Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn:"

Transkript

1 Metodebeskrivelse Lønnsomhet Kostnader Fra en utbyggers perspektiv, er tiltakets lønnsomhet avhengig av kostnader og gevinster knyttet til tiltaket. Kostnadene kan deles inn i: Merutgifter ved planlegging, prosjektering Påvirkning på investeringskostnader Påvirkning på bygget drifts-, forvaltnings- og vedlikeholdskostnader Påvirkning på kostnader ved ombygging/avhending Her er det lagt størst vekt på å dokumentere investerings- og driftskostnader. Ombyggings- og avhendingskostnader ligger som regel langt fram i tid, og er ikke nødvendigvis sammenliknbare med tilsvarende kostnadsposter på ombyggings- og avhendingsbudsjett som settes opp i dag. Vedlikeholdskostnader kan være faset inn forskjellig og det kan også være store sprik mellom de beregnede kostnadene og det faktiske vedlikeholdsbehovet. En totalvurdering av kostnadssiden kan gjøres med en årskostnadsanalyse eller nåverdiberegning, som sammenstiller investerings- og driftskostnader knyttet til tiltaket over byggets/tiltakets levetid. En slik sammenstilling vil bygge på bestemte forutsetninger om priser, kalkulasjonsrente, levetid mv, som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Her har vi valgt å presentere de ulike kostnadspostene hver for seg, uten neddiskontering. Da blir tallgrunnlaget mer transparent og sammenliknbart på prosjektnivå. Vi har også sett egenverdien av å synliggjøre tiltakets budsjettkonsekvenser i hhv investeringsfasen og driftsfasen. Der utbygger/tiltakshaver selv har utført beregninger av årskostnadstall, er disse likevel presentert. Gevinster Gevinstene for utbygger ved miljøtiltak kan deles inn: Direkte økonomiske besparelser (som regel besparelser på driftsbudsjettet eller ved avhending). Bedret renommé for utbyggeren som igjen gir forbedret markedsposisjon og tillit hos myndighetene. Tillit og troverdighet kan gi bedre resultat av salg/utleie og mer effektive regulerings- og utbyggingsprosesser. Redusert risiko for potensielle miljøskandaler og overraskende utgifter under bygging og/eller i løpet av byggets levetid (f.eks. pålegg om fjerning/ opprydding eller nye avgifter for farlig avfall). Positive læringseffekter som over tid kan gi økt lønnsomhet. I tillegg kommer eventuelle markedsgevinster som følge av at det finnes nisjer i markedet som har sterke preferanser for miljø- og eller nye energiløsninger, og dermed er villig til å betale noe ekstra for å få tilgang til løsningene.

2 Miljøvurdering Generelt På samme måte som det er behov for å nyansere holdningen miljø koster, er det også behov for økt kunnskap om reell miljønytte av såkalte miljøtiltak. Miljønytten er avhengig av en rekke forutsetninger som kan variere fra prosjekt til prosjekt. Et tiltak som har en positiv miljøeffekt i ett prosjekt, kan være miljømessig verdiløst i et annet. Vannbesparende tiltak kan eksempelvis gi både positive miljøgevinster og redusere behovet for investeringer i offentlig infrastruktur i ett prosjekt, mens det ikke har merkbare effekter verken for miljø eller investeringsbehov i et annet prosjekt. Verdien av et miljøtiltak vil også variere, avhengig av om effektene blir vurdert i et lokalt, regionalt eller globalt perspektiv. Et grøntområde bør kanskje skjermes mot utbygging av hensyn til rekreasjonsmuligheter og biologiske mangfold lokalt, mens regionale eller globale hensyn tilsier at området bør bygges ned, for å forsvare investeringer i infrastruktur eller oppnå stor nok befolkning til å bygge ut kollektivtransport. Alternativ bruk av ressurser er også vanskelig å gi en generell vurdering av. Er det mer miljøvennlig å bruke gamle trematerialer og bygningsdeler på nytt enn å utnytte brennverdien i et forbrenningsanlegg? Og er det fornuftig å øke forbruket av bygningsmaterialer (tykkere isolasjon) for å spare energi til oppvarming? Hvor lang årsakskjede skal man følge for å vurdere miljøeffekten? Er det en CO2 - gevinst i å redusere forbruket av strøm, uavhengig av hvordan strømmen jeg bruker er produsert? (I dette prosjektet sier vi at reduksjon av kjøpt el fra nettet gir en CO2-gevinst, fordi vi da bidrar til å redusere behovet for kraftimport basert på fossilt brensel.) For å kunne vurdere miljøeffektene mest mulig systematisk og konsistent, har vi i dette prosjektet lagt vekt på å klargjøre forutsetningene og prioriteringene som vurderingene bygger på. Uten prioriteringer og en felles forankring av hvilke miljøutfordringer som er de viktigste, er det ikke mulig å vurdere miljønytten av ulike tiltak i forhold til hverandre. Prioriterte miljøutfordringer og grunnlaget for miljøvurderingene Klimavirkninger og drivhuseffekten Dette er trolig den viktigste globale miljøutfordringen. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til å redusere klimautslippene. Deler av reduksjonene må tas nasjonalt, i tillegg er det åpnet for å kjøpe klimakvoter og gjennomføre tiltak utenlands. En stor andel av CO2-utslippene er avgiftsbelagt. Dette innebærer at miljøkostnadene av avgiftsbelagte utslipp til en viss grad tas hensyn til gjennom de økonomiske lønnsomhetsvurderingene. Reduksjon av klimautslipp anbefales uansett som et prioritert miljøsatsningsområde for næringen. I et klimaperspektiv er valg av energikilde vesentlig. Fossile brensel som olje til eksempelvis oppvarming, gir klimautslipp. Også bruk av elektrisk kraft er beheftet med klimautslipp gjennom import av kraft basert på kullkraft eller gasskraft. Bygg- og eiendomsnæringen har stor påvirkningskraft med hensyn på valg av oppvarmingskilde ved planlegging av bygg og eiendomsutvikling. Valg av energikilde til oppvarming av bygg er trolig det området bygg- og eiendomsnæringen samlet sett kan bidra med størst bidrag

3 innenfor påvirkningsområdet drivhuseffekt og bør i langt større grad ta i bruk av lokale energikilder (for eksempel solceller, solfangere og varmepumper). I tillegg vil planleggingen av et område, materialvalg og gjennomføringen av et byggeprosjekt, også kunne ha betydning for drivhuseffekten. Og enda viktigere; energibesparende tiltak som reduserer bygningens behov for tilført energi over kraftnettet eller fossile kilder. I en klimasammenheng er det samlede behovet for kraft eller energi fra fossile kilder overordnet bygningens samlede energibehov. I praksis innebærer dette at bygg som baseres på lokale fornybare energikilder som ikke har en alternativ anvendelse gjennom overføringsmuligheter, ikke nødvendigvis har en miljømessig begrunnelse for å redusere energibruken. Redusert energibruk og valg av energikilde behandles derfor primært i tiltaksarkene under drivhuseffekt. Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer Globale effekter Byggenæringen er ansvarlig for stort utslipp av helse- og miljøskadelig stoffer. Graden av forurensning kan påvirkes gjennom planlegging, hvordan byggeprosessen gjennomføres, materialvalg, etc. I miljøvurderingen av tiltakene er det stoffer som brytes sakte ned i naturen og derfor har stort potensial for lagring i næringskjeder som har fått høyest prioritert, sammen med stoffer med høy akutt giftighet og stoffer som bidrar til drivhuseffekten. Lokale effekter Støv og støy fra byggeplassen, eller tekniske installasjoner regnes også som forurensning. I tillegg kan utbygging medføre avrenning av forurenset vann. Disse typer forurensning vurderes med utgangspunkt i lokale forhold. Vurderingen av miljø- og helseskadelige stoffer tar utgangspunkt i myndighetenes liste over stoffer som bør unngås. Denne listen regulerer stoffer med både global, regional og lokal effekt. Ressurser. Materialressurser Bygg- og eiendomsnæringen står for 40% av materialforbruk og avfallsproduksjon i Norge. Det meste av materialbruken er omdanning til realkapital med lang levetid før det eventuelt ender som avfall. En stor andel av avfallet kan gå til energiforbrenning eller omdannes til fyllmasse, under forutsetning av at avfallet er sortert og farlige stoffer er forsvarlig håndtert. Materialforbruket som sådan kan derfor neppe betraktes som en prioritert miljøutfordring, med unntak for materialer det er knapphet på, som det er innført restriksjoner på bruken av eller som avgir forurensninger (behandlet som eget punkt). En del regnskogsmaterialer er et eksempel på en ressurs som det er knapphet på og som det er miljømessige begrunnelser for å spare.

4 Eksterne effekter fra utvinning, bearbeiding og transport av ressurser som inngår som bygningsmaterialer kan ha ulike miljøeffekter. En del av disse effektene er internalisert i markedet gjennom avgifter, mens andre ikke er det. De eksterne effektene ved bruk av ulike materialer kan være vel så viktige å ta hensyn til som om materialene er jomfruelige eller representerer ombruk/gjenbruk. Fra et miljøperspektiv er det ikke nødvendigvis en gevinst å spare ressurser, særlig ikke fornybare ressurser, som det ikke er knapphet på. Det er også vesentlig å vurdere alternativanvendelser og se på den samlede miljøeffekten. I tiltaksarkene er ressurser vurdert i forhold til knapphet og hvordan de påvirker utslipp, både drivhuseffekt og forurensninger. Redusert bruk av en ressurs for ressursens egenverdi er ikke gitt noen plussverdi dersom det ikke er knapphet på ressursen som ikke gjenspeiles i markedsprisene. I dette perspektivet er miljøgevinsten for redusert avfall betinget av knapphet på deponier, avrenning og forurensning fra deponier, og eksterne effekter ved transport av materialstrømmer, inkludert avfall. Rent avfall som kan nyttes til energiforbrenning eller omformes til eksempelvis fyllmasse på stedet (og således erstatte behov for tilført masse), kan dermed være like miljømessig bra som gjenbruk hvis formålet er å spare en ressurs. Energiressurser Energi er også en ressurs. I et miljøperspektiv er det energibrukens klimaeffekter som er den viktigste utfordringen. Dette er bakgrunnen for at energitiltak i all hovedsak behandles under punktet Drivhuseffekt. Vannressurser Her må tiltakene vurderes opp mot regionale og lokale forutsetninger som: tilgang til og kapasitet på kommunalt vannrenseanlegg kapasitet på rent drikkevann oversvømmelse pga manglende avrenning av overflatevann Inneklima Noen tiltak vil ha en positiv effekt for det ytre miljø, f.eks. drivhuseffekt, mens de virker negativt på inneklimaet. Et godt inneklima er et viktig mål for de fleste utbyggere. Vi vet at det er en etterspurt parameter ved utleie og salg av i alle fall næringsbygg. Vi har derfor valgt å kommentere tiltakets påvirkning på inneklima i denne tiltaksbanken. Relative vurderinger Miljøgevinsten ved hvert tiltak er vurdert ved å se på miljøpåvirkningen av det aktuelle tiltaket sammenliknet med en konvensjonell løsning eller et naturlig alternativt valg (referansealternativet). De generelle tiltaksarkene gir således ikke en vurdering av tiltakets samlede miljøeffekt, men fokuserer på miljøgevinsten ved alternative løsninger i forhold til det som til en hver tid kan betraktes som en konvensjonell løsning. Nye forskrifter, nye energikrav og en større grad av markedsimplementering av miljøløsninger gjør at referansealternativet over tid kan forventes å gå i en positiv miljøretning. Dermed vil kravene til et faktisk miljøtiltak (som går utover vanlig standard) være i stadig utvikling.

5 Hvordan bruke tiltaksbanken Generell beskrivelse av miljøtiltak Ved oppbygging av tiltaksbanken har vi lagt vekt på å få frem forutsetninger for at et tiltak både er økonomisk lønnsomt og gir en reell miljøgevinst. Vi har beskrevet ulike miljøtiltak generelt og for hver av disse vist til dokumentert enkelttiltak slik de er gjennomført i konkrete prosjekter. Tiltakene er delt inn i energitiltak, materialvalg og vanntiltak. De generelle tiltaksarkene er bygd opp slik: Muligheter teknisk beskrivelse med henvisning til leverandører mm. Miljøgevinst basert på kriteriene drivhuseffekt, forurensning, materialressurser og inneklima begrunnet under Miljøvurdering Lønnsomhet for utbygger med fokus på forutsetninger for at dette tiltaket skal være lønnsomt på kort eller lang sikt Risiko og barrierer beskrivelse av eventuelle tekniske konsekvenser av å velge tiltaket eller barrierer på grunn av kunnskapsmangel, markedsmekanismer eller politiske beslutninger Samlet vurdering Lenker Eksempler Flere tiltak illustreres ved konkrete prosjekteksempler som beskrives på egne prosjektark Prosjekteksempler Erfaringer fra konkrete prosjekter er sjelden direkte overførbare til andre prosjekter. Tekniske forutsetninger og prosjektets prisavtaler vil gi ulike kostnader fra prosjekt til prosjekt. Lokale og regionale forutsetninger vil også gi varierende grad av miljønytte. Grundig dokumenterte forutsetninger i de konkrete prosjektene kan likevel være nyttig som vurderingsgrunnlag for andre prosjekter og ved å oppgi kontaktpersoner og referanser, kan den som er interessert i flere opplysninger skaffe det. I prosjekteksemplene gis først en beskrivelse av tiltaket med tekniske forutsetninger, mengder og ytelse og utbyggers begrunnelse for valg av tiltaket. Kostnader og økonomiske besparelser beskrevet under rubrikken Økonomi. Gevinster som økt renommé, profilering og læring, er omtalt under rubrikken Konsekvens for utbygger, men ikke forsøkt verdsatt i kroner. Miljøgevinst angis ved hjelp av en matrise og gis karakterer, hhv minus, null og pluss, for miljøfaktorene; drivhuseffekt, utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, ressurser og inneklima. Bakgrunn for denne karaktergivningen er den samme som i de generelle tiltaksarkene og er begrunnet under eget punkt Miljøvurdering. Innovative prosjekter, der formålet nettopp er innovasjon innen miljø- og energiløsninger i bygg, kan være beheftet med høy risiko og høye kostnader i forhold til den kortsiktige miljøeffekten som kan forventes i et enkelttiltak. Det vesentlige i denne type prosjekter er å være bevisst målsettingen med tiltaket og vurdere tiltakets økonomiske og miljømessige effekt i forhold til målet. Vurderinger av denne type prosjekter, avgrenset til enkelttiltak, gir ikke et fullstendig bilde av tiltakets verdi som miljøprosjekt. For å kompensere for

6 denne svakheten ved tilnærmingen har vi derfor forsøkt å identifisere læringseffekter og eventuelle spredningseffekter av tiltaket. Kriterier for løsningsvalg Lønnsomme tiltak gjennomføres ofte uavhengig av om tiltaket har en reell miljønytte. I tilfeller der det foretas merinvesteringer for å oppnå en miljønytte, er det vesentlig å vurdere om gevinsten som utløses er rimelig i forhold til investeringen. Dersom gevinsten er marginal, kan det være hensiktsmessig å vurdere om en eventuell merinvestering heller bør kanaliseres til andre miljøtiltak i samme prosjekt som kan gi større gevinster. For å sikre at de beste miljøtiltakene prioriteres, må utbygger ha en holdning til hvilke miljøproblemer han ønsker å løse og velge tiltak ut fra det. På noen områder vil den miljømessige nytteverdien (samfunnsverdi) gjenspeiles i markedsøkonomien, som når det koster mer å levere usortert avfall enn sortert avfall. Økonomiske lønnsomhetsberegninger er derfor ofte et godt verktøy for å vurdere også miljønytten av et tiltak. Men det er også en rekke miljøkonsekvenser som ikke er priset i dagens marked, f.eks. miljøkonsekvensene av å kaste en del helse- og miljøfarlig avfall, eller miljøfordelene av å velge en lokal energikilde som gir mindre drivhusgassutslipp enn kjøpt el fra nettet. Mange miljøtiltak promoteres som nyttige uansett hvor og i hvilken sammenheng de gjennomføres. Med beste hensikt anbefales løsningene av både miljøorganisasjoner og konsulenter, og utbyggere gjennomfører dem i god tro, selv om den faktiske miljøeffekten i realiteten er marginal (eller noen ganger også negativ). Slik misforstått idealisme skader miljøsaken og vil slå tilbake på samfunnets og næringens holdning til miljø. Ved å sammenligne lønnsomhet og miljønytte i denne tiltaksbanken, håper vi at utbygger får et bedre grunnlag til å prioritere de mest miljøeffektive løsningene, der vi i miljøeffektivitet legger mye miljø for pengene. I et utviklingsperspektiv kan det være relevant å vurdere enkelte tiltak som forsøksprosjekt eller testing av løsninger, der effekten i første rekke vil realiseres i økt kompetanse, teknologiutvikling og erfaringer som gir grunnlag for å kunne realisere miljøeffekter i senere prosjekt. Denne type prosjekter kan være positive for renommé, kompetansebygging internt, og virke positivt på et selskaps evne til å rekruttere og holde på arbeidskraft, selv om de isolert sett ikke er lønnsomme.

Regler og rammer for anbudsprosesser

Regler og rammer for anbudsprosesser Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder

Detaljer

Prosjekteksempel varmepumpe

Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer -

Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Energikrav i TEK - Foreløpige kommentarer - Årsmøtet 2015 Norsk solenergiforening Ingeniørenes Hus, Oslo 18.mars 2015 Åse Lekang Sørensen www.solenergi.no Nye energikrav til bygg på høring Bakgrunn for

Detaljer

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01. NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Fasit - Oppgaveseminar 1

Fasit - Oppgaveseminar 1 Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det

Detaljer

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene

Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene Olje- og energidepartementet energimeldingen@oed.dep.no Oslo, 29.01.2015 Innspill til Energimeldingen fra eiendomsaktørene Vi viser til Regjeringens invitasjon om å komme med innspill til den kommende

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG. Utgave april 2014 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG Utgave april 2014 Dette notat er laget for at utbyggere skal få informasjon om hvordan vi praktiserer reglene våre for anleggsbidrag, og at disse samsvarer

Detaljer

Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger

Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår 44/16 07.06.2016 Utvalg for teknikk og miljø 188/16 10.06.2016 Formannskapet

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5

Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Alta kommune har som målsetting å bidra til og legge forholdene til rette for en energiomlegging på ca 30 Gwh innen 2010.

Saksfremlegg. 1. Alta kommune har som målsetting å bidra til og legge forholdene til rette for en energiomlegging på ca 30 Gwh innen 2010. Saksfremlegg Saksnr.: 07/836-1 Arkiv: S00 Sakbeh.: Knut Krane Sakstittel: ENERGI OG MILJØPLAN - ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1.

Detaljer

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....

Detaljer

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Nåverdi og pengenes tidsverdi Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har

Detaljer

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

OVERORDNET HMS MÅLSETTING OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke

Detaljer

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG

5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG 5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette

Detaljer

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som

Detaljer

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

S1 Eksamen våren 2009 Løsning S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene

Detaljer

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl

Energieffektivisering ved Hias IKS. Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl Energieffektivisering ved Hias IKS Fagtreff avløpsslam Stian Wadahl Innhold Mål for energieffektivisering ved Hias IKS Elsertifikater nye muligheter? Energiledelsessystem Energioppfølgingssystem, EOS Hias

Detaljer

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog

Prosjektbegrunnelse for. Felles Datakatalog Prosjektbegrunnelse Prosjektbegrunnelse for Felles Datakatalog [Malen er utarbeidet med bakgrunn i Prosjektveiviseren, og tilpasset for Skate prosjekter] Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer:

Detaljer

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2

Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel 2 Løsningsforslag F-oppgaver i boka Kapittel OPPGAVE. Produsenten maksimerer overskuddet ved å velge det kvantum som gir likhet mellom markedsprisen og grensekostnaden. Begrunnelsen er slik: (i) Hvis prisen

Detaljer

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen

Internrevisjon ved Universitetet i Bergen UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 14/16 11.02.2016 Dato: 20.01.2016 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon ved Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter:

Detaljer

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE: Vår dato: 28.10.2014 Vår referanse: 201402861 MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT 534027 NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE: Prosjektleder: Asplan Viak v. Ola Jonassen Miljøansvarlig:

Detaljer

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125. Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring

Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring Ordforklaring Definisjoner og forklaring av terminologi CO2-ekvivalent CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimaregnskap og tilsvarer effekten en mengde CO2 har på den globale oppvarmingen over en

Detaljer

KVIRK - erfaringer og mulige forbedringer

KVIRK - erfaringer og mulige forbedringer KVIRK - erfaringer og mulige forbedringer Kristine von Simson, Kristin Magnussen og Simen Pedersen Gardermoen den 19. november 2013 Agenda 0830 0840 Vårt mandat 0840 0900 Samfunnsøkonomiske analyser 0900

Detaljer

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia

Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia Bjørnefaret Borettslag ORG: 954 356 051 Elgtråkket 11D, 2014 Blystadlia Bjornefaret.no 02.09.2014 02.09.14 Rælingen kommune Utbyggingsservice Pb.100 2025 Fjerdingby Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag

Detaljer

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør

Detaljer

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver

Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og

Detaljer

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse: Viktig informasjon Dette er et mindre utdrag av TotalRapport_Norge. Den inneholder kun korte sammendrag. For å få tilgang til den fullstendige rapporten må du være en registrert kunde eller investor hos

Detaljer

Innkjøpsregelverket ingen hindring for FoU og dialog med markedet. Kjetil Furuberg, Årskonferansen 2013

Innkjøpsregelverket ingen hindring for FoU og dialog med markedet. Kjetil Furuberg, Årskonferansen 2013 Innkjøpsregelverket ingen hindring for FoU og dialog med markedet 1 Kjetil Furuberg, Årskonferansen 2013 Innhold! Innovasjon i anskaffelser hovedpunkter! Regelverket muligheter og begrensninger! Metoder

Detaljer

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig?

ØstSamUng, 14.03.2012. Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? ØstSamUng, 14.03.2012 Miljøvennlig hverdag er det vanskelig? Hva skjer med klimaet? 2010 var det varmeste året på jorda siden målingene startet Våronna i Norge har aldri startet tet så tidlig som den gjør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S30 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/116-22 FJERNVARME I KLÆBU SENTRUM, VEDTEKT OM TILKNYTNINGSPLIKT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S30 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/116-22 FJERNVARME I KLÆBU SENTRUM, VEDTEKT OM TILKNYTNINGSPLIKT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S30 Arkivsaksnr-dok.nr: 07/116-22 FJERNVARME I KLÆBU SENTRUM, VEDTEKT OM TILKNYTNINGSPLIKT Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar følgende forslag

Detaljer

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen

Detaljer

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser

Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på Kystens Energi Svolvær 10. februar 2011 Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til

Detaljer

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Einar Steensnæs 07.08.2003. Olje- og energidepartementet Hvordan sikre norske energibrukere et robust energisystem med stabile, forutsigbare og rimelige energipriser - Hva har myndighetene lært i etterkant av høsten og vinteren 2002/3003? Olje- og energiminister

Detaljer

Innspill til statsbudsjettet for 2017

Innspill til statsbudsjettet for 2017 Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: abl/st bud 2017 Deres ref.: Oslo, 4. mars 2016 Innspill til statsbudsjettet for 2017 Byggenæringens Landsforening (BNL) vil med dette formidle

Detaljer

Nye Skien videregående skole LCC for energikonsept

Nye Skien videregående skole LCC for energikonsept Nye Skien videregående skole LCC for energikonsept LCC-forum - 14. juni 2016 Marit Kindem Thyholt Sjefsrådgiver energi og miljø 1 Kort om nye Skien videregående skole Bygges på Klosterøya i Skien, byggherre

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Norges arktiske studentsamskipnad Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eline.stenseth@samskipnaden.no Innsendt

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bodø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: Eirik.Eide.Haugmo@bodo.kommune.no Innsendt av: Eirik Eide Haugmo

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bærum kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: kirsti.bjornerheim@baerum.kommune.no Innsendt av: Kirsti Bjørnerheim

Detaljer

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund

Kreativ utvikling av engasjerte mennesker. Fylkesmessa 2009 Kristiansund Kreativ utvikling av engasjerte mennesker Fylkesmessa 2009 Kristiansund Hva er det kunden vil ha? Kompetansebasert Innovasjon Behovs etterspurt Innovasjon Markedet Oppvarmingsøvelser Simple focus Fokus

Detaljer

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori. Matematisk induksjon Binomialteoremet Divisjonsalgoritmen Euklids algoritme Lineære diofantiske ligninger Aritmetikkens fundamentalteorem Euklid:

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

Støtteprogram for bygg. Jan Peter Amundal

Støtteprogram for bygg. Jan Peter Amundal Støtteprogram for bygg Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

MYRHEIM III borettslag - Et transformasjonsprosjekt. 12.11.15 - Roy Jakobsen teknisk sjef

MYRHEIM III borettslag - Et transformasjonsprosjekt. 12.11.15 - Roy Jakobsen teknisk sjef MYRHEIM III borettslag - Et transformasjonsprosjekt 12.11.15 - Roy Jakobsen teknisk sjef Håpet bydel Dagens situasjon MYRHEIM III Stiftet: 1969 Antall enheter: 24 Antall 4-roms: 16 Antall 2-roms: 8 Antall

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad

Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet

Detaljer

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige utbyggingsprosjekter med sterke eksterne virkninger bør

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt!

Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt! Automatiske bomstasjoner i Oslo: samfunnsøkonomisk lønnsomt! Morten Welde, Teknologi Trondheim, Seksjon for ITS og trafikkteknologi Bompengekonferansen 2009, 7.-8. oktober 1 Disposisjon 1. AutoPASS og

Detaljer

BRUK AV FLERMÅLS BESLUTNINGSANALYSE TIL PRIORITERING AV VEDLIKEHOLDS- OG REHABILITERINGSPROSJEKTER

BRUK AV FLERMÅLS BESLUTNINGSANALYSE TIL PRIORITERING AV VEDLIKEHOLDS- OG REHABILITERINGSPROSJEKTER BRUK AV FLERMÅLS BESLUTNINGSANALYSE TIL PRIORITERING AV VEDLIKEHOLDS- OG REHABILITERINGSPROSJEKTER Jørn Heggset og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag: Fokus på vedlikehold av komponenter

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

UiO Plan for avfallshåndtering

UiO Plan for avfallshåndtering UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi

Detaljer

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013

Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer. September 2013 Kraft i vest Elkem Bremanger og nye nett-tariffer September 2013 Uavklart: Endringer i nett-tariffen Statnett: Investeringsomfang på 50-70 mrd neste 10 år - Mange nye prosjekter tilsier knapphet på ressurser

Detaljer

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015

OBOS-notat om partienes stemmegivning i byggesaker i bystyret i Oslo i perioden august 2011-juni 2015. 19. august 2015 Notat om bystyrets behandling av boligbyggingssaker 1. Hvordan stemmer partiene i boligbyggingssaker? Vår gjennomgang viser at fra kommunevalget i 2011 og fram til i dag (juni 2015), så har bystyret behandlet

Detaljer

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De

Detaljer

Kafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45

Kafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45 Mange hestesteder har en kafeteria eller et møterom der det er en liten kiosk eller kantine i et hjørne. Det er to gode sider ved å legge til rette for det. For det første er mat og drikke en sosial aktivitet

Detaljer

Nye byggeregler. Dispensasjon

Nye byggeregler. Dispensasjon 1 Dispensasjon 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Plan Gjennomføring Byggsaksdel Bygging g Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser 3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-11 Dispensasjon

Detaljer

VEILEDER RPB KJØPESENTRE SEMINAR 8. OG 9. SEPTEMBER Handel i framtida, muligheter og behov i møtet mellom utviklere og den offentlige planleggingen

VEILEDER RPB KJØPESENTRE SEMINAR 8. OG 9. SEPTEMBER Handel i framtida, muligheter og behov i møtet mellom utviklere og den offentlige planleggingen VEILEDER RPB KJØPESENTRE SEMINAR 8. OG 9. SEPTEMBER Handel i framtida, muligheter og behov i møtet mellom utviklere og den offentlige planleggingen Lillestrøm 8.9.2009 Steen & Strøm v/ Harald Nilsen Jeg

Detaljer

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth Koordinator for Eiendomsutvikling Asplan Viak Bergen Rune

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth Koordinator for Eiendomsutvikling Asplan Viak Bergen Rune Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth Koordinator for Eiendomsutvikling Asplan Viak Bergen Rune Fanastølen Tuft Bærekraftig utvikling av Bergensregionen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

Varmebasert kjøling - et nytt markedssegment?

Varmebasert kjøling - et nytt markedssegment? Varmebasert kjøling - et nytt markedssegment? Johan Grinrød Fjernvarmedagene 15.10.2014 Hvorfor kjøling? Hvorfor skal dere tilby kjøling? Markedet etterspør kjøling Leveranse av kjøling legger forholdene

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

Utfordringer for press- og

Utfordringer for press- og Bruk av ledige driftsbygninger: Utfordringer for press- og landbrukskommunen Sola (Ståle Undheim, 16.02.12) Fakta om Sola kommune Lokalisert på Nord-Jæren og grenser til Stavanger i nord, Sandnes i øst

Detaljer

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015» Utvikling av oppgaver språklig høy kvalitet I forbindelse med presentasjonen av rapporten «Vurdering av eksamen i matematikk» som fant sted 13. januar 2016 i Utdanningsdirektoratet, ble vi bedt om å presisere

Detaljer

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1

Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016

Detaljer

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Kommunalbanken

Detaljer

Prosjekteksempel solceller

Prosjekteksempel solceller Prosjekteksempel solceller Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens, Oslo Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra og Bjørn

Detaljer

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær

Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Saksnr. 15/2037 17.11.2015 Høringsnotat - unntak fra reglene om beskatning av lån fra selskap til aksjonær Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Departementets vurderinger og forslag...

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo

Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Zero Village Bergen Fremtidens bærekraftige boligområde Enovakonferansen Januar 2015 Det Grønne Gullet Thorbjørn Haug ByBo Illustrasjon: Snøhetta The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) Driftes

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Budsjett- og

Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Budsjett- og Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/4307-25.02.2016 HØRING NOU 2015:14 BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG, BEDRE STYRING - HØRINGSUTTALELSE Vi viser til brev fra Finansdepartementet

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:

Detaljer

Sparebanken Hedmark - en miljøfyrtårnbedrift- Hvorfor og hva betyr det for oss?

Sparebanken Hedmark - en miljøfyrtårnbedrift- Hvorfor og hva betyr det for oss? Sparebanken Hedmark - en miljøfyrtårnbedrift- Hvorfor og hva betyr det for oss? Kort om Sparebanken Hedmark Sparebanken Hedmark er den ledende privatmarkeds- og næringslivsbanken i Hedmark og kan føre

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Sammendrag av konsekvensutredningen

Sammendrag av konsekvensutredningen Sammendrag av konsekvensutredningen Konsekvensutredning Det er størrelsen på inngrep i naturen, og at planen omfatter en industrikai med anløp av skip på over 1350 tonn, som utløser konsekvensutredningen.

Detaljer

Barneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap

Barneforsikring veiledende bransjenorm ved flytting av avtale til nytt forsikringsselskap NR 20/2015 Dato:16.11.2015 Til: Skade- og livselskapene Att: Ansvarlig for barneforsikring Kontaktperson i Finans Norge: Ove Røinesdal Arkivref: Rundskriv fra Finans Norge til medlemsbedriftene omfatter

Detaljer

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene Kommunal- og regionaldepartementet har invitert til møte om rikspolitiske retningslinjer som omtalt i boligmeldingen. Dette forslaget til nye retningslinjer er utarbeidet i et samarbeid mellom Byggenæringens

Detaljer

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos

Detaljer

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016. Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016. Denne veiledningen er et supplement til den generelle veiledningen:

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING

NORSK KIROPRAKTORFORENING NORSK KIROPRAKTORFORENING NORWEGIAN CHIROPRACTORS` ASSOCIATION Storgt. 10 A, 0155 Oslo Telefon: 23 10 64 90 -Telefax: 23 10 64 91 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030

Detaljer

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien. Momenter å kartlegge: Er det en spesiell grunn til at barnet eller andre som melder tar kontakt akkurat nå? Er det trussel om ekteskap? Er ekteskap nær forestående? Hvis ja, hvem skal hun/han gifte seg

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Norsk industripolitikk fremover og prosessindustriens muligheter

Norsk industripolitikk fremover og prosessindustriens muligheter Norsk industripolitikk fremover og prosessindustriens muligheter Stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim Høyres fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen Hovedutfordring: Gjøre Norge til et attraktivt

Detaljer

PROGRAMBLAD MESSEPROGRAM SCANDIC MARITIME - 7 ST LOKALA EIENDOMSMESSER I NORGE UNDER 2016

PROGRAMBLAD MESSEPROGRAM SCANDIC MARITIME - 7 ST LOKALA EIENDOMSMESSER I NORGE UNDER 2016 PROGRAMBLAD HAUGESUND MESSEPROGRAM SCANDIC MARITIME - 7 ST LOKALA EIENDOMSMESSER I NORGE UNDER 2016 Åsbygata 3, HAUGESUND ONSDAG 27. APRIL, KL. 17.00-20.00 Arrangert av: Marknadsrespons AB Fabriksgatan

Detaljer

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Der livet leves som har 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav Hva er KS? KS er ikke: et tilsyn for

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Bruddvirksomhet Hovedområdet dreier seg om forskjellige metoder og forskjellig utstyr for utvinning

Detaljer