Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan og Budsjett 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013"

Transkript

1 Fredrikstad kommune Handlingsplan og Budsjett oktober 2012

2

3 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) KOMMUNENS MÅLEKORT ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Driftsrammer og rammeforutsetninger Investeringsbudsjett og finansiering FELLESOPPGAVER SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING SEKSJON FOR KULTUR SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Oversikt over mål i kommuneplan 2. Detaljoversikt investeringer 3. Beregningsgrunnlag for plan og byggesak 4. Beregningsgrunnlag for vann, avløp, renovasjon og feier

4

5 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR Det årnær sæ hvis, og bare hvis. Med denne handlingsplanen vil vi produsere mer og bedre, investere mer og vedlikeholde mer. Samtidig opparbeider vi nødvendige, men ikke tilstrekkelig, driftsreserver. Likevel er det et spørsmål om vi klarer å håndtere økte behov og forventninger. Veksten i driftsbudsjettene holder ikke helt følge med demografikostnadene. For en inntektssvak kommune som Fredrikstad blir klar målstyring, effektiv tjenesteyting og fortsatt stram økonomistyring avgjørende for suksess. Kommunene er nasjonens viktigste redskap for å levere morgendagens velferdssamfunn. Forventningene er store. Spørsmålet er om Stortingets betalingsvilje står i forhold. Statsbudsjettet gir oss særlige utfordringer i forhold til finansiering av forebyggende helsevern, rus, samhandlingsreformen, barnehager, integrering og tunge brukere. Budsjett for unge og eldre Befolkningen i Fredrikstad vokser med nesten personer i året. Veksten er størst i sentrum og sentrumsnære strøk hvor vi har minst ledig kapasitet i skoler og barnehager. Denne veksten er ønsket av Bystyret, men krever investeringer. I planperioden er det foreslått å investere over en halv milliard kroner i skoler og barnehager med Borge ungdomsskole som den største enkeltinvesteringen. Denne investeringen er forsert noe med oppstart i I 2013 vil også det nye sykehjemmet på østsiden begynne å reise seg. Sykehjemmet vil bidra til å øke både kapasitet og kvalitet på kommunens tjenester når det står ferdig. Samtidig blir Fredrikstad helsehus åpnet. Det vil representere en betydelig offensiv i forhold til å lykkes med den nye helse- og velferdssatsingen. Verdiskaping og samferdsel: En avgjørende og regional sammenheng I tråd med økt fokus på verdiskaping i kommuneplanen, økes ressursene avsatt til arbeidet med næringsutvikling og bedriftsetableringer. Bruken av midlene vil skje i samarbeid med næringslivet og våre nabokommuner. Også våre samferdselsutfordringer må løses i samarbeid med våre naboer. Vi har tro på at tvillingbyenes felles søknad om belønningsmidler til miljøvennlige transportløsninger, får gjennomslag tidlig i Samtidig vil de innledende planarbeidene i forbindelse med gjennomføringen av transportpakka for Nedre Glomma starte opp neste år. Klimautfordringene er her Når veiene fryser og tines opp igjen mange ganger gjennom vinteren, og samtidig vaskes ut av hardere regn enn tidligere, brytes de raskere ned. Klimaet krever allerede mer av våre veier, bygninger og vann- og avløpsanlegg enn tidligere. Dette gir økt slitasje på våre største fysiske kapitalstørrelser. Prioritering av fornying av avløpsnettet fortsetter samtidig som vei og bygninger også får en forsiktig styrking av vedlikeholdet. Dette er nødvendig for å unngå enda større tap. Samtidig prioriteres viktige grøntanlegg for å bevare vår vakre by. Kulturhovedstaden Fredrikstad Kulturen i Fredrikstad er rik og mangfoldig. Samtidig som den allmenne floraen er rik, er vi den av de 10 største byene i Norge med flest offentlig finansierte kvadratmeter anlegg og haller per innbygger. Likevel står vi foran viktige hovedstadsutfordringer : Byen har sagt ja til å se nærmere på en fylkesscene til mellom 250 og 280 millioner kroner hvor vi bare skal betale 90 millioner kroner selv, vi har søkt om å bli OL-arena for ishockey og kurling i 2023 og vi skal utvikle Aktivitetsbyen Fredrikstad. I tillegg trenger noen av våre sentrale anlegg opprustning, blant annet Kongsten svømme- og badeanlegg. I 2013 er det også satt av midler til et nytt skateanlegg. Side 1

6 Kirken og kirkebygningene står sentralt i Fredrikstads kultur og åndsliv. Nytt tak på Fredrikstad domkirke er prioritert med en egen bevilgning på 25 millioner kroner fordelt på 2013 og Gjelda øker, sårbarheten er stor Vår gjeld øker i perioden, både i absoluttverdi og som andel av brutto inntekter. Vi holder oss likevel innenfor handlingsregelen ved at renter og avdrag ikke spiser mer av våre inntekter enn før. Altså blir det ikke mindre til drift. Det er den lave renten som gjør dette mulig. Dette forteller oss samtidig at vi er svært sårbare for økte renter og strammere rammebetingelser for øvrig. Det er derfor avgjørende viktig å sette av midler til driftsfond som kan buffre svingninger som vil komme. Tilstrekkelige driftsfond vil gi oss tid til nødvendig omstilling på en styrt måte. Dette gir en langt bedre situasjon også for de ansatte. Det er derfor lagt opp til en mindre, men svært viktig og økende avsetning til driftsfond i handlingsplanperioden. Når dette fondet har nådd et tilfredsstillende nivå, kan deler overføres til egenkapital ved investeringer. En svekkelse av disse avsetningene, vil svekke det økonomiske grunnlaget for en trygg og forutsigbar tjenesteproduksjon i kontinuerlig utvikling. Side 2

7 Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan , Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10. februar Med visjonen Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for den kommende 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 3

8 Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommuneplanens målsettinger følger som vedlegg til handlingsplanen. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden Den viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som Bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av Bystyret 3. mai Statsbudsjett Generelt Gjennom statsbudsjettet legger regjeringen opp til en reell inntektsvekst på 6,8 milliarder kroner i Fem milliarder kroner av disse kommer i form av frie inntekter. Av dette går 4,2, milliarder kroner til kommunene. Veksten forutsettes å dekke blant annet merutgifter som følger av befolkningsendringer (demografi). Regjeringen påpeker på utfordringene i verdensøkonomien og i Eurosonen og at det ikke er en selvfølge at Norge fortsatt vil klare seg så bra som i dag. Kommunene må disponere midlene godt og være forberedt på at det kan komme dårlige tider. Regjeringen legger til rette for særskilte styrkinger som kommer i tillegg til ovennevnte vekst: nominell videreføring av maksimalpris i barnehage opptrapping av minimumstilskudd til ikke kommunale barnehager kulturskoletilbud i skolefritidsordningen valgfag på ungdomstrinnet rentekompensasjonsordningen for bygging og opprusting av skole- og svømmeanlegg dagtilbud for mennesker med demens investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger kommunalt barnevern belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilkjøring i byområdene. Tidligere øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid er innarbeidet i rammetilskuddet med totalt 333 millioner kroner. Side 4

9 Nye anslag viser at kommunesektoren får 2,6 milliarder kroner mer i skatteinntekter i Dette kommer i tillegg til at skatteanslaget ble justert opp med 2,3 milliarder kroner gjennom revidert nasjonalbudsjett i våres. De økte skatteinntektene i revidert nasjonalbudsjett blir videreført i 2013, men ikke veksten som kommer i tillegg til dette. Den reelle økningen i de samlede inntektene til kommunesektoren i 2012 er beregnet til 6,9 milliarder kroner. Økningen i de frie inntektene er beregnet til 5,4 milliarder kroner i inneværende år. Fredrikstad kommune Statsbudsjettet er i hovedsak en oppfølging av kommuneproposisjonen fra mai. Den største utfordringen representerer innlemming av det øremerkede tilsluddet til rusarbeid. Kommunens andel er beregnet til 4,2 millioner kroner og er omtrent halvert i forhold til det tidligere øremerkede tilskuddet. For øvrig viser vi til økonomikapitel og kommentarer på de enkelte tjenesteområdene. Befolkningsutvikling Per 1. januar 2012 var Fredrikstads befolkning på personer. Fra utgangen av 2011 til utgangen av 2. kvartal 2012 har Fredrikstads befolkning vokst med 663 personer, noe som tilsvarer en vekst på 0,88 prosent, og som gir en befolkning på personer. Hvis denne trenden fortsetter ut året ligger vi an til rekordvekst i De siste årene har tilflyttingen kommet særlig i sentrumsområdene, noe som stemmer godt med nasjonale trender. En endring i forhold til før er at det også i stor grad er barnefamilier som flytter inn i sentrum, noe særlig sentrumsskolene har fått merke en tid. Tilflyttingen av barnefamilier er noe av det som også er vanskeligst å forutse, så prognosene er spesielt usikre på dette området. Det kan imidlertid være grunn til å tro at den sterke tilflyttingen vi har sett til Fredrikstad de siste årene vil fortsette også en stund framover. Det er summen av nettoflytting og fødselsoverskuddet som til sammen utgjør befolkningsveksten. Fødselsoverskuddet bestemmes av befolkningssammensetningen og antall barn per kvinne. Mange kvinner i fruktbar alder gir høyere fødselsoverskudd. Fredrikstad har en litt lavere andel yngre, og høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner med noe redusert fruktbarhet i år i forhold til 2011-prognosen. Prognose Kommunens handlingsplanprognose er laget med basis i lokal statistikk og KOMPAS-modellen. Det er estimert en fortsatt relativt høy tilflytting, litt sterkere de første årene og deretter noe avtagende. Ettersom tilflyttingen i så stor grad styrer befolkningsutviklingen for Fredrikstad får ulike anslag her stor betydning. Anslagene er justert relativt kraftig opp, i tråd med den sterke veksten de siste årene og i tråd med nasjonale antagelser om fortsatt sterk innvandring. SSB antar også at veksten i innvandringen vil avta noe etter hvert, noe vi også har tatt hensyn til i våre prognoser. Det er tatt hensyn til at det gjerne er de yngste aldersgruppene som flytter mest. Prognoseanslagene blir mer usikre utover i perioden. Prognosen er mest usikker for de yngste aldersgruppene, og de siste årene har oppjusteringene kommet særlig her. Det er usikkerheter knyttet til levealdersbetraktninger, noe som kan gi utslag i prognosen for de eldste aldersgruppene. Prognosen er i første omgang laget fram til Side 5

10 Befolkningsutviklingen , prognose og statistikk Statistikk Prognose Note: Kilde: SSB/KOMPAS Prognose barn og unge Utviklingen for barn og unge viser en moderat økning, mest for de yngste aldersklassene. Befolkningsprognose barn og unge, Note: Kilde: KOMPAS Prognose eldre Fra 2013 til 2016 vil antallet eldre mellom 67 og 79 år øke med over personer. Gruppen av eldre over 80 år er foreløpig stabil på grunn av de lave kullene i 1930-årene. Antallet eldre vil øke, spesielt fra slutten av planperioden - med de store etterkrigskullene. Side 6

11 Befolkningsprognose eldre Note: Kilde: KOMPAS Prognose og statistikkgrunnlaget Alder Sum Alder Sum Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2011 var det innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 734 personer, eller 8,6 prosent, flere enn året før. Til sammen utgjorde innvandrerbefolkningen 12,5 prosent av befolkningen i Fredrikstad i Statistisk sentralbyrå har for første gang laget framskrivninger av innvandrerbefolkningen, fordelt på 31 regioner i landet, hvorav Fredrikstad og Sarpsborg er slått sammen til én region. Med dagens innvandringsnivå vil veksten i antall med innvandrerbakgrunn være svært høy i alle regioner, men spesielt for regionene omkring Oslo. Side 7

12 Det er svært mange ulike nasjonaliteter i Fredrikstad. De største enkeltgruppene er irakere (1 609), den sammensatte gruppen av eks-jugoslavere fra Bosnia og Kosovo (1 209), polakker (817), somaliere (793), og svensker (593). SSB bruker en tredeling av landbakgrunn i sine framskrivninger: Gruppe 1: Vesteuropeiske EØS-land, samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Gruppe 3: Resten av verden, dvs. resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand) I kommuneplanens samfunnsdel er det anslått at innvandringsandelen i Fredrikstad vil kunne komme opp i om lag 20 prosent mot slutten av planperioden. Dette er i tråd med SSBs nye prognoser, som gir en samlet innvandrerandel for Fredrikstad og Sarpsborg på 21,2 prosent i På lengre sikt antas det at veksten flates ut, slik at i 2040 kan andelen komme opp i 30 prosent. Figuren under viser hvordan veksten i innvandrerbefolkningen fordeler seg på de ulike landgruppene. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, registrert Framskrevet Alternativ MMMM Gruppe 1: Vesteuropeiske EØS-land, samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Gruppe 3: Resten av verden, dvs. resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin- Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand) Note: Kilde: SSB En prognose vil alltid være beheftet med usikkerhet, og viser kun én mulig utvikling. Det er likevel viktig at kommunen er forberedt på de utfordringene en slik utvikling vil medføre, i forhold til boligstruktur og tjenestebehov blant annet. Kartlegging av og tiltak knyttet til levekår i Fredrikstad Fredrikstad har tradisjonelt sett kommet dårlig ut når det gjelder sammenligninger av levekår i landet. Mye av dette kan tilskrives at vi er en postindustriell kommune som har vært gjennom en stor omstilling. Det tar tid å endre strukturene når det gjelder for eksempel utdanning og næringssammensetning. Fredrikstad kommune har tatt tak i levekårsutfordringene og har som målsetting å bedre levekårene og å utjevne de sosiale ulikhetene i helse. For å målrette tiltakene best mulig har kommunen kartlagt levekårene i ulike områder, kalt levekårssoner. Det er brukt 19 indikatorer for å måle levekår, blant annet barneandel, ikke-vestlige innvandrere, flyttinger, utdanning, nettoinntekt, andel lavinntekt, Side 8

13 barnefattigdom, arbeidsløshet, sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, unge uføre med flere. Det er utarbeidet kart for hver enkelt av indikatorene, og sonene er i tillegg rangert seg i mellom. Levekårskartleggingen har avdekket en ulik fordeling av levekårsutfordringer innad i kommunen. Et hovedtrekk synes å være at det er større utfordringer i forhold til levekår i sentrumsnære soner. Levekårsutfordringene i Fredrikstad er på flere temaområder og utgjør til sammen en oppsamling av en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne, enn sammenlignbare kommuner. Det er for eksempel en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister, lavere andel med høyere utdanning. Levekårskartleggingen krever for øvrig ytterligere arbeid med årsakssammenhenger og tiltaksvurderinger på et tverrfaglig nivå. Det vil også kreves målrettet arbeid over tid for å nærme oss målsettingen om å bedre levekårene og utjevne de sosiale ulikhetene. I alle politiske saker blir konsekvenser for levekår vurdert og belyst. Demografiske utfordringer De demografiske utfordringer for inneværende periode er spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen år. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til aldersammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen peker på områder som samlet sett har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Sist, men ikke minst er det klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2012, og anslagene er i 2012 kroner år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 45 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 20 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 9 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 7 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fra 2013 til 2018 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 270 millioner kroner. For 2013 har regjeringen lagt til grunn at knapt 3 milliarder kroner av veksten i de frie inntektene skal dekke demografikostnadene. Fredrikstad kommune har også andre økonomiske utfordringer som må dekkes av frie inntekter og som kommer i tillegg til befolkningsvekst. Det er blant annet nødvendig med styrking av reserver i forhold til drift og egenkapitalfinansiering. Det vil i handlingsplanperioden likevel være bruk av de frie inntektene rettet mot demografiutfordringer som Fredrikstad kommune Side 9

14 står overfor. Investeringer i nytt sykehjem og kapasitetutvidelse i skolen er viktige sett i forhold til kommunens håndtering av demografiutviklingen. Kommunen jobber med å utvikle en modell for fordeling internt blant seksjonene av de frie inntektene som er ment å dekke kostnader knyttet til demografiutvikling. Modellen tar utgangspunkt i en forenklet kostnadsnøkkel basert på alder hentet fra inntektssystemet, og framskrevne brutto driftsutgifter og folketall. Modellen er foreløpig en enkel analyse basert på få fordelingskriterier, men gir like fullt et bilde på fordeling av kostnader knyttet til befolkningsendringer etter tjenesteområde og KOSTRA-funksjon. Modellen er foreløpig ikke tatt i bruk for 2013, men kan være aktuell i forhold til fremtidige analyser. Side 10

15 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for sammenlignbare storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. På de forskjellige tjenesteområdene er det utarbeidet tjenesteprofiler som viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Dette måles i forhold til snittet i ASSS-nettverket. I dette snittet er alle kommunene med og teller like mye. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunaleforetak tas med i analysegrunnaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. I analysene nedenfor er det brukt konserntall og tallgrunnlaget er korrigert for å få mest mulig sammenliknbarhet. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene , og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Den positive resultatutvikingen framkommer gjennom økningen i brutto og nettodriftsresultat. Renteutgiftene ligger stabilt i forhold til økningen i driftsinntektene. Dette innebærer økte renteutgifter siden inntektene har økt, men renteutviklingen samsvarer minimum med veksten i driftsinntektene som er målsettingen med handlingsregel for investeringer. Side 11

16 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt Admin Sum Nto Premie Nto drift andre rente avvik res ekskl sekt avdrag adm I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2011 omtrent kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 190 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2011 som var på 94,7 prosent av landsgjennomsnittet. Sett i forhold til de to foregående årene nærmer Fredrikstad seg landsgjennomsnittet for fri disponibel inntekt. Side 12

17 Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Netto driftsresultat i 2011 har økt noe i forhold til i 2009 og Netto driftsresultat ligger i 2011 rett over landsgjennomsnittet og økte med omtrent kroner per innbygger sett i forhold til året før. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2011 var omtrent 680 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at administrasjon og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. Over tid ser vi også at både pleie og omsorg, tjenester i andre sektorer og netto renteutgifter og avdrag har nærmet seg landsgjennomsnittet i 2011 sammenliknet med 2010 og I 2010 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat omtrent kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens i 2011 er denne andelen om lag 130 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I de to neste figurene ser vi på produksjonen av tjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, som gjør det mulig å si noe om effektivitet. Produksjonsindeksen tar utgangspunkt i en rekke indikatorer for hver tjeneste som i sum er ment å fange opp både kvantitet og kvalitet. Produksjonen innenfor hver tjeneste måles opp mot et behovskorrigert innbyggertall beregnet ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet. Brutto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på de samme kostnadsnøklene. Dette er de første resultatene fra en ny analyse i ASSS-samarbeidet, og det er noe usikkerhet knyttet til målefeil og hva kommunene faktisk blir målt på. Det må tas høyde for at analysene i hovedsak beskriver en teknisk effektivitet, og at andre vel så viktige Side 13

18 effektivitetshensyn ikke fanges opp i tilstrekkelig grad til å trekke slutninger opp mot et totalt effektivitetsbegrep. Det er derfor viktig å se disse analyseresultatene i sammenheng med tjenesteprofiler for de forskjellige tjenesteområdene og eventuelle brukerundersøkelser. Indeksene viser hvordan den enkelte kommune ligger an i forhold til ASSS-snittet, og ikke i forhold til hverandre. Endringstall måles også i forhold til ASSS-snittet, slik at en kommunes produksjonsindeks vil gå opp dersom kommunens produksjon øker mer enn ASSS-snittet og/eller dersom det behovskorrigerte innbyggertallet øker mindre enn ASSS-snittet. Det samme gjelder tallene for effektivitet. Om en kommunes effektivitet går opp eller ned er denne endringen målt i forhold til ASSS-snittet. Sum tjenester utenom barnehager. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter 2010 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,0552 0,982 0,980 1,111 0,992 0,975 0,981 Figuren over viser at det var Drammen og Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av tjenester i forhold til ASSS-snittet i Felles for disse to kommunene er høy produksjon av tjenester over ASSS-snittet, og lave driftsugifter under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde omtrent samme nivå på effektiviteten i forhold til snittet begge årene. Trondheim hadde størst nedgang i effektivitet i forhold til ASSS-snittet fra 2010 til Dette kommer av at produksjon av tjenester i forhold til snittet gikk ned samtidig som brutto driftsutgifter gikk opp. Som følge av innlemmingen i rammetilskuddet til kommunene i 2011 er barnehager holdt utenfor i figuren slik at det skal være mulig å få sammenliknbare tall for effektivitet i 2010 og Tjenester innenfor inntektssystemet. Effektivitet, produksjon og korrigerte driftsutgifter for Fredrikstad i ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,0105 1, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,001 1,119 0,997 0,975 1,004 1,124 Tromsø 1,069 1,050 Prodindeks Bto drutg Effektivitet ASSS Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Tar vi barnehager med i beregningen for Fredrikstad i 2011, ser vi i figuren over at effektiviteten samlet sett ligger på 106,9 prosent av ASSS-snittet. Figuren viser at det var innenfor barnehager og pleie og omsorg at vi hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2011 sett i forhold til ASSS-snittet. Side 14

19 Balansert målstyring og sammenligning KOMMUNENS MÅLEKORT Fredrikstad kommune legger til grunn prisnippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. For å oppnå så gode resultater som mulig legges det sterk vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Som en del av utviklingsarbeidet foreslås i år enkelte endringer i kommunens overordnede målekort. Balansert målstyring (BMS) er ment å skulle være et styringsverktøy for best mulig ledelse. Derfor er det viktig for et målekorts relevans at de kritiske suksessfaktorene (KPI) og måleindikatorene som er valgt er indikatorer som organisasjonen kan styre etter, og justere sin kurs etter innenfor perioden målekortet er ment å skulle gjelde for. Slik som fokusområdet Samfunn har vært utformet de siste årene har dette ikke vært godt egnet for et målekort i BMS. Måleindikatorene her var i liten eller ingen grad direkte påvirkelig av organisasjonens arbeid. En del indikatorer var utdaterte, og flere indikatorer var av en art som uansett organisasjonens arbeid vi kun ville kunne se marginale endringer på i løpet av et år. Det er derfor i år tatt ut en rekke måleindikatorer som enten ikke måles lenger eller hvor det ikke finnes tilgjengelig data. Fokusområdet Samfunn er også flyttet ut av selve målekortet over i en egen tabell, da disse måleindikatorene har lite eller ingenting med BMS å gjøre. Vi foreslår å ta med fokusområdet Samfunn på denne måten i år, men til årsrapporten for 2012 å fremmes disse indikatorene i en utviklingstabell, som hensyntar en lengre tidshorisont for endring. Spesielt i forbindelse med statens belønningsordning er det viktig med målinger på trafikk. Det foreligger i dag kun manuelle tellinger, samt statistikk fra Østfold kollektivtrafikk (buss). Det legges opp til dialog med NSB for å kunne innhente gode data for togtrafikk. Bruk av lokale bussruter i Nedre Glomma har totalt hatt en nedgang på -1,9 prosent, men Glommaringen har isolert sett hatt en økning på 4,7 prosent (endring fra ). Det vil i løpet av 2013 settes i gang to automatiserte tellepunkt for sykkel. Statens Vegvesen foreslår også å øke antall tellinger på biltrafikk og antall lokasjoner. Biltrafikk vil derfor inkluderes i målekortet fra neste handlingsplan. Det er i målekortet innført fokusområdet Interne prosesser. Dette er et fokusområde som i større grad er relevant som et verktøy for styring og som vil fungere som et nyttig verktøy for ledelse i organisasjonen. Dette sammenfaller med kommunes implementering av Kvalitetssystemet og vil bidra til å øke oppmerksomheten rundt avviksrapportering og på sikt til å bidra til en positiv forbedringskultur. Dette fokusområdet utvikles over de kommende år. I følge en rapport fra Høgskolen i Østfold, er den viktigste grunnen til at medarbeidere slutter å melde avvik at avvikene ikke behandles. Derfor er indikatoren for ubehandlede avvik over 14 dager inkludert. Siden 2012 er kvalitetssystemets første virkeår er siste måling estimater basert på utviklingen så langt i år. Fokusområdet Brukere og Kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2011 og 2012, og på flere tjenesteområder er det flere undersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra hver enkelt seksjon. Under fokusområdet medarbeidere er det de forrige OLI-resultatene som står under status siste måling. Oppdaterte tall frå årets OLI-undersøkelse innarbeides i det vedtatte budsjettet. Fokusområdet Økonomi står som før, med unntak av at den kritiske suksessfaktoren Effektiv ressursbruk er fjernet fra kommunens overordnede målekort da denne kun rapporteres på de enkelte tjenesteområdene og kan finnes under hver seksjons kapittel. Tjenesteområdet skole er valgt å skulle være pilot for den videre utviklingen av balansert målstyring som kommunens styringssystem. Dette er gjort basert på erfaringer og anbefalinger fra andre ASSSkommuner som benytter seg av tilsvarende metodikk og verktøy som Fredrikstad. Erfaringene fra dette arbeidet vil i neste omgang utnyttes til arbeidet med utvikling og implementering i kommunen for øvrig. Det vil i 2013 være et spesielt høyt fokus på brukerinvolvering i utviklingsarbeidet og opplæring i de aktuelle seksjoner. Tilpassing til et omorganisert Helse og velferd, for økt styring og kontroll, vil også ha høy prioritet. Det overordnede målekortet skal vedtas av Bystyret. Det er dette målekortet som Rådmannen rapporterer til Bystyret på. Side 15

20 Strategiske fokusområder Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode Økonomi og org. utvikling Effektiv og god skatteoppkreverfunksjon Skattedirektorates resultatkrav spå skatteartene (restanse) Status siste måling 4,02 Resultatmål ,30 4,20 Skala % Brukere og kvalitet Kultur Tilpasse tjenester til brukernes behov Utdanning og oppvekst Tilpasse tjenester til brukernes behov Helse og velferd Utskrivingsklare pasienter blir ikke liggende på sykehus Godt arbeidsmiljø Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St. Croix-huset Dekningsgrad barnehage Eksamen (2011): -Norsk -Mattematikk -Engelsk Antall liggedøgn på sykehus for utskrivingsklarerte pasienter Medarbeidertilfredshet Rapportering fra helseforetakene Medarbeiderundersøkelse ,2 3,7 3,5 3,9 8 1) 4, ,0 3,6 3,2 3, , ,0 3,8 3,2 3,8 50 4,1 Antall % Antall 1-5 Medarbeidere Økt tilstedeværelse Læring og utvikling Nærvær i % Medarbeidernes opplevelse av å få hjelp og støtte. Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver Registrert nivå (2011) Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse 90,3 4,29 4,13 91,7 4,3 4,2 91,7 4,3 4,2 % Økonomi Medarbeiderne vet hva som forventes av dem God økonomistyring Medarb. opplevelse av hva som forventes av dem Netto resultatgrad i % (kommune) Avvik ift budsjett i % (seksjon/virksomhet) Medarbeiderundersøkelse Beregning av resultat (2011) Avviksrapportering (2011) 4,59 2,0-0,5 4,7 0,15 0,0 4,7 1,0 0,0 1-5 % % Avvik HMS Interne Positiv avvikskultur Avvik Informasjonssikkerhet og personvern prosesser Avvik Tjenestekvalitet Forbedringsforslag Avvik som ikke er åpnet/under behandling etter 14 dager Note: 1) Per juni har Fredrikstad kommune blitt fakturert for 8 liggedøgn for utskrivingsklare pasienter Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet Kvalitetssystemet , Antall Antall Antall Antall %

21 Samfunn Strategiske fokusområder Generell verdiskapning Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetode Skattenivå Inntekt Skatt pr. innb. ift landsgj.sn. Brto innt pr. innb. +17 år, ift landsgj.sn Status siste måling 81,9 89 Resultatmål Skala % % Samfunn Effektiv ressursvennlig arealbruk Miljøvennlig transport Andel boligbygging - innen byområdet - innen lokalsentraene/omlandet (%) - Innen Fylkesplanens tettstedavgrensning Vekst i kollektivtrafikk i % Vekst i biltrafikktall i % Vekst i sykkelbruk i % SSB statistikk +geodata Østf. Kollektivtrafikk Statens veivesen Østfold Manuelt tellepunkt 22 3) 10 3) 68 3) -1,9 2) < ,0 4) 1,7 50 % % % % % % Valgdeltakelse Befolkningens helse Kompetansekapital Valgdeltakelse Uføretrygd år, i % av landet 1) Utdanningsnivå SSB- statistikk ift landsgj.sn. Andel m høy utdan./landsgj.snitt 95, , Ikke valg % % % Noter: 1) Endret aldersintervall fra år til år. 2) Endring i total bruk av både lokale bussruter og Glommaringen fra 2009 til ) Resultat for Bygninger med status FA(Ferdigattest) i aktuelle år. Bygninger med status MB(Midlertidig brukstillatelse) aktuelle år, og som fremdeles har status MB ved datauttaksdato ( ). 4) I henhold til søknad for belønningsordning.

22 ØKONOMISTYRING - ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER De internasjonale økonomiske utfordringene er fortsatt betydelige når vi utarbeider handlingsplan /budsjett Svak vekst i industrilandene kombinert med høy gjeldsbelastning innebærer at flere land i Europa har problemer med å betjene gjelden. I tillegg er arbeidsledigheten svært høy i en del land i Europa. Dette truer stabiliteten i eurosonen og kan gi negative ringvirkninger for land utenfor området. Norge har så langt klart seg bra i forhold til denne utviklingen, men vi er ikke skjermet for utfordringene. Det er oljevirksomheten og den høye oljeprisen som bidrar til styrken i finanspolitikken og veksten i pensjonsfondet. Vi er avhengig av en vekst i verdensøkonomien og spesielt Kina for at utviklingen skal fortsette nasjonalt. Det positive driftsresultatet fra 2011 og utviklingen så langt i 2012, innebærer at Fredrikstad kommune har bedret det økonomiske handlingsrommet. ASSS-analysene som tar utgangspunkt i regnskapsutviklingen fra , bekrefter denne utviklingen. Utfordringen er at vi har lavere disponible inntekter enn sammenliknbare kommuner i forhold til landssnittet. Samtidig er gjeldsbelastningen høy. Lavere disponible inntekter gir økt press og krever effektiv tjenesteproduksjon. Produktivitets og effektivitetsanalyser viser at vi i stor grad har lykkes med dette, men dette vil være en kontinuerlig prosess. Samtidig har vi gjennomgående positive tilbakemeldinger fra brukerne våre. Demografiutfordringene krever både økte driftsutgifter, men også bygningsmessig kapasitet som dekker behovene. Sykehjem, barnehage og skolebygg er nødvendige prioriterte investeringer i planperioden. Utfordringen blir derfor et betydelig investeringsbehov, men med begrenset egenkapitalevne. Dette krever et bevisst forhold i balansen mellom vekst i kapitalkostnader og frie inntekter. Inntektsveksten gjennom statsbudsjettet finansierer deler av demografikostnadene, men i tillegg vil det være behov for effektiviseringstiltak for å dekke behovene. I handlingsplanperioden er det prioritert økt kvalitet på tjenestene innen helse og velferd gjennom investering og drift av nytt sykehjem. Befolkningsprognosene viser at det er behov for kapasitetsøkning innen oppvekstområdet, og det overføres driftsmidler til finansiering av investeringer på dette tjenesteområdet. Regjeringen legger opp til en relativt god vekst i de frie inntektene i 2013 som videreføres i planperioden. Demografiutvikling, et betydelig vedlikeholdsetterslep og framtidig økte pensjonskostnader legger press på økonomien, men allikevel gir driftsrammene muligheter for en mer bærekraftig utvikling enn vi har klart de sist årene. Fra 2014 er vi også ferdig med ordningen med erstatningsutbetalinger til tidligere barnehjemsbarn. Dette frigjør 20 millioner kroner i forhold til Følgende mål og strategier legges til grunn for økonomistyringen: Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av tjenestetilbudet kombinert med økt egenkapitalevne og redusert gjeldsbelastning. Handlingsplanen legges fram med et positivt netto driftsresultat hvert år med avsetning til fond. Fokus på investeringsvolum og finansiering i henhold til handlingsregelen. Dette innebærer en bevisst holdning til disponering av framtidige frie inntekter i forhold til økte renter og avdrag. Det gjennomføres en kritisk vurdering av alle investeringsforslag med hensyn på - kost/nytte - behov for investeringen blant annet med hensyn på demografi og kommuneplansatsinger/ prioriteringer - driftskostnader (inkludert forvaltning, drift, vedlikehold) - framtidig risiko i forhold til investeringens påvirkning på kommunens driftsbalanse. Budsjettet og handlingsplanen bygger på en realistisk vurdering av inntekter og utgifter. Økt prioritering av vedlikehold av kommunens realkapital. Utvikling i netto driftsresultat er nøkkeltallet som viser hva vi har igjen til sparing eller egenkapital etter at alle kostnader er trukket fra inntektene. Utviklingen i nøkkeltallet påvirkes gjennom bevisst økonomiplanlegging. I henhold til økonomisk teori bør netto driftsresultat (brutto driftsinntekter minus driftskostnader, nettofinansposter og eventuell inndekking av underskudd) være på 3 prosent. En positiv utvikling i nettodriftsresultat gir uttrykk for en bærekraftig økonomi. I Fredrikstad kommune innebærer 3 prosent netto driftsresultat omtrent 130 millioner kroner. De økonomiske realitetene Side 18

23 innebærer at det ikke vil være realistisk å nå et slikt mål på kort sikt, men handlingsplanen viser at vi er på rett vei. Driftsrammer og rammeforutsetninger Nettorammer i millioner kroner Regn. Justert bud Bud Bud Bud Bud (Fra 2013 i 2013-kroner) Inntekter Skatt , , , , , ,4 Rammetilskudd , , , , , ,6 Demografiutvikling/realvekst -36,2-72,3-108,5 Eiendomsskatt -193,1-193,0-197,0-197,0-197,0-211,0 Mva-komp investeringer - andel i drift -30,3-15,1-10,7 0,0 0,0 0,0 Sum frie inntekter , , , , , ,4 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud ,7 193,6 189,7 183,8 189,9 197,6 Renteinntekter -60,6-63,5-55,2-62,5-70,8-74,8 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud ,1 188,7 200,9 200,9 201,3 199,3 Kapitalutg. nye investeringer fra ,4 23,1 46,0 69,9 Kapitalutg. nye selvfinansierende inv ,4 8,5 22,5 34,2 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -104,3-118,5-115,6-128,3-152,0-160,5 Kompensasjonstilskudd - stat -25,1-29,4-24,9-23,9-22,9-21,7 Overføring fra FREVAR KF -24,3-18,9-18,9-18,9-18,9-18,9 Utbytte -21,6-22,0-16,0-20,0-20,0-20,0 Sum netto kapitalkostnader 129,9 129,9 165,7 162,6 175,2 205,1 Diverse fellesutgifter 40,5 63,1 70,9 60,4 60,4 60,3 Inndekking av underskudd 48,3 0,0 0,0 0,0 0,0 Til kirketjenester 29,0 32,3 34,6 33,8 33,8 33,8 Andre trossamfunn 4,9 3,5 4,6 4,6 4,6 4,6 Sum 74,4 147,2 110,1 98,8 98,8 98,7 Til disp. drift og investeringer , , , , , ,7 NETTO UTGIFTSRAMMER: Økonomi og organisasjonsutvikling 140,8 145,6 155,8 153,0 156,3 153,7 Miljø- og samfunnsutvikling 36,9 39,4 46,2 45,7 43,4 57,5 Kultur 73,0 75,9 79,4 82,0 80,5 82,5 Regulering og tekniske tjenester 248,4 252,8 289,7 305,3 310,6 310,6 Utdanning og oppvekst 1 180, , , , , ,5 Helse og velferd 1 257, , , , , ,6 Sum 2 936, , , , , ,5 Korr. interne finans.tran. Netto internt driftsresultat -61,5 0,0-33,5-68,6-56,5-63,1 - Bruk/overføring - disposisjonsfond (netto) 33,5 50,0 56,5 63,1 - Bruk/overføring - bundne driftsfond - Egenkapital til investeringsbudsjett 18,6 Disp. netto internt driftsres. -61,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Note: Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd. Forutsetninger og premisser Rammetilskudd og skatteinntekter er de største inntektspostene i budsjettet. I tabellen framkommer realveksten i de frie inntektene i posten demografiutvikling/realvekst for resten av planperioden. Det er en relativt høy vekst fra 2012 til 2013, og vi kan neppe forvente en like høy vekst inn mot 2014 og videre i planperioden. Budsjettanslaget for skatteinntekter tar utgangspunkt i budsjettert skatt for 2012 med et tillegg på 24 millioner kroner. Dette er økt i henhold til statsbudsjettets anslag (5,4 prosent) til 1 583,4 millioner kroner. Side 19

24 Rammetilskuddet består av (i millioner kroner): - Innbyggertilskudd 1 609,8 - Skjønnstilskudd 13,7 - Inntektsutjevning 210,1 Sum rammetilskudd 1 833,6 Sum fri inntekt i 2013 blir etter dette millioner kroner slik det framgår av beregningene i statsbudsjettet ( Grønn bok ). Inntektsutjevningen er et anslag mens innbyggertilskudd og skjønnstilskudd er gitt gjennom konkrete bevilgninger. Beregningene i forhold til skatt viser at vi vil ligge under landssnittet i skattevekst per innbygger. Dette utløser betydelig inntektsutjevning gjennom rammetilskuddet. Utjevningen innebærer at vi kommer opp til omtrent 95 prosent av landssnittet i skatt per innbygger. Eventuelle økte skatteinntekter reduserer inntektsutjevningen. Eiendomsskatten videreføres på 2012-nivå med 3,7 promille og kroner i bunnfradrag per boenhet. For næringseiendommer videreføres 7 promille. Økte inntekter fra eiendomsskatt skyldes nye skatteobjekter. I 2016 økes inntektene fra eiendomsskatten for å finansiere omtakseringsutgiftene. Driftsrammen til Seksjon for miljø og samfunnsutvikling som har ansvaret for dette arbeidet, er styrket tilsvarende. Refusjonsinntekter for betalt merverdiavgift for investeringer til bruk i driftsbudsjettet trappes ned til 20 prosent i Fra 2014 skal alt overføres til investeringsregnskapet som en del av finansieringen av investeringene. For 2013 er det viktig at vi klarer å opprettholde tempoet på gjennomføring av investeringer siden driftsbudsjettet forutsetter en inntektspost på 20 prosent Utbytteinntektene er redusert i 2013 med utgangspunkt i signaler fra styret i Østfold Energi AS. Dette skyldes lave kraftpriser. Fra 2014 er utbytteinntektene satt til det nivå et vi har mottatt de siste årene. Inntektsposten er i henhold til dette redusert med 2 millioner kroner i forhold til gjeldende handlingsplan. Dette innebærer ikke et lavere forventet utbyttekrav, men er en tilpassing av driftsnivået til realistiske inntekter. Merinntekter er lettere å disponere i ettertid. Finanspostene er budsjettert med utgangspunkt i markedsvurderinger i begynnelsen av oktober Det er stor usikkerhet i utviklingen som følge av den internasjonale finansuroen. Budsjettet tar høyde for renteøkning. Det burde vært en målsetting at renteinntekter ikke benyttes før de er opptjent, men totale rammebetingelser gir ikke rom for dette. Dette er en risiko for nettofinansposter hvis det ikke bygges opp disposisjonsfond som kan finansiere svingninger. I planperioden er flytende renter anslått til 3,5 prosent i 2013 og økende til 5 prosent i Renteinntektene følger det samme prinsippet, men avkastningen fra den langsiktige porteføljen ligger 0,5 prosent over. Avvik i forhold til forutsetningene slår ut i både lavere/høyere utgifter og inntekter. Beregning av kalkulatoriske kapitalkostnader i forhold til VARF-gebyrer (vann, avløp, renovasjon og feiing) er budsjettert med 3,2 prosent som per dato tilsvarer markedets forventing om 3 års statsrente med tillegg av 1 prosentpoeng i Regelverket fastsetter at disse gebyrene skal beregnes med dette utgangspunktet og faktisk rente avregnes i ettertid gjennom årsregnskapet med avsetning til eller belastning av selvkostfond. En for høy budsjettert rente vil belaste kommunekassa og motsatt ved et for lavt anslag. Det understrekes at nivået på tre års statsobligasjon er svært lavt og reflekter ikke et riktig makroøkonomisk bilde, men indikerer at det er en stor usikkerhet i markedene. Ordningen med behandling og utbetaling av erstatninger til tidligere barnehjemsbarn er avsluttet i 2012 med hensyn til nye søknader. Saksbehandlingen er imidlertid ikke avsluttet i 2012, men videreføres i Det er budsjettert med 20 millioner kroner. Budsjettposten er ført under diverse fellesutgifter. Pensjonsutgifter er ført under denne samleposten. Av mindre beløp kan vi nevne budsjettpost til borgerlig konfirmasjon, dekning av begravelser til avdøde uten formue og nære pårørende, dekning av kommunens andel av utgiftene ved Solbergtårnet og Smart-Card (felles system for adgangskontroll til bygg og it-systemer). Driftsrammene er justert med en forventet deflator (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren) anslått til 3,3 prosent. Dette er i samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet. For øvrig er det innarbeidet noen omprioriteringer og mindre justering i rammene. Side 20

25 Av større prioriterte tiltak kan nevnes 15 millioner kroner per i år til vedlikehold, driftsutgifter til nytt sykehjem og helsehus. Det er også innarbeidet økte utgifter til fylkesscene i siste del av planperioden. Den lokale delen av lønnsoppgjøret er ikke avsluttet når rådmannen legger fram budsjettet. Eventuelle økte lønnsutgifter utover forutsetningene i budsjettet for 2012 med konsekvenser for 2013, må møtes med nødvendige tiltak. Dette blir et ansvar som ligger til de forskjellige utvalgene. Endringer i statsbudsjettet er fulgt opp de forskjellige tjenesteområdene. Disponering av positiv bunnlinje Netto internt driftsresultat settes av til disposisjonsfond som kan brukes til å finansiere både drifts- og investeringsutgifter for å styrke det økonomiske handlingsrommet og sikre noen reserver i forhold til svingninger i driftsforutsetningene. I tillegg overføres driftsmidler til finansiering av investeringer på oppvekstområdet. Pensjon Pensjonsutgiftene er innarbeidet i henhold til signaler fra pensjonsleverandørene Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Pensjonskasse (KLP). For 2013 har KLP varslet økninger i de samlede pensjonskostnadene. For SPK er det bare mindre økninger. Det er foreløpig ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen i pensjonskostnadene videre i planperioden. Fredrikstad kommune har i likhet med andre kommuner siden 2002 opparbeidet akkumulerte premieavvik som må dekkes inn (utgiftsføres) de neste 15/10 årene. Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt endring i reglene om at nedbetalingstiden (amortiseringstiden) for premieavvik endres fra 15 til 10 år med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Denne endringen er hensyntatt ved beregning av det akkumulerte premieavviket for 2013 og Dersom utviklingen fortsetter med oppbygging av premieavvik er det viktig å prioritere å sette av fondsmidler for å dekke disse utgiftene fremover. Dersom det ikke avsettes fondsmidler må det avsettes tilstrekkelige midler til disse utgiftene på bekostning av seksjonenes rammer. For 2013 er det anslått et positivt premieavvik fra KLP på 73,8 millioner kroner. Dette medfører at det skal dekkes inn 7,4 millioner kroner mer i premieavvik i 2014 enn i For SPK er det bare en mindre endring i forhold til amortisert beløp for Det er tatt hensyn til dette i budsjettrammene for 2014, men det er ikke mulig å si noe om utviklingen i planperioden. Ved utløpet av 2013 er akkumulert premieavvik for KLP og SPK anslått til 333,7 millioner kroner. I handlingsplanen er det innarbeidet inndekking av akkumulert premieavvik til og med 2014, og dette baserer seg på anslag for 2013 og er ikke endelige tall. Nivå for 2014 er videreført i resten av planperioden. Transportpakke Nedre Glomma For å komme i gang med de nødvendige planene knyttet til Transportpakke Nedre Glomma er det behov for at Fredrikstad kommune forskutterer utgifter for bompengeselskapet. Forskutteringsbehovet anslås til 1,0 millioner kroner i 2013 og 2,0 millioner kroner i 2014 og kan finansieres over kommunens disposisjonsfond. I tillegg er kommunens andel av utgifter til planarbeid innarbeidet i handlingsplanen med 1,5 millioner kroner i 2013 og 2,5 millioner kroner i Det kan også bli behov for kommunale investeringer som ikke refunderes Side 21

26 Over- og underskuddsfond rydding i regnskapsbalansen Utgangspunktet for økonomistyring i Fredrikstad kommune er at det skal tilrettelegges for effektiv bruk av ressurser i et langsiktig perspektiv på alle nivåer i organisasjonen. For å unngå kortsiktige disponeringer er utgangspunktet at alle virksomheter jobber ut fra tanken om at innsparinger et år kan benyttes til planlagte tiltak neste år eventuelt framskynde et tiltak med sikte på å få mest mulig ut av hver krone. Reglementet innebærer at alle ledere med ansvar for folk og penger er ansvarlig for et eventuelt merforbruk samtidig som det vises tillit ved at det er mulig å spare budsjettmidler for å gjennomføre tiltak neste år. De siste par årene har det ikke vært mulig å håndtere reglementet siden det ikke har vært rom for inndekking av underskudd på virksomhetsnivå samtidig som det ikke har vært mulig å disponere opparbeidet overskudd. Reglementet ble satt til side for 2011 og Bystyret vedtok å styrke ordningen gjennom disponering av kommunens overskudd i 2011 med 25 millioner kroner. Saldo i regnskapet er basert på status per 31. desember 2010 på minus 47,7 millioner kroner. Dette innebærer at sum opparbeidet underskudd er større enn opparbeidet overskudd. Det er nødvendig med en opprydding i balansen slik at vi kan planlegge driften og se framover. Det er opparbeidet relativt store underskudd på seksjonene Omsorg- og sosiale tjenester (helse og velferd), Regulering og teknisk drift og Utdanning og oppvekst (barnevern). Spørsmålet er om det er realistisk at dette blir dekket inn i kommende planperiode. Nye utfordringer innen helse- og velferd, tekniske tjenester og barnevern bør prioriteres framfor inndekking av gamle underskudd. Det foreslås at samlet netto underskudd i de to seksjonene avskrives i sin helhet i tillegg til opparbeidet underskudd i barnevernet. Handlingsrommet for bruk av tidligere års overskudd snevres inn til bruk av fondet på 25 millioner kroner. Dette er et disposisjonsfond (reservefond) som vi kan bruke til å finansiere enkelte prioriterte tiltak. Forslag til fordeling av 25 millioner kroner framkommer i oversikten nedenfor. Seksjon Netto overskudd Fordelingsnøkkel Andel av 25 mill kr Økonomi og organisasjonsutvikling 23,3 0,49 12,3 Kultur 4,4 0,09 2,3 Miljø og samfunnsutvikling 8,9 0,19 4,7 Utdanning og oppvekst 10,9 0,23 5,7 47,5 25,0 Overskuddsfondet er et ordinært disposisjonsfond (reserve), og behov for bruk av fondet bør vurderes nøye. Rådmannen er i gang med en oppdatering av reglementet og kommer tilbake til dette. Investeringsbudsjett og finansiering Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner Felles investeringer 9,9 8,0 5,0 5,0 Kultur tjenester 20,0 52,0 50,0 35,0 Regulering og tekniske tjenester 83,7 87,1 77,3 56,3 Helse og velferd 167,2 22,7 7,6 7,2 Oppvekst 38,1 138,4 228,5 148,6 Kirke tjenester 17,8 31,4 15,0 8,0 Egenkapital innskudd KLP 8,5 8,5 8,5 8,5 Sum netto investeringer 345,2 348,1 391,9 268,6 Fra investeringsfond 40,4 11,2 10,0 11,2 Overføring fra drift 18,6 - - Overføring fra drift (tilbakebetaling lån inv.fond) 5,1 5,3 3,6 2,3 Overføring fra drift (mva. komp) 50,2 73,6 74,8 50,1 Lånebehov rammefinansierte investeringer 249,5 239,4 303,6 205,0 Side 22

27 Selvfinansierte investeringer (eks. mva) Tall i millioner kroner Vann, avløp og renovasjon 19,6 129,8 117,8 114,3 Teknisk drift 1,5 1,5 0,0 0,0 Eiendomsutvikling 17,8 33,0 28,0 9,4 Boligstrategi (BOSO) 25,7 25,4 60,0 14,3 Sum netto selvfinans 64,6 189,7 205,8 138,0 Fra investeringsfond 1,5 1,5 0,0 0,0 Fra driftsbudsjett (mva.komp) 4,4 5,1 13,8 2,4 Investeringsfond bolig/næring 1) -1,9 7,9-3,8-18,7 Salg bolig/næringstomter/eiendomsutvikling 19,7 25,1 31,8 28,1 Lånebehov selvfinansierte investeringer 40,9 150,0 164,0 126,2 Note: 1) Inkludert finansiering av strategisk eiendomsutvikling. Forutsetninger og prioriteringer Rådmannen har vurdert investeringsbehovene med utgangspunkt i følgende prinsipper: Handlingsregel for investeringer beregning av vekst i renter/avdrag i forhold til vekst i frie inntekter og framtidig økonomisk handlingsrom. Vurdering om investeringsbehovet kan løses på alternative måter. Kost/nytte analyse og driftskonsekvenser som følge av investeringen. Spørsmålet er om vi har økonomi til å dekke driftsutgiftene som følger av investeringen. Risiko i forhold til driftsbalansen eksempelvis om vi legger et selvfinansieringsprinsipp til grunn for kapitalkostnadene. Analysen må fokusere på realismen i selvfinansieringsgraden. Tabellen ovenfor viser investeringsnivå og finansieringsbehovet i planperioden. Nedenfor gis en kort omtale av noen få hovedprioriteringer. Investeringsbehovene er nærmere omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Alle investeringene er innarbeidet i vedlegg 2 fordelt på tjenesteområder, anlegg og tidsfasing for gjennomføring. Det er økninger i investeringsvolumet på flere områder. Innenfor tekniske tjenester er dette begrunnet med: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet og forskjønnelse. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en total ramme på 26,3 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). På kultursiden er det innarbeidet budsjettmidler til restaurering av Kongstenhallen (svømmebassenget) innenfor dagens driftsmodell. Fylkesscene ligger fortsatt i investeringsplanen, men med oppjustert investeringsramme. Det ligger ikke statlige midler til dette i statsbudsjettet for 2013, men vi jobber videre med oppdatering av beregninger og dokumentasjon for å utarbeide et godt beslutningsgrunnlag slik at anlegget vil kunne gjennomføres med statlig og fylkeskommunal medfinansiering. Det legges opp til at nytt sykehjem tas i bruk fra nyåret Rehabilitering og utvidelse av kapasiteten ved Borge ungdomsskole blir en stor prioritert investering i planperioden. Dette er i samsvar med gjeldende handlingsplan. I planperioden prioriteres videre en kapasitetsutvidelse av skolene Nøkleby, Gudeberg, Råkollen, Trosvik og Lunde. Disse investeringene er innarbeidet fra 2015 og går til 2017 (binder investeringsrammer utover denne planperioden). I tillegg økes barnehagekapasiteten i sentrum med to avdelinger og i to paviljonger erstattes med permanent bygg i Satsing på inneklima videreføres. Utviklingen, nye løsninger og anvendelsesmuligheter innen bruk av IKT gjør at det er nødvendig med økte investeringer på dette området. Det er satt av ressurser både i skolesektoren, helse og velferd og samlet for kommunen til oppgradering, utskifting og satsing på ny teknologi. Side 23

28 Investering i boliger med 20 prosent tilskudd fra Husbanken gjennomføres i henhold til boligsosialplan (BOSO planen). I slutten av planperioden vil vi få utfordringer i forhold til selvfinansieringsgraden. Dette kan løses gjennom økning av husleier eller økt egenkapital gjennom salg av uhensiktsmessige boliger. Finansiering Utfordringen i forhold til investeringsvolumet er en begrenset egenkapitalevne. Hovedtyngden av investeringene finansieres med lån. Driftsrammene gir muligheter for oppbygging av fond som kan benyttes som egenkapital. I 2013 er det ikke rom for dette siden positiv bunnlinje benyttes til styrking av reservefond slik at vi har mulighet til å finansiere kortsiktige svingninger i driftsforutsetningene. Fra 2014 økes egenfinansieringsgraden. Økt IKT satsing krever egenkapital. Det er dårlig økonomi å lånefinansiere slike investeringer. I tidligere handlingsplan er det vedtatt å bruke 18,4 millioner kroner av fritt investeringsfond til finansiering av sykehjemmet. Denne delen av sykehjemsfinansieringen erstattes med lån og egenkapitalen frigjøres til annen finansiering. Innbetalingsoverskudd etter salg av bolig og næringstomter settes til egne investeringsfond. Disse benyttes til finansiering i perioden mellom opparbeiding av tomter til de er solgt. Samlet fond per 1. januar 2012 var 97 millioner kroner. Oversikt over investerings- og salgsvolum inkludert finansiering av strategiske eiendomskjøp viser at disse eiendomsfondene kan reduseres med 25 millioner kroner som overføres til fritt investeringsfond. Eiendomsfond (ei.fond) er ordinære frie investeringsfond og med jevne mellomrom må vi vurdere behov og alternativ bruk av disse midlene. På den annen side kan det også periodevis være nødvendig med bruk av fritt investeringsfond (UK2004) eller låneopptak for å finansiere opparbeiding av tomtearealer for salg eller kjøp av kommunal strategisk grunn. Det er tidigere satt av 27,1 millioner kroner på eget investeringsfond til finansiering av sykehjem. Fondet blir benyttet i planperioden til formålet. Investeringsfondet (UK2004) har en saldo på 27,4 millioner kroner og med en styrking på 25 millioner kroner, har vi 52,4 millioner kroner til disposisjon. Finansieringsplanen forutsetter at det brukes 61 millioner kroner til finansiering av investeringer. Av dette benyttes 34 millioner kroner til egenkapitaltilskudd i KLP som ikke kan lånefinansieres. Med andre ord er det nødvendig å bruke driftsfond for å finansiere investeringene utover i planperioden. I tillegg må vi ha løpende fokus på disponering/bruk av investeringsfond i forhold til opparbeiding og salg av tomtearealer. Resterende investeringer finansieres med merverdiavgiftskompensasjon og låneopptak. Med det anbefalte investeringsvolumet vil den delen av lånevolumet som dekkes over de frie inntektene, netto øke med omtrent 67 millioner kroner. Vi reduserer gjeldsvolumet gjennom ordinære avdrag med 440 millioner kroner samtidig som vi øker lånevolumet med netto 506 millioner kroner. Dette utfordrer handlingsregelen, men er forsvarlig slik de økonomiske rammebetingelsene framstår i handlingsplanen. Ved vesentlige endringer i planforutsetningene må investeringsvolumet vurderes på nytt i neste rullering av handlingsplanen. Utviklingen i renter/avdrag som dekkes over fire inntekter og tilsvarende endring i frie inntekter illustreres i følgende graf: Handlingsregel for investeringer 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Endring i renter og avdrag Endring i i frie inntekter (realvekst) Side 24

29 Grafen viser at inntektsveksten er noe større enn veksten i finanskostnader. Økningen i planperioden skyldes økt lånevolum, men også et høyere forventet rentenivå. ASSS-analysene viser med utgangspunkt i tidligere årsregnskap at utviklingen i renter/avdrag stort sett følger veksten i driftsinntektene. Investeringsbudsjettet i 2010 er blant annet finansiert med 50 millioner kroner i inntekter fra salg av kommunal eiendom. Vedtaket omfatter ikke salg av uhensiktsmessige boliger som selges i henhold til eierstrategiprosjektet eller salg av bolig- og næringstomter. Ved utløpet av 2011 var det solgt kommunal eiendom for 14 millioner kroner. Hvis det ikke er realistisk å få solgt flere eiendommer i samsvar med tidligere vedtak, må vi vurdere alternativ finansiering av investeringsbudsjettet. Manglende salgsinntekter legger begrensninger på alternativ bruk av kapitalen. Alternativ finansiering vurderes når regnskapet for 2012 legges fram. Leasing Det er behov for en leasingramme på 8,0 millioner kroner til rullering/utskifting av inngåtte leasingavtaler i forhold til biler og kopimaskiner. Startlån Ramme for startlån (lån for videreutlån formidlet via Husbanken) settes til 150 millioner kroner. Dette finansieres med låneopptak i Husbanken. Rebudsjettering Tidligere års investeringsbudsjetter kommer i tillegg til investeringsbudsjettet for På selvkostområdet er det innarbeidet finansiering av nye anlegg. Det er et etterslep på investeringer fra tidligere år som kommer i tillegg til foreslått bevilgning. I 2013 kommer tidligere bevilgning med 43 millioner kroner (vann) og 79 millioner kroner (avløp) i tillegg. I 2014 står det igjen en restbevilgning på 6 millioner kroner på avløpsområdet. (Se tabellen nedenfor). Formelt vedtas dette som nye låneopptak for Driftsmessige konsekvenser er allerede innarbeidet i budsjettet/handlingsplanen. Rebudsjettering vann og avløp Tall i millioner kroner Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Vann 43,0 0,0 43,0 0,0 0,0 0,0 Avløp 79,0 0,0 79,0 6,0 0,0 6,0 Sum 122,0 0,0 122,0 6,0 0,0 6,0 For rebudsjettering av øvrige investeringer legges det frem en egen sak til Bystyret i desember med investeringer og finansiering som skal videreføres til Side 25

30 FELLESOPPGAVER Dette kapitlet omhandler mål og strategier knyttet til oppgaver som er gjennomgående for hele organisasjonen og som alle nivåer i organisasjonen skal forholde seg til. Klima og miljø En av Fredrikstad kommunes hovedstrategier i klima- og miljøarbeidet er prioritering av deltakelse i Miljøverndepartementets samarbeidsprogram Framtidens byer byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø og oppfølging av intensjonsavtalen og vedtatte handlingsprogram. Programmet varer ut Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Målene skal nås innenfor fire innsatsområder: 1. Arealbruk og transport 2. Energibruk i bygg 3. Forbruksmønster og avfall 4. Tilpasning til klimaendringene. Mål og tiltak fremgår av kommuneplanen, handlingsprogrammet og klima- og energiplanen. Målene følges opp av alle seksjonene i kommunen på ulikt vis. Enkelte tiltak gjelder alle virksomheter og avdelinger, mens andre tiltak følges opp av en enkelt virksomhet. I handlingsplanperioden rettes det spesiell fokus på: Arealbruk som reduserer transportbehovet og legger til rette for miljøvennlig transport. Reduksjon av energibruken i eksisterende og nye bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger med videre. Opprustning av avløps- og overvannssystemer. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale virksomheter (det er et mål at 50 prosent blir sertifisert som Miljøfyrtårn innen 2014). Ledelsesoppgaver Kommunen utvikler en god arbeidsgiverstrategi Lønns- og rekrutteringspolitikk som gjør kommunen i stand til å rekruttere og beholde nødvendig og godt kvalifisert arbeidskraft. Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene. Ha fokus på at heltid skal være en rettighet for alle ansatte i kommunen. Beholde arbeidstakere og øke avgangsalder gjennom plan for livsfase- og seniorpolitikk. Medarbeidere i kommunen opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller. Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør. Mangfold og økt inkludering i organisasjonen Økt inkludering i henhold til IA-avtalen og lovverk om likestilling og diskriminering. Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstad samfunnet gjenspeiles blant kommunens ansatte, og medarbeidere har inkluderende holdninger og god tverrkulturell forståelse. Kvinnelige og mannlige medarbeidere er likestilt med hensyn til ansettelse, lønn, stillingsstørrelse, avansement og opplæring. Side 26

31 Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter Gi enkel, tidlig og tydelig informasjon, og lytte til innbyggerne. Skape realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode tjenestebeskrivelser. Bruke flere kanaler slik at innbyggerne er sikret lik tilgang. Utvikle en sterk servicekultur og en positiv og samlende organisasjonskultur. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med innbyggere og ulike aktører i Fredrikstadsamfunnet. Ha ledere som er tydelige og aktive i sin kommunikasjon. Sørge for at Fredrikstad oppleves som en attraktiv kommune å besøke, bo og jobbe i, og at kontakt og møte med kommunen oppleves som positivt. God arbeidsmiljøutvikling med fokus på helsefremmende og trygge arbeidsmiljø Sørge for trygge, inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Fokus på å tilrettelegge for åpne og trygge dialoger. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen. Side 27

32 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING Seksjon for miljø og samfunnsutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet og fungerer som rådgivende organ overfor kommunens administrative og politiske ledelse i saker innen fagområdene: miljø/bærekraft/klima friluftsliv/rekreasjon internasjonalt arbeid lokalsamfunnsutvikling arealforvaltning/-bruk by- og næringsutvikling folkehelse, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og samfunnsmedisin landbruk/natur, herunder vilt, fisk og biologisk mangfold eiendomsskatt geomatikk. Seksjonen har vertskommuneoppgaver for Hvaler kommune innenfor fagområdene kart og GIS (geografiske informasjonssystemer), miljørettet helsevern og skogbruk. Organisering Seksjon for miljø og samfunnsutvikling består av fire virksomheter og et stabsledd. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Stortingsmelding nr 21 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimameldingen 2012), godkjent 25. april 2012, opprettholder forventningene til kommunene om å bidra med omtrent 20 prosent reduksjon av klimagassutslippene. De nasjonale målene på 30 prosent reduksjon innen 2020 (i forhold til 1990) og at 2/3 av dette tas hjemme opprettholdes. For øvrig ingen nye virkemidler for kommunesektoren. Økt fokus på helsefremmende og forebyggende innsats fra kommunene, blant annet gjennom oppfølging av Ny Forskrift om oversikt over folkehelsen fastsatt 28. juni Forskriften pålegger kommunene å ha fortløpende statistiske oversikter over og vurderinger av ulike folkehelseaspekter. Hvert fjerde år skal det utarbeides et oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet og for arbeidet med kommunens planstrategi. Ny Retningslinje for behandling av luftkvalitet i areaplanlegging (T-1520) trådte i kraft 25. april Retningslinjene inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Avtalen som vertskommune for Våler kommune for arbeider etter Delingsloven/Matrikkelloven og aktiviteter innen kart og GIS opphører fra 1. januar Prioriterte områder I tillegg til videreføring av forvaltningsoppgaver og drift av lovpålagte oppgaver prioriteres overordnede plan- og utredningsoppgaver, samt prosjekter og adhoc-arbeider knyttet til følgende innsatsområder, jamfør vedtatt planstrategi: Klima- og miljøvennlige løsninger for samfunnsutvikling. Helsefremmende og forbyggende fokus i kommunens forvalting/myndighetsutøvelse, i tjenesteproduksjonen og i samhandlingen med private samfunnsutviklingsaktører og frivillig sektor. Økt verdiskaping gjennom målrettet næringsutviklingsarbeid med et regionalt perspektiv. Områdeutvikling med utgangspunkt i kommuneplanen og kommunedelplaner. Oppfølging av belønningsordningen og transportpakken for Nedre Glomma. Side 28

33 Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status Antall innkomne søknader kart og delings-/oppmålingsforretninger Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt Antall søknader om produksjonstilskudd Antall saker Primærnæringsutvalget i alt Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m Antall innkomne søknader om utslippstillatelse Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi 1) ) Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene (prosent) 2) 92, Antall skattelagte objekter eiendomsskatt inn Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune (mål 50% (57stk) innen 2014) 3) 32 % 32 % 33 % 30 % Andel miljøsertifiserte virksomheter (inkl stab) i Seksjon for miljø og samfunnsutvikling Noter: 1) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. 2) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden er henholdsvis 84, 0, 72 og 52 fordelt på 13 badeplasser. Ordinære badevannsprøver ble ikke gjennomført i 2009 på grunn av økonomiske innstramminger. Det ble imidlertid gjennomført enkelte prøver ved akutt forurensning. 3) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert. Bestilling av produksjoner innen geomatikk har over flere år vært lik med unntak av oppmålingssaker. Innkomne oppmålingssaker har variert siden 2007, som var et meget godt år. År 2008 og 2009 hadde nedadgående trend. Mens 2010 var et bunnår, var 2011 et normalt år fram til sommeren Trenden for siste halvår 2011 og første halvår 2012 er igjen færre innkomne saker. Antall søknader om produksjonstilskudd (arealtilskudd, husdyrtilskudd, tilskudd for dyr på beite, driftstilskudd for melkeproduksjon, omlegging til økologisk landbruk med mer) i Fredrikstad har ligget på samme nivå de siste årene, rundt 300 stykker. Selv om antall utslippstillatelser som følge av handlingsplan avløp har økt, er dette langt under forventet, noe som skyldes valg av private fellesnett som koples til kommunalt nett. Luftkvaliteten i Fredrikstad blir dårligere, noe som skyldes økt trafikk. Antall skattelagte objekter øker med stykker hvert år som følge av nye bygg og seksjonering av eksisterende bygg. Fram til og med 2010 økte antall miljøfyrtårn i Fredrikstad for så å stagnere og gå litt ned. Internt i kommunen er 30 prosent av virksomhetene sertifiserte. Kommunen har en vedtatt målsetting om 50 prosent innen Dette tilsvarer at ytterligere 20 virksomheter må sertifiseres. Kommunen bør vurdere ytterligere forpliktende tiltak for å nå målet. Sammenligninger/nøkkeltall KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Gj.sn. saksbehandlingstid (kalenderdager) - kartforretning Saksbehandlingstiden på nye tomter til boligformål er vesentlig redusert i Den reduseres ytterligere i 2012, og vil flate ut på omtrent 60 dager. Dette skyldes at nye rutiner etter matrikkelloven er godt innarbeidet og at gamle saker snart er gjennomført. Arbeidet kan derfor fullt og helt rettes mot nye saker. Definisjonen av start- og sluttidspunkt innebærer at saksbehandlingstiden også omfatter forhold som kommunen ikke rår over, som for eksempel tid medgått til fakturabetaling, tinglysning med mer. For å utnytte saksbehandlerkapasiteten på en effektiv måte er det ønskelig å ha rundt 100 Side 29

34 saker i arbeid til enhver tid. Dersom vi har færre saker i restanse vil saksbehandlingstiden kunne gå noe ned, men effektiviteten vil også synke på grunn av unødvendig venting på arbeid. Vi forventer derfor at saksbehandlingstiden kommer til å ligge på rundt 60 dager, som anses som naturlig i forhold til arbeidet som skal gjøres, varsling, tinglysning og lignende. Den lave saksbehandlingstiden i 2009 skyldtes mange saker på ett boligfelt (Langøyåsen). Målekort Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpassede tjenester til brukernes behov Indikator Objektiv kvalitet - Andel oppmålingsforretninger behandlet innen 16 uker - Saksbehandlingstid avløp per mnd Status siste måling 98,5 3 Mål Skala % uker Godt arbeidsmiljø - Medarbeidertilfredshet - Andel gjennomførte mål og utviklingssamtaler 4, , , % Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeideres opplevelse av hjelp og støtte på jobben 96,4 4,50 96,0 4,6 96,0 4,6 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,00 4,1 4,1 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,47 4,6 4,6 1-5 Stabil arbeidskraft - Medarbeidernes opplevelse av en positiv fremtid i Fredrikstad kommune 3,52 4,0 4,0 1-5 Økonomi God økonomistyring - Avvik budsjett i % 1,5 0,0 0,0 % Note: 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er i rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten Mål og strategier i planperioden Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, samt kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) ligger til grunn for de prioriterte innsatsområdene. Til disse er det knyttet følgende overordnede mål og strategier: Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet Ferdigstille kommunedelplan for klima og energi (klima- og energiplanen) i 2013 og avsette tilstrekkelige ressurser til oppfølging av planen. Oppdatere klimaendringsprognoser som et av flere grunnlag for at alle fagområder/seksjoner selv tar ansvar for klimaendringskunnskap og klimatiltak hos seg (sårbarhet og tilpasning). Ferdigstille strategisk støykartlegging og handlingsplan mot støy. Ferdigstille tiltaksutredning om luftforurensning i Styrke det pågående miljø og klimaarbeidet gjennom vår deltakelse i Framtidens byer. Side 30

35 Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid Ferdigstille kommunedelplan for folkehelse (Folkehelseplanen) i 2014 og avsette ressurser (bemanning og tiltak) til praktisk folkehelsearbeid. Arbeide kontinuerlig med levekår- og folkehelseoversikt. Gi folkehelseinformasjon til, og ha aktiv dialog med, alle parter i Fredrikstadsamfunnet. Utvikle lokalsamfunnsordningen for å sikre deltakelse og informasjonsspredning knyttet til folkehelsearbeidet. Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma Videreutvikle samarbeid med Fredrikstad Utvikling med sikte på større innsats rettet mot bedriftsetableringer og knoppskytinger i Fredrikstad. Satse bevisst på byutvikling og bedre bymiljø som premiss og drivkraft for økt verdiskaping i Fredrikstadsamfunnet. Lage kommende næringsutviklingsplan for Fredrikstad kommune tiltaks-/handlingsorientert. Delta i et samarbeid med Hvaler og Sarpsborg for utvikling av en strategisk næringsplan for Nedre Glomma-regionen, i tråd med regionrådets anbefaling. Bruke kommunens næringsfond som et strategisk virkemiddel for å få fart på spesielt lovende prospekter for næringsutvikling. Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde (Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i kommunen Ferdigstille områdeprogrammer for Floa og Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad (2013). Igangsette områdeprogram-arbeid i samarbeid med grunneierne på FMV-området Igangsette områderegulering for Floa og Gamlebyen. Utarbeide en fortettingsanalyse langs elveløpene med sikte på økt arealeffektivisering. Rullere boligbyggeprogrammet i Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte prosjekter innen transportpakken for Nedre Glomma er godt i gang Fatte nødvendig vedtak om finansiering og prioritering av tiltak i transportpakken for Nedre Glomma våren Støtte opp om de arbeidene Vegvesenet gjør for viktige prinsippavklaringer. Videreføre dialogen med sentrale myndigheter vedrørende søknad om 4-årig belønningsavtale. Innlede dialog med Vegdirektoratet og fylkeskommunen for å avklare forskutteringsmuligheter vedrørende planleggingsmidler til veianleggene. Holde trykket oppe i arbeidet med belønningsordningen og transportpakken for Nedre Glomma. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Omtaksering e-skatt Div. prioriterte bestillinger Planleggingsmidler transportpakke Netto rammeendring Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. Side 31

36 Fra 2013 er seksjonen styrket med 2,1 millioner kroner for å styrke verdiskapingen i samfunnet. Fokus skal spesielt rettes mot å legge til rette for ny etablering av bedrifter i Fredrikstad i samarbeid med eksterne aktører. Beløpet kommer i tillegg til 0,5 millioner kroner fra ,5 millioner kroner til samhandlingsreformen/folkehelsetiltak utgår fra En utdanningsstilling opphører fra 2014, mens behovet for forebyggende arbeid og folkehelsetiltak fortsetter i hele planperioden. Kommunedelplan for folkehelse (planlagt vedtatt 2014) vil bli viktig for å avklare videre behov for forebyggende tiltak i hele kommunen. I henhold til Byskatteloven 4 skal alminnelig taksering av eiendommer for innkreving av eiendomsskatt skje hvert 10. år. For Fredrikstad kommune betyr dette at det må gjennomføres en full omtakseringsrunde innen 1. mars Imidlertid kan Bystyret under særegne forhold beslutte at taksering først skal finne sted senere, dog ikke over tre år fra den tid da taksering ordinært skulle vært avholdt. Det kreves samtykke fra Finansdepartementet for slik utsettelse. I handlingsplanen er det lagt opp til at Fredrikstad søker om utsettelse i to år, det vil si tilrettelegging og oppstart fra 2013, gjennomføring av taksering i 2016 og etterarbeid i I tillegg til beløp i tabellen over har seksjonen også fått en rammeøkning som er inkludert i vedtatt ramme for Seksjonen har fått en rammeøkning på 1,2 millioner kroner til økt næringssatsning. I tillegg vil aktivitetsnivået i By- og næringsutvikling opprettholdes for å gjennomføre prioriterte bestillinger fra bystyret, samt at utgifter til Fredrikstads andel av felles prosjektleder samarbeidsavtalen blir dekket. Seksjonen har også fått en rammeøkning på 1,5 millioner kroner i 2013 og 2,5 millioner kroner i 2014 for å dekke Fredrikstad kommunes andel av utgifter til planarbeid i forbindelse med Transportpakke Nedre Glomma. Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Justert budsjett ) Budsjett 2013 Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring gjennom budsjettrevidering 2012 som blant annet Sentralisering av annonsering, kjøp av aksjer i Inspiria Eiendom AS og delfinansiering av film om Ytre Hvaler nasjonalpark. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen I 2013 og 2014 legges det opp til å gjennomføre en fullskala floghavrekontroll i kommunen. Det er anslått en utgift på omtrent kroner hvert av årene til dette tiltaket. I tillegg er det foretatt flere omprioriteringer og innarbeidet nye tiltak, for eksempel i forhold til arbeid med overordnede planoppgaver og lønnsmidler til stillinger og stillingsprosenter som har vært holdt ubesatt i Tiltaksutredning luftforurensing, strategisk støykartlegging og sluttføring av prosjekt midlertidige kartforretninger i Geomatikk er også innarbeidet. For å møte utfordringer knyttet til samferdsel, er ressurser vridd mot arbeidet med videreføring av Transportpakke Nedre Glomma. Eventuelt behov for kjøp av tjenester til planlegging er ikke innarbeidet i budsjettet til seksjonen, se også kapittelet om økonomistyring. Sekretariatet for regionrådet er fra 2012 overtatt av Fredrikstad. Lønnsøkning ut over deflator i 2012 gir også et behov for omprioritering innenfor budsjettrammen. For å dekke tiltakene holdes driftsutgiftene på et minimumsnivå. Salderingsbehov for 2013 Inntektsreduksjon -1,7 millioner kroner Det er forventet en inntektsreduksjon på 1,7 millioner kroner i 2013, hovedsakelig som følge av at Våler kommune har sagt opp vertskommuneavtalen innen kart og GIS fra 1. januar Dette innebærer et inntektsbortfall på 1,0 millioner kroner netto. Antall oppmålingssaker forventes å øke igjen utover i planperioden, og det forventes også nye bestillinger/avtaler på arbeid for andre kommuner i handlingsplanperioden. I påvente av dette opprettholdes personalressurser som ble brukt i Våler (drøyt ett årsverk) da det anses viktig å beholde fagmiljøet og kompetansen på området. I en mellomperiode settes ressursene inn på ikke-inntektsgivende arbeidsoppgaver. Det er også Side 32

37 forventet en reduksjon i antall innkomne oppmålingssaker (anslagsvis 50 saker), noe som gir et inntektsbortfall på 0,6 millioner kroner. Som følge av at mange velger private nett, forventes det også en reduksjon i antall innkomne søknader om utslippstillatelser. Dette vil medføre et inntektsbortfall på rundt 0,1 millioner kroner for Seksjon for miljø og samfunnsutvikling, men økte gebyrinntekter for Seksjon for regulering og teknisk drift. Søknader om utslippstillatelser antas å forbli lavt. Salderingstiltak Tall i tusen kroner Økte gebyrsatser geomatikk Økt salg av eiendomsinfo. til meglere Infoland (større pakke) Redusert bemanning Økt salg av radonmålinger Sum tiltak i anslåtte beløp Redusert bemanning vil i hovedsak gå ut over kompetansen innenfor landskapsarkitekt- og biologisk mangfold. Nedleggelse av stillinger og vakanser vil også føre til et lavere aktivitetsnivå. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Videreføring av dagens nivå på samfunnsmedisinsk kompetanse og kapasitet fra 2014 (1,1 millioner kroner). Opprettholdelse av miljø- og klimaarbeidet fra 2015 når programmet Framtidens byer er avsluttet (1,1 millioner kroner). Dekking av deler av lønn til byutviklingskoordinator fra Dekkes av Fremtidens byer i 2013 og Styrket innsats innenfor oversiktsplanlegging (arkitekt/landskapsarkitekt med kompetanse innenfor estetikk og byforming) og samferdselsplanlegging. (Årsbehov omtrent 2,2 millioner kr). Økt oppfølging av Naturmangfoldloven, vilt-, fiske og friluftsforvaltning som følge av nytt lovverk (til sammen omtrent 0,3 millioner kroner i 2013). Økning i personalressursene i en periode for å sikre kompetanseoverføring fra erfarne saksbehandlere/ledere til nye. Iverksette fokuserte/direkte rettede folkehelsetiltak i 2013 (0,55 millioner kroner) Videreføring av folkehelsearbeidet når bevilgning til samhandlingsreformen/folkehelse opphører i 2014 (1,0 millioner kroner). Feilretting av matrikkelkartet (0,3 millioner kroner i 2013 og 0,6 millioner kroner i ). Investeringer Strategisk eiendomskjøp gir Fredrikstad kommune mulighet til å kjøpe opp og tilrettelegge eiendommer for fremtidig kommunal bruk. Det er budsjettert med midler til planlegging, prosjektering og infrastruktur på næringsområder på Moum, Ørebekk og Sorgenfri. I tillegg tilrettelegging og opparbeiding av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad samt prosjektering og investering i gjestehavn på Floa. Disse investeringene fremkommer i tabellen for eiendomsinvesteringer hos Seksjon for regulering og teknisk drift. Egenbetalinger og gebyrer Gjennomsnittlig gebyrøkning innenfor geomatikk er 3,73 prosent. Enkelte gebyrsatser er økt ut over prisstigningen, mens andre er redusert for å få flere til å søke. Gebyrene ligger fortsatt langt under selvkost. Beregninger viser at Fredrikstad kommune kommer til å subsidiere oppmåling med 4,7 millioner kroner i 2013 (51,7 prosent kostnadsdekning). Gebyrene er basert på samarbeid i kompetansenettverk og ligger på nivå med andre kommuner i søndre Østfold. Prisregulativ for kartdata følger retningslinjene for det nasjonale Geovekstsamarbeidet. Innenfor miljø og landbruk er gebyrer hjemlet i Forurensningsforskriften 11-4, Forurensningsloven 52 A og Plan- og bygningsloven 33-1 økt med 5 prosent. Gebyrer hjemlet i Jordloven 12 og Konsesjonsloven er uendret etter at de nye satsene ble innført i juli Andre betalte tjenester fra Miljø og landbruk er også uendret. Side 33

38 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR KULTUR Kultur arbeider innenfor følgende områder: plan- og utviklingsarbeid innen kunst og kulturfeltet, kulturbasert næring og idrett integrering av kultur i strategisk samfunnsplanlegging, byutviklingsprosesser og prosjekter samarbeid med råd, institusjoner og utvalg både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt forvaltning av tilskudds- og prosjektmidler til kunst og kulturfeltet, kulturbasert næring og idrettsformål, herunder spillemiddelsøknader med tilhørende oppfølging forvalte utleie av idrettsanlegg, gymnastikksaler, svømmebasseng og leirstedene Strandstua og Solhaug drift av kulturhusene Blå Grotte og St. Croix og Fredrikstad kino drift av kulturskole, bibliotek, fritidsklubber etter skoletid og sentrumstilbud for ungdom ivareta de historiske ressursene og byens attraksjoner i samarbeid med Fredrikstad museum forvaltning av Den kulturelle nistepakken, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Organisering Seksjonen består av seks virksomheter i tillegg til stab. Ansvaret for drift og vedlikehold av idrettsanlegg ligger hos Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) med unntak av svømmetilbud i Kongstenhallen og Gaustadhallen som ligger til Seksjon for kultur. Prioriterte områder Fortsette utviklingen av kulturskolen som ressurssenter innen kulturfaglig opplæring av barn og unge. Realisere Fylkesscene i samarbeid med Østfold fylkeskommune. Tilrettelegge for ulike idrettsanlegg som er tilgjengelig for alle, og for idrettstilbud spesielt til barn og unge. Bidra til at Fredrikstad er en attraktiv by for byens eksisterende og fremtidige borgere og at antallet besøkende øker utover sommersesongen. Bidra til at kommunen har godt omdømme som arrangørby gjennom blant annet å arrangere Tall Ship Races Markere 150-års jubileum for Munchs fødsel i 2013, 350-års jubileum til Fredrikstad festning og det nasjonale 200-årsjubileumet for 1814, der Østfold spilte en viktig rolle. Utvikle fritidsklubb-konseptet og teste ut nye metoder for å komme i dialog med ungdom gjennom prosjektarbeid med Sverige. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Historikk/status Antall elever: Kulturskolen Venteliste Kulturskolen Antall besøk: Bibliotek Kino Fritidsklubber Antall arrangementer: St.Croix-huset Blå Grotte Side 34

39 Kulturskolen har et kunst- og kulturfaglig tilbud til barn og unge innen dans, animasjon/film, musikk og nysirkus, og driver et utstrakt internasjonalt prosjektsamarbeid. Økningen i skoleareal har medført at skolen kan ta inn flere elever. Det er 507 elever på venteliste per september Biblioteket er en kulturaktør i Fredrikstad de fleste innbyggere er kjent med. Biblioteket bidrar til økt leseferdighet og tilgang til kunnskap fra barnehagealder til voksne. Det benyttes som en møteplass for grupper uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet eller sosial tilhørighet. Det har i flere år vært en tilbakegang i besøkstallene for biblioteket, og arbeidet med utredninger om framtidsbiblioteket blir derfor viktig. Fritidsklubbene fortsetter sin positive utvikling og er bevisst den rollen tilbudet har til de unge i kommunen. Det jobbes aktivt med forbedring og det er stort fokus på de ønsker ungdommen selv har. Byens unge har fått et skatetilbud gjennom fritidsklubbene og antall åpne uker per år har blitt utvidet. Samarbeidet med kulturskolen fortsetter med ønske om å utvide tilbudet innen dans og musikk. Fokus på tematiske fritidsklubber vil fortsette i årene som kommer. Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix ønsker med sine ulike lokaler og størrelser på scenene, å sikre byen et kulturelt mangfold av forestillinger og konserter. Ambisjonen vil kreve ytterligere fokus på profilbygging og kulturprogrammering. Gjennom egen programmering fokuseres det på å kjøpe inn konserter og forestillinger i stedet for bare å drive utleie. Det er ingen egen indikator knyttet til medlemstall i idrettsklubber. Det er verdt å legge merke til at man på tross av stor nedgang i medlemstall i idrettsklubber blant unge menn ser at aktiviteten totalt øker. Årsaken begrunnes med økt innslag av barn og unge med innvandrerbakgrunn, nye tiltak for funksjonshemmede og større bredde i aktivitetstilbudet samtidig som det trenes mer. Denne utviklingen gir utfordringer for anleggssituasjonen, og det er per i dag ikke noe ledig kapasitet i gymsaler, svømmehaller og idrettshaller på hverdager. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Side 35

40 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Netto driftsutg. for kultursektoren pr. innb Herav: Netto driftsutg. til folkebibliotek pr. innb Netto driftsutg. til kulturskoler pr. innb Netto driftsutg. til idrett pr. innb Antall kinobesøk pr. innb. 3,9 3,5 3,4 1,2 5,5 4,1 4,0 Fredrikstad ligger under ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene innenfor kultur og idrett. Unntaket er anleggsdekning på flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere, hvor kommunen ligger 40 prosent over snittet for nettverket. Denne indikatoren er ny og skal gjøre det lettere å sammenligne kommunene. Selv med lave driftsutgifter til idrett og idrettsbygg per innbygger, har Fredrikstad kommune likevel den høyeste andelen av idrettsanlegg per innbyggere i ASSS-nettverket. Fredrikstad ligger lavest i nettverket når det gjelder kommunens samlede nettodriftsutgifter som går til kultur, til tross for en økning på 10 prosent fra 2010 til Når det gjelder brutto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger ligger Fredrikstad noe høyere. Dette kan forklares med at kommunen har mange prosjekter som genererer eksterne midler. Fredrikstad har lavest andel med tilbud i kommunens musikk og kulturskole. Det har vært en del usikkerhet knyttet til rapporteringen på denne indikatoren, og det pågår nå et arbeid med å bedre rapporteringen. Målekort Fokusområde Brukere/ kvalitet Kritisk suksessfaktor Tilpasse tjenester til brukernes behov Godt arbeidsmiljø Indikator - Ant. solgte kinobilletter - Antall arr. i kulturhusene Blå Grotte og St.Croix-huset - Totalt antall utlån biblioteket - Antall besøk fritidsklubber - Antall elevplasser kulturskolen - Medarbeidertilfredshet Status siste måling ,06 Mål , ,2 Skala Antall 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 93,3 4,24 94,0 4,4 94,0 4,4 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,08 4,2 4,2 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % 0,2 0,0 0,0 % Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten ,53 4,7 4,7 1-5 Mål og strategier i planperioden Kommunedelplan for kultur beskriver seksjonens satsingsområder for perioden. Planen er resultat av medvirkning fra kulturlivet, og bygger på samme mal som kommuneplanens samfunnsdel. Kultur er også løftet frem som ett av tre satsingsområder (drivere) i kommuneplanen. Prioriterte Side 36

41 områder er derfor sammenfallende, og kulturbegrepet må sees som både aktivitet, virkemiddel og målsetting. Det utvidede kulturbegrepet inkluderer idretten og favner bredt fra deltagelse og frivillighet, via samfunnsutvikling til kulturbasert næringsutvikling. Arbeidet med en Frivillighetsmelding er påbegynt i 2012 og ferdigstilles i Seksjon for kultur har mål knyttet til de fleste temaområder i kommuneplanen. I det kommende planstrategiarbeidet vil kultursatsingens betydning for utvikling av et attraktivt bysamfunn gjenspeiles. De viktigste målene for kulturarbeidet i Fredrikstad kommune er som følger: Fredrikstad er en attraktiv by å arbeide og bo i Tiltrekke oss kunnskapsmiljøer og bidra til at det skapes kulturbaserte arbeidsplasser gjennom kvalitativt gode opplevelser knyttet til våre attraksjoner. Fredrikstad er en by med gode rammebetingelser for frivillig arbeid, kultur og idrett Opparbeide fungerende møteplasser for hele befolkningen. Fredrikstad markerer seg og har godt omdømme som kulturby Utvikle arenaer for et mangfold av kultur- og idrettsarrangementer. Fredrikstad har gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge Stimulere til ett variert tilbud, bred deltakelse og et stort engasjement hos barn og unge. Fredrikstad har et rikt og dynamisk kulturliv Stimulere til kulturelt mangfold ved å gi gode vilkår for skapende og utøvende kunstnere, og for arrangører av festivaler og andre kulturarrangementer. Oppmuntre unge talenter i alle sjangre. Fredrikstad har kvalitativt gode kulturtilbud til barnehager, skoleklasser og eldre på institusjon Utvikle og drive ordningene Den kulturelle matpakken, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Fredrikstad har synlige fornminner, samt fokus på kulturarv, kystkultur og maritime tradisjoner Konsentrere innsatser særlig på oldtidsveien, Isegran, Elingaard og Gamlebyen. Fredrikstad har et aktivt og kreativt studentmiljø Bygge ut et rikt og pulserende kulturtilbud i dialog med studentene. Gjennom Fredrikstad kommune har man en mulighet til å oppleve attraktive kulturbegivenheter, delta i kulturlivet, og utøve ulike kulturuttrykk Utvikle virksomhetene som møtesteder for aktiviteter og læring med fokus på økt kunnskap hos barn og unge, og bidra til at innvandrere har, og benytter, kultur- og idrettstilbud på linje med alle kommunens innbyggere. Idretten skal tilby aktiviteter og tidsriktige anlegg som gir et bredt idrettstilbud og gode rammebetingelser for tilrettelagt undervisning for idrettsaktiv ungdom. Biblioteket skal representere en attraktiv møteplass og arena hvor utvikling og nytenking i forhold til det skrevne ord står i sentrum. Fredrikstad Kino skal markerere seg som en møteplass for alle aldersgrupper, skape kreativt liv i sentrum, og sette Fredrikstad på kartet som filmby. Kulturhusene Blå Grotte og St.Croix skal gi befolkningen mulighet til å oppleve og utøve kunstog kulturuttrykk på egnede arenaer, og være en kulturell smeltedigel uavhengig av alder, interesser og kulturaktivitet. Kulturskolen skal oppleves å være mangfoldig, viktig og interessant. Skolen skal gi undervisningstilbud samt initiere, skape og utvikle aktiviteter og arenaer i ulike fagområder innen kultur. Fritidsklubbene skal styrke nærmiljøarbeidet og jobbe med fokus på klubbene som åpen virksomhet og klubbdemokrati. Side 37

42 Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Vedtatt ramme Tall Ships Races Driftsutgifter fylkesscenen Kulturell skolesekk, rammeoverført fra Ped.senter Netto rammeendring Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Justert budsjett ) Budsjett ) Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring som følge av oppgaveendringer. 3) Tall for budsjett 2013 er eksklusiv Tall Ships Races. Seksjonens ramme er styrket med 1,0 million kroner i 2013 og med 3,6 millioner kroner i 2014 til Tall Ships Races Ansvaret for Tall Ships Races er tillagt seksjonen, men det er opprettet eget ansvarsområde for prosjektet. Fylkesscenen er på planleggingsstadiet og det er i planperioden innarbeidet dekning til driftsutgifter. Kultur har overtatt ansvaret for kulturell skolesekk fra pedagogisk senter og fått overført 10 prosent stilling i tillegg til den 30 prosent stillingen som kulturseksjonen dekket. De resterende 10 prosent for å dekke en medarbeider i 50 prosent stilling tas ved omprioriteringer av midler i stab. Det i tillegg overført kroner fra pedagogisk senter knyttet til driftsutgifter i hele planperioden. Skatehallen går fra å være et rent privat tiltak til å få et mer kommunalt preg gjennom samarbeidet med fritidsklubbene. Det tilføres 0,3 million kroner som brukes til å leie et større areal i en nærliggende bygning. Økningen forventes å gi økte inntekter fra brukerne. Kulturskolen har fått større lokale og får kapasitet til å øke elevtallet. Dette får primært konsekvenser for den gruppebaserte undervisningen og vil kunne øke aktivitetsnivået på disse områdene. Det forventes ikke at dette påvirker ventelistene, men det totale tilbudet vil øke. Biblioteket ser på muligheten for et utvidet tilbud på Østsiden. Arbeidet med å finne løsninger i forhold til lokalisering fortsetter innenfor rammen av eksisterende budsjetter. Økte lønnsutgifter i 2012 utover lønns- og prisveksten vil kunne gi økte lønnsutgifter i Det ventes en nærmere avklaring av økonomiske konsekvenser for 2013 først i desember Foreløpig legges det opp til at eventuelle økte lønnsutgifter i 2013 vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettramme. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: En stor del av aktivitetene innenfor kulturområdet er bundet opp i pågående aktiviteter og tiltak som er knyttet til virksomhetenes drift og prosjekter. Innenfor dagens rammer er det enkelte behov/tiltak som ikke lar seg gjennomføre: Oppussing av kjøkken på Strandstua, anslått kostnad kroner. Økning i tilskudd til idrettsformål. Tilskuddsmidlene har vært uendret i flere år. Det er særlig tilskudd til klubber med egne anlegg som bør økes. Oppussing/standardheving innvendig på Solhaug. Anslått kostnad kroner. Økning av det individuelle undervisningstilbudet på kulturskolen. Side 38

43 Investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Kongsten badeanlegg restaurering 0,0 0,0 0,0 27,0 0,0 27,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fylkesscene 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 50,0 0,0 50,0 35,0 0,0 35,0 Lislebyhall 15,0 0,0 15,0 22,0 2,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Skateanlegg utendørs 6,0 1,0 5,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 21,0 1,0 20,0 54,0 2,0 52,0 50,0 0,0 50,0 35,0 0,0 35,0 Kongsten badeanlegg innvendig anlegg Det forutsettes at kommunen alene må stå for rehabilitering/opprusting av anlegget. 3 millioner kroner ble avsatt i budsjettet for 2011, og ytterligere 27 millioner kroner tilføres prosjektet i En prioritering av innendørsbassenget vil trolig kunne gjennomføres innenfor eksisterende ramme på 30 millioner kroner. Det er usikkert om det er mulig å oppnå spillemiddeltilskudd som del av finansieringen. Fylkesscene Fredrikstad kommune samarbeider med Østfold fylkeskommune om etablering av en fylkesscene som skal sees i sammenheng med de fylkeskommunale kulturinstitusjonene og de kommunale tilbudene i Fredrikstad. Budsjettet knyttet til fylkesscenen er økt som følge av estimatene i innplasseringsstudien som er gjennomført. Innplasseringsstudien har beregnet de totale byggekostnadene med en nedre og øvre totalkostnad på henholdsvis 238,7 millioner kroner inkludert merverdiavgift og 267,7 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Finansieringen er tenkt som en tredeling mellom kommune, fylke og stat. Fredrikstad kommunes andel av prosjektet er beregnet med en nedre og øvre andel på henholdsvis 87,5 million kroner inkludert merverdiavgift og 98,2 million kroner inkludert merverdiavgift (inkludert merverdiavgift på Kulturdepartementets bidrag.) Det forutsettes et kulturbygg som kvalifiserer til full moms-refusjon. Eksklusiv merverdiavgift blir kostnadene for Fredrikstad kommune mellom 63,5 million kroner og 71,2 million kroner. Det er igangsatt et forprosjekt som vil detaljutrede prosjektet og som vil bli lagt frem til politisk behandling før søknad sendes til Kulturdepartementet om midler over statsbudsjettet for Lislebyhallen Lislebyhallen realiseres i tråd med vedtatt omfang og budsjett. Spillemiddelandelen er redusert noe som har medført økning av den kommunale rammen for perioden. Det er derfor avsatt 15 millioner kroner til flerbrukshall på Lisleby i I 2014 er det beregnet 20 millioner kroner, samt 2 millioner i spillemiddeltilskudd, som dermed gir en total nettoramme på 35 millioner kroner. Skatepark 3 millioner kroner ble avsatt i budsjettet for 2012 til et prosjekt basert på innkjøp av betongelementer. Beløpet økes med 5 million kroner til totalt 9 million kroner brutto for å kunne realisere et plaststøpt anlegg i sentrumsområdet. Spillemidler anslås til 1 million kroner. Skatemiljøet har deltatt i innledende diskusjoner rundt behov, og hvilken type skateanlegg vi bør ha i Fredrikstad. Det arbeides videre med brukergruppene, samt med å finne en egnet lokaliseringen til skateanlegget. Investeringer det ikke er funnet rom for i planperioden: Utbedring bibliotek(aulaen) Rehabilitering av aulaen med formål om utvidelse av biblioteket. Fredrikstad bibliotek befinner seg i en gammel bygning med til dels vanskelig tilgjengelighet. Med innlemming av aula-arealene og direkte gjennomgang til disse ville det bli mulig å omstrukturere lokalene på en slik måte at heis og trapper ikke hindret tilgang til for eksempel barneavdelingen og lokalhistorisk avdeling. Dette ville gi biblioteket en mer korrekt universell utforming som tilfredsstiller dagens krav. Kongsten badeanlegg utvendig anlegg Kongstenbadet er i dag det eneste badeanlegget i Norge fra tidlig 1970-åra som ikke er ombygd/totalrehabilitert. I tillegg til den innvendige opprustningen er det nødvendig med en restaurering av utvendige anlegg for å få hele badeanlegget opp på rimelig god standard. Det er i følge eksperter mulig å skille rehabiliteringen av de to anleggene i tid slik at utendørsanlegget kan tas Side 39

44 for seg. Arbeidet med etablering av et nytt badeland til erstatning for dagens utendørsanlegg må også ses i sammenheng med eventuelle videre investeringer i Kongsten badeanlegg. Egenbetalinger og gebyrer Det er foreslått en økning i uleieprisene for idrettsanlegg og skolelokaler med 4 prosent. Det er foreslått innført et gebyr for biblioteket ved erstatning av barnebøker. Gebyret er satt til 200 kroner. Elevkontingenten for kulturskolen er foreslått økt fra kroner til kroner. Den relativt store økningen er nødvendig for å gi kulturskolen tilstrekkelig midler til å drive individuell undervisning på det nivået man har i dag etter flere års underskudd i virksomheten. Leiesatser for åpne arrangementer/forestillinger på Blå Grotte er foreslått økt med 20 prosent på gebyret for ekstraforestillinger samme dag. I tillegg er det foreslått to nye gebyrer som gjelder leie uten 10 prosent av billettinntektene og ekstraforestillinger. Leiesatser for åpne arrangementer/forestillinger på Speilet er foreslått økt med 25 prosent på gebyrene per forestilling/arrangement og per ekstraforestilling. Gebyrene for leie av teknikere til forestilling for ideelle, leie av flygel inklusive stemming og leie av piano inklusive stemming er alle foreslått økt med 500 kroner. Gebyr for leie av personell til rigging i inntil 8 timer, helg, er foreslått økt fra 450 kroner til 470 kroner. Det er foreslått en økning i leieprisene på Strandstua og Solhaug utover lønns- og prisvekst i Øvrige avgifter og egenbetalinger er foreslått uendret eller økt med lønns- og prisvekst. Side 40

45 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg, kommunalt eide boliger, grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser parkering og fergedrift omfatter også parkeringshus, torgdrift og toaletter prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven. Organisering Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk infrastruktur og syv virksomheter som er: Bygg og eiendom, Maskinsentralen, Renovasjon, Brann og feier, PVVA Park, Vei, Vann og avløp, Parkering og transport og Regulering og byggesak. Ny organisering av bygg og eiendom skal etableres fra 1. januar 2013 hvor boligforvaltning skal fremstå som egen enhet. Fra og med 2012 er Fredrikstad vertskommune for Østfold Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Nye lover og forskrifter Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). Forskriften krever at det foreligger energiattest for yrkesbygg over m 2. Forskriften trådte i kraft 1. januar Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per august 2012 er det ikke igangsatt tiltak i Fredrikstad kommune. Det er foreslått å avsette investeringsmidler til å gjennomføre kartleggingen i løpet av Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. Forskriften gir kommunen som anleggseier ansvar for tiltak mot støy fra kommunale veier. Rapport om strategisk støykartlegging var ferdig i juni 2012 og på grunnlag av dette utarbeides handlingsplan mot støy. Det er satt av midler til å starte opp tiltak i NVE har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. NVE slår fast at det ikke er lov å avregne veilys uten at det måles og at nettselskapet har lov til å stille krav om at eier av veilysanlegget dekker kostnader knyttet til tilrettelegging for måling av forbruk. Vedtaket er påklaget av 19 kommuner, men ble stadfestet av Olje- og energidepartementet 14. april Vedtaket betyr at Fredrikstad kommune har et investeringsbehov for ombygging av eksisterende anlegg på totalt 14 millioner kroner i handlingsplanperioden. Side 41

46 Ny parkeringsforskrift har lenge vært varslet, men er ennå ikke vedtatt. Foreløpig er det derfor ikke nødvendig å vurdere omorganisering av parkeringstjenesten som følge av forskriftsendring. Andre styringssignaler og rammebetingelser Statlige føringer innenfor plan- og bygningsloven hvor tematilsyn på energikrav og universell utforming skal prioriteres i handlingsplanperioden. Prioriterte områder I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for Norges grunnlov. Tiltak for forskjønnelse må i stor grad gjennomføres i 2013 for at byen skal fremstå som vi ønsker i Eksisterende anlegg må vedlikeholdes og nye tiltak settes i gang. Det vil bli prioritert tiltak som gjør at uteområder, parker, veier og kommunale bygg er med på å gjøre byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår. I forbindelse med økonomiske prioriteringer må det alltid tas hensyn til sikkerhet og beredskap - og nødvendig dekning av driftskostnader for seksjonens ansvarsområder. Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for å få fortgang i utbygging av kollektivtiltak og gang- og sykkelveier. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg kanskje burde fått større oppmerksomhet. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier som anslås til 346 millioner kroner for bygg og boliger og 253 millioner kroner på vei. For å stanse og redusere etterslepet trengs drifts- og vedlikeholdsmidler, investeringsmidler til rehabilitering og investeringsmidler til nyasfaltering av veier. Vedlikeholdsetterslepet blir også redusert når bygg og boliger preget av manglende vedlikehold blir erstattet av nybygg. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det gjelder for tekniske områder som for all annen kommunal virksomhet. Det er ingeniørmangel i Norge. Det er anslått at landet mangler ingeniører. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Kommunens bygningsmasse omfatter 31 grunnskoler, 19 barnehager, 9 sykehjem, kommunale idrettsanlegg, kommunale administrasjonsbygg og kulturbygg. Sykehjemmene har full døgndrift. Skoler brukes både til vanlig skolevirksomhet og leies ut på kveldstid. Utleiefrekvensen er stor i idrettsanlegg og kulturbygg. Sagabakken skole (erstatning for Nabbetorp skole), flerbrukshall ved Sagabakken skole og Vestbygda skole (erstatning for Gaustad ungdomsskole) er ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av Samlet arealøkning utgjør m 2. Det prosjekteres nytt sykehjem på Østsiden og flerbrukshall ved Nøkleby skole, begge er planlagt ferdigstilt i løpet av Det vil videre være oppstart for ny Borge ungdomsskole primo Fra og med fjerde kvartal 2013 kommer innleie av nytt helsehus, og økte leiearealer for kulturskole. Netto innleid areal øker med over m 2 i løpet av Side 42

47 Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal m 2 per Eide bygg Innleid areal Sum Eide bygg Innleid areal Sum Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Sum utvalgte formålsbygg Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til Kostra. Areal øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostrarapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Et økende antall hjemmeboende eldre aktualiserer et sterkere fokus på mer målrettet forebyggende arbeid i forhold til denne målgruppen. Gruppen eldre over 70 år utgjør cirka prosent av antall omkomne i brann de senere årene. I klimaplanen fokuseres det på økt kildesortering og gjenvinning. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. Hytter blir brukt mer og av flere, noe som genererer mer avfall. Avfallsmengden ved Frevars gjenvinningsstasjon (GVS) har økt de siste årene. GVS skal motta avfall fra private husholdninger. Næringsavfall skal leveres til Østfold Gjenvinning. Det er grunn til å tro at det blir levert næringsavfall til GVS og at man mottar mye avfall fra husholdninger i nabokommunene. Årsaken er at fra 2007 har personbiler og varebiler med privat avfall kunnet levere avfall til GVS uten betaling. Priser og leveringsbetingelser ved GVS er også gunstigere enn i nabokommunene. Det er stor oppmerksomhet rundt vedlikehold av parker og grøntområder, og store forventninger til omfang og kvalitet på tjenestene som leveres. Lokalsamfunnsutvalg og foreninger ønsker i større grad å bidra med midler og dugnadsinnsats på grøntområdet. Tiltaksplan for lekeplasser på kommunale friområder ble vedtatt i Dette er en plan som er laget for å kunne tilfredsstille krav om sikkerhet, og det foreslås investeringsmidler for å gjennomføre tiltakene i planen. Hovedveinettet i Fredrikstad er overbelastet, noe som medfører større belastning på det kommunale veinettet som blir brukt til avlastningsnettet. Flere år med begrensede økonomiske rammer har resultert i at kommunen har store utfordringer i form av etterslep på veivedlikehold. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og Fredrikstad kommune er godt i gang med utskifting av vann- og avløpsnettet. Det skiftes ut i gjennomsnitt 17 kilometer per år. En ny motorvei for avløp er åpnet gjennom Værste-området og kloakken fra sentrum nord er nå ledet utenom et overbelastet avløpsnett i sentrum. Overløpsmengden fra avløp er redusert og det har blitt økt kapasitet på avløpsnettet. Det er avsatt økte ressurser på lekkasjesøking på vannledningsnettet. Dette har gitt resultater og døgnforbruket for vann er redusert. Økt nedbørsintensitet fører til stadige kjelleroversvømmelser. Sikring av flomveier og åpning av vassdrag blir et stadig mer aktuelt tema. Hyppige skader som følge av oversvømmelser fremtvinger behovet for å sikre flomveier. Det er anlagt mange og til dels store private vann og avløp anlegg (VAanlegg) i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private trenger kommunen en bedre oversikt og kontroll med disse. Miljøaspektet får stadig større fokus når det gjelder parkeringstjeneste og fergedrift. Det planlegges å fjerne parkeringsarealer på plasser, torg og gategrunn i sentrum i planperioden. Det er en økonomisk utfordring at parkeringsplasser med høyt belegg og progressive parkeringssatser blir fjernet. Parkeringshus har fortsatt ledig kapasitet. Side 43

48 Parkering og fergedrift Antall Parkeringsplasser totalt 1) Parkeringsplasser for forflytningshemmede Fast utleide betalingsplasser Parkeringsplasser med gratis parkering 2) Antall passasjerer på ferge*** Note: 1) Mangler pålitelige tall for Økning 2011 skyldes nye p-plasser Værste. 2) Økning skyldes gratisplasser i Gamlebyen, som ikke har vært med i tallmaterialet tidligere. 3) Mangler pålitelige tall for Nedgang 2011 skyldes skade på fergeleie i Sammenligning gebyrer plan- og byggesak Beløp i kroner Fredrikstad Sarpsborg Moss Plangebyr for arealer mindre enn m Maksimalgebyr planbehandling Saksbehandling enebolig Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Det er etablert ASSS-nettverk for eiendomsforvaltning og byggesak. Tjenesteprofil for eiendom omfatter formålsbygg, det vil si skoler, administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. Boliger og lokaler for helse- og sosialtjenester utenfor institusjon inngår ikke i tjenesteprofilen. Sammenlignet med ASSS-nettverket har Fredrikstad følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for eiendom: Fredrikstad hadde samlet mindre utgifter per kvadratmeter og per innbygger enn gjennomsnittet i nettverket i Investeringsnivået på formålsbygg var lavere (74 prosent) enn snittet i 2011 og gjennomsnittet av siste fem års investeringer var også lavere enn snitt for nettverket i samme periode (79 prosent av snittet). Kommunen har færre kvadratmeter formålsbygg per innbygger enn snittet. Samlede utgifter per kvadratmeter formålsbygg utgjorde 89 prosent av snittet i ASSS-nettverket i Fredrikstad bruker som snittet i nettverket på drift, 83 prosent av snittet på forvaltning og bare 8 prosent av snittet på vedlikehold av formålsbyggene. Energikostnadene var 12 prosent høyere enn snittet i Side 44

49 Note: Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid. Sammenlignet med ASSS-nettverket har vår kommune følgende særlige trekk ved tjenesteprofilen for byggesak: Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker per innbyggere var nest høyest i ASSS-nettverket. Fredrikstad gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker i Ressursbruk både målt i årsverk- og brutto driftsutgifter per ny søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker var nest lavest i nettverket. Selvkostgraden var på 96 prosent, rett under snitt i ASSS siste år. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsb Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/-inntekter pr innb - Utvalgte formålsbygg 1) Kommunalt disponerte boliger 2) Brannvern Netto driftsutgifter pr innbygger Kommunale veier og gater Netto driftsutgifter pr innbygger Vann Gebyrgrunnlag pr innb 3) Avløp Gebyrgrunnlag pr innb Renovasjon Gebyrgrunnlag pr årsinnbygger Regulering og byggesak Gjennomsnittlig sakbehandlingstid (dager) - vedtatte reguleringsplaner byggesak med 12 ukers frist byggesak med 3 ukers frist Noter: 1) Netto kostnad inkludert avskrivninger, for administrasjonsbygg, barnehagelokaler, skolelokaler, institusjonsbygg, idrettsbygg og kulturbygg. 2) Netto kostnad utleieboliger inklusiv boligkontor. Negative tall er netto inntekt. 3) Gebyrgrunnlaget viser årets kostnader. Størrelsen på gebyrene vil også avhenge av bruk av fond. 4) Indikatorene er nye fra Tall fra Sandnes mangler i ASSS-gjennomsnittet. Kostra nøkkeltall for eiendomsforvaltning, brannvern og vei viser at Fredrikstad ligger lavt i forhold til kommuner vi sammenligner oss med. Tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning viser det samme. Netto driftsutgifter for eiendomsforvaltning viser en liten økning i forhold til 2010 og skyldes økte avskrivninger. Utgiftsøkning for vei skyldes dels økte driftsrammer og dels økte avskrivninger. Side 45

50 Gebyrgrunnlag per innbygger for vann og avløp ligger forholdsvis høyt fordi Fredrikstad kommune gjennomfører store investeringer i sitt vann- og avløpsnett. Gebyrgrunnlaget for renovasjon ligger lavt, noe som er en indikasjon på at kommunen har en kostnadseffektiv renovasjonstjeneste. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,07 Mål ,2 4,2 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 90,8 4,27 92,0 4,27 92,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 1) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 3,91 4,0 4,0 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter 4,65-2,80 4,7 0,0 4,7 0,0 1-5 % Økonomi God økonomistyring - Budsjettavvik brutto inntekter 2,60 0,0 0,0 % Note: - Budsjettavvik netto ramme -3,40 0,0 0,0 % 1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten Mål og strategier i planperioden Viktige planer for tjenesteproduksjonen er: Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012) Trafikksikkerhetsplan (2011) Sykkelhovedplan (2009) Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011) Hovedplan for vann og avløp (2008) Overvannsrammeplan (2007) Avfallsplan (2003). Et vakrere Fredrikstad Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker inngår også i arbeidet for et vakrere Fredrikstad. Et tryggere Fredrikstad I strategier for et tryggere Fredrikstad inngår blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av sikring av lekeplasser. Et sikrere Fredrikstad Et sikrere Fredrikstad forutsetter brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp er også sentral for sikker vannforsyning og avløpshåndtering. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Side 46

51 Bedre folkehelse og gode levekår Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier. Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg er viktig for å ivareta bedre folkehelse. Boligsosial handlingsplan skal gjennomføres. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg er strategier for involvering i lokalsamfunnene. Sikre klima og miljø Strategier for å sikre klima og miljø er utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Rasjonell og kostnadseffektiv drift Rasjonell og kostnadseffektiv drift med god utnytting av ressurser skal oppnås ved å sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Vedtatt ramme Netto endring i vedtatt HP Økt vedlikehold Netto rammeendring Helsehus husleie Økte arealer 2) Netto ramme Noter: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Økte arealer omfatter blant annet Sagabakken og Vestbygda skole samt Kulturskolen. Tall i tusen kroner Justert budsjett Budsjett (I 2013-kroner)1) Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent Netto ramme for 2013 er økt med 28,3 millioner kroner i forhold til Rammeøkninger knyttet til økte arealer utgjør 10,4 millioner kroner. I forbindelse med etableringen av helsehus er det lagt inn kostnader for fire måneders husleie og drift i 2013 med helårsvirkning fra Øvrige rammeendring for arealer gjelder utvidet leieareal for kulturskolen og helårseffekt for økte arealer ved nye skoler. Rammeendring for økte arealer er korrigert for innsparinger ved reduserte arealer. Fra 2015 er det lagt inn en rammeøkning på 5,3 millioner kroner for driftskostnader til nytt sykehjem. Bygningsmessige driftskostnader for fylkeskulturscene er ikke innarbeidet i seksjonens rammer. Det er også justert for generell rammereduksjon og sentralisering av arkivet. Rammeøkning for 2013 ut over midler til drift av økte arealer utgjør totalt 18,4 millioner og er foreslått brukt til styrking av driftsbudsjetter for eiendomsforvaltning, boligforvaltning, vei og park. I forhold til justert budsjett for 2012 utgjør det en økning på 9,5 millioner kroner i forhold til justert budsjett Side 47

52 Eiendomsforvaltning styrkes med 13,4 millioner kroner. Grøntvedlikehold ved kommunale bygg skal styrkes. Ekstra oppvarming av utebasseng ved Kongstenanlegget videreføres. Det er satt av midler til utskifting av renholdsutstyr og lønnsmidler til nyopprettet stilling som leder av boligforvaltning. Ut over dette skal midlene tilføres drift og vedlikehold av bygg og boliger. Park og vei styrkes med 5 millioner kroner. Av sikkerhetshensyn må det settes av midler til gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplan for lekeplasser og tiltak for trær i sentrumsparker. Det vil også bli nødvendig å avsette midler til prosjektering og gjennomføring av lovpålagte tiltak mot innendørs støy. Ut over dette skal midlene tilføres grøntvedlikehold og veivedlikehold. Sentrum og Gamlebyen prioriteres. Kalkulatoriske poster for 2013 (eiendom og parkering) er budsjettert med 3,2 prosent rente. Salderingsbehov for 2013 Utgiftsøkninger uten aktivitetsøkning Netto økning parkeringsinntekter HiØ/ØF og Borg havn Salderingsbehov -3,4 millioner kroner 0,7 millioner kroner - 2,7 millioner kroner Sentralt lønnsoppgjør i 2012 har medført 1,1 millioner kroner mer lønnsvekst enn forutsatt. Andre utgiftssøkninger uten aktivitetsendring gjelder økt leie og kapitalkostnader innen parkering på 1,5 million kroner og 0,8 millioner kroner vedrørende blant annet forsikring for ny ferge og økte kostnader for ny vaktordning i parkeringshus. Totalt salderingsbehov for seksjonen på 2,7 millioner kroner foreslås dekket inn ved økning av parkeringsinntektene. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Drifts- og investeringsmidler for å etablere fergedrift Lisleby-Selbak. Tiltaket krever årlige driftsmidler 0,5 millioner kroner samt 10 millioner kroner rammefinansierte investeringsmidler til å etablere fergeleie på begge sider av elven. Vedlikehold av Glommastien. Behov for 0,4 millioner kroner til årlig vedlikehold. Teknisk utvalg ba rådmannen i sak 13/2012 om å gjøre ytterligere vurderinger for å finne midler og arealer til en sentrumsnær hundegård. Det er ikke funnet egnede arealer og midler for et slikt tiltak. Trafikkplanlegging. Et minimumsnivå burde vært én stilling avsatt til trafikkplanlegging. Anslått kostnad 0,8 millioner kroner. Utarbeidelse av ny/oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til brannlovens 9 og dokumentasjon av brannvesenet er foreløpig ikke innarbeidet i påvente av ferdigstillelse av kommunens overordnet ROS-plan som utarbeides i 2013 av Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Selvkostområde byggesak er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. Selvkostområde plansak er budsjettert med 75 prosent kostnadsdekning, med kalkulert kommunalt tilskudd 1,2 millioner kroner. I kalkyler for selvkostområdene byggesak og plansak inngår direkte kostnader ved Seksjon for regulering og teknisk drift, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARF) er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning. I kalkyler for VARF inngår direkte kostnader kun fra Seksjon regulering og teknisk drift. Kapitalkostnader beregnes med rente for tre års statsobligasjoner med tillegg på en prosent. Kalkylerenter fremgår av vedlegg. Over- og underskudd blir avregnet mot bundet selvkostfond. Sum selvkostfond per 31. desember 2011 var 58 millioner kroner, prognose for 2012 er 50 millioner kroner. Fondene er budsjettert brukt opp i løpet av handlingsplanperioden. Side 48

53 1000 kr Selvkostfond Selvkostfond Vann Selvkostfond Avløp Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond Feiing Investeringer Rammefinansierte investeringer Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Rehabilitering og brannpålegg 20,5 0,0 20,5 20,0 0,0 20,0 30,0 0,0 30,0 15,0 0,0 15,0 Energimerking kommunale bygg 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Veier, nye dekker 5,0 0,0 5,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 Trafikksikring og gatelys 6,3 0,4 5,9 6,3 0,4 5,9 7,3 0,4 6,9 7,3 0,4 6,9 Biler, maskiner 8,3 0,0 8,3 6,9 0,0 6,9 7,9 0,0 7,9 8,4 0,0 8,4 Legionellatiltak /radonsanering 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 1,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 Sikring av elvebredder (ink. Nøkledypet) 9,2 0,0 9,2 11,0 0,0 11,0 11,0 0,0 11,0 7,5 0,0 7,5 SD-anlegg og ENØK 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 Parker, grøntområder og lekeplasser 3,7 0,0 3,7 2,5 0,0 2,5 1,5 0,0 1,5 2,5 0,0 2,5 Gater, torg og byutvikling 19,6 0,0 19,6 20,8 0,0 20,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sykkelplan 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 6,0 0,0 6,0 Sum investeringer 84,1 0,4 83,7 87,5 0,4 87,1 77,7 0,4 77,3 56,7 0,4 56,3 Følgende kriterier er lagt til grunn ved prioritering av rammefinansierte investeringer: Gjennomføring av lovpålagte tiltak og pålegg fra offentlige myndigheter: Brannpålegg, legionellasanering og tiltak mot radon, energimerking av kommunale bygg, pålegg om utskifting av gatelys og sikring av lekeplasser. Verdibevaring og hensyn til levekår, folkehelse og sikkerhet: Rehabilitering av bygg, asfaltering, trafikksikring, gatelys, nye lekeplasser, oppgradering av grøntområder og Glommastien, rehabilitering og sikring av elvebredder, kaier, brygger og broer. Dette inkluderer rehabilitering av Stortorvet innenfor en ramme på 18 millioner kroner (15 millioner kroner i 2013 og 3 millioner kroner i 2014). I tillegg kommer fond fra tidligere års avsetning med rest 6,7 millioner kroner (opprinnelig 8,3 millioner kroner). Klima og miljø: Energiøkonomisering, anlegg for sentral driftsstyring (SD-anlegg) og sykkelplan. Biler og maskiner som er nødvendig for at seksjonen skal kunne ivareta sine driftsoppgaver. De største endringene fra vedtatt investeringsplan gjelder rehabilitering og brannpålegg, energimerking, pålegg om utskifting av gatelys, sikring av lekeplasser og sentrumstiltak. Det er lagt vekt på at sentrumstiltak i størst mulig grad gjennomføres slik at anleggene kan stå ferdige til planlagte arrangementer i Side 49

54 Gebyrfinansierte og selvfinansierte Tall i millioner kroner Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Brutto Tilsk. Netto Vann 11,0 0,0 11,0 55,0 0,0 55,0 38,0 0,0 38,0 35,0 0,0 35,0 Avløp 0,0 0,0 0,0 66,0 0,0 66,0 72,0 0,0 72,0 72,0 0,0 72,0 Fellesinvesteringer vann og avløp 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 4,0 0,0 4,0 Renovasjon 4,3 0,0 4,3 4,5 0,0 4,5 3,5 0,0 3,5 3,0 0,0 3,0 Feier 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 0,3 0,0 0,3 Sum VARF 19,6 0,0 19,6 129,8 0,0 129,8 117,8 0,0 117,8 114,3 0,0 114,3 Parkeringsteknisk utstyr 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum parkering og transport 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Nybygg boliger 22,1 4,4 17,7 25,7 5,1 20,6 69,0 13,8 55,2 11,9 2,4 9,5 Kjøp av boliger 10,0 2,0 8,0 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 6,0 1,2 4,8 Omsorgs- og utleieboliger 32,1 6,4 25,7 31,7 6,3 25,4 75,0 15,0 60,0 17,9 3,6 14,3 Sum investeringer 53,2 6,4 46,8 163,0 6,3 156,7 192,8 15,0 177,8 132,2 3,6 128,6 Investeringer for vann og avløp gjennomføres i henhold til hovedplan for vann og avløp. Planen ble vedtatt i 2008 og har et 20-årsperspektiv. Hovedplanen er under rullering og vil bli lagt frem til politisk behandling i løpet av Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 30 år. VARF-investeringene omfatter også biler og maskiner for VARF-området. Ny standard for parkeringsteknisk utstyr gjør det nødvendig med parkeringstekniske investeringer. Investeringer knyttet til boligsosialt utviklingsprogram er omtalt under Seksjon for helse og velferd. Eiendomsinvesteringer Tall i millioner kroner Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Brutto Innt. Fond Boligarealer for salg 3,0-0,15 2,85 2,0-0,15 1,85 2,0-0,15 1,85 2,0 0,0 2,0 Næringsarealer for salg 13,3-19,5-6,2 29,8-23,0 6,8 23,8-29,6-5,8 7,4-27,0-19,6 Strategisk eiendomsutvikling (SMS) 1,5 0,0 1,5 1,2-2,0-0,8 2,2-2,0 0,2 0,0-1,1-1,1 Sum investeringer 17,8-19,6-1,85 33,0-25,1 7,85 28,0-31,7-3,75 9,4-28,1-18,7 Note: Negative tall er inntekter/fondsavsetning Eiendomsinvesteringer omfatter utbyggingsprosjekter og tomtesalg for prosjekter på Langøya, Lisleby bruk, Øra felt I, Bråthen felt F1 og F2, Brønnerødlia, Himmelfjell, Manstad, Slevik hyttefelt og Rekustad, samt diversesalg og innløsing av bolig- og næringstomter. Egenbetalinger og gebyrer Det foreslås mindre prisøkninger på parkering. Dagparkering øker med ti kroner i parkeringshus og på langtidsplasser. Timeparkering på dagtid i parkeringshus og gate får samme pris, 16 kroner per time som er en økning på 1 krone per time. Progressive parkeringssatser øker med to kroner per time og starter på 19 kroner. Det blir fortsatt rimeligere å parkere på kvelds- og nattid, men satsene økes med 3 og 4 kroner per time. Med bakgrunn tidligere vedtak i Bystyret utvides grensen for boligsoneparkering rundt sentrum og flere blir pålagt å betale for å ha bilen stående på gategrunn utenfor egen bolig. Det er ikke foreslått økning i fergetakstene. Byggesakgebyrene for 2013 foreslås uendret fra For plansaker forelås en gebyrøkning på 20 prosent. Gebyrene i Fredrikstad ligger gjennomgående høyere enn i nabokommunene. Ved behandling av ny graveinstruks ble det påpekt at satsene for verdiforringelse ved graving i offentlig grunn er så lave at de ikke står i forhold til skader veiene blir påført i ettertid. Disse satsene foreslås økt med 23 prosent. Satser for behandlingsgebyr, kontrollgebyr og leie av grunn foreslås uendret fra Gebyrene for avløp øker, gebyrer for vann, renovasjon og feier går ned. Reduksjonen skyldes hovedsakelig bruk av fond. Gebyrøkning videre i handlingsplanperioden skyldes at fondene vil være brukt opp, at kapitalkostnader øker som følge av planlagte investeringer og at det er budsjettert med høyere rentenivå videre i planperioden. Side 50

55 Hele kr Normalgebyr for vann, avløp, renovasjon og feier er beregnet som gebyr for en enebolig på 120 m 2 uten vannmåler, med 140 liter renovasjonsdunk og et pipeløp. Gebyrøkningen fra 2012 til 2013 utgjør 1,2 prosent. Normalgebyr ekskl. mva Normalgebyr Vann Normalgebyr Avløp Normalgebyr Renovasjon Normalgebyr Feiing Renovasjonsgebyrene reduseres med gjennomsnittlig 2,5 prosent. Det er da forutsatt at Bystyret vedtar endringer i betalingssatser ved FREVAR s gjenvinningsstasjon. GVS er finansiert dels ved brukerbetaling i porten og dels ved renovasjonsgebyrer. Nåværende leveringsbetingelser er vurdert å medvirke til at det blir levert næringsavfall og avfall fra nabokommunene ved GVS. Husholdningene i Fredrikstad belastes for dette gjennom renovasjonsgebyrene. I budsjettforslaget for seksjonen er det forutsatt at prisene ved GVS endres slik: Beløp i kroner Pris 2012 Forslag 2013 Personbil m/henger privat 150,00 200,00 kr/ lass inkl. mva Personbil u/henger privat 0,00 50,00 inkl mva Dersom betalingssatsene ved GVS ikke endres må renovasjonsgebyrene økes med 0,6 prosent i forhold til Årsgebyr for en 140 liter renovasjonsdunk vil da bli kroner. Med endring betalingssatsene ved GVS blir årsgebyr for en 140 liter renovasjonsdunk kroner. Side 51

56 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder: barnehage grunnskoletjenester til barn og grunnskoletjenester voksne med særskilt rett til voksenopplæring opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere skolefritidsordning barnevern helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten) pedagogisk-psykologisk tjeneste. Organisering Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under kommunalsjefen; Barnevern, Helsevern for barn og unge og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager). Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar Ny 14 a i barnehageloven, som presiserer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikkekommunale barnehager skal komme barna til gode, samtidig som adgangen til å ha et rimelig årsresultat videreføres. Bestemmelsen setter vilkår og rammer for bruken av det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen, og dokumentasjonskrav overfor eier for å sikre bruk i samsvar med formålet. Endringer i dagens 16 i barnehageloven om tilsyn, og ny 16 a som gir kommunen adgang til å anvende økonomiske reaksjonsmidler overfor ikke-kommunale barnehager der tilskudd og foreldrebetaling ikke brukes som fastsatt i ny 14 a. Utvidelse av valgfagstilbudet på ungdomstrinnet. Utvidet satsing på ungdomstrinnet (eget strategidokument). Ny læreplan i kroppsøving. Stortingsmelding 18 ( ) Fellesskap og læring er vedtatt. I meldingen er det stilt forventninger til PP-tjenesten om å arbeide mer systemrettet, arbeide forebyggende og med tidlig innsats, og med kvalitet på sakkyndige vurderinger. Lovendring i henhold til lov om barneverntjenester Trådte i kraft den 1. august 2012 dette gjelder barn utsatt for menneskehandel. I 2013 kommer det en evaluering av barnevernet, NOU. Dette kan medføre endringer i ansvarsforholdet mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Prioriterte områder Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene i Kommuneplanens samfunnsdel og legger føringer og målsettinger for arbeidet i kommende planperiode. De 5 felles satsingsområdene nedenfor er videreført: tidlig innsats språk overganger foreldresamarbeid tydelig ledelse Side 52

57 I tillegg er det sterk fokus på disse områder i planperioden: fortsette offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse øke andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. Dagens virkelighet/utviklingstrekk Kommuneplanen og Kommunedelplan Oppvekst legger føringer for arbeidet i årene som kommer. Målet er å skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge, motivere til kunnskap og at en større andel av befolkningen tar høyere utdanning slik at levekår og helse blir forbedret. Arbeidet skaper faglig interesse og engasjement, inkludert bred enighet om at det over tid må satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å søke å hindre at stadig flere barn og unge får behov for spesiell oppfølging. Det forfordeles noe mer midler til noen skoler i områder med utfordringer slik det fremgår av levekårskartleggingen. Det satses også på åpne barnehager og arbeid med tidlig innsats i barnehager i de samme områdene. Likeledes er språktilbud i åpne barnehager lagt til områder med særlig høy andel minoritetsspråklige. Det er meget gledelig at resultater på elevundersøkelser og eksamen i 2012 viser en klar forbedring og gjennomgående score på - eller over landssnitt. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om årsaken til de gode resultatene, og det målrettede arbeidet og den samlede satsingen fortsetter. Investeringsplanen viser at nybygg og utvidelse av skoler og barnehager er løftet frem for å kunne møte deler av de kapasitetsutfordringer som kommer i sentrumsområdet. Kommunen må på tross av dette i stor grad basere seg på bruk av paviljonger (cirka m 2 ), spesielt innen skole. Det foreslås økt innsats for å tilrettelegge infrastruktur slik at skolene kan oppfylle kravene til økt digital kompetanse, opprettholde/øke PC-tettheten til nasjonalt nivå og gi alle skoler mulighet til å benytte digitale tavler. Innen skolesektoren er det i planperioden lagt inn midler for å bygge ny Borge ungdomsskole, en kapasitetsutvidelse av Nøkleby, Gudeberg, Råkollen, Trosvik og Lunde skoler. Det er lagt inn midler til mulighetsstudie i sentrum. Det er neppe realistisk å anta at investeringsmidler til ny skole og eventuelt barnehage i sentrum kan komme før fra 2017, noe som medfører at en i mellomtiden må ty til midlertidige løsninger med paviljonger for å fange opp elevtallsøkningen i påvente av permanent kapasitetsøkning. For å innfri barns rett til barnehageplass må det opprettes flere plasser. Frem til og med 2014 ser det ut til at behovet ivaretas innenfor eksisterende bygningsmasse og ved påbygging av denne. Dette gjelder både hos private aktører og innenfor kommunens egne barnehager. Prognosen fra 2015 er meget usikker, men det ser ut til at veksten kommer i sentrum også for barnehagesektoren. Ungdomsarbeidet er inne i en utviklingsperiode, og de tidligere øremerkede midlene til forebyggende rusarbeid legges inn i kommunens ramme fra neste år. Det skal gjennomføres en ungdomsundersøkelse tidlig i 2013 som vil være et viktig hjelpemiddel til å utforme et godt helhetlig ungdomsarbeid. Prosjekter innen skole som blant annet Ny Giv (egen metodikk rettet mot de svakeste elevene for å forbedre forutsetninger for videre utdanning) og LOS (hindre umotiverte skoleungdom i å droppe ut) er med å støtte opp under at flere unge fullfører videregående skole. Forskning viser at de kommuner som bruker mest ressurser innen de forebyggende tjenestene er i stand til å ivareta et bedre forebyggende barnevernsarbeid, ikke bare på grunn av innsatsen i barnevernet, men også innenfor andre områder som helsetjeneste, barnehage, skole og lignende. Innenfor de økonomiske rammer er det for neste år dessverre ikke funnet rom for å styrke det forebyggende arbeidet, foreldreveiledning, ICDP (program for foreldreveiledning) for minoritetsspråklige foreldre eller midler til å utvide og utvikle språktilbud til førskole- og skolebarn. I forhold til økonomisk styring har vi spesielt to utfordringer. Den ene er økningen i antall barn og unge i planperioden og den andre er rammefinansiering av barnehagesektoren. Side 53

58 Befolkningsendring i % ut fra % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % - 1 % - 2 % - 3 % - 4 % år 6-12 år år år Det er forventet en meget sterk befolkningsvekst for barn og unge. I løpet av planperioden er det forventet en befolkningsvekst på rundt 140 barn 1-5 år i planperioden. En barnehageplass for små barn koster kommunen rundt kroner per år, og store barnehagebarn rundt kroner per år. For barneskole-barn forventes det en vekst på rundt 300 barn i planperioden. Ser vi utover planperioden og frem mot 2024 vil trenden vedvare. Det forventes en vekst på rundt 450 barnehagebarn og skolebarn i sentrum frem til 2024, mens de øvrige kommunedelene vil ha omtrent samme befolkningsnivå som i dag. Dette gir utfordringer både økonomisk og innenfor barnehage- og skolekapasitet i sentrum. Når det gjelder tjenester som barnevern, helsesøstertjenester og PP-tjenester vil behovet øke proporsjonalt med økning i antall barn. Det er i budsjettet lagt inn investeringsmidler for å imøtekomme behovene. Økningen i barnebefolkningen er innarbeidet i 2013, og er delvis kompensert. Det er ikke kompensert for flere barn og unge for resten av planperioden. Beregnede økte utgifter på grunn av befolkningsvekst innen 2016 vil utgjøre rundt 33 millioner kroner. Rundt 75 prosent av alle barn i barnehage går i private barnehager og skal ha offentlig støtte som for tiden er 92 prosent av driftsmidlene til kommunale barnehager. Denne støtten vil øke fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august Barnehagene rapporterer antall barn gjennom KOSTRA og tellingen er hvert år per 15. desember. Antall barn er ikke kjent før i februar året etter. Det betyr at når budsjettet legges vet vi ikke eksakt hvor mange barn de private barnehagene har tatt inn på slutten av året. Dette påvirker selvsagt kommunens budsjett nettopp fordi små endringer i hver privat barnehage på antall barn gir store utslag når det er over 60 private barnehager. De siste årene har antall barn vist seg å være høyere enn prognosen. Kontantstøtten for 2- åringer bortfalt fra august 2012 og vil påvirke etterspørselen etter barnehageplasser for de minste. Befolkningsutvikling Historikk/status Prognose Pr åringer Antall barn 1-2 år Antall barn 3-5 år Sum antall barn 1-5 år Herav 5 åringer Kilde: Kompass/SSB Side 54

59 Selv om det er en liten nedgang i antall barn i 2013 er det likevel større etterspørsel etter barnehageplasser enn tidligere år. Det er flere barn på venteliste nå sammenlignet med tidligere. Endringen i kontantstøtteordningen ansees som hovedårsak. Elevtallsutvikling grunnskolen i Fredrikstad Antall elever historikk GSI-tall pr Elevtallsprognose 1) pr år år Sum Note: 1) Prognosetall er antall barn i Fredrikstad. Såkalte gjesteelever er tilsvarende elever i privatskoler. Tallene er derfor kvalitativt gode nok til å beskrive en utvikling i Fredrikstadskolen. Prognosene viser en økning i antall elever på barnetrinnet, og en nedgang på ungdomstrinnet i planperioden. Kullet som gikk ut ungdomstrinnet sommeren 2012 (1996-kullet) var et spesielt stort kull (1 033 elever). Kullet som startet i 1. klasse høsten 2012 er på 882, og forklarer nedgangen i elevtallet i Noen elever har også startet opp ved den nye internasjonale skolen i Fredrikstad. Imidlertid opprettholder sentrumsskolene store elevkull. De mindre skolene i utkantstrøkene har små kull framover. Tallene viser at det fortsatt er en netto øking når det gjelder tilflytting av elever. Disse kommer også i all hovedsak til sentrum. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Barnehage Fredrikstad har relativ lav dekningsgrad på barn i barnehage, spesielt for den minste aldersgruppen. Dette henger sammen med at mange av de minste barna mottar kontantstøtte. Vi har et stabilt personale og en høy andel med fagutdanning. Dette gjenspeiles i gode resultater på brukerundersøkelse. Side 55

60 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i % 65,5 57,6 55,8 58,4 77,5 72,8 67,6 Andel barn som får ekstra ressurser ift alle barn i barnehage 16,7 16,0 15,4 15,8 32,4 16,2 16,5 Andel barn 1-5 år med barnehageplass i % 85,9 85,7 86,2 84,1 87,3 91,0 90,5 Korrigert driftsutgifter per time til ordinær barnehagedrift (funksjon 201) Endring i netto driftsutgifter har sammenheng med endret finansieringsordning for barnehagene, fra øremerkede tilskudd til rammeoverføring fra Det er en reduksjon i andel barn som får ekstra ressurser i forhold til alle barn i barnehage. Dette er en styrt retning gjennom å styrke barnehagene med kunnskap, råd og veiledning for å kunne legge bedre tilrette slik at barna kan ha et godt tilbud uten at det fattes enkeltvedtak. Det kan se ut til at dette arbeidet har gitt en positiv effekt. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i forhold til innvandrerbarn 1-5 år har gått ned de siste to årene. Antall innvandrerbarn i barnehagene øker, men veksten blant gruppen er større enn de som søker og kommer inn i barnehagene. Kommuner vi sammenligner oss med har alle en større andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen. For å øke andelen i handlingsplanperioden søkes prosjektmidler med formål å inkludere gruppen i åpen barnehage og i språkprosjekter. På sikt er det ønskelig med gratis kjernetid for de eldste barna. Andel barn med plass i barnehage har en liten vekst siste år. Måltallet for barn med barnehageplass (dekningsgrad) ble fastsatt da kontantstøtten også omfattet 2-åringer. Per dato er ventelistene til barnehageplass høye, rundt 200 barn. For planperioden settes måltallet for dekningsgrad til 91 prosent. Grunnskole Vi har hatt en positiv utvikling av resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Særlig gjelder dette siste året. Når vi ser på endringen i resultater på nasjonale prøver fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011, er forbedringen i Fredrikstad størst av alle, lik endringen i Bergen. Skoleetaten startet høsten 2011 en offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse. Alle skoler har utviklet egne satsinger/strategier, spesielt på leseopplæring. LUS (leseutviklingsskjema), LOS og andre metoder er tatt i bruk, og de fleste skoler samarbeider i nettverk. Resultatene av kartleggingsprøver på de laveste trinn har blitt bedre. Selv om resultatene Side 56

61 fortsatt ligger lavt sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket, er det framgang også på nasjonale prøver og eksamen. Trenden har fortsatt inn i Målet om å være på landsgjennomsnittet i norsk til eksamen i 2013 er allerede nådd. Vi scorer 3,7 i snitt mot landet 3,4 ved siste eksamen. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Netto driftsutgifter per innbygger til 1) : - grunn- og spesialskoleundervisning (6 15 år) skolelokaler og skyss skolefritidsordningen (6-9 år) Andel elever med spesialundervisning % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2 Korrigerte brutto driftutgifter per elev til: - skolefritidsordning Note: 1) Tallene i tjenesteprofilen er konserntall i forhold til antall elever i grunnskolen i kommunen, mens tabellen viser utgifter i forhold til antall innbyggere 6-15 år. Dette gir noe forskjell i nøkkeltallene mellom tjenesteprofilen og tabellen over. Tabellen viser at netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole- og spesialundervisning er omtrent på samme nivå som kommunene vi sammenligner oss med. Andel elever med spesialundervisning har gått noe ned fra 2010 til Det har vært fokus hos skolene i større grad å ha tiltak knyttet til tilpasset opplæring der det er mulig, enn spesialundervisning. Både antall enkeltvedtak og ressursinnsatsen er redusert. Resultatet i 2012 er ennå ikke kjent, men det forventes å bli en lavere andel elever med spesialundervisning enn i Det skal i 2013 jobbes videre og målrettet mot mer tilpasset opplæring hvor målet er en ytterligere reduksjon i spesialundervisningen. Årsaken til de relativt høye brutto driftsutgiftene i skolefritidsordningen (SFO) i 2011 skyldtes i stor grad ekstrabemanning overfor hjelpetrengende elever. De lave netto driftsutgiftene skyldes relativ høy egenbetaling fra foreldrene. Pris per plass i SFO er redusert i Utfordringen i 2013 er å få en bedre tilpasning av bemanningen i forhold til store variasjoner i barnetallet i SFO i løpet av året. Dessuten blir lønnsutviklingen en utfordring dersom ikke prisene skal justeres. Hjelpetjenester ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/unders. ift innb år And. barn med b.v.tiltak i fht innb år And. barn m/tilt. u And. barn m/til. i hj. ift barn 0-17 år fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år m tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn i oppr. fam. (251) Br. dr.utg. pr barn u/oppr. fam. (252) And. barn m tiltak per med utarb. plan, % Undersøkelser gjført iløpet av 3 mnd Medarb.tilfr. 0 Brukertilfr. FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Fredrikstad har en høy andel barn med tiltak fra barnevernet, 0-17 år. Profilen er at vi har flere barn med tiltak i hjemmet og færre barn med tiltak utenfor hjemmet enn gjennomsnittet i ASSS. Side 57

62 Uviklingen i det siste er imidlertid en økning i antall barn i fosterhjem og en reduksjon i antall barn med tiltak innenfor familien. Nedgangen i barn med tiltak innenfor familien kan være et resultat av at tiltak vedtas for en kortere periode av gangen. Årsaken til kortere vedtak er at det har vært økt fokus på å evaluere effekten slik at tiltak som ikke virker stoppes og andre tiltak iverksettes. Dette arbeidet fortsetter videre i planperioden. Det er fortsatt et satsingsområde å iverksette tiltak innenfor familien. Fredrikstad har lavere kostnader på tiltakene enn gjennomsnittet av ASSS. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Barnevern Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år (%) 4,4 4,7 4,7 4,1 6,0 4,6 4,2 Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Helsestasjon for barn og unge Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-5 år Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjonsog skolehelsetjeneste pr innbygger 0-20 år Antall årsverk pr innb. 0-5 år, ,2 46,6 59,7 58,6 62,6 51,7 helsesøster Antall årsverk pr fødte, jordmor 30,0 33,0 35,8 30,7 33,0 39,0 32,8 Pedagogisk og psykologisk tjeneste Andel elever med spesialundervisning i % 6,5 7,2 7,1 6,1 8,3 7,3 7,2 Note: 1) Endrede parametere fra SSB i forhold til tidligere år. Fredrikstad ligger lavt på brutto utgifter til barn med tiltak utenfor familien. Når det gjelder tiltak innenfor familien påvirkes tallene av ulik regnskapsføring i kommunene. Noen kommuner har egne ansatte som utfører hjelpetiltak og utgiftene fremkommer som utgifter til saksbehandling, mens andre kommuner kjøper tjenestene og da fremkommer utgiftene som hjelpetiltak i opprinnelig familie. Vi kjøper i hovedsak disse tiltakene mens for eksempel Sarpsborg har mange egne ansatte som gir de samme tjenestene. Fra 2013 vil også vi ha 3 årsverk som skal utføre hjelpetiltak i egen tjeneste. Antall konsultasjoner på helsestasjonen er i all hovedsak proporsjonalt med antall fødte. Det har i størst mulig grad vært fokus på å skjerme tjenester til de minste barna ved økonomiske innsparinger. For 2013 vil det søkes å bemanne slik at alle skolene har et likeverdig tilbud om helsesøstertjeneste. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Brukermedvirkning Indikator - Brukertilfredshet bhg Status siste måling 4,9 Mål ,0 5,0 Skala 1-6 Brukere/ kvalitet Tilpasse tjenester til brukernes behov - Dekningsgrad bhg - Eksamen (2011) - Norsk - Matematikk - Engelsk - Andel spes.ped timer av alle timer 86,2 3,7 3,1 3,7 18,9 86,0 3,6 3,2 3,8 20,0 91,0 3,8 3,2 3,8 18,0 % % - Klasseledelse 1) 3,7 3,3 3,8 1-6 Side 58

63 Fokusområde Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Indikator - Medarbeidertilfredshet Status siste måling 4,08 Mål ,1 4,1 Skala 1-5 Økt tilstedeværelse - Nærvær i % - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben 91,7 4,27 92,0 4,3 93,0 4,3 % 1-5 Medarbeidere 2) Læring og utvikling - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,27 4,3 4,3 1-5 Medarbeiderne vet hva som forventes av dem - Medarbeidere opplevelse av hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Avvik budsjett i % -1,1 0,0 0,0 % Note: 1) Klasseledelse har endret indikatorer i målet for 2013 i forhold til målet for ) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i februar 2011 og er rapportert som resultat for Neste undersøkelse vil bli gjennomført høsten ,57 4,6 4,6 1-5 Mål og strategier i planperioden Kommunedelplan Oppvekst (vedtatt i Bystyret oktober 2012) bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan Oppvekst tar målsettingene knyttet til barn og unge i kommuneplanens samfunnsdel opp i seg. Kommunedelplan Oppvekst viser tydelige strategier for hvordan vi skal arbeide for å nå de langsiktige målene. Handlingsplanen har mer kortsiktige mål basert på strategiene og tiltak det skal jobbes konkret med i 2013 og videre i planperioden. Kommunedelplan Oppvekst har tydelige mål innen ulike parametre og arbeidet skal rulleres minimum hvert fjerde år og evalueres. Barn og unge har trygge og gode oppvekstvilkår Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats. Forsterke foreldresamarbeid og styrke foreldres mestring av foreldrerollen. Bedret tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet med barn og unge. Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet Bedret struktur i arbeid med språkutvikling. Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge. Fortsatt satsing i skolene på lesing, regning/realfag, klasseledelse og vurdering for læring. Barn og unge motiveres til kunnskap Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet. Barn og unge skal motivers til læring og forskertrang. Forpliktende samarbeid med videregående skole er etablert. Folkehelse og levekår er kraftig forbedret knyttet til barn og unge Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt. God psykisk helse blant barn og unge. Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer Etablere spennende miljøprosjekter i barnehager. Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter. Barnehager og skoler gis mulighet til å besøke lokale læringsarenaer (FREVAR KF, Inspiria med mer). Andre faglige mål Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Styrke barnehagen som læringsarena. Side 59

64 Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap. Gi barna gode og varierte kostvaner. Et godt tilpasset opplæringstilbud til alle elever slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre videregående opplæring. I handlingsplanperioden kan det dokumenteres framgang på nasjonale prøver i lesing og regning. Øke motivasjon, og bedre kunnskap og ferdigheter i realfagene. Elevene skal oppleve god klasseledelse og gode vurderingsrutiner. Styrke foreldres mestring av foreldrerollen. Fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. Barn og unge får hjelp når hjelpebehovet oppstår. Søke å redusere hjelpebehovet ved å gi tidlig hjelp. Barnevernet fortsetter arbeid med et åpnere barnevern og samarbeid andre oppveksttjenester. Økonomi Tall i tusen kroner (I 2013-kroner) 1) Vedtatt ramme Netto endringer i vedtatt handlingsplan Opprettholde lærertetthet (arbeidstidsavtale) Kompensasjon driftsutgifter flytting av avdeling, bhg Netto rammeendring Endringer som følge av forslag til statsbudsjettet: Driftstilskudd barnehage Helårsvirkning av styrkinger statsbudsjett ) Nominell videreføring maksimalpris Likeverdig behandling 2013 (fra 92% til 94%) Valgfag i ungdomsskolen Kulturskoletilbud i SFO fra høsten Økt elevtall i statlige og private skoler Netto ramme Note: 1) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Dette gjelder helårsvirkning i 2013 for omlegging av kontantstøtte for 2-åringer, videreføring av nominell maksimalpris 2012, økning av minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager fra 91 prosent til 92 prosent og innføring av valgfag for 8. trinn fra høsten Rammeendring på 2,3 millioner kroner er summen av en generell rammereduksjon på 2,0 million kroner og oppgaveoverføring til andre seksjoner på til sammen 0,3 millioner kroner. Statsbudsjettet har gitt noen nye oppgaver. Valgfagene på ungdomsskolen utvides til også å omfatte 9. trinn. Det skal tilbys en times kulturskoletilbud per uke i skolefritidsordningen. Det er kompensert for økt etterspørsel etter barnehageplasser på grunn av bortfall av kontantstøtteordningen for 2- åringer. Videre skal foreldrebetalingen ikke prisjusteres og tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager skal økes fra 92 prosent til 94 prosent fra 1. august Gjennom forslag til statsbudsjettet for 2013 er tilskuddet til kommunalt rusarbeid flyttet fra øremerket tilskudd til rammetilskudd og beløpet er i den forbindelse halvert. Denne bevilgningen har tidligere vært fordelt mellom Seksjon for utdanning og oppvekst og Seksjon for helse og velferd. Rådmannen har ikke foreslått en økning for å komme opp på 2012-nivå for arbeidet. Det må jobbes videre å se på samlet aktivitet og vurdering av tiltak. Konsekvensene kan bli at det ikke kan satses på forebyggende rusarbeid blant ungdom. Side 60

65 Tall i tusen kroner Justert budsjett (I 2013-kroner) 1) Barnehage Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Skole Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Hjelpetjenester og stab Brutto utgifter Brutto inntekter Netto ramme Seksjon for utdanning og oppvekst Brutto utgifter Brutto inntekter Note: Budsjett ) Netto ramme ) Alle tall er i 2013-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,33 prosent. 2) Forskjellen mellom vedtatt og justert budsjett er rammeendring gjennom budsjettrevidering 2012 knyttet til bortfall av kontantstøtte for 2-åringer og sentralisering av annonsekostnader. Budsjettrammen er økt med 19,6 millioner kroner i forhold til justert budsjett Det meste av dette er bundet opp i nye oppgaver/aktiviteter gitt gjennom statsbudsjettet 2013 og helårseffekt av oppgaver/aktiviteter gitt gjennom statsbudsjettet Barnehageetatens økonomiske rammer øker med 10,7 millioner kroner fra 2012 til Styrkingene er knyttet til helårseffekt av endringer i statsbudsjettet for 2012, økt tilskuddsats til 94 prosent for ikkekommunale barnehager fra høsten 2013 og videreføring av uendret foreldrebetaling i Videre er barnehageetaten styrket med 1,0 million kroner for å opprettholde antall barnehageplasser som følge av flytting av avdelingen ved Strålesund. Det er også satt av 0,5 millioner kroner til barn med spesielle behov innen virksomhet Jonas. Skolens nettoramme er økt med 5,9 millioner kroner. Økningen skal dekke helårs effekt av igangsatte valgfag høsten 2012 og nye valgfag fra høsten Det skal innføres et kulturskoletilbud i skole/skolefritidsordningen fra høsten Videre er skoleetaten styrket for å opprettholde lærertettheten i undervisningen etter ny arbeidstidsavtale for lærerne. Beregninger viser at å opprettholde lærertettheten vil koste 1 millioner mer enn styrkingen. Som en del av Regjeringens satsing på heving av kunnskapene i matematikk i ungdomsskolen får to av skolene i Fredrikstad (Cicignon og Haugåsen) fra høsten 2013 tilskudd for flere lærerårsverk (henholdsvis tre og fire årsverk) i tre skoleår. Hjelpetjenester og stab har økt rammen med 2,9 millioner kroner fra Helsevern for barn og unge har fått styrket sin ramme med 1,2 millioner kroner for å rette opp en feil i rammetildeling for I tillegg er det satt av noe midler med tanke på å styrke hjelpetjenestene relatert til avvik i tilstandsrapport fra Fylkesmannen og for å få skolehelsesøstertjenesten opp på samme nivå som i Dette avventes imidlertid til effekten av lønnsoppgjøret er klar. Nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen Tall i tusen kroner Helårseffekt 2 nye private barnehager (flere barn) Sum nye aktiviteter/tiltak i anslåtte beløp Forventet økte utgifter grunnet befolkningsendringer: Økt barnetall bhg (137 barn i planperioden) 1) Økt elevtall skole (258 flere elever i planperioden) 2) Sum økonomisk effekt av befolkningsendringer Note: 1) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og satsene for store barn i offentlig tilskudd. 2) Anslaget for merutgiftene er tatt utgangspunkt i befolkningsprognose og hva en barnehageplass og skoleplass koster i Fredrikstad. Anslaget for skole er justert etter oppdaterte elevtallsprognoser 1. oktober Side 61

66 To ikke-kommunale barnehager/avdelinger blir ferdigstilt henholdsvis høst 2012 og høst Disse var godkjent før finansieringsreformen og har krav på driftstilskudd fra kommunen. Dette gir en økt utbetaling på 5,0 millioner kroner i Det er over statsbudsjettet overført midler for å ta i mot økt etterspørsel etter barnehageplasser som følge av bortfall av kontantstøtte for 2-åringer. Denne kompensasjonen vil dekke noe av forventet merutgift for de nye barnehageplassene i to private barnehager som vist til over. Det resterende behovet for innsparing vil skje gjennom å redusere driftsrammene til barnehagene. Man anser at etablering av disse plassene og en utvidelse av antall plasser på Speiderfjellet (som erstatning for Strålesund) ivaretar det totale behovet for flere plasser i For 2013 er økningen i barnebefolkningen innarbeidet i budsjettforslaget. Befolkningsprognosen for planperioden viser en økning på rundt 140 barnehagebarn og 258 skolebarn (barne- og ungdomstrinn) innen Befolkningsveksten vil generere økte kostnader til disse tjenestene slik tabellen viser. Endringen vil medføre økt behov for tjenester innenfor hjelpetjenestene. Det er vanskeligere å beregne økning i utgifter for hjelpetjenestene enn for barnehage og skole, og er derfor ikke tatt med i tabellen over. Salderingsbehov og -tiltak Lønnsoppgjøret for 2012 er ikke avsluttet, og det er derfor ikke avklart hvordan det vil slå ut økonomisk. Dette vil først bli klart i desember Økte lønnsutgifter for 2012 utover pris- og lønnsveksten vil medføre økte utgifter i Det vil ved årsskiftet blir foretatt en beregning for å fremskaffe de endelige tallene, og hvis det viser seg at det blir behov for innsparingstiltak for å dekke disse utgiftene vil det bli fremmet sak i Oppvekstutvalget med mer nøyaktige beløp og tilhørende innsparingstiltak. Det er stor usikkerhet om de økonomiske utfordringene innen barnehage. Rapportering av antall barn i barnehager per 15. desember 2012 legges til grunn for utbetaling og satser til ikke-kommunale barnehager i Om utfordringen blir som forventet over, eller om den blir høyere, vil ikke være klart før i januar Behov/ tiltak som det ikke er funnet rom for: Styrking av satsingsområdene i Kommunedelplan Oppvekst, herunder: - å øke midler for å jobbe forebyggende for å nå målene i planen - styrke arbeidet med å lære norsk før skolestart for minoritetsspråklige barn ved å ansette en språkpedagog til dette arbeidet. Å jobbe tilstrekkelig differensiert i forhold til ulike levekår i kommunen, jamfør levekårskartleggingen. Spesielle tiltak knyttet til handlingsplan mot vold i nære relasjoner ut over det som gjøres i virksomhetene i dag. Foreløpige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager Foreløpige satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2013 fremkommer i tabellen under. Satsene vil bli korrigert etter telling av antall barn i barnehage per 15. desember Endelige satser vil bli klart i løpet av januar Tilskudd per barn Drift inkl adm Kapital Totalt Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familie barnehager, små barn 1) Familie barnehager, store barn 1) Note: 1) For familiebarnehagene er satsene i tabellen ovenfor lik satsene for I begynnelsen av november vil det komme nye nasjonale satser for 2013 som skal ligge til grunn for tilskuddsberegningen. Tilskudd per barn 6-15 timer 16+ timer Åpne barnehager , ,64 Side 62

67 Investeringer I forhold til handlingsplan er det innarbeidet nye investeringene knyttet til Nøkleby skole, Gudeberg skole og økt barnehagekapasitet i sentrum. I tillegg er det innarbeidet oppstart av investeringer på Råkollen skole, Trosvik skole og Lunde skole som vil fortsette utover planperioden Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Borge u-skole (ramme 224 mill) 7,0 0,0 7,0 73,0 0,0 73,0 134,0 0,0 134,0 10,0 0,0 10,0 Nøkleby skole 0,0 0,0 0,0 11,5 0,0 11,5 10,0 0,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Gudeberg skole 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0 5,0 0,0 5,0 24,0 0,0 24,0 Råkollen skole (anslag 51 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 26,0 0,0 26,0 Trosvik skole (anslag skoledel 72 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 20,0 0,0 20,0 Lunde skole (anslag skoledel 70 mill) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 20,0 0,0 20,0 Inneklima / rehab. skole/bhg 17,0 0,0 17,0 10,9 0,0 10,9 28,9 0,0 28,9 22,0 0,0 22,0 Universell utforming av skoler og barnehager 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 3,0 0,0 3,0 Paviljonger 0,0 0,0 0,0 5,0 0,0 5,0 14,0 0,0 14,0 0,0 0,0 0,0 Oppfølging skolebruksplan 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 2,0 0,0 2,0 Inventar elevtallsøkning 0,0 0,0 0,0 2,0 0,0 2,0 1,5 0,0 1,5 1,5 0,0 1,5 IKT - investeringer skole 6,0 0,0 6,0 10,0 0,0 10,0 10,0 0,0 10,0 15,0 0,0 15,0 Uteanlegg/sikkerhet/ lekeutstyr/bhg.hage 3,1 0,0 3,1 0,0 0,0 0,0 5,1 0,0 5,1 5,1 0,0 5,1 Barnehage sentrum (4 avd) 0,0 0,0 0,0 20,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum investeringer 38,1 0,0 38,1 138,4 0,0 138,4 228,5 0,0 228,5 148,6 0,0 148,6 Borge ungdomsskole Skolen har stort behov for rehabilitering av eksisterende lokaler, samt kapasitetsutvidelse for å kunne ta i mot det økte elevtallet på ungdomstrinnet på Østsiden. Eksisterende klasseromsbygg, administrasjonsfløy og spesialromsfløy anbefales sanert på grunn av byggets dårlige byggingsmessige stand. Kalkyle etter skisseprosjekt viser en kostnad på 224 millioner kroner. Ved Borge ungdomsskole er det i dag plassert 22 klasserom i paviljonger hvorav 8 klasserom brukes som midlertidige lokaler på grunn av siste års elevtallsvekst. Resterende skal benyttes som midlertidige lokaler i utbyggingsperioden. Det er viktig at utbyggingen ved Borge ungdomsskole skjer så raskt som mulig for å frigi paviljonger til sentrum og andre områder med sterkt elevtallsvekst. Det er lagt opp til en mindre justering mellom årene i forhold til handlingsplan når det gjelder fremdriften i prosjektet. Nøkleby skole Gjennom ombygging i 2012 av eksisterende 1. trinnsbygg, samt kjøp og ombygging av Leiegata 19 har Nøkleby skole fått økt kapasiteten med ett klasserom og løst de omfattende kapasitetsproblemene ved skolens SFO. Ombyggingen har sammen med eksisterende paviljonger to klasserom - løst dagen kapasitetsproblemer ved skolen. Ny prognoser viser ytterligere elevtallsvekt tilsvarende to klasser mer enn i dag de nærmeste årene. Det anbefales av den grunn en ytterligere kapasitetsutvidelse på fire klasserom gjennom utbygging i sammenheng med utbygging av idrettshallen. Denne utbyggingen vil erstatte dagens paviljonger ved skolen som uansett må flyttes som følge av hallutbyggingen samt gi skolen ytterligere to klasserom som kan ivareta elevtallsveksten ved Nøkleby skole de nærmeste årene. I tillegg vil dette avhjelpe elevøkningen ved Cicignon skole i den grad dette er mulig. Paviljongene ved Nøkleby skole kan fristilles til andre skoler med kapasitetsproblemer her tenkes spesielt på Kråkerøy ungdomsskole eller Haugeåsen ungdomsskole. En utbygging i sammenheng med hallutbyggingen vil også være rimeligere enn å bygge separat. Det er utarbeidet skisser til klasseroms-/sfoutvidelse ved Nøkleby skole som henger naturlig sammen med den kommende hallen. Utbyggingen av klasserom er anslått til 21,5 millioner kroner. Gudeberg barne- og ungdomsskole Skolens behov for kapasitetsutvidelse tilsvarer 5 klasserom og musikkrom. Dette er kostnadsvurdert til 29 millioner kroner. Kapasitetsutvidelsen ved skolen må komme før en eventuell utbygging for ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg skole som følge av dagens plassering av paviljonger og Side 63

68 løsning med midlertidige skolelokaler i byggeperioden. I tillegg må området reguleres til en kostnad på 1 million kroner. Råkollen skole Råkollen skole har kapasitetsproblemer og arealer som ikke er tilpasset skolens behov. I tillegg har Haugeåsen ungdomsskole/ungdomsskolene i sentrum behov for kapasitetsutvidelse som følge av elevtallsvekst. Råkollen skole er planlagt flyttet til Gudeberg barne- og ungdomsskole. Ved flytting av Råkollen vil arealer som Råkollen disponerer, overtas av Haugeåsen ungdomsskole. En ny Råkollen skole lokalisert ved Gudeberg barne- og ungdomsskole er kostnadsvurdert til 51 millioner kroner. Lunde skole Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 100 elevplasser, SFO og spesialrom. Dette er kostnadsvurdert til cirka 58 millioner kroner. I tillegg kommer gymsal eller andel i flerbrukshall/idrettshall (10-15 millioner kroner). Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at lokalsamfunn og idretten har betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil kostnadsanslaget ligger rundt millioner kroner. Trosvik barneskole Kapasitetsutvidelse til skole, SFO og løsning av trafikale forhold ved skolen har anslått kostnad 50 millioner kroner. I tillegg kommer gymsal behov, eventuelt andel mangfoldshall/idrettshall (20-25 millioner kroner). Mulighetsstudie utarbeidet våren 2012 viser at lokalsamfunn og idretten har betydelig behov for hallkapasitet utover skolens behov. Dette medtatt vil kostnadsanslaget totalt ligge rundt millioner kroner. Inneklima/rehabilitering i barnehager og skoler Det er fortsatt stort behov for å sette av midler til inneklima/rehabilitering i kommende planperiode. Midler til inneklima/rehabilitering omfatter både barnehager og skole. Følgende prioritering er satt opp i planperioden: Leie barnehage Ambjørnrød barnehage Torp skole Manstad skole Gressvik ungdomsskole del II (gymbygg m.m) Rolvsøy barnehage Borge barneskole Ambjørnrød skole Smertulia barnehage Kirkeveien 58 (gamle Glemmen barnehage) Solavskjerming Skifte av tak Hauge og Hurrød skole med flere Bygningsmessig tilpasning/tilrettlegging funksjonshemmede Kommunen må årlig utføre mange mindre bygningsmessige tilpasninger for å imøtekomme krav om tilpassede og universelle arealer. Kommunen har i dag stor variasjon i bygningsmassens alder og struktur og mange skoler er ikke tilpasset dagens krav. Paviljonger Det må fortsatt settes av midler til paviljonger. Kommunen har i dag over kvm og alt er i bruk. Tidligste tidspunkt for ledige paviljonger er etter ferdigstillelse av Borge ungdomsskole. Økningen i 2014/15 gjelder flytting av paviljonger fra Borge Ungdomsskole til sentrum/kråkerøy som en midlertidig løsning for elevtallsvekst der. Oppfølging vedtatt skolebruksplan forprosjekt/utredning/evalueringer, inkludert forstudie utvidelse skolekapasitet i sentrum Bevilgningen skal dekke utgifter som tiltakshaver og byggherre har ved planlegging av nye skoler og barnehager fra programutredning til ferdigprosjekt herunder egen plankapasitet, prosjektledelse, eksterne rådgivere og oppfølging av midlertidige løsninger. Den skal også omfatte vedtatt ekstern evaluering av utbyggingen av Cicignon skole og Torsnes skole. I tillegg skal det utarbeides situasjonsplan ved Borge barneskole, Årum skole, Kråkerøy ungdomsskole, Gudeberg/Råkollen Side 64

69 skole, alternativt ny barnehage i sentrum og forstudie til utvidelse av skolekapasitet i sentrum (ny sentrumsskole). Sistnevnte ansees som en meget omfattende oppgave og gjennomføres i samarbeid med fylkeskommunen som vurderer skolekapasiteten for videregående skole i Fredrikstad. Det forutsettes at utgiftene knyttes opp mot konkrete byggeprosjekter eller tiltak i henhold til vedtatt skolebruksplan. Inventar elevtallsøkning På bakgrunn av den forventede elevtallsøkningen anbefales det å sette av midler til innkjøp av inventar som følge av denne, samt inventar til paviljonger som kjøpes inn eller flyttes internt i kommunen. IKT-investeringer skole Det er som tidligere år avsatt cirka 5 millioner kroner hvert år for å opprettholde nåværende pc-tetthet for elevene i Fredrikstadskolen. I tillegg vil det også gi mulighet for anskaffelse av noe periferiutstyr (skrivere, skannere og lignende). Bærbart utstyr skiftes hvert 3. år og stasjonære pcer byttes ut hvert 5. år. Nødvendige utskiftinger av servere på it-avdelingen er også forsiktig beregnet i beløpet. Det er i tillegg innarbeidet en økning på 21 millioner kroner utover de som var innarbeidet i handlingsplan for å holde tritt med en forventet utvikling innen for skole og IKT. Dette omfatter: Nødvendig oppgradering av skolenes infrastruktur (nettverk, bredbåndutstyr og så videre). (Cirka 8 millioner kroner. Behov for flere elektroniske tavler for å gi alle elever tilnærmet likeverdige muligheter. (6 millioner kroner som vil gi utstyr i cirka 200 klasserom). For å nå en pc-tetthet på landsgjennomsnittet, er det behov for en investering på rundt 400 elevpc-er. (2 millioner kroner). Økt digital kompetanse. Gi alle lærere bærbart datautstyr for å få opp bruken/bevisstheten blant lærere i forhold til digital kompetanse, samt at alle elever på 8. trinn skal få hver sin bærbare pc som en del av IKT-satsingen. (Beregnet til 4-8 millioner kroner hvorav 5 millioner kroner er innarbeidet foreløpig). Uteanlegg Det er fortsatt stort behov for tilrettelegging av utearealer for barnehager og skoler. Økning av barnehagekapasiteten i sentrum (Trosvik) Nye barnetallsprognoser viser en barnetallsvekst på 200 barn i alderen 0-5 år i løpet av kommuneplanperioden. Veksten er spesielt stor i sentrum. På bakgrunn av dette anbefales det å øke kapasiteten ved Trosvik barnehage med to avdelinger, samt erstatte eksisterende del av barnehagen som er i paviljonger med permanent utbygging. Totalt utbygging av fire avdelinger har en anslått kostnad 20 millioner kroner. I tillegg vurderes det ytterligere kapasitetsutvidelse i sentrum gjennom den igangsatte mulighetsstudien for barnehage- og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde. Nye prosjekter i henhold til prioriteringer i vedtatt skolebruksplan som ikke er innarbeidet: Kråkerøy ungdomsskole Skolen har behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 70 elevplasser, samt noe rehabilitering/ombygging. Skisseprosjekt er ferdigstilt. Prosjektet kan igangsettes på kort varsel forutsatt midlertidig skolelokaler i byggeperioden. Kostnadsvurdert til cirka 30 millioner kroner. Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) FRIS leier i dag lokaler i Gamlebyen. Disse lokalene har ikke tilfredsstillende lokaler/kapasitet og er ingen langsiktig løsning. Behov for lokaler/kapasitet anbefales løst gjennom nybygg eller kjøp av egnede lokaler. Det er ønske om en sentral plassering av skolen. En ny skole er anslått til 75 millioner kroner. Begby barne- og ungdomsskole Utvidelse av gymsal, SFO lokaler og lærerarbeidsplasser. Planramme er 30 millioner kroner. Skolen disponerer i dag paviljonger som skolen må benytte frem til eventuell utvidelse er realisert. Side 65

70 Torp barneskole Anslått behov for kapasitetsutvidelse og rehabilitering er beregnet til cirka 40 millioner kroner. Årum barneskole Det igangsettes en forstudie/skisseprosjekt som skal vurdere skolens behov sett opp mot eksisterende bygningsmasse før ramme for prosjektet fastsettes. Borge barneskole Lokaler til SFO/klasserom som skolen i dag disponerer i paviljonger må erstattes med permanente lokaler. En utvidelse av M-klassen vurderes i forhold til dimensjonering og organisering av den nye Råkollen skole. En helhetlig skolekapasitetsløsning ved skolen vurderes før planramme fastsettes. Rød skole på Kråkerøy På bakgrunn av nåværende byggetekniske standard anbefales det at eksisterende gym- og spesialromsbygg (svart bygget) saneres og bygges nytt. Anslått kostnad er 35 millioner kroner. Økning av skolekapasiteten i sentrum Sentrum har i dag store kapasitetsproblemer og har de siste årene fått tilført 10 klasserom i paviljonger for å løse dagens kapasitetsutfordringer. Elevtallsprognosene i kommunen viser en betydelig elevtallsvekst de kommende årene. Dette gjør seg spesielt gjeldene for sentrum hvor elevtallet innen 12 år kan øke med 800 flere elever enn i dag (600 på barnetrinnet og 200 på ungdomstrinnet i sentrum). Med dagens uløste kapasitetsutfordringer kan sentrum få et kapasitetsbehov på totalt inntil elever. Det anbefales at det umiddelbart settes i gang planarbeid for å øke skolekapasiteten i sentrum med oppstart av utbygging i 2017, i første omgang på barnetrinnet. Det totale kostnadsbehovet er anslått til cirka 300 millioner kroner. Midlertidig kapasitetsbehov frem til ferdigstillelse av permanent skolekapasitet løses ved bruk av paviljonger. Egenbetalinger og gebyrer Foreldrebetaling for barnehage er uendret i forhold til 2012, mens foreldrebetaling for SFO-plasser er prisjustert med pris- og lønnsvekst. Tilbudet om kortidsplasser i barnehage er ikke etterspurt eller benyttet de siste årene. Rådmannen foreslår å fjerne dette i Side 66

71 Kjerneoppgaver SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD Seksjon for helse og velferd yter tjenester på følgende områder: tjeneste- og boligtildeling boveiledning, aktivitetstilbud, avlastningstiltak og BPA (brukerstyrt personlig assistanse) omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon hjemmesykepleie, miljøarbeidertjeneste og dagtilbud til eldre medisinske tjenester ved legevakt, feltpleie og overgrepsmottak lindrende enhet, rehabiliterings- og korttidstilbud i institusjon frisklivs-, lærings- og mestringstiltak. Behandlings- og rehabiliteringstilbud ambulant og på dagtid mat til eldre og funksjonshemmede, praktisk bistand i hjemmet og vaskeritjenester sosiale tjenester, arbeids- og sysselsettingstiltak, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og tjenester til flyktninger. Organisering Seksjon for helse og velferd vil fra 1. januar 2013 bestå av seks etater/virksomheter, i tillegg til kommunalsjefens stab, en tjeneste- og boligtildelingsenhet og den kommunale delen av NAV. Omorganiseringen representerer en betydelig endring, fra 25 virksomheter med et relativt ensartet tjenestetilbud, til større etater/virksomheter med flere typer tjenester. Opprettelse av felles tjenestetildelingsenhet i 2013 innebærer også innføring av ny, aktivitetsbasert budsjettmodell. Etablering av ny organisasjon vil kreve et omfattende utviklingsarbeid, spesielt i Nytt helsehus åpner høsten 2013, med legevakt, behandlingssenger, overgrepsmottak, feltpleie, base for rus og psykisk helsetjeneste, og habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Helsehuset vil gi nye samarbeidsarenaer i kommunen og med andre private helserelaterte tjenester. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Lov om folkehelsearbeid av nr. 29, HOD med rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av loven om folkehelsearbeid. Ny forskrift om fastlegeordning i kommunene, med ikrafttredelse fra 1. januar Stortingsmelding nr. 30 ( ) Se meg En helhetlig rusmiddelpolitikk. Retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med samtidige rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Rundskriv nr. 35 Lov om sosiale tjenester i NAV om økonomisk sosialhjelp. Rundskriv Q-20/2012: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Stortingsproposisjon 132L, ( ). Prioriterte områder Kommunens overordnede og langsiktige mål er å innrette tjenestetilbudet slik at folk får nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i Fredrikstadsamfunnet. Seksjonen har følgende prioriterte satsingsområder: Bedre folkehelse for alle mindre ulikhet i helse. Samhandlingsreformen, herunder etablering av helsehus. Økonomisk balanse gode tjenester til riktig kostnad. Tidligere Seksjon for omsorg og sosiale tjenester har de siste årene hatt utfordringer med å oppnå samsvar mellom de økonomiske rammene og tjenesteproduksjonen, selv om det i 2011 endte med et positivt økonomisk resultat. I tillegg til samhandlingsreformen og folkehelseutfordringer, er derfor behov for bedre økonomisk kontroll og effektivisering en tredje viktig driver i utviklingen av driften. Planlagte og igangsatte forbedrings- og utviklingstiltak er: Side 67

72 Organisasjonsutvikling Ny organisering av Seksjon for helse og velferd fra 2013 vil kreve omfattende utviklingsarbeid. Både samorganisering og ny organisering av tjenester vil medføre geografisk flytting av enkelte arbeidsplasser og etablering av nye arbeidsmiljøer. Arbeidsorganisering og kvalitetsledelse I prosjektet Arbeidsorganisering 2012/2013 har seksjonen som mål å få et solid utgangspunkt for å yte kvalitativt gode tjenester, være en attraktiv arbeidsgiver og ha effektive driftsmodeller i årene som kommer. Ulike arbeidstidsmodeller vil bli prøvd ut for å redusere/fjerne småstillinger og øke heltidsstillinger, drive strategisk kompetanseplanlegging og utvikle gode vikarordninger. Målretting av tjenestetilbudet til brukere under 67 år Arbeidet med målretting av tjenestetilbudet til brukere under 67 år blir i 2013 videreført i nær tilknytning til arbeidet i ny enhet for tjeneste- og boligtildeling. Gjennomgang og vurdering av vedtakspraksis, bemanningsnormer og volum på tjenestene vil fortsette. Samhandlingsreformen og nytt helsehus Fredrikstad kommune skal i 2013 videreføre målsettingen om å motta alle pasienter som utskrives fra sykehuset samme dag som de er klare, i tråd med den praksis som er etablert i Høsten 2013 åpnes nye lokaler i Helsehuset Fredrikstad som tilbyr helhetlige og integrerte tjenester i samsvar med samhandlingsreformens intensjoner. Kommunene har innen 2016 plikt til å gi tilbud om døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Fredrikstad kommune starter opp allerede høsten 2012 med 5 øyeblikkelig hjelp plasser, og utvider til 11 plasser høsten 2013, ved innflytting i helsehuset. Det er videre søkt om statlige midler til utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, som også er planlagt etablert i helsehus fra Innovativ helse- og velferdsteknologi For å sikre en målrettet satsing på helse- og velferdsteknologi ble det i 2011 etablert et prosjekt med formål å utarbeide en innovasjonsstrategi for helse-, omsorg- og sosialtjenesten. Prosjektets hovedmålsetting er å sette kommunen i stand til å møte den demografiske utviklingen med strategisk bruk av IKT og velferdsteknologi teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og mobilitet. Boligsosial strategi Boligsosial programplan og aktivitetsplan 2012 belyser mulige veivalg innen det boligsosiale arbeidet, hensyntatt ulike levekårsforutsetninger i kommunen. Forslag til handlingsplan skal foreligge midtveis i FoU-arbeid Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene plikt til å medvirke til forskning. Forventningene om høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene må imøtekommes gjennom sikring av ansattes oppdaterte fagkompetanse, kunnskapsdeling og satsing på praksisnær forskning. Levekår og folkehelseperspektiv Ny folkehelselov stiller krav om at kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for å møte folkehelseutfordringer. Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for folkehelse er igangsatt, og planen skal ferdigstilles våren Dagens virkelighet/utviklingstrekk Fredrikstad kommune har betydelige folkehelseutfordringer. De overordnede og langsiktige målene for samtlige tjenesteområder er å satse på tiltak som bidrar til at innbyggerne i økende grad mestrer sine egne liv. Tjenestetilbudet må innrettes mot å gi folk nødvendig bistand til egeninnsats, med formål å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og sosial deltakelse. Side 68

73 Utviklingstrekkene knyttet til folkehelseutfordringene beskrives grundig i kommuneplanens samfunnsdel. Øvrige utviklingstrekk innenfor helse og velferd er en økende andel: eldre rusavhengige med kroniske lidelser pasienter med ROP-lidelser (samtidig rus/psykiatridiagnose) unge med behov for sammensatte, langvarige helse- og velferdstjenester vanskeligstilte med behov for bistand til å skaffe og beholde egen bolig barnefattigdom. Et utdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutts fokehelseprofil 2012 for Fredrikstad viser at kommunen scorer høyere enn landet forøvrig på følgende områder: Velferd: andelen som har grunnskole som høyeste utdanning. Færre fullfører videregående skole andelen personer i husholdning med lav inntekt arbeidsledighet andelen uføretrygdede under 45 år. Helse og sykdom: andelen som bruker legemidler mot psykiske lidelser, som angst og depresjon utbredelse av KOLS og astma hos voksne, målt etter bruk av legemidler (45 74 år) utbredelse av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler (30 74 år). Omsorgstjenester Befolkningsutvikling eldre Statistikk Prognose Per Over 67år Over 80 år Over 90 år Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet (Folkehelseprofilen 2012). Det forventes en begrenset økning på 30 personer i planperioden. Den store veksten i aldersgruppen 80 år og eldre vil komme etter I aldersgruppen år er det forventet en vekst på personer i planperioden. En mindre andel av denne gruppen er tjenestemottakere. 15 prosent mottok hjemmetjenester og 1,3 prosent var beboere på institusjon i 2011 (ASSS). Sykehjemsplasser/omsorgsboliger for eldre og dekningsgrad Boform Antall plasser Fredrikstad pr Dekningsgrad 80 år+ Institusjonsplasser ,05 Omsorgsbolig med døgnbemanning 88 2,48 Sum ,53 Fredrikstad har lavest dekningsgrad for institusjonsplasser og boliger med heldøgns omsorg til gruppen 80 år og eldre, sett i forhold til sammenlignbare kommuner (ASSS 2011). Det planlegges en økning av antall ordinære sykehjemsplasser ved bygging av et nytt sykehjem på Østsiden, planlagt innflyttingsklart 1. januar Sykehjemmet får 64 plasser og vil være forberedt for eventuell senere utbygging av 32 plasser. Side 69

74 Åpen omsorg og boveiledningstjenesten Antall brukere Historikk Hjemmetjenesten (ikke boveiledningstjeneste) 1) Hjemmetjenesten, med tjenester over 35,5 t/uke Hjemmetjenesten, brukere over 67 år, med over 35,5 t/uke Hjemmetjenesten, med omsorgslønn Boveiledningstjeneste Boveiledningstjeneste medregnet Kiæråsen, med over 35,5 t/uke Boveiledningstjeneste, med omsorgslønn Personlig assistent (BPA) Note 1: Tall fra tidligere år har vært basert på manuelle rapporter. Tallene er nå erstattet med en sumrapport fra fagprogrammet (Gerica) per for perioden for antall brukere som har hjemmesykepleie og praktisk bistand. Andre tjenester som trygghetsalarm, tilkjøring av mat osv. er ikke medtatt. Antall brukere i hjemmetjenesten som mottok hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp var jevnt stigende i perioden I 2011 fikk vi nedgang på 95 brukere (4 prosent) fra Seks av åtte hjemmetjenestevirksomheter hadde nedgang i antall brukere. Tjenestens erfaring har vært at helse- og omsorgbehovet til de enkelte brukerne i samme periode har vært mer krevende, og at sirkulasjonen av brukere har vært høyere. Samtidig er det innført en mer restriktiv linje for tildeling av tjenester på områder som kan håndteres på andre måter, for eksempel henting av ferdigpakkede medisiner (multidose) direkte på apotek. Fortrinn - omsorgstjenester I forhold til eldre, er kommunen demografisk sett inne i en stabil periode. Det gir oss tid til innsats for å møte den veksten som kommer etter Aktuelle tiltak er utbygging og etablering av flere dag- og døgntilbud til eldre, og en utforming av tjenestetilbudet der det satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. Samhandlingsreformen vil kunne gi en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, ved at tjenestetilbudene blir mer helhetlige og koordinerte. Fredrikstad kommune har forberedt seg på de nye oppgavene gjennom prosjektet Sammen om tidlig intervenering, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Sykehuset Østfold. Videre er det foretatt omdisponering av plasser på Borge sykehjem til mottak av ferdigbehandlede pasienter og til øyeblikkelig hjelp plasser. Nytt helsehus skal stå ferdig høsten Kommunens satsing på velferdsteknologi vil kunne styrke eldre og funksjonshemmedes mulighet for egenmestring, selvstendiggjøring og opplevelse av trygghet. Nytt sykehjem på Østsiden planlegges ferdig i januar 2015, med 64 døgnplasser og dagsenter med 12 plasser for personer med demens. Utfordringer - omsorgstjenester Antallet sykehjemsplasser er for lavt til å få en god sirkulasjon og flyt i disponeringen av plassene. Som alternativ til sykehjemsplass får brukerne forsterket oppfølging fra hjemmetjenesten. Flere eldre med utfordrende atferd, grunnet demenssykdom, har plass på ordinære sykehjemsavdelinger. Brukergruppen krever betydelige ressurser og skaper mye uro i bomiljøet. Det vil være mer rasjonelt å samle tilbudet. Det planlegges en forsterket skjermet enhet ved nytt sykehjem på Østsiden. Fram til dette åpner skal det sørges for faglig forsvarlige og økonomisk effektive løsninger innenfor de rammer som disponeres. Det er vekst av yngre brukere med sammensatte diagnoser som demens, psykiatri, rus, somatisk sykdom og funksjonshemminger. Det forventes behov for et koordinert tjenestetilbud fra både spesialisthelsetjenesten og kommunens helse-, omsorgs- og sosialtjeneste. Samhandlingsreformen har ført til raskere utskriving av pasienter fra sykehuset til hjemmet. Det har medført overføring av faglig avanserte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. For å kunne gi et kvalitativt godt tjenestetilbud kreves økt/endret kompetanse, og et mer omfattende behandlingstilbud innen hjemmetjenesten, boveiledningstjenesten og sykehjemmene. Side 70

75 Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp Historikk/Status Antall klienter som har mottatt økonomisk sosialhjelp Antall deltakere KVP (kvalifiseringsprogram) Antall avsluttet KVP (kvalifiseringsprogram) Antall registrerte helt arbeidsledige Fra 2009 har det vært en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere. Antall sosialhjelpsmottakere har sammenheng med antall helt arbeidsledige i distriktet. Arbeidsledigheten i Fredrikstad var på 4,1 prosent per juli Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et hovedtiltak for å redusere antall langtidsmottakere (40 prosent i 2011), og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Antall KVP-deltagere er lavere enn forventet, og NAV intensiverer derfor arbeidet på dette feltet. Ungdom som ikke fullfører videregående skole (30 prosent i 2011) er et innsatsområde, jamfør kommuneplanens samfunnsdel. NAV har igangsatt tidlige intervensjonstiltak som følger opp ungdom ved bortvalg fra videregående skole, rusavhengige/psykisk syke og utsatte grupper av innvandrere. Tidlige intervensjonstiltak gir resultater. Siden 2009 har antall unge sosialhjelpsmottakere år blitt gradvis redusert. I følge en rapport fra Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning (Fafo) er antall fattige barn fordoblet i Østfold i tidsrommet 2000 til I Fredrikstad er det en økning i antall fattige barn fra 7 prosent i 2000 (974 barn) til 11,4 prosent (1 814 barn) i NAV har registrert 572 sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar for barn under 18 år, per juli Fylkesmannens tilsynsrapport 2012 påviste avvik i NAVs saksbehandling av økonomisk sosialhjelp til mottakere med forsørgeransvar for barn, herunder kartlegging og individuell vurdering av bistandsbehov. NAV prioriterer arbeidet med å redusere antall inntektsfattige barnefamilier, som mottar økonomisk sosialhjelp. Fortrinn Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp NAV er innvilget statlige tilskuddsmidler til tiltak mot inntektsfattigdom blant barnefamilier. Omorganisering i NAV viser positiv produksjonseffekt og en reduksjon av det totale sykefraværet. Det er etablert et markedsteam og markedskoordinator i NAV. Det skal inngås avtaler med bedrifter i Fredrikstad om tilrettelegging av praksisplasser/arbeidstrening for unge arbeidsledige. Kvaliteten på saksbehandling av økonomisk sosialhjelp styrkes ved internt opplæringsprogram. Utfordringer Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp Østfold har høyest arbeidsledighet i landet, jamfør tall per juli Østfold og Fredrikstad har en høy andel elever med bortvalg fra videregående skole. Kommunen har store levekårsutfordringer, jamfør levekårskartleggingen i Det er en økning av barnefattigdom i Østfold og i Fredrikstad, jamfør Fafo-rapport Kommunen har fortsatt en høy andel sosialhjelpsmottakere, langtidsmottakere og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, sammenlignet med andre ASSS-kommuner, jamfør Kostra-tall. Side 71

76 Rus- og psykiatritjenester Historikk/Status Antall brukere i LAR legemiddelassistert rehabilitering Antall brukere i miljøarbeidertjenesten Antall brukere i ettervern Antall brukere som mottar psykiatriske helsetjenester Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud - U Antall brukere innvilget støttekontakt per Antall timer støttekontakt totalt per ) Note: 1) Årstimeforbruket er beregnet slik: antall brukere per x antall timer per måned. De færreste nye brukere har helårseffekt og årstimeforbruket gir ikke et eksakt bilde av forbruket. Brukergruppen unge (15-25 år) og deres pårørende øker, som følge av satsingen på forebygging og tidlig intervensjon. Det er iverksatt behandlingstiltak individuelt og i gruppe, samt mestringskurs for foreldre. Høsten 2012 ble det etablert et ungdomsteam for tidlig intervensjon og behandling, i rus- og psykiatriavdelingen. Innsatsområdet ses i relasjon til levekårsutfordringer, og representerer tiltak for å bedre levekår og redusere sosial ulikhet i helse. I 2010 var det en betydelig økning i antall brukere med tyngre rusavhengighet. Utviklingen tilsier en nedgang i brukergruppen for 2012, men andel eldre i brukergruppen øker, og flere brukere har kroniske lidelser, som medfører økt bistandsbehov. Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) har registrert 457 pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Østfold, hvorav 161 i Fredrikstad per juli Pasientveksten i Østfold forventes å stabilisere seg i 2013/2014. Antall LAR-pasienter med behov for kommunale hjelpetiltak vil øke i LARarbeid er ressurskrevende for kommunen. Miljøarbeidertjenester rettet mot kronisk syke rusavhengige legges i den nye organisasjonen til etat for hjemmesykepleie. Nåværende miljøarbeidertjeneste er et ressursmessig knapphetsgode og gis til særlig vanskeligstilte brukere. Ettervernet har hatt en brukernedgang siden Ettervernet evalueres som følge av endringer i brukergrupper og ny organisering av lærings- og mestringsarbeid i helsehuset. Hovedutfordringen på rus- og psykiatrifeltet er mangel på gode bo- og omsorgstilbud, jamfør boligkartlegging av PricewaterhouseCoopers (PwC). NAV har registrert en økning i antall bostedsløse fra 75 husstander i 2011, til 93 husstander per juli 2012, og doblet sine utgifter til midlertidig bolig fra 1,6 millioner i 2011, til 2,8 millioner per juli Rusavhengige og psykisk syke er overrepresentert i gruppen bostedsløse. Bystyret har i 2012 vedtatt at det skal bygges en bemannet boenhet i Traraveien, med inntil 20 plasser for vanskeligstilte bostedsløse. I kommunens boligsosiale handlingsplan vil det framgå hva som for øvrig skal utvikles av boliger til vanskeligstilte. Det er registrert en økning i antall nye brukere med psykiske problemer, 66 personer per juli Mange unge over 18 år har store bistandsbehov etter avsluttende omsorgs- og atferdstiltak i barnevernet. Støttekontaktordningen tildeles flere brukere, i hovedsak brukere med diagnosen psykiske lidelser. Omlegging av tjenestetilbudet har gitt resultater og dreies mot læring og mestring, via kurs, grupper og fokus på egne ressurser. Samhandlingsreformen har gitt kommunen et større ansvar for rus- og psykiatripasienter. Kommunale utgifter til døgnplasser i private omsorgsinstitusjoner øker som følge av utfordringene. De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen omfatter foreløpig ikke pasienter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Regjeringen tar sikte på en gradvis innføring av medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter også på dette området. Fortrinn Rus- og psykiatritjenester Unge brukere og pårørende får hjelp i en tidlig fase av problemutviklingen. Det er etablert et eget ungdomsteam for tidlig intervensjon i Ung rusproblematikk er kartlagt i 2012 og levekårsundersøkelse rettet mot unge iverksettes i Side 72

77 Boligsosialt utviklingsprogram er igangsatt. Nytt bemannet botilbud med 20 boenheter til bostedsløse er vedtatt i 2012, og forventes ferdigstilt i Utfordringer - Rus- og psykiatritjenester Det er en klar brukerøkning av unge med rus- og psykiatriproblematikk og deres pårørende. Det forventes en økning i antall eldre rusavhengige og LAR-pasienter med behov for kommunale tjenester. Behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser til rus- og psykiatripasienter øker. Bemanningssituasjonen i bolig, og boligdekningen, er mangelfull, jamfør PwCs kartlegging. Endringer i helseforetakets tjenester til rus- og psykiatripasienter og endringer i type brukerbehov medfører økte oppgaver og utgifter for kommunen. 12,2 årsverk i kommunalt rusfelt er finansiert via statlig tilskudd i Ny statlig rammeoverføring skal sikre videreføring av kommunale årsverk i rusfeltet fra 2013, men kompenserer ikke fullt ut. Flyktninger Historikk/Status Totalt antall bosatte flyktninger Antall bosatte flyktninger via UDI Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad er vedtatt. Kommunens flyktningavdeling omorganiseres og flyttes til NAV Fredrikstad i 2013, for å samordne innsatsen for god integrering og redusert arbeidsledighet. Aktivitets- og samarbeidsplan mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Fredrikstad kommune er vedtatt i Planens mål er økt sysselsetting, bedre tilpassede tjenester og helhetlig arbeid med integrering. En hovedutfordring i sysselsetting av enkelte innvandrergrupper er mangelfulle språkferdigheter og lav utdanning. Flere tiltak i NAV er etablert for å møte utfordringene. Tiltaket språkpraksis FRIS, har deltakere hvert år. Målgruppen er innvandrere som ikke har tilstrekkelige språkkunnskaper etter avsluttet, lovpålagt norskopplæring. Det gis tilbud om tilpasset norskopplæring, etterfulgt av hensiktsmessig arbeidspraksis. Prosjekt Ny sjanse er et sysselsettingstiltak for 30 deltakere i Målgruppen er arbeidsledige sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn, år. Prosjektet finansieres av IMDi, med 2 årsverk ut Østfold fylkeskommune og NAV Fredrikstad samarbeider om utdanning av 20 helsefagarbeidere i et 4-årig utdanningsløp. Målgruppen er elever med innvandrerbakgrunn. Fredrikstad kommune har forpliktet seg til å ansette inntil 10 elever etter fullført utdanning. Fortrinn Flyktninger Sysselsettingstiltak for innvandrebefolkningen er etablert i NAV. Intervjuordning for jobbsøkende, kvalifiserte innvandrere er etablert i Fredrikstad kommune i Utfordringer Flyktninger Det er mangelfull sysselsetting av enkelte innvandrergrupper. Språkvansker og lav utdanning hindrer sysselsetting. Det er behov for flere praksis- og opplæringsplasser med tett oppfølging på arbeidsplassen. Botilbud ved bosetting av enslige flyktninger og enkelte innvandrergrupper er mangelfullt. Sammenligninger/nøkkeltall Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige Kostra-tabeller er ASSS-snittet beregnet Side 73

78 uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene kan forekomme tall kun for kommunekassa. Pleie og omsorgstjenester ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr. innb år Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 år Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Kommunen ligger høyt på ressursbruk til hjemmetjenestemottakere under 67 år; 37 prosent høyere enn gjennomsnitt i ASSS, omtrent som i fjor. Forskjellen mellom ASSS-gjennomsnittet og Fredrikstad kommunes ressursbruk er i underkant av kroner per bruker. Fra 2011 har det vært arbeidet grundig med analyse av dekningsgrader og tildelingspraksis for hjemmetjenester, blant annet fordi det synes å være ulik praksis for tildeling til yngre og eldre brukere. Det er avdekket at det ikke alltid er samsvar mellom det tjenesteomfanget som blir beskrevet i vedtak, og hva som faktisk ytes til den enkelte bruker. På denne bakgrunn arbeides blant annet med utarbeidelse av nye vedtak, med kritisk blikk på ressursinnsats i forhold til tjenestebehov. Kommunen har oppmerksomhet på å få kontroll på utgiftsnivået, og regnskapet for 2011 viser at man har lyktes med dette. ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nettoutg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Side 74

79 KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand ASSS Beløp i løpende kroner Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger 80 år og over Andel innb. over 80 år med omsorgstjeneste i % 46,6 46,5 46,4.. 47,4 46,9 46,8 Netto driftutgifter til pleie og omsorg per innbygger 67 år og over Institusjonsdekning per innbygger over 80 år 11,5 12,0 12,2.. 13,5 21,1 14,9 Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av pleieog omsorgstjenesten totalt Korrigerte brutto driftsutgifter per bruker av hjemmetjenesten Korrigerte brutto driftsutgifter, pleie i institusjon, per kommunal plass Netto driftsutgifter per institusjonsplass Fredrikstad har en høy andel innbyggere som er 80 år og eldre. Det forklarer forskjellen på netto driftsutgifter i pleie og omsorg i forhold til variablene per innbygger og per innbygger 80 år og eldre. Per innbygger 80 år og eldre ligger Fredrikstad kommune under snittet i ASSS-nettverket. De siste tre årene har det vært en økning i andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Dette er en faktor som trekker i retning av at kostnader per bruker vil øke. Samtidig har kommunen hatt et synkende antall hjemmetjenestemottakere totalt en faktor som isolert sett trekker i retning av at samlet ressursinnsats til hjemmetjenester ikke behøver å øke. Det er sannsynlig at utviklingen i retning av at flere hjemmeboende brukere behøver mer tjenester har sammenheng med lav tilgang til institusjonsplasser/omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Lav institusjonsdekning skaper press på hjemmetjenestene, samtidig som korttidsplasser i sykehjem benyttes av beboere som har vedtak om langtidsplass (i påvente av ledig langtidsplass). Sosiale tjenester Side 75

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2013-2016 og Budsjett 2013 Vedtatt av Bystyret 6. desember 2012 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 23. oktober 2013 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 28. oktober 2014 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2015-2018

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til Handlingsplan 2015-2018 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2015-2018 16. mai 2014 INNHOLD INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 2 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 9 KOMMUNENS MÅLEKORT... 12 ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2012-2015 og Budsjett 2012

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2012-2015 og Budsjett 2012 Fredrikstad kommune Vedtatt Handlingsplan 2012-2015 og Budsjett 2012 Bystyret den 8. desember 2011 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011 2014 og Budsjett 2011

Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011 2014 og Budsjett 2011 Handlingsplan l 2011-2014 og budsjett 2011 Rådmannens forslag 28.10.2010 2010 95 prosent av budsjettet viderefører gode tjenester 5 prosent beskriver omstilling Rådmannens forslag til Handlingsplan 2011

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Handlingsplan for 2015 2018

Handlingsplan for 2015 2018 Handlingsplan for 2015 2018 Endringsforslag utarbeidet av H, FrP, KrF og V 1 2 Innledning Partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem et felles forslag til endringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2016-2019

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2016-2019 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2016-2019 Vedtatt av bystyret 19. juni 2015 INNHOLD INNLEDNING... 1 INNLEDENDE KOMMENTAR... 4 PLANFORUTSETNINGER... 5 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 13 BALANSERT MÅLSTYRING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Fredrikstad kommune. Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Fredrikstad kommune Rådmannens forslag til revidert Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 21. oktober 2015 INNHOLD RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 1 PLANFORUTSETNINGER... 3 SAMMENLIGNING MED ANDRE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011

Fredrikstad kommune. Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Fredrikstad kommune Vedtatt Handlingsplan 2011-2014 og Budsjett 2011 Bystyret den 2. desember 2010 Behandlet i utvalgene i januar 2011 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 3 RÅDMANNENS INNLEDENDE

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2015-2018

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2015-2018 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2015-2018 Vedtatt av bystyret 19. juni 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS)... 13 KOMMUNENS MÅLEKORT...

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014

Fredrikstad kommune. Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Fredrikstad kommune Handlingsplan 2014-2017 og Budsjett 2014 Vedtatt av Bystyret 5. desember 2013 INNHOLD BYSTYRETS VEDTAK... 1 INNLEDNING... 4 RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR... 9 PLANFORUTSETNINGER...

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer