Innlegg (Lars Grue)
|
|
- Ester Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innlegg (Lars Grue) I FNs Barnekonvensjon, heter det under artikkel 23 bl.a. at barn med funksjonshemming har rett til et fullverdig og anstendig liv. Hva som menes med dette er nærmere redegjort for i artiklene 24, og 31 Jeg skal si noe om barn og unge med nedsatt funksjonsevne i forhold til to temaer skole/utdanning og helse. Det er to viktige områder kanskje de to viktigste for funksjonshemmede barn og unge. Når jeg sier dette er det fordi skole og utdanning for svært mange er en helt grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet som voksen i arbeidslivet, mens tilgang på gode helsetjenester for mange - er en helt nødvendig forutsetning både for å delta i utdanningen og senere i arbeidslivet som voksen. Men aller først et par innledende kommentarer. Jeg har arbeidet med funksjonshemningsfeltet i mange år og har lært en ting at betegnelser kan bety mye og at bruken av feil betegnelse kan få mange til å reagere. Noen ganger skjønner jeg dette andre ganger ikke. Men, altså - jeg kommer nok til å bruke betegnelsene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmet litt om hverandre selv om jeg vet at mange mener det er to forskjellige begrep, der nedsatt funksjonsevne viser til individet og funksjonshemning til relasjonen mellom individet og de samfunnsmessige omgivelsene. For det andre er jeg fullstendig klar over at, uansett hvilket begrep man bruker, så dekker dette over en stor og svært sammensatt gruppe av barn og unge. Det er stor forskjell mellom å ha nedsatt bevegelighet og det å ha et sansetap eller ha en utviklingshemning - altså en medfødt eller tidlig ervervet kognitiv svikt for å bruke den betegnelsen norsk forbund for utviklingshemmede selv benytter. Jeg kjenner best til den gruppen som vi i dagligtale omtaler som 1
2 bevegelseshemmede og det er derfor denne gruppen barn og unge jeg kan bruke som utgangspunkt for det jeg skal si. Dette betyr ikke det samme som at det jeg sier ikke kan ha betydning også for andre grupper barn og unge. Det betyr bare at disse kan stå overfor utfordringer og problemer jeg ikke vet nok om, og derfor begrenser jeg meg til å si noe med basis i egen og andres forskning og erfaring i forhold til barn og unge som av ulike årsaker er bevegelseshemmet. Men, tilbake til utdanning og helse to temaer som også myndighetene ser på som svært viktige for funksjonshemmede. Så sent som i september i år, under FNs generalforsamlings høynivåmøte om funksjonshemming sa Heiki Holmås, som holdt Norges innlegg følgende: We are working to improve access to education and health services for all disabled persons Så altså men er ikke situasjonen bra i Norge da på disse to områdene? Svaret er at jo, det er mye bra både innenfor utdanningsfeltet og helsefeltet, men det er likevel noe som kunne vært enda bedre og det skal jeg nå si noe om. Skolen På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970 tallet fikk vi i Norge en ny skolelovgivning. Ingen barn skulle lenger kunne erklæres for ikkedannelsesdyktige og alle skulle inn under den samme skoleadministrasjonen. Disse endringene representerte et grunnleggende brudd med en tidligere segregeringspolitikk innenfor utdanningsfeltet og var i det alt vesentlige av det 2
3 gode. Men denne endringen hadde liten eller ingen innflytelse på innholdet i skolen og organiseringen av skolehverdagen. Funksjonshemmede elever som tidligere hadde gått på spesialskoler skulle nå inn i en mal som var laget for barn og unge som ikke hadde noen særskilte utfordringer i dagliglivet. Andre vet mer om dette enn meg, men det er særlig ett tema jeg møter hver gang jeg intervjuer unge om oppvekst og sosial deltakelse. Det er opplevelsen av å være utenfor selv om en er innenfor. For å utdype. Tiden mellom skoletimene er en vesentlig del av skoledagen. Der skjer også en viktig del av den sosiale læringen, inkluderingen og selvbildebyggingen hos barn og unge. Men det som er de samlende temaene for dette samværet er kanskje sjelden det man gjør på skolen i stedet er det man gjør utenfor skolen på fritiden. Det unge da snakker om er hva som skjedde på forballtreninga dagen før, hva man skal gjøre til helgen, hvilken fest man var på forrige helg og hvilken overnattingstur man skal på neste helg alt selvfølgelig etter den alderen barnet har. Men de som ikke deler erfaringene fra forballtreningen, fra festene, fra overnattingsturene eller som kanskje heller ikke er invitert med blir utenfor selv om de er til stede. De blir vitne til sin egen forskjellighet sitt eget utenforskap. Ofte er dette barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Hva man kan gjøre for å endre dette, slik at også de kan delta, er det ikke noe enkelt svar på. Men i det minste i barneskolen tror jeg at et tettere samarbeid mellom organisasjoner som organiserer fritiden - og skolen som organiserer læringen ville være bra. Kanskje kan man også tenke seg at skoletid og fritidsliv blir mer vevet inn i hverandre. Kanskje man i stedet for å ha administrative skiller helt opp til departementsnivå mellom skole og fritidsliv kunne hatt et departement et oppvekstdepartement som gjennom tiltak helt ned på kommunenivå så barns oppvekstbetingelser mer i sammenheng enn tilfellet er i dag. Hadde for eksempel fritidsaktivitetene vært mindre adskilt fra skolen enn det tilfellet er i dag så kan dette gjøre det lettere å inkludere alle barn ikke bare i fritidsaktiviteter, men også i livet og samværet mellom skoletimene i frikvarterene. 3
4 I undersøkelser forteller mange unge at de synes livet på skolen blir lettere når de begynner på videregående for da er det mer akseptert å være flink på skolen. Selvsagt er fritiden og livet utenfor skolen fortsatt viktig, men nå det mer lov å være flink og mange unge med nedsatt funksjonsevne er flinke. Og en viktig følge av dette er at selvbildet for mange blir bedre. For å forstå hvorfor dette skjer må jeg kort si noe om selvbildedannelse. Enkelte psykologer og sosialpsykologer mener selvbildet er en enhetlig størrelse, mens andre ser det slik at selvbildet er bygget opp av mange ulike selvbilder der noen er viktigere enn andre. Man ser seg selv i roller som aktiv fortballspiller/håndballspiller, som venn, som klassekamerat, som datter eller sønn og som skoleflink hvor godt man greier seg i forhold til det å lære ting på skolen. Når det er lite eller ikke noe sprik mellom hvordan man opplever at man er i forhold til hvordan man ønsker å være på et livsområde så har man oftest et godt selvbilde på dette området. Er spriket stort har man oftest et dårlig selvbilde. Og det er summen av alle selvbildene på de områdene den enkelte selv oppfatter som viktige som til sammen danner dette ene hele selvbildet som ofte kalles det globale selvbildet. Og selvbildet er viktig fordi det å ha et godt selvbildet henger nært sammen med det å ha god livskvalitet og det å ha god psykisk helse. Så hva kan skolen gjøre med dette? Jeg har ikke noe svar utover at dette er en type kunnskap som må være viktig for dem som har ansvar for skolen og for funksjonshemmede barn og unges liv på skolen. Det bør legges til rette for at barn og unge med nedsatt funksjonsevne får tilgang til opplevelser og erfaringer der muligheten for å mestre utfordringer og til å oppleve det å lykkes blir en integrert del av det å gå på skolen. I dag erfarer som nevnt en del dette særlig i den videregående skolen og i forhold til læring og det å beherske pensum, men det burde være flere slike muligheter særlig for dem som ikke er så skoleflinke. 4
5 For et øyeblikk å vende tilbake til spørsmålet om skolen også er tilpasset livssituasjonen til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Her kan vi lytte til det en gutt som heter Arne sa i et intervju, da han fortalte om hvordan han opplevde det å være utenfor selv om han var innenfor. Jeg hadde konflikt med lærere og sånn. Ikke egentlig knyttet til oppførsel, men knyttet til det - å, hva skal man si, skolemessige da merkelig nok. Jeg var litt sånn femtenåringen som på en måte skrev helt andre stiler enn det jeg skulle, fordi jeg syntes det var mer utviklende for meg skjønner du? Når Arne skrev det han omtaler som helt andre stiler enn han skulle (det vil si andre stiler enn det lærere forventet) var bakgrunnen for dette at han hadde hatt en oppvekst og gjort erfaringer i livet som var annerledes enn det normaleleven hadde hatt. Arne hadde ikke kunnet ta del i aktiviteter de fleste barn og unge er opptatt av i barneårene (som fotball og annen idrett). I stedet hadde han leste mye og sett mye film. Dette var den erfaringsverden han kunne bruke som kulturell kapital når han skulle uttrykke seg skriftlig som i en stil. Ut fra Arnes fortelling kan det virke som om lærernes vurderinger av det han kunne noe om, ikke tok hensyn til den erfaringsbasen han hadde og derfor oppfattet stilene han skrev som en form for bevisst avvik fra det forventede. Hensikt med å trekke frem erfaringene til Arne er først og fremst for å illustrere det grunnleggende poenget at den inkluderende enhetsskolen, som altså ble en realitet på syttitallet, først og fremst innebar en administrativ integrering av elever som tidligere var blitt sluset inn i et spesialskolesystem. Mindre oppmerksomhet ble rettet mot å finne frem til tiltak som bidro til at elever med ulike former for nedsatt funksjonsevne møtte en skole som ikke bare tok hensyn til deres fysiologiske utgangspunkt, men også til deres livserfaringer. For at 5
6 skolen skal bli en inkluderende skole for alle også barn og unge med nedsatt funksjonsevne er det viktig for dem og for de andre elevene at deres erfaringsbakgrunn og deres livsverden også blir tatt hensyn til i det daglige livet på skolen. Jeg tror jeg også vi si noen om et tema som ikke så ofte tas opp - siden flere av de unge jeg har snakket med de senere årene har brakt dette temaet på bane undervurdering eller kanskje overbeskyttelse fra lærer. Jeg bruker historien til Marianne som utgangspunkt. Hun fortalte om en episode fra barneskolen som nok illustrerer det mange kan oppleve. Marianne hadde skiftet skole. På den nye skolen hadde lærerne instruert de andre elevene om at de nå fikk en medelev som brukte rullestol og at det var viktig at alle tok hensyn til henne. De skulle åpne dører og ellers hjelpe til så godt de kunne. Resultatet var at medelevene var livende redde for at noe skulle skje med Marianne i det minste den første tiden. Hun forteller at hun etter hvert ble akseptert i klassen, som en elev på linje med alle de andre. Da hun senere kom på ungdomsskolen med noen av de samme guttene hun hadde gått på barneskolen med, opplevde hun til og med at de begynte å tulle med henne som hun uttrykker det. Denne tullingen var hun glad for og forteller:.eller de faktisk tok og prøvde og satte rullestolen min i fristilling, så da som selvsagt er dumt fordi da kommer jeg ingen vei. Men det er jo liksom noe ved det å føle at du du blir tullet med. At de er trygge nok til å gjøre det. Så.det var litt greit. For Marianne hadde lærernes bekymringer for at de andre elevene ikke skulle ta nok hensyn til henne, og ikke være hjelpsomme nok, fungert som en barriere som gjorde at hun ble sett på som sårbar og dermed som annerledes. Omtanken fra lærerne, sprang åpenbart ut av de beste intensjoner om å gjøre livet på skolen enklest mulig, men for Marianne representerte det å bli tullet med en 6
7 viktig erfaring fordi tullingen representerte en aksept av henne som en likeverdig klassevenn. Rullestolen var ikke lenger en avstandsskaper og et tegn på at hun var forskjellig fra de andre, men et redskap som medelevene nå brukte for å trekke henne med i det sosiale samspillet i skolegården. Mine tanker rundt dette er at den typen erfaringer som Marianne forteller om kan være en invitasjon til lærere og til skolen om å finne frem til aktiviteter og tiltak som aktivt kan brukes for å inkludere barn og unge med nedsatt funksjonsevne i skolehverdagen. At man i stedet for (bare) å se funksjonshemmingen som et problem også kan se den som en utfordring og et grunnlag for nytenkning i forhold til aktiviteter som inkluderer alle. Jeg tror jeg slutter med skoletemaet her. Jeg håper poenget mitt har kommet klart nok frem. Om det ikke har det vil jeg igjen understreket det nemlig at den inkluderende skolen vi fikk på 1970 tallet og som selvsagt er et gode nok i for liten grad og selv etter neste førti år tar hensyn til at elevgrunnlaget er et annet enn tidligere og at erfaringene, opplevelsene og livssituasjonen til de elevene som nå kom inn i den ordinære skolen nok i for liten grad har fått sette sitt preg på deler av skolens organisering og innhold. Til slutt vil jeg si noe om temaet helse (hjelp) og jeg har ett poeng jeg ønsker å formidle og det er betydningen av størst mulig kontinuitet. Alle barn og unge med nedsatt funksjonsevne - i det minste den gruppen jeg snakker om her - har behov for helsetjenester ofte sammensatte og koordinerte helsetjenester. Kjernen eller kanskje rettere navet - i et koordinert helsetilbud er at noen, kanskje aller helst en lege med kunnskap om den aktuelle sykdommen/skaden kjenner det barnet/ungdommen det gjelder. 7
8 I mange samtaler med unge funksjonshemmede kommer det frem at et slikt fast kontaktpunkt både bidrar til trygghet i hverdagen og gjør det lettere når annen helsehjelp er nødvendig. I barneårene og i tenårene opplever nok mange at de har et bra helsetilbud først og fremst i regi av barnehabiliteringen som ofte er tilknyttet en barneavdeling på et sykehus. De som ikke har et slikt tilbud kan i noen tilfeller være heldige å få en fastlege som setter seg inn i den helsetilstanden de har og som bistår som en god og ansvarsfull kontaktperson og koordinator. Særlig bra blir det dersom fastlegen også er med i en ansvarsgruppe som fungerer. Men barndommen tar brått slutt når man er 18 år og skal over til voksenhabiliteringen. Da begynner utfordringene - for ikke å si problemene for mange unge. Dette gjelder både i forhold til habiliteringstjenesten i kommunen og den delen av habiliteringen som faller inn under spesialisthelsetjenesten. Harald - som har Cerebral parese - oppsummerer sine erfaringer med overgangen fra barnehabiliteringen til voksenhabiliteringen på følgende måte: Jeg registrerte vel at tilbudet liksom forsvant etter at jeg fylte atten år, fordi frem til det så hadde jeg vært regelmessig til kontroll og sånne ting, men så ble jeg plutselig ikke innkalt til kontroll lenger. Sara som har en sykdom som først og fremst går ut over ledd og muskler sier: Voksentjenesten du er heldig hvis du treffer på rett person. Så får du den hjelpen du trenger, ellers så sitter du bare der. Hva skjer nå? Og det er ikke så enkelt når du blir atten og skulle tenke på alt heller. Det er det som er vanskeligst, å finne ut av hva du har rett til og hva du egentlig trenger. Så det skulle definitivt ha vært en bedre overgang akkurat rundt det attenskillet når du plutselig skal ha ansvaret selv. Og når du ikke har de som beskytter deg lenger. 8
9 En tredje ungdom - Andreas sier det samme som Harald og Sara, men enda tydeligere og kortere: Når du er atten så er det ut i intet Disse tre unge uttrykker tydelig hva flere erfarer når de fyller atten år. De opplever å måtte ta et medisinsk hovedansvar for sin egen diagnose og de utfordringer den innebærer. Dette er et stort ansvar - og det kan være et tidkrevende ansvar - som kommer i tillegg til alle de øvrige utfordringer overgangen til voksenlivet representerer. Her er de faktisk mye som kan gjøres bedre for å gjøre livet lettere for en gruppe unge - som i utgangspunktet har utfordringer så det holder. Takk for oppmerksomheten. Det er flere dokumenter der den overordnede målsettingen om integrering og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne fremheves. I denne sammenhengen vil jeg særlig nevne tre dokumenter. Det første er FNs Barnekonvensjon, der det under artikkel 23 bl.a. heter at barn med funksjonshemming har rett til et fullverdig og anstendig liv. Hva som menes med dette er nærmere redegjort for i artiklene 24, og 31. Det andre er FNs Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming. Dette dokumentet inneholder bl.a. en egen regel om rehabilitering der det heter: Staten bør sikre at mennesker med funksjonshemming får tilbud om rehabilitering, slik at de kan oppnå og opprettholde en optimal grad av selvstendighet og funksjonsevne. Videre poengteres det i regel 6 (utdanning) og regel 7 (arbeid) at funksjonshemmede skal ha de samme rettigheter og muligheter som andre. Stater som har undertegnet FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne av 2006, forplikter seg til å sette i verk tiltak på disse områdene (art. 24, 26 & 27, Det tredje er Stortingsmelding nr. 40 ( ) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer der det bl.a. heter: Regjeringens visjon er at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Inkludering i yrkeslivet en 9
10 viktig målsetting, ikke bare i Norge, men også i en rekke andre land (se f eks rapport fra OECD 2003). 10
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerHar barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue
FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerSjeldne møter. Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet
Sjeldne møter Unge med sjeldne diagnoser og deres møter med helsevesenet Innledning ange med en sjelden diagnose er vant til mye kontakt med ulike deler av helsevesenet, Mprimærhelsetjenesten så vel som
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole
DetaljerElevenes egenvurdring,
Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen
DetaljerSkrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?
Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerFamilier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning
Familier med funksjonshemma barn likestillling og deltakelse Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Politiske målsetninger Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet til å leve et selvstandig
DetaljerRapport og evaluering
Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 08/10
Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerFrihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre
Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerSi aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering
Si aldri nei til å gå ut med venner fordi du spiller på WoW. Om unges nettspill, familie, oppdragelse og disiplinering SIFO I hvilken grad og på hvilke måter kan vi si at den moralske bekymringen knyttet
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i foreldremøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
Detaljerunge tanker...om kjærlighet
unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerPrinsipprogram. Behandling
Prinsipprogram Behandling Prinsipprogrammet beskriver de prinsippene som ligger til grunn for unge funksjonshemmedes politiske og organisatoriske virke. Prinsipprogrammet skal være et dokument som både
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerSTEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.
REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så
DetaljerIKT i skolen Vi må ha en skole der barn og unge føler seg inkludert og får tilgang til tilrettelagt undervisning. Dette gir læring og mestring.
Kjære alle sammen, I dag markerer vi en viktig dag, FNs internasjonale dag for mennesker med funksjonsnedsettelser. Tema for dagens konferanse er gode skole- og utdanningsløp og overgangen fra skole til
DetaljerForvandling til hva?
Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerKjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.
Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerKVALIFISERINGSPROGRAMMET
KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT
DetaljerDu er klok som en bok, Line!
Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerFrihet i vann for alle
Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerHvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.
Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerRefleksjoner og tanker fra en vernepleier
Bodø mai 2014 Refleksjoner og tanker fra en vernepleier Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Mirakelspørsmålet Når du våkner opp i morgen i det inkluderende mangfoldige
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerVe ier til arbe id for alle
Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene
ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter
DetaljerVeien mot valg av tema for masteroppgaven
Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerHverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv
Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerOPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no
OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no
Detaljer1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.
CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
Detaljer