Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr e-post: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Knut-Roger Hanssen Ordfører (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 40/15 PS 41/15 PS 42/15 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 13/15 Orienteringer RS 14/15 Plan for tidlig innsats «barn med vonde hemmeligheter» RS 15/15 Møteutskrift fra kontrollutvalget i Porsanger kommune den 18. november 2014 RS 16/15 Utbedringer i Hambukt hamn PS 43/15 Klage på vedtak i sak 28/15 «Årsbudsjett 2015 nytt vedtak» vedtatt i Porsanger kommunestyre den 26. mars 2015 PS 44/15 Årsregnskap og årsmelding 2014 til godkjenning - Porsanger kommune PS 45/15 PS 46/15 Etterjustering av tilskudd til ikke kommunale barnehager i Porsanger kommune. Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune PS 47/15 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 PS 48/15 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 Fornyet søknad tilskudd til drift av KOS gårds- og familiebarnehage i Olderfjord Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU) Kjøp av fortøyningsutstyr til bruk i Hamnbukt havn Etablering av næringshage i Indre-Finnmark PS 52/15 Bosetting av flyktninger PS 53/15 Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i Porsanger PS 54/15 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune PS 55/15 Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015 PS 56/15 PS 57/15 PS 58/15 Innvilget tilskudd kommunepsykolog. Kommunens egenfinasiering av stilling. Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune Budsjett 2016 økonomiplan for Porsanger kommune PS 59/15 Tertialmelding PS 60/15 Budsjettregulering 1/ investeringsbudsjettet

3 PS 40/15 Godkjenning av innkalling PS 41/15 Godkjenning av saksliste PS 42/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 13/15 Orienteringer

4 Porsanger kommune Kultur- og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: B00 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 22/15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Plan for tidlig innsats «barn med vonde hemmeligheter» Porsanger kommune ønsker å sette fokus på tidlig innsats for barn med vonde hemmeligheter. Vi opplever daglig at det dukker opp saker der barn er blitt utsatt for overgrep eller vold, eller at barn får skader av traumer de opplever i nære relasjoner. Dette er ting som påvirker barna gjennom hele oppveksten og som de tar med seg i voksenlivet. For mange av barna har dette dramatiske følger, som psykiske vansker, dårlige skoleresultater, sosial utestenging og i verste fall at barn og unge skader seg selv og bli suicidale. Tidlig innsats i skole og barnehage vil være forebyggende i et slikt perspektiv. Vedlegg i saken: Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter» Vurdering Kultur og oppvekstavdelingen har gjennomført omfattende kursing innenfor temaet med ansatte i småskolen(1.-4. klasse) og ansatte i barnehager, vinteren De voksne i skole og barnehage et gitt et viktig verktøy for å snakke om vanskelige tema, som vold i hjemmet, seksuelt misbruk, rus, alkoholmisbruk, skilsmisse, psykisk sykdom, tvangsekteskap og mobbing Det er ønskelig at et så viktig tema også forankres politisk, slik at også politikerne ser og tar stilling til hvordan sektoren ønsker å jobbe forebyggende. Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for oppvekst og kulturs vedtak Porsanger kommune vedtar Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter

5 Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar Plan for tidlig innsats «Barn med vonde hemmeligheter»

6 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/833-1 Arkiv: P30 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Utbedringer i Hambukt hamn Porsanger kommune (PK) kjøpte i 2013 havnearealer i Hamnbukt. I utgangspunktet var denne investeringen tiltenkt en rolle i forbindelse med trafikk innrettet mot cruisefartøy. I løpet av 2014 har det vist seg at hamna også har et potensiale i forhold til øvrig skipstrafikk, og det må i den forbindelse utføres enkelte utbedringer. Saksutredning Hamnbukt havn er i ferd med å bli en viktig kommunal infrastruktur. 6. og 9. mars deployerte det norske Forsvaret alt tyngre materiell fra Brigaden inn Porsangerfjorden i forbindelse med øvelse Joint Viking. Man er i dialog med Franske styrker med to ulike deployeringer i juli. Engelske Marine har signalisert at de skal vinter-øve i Porsanger og vil benytte Hamnbukt. I tillegg til har det Belgiske og Nederlandske forsvaret fått tilsendt oppdatert informasjon om havna etter bestilling. Videre vil det asfalteres mye i Midt Finnmark i sommer. FFK / Statens Vegvesen skal også punkt forbedre og re asfaltere Hamnbuktveien. I den forbindelse er man i dialog med aktøren som har fått anbudet i Midt-Finnmark, hvor mottak av 2000 tonn asfalt ønskes å utføres over Hamnbukt. Dernest ankommer MS Empress havna den 6. og den 20. juni. Den økte aktiviteten innebærer at noen tiltak må gjøres på havna. Det gjelder først og fremst elektriske installasjoner. Vurdering Opprinnelig inntak av strøm virksomhetene på havna gikk til tidligere kontorbygg som nu er revet med luftstrekk EX 325 kabel. Det er i dag ikke strøm tilkoplet noen av byggene.

7 Stålhallen leier Porsanger kommune ut til Finnmark Festivalarrangør AS, og leietager imøteser igjen belysning i bygget. Tidligere havnelager er søkt omdisponert til terminalbygg. Bygget er renovert, det er byttet vinduer og laget innvendig gulv. Bygget skal benyttes som terminalkapasitet i forbindelse med cruisetrafikk, og av forsvaret i forbindelse med større deployeringer. Både stolper for strømtilførsel, toalettbygg og kontorbygg er fjernet av NCTP AS for å ha arealer store nok for parkering til både forsvarets deployeringer og busser / cruisepassasjerer ifb. snuoperasjoner. Stolpene er tatt vare på, mtp gjenbruk ifb plassering langs sjøside (nord) og syd for ny og utvidet parkeringsplass. Nytt inntak av strøm og også fiber internett er ført inntil terminalbygg i rør i bakken. El installasjoner i terminalbygg: -Sikringsskap må monteres -Seksjon sør-øst i bygget som er avsatt til 16 stk billettkontrollstasjoner må ha: - tilstrekkelig antall stikkontakter langs vegg for PCer / billett skannere m.m. - Fiber internett kontakter -Seksjon nord-øst i bygget som er avsatt til 2 stasjoner for toll og politi må ha: - tilstrekkelig antall stikkontakter langs vegg for PCer og fiber internett kontakter Enkel belysning i tak i både seksjon øst for operative funksjoner, og i seksjon vest for ventehallfunksjoner. Internett må inn, samt Wifi. Der tidligere kontorbygg var, må el kabler mellom terminalbygg og stålhall sammenkobles. Det går kabler i bakken både mot nord og mot syd (til begge bygg) fra dette punktet i rør under bakken. Sammenkopling må utføres slik at det er strøm til stålhallen nord på havnearealet, og strømtilførsel til flomlys for nordlige del av parkeringsarealer. Man kan benytte de to telegrafstolpene som er tatt ned og reise de på sydsiden av parkeringsplassen, det kreves totalt tre nye stolper og en halv rull EX 325 mtp luftstrekk for opplysning av parkeringsplass. Kostnads estimat (Endringer kan komme): Sikringsskap inkl matr og montering Stikkontakter inkl mtr og montering Datakontakter inkl mtr. Og WIFI montering Enkel belysning i terminalbygg inkl matr og montering Sammenkopling av el mellom begge bygg inkl matr og montering gatelyspunkter inkl matr og montering Div uforutsette kostnader SUM MVA SUM INKL MVA

8 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Enstemmig Formannskapet konstitueres som kommunestyre ihht kommunelovens 13 Kommunestyrets vedtak Kommunestyret vedtar følgende budsjettregulering: Området R 1750 Andre bygg og anlegg styrkes med kroner: Området R 1940 Disposisjonsfond reduseres med kroner: Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende budsjettregulering: Området R 1750 Andre bygg og anlegg styrkes med kroner: Området R 1940 Disposisjonsfond reduseres med kroner:

9 Porsanger kommune Arkivsak: 2014/ Arkiv: 151 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 43/15 Kommunestyret Klage på vedtak i sak 28/15 «Årsbudsjett 2015 nytt vedtak» vedtatt i Porsanger kommunestyre den 26. mars 2015 Dokumenter i saken: - Klage på vedtak i Porsanger kommunestyre datert 13. april Saksutredning og vedtak i budsjett 2015 nr 28/15 Saksutredning Kommunestyret behandlet sak 28/15 «Årsbudsjett 2015 nytt budsjett», torsdag den 26. mars Det nye budsjettet ble vedtatt med 10 mot 9 stemmer. Grunnlaget for den nye behandlingen av budsjettet var at Fylkesmannen i Finnmark (FmFi) ikke godkjente oversendte budsjett fra 18. desember 2014 med budsjettregulering datert 15. januar Bakgrunnen for at budsjettet ikke kunne godkjennes ble grunngitt med følgende: - Vedtak den 23. februar om å selge rådhuset. Konsekvensene av et salg var ikke innarbeidet i oversendt budsjett. - Underskuddet fra 2011 var ikke inndekket for inneværende år. Det er et minimumskrav om at underskudd fra 4 år tilbake i tid skal dekkes inn/innarbeides i budsjettet for Dette er en konsekvens av at PK er i ROBEK. Underskuddet i 2011 var på om lag 3,1 millioner kr. PK har mottatt en klage, datert 14. april 2015, på sak 28/15 Årsbudsjett 2015 nytt budsjett, fra kommunestyremedlemmene Mona Skanke, Hilde Skanke og Jon Nikolaisen. Klagen omhandler spesifikke tiltak i budsjettvedtaket. Det som anføres som grunnlag for klagen er tiltakene om å flytte samtlige elever ved Børselv oppvekstsenter og elevene på klassetrinnene 8-10 ved Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter til Lakselv skole, men med virkning fra og med 1. august Klagen er registrert i administrasjonen den 16. april 2015, og underskrevet av nevnte 3 kommunerepresentanter (Mona Skanke, Jon Nikolaisen og Hilde Skanke). Denne er videreformidlet fredag 17. april i en epost til kommunestyret. Lovlighetsklagen er fremmet i tråd med bestemmelsene i kommuneloven 59, ved at tre kommunestyrerepresentanter har klaget inn vedtaket innen lovens frist på tre uker. Fristens utløp var torsdag 16. april 2015.

10 Klagen skal behandles av kommunestyret som enten kan avvise klagen og oversende denne til fylkesmannen for kontroll, eller ta klagen til følge. I klagen anføres det følgende (sitat): a. Kommunestyret ble ikke gjort kjent med lovgrunnlaget og at saken skulle ha blitt utredet og behandlet ved Kommunal forskrift både hva gjelder - form - innhold og - saksbehandling b. Sakspapirene som kommunestyret fikk seg forelagt, både i sak 75/14 og 5/15, har etter vårt syn viktige feil og mangler, særlig med tanke på omtale og vurdering av - "Barnets beste", som må være premiss for utredninger og høringer - pedagogiske forhold - skoleskyssen - de påståtte økonomiske innsparingene, som framstår som lite underbygde c. Her er ingen referanser til Kommuneplanen for Porsanger. For kommunen har ingen gjeldende samfunns- og handlingsdel av Kommuneplanen. Det er ulovlig, i følge Plan- og bygningsloven (2009). Kommunen har heller ingen gjeldende skolebruksplan/kommunedelplan skole. Skolestruktur-saken har dermed blitt reist fullstendig vilkårlig uten forankring i lovpålagt, kommunalt planverk. 2. Undertegnede legger til grunn at vedtaket er i strid med: a. Grunnlovens 110 a). Grunnlovens 110 a, er en overordnet rettsregel som retter seg mot statens myndigheter og pålegger den norske stat en plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Vedtaket legger ned flere skoletrinn ved et definert sjøsamisk oppvekstsenter, som også underviser samisk språk for andre skoler i landet. Dette setter revitalisering av det samiske språket i en 3 språklig og 3 kulturell kommune i stor fare, og risikerer forvitring av et språklig og kulturelt tilbud som samisk befolkning har krav på. b. Et kvensk definert oppvekstsenter er nedlagt, og dette er i strid med FN konvensjonen, artikkel nr. 27, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter samt Europeisk pakt for regions eller minoritetsspråk del 2, artikkel 7. Porsanger kommunes vedtak er på tvers med Norges intensjoner for å ivareta minoriteter også på et internasjonalt nivå, - og det bør vektlegges og legges merke til at lokaldemokratiet ikke ivaretar nasjonale satsninger for kvensk språk og kultur. Konklusjon: Undertegnede medlemmer av Porsanger kommunestyre mener at vi folkevalgte ikke hadde nødvendig underlag og kunnskap om gjeldende rettsregler konsekvensene av tiltaket da vedtaket i sak 28/15 " Årsbudsjett 2015 nytt vedtak" ble fattet. Undertegnede medlemmer av Porsanger kommunestyre klager med dette saken inn for ny prøving i kommunestyret i medhold av Kommuneloven 59. a. Vi ber kommunestyret om å gi oss medhold i klagen og gjøre om

11 vedtaket om endring av skolestrukturen i sak 28/15, 5/15 og som er basert på vedtak i sak 75/14. b. Hvis kommunestyret ikke tar klagen vår til følge - men opprettholder vedtaket i sak 28/15, vil klagen bli oversendt Fylkesmannen til behandling ved såkalt lovlighetskontroll. Hvis saken eventuelt går til Fylkesmannen, ber vi embetet avgjøre om a. Innholdet i vedtaket kan være i strid med gjeldende regelverk og om b. Vedtaket dermed kan ha blitt til på en feil måte, jf Kommunelovens 59, kf. Opplæringsloven 14. Vurdering Klagen er rettidig og lovlig framsatt av minimum 3 kommunestyrerepresentanter slik kommunelovens 59 foreskriver. Denne klagen har sammenheng med klagen som ble fremmet på sak 75/14 på budsjettvedtak fattet den 18. desember 2014 og sak 5/15 på budsjettregulering nr 1/2015 vedtatt den 15. januar Administrasjonen skal ikke ta stilling til klagen. Vedtaket som berører skolestruktur er en politisk prioritering som administrasjonen må forholde seg til. I en lovlighetskontroll hos Fylkesmannen vil man måtte ta stilling til følgende i vedtaket: a) er vedtaket innholdsmessig lovlig, b) er vedtaket truffet av noen som har myndighet til å treffe slike avgjørelser, c) og er vedtaket blitt til på lovlig måte Saksbehandling ved skolenedleggelse Det har tidligere hersket betydelig usikkerhet mht. hvilke regler som skal anses å gjelde for skolenedleggelser, og fylkesmennene behandlet spørsmålet ulikt. Sivilombudsmannen ba derfor i 2010 om at departementet klargjorde regelverket ved å utforme et rundskriv. Utdanningsdirektoratet utformet på denne bakgrunn rundskrivet Udir Rundskrivet skiller mellom kommuner som har gitt forskrifter om skolegrenser etter opplæringsloven 8-1 og kommuner som ikke har gitt slike forskrifter. Så langt administrasjonen kjenner til har ikke Porsanger kommune gitt forskrifter om skolegrenser. For ordens skyld kommenteres at kommunene står fritt her, loven gir kommunene adgang men ikke plikt til å vedta forskrifter om skolegrenser. Når det gjelder saksbehandlingen i forhold til å vedta skolenedleggelse i kommuner som ikke har forskrifter om skolegrenser, tar rundskrivet utgangspunkt i generelle forvaltningsrettslige prinsipper om forsvarlig saksbehandling, som innebærer at saken må være tilstrekkelig opplyst før det fattes vedtak. Dette må ses i lys av at skolestrukturdebatt ikke er ukjent i Porsanger. I 2009 ble KOS (Kistrand, Olderfjord og Smørfjord) oppvekstsenter avviklet, og i 2011 ble det vedtatt nedleggelse av både Billefjord og Børselv oppvekstsenter. Etter dette har det vært flere forsøk og høringer på reduksjon eller nedleggelser av oppvekstsentre. Det hele kulminerte med et vedtak i kommunestyret i 2013 hvor skolestrukturen ikke skulle revurderes før man når et nedre elevtall på 10 elever pr skole. Administrasjonen sendte ut i april 2014, ved budsjettrevisjonen i samme år, et høringsnotat på bakgrunn av politisk forslag om strukturendring på oppvekstsentrene. Senere igjen i oktober ved behandlingene av budsjett for Det kom inn mange høringsinnspill innen fristen som var gitt til den 1. desember I alt kom det ved siste runde over 30 uttalelser og disse ble

12 videreformidlet til kommunestyret. Saken har på mange måter vært opplyst og vurdert, men ikke konsekvensvurdert, selv om det ble i 2012 satt ned et eget ad-hoc utvalg som vurderte flere sider av skolestrukturen i Porsanger. Rundskrivet er videre klart i forhold til at forvaltningslovens regelverk om enkeltvedtak ikke kommer til anvendelse. Mer uklart er det om regelverket i forhold til forskrifter kommer direkte til anvendelse. Stor betydning har dette ikke, idet rundskrivet henviser til retningslinjene for forskriftsarbeid i kommunene og anbefaler at det ses hen til disse ved endringer i lokal skolestruktur. Klagerne mener at manglende samfunnsplan/kommuneplan er til hinder for en strukturendring på skolene. Det er tvilsomt at dette er et forhold som skal settes begrensninger på et kommunalt vedtak, men administrasjonen slutter seg til at dette ville lettet både prioritering og prosess i en slik sak. Skolestruktur endringen er ikke foreslått av rådmannen, da vedtaket fra 2013 setter skranker for å fremme dette til besluttende organ. Det er kommunestyret selv som har fremmet struktur endring på oppvekstsentrene. Klagen skal behandles av organet selv og i denne sammenhengen kommer ikke rådmannen med noen innstilling til saken.

13 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 210 Saksbeh: Leif Andersen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Årsregnskap 2014 til godkjenning - Porsanger kommune Dokumenter i saken: 1. Årsregnskap 2014, avlagt , 2. Revisors beretning 2014, 3. Årsmelding for 2014, 4. Revisors beretning datert , 5. Kontrollutvalgets uttalelse datert Saksutredning Årsregnskap og årsmelding legges frem for godkjenning, jamfør kommunelovens 48 om årsregnskap og årsberetning, og forskrifter om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Forskriftene er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i lov av nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). Øvrig behandling: Årsregnskapet har vært til revisjon hos Vest-Finnmark kommunerevisjon IKS, og de har avgitt sin revisjonsberetning. I henhold til gjeldende regelverk skal kontrollutvalget overfor kommunestyret avgi en uttalelse om årsregnskapet før vedtak fattes. Denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir sin innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Rådmannen skal ikke fremme innstilling i saken. Det er formannskapet som i henhold til kommunelovens 48, 3. ledd skal fremme innstillingen overfor kommunestyret. Det er videre kommunestyret selv som skal vedta årsregnskapet. Vedtaket skal angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Vurdering Årsregnskapet (investerings- og driftsregnskapet) for 2014 er ført i samsvar med gjeldende lov og forskrifter om årsregnskap og årsberetningen for kommuner i henhold til god kommunal

14 regnskapsskikk. Det er ikke avdekket forhold etter regnskapsavleggelsen som ville hatt betydning for det regnskapet som er lagt fram, utenom det som er kommentert om pensjonskostnad senere. Driftsregnskapet er avsluttet med et merforbruk på ,31. Netto driftsresultat er negativt med ca. 1 mill. kr. Kommunen har ikke reserver som kan brukes til inndekning så dette merforbruket må dekkes opp i økonomiplanperioden. Investeringsregnskapet er gjort opp med et merforbruk på kr ,81. Porsanger kommune har ubrukte lånemidler pr med på vel 1,9 mill. kroner som foreslås brukt til å dekke opp dette merforbruket. To feilføringer vedrørende pensjon har medført at utgiftssiden i det avlagte regnskapet viser ca. kr for lite, noe som ville medført at merforbruket også ville vært tilsvarende høyere. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling 1. Porsanger kommunestyre godkjenner årsregnskap 2014, og årsmelding 2014 slik det er fremlagt. 2. Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet forutsettes dekket inn i økonomiplanperioden Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet 2014, kr ,81 inndekkes ved bruk av ubrukte lånemidler. Følgende budsjettregulering vedtas: Opprinnelig budsjett Endring Nytt revidert budsjett Ansvar 0930 Dekning tidligere års merforbruk Bruk av lånemidler Rådmannen anbefaler formannskapet å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: 4. Porsanger kommunestyre godkjenner årsregnskap 2014, og årsmelding 2014 slik det er fremlagt. 5. Regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet forutsettes dekket inn i økonomiplanperioden Regnskapsmessig merforbruk i investeringsregnskapet 2014, kr ,81 inndekkes ved bruk av ubrukte lånemidler. Følgende budsjettregulering vedtas: Opprinnelig budsjett Endring Nytt revidert budsjett Ansvar 0930 Dekning tidligere års merforbruk Bruk av lånemidler

15 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 223 Saksbeh: Linn Carina Utsi Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Etterjustering av tilskudd til ikke kommunale barnehager i Porsanger kommune for Saksutredning I følge barnehagelovens 14 og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager 8 er kommunen for 2014 pålagt å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager basert på avlagt regnskap. Forskriftens paragraf 8 pålegger kommunene å etterjustere tilskudd til ikke-kommunale barnehager dersom forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene. Kommunens detaljerte årsregnskap for 2014 viser mindreforbruk på barnehagesektoren i forhold til budsjett. Dette betyr at kommunen på eget initiativ må justere sitt tidligere vedtatte tilskudd. Etterjusteringen, og dermed endring av tidligere vedtak, er pålagt i forskrift om økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. Forvaltningslovens regler om endring av tidligere vedtak komme derfor ikke til anvendelse. Vurdering Kommunen har foretatt en ny beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, basert på detaljregnkap for Barnetall pr ligger til grunn i beregningen. Kapitaltilskudd ytes etter nasjonal sats, slik det ble vedtatt ved beregning av tilskudd etter budsjett. I etterjusteringen tas alle relevante utgifter med, så som lønn, pensjon, forbruksartikler, renhold, vaktmester og øvrig bygningsdrift. Videre er det tatt med administrativ påslag for telefon, it, og posthåndtering. I beregningen er Billefjord barnehage holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Dette jamfør forskriftens 4 siden denne barnehagen er over 25 % dyrere å drifte enn barnehagene i Lakselv sentrum. Avlagte årsregnskap viser et mindreforbruk i forhold til budsjett for drift av kommunale barnehager. Beregning basert på regnskapstall viser følgende satser:

16 Beregnet kostnad pr heltidsplass pr aldersgr. Beregnet kostnad pr oppholds-time Små barn ,38 Store barn ,29 Opprinnelig beregnet sats var 88,22 for små barn og 43,68 for store barn. Da satsene har endret seg vil de ikke-kommunale barnehagene har krav på mer/mindre tilskudd i forhold til utbetalt tilskudd. Differansen av tilskudd vil avregnes mot senere utbetalinger, jf. forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager 10. De ikke-kommunale barnehagene har hatt følgende tilskuddsatser i 2013: Tilskuddsandel i 2010 Østerbotn Fagertun Saarela 98,5 % 93,66 % 98,40 % Disse satsene skal benyttes i utmåling av tilskudd og ved etterjustering av tilskuddet, dersom disse er høyere enn vedtatt minstesats på 96,83 %, jf. forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager 3. Dette utgjør følgende for de enkelte barnehager: Barnehage: Fagertun barnehage Små barn Store barn Sum Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier fra kommunens selvkostberegning) Minimumsprosent for tilskudd 96,8 % 96,8 % Tilskuddssats pr heltidsplass Heltidsplasser 8,00 20,00 Sum Driftstilskudd pr år ,21 Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass Sum Kapitaltilskudd pr år ,00 Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år ,21 Tilskudd pr kvartal ,55 Tilskudd pr måned ,52 Barnehage: Bærtua barnehage Små barn Store barn Sum Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier fra kommunens selvkostberegning) Minimumsprosent for tilskudd 98,4 % 98,4 % Tilskuddssats pr heltidsplass Heltidsplasser 24,00 32,00 Sum Driftstilskudd pr år ,48 Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass Sum Kapitaltilskudd pr år ,00 Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år ,48 Tilskudd pr kvartal ,12 Tilskudd pr måned ,71

17 Barnehage: Østerbotn Naturbarnehage AS Små barn Store barn Sum Kommunal selvkost pr heltidsplass (Lim inn verdier fra kommunens selvkostberegning) Minimumsprosent for tilskudd 98,5 % 98,5 % Tilskuddssats pr heltidsplass Heltidsplasser 2,00 11,76 Sum Driftstilskudd pr år ,84 Tilskuddssats kapitaltilskudd pr heltidsplass Sum Kapitaltilskudd pr år ,56 Sum Drifts- og kapitaltilskudd pr år ,40 Tilskudd pr kvartal ,60 Tilskudd pr måned ,20 Totalt utgjør dette Fagertun Bærtua Østerbotn Driftstilskudd , , ,84 Kapitaltilskudd , , ,56 Totalt tilskudd , , , ,08 Tidligere beregninger etter budsjett var følgende: Fagertun Bærtua Østerbotn Driftstilskudd Kapitaltilskudd Totalt tilskudd ,- Dette utgjør følgende endring for hver enkelt barnehage: Fagertun Bærtua Østerbotn Totalt budsjettert tilskudd , , ,12 Totalt etterjustert tilskudd , , ,40 For mye utbetalt 2014: , , , ,44 Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyrets for oppvekst og kulturs innstilling Etterjustering av satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes.

18 Etterjustering basert på regnskapet 2014 viser følgende satser: Beregnet kostnad pr heltidsplass pr aldersgr. Beregnet kostnad pr oppholds-time Små barn ,38 Store barn ,29 Sats for kapitaltilskudd følger nasjonal sats, kr 4,25 pr oppholdstime, eller kr pr heltidsplass. Rådmannens innstilling Etterjustering av satsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager godkjennes. Etterjustering basert på regnskapet 2014 viser følgende satser: Beregnet kostnad pr Beregnet kostnad pr heltidsplass pr oppholds-time aldersgr. Små barn ,38 Store barn ,29 Sats for kapitaltilskudd følger nasjonal sats, kr 4,25 pr oppholdstime, eller kr pr heltidsplass.

19 Porsanger kommune Kultur- og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2015/628-9 Arkiv: 000 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune. Vedlegg i saken: Vedlegg 1 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Vedlegg 2 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Vedlegg 3 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Vedlegg 4 Høringsuttalelse - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Vedlegg 5 Svar på høring angående felles skolekretsgrense med Kvalsund kommune Vedlegg 6 Svar på høring - forskrift om skolekretsgrenser for Porsanger kommune Vedlegg 7 Svar på høring - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Vedlegg 8 Høringsdokument - Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Bakgrunn På bakgrunn av kommunestyrevedtaket av der ungdomstrinnet ved Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter ble vedtatt lagt ned, så har administrasjonen vurdert det dit at reisetiden for våre elever fra Smørfjord til Lakselv er uforholdsmessig lang, ca 70 km. Dette særlig med tanke på at det ligger en skole i Kokelv ca 25 km unna i Kvalsund kommune. Dersom en kommune ønsker å opprette en skolekrets sammen med en annen kommune så må kommunene lage en likelydende forskrift gjeldende denne skolekretsen. Porsanger kommune har også manglet en lokal forskrift som omhandler 1.gangs vedtak om skoleplass, dette vil bli ivaretatt gjennom denne forskriften. Saksutredning Opplæringsloven gir ikke den enkelte kommune et pålegg om å ha en slik forskrift, men i de tilfeller det skal være en skolekrets i samarbeid med en annen kommune så er det krav om en lokal forskrift. 8-1 i Opplæringsloven, står det at:

20 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Vurdering Barnas beste I høringsdokumentet har Porsanger kommune lagt opp til at bare de barna som bor i Smørfjord skal gå på skole i Kokelv. Reiseavstanden for ungdomsskoleelevene i Smørfjord vil bli 75 minutter hver vei i buss, i tillegg ventetid. Dette er etter administrasjonens syn en for lang reisetid når det er en skole i nabokommunen ca 25 minutter unna. I dag er det 4 barn i grunnskolealder som bor i Smørfjord, to barn som går på skole i Kokelv og to barn som går på skole i Billefjord (den ene går i 10 klasse nå og er ikke grunnskoleelev til høsten). Porsanger kommune ser det ikke som gunstig at barneskoleelever skal gå i Billefjord og ungdomsskoleelevene i Kokelv. Dette unngår vi ved å si at alle barn skal gå på skolen i Kokelv. Grunnlaget for skole i Billefjord. Forskriften om skolekretsgrenser vil ha direkte påvirkning på antallet elever som går på skole i Billefjord. All den tid det er bestemt politisk at det skal være 1-7 skole i Billefjord så er det viktig at skolekretsene legger opp til at vi kan rekruttere elever til skolen i Billefjord. På bakgrunn av dette har administrasjonen vurdert det som hensiktsmessig at barna som bor i Olderfjord bør gå på skole i Billefjord. Økonomi. Porsanger kommune og Kvalsund kommune må lage en avtale mellom kommunen som regulerer flere forhold rundt kjøp av skoleplasser blant annet, økonomi, arkiv og skoleskyss. Denne avtalen vil bli forelagt kommunestyret som egen sak. Porsanger kommune vil pådra seg kostnader knyttet til å kjøpe skoleplasser fra Kvalsund kommune for de tre barna som i dag bor i Smørfjord, denne kostnaden vil bli kr ca ,- kr pr år pr barn. Dersom Porsanger kommune velger en løsning som går på at barneskoleelevene i Smørfjord skal gå på skole i Billefjord og ungdomsskole elevene i Smørfjord skal gå i Kokelv, så vil dette gi kommunen en økt kostnad på ca kr ,- pr år, dette på grunn av skoleskyss. Det er Finnmark Fylkeskommune som dekker skoleskyssutgiftene for grunnskoleelevene, de vil ikke dekke skoleskyss fra samme plass til to forskjellige skoler dersom dette kan unngås. Det vil da være Porsanger kommune som vil måtte dekke denne kostnaden. I Olderfjord området er det i dag en positiv utvikling i forhold til befolkningsutvikling, det er flere barn i barnehagealder. Dersom Porsanger kommune vedtar en skolekretsgrense som gjør at

21 elevene i Olderfjord skal gå på skole i Kokelv så vil dette påvirke kommunens økonomi negativt i og med at hver skoleplass koster ca ,- pr elev pr år. Dette vil unngås ved å sette skolekretsgrensene slik de er satt opp i høringsutkastet. Lovlighetsklage. Vedtaket om å legge ned skolen i Børselv og redusere Billefjord Sjøsamiske Oppvekstsenter til en 1-7 skole er påklaget. Administrasjonen må imidlertid forholde seg til det vedtaket som kommunestyret har gjort i saken, derfor er forskrift om skolekretsgrener satt opp på sakskartet. Dersom klagen blir tatt til følge vil dette medføre at denne forskriften må endres. Høringsinnspill. Saken har vært sent ut på høring til alle berørte parter, inkludert Finnmark Fylkeskommune og Kvalsund kommune. Høringsfristen var 1.juni og det er innen fristens utløp kommet inn 7 innspill i saken. Alle innspill er lagt ved som vedlegg i saken. Høringsuttalelsene er både negative og positive i forhold til administrasjonens høringsutkast. Det negative går i hovedsak på at det er et ønske om å beholde skoletilbudet i Børselv og ungdomstrinnet i Billefjord. Det påpekes også at det er ugunstig at elever som bor i Porsanger ikke skal få gå på skole i sin egen kommune. De som uttrykker seg positivt er i hovedsak de som har bosted i Olderfjord og Smørfjord. Der det påpekes at det vil skape forutsigbarhet for elevene som bor i Smørfjord, og det vil være en klart kortere skolevei til Kokelv enn Billefjord for elevene i Smørfjord. Alle høringsinnspill er lagt ved som vedlegg i saken. Administrasjonen mener det er en riktig å få på plass en «Forskrift om skolekretsgrenser for Porsanger kommune» Dette vil skape forutsigbarhet for beboerne i de enkelte områder om hvor de skal ha sitt skoletilbud. Porsanger kommune har også manglet en lokal forskrift som omhandler 1.gangs vedtak om Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling Porsanger kommune vedtar vedlagte «Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar vedlagte «Forskrift om skolekretsgrenser i Porsanger kommune».

22 Porsanger kommune Kultur- og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: A20 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Vedlegg i saken: Tilstandsrapport for grunnskolen 2014 Saksutredning Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten er en tilbakemelding til Kommunestyret som er skoleeiers øverste beslutningsorgan. Vurdering Tilstandsrapporten gir et oversiktlig bilde på status i Porsangerskolene for Rapporten omhandler både resultater på nasjonale prøver og eksamen. I tillegg er rapporten omfattende angående elevenes læringsmiljø. Årets rapport har med eksamensresultatene fra avgangskullet våren 2014, samt undersøkelser på læringsmiljø og nasjonale prøver gjennomført skoleåret Oppsummert viser rapporten at det er store svingninger fra år til år på både nasjonale prøver og eksamensresultater. Det har vært en positiv utvikling i Porsangerskolene fra elevenes første nasjonale måling i 5. klasse til de går ut av grunnskolen med eksamen i 10.klasse. I år er det imidlertid en negativ utvikling når det gjelder eksamen på 10.trinn, det er imidlertid viktig å være klar over at vi har svigninger fra år til år som er tildels svært store mellom klasser.

23 Det som er positiv er at årets 5.klassinger i Porsanger gjør det bedre enn tidligere, det blir spennede å se om satsingen med tidlig innsats og fokus på grunnleggende ferdigheter i kjernfagene vil bekrefte denne trenden. Angående læringsmiljø viser de aller fleste områdene en positiv utvikling for Porsangerskolene, Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling Porsanger kommune tar «Tilstandsrapport for grunnskolen 2014» til etterretning. Rådmannens innstilling Porsanger kommune tar «Tilstandsrapport for grunnskolen 2014» til etterretning.

24 Porsanger kommune Kultur- og oppvekstavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: 223 Saksbeh: Knut Johnny Johnsen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 19/15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Fornyet søknad tilskudd til drift av KOS gårds- og familiebarnehage i Olderfjord KOS gårds- og familiebarnehage har søkt Porsanger kommune om godkjenning som familiebarnehage, og tilskudd til drift av familiebarnehage. KOS gårds- og familiebarnehage er gitt godkjenning som familiebarnehage for inntil 2 barn, inntil de pålegg som er gitt av helsemyndighetene er rettet. Når disse pålegg er lukket vil KOS gårds- og familiebarnehage få godkjenning for inntil 5 barn i familiebarnehage. KOS gårds- og familiebarnehage i egenerklæring av den redegjort for at de vil være klar for å kunne ta imot inntil 5 barn i fra sommeren 2015 dersom de får driftstilskudd til oppstart av familiebarnehage. Saken har tidligere vært oppe til behandling og har blitt innvilget av sektorstyret den , mens kommunestyret den avslo søknaden. Kos gårds- og familiebarnehage har sendt fornyet søknad Saksutredning Dersom kommunen har behov for barnehageplasser i et område kan det åpnes for opprettelsen av en familiebarnehage. I dette tilfellet opplyses det om at det er 3 barn som er søkere til tilbudet, i tillegg er det kommet signaler om at 2 barn til ønsker å benytte seg av tilbudet. Barnehageloven 8 sier dette om kommunens ansvar for å skaffe et barnehagetilbud. 2.ledd. «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov». 3 ledd: «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rett for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt eget språk og kultur.» I tolkningsuttalse fra UDIR den presiseres i brev til kommunene:

25 «Kommunen må i dimensjoneringen av behovet for antall barnehageplasser ta hensyn til barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønske og behov og behovet for plasser for barn over og under 3 år. I dette tilfellet er nærmeste barnehagetilbud 30 km unna i Billefjord. Dette vil bety at foresatte vil ha en daglig pendleravstand på 120 km t/r for å bringe og hente barn i barnehage. Det finnes også et barnehagetilbud i Kokelv i Kvalsund kommune, dette er 25 km unna. Økonomiske forhold. I søknaden er det tatt utgangspunkt i at familiebarnehagen er åpen 4 dager i uka. Finansieringsplan KOS gårds- og familiebarnehage. Vedlegg 1. FINANSIERINGSPLAN KOS gårds- og familiebarnehage Med utgangspunkt i 3 barn Kostnader Sum kr pr mnd Lønn medarbeider Daglig leder/pedleder 7500 renholder 2000 Husleie inkl strøm 1600 Øvrige driftsutgifter 1100 Sum kostnader p Finansiering Foreldrebetaling Tilskudd Porsanger kommune Kommuner som ikke har familiebarnehager skal bruke de nasjonale satsene som er satt av Kunnskapsdepartementet for utmåling av tilskudd, pr i dag er satsene slik. Familiebarnehage 0-2 år Familiebarnehage 3-6 år Kr pr oppholdstime Kr pr heltidsplass Drift inkl adm Kapital Totalt Drift inkl adm kapital Totalt 70,60 5,60 76, ,80 5,60 59, Med den driften som KOS gårds og familiebarnehage legger opp til med 2 barn under 3 år i 80% plass og 1 barn over 3 år i 80% plass så vil dette utløse følgende tilskuddssats. Under 3 år 2 barn. Ukentlig 33 timer åpent à 76,20 pr oppholdstime gir et månedlig tilskudd på kr 10966,- pr barn. Over 3 år 1 barn Ukentlig 33 timer åpent à 59,40 pr oppholdstime gir et månedlig tilskudd på kr 8553,- pr barn. Dette gir et driftstilskudd på kr ,- pr mnd for å gi et tilbud til 3 barn med 80% plass

26 Vurdering Barnehageloven har sterke føringer i forhold til en kommunes plikt til å gi tilbud om barnehageplass til kommunens innbyggere. En daglig pendleravstand på minimum 100 km må anses for å være i overkant av det en kan forvente av hva foresatte skal kjøre for at barna skal få et barnehagetilbud. I forbindelse med nedleggelsen av Olderfjord oppvekstsenter mars 2009 så var det en intensjon i forarbeidet til vedtaket, at dersom det var interesse for oppstart av en familiebarnehage i Olderfjord så ville Porsanger kommune stille seg positiv til dette. I 2010 var det satt av i budsjettet til dette tiltaket, dette er senere fjernet fra budsjettet. En opprettelse av en familiebarnehage vil kunne være et tiltak som gir mulighet til økt bosetning i et område som har opplevd negativ befolkningsutvikling de senere år. I et slikt perspektiv vil dette være en fornuftig ordning. Porsanger kommune betaler ut kr ,- til barn under 3 år og kr ,- til barn over 3 år til de private barnehagene i kommunen som ligger i Lakselv. Det betyr at prisen pr plass for barn under 3 år er noe rimeligere i en familiebarnehage, mens kostnadene pr barn over 3 år er noe høyere. Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling Porsanger kommune vedtar å innvilge KOS gårds- og familiebarnehage et driftstilskudd fra og ut året på 2015 på kr ,- pr mnd. totalt kr ,-. Midlenes tas fra konto 3450 Private barnehager. Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar å innvilge KOS gårds- og familiebarnehage et driftstilskudd fra og ut året på 2015 på kr ,- pr mnd. totalt kr ,-. Midlenes tas fra konto 3450 Private barnehager.

27 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/ Arkiv: 034 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Overføring av oppgaver til Porsanger i utvikling (PIU) Saksutredning Administrasjonen i kommunen innehar i dag oppfølgingen av drift og forvaltningsansvaret av torget i sentrum. Dette innebærer å kontrollere omsetning, tildele salgsplasser og innkreve betaling for bruk av torget. Oppgaven ble tidligere ivaretatt av teknisk og næringsavdelingen i kommunen. I dag følges dette opp av teknisk avdeling. Vurdering Nåværende ordning fungerer ikke helt tilfredsstillende. Oppfølging og forvaltning av arealet, som torget utgjør, krever ressurser som må tas fra ordinær drift. Dette er vanskelig og blir ofte nedprioritert. Drift av torget kan ikke sies å være en naturlig organisk oppgave tilhørende teknisk etat. Inntektene av torget må betraktes å være relativt beskjedent. Inntektene i 2014 utgjorde om lag kr ,- brutto. I denne sammenhengen må det påregnes et fratrekk i kostnader av strøm og noe vedlikehold. En mulig bedre løsning vil kunne være å overføre ansvaret over til PIU. Dette kan gi bedre effekter og oppfølging, samt at dette også mer naturlig hører innunder en næringsavdeling. Forslaget er drøftet med daglig leder i PIU og en slik løsning støttes. Dette medfører at inntektene og driftsutgiftene for torget tilfaller PIU. Rådmannens innstilling Kommunestyret tildeler Porsanger i utvikling (PIU) oppgaven med drift og forvaltning av torget i Lakselv. Driftsinntekter av leie på torget til Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig

28 Formannskapets innstilling Kommunestyret tildeler Porsanger i utvikling (PIU) oppgaven med drift og forvaltning av torget i Lakselv. Driftsinntekter av leie på torget tilfaller PIU, og ordinære driftsutgifter belastes samme organ. Ordningen trer i kraft snarest.

29 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/969-1 Arkiv: P20 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Innkjøp av nødvendig infrastruktur, herunder fortøyningsutstyr til bruk i Hamnbukt havn. Hamnbukt havn i Porsanger kommune (PK) er et attraktivt område for maritim virksomhet grunnet sin geografiske beliggenhet og etablert infrastruktur. En av næringene som har vist sin interesse er cruisenæringen. Området har også fått henvendelser fra militære enheter (både nasjonale og internasjonale), samt aktører som ønsker å bruke området til transport av ulik karakter. I politisk sak 57/13 «Ervervelse av anlegg og eiendom til etablering av havneanlegg», datert vedtar da også Porsanger kommune (PK) å kjøpe et havneområde. Kjøpesummen for området utgjorde kr I denne anskaffelsen så ligger det ett kaianlegg i betong, 1 større lagerhall og noen mindre trebygninger av eldre dato, samt arealer i tilknytning til anlegget. I desember samme år opprettes selskapet North Cape Touraround Port (NCTP), og PK kjøper aksjer pålydende kroner PK er i dag selskapets største eier med om lag 51 % av aksjekapitalen. NCTP har som målsetning å være operatør av havneanlegget, samt å tilby en foldekai-løsning for cruisetrafikk (Seawalk XT). NCTP erfarer gjennom 2014 utforinger knyttet til finansiering av foldekaia Dette resulterer i manglende kapital, og dermed ikke planlagt leveranse av foldekaia. I saksfremlegget belyses muligheter til utvikling samt forholdet PK har til Nordkappregionen havn og NCTP. Saksutredning PK er fester av tomta for havnearealet på 39.9 mål for Hamnbukt havn.

30 PK er vertskommune for både Forsvaret og allierte styrker som øver på Porsangmoen, ved deployering av tyngre militært materiell tas inn over Hamnbukt havn. Porsanger kommune er videre arealeier av havneområdene som er avsatt til den maritime delen av gjennomføring av snuoperasjoner for cruiseindustrien i nord. Disse snuoperasjonene er initiert av cruisenæringen selv, og er ikke noe Porsanger kommune direkte har tatt initiativ til. Porsanger kommune har til hensikt å oppgradere egen eid infrastruktur på Hamnbukt Havn. Tiltakene er i tråd med kommunens politiske målsetting i å utnytte infrastruktur og fortrinn til å utvikle Lakselv til et Internasjonalt logistikksenter i regional nærings-, samfunnsutviklings- og sikkerhetspolitisk øyemed. Lakselv har en flyplass med en av landets lengste rullebaner, en lufthavn tilnærmet uten operative begrensninger, hvor verdens største serieproduserte fly lander med jevne mellomrom. Man har en nærliggende havn som er i ferd med å utvikles. Videre en europavei uten vinterstengte fjelloverganger som er godkjent for såkalte 25,25 meter lange modulvogntog direkte ut i EU-markedet. Ingen andre steder i Finnmark har denne kombinasjonen, og summen av disse faktorene bidrar til at dette er et satsningsområde innen lokal næringsutvikling. Effektene antas å være regionale og markedet er internasjonalt. For å kunne delta og tilby havnetjenester for fremtiden, både med hensyn til passasjer og godstransport kreves investeringer. I dag er det flere interesser (PK, Nordkappregionen havn IKS og NCTP), og det vil være nødvendig med klare skiller både med hensyn til innkjøp, finansiering og fordeling av utgifter og inntekter. Porsanger kommunes rolle. PK rolle er å være tilrettelegger for næringsaktivitet. Det er liten tvil om at PK her har tatt et stort ansvar, både med hensyn til kjøp av arealer og gjennom aksjekjøp i NCTP. PK er i omstilling og et utviklingsløp inn mot maritim virksomhet er vurdert viktig. I denne sammenhengen kan det være riktig å vurdere om opprettelse av et eget kommunalt foretak. (Porsanger havn KF). Havner i PK vil da være organisert som et kommunalt foretak med politisk valgt havnestyre, hvor den daglige driften eksempelvis er underlagt næringsavdelingen Slike kommunale foretak finnes både for Nordkapp og Lebesby havn Hvordan og i hvilket omfang PK skal bidra vil være et spørsmål om prioritering. PK er i ROBEK, med en ytterst anstrengt kommuneøkonomi. Det kan ikke anbefales videre låneopptak før kommunens økonomi er under kontroll. Investeringer som skal gjøres må finansieres ved bruk av lånemidler. Nordkappregionen havns rolle.

31 Nordkappregionen Havn IKS er et interkommunalt foretak som har til formål å drive, utvikle eller understøtte havnene i Nordkapp, Porsanger og Lebesby kommuner. I de to andre kommunene, som er med i dette samarbeidet, eies bygg og anlegg av kommunale foretak. NCTP rolle. Den operative aktiviteten over Hamnbukt havn har siden mai 2014 vært utført av NCTP AS forankret i Porsanger kommunes største eierpost i selskapet. Det operative arbeidet på Hamnbukt utføres lokalt, og i samarbeid med Nordkappregionen Havn IKS. PK må ta et standpunkt i f t videre engasjement i investerings-delen, herunder forholdet til NCTP AS. Her må selskapet og PK være enige om de forpliktelser som påhviler partene. Det er pr i dag ingen avtaler som regulerer forholdet mellom NCTP og PK hva angår kostnadsfordeling i hamna. NCTP har allerede brukt millionbeløp på oppgradering av bygg og annet areal. PK og NCTP må gjøre de nødvendige avklaringer på hvem som skal belastes for de tiltak som utføres i hamna, eksplisitt foldekaia som NCTP ivaretar som egen forretning. Skulle PK vurdere det dithen at infrastruktur-elle kostnader skal finansieres av Porsanger kommune krever dette en investering. Vurdering Driftsmessige forhold Som nevnt ovenfor, så finnes det ikke avtaler mellom noen av partene om de driftsmessige forholdene, herunder heller ingen avtaler om inntekts- og kostnadsfordeling. Dette arbeidet må gjøres uavhengig av om det blir videre investeringer i anlegget fra PK side. Investeringsmessige forhold: Ønsker PK å prioritere en fremtidig maritim utvikling, og dette forutsetter ytterligere investeringer i regi av PK så må slike investeringer, finansieres i form av lånemidler, som sekundært da vil påvirke kommunens driftsbudsjett i forhold til økte låne og avdragskostnader. Et lån på eksempelvis kroner vil med 25 års nedbetalingstid og dagens rente påvirker driftsbudsjettet med ca. kroner (renter og avdrag- årlig) PK er innmeldt i ROBEK og et hvert lån til investeringsformål krever en godkjennelse fra departementet (FmFi) I budsjettvedtak av er det tatt høyde for et lån på kroner (kjøp av andel i Seawalk). Dette låneopptaket ble ikke godkjent av FMFI og følgelig vil denne utgiftsposten være mulig å tilbakestille, eller endres til låneformål som kan godkjennes.

32 Selskapet Norconsult har utviklet en oppstilling som viser kostnader med etablering av infrastruktur i Hamnbukt. Kostnadsoppstillingen gir også kunnskap om hva som allerede er gjort av NCTP og øvrige forhold som må være på plass utover selve foldekaia Post Bygning renovering av terminalbygg Anslag kostnad (estimat nok) kommentarer Nota Utført kostnad NCTP har utført kostnad Avklaring NCTP/PK Utvidelse av parkeringsplass Utført kostnad NCTP har utført kostnad Avklaring NCTP/PK Asfaltering Beregnet areal Ikke utført Avklaring NCTP/PK Etablering ISPS sone Usikker kostnad/avklaring med Nordkapp havn Etablering fylling Tilbud på beregnet mengde Fast/temporært Tilbud til NCTP Avklaring NCTP/PK Ilandføringspunkt Beregnet kostnad Avklaring NCTP/PK Bøye/Fortøyningssystemer Beregnet kostnad PK Prosjektering - landside Beregnet kostnad Avklaring NCTP/PK Uavhengig kontroll Beregnet kostnad Avklaring NCTP/PK Kartlegging av havnebasseng Utført kostnad/sjekk ut Nordkappregionen havn NCTP har utført kostnad Avklaring NCTP/PK Miljøkartlegging/Geoteknikk Antatt kostnad Avklaring NCTP/PK Byggeledelse Antatt kostnad Avklaring NCTP/PK Samlete kostnader for etableringen av nødvendig infrastrukturtiltak beløper seg her til ca kroner. Andre forhold som kan vurderes: Årets snuhavnoperasjoner skal gjennomføres med «tendring» fra cruiseskipet til en flytebrygge i Hamnbukt. Hvis dette viser seg å være en tilfredsstillende løsning kan dette være et alternativ også på sikt.

33 En flytebrygge/tenderkai vil etter de priser PK har fått beløpe seg til mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Ved bruk av en slik løsning vil det ikke være behov for fortøyningsutstyr utover de behov selv flytebrygga har. Cruiseskipene vil ved «tendring» ligge fortøyd ved eget anker. Ved økt trafikk (Cruise) og utvikling av markedet er det allikevel ingen tvil om at en foldekai vil utføre operasjonene på en bedre måte. Dette av både sikkerhetsmessige og tidsmessige grunner. Alternativer til vurdering. 1. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai. Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved positiv innstilling fra FMFI. Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært en del av denne forretningen. 2. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av Bøye/Fortøyningssystemer. Dette innkjøpet vil ha begrenset verdi hvis NCTP ikke får finansiert foldekaia, all den tid dette utstyret i all hovedsak er innrettet mot fartøy som skal ligge fortøyd i retning for tilpasning til foldekaia. Skip som benytter andre løsninger som «tendring» vil altså ikke bruke dette utstyret all den tid de vil gjøre bruk av eget anker. Dette alternativet og låneopptak vil dermed kun ha til formål og redusere kapitalbehovet/investeringen NCTP. PK vil altså ved dette alternativet være eier av Bøye/Fortøyningssystemer som egentlig kun vil benyttes til de skip som benytter foldekaia. 3. PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai, samt infrastrukturtiltak, eks Bøye/Fortøyningssystemer som NCTP ivaretar som egen forretning sammen med foldekaia. Dette alternativet berører de tiltak som gjenstår i Hamnbukt. Når det gjelder alternativ 2 og 3 må det foreligge en avklaring mellom NCTP og PK før ytterligere avtaler inngås. Det kan ikke anbefales ny forretning mellom partene før selskapet har en tilfredsstillende og dokumentert finansierings og driftsplan, herunder forholdene mellom partene nevnt under saksutredningen, side 3. Av ovennevnte grunn og sammenhold med PK økonomiske situasjon finner rådmannen det ikke tilrådelig å legge fram en anbefaling i denne sak. Saksprotokoll i Formannskapet Kåre Olli stiller habilitetsspørsmål Formannskapet anser representanten Olli som inhabil i saken Olli fratrer møtet 6 stemmeberettigede

34 Behandling Forslag fra Knut-Roger Hanssen, H: «PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai. Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved positiv innstilling fra FMFI. Votering: Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært en del av denne forretningen. Administrasjonen gis i oppgave utrede opprettelse av et KF havn.» Formannskapets innstilling 5 stemmer for, 1 stemme imot PK vedtar et låneopptak på kroner til innkjøp av flytebrygge/tenderkai. Administrasjonen får i oppgave å søke godkjennelse fra FMFI, samt opptak av lån ved positiv innstilling fra FMFI. Dette alternativet berører ikke forholdet til NCTP, da en slik «tenderkai» ikke har vært en del av denne forretningen. Administrasjonen gis i oppgave utrede opprettelse av et KF havn

35 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/239-3 Arkiv: U01 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Etablering av næringshage i Indre-Finnmark Saksutredning Eierkommunene i Indre Finnmark utviklingsselskap AS (IFU) er blitt invitert til en etablering av næringshage i Indre Finnmark. En ny næringshage er tenkt plassert i Tana. IFU har gjennom prosjektet «Nye IFU 2015» jobbet med ulike tilnærminger for å få til en mer robust næringsutvikling i Indre Finnmark. IFU har valgt å gå for en næringshage i Indre Finnmark. Styret i IFU anbefaler at Porsanger kommune tar stilling til følgende vedtak: 1. IFU omgjøres til Sápmi Næringshage AS, i hht. modell 2, forutsatt at næringslivet bidrar med sin andel. 2. Kautokeino kommune inviteres til å kjøpe seg inn i selskapet til en investering på minimum kr Porsanger kommune vil inngå samarbeidsavtale med Sápmi Næringshage AS, tilpasset kommunens behov. Selskapet omgjøres i generalforsamling når formalitetene er på plass. IFU har sett på to aktuelle modeller for å løse overgangen fra IFU til IFN: Modell 1: IFU består, men omdannes til et holdingselskap. IFN etableres som eget selskap der IFU blir medeier, der følgende prosedyre gjennomføres: Omdanne IFU til holdingselskap. IFU forblir 100 % eier av IFI Forutsatt at Kautokeino inviteres inn: Kautokeino inviteres som medeier i holdingselskapet til minimum samme inngangspris som de øvrige eierkommunene fikk ved etablering. Etablere Indre Finnmark Næringshage. Næringslivet inviteres til å etablere IFN sammen med IFU, som gjennom holdingselskapet blir aktiv eier av IFN. Næringslivet kjøper tjenester av IFN gjennom medlemsavgiften og målbedriftsavtalen. IFU kjøper forvaltningstjenester av IFN (videreføre management-avtale), både for forvaltningen av IFI fondet og forvaltningen av IFU. Samarbeidsavtaler med 4 (5) eierkommuner etableres direkte mellom IFN og kommuner. Det etableres samarbeidsavtaler mellom IFN, Sametinget og andre. Modell 2: IFU omgjøres til Sápmi/Indre-Finnmark Næringshage der følgende prosedyre gjennomføres:

36 Forutsatt at Kautokeino inviteres med: Aksjeemisjon der Kautokeino inviteres med. Aksjekapitalen nedskrives og overføres til egenkapital, slik at næringslivet kan matche eierskapet i IFN med 50 %. Ny aksjeemisjon der næringslivet inviteres med som medeier i selskapet minimum 50 %. IFN 100 % eier av IFI AS. Bruk av fondene reguleres fortsatt av egne vedtekter. Styret oppnevnes med representasjon fra eierne, både kommunene og næringslivet skal være representert. IFI AS kjøper tjenester av IFN gjennom management-avtale. Vurdering Porsanger kommune ser følgende muligheter ved en etablering av næringshage: Etablering av IFN AS vil styrke Porsanger kommune gjennom en større gjennomslagskraft som selskap og gjennom større deltakelse av private. Å samle krefter og kompetanse, skaper positive synergieffekter. En etablering av en næringshage vil gi tilgang på ressurser fra næringshageprogrammet. Lokal tilknytting til en næringshage kan gi utvikling for mindre virksomheter som ellers ville hatt store problemer med å overleve. I den sammenhengen vil det kunne være behov for et selskap som PIU. Et slikt foretak vil kunne være leverandør av node-tjenester til en næringshage. Her vil det være naturlig at IFN AS kjøper tjenestene tilsvarende Porsanger kommunes årlige andel. Porsanger kommune ser følgende utfordringer ved en etablering av næringshage: I en hardt presset kommuneøkonomi vil det trolig være vanskelig å prioritere både PIU og en næringshage. En forutsetning må være en tydelig rollefordeling mellom PIU sine forretningsområder og en eventuell næringshage, slik at man ikke konkurrerer mot hverandre. Det ville være dårlig utnyttelse av ressursene. Etableringen av næringshagen blir lagt til Tana. Distansen mellom Tana og Porsanger er relativ lang (250 km). Dette vil kunne hemme samhandling mellom næringshagen og næringslivet i Porsanger. For å opprettholde god samhandling er man avhengig av gode node-tjenester i tilknytning til næringslivet i kommunen og kan være et kostnadsspørsmål. Sannsynligvis vil en være avhengig av gode kommunikasjonsløsninger med lyd/bilde. PIU er av den oppfatning mht etablering av IFN at tiltaket synes å være av en positiv karakter. Det forutsettes at næringshagen evner å kunne samarbeide med PIU, og eventuelt kjøpe tjenester fra foretaket. Opprettelse av IFN AS forutsettes ikke å komme i konflikt med de tjenestene og grunnlaget for PIU. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Porsanger stiller seg positiv til etableringen av en næringshage i Indre-Finnmark, men ønsker en egen behandling av lokalisering av en slik virksomhet. Porsanger støtter styrets innstilling for modell 2 for etableringen av IFN AS. Det forutsettes en interesse i det private næringslivet i Porsanger for en slik etablering, noe som PIU pålegges å undersøke. Kommunestyret har ingen innvendinger til en utvidelse av deltaker kommuner og vil invitere Kautokeino med i dette samarbeidet. En samarbeidsavtale mellom PK og IFN er nødvendig, men kommunestyret vil ikke ta stilling til dette Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Utsettelsesforslag fra Knut-Roger Hanssen, Høyre Utsettes til 8.juni.

37 Dette i påvente av prosjektleders orientering i formannskapet Votering: 5 stemmer, 2 stemmer imot Formannskapets innstilling Utsettes til 8.juni. Dette i påvente av prosjektleders orientering i formannskapet

38 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2013/ Arkiv: F30 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 15/15 Sektorstyre for helse og omsorg /15 Formannskapet /15 Sektorstyre for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Bosetting av flyktninger IMDI (imigrasjon- og mangfoldsdirektoratet) har sendt en anmodning til Porsanger kommune om å bosette minst 20 flyktninger i I tråd med ankomstprognose for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 20 flyktninger får bosette seg i kommunen også i 2016 og Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om. Porsanger kommune har bosatt følgende; flyktninger (vedtak på 10 stk.) flyktninger (vedtak på 10 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) I tillegg ble det bosatt 15 på familiegjenforening. Det vil si at de gjenforenes med bosatte i Porsanger. Det teller ikke i bosettingstallet, og vi får tilskudd for kun tre år for denne gruppen. IMDI skriver i sin anmodning at det er behov for 4400 kommuneplasser, 700 av disse er barn i familier. IMDI anmoder kommunene i Norge om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og 9000 for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge vil holde seg stabil i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDI kommet frem til i samarbeid med KS. I ettertid har det også kommet et stort behov for bosetting av syriske flyktninger. Saksutredning Porsanger kommune har nå drevet aktiv bosetting i fem år. Det viser seg at det er stor individuelle forskjeller i hvor raskt den enkelte bosatte blir selvhjulpen. Noen blir aldri selvhjulpen. Det meste av utgiftene ved de bosatte ligger i forhold til bemanning og styrking av og ulike tjenestene (flyktningetjenesten, skolene og helsetjenester) og introduksjonslønn/livsopphold og boutgifter til den enkelte flyktning. Tiltak for å sikre god og rask integrering (miljøarbeidere, aktiviteter) i lokalsamfunnet har vist seg å være et viktig virkemiddel for dette. Målsetningen er at hver enkelt

39 bosatt skal være selvhjulpen økonomisk i løpet av kortest mulig tid. Og i alle fall innen fem årsperioden er over. Porsanger kommune ser at det er fornuftig bruk av pengene å jobbe godt med norskopplæring via skole og arbeidspraksis, samt sosial integrering de første årene av en bosetting. Flyktningene blir da selvhjulpen økonomisk og ellers i dagliglivet langt raskere enn ved lav intensitet på integreringen. Porsanger kommune hadde vedtak om bosetting av 15 stk i Det ble bosatt 19, men da 15 av disse regnes som familiegjenforente telles kun fire av de bosatte. Porsanger kommune har derfor 11 stk igjen å bosette av fjorårets kvote. Det må også bemerkes at det var mer arbeid for kommunen å bosette familiegjenforente enn fra mottak da de gjenforente kom direkte fra flyktningeleir etc og måtte begynne med alt av helseundersøkelser, kartlegginger og undervisning som normalt ville vært igangsatte eller ferdig dersom de kom fra mottak. Tilskuddsordninger: Ved bosetting får kommunen integreringstilskudd for den enkelte. Det gis tilskudd i fem år, og det blir gradvis lavere. I tillegg får kommunen tilskudd til skole, og de regnes som innbygger i forhold til tilskuddene kommunen får basert på innbyggertallet. Ved utgifter utover det normale er det ulike refusjons- og tilskuddordninger kommunen kan søke på. Blant annet får kommunen refusjon på alle barneverntiltak utover kr ,- pr barn/ungdom. For 2015 er tilskuddene som vist i tabellen nedenfor: Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 (2015) Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettings år Sats År-1 (2015) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldre tilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Økonomi/kostnader etter bosetting: Antall: Etableringstilskudd*: Klestilskudd: 2 voksne + 2 barn Kr ,- Kr. 3000,- pr pers 1 voksen + 2 barn Kr ,- Kr. 3000,- pr pers

40 Enslig voksen Kr ,- Kr. 3000,- pr pers Enslig voksen i bofellesskap Kr ,- Kr. 3000,- Tillegg pr barn Kr. 5000,- Kr. 3000,- pr pers Satsene er vedtatt av sektorstyret for helse og omsorg den Inntekt 2015 på eksisterende bosetting: Integreringstilskudd for de allerede bosatte. Det er ikke tatt med inntekter ved eventuell ny bosetting etter april i År 1: 2 stk ,- = ,- År 2: 3 stk ,- = ,- År 2: 1 stk ,- = ,- År 3: 14 stk ,- = ,- År 4: 12 stk ,- = ,- År 5: 5 stk ,- = ,- Sum ,- Integreringstilskudd for familiegjenforente ankommet i 2014: År 2: 11 stk ,- = ,- Totalsum bosatte og familiegjenforente ,- Bosetting av gjenværende kvote for 2014 på ni er ikke tatt med i beregning. Bosetting av ni stk tilsvarer kr ,- i inntekter. Introduksjonsprogrammet er et lovpålagt tilbud til den enkelte flyktning for å sikre rask integrering. Målgruppen er i hovedsak de som ikke er klar for grunnskole på grunn av språkkunnskap, eller bosatte som vil raskt ut i arbeid istedenfor skole. Programmet består av skole og praksisplass, men også kan inneholde andre aktiviteter og går over 37.5 timer pr uke. Kommunen betaler ut introduksjonsstønad til den enkelte. Introduksjonslønnen utgjør pr 2015: kr til deltakere under 25 år, og kr ,- til deltakere over 25 år. Barnetillegg er på kr. 594,- pr barn. Bostøtte: Deltakerne på introduksjonsprogrammet kan søke bostøtte fra Husbanken. Generelt kan alle med lav inntekt og høye boutgifter søke bostøtte. Grunnskoleelevene har krav på flyktningstipend fra statens lånekasse for utdanning i inntil tre år. Skoleåret 2011/2012 er dette stipendet på kr. 9080,-. Denne gruppen har også krav på bostøtte. Elever på videregående skole bruker også støtteordninger fra statens lånekasse for utdanning tilsvarende andre elever når årene med flyktningstipend er brukt opp og skal i utgangspunktet være selvhjulpen. Boligmarked: Boligmarkedet i Lakselv er presset. Pr i dag leier flyktningetjenesten fra Boligstiftelsen og private. Pr mai 2015 har Porsanger boligstiftelse tre ledige boliger forbeholdt flyktninger. Disse blir fylt opp før sommeren av fjorårets kvote. Det vil derfor være behov for ytterligere boliger ved vedtak om

41 bosetting i Det vil være mulig å bruke det private boligmarkedet, men dette er allerede presset og det er tvilsomt om det vil være mulig å finne boliger til alle. Porsanger kommune og Porsanger boligstiftelse har boliger ledig i distriktene i Porsanger. Bosetting i distriktene vil kreve tilførte ressurser til både skole og flyktningetjenesten for å gi et godkjent introduksjonsprogram til disse. Arbeidsmarked/praksisplasser/språkpraksis: Det er lav arbeidsledighet i Porsanger. Ved å bruke praksisplass kombinert med skole som læringsarena for norsk språk og arbeidsliv, vil flyktningene ha gode forutsetninger for å komme seg raskt ut i jobb. Vår erfaringer er at arbeidsgiverne har vært godt fornøyd, og ønsker å ta de inn i bedriften og på sikt ordinært arbeid. Det krever mye oppfølging og arbeid fra Porsanger kommune for å skaffe til veie, samt beholde språkplasser og praksisplasser. Dette gjøres i samarbeid mellom flyktningetjenesten og voksenopplæringen. De enkelte avdelingslederne i Porsanger kommune bør også legge til rette for å sette inn virkemidler for at Porsanger kommune kan ta inn flyktninger på språk- og praksisplasser. Det foreslås at det settes av kr ,- til hver av sektorene oppvekst og kultur, teknisk/drift og helse og omsorg for å sette inn virkemidler/tiltak for å gi ansatte muligheten til å følge opp de som er utplassert på avdelingene, f.eks fadderordning. Miljøarbeid/integrering: Pr i dag har Porsanger kommune en flyktningkonsulent i 100 % stilling, en konsulent i 20 % samt to miljøarbeidere på kontrakt i 50 % stilling ut Miljøarbeiderne arbeider i tillegg på timer etter behov. De arbeider i tilnærmet 100 % stilling pr mai I utgangspunktet var det planlagt to 100 % konsulenter samt en miljøarbeider, men på grunn av avvikling av permisjon er dette omgjort. Bemanningen er ikke tilstrekkelig til å bosette ytterligere i 2015 og må økes ved et nytt vedtak. Dersom det vedtas bosetting av 15, i tillegg til fjorårets kvote bør bemanningen økes med en miljøarbeider stilling, konsulentstillingen bør gjøres fast (engasjement i 2015) samt at Nav sosial bør styrkes med 40% saksbehandlingskapasitet for å styrke saksbehandling av det som faller inn under Lov om sosiale tjenester i Nav. Bemanning på Nav inkl sosiale- og flyktningetjenesten blir da: Sosialkonsulenter: 400% Flyktningekonsulenter: 200% Miljøarbeidere: 200 % Helsetilbud/forebyggende tjenester: Helsetilbudet i kommunen er dimensjonert for dagens befolkning, og bosetting av en beskjeden mengde flyktninger. De som er bosatt pr i dag benytter seg av kommunens helsetilbud på lik linje med kommunens øvrige befolkning men er mer krevende på grunn av språk, kulturforståelse og sykdomsbilde. Vi ser en markant økning av tidsbruk på de bosatte. Det tilkommer merarbeid og utgifter til tolk for legetjenesten, jordmor, helsestasjonen, fysioterapi, sosialtjeneste og barnevern. Helsestasjonen har fått tilført midler til 50 % stilling sykepleier med 6 mnd virkning jfr. vedtak fra kommunestyret /15. Dette er igangsatt Tiltaket er populært så langt og det antas å avhjelpe noe av pågangen til helsestasjon, legestasjon/legevakt og flyktningetjenesten. Stillingen bør videreføres ved vedtak om ytterligere bosetting som 100 % stilling. Ved vedtak om bosetting av ytterligere flyktninger bør det også tas høyde for økt mengde saker i barneverntjenesten. Dette kan legges inn i budsjett for Tolkebudsjett bør økes på helsestasjon, flyktningetjenesten, jordmor og legestasjonen. Oppvekstsektoren: Barn i grunnskole:

42 Elever i grunnskolen har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Det gis et grunntilskudd i 10 mnd. pr barn på kr ,- Det er i dag 3 barn i grunnskolealder som går inn under denne ordningen. Norskopplæring må ta utgangspunkt i elevenes alder, og det er umulig å gi en god norskopplæring til 1.,2. klassinger sammen med ungdomsskoleelever. Det bør opprettes en gruppe på LUS og en på LBS Hver gruppe må ha et minimum på 10 timer i uka med norsk i 1.året. Kostnadene på dette er ca pr år, og den statlige finansieringen dekker pr i dag ikke dette. Grunnskolen vil måtte ha en økt ramme på for å greie dette. Barnehage: Det er i dag bare Lakselv barnehage som i realiteten tar inn flyktningbarn i barnehagealder. Dette førere til at integreringsarbeidet blir vanskelig. Det er full barnehagedekning i Lakselv i dag, men det er ingen ledige plasser. Det betyr at tilflyttere til området ikke får barnehageplass. Dette vil på sikt føre til en slitasje i lokalsamfunnet i forhold til at etnisk norske barn ikke får barnehageplass mens flyktningbarn som har rett til barnehageplass får dette. Dette kan løses ved å øke bemanningen ved Lakselv barnehage, der en avdeling er stengt. Ved å ansette en assistent til vil en kunne ha 6 flere barn inn i barnehagen. Økt bemanning vil koste kr i året. Inntektssiden vil ha et potensiale på ca kr ,-. For å få dette til må ramma til barnehage økes med ,- Voksenopplæringa: En viktig del av tilbudet som gis innenfor introduksjonsprogrammet i Porsanger er norskopplæringa som gis på voksenopplæringa. Det har i de to siste årene vært gitt et grunnskoletilbud. I dag så vil voksenopplæringen ikke anbefale elevene å søke grunnskole, men å få et bedre tilbud i gjennom norskopplæring i språkgruppene. Ved å gi avkall pr grunnskolegruppa vil voksenopplæringen styrke VO-flykninger med tilsvarende del i kommende skoleår. Hva som skjer i skoleåret 2016/2017 vet vites ikke. Vurdering Porsanger kommune har i nyere tid jobbet med bosetting siden Vi har gjort oss en del erfaringer og fått kunnskap om hvordan vi best kan jobbe med integrering av flyktninger i Porsanger. Vi ser at det krever mer ressurser enn det ble antatt i form av miljøarbeidere, og veiledere på skole og praksisplass. Helhetsinntrykket er imidlertid at dette er positivt for kommunen både i forhold til innbyggertall, arbeidskraft, kulturell og økonomisk gevinst. I tillegg til de særlige tilskuddene vi får for bosetting, inngår de også i beregningsgrunnlaget for folketall i kommunen. Pr i dag synker innbyggertallet i kommunen, bosettinger kan derfor være med på å holde oppe folketallet i kommunen. Noe som er viktig med hensyn til kommuneøkonomien. Et vedtak av ytterligere bosetting forutsetter økt bemanning og budsjett for flyktningetjenesten og til andre avdelinger som har oppfølging av gruppen. En flyktning genererer ca. kr ,- i tilskudd i løpet av fem år. Dårlig oppfølging de første årene kan føre til stor kostnader på lang sikt. Det er derfor vesentlig at det bevilges tilstrekkelig penger til oppfølging dersom det fattes vedtak om ytterligere bosetting. Saksprotokoll i Sektorstyre for oppvekst og kultur Behandling Tilleggsforslag fra Elisabeth H. Hansen, H:

43 «Porsanger kommune øremerker midler til ikke kommunale barnehager, som skal gå til å ta imot et visst antall flyktningbarn ved hovedopptak» Votering: Enstemmig Sektorstyret for oppvekst og kultur følger rådmannens innstilling med vedtatt tillegg: Votering: Enstemmig Sektorstyre for oppvekst og kulturs innstilling Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene Ramme 4000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 4812 styrkes med kr ,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling. Området styrkes videre med kr ,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden Ramme 4800 styrkes med kr ,- til 40 % stilling Ramme 4610 styrkes med kr ,- på tolkebudsjett Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr ,- til lønnsutgifter/drift av 100 % sykepleier fra Ramme 3000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 3108 styrkes med kr ,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen Ramme 3501 styrkes med kr ,- for opprettelse av 6 nye plasser. Ramme 6000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000, Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- = Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Porsanger kommune øremerker midler til ikke kommunale barnehager, som skal gå til å ta imot et visst antall flyktningbarn ved hovedopptak Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Utsettelsesforslag fra Jonas Nymo Høyre Saken utsettes slik at alle sektorer får behandlet sak 49/15

44 Dette da dette har betydning for alle sektorer Saken skal opp i sektorstyret for Kultur- og Oppvekst, og i sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk Votering: Formannskapets innstilling 4 stemmer for og 3 stemmer imot Saken utsettes slik at alle sektorer får behandlet sak 49/15 Dette da dette har betydning for alle sektorer Saken skal opp i sektorstyret for Kultur- og Oppvekst, og i sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg Behandling Tilleggsforslag fra Eva Johansen, H: «Under forutsetning av fortsatt statlig finansiering av slik bosetting» Votering: Enstemmig Sektorstyre for helse og omsorgs innstilling Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene Under forutsetning av fortsatt statlig finansiering av slik bosetting. Ramme 4000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 4812 styrkes med kr ,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling. Området styrkes videre med kr ,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden Ramme 4800 styrkes med kr ,- til 40 % stilling Ramme 4610 styrkes med kr ,- på tolkebudsjett Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr ,- til lønnsutgifter/drift av 100 % sykepleier fra Ramme 3000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 3108 styrkes med kr ,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen Ramme 3501 styrkes med kr ,- for opprettelse av 6 nye plasser. Ramme 6000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000, Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,-

45 3501 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- = Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene Ramme 4000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 4812 styrkes med kr ,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling. Området styrkes videre med kr ,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden Ramme 4800 styrkes med kr ,- til 40 % stilling Ramme 4610 styrkes med kr ,- på tolkebudsjett Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr ,- til lønnsutgifter/drift av 100 % sykepleier fra Ramme 3000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 3108 styrkes med kr ,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen Ramme 3501 styrkes med kr ,- for opprettelse av 6 nye plasser. Ramme 6000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000, Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- = Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,-

46 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2015/ Arkiv: 000 Saksbeh: Anne-Marit Eira Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 59/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Endring av vedtekter for Samisk språk- og kultursenter i Porsanger Áššeovddideapmi / Saksutredning: Sámi giella ja kulturguovddáš ásahuvvui 1994 Levdnjii go Porsáŋggu gielda šattai oassin sámegiela hálddašanguovllus. Guovddáš ásahuvvui oassin gielddahálddahusas, ja dáhkkojuvvojedje sierra njuolggadusat ja sierra stivra mii galgá nammaduvvot olles válgaáigodahkii. Gielddastivra lea guovddáža bajimus váldi mii dohkkeha njuolggadusaid, nammada stivralahtuid ja stivrajođiheaddji. Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda, Sámedikki, Finnmárkku fylkkagieldda doarjagiid ja iežas sisaboađu bokte. Samisk språk- og kultursenter ble etablert i Lakselv i Porsanger i 1994 som en følge av at Porsanger kommune var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Senteret ble etablert som del av kommuneadministrasjonen, fikk egne vedtekter og et eget styre som skulle velges for hver valgperiode. Kommunestyret er senterets øverste organ som fastsetter vedtektene, utnevner medlemmer til styret, samt utpeker leder i styret. Samisk språk- og kultursenter i Porsanger finansieres av kommunen, tilskudd fra Sametinget, tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og noe egen inntjening. Veardideapmi/ vurdering Njuolggadusat eai leat ođasmahttojuvvon giellaguovddáža ásaheami 1994 rájes. Dát mielddisbuktá ahte njuolggadusat ja stivrra váldi eai leat heivvolaččat dasa mii lea guovddáža ja stivrra doaibma dán áigge. Sámi giella ja kulturguovddáža stivrii eai leat nammaduvvon várrelahtut, ja dat lea mielddisbuktán váttisvuođaid oažžut čoahkkái stivrra mas lea mearridanváldi. Maŋemus guovtti jagis lea 75 % gohččojuvvon čoahkkimiin ferten maŋiduvvot go stivralahtut eai leat sáhttán boahtit. Dat lea resurssaid stajideapmi dan dáfus ahte stivra ii leat sáhttán dahkat barggus ja hálddahuslaččat leat maid geavahuvvon resurssat áššiid ovddideapmái ja čoahkkinráhkkaneapmái. Berre maid áimmahuššat ahte stivralahtut eai masse dietnasa go leat doaimmas. Máksojuvvo čoahkkinbuhtadus eanas stivrrain ja ráđiin maidda nammaduvvojit

47 olbmot, ja dát berre guoskat maiddái sámi doaimmaide. Evttohuvvo máksit čoahkkinbuhtadusa ja bargodietnasa buhtadusa gieldda čoahkkinnjuolggadusaid mielde. Stivrra lahttut berrejit dovdat ahte doaimmas lea árvu ja mearkkašupmi sámi servvodaga ovddideapmái Porsáŋggus. Danin evttohuvvo ahte Sámi giella- ja kulturguovddáža stivra galgá ovddidit ja čuovvolit doaibmaplána mii guoská giellaovddidandoaimmaide ovttasbargošiehtadusas Sámedikkiin. Guovttegielalašvuođadoarjagat maid Sámediggi juolluda gielddaide, eaktudit ovttasbargošiehtadusa. Doarjagat leat golmma oasis; vuođđooassi, bálvalanoassi ja ovddidanoassi. Vuođđo- ja bálvalanoassi addojuvvo sierra njuolggadusaid mielde. Ovddidanoassi juolluduvvo ohccojuvvon doaibmaplána ja bušeahtta vuođul. Gielda lea soahpan ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin jagis 2012, ja dat šiehtadus galgá ođasmahttojuvvot jagis Go lea dárbu ođasmahttit Sámi giella- ja kulturguovddáža njuolggadusaid de ráđđealbmái bijai evttohusa ođđa njuolggadusaide ovdan Sámi giella- ja kulturguovddáža stivrii. Sámi giella- ja kulturguovddáža stivra lea meannudan ášši čoahkkimis ášši 02/15, ja mearridan bidjat njuolggadusaid ođasmahttima ovdan gielddastivrii geassemánus. Vedtektene er ikke endret siden etableringen av språksenteret i Dette medfører en disharmoni mellom vedtektenes og styrets mandat til som tilligger senteret og styret i dag. Mangelen på utnevning av varamedlemmer til styret for Samisk språk- og kultursenter, har medført store problemer med å få sammenkalt et beslutningsdyktig styre til planlagte møter. I løpet av en periode på 2 år har 75% av møtene det har vært innkalt til måttet utsettes da ikke tilstrekkelig antall medlemmer har kunnet møte. Dette er sløsing med ressurser i form av at styret ikke har utført de oppgavene de er satt til og man også administrativt har brukt en del ressurser til saksforberedelsene og planlegging. Man må videre sørge for at styremedlemmene ikke lider noe økonomisk tap ved å skjøtte sine verv. Møtegodtgjørelse er etterhvert etablert i alle styrer og verv som besettes og dette må også gjelde samiske forhold. Det foreslås derfor å gi møtegodtgjørelse etter i henhold til kommunens reglement for møtegodtgjørelse. Medlemmene i styret skal føle at det arbeidet de skal utføre er meningsfylt og har betydning for utviklingen av det samiske samfunnet i Porsanger. Derfor foreslås det at styret for Samisk språkog kultursenter skal utarbeide og følge opp aktivitetsplanen for utviklingsdelen i samarbeidsavtalen med Sametinget. For tospråklighetsmidler som skal tildeles kommuner i samisk språkforvaltningsområdet er det innført retningslinjer som forutsetter en samarbeidsavtale mellom kommunen og Sametinget. Midlene er tredelt med basis-, betjeningsog utviklingsdel. Basis- og betjeningsdelen av midlene følger egne regler ved tildeling. Utviklingsdelen tildeles ved søknad i form av konkrete aktivitetsplaner og budsjett. Kommunen har inngått samarbeidsavtale med Sametinget i 2012 og denne skal reforhandles i løpet av Med utgangspunkt i behovet for oppgradering og fornying av vedtekter fremla rådmannen revidering som sak for styret for Samisk språk- og kultursenter. Samisk språk- og kultursenter behandlet saken i møte , i sak 02/15 med vedtak om å forelegge revidering av vedtektene til kommunestyret i juni.

48 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling Sámi giella- ja kulturguovddáža ođasmahttojuvvon njuolggadusat, mat leat mielddusin, dohkkehuvvojit. Samisk språk og kultursenters reviderte vedtekter, som er vedlagt, godkjennes. Ráđđealbmá evttohus/ Rådmannens innstilling Sámi giella- ja kulturguovddáža ođasmahttojuvvon njuolggadusat, mat leat mielddusin, dohkkehuvvojit. Samisk språk og kultursenters reviderte vedtekter, som er vedlagt, godkjennes.

49 VEDTEKTER FOR SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŠ PORSÁŊGGUS SAMISK SPRÅK- OG KULTURSENTER I PORSANGER. 1. Navn. Sámi giella- ja kulturguovddáš Samisk Språk- og kultursenter er en kommunal etablering. 2. Språk. Hovedspråket på Samisk Språk- og kultursenter er samisk. Tolkes ved behov. 3. Formål. Porsanger skal være flerspråklig og flerkulturell kommune hvor det samiske er naturlig. Samisk språk- og kultursenter har følgende hovedmålsetning; Bruke, synliggjøre og videreutvikle samisk språk og kultur Samle samisk-språklig kompetanse og samordne språkressursene Nyttiggjøre voksnes tradisjonelle samiskspråklige og kulturelle kompetanse og formidle disse videre til barn, unge og voksne Utvikle og utprøve nye språkinnlæringsmetoder i samisk Informasjonsvirksomhet 4. Finansiering. Bedriftens daglige drift finansieres ved hjelp av midler fra Porsanger kommune, direkte tilskudd fra Sametinget og Finnmark fylkeskommune og egen inntjening. 5. Myndighet. Kommunestyret i Porsanger er bedriftens øverste myndighet. Det tilligger kommunestyret å: a. Godkjenne virksomhetens vedtekter. b. Godkjenne virksomhetens langsiktige aktivitetsplan (valgperiode på 4 år) c. Godkjenne virksomhetens budsjett og regnskap d. Foreta valg av 5 styremedlemmer m/2 varamedlemmer e. Velge leder for styret 6. Styret. Sámi Giella- ja kulturguovddáš Samisk språk- og kultursenter ledes av styret på 5 personer. Styret velges for hele valgperioden. Styret skal bestå av medlemmer som har kjennskap til samisk kultur og ha forståelse for de vilkår som gjelder samisk språk lokalt og generelt. Det bør etterstrebes på å ha en styresammensetning som representerer ulike samiske miljøer. Språkkonsulenten i kommunen er styrets sekretær.

50 Styret gjør vedtak i møte. Som vedtak gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. Ved stemmelikhet har formannen dobbeltstemme. Styret er vedtaksfør når 3 av medlemmene er tilstede. Styret skal føre møtebok. Møteboken skal inneholde de vedtak som styret gjør. Tid og sted skal gå frem av boken. Protokollen godkjennes ved neste møte. Det tilligger styret å: a. Utarbeide og følge opp årlige og langsiktig aktivitetsplan i forhold til utviklingsdelen av tospråklighetsmidlene b. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig budsjett for samisk språk- og kultursenter. c. Utarbeide og følge opp årlig og langsiktig virksomhetsplan for samisk språk- og kultursenter. d. Påse at driften av Sámi Giella- ja kulturguovddáš / Samisk språk- og kultursenter drives i henhold til vedtekter, gjeldende budsjett og aktivitetsplaner. 7. Porsanger kommunes samiske språkkonsulent. Språkkonsulentens kontorsted er samlokalisert med Samisk språk- og kultursenter. Språkkonsulentens virke er knyttet opp mot hovedadministrasjonen virksomhet og til forpliktelser gitt i medhold av «lov om samisk språk», samt samarbeidsavtalen mellom Porsanger kommunen og Sametinget. 8. Godtgjørelse. Styremedlemmer får møtegodtgjørelse og godtgjort tapt arbeidsfortjeneste i henhold til kommunale takster. 9. Vedtektsendringer Forslag om endring eller tillegg til disse vedtekter, må framlegges for kommunestyret i Porsanger.

51 PORSÁŊGGU SÁMI GIELLA- JA KULTURGUOVDDÁŽA NJUOLGGADUSAT 1. Namma Sámi giella- ja kulturguovddáš lea gieldda ásahus. 2. Giella Sámi giella- ja kulturguovddážis lea sámegiella váldogiellan,. Dulkojuvvo dárbbu mielde. 3. Ulbmil Porsáŋggu gielda galgá leat máŋggagielat ja máŋggakultuvrrat gielda gos sámevuohta lea lunddolaš. Porsáŋggu Sámi giella- ja kulturguovddážis leat čuovvovaš váldoulbmilat; Geavahit, čalmmustahttit ja ovdánahttit sámi giela ja kultuvrra Čohkket sámi giellagelbbolašvuođa ja ovttastahttit giellaresurssaid Ávkkástallat rávisolbmuid sámi árbevieruid, árbedieđuid, giela- ja kulturmáhtu ja gaskkustit dan mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide Ovddidit ja geahččalit ođđa giellaoahppanvugiid sámegielas Diehtojuohkindoaimmat 4. Ruhtadeapmi Ásahusa beaivválaš doaibma ruhtaduvvo Porsáŋggu gieldda ruhtademiin, Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda njuolggo ruhtademiin ja iežas sisaboađuin. 5. Váldi Porsáŋggu gielddastivra lea ásahusa bajimus váldi. Gielddastivrra doaibma lea: a. Dohkkehit ásahusa njuolggadusaid b. Dohkkehit guhkitáigge doaibmaplánaid (válgaáigodat 4 jagi) c. Dohkkehit bušeahtta ja rehketdoalu d. Válljet 5 stivralahttu ja 2 várrelahttu e. Válljet stivra jođiheaddji 6. Stivra Sámi giella- ja kulturguovddáš jođihuvvo 5 olbmo stivrrain. Stivra válljejuvvo olles válgaáigodahkii. Stivrra miellahtuin galgá leat máhttu sámi kultuvrii ja sis galgá áddejupmi sámegilli guoskevaš eavttuide sihke báikkálaččat ja obbalaččat. Stivrra miellahtut galggaše ovddastit iešguđet sámi birrasiid.

52 Gieldda giellakonsuleanta lea stivrra čálli. Stivra dahká mearrádusaid čoahkkimis. Mearrádusat dahkkojuvvojit stivrra eanetlogu jienastemiin. Jus jienasteapmi lea dássásaš lea stivrajođiheaddjis duppaljietna. Stivrras lea mearridanváldi go 3 miellahttu leat čoahkis. Stivra galgá čállit čoahkkingirjji/beavdegirjji. Beavdegirji galgá sisttisdoallat mearrádusaid maid stivra lea dahkan. Áigi ja báiki galgá boahtit ovdán. Beavdegirji dohkkehuvvo boahtte čoahkkimis. Stivra galgá maid: a. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplánaid guovttegielatruđaid ovdánahttinoasi ektui. b. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge bušeahta Sámi giella- ja kulturguovddáža doibmii. c. Ráhkadit ja čuovvolit jahkásaš ja guhkitáigge doaibmaplána Sámi giella- ja kulturguovddážii. d. Bearráigeahččat ahte Sámi Giella- ja kulturguovddáš Samisk språk- og kultursenter doaibmá njuolggadusaid, bušeahta ja plánaid vuođul. 7. Porsáŋggu gieldda giellakonsuleanta Giellakonsuleanta kantuvra lea Sámi giella- ja kulturguovddážis. Giellakonsuleanta doaibma gullá váldohálddahusa doaimmaide ja geatnegasvuođaide addon sámi giellalága bokte ja ovttasbargošiehtadusa gaskal Porsáŋggu gielda ja Sámedikki bokte. 8. Buhtadus Gielda máksá stivrralahtuide čoahkkinbuhtadusa ja buhtadusa dienasmassima ovddas gielddalaš meroštallamiid mielde. 9. Njuolggadusaid rievdadeapmi Njuolggadusaid rievdamiid evttohusat dahje lasáhusat, galget ovdanbiddjot Porsáŋggu gielddastivrii.

53 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/206-2 Arkiv: X20 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune Saksutredning Samfunnssikkerhet er altomfattende og innebærer blant annet å ivareta og beskytte viktige funksjoner i samfunnet, verne om borgernes liv og helse, samt avgrense skader påført samfunnet grunnet utilsiktede hendelser. I en slik sammenheng er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) en metode for å kartlegge, vurdere og analysere risiko i samfunnet. Kommunene er pålagt å gjennomføre en slik analyse og vurdere denne jevnlig. Siste ROS analyse ble foretatt i Vurdering En ROS analyse er et viktig verktøy for utarbeidelse av planer og forebyggende tiltak i alle avdelingene/enheter. Analysen vil kunne ivareta følgende: Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som angår samfunnssikkerhet Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå. Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i beredskapssikkerhet i kommunen. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte R Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig

54 Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar framlagte ROS analyse, som kommunens overordnede analyse på risikoog sårbarhet i Porsanger kommune

55 Oppdatert dato 20. april 2015 ROS analyse Porsanger kommune 1 Innledning Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er blant de viktigste instrumentene for en kommunes risikostyring. ROS-analyse gjennomføres for å finne frem til de mulige hendelsene som virksomheten kan bli rammet av. Ulike hendelser må vurderes ut fra sannsynligheten for at de oppstår og konsekvensen dersom de skulle inntreffe. Hvor sårbare er vi når uønskede hendelser oppstår? Kan vi planlegge oss bort fra usikkerhet og ukjente risikoer? Et samfunn fritt for farer og påkjenninger er ikke mulig, men vi kan gjøre noe for å minske farene for at noe uønsket skal inntreffe. Vi kan også gjøre noe for å redusere konsekvensene av slike hendelser. Vi bør derfor ha en oversikt over hvilke farer vi kan stå overfor og en vurdering av vår egen sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyser med de ulike tiltak og forventet effekt vil kunne tjene som et godt beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse. ROS analysen er en vurdering av sannsynlige hendelser som kan inntreffe ved spesielle omstendigheter. Risiko- og sårbarhetsanalysene nyttes i beslutningsprosesser som både har til hensikt å forebygge uønskede hendelser og forberede håndtering av uønskede hendelser, slik at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli så små som mulig. En risiko- og sårbarhetsanalyse bør inngå som en del av en helhetlig risikovurdering, og bør derfor omfatte både planlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse og risikoevaluering. Gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse må planlegges og vurderes med hensyn til hvilket formål den skal tjene, som for eksempel om den skal nyttes som et beslutningsgrunnlag på et mer overordnet nivå, eller om den skal ligge til grunn for løsning av detaljerte eller spesifikke risikoproblemer. 1.1 Prinsipper/definisjoner En analyse som gir en grov identifikasjon og oversikt over risikoforhold kan egne seg som grunnlag for beslutninger som skal tas på et overordnet nivå. Grovanalyse kan også ligge til grunn for vurdering av videre arbeid og gjennomføring av mer detaljerte analyser. Diverse definisjoner: Risiko gir uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko kan uttrykkes ved sannsynligheten for, og konsekvensene av, en hendelse (Justis- og politidepartementet, 2000). Uønsket hendelse er en hendelse som kan medføre tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe og kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Frekvens kan brukes i stedet for sannsynlighet ved estimering av risiko. Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse, og uttrykkes med ord eller som tallverdi.

56 Sårbarhet er utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbarhet er knyttet opp til mulig tap av verdier (Justis- og politidepartementet, 2000). Begrepene sårbarhet og konsekvenser er altså tett innvevd i hverandre. Risiko handler om en usikker framtid, uansett om vi uttrykker risikoen i ord eller tall. Det er viktig å understreke at det av den grunn alltid er knyttet usikkerhet til vurderinger av sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser hendelsen vil få. Vurderingene vil også romme elementer av skjønn og være preget av hvem som har vært involvert i prosessen. Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller beredskap. Risiko- og sårbarhetsanalyse er et metodeverktøy og en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaken til og konsekvenser av disse Analyse Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner er vedtatt i juni Forskriftsarbeid knyttet til en ny lov skal gjennomføres av DSB. Planer etter plan- og bygningsloven av 2009 skal kommunene fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I arealplanleggingen skal risiko- og sårbarhetsanalyser være gjennomført for alle utbyggingsområder. Oppgaven innebærer å gjennomgå situasjoner som kan true liv, skade helse, miljø og viktig infrastruktur, mht å forebygge og ha beredskap på det uventede. 2 1 Kilde: Norsk Standard 5814: Modell for analyse av risiko (Kilde: DSB, 2013)

57 1.3 Målet for ROS analyse Målene for kommunens ROS analyse er: Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som angår samfunnssikkerhet Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå. Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i beredskapssikkerhet i kommunen. 1.4 Fylkesmannens forventninger til kommunens beredskapsarbeid FMFI utgir årlig et forventningsskriv til samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene. I skrivet datert 26. januar 2015, gir Fylkesmannen følgende forventninger: At kommunene innretter og følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i tråd med kravene i Lov om kommunal beredskapsplikt, med tilhørende forskrift herunder utarbeider/oppdaterer helhetlig ROS-analyse og at beredskapsplanverk er oppdatert og revidert. Følge opp avvik fra gjennomførte tilsyn i henhold til gitte frister og rapportere resultatene til Fylkesmannen. Utarbeide og følge opp ROS-analyser på alle nivå slik at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir ivaretatt i all kommunal planlegging. Gjennomgå egen beredskap og i nødvendig utstrekning samordne beredskapsplaner med andre aktører. At kommunene avsetter ressurser for innføring av Nødnett i brannvesen, 110-sentraler og kommunehelsetjenesten. Kommunen vurderer muligheter for interkommunalt samarbeid innen beredskapsområdet Beredskapsadresser og varslingslister oppdateres fortløpende ved personell- eller organisasjonsendringer. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til aktivt å benytte DSB-CIM ved interne øvelser og varslingsøvelser for å opprettholde kompetanse og avdekke eventuelle svakheter. Kommunene anmodes om å ta kontakt med Fylkesmannen dersom det er ønskelig med råd eller veiledning innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. 1.5 Rullering av ROS analysen ROS analysen er ikke statisk og denne vil utvikle seg i takt med erfaring, teknologi, samfunnsendringer og behov. Derfor er det naturlig at analysen gjennomgås hvert år og

58 oppdateres med henblikk på endringer i forutsetningene. Dette gjenspeiles også i Fylkesmannens forventninger i kommunal ROS planlegging. 1.6 Samarbeidspartnere Ulike samarbeidspartnere er knyttet til en slik analyse. Dette både for å innhente kompetanse og samarbeid med tanke på planverk og beredskap. I en slik sammenheng er nabokommuner, Forsvaret, Sivilforsvar og Politi naturlige samarbeidspartnere, men også andre kan være aktuelle. Kraftlag, AVINOR, frivillige organisasjoner og andre statlige institusjoner/organisasjoner er slike aktuelle partnere. 2 Porsanger kommune og aktuelle rammeforutsetninger Porsanger kommune er langstrakt med om lag 5000 km 2 og har i underkant 4000 innbyggere. Det er spredt bosetning og mange tenkelige scenarioer. De rammefaktorene som vil påvirke valg av løsninger og beredskap antas å være følgende: Topografi kommunens beskaffenhet og utstrekning PK er svært langstrakt og med bosetning langs begge sider av Porsangerfjorden. Det er mange hundre km fra det ene ytterpunktet til det andre. Dette gir begrensninger i responstid og muligheter for å kunne hjelp eller støtte til fjerntliggende deler av kommunen. Det finnes ingen etablerte båtforbindelser over fjorden, men beredskapsavdelingen besitter en mindre båt (RIB) til bruk på sjøen. Demografi befolkningssammensetning og bosetning Bosetningen er spredt og det finnes 3 etablerte kommunesentre i PK. Disse er Lakselv, Børselv og Billefjord med kommunale tjenestetilbud. Ca 70 % av befolkningen bor i området rundt Lakselv. Øvrig bosetning er spredt fra Skoganvarre/Lavkavann i sør til Kjæs/Brenna og Olderfjord/Smørfjord i nord. Demografien er sammensatt, med 3 kulturer (norsk, samisk og kvensk). PK har en forskyvning i alderssammensetning, hvor befolkningen i utkantene blir eldre. Infrastruktur veier, kraftoverføring, kommunikasjonslinjer og muligheter. Det finnes veier på begge sider av fjorden og sydover. Ferdselsårene går nord syd og forbindelse øst vest med nabokommuner. Kommunikasjonsmessig er veinettet tilfredsstillende utbygd. Veiene er generelt av god beskaffenhet, med unntak av veien til Veidnes i Lebesby kommune. Av tunnelene som finnes i kommunen er Skarvberg tunnelen av svært dårlig standard og utgjør en risiko. Kommunen har en stor flyplass med svært god regularitet og tilhørende fasiliteter. Normalt har Lakselv 3-4 avganger pr dag. Kraftnettet er godt utbygd i PK. Det finnes samkjøringslinjer både øst vest og sydover. Iht Luostejok kraftlag er beredskapen god for kraftforsyning i PK. PK er noe sårbar for datakommunikasjon. Bredbånd er ikke tilgjengelig i hele kommunen. Ekstern støtte aktører og institusjoner i og utenfor kommunen Forsvaret er med sitt nærvær i kommunen en viktig aktør. Forsvaret besitter betydelig infrastruktur og kapasitet til nytte for kommunen om det skulle være nødvendig. Dette gjelder både med redningstjenesten og HV. Slikt sett er PK bedre stilt enn andre kommuner. AVINOR har en brann- og redningskapasitet som kan nyttes av kommunen om nødvendig. Det finnes etablerte avtaler som regulerer dette. Av andre instanser kan nevnes Sivilforsvaret, Røde kors hjelpekorps og andre frivillige organisasjoner etablert i Porsanger. I tillegg har kommunen en egen ambulanselinje etablert innenfor videregående skole. Miljøendringer endringer i klima og omgivelser De senere års varmere vintre og tidligere snøsmelting har medført endringer for kommunen. Det kan tenkes at dette vil vedvare med resultat i hyppigere ekstremvær og

59 skader i kommunen. Effektene er blitt påvist i jordbruket og på vegetasjonen. I en setting hvor klimaet endres kan dette virke inn på egen beredskap og hvilke utfordringer kommunen må møte. 3 Aktuelle scenarioer og forhold 3.1 Svikt i kritisk samfunnsinfrastruktur I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på forhold som: Kraftforsyning Tele- og datakommunikasjon Vann & avløp Veier og flyplass Vitale bygninger og anlegg Vurdering: Dette synes å være realistiske forhold, som kan svikte under gitte forhold. 3.2 Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på svikt i funksjoner som: Helsefunksjoner (jf beredskapsplan for H&O) Sosial- og trygdeytelser (NAV) Politi/ordensmakt Ambulanse- og redningsressurser Brannberedskap Vurdering: Dette er funksjoner som kan svikte under gitte forhold. 3.3 Mulige hendelser som kan ramme kommunen Det er ikke mulig å forutse alle mulige typer hendelser som kan ramme kommunen. ROS analysen tar utgangspunkt i en sannsynlig vurdering om hva som kan inntreffe, bygd på erfaring og vurdering av beskrevne forhold. I tillegg kan også hendelser utenfor kommunens geografiske område påvirke og ha betydning for kommunen. Vurderte hendelser som mulige scenarioer: Klimatiske og vær fenomen med skade på viktige samfunnsstruktur og blokkerer viktige samfunnsfunksjoner Større ulykker med påfølgende skade på liv og helse Brann Naturkatastrofer Pandemi Dyresykdommer Miljøforurensning Atom ulykke Terrorhandlinger Sabotasje 3.4 Andre forhold (økonomi/ressurser) I et arbeid med å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap vil det være forhold som ressurser, økonomi og tid være styrende for dimensjonering og kapasitet. Dette må brukes i planleggingsgrunnlaget for utarbeidelse av nødvendige planer.

60 4 Sårbarhetsvurderinger Sannsynlighetsvurdering: Klassifisering av sannsynlighet: Begrep Frekvens Lite sannsynlig Inntreffer mindre enn en gang hvert 100. år Noe sannsynlig Inntreffer en gang mellom hvert 25 år og hvert 100. år Sannsynlig Inntreffer en gang mellom hvert 5. år og hvert 25. år Meget sannsynlig Inntreffer en til to ganger i en 5 årsperiode Svært sannsynlig Inntreffer mer enn en gang hvert år Konsekvensvurderinger: Noen hendelser har konsekvenser på alle tre områder, andre hendelser har kun konsekvenser for ett eller to områder. Konsekvensene presenteres i en 5-delt skala der A er laveste konsekvensgrad og E er høyeste. Skala Avgrenset (A) En viss fare (B Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Skala Avgrenset (A) En viss fare (B) Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Skala Avgrenset (A) En viss fare (B) Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Beskrivelse av potensielle tap for LIV OG HELSE Få og små personskader eller sykdom. Flere alvorlige personskader eller syke. Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde / dødsfall kan forekomme. Svært mange alvorlig syke eller skadde / mange døde. Omfattende antall syke eller alvorlig skadde / svært mange døde. Beskrivelse av potensielle tap for SAMFUNNSVIKTIGE FUNKSJONER Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer. Driftsstans inntil ett døgn. Systemet settes ut at drift for lenger tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige andre systemer settes permanent eller langvarig ut av drift. Beskrivelse av potensielle tap for MILJØ OG MATERIELL Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell. Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak. Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak. Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell. Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell. I kommune ROS en analyseres risiko- og sårbarhet for flere hendelser. Resultatet for hver analysert hendelse presenteres med en fargekode. Fargekoden kan sees som et uttrykk for om risikoen og sårbarheten er akseptabel eller ei. Begrepet risiko rommer også elementet sårbarhet. Rød illustrerer at risikoen vurderes ikke å være akseptabel og at det følgelig må settes inn forebyggende eller skadebegrensende tiltak, utover de tiltak som eventuelt allerede eksisterer. (Risiko: Høy.) Gul illustrerer at tiltak må vurderes, men at en kost/nyttevurdering må legges til grunn for beslutninger om tiltak. (Risiko: Middels.)

61 SANNSYNLIGHET Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Grønn illustrerer at risiko og/eller sårbarhet er akseptabel. (Risiko: Lav.) Det finnes ikke en omforent standard for hva som er akseptabel/uakseptabel risiko. En gitt vurdering vil alltid kunne vurderes på ulike måter, og konklusjonene er ikke absolutte. Dette innebærer at man må ha evne og vilje til å vurdere de enkelte slutningene og vurderingene i lys av erfaring og kunnskap. Fargekode grønn må ikke leses slik at forebyggende eller skadebegrensende tiltak er uten verdi. Gjennom tiltak kan risikoen reduseres ytterligere. KONSEKVENSER Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig RISIKO: Høy risiko (tiltak må iverksettes) Middels risiko (tiltak vurderes) Lav risiko (kan aksepteres) Noe sannsynlig 2 Lite sannsynlig 1 A B C D E 5 Risiko og sårbarhet i Porsanger Uønskede hendelser skjer i Porsanger kommune og i tilstøtende kommuner, hvor dette vil utgjøre en trussel eller fare for mennesker og omgivelser. Forhold som påvirker dette er blant annet: Klimaendringer Begrenset infrastruktur Lange avstander Knappe ressurser Kommunikasjonsmuligheter Det kan tenkes at flere ulykker inntreffer samtidig, men at den enkelte hendelse isolert sett ikke anses for å være kritisk, men samlet sett vil være alvorlig og kritisk. Derfor må ROS vurderingene ikke betraktes alene som en fullverdig konklusjon av konsekvensene i en hendelse. 6 Videre ROS arbeid Videre arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalysen gjøres på enhets-, virksomhets- og avdelingsnivå. Nedenfor ligger det link til Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser som kan nyttes i det videre ROS-arbeidet. Denne er også å finne på hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Link direkte til veilederen:

62 SANNSYNLIGHET Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Samleskjema for vurdert risiko for Porsanger kommune Risiko- og sårbarhetsanalysen er ikke en fasit, men er uttrykk for vurderinger ut fra kunnskapen kommunen har på et gitt tidspunkt. KONSEKVENSER Svært sannsynlig * Stigning av havnivå 5 Meget sannsynlig * Ekstremvær 4 Sannsynlig * Stengte kom. muligheter * EKOM * Kraftforsyning 3 Noe sannsynlig * Flom * Pandemi * Svikt i tj lev fra PK * Stor brann i utmark * Større ulykker 2 Lite sannsynlig * Alvorlige smittsomme dyresykdommer * Evakuering * Akutte utslipp av miljøgifter * Demning brudd * Terrorhandlinger * Større jordskjelv * Radioaktivt nedfall 1 A B C D E

63 7 Skjema for vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune Skjema for ROS: Generelt: Område: (hvilket område sorterer forholdet inn under, eks vis kommunikasjon, ulykke, brann, helse, miljø osv) Beskrivelse av (beskrivelse av hendelsen med ord) hendelse: Årsak til (ekstern eller intern årsak til hendelsen, dvs om hendelsen er tilsiktet eller hendelse: utilsiktet ut fra forhold som ikke kan tilskrives en aktiv handling) Sannsynlighet: (angis fra lite sannsynlig til svært sannsynlig) Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: (Beskrivelse av sannsynlighet og konsekvensene av dette. Det kan omfatte flere forhold) Forebyggende tiltak: (Tiltak som er iverksatt og gyldige ) Foreslåtte tiltak: (Ut fra en samlet vurdering hva som kan være mulig og gjennomførbart) Sted/dato/utsteder:

64 8 Vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune Vær/klima/natur relaterte hendelser Område: Kraftforsyning Beskrivelse av Uvær eller annen fysisk påvirkning setter kraftforsyningen ut av spill over en hendelse: lengre periode. Mer enn 12 timer vinterstid. Årsak til Linjebrudd eller trafo havari, tilsvarende hendelse: Sannsynlighet: Mindre strømbrudd er meget sannsynlig i løpet av året, men fravær av strøm på mer enn 12 timer kan være sannsynlig. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Primærnæringene rammes hardt. Dette fører til fare for dyrevelferd og matforsyning. Innbyggerne og servicenæringen har ikke strøm/varme og/eller operativ vann/avløp og/eller kommunikasjonssystemene ikke fungerer. Eksempelvis må de fleste butikkene stenge, samt skoler og barnehager. Tilgang på penger og transaksjoner hindres. Scenarioet er noe sannsynlig. Konsekvensene kan bli store, dersom dette inntreffer i den kalde delen av året og varer over en viss tid mer enn 12 timer. Erfaringen viser at fullstendige strømbrudd varer sjeldent mer enn 6 timer. En slik varighet kan samfunnet tåle. Forebyggende tiltak: Kommunens kriseberedskapsplan. Kraftselskapenes beredskapsplan er tilgjengelig. Beredskapsplan for vann/avløp. Viktige samfunnsfunksjoner (vannforsyningen, helse mv.) blir ivaretatt med alternative strømkilder. Foreslåtte tiltak: Månedlig gjennomgang av aggregater som PK har i sin besittelse. Aggregat på Helsetun skal prioriteres til egen enhet. Rådhuset må sikres strøm ved hjelp av eget aggregat. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

65 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Ekstremvær Beskrivelse av Unormal værfenomen med påfølgende skader med ekstremvær i form av vind, hendelse: regn eller temperatur, forårsaker enten tap av menneskelig eller store materielle skader Årsak til Årsaken er utilsiktet og skyldes forhold som ikke kan påvirkes hendelse: Sannsynlighet: Ekstremvær forekommer årlig, med spesielt kraftig vind. Meget sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Årlig inntreffer spesielle værfenomen med kraftig vind i kommunen. I tillegg kan det forekomme kraftig flom i de store vassdragene i kommunen grunnet hurtig snøsmelting. Nedbørsmessig er ikke kommunen et utsatt område, men kan ikke helt utelukkes at mye nedbør over lengre perioder kan skape forhold som blir vanskelig. PK er utsatt for ekstrem vind og dette har gitt tidligere materielle skader, men ikke tap av liv. Ekstremvær må påregnes som mer sannsynlig i framtiden. Konsekvensene med ekstremvær kan være blokkerte kommunikasjonsmuligheter. Samfunnet kan tåle dette for en kortere periode. En flom i de store vassdragene har et potensial til store materielle ødeleggelser. Dersom demningen ved Gaggavann skulle ødelegges vil dette sannsynligvis medføre katastrofale følger for Skoganvarre området, Lakselvdalen og tilstøtende områder. At dette skulle inntreffe regnes som lite sannsynlig. Rasfare grunnet ekstremvær vurderes til å være en viss fare for. Områdene som kan være rasutsatt er ikke fullt ut avdekket. Snøskred forekommer som følge av værmessige forhold. Områdene som er skredutsatt er i hovedsak utenfor bebygd område og dette gjelder også annen infrastruktur. Unntaksvis er snøskred årsak til stengte veier. Derimot vil det alltid være en viss risiko for personell som beveger seg i skredutsatte områder. Forebyggende tiltak: Kommunens kriseberedskapsplan og avdelings beredskapsplaner. NVE beregningsgrunnlag må framskaffes. Utlegging av framtidige boligtomter må vurderes i lys av dette. Flomsonekart er vesentlig i denne sammenhengen. Foreslåtte tiltak: Ny evakueringsplan ved demningsbrudd Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015 Vær/klima/natur relaterte hendelser:

66 Område: Jordskjelv Beskrivelse av Porsanger er i et område med jordskjelv. Disse inntreffer med noen års hendelse: mellomrom. Skjelvene kan være kraftige. Årsak til Hendelsen er et naturfenomen og ikke tilsiktet hendelse: Sannsynlighet: Mindre skjelv registreres i kommunen. Lite sannsynlig med et kraftig skjelv. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynligheten for at større skjelv skulle oppstå regnes som lite sannsynlig. Sist målte skjev var på 2,27 etter Richters skala (jan 14). Skjelv over 3 på Richters skala har ikke vært målt i PK i nyere tid. Skjelv over 5 etter Richters skala som utgjør stor fare. Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i et meget kraftig skjelv. Forebyggende tiltak: Ingen tiltak identifisert, beredskapsplan gir en viss beredskap. Foreslåtte tiltak: Ingen Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

67 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Flom i vassdrag Beskrivelse av Kraftig snøsmelting i kombinasjon av mye nedbør skaper stor vannføring i hendelse: alle vassdrag Årsak til Natur relatert hendelse hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Mer nedbør og mildere vinter har medført endring i klimatiske forutsetninger. Det blir både varmere og våtere klima i PK. De mange vassdragene i PK gjør at kommunen kan være utsatt for flom, med stengte veier, oversvømmede jorder, vannfylte kjellere og skader på annen eiendom. Dette kan medføre en viss fare for samfunnet og funksjoner. Forebyggende tiltak: Egen beredskapsplan Foreslåtte tiltak: NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge sårbare områder. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

68 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Stigning av havnivå Beskrivelse av Innlandsis som smelter grunnet global oppvarming hendelse: Årsak til Natur relatert hendelse hendelse: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Endring i klimatiske forutsetninger, hvor innlandsisen smelter. Havnivået stiger og medfører endringer for de som er lokalisert nær havet. I snitt stiger havnivået med ca 2 mm pr år. En stigning av havnivået anses å ha få konsekvenser for kommunen, da infrastruktur og virksomheter i liten grad vil påvirkes i og langs fjorden. Forebyggende tiltak: Arealplan arbeidet tar hensyn til dette. Foreslåtte tiltak: Ingen Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

69 Vær/klima/natur relaterte hendelser:: Område: Infrastruktur skade Beskrivelse av Demningen på Gaggavann bryter sammen hendelse: Årsak til Svikt i damanlegget forårsaket av en ytre påvirkning hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: I 1997 var det registrert en tilnærmet 500 års flom i Lakselvvassdraget. Demningen ved Gaggavann ble utsatt for store påkjenninger og det var en viss risiko at demningen skulle delvis svikte. Utbedringer ble iverksatt etter denne hendelsen. Det vurderes som lite sannsynlig at demningen skulle bryte sammen. Konsekvensen av et demningsbrudd vil være størst for bygda Skoganvarre og eiendommer i Lakselvdalen. Antall eiendommer som vil bli berørt er begrenset. Siden det finnes to store vann i vassdraget vil dette kunne virke begrensende for de skadene som vil oppstå som følge av en slik hendelse. Forebyggende tiltak: Egen beredskapsplan. Arealplan arbeidet tar dette i betraktning. Foreslåtte tiltak: NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge et eventuelt skadeomfang. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

70 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Kommunikasjon og samferdsel Beskrivelse av Veier og flyplass er stengt over tid. Kun varighet over døgn kan vurderes som hendelse: problematisk. Årsak til Værmessige årsaker eller annen grunn for stengte kommunikasjonsmuligheter hendelse: Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Dårlig vær, særlig vintertid, medfører ofte stengte fjelloverganger og lufttrafikk. Dette skjer noen ganger i løpet av året og er av relativt kort varighet. Sjelden mer enn ett døgn. Konsekvensene er begrenset og medfører neppe noen fare for samfunnet. Det kan være en viss fare for mennesker om PK må sende folk til sykehus grunnet akutte forhold. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplan Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

71 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Brann i utmark Beskrivelse av Brann i utmark som er relatert til ekstrem tørke og truer infrastruktur, eiendom hendelse: og mennesker Årsak til Årsak kan være både ekstern og intern. Brannen kan være påsatt eller oppstått hendelse: grunnet tilfeldigheter. Sannsynlighet: Vurderes til å være noe sannsynlig. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Porsanger kommune har en beskjeden nedbørsmengde i løpet av året. En større brann i utmark er noe sannsynlig. Store områder er lite tilgjengelig og vanskelig å nå. En brann i skytefeltet har konsekvenser for slokkearbeid. Relativt ofte skjer det branner i skytefeltet grunnet bruk av pyroteknisk materiell. Foruten dette oppstår også branner i utmark pga. uvettig bruk av åpen ild. Konsekvensene av en brann vil avhenge av tilgjengelighet til brannstedet, vær og vind, samt omfanget. I skytefeltet er det en viss risiko å bevege seg inn i områder som betegnes som blindgjengerområder. Dersom brann oppstår i et slikt område vil det være vanskelig å slokke denne ved å bevege seg på bakken. Forebyggende tiltak: Gjeldende kriseberedskapsplan. Foreslåtte tiltak: Samarbeid med 330 skv og nabo kommuner. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

72 Større ulykker: Område: Større ulykke enten i luft, sjø eller på land med tap av menneskeliv Beskrivelse av En fly-, båt- eller landulykke med påfølgende tap av mange menneskeliv og hendelse: store skader. Årsak til Utilsiktet årsak som skaper katastrofale følger hendelse: Sannsynlighet: Scenariet anses som noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Større ulykker med tap av mange menneskeliv har ikke funnet sted i nyere tid i PK. Sannsynligheten for at dette skjer vurderes som liten. Dersom et passasjerfly, buss eller båt med mange mennesker om bord skulle forulykke vil dette være katastrofalt. Forebyggende tiltak: Eget kommunalt beredskapsplanverk, tankvogn og annet utstyr. Samarbeid og avtaler med 330 skv. brannvesen Avinor og nabokommuner. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

73 Større ulykker: Område: Akutt utslipp av miljøgifter i naturen Beskrivelse av Miljøgifter på avveie i naturen, grunnet et utilsiktet utslipp etter en ulykke hendelse: Årsak til Et utslipp forårsaket av en ytre hendelse hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det er ikke registrert tidligere utslipp av betydning. Det vurderes til å være lite sannsynlig for at en alvorlig ulykke kan skje med miljøgifter. Da i form av eksempelvis frakt av farlig gods etter vei, på kjøl eller med fly. Dersom dette skulle gå galt vil det avhenge av hvor dette inntreffer. Dersom utslippet skjer til en av store vassdragene eller i havet kan skaden være kritisk. I en slik sammenheng kan også drikkevannskildene være truet. Store utslipp av miljøgifter til vann, vassdrag og hav kan ha meget farlige følger for, fugler, fisk og dyr. Forebyggende tiltak: Godt vei vedlikehold og vern langs vei. IKS arbeid på akutt forurensning. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

74 Pandemi Område: Utbrudd av smittsomme sykdommer som overførbare til mennesker Beskrivelse av Pandemi, sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et hendelse: meget stort geografisk område, f.eks. flere verdensdeler. Pandemi er det samme som en omfattende epidemi. Ikke minst infeksjoner med influensavirus kan opptre som pandemier. Årsak til Kan variere og vanskelig å anføre årsak til dette hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig, men varierer i omfang og alvorlighets grad Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Dette vurderes som noe sannsynlig og epidemier oppstår med ujevne mellomrom. Svineinfluensa epidemien var et eksempel på dette. Noe av bakgrunnen til at man kan bli eksponert for slike forhold ligger i et hyppigere og mer utsatt reisemønster til utlandet. Det vurderes at konsekvensene med pandemi kan være alvorlig, hvor spesielt svake mennesker er utsatt. Denne gruppen omfatter eldre, barn/unge med nedsatt immunforsvar og andre med spesielle svakheter. I tillegg vil resistente bakterier kunne utgjøre en viss fare. Forebyggende tiltak: Egen pandemi og smittevernplan. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

75 Dyresykdommer: Område: Landbruk Beskrivelse av Alvorlig smittsom dyresykdom påvist i kommunen hendelse: Årsak til Utilsiktet og opphavet kan være ukjent hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det har ikke vært så langt PK kjenner til påvist alvorlige smittsomme dyresykdommer i nyere tid i kommunen. At dette skulle oppstå vurderes som lite sannsynlig. Om dette skulle oppstå vil konsekvensene være meget alvorlig for driftsutøvere. Dette med bakgrunn i ressurser og tilgjengelig hjelp. Driftsenhetene er relativt få og spredt og overføringsfaren er noe begrenset. Reindriftsaktiviteten er stor i Porsanger og et utbrudd innenfor denne næringen kan av meget alvorlige følger. Forebyggende tiltak: Tilstedeværende veterinær tjeneste i PK, kontroll av mattilsynet Foreslåtte tiltak: Fortsatt opprettholdelse av støtte til veterinærtjenesten i PK. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

76 Atom: Område: Radioaktivitet Beskrivelse av Utslipp av radioaktivt materiale som truer mennesker og miljø hendelse: Årsak til Uhell med kjernekraft anlegg eller annen hendelse som medfører utslipp av hendelse: radioaktivt materiale. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det vurderes som lite sannsynlig at noe slikt skulle berøre PK. Sikkerheten på atomanleggene i Russland er blitt noe bedre og et utslipp har ikke funnet sted siden på 60 tallet. Det kan oppstå uhell med fartøyer som er drevet av kjernekraft. Eksempler på dette har skjedd i nyere tid (Kursk). Konsekvensene med et radioaktivt utslipp antas å være av katastrofal betydning både for mennesker og miljø. Forebyggende tiltak: Jod tabletter er lagret i PK Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

77 Terror: Område: Kriminalitet Beskrivelse av Mennesker utsettes for terror eller terrorlignende handlinger hendelse: Årsak til Oppmerksomhet og skape frykt blant innbyggere hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Terror faren i PK vurderes som lite sannsynlig. Likevel kan ikke dette utelukkes, med bakgrunn i tidligere hendelser og det generelle trusselbildet i Norge. Terror er en kriminell handling som rettes mot mennesker. Eksempler i den anledning kan være skoleskytinger, gisseltakning, forgiftning av drikkevannskilder, skyting på offentlig steder med tilfeldige ofre mv. Hensikten er ofte å skape frykt og oppmerksomhet. Konsekvensene må betegnes som katastrofale for kommunen. Forebyggende tiltak: Beredskapsplaner i PK. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

78 Elektronisk kommunikasjon: Område: Tele- og datakommunikasjon Beskrivelse av Tele- og datakommunikasjon blir brutt til kommunen over tid hendelse: Årsak til Årsaken kan være fysisk (graving,ras mv), overbelastning eller feil. Datavirus hendelse: angrep Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det forkommer brudd på tele- og datasystemene til PK. Slike brudd skjer årviss, men fører sjeldent til et totalt sammenbrudd. Tele- og datanettet er relativt robust, men samfunnet er svært avhengig av dette. Konsekvensene kan være alvorlige. Særlig med at mange systemer er avhengig av tilgang til tele- og datanettet. Eksempelvis er kommunale funksjoner som vann og avløp styrt av elektroniske systemer, og helsefunksjoner er koblet i nettverk. For samfunnsdrift vil et totalt brudd være alvorlig. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplaner og gode rutiner på datasikkerhet. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

79 Annet: Andre forhold Område: Kommuneorganisasjon Beskrivelse av En hendelse har inntruffet som har rammet kommuneorganisasjonens evne til hendelse: å opprettholde normal virksomhet og tjenestetilbud Årsak til Ukjent, men kan være brann, skadet infrastruktur, personellmangel mv. hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Kommunen leverer livsnødvendige tjenester på helse, og viktig tjenester på oppvekstsektoren. Disse tjenestene er avhengig av infrastruktur, materiell og personell. Mange av brukerne er meget svake og alternativene til denne institusjonen er meget begrenset. En brann på Helsetun som gjør at bygningen ikke kan nyttes til dette formålet vil være alvorlig. Om skole eller en stor barnehage skulle settes ut vil dette medføre store utfordringer for samfunnet, men ikke fare for menneskeliv eller helse. Vinteren 2015 opplevde PK brann på Helsetun og tilløp til brann på Solbrått. Dette skjer heldigvis sjeldent og er ikke registrert tidligere. PK håndterte denne krisen meget godt og unngikk alvorlige konsekvenser av hendelsen. Evakuering av gamle og syke mennesker i vinterhalvåret er meget krevende og innebærer en betydelig risiko for liv og helse. PK evne til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på tjenester og virksomhet er avgrenset, dersom dette rammer en vital del av organisasjonen enten infrastruktur eller fagpersonell. Forebyggende tiltak: Realistiske øvelser og trening. Foreslåtte tiltak: Kapasitet og ressurser hos andre institusjoner, Forsvaret, nabokommuner. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

80 Annet: Varsling/evakuering Område: Varsling og evakuering Beskrivelse av Innbyggere i Porsanger må varsles og/eller evakueres hendelse: Årsak til Ytre omstendigheter har forårsaket en hendelse som gjør at varsling er hendelse: påkrevet og evakuering er nødvendig Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: En påkrevet varsling til innbyggere om en uønsket hendelse kan være sannsynlig, men et forhold hvor det skulle være behov for evakuering regnes som mindre sannsynlig. Gitt at en større evakuering av PK befolkning skulle være påkrevet, ville dette være en oppgave som ikke bare ville involvere kommunen. Det kan tenkes situasjoner som krever en begrenset evakuering grunnet en ytre påvirkning som brann, flom eller vær relaterte forhold. Dette må kunne påregnes som noe sannsynlig. Konsekvensene av en varsling anses som avgrenset, men en evakuering vil kunne medføre konsekvenser for mennesker og virksomhet. Dette er vanskelig å vurdere, fordi dette vil være betinget av hva som forårsaker en evakuering. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplan. Kommunens varslingssystem til innbyggere (SMS system) Foreslåtte tiltak: Evakueringsforholdet tas opp i beredskapsrådet for drøfting. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

81 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015 Saksutredning De ulike styrer, råd og utvalg har fått faste ukedager når møtene skal avholdes slik at de ikke kolliderer hvis datoene flyttes på. Følgende dager er satt av til følgende styre/råd/utvalg: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag NRFU, Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk Oppvekst og kultur Sektorstyret for helse og omsorg Kommunestyret, Formannskapet, Planutvalget, Klagenemda og valgstyret Øvrige styrer, råd og utvalg har møter etter behov og må derfor tilpasse seg etter de fastsatte datoene i møteplanen. Vurdering Konstituerende kommunestyremøte må avholdes i løpet av oktober ihht kommuneloven 17 det foreslåes derfor at konstituerende kommunestyremøte avholdes 22 oktober. Formannskapet og kommunestyret behandler budsjettet på det siste møtet i Disse datoene er foreslått: 26 november budsjettbehandling formannskapet 17 desember budsjettbehandling kommunestyret Viktige datoer: Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig

82 Formannskapets innstilling Formannskapet vedtar følgende møteplan høsten 2015: 27 august 5 november 26 november 3 desember Kommunestyret vedtar følgende møteplan høsten oktober 19 november 17 desember Det tas forbehold om endringer i møtedatoer Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar følgende møteplan høsten 2015: 27 august 5 november 26 november 3 desember Kommunestyret vedtar følgende møteplan høsten oktober 19 november 17 desember Det tas forbehold om endringer i møtedatoer

83 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2015/117-6 Arkiv: 233 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15 Sektorstyre for helse og omsorg /15 Kommunestyret Innvilget tilskudd kommunepsykolog. Kommunens egenfinasiering av stilling. Saksutredning Porsanger kommune har fått innvilget kr ,- til 100 % kommunepsykolog, hvorav kr ,- er øremerket deltakelse i Psykolog-nettverk. Det forutsettes kommunal egenfinansiering på resterende kostnader. Tilskuddet gis til 100 % stilling og avkortes ved tilsetting i lavere stillingshjemmel. Det kan søkes tilskudd til videreføring i inntil seks år. Vurdering Porsanger kommune har ikke budsjettert med utgifter til kommunepsykolog i Det er sannsynlig at en tilsetting vil skje tidligst forutsatt søkere på stillingen og inndekning av egenandel. Det vil si at ni mnd av prosjektet tilsvarende kr ,- av innvilget tilkudd overføres Det foreslås at Helse og omsorgstjenesten finner midler til egenandel innenfor eget budsjett for 2015, og at utgifter til kommunepsykolog settes inn som under Ramme 4210 styrking psykiatri 2016 og at budsjettet styrkes tilsvarende kommunal egenandel tilsvarende kr ,- for første års tilskudd. Med forbehold om politisk godkjenning, søker Porsanger kommune om skjønnsmidler til styrking av poliklinisk og døgntilbud for rus og psykiatripasienter fra Fylkesmannen i Finnmark. Egenandel til kommunepsykolog er lagt inn i søknadssummen der. Samhandlingsreformen innebærer et større kommunalt ansvar for å yte helsehjelp. Innenfor psykisk helsevern får kommunen også et større ansvar i årene som kommer. Dette innebærer at kommunene må gi et mer omfattende tilbud enn i dag. Blant annet innenfor et forebyggende perspektiv, behandling og også døgntilbud. Kommunepsykolog vil være en viktig del av dette arbeidet. Vilkår ved utlysning bør være god lokal kulturforståelse, samt gode norsk kunnskaper. Samisk kultur og språkkunnskap vil være en fordel. Dette med bakgrunn i pasientgruppens sårbare situasjon og behov for god kommunikasjon med behandler. For å få et grunnlag for å vurdere

84 om Porsanger kommune skal videreføre ordningen med kommunepsykolog bør prosjektet gå over minimum to år. Porsanger kommune søker om videre tilskudd for Tilskuddet kan søkes på i seks år. Kommuner som ansetter psykolog vil prioriteres. Budsjett vil i så fall bli: driftsår Kostnader Lønn inkl , , , , , ,- sosialeutgifter Driftskostnader , , , , , ,- Totalt , , , , , ,- Finansiering Tilskudd , , , , , ,- Egenandel , , , , , ,- I budsjettet er det brukt dagens lønnsnivå. Det må tas høyde for en normal lønns- og prisvekst. Slik at kostnadene vil normalt øke i løpet av driftsårene. Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg Behandling Sektorstyret for helse og omsorg følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for helse og omsorgs vedtak Porsanger kommune takker ja til innvilget tilskudd til kommune psykolog og søker om videreføring i Helse og omsorgsavdelingen finner midler til kommunal egenandel for Budsjett 2016 økes tilsvarende kr ,- til kommunal egenandel på ramme 4210, styrking psykiatri. Rådmannens innstilling Porsanger kommune takker ja til innvilget tilskudd til kommune psykolog og søker om videreføring i Helse og omsorgsavdelingen finner midler til kommunal egenandel for Budsjett 2016 økes tilsvarende kr ,- til kommunal egenandel på ramme 4210, styrking psykiatri.

85 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 233 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15 Sektorstyre for helse og omsorg /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune Saksutredning Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Mennesker med rusproblemer og eller psykiske problemer har de samme pasientrettighetene på lik linje med alle andre pasientgrupper. Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller psykiske lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Helse og omsorgstjenesteloven hjemler døgntilbud til personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette har imidlertid ikke trått i kraft enda, og helsedirektoratet har ikke gitt føringer for hva dette innebærer for den enkelte kommune. Kommunale ø-hjelpssenger innenfor somatikk ble innfaset i perioden Det forventes at det vil komme føringer også innenfor rus og psykisk helse i løpet av Utprøving av poliklinisk og delvis døgntilbud ønskes utprøvd før det kommer statlige

86 føringer. Det forventes at det vil følge virkemidler med en slik innfasing og at Porsanger kommune da vil kunne søke tilskudd til formålet. Det er ønskelig å søke skjønnsmidler på dette stadiet med bakgrunn i kommunens utfordringer på området, og det er nødvendig med en omstilling for å møte kommende utfordringer. SANKS/DPS i Porsanger skal legges ned i Porsanger kommune står derfor uten et døgntilbud og tilbud om brukerstyrtseng i kommunen. Porsanger kommune har en stabil bemanning av kommuneleger og høyskolepersonell med videreutdanning innen rus og psykisk helse. Det er derfor gode forutsetninger for å etablere et fagmiljø som kan omstille seg til å jobbe som ambulant team som trer sammen med behov, gruppebasert tilbud og en døgntjeneste med brukerstyrt seng i kommunen. Rus og psykiatritjenesten i Porsanger kommune har gjennom de siste 10 år registrert en merkbar økning i bruk av illegale stoffer hos brukere av tjenesten. Tidligere var bruk av illegale stoffer mer skjult i egen miljø, mens det nå kan virke som utviklingen har resultert i stadig flere blir oppfordret til bruk at stoff. Ansatte i hjelpeapparatet hører ofte utsagn som om at det «flyter av narkotika i bygda». I forbindelse med at det ble skrevet en Rusmiddel politisk handlingsplan for kommunen ble det foretatt en karlegging av rusmiljøet gjennom intervju. I følge de som var ansvarlig for disse intervjuene påpeker de i planen at holdningen til illegale rusmidler som hasj og piller er relativt liberal. Denne type rusmidler brukes ofte åpenlyst på hjemmefester, og brukeren blir ikke stigmatisert eller utstøtt fra ungdomsmiljøet. Holdninger og manglende involvering fra foreldre er en annen problemstilling som er nevnt av mange. Flere har inntrykk av at foreldre ofte aksepterer tidlig rusbruk(tobakk og alkohol) blant ungdommene, og at mange foreldre er dårlig på å sette grenser (Rusmiddel politisk handlingsplan Porsanger kommune ). Det er flere ulike samarbeidsteam i kommunen. Det er likevel et stort behov for å koordinere samarbeidet i forhold til det rus-kriminalitet og voldsforbyggende arbeidet. Porsanger kommune trenger også et tilbud til brukerne når akutte kriser oppstår i form at forsterket tjeneste gjennom døgnet, og i mange tilfeller en seng. Hovedmål for prosjektet: Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge. Prosjektbeskrivelse: Etablere en «kommunal seng» og et kommunalt team/psykiatrisklegevakt som kan benyttes etter faste kriterier til denne pasient gruppen. Kommunalt rus og psykiatriteam etableres når behovet oppstår og følger opp pasienten inntil 5 dager. Teamet skal jobbe etter SLT-modellen.

87 Porsanger kommune ansetter en kommunepsykolog som blant annet skal knyttes opp mot psykiatri tilbudet i kommunen. Pasienten kan også få oppfølging av teamet i eget hjem dersom man ser dette som meste hensiktsmessig. Det er også ønskelig å bruke tilbudet i forbindelse med avrusning både ved behov for akutt avrusning, og for avrusning i forkant av behandling. Teamet etableres av ansatte i eksisterende rus-psykiatritjeneste, men man søker om midler for å styrke tjenesten med 2,5 årsverk. Det ansettes en egen kommunepsykolog i kommunen. Porsanger kommune tilbyr ansatte utdanning i livsstyrke trening for å få en felles plattform i gruppebehandling. Det etableres en turnus ordning slik at det vil være en med videreutdanning innen rus /psykisk helse på jobb frem til kl onsdag til søndag, og på dagtid i helgene. Disse skal avlaste legevaktslege med en psykiatrisklegevaktstjeneste. Psykiatrisk legevakt skal også ha ansvar for å innkalle medlemmer i kommunalt kriseteam om det oppstår situasjoner der det blir behov for dette. Psykiatrisk legevakt skal også være viktige samarbeidspartnere i forbindelse med innleggelse av pasienter med rus/psykiatriske pasienter i spesialisthelsetjenesten. Sikring av måloppnåelse: Det etableres en styringsgruppe med representanter fra politisk og administrativ ledelse, og med en representant fra brukerorganisasjon. kommuneoverlege, kommune psykolog (dersom dette ansettes) helse og omsorgssjef, Leder psykiatrisk fagenhet, prosjektmedarbeider, brukerrepresentant og politisk representant Styringsgruppa skal behandle prosjektplan beslutte hovedtrekk om utførelsen (prioritere/velge delprosjekter) ansette/avskjedige og kontrollere prosjektleder løse problemer ut over daglig leders evne rydde i resultatene Det skal også etableres en egen referanse gruppe i prosjektet. I referansegruppen skal det være representanter fra samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, kommuneoverlege, barnevernleder og eventuelt andre man representanter man ønsker uttalelser fra eller ønsker å stå seg godt med gjennom et åpent forhold. Prosjektleder Prosjektleder er prosjektets sjef. Prosjektleder får sine "rammer" fra styringsgruppen, og skal organisere og lede selve prosjektarbeidet innenfor disse. Det er beregnet en 50 % stilling til dette. Prosjektleders oppgaver er:

88 planlegging av prosjektet organisering (hvem gjør og på hvilken måte) oppfølging av arbeidet informasjon opp, ned og på tvers i organisasjonen Utføre andre naturlige lederoppgaver. Kritiske suksess faktorer for prosjektet Fysiske rammer (lokale, organisering) Tydelige rammer for bruk av de ulike tjenestene (Vilkår og etter vedtak) Forankring av prosjektet i organisasjonen og blant brukere Kvalifisert personell Intern og ekstern rapportering Gerica brukes som registrerings- og saksbehandlingsverktøy. Gerica skal også brukes til kommunikasjon med pleie og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste og fastlege når systemet er klargjort for dette. Intern rapportering til styringsgruppe. Ekstern rapportering til fylkesmannen i Finnmark. Vurdering Porsanger kommune søker om skjønnsmidler for å sikre en bærekraftig og god tjeneste for innbyggere med rus- og eller psykiske lidelser. Det søkes om skjønnsmidler til å ansette en prosjektleder, psykiatrisk sykepleier og en psykolog. Porsanger kommune har fått tilskudd i 2015 til ansettelse av en kommune psykolog. Tilskuddet er ikke fullfinansiert av helsedirektoratet. Det søkes derfor om å få egenandelen dekket av som en del av prosjektet. Kommunal egenandel i prosjektet er drift av psykiatrisk fagenhet og en bemannet psykiatribolig. Boligen inngår i et boligkompleks med 16 omsorgsboliger, hvorav seks er forbeholdt psykiatri. Bemanningen på disse boligene skal også ha oppfølgingsansvar for prosjektet i lag med prosjektleder, psykiatri og styringsgruppe. Lønnsutgifter m sosiale utgifter Prosjektleder Kr ,- Kr ,- Kommunepsykolog Kr ,- Kr ,- Psykiatrisk sykepleier Kr ,- Kr ,- Kompetanseheving Inventar/utstyr Publikasjoner Driftsutgifter og forbruksmateri ell Kr ,- Kr ,- Kr ,- Summert ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Søknadsbeløp pr år: Kr ,- Porsanger kommune ønsker å øke kapasiteten, bedre kvaliteten og heve kompetansen for målgruppen. Å styrke det kommunale tilbudet er i tråd med regjeringens intensjoner om å prøve ut innovative tiltak i kommunehelsetjenesten. Det søkes om tilskudd til prosjektet i tre år. Dersom styringsgruppen vurderer at gjennomføringen og resultater er i tråd med målsetningen er det ønskelig å videreføre prosjektet. Det forventes at finansieringsmodeller til formålet er gitt

89 av helsedirektoratet innen den tid. Eventuelt vil styringsgruppen og prosjektrapport da kunne gi en vurdering av om prosjektet bør implementeres helt eller delvis i daglig drift. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig Formannskapets innstilling Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og budsjett. Hovedmål for prosjektet: Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge Saksprotokoll i Sektorstyre for helse og omsorg Behandling Sektorstyret for helse og omsorg følger rådmannens innstilling: Votering: Enstemmig Sektorstyre for helse og omsorgs innstilling Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og budsjett. Hovedmål for prosjektet: Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge. Rådmannens innstilling Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og budsjett. Hovedmål for prosjektet:

90 Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge.

91 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/831-1 Arkiv: 151 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 58/15 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Sektorstyre for helse og omsorg /27 Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk /15 Sektorstyre for oppvekst og kultur Arbeidsmiljøutvalget Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsråd Eldrerådet Budsjett 2016 økonomiplan for Porsanger kommune Budsjettarbeidet er en omfattende prosess. Denne involverer mange personer både innenfor administrasjon og politikk, og det skal utarbeides en rekke hjelpedokumenter før endelig budsjett og økonomiplan blir vedtatt. God forankring av prosess og samarbeid med politisk og administrativt nivå, er avgjørende faktorer for å oppnå et godt resultat. Krav til prosess En god prosess vil bidra til at kommunestyrets budsjettvedtak oppleves som en forpliktende kontrakt mellom politikk og administrasjon. En dårlig plan- og budsjettprosess vil bidra til at prosessen blir forsinket og at unødvendig tid går til spille. Resultatet kan bli at administrasjonen føler at de får urimelige rammer fra politikerne, eller politikerne føler seg som sandpåstrøere i forhold til administrasjonens forslag. I begge tilfeller kan det føre til at en av partene føler liten forpliktelse i forhold til de vedtatte dokumenter, og styringsevnen svekkes. Aktivitetene i prosessen skal altså bidra til en gjensidig forpliktelse og forståelse mellom politikerne og administrasjonen. En prosess som fokuserer på omprioritering for å skape et finansielt rom for å løse nye behov, vil utfordre både produksjonsledd og tjenestebrukere. I PK tilfelle er den økonomiske situasjonen anstrengt og tidligere underskudd gjør utfordringene særlig store. Konsekvensjustert budsjett For kommunen er det viktig å ha kontroll med det økonomiske utgangspunktet, slik at besluttende organ får en oversikt over de økonomiske konsekvensene om driften fortsetter videre på dagens nivå. Regnskapet for siste år benyttes til å vurdere årets budsjett.

92 Det er viktig å dokumentere hvorfor driften har endret seg. Endringene oppsummeres og det konsekvensjusterte budsjettet legges fram for formannskapet til gjennomgang og godkjenning. I den videre prosess må det være enighet mellom politikere og administrasjon om at dette er utgangspunktet for det videre arbeidet. Det konsekvensjusterte budsjettet framskrives for de neste fire årene gitt samme aktivitetsnivå som i år. Det korrigeres for utviklingen i renter, avdrag og inntektsanslagene som kom ut av arbeidet med befolkningsframskrivningen. Det konsekvensjusterte budsjettet oppsummeres i et dokument der endringene og årsaken til endringene i budsjettet fra år til +1. Konsekvensjustert budsjett er årets drift (budsjett) overført til neste år, korrigert for: Lønnsøkning Prisstigning på varer og tjenester, samt inngåtte avtaler Lokale politiske vedtak med virkning for kommende år Andre dokumenterte endringer, eks. feilbudsjetteringer, endringer i forutsetninger etc. Budsjett årshjul Budsjettprosessen følger et fast mønster. Dette kan illustreres slik: Fase 1(analyse): I juni må de forberedende delene til budsjettarbeidet være klar. Dvs innspill og grunnlag for det konsekvensjusterte budsjettet avklares. I løpet av sommeren skal konsekvensjustert budsjett være klart. Denne gir svar på kostnadene med driften overført fra inneværende driftsår til kommende år. I dette grunnlaget er forventet pris og lønnsvekst lagt inn, samt kjente driftskostnader eller vedtatte tiltak i økonomiplanen. Det viktigste i denne prosessen er å få en omforent forståelse og godkjenning for det konsekvensjusterte budsjett. Fase 2 (styring): Politikere gir strategiske signaler til neste års budsjett, basert på finansielle analyser og kommuneproposisjonen fra mai. Konsekvensjustering av årsbudsjett og økonomiplan skal ferdigstilles medio juli. Fase 3 (oppdrag):

93 Neste milepæl er utredning av mulige tiltak for å bringe budsjettet i balanse. I denne fasen er det viktig å finne muligheter og løsninger, dvs. flere alternative forslag som muligheter for valg. Det må settes en frist for de tiltak som ønskes utredet av administrasjonen. Dette for å kunne gjøre en best mulig analyse og konsekvensvurdering av aktuelle tiltak. Frist for å melde inn tiltak for utredning settes til utgangen av september måned. Et slikt arbeid bør være avsluttet innen oktober måned. Fase 4 (forslag): I løpet av november legges rådmannens forslag til nytt driftsbudsjett/økonomiplan til formannskapet for behandling. Dette danner grunnlag for den videre politiske behandlingen. Formannskapet legger fram sin innstilling til kommunestyret og behandling av budsjettet med tilhørende økonomiplan skjer medio desember. Budsjettarbeid for 2016 økonomiplan for Uke 51 skal budsjettet for 2016 og økonomiplan for behandles av kommunestyret. Dette innebærer en oppstart av budsjettarbeidet juni. Bakgrunnen er å ivareta en god prosess og et forsvarlig arbeid med budsjettet og økonomiplanen. Prosessen vil nødvendigvis involvere politikerne og administrasjonen. For administrasjonens videre arbeid er det avgjørende at politiske prioriteringer og føringer kommer til uttrykk så tidlig som mulig i budsjettarbeidet. Dette for at administrasjonen skal kunne ha mulighet til å bearbeide innspillene. Følgende tentative tidsplan legges til grunn for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan: Rådmannens innstilling Foreslåtte arbeidsprosess legges til grunn for budsjettering for 2016 og med tilhørende økonomiplan for perioden