Landskap og pbl. Hva betyr den Europeiske landskapskonvensjonen for kommunenes arealplanlegging

Transkript

1 Landskap og pbl Hva betyr den Europeiske landskapskonvensjonen for kommunenes arealplanlegging Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 6. februar 2012 Liv Kirstine Mortensen, seniorrådgiver

2 Hva jeg skal komme inn på 2 - Litt historikk - Hva går landskapskonvensjonen ut på - Arbeidet med iverksetting, organisering og ansvarsfordeling - Lovverket og særlig Plan- og bygningsloven - Noen hovedutfordringer - Videre framover

3 Den Europeiske Landskapskonvensjonen 3 Oppstart i 1994 Vedtatt av Europarådet i 2000 Trådte i kraft 1. mars 2004

4 4 Nasjonal politikk for landskap

5 Hva går konvensjonen ut på? Mål: Fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og organisere europeisk samarbeid om dette Omfatter alt landskap, uansett om det er uvanlig eller ordinært Mulige avsporinger: Det vakre landskapet, kulturlandskapet o.l. Hovedhensyn: Hva vi ganske enkelt kan kalle "hverdagslandskap", uten noen spesielle særtrekk, og som aldri vil bli tatt inn i noen statlig verneplan Karakteristisk trekk: Man verner ikke gjennom direktiver, men gjennom vett og forstand. Høy bevissthet blant folk flest og media, og folks omsorg og ansvar for sine egne omgivelser, skal gi riktige beslutninger og riktig forvaltning av 5 landskapet

6 Konvensjonen framhever landskapet som leveområde for oss mennesker

7 Konvensjonen omfatter alt landskap alt fra fjord og fjell til byer og bygder; bylandskap og naturlandskap, vernede landskap og ødelagte landskap 7 Foto: Elisabet Haveraaen

8 Landskapet betyr mye for folks helse og livskvalitet, og for utviklingen av gode, livskraftige lokalsamfunn Konvensjonen tolker landskapet som et område, slik som vi mennesker opplever det Gir opphav til følelsesmessige assosiasjoner og identitet på godt og vondt 8

9 Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Landskapet vil alltid være i endring, i takt med naturens egne prosesser (flom, branner, ras, landheving, erosjon osv.) og menneskenes inngrep Foto: Kristin Nordli Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv 9 Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Kristin Nordli Foto: Marianne Gjørv

10 Konvensjonen skal hjelpe oss til å håndtere endringene som uomtvistelig kommer, slik at vi bygger landskap der folk ser seg tjent med å bo og arbeide 10

11 Hvorfor ta vare på landskapsverdier Landskapet gir: Kunnskap Opplevelse og livskvalitet Er grunnlag for økonomisk utvikling og en bruksressurs 11

12 Konvensjonen inneholder konkrete tiltak som det enkelte land skal gjennomføre Ved å gjennomføre konvensjonen ønsker vi også her i landet å fremme: livskvalitet og helse det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning bærekraftige og livskraftige lokalsamfunn attraktive steder, som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst Dette skal vi få til gjennom vern, forvaltning og planlegging av landskapet, og utveksling av kunnskap og erfaringer med andre land 12

13 Ansvar og oppgaver 13 Landskapskonvensjonen fastslår at den nasjonale landskapspolitikken er et felles ansvar for nasjonale, regionale og lokale myndigheter

14 14 Staten sentralt har forpliktet Norge til å iverksette konvensjonen Men: I hovedsak er det lokalt og regionalt den må følges opp

15 Miljøverndepartementets virkemidler Nasjonale føringer i stortingsmeldinger Lovutvikling Metodeutvikling Avgjørelse av enkeltsaker (innsigelser og klager) 15

16 Landskap med som hensyn i planleggingen jf. pbl 3-1 Det er ingen fasit 16 Foto: Audun Moflag

17 Lokale og regionale myndigheter i hovedrollene I dag er om lag 16 % av Norges landareal vernet - nasjonalparker, landskapsvernområder, kulturmiljøfredninger m.v. Disse arealene har staten ansvaret for å forvalte Resten hele 84 % forvaltes av kommunene gjennom PBL Betyr: At lokale og regionale folkevalgte organer har hovedansvaret for å forvalte areal og landskap på vegne av storsamfunnet 17 At også statlige sektorer bruker lokal og regional planlegging for å nå nasjonale mål, i tillegg til virkemidlene på egen sektor

18 Inspirasjon til lokalt selvstyre og aktiv medvirkning Landskap er et politisk spørsmål et område for politikere og politisk nyskaping Landskapet utvider potensialet for aktiv medvirkning 18

19 Plan- og bygningsloven (2008) Ffoto: Kari Sveenoto: KS Foto: Kari Sveen Foto: KS 19 Kilde: Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister

20 Naturmangfoldloven (2009) Landskap er naturmangfold 20 Foto: Elisabet Haveraaen

21 Kulturminneloven (1978) Fra 1978 større vekt på fysiske sammenhenger og helhetlige miljøer 21 Foto: Cornelis Horn Evensen Riksantikvaren

22 Verdensarvkonvensjonen (1972) 22 Foto: Elisabet Haveraaen

23 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Makkenes, Finnmark Sikre spesielt verdifulle kulturlandskap i jordbruket 23 Skárfvággi/Skardalen Kåfjord, Troms Engan/Ørnes og Kjelvik, Nordland Foto: Cecilie Hansen Foto: Steinar Larsen Foto: Terje Nystadbakk Bidra til å stanse tapet av naturmangfold og bevare viktige kulturmiljøer gjennom skjøtsel og vedlikehold Samarbeid mellom miljø- og landbruksforvaltningen

24 Nasjonale turistveger Foto-Anne Olsen-Ryum for Statens vegvesen 24 Foto-Bjørn Andresen_Statens vegvesen Foto_Steinar Skaar _Statens vegvesen

25 Mer om plan- og bygningsloven Landskapet tydeliggjort i 3.1; under oppgaver og hensyn Når landskap ble tatt inn i plan- og bygningsloven var det med direkte referanse i framlegget til Den europeiske landskapskonvensjonen 25

26 Medvirkning i planlegging pbl kap.5 26

27 Landskap og Landskapskonvensjonen som innsigelsesgrunn Følgende har innsigelsesmyndighet Landskapshensyn Fylkesmennene Fylkeskommunen Landskapsinteresser Riksantikvaren Direktoratet for naturforvaltning Sametinget 27 I tillegg er kan de fremme innsigelse om plan er i strid med lov f.eks feil saksbehandling, om det er manglende konsekvensutredning/-vurdering, om det er konflikt med nasjonale eller regionale interesser, osv

28 Noe å tenke på De landskapene vi er glade i og ønsker å ta vare på, ble skapt av menneskene som levde før oss. Mens det er vi som lever i dag, som skaper morgendagens landskap. 28 Men hva slags landskap er det vi ønsker å skape?

29 Medvirkning og hverdagslandskapet 29 Foto: Liv Kirstine Mortensen

30 Illustrasjon med vinner konkurranseprosjektene for nytt Munch museum og nytt Deichmanske hovedbibliotek i Bjørvika, utarbeidet av MIR as. Fra Hav eiendom AS sitt forslag til planprogram for reguleringsplanarbeidet. Dette illustrerer godt de store endringene som skal skje/skjer i Bjørvika 30 Foto: Liv Foto: Kirstine Kristin Mortensen Nordli

31 Vindkraftverk er en utfordring Manipulert foto: Einar Berg 31 Kilde: Konsekvensutredningene for prosjektet Foto: Ina Rognerud

32 Småkraftverk er også en utfordring Foto: NVE Foto: Korbøl Auen 32 Foto: Trond Blomlie Foto: Jan Henning L Abée-Lund

33 33 Kraftledninger, veier og andre store tiltak

34 Oppfølging i Miljøverndepartementet 34 Vi utvikler planverktøy, metodikk og politikk

35 Metodeutvikling: landskapsanalyser Grunnlagsrapport for bruk av landskapsanalyse Aurland Naturverkstad Temaveiledere for - Vindkraft og landskap - Landskap i kommunal planlegging 35 Aurland Naturverkstad

36 Utprøving av ny metode for landskapskartlegging 36

37 37 Takk for meg