Det er grunn til å tro at det fortsatt vil være behov for tomter. Aurskog-Høland er en av få kommuner på Romerike der det fortsatt åpnes for bygging av eneboliger med stort tomteareal. Kommunen har i tillegg mange småbruk som etterspørres i stor grad på eiendomsmarkedet. Antall husholdninger som består av en voksenperson med eller uten barn er stigende. For Aurskog-Høland er det viktig å sikre de som ønsker det muligheten til å bo i egen bolig så lenge som mulig. For å oppnå dette, må tettstedene ha en variert boligmasse slik at det er mulig å flytte fra en type bolig til en annen når behovene endrer seg uten å bytte nærmiljø. Det stilles også krav til livskvaliteten i nærmiljøet i form av tilbud av lokale tjenester, sosiale møteplasser mm. Til sammen peker dette på behovet for et differensiert tilbud av boliger og tomter. Kommunen må derfor legge opp til utvikling av leiligheter for førstegangsetablerere, rekkehus, eneboliger av ulik størrelse, leiligheter og boenheter tilpasset eldre. Det bør legges vekt på markedsføringen av mangfoldet av boligmulighetene for å tiltrekke seg en mer sammensatt befolkningsmasse. Aurskog-Hølands visjon om å være «den romlige kommunen» bør omfatte en aktiv inkluderingspolitikk rettet mot nyankomne både i form av flyktninger som bosettes i kommunen og innflyttere generelt. Samtidig er det viktig å påpeke behovet for inkludering for mennesker med nedsatt funksjonsevne og personer som risikerer å falle utenfor etablerte nettverk og tilbud. Det er viktig å jobbe for likestilt utdanning på alle nivåer samt tilrettelegging for at flest mulig får benyttet sin arbeidsevne. Utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet er sentrale arenaer for å skape gode levekår og god integrering. Universell utforming skal vektlegges slik at funksjoner og tilbud kan benyttes av alle på en likeverdig måte. Fokus på universell utforming har bidratt til økt fysisk tilgjengelighet i form av blant annet heis, rullestolrampe og ledelinjer, men i midlertid er det fortsatt utfordringer knyttet til mindre synlige funksjonshemminger som hørselshemminger og dysleksi. Aurskog-Høland skal bygge et samfunn som er lett tilgjengelig ved å skape færre fysiske og psykiske barrierer for folks deltakelse. Det å være en del av et fellesskap er helsebringende i alle aldersgrupper og livsfaser. I tillegg til dagens oppgaver har regjeringens foreslått en utvidelse av kommunens oppgaver gjennom stortingsmelding 14 (2014/2015) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner. Regjeringen legger fortsatt vekt på generalistkommunesystemet som en hovedmodell for kommunesektoren. Det innebærer at nye oppgaver skal overføres til alle kommuner. Samtidig åpnes det for at oppgaver som videregående opplæring og kollektivtransport kan gis til enkelte store kommuner. I realiteten vil nye oppgaver som er påtenkt overført til alle kommuner få små konsekvenser for Aurskog-Høland. I hovedsak dreier det seg om oppgaver som skjermet arbeidsmarkedstiltak, ansvar for basishjelpemidler, ordningen med Arbeids- og Utdanningsreiser samt oppgaver innen tannhelse, rehabiliteringsfeltet, naturforvaltning, boligsosialt område og styrket barnevern. En rekke av disse oppgavene ivaretas allerede i stor grad av vedtak gjort blant annet i forbindelse med etablering av lokalt medisinsk senter og eksisterende interkommunalt samarbeid innen barnevern. I stortingsmeldingen ligger det også at regjeringen vil vurdere overføring av en del 10

11 andre oppgaver i forbindelse med proposisjonen om nye oppgaver til større kommuner som er planlagt fremmet for Stortinget våren Rapporten om kommunens oppgaver vil ta for seg overføring av nye oppgaver mer detaljert. 5 Konklusjon Det er ikke tvil om at kommunen står overfor store utfordringer fram mot Noen av disse er kjente, andre ukjente. Noen utfordringer har kommunen stor påvirkningsmuligheter overfor, andre utfordringer har kommunen mindre kontroll over. Denne rapporten har tatt for seg nasjonale, regionale og lokale utfordringer og sett på kommunens mulighet til å møte disse. Generelt sett vil kommunens fleksibilitet og omstillingsevne ha stor betydning for om kommunen klarer å opprettholde og kvalitetssikre tjenestetilbudet og videreutvikle tjenestene der det er nødvendig og ønskelig. Aurskog-Høland har i stor grad den kompetansen som kreves for å drifte og videreutvikle kommunale tjenester. På enkelte spesialområder har kommunen solokompetanse, dvs. kompetanse som bare en ansatt besitter, noe som gjør kommunen sårbar på disse områdene. Det er en utfordring for kommunen å rekruttere høy kompetanse inn i midlertidige stillinger. For øvrig får kommunen stort sett den kompetansen den ønsker. En eventuell kommunesammenslåing kan gjøre kommunen mer robust, gjøre det enklere å rekruttere og bidra til effektivisering i form av samlokalisering av arbeidsoppgaver med høyt spesialiseringsnivå eller som gjøres sjelden. Befolkningsvekst og endring i befolkningssammensetningen fører til forandringer i behovet for kommunale tjenester. Innbyggernes krav til tjenestekvalitet stiger i takt med den generelle velferdsutviklingen. Det lokalpolitiske handlingsrommet utfordres av krav om friere brukervalg, statlige pålegg og tilføring av nye oppgaver. Dette gjør at kommunen stadig stilles overfor utfordringer når det gjelder politiske prioriteringer, infrastruktur og kompetent arbeidskraft. Gjennom aktivt eierskap i selskaper, næringsutvikling og utbyggingspolitikk kan kommunen bidra til økt verdiskaping og et bedre inntektsgrunnlag. Innovasjon og modernisering er viktig for å sikre bærekraftige kommunale tjenester i fremtiden. Å ta i bruk innovasjon som metode handler blant annet om hvordan kommunen organiserer tjenestene, bruk av ny teknologi og samspillet mellom kommunen, innbyggerne, frivillig sektor og næringsliv. Det krever at kommunen må tenke nytt for å utnytte potensialet i organisasjonen og i samarbeid med andre aktører. Kommunen skal legge vekt på effektiv og rask tilbakemeldinger til innbyggerne spesielt når det gjelder nyetableringer og byggesaker. Basert på dette, skiller disse fem utfordringene seg ut som de mest omfattende og krevende: 1. Skape en moderne kommune som har blikket rettet mot framtiden og tar vare på natur- og kulturarv gjennom å sikre en arealforvaltning der kommunens jord- og skogbruksarealer ivaretas, utvikle Bjørkelangen som kommunesenter samtidig som det legges til rette for opprettholdelse av servicetilbud og bosetting i kommunens tettsteder. 2. Ta bedret folkehelse i befolkning på alvor gjennom å fremme helsebringende tiltak som kulturtilbud, sosiale møteplasser, mestring av egen hverdag, tilgang til grønt struktur, sykdomsforebygging, utjevning av sosiale helseforskjeller og mulighet til et aktivt liv der utdanning, arbeid og fritidsaktiviteter står sentralt. 3. Sikre kommunen økte inntekter for å øke det lokale økonomiske handlingsrommet, gi kommunen bedre mulighet til å håndtere økt befolkningsvekst, øke fleksibiliteten ved uforutsette hendelser samt tilby tjenester der kvalitet, variasjon og valgfrihet står i fokus. 11

12 4. Øke utdannelsesnivået i kommunen gjennom fokus på grunnopplæringen, høy gjennomføringsgrad på videregående opplæring, sterkere satsing på yrkesfag kombinert med et godt tilbud av lærlingeplasser og et lokalt arbeidsmarked tilpasset et bredere kompetansespekter. 5. Drive en aktiv næringspolitikk der målet er reduksjon i antall pendlere, større variasjon av type lokale arbeidsplasser, flere arbeidsplasser som krever høyere utdanning, et bedret servicetilbud og færre unge sosialhjelpsmottakere. 12