Møteinnkalling Kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Kommunestyret"

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl OBS! Kommunestyret innkalles kl for følgende temaer: - Informasjon om E-18 Retvet-Vinterbro v/statens vegvesen kl Lokaldemokratiundersøkelse Introduksjon og gjennomføring av spørreundersøkelse blant de folkevalgte, kl Det blir nett-tv overføring av kommunestyremøtet. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-1/14 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR SKOGSNARVEIEN - SLUTTBEHANDLING KST-2/14 DETALJREGULERING VARDÅSEN BARNEHAGE KST-3/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN KST-4/14 FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE KST-5/14 RAPPORT OM SELSKAPSKONTROLLEN 2013 KST-6/14 EIERMELDING EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

2 KST-7/14 OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK KST-8/14 RAPPORT VEDRØRENDE OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN KST-9/14 FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE - AUD FLESNER (H) KST-10/14 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 5. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - KARIANNE PRESTESÆTER (H) KST-11/14 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET, UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR OG NYTT 2. VARAMEDLEM TIL PARTSSAMMENSATT UTVALG - ETTER LISE VISTNES (KRF) KST-12/14 VALG AV NYTT 2. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER CARITA DAHLE (V) KST-13/14 VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER EDVIN SØVIK (AP) Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYREMØTE ONSDAG LEGERS RESERVASJONSRETT TIL IKKE Å HENVISE KVINNER TIL ABORT Etter regjeringsskiftet høsten 2013 har Høyre og FrP i samarbeid med KrF signalisert at de ønsker å innføre rett for fastleger til å reservere seg for å henvise kvinner til abort. Debatten ble aktuell etter at et knapt flertall i Almennlegeforeningen vedtok dette på sitt årsmøte i juni januar i år sendte helseminister Bent Høye ut sitt forslag til lovendring om leger og reservasjon. Sammen med KrF har Solberg-regjeringen flertall i Stortinget for at leger skal kunne nekte å henvise kvinner til abort. Men selv om lovendringen blir vedtatt, står kommunestyrene fritt til å sette foten ned. Dette bekrefter Helse-og omsorgsdepartementet. Ski Ap vil på bakgrunn i dette oppfordre ordfører til snarest å utarbeide en politisk sak til behandling som tar denne konkrete problemstillingen opp. Saken må resultere i et vedtak om kommunestyret ønsker en slik praksis eller ikke. Med bakgrunn i stemmerettsjubileet for kvinner i 2013 og Grunnlovsjubileet i 2014 vil det være et trist paradoks om vi i vår moderne kommune ansetter fastleger som velger å sette sin egen overbevisning foran pasienters behov. En praksis som kun vil stigmatisere ett kjønn. Kvinner som oppsøker sin fastlege i et svært sårbart ærend kan ikke risikere å bli nektet henvisning til abort i vår ellers så rause kommune. Jeg håper derfor at Ordfører vil gjøre sitt ytterste for å forhindre at så skjer i Ski. Amund Kjernli, Ski Ap

4 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 13/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Roar Thun Arbeiderpartiet Mottatt dato: SPØRSMÅL OM EIERMØTER I SKI KOMMUNE Ski kommune har som en av få kommuner i Follo gjennomført eiermøte hvor styreledere i selskaper som SK har eierinteresser i er blitt invitert til informasjonsmøter. Styrelederne redegjorde i årets eiermøte for; Kort info om selskapet (formål mv) Selskapets strategi (highligts) Selskapets verdier Får styret gode nok signaler fra eierne? Det er fortjenestefullt av SK at de som en av de få, om ikke eneste kommune i Follo gjennomfører eiermøter. Men som folkevalgt må jeg få understreket viktigheten av at det er Kommunestyret som eierorgan som gjennomfører eiermøtet. Det har jeg vansker å se at er tilfellet ved dagens praksis hvor kommunestyrets medlemmer anmodes om å delta, og møtene i beste fall kan karakteriseres som informasjonsmøter. Årets eiermøte besto av om lag halvparten av kommunestyrets medlemmer. All honnør til de av KST som brukte en lang kveld på eiermøtet, ikke noen kritikk til øvrige medlemmer. Her var det lagt opp til at eiermøtet var av frivillig karakter. Men det er flaut når vi som eier inviterer styreledere i selskapene til presentasjon av selskapet og med påfølgende dialog, at det er en «halvfull» sal som er til stede og at det knapt nok er rom for å ta opp spørsmål/utfordringer for det enkelte selskap. Med en tidsmargin på 20 min for hvert selskap, uavhengig av selskapets størrelse, hvor det både skal redegjøres og samtidig være rom for spørsmål/kommentarer er det gitt at dette blir en «maraton» og for enkelte selskaper en øvelse der styreleder leser «slavisk» det som daglig leder i selskapet har forberedt i form av en powerpoint-presentasjon. Flere av styrelederne gav uttrykk for at de gjentok det samme som de presenterte i 2012 for samme organ. Ordningen med eiermøter er en form for «nybrottsarbeid». Etter å ha gjennomført eiermøte for andre år på rad, bør en stoppe opp og vurdere både form, innhold og omfang. Siden SK er en av få kommuner som har startet praksis ved å gjennomføre eiermøter, vil øvrige kommuner i Follo se til Ski og den praksis vi har på dette området.

5 2 Mine spørsmål til ordfører blir derfor; Hvor formelt mener ordfører at SKs eiermøter bør være, og er det KST som organ som gjennomfører eiermøte eller er eiermøte et informasjonsmøte for KSTs medlemmer? Vil ordfører vurdere å ta eiermøtet som del av ordinært kommunestyremøte? Vil en modell hvor eksempelvis 3-5 av selskapene som SK har eierinteresser i inviteres til kommunestyret for presentasjon og at dette håndteres i samme møte som behandler selskapskontrollen/eierskapsmeldingen? ORDFØRERS SVAR: Representanten Thun tar opp viktige spørsmål tilknyttet Ski kommune sin praksis rundt eiermøte. Som representanten sier, er det kun Ski kommune i Follo som avholder ett slikt møte pr år og dette møtet er ikke lovpålagt. Det er derfor lite veiledning og gode eksempler på hvordan dette kan og bør gjøres. Ski kommune har avholdt slike eiermøter noen år og jeg mener at det er riktig å evaluere ordningen nå. Ordfører mener ønsker derfor at en slik evaluering skal gjennomføres på nyåret der bl.a. de spørsmålene Thun stiller, vil være helt sentrale. Ordfører kommer tilbake til hvordan evalueringen kan gjennomføres i Formannskapets møte i januar 2014.

6 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 13/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Tuva Moflag Arbeiderpartiet Mottatt dato: OPPVEKSTKOMMUNE Ordfører. I mange boligannonser i Ski kommune skriver eiendomsmeglerne "Ski kommune ble for noen år siden kåret til landets beste oppvekstkommune". Vi i Ski Arbeiderparti er glade for at Ski kommune fikk denne utmerkelsen i Vi synes imidlertid det er synd at en slik beskrivelse skal være i fortid. Ski Arbeiderparti har en visjon om at Ski kommune skal være landets beste oppvekstkommune - i går, i dag og i morgen. Vi vil foreslå at kommunestyret stiller seg bak denne visjonen i forbindelse med budsjettbehandlingen senere i dag. En god oppvekst er god forebygging og god forvaltning av vår viktigste ressurs, nemlig barna. Kommuneplanen fastslår at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, men hva legger vi egentlig i det? Ski Arbeiderparti er glade for at vi har fått en felles handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Dette er et godt og gjennomarbeidet verktøy, men vi ønsker å se oppvekst i et enda bredere perspektiv. Svangerskapsomsorg, hjemmebesøk fra helsestasjon, samlivskurs for nybakte foreldre, åpen barnehage og full barnehagedekning er eksempler på tiltak som er viktige fra det øyeblikket vi ønsker en ny innbygger velkommen. For nybakte foreldre i full jobb er spørsmålet om barnehageplass sentralt. Ski Arbeiderparti vil derfor sammen med SV be om en utredning av to barnehageopptak årlig i Ski kommune. Vi vil også stå på for at fremtidige barnehager legges til områder hvor behovet er størst, slik at logistikken for småbarnsforeldre blir lettere. En god skole med nok kvalifiserte lærere, fravær av mobbing og tilpasset opplæring til alle skolens elever legger grunnlaget for trivsel, mestring og et høyt læringsutbytte. Ski Arbeiderparti prioriterer økt lærertetthet i årets budsjett. Vi ønsker også en gjennomgang av målkartet i skolen. Dagens målsetning er at resultatet på nasjonale prøver skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner. Dette målet sier ikke noe om den enkelt elevs læringsløp. Her er det potensial for å bli bedre, og sørge for at elevene i Ski-skolene får et enda bedre læringsutbytte.

7 2 Et variert idretts- og kulturtilbud er en viktig sosial arena og et effektivt helseforebyggende tiltak. Ski Arbeiderparti har gjennom flere år vært opptatt av en utvidelse av idrettsparken i Ski og har tatt dette opp i interpellasjoner og verbalforslag gjennom flere år. Vi er glade for at utendørs kunstisflate nå har fått prioritet av et samlet kommunestyre. Vi anser kulturskoletime og tilgjengelighet for biblioteket som viktige lavterskel kulturtilbud i kommunen vår. Ski Arbeiderparti har programfestet at vi ønsker økt åpningstid på biblioteket, dette prioriterer vi også i forbindelse med årets budsjett. Kommunens idretts- og kulturtilbud legger viktige rammer for en god oppvekst. For å sikre alle barn en god oppvekst, må vi også satse på forebyggende tiltak. I Ski har vi blant annet gode erfaringer med Hjelper'n. Innenfor forebygging kan vi imidlertid bli enda flinkere, for å sikre at de mest utsatte barna blir bedre ivaretatt. For å lette hverdagen til økonomisk vanskeligstilte barn, vil Ski Arbeiderparti ta barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosialstønad. Vi vil også øke stillingsprosenten til familievoldskoordinator i løpet av handlingsplanperioden. En best mulig oppvekst, er en oppvekst fri for vold. Ski Arbeiderparti vil dessuten prioritere en gjenåpning av helsestasjon for ungdom på Langhus i forbindelse med årets budsjett. Spørsmål til ordfører 1) Hva gjør Ski kommune for å gi barna våre en best mulig oppvekst? 2) På hvilke områder mener ordfører at vi kan bli bedre? 3) Vil ordfører støtte visjonen om at Ski kommune skal bli landets beste oppvekstkommune? ORDFØRERS SVAR: 1) Hva gjør Ski kommune for å gi barna våre en best mulig oppvekst? Som nevnt av interpellanten, har vi fått en felles handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale og lokale føringer. Planen hviler på følgende mål for kommunenes barnehager, skoler og SFO: Barn og elever skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter. Planen ble vedtatt av kommunestyret i juni og ble satt i gang i høst. Planen skal være en rettesnor, inspirator og veileder i det daglige arbeidet for og sammen med barna i barnehagen, i skolen og i SFO. Etter ordføreres oppfatning er det er grunnleggende viktig for barns helse og utvikling at de opplever mestring og læring i et trygt og stimulerende miljø. Inneværende barnehage- og skoleår, og trolig også i de kommende, er satsningsområdene i barnehagene bl.a. språkutvikling og sosial kompetanse. I skolene skal det fortsatt fokuseres på arbeidet med de grunnleggende ferdighetene; Muntlig kommunikasjon, å kunne lese, skrive, regne og å kunne benytte digitale verktøy. I SFO tilbys barna fysisk aktivitet, leksehjelp, natur- og kulturopplevelser og matens betydning for god helse. Det jobbes målrettet med læringsmiljøet i barnehage og skole/sfo. I dette ligger at man arbeider med de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene, som har betydning for barnas og elevenes læring, helse og trivsel. PALS er innført på sju av våre ti skoler. (Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling). Gjennom PALS arbeider man systematisk med elevenes læringsmiljø. Hver elev skal i enda større grad oppleve arbeidsro. Det er nødvendig for at den enkelte skal nå sitt maksimale læringsnivå. De fleste elevene i Ski opplever et trygt læringsmiljø med fravær av mobbing. Målet er at alle elevene skal oppleve det slik. Det er fortsatt viktig å styrke lærernes kunnskap om hvordan de skal lede undervisnings- og læringsaktiviteter. Siktemålet er å imøtekomme elevenes behov for og å stimulere deres evne og lyst til læring så langt dere potensiale rekker.

8 3 Barnehagene og skolene samarbeider tett med Pedagogisk virksomhet, herunder PPT. Familiens hus med bl.a. helsestasjonen, skolehelsetjenesten, barnevernet og Hjelper n har direkte kontakt med barna og gir veiledning til de foresatte. Ofte skjer denne kontakten i samhandling med respektive barnehage / skole. Familiens hus er også prosjektleder for TIBIR (Tidlig innsats for Barn og unge I Risikofasen) Dette er en metode der man går inn med ressursinnsats i form av behovsvurderte tiltak, veiledning og støtte så vel til barnet som til de foresatte. Prosjektet er nå ferdig planlagt og skal iverksettes i januar. Familiens hus etablerer nå en egen forebyggende avdeling. Man forskyver ressurser fra barnevern til forebyggende lavterskeltilbud, der det ikke kreves et formelt enkeltvedtak for å få tilbudet. Den forebyggende avdelingen vil bestå av ansatte i hhv. Hjelper n, Utekontakten og i ettermiddagshjem, samt ansatte med kompetanse i TIBIRmetoden. I den nye, forebyggende avdelingen vil det også være PMTO terapeuter (Parent Management Training Oregon (PMTO). Ordføreren er kjent med at det arbeides med å etablere et tiltak i samarbeide mellom Pedagogisk virksomhet, avdeling Verkstedveien og Familiens hus. Målgruppen for tiltaket er barn/ungdom og deres familier. Det nyskapende er at det er legges opp til et strukturert program hvor også foreldre inviteres til å delta aktivt. Når rådmannen fra 1. januar samler barnehagene, skolene Pedagogisk virksomhet og Familiens hus under samme kommunalsjef, ser ordfører at dette et organisatorisk grep for å ytterligere fremme samhandling og god ressursbruk til beste for barna og deres foresatte. Interpellanten peker på at kommunestyret har satt som mål at resultatene på de nasjonale prøvene skal være blant den beste tredjedelen av landets kommuner. Ordfører vil poengtere at ved skolenes bearbeiding av resultatene, får man fram utviklingen de samme elevene har fra de tar prøven på 5. trinn til de tre år seinere tar den nasjonale prøven på 8. trinn. Tilsvarende ser man på utviklingen hos elevene fra prøven de tok på 8. trinn til de tar prøven året etter på 9. trinn. Den enkelte kontaktlærer har tilgang til sine elevers resultater, og bruker resultatene i læringsfremmende arbeid i direkte kommunikasjon med den enkelte elev og dennes foresatte. Ordfører er enig i utsagnet om at en best mulig oppvekst, er en oppvekst fri for vold. Skolene våre arbeider for å redusere mobbing, trakassering og trusler i samsvar med målet vedtatt av kommunestyret om nulltoleranse. Ski kommune har også en medarbeider som arbeider med temaet vold i nære relasjoner. Ordføreren vil avslutningsvis si seg enig i at et variert idretts- og kulturtilbud er en viktig sosial arena og et effektivt helseforebyggende tiltak. Ordføreren vil i denne forbindelse peke på at rådmannen har foreslått å øke rammene for vedlikehold av idrettsanleggene i sitt forslag til budsjett og handlingsplan som skal behandles senere i dag. 2) På hvilke områder mener ordfører at vi kan bli bedre? Det er alltid områder vi kan bli bedre på og dette spørsmålet vil bli besvart gjennom budsjettdebatten senere idag 3) Vil ordfører støtte visjonen om at Ski kommune skal bli landets beste oppvekstkommune? Ordfører støtter den til enhver tid vedtatte visjon for Ski, for tiden Ski på sporet til fremtiden

9 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte Arkivsaknr 13/ Arknr.: 033 Meldt av: Parti: Svein Kamfjord Venstre Mottatt dato: SPØRSMÅL TIL ORDFØRER FESTEAVGIFT FOR TOMT, KRÅKSTAD SKOLE Er det kommet til enighet mellom Ski kommune og Opplysningsvesenets Fond angående festeavgift for tomta som Kråkstad skole ligger på? Hvor høy er i så fall den nye festeavgiften sammenlignet med den gamle? Tallene som er angitt i ØB er en festeavgift på 1,6 millioner per år(!). Opplysningsvesenets Fond har per 2010 antatt verdi på over 7 milliarder kroner. Ski kommune har snart en gjeld på over 2 milliarder. Anser ordføreren at det da er urimelig å be om at kirken står for egne investeringer som ligger utenfor de plikter kommunen har til driftsstøtte og investeringer? Hvordan fordeler Ski kommunes driftstilskudd og investeringer (til Ski kirkelig fellesråd/kirken) seg, og hvilke av disse oppgavene er lovpålagte? Kan ordfører gi oss en forklaring på ordet griskhet eller grådighet, og hvordan står det seg i en teologisk sammenheng? Tips: Slå opp de to ordene i Wikipedia. ORDFØRERS SVAR: Er det kommet til enighet mellom Ski kommune og Opplysningsvesenets Fond angående festeavgift for tomta som Kråkstad skole ligger på? Hvor høy er i så fall den nye festeavgiften sammenlignet med den gamle? Administrasjonen har siden våren/forsommeren 2013 hatt dialog med Opplysningsvesenets Fond ved advokatfirmaet Harris i Bergen. Dette advokatfirmaet håndterer slike saker på vegne av styret i Ovf. Dialogen/forhandlingene oppstod som en følge av at festeavgiften ihht festekontrakten vi har med Ovf angjeldende skoletomten i Kråkstad, skal oppjusteres i 2013.

10 2 Dialogen har vært opprettholdt mellom partene uten at man til nå har kommet fram til en enighet som adv. firmaet Harris vil fremlegge for styret i Ovf for godkjenning. Det er først når dette skjer at det kan fremmes en politisk sak for kommunestyret med spørsmål om innløsning av tomten eller ikke. Status pr i dag er at partene har en avtale om et telefonmøte den 17. desember for å diskutere forslag til løsning. Dersom man da ikke kommer til enighet om innløsning vil man måtte forhandle om størrelsen på ny festeavgift. Hvor høy en ny avgift vil kunne bli er altså ikke klarlagt, men administrasjonen gikk i dialog med adv. firmaet Harris med sikte på å få til en løsning som ville innebære at Ski kommune kunne innløse tomten da dette vil være mest lønnsomt, for Ski kommune, på sikt. Tallene som er angitt i ØB er en festeavgift på 1,6 millioner per år(!). Opplysningsvesenets Fond har per 2010 antatt verdi på over 7 milliarder kroner. Ski kommune har snart en gjeld på over 2 milliarder. Anser ordføreren at det da er urimelig å be om at kirken står for egne investeringer som ligger utenfor de plikter kommunen har til driftsstøtte og investeringer? Til orientering: Opplysningsvesenets Fond hadde tidligere tidligere tilskuddsordning for istandsetting av middelalderkirker. Ordningen opphørte i Opplysningsvesenet er underlagt Kommunal og moderniseringsdepartementet. Hvordan fordeler Ski kommunes driftstilskudd og investeringer (til Ski kirkelig fellesråd/kirken) seg, og hvilke av disse oppgavene er lovpålagte? Foreliggende budsjettforslag for 2014 legger opp til overføring av driftstilskudd til kirken på ca 10,8 mill. kroner. Beløpet dekker kompensasjon for lønnsoppgjør og en halv stilling som diakon. I tillegg settes er kirken gitt en investeringsramme på 5,475 mill. for fjerning av plastmaling ved kirkebygg. Arbeidet skjer i samarbeid med Riksantikvaren. Det gjøres også en avsetning på 0,750 mill. til å dekke fremtidig utgift til kirkeorgel. Ski kommune prioriterer driftstilskudd til kirken relativt lavt. For 2012 gikk 0,8 prosent av driftsbudsjettet til kirken, tilsvarende 350 kroner pr innbygger. Snittet for Akershuskommunene er 0,9 prosent (lik 405 kroner pr innbygger), mens landsgjennomsnittet er 1,0 prosent (lik 509 kroner pr innbygger). Ski kommune er klart blant de 10 prosent kommunene som bruker færrest kroner pr innbygger til kirkefunksjonene, og statistikken viser en fallende tendens sammenlignet med referansegruppene de siste 6-7 årene. Kommunens økonomiske ansvar for kirken fremgår av kirkelovens paragraf 15 (utdrag): "Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til kontorhold for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

11 3 Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf." I Ski kommune finnes egne avtaler som nærmere omtaler innholdet i tjenester som ytes fra Ski kommune til kirkelig fellesråd. Kan ordfører gi oss en forklaring på ordet griskhet eller grådighet, og hvordan står det seg i en teologisk sammenheng? Tips: Slå opp de to ordene i Wikipedia. Ordfører ser det ikke som sin oppgave, eller mandat, å forklare eller tolke begrep i en teologisk sammenheng

12 Side Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-113/13 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-114/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD KST-115/13 UTVIKLING AV FOSSTJERN-OMRÅDET KST-116/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN KST-117/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN KST-118/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN KST-119/13 TARALDRUD SOM LOKALISERINGSALTERNATIV FOR NASJONALT BEREDSKAPSSENTER OG LOKALISERING FOR NY NASJONAL POLITIHØYSKOLE Protokoll Forfall: Mette Feie Haram (H) Amara Butt (H) Georg Stub (H) fra kl Kristine Borthen (H) Anja Bjørlo Rismyhr (AP) Edvin Søvik (AP) Asad Riaz (AP) Gunvor Eldegard (AP) Vara: Lise Feren Rirsch Kirsten Torp Ole Johnny Solberg Berit Rødsand Bodil Alvestad Harald Teigen Shan Jafari Kristian Taagerud 41 av 41 representanter til stede i møtet.

13 Spørsmål/Interpellasjoner: - Interpellasjon fra Tuva Moflag (AP) vedr. oppvekstkommune. - Spørsmål fra Svein Kamfjord (V) vedr. festeavgift for tomt, Kråkstad skole. KST-113/13 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET Forslag til vedtak: Drift av avdelinger i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes ikke Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til endring i strekpunkt 1, 2 og 3 (fremmet i utvalg for omsorg og helse): 1. Drift av avdelinger i nåværende og fremtidige bygg konkurranseutsettes når nytt bygg er driftsklart. 2. Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes når det er driftsklart. 3. Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes når det er driftsklart. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen foretar de nødvendige drøftelser med de ansatte etter lov og avtaleverk. Hanne Opdan (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes og fremmes når partene på nytt har drøftet i henhold til hovedavtalen, arbeidsmiljøloven og Ski kommunes egne prosedyrer for omstilling og omorganisering. Opdans utsettelsesforslag fikk 4 stemmer (4AP) og falt. Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: Ordet ikke settes inn i strekpunkt 4 og 5. Innstilling: 1. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 1 innstilles med 4 (2H, 2FRP) mot 7 stemmer. 2. Forslag til vedtak strekpunkt 1 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP). 3. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 2 innstilles med 4 (2H, 2FrP) mot 7 stemmer. 4. Forslag til vedtak strekpunkt 2 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP). 5. Kvakkestads forslag til vedtak strekpunkt 3 innstilles med 4 (2H, 2FRP) mot 7 stemmer. 6. Forslag til vedtak strekpunkt 3 innstilles med 7 mot 4 stemmer (2H, 2FRP) 7. Forslag til vedtak strekpunkt 4 innstilles med 7 (2H, 2FrP, 1V, 1PP, 1KRF) mot 4 stemmer (4AP). 8. Forslag til vedtak strekpunkt 5 innstilles med 7 (2H, 2FrP, 1V, 1PP, 1KRF) mot 4 stemmer (4AP). 9. Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. 10. Steens forslag til strekpunkt 4 innstilles med 4 stemmer (4AP). 11. Steens forslag til strekpunkt 5 innstilles med 4 stemmer (4AP). Side 2

14 Kommunestyrets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget fikk 21 stemmer. Saken er utsatt. Kommunestyrets behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet sv s forslag til vedtak i utvalg for omsorg og helse : «Drift av alle deler av nåværende og framtidig Finstadtunet videreføres i kommunal regi, og konkurranseutsettes ikke. Dette omfatter også renhold og drift av framtidig café.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende endring til kulepunkt 4 og 5: «Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg vurderes konkurranseutsatt. Drift av fremtidig kafé vurderes konkurranseutsatt.» Vedtak: 1. SV s forslag fikk 16 stemmer og falt. 2. Formannskapets innstilling pkt. 1 fikk 5 stemmer og falt. 3. Formannskapets innstilling pkt. 2 ble vedtatt med 36 mot 5 stemmer. 4. Formannskapets innstilling pkt. 3 fikk 5 stemmer og falt. 5. Formannskapets innstilling pkt. 4 ble vedtatt med 36 mot 5 stemmer. 6. Formannskapets innstilling pkt. 5 fikk 6 stemmer og falt. 7. Formannskapets innstilling pkt. 6 ble vedtatt med 35 mot 6 stemmer. 8. Formannskapets innstilling pkt. 10 fikk 16 stemmer og falt. 9. Venstres forslag til endring i kulepunkt 4 fikk 3 stemmer og falt. 10. Formannskapets innstilling pkt. 11 fikk 16 stemmer og falt. 11. Formannskapets innstilling pkt. 7. ble vedtatt med 25 mot 16 stemmer. 12. Formannskapets innstilling pkt. 8 ble vedtatt med 25 mot 16 stemmer. 13. Venstres forslag til endring i kulepunkt 5 fikk 3 stemmer og falt. 14. Formannskapets innstilling pkt. 9 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Drift av avdelinger i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes ikke Drift av forebyggende senter, herunder kultur og aktivitetssenter konkurranseutsettes ikke Drift av fremtidig vaskeri konkurranseutsettes ikke Drift av renhold i nåværende og fremtidig bygg konkurranseutsettes Drift av fremtidig kafé konkurranseutsettes Rådmannen foretar de nødvendige drøftelser med de ansatte etter lov og avtaleverk. Side 3

15 KST-114/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD Forslag til vedtak: 1. Ski kommune melder seg inn i Begeistringsetaten. Medlemsavgift kr 1,- pr innbygger, pt kr ,-. Beløpet innarbeides i ØP og justeres årlig etter innbyggerantallet i kommunen. 2. Medlemsskapet evalueres etter et år. Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til vedtak: «1. Ski kommune bevilger kroner til Begeistringsetaten. Beløpet tas fra økonomiplanfond. 2. Videre støtte og tilknytningsform vurderes etter ett år.» Innstilling: Svein Kamfjords forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune bevilger kroner til Begeistringsetaten. Beløpet tas fra økonomiplanfond. 2. Videre støtte og tilknytningsform vurderes etter ett år. KST-115/13 UTVIKLING AV FOSSTJERN-OMRÅDET Forslag til vedtak: 1. Videreutvikling av Fosstjernområdet ivaretas i en samordnet prosess som en del av områdereguleringen av Langhus sentrumsområde. Dette vedtaket erstatter kommunestyrets vedtak av De bevilgede kr ,- til opprustning av turveien ved Fosstjern/Bensekulpen avsettes til fond til områdereguleringsplanen er vedtatt, eller det blir behov for andre kortsiktige tiltak. Områdereguleringsplanen vil gi svar på hvor eventuell omlegging av turveien skal gjøres. Plan og byggesaksutvalgets behandling : Spørsmål fra utvalget vedr. utvikling av Fosstjern ble delt ut i møtet. AP fremmet følgende forslag til nytt pkt 2: De bevilgede kr ,- til opprustning av turveien ved Fosstjern/Bensekulpen avsettes til fond til områdereguleringsplanen er vedtatt. Områdereguleringsplanen vil gi svar på hvor eventuell omlegging av turveien skal gjøres. Votering: Ap sitt forslag til nytt pkt. 2 fikk 5 stemmer (4A, V) Administrasjonens forslag fikk 0 stemmer og falt Side 4

16 Innstilling til kommunestyret: Det foreligger ingen flertallsinnstilling Mindretallet ved AP og V anker sitt forslag til vedtaket inn til kommunestyret Kommunestyrets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Votering: Wiiks utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Saken er utsatt til 11. desember. Kommunestyrets behandling: Lise Vistnes (KRF) fremmet på vegne av KRF, H og FRP følgende alternative forslag i 3 punkter: «1. Videreutvikling av Fosstjernområdet ivaretas. Arbeidet med oppgradering av grøntområder og tursti påbegynnes i Det avsettes til sammen kr til oppgradering av grøntområder og tursti i området. 3. Oppgradering skal skje i tråd med den vedtatte detaljreguleringen av området, parallelt med områdereguleringsplan.» Amund Kjernli (AP) fremmet forslag fremmet i plan og byggesaksutvalget til nytt pkt. 2: «De bevilgede kr ,- til opprustning av turveien ved Fosstjern/Bensekulpen avsettes til fond til områdereguleringsplanen er vedtatt. Områdereguleringsplanen vil gi svar på hvor eventuell omlegging av turveien skal gjøres.» Vedtak: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 fikk 19 stemmer og falt. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 fikk 0 stemmer. 3. AP s forslag til nytt pkt. 2 fikk 19 stemmer og falt. 4. KRF s alternative forslag i 3 punkter ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Videreutvikling av Fosstjernområdet ivaretas. Arbeidet med oppgradering av grøntområder og tursti påbegynnes i Det avsettes til sammen kr til oppgradering av grøntområder og tursti i området. 3. Oppgradering skal skje i tråd med den vedtatte detaljreguleringen av området, parallelt med områdereguleringsplan. Side 5

17 KST-116/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN Forslag til vedtak: Samarbeidsavtale med Skiforeningen vedtas med følgende punkter: 1. Økningen i årlige driftskostnader på kr ,- innarbeides i ØP fra Tilskuddsbeløpet utgjør for 2014 kr ,-. Beløpet reguleres årlig med 3 %. 2. Avskrivning til fornying av maskiner og utstyr på kr ,- innarbeides i ØP fra 2014 og reguleres årlig med 3 %. 3. Punkt 1 og 2 forutsetter at likelydende avtale vedtas i Oppegård kommune. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endring til pkt. 1, siste setning: «Beløpet reguleres i henhold til konsumprisindeksen.» Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende endring til pkt. 2 i forslag til vedtak: «Avsetning til fornying av maskiner og utstyr på kr ,- innarbeides i ØP fra 2014 og reguleres årlig med 3 %.» Innstilling: 1. Kvakkestads endring til pkt. 1, siste setning innstilles enstemmig. 2. Ordførers endring til pkt. 2 innstilles enstemmig. 3. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Jostein Nyhammer (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 1 og 2: «1. Ski kommune godkjenner vedlagte forslag til driftsavtale for perioden med Skiforeningen og Oppegård kommune. 2. Ski kommune vil gi tilskudd på inntil kr fra 2014, forutsatt at også Oppegård kommune deltar tilsvarende.» Vedtak: 1. Formannskapets innstilling fikk 0 stemmer. 2. Høyres forslag til nytt pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 3. Høyres forslag til nytt pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune godkjenner vedlagte forslag til driftsavtale for perioden med Skiforeningen og Oppegård kommune. 2. Ski kommune vil gi tilskudd på inntil kr fra 2014, forutsatt at også Oppegård kommune deltar tilsvarende. Side 6

18 KST-117/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr Påbygg Rådhusteateret med tilrettelegging for artister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Påbygg Rådhusteateret med etablering av kjøkken, kantine, møterom og gjennomgang til Kirkeveien 3 Tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret Tilrettelegging for heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret Etablering av avfallstasjoner Plassering av nødstrømsagregat for Rådhuset Oppgradering av Rådhusteaterets sal og amfi Oppgradering av arkivfunksjonen 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende forslag til vedtak: «1. Rådmannen bes utrede nødvendig kjøkkenkapasitet for Ski kommune. 2. Hva må kommunen selv produsere/bearbeide og hva kan kjøpes av andre tilbydere.» Innstilling: 1. Fellesforslaget fra FRP, H, KRF og PP pkt. 1 innstilles med 8 (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP, 1SV, 1V) mot 3 stemmer (3AP). 2. Fellesforslaget fra FRP, H, KRF og PP pkt. 2 innstilles med 6 (3H, 1KRF, 1PP, 1FRP) mot 5 stemmer (3AP, 1SV, 1V). 3. Forslag til vedtak, kulepunkt 1 innstilles enstemmig. 4. Forslag til vedtak, kulepunkt 2 innstilles enstemmig. 5. Forslag til vedtak, kulepunkt 3 innstilles enstemmig. 6. Forslag til vedtak, kulepunkt 4 innstilles enstemmig. 7. Forslag til vedtak, kulepunkt 5 innstilles enstemmig. 8. Forslag til vedtak, kulepunkt 6 innstilles enstemmig. 9. Forslag til vedtak, kulepunkt 7 innstilles enstemmig. 10. Forslag til vedtak, kulepunkt 8 innstilles enstemmig. 11. Forslag til vedtak, kulepunkt 9 innstilles enstemmig. 12. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Vedtak: 1. Formannskapets innstilling pkt. 1 ble vedtatt med 28 mot 13 stemmer. 2. Formannskapets innstilling pkt. 2. ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 3. Formannskapets innstilling pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 4. Formannskapets innstilling pkt. 4 ble enstemmig vedtatt. 5. Formannskapets innstilling pkt. 5 fikk 19 stemmer og falt. 6. Formannskapets innstilling pkt. 6 ble enstemmig vedtatt. Side 7

19 7. Formannskapets innstilling pkt. 7 ble enstemmig vedtatt. 8. Formannskapets innstilling pkt. 8 ble enstemmig vedtatt. 9. Formannskapets innstilling pkt. 9 ble enstemmig vedtatt. 10. Formannskapets innstilling pkt. 10 ble enstemmig vedtatt. 11. Formannskapets innstilling pkt. 11 ble enstemmig vedtatt. 12. Formannskapets innstilling pkt. 12 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret slutter seg til framlagt forslag om å utvikle rådhuskvartalet gjennom: Oppussing og oppgradering av Kirkeveien 3 med bl.a. tilrettelegging av anretningskjøkken innenfor en ramme på 6.1 mill kr Påbygg Rådhusteateret med tilrettelegging for artister og teknisk personale, som tidligere vedtatt Tilrettelegging av garderober og toaletter for Rådhusteateret Tilrettelegging for heis og HC-toaletter for gamle Rådhuset og Rådhusteateret Etablering av avfallstasjoner Plassering av nødstrømsagregat for Rådhuset Oppgradering av Rådhusteaterets sal og amfi Oppgradering av arkivfunksjonen 2. Det søkes innarbeidet kr i investeringsbudsjettet for 2014 og ytterligere kr i Rådmannen bes utrede nødvendig kjøkkenkapasitet for Ski kommune. Hva må kommunen selv produsere/bearbeide og hva kan kjøpes av andre tilbydere. KST-118/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 5 og vedlegg 1. Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme 2. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden vedtas som vist i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 4. a. Overordnet målkart vedtas i samsvar med Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel Lån, kapittel 5: a. Det tas opp lån i 2014 på inntil 250,4 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2014 på 70 mill. kroner til videre utlån. 4. Kommunale gebyrer fastsettes slik det fremgår av Forslag til budsjett og handlingsplan , vedlegg Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Side 8

20 Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende forslag til endring i drifts og investeringsbudsjett: Ski kommunes driftsbudsjett Reduksjon av kostnader Salg av eiendom - sparte kapitalkostnader Innkjøp og bruk av rammeavtaler Sosialtjenester Pedagogisk virksomhet IKT, reduserer vekst i bemanning. Ikke redusert omfang av anskaffelse av utstyr Økt nærvær. Sykefravær 6,5% Kirkeveien 3, oppstart høst 2014 Energisparing Generell reduksjon post; 100,101,102 fellestjenester, 105 Virksomhetsovergripende Post 700 Sum reduksjoner drift Økte kostnader Samhandlingsenhet, rehabilitering Hjemmetjeneste Renhold inntil hver 14dg Frivilligsentralen, prøveprosjekt Videreutdanning og lederutdanning lærere. En forholdsvis fordeling pr. skole tilstrebes Virksomhetsovergripende Post Sum påplusninger drift Sum endring drift pr år Sum endring fordelt til drift akkumulert - til avsetning Rådmannens bruk av ubunde fond Forslag til netto avsetninger Investeringer Steinlager plass Post Orgelfond og maling middelalderkirken Post og Post og Fosstjern Trafikksikkerhetstiltak Prosjektet skyves ut i tid og gjennomføres når Jernbaneveien og torg ferdigstilles. Vi ber om at administrasjonen tilstreber at arbeidene for disse to prosjektene utføres i samme tidsperiode, 2014 Barnehagen bygges i Kråkstad Igangsette detaljregulering parallelt med områdeplanlegging. Total ramme utvides til 1 million kroner, inkl. tidl. bevilgning. Det bevilges ekstra midler til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak gangfelt/krysning Kjeppestadveien. 1 million kroner. Side 9

21 Hanne Opdan (AP) fremmet følgende forslag til driftsbudsjett: (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. SUM forslag rammeendringer Evt. notat Grunnskolen (Øremerket økt lærertetthet) 2 Bibliotek i Ski (Søndagsåpent) Barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosial stønad Økonomiplanfond (2 000) (2 000) (2 000) (2 000) 9 Økt skatteanslag (1 450) (1 450) (1 450) (1 450) 10 Godtgjøring politikere (80) (80) (80) (80) 11 Effektivisering sykehjemsplasser (1 770) (1 770) (1 770) (1 770) Nestleder i utvalg frikjøpes ikke 12 Helsestasjon for ungdom på Langhus (Øremerkes innenfor eksisterende rammer) Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag til driftsbudsjett: Nr. SUM forslag rammeendringer 1 Videreføre lav sats for barnehage for inntekt under Barnetrygd ut av beregningsgrunnlaget for sosialhjelp Evt. no Langtidssosialhjelp til SIFO-nivå Reduksjon kostnader lisenser (1 000) (1 000) (1 000) (1 000) 5 Innføring eiendomsskatt 2 promille (25 000) (25 000) (25 000) Se under 6 Generell styrking drift skole Generell styrking drift barnehage Økt skatteanslag (6 600) (6 600) (6 600) (6 600) 9 Styrking av administrasjonen Eiendomsskatt 13 Det innføres eiendomsskatt fra Rådmannen bes legge fram sak med forslag til vedtekter for eiendomsskatt. Vedtektene skal omfatte grunnlag for takst, bunnfradrag og bestemmelser som gir unntaksadgang etter søknad og vurdering Side 10

22 Verbalforslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å oppta samarbeid med Oppegård kommune og andre Follo kommuner om å utrede muligheter for å etablere en ny svømmehall som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt svømmeanlegg. I arbeidet skal kostnader til investering og drift framkomme. I utredningen ber også vurdering av plassering av svømmeanlegget framkomme. Ski idrettsråd og Oppegård idrettsråd skal inviteres til å komme med innspill og uttalelser i utredningen. 2. Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak som belyser de kostnader som vil påløpe for drift og investering ved å innføre to barnehageopptak årlig i kommunen. André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende verbalforslag: 1. Rådmannen bes å fremlegge budsjett for 2015 og senere år i balanse uten bruk av eiendomsskatt og/eller bruk av fond for å saldere slik som for Dette uavhengig av om rådmannen finner å fremlegge et budsjett som er finansiert med eiendomsskatt eller saldering ved bruk av fond. 2. Rådmannen bes å iverksette konkurranseutsetting av Ski kommunes inkasso/inndrivingsportefølje som ikke håndteres av kemneren. Innstilling: 1. Forslag fra H, FRP, KRF og PP til endringer i drifts og investeringsbudsjettet innstilles med 6 (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP) mot 5 stemmer (3AP, 1SV, 1V). 2. Opdans forslag til endring i driftsbudsjettet innstilles med 3 (3AP) mot 8 stemmer (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP, 1SV, 1V) 3. Hogstads forslag til driftsbudsjett innstilles med 1 stemme (1SV). 4. Hogstads verbalforslag pkt. 1 innstilles med 2 stemmer (1SV, 1PP). 5. Hogstads verbalforslag pkt. 2 innstilles med 4 stemmer (3AP, 1SV). 6. Kvakkestads verbalforslag pkt. 1 innstilles med 6 stemmer (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP). 7. Kvakkestads verbalforslag pkt. 2 innstilles med 6 stemmer (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP). 8. Forslag til vedtak med driftsbudsjett innstilles med 1 stemme (1V). 9. Forslag til vedtak med investeringsbudsjett innstilles med 5 stemmer (3AP, 1V, 1SV). 10. Forslag til budsjett og handlingsplan med flertallsinnstilling innstilles med 6 stemmer (3H, 1FRP, 1KRF, 1PP). Side 11

23 Kommunestyrets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende endring til formannskapets innstilling pkt. 2: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Ski Arbeiderparti (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. SUM forslag rammeendringer Evt. notat Grunnskolen (Øremerket økt lærertetthet) 2 Bibliotek i Ski (Søndagsåpent) Barnetrygden ut av beregningsgrunnlaget for sosial 3 stønad Praktisk bistand i hjemmet ut fra brukers behov 4 med 5 en antatt norm hver 14.dag Helsestasjon for ungdom på Langhus Økonomiplanfond (2 300) (2 300) (2 300) (2 300) 9 Økt skatte anslag (2 000) (2 000) (2 000) (2 000) Økt effektivisering i kommunens samlede drift (1 800) (1 800) (1 800) (1 800) Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP, KRF og PP følgende endring til innstillingens pkt. 1, driftsbudsjett og investeringsbudsjett: Forslag til justering drift utover rådmannens forslag fra Høyre, Frp, Krf og PP Forslag til justeringer i budsjett for Reduksjon av kostnader Salg av eiendom - sparte kapitalkostnader, økt salg av eiendom med 40 mnok pa. Innkjøp og bruk av rammeavtaler Sosialtjenester Omfordeling pedagogisk virksomhet IKT, reduserer vekst i bemanning. Ikke redusert omfang av anskaffelse av utstyr Økt nærvær. Sykefravær 6,5 % Kirkeveien 3, oppstart høsten Enøktiltak Effektiviseringstiltak, sak fra rådmann om nødvendig. Generell reduksjon post; 100,101, fellestjenester, 105 Virksomhetsovergripende Post Økt makssats barnehage, stortingsvedtak Sum reduksjoner drift Side 12

24 Økte kostnader Samhandlingsenhet, rehabilitering Hjemmetjeneste, økt renhold/vindusvask Frivilligsentralen, prøveprosjekt Videreutdanning og lederutdanning lærere. En forholdsvis fordeling pr. skole tilstrebes Virksomhetsovergripende Post Sum påplusninger drift Sum endring drift pr år Sum endring fordelt til drift akkumulert - til avsetning Rådmannens bruk av ubundne fond Forslag til netto avsetninger Investeringer Steinlager plass Post Orgelfond og maling middelalderkirken Post og Post og Fosstjern Trafikksikkerhetstiltak Prosjektet skyves ut i tid og gjennomføres når Jernbaneveien og torg ferdigstilles Vi ber om at administrasjonen tilstreber ar arbeidene for disse to prosjektene utføres i samme tidsperiode, 2014 Barnehagen bygges i Kråkstad Igangsette detaljregulering parallelt med områdeplanlegging. Total ramme utvides til 1 million kroner, inkl. tidl. Bevilgning. Det bevilges ekstra midler til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak gangfelt/krysning Kjeppestadveien. 1 million kroner. Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende verbalforslag i 3 punkter: 1. Verbalforslag vedrørende virksomheter med høyt sykefravær: Rådmann bes følge spesielt opp virksomheter med sykefravær som er større enn 9%. 2. Verbalforslag vedrørende mulig salg av eiendom: Rådmann bes iverksette tiltak for omregulering av området «Rikshospitaltomten» til næring innen 1. april Verbalforslag vedrørende oppgraderinger Skihallen: Vedrørende nytt gulv Skihallen investeringspost Det lekker fra taket, hull i taket tettes før utbedring av gulv. Beløpet bør deles på tak og gulv. Totalen for investering post opprettholdes Side 13

25 André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende verbalforslag: «Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes.» Svein Kamfjord (V) fremmet følgende endring til driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra Ski Venstre (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. SUM forslag rammeendringer Diakon (380) (380) (380) (380) Økt effektivisering i kommunens 3 samlede drift Tilskudd til økt innsats, 4 familievoldskoordinator Påfyll til "Dugnadsfondet" 50 Styrking av skolehelsetjenesten 7 m/skilsmissegrupper Styrking av skolen, flere lærere + 8 videreutdanning Bidrag til reduksjon av satser på 9 Kulturskolen Ola Øygard (PP) fremmet følgende verbalforslag i 2 punkter: «1. Kommunestyret ber om at tiltak for å sikre gående og syklende på veiovergangen nedenfor Statoil på Kjeppestadveien gis høyeste prioritet i Kommunestyret ber om at investeringsprosjekt Parkarbeider Steinlagers plass utsettes til Jernbaneverket / Statens veivesen er ferdig med sine arbeider i Jernbaneveien.» Lise Vistnes (KRF) fremmet på vegne av KRF, H, FRP og PP følgende verbalforslag i 4 punkter: «1. Det gis muligheter til lærerne på skolene om videreutdanning i klasseledelse, vurdering for læring og fag skolene trenger kompetanse i. 2. Frivilligsentralen får økt sin bemanning i tråd med budsjettforslaget. Formålet med økningen er økt frivillig aktivitet. Ønsket effekt evalueres høsten Det arbeides for å få nok sykehjemsplasser også etter at Finstadtunet og Solborg er i full drift. 4. Det arbeides langsiktig for planlegging og utredning av skolekapasitet i Ski tettsted.» Lise Vistnes (KRF) fremmet på vegne av KRF, H, FRP og PP følgende verbalforslag: «Rådmannen bes fremme sak vedr. Ski kommunes satsing på vurdering for læring og klasseledelse.» Side 14

26 Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende endring til driftsbudsjettet: SALDERINGSARK FOR BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag fra: Senterpartiet (alle beløp i hele tusen kroner, negative tall = netto inntekt, positive tall = netto utgift) Nr. SUM forslag rammeendringer Inntrekning av midler fritt brukervalg (850) (850) (850) (850) 2 Redusert sykefravær (1 000) (1 000) (1 000) (1 000) 3 Innkjøp og bruk av rammeavtaler (750) (1 000) (1 500) (1 500) 4 Energisparing (500) (500) (500) (500) 5 Godtgjøring politikere (300) (300) (300) (300) 6 7 Utvidelse åpningstid ungdomsklubbene og gjenåpning av ungdomsklubb på Siggerud 8 Innkjøp trygghetsalarmer Styrking hjemmesykepleien med 2 stillinger Styrke hjemmehjelpstjenesten Styrke dagsentrene Styring av Kontra kulturskole Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende endring til investeringsbudsjettet: Investeringer Utbygging Skotbu skole og barnehage Ny VA-ledning Kråkstad-Skotbu Gang- og sykkelvei Skotbu stasjon-røis Gang- og sykkelvei Skotbu - Kråkstad Fortau Kråkstadvn/Skolebakken 850 Sum Finansieres ved bruk av lån. Tor Anders Østby (SP) fremmet følgende verbalforslag i 11 punkter: 1. Planleggingen av bydel Ski Øst stanses. Det er nødvendig å se resultatene av den pågående områdereguleringen av Ski sentrum, der man skal intensivere arealbruken i sentrum, før man bygger ned dyrka mark i Ski øst. En ansvarlig arealdisponering gjør det også helt nødvendig å avlaste presset på Ski sentrum ved å legge til rette for framtidig utvikling av utmarksarealene i andre deler av kommunen. Saken om utbygging på Skotbu gjenopptas med en egen kommunedelplanprosess, med sikte på godkjenning hos statlige myndigheter. Midler avsatt til regulering av Ski Øst brukes til dette. Side 15

27 2. Ny vann- og avløpsledning mellom Kråkstad og Skotbu, som ligger i hovedplan for vann og avløp, forseres og prioriteres utført i Anslåtte kostnader er kr. 16,8 mill. Det iverksettes planlegging og regulering av gang- og sykkelvei mellom Kråkstad og Skotbu, som også betjener Langli, slik at det kan kompensere for den nedlagte stasjonen. 3. Som kommunestyret tidligere har vedtatt, skal det igangsettes reguleringsarbeid for gang- og sykkelvei mellom Skotbu holdeplass og Røiskrysset. Dersom utbygging ikke prioriteres av fylkeskommunen, forskutterer Ski kommune prosjektet. 4. Det igangsettes grunnerverv og regulering for permanent utbygging av Skotbu skole og barnehage i østlig retning, og avsettes investeringsmidler til bygging. 5. Midler avsatt til ny barnehage i Ski i investeringsbudsjettet brukes til ny Kråkstad barnehage, som bygges på ledige arealer nedenfor dagens barnehage. Den gamle barnehagebygningen består, bl.a. som møtelokaler for lag og foreninger. 6. Åpningstidene i kommunens ungdomsklubber utvides. Ungdomsklubben på Siggerud gjenåpnes. 7. Rådmannen bes komme med en sak om etablering av et styre for Kråkstad samfunnshus med fullt driftsansvar, som rapporterer til utvalg for oppvekst og kultur. Driftsstyret får i oppgave å skape mer aktivitet i bygget, herunder vurdere delvis utleie til serveringsformål. 8. Rådmannen bes komme med en sak om utvidelse av åpningstidene fra kl. 7 til 17 i kommunens barnehager. 9. Det etableres fartsdumper i stasjonsveien på Kråkstad. Kostnadene dekkes innenfor post trafikksikring. 10. Kommunestyret ber rådmannen kostnadsberegne to årlige barnehageopptak, i tråd med den rødgrønne regjeringens forslag, og legge saken frem for kommunestyret innen Kommunestyret ber rådmannen legge frem en sak for kommunestyret innen om en mer effektiv innkjøpsfunksjon i Ski kommune gjennom bruk av rammeavtaler på alle aktuelle områder. Amund Kjernli (AP) fremmet følgende verbalforslag vedr. Ski barneskole og Ski ungdomsskole: «Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak i løpet av første halvår vedr. fremtidig plassering av Ski barneskole og Ski ungdomsskole. Utredningen skal også vise fremtidig disponering av arealet i Kirkeveien som i dag utgjør barneskolen og ungdomsskolen.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende verbalforslag vedr. parkering: «Det gjøres ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekter dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov.» Side 16

28 Tuva Moflag (AP) fremmet følgende verbalforslag om kommunens målsetting som barneog oppvekstkommune: «1. Ski kommune har som målsetting å bli landets beste oppvekstkommune i løpet av handlingsplanperioden Rådmannen legger fram en plan for hvordan målsettingen skal oppnås i god tid før neste års budsjettbehandling.» André Kvakkestad (FRP) fremmet på vegne av FRP, H, KRF og PP følgende endring i satser for oppholdsbetaling i barnehage: «Kr Hel plass. Kr 720 Moderasjon for 2. barn. Kr Moderasjon for 3. barn.» Vedtak: 1. AP s endringsforslag til formannskapets innstilling pkt. 2 fikk 13 stemmer og falt. 2. Formannskapets innstilling pkt. 3 fikk 2 stemmer og falt. 3. Venstres forslag til endring til driftsbudsjettet fikk 3 stemmer og falt. 4. SP s endring til driftsbudsjettet fikk 1 stemme og falt. 5. Felles endringsforslag fra H, FRP, KRF og PP til formannskapets innstilling pkt. 1, driftsbudsjett, ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 6. Felles forslag fra H, FRP, KRF og PP til endring i satser for oppholdsbetaling i barnehage ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 7. Felles endringsforslag fra H, FRP, KRF og PP til formannskapets innstilling pkt. 1, investeringsbudsjett, ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 8. SP s endring til investeringsbudsjettet fikk 1 stemme og falt. 9. Formannskapets innstilling pkt. 4 (Svømmehall) ble enstemmig vedtatt. 10. Formannskapets innstilling pkt. 5 (2 barnehageopptak) fikk 16 stemmer og falt. 11. Formannskapets innstilling pkt. 6 (eiendomsskatt/fond) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 12. Formannskapets innstilling pkt. 7 (inkasso/inndrivingsportefølje) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 13. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 1 (høyt sykefravær) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 14. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 2 (mulig salg av eiendom) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 15. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 3 (Skihallen) ble vedtatt med 38 mot 3 stemmer. 16. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP om varmmatproduksjon ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 17. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 1 (veiovergangen) ble vedtatt med 25 mot 16 stemmer. 18. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 2 (Steinlager) ble vedtatt med 36 mot 5 stemmer. 19. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 1 (videreutdanning) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 20. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 2 (Frivilligsentralen) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 21. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 3 (sykehjemsplasser) ble vedtatt med 38 mot 3 stemmer. 22. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP pkt. 4 (skolekapasitet) ble vedtatt med 38 mot 3 stemmer. Side 17

29 23. Felles verbalforslag fra H, FRP, KRF og PP (læring og klasseledelse) ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer. 24. SP s verbalforslag pkt. 1 (Ski øst) fikk 1 stemme og falt. 25. SP s verbalforslag pkt. 2 (vann- og avløpsledning) fikk 1 stemme og falt. 26. SP s verbalforslag pkt. 3 (Gang- og sykkelvei) fikk 1 stemme og falt. 27. SP s verbalforslag pkt. 4 (Skotbu skole og barnehage) fikk 1 stemme og falt. 28. SP s varbalforslag pkt. 5 (Ny barnehage) fikk 14 stemmer og falt. 29. SP s verbalforslag pkt. 6 (ungdomsklubber) fikk 1 stemme og falt. 30. SP s verbalforslag pkt. 7 (Kråkstad samfunnshus) ble vedtatt med 36 mot 5 stemmer. 31. SP s verbalforslag pkt. 8 (Åpningstider barnehager) fikk 14 stemmer og falt. 32. SP s verbalforslag pkt. 9 (fartsdumper) fikk 1 stemme og falt. 33. SP s verbalforslag pkt. 10 (barnehageopptak) fikk 16 stemmer og falt. 34. SP s verbalforslag pkt. 11 (innkjøpsfunksjon) fikk 16 stemmer og falt. 35. AP s verbalforslag om Ski barneskole og Ski ungdomsskole fikk 16 stemmer og falt. 36. AP s verbalforslag om parkering ble vedtatt med 35 mot 6 stemmer. 37. AP s verbalforslag om kommunens målsetting som barne og oppvekstkommune pkt. 1 fikk 16 stemmer og falt. 38. AP s verbalforslag om kommunens målsetting som barne og oppvekstkommune pkt. 2 fikk 16 stemmer og falt. 39. Forslag til vedtak, pkt. 1-5, ble vedtatt med 22 mot 19 stemmer med vedtatte endringer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 5 og vedlegg 1. Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene, med vedtatte endringer Forslag til justering drift utover rådmannens forslag fra Høyre, Frp, Krf og PP Forslag til justeringer i budsjett for Reduksjon av kostnader Salg av eiendom - sparte kapitalkostnader, økt salg av eiendom med 40 mnok pa. Innkjøp og bruk av rammeavtaler Sosialtjenester Omfordeling pedagogisk virksomhet IKT, reduserer vekst i bemanning. Ikke redusert omfang av anskaffelse av utstyr Økt nærvær. Sykefravær 6,5 % Kirkeveien 3, oppstart høsten Enøktiltak Effektiviseringstiltak, sak fra rådmann om nødvendig. Generell reduksjon post; 100,101, fellestjenester, 105 Virksomhetsovergripende Post Økt makssats barnehage, stortingsvedtak Sum reduksjoner drift Side 18

30 Økte kostnader Samhandlingsenhet, rehabilitering Hjemmetjeneste, økt renhold/vindusvask Frivilligsentralen, prøveprosjekt Videreutdanning og lederutdanning lærere. En forholdsvis fordeling pr. skole tilstrebes Virksomhetsovergripende Post Sum påplusninger drift Sum endring drift pr år Sum endring fordelt til drift akkumulert - til avsetning Rådmannens bruk av ubundne fond Forslag til netto avsetninger b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme Investeringer Steinlager plass Post Orgelfond og maling middelalderkirken Post og Post og Fosstjern Trafikksikkerhetstiltak Prosjektet skyves ut i tid og gjennomføres når Jernbaneveien og torg ferdigstilles Vi ber om at administrasjonen tilstreber ar arbeidene for disse to prosjektene utføres i samme tidsperiode, 2014 Barnehagen bygges i Kråkstad Igangsette detaljregulering parallelt med områdeplanlegging. Total ramme utvides til 1 million kroner, inkl. tidl. Bevilgning. Det bevilges ekstra midler til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak gangfelt/krysning Kjeppestadveien. 1 million kroner. 2. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden vedtas som vist i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 4. a. Overordnet målkart vedtas i samsvar med Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel Lån, kapittel 5: a. Det tas opp lån i 2014 på inntil 250,4 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2014 på 70 mill. kroner til videre utlån. Side 19

31 4. Kommunale gebyrer fastsettes slik det fremgår av Forslag til budsjett og handlingsplan , vedlegg 2, med følgende endringer: Satser for oppholdsbetaling i barnehage: Kr Hel plass. Kr 720 Moderasjon for 2. barn. Kr Moderasjon for 3. barn. Parkering: Det gjøres ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekter dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. 5. Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Verbalforslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å oppta samarbeid med Oppegård kommune og andre Follo kommuner om å utrede muligheter for å etablere en ny svømmehall som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt svømmeanlegg. I arbeidet skal kostnader til investering og drift framkomme. I utredningen ber også vurdering av plassering av svømmeanlegget framkomme. Ski idrettsråd og Oppegård idrettsråd skal inviteres til å komme med innspill og uttalelser i utredningen. 2. Rådmannen bes å fremlegge budsjett for 2015 og senere år i balanse uten bruk av eiendomsskatt og/eller bruk av fond for å saldere slik som for Dette uavhengig av om rådmannen finner å fremlegge et budsjett som er finansiert med eiendomsskatt eller saldering ved bruk av fond. 3. Rådmannen bes å iverksette konkurranseutsetting av Ski kommunes inkasso/inndrivingsportefølje som ikke håndteres av kemneren. 4. Verbalforslag vedrørende virksomheter med høyt sykefravær: Rådmann bes følge spesielt opp virksomheter med sykefravær som er større enn 9%. 5. Verbalforslag vedrørende mulig salg av eiendom: Rådmann bes iverksette tiltak for omregulering av området «Rikshospitaltomten» til næring innen 1. april Verbalforslag vedrørende oppgraderinger Skihallen: Vedrørende nytt gulv Skihallen investeringspost Det lekker fra taket, hull i taket tettes før utbedring av gulv. Beløpet bør deles på tak og gulv. Totalen for investering post opprettholdes 7. Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes. 8. Kommunestyret ber om at tiltak for å sikre gående og syklende på veiovergangen nedenfor Statoil på Kjeppestadveien gis høyeste prioritet i Kommunestyret ber om at investeringsprosjekt Parkarbeider Steinlagers plass utsettes til Jernbaneverket / Statens veivesen er ferdig med sine arbeider i Jernbaneveien. 10. Det gis muligheter til lærerne på skolene om videreutdanning i klasseledelse, vurdering for læring og fag skolene trenger kompetanse i. 11. Frivilligsentralen får økt sin bemanning i tråd med budsjettforslaget. Formålet med økningen er økt frivillig aktivitet. Ønsket effekt evalueres høsten Det arbeides for å få nok sykehjemsplasser også etter at Finstadtunet og Solborg er i full drift. 13. Det arbeides langsiktig for planlegging og utredning av skolekapasitet i Ski tettsted. 14. Rådmannen bes fremme sak vedr. Ski kommunes satsing på vurdering for læring og klasseledelse. Side 20

32 15. Rådmannen bes komme med en sak om etablering av et styre for Kråkstad samfunnshus med fullt driftsansvar, som rapporterer til utvalg for oppvekst og kultur. Driftsstyret får i oppgave å skape mer aktivitet i bygget, herunder vurdere delvis utleie til serveringsformål. 16. Det gjøres ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekter dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. KST-119/13 TARALDRUD SOM LOKALISERINGSALTERNATIV FOR NASJONALT BEREDSKAPSSENTER OG LOKALISERING FOR NY NASJONAL POLITIHØYSKOLE Forslag til vedtak: Kommunestyret i Ski ber ordfører ta initiativ overfor regjeringen om Taraldrud som mulig lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og som lokalisering for ny nasjonal politihøyskole. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Utsettelsesforslaget fikk 5 (4AP, 1SV) stemmer og saken behandles. Innstilling: Forslag til vedtak innstilles med 10 mot 1 stemme (1SV). Kommunestyrets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet forslag om å utsette saken til 11. desember. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken er utsatt til 11. desember. Kommunestyrets behandling: Vedtak: Formannskapets innstilling ble vedtatt med 38 mot 3 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret i Ski ber ordfører ta initiativ overfor regjeringen om Taraldrud som mulig lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og som lokalisering for ny nasjonal politihøyskole. Side 21

33 Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-98/13 SØKNAD OM KONSESJON - LANDBRUKSEIENDOMMEN GLENNE ØSTRE KST-99/13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN SKI KOMMUNE KST-100/13 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS - HØRINGSUTTALELSE TIL DRØFTINGSDOKUMENTET KST-101/13 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER KST-102/13 DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE KST-103/13 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2014 KST-104/13 VEDTAKSOPPFØLGNING KST-105/13 BRUKERUNDERSØKELSER I KOMMUNEN 2014 KST-106/13 DELEGERING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN KST-107/13 FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE-EDVIN SØVIK EDVIN SØVIK Side 1

34 2 KST-108/13 AVTALE - FRIVILLIGHET NORGE KST-109/13 MELLOMFINANSIERING VED FORSKJØVET EIENDOMSSALG KST-110/13 REPRESENTANT TIL OPPNEVNINGSUTVALGET I KONFLIKTRÅDET I OSLO OG AKERSHUS KST-111/13 EIENDOMSSALG Offl. 23, 1. ledd KST-112/13 TARALDRUD SOM LOKALISERINGSALTERNATIV FOR NASJONALT BEREDSKAPSSENTER OG LOKALISERING FOR NY NASJONAL POLITIHØYSKOLE Protokoll Forfall: Vara: Kristine Borthen (H) Lise Feren Rirsch Lars Erik Hemsen (H) Kirsten Torp Hans Martin Larssen (H) Ole Johnny Solberg J. Kristian Bjerke (H) forfall til kl Paul Kjetil Andreassen Amara Butt (H) Michael Rummelhoff Edvin Søvik (AP) Bodil Alvestad Gunvor Eldegard (AP) Christian Peder Braarud Svein Kamfjord (V) Lars Magnus Günther Geir Hammer (V) Nils Einar Wilhelmsen 39 av 41 representanter ved møtets start. J. Kristian Bjerke tiltrådte møtet kl under spørsmål til ordfører. 41 av 41 representanter til stede fra sak 100. Protokoll fra møte ble godkjent med endring i sakene 84 og 85 vedr. habilitet. Dvs. Rannveig Andresen og Gudmund Nyrud fratrådte behandlingen av sakene 84 og 85 da de er medlem/varamedlem i styret for Follo Ren. Spørsmål til ordfører: Roar Thun (AP) fremmet spørsmål om Ski kommunes eiermøter. KST-98/13 SØKNAD OM KONSESJON - LANDBRUKSEIENDOMMEN GLENNE ØSTRE Forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 gis ikke konsesjon til aksjeselskapet Anders Myhrer AS for erverv av eiendommen Glenne østre i Ski kommune. Hensynet til stabil bosetning og et langsiktig og personlig eierskap til eiendommen i tråd med lovens formål og etablert praksis, veier tyngre enn ønsket om en praktisk løsning gjennom et eierskap i form av et aksjeselskap.

35 Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Lars Christian Bilet (FRP) fremmet på vegne av FRP og H følgende forslag til vedtak: «Aksjeselskapet Anders Myhrer AS gis konsesjon for erverv av eiendommen Glenne østre i Ski kommune.» 3 Votering: Fremskrittspartiets og Høyres forslag til vedtak fikk 3 stemmer (2FRP og 1H) og falt. Forslag til vedtak innstilles med 8 stemmer (1KRF, 1H, 1PP, 1V, 2SP, 2AP). Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 gis ikke konsesjon til aksjeselskapet Anders Myhrer AS for erverv av eiendommen Glenne østre i Ski kommune. Hensynet til stabil bosetning og et langsiktig og personlig eierskap til eiendommen i tråd med lovens formål og etablert praksis, veier tyngre enn ønsket om en praktisk løsning gjennom et eierskap i form av et aksjeselskap. Kommunestyrets behandling: 40 av 41 representanter behandlet saken. Vedtak: Utvalg for teknikk og miljøs flertallsinnstilling ble vedtatt med 29 mot 11 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 gis ikke konsesjon til aksjeselskapet Anders Myhrer AS for erverv av eiendommen Glenne østre i Ski kommune. Hensynet til stabil bosetning og et langsiktig og personlig eierskap til eiendommen i tråd med lovens formål og etablert praksis, veier tyngre enn ønsket om en praktisk løsning gjennom et eierskap i form av et aksjeselskap. KST-99/13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Ski kommune søker om midler fra Aksjon skoleveg-prosjekter som foreslått under saksopplysninger for De resterende foreslåtte tiltakene langs kommunale veier anbefales gjennomført i den grad disse kan finansieres gjennom de årlige kommunale midler til trafikksikkerhets-arbeidet. 3. Tiltak for sikring av fotgjengere i Kjeppestadveien ved rundkjøring i Jernbaneveien gis prioritet. Det søkes Statens Vegvesen, Akershus om kommunal forskuttering av sikringstiltak. Dersom dette innvilges vurderes tiltaket i forhold til justering av investeringsbudsjettet. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

36 4 Kommunestyrets behandling: 40 av 41 representanter behandlet saken. Helge Bunæs (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: «Sikring av fotgjengere i Kjeppestadveien ved rundkjøring i Jernbaneveien gis høyeste prioritet av tiltak langs fylkesveier. Rådmannen gis i oppgave å utarbeide forslag til teknisk løsning og finansiering i samarbeide med Statens vegvesen. Eventuell kommunal forskuttering vurderes i forbindelse med revisjon av investeringsbudsjettet 2014.» Ola Øygard (PP) fremmet følgende forslag til tillegg til pkt. 3: «Tiltak for sikring av fotgjengere og syklister.» Vedtak: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Forslag til vedtak pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. 3. Bunæs forslag til nytt pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 4. Øygards forslag til tillegg i pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune søker om midler fra Aksjon skoleveg-prosjekter som foreslått under saksopplysninger for De resterende foreslåtte tiltakene langs kommunale veier anbefales gjennomført i den grad disse kan finansieres gjennom de årlige kommunale midler til trafikksikkerhets-arbeidet. 3. Sikring av fotgjengere og syklister i Kjeppestadveien ved rundkjøring i Jernbaneveien gis høyeste prioritet av tiltak langs fylkesveier. Rådmannen gis i oppgave å utarbeide forslag til teknisk løsning og finansiering i samarbeide med Statens vegvesen. Eventuell kommunal forskuttering vurderes i forbindelse med revisjon av investeringsbudsjettet KST-100/13 REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS - HØRINGSUTTALELSE TIL DRØFTINGSDOKUMENTET Forslag til vedtak: 1. Mål og utfordringer styrking av Follo som delregion: Ski kommune mener drøftingsdokumentet belyser relevante problemstillinger, både i de tematiske kapitlene og i det geografiske kapitlet om Sørkorridoren. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus må legge til rette for vekst på en slik måte at Follo styrkes som en fremtidsrettet delregion i hovedstadsområdet. Ski kommune har tidligere gitt støtte til målene for plansamarbeidet, og støtter også det skisserte rammeverket for planens innhold, som er regional knutepunkts- og transportstruktur, hovedakser for kollektivtransport, prinsipper for lokalisering av arealkrevende næringer, overordnet grønnstruktur og understøtting av ønsket by- og tettstedsutvikling. 2. Utvikling av Ski som by: Ski kommune mener spesielt det er viktig at man tydelig prioriterer regionale sentra og kollektivknutepunkter som Ski, og utvikler disse til større og mer komplette byer som styrker regionens konkurransekraft. Det er positivt at drøftingsdokumentet understreker viktigheten av at arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres sentralt i knutepunktene, og anbefaler fysisk tette sentra med mange funksjoner og høy kvalitet. Dette gir levedyktige og bærekraftige bysentra.

37 5 3. Ås som universitetsby: Universitetsmiljøet på Ås gir Folloregionen tyngde og potensiell tiltrekningskraft. Utvikling av Ås som universitetsby er viktig for hele Follo. Kollektive transportløsninger må bidra til at universitetet har en naturlig og sterk forbindelse til Oslo og internt i Follo. 4. Kollektivnære arbeidsplasser i Follo: Ski kommune vil også understreke at det er viktig å tilrettelegge for kollektivnære arbeidsplasser, først og fremst kontorarbeidsplasser, i Follo generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune forutsetter at nasjonale og regionale myndigheter lokaliserer sine virksomheter i tråd med disse prinsippene i forbindelse med evt. nyetablering/reetablering. 5. Boligforsyning: Ski kommune støtter drøftingsdokumentets presiseringer om at boligtilgang og bokvalitet er avgjørende, både for å dekke den generelle etterspørselen og for å tiltrekke innbyggere med høy kompetanse. I vedtatt kommuneplan ( ) og oppfølgende områdeplaner tilrettelegger Ski kommune for betydelig boligforsyning i Ski by, og også i det største kommunedelsenteret Langhus. For mindre kommunedelsentre er det viktig at det gis åpning for en viss «vedlikeholdsvekst». 6. Avveining vekst-vern: Ski kommune vil gjenta sine presiseringer fra tidligere uttalelser til plansamarbeidet om at avveining mellom utbygging og vern gjøres innenfor de rammer som er fastsatt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) der det heter at Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljø og grøntstruktur. 7. Bedre kollektivtilbud: Kontinuerlig bedring av kollektivtilbudet er en forutsetning for befolkningsvekst i tråd med nasjonale og regionale føringer. Kollektivtilbudet må ha høy frekvens og regularitet, og kundevennlige informasjons- og takstsystemer. Videre utvikling av kollektivtilbudet i en øst-vest akse er viktig. Ski kommune vil, i samarbeid med regionale samferdselsmyndigheter, legge til rette for bussens fremkommelighet inn mot kollektivknutepunktet Ski, og også inn mot Vevelstad stasjon. 8. Gods på bane: Ski kommune forutsetter at Follobanen bygges for godstransport, og vil understreke viktigheten av rask realisering av godsforbindelse mellom Follobanen og Alnabru. Økt godstransport på Østfoldbanen vil kunne begrense kapasiteten for persontransport, og gi betydelige støyproblemer som kommer i konflikt med ønsket fortetting ved jernbanestasjonene. Ski vil understreke det betydelige potensialet for boligforsyning som ligger i fortetting langs eksisterende infrastruktur som strekningen Ski- Oslo på Østfoldbanen. 9. Gjensidige forpliktelser: Det er viktig at Plansamarbeidet etablerer et rammeverk som reelt og formelt samordner utbyggingsmønster og transportutvikling i Oslo og omlandet. Nasjonale og regionale myndigheter må forplikte seg til samferdselsprioriteringer som bygger opp under ønsket arealutvikling. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Det er spesielt behov for slike avtaler i forbindelse med utvikling av komplekse

38 6 kollektivknutepunkter, der både offentlig myndigheter og private aktører er parter. Staten må sikre kompensasjonsordninger for de kommunene som i tråd med planen får en sterkere vekst enn det kommuneøkonomien gir rom for. 10. Detaljeringsgrad i regional plan: Den regionale planen må være prinsipiell og konkret, men ikke så detaljert at den legger unødige føringer for lokale løsninger innenfor de regionale rammene. Planen bør gi forutsigbarhet og rette klare forventninger til alle aktører i areal- og transportpolitikken. Samtidig bør planen være konfliktavklarende og gi grunnlag for færre innsigelser for de kommuner som følger strategiene i planen. Kommuneplanutvalgets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad fremmet forslag om at saken behandles i kommunestyret. Votering: Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag til tillegg til pkt. 10: «Dersom planen gjøres juridisk bindende, forutsettes det at planen svarer ut på Follo-regionens særskilte utfordringer og at overordnet myndighets forpliktelser er tilsvarende bindende.» Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tillegg til pkt. 7: «For å styrke Vevelstads attraktivitet som kollektivknutepunkt, bør antall togavganger til Oslo økes og reisetiden reduseres.» Vedtak: 1. Ordførers forslag til tillegg til pkt. 10 ble enstemmig vedtatt. 2. Moflags forslag til tillegg til pkt. 7 ble enstemmig vedtatt. 3. Kommuneplanutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt med vedtatte endringer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Mål og utfordringer styrking av Follo som delregion: Ski kommune mener drøftingsdokumentet belyser relevante problemstillinger, både i de tematiske kapitlene og i det geografiske kapitlet om Sørkorridoren. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus må legge til rette for vekst på en slik måte at Follo styrkes som en fremtidsrettet delregion i hovedstadsområdet. Ski kommune har tidligere gitt støtte til målene for plansamarbeidet, og støtter også det skisserte rammeverket for planens innhold, som er regional knutepunkts- og transportstruktur, hovedakser for kollektivtransport, prinsipper for lokalisering av arealkrevende næringer, overordnet grønnstruktur og understøtting av ønsket by- og tettstedsutvikling. 2. Utvikling av Ski som by: Ski kommune mener spesielt det er viktig at man tydelig prioriterer regionale sentra og kollektivknutepunkter som Ski, og utvikler disse til større og mer komplette byer som styrker regionens konkurransekraft. Det er positivt at drøftingsdokumentet understreker viktigheten av at arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter lokaliseres sentralt i knutepunktene, og anbefaler fysisk tette sentra med mange funksjoner og høy kvalitet. Dette gir levedyktige og bærekraftige bysentra.

39 7 3. Ås som universitetsby: Universitetsmiljøet på Ås gir Folloregionen tyngde og potensiell tiltrekningskraft. Utvikling av Ås som universitetsby er viktig for hele Follo. Kollektive transportløsninger må bidra til at universitetet har en naturlig og sterk forbindelse til Oslo og internt i Follo. 4. Kollektivnære arbeidsplasser i Follo: Ski kommune vil også understreke at det er viktig å tilrettelegge for kollektivnære arbeidsplasser, først og fremst kontorarbeidsplasser, i Follo generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune forutsetter at nasjonale og regionale myndigheter lokaliserer sine virksomheter i tråd med disse prinsippene i forbindelse med evt. nyetablering/reetablering. 5. Boligforsyning: Ski kommune støtter drøftingsdokumentets presiseringer om at boligtilgang og bokvalitet er avgjørende, både for å dekke den generelle etterspørselen og for å tiltrekke innbyggere med høy kompetanse. I vedtatt kommuneplan ( ) og oppfølgende områdeplaner tilrettelegger Ski kommune for betydelig boligforsyning i Ski by, og også i det største kommunedelsenteret Langhus. For mindre kommunedelsentre er det viktig at det gis åpning for en viss «vedlikeholdsvekst». 6. Avveining vekst-vern: Ski kommune vil gjenta sine presiseringer fra tidligere uttalelser til plansamarbeidet om at avveining mellom utbygging og vern gjøres innenfor de rammer som er fastsatt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) der det heter at Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljø og grøntstruktur. 7. Bedre kollektivtilbud: Kontinuerlig bedring av kollektivtilbudet er en forutsetning for befolkningsvekst i tråd med nasjonale og regionale føringer. Kollektivtilbudet må ha høy frekvens og regularitet, og kundevennlige informasjons- og takstsystemer. Videre utvikling av kollektivtilbudet i en øst-vest akse er viktig. Ski kommune vil, i samarbeid med regionale samferdselsmyndigheter, legge til rette for bussens fremkommelighet inn mot kollektivknutepunktet Ski, og også inn mot Vevelstad stasjon. For å styrke Vevelstads attraktivitet som kollektivknutepunkt, bør antall togavganger til Oslo økes og reisetiden reduseres. 8. Gods på bane: Ski kommune forutsetter at Follobanen bygges for godstransport, og vil understreke viktigheten av rask realisering av godsforbindelse mellom Follobanen og Alnabru. Økt godstransport på Østfoldbanen vil kunne begrense kapasiteten for persontransport, og gi betydelige støyproblemer som kommer i konflikt med ønsket fortetting ved jernbanestasjonene. Ski vil understreke det betydelige potensialet for boligforsyning som ligger i fortetting langs eksisterende infrastruktur som strekningen Ski- Oslo på Østfoldbanen.

40 8 9. Gjensidige forpliktelser: Det er viktig at Plansamarbeidet etablerer et rammeverk som reelt og formelt samordner utbyggingsmønster og transportutvikling i Oslo og omlandet. Nasjonale og regionale myndigheter må forplikte seg til samferdselsprioriteringer som bygger opp under ønsket arealutvikling. Det bør utvikles modeller for avtalefestede transport- og arealpakker mellom statlige transportetater, fylkeskommune og kommunene. Det er spesielt behov for slike avtaler i forbindelse med utvikling av komplekse kollektivknutepunkter, der både offentlig myndigheter og private aktører er parter. Staten må sikre kompensasjonsordninger for de kommunene som i tråd med planen får en sterkere vekst enn det kommuneøkonomien gir rom for. 10. Detaljeringsgrad i regional plan: Den regionale planen må være prinsipiell og konkret, men ikke så detaljert at den legger unødige føringer for lokale løsninger innenfor de regionale rammene. Planen bør gi forutsigbarhet og rette klare forventninger til alle aktører i areal- og transportpolitikken. Samtidig bør planen være konfliktavklarende og gi grunnlag for færre innsigelser for de kommuner som følger strategiene i planen. Dersom planen gjøres juridisk bindende, forutsettes det at planen svarer ut på Follo-regionens særskilte utfordringer og at overordnet myndighets forpliktelser er tilsvarende bindende. KST-101/13 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Forslag til vedtak: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. Kommunestyrets behandling: Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggspunkt: «Rådmannen bes vurdere om stillingen som familievoldskoordinator bør utvides til 100 % stilling før budsjettbehandlingen i 2014.» Vedtak: 1. Utvalg for omsorg og helses innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Moflags forslag til tilleggspunkt ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. 3. Rådmannen bes vurdere om stillingen som familievoldskoordinator bør utvides til 100 % stilling før budsjettbehandlingen i 2014.

41 9 KST-102/13 DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Utvalg for omsorg og helses innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. KST-103/13 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV REVIDERING AV HANDLINGSPROGRAMMET FOR 2014 Forslag til vedtak: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2013 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Christian Pedersen (V) fremmet følgende forslag til endring i punkt i handlingsprogrammet: «Planen endres slik at tiltaket Ski idrettspark kunstisflate gis prioritet 12.» Votering: 1. Venstres forslag til endring i punkt i handlingsprogrammet ble enstemmig vedtatt. 2. Forslag til vedtak med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2013 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas, med følgende endring: Planen endres slik at tiltaket Ski idrettspark kunstisflate gis prioritet 12.

42 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag: 1. «Utvalg for oppvekst og kultur ber Rådmann gå i dialog med aktuelle aktører for å utrede muligheter for hvordan og når en utendørs kunstisbane kan realiseres i Ski Idrettspark.» 2. «Rådmannen bes komme tilbake med en sak til utvalget våren 2014.» Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt nr. 2: «Utvalg for oppvekst og kultur ber om at kunstis-flate gis et prioriteringsnummer i Handlingsprogrammet for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.» Votering: Camilla Hilles forslag til nytt punkt fikk 1 stemme for (V) og falt. Camilla Hilles forslag om utredning av en utendørs kunstisbane i Ski Idrettspark fikk: 2 stemmer mot (2H) 9 stemmer for (2H, 4AP, V, PP, FrP) og tiltres. Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Kommunestyret er: 1. Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2013 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas. 2. Utvalg for oppvekst og kultur ber Rådmann gå i dialog med aktuelle aktører for å utrede muligheter for hvordan og når en utendørs kunstisbane kan realiseres i Ski Idrettspark. 3. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til utvalget våren Kommunestyrets behandling: Camilla Hille (V) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: «Etablering av utendørs kunstisflate ses i sammenheng med utviklingen av «Møteplassen», for på den måten sikre at området kan tas i bruk for uorganisert aktivitet hele året.» Camilla Hille (V) fremmet venstres forslag i utvalg for teknikk og miljø til endring i punkt i handlingsprogrammet: «Planen endres slik at tiltaket Ski idrettspark kunstisflate gis prioritet 12.» Camilla Hille (V) fremmet venstres forslag i utvalg for oppvekst og kultur: 1. Utvalg for oppvekst og kultur ber Rådmann gå i dialog med aktuelle aktører for å utrede muligheter for hvordan og når en utendørs kunstisbane kan realiseres i Ski Idrettspark.» 2. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til utvalget våren Lise Vistnes (KRF) fremmet følgende forslag: «Oppgradering av tursti rundt Fosstjern føres inn på uprioritert liste.» Enstemmig vedtak: 1. Hilles forslag til nytt pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. 2. Hilles forslag til endring i punkt i handlingsprogrammet ble enstemmig vedtatt. 3. Hilles forslag fra utvalg for oppvekst og kultur ble enstemmig vedtatt. 4. Vistnes forslag ble enstemmig vedtatt. 5. Forslag til vedtak med vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt. Side 10

43 Kommunestyrets vedtak er: Det fremlagte forslag til revidering av handlingsprogram for 2013 i Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune vedtas med følgende endring i handlingsprogrammet pkt : - Planen endres slik at tiltaket Ski idrettspark kunstisflate gis prioritet Oppgradering av tursti rundt Fosstjern føres inn på uprioritert liste.» Etablering av utendørs kunstisflate ses i sammenheng med utviklingen av «Møteplassen», for på den måten sikre at området kan tas i bruk for uorganisert aktivitet hele året. Kommunestyret ber rådmannen gå i dialog med aktuelle aktører for å utrede muligheter for hvordan og når en utendørs kunstisbane kan realiseres i Ski Idrettspark. Rådmannen bes komme tilbake med en sak til utvalget våren KST-104/13 VEDTAKSOPPFØLGNING Forslag til vedtak: Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Tuva Moflag (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådmannen bes legge frem en plan for hvordan Ski skal bli en attraktiv kommune for et variert næringsliv i løpet av våren 2014.» Vedtak: 1. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. 2. Moflags forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret tar sak om vedtaksoppfølging til orientering. 2. Rådmannen bes legge frem en plan for hvordan Ski skal bli en attraktiv kommune for et variert næringsliv i løpet av våren KST-105/13 BRUKERUNDERSØKELSER I KOMMUNEN 2014 Forslag til vedtak: Det gjennomføres i 2014 brukerundersøkelse i Barnehagene, Barnevernet og ved Helsestasjonene. Side 11

44 Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Det gjennomføres i 2014 brukerundersøkelse i Barnehagene, Barnevernet og ved Helsestasjonene. KST-106/13 DELEGERING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN Forslag til vedtak: Kommunestyret delegerer myndighet etter naturmangfoldloven 18, 3.ledd, 1. punktum til rådmannen. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret delegerer myndighet etter naturmangfoldloven 18, 3.ledd, 1. punktum til rådmannen. KST-107/13 FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE - EDVIN SØVIK Forslag til vedtak: Kommunestyret fritar Edvin Søvik fra politiske verv i Ski kommune. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 12

45 Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret fritar Edvin Søvik fra politiske verv i Ski kommune. KST-108/13 AVTALE - FRIVILLIGHET NORGE Forslag til vedtak: Ski kommune inngår avtale med Frivillighet Norge om arbeidet med en helhetlig frivillighetspolitikk. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: Ski kommune inngår avtale med Frivillighet Norge om arbeidet med en helhetlig frivillighetspolitikk. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune inngår avtale med Frivillighet Norge om arbeidet med en helhetlig frivillighetspolitikk. KST-109/13 MELLOMFINANSIERING VED FORSKJØVET EIENDOMSSALG Forslag til vedtak: Ved forskjøvet tidspunkt for eiendomssalg økes investeringsbudsjettets lånopptak 2013 med kroner 126 mill. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Ved forskjøvet tidspunkt for eiendomssalg økes investeringsbudsjettets lånopptak 2013 med kroner 126 mill. Side 13

46 KST-110/13 REPRESENTANT TIL OPPNEVNINGSUTVALGET I KONFLIKTRÅDET I OSLO OG AKERSHUS Forslag til vedtak: Kommunestyret delegerer til rådmannen å foreta oppnevnelse av medlem til oppnevningsutvalget. Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommunestyrets behandling: Enstemmig vedtak: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Kommunestyret delegerer til rådmannen å foreta oppnevnelse av medlem til oppnevningsutvalget. KST-112/13 TARALDRUD SOM LOKALISERINGSALTERNATIV FOR NASJONALT BEREDSKAPSSENTER OG LOKALISERING FOR NY NASJONAL POLITIHØYSKOLE Forslag til vedtak: Kommunestyret i Ski ber ordfører ta initiativ overfor regjeringen om Taraldrud som mulig lokaliseringsalternativ for nasjonalt beredskapssenter og som lokalisering for ny nasjonal politihøyskole. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Utsettelsesforslaget fikk 5 (4AP, 1SV) stemmer og saken behandles. Innstilling: Forslag til vedtak innstilles med 10 mot 1 stemme (1SV). Kommunestyrets behandling: Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet forslag om å utsette saken til 11. desember. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken er utsatt til 11. desember. Side 14

47 Saksbehandler: Sven Venske Arkiv: PLA? Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 44/ Kommunestyret 1/ FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR SKOGSNARVEIEN - SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Skogsnarveien, sist revidert med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av reguleringsplan for Finstadveien Ås grense vedtatt samt oppheving av reguleringsplan for Boliger ved Revheim Møbelfabrikk vedtatt Ingress/hovedbudskap: Planforslaget omfatter blant annet Revheim Møbelfabrikk, hvor industri- og lagerbygg vil bli erstattet med boliger. Største delen av ny bebyggelse oppføres i blokker i 2 til 4 etasjer. Antall boenheter er ikke absolut fastsatt. Foreløpig anslag er ca. 140 boliger. Rådmannen foreslår å revidere plankart og bestemmelser på flere punkter i etterkant av offentlig ettersyn. Hensikten med endringene er hovedsakelig å tydeliggjøre og sikre på en bedre måte planforslagets intensjoner slik de ble beskrevet og illustrert under offentlig ettersyn. Planbehandling gir ingen føringer for utbyggingstakt, men en så omfattende boligbygging kan ikke igangsettes uten kommunens godkjenning, jf. kommuneplanens rekkefølgebestemmelser. Utbygging vil ikke kunne igangsettes før kjøreatkomst er anlagt fra Søndre Tverrvei. Det må også dokumenteres tilstrekkelig kapasitet på barnehage, skole og avløpsnett. Rådmannen anbefaler å vedta planen med foreslåtte endringer. Saksopplysninger: I plan- og byggesaksutvalgets møte ble forslag til reguleringsplan for Skogsnarveien vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Ved offentlig ettersyn i perioden kom det en rekke merknader som samlet tilsa så omfattende endringer at et revidert planforslag må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Forslagsstiller, Spor Arkitekter AS har sendt inn revidert planforslag datert Revidert planforslag inneholdt følgende endringer: - Felt B1: Bygningskropp som ligger i den sørvestlige delen ble delt i to, anslag til antall boenheter er redusert til ca. 124 på det tidspunktet, mindre justeringer av bygningshøyder og bebyggelses plassering - Felt B2: Oppføring av småhus (rekkehus i 2 etasjer). Den sørøstlige delen av området er unntatt bebyggelse på grunn av vanskelige grunnforhold. Antall boenheter er redusert fra 20 til ca Endret veitrase mellom Grenseveien og Skogsnarveien. Dette gjør at veien ikke lenger berører arealer i Ås kommune og at Nordre Finstad grendelag får mulighet til å oppføre parkering på felt B6. - Skogsnarveien er litt forskjøvet vestover slik at offentlig ledning ligger i opparbeidet veiareal. Samtidig økes avstanden mellom veien og beboere / naboer i Skogsnarveien Justering av traseen til gang- og sykkelvei - Flytting av nedkjøring til parkeringskjeller i B1 til nordsiden av gang- og sykkelvei Side 3

48 Knyttet til revidert planforslag var også oppdatert ROS- analyse, utkast til miljøoppfølgingsprogram, notat om geotekniske forhold og uavhengig kontroll av geotekniske forhold. Plan- og byggesaksutvalgets vedtok som sak 13/13 i møte å legge revidert forslag til reguleringsplan for Skogsnarveien ut til offentlig ettersyn. Tiltakshaver er Ski Boligutvikling v/ Profier AS. 4 Planforslaget omfatter følgende delområder: Område B1, nåværende industriområde, foreslås regulert for blokkbebyggelse i 2, 3 og 4 etasjer med parkering under bebyggelsen / terreng. Maks gesimshøyde er oppgitt som kotehøyde, og ligger ca. 7 m eller 13 m over eksisterende terreng. Bebyggelse mot Lilleteigen følger terrenget / trappes ned. Reguleringsplanen angir ikke boligtall, men maks. grunnflate i bebyggelsen og høyder. Antall boenheter vil være avhengig av størrelsen på leiligheter og hvorvidt parkerings- og uteoppholdsarealkravene vil la seg innfri. Foreløpig anslag er ca. 128 boenheter. Område B2, syd for nåværende industriområde, foreslås regulert for rekkehus i 2 etasjer, og parkering. Parkering skal være forbeholdt besøkende til beboere i B1 og B2. Foreløpig antall boenheter er 12. Område B3, et lite område helt i nord ved Nytunveien, med annen grunneier. Her foreslås frittliggende småhusbebyggelse: en tomannsbolig og en enebolig. Disse boligene er regulert med kjøreatkomst fra Nytunveien. Område B4 er et typisk lite restareal, som er påkrevd for å sikre atkomst til boligtomta gnr. 133/227. B4 kan bare bebygges dersom arealet slås sammen med gnr. 133/227. Område B5 er et restareal som følge av at Skogsnarveien flyttes litt vestover. Beboere i Skogsnarveien kan få tilskjøtet arealet om de ønsker det. Eksisterende kjørebane fjernes. Område B6 kan brukes av Nordre Finstad Grendelag for å opparbeide parkering i samsvar med kommunal norm. Sammendrag og kommentar til merknadene ved offentlig ettersyn. Revidert planforslag lå ute på høring i perioden til Det kom inn 16 uttalelser. Uttalelsene er drøftet med forslagsstiller, og han har kommentert disse blant annet i eget notat, datert Under følger Rådmannens oppsummering av og kommentar til uttalelsene. 1) Fylkesmannen og Oslo og Akershus, brev av Fylkesmannen har merket seg at grunnundersøkelser avdekket vanskelige grunnforhold, spesielt i felt B2. Det vises til foretatt grunnundersøkelse og geoteknisk notat, og det forutsettes at de strenge kravene som er stilt til utbyggingen vil bli fulgt opp i det videre planarbeidet. Kommentar: Det er tatt inn et punkt i 5 rekkefølgebestemmelsene som sikrer oppfølging i byggesaksbehandlingen. 2) Fylkeskommunen i Akershus, brev av Ingen merknader som påvirker planutforming. Viser for øvrig til uttalelsen fra Kommentar: Merknader i tidligere uttalelse er allerede ivaretatt i planforslaget.

49 5 3) Statens vegvesen, brev av Har ingen merknader til planforslaget. 4) NVE, e-post av Viser til regelverket og påpeker at utredning av reel kvikkleireskredfare og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet i utgangspunktet skal skje på reguleringsplannivå. De kan ikke se at dette har skjedd for felt B1. Det forutsettes at skredfaren vil bli ivaretatt i planens bestemmelser og i det videre planarbeidet. Kommentar: Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse i 5 som sikrer at grunnundersøkelse gjennomføres og skredfaren vurderes for felt B1. 5) Lilleteigen Grendelag V / Espen Stenumgård Grendelaget viser til tidligere uttalelse, og opprettholder sine betenkninger. Mener fortsatt at ny atkomstvei til felt B1 bør etableres langs kommunegrensen i stedet for å bruke Skogsnarveien. Dette for å unngå økt trafikkbelastning for beboere langs Skogsnarveien. Flytting av traseen litt lengre unna eksisterende bebyggelse i revidert planforslag har etter deres mening ingen nevneverdig avbøtende virking. Påpeker igjen dårlige grunnforhold i felt B2 og er bekymret for setninger og utglidninger som kan føre til skader på Skogsnarveien, vann- og avløp og tilstøtende eiendommer. Det forutsettes en uavhengig konsekvensanalyse som belyser mulige skader. Utover det kreves det en langsiktig/utvidet garanti mot eventuelle setningsskader / utglidninger. Mener at det tidligere ble forsikret at høyspentmasten ble satt opp som en midlertid løsning i påvente av utbyggingen, og at det derfor må settes krav om at masten fjernes og tilhørende høyspentlinjer legges i kabel før utbygging i B2 igangsettes. Forventer at planlagt rekkehus i B2 tilpasses omgivelse, dvs. ikke er høyere enn 2 etasjer. Kommentar: Uttalelsen ligner på uttalelsen til offentlig ettersyn i vår Den inneholder få nye momenter i saken, slik at de fleste merknadene anses som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med ny førstegangsbehandling i vår Nye momenter er knyttet til flytting av veitraseen og høyspentmasten / høyspentlinje. Linjeføring av veien er et resultat av ulike hensyn, og opprettholdes. Fjerning av mast og kabellegging / omlegging av høyspentlinjen er ingen forutsetning for utbyggingen, og er derfor ikke rimelig å pålegge utbyggeren. Maks tillatt gesimshøyde i B2 tilsvarer maks 2 etasjer. Grunnforholdproblematikk er ivaretatt i planforslaget. Garantier stilles ikke av kommunen. Det vises for øvrig til avsnitt «Rådmannens vurdering». Innspill fører ikke til endringer i planforslaget. 6) Grendelaget Nordre Finstad II, v / Nina Jørgensen Nysted, Viser til tidligere uttalelse og ber om at merknadene tas med i det videre arbeidet. Påpeker at utbyggingen må ta hensyn til barnehagekapasitet, lekeplasser og skoler. Veiløsning må utformes på en måte som gjør at trygg skolevei er ivaretatt. Mener at utnyttelsesgrad og byggehøyder bør tilpasses eksisterende småhusbebyggelse for å skape et harmonisk boligmiljø. Det understrekes viktigheten av at Grenseveien / Skogsnarveien er ferdig bygd før byggestart. Atkomstvei til nye utbyggingsområder bør ligge på eget areal og ikke belaste dagens beboere med støy og forurensning. Ønsker ikke å bli knyttet til ny atkomstvei, men at eksisterende kjøremønster via Finstadveien opprettholdes for å komme til skole og barnehage. Samtidig ønsker de at de nye boligområdene ikke fører til økt gjennomkjøringstrafikk gjennom eget område. Ber derfor om at dagens bom i Skogsnarveien opprettholdes slik at de nye boligområder kun vil ha atkomst via ny Grensevei. Påpeker dårlige grunnforhold og ønsker at det gis garantier for fremtidige setningsskader

50 6 Kommentar: Uttalelsen inneholder ingen nye momenter i saken, slik at merknadene anses som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med ny førstegangsbehandling i vår Forhold knyttet til barnehager, lekeplasser, skoler, trygg skolevei, opparbeidelse av Grenseveien / Skogsnarveien og grunnforhold er allerede ivaretatt i planforslaget. Kjøremønster for Finstadområdet vil bli utredet i egen sak. Nye boligområder vil kun ha atkomst via ny Grensevei. Det vises for øvrig til avsnittet «Rådmannens vurdering». Innspill fører ikke til endringer i planforslaget. 7) Sven Erik Andersen (Skogsnarveien 16), brev av / Påpeker dårlige grunnforhold, spesielt i felt B2, og uttrykker bekymring for at utbyggingen vil medføre setningsskader på omkringliggende eksisterende eiendommer. Mener at det må stilles garanti for eventuelle setningsskader og utglidninger de neste år etter at arbeidene er sluttført, og spør om Ski kommune vil påtå seg denne garantien. Påpeker potensiell fare av radiomagnetisk stråling av høyspentlinjer. Viser til at utbyggeren i 2009 sa at høyspentmasten skulle fjernes sammen med høyspentlinjen. Anser det som et rimelig krav at høyspenttraseen legges om til langs Søndre tverrvei og legges i bakken. Atkomstveien V1 og V3 bør legges langs kommunegrensen / vestre grense til planområdet for ikke å belaste eksisterende eiendommer langs Skogsnarveien med trafikk. Ny bebyggelse i B2 bør oppføres i maks 2 etasjer og ha flatt tak. Kommentar: Likelydende uttalelse ble mottatt under offentlig ettersyn i våren Den inneholder ingen nye momenter i saken, og merknader anses derfor som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med ny førstegangsbehandling i vår Det vises for øvrig til avsnitt «Rådmannens vurdering». Innspill fører ikke til endringer i planforslaget. 8) Tom Willy Thomassen (Skogsnarveien 18) Han registrerer at Skogsnarveien i revidert planforslag er flyttet litt mer vestover i forhold til tidligere planforslag, men mener denne flyttingen er for liten til å redusere negative virkninger (støy, luftforurensning) for eksisterende bebyggelse. Han foreslår at Skogsnarveien flyttes mellom tursti på grensen mellom Ski og ÅS og de planlagte rekkehusene, og at rekkehusene flyttes tilsvarende nærmere Skogsnarveien. Ønsker at kommunen og utbygger kommenterer hvordan eventuelle senskader som følge av dårlige grunnforhold håndteres, spesielt hvorvidt det stilles økonomiske garantier. Varsler at han vil stille kommunen eller utbyggeren ansvarlig for skader på hus og eiendom 30 år etter ferdigstillelse, og at han vil kreve en konsekvensutredning av mulige skader før byggestart. Kommentar: Linjeføring av veien og plassering av rekkehusene er et resultat av ulike hensyn, og opprettholdes. For eksempel er muligheten for flytting av rekkehusene østover svært begrenset på grunn av grunnforholdene. For øvrig er hovedtrekkene av vei og rekkehusplassering uforandret i forhold til offentlig ettersyn våren 2012, og anses dermed som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med nytt offentlig ettersyn i vår Grunnforholdsproblematikk er ivaretatt i planforslaget. Forsvarlig utbygging er utbyggerens ansvar og garantier stilles ikke av kommunen. Det vises for øvrig til avsnitt «Rådmannens vurdering». Innspill fører ikke til endringer i planforslaget. 9) Jan Tore Sørlie (Skogsnarveien 6), brev av Er imot den planlagte boligmassen med boenheter i B1 og B2 som vil bli oppført tett inntil hans eiendom. Mener at eneboliger ville være et mer stedstilpasset utbyggingsalternativ, slik det tidligere var regulert i deler av B1. Er spesielt i mot boligblokker med opptil 4 etasjer i felt B1. Forventer i det minste at den østre blokken i B1 nærmest hans eiendom enten trekkes lengre nordover eller at nærmeste seksjon fjernes, og at verandaer e.l. som fører til innsyn mot hans eiendom unngås.

51 7 Er imot at Skogsnarveien benyttes som atkomst til feltene B1 og B2 fordi dette vil føre til mye mer trafikk forbi hans eiendom. Opplever at justering av veiføringen i revidert planforslag ikke innebærer noen forbedring for hans eiendom. Atkomstveien burde oppføres nærmest mulig grensen mot Ås kommune. Anser også revidert nedkjøring til blokkgarasjene som like skjemmende som før og forventer at den flyttes på lik linje med veien. Peker på dårlige grunnforhold og er bekymret for setningsskader og utglidninger underutbyggingen. Mener at det må stilles garantier som dekker eventuelle skader på hus og eiendom over en periode på minst 30 år etter ferdig utbygging. Opplyser om at beboere er blitt lovet at høyspentmasten ble oppført midlertidig og skulle fjernes når feltene utbygges, og forventer at dette innfris før utbyggingen starter. Ønsker at det blir befaring sammen med beboere i området før den politiske behandlingen. Kommentar: Tilnærmet likelydende uttalelse ble mottatt under offentlig ettersyn våren Den inneholder få nye momenter i saken, slik at de fleste merknadene anses som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med ny førstegangsbehandling i vår Nye momenter er knyttet til endring i veiløsningen og flytting av nedkjøringen til parkeringskjeller i B1. Linjeføring av veien og dermed også beliggenheten av nedkjøringsrampen er et resultat av ulike hensyn, og opprettholdes. Revidert nedkjøring berører i mindre grad Skogsnarveien 6 enn tidligere. Det vises for øvrig til avsnitt «Rådmannens vurdering». Innspill fører ikke direkte til endringer i planforslaget. Imidlertid ble det gjort noen endringer / justeringer i planforslaget som også begrenser ulemper for Skogsnarveien 6. Blant annet er det nå gjennom gesimshøyder bedre sikret at bebyggelse i B1 trappes ned mot sør og plasseres lavest mulig i terrenget. Det er også regulert inn fortau ihht. illustrasjonsplanen som sikrer at avstanden mellom kjørebane og eiendomsgrense er minst 4-6 m. 10) Pål Endal (Solfallsveien 10) på vegne av naboer i Solfallsveien 4b, 8 a-c, 10, Gamleveien 48 og Nytunveien 2. Viser til deres høringssvar til planforslaget i mai 2012 hvor de særlig påpekte byggehøyder, krav til variasjon i høyde på blokkene samt avstand og plassering av blokkbebyggelse nærmest Solfallsveien 10. Mener at revidert planforslag kun i svært begrenset grad tar hensyn til merknadene som ble gitt tidligere. Deres hovedkrav er fortsatt: a) Bygninger i B1skal oppføres i maks 3 etasjer og i snitt 2 og 1/2 etasje. b) Det må stilles krav til bebyggelsen og oppdeling innen det enkelte byggebånd, og ikke kun gis generelle bestemmelser i 2e og 3a som gjelder for hele felt B 1. For å kunne sikre tilstrekkelig forutberegnelighet i forhold til utforming av bebyggelse må felt B1 deles inn i flere felt og reguleres særskilt i forhold til høyder og utforming. c) For å definere bygningens maksimale høyde i forhold til omkringliggende bebyggelse / terreng må byggehøyden ikke måles fra gjennomsnittlig planert terreng men fra laveste eksisterende kotehøyde. d) Det ansees å være behov for uavhengig kontroll med hensyn til grunnforholdene i området. Det må spesifiseres hvordan eventuell fare for setninger og utglidninger håndteres under byggeperioden og i tiden etter ferdigstillelse, og hvorvidt det kan kreves økonomisk garanti for eventuelle skader. Når det gjelder planforslagets virkninger for Solfallsveien 10 forventes det fortsatt at høyder for ny bebyggelse nærmest eiendomsgrensen fastsettes mer detaljert, slik at utformingen av bygg blir variert i høyden og ikke kan oppføres i sammenhengende i 3 etasjer. Går ut fra at maks antall etasjer er 3. Ellers er man fornøyd med at bebyggelsen nærmest eiendommen ble delt opp i forhold til tidligere planforslag, men de spør hvorfor det er nødvendig å legge bebyggelsen så tett inntil tomtegrensen og vinkle den som vist på plankartet. Påpeker at avstanden vil være enda mindre i tilfelle det oppføres en balkong. Tillater seg å komme med et alternativt forslag til plassering og reguleringsbestemmelser til de byggebåndene som ligger nærmest Solfallsveien 10. Forslag inneholder vesentlig lavere gesimshøyder, redusert andel av boligplan over 3 etasjer og at balkong må ligge innenfor byggegrense.

52 8 Kommentar: De fleste merknadene er en gjentakelse av momenter som ble nevnt i uttalelsen til offentlig ettersyn våren 2012, og anses dermed som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med nytt førstegangsbehandling i vår Imidlertid mener Rådmannen at maks. bygningshøyder og volumoppbygging, slik de framgikk av planforslaget under ny offentlig ettersyn, bør sikres på en bedre måte i plankart og bestemmelser. Gesimshøyder er derfor fastsatt med høydekoter med utgangspunkt i eksisterende terreng. Det ble også tatt inn bestemmelser i 3a som styrer på en bedre måte andelen av 3. og 4.etasje samt fordelingen av høyder i de ulike byggebåndene. Det vil likevel fortsatt være mulig å oppføre store deler av bebyggelsen over 3 etasjer pluss en begrenset 4. etasje. Når det gjelder bebyggelse nærmest Solfallsveien er den nå detaljert med maks gesimshøyder. Byggegrensen er skjøvet ca. 2 m lenger fra nabogrense, men er samtidig en avveining av avstander og ønsket om åpne og grønne arealer innenfor utbyggingsfeltet. Grunnforholdsproblematikk er allerede omtalt i miljøoppfølgingsprogrammet. I tillegg er det tatt inn i 5 reguleringsbestemmelsene at grunnforholdene i felt B1 vil bli nærme undersøkt i forbindelse med byggesaksbehandling. Det vises for øvrig til avsnitt «Rådmannens vurdering». Innspill fører til endringer i planforslag som nevnt ovenfor. 11) Kari og Arne Petter Breirem (Amunds vei 45), brev av Viser til tidligere uttalelse og kan ikke se at planen ble nevneverdig endret. De holder derfor fast ved sine innvendinger. Anser det fortsatt som uheldig at det i felt B1 legges opp til blokkbebyggelse midt i et etablert småhusområde. Påpeker dårlige grunnforhold, spesielt i felt B2, og etterspør fortsatt garanti mot eventuelle skader i forbindelse med utbygging. Spørsmålet om fjerning av høyspentmast / kabellegging eller omlegging av høyspentledningen anses som ikke besvart, og de er bekymret for at den nåværende løsningen blir permanent. G/s- forbindelsen mellom Tamburbakken i Ås kommune og Skogsnarveien i Ski kommune anses ikke som ivaretatt. Kommentar: Boligform anses som realitetsbehandlet i forbindelse med ny førstegangsbehandling våren Fjerning av mast og kabelleging / omlegging av høyspentlinjen er ingen forutsetning for utbyggingen, og er derfor ikke rimelig å pålegge utbyggeren. Masten vil følgelig inntil videre bli stående. Grunnforholdsproblematikk i B2 er allerede tilstrekkelig ivaretatt i planforslag og miljøoppfølgingsprogram. For felt B1 er det tatt inn bestemmelse i 5 om at grunnforholdene må undersøkes nærmere i forbindelse med byggesaksbehandling. Det er utbyggeren som har ansvar for en forsvarlig utbygging. Det ble tatt inn bestemmelser i 4 og 5 som sikrer gang- og sykkelforbindelse mellom Ås og Ski. Det vises for øvrig til avsnittet «Rådmannens vurdering». 12) Strak AS, brev av Uttaler seg på vegne av K. Jacobsen AS som utvikler felt A1 og B4 sør for planområdet. Det påpekes viktigheten av at planforslaget for Skogsnarveien koordineres med pågående detaljregulering for tilgrensende boligfelter i sør og vest. Dette gjelder spesielt trafikksystem, men også rettferdig tomtebidrag fra grunneierne til grøntstruktur, gangforbindelser, vei og sosial infrastruktur. Grøntdraget i kommunegrensen vurderes som en viktig gangforbindelse nord-syd, og den må sikres på Ås kommunens sin side også. Utbyggeren vil mest sannsynlig ikke ha motforestillinger dersom eksisterende boliger i Finstadområdet ikke tilknyttes Søndre Tverrvei, og avventer Ski kommunens utredning i egen sak. Mener at nytt boligfeltet i Ås ikke bør ha atkomst fra Grenseveien med tanke på unødvendig trafikkøkning gjennom boligområdet og forbi fremtidig barnehage, samt eventuell begrenset veikapasitet. Skulle man likevel gå for denne løsningen, må det utarbeides en trafikkanalyse. Det bør også sjekkes om reguleringsplanen for Nordre Finstad, felt A1 og B4 gir grunnlag for opparbeidelse av Grenseveien, eller om det må avventes pågående detaljregulering for disse feltene. Opparbeidelse av Grenseveien og kostnadsfordeling må avklares mellom utbygger av felt A1/B4 og Skogsnarveien. Det understrekes at barnehagetomten i felt A1 i reguleringsplanen for Nordre Finstad er tenkt til å dekke behovet for feltene A1 og B4, ikke for nye boenheter i Skogsnarveien.

53 9 Kommentar: Det ble avholdt et dialogmøte med både Ås kommune / grunneiere i Ås og Strak arkitekter. Gangforbindelse nord-sør i grøntdraget er ikke sikret. Grunneiere i Ås mener bestemt at dette må løses i sin helhet innenfor planområdet til Skogsnarveien. Rådmannen er uenig i dette og har tydeliggjort dette overfor Ås kommune. Dette vil bli ytterligere fulgt opp av Rådmannen, blant annet når forslag til reguleringsplanen for Solberg boligområdet i Ås kommune sendes på høring. Rådmannen er enig i at eventuell avkjørsel fra Grenseveien til boligområdet i Ås må være basert på en trafikkanalyse. Avkjørselen er derfor tatt ut. Grenseveien kan opparbeides på grunnlag av eksisterende regulering. Opparbeidelse og kostnadsfordeling vil bli gjenstand for en utbyggingsavtale mellom berørte utbygger og kommunen. Barnehagen skal dekke behovet for hele Finstadområdet, ikke bare for felt A1 og B4. Det vises for øvrig til avsnittet «Rådmannens vurdering». 13) Sameiet Solberg (GBnr. 102/10) i Ås kommune, brev fra Thora Helene Sverdrup av Det påpekes at de ikke blir orientert om offentlig ettersyn direkte ved brev. De forutsetter at veiatkomst til Søndre Tverrvei legges slik at det muliggjør også en eventuell tilknytning til GBnr. 102/10. Videre forutsettes at nye bygninger og Grenseveien vil tåle en eventuell fremtidig senkning av grunnvannstanden som følge av utbygging på 102/10 i Ås, dvs. at man ikke vil bli ansvarligholdt for eventuelle setningsskader. Det bemerkes at grøntstrukturen fra Nordbyveien langs kommunegrensen i all hovedsak brukes av beboere i Ski. Det kan derfor ikke forventes at det tas hensyn til dette ved forestående detaljregulering av deres eiendom GBnr. 102/10. Arealet til grøntstruktur bør avsettes i tilstrekkelig grad i detaljreguleringen for Skogssnarveien, dvs. på Ski kommunens side. Det forventes også at det legges til rette grøntstruktur som sikrer adgang for eksisterende bebyggelse til etablerte gangbroer over Søndre Tverrvei. Dette kravet anses som betimelig siden friluftsområder sør for Tverrveien ligger på Ås kommune sin grunn men brukes også av beboere i Ski kommune. Det bes om at dagens gang / sykkeltrasee mellom Tamburløkken og Lilleteigen i størst mulig grad opprettholdes. Den foreslåtte traseen anses ikke som god. Kommentar: Grenseveien er utformet slik, at en eventuell tilknytning til boligområdet i Ås er mulig. Hvorvidt dette blir en realitet må vurderes på grunnlag av en trafikkanalyse. Avkjørselspilen i reguleringskart som antydet en eventuell tilknytning er derfor tatt ut inntil videre. Utfordringer knyttet til grunnforholdene forventes løst i detaljprosjektering av vei, bygninger m.m. Hensyntagen bør i utgangspunktet være gjensidig, dvs. ikke kan ensidig pålegges utbyggere på Ski kommune sin side. Forlengelse av gangforbindelse nord-sør i grøntdraget i kommunegrensen vil være til nytte for eksisterende og fremtidige beboere både i Ski og Ås. Tilkobling til regulert turvei i reguleringsplan for felt A1/B4 i sør og hensiktsmessigheten av linjeføring gjør det naturlig at det også avsettes areal til dette formål på Ås kommunens sin side. Når det gjelder grøntstruktur som sikrer adgang for eksisterende bebyggelse til etablerte gangbroer over Søndre Tverrvei, er dette forhold som berører pågående detaljregulering for felt A1/B4. Gang- og sykkeltraseen anses som akseptabel. Opprettholdelse av dagens trase vil unødvendig begrense utbyggingspotensialet i felt B1. 14) Sameiet Solberg (GBnr. 102/10) i Ås kommune, brev fra Anne Sophie Høe av Likelydende brev som i uttalelse Nr. 13. Kommentar: se Nr ) Sameiet Solberg (Gnr 102, bnr 10 i Ås kommune), brev fra Hans Peter Sverdrup av Påpeker at han som nabo ikke ble underrettet om offentlig ettersyn direkte ved brev. Forutsetter at arealet for grøntkorridor langs kommunegrense mot Ås avsettes i sin helhet på Ski kommunens side, fordi den etter hans mening er for Ski kommunes innbyggere. Det kan ikke påregnes at dette behovet dekkes på eiendommen til sameiet.

54 10 Kommentar: Forlengelse av gangforbindelse nord-sør i grøntdraget i kommunegrensen vil være til nytte for eksisterende og fremtidige beboere både i Ski og Ås. Tilkobling til regulert turvei i reguleringsplan for felt A1/B4 i sør og hensiktsmessigheten av linjeføring gjør det naturlig at det også avsettes areal til dette formål på Ås kommunens sin side. 16) Follohus as / v Erik Lunby, e-post av Ber om at utnyttelsen i felt B3 endres fra 350 m2 BYA til tomteutnyttelse % BYA 24 %. Dette vil gi en utnyttelse på ca. 430 m2 BYA. Kommentar: % BYA 24 % er typisk for småhusbebyggelse i Ski kommune. Ble endret i 3c reguleringsbestemmelser. Rådmannens samlede vurdering Grunnforhold og grunnvannstand Det er gjort kompletterende grunnundersøkelser for felt B2. Geoteknisk notat er kvalitetssikret av tredje part. I B2 er områder med vanskeligst grunnforhold unntatt bebyggelse. Det er konkludert med at utbygging innenfor B2 kan skje uten konsekvenser for omgivelsene både i byggetiden og permanent. Ifølge NGUs løsmassedatabase kan det også være utfordrende grunnforhold i B1. Etter offentlig ettersyn er det derfor tatt inn i reguleringsbestemmelsene 5 at det må gjennomføres grunnundersøkelse også for B1 før utbygging kan igangsettes. Det er utarbeidet utkast til miljøoppfølgingsprogram (MOP). MOP skal sikre at utbygging og drift av boligområdet skjer med minst mulig ulemper for omgivende bebyggelse og miljø, deriblant også håndtering av fare for setninger (se pkt. 2.5). Den skal endelig godkjennes før det gis rammetillatelse, og inngår også i kontraktsdokumentene mellom utbygger og entreprenør. Flere naboer etterlyser en langsiktig / utvidet garanti fra kommunen mot eventuelle mulige setningsskader / utglidninger. Denne garantien stilles ikke av kommunen. Det er tiltakshavers ansvar å sørge for at utbyggingen skjer innenfor forsvarlige rammer etter lov og forskrift og minst mulig skade for naboer. I forbindelse med byggesaken skal ansvarlige foretak bli godkjent. I byggetiden vil mulige endringer i grunnvannstanden bli fulgt opp kontinuerlig. Samlet sett mener Rådmannen at det er sikret i planforslaget at nybygging kan gjennomføres med tilstrekkelig sikkerhet for prosjektet selv, og for omgivelsene. Trafikk / Atkomst Hovedatkomst til planområdet fra Søndre Tverrvei via ny opparbeidet Grensevei er i samsvar med det som ble forutsatt i tidligere vedtatte planer. Med denne kjøreatkomsten unngås gjennomkjøring gjennom etablerte boligområder. Ulempen er imidlertid at dette kjøremønsteret medfører omveier for å kjøre fra nye boliger til skole, barnehage, nærbutikk mv. Det er sikret i rekkefølgebestemmelser 5 at bygging i felt B1 og B2 ikke kan igangsettes før Grenseveien fram til Søndre Tverrvei er anlagt. Veiføringen innenfor planområdet (V1 og V3) er et resultat av avveiningen mellom ulike faktorer, herunder utnyttelsespotensial i B2 med tanke på grunnforhold, visuelle virkninger, veigeometri, hensiktsmessighet i forhold til eksisterende avkjørsler og tilknytning til Skogsnarveien, Ås kommunens føringer om at veien skal ligge fullstendig på Ski kommunens side, ønske fra kommunalteknikk om at eksisterende ledninger skal ligge i veiareal, hensyn til overordnete gang- og sykkelforbindelser og nabohensyn (støy, forurensing). Ny bebyggelse vil i gjennomsnitt genere en trafikk på ca. 500 kjøreturer / dag (ÅDT). Dette vil føre til en merkbar trafikkøkning for beboere i Lilleteigen 6 og Skogsnarveien 16 og 18. Samtidig kan denne trafikkmengden fortsatt karakteriseres innenfor det som anses som øvre grense for atkomstveier. Flere naboer har uttrykt ønske om at atkomstveien etableres langs grensen til Ås kommune. Dette er ikke mulig uten å berøre de hensynene nevnt ovenfor som bestemmer. Ulemper for naboer knyttet til trafikk er prøvd å dempe ved at eksisterende veiareal delvis flyttes litt østover slik at avstanden mellom kjørebane og eiendomsgrenser blir 3 m til 13 m. I tillegg er nedkjøringsrampe til parkeringskjeller i B1 flyttet i forhold til tidligere planer slik at den er mindre sjenerende for beboer i Skogsnarveien 6.

55 11 Foreslått atkomst og parkeringsløsning ivaretar trafikksikkerheten på en god måte. Område B1 er bilfritt. Det oppføres gang- og sykkelvei langs ny Grensevei og fortau langs atkomstveier innenfor planområdet. Lilleteigen og Finstadveien belastes ikke med mer trafikk. I planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn i 2013 var det vist en avkjørsel til fremtidig boligområde i Ås kommune. Denne avkjørselen foreslås å ta ut for ikke å forskuttere en eventuell tilkobling av dette boligområdet til nye Grenseveien. Det må først utarbeides en trafikkanalyse i forbindelse med pågående detaljregulering for dette området, før det kan vurderes hvorvidt det nye utbyggingsområdet kan ha atkomst fra Grenseveien. Det må også utredes og reguleres kryssutforming mellom eventuell atkomstvei til boligområdet og Grenseveien (V1). Endringen er drøftet med og akseptert av Ås kommune. I tidligere planer var det forutsatt at eksisterende boliger ved Finstadsvingen og Skogsnarveien skal knyttes til nye Grenseveien når den er opparbeidet, og at eksisterende atkomst fra Finstadveien via regulert gang- og sykkelvei skal stenges for biltrafikk. Berørte beboere har i tidligere uttalelser gitt uttrykk for at de er imot denne løsningen fordi dette vil medføre de samme ufordelaktige omveier som for de nye boligene (se ovenfor). Rådmannen er åpen for å gjennomføre nye trafikkutredninger for å belyse konsekvensene av andre trafikkløsninger enn de som er lagt til grunn ved tidligere reguleringer. Dersom utredningene tilsier at eksisterende atkomst via Finstadsvingen skal ha status som permanent kjøreveg, må veien omreguleres og utbygges som kjøreveg med fortau. Eksisterende bom i Skogsnarveien vil bli opprettholdt inntil trafikkutredningen eventuell tilsier en annen løsning. De nye boligene i B1 og B2 vil i alle fall kun ha atkomst via Grenseveien. Trafikkutredningen er ikke en forutsetning for å kunne sluttbehandle foreliggende reguleringsplan for Skogsnarveien. Kommunedelplan Ski vest viste hvilke områder som skulle ha tilkjøring fra Søndre Tverrvei via Grenseveien Sosial infrastruktur Det er regulert tomt for ny barnehage ved Grenseveien i felt A1. Barnehageavdelingen har gjort det klart at det ikke er kapasitet i Finstadområdet, og at denne barnehagen må være etablert før det kan gis tillatelse for utbygging i B1 og B2. Eventuelt kan utbygging av barnehager andre steder i kommunen frigjøre noen plasser i Finstadområdet men dette kan i beste fall kun være en overgangsløsning. Behovet for etablering av barnehagen i felt A1 vil bli ytterligere forsterket når utbygging i tilgrensende utbyggingsområder A1 og B4 kommer i gang. Dette vil sannsynlig senest skje i løpet av Områder A1 og B4 samt barnehagetomt detaljreguleres for tiden, og endelig vedtak av planen forventes i løpet av At barnehagen er regulert i reguleringsplanen for A1 / B4 betyr ikke at den er øremerket til utbygging i disse feltene, slik utbyggeren antar fordi det måtte avsettes grunn på eiendommen til dette formålet. Barnehagen skal dekke behovet i de omkringliggende utbyggingsområder i Ski vest.

56 12 Når det gjelder skolekapasitet er det ikke påpekt noen kapasitetsbegrensninger i dag. Det er fastsatt i 4 kommuneplanbestemmelsene at boligbygging ikke kan igangsettes før teknisk og sosial infrastruktur ligger til rette for det, herunder barnehage og skoler ( 4 Nr.1). Bestemmelsen inneholder også regler om utbyggingstakt for boligbygging i felt som omfatter mer enn 20 boliger ( 4 Nr. 2). Basert på 4 Nr. 1 er det etter offentlig ettersyn tatt inn en rekkefølgebestemmelse som tydeliggjør at barnehage- og skolekapasitet må være på plass før det kan gis rammetillatelse. 4 Nr. 2 kommer til anvendelse utover det. Sosial infrastruktur kan ikke være gjenstand for utbyggingsavtaler, slik at det er opp til kommunen å sørge for nok kapasitet. Det er en forutsetning for bruk av rekkefølgebestemmelser at forhold som begrunner utsettelse av planens gjennomføring kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid og ikke fungerer som en stopper for utbygging. Kommunen må derfor følge opp planvedtaket ved å sette av nødvendige ressurser til å etablere barnehagen. I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at utbyggingsretten hjemlet i vedtatt plan er begrenset til 5 år, med mindre planvedtaket fornyes med 2 år om gangen. Boligform, byggehøyder og grad av utnytting I felt B1 legger planforslaget opp til blokkbebyggelse og en relativt høy utnyttelsesgrad. Det kan oppføres tre byggebånd med relativt lang sammenhengende bebyggelse. Lengden på bygg A er ca. 85 m, og på bygg B og E er ca. 60 m. I tillegg kan det oppføres to kortere blokker med en fasadelengde på ca m (bygg C og D). Høyder varierer fra 2 til 4 etasjer. Mesteparten av bebyggelsen kan oppføres i 3 etasjer, i tillegg kan det komme en begrenset 4. etasje. I planforslaget er det sikret at deler av bebyggelsen trappes ned og kun kan oppføres i 2 etasjer. Foreslått bebyggelse avviker fra småhusbebyggelsen som er typisk for området. Det legges derfor stor vekt på variasjon i bygningsutforming (deriblant variasjon i høyder fra 2 til 4 etasjer) for å unngå et tungt og monotont preg. Det blir også lagt stor vekt på å ivareta naboers lys- og solforhold og å begrense ulemper ved eksisterende eiendommer. Utearealer innenfor B1 vil ikke bli belastet med parkering og det blir rikelig tilgang på grøntarealer mellom boligene, noe som sannsynliggjør at dette kan bli et godt boligområde også ved omsøkt boligform. Foreslått rekkehusbebyggelse og utnyttelsesgrad i felt B2 anses som godt tilpasset til områdets karakter. Til venstre: Illustrert bebyggelse i B1 under offentlig ettersyn vår 2013 Til høyre: Enkel illustrasjon av bebyggelse i B1 i oktober 2013 Illustrasjoner som fulgte planforslaget under offentlig ettersyn 2013 viser en form av ønsket variasjon i høyder og bygningsforløp i felt B1. Imidlertid åpner planforslaget også for alternativ utforming av bygninger. I nyere illustrasjoner fra forslagstiller er det for eksempel vist en mer forenklet og kompakt bebyggelse med vesentlig andre visuelle virkninger.

57 13 Rådmannen mener at det er riktig og viktig å begrense fleksibiliteten i utformingen i en viss grad, for å sikre på en bedre måte de ønskede hovedtrekkene av utbygging slik de er beskrevet innledningsvis og vist i illustrasjoner. Etter offentlig ettersyn ble det derfor foretatt en del justeringer i plankart og i 3a i reguleringsbestemmelsene. For eksempel ble gesimshøyder fastsatt med kotehøyder, slik at bygningers maksimale høyde ikke lenger kan påvirkes av eventuell terrengbearbeidelse. Utgangspunktet for fastsettelsen er kotehøyder for inngangspartiet slik de ble vist i illustrasjonsplanen under offentlig ettersyn, og samme gesimshøyder over terreng på hhv. 7m og 13m. En ytterligere justering er at styringen på høyder og volumer er økt ved at prosentvis fordelingsnøkkel mellom ulike etasjehøyder anvendes nå på tre bygningsgrupper istedenfor på hele felt B1. Rådmannen anser det også som viktig at bebyggelse ikke framstår som for lange, høye og monotone vegger. Dette gjelder spesielt for de lange byggene A, B og E. Det ble derfor tatt inn bestemmelser om maksimal lengde på sammenhengende fasader i 3. og 4. etasje, og sikret en minsteavstand mellom bygningsdeler i samme etasje. For bygg A, B og E kan 3. etasje med fordel brytes opp der byggebånd endrer retning. Det anses også som en fordel om fasaden utformes med et variert og vertikalt uttrykk. Viktig er ikke minst at lengden på sammenhengende balkongrekker begrenses, og at avstanden mellom fasadesegmenter med sammenhengende balkonger er stor nok. Det ble tatt inn en del punkter i reguleringsbestemmelsene 3a tredje avsnitt som skal gi bedre grunnlag for å følge opp ovennevte forhold i byggesaksbehandlingen. Forslagstiller er ikke helt enig i formuleringen og kommer med et alternativt forslag (se under «Oppsummering av endringer»). Dette forslaget ivaretar etter Rådmannens skjønn i mindre grad ovennevnte intensjoner, spesielt når det gjelder oppdeling av 3. etasje og balkonger. Endelig utforming av bebyggelse må uansett vurderes i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Foreslåtte endringer gir fortsatt rom for fleksibilitet i utforming av bebyggelsen. Tidligere og nyere illustrasjoner må derfor anses som en av mange potensielle utbyggingsvarianter innenfor planforslagets rammer. Når det gjelder nabohensyn ivaretar endringene en del forhold naboer er opptatt av. Samtidig er merknader som på nytt tar opp forhold som allerede ble vurdert i forbindelse med nytt førstegangsbehandling i vår 2013 ikke tatt til følge. Planforslaget vil derfor fortsatt berøre noen naboer i sterkere grad, spesielt når det gjelder innsyn. Etter offentlig ettersyn ønsket forslagstiller at utnyttelsesgraden for B1 økes med BYA 50 m2 fra BYA 4800 m2 til BYA 4850 m2. Dette begrunnes med økt behov for balkongarealet. Rådmannen anser dette som uproblematisk. I planbestemmelser 3 a og b var det fastsatt at markparkering og overdekket sykkelparkering kan komme i tillegg til tillatt bebygd areal for bygninger. I praksis betyr dette at planforslaget åpner for overflateparkering m.m. uten øvre grense, noe som blant annet kan gå på bekostning av uteoppholdsarealenes kvalitet. Dette svarer ikke til planforslagets intensjoner i B1, og er også kun i en viss grad ønskelig i B2. Etter offentlig ettersyn ble det derfor nærmere bestemt hvor mye areal som kan avsettes til overflateparkering og overdekket sykkelparkering. For en fullstendig oversikt over alle justeringer og hvorvidt forslagstiller er enig i disse vises det til avsnitt «Oppsummering av endringer» lengre ned. Parkering Intensjonen i planforslaget er at felt B1 holdes bilfritt på grunn av behovet for gode uteoppholdsarealer, dvs. at parkering skal skje under bakken. I felt B2 skal parkering skje på egen tomt / i garasje. I tillegg tillates det i en viss grad overflateparkering for gjester i B1 og B2. Antall boenheter er ikke begrenset i planforslaget, og varierer dermed i avhengighet av størrelsen på leiligheter. Fleksibilitet i antall boenheter medfører igjen at også behovet for antall parkeringsplasser kan være varierende. Illustrasjonsplanen som ble lagt fram til ny førstegangsbehandling i vår 2013 viste 34 parkeringsplasser på bakken i felt B2 og ingen i B1. Samtidig åpnet planbestemmelsene 3 a og b indirekte for enda mer plasser i B2, og i tillegg

58 14 også i B1. Rådmannen mener at det er nødvendig å sette en øvre grense i planbestemmelser for arealet som kan beslaglegges av overflateparkering, dvs. at dette ikke lenger er avhengig av blant annet et tilfeldig antall boenheter. Forslagstiller har etter offentlig ettersyn synliggjort at han ønsker at alle gjesteparkeringsplasser kan etableres på bakken, noe som medfører behov for flere overflateparkeringsplasser i B1 og B2 enn tidligere vist. Dette ønsket har hovedsakelig med økonomiske hensyn å gjøre, dvs. å kunne redusere antall kostnadskrevende gjesteparkeringsplasser under bakken og å utnytte areal på bakken effektivt som ellers ville vært ubrukt. I en viss grad er økt behov for parkering også begrunnet med flere boenheter. Siste illustrasjonen fra forslagsstiller (se over) viser 6 parkeringsplasser ved innkjøring i B1 (stiplet firkant), og 32 parkeringsplasser + en reserve på ca. 13 parkeringsplasser i B2 (stiplet firkant). Det foreslås også en endret garasjeplassering for å redusere asfaltarealet og å forbedre arealet for lekeplassen (rød sirkel). B 6 Til venstre: Illustrasjon av parkering under offentlig ettersyn vår 2013 Til høyre: Illustrasjon av parkering november 2013 Rådmannen mener at overflateparkering i B1 er prinsipielt uønskelig, også i begrenset omgang. I tillegg vurderes beliggenheten ved nedkjøringen til parkeringskjeller ikke som optimal. Overflateparkering bør samles i felt B2, og ikke utvides utover det som ble opprinnelig vist i illustrasjonsplanen i vår 2013 (to dobbelte rekker med maksimalt 34 parkeringsplasser). Dette for å unngå et for stort sammenhengende asfaltert parkeringsareal, som vurderes som uheldig i forhold til visuelle kvaliteter, områdets karakter (småhuspreg) og nabohensyn. Utvidet parkeringsareal vil også begrense beliggenhet og kvalitet av uteoppholdsarealer i B2. Virkningen av parkeringsarealet må også vurderes samlet med nye parkeringsplasser i felt B6 og nye atkomstveier. Det anses også som viktige momenter at det er fysisk mulig å opparbeide nødvendig antall plasser under bakken, og at parkeringskravet allerede er redusert i forhold til kommuneplanens bestemmelser. Det er tatt inn 3 b at antall parkeringsplasser i B2 begrenses til 34 plasser. 3 a åpner ikke lenger for markparkering i felt B1, og det fremgår av 2 d at parkering i B1 kun skal skje i parkeringskjeller. Forslagstillers ønske om utvidet overflateparkering (stiplete røde firkanter) er dermed ikke tatt til følge. Den foreslåtte endringen av garasjeplassering anses derimot som et godt grep og er derfor også overtatt i reguleringskart. I tillegg ble det tatt inn en bestemmelse om redusert parkeringskrav for mindre leiligheter, jfr. kommuneplanens bestemmelser Det ble også tatt inn et punkt i bestemmelsen 2b at parkeringsarealet i B2 skal mest mulig skjermes mot bebyggelse og deles opp ved hjelp av beplantning.

59 15 Sykkelparkering Forslagsstiller ønsker at det kan være mulig med mer plassbesparende løsninger enn forutsatt i kommuneplanen, for eksempel sykkelstativer i 2 etasjer. Det ble tatt inn i bestemmelsen 2 d1 at dette kan være mulig for maksimal en sykkel / boenhet innendørs, dvs. 50 % av sykkelparkeringsplassene. Resterende plasser forutsettes etablert i en plan og fortrinnsvis utendørs for å stimulere sykkelbruk i hverdagen. Grøntkorridor langs grensen mot Ås, turveger og gangveger Grøntkorridoren langs kommunegrensen med Ås og videre sørover til Søndre Tverrvei er stort sett sikret ved reguleringsplaner både i Ås som Ski kommune. Å opprettholde / videreutvikle turveiforbindelsen mellom Holstadmarka og Nøstvedtmarka / Hebekkskogen har vært et premiss ved regulering av områdene langs Grenseveien. Til venstre: Til høyre: Dagens reguleringsstatus. Piler viser overordnet gangforbindelse. Sirkelen markerer skjæringspunktet mellom pågående reguleringsplanarbeid for Skogsnarveien og reguleringsplanarbeid i Ås kommune. Ortofoto med forslag til reguleringsplan for Skogsnarveien (gule streker) og foreslått turvei (røde prikker) Det finnes en «missing link» mellom regulert turvei i reguleringsplanen for felt A1 / B4 sør for planområdet for Skogsnarveien, og regulert friområde i Ås vest / nordvest for planområdet. Etter Rådmannens skjønn virker det naturlig å fortsette regulert turvei med en bredde på 5 m nordover som vist i illustrasjonen over (røde prikker). Dette forutsetter at turveien delvis ligger på annen manns grunn i Ås kommune. Dette området er for tiden under regulering, og grunneiere har gitt klart uttrykk for at de ikke akter å avsette areal til dette formålet. De forventer at turveien reguleres fullstendig på Ski kommunens side, dvs. innenfor planområdet for Skogsnarveien, siden turveiforbindelse etter deres mening først og fremst kommer beboere i Ski kommune til gode. Rådmannen mener for det første at det er viktig å etablere funksjonelle gangforbindelser som kommer folk flest til gode, uavhengig av eiendomsgrenser og hvor folk bor. For det andre kan Rådmannen ikke se at det er utelukkende Ski kommunes beboere som har nytte av denne forbindelsen. For det tredje er det nesten umulig å etablere turveien kun på Ski kommunes side uten at dette fører til uhensiktsmessige / uheldige løsninger. For eksempel ville det oppstå krappe svinger eller Grenseveien måtte forskyves ytterligere på bekostning av lekeareal. Det er avsatt areal til turvei i reguleringsplanen for Skogsnarveien. Ski kommune kan ikke regulere på Ås kommunes grunn, og dermed ikke sikre turveiforbindelsen fullstendig i reguleringsplan for Skogsnarveien. Ås kommune anmodes derfor om å påse at denne forbindelsen ivaretas i forbindelse med den kommunale saksbehandlingen av reguleringsplanen.

60 16 I dag er det en mye benyttet gangsti mellom boligområdene ved Tamburløkka i Ås og Skogsnarveien i Ski. Ny bebyggelse i felt B1 vil avbryte denne forbindelsen. Det er tatt inn noen punkter i 4 og 5 som sikrer at denne forbindelsen opparbeides på nytt og opprettholdes under anleggstiden. Dette innebærer også tiltak på Ås kommunes grunn. Løsningen er drøftet med arealplanavdeling i Ås kommune, og Rådmannen forutsetter at gjennomføringen ikke vil være et problem. Gang- og sykkelvei på Ski kommunes side vil få en standardheving. På Ås kommunes side opparbeides samme standard som i dag. Ny linjeføring er optimalisert i forhold til dagens hovedtrafikk i øst vest retning. Tilknytningen til en eventuell nord sør forbindelse vil bli vurdert når den bli aktuell. Høyspentkabler Flere naboer krever at høyspentmasten i B2 fjernes og høyspentledninger legges i jord og legges om langs Søndre Tverrvei. Fjerning av mast og kabelleging / omlegging av høyspentledningen er ingen forutsetning for utbyggingen i B1 og B2, og er derfor ikke rimelig å pålegge utbyggeren. Arealet i B2 som er utsatt for magnetfelt er avsatt til hensynssone og unntatt boligbebyggelse. Ski kommune forutsetter at alle nye høyspentlinjer i tettbebyggelse legges som jordkabel. Eldre luftstrekk tilstrebes lagt om til jordkabel. Linjeeier forutsetter imidlertid at slik omlegging må skje for et lengre sammenhengende strekk. Ved Skogsnarveien må omleggingen omfatte hele strekningen fra eksisterende mast til Finstad trafo. Et slikt prosjekt har vært drøftet, men kostnadene har begrenset gjennomføring. Vann og avløp Utbygging i Skogsnarveien forutsetter at kapasiteten på avløpsnettet forbedres. Viktigste tiltak er at hovedledningen nordover fra Ski sentrum mot Nordre Follo må utbedres. Hovedledning er antatt satt i drift fra årsskiftet 2015/2016. Det kan også være behov for tiltak i det lokale ledningsnettet østover fra Skogsnarveien til hovedledningen via Gamleveien. Dette må nærmere utredes av kommunalteknikk. En alternativ avløpsløsning kan være avløp vestover til Ås kommune. Imidlertid vil dette kun være en midlertidig løsning for noen år inntil fremtidig utbygging i Ås vil utnytte dagens ledige kapasitet. Det forutsettes også at tiltakshaver oppnår en avtale om dette. Etter det Rådmannen har fortsått er tiltakhaver mest interessert i å få til en tilknytning til avløpsnettet i Ski kommune framfor en midlertidig løsning. Det fremgår av kommuneplanbestemmelser 4 at utbygging ikke kan finne sted før blant annet tilstrekkelig avløp er etablert. Det er tatt inn et rekkefølgekrav som tydelligjør dette i 5 reguleringsbestemmelse. Om utbyggingsavtale Forslagsstiller har bedt om at det innledes forhandlinger med sikte på utbyggingsavtale, og at grunneiere/utbyggere ved tilstøtende nye byggeområder også inviteres til slike forhandlinger. Målsettingen er blant annet å samarbeide om teknisk infrastruktur samt å gi utbyggerne større forutsigbarhet når det gjelder tidspunkt for utbygging. Rådmannen er positiv til slike forhandlinger og kommuneplanens 3 gir hjemmel for forhandlinger om en rekke tema. Arbeidet med detaljreguleringsplan for delfeltene A1-B4 mellom Skogsnarveien og Søndre Tverrvei er igangsatt nå. Det er naturlig at utbygging og krav til teknisk infrastruktur ved disse områdene sees i sammenheng med områdene ved Skogsnarveien. Etter anmodning fra forslagsstiller vil Ski kommune til gitt tid vurdere om det er grunnlag og hjemmel for forhandlinger med grunneier/utbygger i tilstøtende område i Ås kommune. Boligområdet er under regulering for tiden og kan helt eller delvis få kjøreatkomst via Grenseveien. Eventuell tilknytning vil bli vurdert basert på en trafikkutredning som må utarbeides i forbindelse med pågående reguleringer i Ås. Gjenstand for eventuell utbyggingsavtale vil først og fremst være etablering av ny atkomstvei (Grenseveien). I tillegg kan det bli aktuell med tiltak på kommunale avløpsledninger.

61 17 Økonomiske konsekvenser: Utbyggingen forutsettes å skje i privat regi. Grenseveien skal gi kjøreatkomst til de områder som nå reguleres, nye boligområder mellom reguleringsområdet og Søndre Tverrvei, deler av eksisterende boligområder i Ski kommune, og kanskje nye boligområder i Ås kommune. Bygging av vegen forutsetter samarbeid mellom flere grunneiere/utbyggere og Ski kommune, kanskje også grunneier i Ås. Kostnader og kostnadsfordeling knyttet til anlegging av veger og annen teknisk infrastruktur er ikke utredet. Dette kan følges opp i forhandlinger om utbyggingsavtaler. Utbyggingen i Skogsnarveien forutsetter at barnehagekapasiteten økes, mest sannsannsynlig ved at barnehagen i felt A 1 / B4 i tilstøtende reguleringsplan etableres. Behovet for ny barnehage vil i alle fall gjøre seg gjeldende når utbyggingen i A 1 og B4 kommer i gang. Etablering av sosial infrastruktur, herunder barnehager kan, ikke bli gjenstand for utbyggingsavtaler. Kommunen må følge opp planvedtaket innen rimelig tid, dvs. avsette nødvendige ressurser til etablering. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Transformasjon og fortetting med sikte på ny boligbygging innenfor eksisterende tettsted er positivt med hensyn til bærekraftig utvikling. Dette fordi nedbygging av dyrkbar mark og friluftsområder begrenses og avstand til kollektivknutepunkt og sentrum legger til rette for miljøvennlig transport. Naturmangfoldloven Ved alle planarbeider skal kommunen vurdere planen i forhold til lov om naturmangfold. Hoveddelen av området er et bebygd industriområde. Det foreligger ingen registreringer knyttet til flora eller fauna som tilsier spesiell oppmerksomhet i planarbeidet. Tilliggende grøntsone ved kommunegrensen har primært betydning for friluftsliv, ingen kjent betydning som trekkveier eller spredningskorridor for vilt eller flora. Forslag til endringer i forhold til nytt førstegangsbehandling Rådmannen foreslår noen endringer i plankart og bestemmelser etter offentlig ettersyn. En del endringer er nærmere omtalt i avsnitt «Rådmannens vurderinger». For en fullstendig oversikt vises det til eget vedlegg. Hensikten med endringene er å - ta hensyn til noen momenter i uttalelser under offentlig ettersyn, spesielt fra naboer - tydeliggjøre eller sikre på en bedre måte planforslagets intensjoner / hovedgrep slik de ble illustrert og beskrevet i planmaterialet som lå til grunn for ny 1.gangsbehandling - foreta noen mindre presiseringer / justeringer Forslagstiller er enig i foreslåtte endringer, med følgende unntak: - 3a og b) Det ønskes flere parkeringsplasser på bakken, nærmere bestemt 6 parkeringsplasser i B1 ved innkjøring til parkeringskjeller, og 45 parkeringsplasser innenfor B2 (for en nærmere omtale ser avsnitt «rådmannens vurdering / parkering»). - 3a, tredje avsnitt) Bestemmelse om bygningsvolumer, fasadeoppdeling m.m. skal ha følgende ordlyd: «For hvert byggefelt gjelder: Bebyggelse skal ha en variert byggehøyde og deles opp i mindre, klart definerte bygningsvolumer. Sammenhengende fasade i samme liv skal ikke overstige 20 m. Balkonger skal ha en maks sammenhengende lengde på 20 m. Det skal benyttes vertikale elementer som kan bryte opp lange fasader. 3. etasje på hus A, B og E skal ha en maks lengde på 30 m, og skal brytes der planens byggebånd endrer retning. 4. etasje skal ha en lengde på maks 16 m og en minste avstand på 12 m til annen bygningsdel som oppføres i 4 etasjer»

62 18 Oppsummering Gjenstand for ny høring / offentlig ettersyn er først og fremst endringene i planen i forhold til offentlig ettersyn i Disse er listet opp under «saksopplysning». Hovedtrekkene av planforslaget er stort sett uendret. Dette gjelder spesielt atkomst og plassering / bygningshøyder i felt B1. Nabouttalelser er i all hovedsak en gjentakelse av innvendinger mot planforslaget i tidligere uttalelser. De fleste merknadene anses derfor som allerede realitetsbehandlet i forbindelse med nytt førstegangsbehandling i vår 2013 og fører ikke til endringer i planen. Planforslaget legger opp til en omfattende utbygging i et område som er preget av småhusbebyggelse. Intensjonen av planen har derfor vært å legge vekt på en variert bygningsutforming, å unngå et tungt og monotont preg, å sikre kvalitativt og kvantitativt gode uteoppholdsarealer og å begrense ulemper ved eksisterende eiendommer. Illustrasjoner under offentlig ettersyn viser en form for ønsket utforming av bygninger og uteoppholdsarealer. Imidlertid åpnet planforslagets rammer også for alternativer med andre virkninger enn illustrert. Det ble derfor foretatt noen endringer / justeringer i plankart og bestemmelser som har til hensikt å sikre planforslagets intensjoner på en bedre måte i planmaterialet. Samtidig ble det opprettholdt en viss fleksibilitet som fortsatt tillater en annen bygningsutforming enn tidligere illustrert. Det pågår planarbeid for tilgrensende fremtidig boligområdet i Ås. Ski kommune forutsetter at turveiforbindelsen i nord-sør retning i grensen med Ås kommune også sikres på Ås kommunes side i dette planarbeidet. Det kan bli aktuelt at dette området delvis får kjøreatkomst fra Grenseveien. Dette må vurderes på et senere tidspunkt på grunnlag av en trafikkanalyse. Gangog sykkeltraseen mellom Ås og Ski kommuner skal opprettholdes, og Ski kommune går ut fra at Ås kommune i sin funksjon som grunneier legger til rette for at nødvendig flytting av traseen blir gjennomførbar. Utbygging i Skogsnarveien forutsetter opparbeidelse av ny atkomstvei (Grensevei) og mest sannsynlig også etablering av en ny barnehage. Dette må følges opp innen rimelig tid etter planvedtaket. Opparbeidelse av Grenseveien vil bli gjenstand for en utbyggingsavtale mellom kommunen og berørte utbyggere. Barnehagekapasitet er kommunens ansvar. Utbyggingen forutsetter også at hovedledning for avløp og eventuell kommunalt avløpsnett mellom Skogsnarveien og hovedledningen utbedres. Nødvendige tiltak kan også bli gjenstand for en utbyggingsavtale. Som midlertidig løsning kan det være aktuelt å tilknytte seg til avløpsledning i Ås kommune. Grunnforholdsproblematikken og eventuell risiko for naboer vil bli ytterligere fulgt opp i forbindelse med byggesaksbehandling. Det understrekkes at kommuneplanbestemmelsene 4 gjelder, med mindre noe annet er bestemt i reguleringsbestemmelser. Plankartet og planbestemmelser ble endret i forhold til ny førstegangsbehandling. Endringene er hver for seg og samlet ikke av en karakter som gjør det nødvendig å legge planen ut til offentlig ettersyn på nytt. Endringene er akseptert av forslagstiller med de to unntakene nevnt i avsnitt «Forslag til endringer i forhold til nytt førstegangsbehandling» over. Konklusjon: Planforslag anbefales vedtatt med foreslåtte endringer. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef

63 19 Vedlegg som følger saken: a) Oversiktskart b) Ortofoto c) Forslag til reguleringsplan datert d) Forslag til reguleringsbestemmelser, datert e) Illustrasjonsplan, datert og f) Forslagstillers planbeskrivelse, sist revidert g) Risiko-, og sårbarhetsanalyse, datert h) Forslag til miljøoppfølgingsprogram, datert i) Oversikt over Rådmannens forslag til endringer i plankart og bestemmelser j) Merknader under offentlig ettersyn, vår / sommer Fylkesmannen i Oslo og Akershus Akershus fylkeskommune Statens vegvesen, Region øst NVE, e-post av Lilleteigen Grendelag Nordre Finstad II grendelag Skogsnarveien 16, Sven Erik Andersen og Skogsnarveien 18, Tom Willy Thomassen Skogsnarveien 6, Jan Tore Sørlie eiere i Sollfallsv./ Gamlev./ Nytunv., Pål Endal Amunds vei 45, Kari og Arne Petter Breirem K. Jacobsen AS v/ STRAK - plan og prosess Sameiet Solberg, Thora H Sverdrup v/pål Rønningen, 102/10 Ås Sameiet Solberg, Anne Sophie Høie, gnr 102, bnr 10 i Ås Sameiet Solberg, Hans Peter Sverdrup, Nytunveien v/follohus k) Retting av tidligere forslag til vedtak Utrykte dokumenter i saksmappa Utredninger a) Notat om geotekniske forhold, H.P. Jensen, b) Uavhengig kontroll av geoteknisk rapport, A. Ølnes, c) Notat om avløpsalternativer Profier AS, 26.nov. -13 d) Revheim Møbelfabrikk, registrering av nedlagt fabrikkanlegg. Aug Dokumenter knyttet til ny førstegangsbehandling a) Samlet saksframstilling, plan og byggesaksutvalgets møte b) Perspektivtegninger, datert c) Sol/skyggekart, datert d) Merknader ved offentlig ettersyn, våren Fylkesmannen i Oslo og Akershus, brev av Akershus fylkeskommune, brev av Ski Historielag, mail april Nordre Finstad Barnehage og Samarbeidsutvalget, brev av Nordre Finstad Grendelag I, brev av Nordre Finstad Grendelag II, brev av Nordre Finstad Grendelag III, brev av Nordre Finstad Grendelag III, brev av til Spor Arkitekter 9. Lilleteigen Grendelag, brev av Martin Haugberg, Skogsnarveien 20, brev av april 2012 (ikke datert) 11. Svein Erik Andersen, brev av Follo ReN, mail av Jan Tore Sørli, Skogsnarveien 6, brev av

64 Inger Lise og Arne Maurtvedt, brev av Tom Willy Thomassen, Skogsnarveien 18, brev av Christine Handstanger og Dag Strisland, brev av Jan og Mona Astorri, brev av Kari og Arne Petter Breirem, brev av Lene Skogstrøm og Tor Stenersen 20. Berørte beboere (underskriftsliste), brev av Kristine og Johan Norlander, mail Trude Jacobsen og Erik Solli, mail mai Morten Haugberg, Skogsnarveien 20, brev av mai Arnstein Hoel, Lilleteigen 12, brev av Dokumenter knyttet til førstegangsbehandling e) Samlet saksframstilling, plan og byggesaksutvalgets møte (offentlig ettersyn 2012) Plan og byggesaksutvalgets behandling : Christian Braarud, AP ba utvalget vurdere hans habilitet. Utvalget fant Chirstian Braarud, AP habil i saken. Helge Bunæs, H fremmet følgende tilleggsendringer i forslag til planbestemmelser: 2d1 / biloppstillingsplasser «Parkeringsplasser skal dimensjoneres iht. Statens Vegvesens håndbok 017, dog må hver biloppstillingsplass være på minst 2,5m x 5,0m» 5, bindetrekk 2 «Grenseveien med tilhørende g/s- vei og fortau skal være opparbeidet fra nytt kryss med Søndre tverrvei frem til Skogsnarveien før tiltaket i felt B1 og B2 kan igangsettes. Rivingsarbeid i felt B1 er unntatt fra dette kravet» H og FRP fremmet følgende tilleggs-/endringsforslag til forslag til endring av planbestemmelser: 1. Det tillates opparbeidet inntil 6 bilplasser på terreng ved kjøreatkomsten til feltet. 2. For hus A-e gjelder: Bebyggelse skal ha en variert byggehøyde og deles opp i mindre, klart definerte bygningsvolumer og med et variert uttrykk. Det skal benyttes vertikale elementer som kan brytes opp lange fasader. 3. etasje kan ha en maks lengde på 25 m, med unntak av hus A som kan ha en maks lengde på 30 m. 3. etasje skal brytes der planens byggebånd endrer retning. 4. etasje skal ha en lengde på maks 16 m og en minste avstand på 10 m til annen bygningsdel som oppføres i fire etasjer Innstilling: 1. Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig innstilt 2. Bunæs,H sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt 3. H og FRP sitt tilleggsforslag til pkt. 1 fikk 6 stemmer (3H, 2FRP og KRF) 4. H og FRP sitt endringsforslag til pkt. 2 fikk 5 stemmer (3H og 2FRP) og falt

65 Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Skogsnarveien, sist revidert med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av reguleringsplan for Finstadveien Ås grense vedtatt samt oppheving av reguleringsplan for Boliger ved Revheim Møbelfabrikk vedtatt Endringer i forslag til planbestemmelser detaljreguleringsplan for Skogsnarveien i Ski 2d1 / biloppstillingsplasser «Parkeringsplasser skal dimensjoneres iht. Statens Vegvesens håndbok 017, dog må hver biloppstillingsplass være på minst 2,5m x 5,0m» 5, bindetrekk 2 «Grenseveien med tilhørende g/s- vei og fortau skal være opparbeidet fra nytt kryss med Søndre tverrvei frem til Skogsnarveien før tiltaket i felt B1 og B2 kan igangsettes. Rivingsarbeid i felt B1 er unntatt fra dette kravet» 2 Fellesbestemmelser d) avkjørsel og parkering, i felt B1 tillegg til første avsnitt: Det tillates opparbeidet inntil 6 bilplasser på terreng ved kjøreatkomsten til feltet.

66 Saksbehandler: Ingeborg Austreng Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 1/ Plan og byggesaksutvalget 1/ Kommunestyret 2/ DETALJREGULERING VARDÅSEN BARNEHAGE Forslag til vedtak: Med henvisning til plan- og bygningslovens vedtas forslag til detaljregulering med bestemmelser for del av Vardåsen, datert , sist revidert Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har utarbeidet en detaljreguleringsplan for del av Vardåsen. Planområdet omfatter gårds- og bruksnummer 132/163, 132/173, 131/110, og del av 118/1. Hensikten med planen er å tilrettelegge for en fem-avdelings barnehage for 109 barn, og å regulere eiendom 132/173 i samsvar med faktisk bruk samt å vurdere en utvidelse av boligområdet mot øst. Område for barnehageformål er flyttet mot øst i forhold til det som er vist i kommuneplanens arealdel. Areal avsatt til barnehage tilsvarer ca. 6 daa og barnehagen vil ha et bruksareal på ca 1000 m2. På bakgrunn av innkomne merknader ved varsling ble planområdet noe justert i forhold til arealet det ble varslet oppstart for, og etter en samlet vurdering legges det ikke til rette for utvidelse av boligområdet. Side 22

67 23 Saksopplysninger: Ski kommune har kjøpt tidligere sykehusboliger og sykehusets barnehage nord på regulert sykehustomt. I kommuneplan beskrives en utvidelse av eksisterende barnehage til en fem-avdelings barnehage. Prosjektet inngår i Ski kommunes budsjett- og handlingsplan vedtatt i kommunestyret Dette gir behov for ny regulering av området. Hensikten med planleggingen er derfor å tilrettelegge for en fem-avdelings barnehage og å regulere boligområdet i samsvar med dagens bruk. Boligområdet er i gjeldende plan regulert til offentlig formål. Det har også vært vurdert om man kan utvide boligområdet noe mot øst. Det foreslås at område for barnehage flyttes mot øst i forhold til det som er vist i kommuneplanen. Dette har hovedsakelig bakgrunn i støy fra Langhusveien og jernbanelinja og at man unngår å måtte legge om eksisterende tursti. Ski kommune har ervervet ca 7 daa til offentlig formål (barnehage og grønststruktur). Det er en forutsetning for ervervet at området benyttes til offentlig formål, og dersom det senere blir regulert til bolig har den tidligere grunneieren rett på en reforhandling av avtalen. Naboer og andre berørte parter har blitt varslet om planarbeidet både ved oppstart og ved offentlig ettersyn av planen. Både varsel om planoppstart og offentlig ettersyn har vært kunngjort i Østlandets blad og på Ski kommunes hjemmeside. Det kom inn fem merknader ved offentlig ettersyn. På bakgrunn av informasjonsinnhenting, innspill og faglige vurderinger har administrasjonen utarbeidet vedlagte forslag til reguleringsplan. De konkrete vurderingene som er gjort i arbeidet fremgår av den vedlagte planbeskrivelsen. Beskrivelse av planområdet og eksisterende virksomhet: Planområdet er totalt 16.8 daa. Planområdet ligger nord for Ski sykehus og grenser til et jordbruksområde i nord. Området i nord er også et viktig friluftsområde med mange brukergrupper og rik historie, og benyttes blant annet av Ski ungdomsskole til naturfag og kroppsøving. Planområdet inngår sammen med store deler av Ski tettsted i et kulturlandskap av regional og til dels nasjonal verdi. Nord for planområdet ligger en lysløype og vest for foreslått barnehage går en tursti som gir tilgang til områdene i nord. Nærområdet for øvrig består av småhusbebyggelse i form av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Vardåsen barnehage har tidligere vært barnehage for Ski sykehus. Den er i dag en kommunal barnehage med to avdelinger og 32 plasser. Dagens barnehagetomt er 1.4 daa. Boligområdet ble oppført som boliger for de ansatte ved Ski sykehus. Området består av flerfamiliehus i to etasjer. Bygningene er organisert rundt et gatetun med parkering i fellesanlegg. Ski kommune har kjøpt boligområdet for utleie. Beskrivelse av planforslaget: Planområdet er totalt på 16.8 daa og omfatter gårds- og bruksnummer 132/163, 132/173, og deler av 131/110 og 118/1 samt tilliggende veiareal. Arealet innenfor planområdet foreslås avsatt til barnehage (6 daa), parkeringsplasser, veg, tursti og konsentrert småhusbebyggelse.

68 24 Barnehage Eksisterende barnehagebygg er i dårlig teknisk stand og forutsettes revet. Dagens barnehagetomt foreslås benyttet til parkering. Utenom barnehagens åpningstider kan denne benyttes som gjesteparkering for kommunens boliger og for brukere av friluftsområdet. Område foreslått til barnehage er på 6 daa. Det foreslås en vegetasjonsskjerm mot boligområdet som inngår i barnehagens tomt. Det foreslås bestemmelser som begrenser gesims- og mønehøyden til henholdsvis maksimalt 3.5 og 6 meter for å ta hensyn til kulturlandskapet og av hensyn til Varden i nordøst som kulturminne og landskapselement. Maksimal utnyttingsgrad foreslås satt til 30 % BYA. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til ca 40 bilparkeringsplasser. Boligområdet Gjeldende regulering er offentlig formål og tillater en relativt høy utnyttingsgrad (0,5) og mønehøyde opp til 11 meter. Området foreslås regulert til boligformål med bestemmelser tilpasset eksisterende bebyggelse og volum. Byggegrense mot øst foreslås lagt i eiendomsgrense mellom 132/173 og 131/110. Dette medfører at det ikke kan bygges boliger på eiendom 131/110, men arealet kan benyttes til uteareal eller til mindre tiltak som tillates oppført utenfor byggegrensene. Parkering skal skje i garasjeanlegg og på plasser på terreng. Gjesteparkering kan skje på barnehagens parkeringsplass utenfor barnehagens åpningstid. Området som i gjeldende plan er avsatt til landbruk øst for boligområdet opprettholdes og omfattes ikke av planforslaget. Krav til parkeringsdekning følger kommuneplanbestemmelsene, med unntak av at krav til gjesteparkering vurderes som ivaretatt på barnehagens parkeringsplass. Tursti Turstien foreslås regulert langs barnehagetomten i dagens trasé. Det er begrenset adgang til natur i gang- og sykkelavstand fra Ski sentrum, og det er derfor viktig at turstier og adkomst til resten av Vardåsen ikke blir berørt på en slik måte at bruk av området blir forringet. Turstien gir tilgang til de viktige friluftsområdene nord for planområdet. Denne skal også benyttes som adkomst til barnehagen og vil tillates noe mer opparbeidet enn i dag langs foreslått barnehagetomt. Sammen med plankartet og reguleringsbestemmelsene er det utarbeidet planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). For videre saksopplysninger viser vi til disse plandokumentene. Innkomne merknader ved offentlig ettersyn: Akershus fylkeskommune Det er foretatt arkeologiske søk i planområdet, og det er ikke påvist konflikt med automatisk fredede kulturminner. Fylkesrådmannen ber om at tilgjengelighet for alle sikres i den videre planleggingen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ingen konkrete merknader til planen. Statens vegvesen region Øst Ingen konkrete merknader til planen.

69 Vigdis Ween Uttrykker bekymring for trafikken i forhold til krysset inn mot Langhusveien ved økt trafikk. Opplyser at det i dag er 32 barn og 7-9 ansatte i barnehagen. 25 Kommentar Ski kommune ønsker å se på denne kryssløsningen, og har kontaktet Statens vegvesen for å få til en endring, men har fått lite respons. Det er lagt inn rekkefølgekrav om fortau eller gang-sykkelvei fra Langhusveien og opp til barnehagen, og kommunen vil jobbe videre mot vegvesenet for å få til en bedre kryssløsning. Økningen i barn og ansatte er som beskrevet i saksfremlegget, men det er gjort en språklig presisering slik at dette kommer tydelig frem. Karl-Olaf Løkenhagen Positivt at det ikke legges til rette for flere boliger, og at sti og gravhaugfeltet blir bevart for allmennheten. Det er uheldig at barnehagen blir flyttet mot øst, da dette gir et større inngrep i naturen. Det mest skånsomme stedet for barnehage er en utvidelse av nåværende barnehage nordover mot sletta. Kommentar Utvidelse av barnehagen nordover er ikke mulig, da dette arealet ligger innenfor gul støysone, dvs i et område der det på grunn av støy ikke kan bygges for støyfølsomme formål. På grunn av topografien er detvanskelig å få skjermet uteområdet mot støy. Planområdet er derfor endret i forhold til det som var inntegnet i kommuneplanen. Vurdering: Utvidelse av boligområdet mot øst I oppstartsvarselet ble det beskrevet at det skulle vurderes å utvide boligområdet. Det kom flere merknader på dette og Akershus fylkeskommune varslet mulig innsigelse av hensyn til gravhaugene i sør. NVE viser også til usikre grunnforhold. Med bakgrunn i de innkomne merknadene ble det ikke foreslått utvidelse av boligområdet. Areal som er avsatt til offentlig formål i dag foreslås regulert til boligformål og byggegrensen settes i eiendomsgrensen mellom eiendom 132/173 og 131/110. Dersom det skulle bli behov for utvidelse av boligområdet i fremtiden må det utarbeides en ny reguleringsplan for dette området hvor det fortas grunnundersøkelser og gjøres grundige vurderinger i forhold til hvordan bebyggelse vil påvirke gravhaugen i sør og øvrige hensyn. Lokalisering av barnehagen Lokalisering av barnehage på Vardåsen anses som avklart gjennom kommuneplanprosessen. Det ble da foretatt en helhetlig vurdering av lokalisering av fremtidige barnehager i Ski kommune. Automatisk fredede kulturminner Gravfeltet sør for planområdet anses ivaretatt ved at det ikke foreslås en utvidelse av byggeområde for bolig. Det er foretatt en arkeologisk registrering i området uten at det ble funnet kulturminner. Nyere tids kulturminner Det finnes krigsminner i Vardåsområdet, men ingen av disse ligger innenfor planområdet. Kulturlandskap For å begrense konflikten med varden som kulturminne foreslås det maksimal gesims- og mønehøyde på henholdsvis 3.5 og 6.0 meter. Dette er lavere enn de generelle høydebestemmelsene for frittliggende småhusbebyggelse i Ski kommune. Disse er 6.0 og 8.5 meter.

70 Det er gjort justeringer i avgrensningen som er foreslått for barnehagen ved at det nordøstre hjørnet er trukket ca 25 meter mot vest i forhold til det som ble vist i oppstartsvarselet. Med denne justeringen og gjennom restriksjonene på bygningens høyde begrenses konflikten med varden som kulturminne og landskapselement. 26 Friluftshensyn Planforslaget medfører at 6 daa på eiendom 118/1 foreslås omregulert fra jord- og skogbruksområde til barnehage. Ved justeringen av området som foreslås til barnehage blir det mer avstand til lysløpa. Med denne justeringen og ved at boligområdet ikke foreslås utvidet er merknadene delvis imøtekommet. Stien vest for området som foreslås til barnehage vil ligge i dagens trasé. Miljøkrav til nybygg Det er ønskelig å legge opp til lavenergistandard, og dette er derfor tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke anledning til å binde prosjektet opp til en konkret energikilde, men kravet innebærer at det skal søkes å finne frem til den best egnede og miljøvennlige energikilden. Eksisterende bygningsmasse for barnehage forutsettes revet. Oppgradering av boligene er ikke tema ved regulering. Grunnforhold, flom- og skredfare: Med bakgrunn i de innkomne merknadene vil det ikke legges til rette for en utvidelse av boligområdet. Områdene som nå inngår i planen ligger utenfor området med usikre grunnforhold som NVE omtaler. Det legges opp til lokal overvannshåndtering. Beliggenheten på toppen av en ås tilsier at flom ikke er en aktuell problemstilling. Trafikale forhold: Adkomsten til barnehagen vil i hovedsak skje via Vardåsveien og ut på RV 152 og en utvidelse av dagens barnehage vil føre til en økning av trafikken i Vardåsveien og belastningen på dette krysset. En ny barnehage på fem avdelinger kan gi plass til maksimalt 109 barn og ansatte. Dette medfører en økning på 77 barn og ca 17 ansatte i forhold til dagens situasjon Økning i trafikk (forutsatt at 30 % går eller sykler) medfører en «fremmedkjøring» på ca 70 biler fordelt i tidene fra kl til kl på morgenen, og tilsvarende fra kl. 15 til kl. 17 på ettermiddagen. Det vil igjen si omkring 35 biler i timen, på de tidene det er aktuelt med kjøring til og fra barnehagen. Utover disse tidene vil ikke trafikken til barnehagen være merkbar. Det er behov for fortau eller gang/sykkelvei fra sykehuset ned til RV 152. Det er lagt inn rekkefølgekrav i reguleringsplanen om at det skal utarbeides fortau før barnehagen kan tas i bruk. Det vil bli vurdert om det er hensiktsmessig å se på løsninger for fortau, kryssløsning og busstopp langs RV 152 i en egen reguleringsplan, eller om det skal sees i sammenheng med oppstartet planarbeid for etablering av lokalmedisinsk senter for Follo i tilknytning til Ski sykehus. Krav om konsekvensutredning Ved igangsetting av reguleringsarbeider skal kommunen alltid vurdere om planarbeidet krever konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14. I dette tilfelle er konsekvensene vurdert ved overordnet plan (kommuneplan). Det kreves derfor ikke konsekvensutredning ved regulering. Det har blitt foretatt arkeologisk registrering og registrering av naturmangfold og øvrige konsekvenser vil bli beskrevet og vurdert.

71 27 Økonomiske konsekvenser: Kostnadene med detaljreguleringen er en del av prosessen med å utvikle eiendommen og belastes investeringsbudsjettet for prosjektet. Kostnadene av et nytt fortau som lagt inn i rekkefølgebestemmelsen vil være på ca 1,5 millioner. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Overordnet lokalisering anses som avklart gjennom kommuneplanprosessen. Omdisponering av jordbruksområde til barnehageformål anses også som avklart gjennom kommuneplanprosessen. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. BioFokus foretok en befaring for å vurdere om det var viktig og/eller truede naturtyper eller arter innenfor området, og har videre gjort en vurdering av eksisterende kunnskap. Det er ikke funnet truede eller spesielt verdifulle arter eller naturyper innenfor planområdet. Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget for planområdet er godt (jfr naturmangfoldloven 8), men ettersom virkningen på dammene i nærheten er usikker har man brukt føre-var prinsippet (naturmangfoldloven 9) til å sette krav om at gravearbeider i forbindelse med ny barnehage bør utføres slik at fuktige og våte områder utenfor reguleringsområdet ikke utsettes for drenering, jfr naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ettersom virkningen av planen er så begrenset har kommunen vurdert at 10 og 11 ikke kommer til anvendelse. Samlet vurdering: Planforslaget baserer seg på en vurdering hvor dels motstridende interesser har blitt sammenstilt. En utbygging i området vil ha påvirkning på friluftsliv og delvis kulturlandskap i og med at alternativet er at området forblir uberørt. Med justeringene som er gjort i planforslaget på grunnlag av de innkomne merknadene sikres utbygging av en barnehage på en egnet tomt samtidig som de øvrige interessene i området ivaretas på en akseptabel måte. Konklusjon: Rådmannen går inn for at forslaget til reguleringsplan for del av Vardåsen legges ut til offentlig ettersyn. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forslag til reguleringsplan b) Forslag til reguleringsbestemmelser c) Planbeskrivelse Vardåsen barnehage d) ROS-analyse Vardåsen barnehage e) Merknader ved offentlig ettersyn Vedlegg som ligger i saksmappen:

72 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 28 Plan og byggesaksutvalgets behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmedes møte ble delt ut i møte. Innstilling: Enstemmig innstilling Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med henvisning til plan- og bygningslovens vedtas forslag til detaljregulering med bestemmelser for del av Vardåsen, datert , sist revidert

73 Saksbehandler: Lene Martinsen Østby Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 13/455-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 1/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2/ Utvalg for omsorg og helse 1/ Formannskapet 1/ Kommunestyret 3/ EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Forslag til vedtak: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Ingress/hovedbudskap: (saknr. 64/11) vedtok kommunestyre at Frisklivssentralen skulle videreføres i ordinær drift med leder i 100 % fast stilling. Lønns- og driftsmidler på kr ,- ble innarbeidet i budsjett- og handlingsplan SP la inn tilleggsforslag om at ordningen skulle evalueres innen utgangen av 2013, dette ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger: Frisklivssentralen i Ski kommune ble startet under prosjekt fysisk aktivitet i april Fra er Frisklivssentralen driftet som et fast tiltak. Frisklivssentralen har per i dag to ansatte: leder i 100 % fast stilling og frisklivskonsulent i 20 % fast stilling. Frisklivssentralen jobber for varig endring av levevaner og for å forebygge livsstilssykdommer. Hovedområdene er fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Per i dag har Frisklivssentralen følgende tiltak: Frisklivsresept, katalogen: Aktiviteter for alle, Aktiv på dagtid, Kurs (kosthold, alkohol, snus- og røykeslutt, mestring av belastning) og Liv og røre. Tiltakene er beskrevet ytterligere i vedlagt evaluering. Vurdering: Livsstilssykdommer øker i befolkningen, samtidig som vi lever lenger enn tidligere. Satsningen på forebyggende tiltak blir viktig i årene fremover. Frisklivssentralen jobber med forskjellige målgrupper og per i dag ligger hovedfokus på personer over 18 år. I januar 2014 settes Liv og røre i gang, som et tilbud til overvektige barn i klasse og deres foreldre. Frisklivssentralen er et sentralt koordinerende ledd innen forebygging i Ski kommune og samarbeider med flere avdelinger på tvers av virksomheter. Det er ønske og behov for å utvide tilbudet ved Frisklivssentralen, spesielt med tanke på barn og eldre. Det er utfordrende å evaluere virkningen av tiltakene, da dette krever gode systemer, god struktur og mye tid. Deltakerne som deltar i de forskjellige tiltakene har svært forskjellige utgangspunkt, noe som gjør det vanskelig å bruke én målemetode for å se resultat. Frisklivssentralen og Aktiv på dagtid samarbeider tett om å tilrettelegge aktivitetstilbudet best mulig for innbyggerne i Ski kommune. Ved flere anledninger har dette samarbeidet blitt trekt frem som et godt eksempel på fylkes- og nasjonalt nivå. Mange Frisklivssentraler driver eget aktivitetstilbud i tillegg til Aktiv på dagtid, dette ser vi ikke behov for i Ski. Det Aktiv på dagtid Ski klarer å skape med kr ,- i driftstilskudd, er et variert, tilrettelagt, populært og kjent aktivitetstilbud med faglig dyktige instruktører. Side 29

74 30 I disse dager jobber Frisklivssentralen med å sette sammen en ressursgruppe, bestående av bla.: Kommuneoverlege, Virksomhetsleder Samhandlingsenheten, Avdelingsleder Friskliv og rehabilitering og leder Frisklivssentralen. Disse skal sikre videre fremdrift og kvalitet, samt å avklare satsningsområder til Frisklivssentralen i Ski kommune. I forbindelse med opprettelse av forebyggende senter Finstadtun, deltar Frisklivssentralen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa jobber med å planlegge hvilke tiltak/grupper som skal benytte seg av lokalene ved det nye senteret. Treningslokalene, varmtvannsbassenget og uteområdet kan bli en viktig arena for flere tiltak i frisklivssentralen, både for barn, voksne og eldre. Økonomiske konsekvenser: Frisklivssentralen har per i dag et driftsbudsjett på kr ,-, dette innebærer også lønn til leder. I tillegg ligger lønn til 20 % stilling fysisk aktivitet (frisklivskonsulent) under Frisklivssentralen. Aktiv på dagtid får fast tilskudd på kr ,- per år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Sykdommer knyttet til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår med god livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Helsedirektoratet beskriver at en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan forvente et tap på leveår med god livskvalitet. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil samfunnsgevinsten være på 7,5-12,5 mill. per person som unngår dette. Gode og sunne levevaner for innbyggerne i Ski kommune er en langtidsinvestering. Ved å videreføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan man etter hvert se resultat som lavere sykefravær, mindre medisinbruk, mindre behov for helsetjenester og støtteordninger, sykehus- og sykehjemsinnleggelser, mindre tap av arbeidskraft, friskere innbyggere og bedre livskvalitet. Konklusjon: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Evaluering Frisklivssentralen Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering

75 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. 31 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende forslag til vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid.» Votering: Forslag til vedtak ble satt opp mot Anne Grethe Slåttens forslag og Slåttens forslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber administrasjonen legge frem en helhetlig oversikt som belyser kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid. Formannskapets behandling : Innstilling: 1. Forslag fremmet i utvalg for omsorg og helse innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

76 Saksbehandler: Per Arne Larsen Arkiv: 223 H01 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 3/ Utvalg for omsorg og helse 2/ Kommunestyret 4/ EVALUERING AV ORDNINGEN MED FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Forslag til vedtak: 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste gang høsten Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret vedtok å gjeninnføre ferietilskuddet for funksjonshemmede, i sak 116/11 i Det ble samtidig vedtatt at ordningen skulle evalueres høsten Ferietilskuddet ble gjeninnført med relativt strenge kriterier der de med de største behov skulle kunne ytes ferietilskudd. I kriteriene er dette knyttet til personlig økonomi, nettverk og hjelpebehov. Saksopplysninger: Ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede har vært praktisert i Ski kommune i en årrekke. Målgruppen var opprinnelig mennesker med utviklingshemming. Senere ble ordingen utvidet til å gjelde alle personer med en funksjonshemming, uavhengig av alder og boform, og som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Tilskuddet har gått til dekning av ledsagers reise-, kost- og oppholdsdutgifter for ferie inntil 1 ukes varighet. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen vedtok kommunestyret å avvikle ordningen og å trekke inn de kronene som var satt til formålet. Det ble imidlertid fram til 2011 funnet inndekning i forbindelse med behandling av årsregnskapene. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av kommunestyretsak 57/11, årsregnskap 2010, følgene oversendelsesforslag: «Rådmannen bes fremme egen sak om ferietilskudd for funksjonshemmede i forbindlese med økonomiplanen for saken må inneholde kriterier for tildeling av midler.» Det ble fremmet ny sak for kommunestyret, sak nr 116/11 den med følgende vedtak: 1. Det avsettes kr til ferietilskudd for funksjonshemmede. Beløpet innarbeides i Budsjett og handlingsplan Tilskuddet tildeles i henhold til vedlagte kriterier. Ordningen evalueres høsten Følgende tilleggsforslag ble vedtatt: «De ovennevnte kriteriene kan fravikes dersom tungtveiene hensyn tilsier at ferietilskudd likevel bør innvilges». Tildelinger 2012: I 2012 søkte 20 personer tilskuddet. Av disse var det 5 som fylte kriteriene, og fikk innvilget tilskudd. De 15 som ikke fylte kriteriene hadde en netto formue som overskred beløpsgrensen på kr Side 32

77 33 Samlet tildelt beløp i 2012 var kr Høyeste innvilgede beløp var kr , mens laveste var kr Tildelinger i 2013: Antall søkere i 2013 var redusert til 5, hvorav 3 fikk innvilget tilskudd, mens 2 fikk avslag da netto formue oversteg beløpsgrensen på kr Samlet tildelt beløp var kr , henholdsvis kr , kr og kr Det ble ingen av årene gjort unntak fra kriteriene, da ingen tungtveiende grunner tilsa dette. Antall innvilgende saker både i 2012 og 2013 har vært lave. Søkermassen ble redusert fra 20 søkere i 2012 til 5 søkere i Det er i hovedsak grensen for netto formue på kr som resulterer i mange avslag i 2012 (15 av i alt 20 søkere), og som sannsynlig begrenser søkermassen og reduserer antall innvilgede saker ytterligere i 2013 (3 av 5 søkere). Dette gjør det nødvendig å se på og justere opp de grensene for personlig økonomi som er satt. Vurdering: Det er et mål at midlene skal benyttes, og at flere skal nyte godt av tilskuddet. Svært få har mottatt tilskudd i 2012 og Sist år var det samlede tildelte beløpet på under kr fordelte seg på kun 3 av 5 søkere som fylte kriteriene. For å få til en bedre utnyttelse av tilskuddet foreslås det noen endringer i kriteriene (vedlegg 1 og 2). Det foreslås også å endre kriteriene til kun å omfatte utgifter til ledsagers reise-, kost- og oppholdsutgifter og ikke utgifter som omfatter den funksjonshemmede selv. Inntekt Inntektsnivået foreslås hevet fra 2,5 G til 3 G ( ,-), slik at noen flere kan kvalifisere for ordningen. Formue Innenfor dagens kriterier omfatter formue både eiendom og ubundne (oppsparte) midler. Formue i form av eiendom, bil e.l kan ikke omsettes til penger til ferie. I kriteriene bør det derfor fremkomme at formuen beregnes i henhold til ubunden kapital. Samtidig er det forskjell mellom de som bor i egen bolig, og de som bor i institusjon. For de av søkerne som bor i egen bolig, er oppsparte midler gjerne tenkt som «buffer» dersom kjøleskap, TV eller komfyr ryker. For personer som bor på institusjon / sykehjem vil det ikke være behov for å spare midler til formål som nevnt ovenfor. Formuegrensen foreslås derfor hevet til kr for de som bor i egen bolig, og settes til kr for de som bor i sykehjem / institusjon. Samtidig presiseres det at formuen knyttes opp mot ubunden kapital (bankinnskudd). Kriteriene foreslås endret tilsvarende på dette punktet. Satser og varighet Dagens kriterier angir ingen øvre grense på hva tilskuddet kan utgjøre annet enn å regulere kost og losjiutgifter og reisens varighet. I de nye kriteriene foreslås det at det settes et øvre tak på dekningen av den enkelte ledsagers utgifter til kr pr. år. Det foreslås videre å fjerne kravet om at reisen må foregå innenfor en tidsperiode på 1 uke.

78 34 Familiemedlemmer I henhold til dagens kriterier, ytes ikke tilskudd til dekking av utgifter til nære familiemedlemmer (dvs ektefelle, foreldre, barn og søsken). Det kan være grunner for at et familiemedlem både kan og bør være ledsager. Slike grunner kan være at det er vanskelig å skaffe ledsager, at et familiemedlem er den eneste som ønskes som ledsager, eller at det er behov for spesiell kjennskap til denne personens sykdom eller funksjonshemmingen. Det foreslås derfor at tilskuddet også kan dekke ledsagerutgiftene der det er familiemedlemmer som er ledsagere. Ferie og aktiviteter Begrepet ferie kan med fordel utvides til å gjelde andre typer aktiviteter som helgeturer o.l Regnskap For å tydeliggjøre at det skal fremlegges regnskap for diponeringen av midlene er dette innarbeidet under vilkårene for tilskudd. Økonomiske konsekvenser: Ingen utover det som ligger innen dagens ramme. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Nei Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til vedtak godkjennes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: 1. Kriterier og vilkår for tildeling av ferietilskudd for funksjonshemmede, av Nye kriterier og vilkår for tildeling av ferietilskudd for ledsager(e) til funksjonshemmede, av Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste gang høsten 2016.

79 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : 35 Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede støtter de nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede, men ber om at; Formuegrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr ,- i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede støtter de nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede, men ber om at; Formuegrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr ,- i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år. Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet forslag fremmet i Rådet for likestilling av funksjonshemmede: «Utvalg for omsorg og helse støtter de nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede, men ber om at; Formuesgrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år.» Innstilling: Forslag til vedtak ble satt opp mot Bård Hogstads forslag til vedtak og Hogstads forslag innstilles med 7 (4AP, 1SV, 1FRP, 1KRF) mot 4 stemmer (3H, 1PP). Utvalg for omsorg og helses innstilling til Kommunestyret: Utvalg for omsorg og helse støtter de nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede, men ber om at; Formuesgrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år.

80 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 5/ RAPPORT OM SELSKAPSKONTROLLEN 2013 Forslag til vedtak: Kommunestyret ber ordføreren følge opp anbefalingene i rapporten om selskapskontroll for For øvrig tar kommunestyret rapporten til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kontrollutvalget har vurdert Ski kommunes eierstyring og gitt anbefalinger i 9 punkt for å styrke denne. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet rapport om selskapskontrollen 2013 i sitt møte 3. desember 2013, sak 36/13. Ordfører er intervjuet av revisjonen og rapporten munner ut i følgende 9 anbefalinger som bes fulgt opp av ordfører. Vurdering: Ordfører har signalisert til kommunestyret at Ski kommune skal evaluere ordningen med eiermelding og eiermøte på nyåret. Kontrollutvalgets anbefalinger vil inngå i dette arbeidet. Forslag til vedtak er i samsvar med kontrollutvalgets innstilling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 36

81 37 Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Særutskrift fra sak 36/13 b) Rapport om selskapskontroll Vedlegg som ligger i saksmappen:

82 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 80/ Formannskapet 2/ Kommunestyret 6/ EIERMELDING EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Forslag til vedtak: Kommunestyret tar eiermelding til orientering og tiltrer de anbefalinger som fremkommer i dokumentet. Ingress/hovedbudskap: Eiermelding er et dokument som angir en kommunes politiske prinsipper og føringer for eierskap i selskapene kommunen eier. Eiermeldingen inneholder også nøkkelinformasjon om selskapene Saksopplysninger: Vedlagte eiermelding tar sikte på å gi oversikt til kommunestyret over de selskaper kommunen eier, samtidig som kommunestyret, i dokumentet, gir uttrykk for problemstillinger man ønsker fokusert. Det siste kommer til utrykk som egne anbefalinger. Meldingen inneholder opplysninger om de interkommunale selskapene vi deltar i samt aksjeselskapene vi eier/deleier. Formål defineres gjennom vedtektene eller selskapsavtalen, og føringer gis i de operative eierorganene (representantskap og generalforsamling). I tillegg til dette, samarbeider vi med andre kommuner etter Kommuneloven 27, bl.a. kemnerkontor, landbrukskontor og byggetilsyn. Vi er også vertskommune for Follo Barne og Ungdomsskole etter kommuneloven 28 b. Disse er ikke omtalt i eiermeldingen da det her er snakk om administrativt samarbeid til løsning av felles oppgaver. For Follo barne og ungdomsskole er det kun bygningsmassen som er felleseid av deltakerkommunene. Som medeier av flere interkommunale selskaper, og eier av et heleid kommunalt selskap, er det viktig at Ski kommune gjør en vurdering av sitt eierskap, finner frem til langsiktige strategier for selskapene og utvikler sin eierrolle. Kommunens eierstrategier bør fremkomme i en eiermelding. Eiermeldingen skal uttrykke hvordan kommunen ønsker å fremstå som eier. Kommunen kan også gjennom eiermelding, gi overordnede styringssignaler om for eksempeletiske retningslinjer, åpenhet, samfunnsansvar, miljø mv. Eiermeldingen anbefales evaluert årlig slik at den kan reflektere endringer av juridisk og faktisk karakter. Side 38

83 39 Aktuelle endringer av faktisk karakter vil f.eks. være vedtak om samorgansiering av brann og redningstjenesten, ny organisering av distriktsrevisjonen og forhold rundt kommunestyrets vedtak knyttet til Kretsløp Follo. Ingen av disse er imidlertid gjennomført p.t. Meldingen er publisert på kommunens hjemmeside under politikk/interkommunalt samarbeid og eierskap. Her er det også lagt opp lenker til selskapenes årsmeldinger. Eiermøte ble avholdt 21. november der alle styreledere er ga en kort presentasjon med særlig fokus på følgende fire punkter: Kort info om selskapet (formål mv) Selskapets strategi (highligts) Selskapets verdier Får styret gode nok signaler fra eierne? Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)eiermelding Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Ordfører Anne Kristine Linnestad (H) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes til januar.» Saken er utsatt. Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet forslag om endret eierskapsmelding (vedlegg b). Høyre, FRP, PP, AP og SV tar partimessig forbehold. Innstilling: Forslag til vedtak med Kamfjords endringer i eiermeldingen innstilles enstemmig.

84 Saksbehandler: Marianne Teigen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Partssammensatt utvalg 7/ Formannskapet 7/ Kommunestyret 7/ OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK Forslag til vedtak: Rådmannen følger opp kommunestyrets budsjettvedtak i tråd med de orienteringer og anbefalinger som er vist under saksfremstillingens vurdering. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyrets budsjettvedtak gir endrete forutsetninger for aktivitetene i 2014, både ved endringer i de budsjettmessige rammer for deler av driften og investeringene, men også ved presiseringer av forhold og aktiviteter som skal følges opp. Saken viser konsekvenser av, og gir anbefalinger om videre prosess, for oppfølging kommunestyrets vedtak av budsjett- og handlingsplan Saksopplysninger: Saken er basert på vedtak fattet av kommunestyret 11. desember 2013, KST 118/13. Saken tar for seg de vedtakspunkt som innebærer avvik fra rådmannens forslag til vedtak. Rådmannen har først i uke 3 fått tilgang til prognosemodell som hensyntar virkninger av stortingets budsjettvedtak, oppdaterte befolkningstall og skatteinngang for Rådmannen vil til formannskapet , og kommunestyret fremme egen sak som redegjør for virkningen av statsbudsjettets virkning og fremmer evt. justeringsforslag til budsjett Vurdering: Sammenlignet med rådmannens forslag til budsjett innebærer kommunestyrets vedtak styrking av disposisjonsfond med 19,150 mill. kroner i Konsekvensen av de enkelte vedtakspunkt, eller videre prosess, kommenteres nedenfor. Kommentarene er gruppert iht. vedtakspunkt som gjelder driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og verbalvedtak. Driftsbudsjett: Driftsvedtak 1 Salg av eiendom - sparte kapital-kostnader, økt salg av eiendom med 40 mnok pa Reduksjon Side 40

85 Økt salg av eiendom vil redusere rente- og avdragsutgiftene påfølgende år. Salget ses i sammenheng med det pågående arbeidet med salg av kommunal eiendom, som innarbeidet i økonomiplanen tidligere år. 41 Driftsvedtak 2 Innkjøp og bruk av rammeavtaler Reduksjon Store innkjøp som kommunen har gjennomført, eller vil gjennomføre i løpet av 2014, vil gjennomgås. Der hvor det kan sannsynliggjøres at innkjøp/rammeavtaler har medført økonomiske gevinster vil budsjettet/rammen reduseres tilsvarende. Inngåtte rammeavtaler skal brukes i samtlige virksomheter i kommunen. Driftsvedtak 3 Sosialtjenester NAV Reduksjon Reduksjonen ift. rådmannens forslag tas på økonomisk sosialhjelp. Det arbeides aktivt med tiltak for å redusere antallet stønadsmottakere og lengden på stønadsperioden for de som mottar stønad. Ytelsesnivået for den enkelte mottaker følger i stor grad veiledende normer og praksis etablert i samspill med Fylkesmannen. Driftsvedtak 4 Omfordeling Pedagogisk virks Reduksjon Punktet må ses i sammenheng med punkt 16 nedenfor, og verbalvedtak 10. Rådmannen vil omfordele 2 millioner kroner til skolene fra Pedagogisk virksomhet. Pengene tas fra midler til kompetanseutvikling innenfor rammene til den statlige satsningen «Kompetanse for kvalitet». Omfordelingen gir hver av skolene mulighet for å sende hver sin lærer på kompetansegivende videreutdanning med 30 eller 60 studiepoeng. Følgende områder vil bli prioritert: Klasseledelse, stedlig skoleledelse, «Vurdering for læring» og til de fag der den enkelte skole vil øke sin formalkompetanse. Ut over nevnte vil Pedagogisk virksomhet administrere og koordinere ressurser til kurs- og kompetansegivende tiltak for barnehagene og skolene i kommunen i tråd med vedtatt Handlingsplan for barnehage, skole og SFO.

86 42 Driftsvedtak 5 IKT: reduserer vekst i bemanning. Ikke redusert omfang av anskaffelse av utstyr Reduksjon Redusert økning i bemanning kan gi lengere tid på implementering av vedtatt IKT strategi. Samtidig gjennomgås investeringsmidler avsatt til IKT med tanke på om noe av bemanningsøkningen kan dekkes som midlertidige prosjektmidler. Driftsvedtak 6 Økt nærvær. Sykefravær 6,5 % Reduksjon De direkte økonomiske besparelsene kommer fram ved reduksjon av korttidsfravær i arbeidsgiverperioden for tjenester hvor det tilsettes vikarer ved fravær. Videre vises det til verbalvedtak 4 som nærmere omtaler arbeidet for å redusere sykefravær. Driftsvedtak 7 Kirkeveien 3, oppstart høsten Reduksjon Rådmannen legger til grunn at reduksjonen gjelder forskyvning i rente- og avdragsutgifter pga. justert oppstartstidspunkt, og endring av løsning. Driftsvedtak 8 Enøk-tiltak Reduksjon Rådmannen vurderer at kommunen kan håndtere denne reduksjonen i Det er gjort og vil bli gjort flere enøk-tiltak: Varmepumpe på Siggerud skole og Siggerud barnehage er i drift, varmepumpe på Bøleråsen skole kommer i drift i februar og det er lagt opp til varmepumpe på Finstadtunet. Den vil påvirke driftsutgiftene også på eksisterende bygningsmasse når pumpen kommer i drift.

87 43 Ved inngangen til 2014 er temperaturene gunstige og magasinene velfylte, noe som erfaringsvis gir relativt priser på strøm. Driftsvedtak 9 Effektiviseringstiltak, sak fra rådmann om nødvendig Reduksjon Økonomiplanvedtaket innebærer effektiviseringsbehov fra rådmannens budsjettforslag på i størrelsesorden 50 mill. i Det generelle effektiviseringstiltaket på 3 mill. kroner i 2014, økende til 6 mill. kroner fra 2015 vil ses i sammenheng med det samlede innsparingsbehovet for Rådmannen vil i løpet av første tertial utarbeide og starte en prosess som ivaretar også ansattes medvirkning i den kommende omstillingsfasen. Driftsvedtak 10 Generell reduksjon post; 100, 101, 102, Reduksjon Rådmannen vil, i drøfting med tillitsvalgte, gjennomføre en prosess frem mot tertialrapporteringen per april, som redegjør for konsekvensene av å redusere interntjenestene tilsvarende 2,5 mill. i Prosessen vil hensynta at det legges opp til en helårseffekt på 5 mill. kroner fra Driftsvedtak 11 Virksomhetsovergripende post Reduksjon Rådmannen vil i første omgang avvente årsavslutningen for 2013 for å avklare om det foreligger grunnlag for å forskyve de budsjetterte pensjonsutgiftene, som vedtatt av kommunestyret. I samme moment vil rente og avdrags-forutsetningene for 2014 revideres, og vurderes ift. dette vedtakspunktet. Videre vil posten vurderes ift. lønnsoppgjøret 2014, og de makroøkonomiske signalene i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai. Driftsvedtak 12 Økt makssats barnehage, stortingsvedtak Reduksjon

88 44 Ny sats på kr per måned er lagt inn i detaljbudsjettet og er effektuert fra januar Kommunestyrets saldering i budsjettvedtaket avviker fra rådmannens redegjørelse i forkant av budsjettbehandlingen. Det vil redegjøres for om kommunestyrets vedtak medfører behov for tiltak innen i egen sak om virkningen av statsbudsjettet. Driftsvedtak 13 Samhandlingsenhet, rehabilitering Økning Det er startet et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og de private fysioterapeutene. Når prosjektet er avsluttet vil man ha en gjennomgang av hvordan kommunen på beste måte kan bygge ut rehabiliteringstilbudet. Det vil da tas stilling til disponering av ressursene. I den forbindelse vil det også gjøres en vurdering av om det skal foretas en styrking av Innsatsteamets funksjon vedrørende rehabilitering i hjemmet. Driftsvedtak 14 Hjemmetjeneste, økt renhold/ vindusvask Økning Vindusvask vil ytes som en tjeneste som kommer i tillegg til den ordinære rengjøringen, og gjøres to ganger årlig. I tillegg vil rådmannen sikre at renhold som faller på en «rød dag» vil gjøres på en hverdag, etter avtale med brukeren. Tiltakene iverksettes fra februar. Tiltakene er kostnadsberegnet til ca 0,2 mill. kroner pr. år. Resterende beløp benyttes til å øke tilbudet om hjemmehjelp til de brukerne som har størst behov. Driftsvedtak 15 Frivilligsentralen, prøveprosjekt Økning Frivilligsentralen har aktivitet fire dager per uke på Waldemarhøy. På bakgrunn av vedtaket, vil bemanningen i eksisterende åpningstid øke fra medio februar Tiltaket omtales også under verbalvedtak 11. Driftsvedtak 16 Videreutdanning og lederutdanning lærere. En forholdsvis fordeling per skole tilstrebes Økning

89 45 Det vises til rådmannens kommentar under punkt 4. Vedtakspunktet må videre ses i sammenheng med verbalvedtak 10. Driftsvedtak 17 Virksomhetsovergripende Post Økning Vedtakspunktet må ses i sammenheng med rådmannens kommentar under driftsvedtak 11. Investeringsbudsjett: Investeringsvedtak 1 Prosjekt Parkarbeider Steinlagers plass. Prosjektet skyves ut i tid og gjennomføres når Jernbaneveien og torg ferdigstilles. Prosjektet flyttes budsjettmessig fra 2015 til 2017 i påvente av ferdigstillelse av Jernbaneverket/Statens veivesen sitt arbeid i Jernbaneveien. Investeringsvedtak 2 Prosjekt Middelalderkirkene, fjerning av plastmaling, og prosjekt Orgelfond. Kommunestyret ber om at administrasjonen tilstreber at arbeidene for disse to prosjektene utføres i samme tidsperiode, 2014 Fjerning av plastmaling, middelalderkirkene: Det er per tiden usikkert om hvor mye av arbeidet som kan gjennomføres i En av årsakene til dette er at Riksantikvaren vil kunne kreve at det skal opparbeides prøvefelt med alternative pussprøver. Orgelfond: Det er avklart hvem som skal bygge orgelet, men ingen avtale er underskrevet. Dette skyldes at Riksantikvaren har kommet med noen motforestillinger vedrørende plassering av spillepulten. Det er antakeligvis ikke realistisk å få alt dette på plass i løpet av året. Det vil ta tid fra kontrakten er underskrevet til orgelet er bygget og montert i kirken. Investeringsvedtak 3 Prosjekt «Vardåsen barnehage, inkl. grunnerverv» og Prosjekt «Vardåsen barnehage, inventar og utstyr». Barnehagen bygges i Kråkstad. Det opprettes to nye prosjektnumre, henholdsvis «Kråkstad barnehage» og «Kråkstad barnehage, inventar og utstyr». Disse to prosjektene overføres bevilgningen i 2014 og 2015 fra de gamle prosjektene, som avsluttes. Tilgjengelig bevilgning må ses i sammenheng med utgifter til kjøp ved Vardåsen barnehage som ble gjennomført tidligere enn planlagt (i 2013 fremfor 2014). Investeringsvedtak 4 Prosjekt Fosstjern, områdeplanlegging. Igangsette detaljregulering parallelt med områdeplanlegging. Total ramme utvides til 1 million kroner, inkl. tidl. bevilgning.

90 Detaljregulering Fosstjern vil starte parallelt med områdereguleringen som forutsatt i vedtaket. Videre fremdrift, og tidspunkt for innarbeidelse av budsjettmessig dekning, vil bli avklart første halvår Investeringsvedtak 5 Prosjekt Kjeppestadveien, trafikksikkerhetstiltak. Det bevilges ekstra midler til trafikksikkerhetstiltak. Tiltak gangfelt/krysning Kjeppestadveien, 1 mill. kroner. Bevilgningen ses i sammenheng med den nylig vedtatte Trafikksikkerhetsplanen for Ski kommune. For øvrig vises det til kommentar under verbalvedtak 8. Verbalvedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen om å oppta samarbeid med Oppegård kommune og andre Follo kommuner om å utrede muligheter for å etablere en ny svømmehall som tilfredsstiller kravene til et nasjonalt svømmeanlegg. I arbeidet skal kostnader til investering og drift framkomme. I utredningen ber også vurdering av plassering av svømmeanlegget framkomme. Ski idrettsråd og Oppegård idrettsråd skal inviteres til å komme med innspill og uttalelser i utredningen. 9. januar 2014 arrangerte Ski svømmeklubb i samarbeid med administrasjonen et felles informasjonsmøte med Norges svømmeforbund, Fylkeskommunen, Oppegård og Ås som en oppstart på dette prosjektet. Det er ikke satt av penger til forprosjekt på ny svømmehall, så saken utredes med begrensede midler. I løpet av første kvartal søker rådmannen å avklare om det er mulig å få til et samarbeidsprosjekt. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 2. Rådmannen bes om å fremlegge budsjett for 2015 og senere år i balanse uten bruk av eiendomsskatt og/eller bruk av fond for å saldere, slik som for Dette uavhengig av om rådmannen finner å fremlegge et budsjett som er finansiert med eiendomsskatt eller saldering ved bruk av fond. Rådmannen følger opp vedtaket ved utarbeidelse av budsjettforslag. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. 3. Rådmannen bes om å iverksette konkurranseutsetting av Ski kommunes inkasso/inndrivingsportefølje som ikke håndteres av kemneren. Ski kommune innfordrer i dag selv alle krav som har oppstått i de kommunale tjenestene, dvs. ulike salgs-, leie- og gebyrinntekter. I løpet av de siste fem årene har disse kravene utgjort ca 1,3 mrd. kroner. I samme periode er mindre enn en halv prosent, ca 5,8 mill. kroner tapsført, eller tatt høyde for kan bli tap. Alle krav eldre enn 12 måneder er gjenstand for vurdering ved årets slutt, og det gjøres tapsføring (avsetning) for alle saker hvor innfordringsprosessen er kommet så langt at saken ligger til overvåking.

91 47 Ski kommune benytter knapt to årsverk til innfordringsarbeid. For å ivareta krav om forsvarlig saksbehandling anbefaler rådmannen at det utarbeides kost-/nyttevurdering ved å kjøpe innfordringstjenestene eksternt i forhold til dagens organisering. På bakgrunn av resultatet gjøres det vurdering av om området anbefales kjøpt i markedet. Rådmannen legger opp til at tillitsvalgte inkluderes i arbeidet. For å sikre at arbeidet med vedtaksoppfølgingen ikke kommer i ressursmessig konflikt med kommunens pågående overgang til nytt økonomisystem fra månedsskiftet april/mai, vurderes det i alle tilfelle nødvendig å benytte bistand, utenfra dagens virksomhet, til å gjennomføre prosessen. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 4. Vedrørende virksomheter med høyt sykefravær. Rådmann bes om å følge spesielt opp virksomheter med sykefravær som er større enn 9 %. Kommunen har i løpet av det siste året jobbet systematisk med å sette fokus på sykefravær og hvordan øke nærvær blant de ansatte i Ski kommune. Rådmannen vil videreutvikle de tiltakene som allerede er satt i gang. Omtrent halvparten av kommunens virksomheter har et sykefravær over 9 %. Følgende tiltak gjennomføres: - Endret organisering i virksomhet HR gir tettere oppfølging og tettere dialog med virksomhetsledere/andre ledere med personalansvar. Dette bedrer oversikten og har styrket veiledningsarbeidet i forhold til bl.a. sykefravær. - Lederveiledninger med alle ledere med personalansvar høsten 2014, tema sykefravær/hms. - Kompetansehevende tiltak innenfor HMS-/helsefremmende kurs. - Aktivt bruk av bedriftshelsetjenesten med tema forebygging/helsefremmende arbeid. - Bransjerettede prosjekter som henvender seg til virksomheter som har høyere sykefravær. - Tre arbeidsmiljødager i mai hvor følgende tema videreføres; helsefremmende arbeid, hvordan fremme en god arbeidsplass og økt nærvær på arbeidsplassen. - Videreutvikle et brukervennlig HMS-system. - Fortsatt fokus på virksomheter med høyt sykefravær i faste møter i virksomhet HR. Punktet må ses i sammenheng med driftsvedtak 6. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet, og det vil rapporteres på utviklingen i sykefravær i tertialrapporteringene. 5. Verbalforslag vedrørende mulig salg av eiendom. Rådmann bes iverksette tiltak for omregulering av området «Rikshospitaltomten» til næring innen 1. april Området er i dag en del av marka. Veien frem til næringsareal går dermed gjennom kommuneplanbehandling og avklaring med nasjonale myndigheter om justering av markagrensen. Ski kommuneplan gir føringer for næringslokalisering i Ski kommune, og forutsetter bl.a. at ytterligere tilrettelegging for gods- og logistikkvirksomhet skal være en del av en omforent, regional strategi for hovedstadsområdet. Regionale prinsipper for næringslokalisering er tema både i regional plan for handel, service og senterstruktur (Akershus fylkeskommune), og i det statlig initierte plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport. Begge de regionale planene ferdigstilles i 2014.

92 48 Kommunal planstrategi vedtatt av kommunestyret slår fast at det i løpet av inneværende kommunestyreperiode skal utredes langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus, og at verbalforslag som dette vil bli vurdert som en del av denne prosessen. Dette utredningsarbeidet vil være forarbeid til neste kommuneplanrullering, og er i BHP forutsatt igangsatt innen utgangen av Det er forbud mot bygge- og anleggstiltak i marka, og en igangsetting av planarbeid krever tillatelse av Miljøverndepartementet jfr. markaloven 5 og 6. Dersom det skal iverksettes tiltak for omregulering av dette området, vil det først måtte avklares med Fylkesmannen som forvalter av markaloven. Ut fra de nasjonale føringer som er lagt til grunn for forvaltningen av disse markaområdene, er det ingen momenter i et eventuelt planforslag til næringsutbygging som tilsier at Fylkesmannen vil gå inn for dette. For å imøtekomme kommunestyres ønske om å starte prosessen innen , vil det bli initiert en drøfting i kommuneplanutvalget innen utgangen av mars, der rådmannen presenterer ulike tilnærminger til utredningsarbeidet om langsiktig utbyggingsstrategi for Ski og Langhus. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 6. Verbalforslag vedrørende oppgraderinger Skihallen: Vedrørende nytt gulv Skihallen investeringsprosjekt Det lekker fra taket, hull i taket tettes før utbedring av gulv. Beløpet bør deles på tak og gulv. Totalen for investeringsprosjekt opprettholdes Taklekkasjen på Skihallen ble utbedret senhøstes 2013 og det har ikke forekommet vanninntrenging etter dette. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. 7. Varmmatproduksjon til personer utenfor institusjon konkurranseutsettes. Innsparing på kjøkkenet vil først og fremst være knyttet til innkjøp av råvarer og emballasje. Arbeidskraft i forhold til bearbeiding av mat vil ikke være utslagsgivende, da kjøkkenet leverer så mange porsjoner at en liten endring (reduksjon/økning) vil ha liten effekt. I tillegg brukes ressurser på utkjøring av maten, ca 10 timer i uken. For å ivareta krav om forsvarlig saksbehandling anbefaler rådmannen at det utarbeides kost- /nyttevurdering ved å konkurranseutsette produksjon/levering av varmmat til personer utenfor institusjon. Rådmannen legger opp til at tillitsvalgte inkluderes i arbeidet. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 8. Kommunestyret ber om at tiltak for å sikre gående og syklende på veiovergangen nedenfor Statoil på Kjeppestadveien gis høyeste prioritet i I forbindelse med behandlingen av den nylig vedtatte Trafikksikkerhetsplanen for Ski kommune ble det vedtatt avsatt midler til sikring av fotgjengerovergang i Kjeppestadveien ved rundkjøring i Jernbaneveien. I samarbeid med Statens vegvesen skal det utarbeides plan for tiltak og gjennomføring av disse i løpet av 2014.

93 49 9. Kommunestyret ber om at investeringsprosjekt Parkarbeider Steinlagers plass utsettes til Jernbaneverket/Statens veivesen er ferdig med sine arbeider i Jernbaneveien. Prosjektet forskyves i påvente av ferdigstillelse av Jernbaneverket/Statens veivesen sitt arbeid i Jernbaneveien. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. 10. Det gis muligheter til lærerne på skolene om videreutdanning i klasseledelse, «Vurdering for læring» og fag skolene trenger kompetanse i. Dette er langsiktig og pågående arbeid som vil videreføres i kommunen. «Læringsmiljø» (hvor klasseledelse og vurdering for læring er sentrale elementer) er et av utviklingsområdene i Handlingsplan for barnehage, skole og SFO. Gruppe- og klasseledelse er valgt som innsatsområde for inneværende periode. Skolene arbeider allerede målrettet med bedring av læringsmiljøet. Syv av ti skoler benytter skoleutviklingsmodellen PALS hvor klasseledelse er en sentral modul. En av skolene har i flere år arbeidet etter metoden Emosjonell intelligens (EQ). Videre vil skolene med ungdomstrinn delta i den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling. To av kommunens ungdomsskoler er med i pulje to med oppstart høsten 2014, og de to resterende vil være med i pulje tre med oppstart høsten Ungdomstrinnsatsningen vil bidra med kompetanseheving i form av skolebasert utviklingsarbeid innenfor områdene skoleledelse, klasseledelse, vurdering og grunnleggende ferdigheter i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og Pedagogisk virksomhet i Ski kommune. Evaluering og rullering av resultater på innsatsområdene vil skje i et samspill mellom skoleeier, skolene og Pedagogisk virksomhet ved hjelp av bl.a. PULS og Utdanningsdirektoratets hjelpemidler; Skoleporten (et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen) og Ståstedsanalysen (et verktøy for skoleutvikling). Basert på kvalitetsvurderinger og arbeidet med kvalitetsutvikling vil det årlig utarbeides en Tilstandsrapport for skole og SFO som behandles politisk (mars/april hvert år). Resultatene og analysene som dokumenteres i tilstandsrapporten vil ligge til grunn for en vurdering av hva man skal jobbe med videre med i det påfølgende året. Dette kvalitetssikrings- og utviklingssystemet er basert på kravene i opplæringslova Rådmannen vil mars i år fremme sak med en revidert utgave av kommunens Forsvarlig system for oppfølging av skolene. Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 11. Frivilligsentralen får økt sin bemanning i tråd med budsjettforslaget. Formålet med økningen er økt frivillig aktivitet. Ønsket effekt evalueres høsten Frivilligsentralen har aktivitet fire dager per uke på Waldemarhøy. På bakgrunn av vedtaket vil bemanningen i allerede eksisterende åpningstid øke. Dette blir iverksatt medio februar Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. Rådmannen utarbeider evaluering av tiltaket høsten 2015.

94 Det arbeides for å få nok sykehjemsplasser også etter at Finstadtunet og Solborg er i full drift. Det vil gjennomføres en gjennomgang av behovet for ulike institusjonsplasser og bruken av dem, samt en vurdering av ulike nivåer på bolig med tilsyn/bemanning. Rådmannen vil komme tilbake med en egen sak som følger opp vedtaket høsten Det arbeides langsiktig for planlegging og utredning av skolekapasitet i Ski tettsted. Dette er et sentralt utredningstema (delprosjekt) i arbeidet med områdeplanene for Ski sentrum, Ski vest og bydel Ski øst. Det vil bli utarbeidet nye befolkningsprognoser som grunnlag for langsiktige kapasitetsberegninger, avklart prinsipper for lokalisering og fremmet forslag til fysisk lokalisering (og evt. relokalisering) av grunnskoler i Ski by. Et drøftingsgrunnlag knyttet til temaet vil bli presentert for politiske organer i løpet av våren 2014, og også bli tilrettelagt for drøfting i en mer åpen medvirkningsfase i planarbeidene. Utredningsarbeidet ledes av plan- og næringssjefen, med deltakelse fra rektorene ved de fire grunnskolene i Ski, samt andre relevante fagmiljøer. Fremdriften i utredningsarbeidet vil følge fremdriften i de tre områdeplanene, og i tillegg innrettes slik at det leverer et kunnskapsgrunnlag for investeringsbudsjettet fra og med budsjett og handlingsplanperioden Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 14. Rådmannen bes fremme sak vedr. Ski kommunes satsing på vurdering for læring og klasseledelse. Rådmannen anbefaler at videre satsning på vurdering for læring og klasseledelse skjer i tråd med de program/satsninger, som skolene alt har gått inn i, samt basert på resultater som ståstedsanalysen gir. I tråd med arbeidet med å systematisere oppfølgningen av utviklingsarbeidet i kommunens skoler, anbefaler rådmannen at resultatene av utviklingsarbeidet skal framkomme i Tilstandsrapporten hver vår. Den vil i år bli fremmet til kommunestyret via møtet i utvalget for oppvekst og kultur Rådmannen rapporterer status i saken ved første tertialrapportering. 15. Rådmannen bes komme med en sak om etablering av et styre for Kråkstad samfunnshus med fullt driftsansvar, som rapporterer til utvalg for oppvekst og kultur. Driftsstyret får i oppgave å skape mer aktivitet i bygget, herunder vurdere delvis utleie til serveringsformål. Intensjonen med å danne et styre med fullt driftsansvar på Kråkstad samfunnshus skal være å øke aktiviteten i bygget. Vi må opplyse om at det per i dag er meget høy aktivitet på Kråkstad samfunnshus bl.a. med aktiviteter i regi av Kontra kulturskole og Kråkstad skole. Kråkstad musikkorps, Kråkstad Fritidsklubb, Wildhorse Linedance, Follo jazzorkester, Improbasen, Kråkstad sanitetsforening og Kråkstad- Ski bygdekvinnelag er andre faste brukere. På dagtid brukes bygget mye av kommunale virksomheter til kurs og seminarer. I helgene er det utleid til lag, foreninger og privatpersoner til selskap av ulik art. i 2013 var storsalen på Kråkstad samfunnshus utleid 316 dager. I tillegg kommer den faste bruken av kontorfløyen og utleie av

95 spisesalen. Tar man i betraktning at de kommunale utleiehusene er stengt i ferier er det i prinsippet ikke mulig å øke aktiviteten. Rådmannen kommer tilbake med egen sak i løpet av første halvår,og vil rapportere status ved første tertialrapportering Det gjøres ikke endringer i avgiftstidsrommene på kommunens parkeringsplasser. Bortfall av merinntekter dekkes ved reduserte lønnskostnader på grunn av redusert kontrollbehov. For de mest sentrale sentrumsområdene er det allerede avgiftsbetaling frem til kl. 21 på hverdager. Avgiftstidsrom til kl 21 på flere av parkeringsarealene i sentrum var et tiltak som var ment å kompensere for en tendens med fallende inntekter fra parkeringsområdet ved Vestveien. Kommunens parkeringstjeneste håndhever offentligrettslige parkeringsbestemmelser i hele Ski kommune, også på kveldstid. At avgiftstidsrommene på øvrige plasser ikke utvides gjør at håndhevingsarbeidet på kveldstid vil fordeles på et større geografisk område. Redusert bemanning på kveldstid vil svekke muligheten for budsjettoppnåelse, og rådmannen anbefaler at bemanningen på kveldstid opprettholdes. Rådmannen vurderer tilbakemeldingen på verbalvedtaket som avsluttet. Rådmannen vil orientere om utviklingen i parkeringsinntekter ved tertialrapporteringene. Økonomiske konsekvenser: Det vises til omtalen under de enkelt punkter. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det vises til omtalen under de enkelt punkter. Konklusjon: De enkelte punkter i budsjettvedtaket følges opp som vist under sakens vurdering. Ski, Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæter kommunalsjef Partssammensatt utvalgs behandling : Nytt forslag til vedtak: Saken tas til orientering Votering: Enstemmig Vedtak: Saken tas til orientering

96 52 Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag: «Rådmannens oppfølging av kommunestyrets vedtak tas til orientering. Innstilling: 1. Kvakkestads forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Forslag til vedtak fikk 0 stemmer og innstilles ikke.

97 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 273 H32 Arkivsaksnr.: 14/101-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 6/ Kommunestyret 8/ RAPPORT VEDRØRENDE OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN Forslag til vedtak: Kommunestyret tar rapport vedrørende oppreisingsordningen for tidligere barnevernsbarn til orientering. Ingress/hovedbudskap: Oppreisingsordningen har vært i drift et år. Kommunestyret mottar iht. vedtektene for ordningen, rapport etter et års drift. Saksopplysninger: Ski kommune har sluttet seg til en fylkeskommunal oppreisingsordning for tidligere barnevernsbarn. Søkene behandles av et oppreisingsutvalg under ledelse av Tor Gjone (dommer). I den anledning er det etablert et sekratariat som administrerer ordningen og forbereder sakene for utvalget. I perioden oktober oktober 2013, har sekretariatet mottatt 53 søknader, hvorav 5 gjelder Ski kommune som plasseringskommune. 4 av disse er ferdigbehandlet med resultat at 2 er innvilget og 2 har fått avslag. En er fortsatt til behandling. En av søkerne som har fått avslag, har påklaget dette. Denne saken vil bli endelig avgjort av Ski kommunes klagenemnd senere. Så langt har Ski kommune utbetalt kr i oppreising til én søker. Rapporten viser at det er innvilget to søknader. Den andre gjelder forhold fra rundt år Den falt derfor utenfor Ski kommunes ordning, som bare går fram til Denne søkeren fikk derfor oppreisning bare etter den fylkeskommunale ordningen. I anledning utbetaling fra Ski kommune, er ordningen slik at ordfører skriver et brev til søker som har vært under plassering av Ski kommune. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)oversendelsesbrev med rapport Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 53

98 54 Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

99 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 5/ Kommunestyret 9/ FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE - AUD FLESNER (H) Forslag til vedtak: Aud Flesner fritas fra sitt verv som 3. vara i klagenemnden. Som nytt medlem velges.. Saksopplysninger: Formannskapet og kommunestyret har tidligere behandlet en søknad fra Aud Flesner om fritak fra hennes verv i utvalg for oppvekst og kultur med begrunnelse i sykdom i familien, jf. formannskapets sak 54/13 og kommunestyrets sak 74/13. Representanten oppga at denne situasjonen gjorde det vanskelig å fortsette i dette vervet. Kommunestyret vedtok den å frita Flesner fra hennes verv som medlem av utvalg for oppvekst og kultur. Aud Flesner er 3. vara i klagenemnden og hennes fritakssøknad må forstås slik at denne også omfatter dette vararepresentantvervet. Kommunestyret kan frita etter søknad dersom representanten ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan ivareta sine verv, iht. kommuneloven 15, 2. ledd. Fra lovdata: 15. Uttreden. Suspensjon. 1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer. 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Vurdering: Rådmannen legger representantens egen vurdering til grunn hva angår hvor byrdefullt det anses å fortsette i vervet, og anbefaler at kommunestyret gir fritak i denne saken. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Side 55

100 56 Vedlegg som følger saken: a) e-post om fritak fra Aud Flesner Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak: «Som nytt medlem velges Mette Feie Haram.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. 2. Gunnar Helge Wiiks forslag til vedtak innstilles enstemmig.

101 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 080 Arkivsaksnr.: 14/151-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 4/ Kommunestyret 10/ SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM 5. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - KARIANNE PRESTESÆTER (H) Forslag til vedtak: 1. Karianne Prestesæter fritas fra sitt verv som 5. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. 2. Som nytt 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Saksopplysninger: Karianne Prestesæter (H) søker fritak fra vervet som 5. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. Bakgrunnen for dette er at hun i kommunestyrets møte 16. oktober 2013 ble valgt som medlem av Utvalg for oppvekst og kultur. Utvalgene har møte samme dager og hun vil derfor ikke kunne skjøtte sitt verv i utvalg for omsorg og helse på en tilfredsstillende måte. Kommuneloven 15, pkt. 2 sier følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Karianne Prestesæter gis fritak fra sitt verv som 5. varamedlem til Utvalg for omsorg og helse. Ski, Vedlegg som følger saken: a) Søknad om fritak Vedlegg som ligger i saksmappen: Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til vedtak pkt. 2: «Som nytt 5. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Kristine Noreng.» Innstilling: 1. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Gunnar Helge Wiiks forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Side 57

102 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 10/ Kommunestyret 11/ VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORMANNSKAPET, UTVALG FOR OPPVEKST OG KULTUR OG NYTT 2. VARAMEDLEM TIL PARTSSAMMENSATT UTVALG - ETTER LISE VISTNES (KRF) Forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges.. 2. Som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur velges.. 3. Som nytt 2. varamedlem til partssammensatt utvalg velges.. Saksopplysninger Lise Vistnes har meddelt at hun fra flytter ut av Ski kommune. Hun fratrer med det sine politiske verv i kommunen. Kommuneloven 16, pkt. 3 og 5 sier følgende: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Lise Vistnes er medlem av kommunestyret, formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret, utvalg for oppvekst og kultur og 2. varamedlem til partssammensatt utvalg. Det må velges nye representanter til formannskap inklusive kommuneplanutvalg og valgstyre, utvalg for oppvekst og kultur og partssammensatt utvalg. Valgstyret skal foreta nytt valgoppgjør for kristelig folkepartis liste til kommunestyret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Side 58

103 59 Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Som nytt medlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Karin Kværner (FRP) 2. Som nytt 1. varamedlem til formannskapet inklusive kommuneplanutvalget og valgstyret velges Kurt Vidar Soltveit (KRF). 3. Som nytt medlem til utvalg for oppvekst og kultur velges Anne Iren Brynildsen (KRF). 4. Som nytt 2. varamedlem til partssammensatt utvalg velges Kurt Vidar Soltveit (KRF). Innstilling: Kvakkestads forslag til vedtak innstilles enstemmig.

104 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 080 &16 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 11/ Kommunestyret 12/ VALG AV NYTT 2. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR OMSORG OG HELSE - ETTER CARITA DAHLE (V) Forslag til vedtak: Som nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Saksopplysninger: Carita Margrethe Dahle har meddelt at hun fra har flyttet ut av Ski kommune og fratrer med det sine politiske verv i kommunen. Kommuneloven 16, pkt. 5 sier følgende: Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Carita Margrethe Dahle er 4. varamedlem til kommunestyret og 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse. Det må velges nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse. Valgstyret skal foreta nytt valgoppgjør for venstres liste til kommunestyret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: Ingen Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 60

105 61 Formannskapets behandling : Svein Kamfjord (V) fremmet følgende forslag til vedtak: «Som nytt 2. varamedlem til utvalg for omsorg og helse velges Reidunn Furre.» Innstilling: Kamfjord forslag til vedtak innstilles enstemmig.

106 Saksbehandler: May-Britt Ødegård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 9/ Kommunestyret 13/ VALG AV NYTT 4. VARAMEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER EDVIN SØVIK (AP) Forslag til vedtak: Som nytt 4. varamedlem til utvalg for teknikk og miljø velges Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sitt møte den 4. desember 2013 å frita Edvin Søvik fra politiske verv i Ski kommune. Kommuneloven 16, pkt. 5 sier følgende: Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget.» Edvin Søvik er 4. varamedlem til utvalg for teknikk og miljø, og det må derfor velges nytt 4. varamedlem til dette utvalget. Valgstyret skal foreta nytt valgoppgjør for Arbeiderpartiets liste til kommunestyret. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Arbeiderpartiet kommer med forslag i kommunestyret. Side 62

107

108 SKOGSNARVEIEN ORTOFOTO MED REGULERINGSOMRÅDET

109

110 Forslag til planbestemmelser Detaljreguleringsplan for Skogsnarveien i Ski Spor Arkitekter AS Dato: 11. februar 2013 Sist revidert av Ski kommune 1. REGULERINGSFORMÅL a) Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr 1) - Boligbebyggelse B1, B2, B3, B4, B5 og B6 b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) - Vei, offentlig V1 og V3 - Vei, privat V2 - Gang-/sykkelvei, offentlig GS1 og GS2 - Fortau F1 og F2, offentlig - Annen veigrunn - grøntareal, offentlig - AVG c) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) - Turvei, offentlig TV1, TV2 og TV3 2. FELLESBESTEMMELSER a) Universell utforming (jfr. pbl 12-7 nr. 4) Jf. kommuneplanens bestemmelser 5. b) Dokumentasjonskrav Ved søknad om rammetillatelse til tiltak skal det redegjøres for: - behandling av overvann, herunder takvann, overflatevann og drensvann. Overvann skal håndteres på egen grunn; - plassering av avfallsbrønn/standplass for avfallsbeholdere. Renovasjonsløsning skal forelegges Follo REN for uttalelse; - opparbeiding av utomhusarealer. Ved felt B1, B2 og B3 skal det ved søknad om rammetillatelse foreligge en overordnet utomhusplan for hele feltet, som skal detaljeres ytterligere ved igangsettingstillatelse. Planen skal vise avkjøringsforhold, parkering, avfallshåndtering og opparbeiding av felles uteoppholdsarealer inkl. stigningsforhold, beplantning og lekeplasser med tilhørende utstyr og møblering. Det skal redegjøres for muligheter å benytte eksisterende vegetasjon og / eller ny beplantning som skjerming for naboer i Solfallsveien og Lilleteigen. Parkeringsarealet i B2 skal skjermes mot omgivelse og deles opp ved hjelp av beplantning. Miljøoppfølgingsprogram Til grunn for teknisk planlegging og utbygging skal det foreligge et miljøoppfølgingsprogram som skal beskrive tiltak for å begrense miljøulemper i anleggs- og driftsfasen. Miljøoppfølgingsprogram skal utarbeides i samråd med kommunen, og godkjennes av kommunen ved behandling av søknad om rammetillatelse. Miljøoppfølgingsprogrammet skal være del av kontrakten med entreprenør.

111 2/2 c) Forurensning (jfr. pbl 12-7 nr. 3) - Anbefalte støygrenser for inne- og uteoppholdsarealer iht Miljøverndepartementets retningslinjer gitt i T-1442/2012 eller senere oppdateringer skal overholdes. - Det skal gjennomføres tiltak som forebygger stråling av radongass fra grunn, herunder radonsperre. - Det skal legges til rette for ventilering av parkeringsanlegg. d) Avkjørsel og parkering I felt B1 skal parkering skje i parkeringskjeller / under bakken med innkjøring fra Skogsnarveien. Parkeringskjeller kan etableres utenfor byggegrensene dog ikke nærmere enn 4 m fra formålsgrensen. I felt B2 skal parkering skje på plass avsatt for carport/ garasje, samt på utendørs gjesteparkering. Minst 5 % av parkeringsplassene på hvert delfelt skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Areal for gjesteparkering for felt B1 kan avsettes innenfor felt B2. Ved felt B1 skal det avsettes 1,4 garasjeplass pr. boenhet + 0,3 gjesteplasser pr. boenhet. Ved boenhet under 55 m2 kan kravet begrenses til 1,0 plass for beboerparkering + 0,3 gjesteparkeringsplass pr. boenhet. Minst 5 % av plassene skal dimensjoneres for rullestolbrukere. Ved felt B2 og B3 skal det legges til rette for 1 garasjeplass + 1 gjesteplass pr. boenhet. Frisiktsonen i avkjørsler mot vei / fortau eller gang- og sykkelvei skal være 4 x 20 m. Innenfor frisiktsonen tillates ikke sikthindrende gjenstander eller vegetasjon som er høyere enn 0,5 meter over plannivå på tilstøtende trafikkareal. d.1.plassering og utforming av parkeringsplasser Biloppstillingsplasser Parkeringsplasser skal dimensjoneres iht. Statens Vegvesens håndbok 017. Parkeringsplasser for beboere skal skilles fra plasser for gjester. Felles parkeringsanlegg under tak skal ha innvendig fri høyde på minst 2,4 m. Kommunen kan ved byggesaksbehandling godkjenne at del av parkeringsanlegget kan ha fri høyde ned til 2,1 m. Der brannbiler skal ferdes over underjordiske parkeringsanlegg skal øverste garasjedekke dimensjoneres for bilkjøring med akseltrykk 10 tonn. Fall på parkeringsplass skal ikke overstige 1:20. Parkeringsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne Parkeringsplasser for biler og elektriske rullestoler / scootere eller lignende for personer med nedsatt funksjonsevne skal plasseres nær heise eller inngang. Hver biloppstillingsplass skal være minst 4,5 m x 6,0 m. Hver parkeringsplass til elektriske rullestoler / scootere eller lignende skal være minst 1,75 m x 2,0 m. Parkeringsplasser skal ha en fri høyde på minst 2,5 m. Sykkelparkering Det skal anlegges minst 2 sykkelparkeringsplasser pr. boenhet. Sykkelparkering skal plasseres nær hovedinngangen til bolig. Hver parkeringsplass skal være 0,6 meter x 2,0 meter. For maksimal en sykkel / boenhet kan det vurderes mindre plasskrevende løsninger innendørs. I felles parkeringsanlegg skal hver parkeringsplass utrustes med sykkelstativ som sykkelrammen på enkel måte kan låses til. Sykkelparkering i felles parkeringsanlegg skal i hovedsak plasseres under tak. Skogsnarveien 2013

112 e) Utforming og plassering Ny bebyggelse skal utformes slik at den får en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning i seg selv og i forhold til omgivelsene, og skal mht volum, høyder, materialer og farger utformes på en måte som gir området et helhetlig preg. Tekniske installasjoner skal integreres i bebyggelsen. Det tillates oppbygg over tak for trapp/heis. Renovasjonspunkt skal utformes tiltalende og integreres i øvrig grønt areal. 3/2 Boligbebyggelsen plasseres innenfor byggegrensene vist på plankartet betegnet felt B1, B2 og B3. Balkonger tillates oppført utenfor regulert byggegrense. Fri høyde under balkong skal være minst 2,4 m. f) Utearealer (jfr. pbl 12-7 nr. 4) Det skal avsettes minimum 50 m² uteoppholdsareal pr. boenhet i felt B1 og 70 m2 i felt B2. Privat uteoppholdsareal tas med i beregning av MUA. f.1.lekeareal Det skal avsettes totalt minst 25 m 2 pr. boenhet til lekeplasser, herav til: lekeplasser ved inngang/oppgang minst 5 m 2 pr. boenhet nærlekeplasser minst 10 m 2 pr. boenhet Lekeplassene skal ha en hensiktsmessig form og terrengforhold. f.2. Lekeplassenes minimumsstørrelse Hver lekeplass ved inngang/oppgang skal ha sammenhengende areal minst 50 m 2. Hver nærlekeplass skal ha sammenhengende areal minst 600 m 2. f.3. Terreng Lekeplassene skal ikke ha større stigning enn: lekeplasser ved inngang/oppgang maks. 1:20 nærlekeplasser maks. 1:3 f.4. Kapasitet Lekeplassene skal oppdeles og fordeles slik at den enkelte lekeplassen ikke betjener mer enn: lekeplass ved inngang/oppgang maks. 30 boenheter nærlekeplass maks. 150 boenheter f.5. Avstand Lekeplassene skal anlegges innenfor følgende avstander fra bolig: lekeplasser ved inngang/oppgang maks. 50 m nærlekeplasser maks. 150 m f.6. Plassering og utforming Lekeplasser skal lokaliseres og skjermes slik at hensynet til naboer ivaretas. Lekeplassene skal ha gode solforhold slik at de kan brukes store perioder om dagen i hele året. Lekeplassene skal utformes som møteplasser i nærmiljøet som gir mulighet for samhandling mellom barn, ungdom og voksne. Ved rammesøknad skal det foreligge en utomhusplan med detaljerte tegninger for utforming av lekeplassene, jf. 2.b. f.7. Trinnvis utbygging Ved trinnvis utbygging skal det ved hvert byggetrinn opparbeides lekeplasser iht. kravene til lekeareal pr. boenhet iht. bestemmelsenes pkt. f.1 og f2. g) Kulturminner (jfr. pbl 12-7 nr. 6) Dersom det under arbeid i marken støtes på et fornminne, skal alt arbeid stanses, en sikringssone på 5 meter etableres, og Akershus fylkeskommune straks varsles jfr kulturminnelovens 8. Skogsnarveien 2013

113 4/2 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG a) Boliger, felt B1 Felt B1 tillates bebygget med 4850 m2 BYA innenfor de viste byggegrensene på plankartet. I tillegg tillates det maks 300 m2 BYA til overdekket sykkelparkering utenfor byggegrenser. Eksisterende bebyggelse forutsettes revet. Bygningene skal oppføres med flatt tak. Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige de kotehøydene som er vist på plankartet. Brystning / rekkverk til eventuelle terrasser skal være maks. 1,2 m høy. Oppbygg over tak for heis og trapp kan overskride maksimal gesimshøyde med inntil 1,5 meter. Terrasse over tak på 4. etasje tillates ikke. Byggehøyden skal variere mellom 2, 3 og 4 etasjer. For bygg A alene, bygg B + C samlet og bygg D + E samlet gjelder at maks 1/3 av bebyggelsen tillates oppført over fire boligplan og minimum 1/4 skal oppføres over kun to boligplan. For hus A-E gjelder: Bebyggelse skal ha variert byggehøyde og deles opp i mindre, klart definerte bygningsvolumer. Fasaden skal deles opp og utformes med et hovedsakelig vertikalt og variert uttrykk. 4. etasje skal ha en lengde på maks 16 m og minst en avstand på 12 m til annen bygningsdel som oppføres i 4 etasjer. For hus A, B og E gjelder: 3. etasje skal ha en maks sammenhengende lengde på 25 m og en avstand på minst 4 m til annen bygningsdel som oppføres i 3 etasjer. 3. etasje skal fortrinnsvis brytes der planens byggebånd endrer retning. For hus C og D gjelder: 3. etasje på hus C og D skal ha en maks lengde på 30 m. b) Bolig/ parkering, felt B2 Felt B2 tillates bebygget med 1400 m2 BYA inkludert garasjer. I tillegg kan det avsettes 800 m2 BYA til parkering på terreng, dog ikke mer enn 34 plasser. Parkeringsplasser skal brukes til gjesteparkering for besøkende til beboer i B1 og B2. Maks tillatt gesimshøyde er 7,5 m og maks mønehøyde er 10 m over gjennomsnittlig planert terreng. Bebyggelse skal oppføres i minst 2 grupper. Parkering for én bil pr bolig kan avsettes på egen tomt, for øvrig på bakkeplan som fellesanlegg som nevnt ovenfor. c) Småhus, felt B3 Felt B3 tillates bebygget med en tomannsbolig og en enebolig. Det tillates ikke etablert sekundærleiligheter i disse boligene. For hver av de tre boenhetene skal det avsettes plass for dobbeltgarasje. Garasjer tillates plassert inntil 1 m fra tomtegrense. Feltet tillates bebygget med % BYA 24 %. Maks gesimshøyde er 6,00m, maks mønehøyde er 8,50m over gjennomsnittlig planert terreng. For garasje og frittliggende bod er maks. gesimshøyde 3,00m og maks. mønehøyde 5,00 m over gjennomsnittlig planert terreng. d) Småhus, felt B4 Felt B4 tillates ikke bebygget, med mindre den slås sammen med tilliggende boligtomt gnr. 133/227 og da kan utnyttes i samsvar med gjeldende bestemmelser for gnr. 133/227. e) Småhus, felt B5 og B6 Felt B5 og B6 kan sammenskjøtes med tilliggende naboeiendommer og kan utnyttes i samsvar med gjeldende bestemmelser for disse eiendommene. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Høyspentledning i jordkabel over felt B2 kan legges om, tilpasset detaljreguleringen. Skogsnarveien 2013

114 5/2 Vei V1 Grenseveien/Skogsnarveien skal være offentlig og opparbeides med fortau som vist på plankart. Vei V2 Nytunveien skal være felles for eiendommene gnr 133, bnr 58, 78, 115, 117, 225, 227, 307 og 308. Vei V3 skal være offentlig og opparbeides med fortau som vist på plankart. Intern vei i felt B1 I illustrasjonsplan for felt B1 skal det legges til rette for gangforbindelse mellom Nytunveien og Lilleteigen. Denne veien skal være tilgjengelig for allmenn ferdsel for gående og syklende. Gjennomkjøring for motorkjøretøy tillates ikke. GS 1 skal opparbeides med fast dekke i en bredde på minst 3,0 m. GS 1 skal videreføres som en sti mellom kommunegrensen og Amundsvei / Tamburbakken i Ås kommune. Stien skal opparbeides i grus med et jevn, fast underlag i en bredde på minst 2,0 m. GS1 samt stien skal være åpen for allmenn ferdsel under hele byggeperioden. GS 1 er offentlig, og kan også benyttes som kjøreatkomst til boliger på eiendommene GBnr. 133/255 og 133/254 (Skogsnarveien 6 og Lilleteigen 14b). 5 REKKEFØLGEKRAV (jfr. pbl 12-7 nr. 10) - Felles uteoppholdsarealer skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest kan gis. Dersom boliger blir klar til innflytting i løpet av vinteren, skal opparbeidelse av utearealer være avsluttet innen førstkommende 30. juni. - Grenseveien med tilhørende G/s- vei og fortau skal være opparbeidet fra nytt kryss med Søndre tverrvei frem til Skogsnarveien før det kan startes byggearbeid. V3 med tilhørende fortau skal senest være opparbeidet og rester etter gamle kjøreareal være fjernet før det gis midlertidig brukstillatelse / ferdigattest. - Gang- og sykkelforbindelse mellom Lilleteigen og Amundsvei / Tamburbakken i Ås kommune skal være opprettet før det gis igangsettingstillatelse, og skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest gis. - For feltene B1 og B2 skal det dokumenteres at grunnundersøkelser og eventuell nødvendige tilpasning av tiltak (graving, sikring, fundamentering) til grunnforholdene er foretatt av en geoteknisk sakkyndig. For B1 må det utredes eventuell kvikkleireskredfare / områdestabilitet. Dokumentasjon må foreligge senest ved rammesøknad. Det skal redegjøres for eventuelle nødvendige tiltak som reduserer risiko for setninger på nabobygg. - Det må dokumenteres tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet før det kan gis rammetillatelse. - Det må dokumenteres tilstrekkelig kapasitet på avløpsledninger før det kan gis rammetillatelse. Planområdet kan tillates utbygget med midlertidig avløpsløsning til Ås kommune, men skal kobles til Ski kommunes avløpsanlegg senest et år etter at dette er oppgradert. Skogsnarveien 2013

115 A1 k+160 k+159 k+162 k A k+160 C C k+159 k+158 C3 k+157 k+155 k+156 A k C2 k+154 k+155 k k k+155 C1 C1 k+153 k Skogsnarveien, Ski Forslag til reguleringsplan Illustrasjonsplan Spor Arkitekter AS Pilestredet 75 D, 0302 Oslo Tlf: , Epost: Fil nr.: Dato: Sak Situasjonsplan O 2.pln Skogsnarveien Sign./kontr.: YG/AS Mål: A3 = 1:1000 Tegn. nr.: Rev.:

116 k+160 k+159 E k+162 k+161 E E k+160 C D k+159 C B1 A4 k k+157 k+155 k+156 B A k+156 B A k+154 k+155 k+153 B k+154 A k+155 k+153 k Skogsnarveien, Ski Forslag til reguleringsplan Illustrasjonsplan Spor Arkitekter AS Pilestredet 75 D, 0302 Oslo Tlf: , Epost: Fil nr.: Dato: Sak SSV Situasjonsplan.pln Skogsnarveien Sign./kontr.: cr Mål: A3 = 1:1000 Tegn. nr.: Rev.:

117 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Skogsnarveien Boligfelt med småhusbebyggelse og bygningsbånd i 2-4 etasjer, turvei og tilsluttende veinett Utarbeidet av Spor Arkitekter AS, 11. februar 2013 Sist revidert (Ski kommune) Skråfofo av eiendommen. Planområdet fortsetter forbi Revheim Møbelfabrikk t.h. 1. Innledning Tiltakshaver er Ski Boligutvikling AS (SB) v/ Profier AS. Konsulent for plansaken er Spor Arkitekter AS. SB er etablert med formål å utvikle eiendommen med boligbebyggelse i henhold til vedtatt arealdel av Ski kommuneplan. 2. Hensikten med planleggingen Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for oppføring av en variert boligbebyggelse med hovedvekt på gode familieboliger med romslige utearealer. 1

118 3. Dagens situasjon og planstatus Planområdet er 35,4 daa. Av dette eier tiltakshaver Ski Boligutvikling 29,9 daa (gnr 133, bnr 25, 225, 226 og 272), og Follo Hus en tomt på 2,3 daa helt i nord (gnr 133, bnr 78). Planområdet er i dag regulert til industri og 6 boligtomter. Ski kommuneplan har satt av planområdet til boliger og med en næringstomt helt i nord. Planområdet har i dag kjøreatkomster fra Nytunveien i nord og Skogsnarveien i sør. Planen omfatter, foruten boligområder, offentlige og felles veier samt grønnstruktur - turvei. Eksisterende regulering for eiendommen og naboskapet. Hvitt felt er i Ås kommuneplan avsatt til byggeområde, boliger. 2

119 Planforslag innsendt Historikk og SEFRAK-registrert bebyggelse Det er ingen SEFRAK-registrerte bygg innenfor planområdet. Revheim Møbelfabrikk anses av fylket som en tidstypisk bebyggelse. Eksisterende næringsbygg på eiendommene er i dårlig forfatning og tilfredsstiller neppe dagens krav til arbeidsmiljø. Byggene forutsettes revet. Planområdet hadde i utgangspunktet potensial for fornminner uten synlig markering, i følge fylkeskommunen. Arkeologisk registrering ble utført i Det ble ikke avdekket funn av betydning, og området ble frigitt for utbygging uten videre undersøkelser. 5. Prosess og medvirkning Planarbeidet ble varslet i Dagsavisen og Østlandets Blad 13. mars Samtidig ble høringsinstanser, berørte grunneiere og naboer varslet med brev med anmodning om forhåndsuttalelse. Det kom inn en rekke bemerkninger, se eget vedlegg. Det ble avholdt et åpent informasjonsmøte i rådhuset i varslingsperioden. En rekke av bemerkningene knytter seg til Grenseveien som nå er regulert gjennom annen plan. Ellers tas det avstand fra veiløsningen som vil gi økt trafikk i deler av Skogsnarveien. Flere påpeker bekymring for setningsskader i naboskapet ved byggearbeid. Flere tar også avstand fra at det skal bygges så mange boliger og opp til 4 etasjer i felt B1. Fjerning av høyspenttraséen opptar også noen naboer. Etter høringsrunden kom det frem så tunge synspunkter knyttet til grunnforhold og veiløsninger at Ski kommune ønsket en planbearbeidelse. Endringene ble vurdert å være så store at planen burde legges ut til nytt offentlig ettersyn. Det er gjennomført supplerende vurderinger av grunnforhold og konsekvenser for ny bebyggelse og naboskap. Vurderingene har ført til revisjon av hvor det vil være 3

120 hensiktsmessig å oppføre småhus innenfor felt B2 og en endret tilknytning mellom Grenseveien og Skogsnarveien. Skogsnarveien har fått endret trasé lenger vest etter ønske fra teknisk etat i kommunen. De overordnete veiløsningene i Finstadområdet vil kommunen ta opp som egen sak. Revidert planforslag ble lagt ut til nytt offentlig ettersyn / sendt på ny høring våren / sommer Det kom inn flere merknader igjen (for oppsummering og kommentar, se saksframlegg til sluttbehandling). Naboer gjentok stort sett sine innvendinger fra første høringsrunde. Etter offentlig ettersyn ble plankart og bestemmelser revidert på mange punkter, først og fremst for å tydeliggjøre på en bedre måte planforslagets intensjoner slik de ble beskrevet og vist under offentlig ettersyn. 6. Revidert planforslag Planformålet er boliger i felt B1, B2, B3, B4, B5 og B6 med tilhørende atkomstveier, felles vei fra Nytunveien i nord og turveitrasé fra Grenseveien og nordover. I øst-vestretning er det fra Lilleteigen innpasset offentlig gang- /sykkelvei som knytter forbindelse til Amunds vei i Tamburbakken boliggrend i Ås kommune. Planforslaget knytter seg til tidligere regulert atkomstvei, Grenseveien, fra Søndre tverrvei. Det foreslås en endret tilkobling med Skogsnarveien, nå lagt i en kurve nord for Nordre Finstad grendelag. Grendelaget får med en slik løsning mulighet for å opparbeide parkering i samsvar med kommunal norm på felt kalt B6. Skogsnarveien frem til boligfelt B1 er forskjøvet vestover, slik at offentlige ledningsanlegg kan bli liggende innenfor opparbeidet veiareal. Beboere i Skogsnarveien kan få tilskjøtet et tidligere veiareal til sine eiendommer. Det er opp til Ski kommune å fastsette overordnet veiløsning i Finstadområdet, og om det skal åpnes for lokal gjennomkjøring til skole, barnehage og nærbutikk. Næringstomten i nord er medtatt i planområdet som felt B3, B4 og B5 med formål bolig og også del av felles vei V2. Gjennomgående turvei nord-sør tas med. Atkomstveien (Grenseveien) berører ikke lenger arealer i Ås kommune. Det er på plankartet vist atkomst til planlagt boligfelt i Ås. I felt B1 (tidligere felt A) ble det ved varsling om oppstart av planarbeid vist illustrasjoner med ca 140 boliger. Planforslaget er nå redusert i omfang til ca 124 boliger. Bebyggelsen er lagt som bånd med garasje under, og veksler mellom 2, 3 og 4 etasjer. Garasjer ligger under bakkenivå. Det er lagt vekt på en variert bygningsutforming for å unngå et tungt og monotont preg. Det er lagt vekt på å ivareta naboers lys- og solforhold. Det er foretatt noen mindre justeringer av bygningshøyder og plassering for å bedre forholdene for naboer. Felt B2 (tidligere felt B) er redusert til 12 boliger i rekkehus lagt som et bånd langs turveien i vest. Det avsettes en felles parkeringsplass som også kan brukes som gjesteparkering for felt B1. Parkeringsplassen utnytter byggeforbudssonen ved høyspent luftstrekk. Boligene kan få garasjer lagt på rekke øst for boligene. Atkomst skjer via avkjørsler fra vei 3. Etter offentlig ettersyn ble det foretatt flere endringer på plankart og bestemmelser (se oppsummering og omtale i saksframlegg til sluttbehandling). 4

121 7. Universell utforming Planforslaget legger til rette for at bestemmelsene i TEK10 om tilgjengelighet for alle kan oppfylles. Interne gangveier forutsettes med maks stigning 1:20. Det er kjørbar gangvei til alle innganger. I tillegg er det i felt B1 garasjekjeller frem til trapp/heis i alle bygg. 8. Reguleringsformål Reguleringsformålet er i hovedsak boliger. Felt B1 kan bebygges i 2-4 etasjer, mens felt B2, B3 og B4 kan bebygges i 2 etasjer pluss loft/overetasje. Felt B5 og B6 kan ikke bebygges, men kan tilskjøtes tilliggende nabotomter. Det reguleres offentlig kjørevei, offentlig gang-/sykkelvei og privat kjørevei. Offentlige kjøreveier er vist med plass for fortau. Detaljplan for veianleggene utarbeides i tilknytning til byggesak. Turveien reguleres som del av grønnstruktur. 9. Forholdet til barn og unge Planen er lagt til rette med romslige, åpne arealer for rekreasjon og lek. I felt B1 inngår et større naturområde med nærlekeplasser som del av planen, mens småhusrekken i felt B2 ligger direkte til turvei og i tillegg har en romslig nærlekeplass øst for bebyggelsen. Felt B1 grenser til regulert friområde/ lekeplass i Lilleteigen. Grøntkorridoren med turvei langs planområdets vestgrensebinder sammen Hebekkskogen i nord med Holstadmarka i sør. Det er gangbro over Søndre tverrvei. Gangforbindelse til Finstad skole og barnehage vil i hovedsak skje via de lokale bolig- og atkomstveiene Lilleteigen og Granliveien/ Markveien. Atkomstveiene Finstadveien/ Markveien har fortau og gangfelt. 10. Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet egen sjekkliste for risiko- og sårbarhetsforhold. Denne er lagt ved planbeskrivelsen. Forhold rundt risiko og sårbarhet som må ivaretas i det videre arbeid er: - avdekke mulig radonforekomst - nedbør og drenering, spesielt for felt B2 - grunnforhold, fundamentering og setninger, spesielt for felt B2 - utredning av kvikkleireskredfare og områdestabilitet for felt B1 - beskrive trafikkmengder i veinettet og ivareta trygge gangforbindelser - høyspentanlegg og bygningsplassering, spesielt felt B2 - avdekke mulig forurenset grunn - lys- og solforhold for naboer, spesielt ved felt B1 11. Miljømessige forhold Vi har gjort følgende vurdering knyttet til naturmangfold: Nordre deler av planområdet (B1 og B3) har vært brukt som byggeområde i ulikt omfang i generasjoner. Søndre del (B2) var tidligere et lite tjern, som med tiden er gjenfylt. Det preges i dag av nylig gjennomførte anleggsarbeider for legging av høyspentledning i jordkabel. Det finnes derfor marginalt med originale naturtyper i planområdet. Det er så langt i planleggingen ikke foretatt vitenskapelige registreringer om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse eller økologisk tilstand i planområdet. Lokal kunnskap og erfaring, områdets lokalisering mot allerede bebygde arealer og de senere års bruk til næringsformål, har ikke bekreftet forekomster av naturtyper eller arter som krever vern. Området er også vurdert 5

122 gjennom flere omganger med kommuneplanarbeid, som ved hver rullering har resultert i status som byggeområde. Det må kunne anses at en utbygging av området basert på nevnte kunnskapsgrunnlag ikke vil innebære noen risiko for skade på naturmangfoldet. Planområdet tilknyttes offentlig vann- og avløpsnett. Høyspent kraftledning i bakken legges om gjennom felt B2, tilpasset bebyggelsen. Det er lagt til rette for at renovasjon kan skje med biler fra Follo Ren. Det anses ikke å være behov for støyvurdering etter som planområdet ligger i god avstand fra aktuelle støykilder. Det er utarbeidet et utkast til Miljøoppfølgingsprogram (MOP) i samråd med kommunen. Dette vil følge byggesaken gjennom alle stadier og har til hensikt å ivareta naboenes interesser i byggetiden. 12. Rekkefølgebestemmelser knyttet til planen Uteoppholdsarealer skal opparbeides innen boliger tas i bruk. Grenseveien skal bygges fra nytt kryss med Søndre tverrvei frem til Skogsnarveien før det kan startes byggearbeid. Det tillates etablert midlertidig avløpsløsning til Ås kommune inntil utbyggingsområdet kan kobles til anlegg i Ski kommune. Gang- og sykkelforbindelse mellom Lilleteigen og Amundsvei / Tamburbakken i Ås kommune skal ivaretas. Det skal gjennomføres grunnundersøkelser i felt B1 inkludert vurdering av eventuell kvikkleireskredfare og områdestabilitet. Det må dokumenteres tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet. 6

123 side 1 av 6 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Tilknyttet FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR Skogsnarveien I SKI KOMMUNE Spor Arkitekter AS Dato: 20. desember 2011, rev. 12. februar 2013

124 2 Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens 4-3, hvor det bl.a. står Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplan-leggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan-og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. Kort beskrivelse av planforslaget Planområdet er tidligere regulert til industri og 6 eneboligtomter. I Ski kommuneplan 2007 er planområdet avsatt til boligbygging, med unntak av en tomt helt i nord med eksisterende næringsbygg. Det er i egen sak regulert ny kjøreatkomst fra Søndre tverrvei. Denne er ikke opparbeidet. Atkomstveien berører også Ås kommune på en kort strekning. Planforslaget viser ca 112 boliger i 2-4 etasjes bebyggelse i felt B1 (nord) og 12 boliger i småhusbebyggelse i felt B2 (syd), i alt ca 124 boliger. Planen tar også med turveiforbindelse nord-syd og gangveiforbindelse øst-vest. Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse - 0 ikke tilstede i planområdet 3,

125 3 Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Konsekvens: 1. Ubetydelighet 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres

126 4 Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for naturrelatert risiko som: ras/skred (stein, jord, leire, snø) Nei flom Nei radon/stråling Ja 2 3 Undersøkes og sikres i tilknytning til byggesak vind Nei nedbør (flom, overvann, snø over tid) Ja 3 3 Felt B ligger lavt, spesielle dreneringstiltak tørke (mht. husdyr, jordbruk) Nei endret lokalklima (fjerning av vegetasjonssoner, bygninger som gir ugunstige vind- Nei forhold) grunnforhold Ja 2/3 3 Felt B har dårlige grunnforhold, særlige fundamenterings tiltak utføres ved bygging Virksomhetsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er det i planområdet fare pga. virksomhetsrelatert risiko som: industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp Nei / forurensninger) lagringsplasser for farlige stoffer (industri, Nei bensinstasjoner) veitrafikk/transportnett Nei økt trafikkmengde/transport Ja 3 1 Økt trafikk i Skogsnarveien, sikres med fortau trafikkulykker / trafikksikkerhet Ja 2 3 Viktige gangforbindelser ivaretas i planforslaget trafostasjoner Nei elektromagnetisk felt fra kraftledninger Ja 3 1 Kraftlinje til mast og høyspentkabel i bakken, avstandskrav oppfylles elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsyningsområde Ja 2 1

127 nærhet til jernbane Nei risiko for vannledningsbrudd Nei dambrudd Nei fly / helikopterulykke pga beliggenhet i ut- Nei eller innflygingstrasé forurenset grunn / avfallsdeponi fra tidligere Ja 4 1 Grunnen renses virksomhet transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei 5 Beredskapsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: Utrykningstid for brannvesen Nei Slukkevannskapasitet /vanntrykk Nei Manglende avløpskapasitet /sårbart vass- Nei drag Manglende alternativ vegforbindelse Nei Gangveinett dekker alternativ rute ved brudd eller utrykning Kommunal infrastruktur Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Vannledninger Nei Spillvannsledninger Nei Overvannsledninger Nei veier Nei Økt trafikk ligger innenfor statlige retningslinjer knyttet til veiprofiler gangveier / fortau Nei Støy og forurensing Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Kan tiltaket medføre: Luftbåren støy Nei Vibrasjoner Nei

128 6 Forurensing av luft Nei Forurensing av grunn Nei Forurensing av drikkevannskilde Sårbare objekter Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: barnehage Nei skole Nei helse- og omsorgsinstitusjoner Ja 4 1 Nødvendig avstand og solvinkler ivaretatt andre viktige offentlige bygg (brann- og Nei politistasjon, tinghus, rådhus, etc.) barns leke- og oppholdsarealer Nei kulturminner /kulturmiljøer Ja 2 1 Arkelogisk undersøkelse vil bli utført før planvedtak kulturlandskap Nei viktige naturområder (biomangfold) Nei viktige friluftsområder Nei viktige oppholdsområder og trekkveien for Nei vilt drikkevannskilder Nei vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) Nei andre viktige vassdrag / sjøer Nei øvrig sårbar infrastruktur Nei Miljøoppfølgingsprogram Vil det bli krevd miljøoppfølgingsprogram: for bygge- og anleggsfasen Nei for driftsfasen Nei (Ved behov kan skjemaet utvides med relevante temaer knyttet til spesielle tiltak, f. eks. skytebaner, steinbrudd / massetak. Skjemaet er slik sett ikke uttømmende, men må vurderes fra plan til plan.) Planer som påvirker naturområder skal alltid vurderes mot naturmangfoldloven.

129

130

131

132

133 Oversikt over Rådmannens forslag til endringer i plankart og bestemmelser i forhold til nytt førstegangsbehandling 2013 Plankart Endring Nordvestlige hjørnet til byggefelt C er forskjøvet østover med ca. 3 m Tatt inn avkjørsel til B1 Tatt ut avkjørsel til fremtidig byggeområde i Ås Tegnet inn fortau langs V1 og V3 Forlengelse av fortau på østsida av V1 Tatt inn siktlinjer i kryss V 1/ V3 Bygningshøyder i felt B1 er oppgitt med kotehøyder istedenfor høyde over gjennomsnittlig planert terreng Liten justering av planområdets avgrensning i sørøst Justering av hensynsone høyspenningsanlegg og byggegrenser i felt B2 Kommentar Økt avstand til eiendomsgrense. Hensyntaken til uttalelse fra grunneieren til Solfallsveien 10. Presisering ihht. illustrasjonsplanen Det må først utarbeides en trafikkutredning. Se nærme under «Rådmannens vurdering / trafikk» Presisering i tråd med illustrasjonsplanen Med dette knyttes nytt fortau sammen med eksisterende fortau langs Skogsnarveien Teknisk endring Nabohensyn. Maksimal gesimshøyde er nå klart definert og kan ikke påvirkes av terrengbearbeidelse. Se nærmere under «Rådmannens vurdering / Boligform» Justering som forbedrer tilpasning til tilgrensende reguleringsplan. Hensynsone er en formell justering. Justert byggegrense Reguleringsbestemmelser Endring 2b Tatt inn bestemmelse om at det skal redegjøres for muligheter til å benytte eksisterende vegetasjon og / eller ny beplantning som skjerming for naboer i Solfallsveien og Lilleteigen. Tatt inn bestemmelse om at parkeringsarealet i B2 skal skjermes mot omgivelse og deles opp ved hjelp av beplantning. 2d Presisering at parkeringskjeller kan ligger utenfor byggegrense. Tatt inn bestemmelser om frisiktsoner. Tatt inn bestemmelse om at parkeringskravet kan reduseres for boenheter under 55 m2. 2d1 2f7 3a Tatt inn bestemmelse om at for maksimal en sykkel / boenhet kan det vurderes mindre plasskrevende løsninger innendørs enn forutsatt i kommuneplanen. Supplering at også f2 må legges til grunn for beregning Presisering at eksisterende bebyggelse forutsettes revet og at bygningene skal oppføres med flatt tak. Presisering at takterrasser ikke tillates over 4. etasje Kommentar Demper visuelle virkninger for naboer. Teknisk endring som ikke påvirker utbyggingen. I samsvar med 13.2 bestemmelse i kommuneplan, dog med redusert krav for gjesteparkering. Beslaglegger mindre areal i boder og parkeringskjeller som kan brukes til andre formål. Teknisk endring som ikke påvirker planforslaget Teknisk endring som ikke påvirker planforslaget Nabohensyn

134 Fordeling av bygningshøyder gjelder ikke lenger for hele felt B1, men er relatert til 3 bygningsgrupper (bygg A, bygg B/C og bygg D/E). Tatt inn bestemmelse om at oppbygg over tak for trapp/heis/tekniske rom kan overskride tillatt gesimshøyde med 1,5 m. Tatt ut at markparkering kan komme i tillegg til BYA i felt B1. Areal til overdekket sykkelparkering begrenses til 300 m2 BYA. Økning av utnyttelsesgraden med BYA 50 m2 til 4850 m2. Tatt inn en bestemmelse om bygningsvolumer, fasadeoppdeling, lengde på 3. og 4 etasje. 3b Areal for parkering på bakken begrenses til 800 m2 BYA / 34 parkeringsplasser. Presisering at parkeringsplasser er beregnet for gjesteparkering. Presisering at bebyggelse skal oppføres i minst 2 grupper. 3c Utnyttelsesgrad er endret fra BYA 350 m2 til % BYA 24 % 4 Tatt inn bestemmelser om gang- og sykkelvei GS1, blant annet om standard og at gang- og sykkelforbindelse mellom kommunegrense og Amundsvei / Tamburbakken i Ås kommune skal ivaretas. Presisering at G/s- vei kan benyttes som kjøreatkomst for noen eiendommer. 5 Tatt inn rekkefølgebestemmelser om opparbeidelse av atkomstveien V3, gang- og sykkelforbindelse mellom Lilleteigen og Amundsvei / Tamburbakken i Ås, grunnundersøkelser i B1 og B2, dokumentasjon av barnehage- og skolekapasitet. Presisering av rekkefølgekrav for avløp. Nabohensyn. Det sikres i større grad at bebyggelse vil ha varierte høyder. Presisering av bestemmelse 2e. Begrenser maksimal bygningshøyde over tillatt gesimshøyde. Hensyn til gode uteoppholdsarealer. Se nærmere under «Rådmannens vurdering / Boligform». Ønsket av forslagstiller. Forandrer ikke vesentlig utbyggingsrammen. Sikrer på en bedre måte planforslagets intensjon om en variert bygningsutforming. Hensyntaken til naboer, visuelle virkninger, lekeareal. Se nærmere under «Rådmannens vurdering / parkering». Sikrer åpen bebyggelse slik den er vist i illustrasjonsplanen. Tilpasning til utnyttelsesgrad som gjelder for alle småhusområder i Ski kommune. Endret ihht. innspill fra utbyggeren. Endringen medfører at BYA økes fra 350 m2 til 445 m2. Sikrer at gangforbindelse mellom Lilleteigen og Amundsvei / Tamburbakken opprettholdes og opparbeides i en viss standard. Stadfester faktiske forholdene. Sikrer at nødvendige tiltak gjennomføres.

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169 Detaljregulering for Skogsnarveien. Sluttbehandling i kommunestyret den Bakgrunn Planforslag for Skogsnarveien ble 2.gangsbehandlet i PBU i møte den Planen er utarbeidet av Spor arkitekter på vegne av Profier. Profier står for utbyggingen i feltene B1 og B2, mens Follohus as er utbyggeren i felt B3. I e-post den reagerte Erik Lundby fra Follohus as på at avstanden mellom byggegrense til planlagt bygg E i B1 og ny grense B1/B3 var kun 0,5 m, og påpekte at han ikke hadde blitt informert om dette. Han mener at den korte avstanden medfører redusert tomteverdi og bokvalitet, og ber om at avstanden blir endret når saken legges fram for kommunestyret. Vurdering Minsteavstand mellom byggverk og nabogrense er omtalt i plan- og bygningslovens Med mindre noe annet er bestemt i en reguleringsplan, skal byggverk ha en avstand fra nabogrensen som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Bygg E i felt B1 skal trappes ned mot felt B3. Maksimalt tiltatt bygningshøyde for bygningsdel nærmest felt B3 er fastsatt til 164 moh. For resten av bygget er høyden fastsatt til 170 moh. Dette tilsvarer en høyde på 7 og 13 meter over opprinnelig terreng. Avstanden mellom bygg og nabogrensen må derfor i utgangspunktet være 4 meter mot felt B3 og 7,5 meter for resten av bygget. Planavdelingen har tatt forholdet opp med Spor arkitekter. De foreslår en avstand på minst 4 meter mot felt B3, og 8 meter der bygningsdel har høydekote 170 moh. Follohus har sagt seg enig i dette forslaget. Endringen framgår av vedlagt utsnitt fra plankartet. Forslag til nytt vedtak Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Skogsnarveien, sist revidert med endring av byggegrense til bygg E i plankartet som vist i vedlegg, og med tilhørende bestemmelser, sist revidert Vedtak av reguleringsforslaget vil medføre endring av reguleringsplan for Finstadveien Ås grense vedtatt samt oppheving av reguleringsplan for Boliger ved Revheim Møbelfabrikk vedtatt

170 Vedlegg Plankart datert (vedtatt av PBU den ) Forslag til endring av byggegrensen til bygg E i felt B1

171 Y X X X X X X Y

172

173

174 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING DEL AV VARDÅSEN Dato: Plankart datert: AREALFORMÅL Arealene innenfor planområdet reguleres til følgende formål: Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg 1161 Barnehage Felt BHG Boligbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse Felt B1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2082 Parkeringsplasser Felt P Vei Felt V1 Grønnstruktur 3031 Turvei Felt T1 2. FELLESBESTEMMELSER a Vegetasjon Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig utstrekning bevares. Soner mot tilstøtende arealer med ulik funksjon bør i størst mulig utstrekning opparbeides vegetasjonsmessig. Der hvor det etableres nye vegetasjonssoner, skal det benyttes plantearter som er naturlig forekommende på stedet. Mot tilgrensende boligeiendommer kan det etableres hekkbeplantning. b Universell utforming Kommuneplanbestemmelsenes 5 om universell utforming skal legges til grunn for utvikling av området. c Kriminalitetsforebygging Ved utforming av utomhusplan jfr. 2. d og utearealer, skal det tas hensyn til behovet for kriminalitetsforebygging. Det skal søkes å utarbeide fysiske løsninger som reduserer sannsynligheten for uønsket opphold/hærverk etc. d Krav til utomhusplan Ved innsending av søknad om rammetillatelse skal det foreligge utomhusplan for byggeområdet, som skal godkjennes av bygningsmyndigheten. Utomhusplanen skal vise bygningers plassering, høyde og utforming, adkomst, parkering utforming av utearealer og beplantning. Utomhusplan skal ligge til grunn ved behandling og godkjenning av rammetillatelse. e Overvann Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse.

175 2 Anleggsarbeidet skal utføres på en måte som sikrer den naturlige vannbalansen i området, og som ikke påvirker grunnvannstanden. f Svartelistede arter Arter som står på Norsk svarteliste 2012 og har høy spredningsrisiko skal bekjempes innenfor planområdet. Evt forekomst av slike arter skal avklares i miljøoppfølgingsprogrammet. Ved graving, transport og mottak av masser må en sikre at arter som er svartelistede ikke spres. 3. OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG - BARNEHAGE FELT BHG a Bebyggelsens funksjon og utforming, estetikk og universell utforming I området skal det oppføres bebyggelse for barnehage. Ski kommunes klima- og energiplan har som mål at flest mulig av kommunens egne bygninger skal ha lavenergi-/passivhus-standard. Derfor skal fremtidige bygninger i planområdet i størst mulig grad være tilpasset en standard for lavenergi-/ passivhus. b Tomteutnyttelse Tillatt bebygd areal (%-BYA) skal ikke overstige 30.0 %, jf. Teknisk forskrift 3.2 og NS c Gesims- og mønehøyder Maksimal gesimshøyde er 3,5 m. Maksimal mønehøyde og takhøyde er 6 m. Ved flatt tak skal gesimshøyde ikke overstige 3,50 m. For bygningsdeler som er tilbaketrukket fra hovedgesims kan gesimshøyde være inntil 6,0 m. I forhold til hovedgesims skal økt høyde ikke overstige tilbaketrekningens lengde. Ved pulttak kan høyeste gesims være inntil 5,50 m. Når takoppløft/arker er kortere enn 1/3 av samme fasadelengde og fronten ikke ligger utenfor hovedfasadelivet, regnes ikke gesimshøyder på takoppløft/arker særskilt. Beregning av gesimshøyde for andre takoppløft/arker følger beregningsreglene i TEK 10. For frittliggende bod er maksimal gesimshøyde 3,00 m og maksimal mønehøyde 5,00 m. Ovennevnte høyder regnes fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget. Ingen fasadedel skal likevel overstige gesimshøyde 4,50 m fra ferdig planert terreng på samme sted. Ferdig planert terrengnivå rundt bygget skal fremgå ved søknad om rammetillatelse. Ved spesielle terrengforhold og ved bygninger med spesiell form kan gjennomsnitts terrengnivå beregnes for en del av bygget. f Vegetasjonsskjerm Mot bebyggelsen i sør skal det avsettes evt. opparbeides en vegetasjonsskjerm som gir akseptabel visuell skjerming mellom boligene og barnehagens uteareal. Her skal eksisterende vegetasjon beholdes i størst mulig grad, og beplantning skal være med stedegne arter. Tynning av vegetasjon for å oppnå tilfredsstillende solforhold på barnehagens uteareal tillates. Utforming skal fremgå av utomhusplan. Arealet kan inngå i barnehagens lekeareal.

176 3 4. OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG KONSENTRERT SMÅHUSBEBYGGELSE Felt B1 a Bebyggelsens funksjon og utforming, estetikk og universell utforming I området skal det oppføres sammenhengende småhusbebyggelse slik som rekkehus, kjedehus, atriumhus mv. i inntil 2 etg. b Tomteutnyttelse Tillatt bebygd areal (%-BYA) skal ikke overstige 30,0 %, c Gesims- og mønehøyder Maksimal gesimshøyde er 6,00 m. Maksimal mønehøyde og takhøyde er 8,50 m. Ved flatt tak skal gesimshøyde ikke overstige 6,00 m. For bygningsdeler som er tilbaketrukket fra hovedgesims kan gesimshøyde være inntil 8,50 m. I forhold til hovedgesims skal økt høyde ikke overstige tilbaketrekningens lengde. Ved pulttak kan høyeste gesims være inntil 7,50 m. Når takoppløft/arker er kortere enn 1/3 av samme fasadelengde og fronten ikke ligger utenfor hovedfasadelivet, regnes ikke gesimshøyder på takoppløft/arker særskilt. Beregning av gesimshøyde for andre takoppløft/arker følger beregningsreglene i TEK 10. For frittliggende bod er maksimal gesimshøyde 3,00 m og maksimal mønehøyde 5,00 m. Ovennevnte høyder regnes fra planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygget. Ingen fasadedel skal likevel overstige gesimshøyde 7,50 m fra ferdig planert terreng på samme sted. Ferdig planert terrengnivå rundt bygget skal fremgå ved søknad om rammetillatelse. Ved spesielle terrengforhold og ved bygninger med spesiell form kan gjennomsnitts terrengnivå beregnes for en del av bygget. Garasjebygg og mindre frittliggende boliger tillates oppført utenfor byggegrenser. d Parkering Kommuneplanens norm for parkering skal følges. Parkeringsplasser på terreng kan plasseres utenfor areal avsatt til boligformål. Dette skal vises ved utomhusplan. Gjesteparkering kan skje på barnehagens parkeringsplasser utenom barnehagens åpningstider. e Lekearealer: Det skal opparbeides lekeareal ut fra kommuneplanbestemmelsenes 12. Det kan godkjennes løsninger utenfor areal avsatt til boligformål. Dette skal fremgå av utomhusplan. 5. OMRÅDE FOR TEKNISK INFRASTRUKTUR (PLBL 12-5, 2) a Veg Arealer avsatt til vegformål skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk norm/norm for vegog gateutforming for Ski kommune. b Parkeringsplasser Det skal avsettes tilstrekkelig areal til ca 40 bilparkeringsplasser. Minst to av parkeringsplassene skal tilrettelegges for el-bil. Det skal opparbeides tilstrekkelig areal til minst 10 sykkelparkeringsplasser inne i planområdet, plassert under tak og nærmest mulig inngangspartiet. Innenfor parkeringsplassen skal det også settes av plass for renovasjonsanlegg for barnehagen.

177 4 6. GRØNNSTRUKTUR TURSTI Tursti skal være tilgjengelig for allmenheten. Det tillates å opparbeide gangvei frem til barnehagens inngangsparti til nødvendig standard. 7 REKKEFØLGE a Fortau Før barnehagen tas i bruk skal det være opparbeidet sammanhengende gang-/sykkelvei eller fortau fra Langhusveien langs Haugerveien/Vardåsveien fram til barnehagen b Eiendomsgrense Før det gis rammetillatelse skal eiendomsgrensene i størst mulig grad være i samsvar med formålsgrensene i planen.

178 Planbeskrivelse Detaljregulering del av Vardåsen Ski kommune Dato: Ortofoto med forslag til planavgrensning

179 1. Innledning Ski kommune har kjøpt tidligere sykehusboliger og sykehusets barnehage nord på regulert sykehustomt. I kommuneplan beskrives en utvidelse av eksisterende barnehage til en femavdelings barnehage. Dette gir behov for ny regulering av området. Det foreslås at område for barnehage flyttes mot øst i forhold til det som er beskrevet i kommuneplanen. Dette har hovedsakelig bakgrunn i støy fra Langhusveien og jernbanelinja og at man unngår å måtte legge om eksisterende tursti. Dette er nærmere begrunnet under kapittelet 4.1 Kommuneplan. Planområdet omfatter gårds- og bruksnummer 132/163, 132/173, og deler av 131/110 og 118/1. 2. Hensikten med planleggingen Hensikten med planen er å tilrettelegge for en fem-avdelings barnehage og å regulere eiendom 132/173 i samsvar med faktisk bruk samt å vurdere en utvidelse av boligområdet mot øst. Det er lagt vekt på å bevare eksisterende turstier og lysløypenett og på å i størst mulig grad ta hensyn til friluftsinteresser og kulturlandskap. 3.0 Dagens situasjon Planområdet er totalt 16.8 daa. Planområdet ligger nord for Ski sykehus og grenser til et landbruksområde i nord. Området i nord er også t viktig friluftsområde med mange brukergrupper og rik historie. Planområdet inngår sammen med store deler av Ski tettsted i et kulturlandskap av regional og til dels nasjonal verdi. Nord for planområdet ligger en lysløype og vest for foreslått barnehage går en tursti som gir tilgang til områdene i nord. Nærområdet for øvrig består av småhusbebyggelse i form av eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Vardåsen barnehage har tidligere vært barnehage for Ski sykehus. Den er i dag en kommunal barnehage med to avdelinger og 32 plasser. Dagens barnehagetomt er 1.4 daa. Eksisterende barnehagebygning er i dårlig teknisk stand og anbefales revet. Boligområdet ble oppført som boliger for de ansatte ved Ski sykehus. Området består av flerfamiliehus i to etasjer. Bygningene er organisert rundt et gatetun med parkering i fellesanlegg. Ski kommune har kjøpt boligområdet for utleie. Boligmassen består av 27 leiligheter. Det er 12 stk 2 roms leiligheter og 15 stk 4 roms, samt to garasjebygg. Boligene har et samlet BTA på 2172 m2. Skråfoto av deler av planområdet (2004)

180 3.1 Kommunaltekniske forhold: Vann- og spillvannsledning ligger i Vardåsveien 4.0 Planstatus 4.1 Kommuneplan Utvidelsen av barnehagen er beskrevet i kommuneplanen. I kommuneplankartet er fremtidig barnehagetomt lagt som en forlengelse av eksisterende barnehagetomt. Området for barnehagen foreslås nå flyttet mot øst i forhold til det som vises i kommuneplanens arealdel. Dette anses som en justering som det formelt er mulig å gjøre uten kommuneplanbehandling. Endring ved avgrensning av barnehagetomt er gjort for å unngå gul støysone som er forårsaket av støy fra Langhusveien og jernbanelinja. På grunn av sterkt hellende terreng mot vest er det vanskelig å oppnå tilfredsstillende støyforhold ved bruk av støyskjermer eller ved å bruke bygget som støyskjerm. Det foreslås derfor å legge barnehagetomten øst for den eksisterende stien. Her er et relativt flatt område hvor det terrengmessig ligger godt til rette for universell utforming. 4.2 Hensynssoner i kommuneplanen med tilhørende bestemmelser/retningslinjer Hensynssone H570-1 Hensynssonen omfatter kulturlandskap av nasjonal og/eller regional verdi. (Jf. rapporten: Kulturlandskapet i Follo, Akershus fylkeskommune og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, ) Det sammenhengende åpne jordbrukslandskapet mellom middelalderkirkene i Ski og Kråkstad og moreneryggene med tidlig bosettingsspor og ferdselsveier bør bevares. Ved planarbeid som kan berøre viktige kulturmiljø eller sammenhengende kulturlandskap skal konsekvensene for kulturlandskap og kulturmiljø utredes, med særlig vekt på konsekvenser for landskapsbilde. Alle byggetiltak, herunder også tiltak i landbruket skal vurderes særlig med hensyn til tiltakets virkning i landskapet. Massedeponi, bakkeplanering og andre tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for landskapsbilde krever reguleringsplan før gjennomføring.

181 Hensynssone H530-1, Friluftsliv. Hensynssonen omfatter viktige nærfriluftsområder samt viktige turveger/skiløyper. Tiltak som bryter opp området, hindrer tilgang eller bruk til friluftsformål eller på annen måte medfører at naturverdier i området forringes, skal unngås. Det skal gjennomføres avbøtende tiltak for å forebygge skadevirkninger av eventuelle tiltak. Massedeponi, bakkeplanering og andre tiltak som i vesentlig grad endrer landskapet og kan ha konsekvenser for landskapsbilde eller friluftsliv krever reguleringsplan før gjennomføring. Hensynssone H220_1: Gul støysone Områder med beregnet støynivå db Lden, basert på trafikkprognose I disse områdene er det ikke tillat å etablere støyfølsom bebyggelse, med mindre følgende vilkår oppfylles: -Krav til innendørs støynivå i byggteknisk forskrift oppfylles. -Krav til utendørs støynivå oppfylles for alle soverom ved boliger, eller på minst en fasade i annen støyfølsom bebyggelse. -Alle bruksenheter har tilgang til tilstrekkelig uteoppholdsareal, der krav til utendørs -støynivå ikke overskrides. -Berørt anleggseier har hatt anledning til å uttale seg vedrørende planene. Det vises også til kommuneplanbestemmelsenes 6. og Utsnitt av kommuneplankart Illustrasjonen viser kommuneplankart med foreslått planavgrensning 4.3 Reguleringsplan Planområdet ligger innenfor følgende reguleringsplaner: Reg.plan for landbruksområdene mellom Langhus og Ski stasjonsby, stadfestet Reg.plan for Vardåsen, stadfestet Nåværende barnehage og areal som foreslås til boligområde er regulert til offentlig formål. Arealet i nord er regulert til jordbruksområde (skog og jordbruk). Deler av eiendom 131/110 hvor det vurderes en utvidelse av boligområdet er i gjeldende plan regulert til offentlig formål og tillater en relativt høy utnyttelse (0.5) og mønehøyde opp til 11 meter. Planforslaget medfører en omdisponering av ca. 6 daa jordbruksareal( skogsområde) og endring fra offentlig formål til parkeringsplasser og konsentrert småhusbebyggelse.

182 Utsnitt av gjeldende Reguleringsplan 5.0 Historikk Sørvest for planområdet ligger et gravhaugfelt som er et automatisk fredet kulturminne og omfattes av vernebestemmelser. Planområdet har stort potensial for arkeologiske funn og det skal foretas arkeologiske utgravninger før planvedtak. Det er påvist 4 steder med kulturminner fra nyere tid (mitraljøsestillinger og skyttergraver fra krigen) i området. Krigsminnene er målt inn og lagt inn i Ski kommunes kartdatabase. Alle kulturminnene ligger utenfor planområdet. På Vardåsen som ligger rett nordøst for planområdet har det ligget tre varslingsvarder. Prosjektet må forholde seg til Vardåsen som kulturminne og landskapselement. 6.0 Planforslagets innhold 6.1 Formål Planområdet er totalt på 16.8 daa og omfatter gårds- og bruksnummer 132/163, 132/173, og deler av 131/110 og 118/1 samt tilliggende veiareal. Arealet innenfor reguleringsplanen foreslås avsatt til følgende formål, som det går frem av reguleringsbestemmelsene (jfr. plan- og bygningsloven 12-5): 1161 Barnehage 6 daa 1112 Boligbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse 7.9 daa 2082 Parkeringsplasser 1.7 daa 2010 Vei 0.7 daa 3031 Turvei 0.5 daa

183 6.2 Barnehage Eksisterende barnehagebygg er i dårlig teknisk stand og forutsettes revet. Dagens barnehagetomt foreslås benyttet til parkering. Utenom barnehagens åpningstider kan denne benyttes som gjesteparkering for kommunens boliger og for brukere av friluftsområdet. Område foreslått til barnehage er på 6 daa. Det foreslås en vegetasjonsskjerm på 10 meter mot boligområdet. Det foreslås bestemmelser som begrenser gesims- og mønehøyden til henholdsvis maksimalt 3.5 og 6 meter for å ta hensyn til kulturlandskapet og av hensyn til varden i nordøst som kulturminne og landskapselement. Maksimal utnyttingsgrad foreslås satt til 30 %. Det skal opparbeides tilstrekkelig areal til ca 40 bilparkeringsplasser. 6.3 Boligområdet Gjeldende regulering er offentlig formål og tillater en relativt høy utnyttingsgrad (0.5) og mønehøyde opp til 11 meter.

184 Området foreslås regulert til boligformål med bestemmelser tilpasset eksisterende bebyggelse. Dette innebærer en utnyttelse på 30 % BYA. Høydebestemmelsene endres slik at de samsvarer med de generelle bestemmelsene for frittliggende småhusbebyggelse i Ski kommune med maksimal gesimsog mønehøyde på henholdsvis 6,0 og 8,5 meter. Byggegrense mot øst foreslås lagt i eiendomsgrense mellom 132/173 og 131/110. Dette medfører at det ikke kan bebygges med boliger, men kan benyttes til uteareal eller for mindre tiltak som tillates oppført utenfor byggegrensene. Parkering skal skje i eksisterende garasjer og på plasser på terreng. Gjesteparkering kan skje på barnehagens parkeringsplass utenfor barnehagens åpningstid. Området som i gjeldende plan er avsatt til landbruk øst for boligområdet opprettholdes og omfattes ikke av reguleringsplanen. Krav til parkeringsdekning følger kommuneplanbestemmelsene, med unntak av at krav til gjesteparkering vurderes som ivaretatt på barnehagens parkeringsplass. 6.4 Tursti Turstien foreslås regulert langs barnehagetomten i dagens trasé. Turstien gir tilgang til de viktige friluftsområdene nord for planområdet. Denne skal også benyttes som adkomst til barnehagen og vil tillates noe mer opparbeidet enn i dag langs foreslått barnehagetomt. 7.0 Prosess og medvirkning Plan- og bygningslovens generelle bestemmelser er fulgt i forhold til informasjon og medvirkning. Naboer og andre berørte er varslet i tidlig fase, for å fange opp relevante innspill så tidlig som mulig. Milepælene i prosessen blir også varslet i Østlandets blad og på kommunens hjemmesider. Varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering ble annonsert i Østlandets blad og på Ski kommunes hjemmesider. Naboer og andre berørte ble varslet i brev datert og frist for å komme med merknader ble satt til Offentlig ettersyn ble varslet , med frist for merknader Det kom inn tolv merknader ved varsel om planoppstart, og fem merknader ved offentlig ettersyn. Disse er gjengitt og kommentert i saksfremlegget. 8.0 Konsekvenser 8.1 Utvidelse av boligområdet mot øst I oppstartsvarselet ble det beskrevet at det skulle vurderes å utvide boligområdet. Det har kommet flere merknader på dette og Akershus fylkeskommune varsler mulig innsigelse av hensyn til gravhaugene i sør. NVE viser også til usikre grunnforhold på den østlige delen av 131/110. Med bakgrunn i de innkomne merknadene vil det ikke foreslås en utvidelse av boligområdet. Areal som er avsatt til offentlig formål i dag foreslås regulert til boligformål og byggegrensen settes i eiendomsgrensen mellom eiendom 132/173 og 131/110. Dersom det skulle bli behov for utvidelse av boligområdet i fremtiden må det utarbeides en ny reguleringsplan for dette området hvor det foretas grunnundersøkelser og gjøres grundige vurderinger i forhold til hvordan bebyggelse vil påvirke gravhaugen i sør og øvrige hensyn. 8.2 Lokalisering av barnehagen Lokalisering av barnehage på Vardåsen anses som avklart gjennom kommuneplanprosessen. Det ble da foretatt en helhetlig vurdering av lokalisering av fremtidige barnehager i Ski kommune. 8.3 Automatisk fredede kulturminner Merknaden fra Akershus fylkeskommune anses som ivaretatt ved at det ikke foreslås en utvidelse av byggeområde for bolig og ved at det skal foretas arkeologisk registrering i perioden for offentlig ettersyn. Rapport fra registreringen vil foreligge ved 2. gangs behandling. Den SEFRAK-registrerte villaen Fylkeskommunen henviser til inngår ikke i planen. 8.3 Nyere tids kulturminner

185 Det finnes krigsminner i Vardåsområdet. Disse har blitt kartfestet i løpet av planprosessen, men ligger ikke innenfor planområdet. 8.4 Kulturlandskap Det foreslås maksimal gesims- og mønehøyde på henholdsvis 3.5 og 6.0 meter. Dette er lavere enn de generelle høydebestemmelsene for frittliggende småhusbebyggelse i Ski kommune. Disse er 6.0 og 8.5 meter. Etter varsel om igangsatt planarbeid er det gjort justeringer i avgrensningen som er foreslått for barnehagen ved at det nordøstre hjørnet er trukket ca 25 meter mot vest i forhold til det som ble vist i oppstartsvarselet. Med denne justeringen og med restriksjonene på bygningens høyde begrenses konflikten med varden som kulturminne og landskapselement. 8.5 Friluftshensyn Planforslaget medfører at 6 daa på eiendom 118/1 foreslås omregulert fra jord- og skogbruksområde til barnehage. Ved justeringen av området som foreslås til barnehage blir det mer avstand til lysløpa. Med denne justeringen og ved at boligområdet ikke foreslås utvidet er merknadene delvis imøtekommet. Stien vest for området som foreslås til barnehage vil ligge i dagens trasé. 8.6 Miljøkrav til bygg Ski kommunes klima- og miljøplan legger opp til at nye offentlige bygninger skal tilstrebes å ha lavenergi-/passivhusstandard. Det er derfor nedfelt et krav om dette i reguleringsbestemmelsene. Det er ikke anledning til å binde prosjektet opp til en konkret energikilde, men kravet innebærer at det skal søkes å finne frem til den best egnede og miljøvennlige energikilden. Eksisterende bygningsmasse forutsettes revet. Oppgradering av boligene er ikke tema ved regulering. 8.7 Grunnforhold, flom- og skredfare Med bakgrunn i de innkomne merknadene vil det ikke legges til rette for en utvidelse av boligområdet. Områdene som nå inngår i planen ligger utenfor området med usikre grunnforhold som NVE omtaler. Det skal legges opp til lokal overvannshåndtering. Beliggenheten på toppen av en ås tilsier at flom ikke er en aktuell problemstilling. 8.8 Trafikale forhold Adkomsten til barnehagen vil i hovedsak skje via Vardåsveien og ut på RV 152, og en utvidelse av dagens barnehage vil føre til en økning av trafikken i Vardåsveien og belastningen på dette krysset. En ny barnehage på fem avdelinger kan gi plass til maksimalt 109 barn og ansatte. Dette medfører en økning med 77 barn og ca. 17 ansatte i forhold til dagens situasjon. Økning i trafikk (forutsatt at 30 % går eller sykler) medfører en «fremmedkjøring» på ca 70 biler fordelt i tidene fra kl til kl på morgenen, og tilsvarende fra kl. 15 til kl. 17 på ettermiddagen. Det vil igjen si omkring 35 biler i timen, på de tidene det er aktuelt med kjøring til og fra barnehagen. Utover disse tidene vil ikke trafikken til barnehagen være merkbar. Det er behov for fortau fra sykehuset ned til RV 152. Dette er ca 90 meter, og gjennomføring av et fortau vil sannsynligvis kreve erverv av grunn fra tilstøtende boligeiendommer. Tiltaket ligger inne i trafikksikkehetsplan for Ski som et tiltak der det er behov for en regulering. Det er også behov for tiltak i krysset Vardåsveien/ RV 152 og for busstopp på begge sider av RV 152 som kan betjene sykehuset. Iverksetting av nye tiltak i krysset og bygging av busstopp er avhengig av Statens vegvesen som vegmyndighet. Det er igangsatt planarbeid for lokalmedisinsk senter i tilknytning til Ski sykehus. Ski kommune vil vurdere om det er hensiktsmessig å lage en egen regulering for fortau, kryssløsning og busstopp, eller om dette skal gjøre i forbindelse med det igangsatte planarbeidet. For å sikre sikkerheten for fotgjengere settes det uansett krav om at fortau skal være opparbeidet/igangsatt før barnehagen tas i bruk.

186 8.9 Krav om konsekvensutredning Ved igangsetting av reguleringsarbeider skal kommunen alltid vurdere om planarbeidet krever konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens kapittel 14. I dette tilfelle er konsekvensene vurdert ved overordnet plan (kommuneplan). Det kreves derfor ikke konsekvensutredning ved regulering. Det er foretatt arkeologisk registrering og registrering av naturmangfold Økonomiske konsekvenser Kostnadene med detaljreguleringen er en del av prosessen med å utvikle eiendommen og belastes investeringsbudsjettet for prosjektet. Det å bygge et fortau slik det er lagt inn krav om i rekkefølgebestemmelsene vil samlet sett koste ca 1,5 millioner. Både prosjektering, grunnerverv og bygging er medregnet i denne summen Konsekvenser for bærekraftig utvikling Overordnet lokalisering anses som avklart gjennom kommuneplanprosessen. Omdisponering av jordbruksområde til barnehageformål anses også som avklart gjennom kommuneplanprosessen Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 stiller krav til at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn ved all utøving av offentlig myndighet. BioFokus foretok en befaring for å vurdere om det var viktig og/eller truede naturtyper eller arter innenfor området. Det ble ikke funnet prioriterte naturtyper eller sjeldne eller truede arter ved befaringen. På Artskart er det registrert to rødlistearter i nærheten av området; alm og nattergal. Ingen av disse vurderes å være truet av reguleringen. Ved oppstart kom det inn innspill om at det finnes amfibiearter i de fuktige områdene i Vardåsen. Det finnes ingen permanente dammer innenfor reguleringsområdet, men det ligger to mindre dammer i nærheten. Det er mulig at amfibier som lever i disse dammene kan benytte planområdet til næringssøk o.l. Kommunen vurderer at kunnskapsgrunnlaget for planområdet er godt (jfr naturmangfoldloven 8), men ettersom virkningen på dammene i nærheten er usikker har man brukt føre-var prinsippet (naturmangfoldloven 9) til å sette krav om at gravearbeider i forbindelse med ny barnehage bør utføres på en måte som sikrer den naturlige vannbalansen og grunnvannstanden i område. Dette vil hindre at de fuktige og våte områdene utenfor reguleringsområdet utsettes for drenering, jfr naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ettersom virkningen av planen er så begrenset har kommunen vurdert at 10 og 11 ikke kommer til anvendelse. Svartelistede arter skal bekjempes innenfor planområdet og massene skal håndteres med tanke på å hindre spredning av slike arter Universell utforming All utbygging innenfor planområdet skal gjøres i henhold til prinsippene for universell utforming. Dette er også nedfelt i reguleringsbestemmelsene, og hjemlet i lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Konsekvenser for barn og unge Planforslaget medfører en omdisponering av et areal som kan benyttes til lek. Det er imidlertid store arealer i umiddelbar nærhet med tilsvarende kvaliteter. Barnehagen kan benyttes til lek utenom åpningstidene og vil komme barna i nærmiljøet til gode. 9.0 Samlet vurdering Planforslaget baserer seg på en vurdering hvor dels motstridende interesser har blitt sammenstilt. En utbygging i området vil ha påvirkning på friluftsliv og delvis kulturlandskap i og med at alternativet er at området forblir uberørt. Med justeringene som er gjort i planforslaget på grunnlag av de innkomne merknadene sikres utbygging av en barnehage på en egnet tomt samtidig som de øvrige interessene i området ivaretas på en akseptabel måte Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet egen sjekkliste for risiko- og sårbarhetsforhold. Denne er lagt ved planbeskrivelsen.

187 Vedlegg: ROS-skjema/sjekkliste

188 Risiko- og sårbarhetsanalyse til detaljregulering for del av Vardåsen Dato Revidert Innledning. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens 4-3, hvor det bl.a. står Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplan-leggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan-og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. Metode Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede - Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse - 0 ikke tilstede i planområdet 3, Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift

189 2 Konsekvens: 1. Ubetydelighet 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Usannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for naturrelatert risiko som: Ras/skred Nei (stein, jord, leire, snø) Flom Nei Radon/stråling Ja Moderat nivå. Radonsperre eller andre egnede tiltak. Vind Ja 2 2 Nedbør (flom, overvann, snø over tid) Nei Tørke (mht. husdyr, jordbruk) Nei Endret lokalklima (fjerning av vegetasjonssoner, Nei bygninger som gir ugunstige vind- forhold) Grunnforhold Nei Virksomhetsrelatert risiko Er det i planområdet fare pga. virksomhetsrelatert risiko som: Sanns. Kons. Aktuelt? Risiko Kommentarer Tiltak

190 3 Industrianlegg (brann/eksplosjon, kjemikalieutslipp Nei / forurensninger) Lagringsplasser for farlige stoffer (industri, Nei bensinstasjoner) Veitrafikk/transportnett Nei Økt trafikkmengde/transport Ja Det er lagt Trafikkulykker / trafikksikkerhet Ja 2 3 inn rekkefølgebestemmelse om fortau el g/s vei fra Langhusveien til barnehagen Trafostasjoner Nei Elektromagnetisk felt fra kraftledninger Nei Elektrisitet / ledningsbrudd elektrisitetsforsyningsområde Nei Nærhet til jernbane Nei Risiko for vannledningsbrudd Nei Dambrudd Nei Fly / helikopterulykke pga beliggenhet i ut- Nei eller innflygingstrasé Forurenset grunn / avfallsdeponi fra tidligere Nei virksomhet Transport av farlig gods (spesielle traséer) Nei Beredskapsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er området utsatt for risiko knyttet til beredskap og infrastruktur: Utrykningstid for brannvesen Nei Slukkevannskapasitet /vanntrykk Nei Manglende avløpskapasitet /sårbart vassdrag Nei Manglende alternativ vegforbindelse Ja 2 1 Se kommentar under trafikk Kons. Kommunal infrastruktur Aktuelt? Sanns. Vil planen utgjøre en risiko for eksisterende infrastruktur som: Vannledninger Nei Spillvannsledninger Nei Overvannsledninger Nei Veier Nei Gangveier / fortau Nei Risiko Kommentarer Tiltak Støy og forurensing Aktu- Sanns Kons. Ri- Kommenta-

191 4 elt?. siko rer Tiltak Kan tiltaket medføre: Luftbåren støy Ja Støynivå under det tillatte, men rett utenfor grense for gul sone. Ivaretas i hht kommuneplanens bestemmelser Vibrasjoner Nei Forurensing av luft Nei Forurensing av grunn Nei Forurensing av drikkevannskilde Nei Sanns. Kons. Sårbare objekter Aktuelt? Vil planforslaget påvirke sårbare objekter i nærområdet som: Barnehage Nei Skole Nei Helse- og omsorgsinstitusjoner Nei Andre viktige offentlige bygg (brann- og Nei politistasjon, tinghus, rådhus, etc.) Risiko Kommentarer Tiltak Barns leke- og oppholdsarealer Ja Barns leke og oppholdsarealer blir noe redusert, men det er mange lignende arealer i området. Kulturminner /kulturmiljøer Nei Arkeologiske registreringer er gjennomført, og det er ikke funnet kulturminner i planområdet. Kulturlandskap Ja Hensynet til Vardåsen og kulturlandskapet er ivaretatt gjennom bestemmelser for byggets utforming og plassering. Viktige naturområder (biomangfold) nei 7.Det er foretatt registrering av naturmangfold

192 5 i området uten at det er påvist sjeldne eller verdifulle arter eller naturtyper Viktige friluftsområder Ja Friluftshensyn anses som ivaretatt ved krav om omlegging av sti Viktige oppholdsområder og trekkveien for usikker Se 7. vilt Drikkevannskilder Nei Vernede vassdrag (innenfor 100 m sonen) Nei Andre viktige vassdrag / sjøer Nei Øvrig sårbar infrastruktur Nei Miljøoppfølgingsprogram Vil det bli krevd miljøoppfølgingsprogram: For bygge- og anleggsfasen Nei For driftsfasen Nei Kommentar/utredning til de identifiserte Hendelser/Situasjoner 1. Radon Det er moderat sjanse for radonstråling i store deler av Ski. Dette kan håndteres med tiltak i byggesaken. 2. Trafikkulykker/trafikksikkerhet/økt trafikkmengde Adkomsten til barnehagen vil i hovedsak skje via Vardåsveien og ut på RV 152 og en utvidelse av dagens barnehage vil føre til en økning av trafikken i Vardåsveien og belastningen på dette krysset. En ny barnehage på fem avdelinger kan gi plass til maksimalt 109 barn og ansatte. Dette medfører en økning fra dagens situasjon med 77 barn og ca. 17 ansatte Økning i trafikk (forutsatt at 30 % går eller sykler) medfører en «fremmedkjøring» på ca. 70 biler fordelt i tidene fra kl til kl på morgenen, og tilsvarende fra kl. 15 til kl. 17 på ettermiddagen. Det vil igjen si omkring 35 biler i timen, på de tidene det er aktuelt med kjøring til og fra barnehagen. Utover disse tidene vil ikke trafikken til barnehagen være merkbar. Det er behov for fortau eller gang-sykkelvei fra Langhusveien og opp til barnehagen Det vil bli vurdert om det er hensiktsmessig å se på løsninger for gående, syklende kryssløsning og busstopp langs RV 152 i en egen reguleringsplan, eller om det skal sees i sammenheng med oppstartet planarbeid for etablering av lokalmedisinsk senter for Follo i tilknytning til Ski sykehus. 3. Støy Planområdet ligger rett utenfor gul støysone. Det er derfor viktig at prosjektet gjennomføres på en måte som begrenser støyen både innvendig og på utearealene i barnehagen, og at man forholder seg til støygrensene i kommuneplanens Barns leke- og oppholdsarealer Planforslaget medfører en omdisponering av et areal som kan benyttes til lek. Det er imidlertid store arealer i umiddelbar nærhet med tilsvarende kvaliteter. Barnehagen kan benyttes til lek utenom åpningstidene og vil komme barna i nærmiljøet til gode. 5. Kulturminner og 6. Kulturmiljøer

193 6 Det er foretatt arkeologiske undersøkelser og en kartlegging av krigsminner i området. Det er ikke gjort funn innenfor planområdet Konflikten med kulturlandskapet begrenses ved at det stilles krav til gesims- og mønehøyde på henholdsvis 3.0 og 6 m. 7. Biologisk mangfold Det er gjort registreringer av biologisk mangfold, og det er ikke funnet sjeldne eller verdifulle arter eller naturtyper innenfor planområdet. Svartelistede arter skal bekjempes innenfor planområdet og massene skal håndteres med tanke på å hindre spredning av slike arter. 8. Friluftshensyn Planforslaget medfører at 6 daa på eiendom 118/1 foreslås omregulert fra jord- og skogbruksområde til barnehage. Ved justeringen av området som foreslås til barnehage blir det mer avstand til lysløpa. Med denne justeringen og ved at boligområdet ikke foreslås utvidet er merknadene delvis imøtekommet. Stien vest for området som foreslås til barnehage vil ligge i dagens trasé.

194

195

196

197

198

199 Hei! Leste med interesse planforslaget til ny femavdelings barnehage i Vardåsen. Jeg har selv nylig hatt barn der og bor i nærheten (Haugerbakken). Stusser litt over dokumentasjonen i punkt 8.8. Trafikale forhold. Dere opererer med at det nåværende antall barn er 77 og ansatte er 17,mens det vitterlig var 32 barn og 7-9 ansatte før sommeren og i tidligere år. Å anta at 30% kommer til å gå/sykle er i overkant optimistisk og realistisk slik jeg ser det etter 5 år i denne barnehagen. Erfaringen er at pga. barnehagens beliggenhet, de fleste bor ikke i nærområdet, bruker flertallet bil for å hente og leverer. Det største trykket ut/ inn fra Langhusveien tenker jeg blir rundt og (også av erfaring). Tidspunkter hvor trafikkstrømmen på Langhusveien er ganske høy. Det er ingen tradisjon for å slippe trafikk fra Vardåsen og Kværnerveien smidig inn på Langhusveien, så her er det duket for stressede og farlige situasjoner, særlig på morgenen. Så det hele ser litt annerledes ut hvis utgangspunktet er 41 brukere i dagens situasjon, mot 136 i fremtiden. Forutsetningene bør jo være riktige når dere legger dette ut til offentlig ettersyn og den trafikale situasjonen skal vurderes og tas hensyn til. Ellers er det et flott område å være barnehagebarn i! I beste mening Vigdis Ween

200

201 EVALUERING Leder Frisklivssentralen Lene Martinsen Østby

202 Innhold 1.0 TILBAKEBLIKK PROSJEKT FYSISK AKTIVITET FRISKLIVSSENTRALEN SKI FRISKLIVSSENTRALEN SKI ORGANISERING, LOKALISERING ANSATTE MARKEDSFØRING TILTAK PER Frisklivsresept Aktiv på dagtid Liv og røre (oppstart 2014) Kurs Katalogen: Aktiviteter for alle FRISKLIVFOLLO VEIEN VIDERE

203 1.0 Tilbakeblikk 1.1 Prosjekt fysisk aktivitet I august 2010 ble det ansatt prosjektleder i 100 % stilling i prosjekt fysisk aktivitet. Målet med prosjektet var å lage en plan for hvordan man skulle få inaktive/lite aktive innbyggere til å øke sitt aktivitetsnivå. Prosjektet varte fra Tidlig i prosjektet ble det laget en katalog som samlet aktivitetene i Ski kommune: Aktiviteter for alle. Prosjektleder fikk ansvar for å evaluere Aktiv på dagtid Ski og (saknr. 109/10) vedtok kommunestyret at Aktiv på dagtid skulle innarbeides i budsjett- og handlingsplan med kr ,- i driftsmidler. Det blir laget en samarbeidsavtale mellom Ski kommune/frisklivssentralen og Ski IL Alliansen om Aktiv på dagtid. Denne avtalen setter klare rammer for ansvarsområdene i Aktiv på dagtid. Deretter startet planlegging av oppstart av Frisklivssentral i Ski kommune. Det blir satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra rehabiliteringsavdelingen, NAV, Kultur og fritid, Frivilligsentralen og Aktiv på dagtid. I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet. Tiltaket frisklivsresept settes i gang, der leger og NAV kunne henvise personer over 18 år med livsstilsykdom/fare for å utvikle livsstilsykdom. Frisklivssentralen Ski var på dette tidspunkt lokalisert på et lite kontor i 3. etg. i Ski rådhus. I 2011 er fokus forankring, organisering, kartlegging, hospitering, skape samarbeid og markedsføring av tiltaket. Det ble tidlig etablert samarbeid med Aktiv på dagtid, fastleger og NAV. Det kom mange positive tilbakemeldinger på at Ski kommune satser på forebyggende tiltak. Fra oppstart av frisklivsresept i april 2011 til ble det henvist 79 personer. Det blir satt i gang to røykesluttkurs for Follo-innbyggere vinter/vår 2011, med gode resultater. Ved det ene kurset fullfører 9 av 12 personer kurset, og 8 personer er røykfri ved kursslutt. Det viser seg at 5 fortsatt er røykfri 9 måneder etter kurset. Det ble også gjennom ført et kostholdskurs. I 2011 ble all journalføring gjort for hånd. Vi ser en klar indikasjon på at den viktigste årsaken til henvisning med frisklivsresept er: overvekt. Personene som blir henvist har ofte sammensatte problemer (saknr. 64/11) vedtok kommunestyret at Frisklivssentralen skulle videreføres i ordinær drift med leder i 100 % fast stilling. Lønns- og driftsmidler på kr ,- ble innarbeidet i budsjett og handlingsplan Frisklivssentralen Ski starter Frisklivssentralen i ordinær drift. Leder av Frisklivssentralen går ut i svangerskapspermisjon i desember 2011, og vikar blir ansatt i 100 % stilling. I 2012 ble det henvist 43 personer med frisklivsresept. Vi ser en nedgang i henvisninger og ser en mulig sammenheng med at vikar var delvis sykmeldt gjennom året, samtidig som hun var sykmeldt sammenhengende over en tre måneders periode. Noen av Frisklivssentralens oppgaver blir i denne perioden utført av andre, men store deler blir stående stille. Det ble avholdt et kostholdskurs i Katalogen: Aktiviteter for alle ble oppdatert, og samarbeidet med Aktiv på dagtid ble opprettholdt. Det skjer en del endringer i timeplanen til Aktiv på dagtid, da vi ser at det er vanskelig å få tak i den yngre aldersgruppen. 2

204 I løpet av 2012 blir Frisklivssentralen i omorganiseringen lagt inn i en ny avdeling og virksomhet: Virksomhet Samhandlingsenheten - avd. friskliv og rehabilitering. I 2012 får Frisklivssentralen midler fra Helsedirektoratet til å gjennomføre prosjekt: Friskliv for utvalgte grupper. Prosjektet er delt i tre satsningsområder: forebygge overvekt hos barn, forbygge kols og diabetes type 2 hos voksne og forebygge funksjonsfall hos eldre. Det blir utarbeidet en handlingsplan på hvert av områdene, der behov, økonomiske konsekvenser, forankring, eksisterende tilbud og forslag til tiltak blir beskrevet. Prosjektet varte ut juni Frisklivssentralen ser ingen mulighet til å opprette tiltak til alle tre målgruppene uten økte ressurser, og velger derfor å satse på tiltak for barn med overvekt. 2.0 Frisklivssentralen Ski Organisering, lokalisering I desember 2012 ble Frisklivssentralen flyttet fra Ski rådhus til Waldemarhøy, sammen med Frivilligsentralen og Seniorkontakt. Waldemarhøy ligger sentralt i Ski og er meget godt egnet til utførelse av samtaler med deltakere, møter og kurs. Sentralen består per i dag av leder i 100 % fast stilling og frisklivskonsulent i 20 % fast stilling. Leder ved sentralen har ansvar for organisering, administrering, gjennomføring av tiltak, markedsføring, samt å holde kurs. Personal- og økonomisk ansvar ligger hos avdelingsleder for avd. Friskliv og rehabilitering og folkehelsekoordinator. Innen utgang av 2013 blir det satt ned en ressursgruppe for Frisklivssentralen. Dette for å sikre at Frisklivssentralens tiltak drives forsvarlig, at vi følger gjeldene lover i forhold til journalføring og oppfølging, og at det er enighet om hva Frisklivssentralens satsningsområder skal være. 2.2 Ansatte Kine Aileen Haug Fysioterapeut Frisklivskonsulent 20 % Lene Martinsen Østby Fysisk aktivitet og helserådgiver Leder Frisklivssentralen 100 % 3

205 2.3 Markedsføring Markedsføring av tiltak i Frisklivssentralen skjer på Ski kommune sin hjemmeside, Ski-boksen (intranett), Facebook og Østlandets blad. Det er trykt opp brosjyrer på de forskjellige tiltakene som distribueres ut til samarbeidspartnere og relevante aktører. 2.4 Tiltak per Frisklivsresept Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i ski kommune, som står i fare for å få/har livsstilssykdom. Deltakerne mottar individuell oppfølging i samtale fra oppstart og inntil 12 måneder. I første samtale kartlegger vi deltakers situasjon og hjelper vedkommende til å sette opp mål og en plan for endring. I oppfølgingsperioden kan deltaker benytte seg av aktivitetene i Aktiv på dagtid. De vil motta tilbud om å delta på kurs innen: kosthold, snus- og røykeslutt, mestring av depresjon, mestring av belastning og alkohol. Frisklivssentralen var tidlig i 2013 innom hvert enkelt legesenter og informerte om frisklivsresept. Lege er entusiastiske og positive til tiltaket, men de innrømmer at de glemmer at det finnes. Det viser seg at tiltaket må markedsføres ofte, som en påminnelse til de som kan henvise. Alle legekontorene har fått utdelt reseptblokker. Til d.d. i 2013 har ca. 50 personer blitt henvist med frisklivsresept. Det blir henvist mange med problemer i forhold til overvekt, psykiske lidelser, muskel og skjelettlidelser, diabetes type 2 og annet som er relatert til livsstil. Vi bruker samtalemetoden Motiverende intervju som er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer. Det er deltakers tanker og følelser som står i sentrum og de kan dermed bestemme sin egen fremtid. Tilbakemeldinger fra deltakerne viser at de lærer enkle grep til å leve sunnere. De lærer hvordan de kan bli mer aktive, og hvilke aktiviteter som finns i Ski kommune. Mange er ikke klar over at Ski kommune f.eks. har et tilbud som Aktiv på dagtid. Flere henvisere gir også uttrykk for at de er fornøyd med tiltaket, og at det fint å ha et sted å henvise til. Frisklivssentralen står ovenfor en utfordring når det gjelder å markedsføre tiltaket ovenfor henvisere. Da det er vanskelig og skape tillitt til en sentral der det kun er 120 % stilling. Frisklivssentralen har evaluert hyppigheten av oppfølgingssamtaler med deltakere, og kommet frem til at noen deltakere trenger tettere oppfølging enn vi har mulighet til å gi 4

206 dem. Samtalene er tidkrevende. Det viser seg ofte at deltakerne har store og sammensatte problemer, som kan være et vanskelig utgangspunkt når det gjelder å endre på livsstil. Livsstilsendring er krevende for mange og det er vanskelig å kartlegge hva deltakerne faktisk bør ta tak i først. Vi møter mange forskjellige utfordringer som for eksempel: NAV henviser personer som er utenfor arbeid, som er svært lite motivert til å gjøre noe med situasjonen. Deltakerne bruker Frisklivsresept som et tiltak/aktivitet, slik at de sikrer stønad fra NAV. Deltakerne kan være lite samarbeidsvillige og lite motivert til å ta tak i ting. Fastleger henviser personer som har vært gjennom mange instanser for å få til endring, men forsøkene har vært mindre vellykket. Frisklivsresept er siste forsøk. Deltakere er lite motivert til å gjøre noe med egen situasjon, og de forventer at vi skal komme med oppskriften til hvordan dette skal gjøres. Deltakere møter ikke til avtalt tid. Deltakere med mange og sammensatte problemer. Spesielt er det en utfordring mtp psykiske plager. Ski kommune har ikke lavterskeltilbud innen psykisk helse. Per i dag må personer sende søknad til bestillerkontoret for å få vedtak til behandling i miljøarbeidertjenesten. Målet med frisklivsresept er å få deltakerne til å endre livsstil. Da det til nå har vært ulike dokumentasjonsmetoder og vurderinger av hvilke parametre som er relevant har det ikke vært mulig å fremstille data for de som har deltatt. Testing og dokumentasjon gjøres på veldig mange forksjellige måter. Frisklivssentralen Ski ser ikke mulighet til å utføre dette på nåværende tidspunkt, pga at det er tids- og ressurskrevende, og det krever utstyr Aktiv på dagtid Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i Ski kommune og mottar stønad fra NAV. I ski har vi også åpent for kommunes pensjonister. Konseptet Aktiv på dagtid eies av Akershus idrettskrets, det driftes av Ski IL alliansen og finansieres av Ski kommune og Akershus idrettskrets. I 2012 hadde Aktiv på dagtid totalt 159 deltakere. Det var totalt 5394 deltakelser på timene i løpet av året. Tilbudet har per i dag 21 treningstimer i løpet av en uke. De mest populære timene er vanngym i varmtvannsbasseng og sirkeltrening. Instruktørene i Aktiv på dagtid er innleid fra et fysikalsk institutt (Plexusklinikken) og gjør en formidabel innsats. Det er svært viktig med fagpersoner i dette tilbudet, da det er mange som benytter seg av tilbudet som sliter både fysisk og psykisk. Det er svært sjeldent vi må avlyse timer, da instruktørene bytter seg i mellom ved sykdom. Instruktørene er faglig dyktige og gir deltakerne i Aktiv på dagtid er bredt spekter av aktiviteter. Nytt i 2013 er at vi har satt i gang et samarbeid med Friskis & svettis slik at deltakere i Aktiv på dagtid kan delta på deres aktiviteter 3 kvelder i uka. Vi får svært mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne, om at timene er bra og at timeplanen er variert. Utfordringene vi vil jobbe videre med er å få inn flere unge i tilbudet og markedsføre tilbudet slik at målgruppen blir kjent med tilbudet. 5

207 Timeplanen til Aktiv på dagtid: Se mer på: Tilbakemeldinger fra to Aktiv på dagtid-deltakere: Hei! Vil bare få takke for et fantastisk tilbud. Jeg er med på vanngym 2 dager i uka på Dagbo. Dette er første form for trening jeg har kunnet gjennomføre uten for store smerter i leddene etterpå. Det er ikke bare det at det er godt å komme uti det varme vannet, men kanskje like mye det å kunne prate med andre likesinnede og le sammen. Det er godt å ha profesjonelle til å trene oss og som etter hvert kjenner oss og plagene våre og derfor kan geleide oss gjennom øvelsene på en god måte. Tusen takk igjen (med et ønske om at man fortsetter å gi støtte til Aktiv på dagtid og dermed begrenser plager vi har og forebygger en bedre helse for oss alle). Hei. Denne høsten har jeg kunnet benytte "aktiv på dagtid" og kan ikke få fullrost tilbudet. Når man har vært yrkesaktiv frem til en alder av 62 år, er det ikke bare lett å skulle fylle dagene med positive og 6

208 helseforebyggende aktiviteter. Dette tiltaket har gitt meg mye fysisk og psykisk glede. Jeg har benyttet meg av Dagbo og Zumba. Fin variasjon og godt for "mine vondter". Jeg må likevel få fremheve vår danseinstruktør på puls. Her er det mye inspirasjon å hente. Tusen takk til alle som står på for AKTIV PÅ DAGTID Liv og røre (oppstart 2014) I prosjekt: Friskliv for utvalgte grupper ble det avdekket at det er behov for et tiltak til barn med overvekt i Ski kommune. Helsesøstrene spesielt har lenge ønsket dette, særlig etter det ble innført veiing av barn i 1. og 3. klasse. I prosjektet ble det hentet informasjon fra mange andre kommuner og spesialisthelsetjenester når det gjelder tiltak for overvektige barn. Noen av suksesskriteriene er tverrfaglig samarbeid, involvering av foreldre og hyppig oppfølging og målinger på flere områder enn vekt. Dette har vi lagt vekt på i Liv og røre. Liv og røre et tilbud til barn med overvekt i klasse og deres foreldre. Barn og foreldre får ukentlig oppfølging fra januar-desember Familiene blir fulgt tett det første året og deretter vil det være samlinger og veiing/måling de neste fire årene. Dette for å se på effekten over tid. Barna er aktive hver uke, foreldrene er aktive annenhver uke og deltar i veiledning annenhver uke. Inklusjonskriteriene er at barna må ha en iso-kmi over 25 (alder og kjønnsjustert kroppsmasseindeks) og at minst en av foreldrene deltar. Vi tilbyr varierte aktiviteter for barna som: klatring, svømming/vannlek, aking, uteaktivtet, kampsport mm. Foreldreveiledningen vil ta for seg: Fysisk aktivitet, kosthold, motivasjon, endring, grensesetting og samspill. Hovedmålet med prosjektet: forebygge sykdom som følge av livsstil endring i kosthold og økt fysisk aktivitet medfører vektstabilisering for barn i vekst Delmål: Foreldre og barn lærer strategier for endring. Foreldre og barn opplever glede gjennom samspill i fysisk aktivitet. Foreldre og barn introduseres for ulike aktivitetsmuligheter i kommunen, både organisert og egenaktivitet. Foreldre og barn lærer om kosthold og bruker rådene aktivt. Familiene lærer om familiedynamikk, grensesetting og samspill foreldre/barn. Målene vi har satt er nøye gjennomtenkt, da flere som har prøvd lignende prosjekt tidligere har hatt mål om at barna skal ned i vekt. Barn i denne aldersgruppen er i vekst og et mål om at barna skal ned i vekt er vell ambisiøst. Vi velger å se på iso-kmi da det gir et mer helhetlig bilde fordi det tar hensyn til både høyde og vekt. 7

209 Liv og røre er forankret i Frisklivssentralen, men er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt i Ski kommune. Samarbeidet består av Frisklivssentralen, skolehelsetjenesten, hjelperen og rehabilitering. Vi er totalt seks personer fra Ski kommune som skal jobbe i dette prosjektet: tre fysioterapeuter, én fysisk aktivitet- og helserådgiver, én psykiatrisk sykepleier og én helsesøster. Frisklivssentralen har mottatt kr ,- i prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Midlene skal brukes til: å leie inn ernæringskompetanse, aktiviteter, utstyr og trykking av brosjyrer/materiell. Det tverrfaglig teamet jobber med å utvikle et kartleggings-/testverktøy innen psykisk helse, fysisk aktivitet og kosthold. Barna kommer til å bli veid/målt og testet regelmessig (gjennom fem år), slik at vi kan se endring og resultater på forskjellige arenaer Kurs I 2013 har FrisklivFollo holdt følgende kurs: Bra mat-kostholdskurs Snus- og røykesluttkurs Alkohol: Kutt ned, kutt ut KIB-kurs (kurs i mestring av belastning) Diabetesforebyggende kurs Katalogen: Aktiviteter for alle Katalogen skal gi befolkningen en oversikt over aktivitetstilbudene som finnes i kommunen, med hovedfokus på aktiviteter som er åpne for alle og har en lav pris. Katalogen tar for seg tilbud til barn, ungdom, voksne og eldre, samt aktiviteter for funksjonshemmede og spesielt tilrettelagte grupper. Katalogen tar for seg aktiviteter i regi av kommunen, lag, foreninger og private aktører. En oversikt over treningssentrene og idrettslagene finnes også her, samt turforslag. Katalogen oppdateres vår og høst og ligger tilgjengelig for alle på: Frisklivssentralen har fått mange gode tilbakemeldinger på at katalogen er oversiktlig og fin, og at den blir brukt av fastleger, fysioterapeuter, psykisk helseteam, NAV og andre. 2.5 FrisklivFollo I forbindelse med Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo ble det etablert et pilotprosjekt frisklivs-, lærings- og mestringsutvikler i Follo. Oppgavene til vedkommende var å utvikle frisklivstilbudet i Follo, samt å se på hva vi kunne samarbeide om interkommunalt. Per i dag har disse Follo-kommune Frisklivssentral: Ski kommune (120 % fast stilling) 8

210 Oppegård kommune (200 % fast stilling) Ås kommune (100 % fast stilling) Enebakk kommune (100 % fast stilling) Nesodden kommune (100 % fast stilling) Frogn kommune (100 % fast stilling) Vestby kommune har foreløpig ingen Frisklivssentral. Komiteen fra helse- og omsorgsutvalget og flere RO-ledere i Vestby kommune kommer hit til Ski kommune De vil se hvordan Frisklivssentralen er organisert og drives her, da de vurderer å opprette Frisklivssentral i Vestby kommune. I september 2012 blir det dannet et FrisklivFollo-nettverk. Vi møtes ca. hver 8. uke for å opprettholde og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. I nettverket kan vi diskutere oppgaver, metoder, prosedyrer, dokumentasjon, samarbeid og evaluering med mer. Det interkommunale samarbeidet har gitt innbyggerne i regionen tilbud som hver enkelt kommune vanskelig ville fått til alene fordi vi samlet har bedre og bredere erfaring og kompetanse nå har gruppen bestått av fysioterapeuter, sykepleiere med master i folkehelse og folkehelsevitenskap, fysisk aktivitet- og helserådgiver og klinisk ernæringsfysiolog. Denne spredningen i kompetanse blir avgjørende også for videreutvikling av tilbudene i FrisklivFollo. Et eksempel på interkommunal samarbeid er gjennomføringen av diabetesforebyggende kurs i 2013, der alle frisklivskoordinatorene i Follo-kommunene bidro med sin kompetanse. 9

211 På dette kurset målte vi blant annet vekt, BMI og diabetesrisiko (se: Tabellen under viser tall fra 1. og 2. måling (det er fire måneder mellom 1. og 2. måling). Resultatene viser en klar nedgang i vekt og BMI og en redusert risiko for å utvikle diabetes type 2. Navn 1. måling 2. måling 1. måling 2. måling 1. måling 2. måling Kg Kg BMI BMI Dd.risk Db.risk Person 1 101,9 98,7 30,2 28, Person 2 90,4 88,6 38,4 37,6 - - Person 3 96,5 88,9 31,7 28, Person 4 107,7 107, Person ,6 36,2 33,

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 27.11.2013. Sakliste FSK-80/13 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Side Møteprotokoll Formannskapet 27.11.2013 FSK-73/13 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2013 FSK-74/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste FSK-75/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN 2014-2020 FSK-76/13 BEGEISTRINGSETATEN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 11.12.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 11.12.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Kommunestyret 11.12.2013 Sakliste KST-113/13 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-114/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD KST-115/13 UTVIKLING AV FOSSTJERN-OMRÅDET

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 13/794-15 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 21/13 11.11.2013 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 30/13 12.11.2013

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017

Møteprotokoll. Sakliste. Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013. Side OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 13.11.2013 OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2014-2017 Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER

Møteprotokoll. Formannskapet 29.01.2014. Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER Møteprotokoll Formannskapet 29.01.2014 FSK-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Sakliste FSK-2/14 EIERMELDING 2013 - EIERSKAP I SELSKAP HVOR KOMMUNEN ER EIER/DELEIER FSK-3/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-19 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 03.09.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 03.09.2014 Sakliste KST-70/14 RÅDHUSKVARTALET RÅDHUSKVARTALET (KIRKEVEIEN 3, SKI RÅDHUS OG RÅDHUSTEATERET). KST-71/14 NY FORSKRIFT OM SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE KST-72/14 SØKNAD

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 13.11.2013 Sakliste OK-24/13 BEGEISTRINGSETATEN - SØKNAD OM TILSKUDD OK-25/13 STATUSRAPPORT ANG. ARBEIDET MED "FRA SPESIALUNDERVISNING TIL TILPASSET OPPLÆRING"

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 25.02.2015. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 25.02.2015 Sakliste FSK-17/15 HOVEDPLAN VEG FSK-18/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK FSK-19/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING FSK-20/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/262-22 Arknr.: 145 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 28/14 10.11.2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 33/14 10.11.2014

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012

Møteprotokoll. Kommunestyret 27.02.2013. Sakliste KST-8/13 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2011-2012 Side Møteprotokoll Kommunestyret 27.02.2013 Sakliste KST-5/13 KONKURRANSEUTSETTING AV RENHOLDSTJENESTEN KST-6/13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EILELIVEIEN BARNEHAGE KST-7/13 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2012

Detaljer

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK

Møteprotokoll. Sakliste. Kommunestyret 08.04.2015. Side KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Side Møteprotokoll Kommunestyret 08.04.2015 Sakliste KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.06.2013. Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN Møteprotokoll Kommunestyret 19.06.2013 Sakliste KST-41/13 VALG AV NYTT MEDLEM TIL UTVALG FOR TEKNIKK OG MILJØ ETTER KARIN TANGELAND MARTINSEN KST-42/13 KOMMUNEBAROMETER 2013 KST-43/13 ÅRSRAPPORT FOR FOLLO

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 08.09.2010. Sakliste Møteprotokoll Formannskapet 08.09.2010 Sakliste FSK-55/10 RAPPORT OG PLAN - PARKERINGSORDNINGEN I SKI KOMMUNE FSK-56/10 SØKNAD FRA SKI IL - TENNIS OM KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL REETABLERING AV 2 TENNISBANER

Detaljer

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg

Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Møteinnkalling Partssammensatt utvalg Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 06 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 29.01.2014 Møtetid:

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK

Møteprotokoll. Formannskapet 26.08.2015. Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK Side Møteprotokoll Formannskapet 26.08.2015 Sakliste FSK-68/15 HØRING - UTREDNING HENSETTING ØSTLANDET - HØRING AV FASE 3-RAPPORT VEDRØRENDE AREALSØK FSK-69/15 HØRINGSUTTALELSE PÅ RAPPORTEN "ET NAV MED

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG.

Møteprotokoll. Kommunestyret 29.04.2009. Sakliste KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA GÅRDSTUNET PÅ BJERKE NORDRE - KOMMUNALT BIDRAG. Møteprotokoll Kommunestyret 29.04.2009 Sakliste KST-34/09 REGULERINGSPLAN FOR NORDRE FINSTAD, FELT A1 OG B4 KST-35/09 SENTRUMSPLANEN - RAMMER FOR PLANARBEIDET KST-36/09 FLYTTING AV KOMMUNAL VEI UT FRA

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 02.11.2010 Møtetid: Kl. 16:00 19.05 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 061/10-065/10 Faste representanter: Ordfører Britt E. Gulbrandsen, Krf

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 30.11.2011. Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE

Møteprotokoll. Formannskapet 30.11.2011. Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE Møteprotokoll Formannskapet 30.11.2011 Sakliste FSK-53/11 OPPNEVNING AV KONTAKTPERSONER TIL LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI KOMMUNE FSK-54/11 VALG AV KONTROLLUTVALG FSK-55/11 FORSLAG TIL MANDAT FOR HOVEDKOMITÉEN

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR)

Møteprotokoll. Formannskapet 25.09.2013. Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) Side Møteprotokoll Formannskapet 25.09.2013 Sakliste FSK-52/13 ORGANISERING AV BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN I FOLLO- OG MOSSREGIONEN (FMBR) FSK-53/13 TILRÅDING VEDRØRENDE ETABLERING AV BORETTSLAG SOM SENERE

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 20.08.2014 Sakliste OK-15/14 SØKNAD OM LEIE AV VARDÅSEN BARNEHAGE FOR SPILLOPPEN BARNEHAGE OG SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL NY AVDELING I SPILLOPPEN

Detaljer

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II

Møteprotokoll. Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013. Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II Side Møteprotokoll Rådet for likestilling av funksjonshemmede 21.10.2013 RFF-23/13 KIRKEVEIEN 3 - SENTRUMSKJØKKEN Sakliste RFF-24/13 ORIENTERINGSSAK OM BYGGEPROSJEKTET FOLLO OMSORGSBOLIGER II RFF-25/13

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP.

Møteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP. Møteprotokoll Kommunestyret 16.01.2013 Sakliste KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING

Detaljer

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING.

Møteprotokoll. Tjenesteutvikling 04.03.2009. Sakliste TU-9/09 NAVNSETTING AV KOMMUNALE BYGG OG INSTITUSJONER, RETNINGSLINJER OG NAVNSETTING. Møteprotokoll Tjenesteutvikling 04.03.2009 Sakliste TU-3/09 STRATEGIPLAN KOMMUNALOMRÅDE LEVEKÅR TU-4/09 EVALUERING AV ORDNINGEN MED PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND TU-5/09 VEVELSTADÅSEN SKOLE,

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM

Møteprotokoll. Formannskapet 24.09.2014. Sakliste FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA KS I LOKALE OG REGIONALE PROSESSER I EN KOMMUNEREFORM Side Møteprotokoll Formannskapet 24.09.2014 Sakliste FSK-57/14 KANDIDATER TIL ÅRSMØTE I OSLO OG OMEGN FRILUFTSRÅD FSK-58/14 RE-GODKJENNING AV SKI KOMMUNE SOM TRYGT LOKALSAMFUNN FSK-59/14 MEDVIRKNING FRA

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10.

Møteprotokoll. Kommunestyret 19.01.2011. Sakliste KST-4/11 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10. Møteprotokoll Kommunestyret 19.01.2011 KST-1/11 DELING AV HELGESTAD GÅRD KLAGE PÅ VEDTAK Sakliste KST-2/11 EVALUERING AV HELHETLIG STYRING KST-3/11 HELHETLIG STYRING - EVALUERING POLITISK DEL KST-4/11

Detaljer

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak:

Søgne kommune. Saksframlegg. Godkjenning av protokoll fra 03.12.13. Rådmannens forslag til vedtak: Søgne kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2012/2493-491/2014 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Godkjenning av protokoll fra 03.12.13 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Administrasjonsutvalget

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF

Møteprotokoll. Formannskapet 05.05.2010. Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF Møteprotokoll Formannskapet 05.05.2010 Sakliste FSK-25/10 KLAGE PÅ GEBYR FOR BEHANDLING AV PRIVAT REGULERING - HAUGLAND GOLF FSK-26/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN FSK-27/10 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for tjenesteutvikling 08.12.2010. Sakliste TU-31/10 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10

Møteprotokoll. Utvalg for tjenesteutvikling 08.12.2010. Sakliste TU-31/10 TILSTANDSRAPPORT; GRUNNSKOLEN I SKI KOMMUNE FOR SKOLEÅRET 2009-10 Møteprotokoll Utvalg for tjenesteutvikling 08.12.2010 TU-26/10 SKOLESKYSS I SKI KOMMUNE Sakliste TU-27/10 AVTALE OM SAMARBEID OM FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE ORGANISERT ETTER VERTSKOMMUNEMODELLEN TU-28/10

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013. Sakliste

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013. Sakliste Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 23.10.2013 Sakliste OK-21/13 HØRING - KULTURSKOLETILBUD - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV OK-22/13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Utvalg for oppvekst og kultur 11.03.2015 Sakliste OK-15/15 HØRING - FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM POLITIATTEST I BARNEHAGER OK-16/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE OK-17/15 SKOLEKAPASITET

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/1020-6 16074/14 614 D13 &40 26.06.2014 HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL Rådmannen viser til epost

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ståle Berg

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Ståle Berg Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.11.2010 Hovedutvalg Natur Tidspunkt: 13:00-15:20 Kantina, Inderøy Samfunnshus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Anita Axelsson

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Eldrerådet 10.11.2014. Sakliste. Protokoll Side Møteprotokoll Eldrerådet 10.11.2014 Sakliste ELD-25/14 PRIORITERINGER INNEN OMSORGSTJENESTEN ELD-26/14 MIDDAGSLEVERING TIL HJEMMEBOENDE ELD-27/14 KOMMUNAL TRANSPORTORDNING TIL ARBEIDS- OG DAGTILBUD

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV

Møteprotokoll. Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014. Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV Side Møteprotokoll Utvalg for teknikk og miljø 12.11.2014 TM-25/14 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2015-2018 Sakliste TM-26/14 HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV TM-27/14

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08.

Møteprotokoll. Kommunestyret 02.05.2007. Sakliste KST-23/07 KUNNSKAPSLØFTET FOR GRUNNSKOLEN, PLAN OG BUDSJETT FOR 2007-08. Møteprotokoll Kommunestyret 02.05.2007 Sakliste KST-20/07 ST.MELD. NR. 12 (2006/2007) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID - UTTALELSE KST-21/07 PERSONLIGE OPPDRAGSTAKERE PÅ PRAKTISK BISTAND KST-22/07

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 27.11.2012 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 01.11.2006. Sakliste. Protokoll. J. Kristian Bjerke (H) Anders Back

Møteprotokoll. Kommunestyret 01.11.2006. Sakliste. Protokoll. J. Kristian Bjerke (H) Anders Back Møteprotokoll Kommunestyret 01.11.2006 Sakliste KST-92/06 2. TERTIALMELDING 2006 KST-93/06 FRAMTIDIG SEREMONILOKALE - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE KST-94/06 EVENTUELT KJØP AV SKI MAGASINLEIR KST-95/06 MINDRETALLSANKE

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll

Møteprotokoll. Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009. Sakliste. Protokoll Møteprotokoll Utvalg for samfunn og miljø 11.11.2009 SAM-41/09 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2010-2013 SAM-42/09 VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG Sakliste SAM-43/09 NAVNESAK - FORSLAG TIL NYTT VEINAVN PÅ KRÅKSTAD

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Formannskapet 29.10.2014. Sakliste Side Møteprotokoll Formannskapet 29.10.2014 Sakliste FSK-65/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING FSK-66/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.05.2010. Sakliste KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI OG BYGGE NESTE BARNEHAGE SOM OPS.

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.05.2010. Sakliste KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI OG BYGGE NESTE BARNEHAGE SOM OPS. Møteprotokoll Kommunestyret 20.05.2010 KST-37/10 ÅRSMELDING GRØNT REGNSKAP 2009 Sakliste KST-38/10 LEGGE HØYSPENTLINJENE I SKI SENTRUM VEST I BAKKEN KST-39/10 BYGGE BARNEHAGEN PÅ LANGHUS I KOMMUNENS REGI

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING

Møteprotokoll. Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014. Sakliste OH-18/14 PROSEDYRER FOR GENERELL SAKSBEHANDLING OG KLAGESAKSBEHANDLING Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse 09.04.2014 Sakliste OH-14/14 BOTILBUD TIL MENNESKER MED RUSAVHENGIGHET OH-15/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - CAFE SJARM, IDRETTSVEIEN 6, 1400 SKI OH-16/14

Detaljer

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Onsdag 09.06.2010, Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. Møtested: Fredrikstad rådhus, møterom Formannskapssalen, 2. etg Fra til saksnr.:

Detaljer

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30

Møteprotokoll MARKER KOMMUNE. Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Marker rådhus Møtedato: 07.06.2012 Tidspunkt: 18.30 Funksjon Navn Forfall Møtt for Stein Erik Lauvås Roy Sverre Hagen Kirsten Hofseth Kjersti

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 12.11.2008 FRA SAKSNR: 21/08 FRA KL: 19.00 TIL SAKSNR: 27/08 TIL KL: 22.10 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget MØTE NR. 10/08 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 03.12.2008 Tid: Fra kl.: 11.00 - til kl. 16.45 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 30.10.2012 Møtetid: Kl. 16:00 20:30 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 062/12-072/12 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: 20.12.2012 Tid: 09.00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Svein Borkhus Medlem Vigdis Vestby Medlem Mari Kveberg

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 medlemmer.

MØTEPROTOKOLL Administrasjonsutvalget. Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 medlemmer. Frogn kommune MØTEPROTOKOLL Møtetid: 19.11.2014 kl. 14:30 15.45 Sted: Bankløkka møterom rådhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 7 av 7 medlemmer. Møtende medlemmer: Fra H/FrP: Thora Bakka (H)

Detaljer

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader.

Kommunalsjef RO3/Ass. rådmann/protokollfører. Innkalling var utsendt 17.11.2015. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra Rådhus Dato: 23.11.2015 Tidspunkt: 17:00 19:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SØGNE KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested: Kommunestyresalen - Søgne rådhus Dato: 03.06.2015 Tid: 14:30

SØGNE KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested: Kommunestyresalen - Søgne rådhus Dato: 03.06.2015 Tid: 14:30 SØGNE KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested: Kommunestyresalen - Søgne rådhus Dato: 03.06.2015 Tid: 14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Christian Eikeland Leder

Detaljer

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak

Inderøy kommune. Saksframlegg. Budsjett og økonomiplan 2011-2014. Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/1504-5 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres Råd 14/10 11.11.2010 Rådet for funksjonshemmede 5/10 11.11.2010 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Knut Inge Store Oddvar Betten LEDER NESTLEDER. A SV Hanne Iversen Tor Gunnar Henriksen Side 1 av 8 Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Møteprotokoll Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 26.11.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. 2013 2014 2015 2016

Joar Håve (AP) fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. 2013 2014 2015 2016 Behandling i Kommunestyret - 20.12.2012 Johan Arnt Elverum (SP) fremmet følgende forslag på vegne av flertallspartiene (SP, H, FRP, KRF og V): Rådmannen bes se på ordningen med utleie av kunstgressbanen

Detaljer

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN.

Møteprotokoll. Kommuneplanutvalget 28.01.2015. Sakliste KPU-4/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE - OFFENTLIG ETTERSYN. Side Møteprotokoll Kommuneplanutvalget 28.01.2015 Sakliste KPU-1/15 OMRÅDEREGULERING FOR SKI SENTRUM - OFFENTIG ETTERSYN KPU-2/15 KOMMUNEDELPLAN BYDEL SKI ØST - OFFENTLIG ETTERSYN KPU-3/15 OMRÅDEREGULERING

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 09.11.2011

PROTOKOLL. STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 09.11.2011 ÅS KOMMUNE PROTOKOLL STYRE/RÅD/UTVALG MØTESTED MØTEDATO Hovedutvalg for oppvekst og kultur Ås rådhus, Lille sal 09.11.2011 Fra HOK-sak: 17/11 Fra kl.: 19.00 Til HOK-sak: 21/11 Til kl.: 22.00 Av utvalgets

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 13.11.2012 ekstraordinært møte Møtetid: Kl. 16:00 17:00 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 076/12-077/12 Faste representanter: Ordfører Knut

Detaljer

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste

Møteprotokoll. Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011. Sakliste Møteprotokoll Plan og byggesaksutvalget 27.09.2011 PBU-30/11 REGULERINGSPLAN FOR VARDÅSVEIEN 8 Sakliste PBU-31/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR SNIPETJERNVEIEN 7-8, REGNBUEN NÆRINGSOMRÅDE PBU-32/11 FORSLAG

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

utvalget Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Thor Tangen varamedlem FRP Ole-Johan Pettersen

utvalget Lene Elisabeth Strøm medlem H Øyvind Wevling varamedlem A/SV/SP Anne May Sandvik Olsen Thor Tangen varamedlem FRP Ole-Johan Pettersen Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 18.03.2009 Tidspunkt: 18:00 - Følgende møtte: Funksjon Listetilhørighet Møtte for: Paul Henriksen medlem A/SV/SP Øyvind Fjeldberg medlem

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014

Møteprotokoll. Formannskapet 09.06.2010. Sakliste FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN 2011-2014 Møteprotokoll Formannskapet 09.06.2010 Sakliste FSK-35/10 1. TERTIALMELDING 2010 FSK-36/10 ÅRSMELDING MED ÅRSBERETNING 2009 FSK-37/10 ÅRSREGNSKAP 2009 FSK-38/10 RAMMER FOR UTARBEIDELSE AV BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.06.2012. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 20.06.2012. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 20.06.2012 Sakliste KST-61/12 KONKURRANSEUTSETTING AV HELE ELLER DELER AV FINSTADTUNET KST-62/12 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEI MELLOM SKI OG KRÅKSTAD LANGS FV. 028.01,

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 13.04.2011 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg. Fra saknr.: 29/11 Til saknr.: 38/11 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Offentlig møteprotokoll

Offentlig møteprotokoll Side Offentlig møteprotokoll Kommunestyret 11.05.2016 Sakliste KST-63/16 KOMMUNEREFORMEN FELLES PLATTFORM FOR NY KOMMUNE I FOLLO KST-64/16 FOLKEAVSTEMNING 12. JUNI 2016 KST-65/16 LOKALISERING AV NY VIDEREGÅENDE

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.01.2014 Møtetid: Kl. 18.30

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf.

Møteinnkalling. Formannskapet. Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 20.01.2010 Møtetid: Kl. 18.15

Detaljer

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 01.09.2014 Fra kl. 18:00 Til kl. 21.25 Fra saknr.: 24/14 Til saknr.: 28/14 Av utvalgets

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 24.11.2004 Tid: kl. 09.00 Avsluttet: 11.30

MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 24.11.2004 Tid: kl. 09.00 Avsluttet: 11.30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Formannskapet Møtedato: 24.11.2004 Tid: kl. 09.00 Avsluttet: 11.30 Tilstede på møtet Medlemmer: Jan Tyriberget Gunn Fjæstad Bjarne H. Christiansen Marianne Pedersen Nils A. Røhne

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskapet

Møteprotokoll for Formannskapet Spydeberg kommune Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 22.01.2013 Møtetid: Kl. 18:00 18:30 Møtested: Formannskapssalen Saksnr.: 001/13-006/13 Faste representanter: Ordfører Knut Espeland, Krf Morten

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.06.2015 Sak: 39/15. Annet forslag vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.06.2015 Sak: 39/15. Annet forslag vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.06.2015 Sak: 39/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 15/1792 Tittel: SAKSPROTOKOLL - INNSPARINGSTILTAK 2015 Behandling: Følgende fellesforslag fra

Detaljer

Siljan kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. 3/12 12/01004-8 Protokoll Formannskapet 06.11.2012 3

Siljan kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. 3/12 12/01004-8 Protokoll Formannskapet 06.11.2012 3 Siljan kommune Møteprotokoll Formannskapet Dato: 04.12.2012 kl. 9:00 Sted: Møterommet, Kommunehuset. Arkivsak: 12/01004 Tilstede: Gunn Berit Rygg Holmelid (Ap), Jan Olav Hagen (Ap), Dag Jøran Myrvang (Ap),

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Følgende fra administrasjonen møtte: Svein Setekleiv, Øystein Bråstad, Rune Kvikshaug-Thaule, Marin Castberg

FROLAND KOMMUNE. Følgende fra administrasjonen møtte: Svein Setekleiv, Øystein Bråstad, Rune Kvikshaug-Thaule, Marin Castberg FROLAND KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 27.11.2006 Tidspunkt: 08:30-13:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara for Vidar Bjørkli

Detaljer

Formannskapet SAKSLISTE. 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011 110/11 Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan 2012-2015

Formannskapet SAKSLISTE. 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011 110/11 Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan 2012-2015 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstra møte tirsdag 13.12.2011, kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007.

HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007. ÅS KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM MED ØKONOMIPLAN 2007-2010. BUDSJETT 2007. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET Følgende dokumenter legges ut til offentlig ettersyn på servicetorget, bibliotekene og

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Kjetil Helgesen SP Olav Holmen AP Liv Inger Kvam Frøseth

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Kjetil Helgesen SP Olav Holmen AP Liv Inger Kvam Frøseth Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 25.11.2010 Tidspunkt: 13:00-15:00 Kantina, Inderøy Samfunnshus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ragnar Nossum SP

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Rita Roaldsen Anita Bjørkli Karlsen. Karl Fredrik Normann Yvonne Kvernmo (sekretær)

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Rita Roaldsen Anita Bjørkli Karlsen. Karl Fredrik Normann Yvonne Kvernmo (sekretær) GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 26.11.2012 Tid: 12:00 14:05 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre):

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre Hagen Morten Andre` Bakker MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Marker rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 16.12.2014 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Roy Sverre

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 20.11.2014 Sak: 122/14 Arkivsak: 14/602 Tittel: Saksprotokoll - Handlingsprogram 2015-2018, økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015 - Formannskapets innstilling

Detaljer

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Aurskog-Høland kommune TID: 16.03.2015 kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Otte Vatn SP Kristian Austad

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Otte Vatn SP Kristian Austad Møteprotokoll Utvalg: Eldres råd Møtested: Skarnsundet, Inderøy Rådhus Dato: 12.11.2015 Tidspunkt: 13:00-15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Svein Jørum Erna Markhus Kjell Aasebø

Detaljer

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018

Nøtterøy kommune. Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Nøtterøy kommune JournalpostID: 14/27122 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Kristian Lægreid, Telefon: 33 40 22 97 Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK

110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 110/09: BUDSJETT 2010 INNSTILLING/VEDTAK 1. Inntekt og formueskatt settes til maksimalsats. 2. Eiendomsskatt: 2.1 Eiendomsskatt skrives ut med inntil 7 for hele kommunen i henhold til eiendomsskattelovens

Detaljer

Møteprotokoll. Kommunestyret 05.11.2014. Sakliste

Møteprotokoll. Kommunestyret 05.11.2014. Sakliste Møteprotokoll Kommunestyret 05.11.2014 Sakliste KST-90/14 SAMMENSLÅTT BRANN- OG REDNINGSVESEN I FOLLO OG MOSSEREGIONEN STYRINGSGRUPPENS UTREDNING OG ANBEFALING KST-91/14 KOMMUNEREFORMEN - SAMARBEID MED

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015

Møteprotokoll. Formannskapet 26.11.2014. Sakliste FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET I 2015 Side Møteprotokoll Formannskapet 26.11.2014 FSK-78/14 VEDTAKSOPPFØLGNING 2-2014 Sakliste FSK-79/14 EVALUERING AV DIALOGPROSESSEN FSK-80/14 FASTSETTING AV VALGDAGER FOR KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALGET

Detaljer