Innlegg (Lars Grue)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innlegg 22-11-13 (Lars Grue)"

Transkript

1 Innlegg (Lars Grue) I FNs Barnekonvensjon, heter det under artikkel 23 bl.a. at barn med funksjonshemming har rett til et fullverdig og anstendig liv. Hva som menes med dette er nærmere redegjort for i artiklene 24, og 31 Jeg skal si noe om barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forhold til to temaer skole/utdanning og helse. Det er to viktige områder kanskje de to viktigste for funksjonshemmede barn og unge. Når jeg sier dette er det fordi skole og utdanning for svært mange er en helt grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet som voksen i arbeidslivet, mens tilgang på gode helsetjenester for mange - er en helt nødvendig forutsetning både for å delta i utdanningen og senere i arbeidslivet som voksen. Men aller først et par innledende kommentarer. Jeg har arbeidet med funksjonshemningsfeltet i mange år og har lært en ting at betegnelser kan bety mye og at bruken av feil betegnelse kan få mange til å reagere. Noen ganger skjønner jeg dette andre ganger ikke. Men, altså - jeg kommer nok til å bruke betegnelsene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmet litt om hverandre selv om jeg vet at mange mener det er to forskjellige begrep, der nedsatt funksjonsevne viser til individet og funksjonshemning til relasjonen mellom individet og de samfunnsmessige omgivelsene. For det andre er jeg fullstendig klar over at, uansett hvilket begrep man bruker, så dekker dette over en stor og svært sammensatt gruppe av barn og unge. Det er stor forskjell mellom å ha nedsatt bevegelighet og det å ha et sansetap eller ha en utviklingshemning - altså en medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt for å bruke den betegnelsen norsk forbund for utviklingshemmede selv benytter. Jeg kjenner best til den gruppen som vi i dagligtale omtaler som 1

2 bevegelseshemmede og det er derfor denne gruppen barn og unge jeg kan bruke som utgangspunkt for det jeg skal si. Dette betyr ikke det samme som at det jeg sier ikke kan ha betydning også for andre grupper barn og unge. Det betyr bare at disse kan stå overfor utfordringer og problemer jeg ikke vet nok om, og derfor begrenser jeg meg til å si noe med basis i egen og andres forskning og erfaring i forhold til barn og unge som av ulike årsaker er bevegelseshemmet. Men, tilbake til utdanning og helse to temaer som også myndighetene ser på som svært viktige for funksjonshemmede. Så sent som i september i år, under FNs generalforsamlings høynivåmøte om funksjonshemming sa Heiki Holmås, som holdt Norges innlegg følgende: We are working to improve access to education and health services for all disabled persons Så altså men er ikke situasjonen bra i Norge da på disse to områdene? Svaret er at jo, det er mye bra både innenfor utdanningsfeltet og helsefeltet, men det er likevel noe som kunne vært enda bedre og det skal jeg nå si noe om. Skolen På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970 tallet fikk vi i Norge en ny skolelovgivning. Ingen barn skulle lenger kunne erklæres for ikkedannelsesdyktige og alle skulle inn under den samme skoleadministrasjonen. Disse endringene representerte et grunnleggende brudd med en tidligere segregeringspolitikk innenfor utdanningsfeltet og var i det alt vesentlige av det 2

3 gode. Men denne endringen hadde liten eller ingen innflytelse på innholdet i skolen og organiseringen av skolehverdagen. Funksjonshemmede elever som tidligere hadde gått på spesialskoler skulle nå inn i en mal som var laget for barn og unge som ikke hadde noen særskilte utfordringer i dagliglivet. Andre vet mer om dette enn meg, men det er særlig ett tema jeg møter hver gang jeg intervjuer unge om oppvekst og sosial deltakelse. Det er opplevelsen av å være utenfor selv om en er innenfor. For å utdype. Tiden mellom skoletimene er en vesentlig del av skoledagen. Der skjer også en viktig del av den sosiale læringen, inkluderingen og selvbildebyggingen hos barn og unge. Men det som er de samlende temaene for dette samværet er kanskje sjelden det man gjør på skolen i stedet er det man gjør utenfor skolen på fritiden. Det unge da snakker om er hva som skjedde på forballtreninga dagen før, hva man skal gjøre til helgen, hvilken fest man var på forrige helg og hvilken overnattingstur man skal på neste helg alt selvfølgelig etter den alderen barnet har. Men de som ikke deler erfaringene fra forballtreningen, fra festene, fra overnattingsturene eller som kanskje heller ikke er invitert med blir utenfor selv om de er til stede. De blir vitne til sin egen forskjellighet sitt eget utenforskap. Ofte er dette barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Hva man kan gjøre for å endre dette, slik at også de kan delta, er det ikke noe enkelt svar på. Men i det minste i barneskolen tror jeg at et tettere samarbeid mellom organisasjoner som organiserer fritiden - og skolen som organiserer læringen ville være bra. Kanskje kan man også tenke seg at skoletid og fritidsliv blir mer vevet inn i hverandre. Kanskje man i stedet for å ha administrative skiller helt opp til departementsnivå mellom skole og fritidsliv kunne hatt et departement et oppvekstdepartement som gjennom tiltak helt ned på kommunenivå så barns oppvekstbetingelser mer i sammenheng enn tilfellet er i dag. Hadde for eksempel fritidsaktivitetene vært mindre adskilt fra skolen enn det tilfellet er i dag så kan dette gjøre det lettere å inkludere alle barn ikke bare i fritidsaktiviteter, men også i livet og samværet mellom skoletimene i frikvarterene. 3

4 I undersøkelser forteller mange unge at de synes livet på skolen blir lettere når de begynner på videregående for da er det mer akseptert å være flink på skolen. Selvsagt er fritiden og livet utenfor skolen fortsatt viktig, men nå det mer lov å være flink og mange unge med nedsatt funksjonsevne er flinke. Og en viktig følge av dette er at selvbildet for mange blir bedre. For å forstå hvorfor dette skjer må jeg kort si noe om selvbildedannelse. Enkelte psykologer og sosialpsykologer mener selvbildet er en enhetlig størrelse, mens andre ser det slik at selvbildet er bygget opp av mange ulike selvbilder der noen er viktigere enn andre. Man ser seg selv i roller som aktiv fortballspiller/håndballspiller, som venn, som klassekamerat, som datter eller sønn og som skoleflink hvor godt man greier seg i forhold til det å lære ting på skolen. Når det er lite eller ikke noe sprik mellom hvordan man opplever at man er i forhold til hvordan man ønsker å være på et livsområde så har man oftest et godt selvbilde på dette området. Er spriket stort har man oftest et dårlig selvbilde. Og det er summen av alle selvbildene på de områdene den enkelte selv oppfatter som viktige som til sammen danner dette ene hele selvbildet som ofte kalles det globale selvbildet. Og selvbildet er viktig fordi det å ha et godt selvbildet henger nært sammen med det å ha god livskvalitet og det å ha god psykisk helse. Så hva kan skolen gjøre med dette? Jeg har ikke noe svar utover at dette er en type kunnskap som må være viktig for dem som har ansvar for skolen og for funksjonshemmede barn og unges liv på skolen. Det bør legges til rette for at barn og unge med nedsatt funksjonsevne får tilgang til opplevelser og erfaringer der muligheten for å mestre utfordringer og til å oppleve det å lykkes blir en integrert del av det å gå på skolen. I dag erfarer som nevnt en del dette særlig i den videregående skolen og i forhold til læring og det å beherske pensum, men det burde være flere slike muligheter særlig for dem som ikke er så skoleflinke. 4

5 For et øyeblikk å vende tilbake til spørsmålet om skolen også er tilpasset livssituasjonen til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Her kan vi lytte til det en gutt som heter Arne sa i et intervju, da han fortalte om hvordan han opplevde det å være utenfor selv om han var innenfor. Jeg hadde konflikt med lærere og sånn. Ikke egentlig knyttet til oppførsel, men knyttet til det - å, hva skal man si, skolemessige da merkelig nok. Jeg var litt sånn femtenåringen som på en måte skrev helt andre stiler enn det jeg skulle, fordi jeg syntes det var mer utviklende for meg skjønner du? Når Arne skrev det han omtaler som helt andre stiler enn han skulle (det vil si andre stiler enn det lærere forventet) var bakgrunnen for dette at han hadde hatt en oppvekst og gjort erfaringer i livet som var annerledes enn det normaleleven hadde hatt. Arne hadde ikke kunnet ta del i aktiviteter de fleste barn og unge er opptatt av i barneårene (som fotball og annen idrett). I stedet hadde han leste mye og sett mye film. Dette var den erfaringsverden han kunne bruke som kulturell kapital når han skulle uttrykke seg skriftlig som i en stil. Ut fra Arnes fortelling kan det virke som om lærernes vurderinger av det han kunne noe om, ikke tok hensyn til den erfaringsbasen han hadde og derfor oppfattet stilene han skrev som en form for bevisst avvik fra det forventede. Hensikt med å trekke frem erfaringene til Arne er først og fremst for å illustrere det grunnleggende poenget at den inkluderende enhetsskolen, som altså ble en realitet på syttitallet, først og fremst innebar en administrativ integrering av elever som tidligere var blitt sluset inn i et spesialskolesystem. Mindre oppmerksomhet ble rettet mot å finne frem til tiltak som bidro til at elever med ulike former for nedsatt funksjonsevne møtte en skole som ikke bare tok hensyn til deres fysiologiske utgangspunkt, men også til deres livserfaringer. For at 5

6 skolen skal bli en inkluderende skole for alle også barn og unge med nedsatt funksjonsevne er det viktig for dem og for de andre elevene at deres erfaringsbakgrunn og deres livsverden også blir tatt hensyn til i det daglige livet på skolen. Jeg tror jeg også vi si noen om et tema som ikke så ofte tas opp - siden flere av de unge jeg har snakket med de senere årene har brakt dette temaet på bane undervurdering eller kanskje overbeskyttelse fra lærer. Jeg bruker historien til Marianne som utgangspunkt. Hun fortalte om en episode fra barneskolen som nok illustrerer det mange kan oppleve. Marianne hadde skiftet skole. På den nye skolen hadde lærerne instruert de andre elevene om at de nå fikk en medelev som brukte rullestol og at det var viktig at alle tok hensyn til henne. De skulle åpne dører og ellers hjelpe til så godt de kunne. Resultatet var at medelevene var livende redde for at noe skulle skje med Marianne i det minste den første tiden. Hun forteller at hun etter hvert ble akseptert i klassen, som en elev på linje med alle de andre. Da hun senere kom på ungdomsskolen med noen av de samme guttene hun hadde gått på barneskolen med, opplevde hun til og med at de begynte å tulle med henne som hun uttrykker det. Denne tullingen var hun glad for og forteller:.eller de faktisk tok og prøvde og satte rullestolen min i fristilling, så da som selvsagt er dumt fordi da kommer jeg ingen vei. Men det er jo liksom noe ved det å føle at du du blir tullet med. At de er trygge nok til å gjøre det. Så.det var litt greit. For Marianne hadde lærernes bekymringer for at de andre elevene ikke skulle ta nok hensyn til henne, og ikke være hjelpsomme nok, fungert som en barriere som gjorde at hun ble sett på som sårbar og dermed som annerledes. Omtanken fra lærerne, sprang åpenbart ut av de beste intensjoner om å gjøre livet på skolen enklest mulig, men for Marianne representerte det å bli tullet med en 6

7 viktig erfaring fordi tullingen representerte en aksept av henne som en likeverdig klassevenn. Rullestolen var ikke lenger en avstandsskaper og et tegn på at hun var forskjellig fra de andre, men et redskap som medelevene nå brukte for å trekke henne med i det sosiale samspillet i skolegården. Mine tanker rundt dette er at den typen erfaringer som Marianne forteller om kan være en invitasjon til lærere og til skolen om å finne frem til aktiviteter og tiltak som aktivt kan brukes for å inkludere barn og unge med nedsatt funksjonsevne i skolehverdagen. At man i stedet for (bare) å se funksjonshemmingen som et problem også kan se den som en utfordring og et grunnlag for nytenkning i forhold til aktiviteter som inkluderer alle. Jeg tror jeg slutter med skoletemaet her. Jeg håper poenget mitt har kommet klart nok frem. Om det ikke har det vil jeg igjen understreket det nemlig at den inkluderende skolen vi fikk på 1970 tallet og som selvsagt er et gode nok i for liten grad og selv etter neste førti år tar hensyn til at elevgrunnlaget er et annet enn tidligere og at erfaringene, opplevelsene og livssituasjonen til de elevene som nå kom inn i den ordinære skolen nok i for liten grad har fått sette sitt preg på deler av skolens organisering og innhold. Til slutt vil jeg si noe om temaet helse (hjelp) og jeg har ett poeng jeg ønsker å formidle og det er betydningen av størst mulig kontinuitet. Alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne - i det minste den gruppen jeg snakker om her - har behov for helsetjenester ofte sammensatte og koordinerte helsetjenester. Kjernen eller kanskje rettere navet - i et koordinert helsetilbud er at noen, kanskje aller helst en lege med kunnskap om den aktuelle sykdommen/skaden kjenner det barnet/ungdommen det gjelder. 7

8 I mange samtaler med unge funksjonshemmede kommer det frem at et slikt fast kontaktpunkt både bidrar til trygghet i hverdagen og gjør det lettere når annen helsehjelp er nødvendig. I barneårene og i tenårene opplever nok mange at de har et bra helsetilbud først og fremst i regi av barnehabiliteringen som ofte er tilknyttet en barneavdeling på et sykehus. De som ikke har et slikt tilbud kan i noen tilfeller være heldige å få en fastlege som setter seg inn i den helsetilstanden de har og som bistår som en god og ansvarsfull kontaktperson og koordinator. Særlig bra blir det dersom fastlegen også er med i en ansvarsgruppe som fungerer. Men barndommen tar brått slutt når man er 18 år og skal over til voksenhabiliteringen. Da begynner utfordringene - for ikke å si problemene for mange unge. Dette gjelder både i forhold til habiliteringstjenesten i kommunen og den delen av habiliteringen som faller inn under spesialisthelsetjenesten. Harald - som har Cerebral parese - oppsummerer sine erfaringer med overgangen fra barnehabiliteringen til voksenhabiliteringen på følgende måte: Jeg registrerte vel at tilbudet liksom forsvant etter at jeg fylte atten år, fordi frem til det så hadde jeg vært regelmessig til kontroll og sånne ting, men så ble jeg plutselig ikke innkalt til kontroll lenger. Sara som har en sykdom som først og fremst går ut over ledd og muskler sier: Voksentjenesten du er heldig hvis du treffer på rett person. Så får du den hjelpen du trenger, ellers så sitter du bare der. Hva skjer nå? Og det er ikke så enkelt når du blir atten og skulle tenke på alt heller. Det er det som er vanskeligst, å finne ut av hva du har rett til og hva du egentlig trenger. Så det skulle definitivt ha vært en bedre overgang akkurat rundt det attenskillet når du plutselig skal ha ansvaret selv. Og når du ikke har de som beskytter deg lenger. 8

9 En tredje ungdom - Andreas sier det samme som Harald og Sara, men enda tydeligere og kortere: Når du er atten så er det ut i intet Disse tre unge uttrykker tydelig hva flere erfarer når de fyller atten år. De opplever å måtte ta et medisinsk hovedansvar for sin egen diagnose og de utfordringer den innebærer. Dette er et stort ansvar - og det kan være et tidkrevende ansvar - som kommer i tillegg til alle de øvrige utfordringer overgangen til voksenlivet representerer. Her er de faktisk mye som kan gjøres bedre for å gjøre livet lettere for en gruppe unge - som i utgangspunktet har utfordringer så det holder. Takk for oppmerksomheten. Det er flere dokumenter der den overordnede målsettingen om integrering og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne fremheves. I denne sammenhengen vil jeg særlig nevne tre dokumenter. Det første er FNs Barnekonvensjon, der det under artikkel 23 bl.a. heter at barn med funksjonshemming har rett til et fullverdig og anstendig liv. Hva som menes med dette er nærmere redegjort for i artiklene 24, og 31. Det andre er FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Dette dokumentet inneholder bl.a. en egen regel om rehabilitering der det heter: Staten bør sikre at mennesker med funksjonshemming får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. Videre poengteres det i regel 6 (utdanning) og regel 7 (arbeid) at funksjonshemmede skal ha de samme rettigheter og muligheter som andre. Stater som har undertegnet FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne av 2006, forplikter seg til å sette i verk tiltak på disse områdene (art. 24, 26 & 27, Det tredje er Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer der det bl.a. heter: Regjeringens visjon er at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Inkludering i yrkeslivet en 9

10 viktig målsetting, ikke bare i Norge, men også i en rekke andre land (se f eks rapport fra OECD 2003). 10

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Prinsipprogram. Behandling

Prinsipprogram. Behandling Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet

Sjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal

Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Læring Endre TIP Endre valgte Teknikk og industriell produksjon ved Sam Eyde videregående skole. Han trekker fram forholdet til læring. Jeg synes det var helt topp å

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming Møtet med hjelpeapparatet Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oversikt Om prosjektet Der politiske idealer treffer bakken Tema som er viktige i alle barns/familiers oppvekst

Detaljer

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov Oversikt Grunnleggende regler og prinsipper Tidlig innsats Inkludering i barnehage og skole Tilpasset tilbud og tilpasset opplæring

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OPPLEVDE MULIGHETER OG BARRIERER FOR FYSISK AKTIVITET I UNGDOMSTIDA SPESIELLE FUNN KNYTTET TIL UNGDOM MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Tove Pedersen Bergkvist Forskningsmedarbeider Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov.

En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov. En helsetjeneste på barns premisser? v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Nordisk konferanse om hjemmesykehus for barn, Oslo, 1.nov. 2016 FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt i 1989.

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsråd Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Vår fil: B15-HW039- krav KD 2017 Vårt

Detaljer

Til: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17:

Til: - Barne- og likestillingsdepartementet. Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph. Norsk psykologforening har følgende innspill til NOU 2016:17: Til: - Barne- og likestillingsdepartementet Oslo, 2. mars 2017 Ref.: 51/17/STE/ph Høringsuttalelse til NOU 2016:17 «På lik linje» NOU 2016:17 har til hensikt å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema

«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema «Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema Bernt Barstad Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag Bernt.barstad@stolav.no Veldig kort om meg Vernepleier

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand

Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand Helsedirektoratet, seniorrådgiver Midia Aminzadeh Sarpsborg, 03.06.2016 Politiske mål Det

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet

Årsplan Verdier. Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Årsplan 2016 Verdier Lytte Respekt Samarbeid Nysgjerrighet Vi er nå glad for å kunne gi deg vår nye arbeidsplan for 2016. Planen skal si noe om hva vi vil ha fokus på i tiden fremover. Du som har fulgt

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer? Alle kjenner en med psykiske problemer Annen hver person i Norge har et familiemedlem med psykiske problemer Hver tredje person i Norge vil en gang

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

SOM ALLE ANDRE? Habilitering / rehabilitering av ungdom med nedsatt funksjonsevne (bevegelseshemmede) Lars Grue (NOVA)

SOM ALLE ANDRE? Habilitering / rehabilitering av ungdom med nedsatt funksjonsevne (bevegelseshemmede) Lars Grue (NOVA) SOM ALLE ANDRE? Habilitering / rehabilitering av ungdom med nedsatt funksjonsevne (bevegelseshemmede) Lars Grue (NOVA) Innledning Ulike faggrupper og sektorer har historisk hatt sine egne forståelser av

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Skille seg? Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn. Linda var syv år og Tobias var tre. Allerede før de fikk barna hadde

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer