Baksiden: Foto: Mark Ledingham

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Baksiden: Foto: Mark Ledingham"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Byrådets forord... 3 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for Om budsjett og økonomiplan... 7 Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer Investeringsoversikt Kapittel 2 kommunens tjenestetilbud Byrådsleders kontor Byrådsadministrasjon Byrådsavdeling for finans Administrative tjenester Bygg Folkevalgte Byrådsavdeling for utdanning Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningtjenesten Byrådsavdeling for helse og omsorg Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byråd for byutvikling Byutvikling Bydrift Brann og redning

3 1504 Vann og avløp Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomiske situasjon Befolkningsutvikling og demografikostander Frie inntekter Eiendomsskatt Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Langsiktig gjeld / Kapitalutgifter Kapitalutgifter Kommunale foretak og IKS Investeringer Byrådsavdeling for Finans Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling for Helse og omsorg Byrådsavdeling for Næring, Kultur og idrett Byrådsavdeling for Byutvikling Hovedoversikt investeringer per prosjekt Appendix 1 Forslag til tilskuddssatser 2015 for ikke-kommunale barnehager Appendix 2 Betalingssatser Appendix 3 - Budsjettskjema 1A og 1B Appendix 4 - Detaljert oversikt over ansvarsrammene Forside: Barn i lek på Tromsdalen skole. Foto: Mark Ledingham Mette Rollstad fra Bydrift. Foto: Mark Ledingham Illustrasjon av nye Otium bo- og velferdssenter: HRTB Arktitekter Baksiden: Foto: Mark Ledingham 2

4 Kapittel 1 - Byrådets forord Tromsø får en stadig mer sentral rolle gjennom det globale fokuset på Arktis. Et tegn på dette er etableringen av Arktisk råd, som tidligere ambulerte mellom de åtte arktiske landene, men som nå har fast tilhold på Framsenteret. I høst dannet rådet det nye Arctic Economic Council, og dette forumets sekretariat skal legges til Tromsø. Det er nok et tegn på at Tromsø er i ferd med å etablere seg som hovedstad i Arktis. Vi ser også at eksempelvis stormakter som Kina og Russland har styrket sitt ønske om tilstedeværelse i våre farvann. Kommunen skal selvfølgelig være et godt vertskap for de som ønsker å etablere seg her. Dette er omtalt i Strategisk næringsplan og kommer i Internasjonal Strategi, som blir behandlet av kommunestyret på nyåret. Likevel er det hevet over enhver tvil at det er kommunens kjerneoppgaver som til daglig har byrådets oppmerksomhet. I forhold til landsgjennomsnittet er Tromsø en veldrevet kommune. Tromsø har en ung og frisk befolkning, og disse utgjør en lavere samfunnskostnad enn befolkningen i gjennomsnittskommunen. Den statlige utjevningsmekanismen skal ta hensyn til dette. Dette betyr for Tromsø at kommunen får et trekk i tilskuddet på 347 millioner kroner i Til tross for at dagens regjering har videreført overføringer til kommunene på om lag samme nivå som den forrige regjeringen, har store som små kommuner over hele landet en nokså alvorlig svikt i inntektene i år. Svikten i skatteinntektene er vanskelig å forklare. I alle tilfeller er det staten som har bommet på det skatteanslaget som den har satt for kommunene. Inngangen på 2015 er derfor vanskeligere enn hva forutsetningen var da kommunestyret vedtok budsjettet i fjor. For Tromsøs del betyr dette at vi i år kan risikere et inntektstap på rundt 25 millioner kroner. Tromsø har de siste årene hatt en befolkningsvekst på tett opp under to prosent. Byrådet ønsker å styrke veksten. Innføring av Ja-holdning er et ledd i dette arbeidet. Vekst skaper positiv økonomisk aktivitet, men veksten krever investeringer. Det borgerlige byrådet har siden tiltredelsen holdt fast ved sin linje om å holde igjen på drift for å kunne investere i fremtidig vekst. Også det foreliggende budsjettet kan leses i den sammenheng. Budsjettet for 2015 og økonomiplanen for er byrådets viktigste arbeidsdokument. Målet med byrådets budsjettforslag er å sørge for at byen har en sunn økonomi som sikrer innbyggerne et godt tjenestetilbud, i dag og i fremtiden. Vi ser imidlertid allerede at mange kommuner har sett seg nødt til å kutte til dels dramatisk i tjenestetilbudet, noen påfører utgiftene på befolkningen gjennom eksempelvis økt eiendomsskatt, mens andre igjen budsjetterer med negativt resultat. Tallenes tale er at Tromsø kommune til neste år vil ha millioner kroner til fordeling på rammene. Det er 143 millioner kroner mer enn for i år, men så har kommunen fått flere innbyggere og større oppgaver. Byrådet foreslår et nedtrekk i eiendomsskatten. Det er et sterkt signal om at vi fortsetter å levere våre valgløfter. På driftssiden ser byrådet det som viktig å fortsette arbeidet med å omstille organisasjonen og fokusere på effektivitet i tjenesteproduksjonen. Byrådet er opptatt av at offentlige midler skal brukes effektivt, og at kommunen omstiller seg for å kunne tilby tjenester som er attraktive for Tromsøs innbyggere. Dette vises i satsinger på et nytt og omfattende omstillingsprosjekt som tar sikte på betydelige omdisponeringer av ressurser for å frigjøre kapital til å håndtere driftskonsekvensene av de nye investeringene. 3

5 Kommunen har et ambisiøst investeringsprogram i årene fremover. Dette er et utslag av vår strategi for å investere for vekst. Vi ønsker å gjøre smarte investeringer. I dokumentet kan en lese at det i tillegg til Otium også skal bygges et helsehus. Dette skal bygges raskt, og i tilknytning til UNN. Staten har lagt meget gunstige ordninger til grunn. Dette betyr at for hver 25 kroner kommunen legger inn, legger staten inn 75 kroner. Konsekvensen er at helsehuset som totalt kommer til å koste rundt 200 millioner kroner, kun koster kommunen 50 millioner kroner i låneopptak. Når det gjelder de totale investeringene i perioden, så beløper de seg til 3,48 milliarder kroner. Av denne summen vil 43 prosent betales ved bruk av lån. Hoveddelen kommer altså for det meste fra rentestøtteordninger, forskjellige typer tilskudd, momskompensasjon og statlig medfinansiering. Det foreliggende budsjettet for 2015 og økonomiplan frem til 2018 er forsøkt laget mer pedagogisk enn tidligere. Denne gang følger også selve budsjetteringen inndelingen i byrådsavdelinger. Så kommer investeringsoversikten lenger bak i dokumentet. Det er et håp at både tallene, satsningsområdene, investeringene, andre forslag og opplysninger kommer godt frem. God lesning! Øyvind Hilmarsen Byrådsleder 4

6 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for Skattøret for 2015 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune. Eiendomsskatten for 2015 skrives ut med skattesats 3,0 promille for boligeiendommer og 5,4 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr ,-. Etter eigedomsskattelova 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til appendix 2 5. Ansvarsrammene vedtas i henhold til tabell 2 Hovedoversikt drift. 6. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Byrådsleder gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på ansvarsrammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Tromsø Havn kommunale foretak får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. 9. Aurora Kino IKS sin husleie for 2015 settes til kr , Investeringer vedtas i henhold til tabell 13 Hovedoversikt investering. 11. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 392,4 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 423,1 millioner kroner, 269,2 millioner kroner og 417,3 millioner kroner. 12. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2015 på til sammen 633 millioner kroner. Lån fordeler seg slik:. Lån til ordinære investeringer: 392,4 mill. kr. Lån til VA-sektoren: Startlån, Husbanken: Lån boliger 144,0 mill. kr. 70,0 mill. kr 26,6 mill. kr 5

7 13. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2015 settes til 150 millioner kroner i Sparebank1 Nord-Norge. 14. Det etableres et toårig prosjekt som gjennomfører en sentralisering av annonsering i Tromsø kommune. Annonsering skal være mest mulig målrettet, samkjørt og kostnadseffektivt uavhengig av medium. 15. For å styrke tilbudet til barn og unge i risikogruppen bes byrådet sette i gang et arbeid for å styrke samhandlingen på tvers av byrådsavdelinger og underliggende enheter som er innrettet mot å ivareta barn og unge. 6

8 Om budsjett og økonomiplan Hovedoversikten i budsjett og økonomiplan har siden 2005 vært bygd opp etter tjenesterammer som ble gjort gjeldende i k-sak 182/04. Før denne tid var rammeområdene i hovedoversikt drift, tilpasset gamle regnskapsforskrifter som delte den kommunale virksomheten i hovedkapitler og formål. Kommunestyret gjorde 19. juni 2013 i sak 69, vedtak om at byrådet skulle utrede kommunens budsjettmodell i forhold til dagens styringssystem. Kommunestyret vedtok i møte 27. august 2014, under behandling av sak 139, at ny budsjettmodell skulle tas i bruk fra og med budsjettåret Fra og med budsjettåret 2015 vil årsbudsjettet og økonomiplanen vedtas på 25 rammeområder. Rammeområdene defineres som «Ansvarsrammer». En ansvarsramme er summen av et antall ansvar/enheter hvor kommunale oppgaver og ressursinnsats knyttes til konkrete brukergrupper. Ansvarsrammene fokuserer altså på hvilke typer behov de underlagte ansvarene/enhetene skal dekke, og hvilke typer kommunale tjenester ansvarene primært er rettet inn mot. Under følger oversikt over kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling. Tabell 1 Kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling Ansvarsramme Ansvarsramme Byrådsavdeling 1001 Byrådsadministrasjon Byrådsleder 1101 Administrative tjenester Finans 1102 Bygg Finans 1103 Frie inntekter Finans 1104 Diverse fellesutgifter Finans 1105 Renter og avdrag Finans 1106 Interne finanstransaksjoner Finans 1107 Folkevalgte Finans 1201 Skole Utdanning 1202 Barnehage Utdanning 1203 Forebyggende helse Utdanning 1204 Barnevern Utdanning 1205 Flyktningtjenesten Utdanning 1302 Sosialtjenesten Helse og omsorg 1303 Pleie og omsorg Helse og omsorg 1304 Boligtiltak Helse og omsorg 1305 Kommunehelse Helse og omsorg 1401 Kultur Næring, kultur, idrett 1402 Idrettstilbud Næring, kultur, idrett 1403 Kirke og trossamfunn Næring, kultur, idrett 1404 Næring Næring, kultur, idrett 1501 Byutvikling Byutvikling 1502 Bydrift Byutvikling 1503 Brann og redning Byutvikling 1504 Vann og avløp Byutvikling Ved budsjettfordeling etter ansvarsrammer er det opprettet fire nye politikkområder. Dette er områder som har viktige samfunnsmessige oppgaver, og som vil være av interesse for 7

9 befolkningen å få et nærmere innsyn i hvordan blir prioritert politisk, dette er; Boligtiltak, Idrettstilbud, Forebyggende helse, Folkevalgte. Det er også gjort en fordeling av byrådsadministrasjonen og fagstaber. Byrådene med kommunaldirektører samles under ansvarsramme 1001 Byrådsadministrasjon. Dette inkluderer byrådene, politisk rådgivere, kommunaldirektører og eventuell annet stabspersonell som ikke kan knyttes direkte til andre ansvarsrammer. Stabs- og administrativt personell som har en sektorspesifikk ressursinnsats knyttes til de ansvarsrammene de naturlig hører inn under. Budsjettfordelingen etter ansvarsramme, innebærer at hver enhets ansvarsbudsjett lenkes mot det firesifrede ansvarsrammebegrepet, som utgjør de politiske rammeområdene. Videre lenkes disse igjen mot de seks byrådsavdelingene. Dette sikrer at det er en direkte relasjon fra enhetene på laveste nivå og opp til kommunestyrets budsjetteringsnivå. Kommunestyrets fordeling av ressurser på politikkområdene blir da som følger: Figur 1 Kommunestyrets ressursfordeling på politikkområder. Byrådet er videre delegert myndighet til å forvalte kommunestyrets politiske rammer. Byrådsavdelingene har da også direkte oppfølgingsansvar for underlagte ansvarsrammer. Ansvarsrammestrukturen sikrer at det er en direkte ansvars- og kontrollrelasjon mellom kommunestyrets vedtatte ansvarsrammer, og byrådsavdelingenes budsjettoppfølgingsansvar. 8

10 Budsjettoppfølging- og rapporteringsstrukturen fra enhetene til kommunestyret er som følger: Figur 2 Tromsø kommunes budsjettoppfølging- og rapporteringsstruktur Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer Tabell 2 Hovedoversikt drift. Viser kommunens budsjett og økonomiplan fordelt på ansvarsrammer. Ansvarsramme Revidert budsjett Byrådsadministrasjon Administrative tjenester Bygg Frie inntekter Diverse fellesutgifter Renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Folkevalgte Skole Barnehage Forebyggende helse Barnevern Flyktningtjenesten Sosialtjenesten Pleie og omsorg Boligtiltak Kommunehelse Kultur Idrettstilbud Kirke og trossamfunn Næring Byutvikling Bydrift Brann og redning Vann og avløp SUM RAMMER

11 Figuren under viser korrigert netto driftsbudsjett for 2015 fordelt på byrådsavdelinger. Fordelingen er fratrukket rammene 1103, 1104, 1105, 1106 for å synliggjøre budsjettfordelingen mellom kommunens politikkområder. Næring, kultur og idrett 148 mill Byutvikling 138 mill Byrådetsleder 49 mill Finans 368 mill Helse & omsorg mill Utdanning mill Figur 3 Driftsbudsjett 2015 fordelt på byrådsavdelingene. Investeringsoversikt Tabell 3 Investeringsbudsjett for fordelt på byrådsavdelinger (Beløp i 1000 kr) Byrådsavdeling Byrådsavdeling Finans Byrådsavdeling for Utdanning Byrådsavdeling Helse og omsorg Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett Byrådsavdeling Byutvikling Vann og avløp Sum utgifter ordinære investeringer

12 Investeringer Helse og omsorg 1053 Næring, kultur og idrett 708 Vann og avløp Utdanning 512,5 500 Byutvikling 391 Finans i mill Figur 4 Investeringer i perioden , fordelt på byrådsavdelinger. 11

13 Kapittel 2 kommunens tjenestetilbud Kapittelet inneholder beskrivelse av kommunens ansvarsrammer og de tjenester som inngår i rammene. Den enkelte ramme innledes med en tabell som gir oversikt over hvordan ansvarsrammens budsjett for 2015 fremkommer. Likeartede tiltakene i tabellen er aggregert, og en kort beskrivelse av elementene i de aggregerte tiltakene kan ses i tabellen under. En detaljert beskrivelse og oversikt over aggregerte tiltak finnes i appendix 4. Ansvarsrammene beskriver videre den enkelte sektors hovedutfordringer, utviklingstrekk og byrådets prioriteringer for Aggregerte tiltak 1. Tidligere års vedtak: Tiltak som er vedtatt i tidligere økonomiplaner med beløpsendringer i økonomiplanperioden. 2. Tekniske endringer: Tiltak som er av teknisk karakter som eksempelvis generell prisjustering, lønnsvekst og særskilte bevilgninger gjeldende budsjettåret Netto effektivisering/styrkning: Vedtatte effektivisering/innsparing/rammereduksjon og vedtatte styrkninger i økonomirapport 2. 12

14 Byrådsleders kontor Byrådsleder: Øyvind Hilmarsen (H) Politisk rådgiver: Vanja Terentieff (H) Kommunaldirektør: Per Limstrand 1001 Byrådsadministrasjon Oversikt ansvarsramme 1001 Byrådsadministrasjon Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Stilling vakant internasjonal rådgiver Kjøp av tjenester ifm. håndhevelse av politivedtekter Kjøp av tjenester ifm. eierskapsutøvelse Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Håndheving av de nye politivedtektene Ny eierskapsmelding Troms kraft AS Sterkere sektorovergripende samordning Ansvarsramme 1001 inkluderer byrådene, politisk rådgivere og kommunaldirektører. Andre tjenester som tidligere har vært tilknyttet respektive avdelinger som f.eks. skolefaglige rådgivere, barnehagefaglige rådgivere etc. knyttes til de ansvarsområder som de naturlig hører inn under Den økonomiske rammen for ansvarsområde 1002 er på 49,4 mill.kr. etter at det er gjort justeringer relatert til engangsutgifter, innsparinger- og effektivisering. Av tiltak/ engangskostnader som utgår i 2014 nevnes: Oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn Arctic Race Markering av grunnlovsjubileet Ekstraordinær bevilgning til beredskapsformål/planlegging 13

15 Effektivisering Det er i økonomiplanperioden lagt inn en generell effektivisering på 0,4 mill. kr. Beløpet er et generelt innsparingstiltak som ble vedtatt i forbindelse med kommunestyrets økonomiplan Det er også lagt inn en ytterligere besparelse på kr.0,5 mill kr. gjennom en vakant stilling i 2015 se pkt. «internasjonal rådgiver» I tillegg iverksettes følgende nedstyringstiltak: Sentralisering av annonsering Tromsø kommune har hatt en årlig realvekst på utgifter til annonsering, i 2013 brukte kommunen 6,5 mill. kr. Byrådet foreslår innsparing gjennom et toårig prosjekt for sentralisering av annonsering. Dette finansieres ved å ta inn gjennomsnittet av det som er brukt på de ulike ansvarsrammene de tre siste årene, over til ansvarsramme 1001 (byrådsadministrasjon) samtidig med at denne rammen justeres med en besparelseseffekt på 2,4 mill.kr. Dersom kommunen fortsetter med dagens ordning, hvor hver enhet bestiller via mediebyrå, er det grunn til å tro at forbruket vil øke ytterligere. Prosjektet administreres fra byrådsleders kontor, og skal sørge for en mer målrettet, samkjørt og kostnadseffektiv annonsering. Internasjonal rådgiver Stillingen som internasjonal rådgiver holdes vakant frem til 1. november Det forventes en besparelse på 0,5 mill. kr. Nye tiltak Kostnader håndheving av politivedtekter De nye politivedtektene trådte i kraft fra og med 1. november Det er i økonomiplanperioden foreslått lagt inn et beløp stort kr. 0,8 mill.kr. Bevilgningen skal dekke kostnader til håndheving av de nye politivedtektene. Det er inngått særskilt avtale med Tromsø Parkering as for håndheving av vedtektene. Det knytter seg naturlig nok noe usikkerhet til dette anslaget. Det er påregnelig at nettokostnadene i perioden vil gå noe ned. Dette har sammenheng med at ordningen har noen særskilte kostnader relatert til implementering av ordningen- herunder bl.a. opplæring av personell. Kjøp av tjenester ifm. eierskapsutøvelse Tromsø kommune og Troms fylkeskommune vil i løpet av først halvår 2015 i fellesskap utarbeide en eierskapsstrategi for Troms Kraft AS. Arbeidet innebærer anskaffelse av konsulentbistand med kompetanse innenfor kraftsektoren. Arbeidet vil bli prosjektorganisert og det vil også påløpe kostnader til dette arbeidet. Kommunens andel av kostnader til dette arbeidet settes i 2015 til kr 0,5 mill.kr. Eierskapsarbeidet generelt utløser kostnader til faglig oppdatering og kursdeltakelse. Ved saker knyttet til enkelte selskaper, vil det kunne påløpe kostnader til eksempelvis utredninger og ekstern bistand, f.eks innkjøp av kompetanse som kommunen ikke har selv. Særskilt byrådsleders kontor Den parlamentariske styringsmodell er inne i sitt fjerde år. Kontorets kjerneoppgaver videreføres inn i Kjerneoppgavene er her relaterte til fortsatt sterk fokus på å sikre de formelle rammer relatert til denne nye styringsmodellen. I perioden vil det etter hvert bli lagt større vekt på samordning av kommunens aktiviteter, dvs sterkere fokus på sektorovergripende samordning. Kontoret har lagt inn en besparelse på 0,5 mill.kr. 14

16 Kontorets behandling av forvaltningsrettslige klagesaker vil fra og med 2015 bli ivaretatt av egen juriststilling ved ordførerens kontor. Dette forhold skal gi en ekstra rettssikkerhetsgaranti for våre brukere. Stillingen ligger innenfor den økonomiske ramme for politisk styring-ramme

17 Byrådsavdeling for finans Byråd: Anne Berit Figenschau (H) Politisk rådgiver: Peter Reinholdtsen (H) Kommunaldirektør: Oddgeir Albertsen Byrådsavdelingen ble i juni 2014 omorganisert. Det ble etablert en fagstab hos kommunaldirektøren, et nivå med ulike tjenester og noen få resultatenheter. 16

18 1101 Administrative tjenester Oversikt ansvarsramme 1101 Administrative tjenester Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Internservice/regnskapstjenesten Grønn P-avgift Sentralisering av annonsering Salg av tjenester til Pensjonskassen Effektivisering og omstilling OU prosjekt, ekstern finansiering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Utbygging av bredbånd i utkant-tromsø Utviklingsprogram for ledere og innføring av trainee-ordning Digitalisering av manuelle arbeidsprosesser i kommunen Effektivisering av pågående arbeidsprosesser gjennom organisasjonsutvikling Finans ivaretar kommunens stab- og støttefunksjoner, herunder oppgaver som arkivering og dokumentasjon, overordnet budsjettplanlegging og økonomistyring, lønnsadministrasjon, føring av kommunens regnskaper, drift av kommunens IT-systemer samt ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret overfor kommunens ansatte. I tillegg tilhører kommunens bedriftshelsetjeneste denne rammen. Disse tjenestene er støttefunksjoner til øvrige byrådsavdelinger, og bidrar til oppfølging av og service til andre enheter i kommunen. Kemneren er den eneste enheten som i hovedsak har en utadrettet virksomhet. I tidligere års vedtak ligger en justering av rammen fra 2016 i forhold til opphør av nærværsprosjektet som er et prosjekt knyttet til helsefremmende arbeidsmiljøtiltak og økt nærvær. Tekniske endringer og netto effektivisering/styrking er vedtak gjort at kommunestyret knyttet til generelle innsparingstiltak. Byrådsavdeling for finans har i 2014 gjennomført innsparinger for 8,8 millioner kroner. I 2015 er det lagt opp til at avdelingen skal styre ned med ytterligere ni millioner kroner. Dette gjøres ved å digitalisere manuelle oppgaver og effektivisere oppgaver som ligger utenfor kjerneområdet. En restriktiv ansettelsespolitikk vil videreføres, og ved naturlige avganger eller opphør av arbeidsforhold vil arbeidsoppgaver vil kunne løses ved omplasseringer i avdelinga. 17

19 Forslag til områder som styrkes Bredband til distrikts-tromsø Tromsø kommune har siden 2012 satset på utbygging av bredbånd til distrikts-tromsø for å sikre høyhastighetsnett til innbyggere, offentlige organer og næringsliv lokalisert utenfor sentrum. Denne satsingen har vært finansiert av RDA-midler (midler for kompensasjon av høyere arbeidsgiveravgift enn resten av fylket) og vil bidra til at Tromsø får en bredbåndsdekning på ca 89 %. For å sikre ytterligere bredbåndsdekning har Tromsø kommune sikret 27 mill. kr i tilskudd fra Staten. I tillegg finansieres utbyggingen med opptil 9 mill. kr fra egne investeringsmidler. Områdene som vil dekkes er Brevikeidet, Sjursnes-Jøvik, Oldervik, Andersdalen-Sørbotn og Rebbenesøy sør. Utbyggingen vil skje i 2015 og 2016 og vil bidra til at ca. 98,5 % bredbåndsdekning i Tromsø kommune. Utviklingsprogram for ledere og etablering av trainee-ordning Kommunen er en kompleks organisasjon med behov for stor lederkraft. Byrådet ønsker å etablere utviklingsprogram for ledere, gjerne i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Dette for å sikre utvikling av ledertalenter i egen organisasjon. I tillegg vil byrådet vurdere et trainee-program, både for å gi egne ledertalenter erfaring i andre organisasjoner, men også åpne egen organisasjon for å ta imot traineer. Forslag til innsparingstiltak Kommunen må bruke ressursene på best mulig måte for å kunne tilby tjenester som er attraktive for Tromsøs innbyggere. Byrådet er opptatt av å forbedre organisering og arbeidsprosesser i ulike ledd i kommunen, og sikre at oppgavene løses på en effektiv og god måte. I tillegg er det viktig at kommunen i større grad tar i bruk konkurranse, utvikler samarbeid med frivillige organisasjoner og benytter private aktører gjennom offentlig privat samarbeid (OPS). Kommunestyret har i 2014 gjennom økonomirapport 1 vedtatt nedstyringstiltak som i sum vil gi en helårseffekt for 2015-rammen. Tiltakene er i hovedsak gjennomført på internservice og regnskapstjenesten i rådhuset og gir 2,5 mill.kr i besparelse på rammen. Med parkeringsavgift på kommunale eiendommer, er hensikten å få flere ansatte og brukere til å benytte kollektive transportløsninger til og fra de kommunale eiendommene. Kommunen har i dag utgifter til vedlikehold av parkeringsarealer og tilrettelegging for parkering. En parkeringsavgift vil også kunne bidra til en kostnadsdekning av disse utgiftene. Det legges opp til sentralisering av annonseringsarbeidet da dette er mer kostnadseffektivt og gir besparelser for kommunen. Dermed trekkes kostnadene til annonsering fra finans, og håndteres fra byrådsleders kontor. I forbindelse med etablering av Tromsø Kommunale Pensjonskasse forventes det at kompetanse og oppgaver overføres fra kommunen til kassen. Det vil være aktuelt å leie ut kontorareal til ny daglig leder hos pensjonskassen. Byrådet foreslår også å gjennomføre en personalomstilling/nedbemanning som følge av krav til effektivisering innenfor denne rammen. Kravet utgjør 3 mill. kr i Blant annet vil det bli vurdert om noen av kommunens mange IT-tjenester kan kjøpes og driftes eksternt. 18

20 Kommunen sender ut og mottar et stort antall fakturaer i løpet av året. Investering i elektroniske løsninger vil bidra til endringer i tjenesten og redusere manuelle oppgaver. Samfunnet er i kontinuerlig endring, og behovet fra innbyggerne er i stadig endring. Det må legges til rette for at kommunen fortsatt er en handlekraftig og effektiv organisasjon, som utvikler seg og tar i bruk innovative og digitale løsninger. Byrådet ønsker å iverksette et omstillings- og utviklingsprosjekt som skal omfatte hele kommuneorganisasjonen. OUprosjektet etableres i 2015 og søkes finansiert med eksterne midler, samt egeninnsats innenfor egen organisasjon. Hele kommuneorganisasjonen skal gjennomgås for å sikre optimal struktur på tjenestetilbudet, effektivisering gjennom digitalisering og hensiktsmessig organisering. Prosjektet skal gi årlig besparelse på driftsbudsjettet for hele organisasjonen fra 2016 med 25 mill. kr og 30 mill.kr i Besparelsene vil komme som en følge av blant annet endringer i organisasjonens måte å yte innbyggerservice på, endret organisering av tjenester, færre manuelle oppgaver ved bruk av teknologi. Dette vil kreve betydelig ledelseskraft, støtte og oppfølging. Prosjektet er inntil videre plassert under byrådsavdeling for finans, men vil fra 2016 av være flyttet ut på de ulike byrådsavdelingene sine ansvarsrammer. 19

21 1102 Bygg Oversikt ansvarsramme 1102 Bygg Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Fagrent nedstyring/effektivisering Sentralisering av annonsering Byggforvaltningen nedstyring/effektivisering Seniortiltak Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Enøk-tiltak på eksisterende bygg Erverv og salg av tomtearealer Forbedret styringssystem for eiendomsforvaltningen Forsterke rutiner, internkontroll og prosesser knyttet til utbyggingsprosjekter Tromsø kommune er en av de største byggforvalterne i Nord-Norge. Ansvarsrammen for bygg omfatter resultatenheten Byggforvaltning som drifter og vedlikeholder kommunale bygg og boliger på til sammen ca m². Byggforvaltning utfører i tillegg en del mindre og mellomstore prosjekter for å rehabilitere bygg. I tillegg inngår enheten leieavtaler med eksterne aktører, ca m². Videre hører utbyggingstjenesten under denne ansvarsrammen. Denne tjenesten har ansvaret for å utvikle kommunens eiendommer samt iverksette utbygging av kommunale byggeprosjekter i henhold til vedtatt investeringsplan. Tekniske endringer av rammen utgjør en styrking på kroner. Her inngår endringer i pensjon, forsikringer, prisjusteringer med mer. I tillegg reduseres rammen med kr som følge av tidligere kommunestyrevedtak om effektivisering. Av byrådets nye tiltak settes det et krav til effektivisering av Fagrent med 4 mill. kr. Videre sentraliseres annonsering med Byggforvaltningen gis et krav om effektivisering av egen virksomhet med kr 4 mill. Det forutsettes at det iverksettes tiltak som skaper mer effektive arbeidsprosesser ved bruk av teknologi og omorganisering. Byrådet foreslår at seniortiltak i form av seniordager avvikles. For ansvarsrammen gir det en besparelse på kroner. En av de største utfordringene byggforvaltningen står overfor er vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg. En forvaltningsrevisjonsrapport viste at forvaltningen har betydelige forbedringspunkter i forvaltningen av eiendommene, samtidig som kommunen dersom den skal ivareta eiendomskapitalen må avsette mer midler til vedlikehold. For å kunne få fram 20

22 dette, må det arbeides systematisk med kartlegging og etablering av vedlikeholdsplaner for byggene. Byrådet har iverksatt tiltak for å organisere byggforvaltningen mer effektivt hvor det systematisk skal skje en kartlegging med sikte på konkret vurdering av vedlikeholdsbehovet. Dersom en ser på eiendomsforvaltningen mot ASSS kommunene, viser sammenligningen at Tromsø kommune hadde nest høyest utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, dette til tross for at kommunen har kuttet i både drifts- og vedlikeholdsutgifter per kvm bygg. I 2012 gikk store deler av budsjettet med til akutte reparasjoner. Noe av årsaken har vært manglende planmessig vedlikehold over tid. Dette er nå forbedret gjennom bedre forvaltningsplaner. Byrådet ønsker å prioritere planarbeidet videre i økonomiplanperioden. Videre vil det bli vurdert salg av gamle bygg som ikke lengre er i bruk for å få ned drifts- og vedlikeholdskostnader. Energiforbruket i Tromsø kommune er høyt og det må satses videre på ENØK tiltak i eksisterende bygg. Tromsø ikke bruker minst sammenlignet med andre ASSS-kommuner når det gjelder å investere i eksisterende bygg. 21

23 1107 Folkevalgte Oversikt ansvarsramme 1107 Folkevalgte Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder/mål for ansvarsrammen: Rasjonell drift av de folkevalgte organene Ansvarsrammen for folkevalgte omfatter kommunestyrets virksomhet med tilhørende kontroll og tilsynsorganer. Videre omfatter dette ordførerens administrasjon samt frikjøpte komiteledere. Driften av komiteene hører også under denne ansvarsrammen. Ansvarsrammen må ta en del av de generelle effektiviseringstiltakene kommunestyret vedtok i k-sak 223/12. Disse utgjør kr. I tillegg får rammen en reduksjon som følge av sentralisering av annonsering i kommunen med kroner. Det legges opp til en stram prioritering av møte-, opplæring- og reisevirksomhet. 22

24 Byrådsavdeling for utdanning Byråd: Anna Amdal Fyhn Politisk rådgiver: Andreas Willersrud Kommunaldirektør: Kari Henriksen Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten. Hovedtrekk for byrådsavdelingen og prioriteringer for Forebyggende helsetjenester Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et av de viktigste forebyggende tilbudene i kommunen. Tjenesten ivaretar det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge ved å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse. Byrådet legger i 2015 opp til å trappe opp satsingen på det forebyggende helsetilbudet til denne gruppen. Helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten blir i 2015 styrket med 2,8 millioner kroner for å styrke tilbudene til gravide, barn og unge. Opptrappingen det legges opp til skal dekke kostnader til nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten. Og dette vil i årene fremover være et prioritert område for byrådet fordi vi ser at det er en stadig økning i antall barn og unge med behov for støttesamtaler og tettere oppføling på grunn av psykiske vansker. Det legges videre opp til at Kroken og Tromsdalen helsestasjon slåes sammen til én helsestasjon. Dette vil gi brukerne et mer robust og faglig sterkere tilbud enn dagens delte struktur tillater. Sammenslåingen vil i tillegg gi en besparelse på kroner i 2015 som følge av reduserte kostander til husleie og administrasjon. I tråd med byrådets overordnede målsetting om å øke effektiviteten og fjerne tidstyver gjennom digitalisering vil timebestillingen ved vaksinasjonskontoret fra og med 2015 bli nettbasert. I tillegg til forenklingen dette betyr for brukere og ansatte utløser denne løsningen en besparelse på kroner årlig. Barnevernet I likhet med foregående år er utviklingen i behovet for barnevernstjenester nasjonalt, så vel som lokalt, bekymringsfull. Utover de åpenbare økonomiske implikasjonene for samfunnet så har også denne utviklingen sosiale implikasjoner for samfunnet vårt. Den opplevde økningen i antall barnevernssaker er et utrykk for at vi som samfunn står overfor store utfordringer med hensyn til å arbeide forebyggende med risikoutsatte barn og unge. For å møte forventet vekst i antall barnevernsmeldinger, omsorgsovertakelser og andre tiltak styrkes barnevernet i 2015 med 11 millioner kroner. Byrådet ønsker derfor å styrke samhandlingen på tvers av alle enheter som jobber med barn og unge for å sikre at man på tidligst mulig tidspunkt kan oppdage og sette inn tiltak for barn som har behov for hjelp fra storsamfunnet. Byrådet vil derfor i 2015 sette i gang et arbeid med å styrke samhandlingen på tvers av kommuneorganisasjonen for å styrke vår evne til å arbeide proaktivt med og sikre høyere kvalitet på tilbudet til barn og unge i risikogruppen. Tverrfaglig samarbeid vil være styrende for en fremtidig organisering av disse tilbudene. 23

25 Barnehager Tromsø kommune er landsledende når det kommer til prosentandel barn med barnehageplass, samt at vi årlig leverer barnehageplass til samtlige barn som omfattes av rettighetsbegrepet. Barnehagesektoren er i stor vekst og man vil i årene som kommer oppleve betydelig etterspørsel etter ny plasser. Likevel ser vi at det i 2014 og 2015 er færre barn enn prognostisert. Dette betyr at Tromsø kommune i 2015 vil ha en overkapasitet på barnehageplasser med en ytterligere reduksjon i 2016 før barnetallene begynner å vokse igjen i For å møte denne utviklingen legges det opp til å dimensjonere ned kapasiteten for årene 2015 og 2016 for å redusere antallet plasser som vi ikke blir kompensert for i statsbudsjettet. Dette gir oss en besparelse på ni millioner kroner i året frem til 2017 når vi må dimensjonere opp tilbudet igjen for å møte vekst i barnetallet. Byrådet ønsker å styrke kompetansen hos de ansatte i barnehagen og setter i 2015 av 1,8 millioner kroner til kompetansehevingstiltak i barnehagen. Mens man tidligere år har hatt stort fokus på etter- og videreutdanning i skolesektoren har man ikke hatt tilsvarende i barnehagesektoren. Det er byrådets intensjon å intensivere satsingen på kunnskap i barnehagene og sikre at vi har barnehageansatte med høy faglig kompetanse for slik å tilby våre aller yngste et best mulig faglig og pedagogisk tilbud. For å også i barnehagesektoren å bidra til å fjerne unødige tidstyver og øke effektiviteten settes det i 2015 av kroner til oppfølging av den vedtatte strategiplanen for IKT i barnehagene. Disse midlene rettes inn mot lisenser på innholdstjenester og kompetanseheving for de ansatte. Grunnskole Byrådet er opptatt av å sikre langsiktighet i skolepolitikken og prioriterer derfor å videreføre de målrettede satsingene på etter- og videreutdanning av lærere, digitale læremidler og tilpasset opplæring med full styrke i Tromsø kommune har over flere år hatt utfordringer med høy andel elever med vedtak om spesialundervisning. Byrådets ambisjon har vært og er fremdeles å redusere behovet for denne type tiltak ved å satse målrettet på tidlig innsats og tilpasset opplæring. I 2014 ble det blant annet satt av 3,4 millioner kroner til opprettelse av et kvalitetsteam for spesialundervisning som skulle bistår skolene med å tilby bedre tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette tiltaket, sammen med økt samarbeid mellom PPT og skolene, synes å gi effekter, da man i 2014 har opplevd en nedgang i antall vedtak om spesialundervisning. Dette tiltaket vil bli videreført også i 2015, med sikte på å bygge en langsiktig struktur for kvalitetsarbeid i Tromsøskolen. Befolkningsveksten i Tromsø har også innvirkning på skolekapasiteten. På kort sikt vil det være mulig å løse kapasitetsutfordringene ved enkelte skoler ved å regulere skolekretsgrensene for å ta i bruk ledig kapasitet ved andre nærliggende skoler. På lengre sikt vil det være nødvendig å bygge ut kapasiteten ved en rekke av skolene våre. I tillegg ser vi også at noen skoler vil oppleve den motsatte problemstillingen. Nemlig at de får stadig færre elever. Her vil det også være aktuelt fra byrådets side å vurdere skolestrukturen på nytt og se på muligheten for å samle flere skoler i, det som fra et faglig perspektiv, anses som mer robuste enheter. Et slikt grep vil i tillegg til å styrke det pedagogiske tilbudet til elevene det gjelder også redusere kommunens kostnader i forbindelse med drift av skoler særlig i distriktene. Byrådet viderefører i 2015 satsingen på elever med lese-, skrive- og regnevansker. Siden 2012 har det blitt prioritert å tilby lærere kompetanseheving i arbeid med elever med dysleksi og dyskalkuli. I 2014 har samlet sett 180 lærere gjennomført disse to kursrekkene og byrådet vil i 24

26 2015 videreføre dette tilbudet for å sikre at like mange lærere også i 2015 får dette viktige lavterskeltilbudet. Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten tar i mot, bosetter og tar flyktninger med innvilget oppholdstillatelse gjennom introduksjonsprogrammet. Tjenesten er velorganisert og høster nasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. I 2014 ble det vedtatt å bosette 120 flyktninger for å møte statens økte behov for bosettingsplasser. Byrådet forutsetter at man i 2015 vil videreføre dette antallet. En ytterligere økning i antall flyktninger kommunen skal ta i mot er etter byrådets skjønn utfordrende med hensyn til tilgangen på boliger. 25

27 1201 Skole Oversikt ansvarsramme 1201 Skole Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Elevtallsøkning Sentralisering av annonsering Opphør av seniortiltak Endring i skolestruktur Prosjektmidler tidlig innsats Etter- og videreutdanning Foreldremedvirkning i skolen Universtetsskoleprosjektet Vitenskaplig skolesekk Sum tiltak etter tiltak Netto ansvarsramme Satsingsområder: Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere. Digitalisering og pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Beskrivelse av sektor Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger minstetimetallet. Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Per 1. september 2014 var det 5918 elever på barnetrinnet og 2442 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8360 elever. Høsten 2014 har 2740 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 76 prosent av alle elever fra trinn. Pedagogisk psykologisk tjeneste har 1012 aktive saker per 1. september 2014 mot 1152 året før. Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring til 45 voksne deltakere på dagtid. Dette er ungdom over 16 år. I tillegg går rundt 310 innvandrere på ulike norskkurs på dagtid. På kveldskursene gis det norskopplæring til 72 asylsøkere i mottak, og ca. 100 arbeidsinnvandrere. 13 deltakere er registrert på Bergenstestkurs (språktest på høyere nivå). Føringer for tjenesten i planverk og vedtak Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for voksne etter Opplæringsloven Kap Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og 4-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. 26

28 Analyse Fra ASSS-rapporten Tjenesteprofilen for 2013 Tromsø har netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning nær gjennomsnittet i nettverket når vi ser på regnskapstallene direkte. Men kommunene har forholdsvis lavt utgiftsbehov. Når vi korrigerer for dette, blir beregnet ressursbruk høyere i Tromsø enn for snitt ASSS. Lav gruppestørrelse, mye spesialundervisning og høyt sykefravær bidrar til høye utgifter. Spesialundervisning Flere elever fikk spesialundervisning i Tromsø i 2013 enn for gjennomsnittet i ASSSkommunene, og elever med spesialundervisning får flere timer hver. 8,6 prosent av elevene i Tromsø fikk spesialundervisning, som er over gjennomsnittet på 7,5 prosent og en økning fra 8,2 prosent i Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 5 prosent mens den på trinn er på 11,8 prosent. De elevene som får spesialundervisning får i snitt 136 timer hver, en nedgang på 20 timer fra I 2013 gikk 20,2 prosent av alle lærertimene i Tromsø til spesialundervisning, mot 22,2 prosent i Tromsø brukte anslagsvis 127 millioner kroner til spesialundervisning i 2013, en nedgang på 5 millioner kroner fra Dette kan være en indikasjon på at det målrettede arbeidet i Tromsøskolen, med systemer for spesialundervisning, har gitt positive resultater. Byrådet er av den oppfatning at dette er et langsiktig arbeid der de målrettede tiltakene innen tilpasset opplæring og tidlig innsats må prioriteres gjennom hele økonomiplanperioden. Gruppestørrelse Tromsø har gruppestørrelse under gjennomsnittet i nettverket, dette gjelder alle klassetrinn. Gruppestørrelsen har gått opp for de yngste og ned for de eldste elevene. Tromsø har de minste skolene i nettverket med i gjennomsnitt 211 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 324 elever per skole. Læringsresultater Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet, særlig gjelder dette resultatene på nasjonale prøver 5. trinn og eksamen 10. trinn. 27

29 Elevene i Tromsøskolen oppnår gode resultater. Dette vises både på eksamensresultat og resultater på nasjonale prøver. Sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner oppnår elevene i Tromsø resultater på og over snitt. Sykefravær I ASSS-rapporten fremkommer det at sykefraværet i skolen var 9,99 prosent i Dette er det høyeste sykefraværet i nettverket og en liten økning fra Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Kommunens egne tall fra 2013 viser at lærerne i Tromsø har et sykefravær på 6,9 prosent, SFO-ansatte et sykefravær på 10,6 prosent og samlet sykefravær viser 7,9 prosent (inkl. assistenter). Dette er en del lavere enn det som fremkommer i ASSS-rapporten. Årsaken til dette kan ligge i ulike registreringsmetoder. Utviklingstrekk innen sektoren Elevtallsutvikling Elevtallet i Tromsø er stigende. Prognosene viser at elevtallet vil øke jevnt, og øke med om lag 200 elever i løpet av økonomiplanperioden Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen, men flere elever vil bety økt behov for delinger av klasser, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, økt behov for SFO-plasser osv. Størst press synes det å bli på sentrale skoler som Bjerkaker og Gyllenborg. Dette vil kunne gi utfordringer på relativt kort sikt i form av endring av skolekretsgrenser eller på investeringssiden. Byrådet vil komme tilbake til dette med en egen sak om skolestruktur. Ved skolestart skoleåret 2014/2015 var det en økning i elevtallet på 100 elever totalt. Det var stor økning på småtrinnet, mens det er en liten nedgang på mellom- og ungdomstrinnet. Totalt medførte elevtallsøkningen i 2014 en kostnad på kr 4,3 mill. For skoleåret 2015/2016 ser det ikke ut til at økningen blir like stor, mens prognosen viser at det igjen vil bli en stor økning skoleåret 2016/2017. Ungdomstrinnet Fra høsten 2014 er det innført valgfag for alle elever på ungdomsskolen. Skolene skal tilby elevene minst to ulike valgfag. Et annet tiltak på ungdomstrinnet er å utvide ungdomsskoleelevenes mulighet til å ta fag på videregående skole. Skoleåret 2013/2014 tok om lag 16 grunnskoleelever fag i videregående skole. Her er det iverksatt et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Ungdomsskolene i Tromsø ble høsten 2014 med i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet. Satsingen er forankret i den nasjonale Strategien Motivasjon og mestring for bedre læring felles innsats på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Målet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, og tiltakene skal gi elevene bedre opplevelse av mestring, økt motivasjon og læring. Et viktig fokus i strategien er å skape et tettere profesjonsfellesskap på den enkelte skole. Som et ledd i dette arbeidet er det tilsatt en utviklingsveileder, som i tillegg til Tromsø kommune også betjener Balsfjord, Karlsøy og Svalbard. Dette er et engasjement som varer i fire år, og stillingen er finansiert av statlige midler. 28

30 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT arbeider, i nært samarbeid med skolene, målrettet med å fokusere på tilrettelagt undervisning fremfor spesialundervisning. Dette har blant annet resultert i om lag en tredjedel færre henvisninger vår 2014 sammenlignet med vår Avvik på ventetid fra Fylkesmannen er lukket. For å opprettholde denne positive utviklingen har PPT et stort behov for oppfølging av skoler på området tilpasset opplæring gjennom ressursteam, kursing og annet systemarbeid. Det er derfor svært viktig å opprettholde innsatsen innenfor området tilrettelagt undervisning, samtidig som at behandlingstid knyttet til spesialundervisning skal være på et akseptabelt nivå. PPT har en sentral rolle i forbindelse med kvaliteten på spesialundervisningen vi tilbyr elevene våre. I tillegg har ansatte i PPT behov for at det blir brukt midler til kompetanseheving på området veiledning og rådgiving på systemnivå opp mot barnehager og skole. Voksenopplæringa Antall søknader til grunnskole for voksne har vært relativt stabilt de siste årene. Flerspråklig ungdom utgjør den største deltakergruppa. Grunnskoletilbud og spesialundervisning tilrettelagt for voksne finansieres over det kommunale budsjettet fordi kommunen har ansvar for disse områdene i henhold til opplæringsloven. Kommunene har fra 2013 fått ansvar for å vurdere kandidaters realkompetanse på grunnskolens område. Denne oppgaven er tillagt Voksenopplæringa. Tidligere ble dette gjort i fylkeskommunene. Det registreres en økning av innvandrere som ønsker norskopplæring. Utfordringen for Voksenopplæringen er å ha hensiktsmessige og store nok lokaler for det økte antallet. Arbeidet med å skaffe større og egnede lokaler har pågått over lang tid og det bør snart komme på plass en løsning. Leiekontrakten Voksenopplæringa har med byggeieren er kun midlertidig forlenget. Andre utviklingstrekk Skolepolitikken har de siste årene i større grad blitt innrettet mot innhold og kvalitet i skolen. Det er knyttet større oppmerksomhet rundt kvalitative målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen med særlig fokus på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som for eksempel spesialundervisning og språkopplæring. Det er et økt tilsynsfokus i skolen både sentralt og lokalt. I 2014 har kommunerevisjonen gjennomført kartlegging av spesialundervisning, tilrettelagt opplæring og ressursbruk i Tromsøskolen. Sentralt har Utdanningsdirektoratet startet et felles nasjonalt tilsyn på ulike sider av skolenes virksomhet. Dette tilsynet vil vare til og med Disse tilsynene er nyttige i forbedringsarbeidet i skolene, noe som også kan føre til kostnadskrevende endringer. På landsplan oppleves en økning i antall barn med til dels store hjelpebehov i skolene. Dette er eksempelvis barn med store medisinske hjelpebehov, og barn med store psykiske vansker som blant annet gir seg utslag i skolevegring og uønsket atferd. Denne tendensen ser vi også i Tromsø. Det vil derfor være behov for en styrking av hjelpetilbudet for denne gruppen elever. Kostnadene til transport av skolelever har økt ganske mye de siste årene. Dette skyldes i første rekke at Troms fylkeskommune har lagt om sine rutiner knyttet til kommunenes 29

31 refusjon av utgifter til transport av funksjonshemmede, men også transportkostnader knyttet til innføringsklasser (IFK), samiskklasser, private skoler og generell transport til andre skoler enn nærskolen. Kommunen bør ha en gjennomgang av skyssbehov og -organisering med fylkeskommunen. Rekruttering av skoleledere synes å ha blitt en utfordring for kommunen. Det er få søkere til ledige stillinger, dette gir seg særlig utslag i forbindelse med tilsetting av rektorer ved distriktskolene. Hva er vi gode på? Kvalitetssystemet for oppfølging av skolene Byrådsavdelingen har et godt system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i opplæringslovens 13-10, samt kravet til internkontroll. Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport og oppfølgingssamtaler. Høsten 2014 tok skolene i bruk VOKAL - et digitalt system for skolens egen vurdering av resultater og læringsutbytte. IKT i skolen Det har de siste to årene vært satset ambisiøst for å nå målsettingen om at Tromsøskolen skal være fremst på IKT i Norge. Sentralt i denne satsingen er en nettbasert IKT plan som beskriver kompetansemål i digitale ferdigheter og digital dømmekraft for elever fra trinn. Gjennom dette skal elevene sikres en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. I tillegg er det kommet på plass systemer for regelmessig oppdatering og fornying av skolenes datapark, både til lærere og elever. I 2014 innebar dette også interaktive tavler til barneskolen. Eksempelvis vil alle elever i ungdomsskolen ha egen pc ved skolestart 2015, mens barneskolen vil ha et mylder av ulike digitale verktøy. Det trådløse nettverket er utbygd med full dekning på ungdomsskolen, mens det skal være ferdigstilt på barneskolen i løpet av skoleåret For å sikre at lærerne som underviser i Tromsøskolen har god digital kompetanse kurses det kontinuerlig i kjernekompetanse. Det er etablert en videoressurs kalt «Tromsøtuben» med instruksjonsvideoer for både lærere og elever. I tillegg gjennomføres det en lokal IKT-konferanse for lærere i kommunen med fokus på praktiske øvelser i «workshops». Kompetanseheving Tromsø kommune har skoleledere med høy kompetanse. Mange har tatt rektorskolen og våren 2014 fullførte flere masterutdanning i utdanningsledelse. I tillegg har flere av våre skoleledere blitt engasjert av Utdanningsdirektoratet til ulike veilederoppdrag. Byrådet har som uttalt målsetning å styrke lærernes kompetanse. Denne er operasjonalisert gjennom plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen. I denne er realfagene høyt prioritert. I perioden legges det opp til at inntil 50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. Høsten 2014 søkte 111 lærere videreutdanning og av disse har 63 fått tildelt studieplass. De to siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om dysleksi. Totalt har 130 lærere og skoleledere deltatt i denne etterutdanningen. I tillegg har rundt 100 tatt etterutdanning innen dyskalkuli. Ved Solneset skole har alle lærerne 30

32 gjennomført kurset i dysleksi, og denne skolen fikk høsten 2013 status som dysleksivennlig skole. Denne satsingen fortsetter. Universitetsskoleprosjektet Tromsø kommune ved byrådsavdeling for utdanning har siden 2010 samarbeidet med Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) om Universitetsskoleprosjektet. Formålet med prosjektet har vært å svare på de utvidede kravene til praksis som den nye 5- årlige lærerutdanningen ved UiT fordrer dette gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom partene. Prosjektet skulle i utgangspunktet avsluttes ved utgangen av 2013, men kommunestyret har vedtatt å delta i en prosjektfase 2 som vil foregå fra I 2014 har åtte skoler status som universitetsskoler. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) Bedre tverrfaglig innsats, BTI (k-styret 101/12) er en modell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid som skal sikre en helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Tromsø kommune er pilotkommune sammen med 7 andre kommuner i regi av Helsedirektoratet. I prosjektperioden har man arbeidet med å systematisere, tilpasse, få på plass juridiske rammer, rutinebeskrivelser og avklare ulike forhold som påvirker det tverrfaglige samarbeidet. Dette har vært prøvd ut i et pilotområde. Det er produsert en håndbok for BTI som inkluderer en beskrivelse av juridiske rammer, handlingsveiledere, definisjonen av ulike møter i kommunen, beskrivelser av faste møter og strukturen i tverrfaglig samarbeid. Det er også laget en verktøykasse, oversikt over ulike tiltak, samt brukermanual for elektronisk stafettlogg. Høsten 2014 vil ca. 400 ansatte i Tromsø kommune delta på opplæringsdager som omhandler BTI. Formålet er at man her skolerer nøkkelpersoner som kan implementere BTI i sine enheter/avdelinger i etterkant av opplæringen. Det gis også skolering i bruk av elektronisk stafettlogg. Signaler fra Helsedirektoratet er at de ønsker å forlenge prosjektperioden gjennom å lyse ut midler i 2015 som Tromsø kommune kan søke på, sammen med andre kommuner. For å få til en god implementering og gjennomføring av de endringene man nå har startet opp, vil det være av svært stor betydning at man jobber med BTI i en prosjektorganisering også i 2015 i Tromsø kommune noe styringsgruppa også anbefaler. Hva kan vi bli bedre på? Mobbing Skolene holder et tydelig og vedvarende fokus på området mobbing i sin kvalitetsoppfølging, jfr. opplæringslovens I perioden deltar Tromsø kommune med tre skoler i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø. Dette har gitt kommunen et løft i forhold til arbeidet med elevenes læringsmiljø og mobbing. I det videre arbeidet må det gjøres en innsats for å spre de erfaringer som er gjort i prosjektet og kompetansen som er opparbeidet. I juni 2014 vedtok kommunestyret Strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler i Tromsø kommune. Planen har et tydelig mål om nulltoleranse mot mobbing og beskrivelse av tiltak for å nå målet. I det videre arbeidet med mobbing, må planens implementeringsarbeid ha et tydelig fokus og oppmerksomhet. På tross av at Tromsø kommune arbeider godt med mobbing er det viktig å ha med seg at hvert mobbetilfelle er et tilfelle for mye, i så måte er anti-mobbearbeidet et langsiktig og høyt prioritert område for byrådet. 31

33 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens 1-3. Tiltak for tilpasset opplæring kan være knyttet til flere ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer, gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv. Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Kommunerevisjonen har høsten 2014 lagt fram en rapport om hvordan skolene arbeider med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Denne rapport vil være et nyttig innspill i det videre arbeidet. Tverrfaglig samarbeid Det er behov for et sterkere tverrfaglig samarbeid med andre sektorer som har barn og ungdom innenfor sitt fagområde. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltak knyttet til barn og unge som har behov for helsefaglig assistanse i skoledagen. Effektiviseringstiltak Skolestruktur Kommunestyret gjorde i juni 2014 vedtak i sak 98/14 om skolestruktur på Kvaløysletta. Det er nå iverksatt et tilsvarende arbeid med skolestruktur i de andre delene av kommunen. Byrådet tar sikte på å legge fram en sak om skolestruktur på Tromsøya og i distriktet i løpet av høsten 2014, mens det vil bli lagt fram tilsvarende sak om skolestruktur på den sentrale fastlandssiden i løpet av våren I etterkant av dette arbeidet vil det utarbeides en skolebyggplan for kommunen. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Skolerammen har et effektiviserings- og innsparingskrav fra tidligere års vedtak på totalt kr 1,827 mill. i Det er rom for å ta dette innenfor eksisterende ramme. Behov 2015 Det er behov for at rammen styrkes med kr 2,8 mill. i 2015 for å takle elevtallsøkningen. Dette for å kunne videreføre dagens tjenestetilbud. Skoleår Elevtall Elevtallsøkn. Budsjettår Våreffekt Høsteffekt Helårseffekt 2014/ * / / / / / Prognose elevtall: Extens *Effekten av elevtallsøkning innbefatter kun kostnaden til grunnressurs og ikke kostnader til for eksempel skoleskyss, skolebygg, særskilte elevtilbud osv. Tabellen viser at det ved skolestart 2014 var en elevtallsøkning på 100 elever. Helårseffekten av denne økningen er på kr 4,3 mill. Av dette får vi en våreffekt 2015 (7/12) som utgjør kr 2,5 mill. I tillegg får vi en høsteffekt (5/12) av økningen på 20 elever ved skolestart høsten

34 som er på kr (helårseffekt kr ). Helårseffekten for budsjettåret 2015 er på kr 2,8 mill. 33

35 1202 Barnehage Oversikt ansvarsramme 1202 Barnehage Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Økt foreldrebetaling Strategiplan for IKT-utvikling i barnehagene Kompetansetiltak, rekruttere/stabilisere Effektiviseringstiltak 85 bhg-plasser Sentralisering av annonsering Opphør av seniortiltak Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Tilpasning av antall barnehageplasser i forhold til endring i behov. Gjennomføre plan for kompetansetiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Kompetanseheving innen IKT for barnehageansatte. Analyse av sektoren Lovverk Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens 12. Her er regelen at en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det søkes om barnehageplass. Barnehagedekning Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året fylles opp fortløpende. Kommunen har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. En sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at Tromsø har høyest dekningsgrad både for 1-2 åringer og for 3-5 åringer. Dekningsgrad Tromsø Tromsø Tromsø Gjennomsnitt ASSS Andel barn 1-2 år med barnehageplass 89,0 92,4 91,6 80,1 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 98,6 99,4 99,5 96,5 Årsmeldingen per viste at det var 4523 barn med barnehageplass i Tromsø 34

36 kommune. Disse var fordelt i 44 kommunale barnehager, 42 ordinære private barnehager og 12 familiebarnehager. Kommunen drifter også to «Åpen barnehage» knyttet til konseptet «Familiens hus». I løpet av 2014 ble tre kommunale barnehager lagt ned; Hvilhaug midlertidige barnehage, Håpet barnehage og Ersfjordbotn barnehage. To nye private barnehager startet opp i august 2014; Marsvegen barnehage og Læringsverkstedet Haugenstykket barnehage. Totalt utgjorde dette en økning på ca. 40 plasser i Barnetall Barn under 3 år Barn over 3 år Antall barn totalt Antall barnehager Kommunale barnehager Private barnehager Private familie barnehager Sum For barnehageåret 2014/2015 har tilnærmet alle barn som har søkt om barnehageplass før fått tilbud om plass. Dette er inkludert ca. 240 ikke-rettighetsbarn, dvs. barn født etter Totalt har 4420 barn fått barnehageplass, noe som er en nedgang på ca. 100 barn fra 2013 til Befolkningsprognosen som ble benyttet i økonomiplanen var hentet fra «Barnehage-behovsplanen ». Denne viste at det var behov for en økning i antall barnehageplasser i 2014, og kommunen la derfor inn 40 nye barnehageplasser. Prognosen har ikke slått til, og nedgangen i barnetallet har derfor medført at kommunen har en overkapasitet på ca. 150 plasser. I henhold til oversikten over den demografiske utviklingen i «Grunnlagsdokumentet» anslås det at det vil være en ytterligere nedgang i aldersgruppen 0 5 år i 2015, og at det deretter vil være en økning fra Oppdaterte befolkningsprognoser fra Kompas viser imidlertid at det vil være en nedgang både i 2015 og 2016 med ca. 30 barn hvert år, og at barnetallet vil øke fra 2017 og utover med ca. 60 barn per år. Endringen i befolkningsprognosen forklares med at fødselstallet per kvinne har gått ned de siste årene, og at Tromsø kommune har hatt mer utflytting enn innflytting i denne aldersgruppen. Dette viser at det er usikkert fra hvilket år økningen i behovet vil komme. Vi har i denne økonomiplanen valgt å benytte Kompasprognosen da denne har vært nærmest de reelle barnetallene for Tromsø kommune. En overkapasitet av barnehageplasser kan medføre økonomiske konsekvenser og uforutsigbarhet både for kommunale og private barnehager. For å unngå overkapasitet bør antall barnehageplasser reduseres høsten 2015 og høsten Det må samtidig tas hensyn til at nedgangen i behovet kun er midlertidig og at det vil være behov for flere plasser fra høsten 2017 og utover. I henhold til «Barnehagebehovsplanen » er det også store utfordringer med å finne tomter til nye barnehager. Samtidig er det flere eksisterende barnehager, kommunale og private, som vil stå i fare for å måtte legge i løpet av økonomiplanperioden på grunn av leieforhold som avsluttes eller at barnehagen holder til i uegnede og/eller nedslitte bygg. Det er derfor viktig at det fortsatt fokuseres på etablering av nye barnehager for å kunne møte fremtidige behov. 35

37 Kvalitet i barnehagene Tromsø kommune har vedtatt en Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene, gjeldende for perioden Fokusområdene er barnehagen som lærings- og danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. Videre har kommunen en Kompetanseplan for kommunale barnehager, gjeldende for perioden Hovedsatsningsområder for økt kompetanse hos ansatte i barnehagene er i all hovedsak sammenfallende med kvalitetsplanen for barnehager i Tromsø kommune. Tjenesteutfordringer Kvalitetsindikatorer (ASSS) Gjennomsnitt Kvalitetsindikatorer (ASSS-tall for kvalitet) Tromsø Tromsø Tromsø ASSS Oppholdstimer pr. årsverk i komm. Bhg Andel godkjente barnehagelærere 34,4 36,3 38,4 35,6 Andel menn i barnehagene 14,5 15,9 15,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,4 4,4 4,8 Brukertilfredshet 4,8 4,6 4,9 5,1 Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per voksen. Tromsø kommune ligger omtrent på gjennomsnittet i ASSS-nettverket, og har ikke hatt større endringer i voksentettheten de siste årene. Andel godkjente barnehagelærere i Tromsø kommune ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere ansatte med pedagogisk utdanning. For barnehageåret 2013/2014 ble det i Tromsø kommune innvilget 44 dispensasjoner fra utdanningskravet, 19 i private barnehager og 25 i kommunale. Andelen av menn i barnehagene ligger godt over ASSS-gjennomsnittet. Tromsø kommune ligger lavest i ASSS-nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Kvalitetsindikatorene gir dermed et noe variert bilde. Det er behov for å sette i gang tiltak som tar sikte på å bedre kvaliteten i barnehagene, og øke bruker- og medarbeidertilfredsheten. Sykefravær Tromsø kommune har det høyeste sykefraværet i ASSS-nettverket. I 2013 var ASSS-snittet 12,5 prosent mot Tromsøs 16,7 prosentpoeng. Kommunerapporten viser imidlertid en nedgang i sykefraværet fra 2012 til 2013 på 2,7 prosent. Kommunene har ikke tilgang på tilsvarende tall fra private barnehager. Det har vært fokus på å få ned sykefraværet, bl.a. er det utarbeidet IA-handlingsplaner i alle enheter. Personalenheten har bistått med råd og veiledning i enheter med stort sykefravær, og har også igangsatt Vip24 som er en prosess for styrke og arbeidsmiljø, fokus på mestring og arbeidsglede. Arbeidet med å redusere sykefraværet må pågå med uforminsket styrke i hele økonomiplanperioden. 36

38 Driftsutgifter og driftstilskudd En sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at brutto driftsutgifter per oppholdstime i kommunale barnehager i Tromsø ligger 1 prosent under gjennomsnittet. Driftstilskuddet til de private barnehagene i Tromsø er basert på driftsnivået i de kommunale barnehagene og tilskuddssatsen ligger godt under den nasjonale. Dette tyder på at de kommunale barnehagene i Tromsø har lave enhetskostnader sammenlignet med andre kommuner. Effektiviseringstiltak Dimensjonering av barnehageplasser 2015 og Tromsø kommune har i dag en overkapasitet på barnehageplasser, og det forventes en ytterligere reduksjon i antall barn i 2015 og I tillegg gis det tilbud til ca. 240 barn uten rett til plass, og som kommunen dermed ikke får rammetilskudd for. Muligheten for innsparing vil derfor ligge i å redusere antall barnehageplasser i årene 2015 og For å redusere kostnadene i sektoren må det legges ned ca. 150 plasser. Dette skyldes at vi har ca. 150 ledige plasser, og dersom man legger ned tilsvarende antall plasser i løpet av 2015 vil det kun bidra til å fylle opp de ledige plassene. Det blir altså ikke færre barn, bare færre tomme plasser. Det er likevel viktig å redusere overkapasiteten, da dette medfører en ustabil drift og økonomiske konsekvenser både for kommunen og for de private barnehagene. Det foreslås derfor at to kommunale avdelingsbarnehager legges ned permanent fra høsten Dette er barnehager som holder til i leide bygg og som har store utfordringer i forhold til leieforhold og videre drift. En nedleggelse av disse to barnehagene vil berøre ca. 24 ansatte. I tillegg har en privat barnehage meldt at den vil legge ned fra januar Totalt vil dette innebære en nedleggelse av ca. 150 barnehageplasser, noe som anses som nødvendig for å tilpasse seg endringen i behovet. Barnehageplasser som legges ned utover disse 150 plassene, fordelt på tre barnehager, vil medføre en reduksjon i kostnadene. På grunn av overkapasitet fra høsten 2014 har to kommunale barnehager midlertidig stengt en avdeling/base hver i barnehageåret 2014/2015, noe som utgjør ca. 30 barnehageplasser. Som nevnt forventes det en nedgang på ca. 30 barn fra høsten 2015, og det foreslås derfor at dette videreføres inntil behovet for barnehageplasser øker igjen. En nedleggelse av to avdelinger/baser vil medføre en kostnadsreduksjon på ca. 3 millioner kroner per år. Ikke-rettighetsbarn Kommunen mulighet til å redusere antall plasser til ikke-rettighetsbarn. I og med at private barnehager selv avgjør om de vil ta inn ikke-rettighetsbarn, må man ta høyde for at et visst antall ikke-rettighetsbarn vil få barnehageplass hvert år. For barnehageåret 2014/2015 har 240 ikke-rettighetsbarn fått plass, herav 85 i kommunale barnehager og 155 i private barnehager. For å sikre at alle rettighetsbarn får barnehageplass neste barnehageår, foreslås det å maksimalt redusere antall plasser tilsvarende antall ikke-rettighetsbarn i kommunale barnehager. En reduksjon på 85 plasser tilsvarer ca. 5-6 baser og vil gi en årlig kostnadsreduksjon på ca. 9 millioner kroner til og med 2015/2016. Nedgangen i barnetallet er kun midlertidig til og med barnehageåret 2016/2017, og permanent 37

39 nedleggelse av barnehager vil kunne medføre at kommunen får problemer med å opprette nok barnehageplasser når behovet øker igjen fra Det foreslås derfor at nedleggelsen av 85 plasser gjøres gjennom midlertidig stenging av 5-6 avdelinger fordelt på flere barnehager i områder med overkapasitet. Dette vil berøre ca. 18 ansatte i kommunale barnehager. Det vil være flere ulemper med å redusere så mange barnehageplasser på kort tid. Tromsø kommune vil kun ha mulighet til å styre nedleggelser av barnehageplasser i de kommunale barnehagene og dette kan få konsekvenser både for ansatte, foreldre og for tilskuddet til de private barnehagene. Tromsø kommune har som hovedmål i sin arbeidsgiverstrategi at kommunen skal være en attraktiv arbeidsgiver som skal tiltrekke, utvikle og beholde nok og riktig kompetanse. En mulig konsekvens ved å legge ned kommunale barnehager, eller stenge avdelinger/baser fra år til år, kan være at Tromsø kommune ikke vil bli sett på som en attraktiv arbeidsgiver for de ansatte i barnehage-sektoren. Kommunen er også avhengig av å rekruttere flere kompetente medarbeidere for å opprettholde et godt kvalitativt barnehagetilbud for Tromsøs befolkning. Mange nedleggelser vil også kunne medføre dårlig omdømme og at foreldre ikke ønsker å velge kommunale barnehager i fremtiden. Oppsummering På grunn av forventet nedgang i barnetallet i den første delen av planperioden foreslår byrådet nedleggelse av totalt 115 kommunale barnehageplasser fra og med barnehageåret 2015/2016. Konkret betyr dette at det vil bli mindre tomgang i barnehagene, noe som betyr at det vil bli færre plasser tilgjengelige for ikke-rettighetsbarn. Dette vil få personalmessige konsekvenser, noe som vil bli fulgt opp gjennom personalomstilling. Fra og med barnehageåret 2017/2018 må antallet barnehageplasser økes i henhold til prognostisert økning i barnetallet. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Det tas utgangspunkt i nåværende budsjettramme for barnehagesektoren. For barnehagerammen er det vedtatt et innsparingskrav i 2015 på ca. 1,6 millioner kroner, jfr. økonomiplan I tillegg vil den årlige økningen i tilskuddssatsen til de private barnehagene utgjøre ca. 13 millioner kroner. Som nevnt har det vært en nedgang i barnetallet med ca. 100 barn fra 2013 til Barnetallet per danner grunnlaget for budsjettet til de kommunale barnehagene og tilskuddet til private barnehager i Nedgangen i barnetallet høsten 2014 medfører derfor en kostnadsreduksjon på ca. 14,6 millioner kroner i Det er da tatt hensyn til nedleggelse av en privat barnehage, samt forutsatt at den midlertidige nedleggelsen av to avdelinger i kommunale barnehager videreføres. Kostnadsreduksjonen i 2015 innebærer at både innsparingskravet og økningen i tilskuddet til de private barnehagene vil kunne dekkes innenfor eksisterende ramme. Barnehagerammen er dermed i balanse før det tas hensyn til nye behov og effektiviseringstiltak. Behov 1 Årlig økning i tilskuddssats til private barnehager Tilskuddssatsen til private barnehager økes hvert år på grunn av lønns- og prisvekst i kommunale barnehager. Dette er lovpålagt i henhold til «forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager», og årlig økning er beregnet til ca. 13 millioner kroner. Som nevnt vil økningen i 2015 kunne dekkes innenfor eksisterende ramme, men fra og med 2016 vil det være behov for en årlig styrking av rammen. 38

40 Behov 2 Kompetanseheving IKT Det er utarbeidet en strategiplan for IKT-utviklingen i barnehagene (KS 152/14). Strategiplanen for IKT-utvikling i barnehagene gir en oversikt over tiltak som må settes i verk for å gjennomføre planen og kostnadene knyttet til disse tiltakene. Gjennomføring av tiltakene vil medføre følgende kostnader: Kompetanseheving kr ,- Programvare/Lisenser kr ,- Økt tilskudd private barnehager kr ,- Sum kr ,- Behov 3 - Kompetansetiltak, Rekruttere/stabilisere bemanning (KS 167/14) Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig rekruttering av personale med faglig og pedagogisk kompetanse til barnehagene. Det bør de neste 5 årene settes av tilstrekkelig midler til å gjennomføre de tiltakene som er vedtatt i Plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for personale i barnehagene. De foreslåtte tiltak har en kostnadsramme på ca. 2 millioner kroner per år. Økning i driftskostnader i kommunale barnehager vil medføre økt tilskudd til private barnehager på tilsvarende beløp. Total kostnad for tiltaket er 4 millioner kroner per år. Behov 4 - Styrking av barnehagenes ledelse Kommunestyret vedtok i sak 54/14 «Organisering av sentrumsbarnehagene» at ekstra pedagogisk eller administrativ ressurs i barnehager med 5 og 6 baser skulle vurderes i forbindelse med økonomiplanen. Styrking av ledelsen og administrasjonsfunksjonen i de største barnehagene vil utgjøre 6 halve stillinger, dvs. 3 årsverk. Beregnet kostnad vil være ca. 2 millioner kroner. En slik økning vil også medføre økning i tilskuddet til de private barnehagene med tilsvarende beløp. Total kostnad for tiltaket er 4 millioner kroner per år. Byrådet finner foreløpig ikke rom for å prioritere dette tiltaket. Forslag til statsbudsjett 2015 Det er foreslått en økning av maksprisen for foreldrebetaling i barnehage på 7,3 prosent, dvs. fra kr. 2405,- til kr. 2580,- per måned. For Tromsø kommune medfører dette en innsparing i budsjettene til de kommunale barnehagene og i tilskuddet til de private barnehagene på om lag 8,2 millioner kroner. Samtidig foreslås det en inntektsgradert foreldrebetaling fra høsten 2015, som for Tromsø kommune utgjør ca. 1,2 millioner kroner i reduserte inntekter. Samlet sett medfører forslagene i statsbudsjettet et redusert rammebehov for barnehagerammen på ca. 7 millioner kroner. Det er ikke foreslått tiltak for forventet endring i barnetallet Endring i betalingssatsene for foreldrebetaling Forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer hvor mye en barnehageplass kan koste. Makspris for en heltidsplass fastsettes i Stortinget årlige budsjettvedtak, mens øvrige priser fastsettes av kommunen. Det vil si betalingssats for deltidsplasser, drop-in, søskenmoderasjon og gebyr for sen henting. Se oversikt i Appendix 2 Betalingssatser Det er foreslått følgende endringer i betalingssatsene for foreldrebetaling fra januar 2015: 39

41 1. Deltidsplasser har tidligere vært fakturert den prosentvise andelen av maksprisen som tilsvarer plass-størrelsen, samt lagt til et deltidstillegg på kr. 85,- for 90 prosent plass og for øvrige plasser kr. 170,-. På grunn av at maksprisen nå vil øke hvert år, har man valgt å gå fra et fast kronebeløp til en prosentsats av makspris. Dermed økes deltidstillegget i takt med økningen av maksprisen. Vi foreslår at deltidstillegget skal være 5 prosent av makspris for en 90 prosent plass, og 10 prosent for øvrige plasser. 2. Drop-in og gebyr for sen henting foreslås også fastsatt som en prosent av makspris. Drop-in settes til 10 prosent av makspris. Gebyr for sen henting settes til 40 prosent av makspris. Gebyret utløses etter tre ganger med for sen henting, og skal dekke lønnskostnader for to personer disse tre gangene. 3. Søskenmoderasjon for søsken nr. 3 og flere settes til minimumskravet i forskriften. Her står det at det skal tilbys minimum 30 prosent søskenmoderasjon for søsken nr. 2 og minimum 50 prosent for søsken nr. 3 eller flere barn. Tromsø kommune har til nå gitt 70 prosent rabatt til søsken nr. 3. Endringene vil ikke medføre vesentlige endringer i inntekten til barnehagene, da det er veldig få barn som har deltidsplass og få familier med mer enn to barn i barnehage samtidig. 40

42 1203 Forebyggende helse Oversikt ansvarsramme 1203 Forebyggende helse Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Helsestasjon/skolehelse Flytting Sentrum helsestasjon Sammenslåing Kroken/Tr.dalen helsestasjon Timebestilling Vaksinasjonskontoret Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Styrking helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flytting av Sentrum helsestasjon til nye lokaler Online timebestilling Vaksinasjonskontoret Sammenslåing Tromsdalen og Kroken helsestasjon. Beskrivelse av enheten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Enheten har ansvar for 7 helsestasjoner lokalisert i bydelene. Skolehelsetjenesten utgår fra helsestasjonene til nærliggende skoler i bydelen med fast oppmøte av helsesøstre. Enheten har også ansvar for drift av helsestasjon for ungdom på Tvibit, asylant- og flyktningehelsetjenester, Vaksinasjonskontor og to Familiens Hus med Åpne barnehager. Totalt antall ansatte er 58,2 stillinger. Foruten Brensholmen, er helsestasjonene Kvaløysletta, Stakkevollan, Kroken, Tromsdalen, Langnes og Sentrum lagt til hver bydel og server den delen av befolkningen som tilhører området. De syv nåværende helsestasjoner har 5 avdelingsledere. Det er avsatt 20 prosent tid til ledelse; de resterende 80 prosent er avdelingslederne utøvende helsesøstre med ansvar for både helsestasjonsbrukere og skolehelsetjeneste. De har ansvar for daglig drift, fagansvar og personalansvar med oppfølging. Det er 43 helsesøsterstillinger totalt i enheten. Analyse Mange nye lovpålagte oppgaver er tillagt tjenesten i løpet av de siste årene uten at det følger med ekstra ressurser. Eksempler på dette er nye nasjonale retningslinjer for veiing og måling, nye vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet (Rotavirus), systematisk oppfølging av premature, helseundersøkelse med tanke på kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og kartlegging av psykisk helse/rus/vold i nære relasjoner i helsestasjonsarbeidet. BCG-vaksinering av 41

43 nyfødte utenlandske spedbarn er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen fra 1. juli Nye retningslinjer for barselomsorgen (2014) med tidligere utskrivning etter fødsel gir økt press på helsestasjonstjenesten for å imøtekomme kravet om tidlig hjemmebesøk. Enheten kan ikke implementere alle nye oppgaver uten å redusere på annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er allerede skåret ned på og fraviker fra anbefalt program. Tjenesteutfordringer ASSS. Helsestasjonstjenesten ASSS-tall for gjennomført hjembesøk innen 14 dager etter hjemkomst (2013) er steget til 84 prosent som er like opp under målsettingen på 85 prosent. Årsverk totalt på helsestasjonen 0-5 år (uten ledelse) er 19,05, og det er samme tall som i fjor. Dette tilsvarer 3,5 årsverk pr barn i aldersgruppen. Tromsø er om lag som ASSS-snittet og var på samme nivå i Det er 288 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? «Forsterket helsestasjon» - er et tilbud til gravide og familier med rusmiddelavhengighet som følger opp barna i målgruppen fram til skolealder. Forsterket helsestasjon er i tråd med arbeidet som gjøres for mer oppfølging av barn 0-6 år i «Modellkommuneforsøket». En svært sårbar gruppe i helsestasjonen blir nå fulgt opp systematisk og langsiktig. Flyktningehelsesøstre gir foreldreveiledning til minoritetsspråklige med programmet ICDP (International Children Development Program) og videreføres som fast opplegg som en følge av positive resultater. Kompetansen er styrket på området vold og overgrep i enheten etter opplæringsprogram og ved å ha eget personell som deltar i Konsultasjonsteamet ved Barnehuset i Tromsø. Det er innført SMS-varsling til alle som har time til helsestasjonene. Dette medvirker til større effektivitet og mindre behov for ekstrakonsultasjoner. Helsestasjonstjenesten har ikke fått i gang elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten. Av den grunn er mange avvik meldt på grunn av rutinesvikt i utsending av fødselsepikriser, noe som forsinker at sårbare familier får tidlig hjembesøk. Enheten mangler datateknisk personell til å følge opp saken. Familiens Hus med Åpne barnehager Det er inngått samarbeidsavtale mellom Forebyggende helsetjenester, Barnevern, PPT og barnehage om det tverrfaglige samarbeidet i Familiens Hus. Familiens Hus gir et foreldreveiledningstilbud til en foreldregruppe med store utfordringer i hverdagen. Det er derfor satt i gang et arbeid med å utvikle et program til foreldre som har barn med særskilte behov og/eller funksjonsnedsettelser i regi av Familiens Hus. Mange foreldre fra fastlandet oppsøker Åpen barnehage på Stakkevollan. Tromsø kommune har en høyere andel av enslige forsørgere enn landsgjennomsnittet (Tromsø kommunes folkehelseprofil) og dette ses også av levekårsundersøkelsen hvor mange er bosatt i området 42

44 Lunheim Kroken. Det bør søkes å få etablert et tredje Familiens Hus i tilknytning kommunal helsestasjonsdrift i Kroken. Skolehelsetjenesten Tjenesten er lavterskeltilbudet på skolene og blir kalt elevenes «bedriftshelsetjeneste». Skolehelsetjenesten har utfordringer og ligger i bemanning 17 prosent under gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Helsedirektoratet har satt opp anbefalt norm på antall elever pr helsesøsterstilling i hvert skoleslag; 300 elever i barneskolen; Tromsø har 636, 400 elever i ungdomstrinnet; Tromsø har 651 og i videregående skoler er det anbefalt 800 elever hvor Tromsø har 1550 elever per helsesøsterstilling. «Åpen dør» er tilbud om samtaler med helsesøster i skolene. Jo mer helsesøster er til stede på skolene, jo mer blir tjenesten brukt. Skole og elever etterspør mer tilgjengelighet av helsesøster og her er forbedringspotensialet stort. Tall fra UngData undersøkelsen i Tromsø (2014) viser at unge ligger høyt på stress og forventningspress. I forslag til statsbudsjett 2015 er det lagt inn en styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten på totalt 200 millioner kroner. Av dette tilføres Tromsø kommune om lag 2,4 millioner kroner gjennom vekst i kommunens frie inntekter. Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de møter unge med mye stress og psykiske vansker som angst/depresjon, søvnproblemer, selvskading og relasjonsproblematikk. De sliter med konsentrasjon og mangler motivasjon for skolen. Frafall fra videregående skoler er ofte resultat av slike forhold. Tromsø vaksinasjonskontor Kontoret er en service til befolkningen med reisevaksinering og smittevernoppgaver. I tillegg drives lovpålagt smitteoppsporing, influensavaksinering og tuberkulosekontroll av personer fra land med høy forekomst av tuberkulose. Ansatte har god kompetanse på reisevaksiner og andre forebyggende tiltak ved utenlandsreiser. Tilgjengeligheten for timer kan i perioder være vanskelig med timebestilling på telefon. Denne tiden kunne med fordel bli mer effektivt utnyttet til klientarbeid og få økt inntjening om timer kunne bestilles over nettet. ITavdelingen er kontaktet for å finne løsninger eller egnet program. Kontoret er selvfinansierende gjennom brukerbetaling. Effektiviseringstiltak Tjenesten driver i hovedsak med lovpålagte oppgaver og det er av den grunn problematisk å gjøre store rasjonaliseringstiltak. Enheten har klart å holde så lave driftskostnader som mulig og stillinger søkes holdt vakant i deler av året når dette er mulig. Det er viktig å bevare helsestasjonen som et servicetilbud til befolkningen. Tromsø har et stort omland med spredt befolkning og lange reiseveier til skoler og til hjembesøk etter fødsel. Plassering av helsestasjonene i bydelene gir lave driftskostnader på reiseutgifter innenfor bydelen. De fleste kommuner i ASSS nettverket har samme bydelstenkning med nærhet og tilgjengelighet for brukerne og driver skolehelsetjenesten herfra. Dette gir god kjennskap, oversikt og kontinuitet fra spedbarnsalder og ut grunnskolen. 43

45 Sammenslåing av helsestasjoner Den største og umiddelbare besparelse vil ligge i å få Tromsdalen helsestasjon inn i et kommunalt bygg i Kroken. Disse helsestasjonene har også samme avdelingsleder pr i dag med 20 prosent lederressurs. Tromsdalen og Kroken helsestasjoner foreslås sammenslått og etableres i Kroken. Tromsdalen har for små lokaler og det var foreslått en sammenslåing i Otium prosjektet i et nytt Familiens Hus. Dette kan synes å ligge langt fram i tid. Kroken helsestasjon ligger i et kommunalt bygg som leies ut til fastleger og tannleger. Dette forslaget fordrer at fastleger og tannleger må ut av lokalene slik at det kan frigjøres til helsestasjonsbruk. Dette må gjøres når avtalen mellom Tromsdalen helsestasjon og utleier utløper i juni Sentrum helsestasjon Sentrum helsestasjon har 14 ansatte med fast arbeidsplass, 11 jordmødre som kommer inn på skift etter turnus, lege to dager i uka, fysioterapeut og psykolog en dag/uke. Helsestasjonen inneholder mange forskjellige tjenester. Inkluderer også minoritetshelse for flyktninger og asylanter, forsterket helsestasjon og jordmor senteret i tillegg til helsestasjonsdriften. Det er stort trykk på ekspedisjon med mottak av klienter alle ukedagene; ca konsultasjoner/året. Lokalene ligger i 4. etasje i Torgsentret, er dårlige og ikke velegnet til dagens drift. Avtalen med gårdeier går ut i januar Flytting til andre lokaler anbefales på grunn av store belastninger på ansatte og brukere de siste fem årene. Arbeidsmiljøtjenesten, Hovedverneombud og lokalt verneombud har dokumentert forholdene til ikke å være i samsvar med krav til forsvarlig arbeidsforhold og utøvelse av helsetjenester.arbeidet med å finne nye lokaler til helsestasjonen har pågått over tid og det forventes en løsning på dette i løpet av

46 1204 Barnevern Oversikt ansvarsramme 1204 Barnevernstjenesten Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forlag til nye tiltak Økt egenandel statlige plasser Årlig økning, klientutgifter barn under omsorg Økt antall årsverk Økt kontorareal/husleie Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Tilpasse tjenesten i henhold til forventet vekst i antall barn under omsorg. Fokus på samarbeid med andre tjenester for å forebygge/redusere antall omsorgsovertakelser. Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom år dersom ungdommen samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år. Barneverntjenesten er en enhet med til sammen 80 årsverk. Tjenesten er organisert i 4 operative avdelinger. Tjenesten har valgt å spesialisere tjenesten i team i henhold til problematikk og alder som gjør at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som utfører og koordinerer hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra har sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, dvs. hjelpetiltak, har dette vist seg å være en svært proaktiv og riktig etablering. Barneverntjenestens arbeid er hjemlet i lov om barneverntjenester. Våren 2013 ble det lagt frem og vedtatt endringer i barnevernloven. Det er gjort noen tydelige verdimessige grep i tillegg til endringer av finansieringsansvaret og faglig samhandling mellom stat og kommune. Blant annet ble kommunale egenandeler ved plasseringer utenfor hjemmet økt med 70 prosent. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren igangsetter nå arbeidet med en stortingsmelding om fosterhjem, den første i sitt slag. Flere rapporter de siste årene peker på utfordringer i fosterhjemsomsorgen. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag både for fosterbarna og fosterfamiliene. 45

47 Barneverntjenesten arbeider kun med lovpålagte oppgaver og har strenge lovpålagte krav med blant annet tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til fylkesmannen og hvert halvår til Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Fylkesmannen gjennomførte i 2013 tilsyn i barneverntjenesten der det ble påpekt avvik. Barneverntjenesten har fremdeles utfordringer med å få lukket disse avvikene samt nye avvik på overholdelse av tidsfrister. Fylkesmannen kan sanksjonere avvik med bøter til kommunen og har tidligere gjort dette i KomRev Nord har igangsatt en systemrevisjon av barneverntjenesten våren 2014 som omhandler det forbyggende barnevernet i Tromsø kommune, om saksbehandlingen ved barneverntjenesten er i henhold til regelverket samt interkontrollen i enheten. Rapporten er ventet ferdigstilt høsten Tjenesteutfordringer: Sammenlignet med andre ASSS kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med barneverntiltak enn gjennomsnittet. Barneverntjenesten har også et høyere antall barn under omsorg enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å få hjelp fra barneverntjenesten i Tromsø kommune er for lav, og at antall omsorgsovertakelser er for høyt. Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter fortsatt byr på utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig å henlegge en melding eller en undersøkelse, eller etter en periode trekke seg ut for å henlegge en barnevernssak. Regnskap per KOSTRA funksjon Prognose 2014 F 244 Barneverntjenester (drift) F 251 Barneverntiltak i familier F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg) Sum Tabellen viser utviklingen i kostnader per KOSTRA funksjon i perioden KOSTRA funksjon 244 drift har i hovedsak økt som følge av lønnsoppgjørene. Fra 2013 til 2014 ser vi imidlertid en større økning i driften. Dette skyldes i hovedsak styrking av saksbehandlere, reduksjon i sykelønnsrefusjoner som følge av redusert fravær, og økte kostnader til tolketjenester. Kostnadene til F 251, barneverntiltak i familier har hatt en nedgang siste to år. Dette er i tråd med tallene som viser at antall barn med tiltak har blitt redusert, men fremdeles høyest i ASSS nettverket. Kostnadene til F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg), har økt hvert år i takt med antall nye omsorgsovertakelser. 46

48 Sykefravær/nærvær I 2013 var sykefraværet i barneverntjenesten på 19,7 prosent. Den store økningen i nye barn under omsorg og presset på barneverntjenesten har medført slitasje på medarbeidere. Den økonomiske rammen til tjenesten har de siste årene blitt betydelig styrket, etterskuddsvis til klientrelatert utgifter uten handlingsrom til å styrke bemanningen i tjenesten. Dette med unntak av i år hvor rammen ble styrket i økonomiplanen og således gav tjenesten større handlingsrom. Høyt sykefravær i 2013 førte til avvik ved den siste halvårsrapporteringen til Fylkesmannen i 2013, når det gjelder lovpålagte oppgaver som tiltaksplaner og oppfølging av barn under omsorg. Tjenesten har imidlertid sett en gledelig nedgang i sykefraværet de siste månedene, og forventer færre avvik i fremtiden. Hva er vi gode på, hva kan vi bli bedre på? Meldinger Barneverntjenesten har en fortsatt høy saksmengde. Antall meldinger var høyt i Imidlertid viser sammenligningen mellom første halvår 2013 og første halvår 2014 en nedgang i antall meldinger med 18 prosent. Nedgangen kom hovedsakelig i de fire første månedene i 2014, deretter ligger antall meldinger noe over Ved utgangen av august er antall meldinger 15 prosent lavere enn i samme periode i Undersøkelser Tromsø kommune har over år hatt flest barn med barnevernundersøkelser sammenlignet med andre kommuner i ASSS nettverket. I april 2013 startet barneverntjenesten et «mottaksprosjekt» hvor formålet er å effektivisere, systematisere og arbeide kvalitativt bedre med de meldingene tjenesten mottar. Første halvår i 2014 har antall undersøkelser gått ned med 16 prosent sammenlignet med første halvår i Dersom effekten vedvarer vil dette medføre at det blir gjennomført færre undersøkelser totalt i Hjelpetiltak Fra 2011 til 2013 har det vært en betydelig nedgang av barn med hjelpetiltak i hjemmet. Dette er en ønsket retning med tanke på at Tromsø kommune over år har hatt flest barn med hjelpetiltak i ASSS nettverket. Likevel ligger Tromsø kommune fortsatt høyest av sammenlignbare storbykommuner. Omsorg Fra 2011 til 2012 har antall nye barn under omsorg økt med 17 prosent. Fra 2012 til 2013 har det vært en ytterligere økning med 14 prosent. For 2014 forventes det at antall nye barn under omsorg vil ligge rundt 2013 nivå. Det er nye barn under omsorg som er den største kostnadsdriveren i tjenesten. Nye saker er arbeidskrevende, både i forhold til fosterhjemsgodkjenninger og etablering og oppfølging av barn i nye familier. De nye sakene krever dermed store personalressurser i tillegg til de direkte kostnadene til fosterhjem og institusjonsplasser. Handlingsrom innenfor rammen Barneverntjenesten ba i økonomiplan om 7,8 mill. kroner for å dekke opp for forventet økning i barn under omsorg, i tillegg ba vi om to nye årsverk. Tjenesten fikk 5 mill. kroner i styrking av rammen for I økonomirapport 1 fikk enheten en ytterligere styrkning av rammen med 2,7 mill. kroner etter å ha meldt et avvik på 4,7 mill. kroner. Barneverntjenesten har i økonomirapport 2 meldt et merforbruk på 1,8 mill. kroner. Mye av avviket kan forklares med en midlertidig styrking av antall saksbehandlere i 2014 for å 47

49 stabilisere tjenesten etter svært høyt sykefravær i 2013 og i starten av 2014, samt en reduksjon på refusjoner i sykepenger. Effektiviseringstiltak Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester hvor det i liten grad er mulig å redusere tjenesteomfanget, eller på annet vis redusere det klientorienterte forbruket. Nye behov Barneverntjenesten vil med dagens saksmengde, samt en kontinuerlig økning av nye henvendelser og omsorgsovertakelser, ha behov for styrking av antall årsverk. Det er behov for to nye årsverk i 2015 for oppfølging av de lovpålagte kravene for barn under omsorg. Dette begrunnet i at antall barn under omsorg har økt med 30 prosent fra årsskiftet 2011/12 frem til juni Det estimeres ca. 30 nye barn under omsorg hvert år i økonomiplanperioden. Dette innebærer at barneverntjenesten vil ha behov for en ny stilling hvert år i økonomiplanperioden til dette arbeidet. Tjenesten opplever mangel på kontorplasser, og har derfor behov for økt kontorareal. Dette må også sees i sammenheng med ansettelse av egne tilsynsførere i stedet for kjøp av disse tjenestene. Disse vil også ha behov for kontorplasser. I tillegg må tjenesten styrkes årlig med kr. 7 millioner i økonomiplanperioden til klient- og driftskostnader, og da i all hovedsak tilknyttet barn under omsorg av Tromsø kommune. I den sammenheng er igangsatte endringer og kommende endringer i statlig barnevern Bufetat, en faktor som øker kommunens utgifter jfr. Kommunestyre-sak 96/14. I forslag til statsbudsjett 2015 er det lagt inn en økning i rammetilskuddet til kommunene for å dekke økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner. For Tromsø kommune utgjør dette om lag 2 millioner kroner i merkostnad for barnevernstjenesten. Byrådet forutsetter at Barneverntjenesten starter et nytt budsjettår med en ramme som er reell i forhold til de lovpålagte tjenester og oppgaver som skal utføres. Dette for å stabilisere tjenesten og unngå å komme i samme situasjon med høyt sykefravær og store avvik. Med de skisserte nye behovene vil Barneverntjenesten under dagens kjente forutsetninger ha en ramme som oppleves å ligge på et riktig nivå. 48

50 1205 Flyktningtjenesten Satsingsområder: Sikre langsiktighet og forutsigbarhet i fulltidstilbudet til deltakere i introduksjonsprogram. Langsiktighet og forutsigbarhet i boligtilbudet. Tettere samarbeid med NAV og fylkeskommunen for tidligere å avklare flyktningers helsesituasjon samt medbrakt kompetanse. Flyktningtjenesten er egen resultatenhet under tjenesterammen sosiale tjenester/forebygging/rus. Målgruppen er nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse, som bosettes etter forutgående avtale med Integrasjons- og mangfolds direktoratet. (Asylsøkere og deres søknad om beskyttelse er en statlig oppgave. Kommunen har begrensede plikter i forhold til denne målgruppen ss. barnevern, helsetjenester, skolegang etc.) Enheten har 26 ansatte fordelt på to avdelinger, hver ledet av en avdelingsleder. Avdelingene har henholdsvis enslige mindreårige og voksne flyktninger med og uten familie som målgrupper. Enheten framstår i store trekk som en koordinerende og kartleggende enhet der man i neste instans kjøper tjenester fra andre kommunale enheter ss. språkopplæring, kultur, barnevern, forebyggende helse, barnehage osv. I tillegg kjøpes også tjenester fra private leverandører ss. Røde Kors og Troms Produkt. Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige integreringspenger for hvert individ og midlene mottas over en fem årsperiode forutsatt at individet blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til sekundærkommunen. Enheten er selvfinansierende både med henhold til drifts- og klientbudsjett. I 2013 hadde enheten en inntekt på kr. 104,2millioner og en kostnad på kr. 85,2 millioner. Dette året var ekstraordinært ettersom man aktiverte statlige inntekter for «fem kvartaler» samt et stort antall familiegjenforeninger utenom planlagt budsjett. Føringer for tjenesten i planverk (kommuneplan, sektorplaner, lovverk) og vedtak. Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger. Flyktninger som bosettes etter avtale med staten i Tromsø kommune nyter godt av det kommunale tjenestetilbudet enhver borger av kommunen har rett på. I tillegg har den voksne delen av målgruppen rettigheter og plikter etter introduksjonsloven. Enhetsleder har, etter gjeldende delegasjonsreglement, ansvars- og arbeidsområde for introduksjonsloven (lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere) med unntak av lovens kapittel 4, som hører enhetsleder for Voksenopplæringen til. Tromsø kommune har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får 49

51 individuell opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet. Det bosettes om lag 120 nye personer jf. kommunestyrevedtak gjeldende for Utviklingstrekk innen sektoren Den statlige etterspørselen etter bosettingsplasser i Tromsø kommune varierer fra år til år. Den til enhver tid gjeldende asyl- og flyktningpolitikken er sterkt førende for statens etterspørsel overfor kommunen. Et årlig tilbakevendende trekk er at prognosetallene for neste års bosettingsbehov er uten unntak alltid høyere enn det reelle behovet. Derfor er det viktig fra kommunens side å ta høyde for at reell etterspørsel om bosettinger møtes med tilhørende kostnadssvarende ressurser både i forhold til bemanning og kjøp av tjenestetilbud til målgruppen. Tromsø kommune er en av flere etterspurte bosettingskommuner i Nord-Norge. Integrasjonsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) har lovet at Tromsø kommune vil også i framtiden være en etterspurt bosettingskommune både på grunn av kommunens bemannings- og økonomiske organisering av bosettings- og integreringsarbeidet, samt på grunn av det kommunale tilbudet som finnes innen helse og utdanning. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Staten ved IMDi har sagt at Tromsø kommune er gode på kommunal organisering av bosettings- og integreringsarbeid. Flyktningtjenesten i Tromsø er selvfinansierende og har klare resultatmål i forhold til målgruppen. Flyktningtjenesten har også indikatorer som viser hvorvidt integreringsarbeidet leder til økonomisk selvstendiggjøring og dermed økonomisk bidragsyting til lokalsamfunnet. I NOU 2011:7 (Velferd og migrasjon) omtales dagens voksenopplæringstilbud til målgruppen.i Tromsø kommune arbeider Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten mer og mer i retning av å imøtekomme NOU ens påpekninger. Stikkordet er individrettet språkopplæring og arbeidsplassen som språktreningsarena. Rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Forutsatt at enheten holder budsjettet og målgruppen får de lovpålagte tilbudene så synes det ikke å være behov for rasjonalisering. Effektiviseringstiltaket er som tidligere nevnt et mer målrettet språkopplæringstilbud. Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme Flyktningtjenesten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientkostnader. Handlingsrommet er tilstrekkelig og kommunen oppfyller det krav til tjenestetilbud og tjenesteorganisering som staten fordrer gjennom de økonomiske overføringene. Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv Flyktningtjenesten er i store trekk en koordinerende enhet, der man via internkjøp fra andre kommunale enheter gir målgruppen det lovpålagte tjenestetilbudet. Flyktningtjenestens etterspørsel hos andre enheter bidrar til en normalisering av målgruppen i det lokale samfunnsbildet: målgruppen er borgere på lik linje med andre og 50

52 integreres og inkluderes i dette bildet. Det diametralt motsatte ville være opprettelsen av særenheter og særtilbud hvilket ville bidra til en stigmatisering av flyktningene. 51

53 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byråd: Kristoffer Kanestrøm Politisk rådgiver: Kristian Wilsgård Kommunaldirektør: Eva T. Olsen Byrådsavdeling for helse og omsorg omfatter rammene 1302 Sosialtjenesten, 1303 Pleie og omsorg, 1304 Boligtiltak og 1305 Kommunehelse. Enhetene som sorterer under byrådsavdelingen er seks områdeenheter i hjemmebaserte tjenester, fem sykehjem, Tildelingskontoret, Rehabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret, NAV Tromsø og Mortensnes sentralkjøkken. Satsingsområder: Otium bo- og velferdssenter Nytt helsehus i Breivika Ny avlastning og bofellesskap for utviklingshemmede Styrke tjenester innen rus og psykiatri Satsing på brukerstyrt personlig assistanse Nye dagsenterplasser og sykehjemsplasser Byrådsavdeling for helse og omsorg omfatter rammene 1302 Sosialtjenesten, 1303 Pleie og omsorg, 1304 Boligtiltak og 1305 Kommunehelse. Enhetene som sorterer under byrådsavdelingen er seks områdeenheter i hjemmebaserte tjenester, fem sykehjem, Tildelingskontoret, Rehabiliteringstjenesten, Allmennlegetjenesten, Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret, NAV Tromsø og Mortensnes sentralkjøkken. Innledning Byrådet legger frem et solid helse- og omsorgsbudsjett. Pleie og omsorg styrkes med 27,6 millioner kroner for å møte økte behov som følge av den demografiske utviklingen. I tillegg styrkes pleie og omsorg med 2,5 millioner kroner øremerket rus og psykisk helse samt 3,5 millioner kroner til styrking av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Sosialtjenesterammen tilføres 2,5 millioner kroner og kommunehelserammen 1,5 millioner kroner. Totalt styrkes byrådsavdelingen for helse og omsorg med 37,6 millioner kroner. Byrådet jobber for at innbyggerne i Tromsø skal ha helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Byrådet vil se nærmere på sammenhengen mellom kvalitet i tjenesten, ansatte med fagkompetanse og sykefravær. Det skal jobbes særskilt med utfordringene knyttet til rekruttering og kompetanse. Det er et mål å redusere ufrivillig deltid, og alternative turnusordninger skal vurderes. Byrådet har vedtatt ny organisering av byrådsavdeling for helse og omsorg. Med styrket lederkraft ønsker byrådet å oppnå forbedringer på områder som samordning og koordinering, fag- og kvalitetsutvikling, styring- og kontroll og økonomioppfølging. Fremtidens omsorgsutfordringer Behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig er det knapphet på helse- og sosialpersonell. Denne utfordringen er det ikke bare Tromsø kommune som står overfor. Det må derfor tenkes nytt for å møte morgendagens omsorg på en god og bærekraftig måte. Byrådets mål er at det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig 52

54 innsats og rehabilitering. Satsingen innen hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og innovasjon i hjemmetjenesten skal derfor videreføres. Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 er det sterkeste plandokumentet vi har for å utvikle de framtidige helse- og omsorgstjenestene. Strategien handler ikke bare om bygg, men om velferdsteknologi, frivillighet, kompetanseutvikling og en godt differensiert omsorgstrapp for alle brukergrupper samtidig som den legger vekt på folkehelse og god byutvikling. Satsingsområder i budsjett 2015 Styrkingen som ligger i budsjettet vil i hovedsak bli brukt til følgende satsingsområder. Tromsø kommune har utfordringer med for få institusjonsplasser. Antallet eldre har vokst, og spesielt har aldersgruppen 90+ økt med rundt 60 prosent siden Men samtidig ble antallet institusjonsplasser i Tromsø kommune redusert i perioden Dette er en av hovedårsakene til de utfordringene kommunen har i dag. Siden 2012 har byrådet etablert 40 nye institusjonsplasser. Byrådet har nylig vedtatt å legge ut 30 nye korttidsplasser på anbud for å styrke kapasiteten frem til Otium er ferdig. Byrådet vil jobbe for en riktig dimensjonert omsorgstrapp, noe som betyr at også de laveste trinnene må bygges ut. Flere dagsenterplasser vil forebygge ensomhet og isolasjon, og utsette behovet for tjenester på et høyere omsorgsnivå. Byrådet vil derfor opprette flere dagsenterplasser for eldre i Dagaktivitetstilbud til unge med utviklingshemming eller andre funksjonsnedsettelser skal også styrkes gjennom et nytt dagsentertilbud på Kvaløya og flere tilrettelagte arbeidsplasser. Byrådet ønsker å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet ved blant annet å øke kapasiteten på ergoterapi samt styrke legetjenesten i sykehjem. Byrådet foreslår å styrke arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i NAV. Investeringer innen helse og omsorg Byrådet satte i gang planlegging av Otium bo- og velferdssenter våren Gjennom dette prosjektet gjennomfører byrådet det største løftet innen eldreomsorgen i Tromsø noensinne. Ferdigstilling av Otium er forventet i Det betyr en tidsbruk på seks år fra start til slutt, noe som er normalt for byggeprosjekter av tilsvarende størrelse. Byrådet foreslår å sette av midler i 2015 til bygging av et helsehus i Breivika. Dette skal være et modulbygg, med kort byggetid. Her skal kommunens korttidsplasser, døgnrehabiliteringsplasser og nye senger for akutt heldøgns omsorg (KAD-senger) samles. Avlastningen for utviklingshemmede i Nansenvegen holder til i svært nedslitte og dårlige lokaler. Byrådet foreslår å sette av midler til bygging av ny avlastning til erstatning for de nedslitte lokalene i Nansenvegen. Behovet for boliger til utviklingshemmede er stort, og byrådet foreslår å sette av midler til bygging av et nytt bofellesskap for utviklingshemmede. Byrådet vil også legge frem en egen sak om boligløsninger for utviklingshemmede. 53

55 Det er behov for å øke antallet kommunale boliger. Byrådet foreslår en årlig pott på 33 millioner kroner til kjøp av nye kommunale boliger. Disse tenkes kjøpt i ulike prosjekter, slik at de kommunale boligene spres og integreres i ordinære bomiljø. At kommunen på denne måten går inn i nye prosjekter kan bidra til at utbyggere raskere får sikret finansiering slik at de kan igangsette nye prosjekter. Samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger Nytt krisesenter skal bygges av Stiftelsen kommunale boliger. Kommunen er i ferd med å overdra en tomt til stiftelsen til dette formålet. Hardbrukshus har tidligere ligget inne i økonomiplanen. Byrådet ønsker nå at hardbrukshuset bygges av Stiftelsen kommunale boliger. Byrådet tar sikte på at nødvendige avklaringer gjøres raskt, slik at prosjektet kan settes i gang. Byrådet vil også overdra en tomt slik at Stiftelsen kommunale boliger kan realisere et prosjekt med nye boliger for vanskeligstilte. Frivillig og ideell sektor Byrådet anerkjenner det gode sosiale arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner i Tromsø. Byrådet foreslår å videreføre alle de faste tilskuddene over sosialtjenesterammen. Som et ledd i satsingen på rus og psykisk helse foreslår byrådet å gi Selvhjelpsstiftelsen tilskudd i I tillegg økes tilskuddet til Røde Kors og Gatejuristen. Valgfrihet Hvem som leverer en tjeneste er underordnet så lenge tjenesten leveres med god kvalitet. Byrådet ønsker mer valgfrihet for brukerne og er positiv til at både frivillige og ideelle organisasjoner samt private helsebedrifter kan være tilbydere. Kommunen skal ha ansvar for tildeling av tjenester, finansiering og kvalitetssikring. Det er innført fritt brukervalg innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Brukerne kan velge mellom syv ulike leverandører. Arbeidet med å innføre fritt brukervalg i hjemmetjenesten er i sluttfasen. Hjemmetjenester leveres i brukernes hjem og er tjenester som oppleves som både private og personlige. For byrådet er det derfor en selvfølge at brukerne kan velge mellom ulike utførere av tjenesten. 54

56 1302 Sosialtjenesten Oversikt ansvarsramme 1302 Sosialtjenesten Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forlag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Styrking av rammen Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Styrke arbeidet med å redusere barnefattigdom Redusere sosiale forskjeller gjennom styrking av sosialtjenesten i NAV Styrke det frivillige sosiale arbeidet Byrådet har i økonomirapport tilført sosialtjenesterammen 8 millioner kroner. Av disse ble 5 millioner kroner tilført NAV, og 3 millioner kroner ble avsatt til rus- og psykisk helse. Denne styrkingen videreføres i byrådets budsjettforslag. Byrådet har fra 2015 endret ansvarsrammene slik at rus- og psykiatritjenesten nå i sin helhet ligger på tjenesterammen 1303 pleie og omsorg. I tillegg foreslår byrådet å styrke sosialtjenesterammen med ytterligere 2,5 millioner kroner i budsjett Byrådet foreslår blant annet å styrke arbeidet med å bekjempe barnefattigdom, samt styrke det sosiale frivillige arbeidet. NAV Tromsø Beskrivelse NAV sin oppgave er å bedre levekårene for personer som er vanskeligstilt, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Analyse ASSS-rapporten viser at Tromsø ligger like under snittet på ressursbruksindikatoren. Denne indikatoren inkluderer også ressursbruken innen rustjenesten. Tromsø har lavest netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i nettverket, og ligger godt under snittet med andel sosialhjelpsmottakere per innbygger i målgruppen år. Andelen unge sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år ligger like under snittet. Kommunen har kortest stønadslengde på sosialhjelp som hovedinntektskilde, og er også lavest på andel 55

57 mottakere med stønad over seks måneder. Kommunen er lavest i nettverket på mottakere av kvalifiseringsstønad. Rapporten måler ikke andre prioriterte oppgaver i loven, som råd og veiledning og oppfølging av ungdom, barnefamilier og enslige forsørgere. Gjennom 2013 og inn i 2014 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp og stønadslengde økt. Den gjennomsnittlige utbetaling per mottaker har også økt. Økningen er i alle brukergruppene. Denne økningen varsles også fra de andre NAV-kontorene i nettverket. Veksten i 2014 har nå avtatt noe, og det er positivt at antall ungdom per august 2014 ikke har økt fra tilsvarende periode i fjor. Kostnadene til leie av bolig øker i Tromsø, noe som medfører at flere søker om supplerende sosialhjelp og høyere stønader for å ha penger til livsopphold. NAV-kontoret har styrket arbeidet med tvungen gjeldsrådgivning og frivillig økonomisk forvaltning. Brukerne som nå har fått tvungen eller frivillig forvaltning av sin økonomi, søker ikke lengre om økonomisk sosialhjelp. Dette innebærer en reduksjon i mottakere med 73 personer. Det er tiltak som også på sikt vil redusere antallet som mottar stønad til husleierestanser og nødhjelp, samt midlertidig bolig. Tjenesteprofil I 2013 hadde Tromsø 1490 mottakere av økonomisk sosialhjelp, en økning på 197 personer fra året før. Nytt for 2013 er at NAV Tromsø har overtatt ansvaret for utbetaling av supplerende økonomisk sosialhjelp til flyktninger på introduksjonsordningen. Denne brukergruppen var i 2013 på 117 mottakere. Utbetalingene til økonomisk sosialhjelp har det siste året økt med 15,6 prosent. Ungdom Tromsø kommune har en ung befolkning, og opp mot 40 prosent av ungdommene fullfører ikke videregående skole. Utbetaling av sosialhjelp til ungdom representerer bare prosent av de totale utbetalingene. Utbetaling av sosialhjelp til ungdom brukes som stimuleringsmidler, dette for at ungdom skal kunne delta i aktiviteter og være i arbeidsrettede tiltak, eller beholde skoleplass. Sosialstønad utbetales som korttidssats til livsopphold, eller som engangsutbetaling til for eksempel telefon og/eller busskort. Disse ytelsene utbetales over kort tid, for å få ungdom over fra passivitet til aktivitet i form av arbeid eller skole, eller for å holde de i skoleløp. Ungdomsteamet i NAV Tromsø arbeider helhetlig både med statlige og kommunale tjenester, og på alle innsatsområder. Her benyttes de sosiale stønadene som skjønnsmidler til å stimulere til aktivitet. En ungdom som melder seg til NAV med søknad om økonomisk støtte, eller som arbeidsledig, innkalles til informasjonsmøte den første uken etter at de har kommet med bestilling til NAV. Det stilles strenge krav til aktivitet, og det gis lite rom for passiv mottak av sosialstønad. Siden høsten 2013 har ungdomsteamet vært til stede i to videregående skoler, gjennom prosjektet «tjenesteutvikling av NAV tjenester til NY GIV ungdom». Prosjektet skal utvikle tilrettelagte sosiale tjenester, som en del av den helhetlige NAV-oppfølgingen av elever i videregående skoler. Prosjektet skal gå over 3 år. 56

58 Nye oppgaver Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV pålegger kommunen å vektlegge flere områder enn tidligere. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og kunne delta i alminnelige skoleog fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Kommunen skal bistå personer med midlertidig bolig selv om situasjonen ikke er akutt. Bolig til vanskeligstilte Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig og flere grupper enn tidligere søker om midlertidig bolig. Det er stor mangel på langsiktige løsninger. Mange av brukerne er gjengangere på grunn av mangelen på langsiktige botilbud og begrenset tilgang på andre kommunale oppfølgingstjenester. Det er igangsatt et arbeid som vil søke å finne varige løsninger til bostedsløse. Barnefattigdom Det har blitt flere fattige barn under 18 år de siste årene. NAV Tromsø gjør nå flere vurderinger av barnefamilier, og yter stønad til aktiviteter og utstyr slik at barn kan delta i de samme aktiviteter som andre barn. En bedret oppfølging av barnefamiliene vil kunne forebygge barnevernssaker og redusere de sosiale forskjellene i befolkningen. Manglende kapasitet til råd og veiledning, og individuelle vurderinger overfor barnefamilier, medfører at problemer i familiene ikke avdekkes, noe som gjør at en ikke kommer tidlig nok inn i sakene. Dette kan forverre familienes situasjon og barns sosiale inkludering. Gjennom stønadsordningen for enslige forsørgere får NAV tidlig kontakt med noen av disse brukerne. Da kan det gis veiledning, samt oppfølging i forhold til arbeid dersom dette er aktuelt. Å hjelpe en forelder i jobb, vil være å hjelpe et barn ut av sosial og økonomisk nød. Marginaliserte grupper med lav sosioøkonomisk status, lave inntekter, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og høy forekomst av somatisk og psykisk sykdom er overrepresentert i barnevernssaker. Tidlig inngripen kan derfor forebygge antall barnevernssaker og redusere den sosiale arven i trygde- og sosialsaker. Det er en betydelig menneskelig, faglig og samfunnsmessig gevinst i tidlig og tett oppfølging av disse gruppene. En mer helhetlig og koordinert tjeneste fra NAV og andre kommunale tjenester i randsonen vil gi et bedre tilbud til utsatte barnefamilier og ungdom, enslige forsørgere og brukere av sosiale tjenester i kommunen. Tidlig inngripen og tett oppfølging vil blant annet kunne fremme sosial utjevning, noe som kan redusere tyngre oppfølging på et senere tidspunkt. For eksempel kan dette redusere antall barnevernssaker. Fra høsten 2014 har NAV Tromsø fått midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til en stilling som skal arbeide med «Tjenesteutvikling for utsatte barnefamilier». Stillingen er lyst ut og arbeidet vil starte opp i løpet av høsten I tillegg foreslår byrådet å øke innsatsen mot barnefattigdom i NAV gjennom styrking av sosialtjenesterammen i budsjett Mulige effektiviseringstiltak innenfor sektoren Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har hittil hatt deltakere relativt langt unna arbeidslivet. Det er endring i denne brukergruppen, som vil føre til at flere kommer ut i arbeid eller utdannelse, noe som vil kunne redusere brukergruppen som mottar økonomisk sosialhjelp. NAV Tromsø har endret formen på vedtak om økonomisk sosialhjelp til å være mer rettet mot arbeid, samt 57

59 behov brukerne har for oppfølging i forhold til arbeid og aktivitet. Dette fokuset vil kunne bidra til å øke antall i kvalifiseringsprogrammet. Tidligere og tettere oppfølging av de mest utsatte familiene vil kunne bidra til å bedre oppvekstsvilkårene for barna, og øke deres muligheter for en oppvekst og utvikling i retning mot utdanning og arbeid. Vilkår om aktivitet for sosialhjelp Byrådet har vedtatt innføring av vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp. Dette vil på sikt kunne medføre lavere utbetalinger av økonomisk sosialhjelp, men det vil være behov for økte ressurser på kortere sikt. Saken skal utredes. Nye behov Fylkesmannen har i en del klagesaker tatt klagene til følge eller bedt om ny vurdering fra NAV Tromsø. Dette kan være en indikasjon på at det er en svært streng praksis i kommunen ved tildeling av sosialhjelp. Byrådet styrket derfor NAVs budsjett med 5 millioner kroner i økonomirapport 2. Denne styrkingen foreslås videreført. Det er i tillegg behov for dekning av økte utgifter til skjønnsvurderinger jamfør blant annet satsing på å redusere barnefattigdom. Disse midlene skal benyttes til diverse utsyr som datamaskin for å gi barn muligheter for å delta i skole og fritid, uavhengig av foreldrenes økonomi. Byrådet ønsker å satse på arbeid med å redusere barnefattigdom, og foreslår derfor å avsette 1,5 millioner kroner til arbeidet. Tilskudd til frivillige organisasjoner Byrådet ønsker å satse på frivillig sosialt arbeid. Alle tilskudd videreføres og indeksreguleres i I tillegg styrkes rammen med kroner. Tromsø Røde Kors får en økning på kroner, Gatejuristen får en økning på kroner og Selvhjelpsstiftelsen får kroner i Under følger oversikt over bevilgninger i Nr. Søker Tilskudd 2014 Søknad 2015 Bevilgning Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Gatejuristen Jusshjelpa i Nord-Norge Virkelig Kafe X Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Aktiv på dagtid Troms idrettskrets Stiftelsen Kirkens bymisjon Home Start Familiekontakten v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon Kirkens SOS v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon Fontenehuset Tromsø Røde Kors Huset Kirkens sosialtjeneste Alternativ til vold Selvhjelpsstiftelsen Brukerbasen Total

60 1. Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) SMISO er et lavterskeltilbud for personer som er berørt av seksuelle overgrep. 2. Gatejuristen Gatejuristen er et alternativt rettshjelptiltak for mennesker med rusproblemer. Det søkes om en oppjustering av tilskuddet fra kroner til kroner. 3. Jusshjelpa i Nord Norge Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Det søkes om en oppjustering av tilskuddet fra kroner til kroner. 4. Virkelig Foreningen Gatemagasinet Virkelig søker om videreføring av tilskudd som låses i husleie for organisasjonens lokaler. Tilskuddet bidrar til forutsigbar drift for Virkelig. 5. Kafe X Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Kafe X er eid av RIO og drives i samarbeid med Marborg og Tromsø kommune. Det søkes om en oppjustering av det faste tilskuddet fra til kroner. 6. Aktiv på dagtid Troms idrettskrets Aktiv på dagtid er et allsidig aktivitetstilbud, tilpasset mennesker med ulike forutsetninger for aktivitet. Det søkes om en oppjustering av tilskuddet fra til kroner. 7. Stiftelsen Kirkens bymisjon Stiftelsen Kirkens bymisjon er et nettverk av diakonale stiftelser fordelt over store deler av landet. 8. Fontenehuset Fontenehuset er et inkluderende fellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer. Det søkes om en oppjustering av tilskuddet fra til kroner. 9. Tromsø Røde Kors Tromsø Røde Kors er en lokal medlemsorganisasjon tilsluttet Norges Røde Kors med ansvar for å drive Røde Kors aktivitet i Tromsø kommune. Det søkes om en økning fra til kroner i fast årlig driftstilskudd. 10. Huset Kirkens sosialtjeneste Huset er et høyterskel oppfølgingssenter der målgruppen er personer med rusavhengighet og som er kommet ut av institusjon eller fengsel. Huset søker om samme tilskudd som fjoråret, indeksregulert. 11. Alternativ til vold (ATV) Etablering av ATV i Tromsø er et resultat av et samarbeid mellom ATV, Barne- og likestillingsdepartementet og Tromsø kommune. Tilbudet fokuserer primært på behandlingstilbud til kvinner og menn over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og som har bosted i Tromsø kommune. Behandlingen er poliklinisk. 12. Selvhjelpsstiftelsen Selvhjelpsstiftelsen tilbyr et behandlings, habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pårørende med utfordringer på grunn av familiemedlemmers rusproblemer. Bakgrunnen og forankringen på søknaden begrunnes blant annet i Tromsø kommunes rusmiddelpolitisk handlingsplan omkring fokus på pårørende til rusavhengige. 59

61 1303 Pleie og omsorg Oversikt ansvarsramme 1303 Pleie og omsorg Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forlag til nye tiltak Opphør medfinansiering samhandlingref Ø-hjelp BPA Styrke tjenester til Rus/Psykiske lidelser Styrking av rammen Sentralisering av annonsering Opphør av seniortiltak Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Nye dagaktivitetstilbud for eldre og utviklingshemmede Økning i institusjonsplasser Øke tilbud i barnebolig Ishavsvegen 67 Styrking rus- og psykiske helse Styrking brukerstyrt personlig assistanse Byrådet har fra 2015 endret ansvarsrammene slik at rus- og psykiatritjenesten nå i sin helhet ligger på ramme 1303 pleie og omsorg. Styrkingen som er gjort i økonomirapport er videreført i budsjett Byrådet foreslår å tilføre rammen ytterligere 27,6 millioner kroner i 2015 for å dekke aktivitetsvekst knyttet til den demografiske utviklingen. I tillegg foreslår byrådet å tilføre 2,5 millioner kroner for å styrke tjenester innenfor rus og psykisk helse samt 3,5 millioner kroner for å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som nå er rettighetsfestet. Totalt styrkes pleie og omsorg med 33,6 millioner kroner. Ulike tiltak som søkes dekt gjennom rammen for å møte den demografiske utviklingen er blant annet: økt antall institusjonsplasser i barnebolig og sykehjem samt vekst i bruker- og timesutvikling i hjemmebasert omsorg. Det foreslås avsatt midler til nye dagsenterplasser for eldre og personer med utviklingshemming, samt videre satsing på varig tilrettelagt arbeid i ordinær og skjermet bedrift. Videre drift av ACT-teamet sikres gjennom styrkingen av rus- og psykiatritjenesten. Generelt Helse- og omsorgstjenestene står overfor omfattende oppgaver i årene framover. Befolkningens alderssammensetning endres, og flere vil ha et mer sammensatt omsorgsbehov. 60

62 Tabellen under viser utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 67-79, år og 90 år og over, : år år 90 år + Antall personer over 67 år forventes å øke med 29 prosent frem mot Den aller eldste aldersgruppen, de som er over 90 år, vil øke med 16 prosent. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet forutsettes at kommunene blir kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter blant annet pleie og omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste. I følge KS sine beregninger må det i 2015 totalt tilføres om lag 33 millioner kroner til pleie og omsorg, helsetjenester og sosiale tjenester for å møte den demografiske utviklingen. Dette er hensyntatt i byrådets budsjettforslag. I St. meld. 29 ( ) «Morgendagens omsorg» anbefales det at det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering framfor å heve terskelen for å få hjelp. Helse og omsorgstrappen under gir et bilde av sammenhengen mellom et økende behov og tjenestetilbud. 61

63 Omsorgstjenesten har i dag mottakere i alle aldre og med svært ulike behov. Om lag en fjerdedel av brukerne på landsbasis «skiftes ut» hvert år. En grunnleggende forutsetning for gode og effektive pleie- og omsorgstjenester er balanse i omsorgstrappen, det vil si at tiltakskjeden er dimensjonert i tråd med de behov som kommunen er lovmessig forpliktet til å dekke. Når denne balansen ikke er til stede, vil mange tjenestemottakere motta tjenester på «feil» sted, og dette medfører også en dårligere ressursutnyttelse og manglende kostnadseffektivitet for tjenesten som helhet. Tiltakskjeden/omsorgstrappen i Tromsø kommune er ikke godt nok tilrettelagt og dimensjonert for å kunne ivareta et økende antall tjenestemottakere med økende krav til medisinsk behandling, pleie og omsorg. Tjenester til eldre over 67 år Tromsø kommune har de siste årene hatt betydelige utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Konsekvensene av dette er blant annet ventetider for pasienter med behov for kommunal institusjonsplass, driftsproblemer på sykehuset og store kostnader for kommunen til betaling for utskrivningsklare pasienter. Analyser som er gjort i byrådssak 300/14 viser at én av årsakene til disse utfordringene er at antallet eldre har vokst siden Spesielt har aldersgruppen 90+ økt med rundt 60 prosent siden Men samtidig ble antallet institusjonsplasser i Tromsø kommune redusert i perioden De gruppene som tradisjonelt etterspør omsorgstjenester er de eldste eldre. Av de eldste eldre får svært mange omsorgstiltak. Framskrivninger viser at problemet vil vedvare inntil Otium blir ferdigstilt i 2018 jamfør byrådssak 300/14. Når kommunen mangler tilstrekkelig mange og godt nok tilrettelagte langtidsplasser, forplanter problemene seg i den øvrige tiltakskjeden (dominoeffekt), og medfører i tillegg at kommunen må betale sykehuset for utskrivningsklare pasienter. 62

64 Mangelen på langtidsplasser gjør at pasienter med slike behov blir liggende i blant annet korttidsplass. Per 1. september er 22 av 74 korttidsplasser «blokkert» av langtidspasienter, mens 15 står på venteliste. Tromsø kommunes korttidsplasser brukes både til avlastning for pasienter fra eget hjem, og for pasienter som blir utskrevet fra UNN. Kommunens korttidsplasser er etablert i små avdelinger på Seminaret og på Tromsøysund. Å ha disse svært kompetansekrevende tilbudene organisert i små avdelinger er svært uheldig. Det gjør det vanskelig å ha fleksibilitet i bruken av tilbudene, og det blir unødvendig dyr drift. I tillegg er det krevende å skaffe tilstrekkelig kompetanse til de forskjellige avdelingene. For å sikre tilstrekkelig kompetanse i driften av korttidsplassene, mulighet for fleksibel bruk og rasjonell drift må avdelingene som har korttidsplasser for mottak av utskrivningsklare pasienter samlokaliseres med avdeling for akutt heldøgns omsorg i det fremtidige helsehuset. Kommunene er pålagt å etablere et tilbud for akutt heldøgns omsorg innen Det vises i den forbindelse til vedtak i byrådssak 231/14 om etablering av helsehus ved UNN HF. Siden 2012 har byrådet etablert 40 nye institusjonsplasser. Av disse er 21 etablert i 2013 og 2014 som midlertidige plasser. Disse siste ekstraplassene har i hovedsak blitt etablert ved å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom. Bruk av dobbeltrom for svært syke pasienter er krevende både for pasienter og ansatte. Hvordan kommunen har bygget opp de andre omsorgstilbudene har betydning for behovet for langtidsplasser. Kommunen mangler tilrettelagte sykehjemsplasser for personer med kognitiv svikt, det er mangel på omsorgsboliger med base og basetilknytning, samt mangel på avlastningsplasser og lavterskeltilbud som for eksempel dagaktivitetsplasser. Tromsø ligger 15,7 prosent under ASSS-snittet på dagaktivitetsplasser. Det vises til Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 (sak 118/13) som ble vedtatt i kommunestyret Her oppsummeres at de fleste brukerne ønsker å bo i sin ordinære bolig lengst mulig. For å lykkes med dette må kommunen investere i forebyggende tiltak som rehabilitering, avlastning og dagaktivitetstilbud. Videre kan private investere i kollektive privatfinansierte boliger, eller boliger tilknyttet klynge som en mellomløsning i boligtrappen. Hvert trinn opp i trappen betyr som regel økte kostnader. Styrking av tiltak på de nederste trinnene i trappen kan gi lavere kommunale utgifter på sikt. Strategiens anbefalinger er: Korttidsplasser for behandling samles i helsehus, og avlastningsplasser samles for ulike brukergrupper. Bo- og servicesenter (BOS) opprettholdes i sentrum og distriktene, og det etableres Bo- og velferdssenter (BOV) etter samme modell i hver bydel. Barneboliger opprettholdes og relokaliseres. Boligklynger hovedsakelig for yngre skal integreres i ordinære bomiljø. Privatfinansierte kollektive seniorboliger skal være et trinn i boligtrappen for eldre. 63

65 Tromsø kommune har størst ressursinnsats i hjemmetjenesten og høyest andel tjenestemottakere over 67 år med stort hjelpebehov målt ut ifra IPLOS, målt mot sammenlignbare kommuner (ASSS). Det kan dermed se ut som at befolkningen i Tromsø har dårligere helse og har større behov for institusjonsplasser enn i de andre storbykommunene. Årsaken til dette er ukjent, men det kan være flere mulige forklaringer. Noe kan skyldes en stor andel enslige eldre, eller at Tromsø har en stor andel minstepensjonister. Lav sosioøkonomisk status er assosiert med større sykelighet. Det kan også skyldes klimatiske forhold. Lang vinter medfører lengre tid med lite mobilitet for den eldste delen av befolkingen, noe som medfører dårligere helse. I den fordelingsnøkkelen som brukes for fordeling av penger til helseforetakene er klima en av faktorene som det tas hensyn til. Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på? Tromsø har som mål å være en hjemmebasert tjenestekommune. For å lykkes med dette må det finnes tilstrekkelig kapasitet på dagaktivitetstilbud, god dekningsgrad på omsorgsboliger, samt institusjonsplasser for avlastning og korttidsopphold. For å gi tjenester på beste effektive omsorgsnivå trengs det flere trinn i omsorgstrappen, med et mer differensiert tilbud for alle aldersgrupper. Kommunen har etterslep på utbygging av dagaktivitetstilbud og behovet er betydelig. Etterslep gjelder også tilbud til en del yngre brukere, det er kø på botilbud og behov for flere boliger og institusjonsplasser for avlastning. Kommunen har behov for styrking av dagaktivitetstilbud til personer med utviklingshemming og varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er også brikker som må på plass for å få et helhetlig og kvalitativt bedre tilbud til flere brukergrupper. Oppfølging av rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Kommunen må utvikle mer fremtidsrettede måter å løse helse- og omsorgsoppgavene på, deriblant dreie tjenesteytingen i større grad fra kompenserende tiltak til forebyggende og tidlig innsats, innovasjon og økt bruk av velferdsteknologi. Dette kan blant annet gjøres ved styrking av arbeidet med utprøving av hverdagsrehabilitering og satsing på velferdsteknologi. Det gjennomføres nå en ekstern analyse av pleie- og omsorgstjenestene økonomisk og faglig med sikte på blant annet kostnadsreduksjoner. Rapport vil foreligge februar Tersklene og praksis for tildeling av tjenester skal gjennomgås med sikte på å dempe veksten i tildeling av timer. Tilsvarende må kommunen ha økt fokus på ressursutnyttelse i spesielt hjemmetjenesten. Byråden for helse og omsorg arbeider kontinuerlig med de økonomiske utfordringene og har igangsatt en rekke tiltak for å sikre budsjettilpasning i nært samarbeid med enhetslederne. Iverksetting av ny organisasjonsplan (byrådssak 209/14) for byrådsavdelingen vil blant annet styrke lederkraften. Etatsmodellen ble valgt blant annet fordi den danner grunnlag for en tydelig sektorledelse med definert ansvar for hver av deltjenestene, tydelige styringslinjer og strammere økonomisk kontroll. 64

66 Rekruttering og kompetanseutvikling en av de viktigste utfordringer fremover Andelen ansatte i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø med helsefaglig utdannelse var i 2013 på 69 prosent, noe som var 5 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Tromsø kommune har også en lav andel sykepleiere med videreutdanning. Samhandlingsreformen, demografiske endringer, tilgang på arbeidskraft og økt kompleksitet i tjenestene er noen av de største utfordringene i årene framover. Tjenestene arbeider kontinuerlig med å rekruttere gode fagpersoner, tilby kompetanseøkning, samt å ta imot elever og studenter som kan være en fremtidig arbeidskraft. For å kunne gjennomføre god kompetanseutvikling bør det ses på helhetlige opplegg både for ufaglærte og faglærte. Det bør også ses på om lavere andel ansatte med fagutdanning og høyt sykefravær kan ha en sammenheng. Kvalitet Aktuelt lovverk, kvalitetsforskriften, internkontrollforskriften og Nasjonal strategi for forbedring i helse- og sosialtjenesten danner grunnlaget for kvalitetsforbedringsarbeidet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tromsø kommune har anskaffet et kvalitetssystem «Kvalitetslosen», der gjeldende lover og regler, styringsdokumenter og prosedyrer gjøres lett tilgjengelig. Det krever god oppfølging, opplæring og veiledning av ansatte og ledere ute i tjenesten. For å kunne prioritere og ivareta dette arbeidet på en tilfredsstillende måte trengs det ressurser i byrådsavdelingen. For å styrke internkontrollen og sikre kvalitet vil det være behov for videre utvikling av kvalitetsarbeidet, forankring i alle ledelsesnivå, tydeliggjøring av organisering og plassering av ansvar. Tjenesteområde sykehjem Den sterke økningen i antall personer med demens som følge av veksten i eldrebefolkningen vil være en av de største utfordringene for eldreomsorgen i de kommende tiår. Cirka 80 prosent av beboerne på sykehjem i dag har kognitiv svikt i kombinasjon med somatisk sykdom. I byrådssak 300/14 er behovet for langtidsplasser vurdert inntil Otium bo- og velferdssenter er i drift. Framskriving er gjort etter to alternativer; relativ høy dekningsgrad ( nivået) og minimums dekningsgrad (2013-nivået). Disse to framskrivningene er satt opp mot antallet ordinære langtidsplasser i sykehjemmene i skjemaet under: 65

67 600 Framskrivning ordinære langtidsplasser sykehjem 500 Otium 400 Jadeveien Kvaløysletta 300 Sør-Tromsøya 200 Mortensnes Kroken Fremskrivningsbehov Fremskrivningsbehov 2013 På bakgrunn av disse utfordringene har byrådet vedtatt å konkurranseutsette 30 nye korttidsplasser for to år fra 2015 med opsjon på forlengelse med ett år. Kommunen mangler tilrettelagte sykehjemsplasser for personer med kognitiv svikt og psykogeriatriske diagnoser. Dette øker igjen trykket på de ordinære plassene. Det er både faglig og økonomisk svært krevende å gi tilfredsstillende tilbud til urolige pasienter/beboere i ordinære sykehjemsavdelinger. Det er igangsatt et arbeid for å samordne tilbud til psykogeriatriske pasienter ved å flytte pasienter mellom avdelinger. Tjenesteområde hjemmetjenester Samleoversikt over registrerte brukere og tildelte timer: Timebaserte tjenester gis til alle aldersgrupper. Tabellene nedenfor er en oversikt over alle tildelte timer inkl. BPA, omsorgslønn, HMS-tid m.m. fordelt på aldersgruppene under 67 år (unge brukere) og over 67 år (eldre brukere). 66

68 Unge brukere under 67 år: Timeutvikling brukere under 67 år (viser utvikling i tildelte timer i uken) Det fremgår av tabellen at det fortsatt er vekst i timetildelingen til yngre brukere. Antall unge brukere som mottar tjenester tilsvarende 35,5 timer per uke (2 uker og 10 uker) er stabilt fra i fjor. Eldre brukere over 67 år: Timesutvikling over 67 år (viser utviklng i tildelte timer i uken) Byrådet har opprettet 40 nye sykehjemsplasser. Svært syke og ressurskrevende brukere som har stått på venteliste til sykehjemsplass har blitt flyttet fra hjem til sykehjem. Dette har ført til en utflating og nedgang i tildelte timer i hjemmetjenesten for brukere over 67 år. Oppfølging av rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten Innovasjon i hjemmetjenesten Det vises til regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren, der det blant annet pekes på kommunene sitt ansvar for å finne frem til en god måte å organisere og utvikle tjenestene sine på. Prosjekt «Innovasjon i hjemmetjenesten» er nylig igangsatt. Tromsø kommune ønsker å se nærmere på utførelsen av hjemmetjenester. Målet med å innovere 67

69 utførelsen av hjemmetjenesten er å jobbe smartere og mer effektivt for å skape bedre kvalitative tjenester, øke rekrutteringen og få økonomiske gevinster. Prosjektet vil jobbe med utredning av behov og tiltak, samt igangsette foreslåtte tiltak. Prosjektet vil gå over en periode på om lag tre år. Velferdsteknologi Byrådet initierte i 2012 prosjekt velferdsteknologi. Videreføring av prosjektet er blitt mulig gjennom at kommunen er tatt opp i «Nasjonalt program for implementering og utvikling av velferdsteknologi». Fram mot 2017 må alle analoge trygghetsalarmer skiftes ut. Planleggingen av det framtidige teknologiskiftet er i gang. Infrastruktur i helse og omsorgsbygg er kartlagt, og en omfattende oppgradering med blant annet datakabling til pasientrom og trådløsnett i alle bygg startet opp i Oppgraderinger må tas over flere år og bør videreføres i 2015 og Utredningen om ny organisering av vaktsentral for trygghetsalarmer, interkommunal nødnett og legevaktsentral (Call-senter) startet opp høsten Hverdagsrehabilitering Tromsø kommune igangsatte i februar 2014 prosjektet «Hverdagsrehabilitering» der et team på tre årsverk følger opp brukere over 18 år som søker praktisk bistand eller helsehjelp i hjemmet, og som har et rehabiliteringspotensial (beskrevet i økonomiplan ). Erfaringer etter cirka syv måneders utprøving og 19 avsluttede brukere viser en reduksjon av samlet bistandsbehov med vedtakstimer tilsvarende 51,53 timer i uken. Med disse tallene som grunnlag vil samlet bistandsbehov etter ett år reduseres med vedtakstimer tilsvarende cirka 2 millioner kroner, eller kroner per bruker. Imidlertid vil sannsynligvis besparelsen i forhold til hverdagsrehabilitering øke i kommende år. Forskningen sier foreløpig lite om langtidseffektene av hverdagsrehabilitering. Det er likevel grunn til å anta at effekten hos ferdigrehabiliterte brukere vil vare over flere år, om enn med noe lavere effekt etter hvert som årene går. Pasientsentrerte helsetjenesteteam Tromsø kommune har i samarbeid med UNN startet opp et prosjekt med pasientsentrerte helsetjenesteteam, jamfør byrådssak 173/14. Prosjektet skal sikre bedre oppfølging i pasientens hjem, både som alternativ til innleggelse og etter utskrivelse fra sykehus. Kommunens andel av stillinger er 4, mens UNN stiller med 8 årsverk. Kostnadene totalt sett for kommunen er beregnet til 2,8 millioner kroner per år i to år. Tjenesteområde Aktivisering av eldre Tjenesten består av dagsenter og eldresentervirksomhet. Formålet med tjenesten er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet. Forskning viser blant annet at deltakelse i arbeids- eller aktivitetstilbud kan bidra til å forbedre livskvalitet, forebygge psykiske lidelser og sykdomsutvikling, samt forsinke eller forhindre steg høyere opp i omsorgstrappen. Dagaktivitetstilbud som dagsenter er svært viktig for at brukerne skal kunne opprettholde funksjoner og bo i eget hjem. For mange brukergrupper er også tilbudet helt avgjørende som støtte for pårørende. 68

70 Framskriving av fremtidig behov for dagaktivitetsplasser i Tromsø - personer med demens og andre funksjonsnedsettelser fra 65 år og over År Antall personer Dagaktivitetspl asser I kommunestyresak «Utredning dagaktivitetstilbud for eldre» ble det vedtatt at dekningsgraden for dagaktivitetstilbud gradvis skal økes til tre dager per uke. Dersom kommunen oppretter 20 nye dagaktivitetsplasser hvert år, vil vi være oppe på anbefalt dekningsgrad om 8-10 år. Dette er et stipulert antall, der det må tas høyde for justering. Oppfølgingstjenester tjenester til personer med funksjonsnedsettelser under 67 år Beskrivelse Tjenesteområdet omfatter tilbud til personer under 67 år som i hovedsak består av personer med utviklingshemming, psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser, nevrologiske lidelser, fysiske funksjonsnedsettelser, somatiske sykdommer og rusavhengighet. Personer med funksjonsnedsettelser har svært varierende behov for helse- og omsorgstjenester, avhengig av livsfase, funksjonsnedsettelsens grad og kompleksitet og tilrettelegging av omgivelsene. Mange mottar tjenester fra de er relativt unge og har et livslangt behov for hjelp. De vil være avhengig av tjenester i mange år framover, samtidig som nye brukere kommer til. Om lag halvparten av tjenestemottakerne har to eller flere diagnoser, og antall brukere- og pasientgrupper med funksjonssvikt og langvarige og sammensatte lidelser øker. Utviklingstrekk barn og unge under 19 år: Tromsø kommune har en økende andel barn og unge som har svært store og sammensatte problemer, blant annet psykiske lidelser og utviklingshemming. Økning i «nye» yngre brukergrupper genererer også økt behov for tjenester, blant annet barn og unge med utviklingsforstyrrelser og/eller psykiske lidelser. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode tiltak for disse gruppene. En kartlegging av yngre tjenestemottakere som mottar vedtaksfestede helse- og omsorgstjenester viser en formidabel økning de siste fem år innenfor den yngste alderskategorien, barn og unge. I vedtaksfestede tjenester inngår ikke de som kun mottar ergoterapi eller fysioterapi, eller barn/unge som mottar forebyggende og oppsøkende tjenester fra utekontakten. 69

71 Tabellen viser økning i antall tjenestemottakere i perioden i den yngste aldersgruppen: Aldersgruppe august Økning personer eller 144 prosent. Viser en reell økning i antall brukere Behov for omsorgstjenester er ikke bare drevet av demografi. Det er også preget av andre samfunnsendringer og oppgaveforskyvninger mellom spesialisthelsetjenesten, familieomsorg og kommunale tjenester. Omsorgstjenesten får oftere oppfølgingsansvar for barn og unge som har behov for et kommunalt oppfølgingstilbud i skjæringspunktet mellom barneverntjenesten og omsorgstjenesten. Tabellen viser økning i antall barn/unge ut fra diagnose de to siste år: Diagnosegruppe Antall 2012 Antall 2014 Utviklingshemming Premature med helseproblem 8 10 Autisme, Adferdsforstyrrelser, Asberger Psykiske lidelser 5 12 Nevrologiske lidelser Somatiske lidelser 9 20 Antall barn og unge med utviklingsforstyrrelser øker mest. Det omhandler personer med ADHD, Tourettes og diagnoser innen autismespekteret. Flere av dem og deres familier har behov for et sammensatt tjenestetilbud, fra støttekontakt, avlastning, arbeid- og aktivitetstilbud til bolig. Det krever en helhetlig tiltakskjede som er utbygd i alle ledd. Flere og flere barn/unge med utviklingsforstyrrelser og atferdsvansker overføres fra barneverntjenesten til helse og omsorg for videre oppfølging, eller samtidige tjenester ytes fra begge sektorer. Gode samarbeidsrutiner med tidlige ansvarsavklaringer og planlagte overganger, eller samarbeidsavtaler mellom barneverntjeneste og helse- og omsorgstjeneste er viktig i forhold til målgruppen. Antall personer med utviklingshemming har økt de senere år og vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i årene framover. De fleste utviklingshemmede har hjelpebehov hele livet. God tilrettelegging og tilpasset tjenestetilbud kan bidra til selvstendighetsutvikling og økt grad av selvbestemmelse. Mange vil kunne bo i egen eid bolig, mens andre vil trenge døgnkontinuerlige tjenester i kommunale bofellesskap/boliger. Utviklingstrekk personer med psykiske lidelser: På tvers av alderskategorier er det en kraftig vekst i antall brukere med psykiske lidelser. Timeantallet i januar 2014 utgjorte 1802 timer per uke. Fra september er timetallet økt til 1891 timer per uke, altså en økning på 90 timer per uke. Den største økningen er helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende med psykiske lidelser. 70

72 Timesutvikling Psykiske helsetjenester Kartlegginger gjennom «UngData» viser at psykiske plager er økende i målgruppen barn og unge, og at det spesielt er jentene som sliter mest. Gjennom å utvikle det tverrfaglige samarbeidet av barne- og ungdomstiltakene er målet blant annet å sikre at hjelpeapparatet holder kontakt med de yngste brukerne. Byrådsavdeling for helse og omsorg og byrådsavdeling for utdanning har gått sammen inn i et prosjekt i regi av KS, der målet blant annet er å sikre god samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer. En hovedpilar i prosjektet er at «vi skal tråkke i hverandres bed». Flere pasienter med alvorlig psykiske lidelser som i dag er på UNN/Åsgård og er utskrivningsklar, har behov for et så omfattende tjenestetilbud at det er mest hensiktsmessig å samlokalisere disse i bolig med base. Videre drift av ACT-teamet sikres gjennom den styrkingen som foreslås av rus- og psykiatritjenestens ramme. Rustjenesten Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. Regjeringen tar sikte på å fremme planen for Stortinget i løpet av Den siste veilederen «Sammen om mestring» kom i Veilederen legger særlig vekt på: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Psykisk helse og rus ses i sammenheng Rus- og psykiatrifeltet i Tromsø kommune er på rett vei i henhold til overordnet strategi, men har fortsatt forbedringspotensialer knyttet til samarbeid på tvers, helhet og koordinasjon av tjenestetilbudene. Dette følges opp i egne utredninger etter evaluering av rus- og psykiatritjenesten, byrådssak 163/14. 71

73 Analyse/utviklingstrekk I 2013 vedtok byrådet å ta i bruk kartleggingsverktøyet Brukerplan. Formålet er å identifisere utfordringer og skaffe bedre oversikt over rusfeltet. 132 kommuner har tatt i bruk kartleggingsverktøyet. Totalt 319 brukere var med i kartleggingen for 2013 i Tromsø. Her er noen sentrale funn: Områder som skiller Tromsø Registrerte brukere Sammenlignbare kommuner ut fra landsgjennomsnittet i 2013 Individuell plan 169 har IP 11 prosent over gjennomsnittet Arbeid og aktivitet 167 har ingen dagtilbud 10 % under snittet Antall brukere som injiserer 105 injiserer 33 % - landsgjennomsnittet er på 20 % Tabell oppsummert: Tromsø skårer over gjennomsnittet på IP. Tromsø kommer dårligere ut enn gjennomsnittet på antall brukere som er i arbeid eller aktivitet, og det er flere personer med rusavhengighet som injiserer enn gjennomsnittet på landsbasis. I følge Brukerplan vil de fremtidige etterspurte tjenester/tilbudene ligge innenfor områdene helsetjenester/ råd/veiledning/økonomiforvaltning/boligtjenester/kommunale boliger/arbeidstrening og støttekontakt. Økning i timebaserte tjenester Det har vært en kraftig vekst i antall brukere og tildelte timer inneværende år. Den største økningen på antall timer per bruker er innenfor bo-oppfølging. Dette er brukere med omfattende utfordringer i forhold til rus- og psykiske lidelser. Økningen tilsvarer en kostnadsvekst på om lag 2,5 millioner kroner på årsbasis. Nye behov Det er behov for å styrke tjenesten til personer med rus- og psykiske lidelser generelt. Dette gjelder timebaserte helse- og sosialtjenester, arbeids- og aktivitetstiltak og bo-oppfølging. Det skal etableres 12 omsorgsboliger for rusavhengige i Tromsø kommune, etter anbudsrunde bant ideelle organisasjoner. Tiltaket må tilføres driftsmidler fra Barnebolig, avlastning og botrening i Ishavsveien 67 Anskaffelse av Ishavsveien 67 er gjort i samarbeid med byrådsavdeling for utdanning. Anskaffelsen gjør det mulig å etablere avlastning og midlertidig botiltak til barn og ungdom med utviklingsforstyrrelser/psykiske lidelser og deres familier. Det er barn og unge som har behov for tilbud i skjæringspunktet mellom barnevern og helse og omsorg. Tilbudet forutsetter et tett samarbeid mellom sektorene. Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner til drift av Ishavsveien barnebolig for Avlastningstilbud barn og unge med funksjonsnedsettelser Avlastningstjenesten er lovregulert og gis til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Det er 13 familier som står på venteliste for privat avlastning og 13 for institusjonsavlastning. 72

74 Avlastning i institusjon ny avlastning på Bymyra 10 plasser Avlastning til familier med barn/ungdom med utviklingshemming gis i dag i nedslitte lokaler i Nansenvegen. Byrådet foreslår at det settes av investeringsmidler til bygging av nye avlastningslokaler til erstatning for Nansenvegen. Nye avlastningslokaler vil legge til rette for en mer effektiv drift med en bedre logistikk i bygningsmassen. Tilpassede lokaler vil redusere behov for personalressurs tilsvarende 2 millioner kroner i forhold til dagens drift. Tjenesten vil da kunne drifte en ny avlastningsplass og i tillegg spare 0,5 millioner kroner ved å bygge nye avlastningslokaler. Byrådet vil legge frem en egen sak om avlastning til barn/unge våren Etablering av personalbase og økt tjenestebehov i Blomlivegen, jf. byrådssak 230/14 Det er utfordrende å finne egnet bolig med tilpasset tjenestetilbud til personer som er ferdige med døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten, og som fortsatt trenger omfattende tjenester. Det arbeides med å renovere Blomliveien 24 til disse pasientene. Boliger til personer med utviklingshemming Det har ikke vært etablert boliger til utviklingshemmede de senere år og behovet er stort. Manglende boliger øker trykket på avlastningsbehov etter hvert som brukerne blir eldre. Avlastningstilbudet er i dag sprengt, noe som igjen gjør at Tromsø kommune ikke kan tilby foreldre med yngre barn nok avlastning i forhold til behovet. En kartlegging gjennomført vår og høst 2014 viser at omlag 50 personer med utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser vil ha behov for bolig i løpet av en femårsperiode. Av disse står 19 på venteliste og har et akutt behov for bolig i bofellesskap/klynge. Utover det varierer ønsker og behov for type bolig, mengde tjeneste og hvor presserende behovet er. Byrådet foreslår å sette av investeringsmidler til bygging av et nytt bofellesskap for utviklingshemmede. Byrådet vil også legge fram en egen sak om aktuelle boligløsninger for utviklingshemmede. Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven har nå rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten omfatter avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester i avlastningstiltak omfattes ikke. Med langvarige behov menes behov utover 2 år. Med stort menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer per uke har likevel rett til å få tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad. I Tromsø kommune er det i dag 50 familier registret med andre tjenester og som vil fylle vilkår for BPA-ordning. Antall tjenestemottakere BPA aldersfordelt år 7-17 år år år år år

75 Helse og omsorgsdepartementet har beregnet merkostnadene for kommunene til anslagsvis 300 millioner kroner første året og ytterligere 200 millioner kroner i Byrået foreslår å styrke rammen med 3,5 millioner kroner til brukerstyrt personlig assistanse. Byrådet har satset sterkt på BPA de siste årene. Tabellen viser utviklingen siden ,2 31,2 39,5 45, Satsing på BPA (millioner kroner) Dagaktivitetstilbud for personer med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser For personer med utviklingshemming er dagaktivitetstilbud og varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) en viktig del av tjenestene. Det vil i årene fremover komme mange elever med utviklingshemming fra videregående skole der mange har omfattende hjelpebehov. Flere av disse vil ha behov for VTA-plass, tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift, eller kommunale dagtilbud som dagsenter. I 2013 ble det kartlagt at det er om lag 20 personer med utviklingshemming som har behov for en VTA-plass, men som står uten et dagaktivitetstilbud. I tillegg vil det i 2015 være ytterligere 12 personer som vil ha behov for VTA eller annet arbeidstiltak. Denne trenden vil fortsette i årene fremover. Det vises til kommunestyresak 15/14. Nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya I kommunestyresak 15/14 ble det vedtatt at det skulle foretas en utredning omkring nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya for opptil 10 deltakere. Byrådet foreslår å sette av 1,5 millioner kroner til oppstart og drift av tiltaket i Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) I kommunestyresak 16/14 ble det vedtatt at byråd for helse og omsorg skal arbeide for en årlig økning av antall VTA-plasser ut fra fremskrevet behov. Byrådet foreslår å sette av 0,5 millioner kroner til VTA/VTAO. 74

76 1304 Boligtiltak Oversikt ansvarsramme 1304 Boligtiltak Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Prosjektet Fra leie til eie gjøres til en permanent ordning, slik at flere vanskeligstilte får hjelp til å eie sin egen bolig Det settes av 33 millioner årlig til kjøp av kommunale boliger I økonomirapport ble rammen til boligtiltak styrket med 4,8 millioner kroner. Dette foreslår byrådet å videreføre. Byrådet har fokus på boligsosialt arbeid. Prosjektet fra leie til eie gjøres om til en permanent ordning. Det foreslås en årlig satsing på 33 millioner kroner til kjøp av nye kommunale boliger. Disse tenkes kjøpt i ulike prosjekter, slik at de kommunale boligene spres og integreres i ordinære bomiljø. At kommunen på denne måten går inn i nye prosjekter kan bidra til at utbyggere raskere får sikret finansiering slik at de kan igangsette nye prosjekter. Beskrivelse Kommunen har føringer i lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i NAV som tilsier at kommunene skal gi bistand til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Føringer i planverk De boligsosiale utfordringene er fortsatt store. I den boligsosiale handlingsplanen framgår det at utfordringene skal møtes ved å etablere flere boliger for vanskeligstilte og følge opp vanskeligstilte for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde egnet bolig. Utviklingstrekk Etterspørselen av kommunale boliger er fortsatt høy samtidig som det er nedgang i antall boliger som Boligkontoret disponerer for utleie. Utviklingen de siste årene har vært slik (inkludert omsorgsboliger): 75

77 antall boliger Tromsø kommune ligger lavest i antall boliger per 1000 innbygger i forhold til sammenlignbare kommuner med 15,7 boliger per 1000 innbyggere. De sammenlignbare kommunene ligger i gjennomsnitt i overkant av 20 boliger per 1000 innbyggere. Det at Tromsø kommune har for få sykehjemsplasser innebærer at en stor del av omsorgsboligene i realiteten er sykehjemsubstitutt uten å være godt nok tilrettelagt til dette formålet. Dette medfører igjen at mange som trenger omsorgsbolig må få ordinær kommunal utleiebolig, og som igjen har den konsekvens at det er vanskelig å få tilstrekkelig turnover på utleieboligene. Eksempelvis har Kristiansand 23,2 boliger per 1000 innbyggere. Denne kommunen lykkes bedre enn Tromsø kommune i å bruke boligtypene til de planlagte formål. Utviklingen for midlertidige boliger er også godt beskrivende for de voksende utfordringene i boligsektoren Antall husstander i midlertidig botilbud Antall husstander med botid mer enn 3 mnd Antall husstander med barn 3 17 Antall husstander med barn med botilbud mer enn 3 mnd. 2 5 Etterspørselen har fortsatt å vokse i Flere blir boende lengre enn 3 måneder i midlertidig bolig. Dette gjelder også husstander med barn. Tromsø kommune har påtatt seg å bosette 110 flyktninger per år de kommende 3 årene. Selv om en stor del av disse skal bosettes ved at de skaffer seg egen bolig i det private boligmarkedet, må et betydelig antall boliger framskaffes via Boligkontoret for at man skal klare å nå måltallene. Dette kan bli en stor utfordring hvis kommunen ikke skaffer seg større handlingsrom gjennom økt kapasitet på boliger. Boligkontoret bosetter en del personer med store utfordringer knyttet til boevne i borettslag mv. Disse representer en betydelig utfordring da de skaper stor uro i naboskapet, og det kreves som regel flytting av disse leietakerne. På den annen side har Boligkontoret ikke tilstrekkelig handlingsrepertoar til å framskaffe annen egnet bolig i noen av disse tilfellene. Det er derfor viktig at hardbrukshuset blir realisert. Prosjektet «fra leie til eie» er et toårig prosjekt med oppstart mai I løpet av det første året har prosjektet hjulpet 20 husstander til å anskaffe seg egen eid bolig. Startlån og boligtilskudd er viktige virkemidler for å hjelpe vanskeligstilte inn i boligmarkedet som eiere av egen bolig. Etterspørselen er fortsatt stor. I vår kom det nye nasjonale forskrifter. Endringen innebar at det er de varig vanskeligstilte på boligmarkedet som skal prioriteres. Et annet utviklingstrekk er at søknader på startlån og oppfølging av låntakere er blitt mer krevende. Mange som søker eller har fått lån har liten kjennskap til de utfordringene de 76

78 eksponerer seg ved gjennom å søke lån og bli låntaker. Dette medfører økende saksbehandlingstid på innkomne søknader. Det er Byggforvaltningen som har ansvaret for å vedlikeholde boligene, mens det er Boligkontoret som har ansvar for leieforholdet. Kommunen har utfordringer knyttet til et økende vedlikeholdsetterslep på boligene. Denne utviklingen er dårlig driftsøkonomi og forvaltning av de store realverdiene som boligene representerer for kommunen. Byrådet vil se nærmere på forvaltningen av kommunens boligmasse. Startlån Prognosen for bruk av startlån i 2014 tilsier et utlån på i underkant av 85 millioner kroner. Dette innebærer at Boligkontoret ved årets slutt har udisponerte utlånemidler på om lag 45 millioner kroner. Det vil derfor være tilstrekkelig med et låneopptak i 2015 i samme størrelsesorden som i Det vil si 75 millioner kroner. Boligkontorets handlingsrom innenfor dagens budsjettrammer For 2015 er det et mindre gap mellom disponibel økonomisk ramme og behov. Dette tilskrives: 1. Økte kostnader til kontorlokaler etter at Tildelingskontoret flyttet ut. 2. Prosjektperioden «fra leie til eie» går ut mai Videreføring innebærer 50 % stillingsøkning fra mai Fortsetter veksten av personer/husstander som må tildeles midlertidig bolig vil dette representere økte kostnader. Mulige effektiviseringstiltak Boligkontoret har betydelig samhandling med andre enheter. Sannsynligvis er det mulig å innhente effektiviseringsgevinster og kostnadsbesparelser ved å se på noen av disse relasjonene. Boligkontoret har ansvar for å framskaffe boliger for flyktninger og forestå boveiledning overfor disse. Samarbeidet med flyktningetjenesten anses å være godt. Det bør vurderes om tildelingsprosessen av kommunale utleieboliger som Boligkontoret fatter vedtak om og de omsorgsboligene som Tildelingskontoret fatter vedtak på kan samordnes. Tildelingsprosessene er ressurskrevende og bør kunne være gjenstand for effektivisering. Servicetorget er Boligkontorets kundefront. Det vil si at det tilligger Servicetorget å informere om Boligkontorets virkemidler og bistå kundene i søknadsutfylling mv. ved behov. Når prosjektet «fra leie til eie» avsluttes i mai foreslår byrådet at denne tjenesten gjøres permanent. Mange av de mest vanskeligstilte har store utfordringer med å orientere seg og gjennomføre en forsvarlig anskaffelsesprosess av bolig. Det er en klart uttalt målsetting at flest mulig skal eie sin egen bolig. For å medvirke til denne målsettingen er det så langt dokumentert at det er viktig med denne type tjeneste. I tillegg vil denne tjenesten medvirke til å dempe etterspørselen av kommunale boliger. 77

79 1305 Kommunehelse Oversikt ansvarsramme 1305 Kommunehelse Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Styrking av rammen Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Styrke ergoterapitjenesten med et årsverk Styrke legedekning på sykehjem Innfasing av nytt nødnett Byrådet foreslår å styrke rammen til kommunehelse i budsjett 2015 med 1,5 millioner kroner. Byrådet ønsker å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet ved blant annet å øke antall ergoterapistillinger, samt styrke legetjenesten i sykehjem. Det påløper også kostnader i forbindelse med innfasing av nytt nødnett. Beskrivelse Helsetjenestene omfatter helsefremmende og sykdomsforebyggende tjenester som diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering. Deler av tjenestene retter seg mot hele befolkningen og deler mot ulike aldersgrupper, som barn og eldre, eller mot grupper med særlige behov, for eksempel personer med funksjonsnedsettelser. Det overordnete målet for de kommunale helsetjenestene er at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og funksjon. Dette kan oppnås ved målrettet forebygging, behandling og rehabilitering. Tjenesterammen består av enhetene Allmennlegetjenesten og ReHabiliteringstjenesten. Utfordringer i tjenesten Helsetjenestene er et tilbud til hele befolkningen, fra barn til eldre. Kommunen har en betydelig befolkningsvekst, og det er derfor en utfordring å bygge opp helsetjenestene tilsvarende, både de forebyggende og behandlende tjenestene. Analyse I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor helsetjeneste 7,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 12 prosent under ASSS-snittet. Årsverk kommunale fysioterapeuter er nest høyest i nettverket, og profilen viser at kommunen er 23 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 78

80 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø er 6 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet i Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger er 4 prosent lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Tromsø har høyt nivå på legeårsverk per innbyggere. Denne indikatoren er høyest av ASSS-kommunene. Folkehelse Det har vært en positiv utvikling i helse og levealder blant hele landets befolkning. Helsetjenester av god kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkingen, men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Økt levealder og bedre behandling fører til at flere lever med kroniske lidelser. Flere trenger tjenester, mens det vil være færre til å yte disse. Videre er det en trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til manglende fysisk aktivitet. Økonomisk vil denne utviklingen by på utfordringer. I tråd med folkehelseloven er det en ønsket utvikling at det forebygges i stedet for å repareres. Et systematisk folkehelsearbeid over tid er i så måte viktig både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og hva gjelder den enkelte. Det er viktig å tenke folkehelse i alt vi gjør, inkludert i kommunens planprosesser. Det må legges til rette for å ivareta hensynet til befolkningen i utviklingen på tvers av sektorer, med tanke på fysiske og psykiske behov. Helsehus - døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Kommunene er pålagt innen 2016 å opprette døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Disse sengene (KAD) skal være fullfinansiert med 50 prosent fra staten og 50 prosent fra helseforetaket. Byrådet har i byrådssak 231/14 vedtatt utredning av helsehus med sikte på etablering fra 2016 jamfør forslag til investeringsbudsjett. Helsehuset skal inneholde ni KAD-senger og 51 korttidsplasser. I 2016 går midlene inn i rammefinansieringen av kommunen. Tromsø kommune vil få 12,618 millioner kroner (2012- kroner). Halvparten av midlene gis som øremerket tilskudd fra helsedirektoratet. Kravet for å utløse tilskuddet er at kommunen har inngått samarbeidsavtale med helseforetaket. Avtalen 79

81 må inneholde forpliktende og konkrete planer om etablering av tilbudet i det året det søkes midler for. Den andre halvparten utløses når tilbudet har startet opp. ReHabiliteringstjenesten Ergo- og fysioterapitjenesten arbeider med forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering og gir tilbud til brukere i alle aldre, både i hjem, i barnehage, på skole, i behandlingsrom og på institusjon. Dette er ofte komplekse pasientsaker med langvarig oppfølging. Frisklivssentralen (FLS) er nå etablert som en fast ordning med 1 årsverk. FLS følger opp pasienter etter henvisning fra lege til frisklivsresept som utløser en 12 ukers oppfølgingsperiode. Lærings- og mestringstjenesten (LMT) er etablert som et fast tilbud. Dette er en koordinatorfunksjon for lærings- og mestringstjenester i et interkommunalt samarbeid med Balsfjord og Karlsøy. Privatpraktiserende fysioterapeuter Kommunen har nå avtale med 41 privatpraktiserende fysioterapeuter fordelt på 32,1 årsverk. Det ble totalt behandlet 8090 pasienter hos privatpraktiserende fysioterapeuter i 2013 mot 7800 i 2012, en økning på ca. 3,6 prosent. Det er flest kvinner til behandling, og flest pasienter mellom år. Kommunen har utarbeidet og vedtatt egen plan for fysioterapi og ergoterapi. Analyse Ergoterapeutene (6,9 årsverk) og fysioterapeutene (23 årsverk) ga tjenester til over 2300 pasienter i 2012 og over 2850 pasienter i Veksten i antall brukere er på 23 prosent. Det er økt etterspørsel av ergoterapi og fysioterapi, mye som følge av samhandlingsreformen. Tjenesten ble styrket med 1 årsverk ergoterapeut i 2014, men det er fortsatt ventelister. Byrådet foreslår derfor å styrke tjenesten med ytterligere ett årsverk ergoterapeut i Venteliste Ergoterapi Ergoterapi Fysioterapi Fysioterapi < 18 år > 18 år Tromsø kommune har brudd på ventetiden som er satt ut fra hastegrad og prioriteringsnøkkelen for den kommunale fysio- og ergoterapitjenesten vedtatt i plan for ergoog fysioterapitjenesten , jamfør kommunestyresak 85/13. Som det fremgår av ASSS-rapporten for 2014 har kommunen god dekning av fysioterapeuter, men ligger under gjennomsnittet for ergoterapeuter. Fysioterapeutressursene må utnyttes bedre mot prioriterte oppgaver i forhold til prioriteringsnøkkelen. Nye behov i perioden Byrådet foreslår å styrke tjenesten med ett årsverk ergoterapi. 80

82 Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten omfatter Legevakta, helsetjenesten i Tromsø fengsel og helsetjenesten på Sosialmedisinsk senter. I tillegg har enheten ansvar for turnuslegetjenesten, legetjenesten på sykehjem og i helsestasjoner, helsetjenesten på asylmottak og flyktningelege. Kommunens ansvar for organisering av fastlegeordningen er også lagt til enheten. Enheten drifter også fem kommunale legekontor i distriktet. Fastlegeordningen Tromsø kommune har avtale med 69 fastleger som er fordelt på 13 legekontor. I 2014 inngikk enheten avtale med tre nye fastleger mens en fastlege avviklet virksomheten. Reservekapasiteten er nå høyere enn det har vært de siste årene, men det planlegges etablering av flere hjemler i 2015 for å oppnå den anbefalte reservekapasitetsnormen. Legetjenesten i sykehjem Kommunen har i dag 17 leger tilsatt i tilsammen 5,6 stillinger. De fleste av sykehjemslegene er fastleger i små eller større bistillinger. Det har siden 2012 blitt etablert 40 nye korttidsplasser på sykehjemmene for å sikre at kommunen kan ta ut utskrivningsklare pasienter. Byrådet foreslår derfor å styrke legetjenesten i sykehjem med 0,4 millioner kroner for å sikre god kvalitet i tjenesten. Legevakta Legevakta i Tromsø betjener i hovedsak pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade. I tillegg til øyeblikkelig hjelp-tilbudet har legevakta et døgnåpent overgrepsmottak, lavterskel psykologtilbud til mennesker i akutt livskrise og kommunens psykososiale kriseteam er organisert her. Dagens lokaler er for trange og lite hensiktsmessige. Nye lokaler skal utredes. En stadig forskyving av ansvar fra sykehus til kommune har bidratt til at målgruppen pasienter på legevakta har endret seg, for eksempel blir stadig flere ambulansepasienter henvist til legevakta for utredning før eventuell innleggelse. Nødnett Nytt nødnett er under innfasing i hele Norge. I Tromsø er det beregnet oppstart i Byrådet foreslår å avsette 0,5 millioner kroner til innfasing av nødnett. 81

83 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett Byråd: Jonas Stein (V) Politisk rådgiver: Håvard Sørlie (V) Kommunaldirektør: Stein Vidar Loftås Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett har gjennom det siste året gjennomført innsparinger for rundt 7,4 millioner kroner. I årets budsjett foreslår byrådet ytterlige innsparinger på 7,2 millioner kroner, samtidig som budsjettet styrkes med 2,9 millioner kroner på andre områder. Samlet er budsjettet på 149,3 millioner kroner. I tillegg tilkommer inntekter på ca 49 millioner kroner gjennom brukerfinansiering av kultur- og idrettstilbud, og andre eksterne tilskudd. Budsjettet for næring, kultur og idrett er et budsjett som prioriterer næringsutvikling, og styrker frivilligheten innenfor kultur og idrett. Samtidig er det en klar målsetning for byrådsavdelingen at den i 2015 skal levere minst like gode tjenester, til tross for en noe redusert økonomi. Dette skal avdelingen oppnå gjennom smartere organisering, prioritering av oppgaver og effektivisering gjennom bruk av ny teknologi og digitalisering. Det gjøres også noen reelle kutt og det er planer om å redusere noen årsverk, fortrinnsvis gjennom naturlig avgang. I økonomiplanperioden legges det opp til store investeringer innenfor næring, kultur og idrett. Tromsø Havn KF gjennomfører i 2015 byggetrinn 1 av den nye industrihavnen på Tønsnes. I løpet av økonomiplanperioden realiseres Tromsøbadet på Templarheim - den viktigste investeringen som er gjort for idretten i Tromsø siden Tromsøhallen ble realisert på tallet. Her planlegges også klatrehall, turnhall, og idrettsbarnehage. I 2015 starter også arbeidet med en normalhall på Storelva. Som skissert i bibliotekplanen vil det også bli utredet muligheten for en bibliotekfilial på Storelva, samt at sentrumsbibliotekene åpnes fra kl 08 til kl 22 hver dag. Våren 2016 vil den gamle brannstasjon være klar som nytt hus for Kompetansesenter for rytmisk musikk, Tvibit og helsestasjon for ungdom. Dette er en av de største satsningene på ungdom og kultur som er gjort i Tromsø noensinne. Også på friluftssiden vil man i den kommende perioden gjøre store løft. Dette gjøres dels i regi av Ishavskysten friluftsråd, og dels av kommunen selv. Tromsømarkaprosjektet vil ferdigstille turvegen rundt sydspissen, og vil fortsette med arbeidet med å forskjønne området rundt Langvannet/Rundvannet på Stakkevollan, der man også vil etablere en 20 meter lang badestrand. Ishavskysten friluftsråd vil på sin side fortsette arbeidet med forbedring av stier i bynære strøk, og med skilting for på denne måte å legge til rette for økt bruk uten at slitasjen fører til store sår i marka. Blant annet gjelder dette Rødtinden på Kvaløya, og Fløya i Tromsdalen. I tillegg til dette vil man i økonomiplanperioden også bygge nytt krematorium, og ny driftssentral for driftspersonale som jobber med vedlikehold av gravlundene i kommunen. Dette arbeidet er ferdig planlagt, og er planlagt ferdigstilt våren

84 1401 Kultur Oversikt ansvarsramme 1401 Kultur Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Økt kommunal egenandel NOSO/HT Frivilligmillion Kulturskolen Bibliotek Servicetorg Kutt i tilskudd til Gaza/polarmuseet INTRO II Omorganisering Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Styrking av frivillig arbeid, samt kultur og idrett for barn og unge gjennom at frivilligmillionen gjøres permanent Gjennomføring av ordning med selvbetjente bibliotek og utvidet åpningstid Effektivisering av avdelingen Tjenesterammen består av resultatenhetene Biblioteket, Kulturskolen, Servicetorget, Kulturhuset og Kultur og Idrett (kulturdelen). Økt kommunal andel HT/NOSO Som følge av økning i statsbudsjettet økes kommunens tilskudd til Hålogaland Teater og Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester med kroner. Tilskuddet til Hålogaland Teater økes med kroner. Tilskuddet NOSO økes betydelig i dette budsjettet. Det skyldes gjennomføringen av opptrappingsplanen for orkesteret i antall stilling og betydelig høyere husleie Bodø fordi NOSO flytter inn i det nye kulturhuset Stormen. Frivilligmillion I budsjettet for 2014 ble det innført en «frivlligmillion» på en million kroner til frivillighet rettet mot barn og unge innenfor kultur og idrett. Den ble finansiert som en engangsøkning gjennom bruk av Tromsø kommunes disposisjonsfond. Byrådet foreslår å gjøre denne ordningen permanent i Tromsø kommunes driftsbudsjetter. Frivilligmillionen har blitt brukt til å støtte opp store og små tiltak; Alt fra tråkking av skiløyper i distriktene, Verdens beste barnefilmfestival, Sommerlyst ungdomsfestival, Norsk Russisk Forening, Kvaløya Barnegospel, Norges Musikkorps Forbund, Tromsø Skiskytterlag, Tromsø Slalomklubb og Stakkevollan IL. 83

85 Kulturskolen Rammen reduseres med kroner. Dette skjer gjennom en økning av elevkontingent med kr 300, tilsvarende kroner. Brukerbetalingen vil da bli 1950 kr per halvår. En stilling holdes vakant etter naturlig avgang, der 25 elever må flyttes til andre lærere. I tillegg reduseres de generelle kostnadene med kr for Biblioteket Rammen reduseres med kroner. Dette gjøres gjennom en utfasing av utlån av musikk og etter hvert film på DVD, reduksjon av personal i hovedskranken i deler av dagen, hvor det i dag brukes to ansatte, reduksjon i bruken av personal ved Kroken filial samt en innskrenking av personalinnsats ved lokalhistorisk senter. Det planlegges i utgangspunktet å ta ut besparelser ved disse tiltakene i samband med naturlig avgang av ansatte. I 2015 får hovedbiblioteket, Kroken bibliotek og Tromsdalen bibliotek åpningstid fra kl. 08 til kl. 22 hver eneste dag hele året rundt. Dette skjer gjennom å kombinere ny teknologi med biblioteket grunntanke; tillit. Ny teknologi gjør det mulig å bruke innbyggernes lånekort som nøkkel for å låse seg inn på biblioteket utenom den bemannede åpningstiden. Det gjør det også mulig å prioritere ressursene noe annerledes enn det gjøres i dag. Servicetorget Servicetorget fikk sin ramme redusert med kroner inn i Dette var en reduksjon på ca. 40 prosent. I økonomiplan I ble rammen så styrket med kroner, for å sikre driften ved enheten. Enheten har vært gjennom en omorganiseringsprosess hvor det i den forbindelse vil være mulig å frigjøre ytterligere 0,5 årsverk i sentralbordet fra Det som følge av at rollene på ST endres, samt at inngående telefoni endres til kun en 1. linje for telefoner inn til Tromsø kommune. Sum av reduksjon av ½ årsverk: kroner. Tilskudd til Polarmuseet og Gaza-prosjektet Som varslet i 2014-budsjettet fjernes tilskuddene til Polarmuseet og Gaza-prosjektet. Det gir en innsparing på kroner. INTRO Som følge av avslag fra Troms fylkeskommune på søknad om midler til å gjennomføre INTRO II fjernes de avsatte administrasjonsmidlene på 1 million kroner. Kultur og idrett Byrådsavdelingen har i 2014 gjennomført en større omorganiseringsprosess som avsluttes ultimo Dette vil berøre flere av enhetene ved byrådsavdelingen. Det forventes at denne omorganisering vil gjøre det mulig å redusere kostnader for 1,85 millioner kroner gjennom generell effektivisering, samdriftsfordeler, og eventuelt gjennom naturlig avgang. Tjenesteutfordringer Tromsø lå på snittet av storbyene i 2013 når det gjelder andelen av totalbudsjettet som benyttes til kultur og idrett, litt under når det gjelder kr/innbygger, og dette har gått ned fra Kulturskoletilbudet er bedre i Tromsø enn i de andre storbyene, men dekningsgrad har gått litt ned, og fortsatt er det mange barn og unge som ikke får kulturskoleplass pga. for få plasser, eller for lange avstander. 84

86 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Gj.sn. nettverk ,5 % 4,5 % 4,5 % 5,2 % Netto driftsutgifter idrett per innbygger Netto driftsutgifter kultur per innbygger Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter museer per innbygger Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger år Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger Brutto driftsutgifter kultur per innbygger Dekningsgrader Besøk folkebibliotek per innbygger 4,9 7,6 8,0 8,5 Dekningsgrad i kommunens musikk- og 7,4 % 12,9 % 14,3 % 13,4 % kulturskole (elevplasser/innbyggere 0-20 år) Produktivitet/enhetskostnad: Merk høye bruttoutgifter, dvs. store inntekter i Tromsø. 85

87 1402 Idrettstilbud Oversikt ansvarsramme 1402 Idrettstilbud Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Byrådets forlag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Tromsøbadet Legge til rette for turnhall og klatreanlegg, Legge til rette for skiløype og skiskytteranlegg, Grønnåsen Normalhall Storelva Tilrettelegge for rulleskiløype Storelva Tilrettelegge for TUIL arena Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunens innbyggere. Til sammen har idrettslagene i Tromsø medlemskap. I tillegg til å være populær, er gode aktivitetstilbud uvurderlige i sykdomsforebyggende arbeid. Idretten har også et stort næringspotensial. Gjennomføring av nasjonale og internasjonale arrangementer genererer betydelig verdiskapning på arrangørstedene. Kommunestyret vedtok i sak 94/14 en ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv Satsningsområdene fra den planen danner grunnlag for byrådets økonomiplan og prioriteringer. ASSS-tall Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Gj.sn. nettverk ,5 % 4,5 % 4,5 % 5,2 %

88 Tromsø lå altså på snittet av storbyene i 2013 når det gjelder andelen av totalbudsjettet som benyttes til kultur og idrett totalt, mens vi lå litt over når det gjelder kr/innbygger til idrett isolert. Anleggssituasjonen Hallene i Tromsø kommune drives intensivt. Gymsalene er nå åpnet på en rekke skoler for å kunne imøtekomme en stadig økende etterspørsel. Høy aktivitet gir stor slitasje, både på bygg og utstyr. Mange anlegg drives av frivillige lag og foreninger. De små kommunale tilskuddene både til investering, drift og til kjøp av utstyr er derfor svært viktige for idretten, det samme er frivilligmillionen. Idrettsrådet gjør en god jobb for idretten i Tromsø. De gjør også en svært viktig jobb for kommunen ved å forestå fordeling av treningstimer til lagene i de kommunale haller og gymsaler. I kommende økonomiplanperiode vil vi gjennomføre noen av de viktigste investeringene som er gjort for idretten i Tromsø siden Tromsøhallen ble realisert på tallet;,templarheimenprosjektet. Først og fremst gjennom bygging av Tromsøbadet, og en opprustning av Tromsøhallen. Men her planlegges også klatrehall, turnhall, og idrettsbarnehage, og på et senere tidspunkt også en større flerbrukshall. Prosjektet vil bli finansiert av Tromsø kommune og idretten i lag. Midlene hentes fra låneopptak/kommunale garantier, fra RDA-tilskudd, og fra tippemidler. Våre prioriteringer er nøye beskrevet i Idrettsog friluftsplanen som ble vedtatt i kommunestyret i juni

89 1403 Kirke og trossamfunn Oversikt ansvarsramme 1403 Kirke og trossamfunn Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forlag til nye tiltak Redusert ramme Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Nytt krematorium inkludert livssynsåpnet seremonirom og driftssentral Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk Ramme 1403 inkluderer tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn. Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Satsene for kommunalt tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlig budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og gravkapeller. Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd består av to medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, en representant valgt av kommunen og en prost eller annen prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet har ansvaret for bygging, drift og forvaltning av kirker og kirkegårder. Videre er det deres oppgave å anskaffe og drive preste- og menighetskontorene, samt ansettelse og nedleggelser av egne stillinger. Det er Kirkelig fellesråds oppgave å tilby nødvendig utstyr for konfirmasjonsopplæringen. De yter også administrativ hjelp til prostene etter tilskudd fra staten. Etter Kirkeloven er det kommunen som har ansvaret for å finansiere Kirkelig fellesråd. Etter budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, yter kommunen midler til å finansiere kirker og kirkegårder, til stillinger i kirken og i fellesrådet, driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, samt kontorhold for prester. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsundervisning skal også innbefattes. Budsjettet skal legge grunnlag for at soknene kan holde de gudstjenester som biskopen forordner og at de kirkelig ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. I tillegg kommer annen kirkelig aktivitet som undervisning og kirkemusikk. 88

90 Tjenesteytingsavtale Tromsø kommune og Kirkelig fellesråd er i ferd med å etablere ny tjenesteytingsavtale. Denne avtalen regulerer hvilke tjenester kommuneorganisasjonen skal levere til Kirkelig fellesråd, og hvordan disse er prissatt. Den nye avtalen vil trolig utelate tjenester relatert til snøbrøyting og strøing. Dersom dette blir en realitet vil rammen til Kirkelig fellesråd styrkes tilsvarende. Dette vil i så fall bli regulert i økonomirapport I Endringer Som en del av innsparingskravet foreslår Byrådet at rammen til Kirkelig fellesråd reduseres med kroner. Tromsø kommune overfører rammetilskuddet til Kirkelig fellesråd som en ikke øremerket pott. Det forutsettes derfor at rammekuttet innarbeides i Kirkelig fellesråds budsjett, men det legges ingen føringer på hvordan man velger å realisere dette. 89

91 1404 Næring Oversikt ansvarsramme 1404 Næring Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Inn på tunet Utviklingslag Melkekvoter Visit Tromsø Felles landbrukskontor Næringsplan Næringsrådgiver Kommunereform Digitalisering Sentralisering av annonsering Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Digitalisering av offentlig sektor Gjennomføring av strategisk næringsplan Utredning av muligheter ved kommunereformen Styrking av satsning på turistnæring Tjenesterammen består av næringsavdelingen, tilskudd til næringsaktør, og den interkommunale landbruksforvaltningen Inn på tunet Inn på tunet har vært en satsning på å stimulere til mer kunnskap om gårdsdrift og bidra som ekstra inntekt for gårdbrukerne i kommunen. Byrådet foreslår at det generelle tilskuddet til Inn på tunet fjernes som en del av innsparingskravet, og at den enkelte byrådsavdeling selv bevilger midler dersom de ønsker å prioritere Inn på tunet-tiltak. Utviklingslag og bydelsråd Som en del av innsparingskravet reduseres rammen fra ca kr til kroner. Kuttet fordeles prosentvis på bydelslag/utviklingslag i henhold til eksisterende fordelingsnøkkel. Samtidig styrkes tjenestetilbudet i distriktet gjennom frivilligmillionen hvor det i 2014 ble bevilget kroner til lag som tråkker skiløyper i distriktet og kroner til styrking av fritidstilbudet til barn og unge i distrikts-tromsø. Melkekvoter Det har vært gitt tilskudd til gårdbrukere som har kjøpt inn nye melkekvoter for å styrke denne delen av landbruksnæringen. Tilskuddet foreslås fjernet fra

92 Visit Tromsø Som en del av innsparingen i 2014 på tjenesteramme 2003 næring, ble tilskuddet til Visit Tromsø-Region AS redusert med kroner, til kroner. Byrådet foreslår at dette tilskuddet økes med kroner til For å styrke satsningen på turisme er det viktig ikke å svekke turistkontoret, som er Tromsøs primære byselgere. Felles landbrukskontor Kommunestyret besluttet i sak 37/14 å inngå en samarbeidsavtale om et interkommunalt landbrukskontor med Balsfjord kommune. Landbrukskontoret trår i kraft og det forventes at det i løpet av 2015 vil gi innsparinger for Tromsø kommune på kroner. Strategisk næringsplan Kommunestyret behandler i november 2014 forslaget til ny strategisk næringsplan. For å gi kraft til denne planen og gjennomføring av denne foreslår byrådet at det avsettes kroner til gjennomføring av den strategiske næringsplanen. Næringsrådgiver Som en del av innsparingen våren 2012 ble en ledig stilling som næringsrådgiver stående vakant. Byrådet foreslår at midler til denne stillingen rebevilges for å styrke Tromsø kommunes næringsarbeid, spesielt sett i lys av viktige næringsplanene som er vedtatt og skal vedtas; petromaritim strategiplan, strategisk næringsplan og regional kystsoneplan. Kommunereform Kommunestyret i Tromsø kommune har besluttet i sak 155/14 at Tromsø kommune er positiv til samtaler og eventuelle utredninger med nabokommunene om eventuell kommunesammenslåing. Byrådet foreslår at det i 2015 avsettes kroner til utredning av konsekvenser og muligheter ved en kommunesammenslåing av Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord kommune. Digitalisering Kommunestyret vedtok i kommunestyresak 144/14 at det skal gjennomføres et digitaliseringsprosjekt i Tromsø kommune. Digitaliseringsprosjektet eies av byrådsavdeling for næring, kultur og idrett. I løpet av 2015 vil Tromsø kommune innføre digital ansettelsesprosess, digital timeregistrering og digitale reiseregninger. Applikasjonene vil medføre driftskostnader på rundt kroner. Byrådet foreslår at det i 2015 avsettes kroner til dette formålet 4H-gården I budsjettrevideringen i 2014 ble det vedtatt en engangsbevilgning på kroner til 4Hgården. På grunn av det generelle innsparingskravet har ikke byrådet funnet økonomisk rom til å gjøre denne bevilgningen permanent. Ullsfjordforbindelsen Ullsfjordforbindelsen vil gjøre at avstanden mellom Nord-Troms og Tromsøregionen blir opptil 110 kilometer kortere enn i dag. Ved å bygge en tunnel og to bruer vil man forbinde Lyngenhalvøya med Tromsø, og denne nye vegen gjør også at trafikantene unngår flere rasutsatte strekninger. Fylkestinget vedtok i fylkestingssak 60/14 «at planleggingsarbeidet av Ullsfjordforbindelsen starter opp i Utredningsarbeidet må ses i sammenheng med ny trasé Breivikeidet og gjennomføres i samarbeid med berørte kommuner.» Det forventes en 91

93 kommunal andel på kroner i 2015 som byrådet foreslår dekkes gjennom Tromsø kommunes næringsfond. 92

94 Byråd for byutvikling Byråd: Britt Hege Alvarstein (FrP) Politisk rådgiver: Tom Erik Forså (FrP) Kommunaldirektør: Øystein Nermo Byrådsavdeling for byutvikling omfatter rammene 1501 Byutvikling, 1502 Bydrift, 1503 Brann og redning og 1504 Vann og avløp. Hovedtrekk Hovedutfordringen i økonomiplanperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til begrensede rammer. Målrettede tiltak, fokus på kostnadsnivået, prioritering innenfor de økonomiske rammene, og samtidig å opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset ligger på de lovpålagte oppgavene og nøkternhet i driften skal være det førende prinsipp. Byrådets budsjett for økonomiplanperioden legger stramme rammer for driften i teknisk sektor. Et nedtrekk på 3,4 millioner kroner er skjerpende for en sektor som opplever stor kostnadsvekst og demografikostnader i form av nye infrastrukturovertakelser til drift og vedlikehold. En by i stor vekst og spennende utvikling medfører større press på planforvaltningen og tekniske driftstjenester. Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for å sikre flyt og effektivitet i transportsystemet. For å forvalte og drifte en by i vekst, er det nødvendig å ta grep for å sikre riktig bruk av ressursene. Forventet ferdigstillelse av prosjektet «tekniske tjenester» i slutten av 2014 forventes å bli implementert i 2015 med driftsmessige synergieffekter utover i perioden. Dette gir muligheter for å effektivisere og samordne den tekniske verdikjeden i Tromsø kommune bedre. Prosjektet vil være en kritisk suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester på lang sikt. Byrådet erkjenner at veksten også medfører et sterkt ansvar for videreutvikling og tilrettelegging av infrastruktur. Skal flyt i transportsystemet opprettholdes, og transportfordelingen bidra til en god byutvikling, må det legges til rette slik at fremkommeligheten styrkes. Samferdsel Historisk tilrettelegging for harde og myke trafikanter Til tross for begrensede driftsrammer vil byrådet fortsette opptrappingen i samferdselssektoren. Vintervedlikeholdet er fortsatt utfordrende og her har kostnadsveksten vært betydelig de senere år. Bydrift vil derfor få styrket rammen til vintervedlikeholdet med 2,5 millioner i Byrådet erkjenner at behovene for fortsatt satsing på samferdsel er nødvendig i en by i vekst. Både bydelene og Tromsøs omland har behov for samferdselstiltak som trygger og styrker lokalmiljøene. Det er byrådets mål at byutviklingspolitikken skal bidra til selvstendige og bærekraftige bydeler og distrikter hvor folk flest kan ferdes på en trygg og rasjonell måte. Oppgradering veier løftes opp på et historisk nivå i økonomiplanperioden hvor den samlede satsingen er på 103 millioner kroner. I økonomiplanperioden kommer bevilgningene opp på et nivå som bidrar til å stoppe forfallet og tilrettelegging for innhenting av etterslepet kan begynne jamfør statusrapporten fra 2006 «den viktige livsnerven». Ny vei og bro til TUIL Arena i Tromsdalen rekreasjonsområde og internveg Langnes som skal bidra til bedre flyt i knutepunktet forventes ferdigstilt i

95 Byrådet viderefører også satsingen på trafikksikkerhetstiltak og sikker skolevei med 16,5 millioner kroner i økonomiplanperioden. Her vil tiltak i Hamna og Borgtun bli prioritert, men også flere områder er aktuelle og ses i sammenheng med den kommunale transportplanen. Byrådet ønsker også å satse på gang- og sykkeltilrettelegging for å bidra til å nå målene i KVU «vegvalg Tromsø». Her beløper den samlede satsingen i perioden seg på i overkant av 81 millioner kroner. Disse tiltakene vil komme i både bydeler og sentrum både for nytte og rekreasjon. Tiltakene skal senke terskelen og fremme gang- og sykkeltransport. Alle transportsegmentene forventes å samordnes i Kommunal transportplan for Tromsø (KTP) som skal gi en bedre strategisk integrering og tydeligere prioritering. Byutvikling Arbeidet med ferdigstillelse av kommuneplanen vil foregå med høy intensitet i Dette arbeidet er ressurskrevende og beslaglegger mye av ressursene på overordnet planlegging. Nedstyringen på 3 millioner kroner får i første rekke konsekvenser for enkelte områder av overordnet planlegging, blant annet områdeplaner og kommunedelplaner som ikke vil få samme fremdrift på grunn av vakanser. Byrådet erkjenner at helhetlig og overordnet planlegging av god kvalitet er viktig for videre vekst og utvikling. Forutsigbarhet og bevissthet rundt tilretteleggerrollen for næringsliv og utviklingsaktører sørger for at kommunen kan møte vekstutfordringene på en mer proaktiv måte. Ajourholdet av kommunens grunnleggende basiskart er fortsatt svært viktig, og her legges det opp til en videreføring av oppgraderingen. Basiskartene må oppgraderes for å imøtekomme krav og forventninger fra interne og eksterne saksbehandlere, næringsliv og samfunnet for øvrig. Byrådet ser behovet for oppgraderinger av kommunens geografiske informasjonssystemer. Denne infrastrukturen effektiviserer planlegging og bidrar til økt kvalitet og presisjon i tjenesteleveransene. Gode nærmiljø er viktige for å øke attraktiviteten i bydelene. Bydelene er essensielle i kommuneplanarbeidet og avgjørende for Tromsøs samordnede areal- og transportutvikling. Bydelene utgjør viktige knutepunkter hvor folk flest skal leve og virke. Byrådet vil derfor satse 42 millioner kroner i økonomiplanperioden på nærmiljø, lekeplasser og renovering av skolegårder, samt særskilt oppgradering av møteplasser med infrastruktur i bydelene Kroken og Stakkevollan basert på tiltak som fremkom i forprosjektet «Bydelsløftet». Brann og redning Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i Disse tiltakene er nødvendige på bakgrunn av nasjonale strukturelle endringer på beredskapsområdet hvor kommunene er pålagt å bidra. Utdanning av deltidspersonell styrkes med , som følge av føringer i statsbudsjettet. Videre vil nedtrekket innebære at noen av tilleggsavtalene hos brann og redning styres ned og avvikles, i tillegg vil det bli tatt en nærmere gjennomgang av øvrige interkommunale avtaleområder. 94

96 1501 Byutvikling Oversikt ansvarsramme 1501 Byutvikling Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Sentralisering av annonsering Redusert konsulentkjøp Vakanser Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Ny kommuneplan for en by i vekst Transportnett Tromsø Positivitet og JA-holdning Rask og effektiv plan- og byggesaksbehandling Beskrivelse av sektor Enheten driver først og fremst myndighetsutøvelse med ansvar for all planlegging etter planog bygningsloven, behandling av reguleringsplaner og byggesaker, ansvar for matrikkelføring, oppmåling og et bredt spekter av karttjenester. Krav til tidsfrister, samt store krav og forventninger til leveranse fra enheten. Enheten har også regelmessig ansvar for oppfølging av ulike prosjekter. Rundt 60 prosent av byutviklingsenhetens aktivitet er finansiert av gebyrinntekter og eksterne prosjektmidler. De øvrige om lag 40 prosent av enheten sitt budsjett bevilges gjennom budsjettrammen. Geodatatjenester prosent av all kommunal saksbehandling i kommunal sektor er kartrelatert. Ajourholdet av kommunens grunnleggende basiskart, skråfoto og ortofoto er svært viktig i så måte. Kartene må oppgraderes hvert andre år særlig i indre sone for å imøtekomme krav og forventninger fra interne og eksterne saksbehandlere, næringsliv og samfunnet for øvrig. Plan og regulering Arbeidet med revisjon av kommuneplanen er i full gang, og i løpet av våren 2015 skal både samfunnsdelen og arealdelen være revidert. Handlingsdelen er kommunens samlede økonomiplan. Det er viktig å se dette i sammenheng. Kommunens ambisjoner om høy befolkningsvekst skal kunne gi kommunen bedre økonomisk handlefrihet hvis utbyggingen skjer der god infrastruktur finnes fra før. Hvis ikke, vil befolkningsveksten kreve investeringer som er høyere enn det nye skatteinntekter tilsvarer. På samferdselssiden jobbes det godt med Transportnett Tromsø som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune. Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2015 og skal danne grunnlag til både revidert nasjonal transportplan og til en 95

97 bymiljøavtale for Tromsø. Dette grunnlaget inneholder blant annet ny forbindelse til Kvaløya, ny tverrforbindelse i tunnel, ny kollektivplan og ny gang- og sykkelstrategi. Byggesak Året 2013 ga et stort overskudd til byggesak. Det er satt av 6 millioner kroner på fond. Disse midlene må benyttes innenfor byggesak sitt område innen fem år fra I 2014 ser avdelingen ut til å gå i balanse i budsjettet. Nye nasjonale føringer tilsier at tilsynsaktiviteten med foretak må økes når disse ikke lenger skal godkjennes i byggesaken. Fondsmidlene tenkes derfor blant annet brukt til å opprette tidsbegrensede prosjektstillinger på tilsyn. Fra vil det tre i kraft lovendringer som vil få betydning for gebyrinntektene, bl.a. fordi en ikke skal godkjenne ansvarlige foretak lokalt. I tillegg skal mindre byggverk i samsvar med planer og plan- og bygningsloven, dvs. frittliggende garasjer inntil 50 kvm og tilbygg inntil 15 kvm som ikke skal benyttes til beboelse unntas søknadsplikt. Park og veg Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/ distrikts kaier samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager osv. er etablert. Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur. Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har før denne kommunestyreperioden vært lav i forhold til behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå på i overkant 500 millioner kroner, dette i følge vedlikeholdsrapport «den viktige livsnerven». Dersom etterslepet skal innhentes må det avsettes om lag 25 millioner per år. Byrådet har vært bevisst på å trappe opp innsatsen på samferdselsoppgraderingene og tiltak for å komme opp på nødvendig nivå legges inn i økonomiplanperioden. Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer mht. tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarka prosjektet, som nå er godt i gang, har til intensjon å løse deler av denne utfordringen. Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. Effektiviseringstiltak Byutvikling planlegger en gjennomgang av selvkostområdene med siktemål å få til en mer fornuftig prissetting og korrekt begrunnelse for prissetting av gebyrene samt økt egenfinansieringsgrad av selvkostområdene. Prosjektet kan finansieres av selvkostområdene. Det pågår/igangsettes tre ulike digitaliseringsprosjekt, nemlig SvarUT, automatisering av Infoland og automatisering av kartpakkene. Det er nødvendig å se på dimensjoneringen etter de nye lovendringene som inntreffer fra nyttår, og samtidig se på helheten i forhold til hele verdikjeden i teknisk sektor. 96

98 1502 Bydrift Oversikt tjenesteramme 1502 Bydrift Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Vakanser Sentralisering av annonsering Styrking i vintervedlikehold Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Asfaltering og oppgradering av kommunale veger. Rasjonell og god vinterdrift Sikre en god teknisk beredskap og hurtig respons. Beskrivelse av sektor Fagansvaret er gater, veier inkludert sideareal, parker, friluftsområder, samt kommunale institusjoners uterom. Antall innbyggere i kommunen øker. Samfunnet utvikles kontinuerlig, og nye areal tas i bruk. Etablert infrastruktur settes under press og bidrar til store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold. Gjennom kommunens eiendomsmasse og stadig nye forpliktelser i reguleringsplanverk og utbyggingsavtaler, pådras det ansvar for vedlikehold og drift av infrastruktur og eiendomsmasse. Utfordringer En by i vekst medfører økt slitasje og økte krav til vedlikehold av etablerte installasjoner. Nye veier, fortau, gang- og sykkelstier, turstier etc. bygges og overtas uten nevneverdige kompensasjoner for nye drifts- og vedlikeholdsforpliktelser. Lønns- og prisstigninger innen teknisk sektor har også hatt markante økninger de siste årene setter krav til effektivitet og drift under enda større press, og senker terskelen for merforbruk. Større gap mellom forventet kvalitet og leveringsevne. Hva kan vi bli bedre på? Enheten har en hurtig reaksjonsevne og et høyt servicenivå. En god organisasjonskultur som tar vare på arbeidsmiljøet. Enheten samhandler godt forvaltning og politisk/administrativ ledelse. Bydrift leverer riktige og gode tjenester sammenlignet med ASSS kommunene. Virksomheten preges av å være en løsningsorientert organisasjon med god lokal kunnskap og kompetanse. Enheten har behov for å forbedre systemet innen publikumsveiledning. Dette er i gang sammen med kommunikasjonsavdelingen, slik at man kan få til en struktur som er tilpasset nivå og rekkevidde for respons. I tillegg ses det nærmere på å optimalisere det økonomiske tidspunktet for utskiftning av kjøretøy og utstyr. Det krevende vintervedlikeholdet gjør at byrådet legger inn en styrking på 2,5 millioner kroner i perioden. 97

99 Effektiviseringstiltak Bydrift har et kontinuerlig fokus på rasjonalisering og effektivisering. Blant annet er bemanningen redusert med ca. 30 prosent de siste år på tross av økt ansvar og høyere krav. Kontinuerlig forbedring av rammeverket for driftsavtaler. Bydrift ønsker å ta i bruk verktøyet NVDB (norsk veidatabank) i samarbeid med veieier/forvalter. Dette vil bedre mulighetene for å holde oversikt i sektoren, og enklere å få diagnostisert det kommunale vegnettet. Ferdigstillingen av prosjektet tekniske tjenester vil kunne bidra til ytterligere effektiviseringsgevinster. 98

100 1503 Brann og redning Oversikt ansvarsramme 1503 Brann og redning Netto ansvarsramme før tiltak Tidligere års vedtak Tekniske endringer Netto effektivisering/styrking Byrådets forslag til nye tiltak Utdanning deltidsbrannpersonell Sentralisering av annonsering Opphør av tilleggsavtale brann Fordeling administrative kostnader til feiing Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Satsingsområder: Forbedret arbeidsmiljø Fremtidsrettet organisering Riktig dimensjonering Beskrivelse av sektoren Tromsø Brann og redning har 75,4 årsverk og består av forebyggende avdeling, beredskapsavdeling samt 110-sentral i tillegg til en økonomisk administrativ stab. Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som er tilknyttet sentralen og som utgjør Troms politidistrikt. Vi er også sekretariat for IUA interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Midt- og Nord-Troms; et samarbeid mellom de samme 17 kommunene. Feiing, inkludert tilsyn med fyringsanlegg, er en avgiftsfinansiert tjeneste, og hører inn under forebyggende avdeling. Brann og redning sine oppgaver framgår av Brann- og eksplosjonsvernlovens 11. I tillegg fastsetter Forurensningsloven oppgaver knyttet til beredskap mot akutt forurensning på land og sjø. Organisering og dimensjonering framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. 110-sentral DSB har varslet å legge ned 110-sentralen i Finnmark og overføre denne til Tromsø. Det vurderes overtakelse uten å øke bemanningen. Betjening av Troms og Finnmark med dagens bemanning vil gi en besparelse på ca. 2 millioner for Tromsø kommune. DSB sin anbefaling er at det er minst innbyggere tilsluttet hver sentral. En sentral for landsdelen lokalisert i Tromsø vil kunne gi en enda større besparelse og bedre tjeneste. Tromsøs lokalisering og kompetanse gjør kommunen robust nok for å påta seg en slik oppgave, og en eventuell pilot etter brannstudien vil kunne legge til rette for at Tromsø kan påta seg en slik rolle. 99

101 Forebyggende avdeling Avdelingen består av forebygging- og feiertjeneste. Revidering og gjennomgang av avtaleverket opp mot nabokommunene er nødvendig for å kvalitetssikre at det er tilstrekkelig med ressurser for å ivareta avtalene. Dermed må dagens samarbeidsavtaler med kommunene Karlsøy, Balsfjord og Storfjord vurderes oppsagt for å skape balanse i portefølje og dimensjonering. Det er også meldt inn behov for feierbil/transporter i 2014/15 Beredskapsavdelingen Beredskapsavdelingen har utenom de lovpålagte tjenester, redningsdykking, båttjeneste, restverdiredning, og bistand til Kystverket, IUA og NOFO ved oljesøl. Flere av disse funksjonene generer inntekter, mens andre er mer ekstratjenester som må ses nærmere på. Særlig redningsdykkertjenesten og båttjenesten må ses gjennom behovet og eventuelt samarbeid med andre aktører. Utviklingstrekk Tromsø kommune er i vekst, og et økende innbyggertall setter krav til beredskap. Neste terskelverdi for Tromsø er innbyggere, hvor krav til bemanning vil endres. Byvekst med nye høyhus, varehus og parkeringsanlegg under bakkenivå krever spesielt beredskapsutstyr som f.eks. bil og slokkemateriell. Områder utenfor 20 minuttsgrensen øker også, slik at det i løpet av få år vil tvinge seg fram en ordning med større beredskap i disse områdene med egne deltids-bemannede brann- stasjoner. Hva kan vi bli bedre på? Tromsø Brann og redning har i år hatt betydelige utfordringer internt, og det er satt i gang store og krevende prosesser for å bedre de institusjonelle og strukturelle forholdene i enheten. Det er i 2014 lagt planer for hvordan forbedringsarbeidet skal utføres. Med mål om å forbedre rutiner, prosesser og arbeidsmiljø. Tromsøs innbyggere kan imidlertid føle seg helt trygge. Tromsø Brann og redning gjør det godt på nasjonale måltall og har ett av norges beste brannvesen! Effektiviseringstiltak innen tjenesten Fremtidig organisering av enheten vil ses nærmere på. En revidering og oppdatering av det interkommunale samarbeidet på flere områder innen tjenesten vil ses nærmere på i tiden fremover. Mer samarbeid og tjenesteutvikling over kommunegrensene vil tvinge seg frem i kjølvannet av flere nasjonale beredskapsutredninger og kommunereformen. Brannstudien skisserer interessante modeller for å bedre beredskapen og rasjonalisere driften. Tverrfaglig er det interessant å se på beslektede driftsoppgaver og ressurbruk innen det teknsike tjenestesegmentet i kommunen. Vann og avløp vil i så måte være en naturlig enhet å begynne med, på blant annet vaktordninger og i det pågående arbeidet med «tekniske tjenester» 100

102 1504 Vann og avløp Satsingsområder: Trygg og sikker vannforsyning Opprettholde en god vannkvalitet Ivareta et tilfredsstillende avløpsmiljø Bedre samordningen mellom infrastukturenhetene. Beskrivelse av sektoren Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling. Rent og godt vann sammen med sikker og miljøriktig avløpshåndtering er grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vann og avløp er en gebyrfinansiert kommunal tjeneste der selvkost utgjør den rettslige rammen for brukerbetaling. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), samt Plan- og utbyggingsavdeling. Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur etter hvert som byen vokser. Utfordringer De kommunale vann- og avløpstjenestene blir stadig bedre. Tromsø kommune deltar i en landsomfattende «Benchmarking» som oppsummeres i en årlig rapport om tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester i Norge. Rapporten kompenserer for avvikende sammenligningsvilkår, og gir en rimelig god sammenlignbar tjenestestandard. Den generelle utfordringen nasjonalt er et for høyt vanntap og for mye fremmedvann på avløpsnettet, samt sikre vannkildene og resipientene for avløp. Implementering av nytt driftsovervåkningsanlegg på Vann og avløp er i full gang med planlagt ferdigstillelse tidlig i økonomiplanperioden. Dette gir et oppgradert verktøy for bedre varsling og raskere håndtering av kritiske hendelser. Vannforsyning I økonomiplanperioden vil fokus rettes mot dammer og vannkilder. En fersk og grundig tilstandsvurdering viser behov for konkrete forbedringer i forbindelse med våre vannkilder. Dette gjelder både de sentrale installasjonene i Simavika og Kvaløysletta, samt grunnvannskilder og distriktsvannverk. Vannkildene på Kvaløy sikres nå for fremtiden gjennom formell avklaring av eiendomsforholdene. Etablering av høydebasseng sammen med et nytt og viktig vannfordelingspunkt nord på Tromsøya er høyt prioritert, men påføres stadig forsinkelser utenfra. De videre utfordringene er etablering av hovedvannledninger over til Kroken og Tønsnes hvor hovedarbeidet gjøres i Hovedvannledninga fra Simavika er nå ca 40 år og krever ekstra kvalitetsoppfølging i årene fremover. Det viktigste saneringsområdet vil i økonomiplanperioden være Mortensnes/Sjømannsbyen. På standarden for vannforsyning klatret Tromsø kommune fra plass 22 i 2009 til nr 10 i I 2012 falt Tromsø tilbake til 37. plass som skyldes høyt fargetall (grumset vann) i 3 prøver fra et av distriktsvannverkene. Dette skal rettes opp i økonomiplanperioden blant annet ved at man nå vet å kunne utnytte grunnvann i større grad som et resultat av våre grunnvannsundersøkelser. 101

103 Avløpstjenesten Standarden på avløpstjenesten i Tromsø kommune har hatt en jevn forbedring de siste årene, og helt fram til Sammenlignet med en del andre kommuner lå Tromsø kommune på plass 47 i 2009 med en forbedring til plass 44 i Avløpstjenesten i Tromsø falt imidlertid tilbake i 2012 til 57. plass. Dette skyldes i hovedsak at rensekravene i to av hovedrenseanleggene ikke tilfredsstilte kravene i en periode av året. Det skal settes inn ressurser for å kvalitetssikre denne delen av avløpshåndteringa. I økonomiplanperioden vil fokus rettes mot optimalisering av transportsystemet(ledninger og pumpestasjoner). Det jobbes med å bygge om fellessystemer til separatsystemer (overvannsog spillvannssystemer). I tillegg til å redusere overløpsutslipp, er dette viktig for å redusere kostnader til drift og vedlikehold av pumpestasjoner og ledningsnett. For etablerte områder, samt ved utbygging av nye områder, er det også viktig å fjerne overvann fra nedbør og snøsmelting. For distriktene vil fortsatt oppfølging av spredt avløp skje og det vil bli bygd renseanlegg på de gjenstående kommunale utslipp. Slamhåndtering Per i dag er det 2826 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. De siste årene har det vært gjort en betydelig innsats for å komme à jour med tømming, samt få oversikt over status på situasjonen for slamavskillere og enkeltavløp. Etter anbudsrunde er det nå inngått avtale om slamtømming med privat entreprenør på inntil 4 år. I 2014 vil tømming av slamavskillere være i henhold til plan. Et usikkerhetselement i tiden framover er kostnadsnivået for mottak og behandling av slam fra avløpsrenseanlegg og slamavskillere. Per i dag er det ikke avklart hvilken behandlingsmetode som vil bli tillatt og hvordan dette skal løses i vår region. Det vil ikke være behov for økning av gebyrene utover kommunal deflator i Forurensningsmyndighet Vann og avløp ivaretar også forurensingsmyndigheten i kommunen for kapittel 12 i forurensningsforskriften som omfatter mindre anlegg inntil 50 pe (personenheter). Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg, samt endringer og kontroll av eksisterende anlegg. Alle slamavskillerne i kommunen, ble gjennom «miljøløftet» i perioden , kontrollert, tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. I 2013 var Vann og avløp ferdig med registrering og utsendelse av statusrapport og pålegg. Det neste store prosjektet er statusregistrering av kommunens 2647 eiendommer uten formelt registrert avløp. Enheten utøver også forurensningsmyndighet innen kapittel 13 som gjelder anlegg inntil pe med utslipp til sjø. Forurensningsmyndigheten blir regnskapsført under egen tjeneste Økonomi og gebyrer For å tilfredsstille økte krav både til avløpsrensing og vannforsyning må investeringstakten fortsatt holdes på et relativt høyt nivå. Driftskostnadene har også økt noe med størst utslag innen avløpsrensing og drift av nye renseanlegg. De siste årene har imidlertid rentenivået vært svært lavt slike at gebyrene ikke har endret seg av betydning de siste årene. Det er heller ingen tegn som tyder på at rentene vil øke vesentlig de neste årene. I tillegg til et lavt rentenivå har en del kostnadskrevende prosjekter innen vanntjenesten vært forskjøvet noe i tid. Man må imidlertid fortløpende følge utviklingen på rentebanen. I og med at restverdien på anleggsmidlene for Vann og avløp når ca. 1,5 milliarder kroner i økonomiplanperioden, vil en renteendring på 2 prosent nærme seg 30 millioner kroner. Forslag til endringer i selvkostregelverket kan åpne for lavere avskrivningstid og mulighet for økt driftsfinansiering. 102

104 Dette kan gi noe høyere gebyrer på kort sikt, men lavere kapitalkostnader og lavere totalkostnader på lang sikt. Andre momenter Som monopolbedrift har Vann og avløp et spesielt ansvar for fokus på effektiv drift og ressursbruk. Både KOSTRA og BedreVA (benchmarking) gir oss et godt bilde av hvordan enheten fungerer i forhold til andre tilsvarende virksomheter rundt om i landet. Brukt på riktig måte er disse rapporteringsfunksjonene nyttig hjelpemiddel og gode insitament til bedre drift og økt effektivitet å gjøre de riktige tingene riktig. I 2014 utgjør kapitalkostnadene 47 prosent av kostnadene til resultatenheten, og andelen øker til 55 prosent i Rentenivået fremover vil dermed ha stor innvirkning på kostnads- og gebyrnivået til Vann og avløp. Effektiviseringstiltak Det forventes en del gode tiltak i prosjektet tekniske tjenester. Samordning av vaktfunksjoner med bydrift og brann og redning er noe som ses på i prosjektet tekniske tjenester som ferdigstilles høsten Vann og avløp kan bli mer integrert og effektiv i den fremtidige samordnede tekniske sektor. Synergier vil kunne tas ut i kommunes tekniske verdikjede på spesielt forvaltning og drift. 103

105 Øvrige fellesrammer Frie inntekter Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Diverse fellesutgifter Netto ansvarsramme før tiltak Tekniske endringer Byrådets forslag til nye tiltak Sum tiltak Netto ansvarsramme etter tiltak Renter og avdrag Renteutgifter andre långivere Renteinntekter Avdrag lån Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskommunen-Nytt fylkesbibliotek Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Avtale Isbergan Tromsø havn KF Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Refusjon skoler/basseng Sum renter og avdrag Interne finanstransaksjoner Fordelte renter av restverdi vann Fordelte renter av restverdi avløp Motpost fordelte renter og avdrag Avsetning til disposisjonsfond til driftsformål Overføring til Tromsø Havn Aurora Kino IKS avg. fritt Motpost avskrivninger Avskrivninger Sum interne finanstransaksjoner

106 Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomiplan Her omtales sentrale inntekts- og utgiftsposter, økonomisk status i inneværende år, ressursbruk i tjenestene og utfordringer de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Dersom ikke annet er angitt, er alle tall oppgitt i hele millioner. Kommunens økonomiske situasjon Regnskapet til Tromsø kommune viste et positivt netto driftsresultat på 6,9 millioner kroner i 2013, dvs. en resultatgrad på 0,15 % av totale inntekter. Den stramme økonomiske situasjonen har fortsatt inn i Byrådsavdelingene meldte per om et forventet avvik i 2014 på -22,4 millioner kroner. Dette beløpet ble redusert til -12,4 millioner kroner etter tilleggsbevilgninger i Økonomirapport 2. Det er forventet at avdelingene, i hovedsak helse og omsorgsavdelingen, gjennom nedstyringstiltak innen egne avdelinger, skal levere et budsjett i balanse innen årets slutt. Kommunestyret behandlet i august sak 140/14 grunnlagsdokument for økonomiplan I saken varslet byrådet om flere forhold som gjør det nødvendig å revurdere inntektsanslagene i vedtatt årsbudsjett for 2014, spesielt svakere skatteinngang og redusert utbytte fra kommunalt eide selskaper. Dette kommer i tillegg til at driftsrammene allerede er under press; med økte pensjonskostnader, økte utgifter til renter og avdrag samt en betydelig etterspørselsvekst i helse- og omsorgstjenestene. Dette gjør at det er behov for å omprioritere mellom tjenestene til sektorer som opplever behovsvekst. Befolkningsutvikling og demografikostander Avsnittet oppsummerer forventet befolkningsutvikling i økonomiplanperioden, og er basert på Kommunenes Sentralforbunds rapport «ASSS-nettverket 2014». Tromsø kommune hadde per en befolkning på personer. I Tromsø kommunes prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt middelalternativ, forventes det at kommunen når innbyggere i år De siste ti årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 prosent, og de neste ti årene forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av en prosent. For Tromsø utgjør dette om lag 740 flere innbyggere pr år. Forventninger om avtagende vekst begrunnes med nedgang i nettoinnflytting på nasjonalt nivå. Det forventes at dette også vil gjelde for Tromsø. Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning, flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i prognoseforslaget. Tromsø kommune har i dag en relativt ung befolkning, noe som forventes å bli til dels videreført også i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning. Av ASSS-kommunene forventes det at Tromsø vil ha den høyeste veksten i aldersgruppen 67 år og over. 105

107 år 6-15 år 67 år + Figur 5 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Antall personer 67 år og over forventes å øke med 29 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 340 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 1,5 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 70 barn eller om lag 10 per år. Den lave veksten i perioden skyldes en nedgang i aldersgruppen de nærmeste årene, før det igjen vil være en økning fra Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 340 barn eller om lag 55 per år. Innenfor aldersgruppen 67 år + er det aldersgruppen år som forventes å vise sterkest vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 35 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. I kommunestyresak 174/14 «Tjenesteproduksjon i Tromsø kommune en sammenligning mot øvrige ASSS-kommuner», synliggjøres demografiutviklingen i økonomiplanperioden i Tromsø, med tilhørende konsekvenser for utgiftsbehovet, såkalte demografikostnader. Demografikostnadene viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figurene nedenfor viser et anslag på hva demografikostnadene i årene vil bli i Tromsø og i hvilke aldersgrupper demografikostnadene forventes å øke mest. 106

108 år 6-15 år år 67 år + Alle Figur 6 Forventet vekst i kommunens demografikostnader i perioden Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Anslått i 2014-kroner er det i gjennomsnitt behov for å øke driftsutgiftene med om lag 36 millioner kroner årlig i neste seksårsperiode for å kunne videreføre tjenestetilbudet. Av dette kan i snitt om lag 24 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 8 millioner kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag fire millioner kroner til aldersgruppen år. Av demografikostnadene i 2015, er forventet at rundt 31 millioner kroner knytter seg til sektorene grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Skatteinngang Skatteinntektene både nasjonalt og lokalt har ikke utviklet seg i tråd med de vekstanslag som var forutsatt i statlige styringsdokumenter og budsjettet for Statsbudsjettet for 2015 varsler likevel en liten realvekst i kommunenes inntekter. Tromsø kommune er i ferd med å gjennomføre betydelige investeringer i skolebygg, idrettsanlegg og sykehjem. Den store satsingen på bygg medfører behov for økte lånopptak. For at ikke gjeldsveksten skal legge for store bindinger på kommunens fremtidige handlingsrom vil det samtidig være nødvendig å styrke kommunens egenfinansiering. Tromsø kommune må derfor gjøre økonomiske tilpasninger og tilpasse driften til egen økonomisk bæreevne. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. I statsbudsjett for 2015 legges det opp til en vekst i frie inntekter på om lag 3,9 milliarder kroner. Byrådet har videre i økonomiplanperioden lagt til grunn samme nominelle årlige realvekst som i Beregnet ut fra prognose regnskap 2014 utgjør den samlede veksten for Tromsø om lag 147 millioner kroner. 107

109 Tabell 4 Beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2014 Revidert budsjett 2014 (avrundet) Korreksjon medfinansiering Prognose regnskap 2014 (avrundet)* Beregnet 2015 etter stats-budsjett (tall i mill.kr) Endring i forhold til prognose regnskap 2014 Rammetilskudd 1 636, , , ,4 62,6 Skatt 1 694, , , ,5 80,4 Sum frie inntekter (avrundet) 3 330, , , ,9 143 Beregnet avsetning lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Demografikostnader Økte pensjonskostnader 15 Økt kommunale egenandel ressurskrevende brukere 5 Brukerstyrt personlig assistanse 3,5 Styrke helsestasjon og skolehelsetjeneste 2,8 Rusarbeid, egenandel barnevern, brukerbetaling barnehage++ 2,2 Realvekst frie inntekter 5,5 * Prognose jfr. økonomirapport 2 Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2014 til budsjett 2015 er om lag 143 millioner kroner. Når det tas hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader, forventet økning i pensjonskostnader og nye oppgaver så er realveksten i frie inntekter marginal. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet, regionalpolitiske tilskudd, særskilte tilskuddene og omfordelingstilskudd. Byrådet har som grunnlag for vekst i frie inntekter i økonomiplanperioden videreført nominelt den årlige realveksten som er forventet i Nord-Norge-tilskudd og skjønnstilskudd er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Nord-Norgetilskuddet gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. 108

110 Tabell 5 Tilskudd som inngår i inntektssystemet Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord Nord-Norge-tilskudd Veksttilskudd Ordinært skjønn Rammetilskudd Skatt med inntektsutjevning Sum skatt og rammetilskudd (tall i 1000 kroner) Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning baseres i 2015 på befolkningstall per 1. juli Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2015 utgjør kroner per innbygger. Tilskuddet blir så korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike objektive kriterier (utgiftsutjevning). Uttgiftsutjevningen er en ren omfordeling, slik at det som blir trukket fra en kommune blir delt ut til andre kommuner. Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Rammetilskuddet korrigeres videre av lokale forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen, som blir foretatt løpende gjennom budsjettåret, baseres på innbyggertall per 1. januar Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune vil derfor ikke være klart før i februar Eiendomsskatt Byrådets forslag innebærer en reduksjon i skattebelastningen for boligeiendommer sammenlignet med 2014 på 0,2 promille. Dette tilsvarer en skattelette for Tromsøs befolking på 5,4 millioner kroner i Det er ikke foreslått økning av skattesatsen videre i økonomiplanperioden og økningen som fremkommer i økonomiplanen skyldes tilvekst av nye bygg på eksisterende eiendommer. Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5 millioner kroner som er tatt hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet. Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen. Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. 109

111 En reduksjon av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 17 millioner kroner for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås en prisvekst på 3 prosent for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra Kommunen kompenseres for økte kostnader knyttet til lønns- og prisvekst gjennom rammetilskuddet. Rammeoverføringene justeres her med deflator. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsvekst og prisveksten på kommunale varer og tjenester: Tabell 6 Forventet lønns- og prisvekst Vekt 2015* Vekt Lønnsvekst 3,5 % 0,67 3,3 % 0,67 Varer/tjenester 2 % 0,33 2,5 % 0,33 Deflator 3 % 1 3 % 1 * Deflator i statsbudsjett for 2015 Tromsø kommunes ansvarsrammer justeres i henhold til prosentsatser i tabellen over. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Pensjonsutgifter og kommunal pensjonskasse Basert på beregning fra Storebrand forventes det i 2015 redusert premiebetaling til Tromsø kommunale pensjonskasse (TKP) på om lag 33 millioner kroner sammenlignet med beregning fra DnB. Dette skyldes reduserte administrasjon- og forvaltningskostnader på 15 millioner kroner og økt bruk av premiefond, grunnet økt avkastning på pensjonsmidler med 18 millioner kroner. I tillegg reduseres arbeidsgiveravgiften med om lag 2,6 millioner kroner. På grunn av forskjellige regelverk for premie- og kostnadsberegning gir ikke dette noen effekt på kostnaden i Kostnadsbesparelsen kommer gradvis i løpet av en syvårsperiode, gjennom reduserte amortiseringskostnader. Gjennom aktiv personalpolitikk og tilrettelagte HMS-tiltak vil kommunen kunne redusere årlige premieinnbetalinger, men det er vanskelig å tallfeste disse tiltakene. Det er overført tre eiendommer til TKP. Disse leies tilbake til Tromsø kommune. Husleia vil gi en økt kostnad, men samtidig vil byggforvaltningens kostnader reduseres. Bortsett fra strøm og forsikring, vil økt husleie kompenseres i sin helhet ved reduksjon i kommunens premieutgifter. 110

112 I forhold til DNB Liv har Tromsø Kommunale Pensjonskasse mulighet for en mer aktiv kapitalforvaltning som på sikt vil gi forventninger om økt avkastning på kommunens pensjonsmidler, og som igjen vil redusere kommunens premieutbetalinger. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2015 (arbeidsgivers andel). Tabell 7 Arbeidsgivers premieandel i de ulike pensjonsordningene. Pensjonsordning TKP (Tromsø kommunale pensjonskasse) KLP SPK Arbeidsgivers andel 16,64 % av brutto lønnsutgift 19,15 % av brutto lønnsutgift 11,55 % av brutto lønnsutgift Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift videreføres og er i 7,9 % i

113 Langsiktig gjeld / Kapitalutgifter Utvikling og sammensetning av lånegjeld Byrådet har budsjettert med et låneopptak på kr 627 mill. i Den skattefinansierte andelen er imidlertid på 387 millioner kroner. I 2018 vil den skattefinansierte delen av lånegjelden være på millioner kroner. Tabell 8 Nye låneopptak (i mill.) Låneopptak Ordinære skattefinansierte investeringer 386,7 412,2 261,2 417,3 Vann og avløp 144,0 139,5 130,0 99,0 Boliger 2,6 2,6 2,6 2,6 Startlån Restlån Sum nye låneopptak Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; Vann og avløp (VA) hvor renter og avskrivninger delvis dekkes av kommunale avgifter Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Det er en målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Sammensetning av kommunens lånegjeld vil i økonomiplan se slik ut; Tabell 9 Sammensetning lånegjeld (i mrd.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) VA- området Startlån Lån med renterefusjon Sum lånegjeld

114 Lån med renterefusjon Startlån VA- området Ordinære investeringer (skattefinansierte) Figur 7 Utvikling i lånegjeld Rentekompensasjon for investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 405,7 mill.kr, gjelder; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning - Investeringer i skolebygg / svømmebasseng Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte.. Det er budsjettert med 3 % rente i 2015 og 4 % rente i Tabell 10 Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr.) Refusjon grunnskolen -3,7-3,7-3,5 - Refusjon eldreomsorg -7,0-7,6-7,5-7,3 Refusjon skoleutbygging -4,6-5,9-5,8-4,9 Refusjon skolebygg / basseng -4,8-6,4-6,4-9,9 SUM -20,5-24,1-23,6-23,1 Renteinntekter Det er budsjettert med 3,0 prosent rente i 2015, mens det forventes noe høyere rente utover i perioden og man budsjetterer derfor av forsiktighetshensyn med 4 prosent i årene på kommunens plasseringer. Det forventes årlige renteinntekter på 16 mill.kr i 2015, og 15 mill.kr i årene på grunn av gjeldende bankavtale med god innskuddsrente som går ut og høyere investeringsaktivitet som vil prege likviditeten. Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del har det vært god likviditet. Planen er at det skal starte tre store byggeprosjekter i årene 113

115 framover, og likviditeten kommer til å bli mer presset. Det er derfor en målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste årene ved hjelp av årets låneopptak tas opp tidlig i året. Byggelånsrenter Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som finansinntekt i driftsbudsjettet. Høyere investeringsnivå medfører at byggelånsrentene øker i årene til tross for lave renteanslag i årene framover. Det budsjetteres med byggelånsrenter på om lag 4,5 mill.kr i 2015, med en stigning til hhv. 5,5 mill.kr i 2016, 6,5 mill.kr i 2017 og 7,5 mill.kr i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 3,0 prosent i 2015, mens for årene budsjetteres det med 4 prosent. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank som kan ses i figuren under, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet fremover. Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i Europa og redusert økonomisk vekst vil på norsk økonomi i de neste årene. Figur 8 Norges Banks rentebaneprognose for perioden Avdragstid Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Det foreslås å benytte forenklet metode for beregning av årlige avdrag. Metoden tar utgangspunkt i forventede årlige avskrivninger, fremtidig lånegjeld og kommunens samlede anleggsmidler. 114

Inkludert byrådets tilleggsinnstilling av 27. november 2014

Inkludert byrådets tilleggsinnstilling av 27. november 2014 Inkludert byrådets tilleggsinnstilling av 27. november 2014 Desember 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Byrådets forord... 3 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2015 og økonomiplan for 2015

Detaljer

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg

Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg Kommunestyrets vedtatte budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019 med tilhørende saksprotokoll og vedlegg 1 Innholdsfortegnelse Vedtak...3 Saksprotokoll kommunestyret...6 Saksprotokoll finans- og næringskomitè...22

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %.

c. Tilkoblingsavgift vann og avløp holdes uendret. e. Gebyr etter plan- og bygningsloven økes med 15 %. 130/13: ØKOMIPLAN 2014-2017/BUDSJETT 2014 FORMANNSKAPETS INNSTILLING/VEDTAK Kommunestyret vedtar: 1) Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt er uendret for 2014, og skrives ut

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1142-22 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015-2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 2015 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.11.2014 Sak: 164/14 Resultat: FS tilråding tilrådd Arkivsak: 14/114222 145 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN 2015 2018/ ÅRSBUDSJETT 2015 Behandling:

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 0 1 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Byrådsleders forord... 3 Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for 2016 2019... 4 Om budsjett og økonomiplan... 6 Netto driftsbudsjett fordelt

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Protokoll Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. fra/til: Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 22.11.2011 15.00 Innkallingsmåte Forfall Vararepresentanter : Skriftlig : Ingen : Ingen

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted

Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Prosess ved realisering av nye skolebygg Fra bestiller og utførers ståsted Merete Bogen, seksjonsleder, Seksjon for strategi og utredning Byrådsavdeling for barnehage og skole («bestiller») Tor Corneliussen,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt: 2.1 Eiendomsskatt skrives ut med inntil 7 for hele kommunen i henhold til eiendomsskattelovens

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

HP 2014-2017 - Oppvekst

HP 2014-2017 - Oppvekst HP 2014-2017 - Oppvekst Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2012 2014 2017 Kommuneplan 2012- Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste i landet

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannens stab Vår dato Vår referanse 08.12.2014 2014/466-12241/2014 Arkivkode: 151 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Steffen Kvien, tlf 77722045 Økonomirådgiver

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016

HITRA KOMMUNE. Rådmannen. Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016. Vedlegg: Budsjett 2013 Handlingsprogram 2013 2016 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: Saksmappe: 2012/2204-3 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: 03.11.2012 Budsjett 2013 - Handlingsprogram 2013-2016 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Helse- og omsorgskomiteen

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer