Planleggings- og byggeperioden i Øvre Tåsen Byggeselskap,

Transkript

1

2

3 Planleggings- og byggeperioden i Øvre Tåsen Byggeselskap, Øvre Tåsen Boligsameie (ØTB) er en del av den kommunale boligsatsingen på nedre Tåsen Utbyggingen av området skjedde på arealer som ble utskilt fra Søndre Tåsen gård* og kjøpt av Kristiania kommune i Kommunen kalte det Nedre Tåsen eller Tåsenløkken. Etter hvert kom betegnelsen Tåsen hageby i bruk. Området er avgrenset av Ullevål sykehus, høydedraget mot Ullevål hageby og Berg, og av Tåsenveien med noen arealer også på østsiden av denne og strekker seg opp til Østhellinga. Det var på denne tida stor boligmangel i Kristiania, etter mange år med lite nybygging. Byen var dessuten stengt inne av bygrensen av 1878, og kjøpte derfor arealer i Aker for boligbygging. I noen tilfeller startet kommunen selv byggingen for å komme raskt i gang, siden viljen til boligbygging blant private var liten (den første utbyggingen på Tåsenløkken, Tåsenløkken I i 1919, var helt kommunal). I andre tilfeller ble arealene festet bort til kooperative byggeselskap (som ØTB). Slike selskap fikk gunstige lån av kommunen, som til gjengjeld kontrollerte hva slags boliger som ble bygget og hvem som skulle flytte inn. Kommunen ville sikre at dens engasjement førte til virkelig avhjelping av bolignøden i byen. For å få rett til å leie leilighet i f.eks. ØTB måtte man derfor være hjemstavnsberettiget i Kristiania, og dessuten gift. Det var Boligdirektørens kontor, ledet av Harald Hals, som var det organ i Kristiania kommune som håndterte utbyggingene på nedre Tåsen. Hals har hatt stor betydning for utviklingen av Oslo, og var bl.a. ansvarlig for utbyggingen av Ullevål hageby ( ). Tåsen hageby Til forskjell fra Ullevål hageby ble bebyggelsen i Tåsen hageby oppført uten en helhetlig plan, og den mangler en klar struktur. Det er ingen arkitekturmessig fellesnevner, og samlende elementer, som en plass (som Ullevål hagebys Damplass) mangler.** Harald Hals omtalte dette i et brev til boligrådet 28. september Han påpekte at etter reguleringen av Tåsenløkken boligselskap og Kontrollørenes private byggeselskap i 1919 og 1920 var reguleringen av de øvrige ubenyttede arealer fremdeles svevende. Videre skrev Hals at sporveisplanen som Kristiania og Akers Sporveiskomite hadde lagt fram i september 1919 økte usikkerheten, ved å planlegge en forstadsbane tvers gjennom arealet (der det i dag ligger tennisbaner sør for ØTBs eiendom). Også den planlagte jernbaneforbindelsen Grefsen Bestum forpurret planer som kunne gjort Tåsen hageby mer helhetlig. Hals skrev 6. oktober 1925 at tomtene «ved torvet i den vordende Tåsen haveby ikke for tiden kan disponeres, idet det er usikkert hvorledes Grefsen Bestumbanen kommer til å ligge i dette strøk». Foruten ØTB består Tåsen hageby hoved- ** Våningshuset på Søndre Tåsen gård ligger ved Tåsensenteret, adresse Tåsenvn. 71. ** Betegnelsen Tåsen hageby var i vanlig bruk tidligere, blant annet som postadresse, men sjelden i dag. Men Tåsen hageby vel er stadig i aktivitet.

4 2 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR juni 1922, mens ØTBs er fra november samme år. Byggingen av TB startet 1922 og var ferdig 1923 (tilsvarende for ØTB var 1923 og 1924). Men mens TBs hus består av to- og treromsleiligheter, har ØTB tre- og fireromsleiligheter. Tåsen hageby framstår klart avgrenset på Generalplan for Oslo av 1929, utarbeidet av byplansjef Harald Hals. ØTB er ringet inn. Den svarte streken som løper øst vest rett sør for vår eiendom er traséen for jernbaneforbindelsen Grefsen Bestum, slik den var planlagt på dette tidspunktet. saklig av Tåsenløkken borettslag (vesentlig i Spångbergveien), Tåsen borettslag (vesentlig i Bredo Stabells vei) og Sporveisfunksjonærenes borettslag (vesentlig i Ugleveien og på Tåsenveiens østside). Av disse selskapene er Tåsen borettslag (TB) av spesiell interesse for oss. Dette fordi de samme tre personene som startet arbeidet med ØTB oktober 1922, på dette tidspunkt allerede var i gang med dette byggeselskapet. Disse tre var ingeniør Claus Berg, arkitekt Henning Klouman og byggmester Math. J. Tjerbo. Den arkitektoniske utforming og indre planløsning av TBs 16 hus er svært lik ØTBs. Kloumans byggetegninger for TB er datert Arbeidet starter Arbeidet med ØTB startet altså høsten Arkitekt Klouman tegnet husene og etasjeplanene i november, henholdsvis hustype A (fireromsleiligheter) og type B (treromsleiligheter). Han laget også en situasjonsplan for hele anlegget og en tolv siders detaljert beskrivelse* av materialer og teknikker som ville bli benyttet. Byggmester Tjerbo utarbeidet et kostnadsoverslag. Ingeniør Berg, i egenskap av forretningsfører, la 30. november 1922 disse dokumentene ved en søknad til Boligdirektøren om å «feste de paa situationskartet avmerkede tomter av kommunens eiendom Nedre Taasen». Han skrev her: «Beregningerne av utgifterne er basert paa de kontraktspriser som maa betales ved utførelsen av det anlæg paa Taasen som vi har under arbeide nu.» Dette var nettopp Tåsen byggeselskap, i dag Tåsen borettslag. Byggeledelsen i Kristiania kommune sendte i desember Boligdirektøren en vurdering av kostnadene, og skrev: «Bygningerne blir utført som de allerede under utførelse værende bygninger vestenfor Taasen Haveby... den opførte byggepris er rimelig.» Boligdirektør Hals vurdering i desember 1922 var at prosjektet tilfredsstilte alminnelige hygieniske og tekniske fordringer men tilføyde at «værelsene er delvis smaa». Det ble ikke lagt inn bad og WC i leilighetene, noe som interessant nok var blitt gjort i Spångbergveien byggeselskap, oppført kort tid før ØTB.** På det kommunale godkjenningsskjemaet som ble fylt ut for ØTB, var et av spørsmålene: «Har hver lei- ** Se side 12 i dette heftet. ** Heller ikke i Tåsen byggeselskap ble det lagt inn bad og WC i leilighetene, noe boligdirektør Hals kommenterte slik: «Man har sine tvil om det heldige i arrangementet med bad i kjælderen, hvilket dog naturligvis vil medføre økonomiske fordele.»

5 PLANLEGGINGS- OG BYGGEPERIODEN 3 Kloumans situasjonsplan for Øvre Tåsen Byggeselskap, februar 1923 Her vises plasseringen av husene før det ble gitt tillatelse til å flytte P. A. Munchs vei 1, Tåsenveien 34 og 36 samt Løvåsveien 5 nærmere Tåsenveien (se situasjonsplanen av oktober 1923). Her er P. A. Munchs vei 2 og 8 tegnet inn som hustype A (med fireromsleiligheter), mens de skulle bli av type B. De seks husene som har en mørkere farge, er de som ble bygget først. Vi ser også den planlagte forstadsbanen mellom Sagene og den kommende Sognsvannsbanen gå sør for vår eiendom. Denne planen ble ikke realisert, men i 1930 var NSBs plan å legge traséen for Grefsen Bestumbanen samme sted. Da heller ikke denne ble realisert, ble det anlagt tennisbaner her. På høyden mot dagens Tåsen sykehjem er det tegnet en plass, som er mer detaljert utformet på neste situasjonsplan. lighed eget w.c.?» Svaret var: «Ja, i kjælder.» Dette spørsmålet er ellers ikke nevnt i dokumentene jeg har gjennomgått. Harald Hals kritiserer planene Klouman utarbeidet i februar 1923 en ny situasjonsplan for plasseringen av husene. Boligdirektørens kontor bemerket 17. februar 1923 til denne: «Husene er alle av saagodtsom samme størrelse, og vil dette, hvor godt en situationsplan end er løst, gi det hele anlæg et monotont og kjedelig præg.» Og videre: «Den indsendte plan gir indtryk av at det for selskapet har kommet an paa at faa placert flest mulig huser paa mindst mulig plads med tilsidesættelse av ønsket om at faa en pen gruppering med tiltalende gatebilder.» Kontoret påpekte samme sted at for å godkjenne bortfeste av tomten, med kommunal garanti for pantelån og kommunalt dyrtidslån, var kravet at «de fremtidige leieboere skal være hjemstavnsberettiget i Kristiania samt at deres nuværende leilighet skal stilles til disposition for andre i byen hjemstavnsberettigede skatteborgere».

6 4 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR Boligdirektør Hals var ikke, og ble nok aldri, tilfreds med situasjonsplan og utforming av bygningene i ØTB. Han skrev: «Husene mot forstadsbanen samt til gate x er saaledes daarlig plassert, og man vil ikke opnaa et bedre gatebilde ved andenhver gang at lægge kortsiden og andenhver gang langsiden til gaten.» Og videre: «Situationsplanen bør derfor omarbeides og façaderene studeres videre med henblik paa opnaaelsen av vakrere gatebilder.» Harald Hals hadde hatt tilsvarende innvendinger til tegningene for Tåsen byggeselskap, og skrev i den forbindelse i juni 1922: «Hvad byggenes ydre angaar er dette meget bra, men bør bemerkes, at façaderne maa gis adskillig variation om ikke hele anlægget skal virke kjedelig og arkitektonisk uheldig...» Hals ideal var en variert og romantisk byggestil med en rikdom av detaljer, slik som i Ullevål hageby. Det ser ikke ut til at kritikken fra Hals førte til endringer av situasjonsplanen eller av husenes fasader. På et senere tidspunkt ble det endringer både av situasjonsplan og av fasadene på tre hus langs Tåsenveien, men uten at Hals applauderte dette, noe jeg skal komme tilbake til. Den forstadsbanen Hals nevner, var en planlagt trikkelinje fra Sagene til Tåsen, som skulle knytte den framtidige Sognsvannsbanen til Sagene-trikken. Traséen for denne svingte nordvestover der dagens tennisbaner ligger, og klatret opp mot Nordre Tåsen gård (ved dagens Tåsen sykehjem). Men det er uklart hva gate X var. På et seinere kart hadde dagens P. A. Munchs vei betegnelsen gate K, mens Løvåsveien var gate L. ØTB dannes Endelig kommunal godkjenning av prosjektet ble gitt 3. april 1923, men det het at «kommunens støtte først blir effektiv naar selskapet er lovlig konstitueret». Med denne godkjenningen kunne de tre initiativtakerne danne selskapet av virkelig boligsøkende medlemmer, mens de selv førte prosjektet fram. Konstituerende generalforsamling for ØTB ble avholdt 9. juli Møtet vedtok at selskapet skulle overta alle de kontrakter som Berg, Klouman og Tjerbo hadde opprettet «angaaende bygningernes fremme». 18 medlemmer underskrev protokollen fra dette møtet. Mange av disse kom aldri til å flytte inn; også flere av de som ble valgt til styremedlemmer trakk seg etter hvert ut. Ingen var foreløpig heller godkjent av kommunen som leietakere. Kommunen stilte i slike prosjekter krav om at arbeidet skulle være påbegynt innen tre måneder, og fullført 18 måneder fra arbeidets begynnelse. ØTB fikk etter søknad innvilget utsettelse av byggestart til september Sigurd Winther Bjertnæs i hagen til Tåsenveien 36. Bildet er trolig tatt sommeren 1925, så hagene var svært nakne. I bakgrunnen husene til Sporveisfunksjonærenes byggeselskap, som var under oppføring. Foto tilhører Bodil Eng.

7 PLANLEGGINGS- OG BYGGEPERIODEN 5 Kloumans situasjonsplan for Øvre Tåsen Byggeselskap, oktober 1923 Her ser man Løvåsveien 5 flyttet nærmere Tåsenveien, slik det var gitt mulighet for etter at en elektrisk høyspentledning på vestsiden av Tåsenveien ble bestemt gravd ned. Tåsenveien 34 og 36 samt P. A. Munchs vei 1 har også endret plassering som følge av dette. Nabohusene i Tåsenveien 38, 40 og 42 er flyttet nærmere Tåsenveien, så man kan slik se hva Klouman egentlig hadde foretrukket for plasseringen av alle husene mot Tåsenveien. P. A. Munchs vei 5 er på denne planen blitt vendt 90 grader, men skulle til slutt bli plassert slik som på situasjonsplanen av februar Det symmetriske arrangementet med tre hus trukket inn fra Tåsenveien, med langsidene ut, flankert av to hus nærmere veien, med kortsiden ut, oppsto altså som en tilfeldighet. Arrangementet ble gjentatt på andre siden av Tåsenveien, i Sporveisfunksjonærenes byggeselskap (Tåsenveien 33 41) altså ikke slik som tegnet her. Dette var et krav fra Akers reguleringsvæsen, og medførte at Kristiania kommune måtte kjøpe et mindre areal av Bakkehaugen gård for å få plassert husene slik det ble krevet. For øvrig viser denne planen en svært interessant utbygging av høyden bak ØTB. To trapper er ført opp den bratte skråningen til et monumentaltbygningsanlegg. Tilstrømningen av interesserte begynte tidlig, og alle måtte godkjennes av kommunen. En betydelig del av Boligdirektørens arkiver for ØTB består av slik korrespondanse. Første mann ut var Leif Oftedal, som sendte sin søknad allerede 22. mars 1923, lenge før ØTB var konstituert. Han søkte om å bli tildelt leilighet i Taasen II, «som jeg forstaar er beregnet færdig til høsten». Det var ett år for tidlig... En del av søkerne bodde i Aker kommune, men disse ble i utgangspunktet avvist. Korrespondansen viser at søkernes arbeidsgivere ofte var behjelpelige med å bekrefte at deres ansatte burde komme i betraktning, f.eks. på grunn av at de hadde lang arbeidsreise.

8 6 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR Kloumans situasjonsplan for Øvre Tåsen Byggeselskap, januar 1924 Denne situasjonsplanen tilhører byggesaksmappen til P. A. Munchs vei 8. Plasseringen av de fire husene på sørsiden av P. A. Munchs vei er korrigert, men husene ble til slutt likevel liggende omtrent slik som det opprinnelig var tegnet på planen. Her ser man også at inngangen til Tåsenveien 34 og 36 var planlagt fra P. A. Munchs vei 1, med en felles adkomstvei på baksiden av disse tre husene som har langsiden vendt mot Tåsenveien. Og selv om Tåsenveien 34 og 36 likevel fikk egne innganger fra Tåsenveien, var det i mange år en slik åpen vei mellom disse tre husene. Legg merke til det ubenyttede arealet foran disse tre husene. Sør for P. A. Munchs vei 2 kan man se en del av en tenkt plass midt i Tåsen hageby. Mange private forhold ble gjort rede for i disse søknadene. Per Myhre skrev 22. april 1924: «Hvis det ærede Boligraad mot formodning ikke anerkjender mig som leieboer paa grund av at jeg endnu er ugift, meddeles, at jeg naarsomhelst kan gifte mig, for at faa denne hindring av veien.» Kontrakt om bygging av ØTB ble underskrevet med byggmestrene C. Østreng og Hagb. Lie 23. oktober Klouman skrev til boligdirektøren at det var innhentet anbud fra fem firmaer, og at «det var en liten differance i favør av firmaet E. Knudsen, men byggekomiteen festet sig ved at de kjendte Kristiania-bygmestre Østreng & Lie bød den største garanti». Klouman meddelte kommunen 8. september 1923 at man først ville gå i gang med seks av de planlagte tolv husene: «Aarsaken hertil er den, at det paa grund av de knappe tider viser sig for flere av aktionærerne vanskelig paa kort tidsrom at indbetale det hele indskud.» Disse seks husene er dagens Tåsenveien 34 og 36, Løvåsveien 1, 3 og 5, samt P. A. Munchs vei 1. Selskapet søkte også kommunen om å få utbetalt den kom-

9 PLANLEGGINGS- OG BYGGEPERIODEN 7 munale støtten etter hvert som arbeidet skred fram. Dette fikk boligdirektørens anbefaling, fordi «da det væsentlig er smaakaarsfolk som har meldt sig som deltagere vil det for mange falde vanskelig at indskyte det hele beløp med engang». Endring av situasjonsplanen Klouman situasjonsplan av februar 1923 ble endret, etter at Kristiania elektricitetsverk tok kontakt med ØTB 20. oktober 1923 om at de «nu er villig til at nedlægge den nuværende høispændte luftledning over Taasenløkken i jordkabel i den regulerte Taasenvei». Traséen for denne ledningen gikk ned Tåsenveiens vestside før den krysset veien omtrent ved innkjøringen til dagens P. A. Munchs vei, for så å gå over Voldsløkka i retning byen. Som en følge av denne ledningen var nemlig bygningene P. A. Munchs vei 1, Tåsenveien 34 og 36 og Løvåsveien 5 trukket inn fra Tåsenveien, noe som ikke var ønsket av arkitekten. Elektrisitetsverkets beslutning gjorde det mulig å plassere husene uavhengig av denne ledningen. Men siden gravingen var kommet langt allerede, kunne dette kun gjøres for Løvåsveien 5, selv om «vi meget gjerne hadde ønsket at benytte os i sin helhet av at det store parti mot Taasenveien blir frigjort til at kunne flytte vore 4 huse langs veien frem», skrev Klouman. Løvåsveien 5 ble flyttet nærmere Tåsenveien, og også vendt 90 grader, noe som medførte en motsatt vending av P. A. Munchs vei 1 og forskyvelser av Tåsenveien 34 og 36. Også fordelingen av store og små hus ble endret. I dag består ØTB av fire hus med fireromsleiligheter (type A), og åtte hus med treromsleiligheter (type B). Den opprinnelige planen var å bygge like mange av hver. Også P. A. Munchs vei 2 og 8 skulle vært av type A. Men i desember 1923 ønsket ØTB å endre planen, fordi det var størst etterspørsel etter treromsleilighetene. Dette ble godkjent av kommunen.* «En umotivert gavlopbygning» Av de åtte husene av type B, har de tre som har langsiden vendt mot Tåsenveien en spesiell utforming gjennom en stor midtplassert oppbygning på langsidene. Tegninger av denne hustypen (som senere arkitekter har kalt enten type B2 eller C ) finnes ikke i Boligdirektørens arkiver, og heller ikke i arkivene som Byarkivet har overtatt fra Bygningskontrollen. Denne endringen ble nok ikke korrekt saksbehandlet. Harald Hals skrev nemlig til Byggechefen i kommunen 13. februar 1924: «Som tidligere nævnt er det blit indrapportert at 3 av husene paa Øvre Taasen er blit opført efter tegninger, som ikke er godkjent herfra. De nye bygninger har alle en mindre og efter min mening umotivert gavlopbygning over midtpartiet.» Han skrev at han hadde forlangt et nytt forslag fra selskapet, noe som ikke var etterkommet. Han innrømmet at man ikke kunne forlange endringer, siden det ville påføre selskapet store meromkostninger. Men kontrollørene måtte etterse slikt, og han krevde en innskjerpelse. Den kommunale kontrolløren som hadde ansvaret for ØTB svarte at han hadde benyttet «de på arbeidspladsen værende tegninger, som var approberte av bygningsvæsenet, uten tanke på at disse ikke var i Fasaden på P. A. Munchs vei 1, et av de tre husene med den gavloppbygningen som ikke var godkjent av boligdirektør Harald Hals. Foto Gunnar Mæhlum. * I Tåsen byggeselskap var det også størst interesse for treromsleiligheter, men her på bekostning av toroms. Tre hus ble endret i forhold til planen, slik at 11 av 16 hus har treromsleiligheter.

10 8 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR Kloumans beplantningsplan for ØTB, november 1924 Denne tegningen er laget i stort format (96 x 78 cm) og fargelagt. Den viser Kloumans forslag om en lekeplass for barn og beplantningen på eiendommen for øvrig. Klouman skrev 12. mars 1925 dette til styret om det han kalte «trekantarealet» på ØTBs eiendom: «Dette terræng er nemlig saa stort at der uten vanskelighet kan fratas havene et passende areal, og dels danner det med sit vindskjæve plan et parti som av æstetiske hensyn burde tas op til særskilt behandling.» Sannsynligvis ble tegningen brukt ved presentasjonen av planen på første ordinære generalforsamling 20. mars Klouman hadde til møtet reist forslag om en 300 m 2 lekeplass. Styret argumenterte mot forslaget av tre grunner: på grunn av utgiftene, at lekeplassen ville være til sjenanse og at den ville bli et samlingssted for barn i nærheten. Styret skrev også at «barna har rik anledning til å leke i de lite trafikerte gater rett ut for husene», i tillegg til ved kanten av åsen i Løvåsveien. Kloumans forslag ble enstemmig nedstemt. Det forelå også et forslag fra ing. Riis om å anlegge en park samme sted. Dette falt også, mot sju stemmer. overensstemmelse med de av Boligraadet approberte». Han hadde nå underrettet arkitekt Klouman om avviket og bedt ham innfinne seg på Boligdirektørens kontor for å gjøre rede for det inntrufne. Det er for øvrig pussig at denne endringen ikke skulle falle i smak hos boligdirektør Harald Hals, som jo ønsket mer variasjon.

11 PLANLEGGINGS- OG BYGGEPERIODEN 9 Utvidelse av byggeselskapet Hva var motivene til de tre stifterne av ØTB Berg, Klouman og Tjerbo? De skulle ikke flytte inn selv, men hadde etablering og ferdigstillelse av byggeselskaper som et inntektsgivende arbeid, i en økonomisk vanskelig tid. De planla, tegnet, ordnet finansieringen, bygde, skaffet medlemmer og trakk seg så ut, med et honorar.* Det er på denne bakgrunn vi må forstå en henvendelse Claus Berg gjorde til Boligdirektøren i februar Han skrev at ØTB hadde en «anseelig ekspectanceliste» av «tildels virkelig nødlidende husløse». Derfor ville han overta de arealene nær ØTB der Sporveisfunksjonærenes byggeselskap hadde planlagt sju av sine hus (fem øst og to vest for Tåsenveien de to siste, dagens Tåsenveien 38 og 42, ble for øvrig aldri en del av dette byggeselskapet). Bakgrunnen for dette ønsket var at byggingen av disse ikke var påbegynt innen fristen som selskapet hadde fått. Dessuten argumenterte Berg med at det var «i saavel kommunen som det enkelte byggeselskaps interesse at bebyggelsen ligger samlet». De øvrige ni bygningene i Sporsveisfunksjonærenes byggeselskap ligger nemlig i Jutulveien, Tåsen allé og Ugleveien, et par hundre meter unna det arealet Berg ville overta. Men Harald Hals svarte at byggingen av disse husene ville starte innen 1. april, slik at forslaget ikke kunne imøtekommes. Hvem flyttet inn? Formannskapet i Kristiania kommune oppnevnte i oktober 1923 snekkermester A. Berger (som også var medlem av kommunens boligråd) som kommunens representant i styret for ØTB. Han engasjerte seg sterkt for å redusere ØTBs utgifter til de tre stifterne av selskapet Klouman, Berg og Tjerbo. For forretningsføreren og arkitekten ville han redusere honorarene. Når det gjaldt Tjerbo, som i byggeanmeldelsen var ansvarshavende, og skulle utøve en funksjon som såkalt «konduktør»**, mente Berger at denne funksjonen var unødvendig, siden ingeniør Berg var teknisk kyndig. Dette honorarspørsmålet førte til en korrespondanse som gir oss et interessant bilde av hva slags sosiale grupper som flyttet inn i ØTB, og av boligenes status. For arkitektens vedkommende ble honoraret bestemt av hvilken type bolig ØTBs leiligheter ble definert som. Arkitektforeningens normer bestemte at jo finere boliger, desto høyere honorar. Boligdirektør Hals var enig med Berger i at arkitekthonoraret for tegning av ØTB burde nedsettes. Han skrev i desember 1923 at ØTB måtte henføres under klasse 1B: nemlig «enkle beboelseshuser: arbeiderboliger, boliger for betjening og underordnede funktionærer, leiegaarder med indtil 3 værelser og kjøkken», og ikke under klassen over, klasse II: «beboelseshuser: almindelige leiegaarde, almindelige eneboliger og flermandsboliger, boliger for overordnede funktionærer o.s.v.» Den første formannen i ØTB, P. O. Eliassen, forsvarte Kloumans interesser ved å bestride at klasse 1B var riktig: «Øvre Taasen byggeanlegg kommer ikke ind under denne kategori. Vel er etageplanerne enkle, men dette regner vi som fordelen med dem. Iøvrig er størrelsen, komforten, utstyret beregnet efter de aktionærers kaar som har søkt leiligheter hos os ingeniører, læger, officerer, kontormænd i bedre lønnede stillinger». Hals begrunnet sitt syn med at boligstandarden for denne sosiale gruppen hadde sunket: «Naar der for de to klasser skilles mellom boliger for underordnede og over- ** Det kan ellers opplyses at Tjerbo og Klouman hadde samme kontoradresse, på Jernbanetorget i Kristiania. Claus Berg hadde adresse hos A/S Norsk Maskinindustri på Skøien, og hadde vært forretningsfører også i andre byggeselskaper i Vestre Aker. Tjerbos firma engasjerte seg sterkt også i Sporveisfunksjonærenes byggeselskap i Tåsen hageby, ved å både tegne og bygge dette. ** Tjerbo skrev mellom 13. november 1923 og 7. november 1924 til sammen 25 detaljerte rapporter til ØTBs styre om arbeidet på byggeplassen.

12 10 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR ØTB under bygging. Bildet er tatt fra toppen av bakken mot Pastor Fangens vei, trolig våren På den nærmeste grunnmuren skal P. A. Munchs vei 8 bli reist. Foto tilhører Bodil Eng. ordnede funktionærer, saa er det neppe heller tvil om, at de førstnævnte i den tid da honorarnormen blev git hovedsagelig hadde sin bopæl i leiligheter paa 1, 2, 3 og muligens 4 værelser, og de sistnævnte i større leiligheter. At forholdene har vendt sig saa muligens de høiestaaende funktionærer og embedsmænd er nødt til at ta tiltakke med boliger av enkleste sort kan selvsagt ikke ha noget med beregningen av honoraret at gjøre.» Honorarene var blitt vedtatt på et styremøte i ØTB 23. oktober 1923, men kommunens representant Berger var ikke blitt innkalt. Hals anså derfor ikke vedtaket som gyldig, og nedsatte honorarene noe. Men han ville godta at ØTBs generalforsamling senere bevilget de tre initiativtakerne et tilleggshonorar.* Første ordinære generalforsamling i ØTB ble avholdt 20. mars 1925, med 40 frammøtte stemmeberettigede. I sakspapirene nevnes endel datoer for hvordan byggingen hadde forløpt: Kontrakten om bygging var blitt inngått 23. oktober Planlagt ferdigstillelse for boligene ble fastsatt mellom 14. april og 15. august Men arbeidet ble stoppet av lockout som rammet nesten alle firmaene på byggeplassen. Ferdigstillelsen ble derfor forsinket slik at de første tre husene (alle av type B) var ferdige 1. september, mens de siste tre husene (også av type B) var ferdige 15. desember 1924.** Torbjørn Eng ** De endelige honorarene til de tre stifterne av ØTB ble til sammen kr Derav til arkitekt: Til forretningsfører: Til konduktør: For forarbeider: Kommunen hadde redusert honorarene med ca. kr ** De første som flyttet inn var Sigurd Winther Bjertnæs og Hallbjørg Bjertnæs, tilfeldigvis besteforeldrene til forfatteren av denne artikkelen. De overtok leiligheten i Tåsenveien 36, 1. etasje mot nord 30. august Fordelingen av leiligheter skjedde ved loddtrekning.

13 Arkitekt Henning Klouman ( ) Henning Klouman, som tegnet Øvre Tåsen Boligsameie, var en framtredende arkitekt på sin tid. Han arbeidet i perioder med nasjonal, klassisistisk og barokk stil, og ØTBs hus preges av dette. Fra 1888 arbeidet han for Stadskonduktøren i Kristiania, under arkitekt Holm Munthe, ved utbyggingen av Holmenkollen- og Frognerseterområdet. Etter dette var Klouman noen år engasjert med bygging av skolebygninger i Kristiania (særlig Kampen og Gamlebyen). Fra 1904 hadde han mange oppdrag for Norsk Hydro og dets generaldirektør Sam Eyde. To av hans hovedverk fra denne tida er den borgaktige Svelgfoss kraftstasjon, og administrasjonsbygningen for Norsk Hydro i Notodden en hvit trebygning med karakter av et slott, i nybarokk stil. Han gikk over i privat virksomhet i Hans 28 hus på Tåsen fra årene kan karakteriseres med merkelappen «nybarokk», bestemt av deres valmtak, kraftige bygningskropper og smårutede vinduer. Det er også blitt påpekt innslag av klassisisme, jugend og norsk nasjonal stil. Klouman skrev ved sin 75-års dag i 1935: «Utover i tyveårene da Funkisen for alvor satte inn, innstillet jeg mine arbeider og trakk mig tilbake til min hule.» Da var tida ute for hus av ØTBs type, og tida kommet for funkisvillaer og renskårne blokker. Torbjørn Eng Henning Klouman benevnes mange steder Kloumann men han brukte selv kun én n. Her tegnet av Bredo Berntsen i 1910, gjengitt i Byggekunst 1956 nr. 5/6. Under hans fasadetegning av hustype A, hagesiden.

14 Bygningsbeskrivelse for Fire-mandsboliger for «Øvre Taasen Byggeselskap» Bygningerne skal opføres paa tomter av Nedre Taasen V. Aker overensstemmende med de av arkitekt H. Klouman utarbeidede tegninger, senere tilkommende skemategninger, Akers bygningsvesens forskrifter, og denne beskrivelse samt under tilsyn og kontrol av arkitekt H. Klouman. Sættes større eller mindre dele av byggearbeidet ut som entreprise skal entreprenøren gjøres bekjendt med denne beskrivelse og tegningene, og maa intet arbeide utføres eller forandres anderledes end denne beskrivelse siger og tegningerne viser, uten efter konferance med arkitekten. Alle paa tegningene indskrevne maal er bindende og maa nøie paasees overholdt. Grundarbeider Matjorden avtas saavel i selve hustomten som der veie og gaardsplass kommer, og oplægges i haug for sig til senere avbenyttelse for haven. Der utgraves for kjelder i den Dette dokumentet var en del av Berg, Tjerbo og Kloumans søknad til Kristiania kommune i november 1922 om å få feste tomt for bygging av ØTB. For interesserte lesere gir byggeanmeldelsen for et hus av type A datert april 1923 disse tilleggsopplysningene: «Bygningens høide fra terreng til gesims 6,50 m.» «Grundens beskaffenhet er fast lere. Om hele arealet er grundboret til 3,0 m. uten at fjeld nogetsteds er paatruffet.» «Antal piper: 4 pipestokker hvorav de 10 med røkløp paa 9 x 9 og to med røkløp 12 x 12 og dampløp 6 x 9.» dybde som senere vil bli paavist i marken for hvert enkelt hus, saadan at fundamentkronen kommer mindst 80 cm. over det færdig planerte terreng. For drænsledninger langs utvendig side av fundamentmure utgraves i tilstrækkelig dybde og bredde, likeledes for vand og kloakledninger inde i husene og til 1.m. utenfor husvæg. Endvidere for paabudte inspektionskummer, for trappefundamenter og angivne verandaer. Gravning for utvendige vand- og kloakledninger, samlekummer og septictanker utføres efter senere paavisning i marken av utførende entreprenør for sanitæranlægget. Efterat grundmure er støpt og alle ledninger nedlagt, gjenfyldes alle grøfter om huse, kummer og septictanker. Gjenfyldningen skal ske lagvis og fylden stampes godt efterhvert. Den efter foretat gjenfyldning tiloverblevne fyld benyttes til utplanering av den samme eller tilstøtende tomter, idet det er forutsætningen at alle tomter gis passende fald fra husene mot gatens fortaug, og at de utgravede masser fra høiereliggende tomter blir at utplanere paa de lavereliggende, efterat matjorden er fjernet. Betongstøpning Grundmure med paabudte saaler, verandatrapper og pipefundamenter samt indvendige bærevegger, trapperumsvægger og midtre skillevægger i kjelderen støpes i betong, blanding 1:5:7, med rimelig tilsetning av kultsten i massen. Kultstenen maa intet sted være gjennemgaaende og ikke komme ytterkant nærmere enn 4 cm.

15 BYGNINGSBESKRIVELSE FOR ØTB 13 Den til støpearbeidet anvendte sand maa være skarp, ren og fri for humussyrer. Pokstenen maa være skarpkantet og ikke for fin, saaledes maa singels eller grov grus ikke anvendes istedenfor poksten, støpning i kulde tillates ikke uten med varm sand og varmt vand. Ytre kjeldermure støpes 40 cm. tykke, indvendige kjeldervægger støpes 25 cm. tykke og veranda og trappepillarer støpes i henhold til arbeidstegningene. De to nederste trin for indgangstrappene støpes. Kjeldergulvene paaføres først et 20 cm. lag kultsten, der stampes godt og finslægges ovenpaa, hvorefter der paastøpes et 8 cm. tykt betonglag. Gulvene støpes helt plane i alle rum undtat gulve i baderum og bryggerhus hvor de gis fald mot sluk. Alle gulve avglattes med staalske. Murkronene avrettes med et 2 cm. tykt cementskikt i bland 1:3. Isolation Paa murkronen i hele dens utstrekning anbringes et dobbelt lag bedste sort asfaltpap før svillerne paalægges. Alt træverk der støter mot mur eller betong indsættes med karbolineum eller omvikles med tjærepap. Langs ytre side av kjeldermurene anbringes 2 rader 2½ drænsrør, hvis høieste punkt maa ligge mindst 5 cm. under laveste kjeldergulv, og maa gis godt fald mot lovlig avløp som kloak eller lignende. Paa drænsrørene fyldes først 30 cm. smaa kultsten hvorpaa lægges træuld, høvelflis eller lignende før paafyldning av lere foretas. I alle gulve fyldes tør, ren lere som stubbeloftsfyld. Leren maa ikke anbringes før vinduer er indsat og maa være fri for jord, grus eller organiske bestanddele. Leren ifyldes til overkant bjelker. Mur og pussearbeider Til alt murarbeide anvendes velbrændt teglsten lagt i god kalkmørtel. Pipene gis indvendige dimensioner overensstemmende med brandvæsenets forskrifter. Saavel røk som luftpiperne mures med fulde fuger og stenskures indvendig efterhvert under opmuringen. Der utkrages i alle bjelkelag og røstet for baade røk og luftpipene. Pipene over tak mures av 1ste sort haardbrændt teglsten i cementmørtel. Midtre skillevæg etagerne utføres som 1-stens brandgavl og mures helt opunder takstenene. Brandmure og vægger i kjelderen mellem baderum og vaskerum mures som ½ stens vægger. Piper og brandmure i etagerne finpusses; paa loft rappes pipene og bretskures over tak i cementmørtel. Kjelderens betong og murvægger rappes og hvittes, undtat vægger i baderum og W.C.rum der bretskures. Trapperum i kjelder finpusses. Den 1-stens brandgavl rappes paa begge sider helt under tak. Takflatene paasættes rabitzpuss 1 m. ut paa hver side fra brandgavlen. Takene i bryggerhus, bad og W.C.rum pusses paa dobbelt røring. Taket mellom bad og pipestokken beslaaes først med 3 m/m asbestplater like paa bjelkelaget, hvorunder der saa pusses cementrabitz paa Hy-rib strækmetal nr. 3 for at rør fra badeovner til pipene kan lægges like opunder taket. Utvendig bretskures sokkelmuren over terræng, likeledes veranda og trappepillarer, i cementmørtel. Alt flekarbeide efter rørlæggere og elektrikere paahviler murentreprenøren og utføres av ham. Tømmerarbeider Paa de færdigstøpte fundamenter opføres husene som bindingsverkshuse av 5 x 5 bundsviller, 4 x 5 topsviller, 4 x 4 ramtrær, stolper og skraabaand i alle utvendige vægger, bjelkebærende indervægger og trapperumsvægger. Bjelkelaget utføres av 3 x 8 og 6 x 8 bjelker i 1ste og 2den etage og 3 x 7 i loftsbjelkelaget. Gavlsviller og bjelker under skilerumsvægger utføres av 6 x 8 for at passe ind med bjelkehøiderne. Røstet utføres som spærrerøste med

16 14 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR 4 x 5 sperrer og hanebjelke i ikke over 90 cm. avstand. Aasebord av 1½ x 3 hvorpaa 1 takbord med pap, paplækter, lækter for taksten og krum, rød taksten med mønepander. Paa loftsbjelkelaget indkammes en fotsvil for spærrenes fot av 4 x 5. Gratspærrene utføres av 3 x 6 planker. Røstet som øvrige tømmerforbindelser, forsynes med det nødvendige antal klammer og bolter i alle vekslinger og vigtigere forbindelser. Likeledes forbindes svillene gjennem brandgavlen med solide ankerjern. Vægger De ovenfor omtalte bindingsverksvægger forsynes med horisontalt liggende spikerslag av 2 x 4 med høist 80 cm. avstand, saadan at der dannes lufttætte kasetter. Paa utvendig side av yttervæggende anbringes først et horisontalt lag ¾ rupanel, hvorpaa spændes et lag almindelig cellulosepap og et lag impregnert cellulosepap. Pappen lægges godt omskjøtt, og hjørnene belægges med en ekstra remse pap. Utenpaa paplagene paasættes det utvendige panel av 1 og ¾ pløiet vekselpanel. Utvendige vægges indvendige side paasættes to krydsende lag ¾ rupanel og to lag cellulosepap mellem panelene. Bjelkebærende vægger og trapperumsvægger faar paa hver side to lag pap og to lag panel. Brandgavl mellem leilighetene paasættes et lag impr. pap og et lag panel paa hver side. Andre skillevægger utføres som letvægger av 2 ½ x 3 med et lag pap og et lag panel paa hver side. Det indvendige panel i stuer, spisestuer og soveværelser blir rupanel, idet disse rum skal trækkes med strie og papir. De øvrige rum i etagene faar faspanelte vægger. Vægger mellom W.C.rummene i kjelder utføres som bindingsverksvægger med et lag panel og et lag asfaltpap paa hver side. Skillevægger mellem kjeldernes rum forøvrig utføres som letvægger med panel kun paa en side. Gulver I alle bjelkelag iskjæres stubbegulver av ¾ rupanel eller ¾ under og overliggere lagt paa 1 x 1½ lækter. Stubbegulvene ifyldes tør, ren lere, som under isolation nævnt. Alle gulve i etagene lægges av 5/4 høist 4½ tørre gulvplanker. Loftsgulves lægges av 1 pløiede bord. Gulve paa trammer, verandaer og balkoner utvendig lægges av 1½ pløiede planker høist 3 brede, og av furu. Balkongulvene gis fald utad og drives med tjæredrev før de males. Mellem fotsvillen og murkronen drives med tjære før utvendig panel paasættes. Himlinger Himlinger lægges i alle stuer, spisstuer og soveværelser av 5/8 faspanel. Himlinger i kjelderens rum er behandlet under mur og pussarbeider, de rum som ikke der er nævnt, faar himling av 5/8 faspanel. Dører, vinduer og trapper Til alle dører, vinduer og trapper maa anvendes vandgaat, damptørret virke, fri for blaaved og store skjemmende kvister. Alt limet snekkerarbeide skal grundes før avsendelse fra fabrik. Alle dører skal ha kløvet og limte ramtrær, rot mot top. Almindelige fyllingsdører anvendes til alle rum i etagerne, til loftsopgange, til bad og W.C.rum. Glasdører anvendes til alle indgange til verandaer og balkoner samt til alle entreer og fra kjeldertrap til gang. Til kjelderbode, vaskerum og loftsboder anvendes labankdører, og til kotter og kjøkkenbænker anvendes overfaldsdører. Dører, vinduer og trapper blir at utføre efter senere skemategninger. Dørene utføres med karmer av 2 x 5 og ramtrær av 2 x 5 med 1 fyllinger. Overfalsdører med 5/4 ramtrær og ¾ fyllinger. Vinduene utføres med 2 x 5 karmer og 2 x 2¼ rammer. De paa tegningene viste vinduslemmer utføres som faste felter i panelet.

17 BYGNINGSBESKRIVELSE FOR ØTB 15 Utvendige trapper utføres som opsaltrapper med 3 vanger og 2 trin uten stossbretter. Kjeldertrappene gjøre som almindelige svingtrapper med 2 vægvange, 2½ forvange, 2 trin og ¾ stosstrinn og forsynes med birketræs haandlist. Hovedtrappene til 2den etage utføres som svingtrapper med 2½ forvanger, 2 vægvanger, 2 trin og ¾ stosstrin og med birketræs haandlist og mæglerhode. Loftstrappene utføres som hovedtrappene. De forsynes med dør mot loftet. Indredninger I hvert kjøkken opsættes de paa tegningene viste kjøkkenbænker og spiskammere. Kjøkkenbænkene faar underskaper med hylde og 2 dører foran samt 3 skuffer. Platene laves av 1¼ pløiede granplanker mest mulig kvistfrie. Spiskammerne faar 4 hylder efter nærmere anvisning paa stedet. Skapene i soveværelsene faar hylde ved gulv for skotøi, en stang i passende høide for ophængning av klær og over stangen en hylde for opbevaring av lintøi. I entreerne opsættes klæskroker efter nærmere paavisning paa stedet av arkitekten. I kjelderne indredes husholdningsboder med hylder og potetesbinger efter anvisning paa stedet. Vaskerummene utstyres med bøkekum i to rum, vaskekrak og tremmer paa gulv. Paa loft indredes et større rullebord langs den ene væg, en mindre strykebukk og en almindelig valserulle anskaffes. Dessuten indredes en laasbar bod for hver leilighet. Listverk Bygningen utstyres med enkel gesims, hjørnekasser, balkon og verandalistverk samt utvendig belistning om dører og vinduer, alt efter senere skemategninger. Indvendige gerikter av ¾ x 4, fotlister av ¾ x 5 og taklister av ¾ x 4. Enkle brandmure og feielister efter senere anvisning paa stedet. Kot og skapbelistning efter senere anordning paa stedet. Beslag og glass Alt beslag til dører, vinduer og indredninger forøvrig uttas av arkitekten efter forelagte prøver. Utvendige dører faar solide messingvridere og dirkefri laaser med to sæt nøkler. Hovedindgangsdører, veranda og entredører faar desuten smeklaaser med 3 sæt nøkler. Alle indvendige fyllingsdører far almindelige vendbare kasselaaser med gode vridere efter prøve. Spiskammer og kotdører faar indskudslaaser med skilt og nøkkel. Bænkedører paasættes forvridere og skuffene forsynes med vanlige sortlakerte haandtak. Vinduerne forsynes med almindelige hængsler, aapningsbeslag og antverpere, samt solide stormkroker med øieskruer. Vinduer i kjelderen paasættes finmasket netting i rammer. Glass i dører skal være 1½ tykt B.glass. Til vinduerne i etagerne, tak og kjeldervinduer benyttes almindelig enkelttykt C.glass. Alt glass skal omhyggelig stiftes og kittes og maa alt glass omhyggelig renses for kit og malerflekker før glassmesteren overleverer sit arbeide. Til alle vinduer i etagerne, balkon og verandadører leveres og opsættes solide rulgardiner efter prøve. Taksten Som under tømmerarbeider nævnt skal alle taker tækkes med krum, rød taksten og mønepander efter prøve, idet den først forelægges arkitekten før indkjøp foretas. Støpegods Til hvert kjøkken anskaffes en passende komfyr med stekeovn og 3 kokehul. I stuer, spisestuer og soveværelser anbringes ovner av passende størrelse, beregnet baade paa ved og koksfyring. Bryggerhusene faar bryggerpande med hætte. Røkrør fra ovner i stuerne i huse med 3

18 16 ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE 80 ÅR værelsers leiligheter blir letstøpte malmrør ført over kjøkken til pipestokken. Malmrør blir likeledes at anvende fra badeovner i kjelderen til pipene. Lovlige feieluker anbringes i pipene i kjelder og paa loft. I kjøkkener og vaskerum samt bad indsættes ventiler til luftpipene. I takflatene indlægges de nødvendige takluker, og pipene avdækkes med støpte pipehatter. Blikkenslagerarbeider Alt utvendig blikkenslagerarbeide skal utføres av galvaniserte plater nr. 24. Pipene beslaaes paa vanlig maate og det avtrappede beslag føres ind i utkradsede fuger i pipen. De nødvendige grad, skaat og gavlrender utføres. Skaatrendene føres under stenen til takrendene. Der anordnes vanlig bordtakbeslag med takrender. Rendene av 5 halvrunde med vanlige rendejern. Nedløpsrørene 3½ med samlekopper, vulster og knær. Utkast fra mindre render og balkonerne anordnes efter senere paavisning paa stedet. Platene føres godt opunder panelet. Paa veranda og trammer ved indganger anordnes et smalt beslag av galvaniserte plater efter nærmere anvisning paa stedet, for at hindre vandindtrængen i bjelkelag og til sviller. Bryggerpanden i vaskerum faar hætte med laak og rør ført ind i luftpipen. Fra kjelderens W.C.rum føres luftledning op over tak. Baderummene faar luftledning av galvaniserte plater ført til pipen. Røkrør fra ovner og komfyrer med plater paa gulv, under og foran, utføres av sorte plater nr. 20. Komfyrer faar desuten beslag med 2 ringholdere. For hver bygning anskaffes to stk. søppelkasser av vanlig model, der blir at plasere efter nærmere anvisning på stedet. Gasapparater Paa hvert kjøkken opsættes et av Kristiania Gasverks vanlige jernbord hvorpaa monteres to stk. gas-kokeapparater med fast rørforbindelse til gasledning fra den paa dertil egnet plass av Gasverket monterte Gasmaaler-automat. Elektriske arbeider Instalationen av det elektriske lysanlæg utføres som skjult anlæg i etagene. Hovedledningene gis saa stort tversnit at hver leilighet kan belaste sin del med 2000 watt. Al strøm til trapper, loft og kjelder samt utvendig belysning samles til en gruppe og betales konsumet av leieboerne i fællesskap. Forøvrig faar hver leilighet sit eget anlæg med egen vippe. Der anbringes et lampepunkt i hvert av etagenes rum, entre og gange. To punkter paa loft og et punkt i hvert av kjelderens rum. En stikkontakt anbringes i alle kjøkkener, soveværelser, stuer og to paa loft. Utvendig over indgange anbringes en jern vægarm og lampe med vandtæt armatur. Samme arrangements over verandadører. Vandtæt armatur anvendes desuten i kjelderens rum hvor paabudt, som i bad og vaskerum. Alle lamper i kjelderen samt i gange, entreer, kjøkkener og paa loft monteres med snorpendel, ringnippel og lampeholdere med mat glasskjerm. Glasskjerm kun i etagene. Ringledningsanlæg fra hver indgangsdør og hver entredør med batteri, klokke og trykknap samt nødvendige ledninger anordnes. Rørlæggerarbeider De utvendige sanitærledninger med samlekummer og septictanker utføres kvartalsvis, og fordeles utgifterne paa hver leilighet i henhold til dennes kostende. Der forutsettes lagt særskilt vandindlæg for hver gaard fra hovedledning i gaten med nødvendige stoppekraner med utstyr i gaten. Utvendige kloakledninger er tænkt samlet i en fælles hovedkloak, der gjennem de av ingeniørvæsenet paabudte kummer gaar til en for hvert kvartal fælles septictank. Indvendige ledninger og sanitærarbeider om-

19 BYGNINGSBESKRIVELSE FOR ØTB 17 fatter leverance og montering av et stk. emaljert utslagsvask med forniklet tappekran for koldt vand og reglementert vandlaas hvert av de viste kjøkkener. Over kjøkkenvask opsættes et 1 brandutstyr bestående av brandkran, 10 m. hampeslange med straalerør, kupling og patent slangeholder. I hvert av de viste bad i kjelderen installeres et standard badeutstyr med cirkulationsledninger, bestaaende av indvendig emaljert støpejerns badekar med forniklet kranbatteri med dusj, forniklet avløpsventil med plugg og kjede, kobber badeovn med jern understel og nødvendige forbindende ledninger mellem ovn og batteri. Vaskerummene i kjelder faar reglementert gulvsluk og tappekran for koldt vand. I hvert av de viste W.C.rum i kjelderen installeres et komplet W.C. utstyr bestaaende av fayance skaal, enkelt sæte, indvendig emaljert støpejerns cisterne, spylerør og forniklet kjedetræk. Høitspylende W.C. De for ovennævnte utstyr nødvendige indvendige koldtvandsledninger av avløpsledninger tænkes ført ned paa en fælles 4 støpejerns ledninger, der like indenfor grundmur i en inspektionskum forsynt med stakeluke. Paa vandledningerne anbringes nødvendig stoppekran med uttømning. Tapetarbeider Alle vægger og taker i stuer, spisestuer og soveværelser trækkes med strie og papir, som enten males eller paasættes tapet til en pris av kr. 3/00 pr. rull. Malerarbeider Alt malerarbeide skal utføres av ren ublandet linolje uten tilsætning av surrogater. Husenes utvendige træverk grundes og beises to gange med ren linolje. Alt jernarbeide mønjes og males to gange. Indvendig limes og strykes alle trukne vægger og taker to gange med oljefarve, siste gang stoples. Alle vægger og taker av træ grundes, kittes, sparkles og strykes to ganger, kotter og skaper grundes indvendig. Gulvene i alle rum grundes, kittes og strykes to gange med varm linolje. Alle dører, vinduer, trapper og listverk grundes, kittes, sparkles, slipstrykes og males to gange, siste gang med lakfarve. Alle tørkestativer og gjærder behandles som utvendige vægger. Alt indvendig jernarbeide mønjes og males to gange med farve som benyttet i angjældende rum. Alle farver bestemmes av arkitekten. Gjærder, tørkestativer, etc. Rundt kvartalerne anbringes solide gjærder efter arkitektens senere bestemmelse, med porter til hvert hus. Lettere gjærder som skille mellem de enkelte deltageres haver anordnes paa en tiltalende maate, tørkeplasser som enkle pergulaer av træ. I forbindelse med disse stativer for søppelkasser. Avfald, rengjøring, etc. Husene med tomt, gjærder etc. er det forutsætningen skal leveres hver enkelt deltager færdig for indflytning og bruk. Avfald efter byggearbeidet, som kap av træmaterialer, rester av forskalingsmaterialer etc., der kun egner sig som ved ryddes efterhvert sammen i de enkelte kjeldere til fordeling mellem deltagerne. Vask av gulv og pussning av ovner og vinduer skal omhyggelig utføres før leiligheterne overgis de enkelte deltagere. Likeledes maa der nøie paasees at alle dører og vinduer gaar let og slutter tæt til, samt at alle nøkler til almindelige dører og skapdører er paa plass og virkelig passer. Ovnene maa ved overleveringen nøie paasees er komplette, saa ikke askeskuffer eller lignende smaadele mangler. Der maa endelig paasees at alle vandledninger er i orden samt at ikke gulvsluk eller vandklosetter er tilstoppet. Til hvert kvartal maa være anskaffet og ophængt efter brandvæsenets forskrifter det nødvendige antal brandstiger med haker. Kristiania i nov H. Klouman

20 Øvre Tåsen Byggeselskap gjennom 25 år, I 1923 gjorde arkitekt H. Kloumann, ingeniør Claus Berg og byggmester Math. Tjerbo opptak til dannelse av et byggeselskap med det formål å bygge og leie ut til selskapets medlemmer 12 firemanns boliger på tomter festet av Oslo kommune på nedre Tåsen gård. Nevnte herrer sikret på forhånd selskapet et rentefritt lån av Oslo kommune på 25%, og kommunal garanti for et pantelån på inntil 55% av de samlede omkostninger. De resterende 20% av byggeomkostningene skulle selskapets medlemmer skyte inn. Selskapet ble konstituert under navn av «Øvre Tåsen Byggeselskap» på en konstituerende generalforsamling 9. juli Til styre for selskapet ble valgt: Avd.ing. P. O. Eliassen, avd.sjef H. Nicolaysen, bankass. H. Christensen og malermester C. Zapffe. Til byggekomité ble valgt: Avd.ing. P. O. Eliassen, avd.sjef H. Nicolaysen og malerm. C. Zapffe. Arkitekt Kloumann ble ansatt som arkitekt, ing. Berg som forretningsfører og Math. Tjerbo som byggmester. I møter i styret ble ing. P. O. Eliassen valgt til formann i styret og til formann i byggekomitéen. Oppførelsen av selskapets bygninger ble etter anbud bortsatt til byggmestrene Østreng og Lie. I løpet av 1923 og 1924 ble oppført 12 hus, hvorav 8 av 3-værelses typen Denne beretningen ble utgitt i trykt form i Den er sjelden i dag, så den fortjener sin plass her. Merk feilene «nedre Tåsen gård» (finnes ikke) og Kloumann (feilstavet). og 4 av 4-værelsestypen. De siste hus var ferdig til innflytning 15. desember Medlemmenes innskudd ble satt til kr. 3800,- (kr. 300,- i part og kr. 3500,- i obligasjoner) for 3-værelses leiligheter, og kr. 4800,- (kr. 400,- i part og kr. 4400,- i obligasjoner) for 4-værelses leiligheter. Kort tid etter konst. generalforsamling trådte flere medlemmer av styret og byggekomité ut av selskapet. Ekstraordinær generalforsamling til valg av nye medlemmer i styre og byggekomité ble holdt 12. mai Da ble valgt: Til styre: Avd.ing. P. O. Eliassen (valgt til formann på første styremøte), kontorsjef R. Rennemo nestformann, avd.sjef Ferd. Pande, lærer L. Solhjell, og til byggekomité: Avd.ing. P. O. Eliassen (valgt til form. på første byggekomitémøte), kontorsjef Rennemo og avd.sjef Pande. Oslo kommune oppnevnte herr snekkermester Berger som medlem av styret. På ordinær generalforsamling 20. mars 1925 ble en foreløpig økonomisk oversikt lagt fram. Ifølge denne hadde hele anlegget inntil da kostet kr ,-, men en del utgiftsposter sto enda igjen. Husleien ble satt til kr. 105,- pr. mnd. for 4-værelses leiligheter og kr. 85,- pr. mnd. for 3-værelses leiligheter. Det ble vedtatt vedtekter for selskapet. For at selskapet ikke skulle påføres unødig inntektsskatt ble det bestemt at parter og obligasjoner ikke skulle være rentebærende. Formannen, ingeniør Eliassen, gikk ut av selskapet da han flyttet fra byen omkring 1. juli Herr kontorsjef Rennemo rykket da opp som formann.