Åges eldorado SIDE 32. Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åges eldorado SIDE 32. Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG september Åges eldorado SIDE 32 Full lommebok SIDE 4 Gassnasjonen SIDE 27 Kritiserer forfatterskole SIDE 41

2 LEDER 13. september september 2005 La handling følge ord STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE ADRESSE Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim KONTORTID Hverdager 9-16 I en undersøkelse omtalt i Dagsavisen i forrige uke forsøkte MMI å tegne et bilde av at norske studenter «svømmer i penger». Og det er en overraskende romslig studentøkonomi som skisseres: I følge undersøkelsen har studenter generelt en snittinntekt på kroner i måneden. Av disse skal 2600 kroner komme som støtte fra foreldrene, og 5500 kroner fra deltidsjobb. Norsk Studentunion påpekte raskt at undersøkelsen slettes ikke holdt mål rent statistisk. Dessuten mente studentenes interesseorganisasjon at kun en liten gruppe av studentmassen har fasjonable deltidsjobber og får betydelig pengestøtte fra foreldrene. Mange studenter har god økonomi. Og la det være klart med én gang: Ved utbetalingene fra Lånekassen har norske studenter stort sett råd til å dekke ordinære behov som mat, bolig eller pensum. Ingen forventer at staten skal sponse verken helgefylla eller husleie for svinedyre sentrumseleiligheter. Faktum er likevel at studenter som gruppe får litt dårligere råd for hvert år som går, enn så lenge studiestøtten ikke indeksreguleres i takt med prisstigningen. Å fryse studiestøtten ett år gir ingen krise, men over flere år er et slikt grep svært uheldig. De siste tre årene har pengene som kunne gått til indeksregulering i stedet gått til å finansiere gjennomføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. I tillegg har studentene mistet reisestipendet. Det er mulig å jobbe ved siden av studiene, men denne muligheten er ikke like stor for alle studenter. Ihvertfall ikke hvis målet er en intensiv og kvalitetsreformert studiehverdag med maksimalt trykk på studiene i seg selv, slik politikernes intensjoner er. Like selvsagt er det at ikke alle studenter har så rike foreldre at de kan få ekstra økonomisk støtte hver måned. Indeksregulering av studiestøtten og gjeninnføring av reisestipendet er kanskje standardformulerte studentkrav. Likefullt er slike grep viktige for at alle studenter skal kunne klare seg, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Flertallet av de politiske partiene har under årets valgkamp lovet å gi studentene et lite økonomisk løft ved høstens statsbudsjett. Valgflesk eller ei: La handling følge ord. Les også sak på side 7 BLINK Linjeforeningenes opptaksprøver har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Her fra opptaket til linjeforeningen Nabla. Les også leserbrevet på side 24 fra lederen for H. M. Aarhønen, byggstudentenes linjeforening. (Foto: Erlend D. Paxal) REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Amund Aune Nilsen Tlf.: DAGLIG LEDER Nils Chr. Roscher-Nielsen Tlf.: NYHETSREDAKTØR Christian Skare Stendal Tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Alf Tore Bergsli Tlf.: KULTURREDAKTØR Camilla Kilnes Tlf.: FOTOREDAKTØR Erlend D. Paxal Tlf.: ANNONSEANSVARLIG Erik Hersleth Tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Are Håvard Høien DEBATTANSVARLIG Bjørn Romestrand MEDIASTUDANSVARLIG Ellen Synnøve Viseth ØKONOMIANSVARLIG Eivind H. Fiskerud DATAANSVARLIG Erlend Hamnaberg JOURNALISTER Anders S. Rydningen Andreas Runesson Ane Teksum Isbrekken Anna Brander Arve Rosland Bjørn Romestrand Elin Grotnes Eline Buvarp Aardal Ellen Synnøve Viseth Eva-Therese Grøttum Gøril Furu Hans Henrik Moe Ingrid R. Krüger Jan Are Hansen Kristian Rasmussen Kristine V. Størkersen Magnus B. Drabløs Merete Jentoft Sirnes Morten Dahlback Nina Nygård Sjøholt Ole Omejer Ole Petter B. Stokke Pål Vikesland Sian Constance O'Hara Stian Svehagen Torbjørn Endal FOTOGRAFER Audun Reinaas Birger Jensen Espen Høe Magnus B. Willumsen Marte Lohne Mathias Fossum Stina Å. Grolid Therese M. Tande Øystein Ingebrigtsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Kristian Kalvå (n) Markus Ackermann (r) Nina Bull Eide (k) Ida M. Hukkelås Maren Fredbo Sylvia Lysgård ILLUSTRATØRER Ane G. Uleberg Ole Chr. Gulbrandsen ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ingve Løkken Trygve L. Haugen DATA Andreas D. Landmark Håvard Barkhall Safurudin Mahic KORREKTUR Anniken Eid Kjeserud Karen Moe Møllerop Erlend L. Haugen Karoline H. Flåm OMSLAGSFOTO Magnus B. Willumsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 2 Haha! Rosenborg tapte.

3 KOMMENTAR 4 NYHETER Har for mye penger Velferdstinget trenger din hjelp til å bruke tolv millioner kroner Porno på NTNU Svekket gratisprinsipp? Omstridt omrokkering Konten i fokus NTNUI fikk grisedeng Vesten ser mot øst Overvåkes du? Illustrasjon: Ane Gunhild Uleberg Valg med ett alternativ 28 REPORTASJE KOMMENTAR Nyhetsjournalist i Under Dusken Sian Constance O'Hara Valgkampen er over, og sannsynligvis er resultatet avgjort og kjent. Høyere utdanning og forskning har blitt pisket rundt av en tidligere NHO-topp i fire år. Trekker man evighetsstudentene fra regnestykket hvor også kvalitetsreformens nye gradssystem inngår, kan man anta at det store flertallet av dagens studenter, som studerende, ikke kjenner andre enn Høyres Kristin Clemet som «vår» minister. Valgkampens løp har bært preg av polarisering hvor resultatet ifølge mediene munner ut i to alternative virkeligheter: rød-grønn eller blå. Universitets- og høyskolesektoren har vært gjennom omfattende reformer som har påvirket det meste; fra måten studenter og ansatte arbeider på til institusjonenes struktur. Et rød-grønt flertall på Løvebakken gir kanskje assosiasjoner til en omkamp mellom tilsynelatende handlekraftige politikere om organiseringen av akademia og forskning. En slik forestilling er det imidlertid lite grunnlag for. Kvalitetsreformens far, Trond Giske (Ap), er foreslått som rødgrønn arvtaker etter Clemet. Etter eget utsagn var stortingsmeldingen «Gjør din plikt krev din rett» fra vinteren 2001 inspirert av Giskes erfaringer som trondheimsstudent, hvor han pleide nærmere kontakt med Dahls bryggeri enn med pensum. Slik fikk vi presentert ideen bak kvalitetsreformen. Da Kristin Clemet overtok ministerposten forsto vi også at det var mulig å realisere den. Giske utviste en laber interesserte for forskning og ble av forskerne beskyldt for «forskerforakt». Men hvordan kan man ʻʻ Drivkraften hennes strekker seg beviselig utover retorisk prat forvente at denne gladlaksen, som etter sigende tilbrakte store deler av semesteret med hodet i en øltønne, fikk med seg at forskning er hovedpremissleverandør for universitetets kvalitet? Fordi folkets interesse for politikk er omvendt proporsjonal med temaenes kompleksitet, er varm eller kald barneskolemat en hetere potet i valgkampen enn hva forskning noen gang vil bli. Politikerne kan dermed nøye seg med uforpliktende paranteserklæringer om forskning og heller profilere seg på mattemperaturer, som er et banalt og irrelevant spørsmål sammenlignet med forskning. Den nylig vedtatte forskningsmeldingen slår fast at forskningsinnsatsen skal økes til tre prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2010, og den sittende regjering har bestemt at to av disse tre prosentene skal næringslivet hoste opp. Allerede nå er større deler av forskningstiden henvist til å henge med på en ekspanderende byråkratimølle. Forskere klager over tap av tid, men skal i enda større grad henvises til å logre for private aktører i jakten på finanser som kan få deres eget statlige virke til å gå rundt. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet har gjennomført ideologiske ambisjoner tvers over hodet på hele universitetssektoren, og striden om den nye universitet- og høyskoleleloven endte med nederlag i Stortinget i februar i år. Men drivkraften hennes strekker seg beviselig utover retorisk prat og virkeliggjøres i handling. Kvalitetsreformen finner man dessuten en tverrpolitisk enighet om, på samme måte som det finnes en tverrpolitisk manglende plan for opptrapping av forskning. Trond Giske er foreslått som utdannings- og forskningsminister og et rungende «NEI» klinger fra forsknings- Norge. Man kan være uenige i Clemets ideologiske framferd, men det er likevel å foretrekke framfor likegyldighet og politiske drømmerier. UD Gasskraftverk i gjære Norges første gasskraftverk kan være første trinn i en storstilt gassatsning I uthuset med Åge UKAs arbeidsmenn Hageslangs Til Dovre faller KULTUR Slutten for orginal littereatur? Askehaug forfatterskole hindrer unike, litterære stemmer Telefon fra Wyclef Startet skole i Spania Designer kaffemaskiner Kulturintervju med Tone Hetero Anmeldelser Kvinnekamp på ny 3

4 NYHETER 13. september september 2005 Velferdstinget: Hjelp oss å bruke pengene våre Velferdstinget har tolv millioner kroner på bok. Nå vil de ha forslag til hvordan pengene skal brukes. STUDENTVELFERD tekst: Anders Sund Rydningen og Gøril Furu FOTO: Therese M. Tande Det er Velferdstinget (VT) som hvert semester krever inn semesteravgiften på 380 kroner fra alle studentene i Trondheim som sogner til Studentsamskipnaden. Disse pengene skal brukes til å ivareta og bedre velferdstilbudet for studentene. Nytt studentkulturhus? Leder for Velferdstinget, Edina Christin Ringdal, forteller at de tolv millionene de har til overs nå trenger ben å gå på. Bortsett fra at pengene ikke skal gå til vanlig drift er vi veldig åpne for forslag. Noe av det som allerede er foreslått er et nytt bygg som kan brukes av studenter. Selv om vi ikke skal bygge et nytt Studentersamfundet, vil et slikt bygg kunne fungere som et kulturhus for studenter. Her vil man for eksempel kunne ha øvingslokaler for studentband. Et tredje idrettsbygg er også en idé man kan vurdere. Lesesalsplasser ikke aktuelt Mange av studentene Under Dusken har snakket med, nevner at noen av pengene burde brukes til bygging av flere lesesalsplasser. Dette forslaget avviser Ringdal. Hun forklarer at det er læringsinstitusjonene selv som skal betale for dette, og at det derfor vil være feil å bruke studentenes penger. Studentene skal ikke betale for lesesalsplasser. Hvis vi begynte å bruke penger på det, ville helt sikkert ikke institusjonene brukt penger på lesesalsplasser selv. Og det er de som er ansvarlig for slike investeringer. Hvorfor betaler alle studentene over 750 kroner i året i semesteravgift når dere har så mye penger til overs? Vanligvis går vi ikke i overskudd, men de siste årene har det gått bedre. Vi har blitt mye flinkere til å drifte på en effektiv måte. I tillegg har vi fått litt GAVMILD: Leder av Velferdstinget, Edina Christin Ringdal, trenger gode ideer til hva de skal bruke tolv millioner kroner til. penger fra staten etter at de tok over studentbarnehagene. Vi trodde vi måtte betale tilbake disse, men det stemte ikke. Da hadde vi plutselig en del mer penger enn først beregnet. Hun understreker i tillegg at pengene går tilbake til studentene i form av studentvelferd. Det er viktigere med studentvelferd enn å ha masse penger på bok, mener Ringdal. Tips mottas med takk Selv om det allerede er kommet noen tips, og VT selv har noen ideer, vil de gjerne ha tips fra studentene. Det kan jo hende at det kommer noen gode ideer som vi ikke har tenkt på, sier hun.ud FAKTA VELFERDSTINGET Velferdstinget (VT) er et studentorgan sammensatt av representanter fra de utdanningsinstitusjonene i Trondheim som er tilsluttet Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Deres fremste oppgave er å jobbe for at velferdstilbudene til studentene blir best mulig. VT har opparbeidet seg et overskudd på rundt tolv millioner kroner, blant annet på grunn av uforutsette overføringer fra staten. Disse pengene trenger de tips til hvordan de skal forvalte. Hvis du har tips, se VTs hjemmesider på 4

5 NYHETER Vil ha en del av kaka Mange linjeforeninger har mistet økonomisk støtte det siste året, og ønsker å ta del i Velferdstingets gigantoverskudd. Bergstuderendes Forening er kanskje linjeforeninga det har gått hardest utover. De har mistet hele støtten på kroner fra SiTs sponsorprogram fra i fjor. Hovedproblemet er nok at det har blitt innført en strengere mal på søknaden vi måtte fylle ut. Når kulturstyret (organet som disponerer og fordeler midlene fra SiTs sponsorprogram, red.anm.) i tillegg har innført nulltoleranse på å klage på vedtaket, har vi ingen mulighet til å si at dette var en misforståelse, sier leder Ørjan Fossmark Lohne i Bergstuderendes Forening fortvilet. Ønsker bredere appell Når linjeforeningene nå har blitt opplyst om Velferdstingets (VT) millionoverskudd er håpet at de vil få utdelt flere midler til å utvide og forbedre aktivitetskalenderen i linjeforeningene. Vi kan jo selvfølgelig ikke stille krav om støtte fra VT, men det er absolutt ønskelig, uttaler Fossmark Lohne. Han understreker også at man med dagens situasjon ikke har midler til å arrangere mer enn akkurat det de føler seg forpliktet til å gjennomføre, slik som immatrikuleringsfest og de tradisjonsrike opptaksritualene. Dette går utover den allmenne studenten, sier han og mener linjeforeningene representerer samtlige studenter på NTNU Gløshaugen. Ingen idrettslag kan påberope seg å ha like stor dekningsgrad, og linjeforeningene samlet blir den største studentorganisasjonen i byen, sier han. At linjeforeningene ikke får støtte fra VT på lik linje som studentidrettslagene, er rett og slett hakkende galt, mener linjeforeningslederen. Oppgitte reaksjoner Andre linjeforeninger har også mistet støtte det siste året som følge av nye søknadskriterier. VTs ekstramillioner blir for mange derfor opplevd som salt i sårene. Herregud, er dette sant? utbryter byggfags linjeforeningsleder Nils Ånund Smeland sjokkert. Han mener på samme måte som Fossmark Lohne at linjeforeningene bør få en del av kaka. Ja, dette burde være rett og rimelig. Alle linjeforeningene jeg kjenner til er non-profit, og en eventuell pengestøtte fra VT går direkte tilbake til studentene. Disse opplysningene er ikke akkurat søt musikk i ørene mine, for å si det slik, sier Smeland. VT-leder Edina Christin Ringdal er rask med å helle kaldt vann i blodårene på linjeforeningstoppene. Det kommer litt an på hva de søker om, men det vil sannsynligvis ikke bli gitt støtte til vanlig drift, sier hun.ud Ørjan Fossmark Lohne, Leder i Bergstuderendes Forening 5 PÅ GATA Hva bør Velferdstinget bruke tolv millioner kroner på? Andreas Eriksen Datateknikk Det var mye penger. De bør bruke en god del på å bygge flere studentboliger. Også kan man jo vurdere å gi bort noe penger til et godt formål. Linda Næss Engelsk Studentboliger er jo alltids noe man kan bruke penger på. Men det er også mye annet som ville vært bra. Gratis mat til studentene, eller billigere buss, kanskje. Emma Barfod Energi og miljø Ehhh. Det var mye penger. De kunne jo vurdert å sette opp en skateboardrampe og andre sportsgreier. Og vi kunne jo alltids trenge flere lesesalsplasser. Ingemar Revdal Industriell økonomi Studentene i Norge har det jo bra. Men de kunne støtte studentene med litt penger til ulike ordninger. Litt støtte til busskort, treningskort eller lignende hver måned. Det blir ikke så mye på hver, men alle monner drar. Turid Østerlie Daglig leder i Tekna Oi, det var mye penger. Så mye penger har ingenting på bok å gjøre. Man bør spre det på tiltak som kommer alle studentene til gode. Det er viktig at alle studentene får nytte av det. 5

6

7 NYHETER Pornosjokk for studentutvalg Studentutvalget for realfagutdanningen har grove pornolenker på sine hjemmesider. De har vært klare over lenkene i to uker uten å gjøre noe med det. DATATABBE tekst: Andreas Runesson Foto: Therese M. Tande Rett under opplysninger om bokregistrering og oksygen på lesesalene, finner du på Studentutvalget for realfagutdanningen (SU Realfag) sine hjemmesider lenker som kan ta pusten fra alle og enhver. Enten du foretrekker «sex con animales» eller «latinas», finner du lenker til det du måtte ønske. Kjent til lenkene i to uker Nestleder Siri Nesbakken i SU Realfag blir noe forlegen når Under Dusken konfronterer henne med lenkene. Hmmm. Ja, jeg tror jeg vet hva du snakker om, sier hun. Jeg så det for to uker siden, og skal få det fjernet. Det skal bort, sukker hun. Hvorfor har dere ikke fjernet lenkene når dere har visst om dem så lenge? Vi hadde en web-ansvarlig, men personen sluttet nylig, så vi er uten webansvarlig for tiden, sier Nesbakken, som UHELDIGE LENKER: Neppe gjort med vilje, men lenkene nederst på hjemmesidene til Studentutvalget for realfagutdanningen tar seg dårlig ut. ikke kan fortelle hvordan lenkene har kommet på nettsidene. Orakeltjenesten vil sperre Øystein Garnes ved Orakeltjenesten ved NTNU kan imidlertid forklare hvordan dette sannsynligvis har skjedd. Nettsiden er en såkalt php-side, og har en ganske enkel sidestruktur. Hvis man ikke er flink nok til å oppdatere sikkerhetsløsninger på nettsidene, kan slike ting lure seg inn. Alternativt kan koder eller deler av rammeverket ha kommet på avveie, sier han. Garnes bekrefter at de vil ta steg for å få fjernet pornolenkene. Jeg ser at denne siden hører til under NTNU-systemet. Vi har tidligere sperret slike sider som ikke har vært oppdatert nok på sikkerheten og det vil vi gjøre med denne også, sier han.ud Norske studenter svømmer i penger En ny undersøkelse konkluderer med at norske studenter har god råd. Vrøvl, mener NSU. STUDENTØKONOMI tekst: BJØRN ROMESTRAND Myten om den fattige, hermetikkspisende studenten på en tre kvadratmeter hybel er herved avlivet. Studentene har aldri hatt bedre råd enn i dag, viser en fersk undersøkelse. Studenter i dag har svært god råd, sier forbrukerøkonom Ellen Dokk Holm i Postbanken til Dagsavisen. Månedslønn: kroner Ifølge NTB støtter hun seg på en undersøkelse MMI har utført for Postbanken. 225 studenter i tre byer er dybdeintervjuet: 9 av 10 tar opp studielån. Over halvparten jobber ved siden av studiene med en snittlønn på 5500 kroner per måned. 4 av 10 får pengestøtte fra foreldre eller andre. I snitt 2600 kroner i måneden. 6 av 10 har penger i banken. Gjennomsnittsbeløp: kroner. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra tidligere år, har spesielt andelen som får støtte hjemmefra økt. Beregninger viser dermed at gjennomsnittsstudenten har en månedlig inntekt på kroner. Dagens studenter har nytt godt av den enorme velstandsutviklingen vi har sett siste 20 årene. De har jevnt over foreldre med god råd, og har levd med mye penger og et høyt pengeforbruk hele livet, sier Dokk Holm. Tullprat Norsk Studentunion (NSU) reagerer imidlertid på at MMI bare har spurt 225 personer i tre studiebyer. For å få en statistisk bra undersøkelse uten store feilmarginer bør en spørre 800 til 1000 studenter ved mange studiesteder, mener organisasjonen. Undersøkelsen holder ikke mål. Feilmarginene blir ekstreme, sier NSUleder Jørn Henriksen i en pressemelding. Å komme med en undersøkelse som statistisk sett ikke holder mål og slå fast at alle studenter i hele landet svømmer i penger, ved å vise til et lite segment i studentmassen hvor enkelte har deltidsjobber i meklerhus og får stor pengestøtte fra foreldrene, er horribelt, sier han. Mange studenter har ikke foreldre som har råd til å gi dem 2500 kroner i måneden. Og hvis de da ikke har mulighet til å arbeide ved siden av studiene, må de leve for cirka 6000 kroner før faste utgifter. Jeg håper noen prøver å se på virkeligheten bak tallene neste gang de skal ut og knuse myter, avslutter NSUlederen.UD 7

8 NYHETER 13. september september 2005 Farvel til gratisprinsippet? Departementet vil styrke gratisprinsippet. Studenttinget og NSU frykter resultatet blir det motsatte. UTDANNINGSPOLITIKK tekst: Sian Constance O Hara og Hans Henrik moe FOTO: THERESE M. TANDE Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har sendt en forskrift om egenbetaling av studier ut på høring. Forskriften slår fast at utdanning som hovedregel skal være gratis, men en rekke unntak følger hovedregelen. Forskriften gir mulighet for såkalt «oppdragsundervisning» som ofte er kurs som ikke gir studiepoeng og er skreddersydd for næringslivet. Norsk Studentunion (NSU) er bekymret. NSU er for at universitetene kan tilby skreddersydde pakker til næringslivet mot betaling, noe også forskriften slår fast. Problemet her er likevel at institusjonen får anledning til å lage ekstraplasser til studenter som kan betale for seg, sier Sara Henriksen, fagpolitisk ansvarlig i NSU. Relevans teller mer enn studiepoeng Hvis du tar et kurs som har godt rykte på seg i næringslivet, får dette gjerne forrang i forhold til de etablerte universitetskursene som mange allerede har, sier Henriksen. Han mener dette kan være med på å undergrave gratisprinsippet, ettersom økonomi er en forutsetning for kursdeltakelse på universitetet. NSU påpeker også muligheten for at institusjonene flytter sine beste lærekrefter dit pengene ligger. Det er ikke umulig at institusjonene fristes til å legge sine beste ressurser og professorer hvor utbyttet er størst, sier Henriksen. NSU har ikke tatt stilling til forskriften enda, og er i utgangspunktet fornøyd med at departementet utarbeider et detaljert reglement for studentbetaling. De ønsker likevel debatt rundt disse spørsmålene og oppfordrer andre studentorganer og -organisasjoner til å gå forskriften nøye i sømmene. AMBIVALENT: Studenttingsleder Ronny Sødahl Furunes er skeptisk til at næringslivsbestilte utdanningspakker skal koste penger for studentene, men ønsker likevel bedriftene velkommen til NTNU. Vi er bekymret for at begrepet «lik rett til utdanning» på sikt kan vannes ut. Skaper hodebry Forskriften har skapt hodebry også i Studenttinget (STi) ved NTNU. På den ene siden er det er ålreit at vi får bedrifter inn på campus. Det er et sunnhetstrekk ved universitetet, sier STi-leder Ronny Sødahl Furunes. Men det er et problem at studenter får kjøpe restplasser på kurs som næringslivet har bestilt, og det svekker gratisprinsippet siden dette bare blir en mulighet for de bemidlede. Det burde være vanlig søknadsprosedyre med opptak, og staten burde finansiert restplassene for studentene for å sikre lik rett til utdanning, sier Furunes. NTNU står dessuten i særklasse blant de norske universitetene, for sammenlignet med de øvrige institusjonene har vi allerede et utstrakt samarbeid med næringslivet, sier Furunes.UD Sara Henriksen for NSU 8

9 NYHETER Avviser frykten UFD er sikre på at utdanningsinstitusjonene fortsatt vil prioritere gratis utdanning. Vi har hele tiden ønsket å videreføre gratisprinsippet, og Stortinget ga også sin tilslutning til det. Forskriften bygger derfor på tidligere reglement, men det er gjort forandringer som styrker gratisprinsippet, sier statsekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Gratisprinsippet styrkes Haugstad påpeker at statlige institusjoners mulighet til å omgå gratisprinsippet ved å dele opp gradsutdanninger i mindre studieprogrammer og tilby disse mot egenbetaling, er innskjerpet. Institusjonene kan heller ikke samarbeide med andre om egenbetalingsstudier for å omgå gratisprinsippet. Vi vil også praktisere unntaksbestemmelsen strengt. Med den nye forskriften er i tillegg institusjonens rett til å kreve betaling for andre utgifter samlet på ett sted. Sist, men ikke minst, så bidrar også selve lovfestingen og forskriften i seg selv til å styrke gratisprinsippet, mener Haugstad. NSU frykter at institusjonene vil snike inn sine beste lærekrefter «der hvor pengene ligger». Hvordan vil departementet følge opp dette? Vi er trygge på at institusjonene fortsatt vil prioritere gratis utdanning. For det første stoler vi på at institusjonene selv ønsker å ha høyest mulig kvalitet på gradsutdanningene, sier Haugstad. Han minner om at universiteter og høyskoler har fått nesten 500 millioner kroner de siste årene blant annet fordi de har bedret kvaliteten på gratis utdanning. Kvalitet kommer først Institusjoner som ikke opprettholder kvaliteten risikerer å tape disse pengene og mer til. Vi har også opprettet et uavhengig kvalitetsikringsorgan, NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, red. anm.), som følger opp kvaliteten på utdanningene. NSU mener at regelen om at studenter kan kjøpe restplasser på oppdragsutdanning undergraver gratisprinsippet, fordi deltakelse på kursene forutsetter en romslig lommebok? Regelen om at studenter kan fylle opp tomme studieplasser på oppdragsundervisning er tatt med fra det eksisterende reglementet og har så vidt vi vet ikke undergravd gratisprinsippet hittil. Vi tviler sterkt på at den vil gjøre det i framtiden.ud FAKTA Gratisprinsippet i høyere utdanning Ryssdalutvalget åpnet for å innføre studentbetaling, men Stortinget vedtok i februar i år at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning fortsatt skal holdes i hevd. Kristin Clemet uttrykte likevel i forbindelse med Bolognaprosessens ministermøte i Bergen i mai i vår, at hun ønsket en mer nyansert debatt rundt gratisprinsippet. En ny forskrift slår fast at statlige institusjoners utdanningstilbud forblir gratis som hovedregel, men institusjonen kan helt eller delvis kreve egenbetaling av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram som er oppdragsfinansiert. Videre etter studier NTNU tilbyr allerede en raffinert kursmeny for næringslivet. NTNU Videre er et varemerke for NTNUs seksjon for etter- og videre utdanning og tilbyr kurs for næringslivet. NTNU har allerede en bred kontaktflate med bedrifter, og vi legger til rette kurs for arbeidstakere som vil skaffe seg mer kunnskap, sier Frode Arntsen, seksjonssjef ved NTNU Videre. Studiedirektør Hilde Skeie sier til Under Dusken at hun ennå ikke har satt seg inn i den nye forskriften fordi det er langt fram til høringsfristen. Hun bekrefter likevel overfor Under Dusken at NTNUs mål er å kontinuerlig utvikle samarbeidet med næringslivet. Seksjonssjef Arntsen er klar over hvilke muligheter det kan by på for studenter. «Humanister i praksis» er et eksempel på en annerledes erfaring fra universitetet der studenter har praksis i næringslivet. Arbeidsgivere er ute etter relevante kvalifikasjoner og erfaring, og slike prosjekter der akademia møter næringslivet er en ypperlig sjanse til å skaffe seg erfaringer man ikke kan gjøre seg på campus, sier Arntsen.UD 9

10

11 NYHETER HiST etter sykepleieevalueringen: Vi kommer veldig bra ut HiST blir stemplet som «ikke godkjent» i NOKUTs nasjonale evaluering av sykepleieutdanningen, men er likevel fornøyd. SYKEPLEIEUTDANNING tekst: Ingrid Rushfeldt Krüger og CHRISTIAN SKARE STENDAL tekst: Erlend Dahlhaug Paxal Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) offentliggjorde 2. september en sjokkartet rapport om sykepleieutdanningene i Norge. Hele 27 av 31 utdanninger fikk beskjed om at de måtte gjøre endringer for å få fornyet retten til å drive utdanning av sykepleiere. Heller ikke Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) oppfyller kravene NOKUT stiller. «Velfungerende utdanning» I rapporten heter det at HiST sin sykepleieutdanning bedømmes som «en velfungerende utdanning med kvalifiserte og engasjerte lærere». Dette er en positiv rapport for HiST sin del. Vi kommer veldig bra ut, hevder dekan Anne Tveit ved avdeling for sykepleie (ASP) ved HiST. Hun synes skrytet i rapporten er vel fortjent. Det er fin skryt å få, spesielt siden lærerene våre er så engasjerte i yrket sitt, hevder Tveit. Når HiST sin sykepleieutdanning likevel foreløpig ikke blir godkjent er det på grunn av for få ansatte med såkalt førstestillingskompetanse. Det vil si lærere og FORNØYDE: HiSTs sykepleiestudenter er fornøyde med utdanningen HiST tilbyr, i følge NOKUTs undersøkelse. forelesere med mastergradsutdanning og minst én publikasjon altså førstelektorer, førsteamanuenser og professorer. Kravet er at 20 prosent av de ansatte skal ha denne kompetansen. Hos HiST er tallet kun 6,7 prosent. På plass i løpet av våren HiST har en plan for kompetansehevingen, men den har ikke blitt gitt noe tidsperspektiv, og kan dermed ikke regnes som forpliktende, sier Bengt Molander. Han er leder for revideringskomiteen som hadde ansvar for HiST. Det antas at høyskolen har to år på seg til å utrette mangelen. Om høyskolen ikke klarer dette, risikerer den å miste retten til å drive utdanning av sykepleiere. Jeg tror ikke HiST vil ha noen problemer med å utvikle en tilfredsstillende kompetanseutviklingsplan innenfor tidsrammen, hevder Molander videre. Anne Tveit forteller at HiST allerede er i full gang med kompetansehevingen, og regner det som en smal sak å oppfylle kravet fra NOKUT. Vi kan være i mål allerede til jul. I verste fall i løpet av våren.ud Nødvendige krav Studentparlamentsleder Andreas Bach er positiv til fokuset på kompetanse, men stiller spørsmål ved om kravet er for strengt. Kravet om at 20 prosent av de ansatte skal ha førstestillingskompetanse har vært vanskelig å fylle for mange av landets sykepleierutdanninger. Man kan sette spørsmålstegn ved kravene, men det er kjempepositivt med fokuset på kompetanseheving, sier leder Bach i Studentparlamentet ved HiST. Dekan Anne Tveit ved avdeling for sykepleie avviser imidlertid at det er grunn til å så tvil om at kravene er for strenge. Kravene er nødvendige. Vi skal drive forskningsbasert undervisning, og vi trenger sykepleiere med denne kompetansen, sier hun. Ifølge NOKUT er det ingen kjære mor. Dette er et absolutt krav. Innenfor de neste par årene regner vi med at det blir et bedre nivå på utdanningen, og det har kun vært positive signaler fra institusjonene, sier informasjonssjef Dorte Birch i NOKUT.UD NOTERT Ny helsestasjon for Trondheimsstudentene Samskipnaden åpner helsestasjon for studenter, melder Universitetsavisa. Helsestasjonen blir et lavterskeltilbud med veiledning og rådgiving, med lett tilgjengelig og gratis informasjon om seksualitet og prevensjon. For å betjene studentene er det ansatt lege og helsesøster med spisskompetanse på seksualitet og samliv. Helsestasjonen er åpen hver torsdag fra kl. 16 til 19, og holder til i lokalene til Gløshaugen legesenter. Første åpningsdag var torsdag 1. september. Etablering av helsestasjonen for studenter er et ledd i Helse- og sosialdepartementets satsing på forebygging av abort. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan har som mål å få en nedgang i aborttallene, samtidig som det legges vekt på at alle skal ha mulighet til et godt seksualliv. Kanskje spesielt studentene? 11

12 MENINGER ʻʻ It's clearly a budget. It's got lot of numbers in it. George W. Bush, president i De Forente Amerikanske Stater STOR INNSIKT? Del dine meninger med oss

13 NYHETER Steikte vafler ut politikk inn Det er det Studenttinget (STi) håper å oppnå ved å leggje ned studentutvala. STUDENTDEMOKRATI tekst: Bjørn Romestrand Foto: Therese M. Tande Vi vil ha eit enklare, tydelegare og meir tilgjengeleg studentdemokrati, seier STileiar Ronny Sødahl Furunes. Studentdemokratiet maktar ikkje å engasjere mange studentar. Furunes trur noko av forklaringa er det han kaller ein rotete struktur (sjå figur). Det vil bli enklare for studenten å forhalde seg til eit system med fakultetsvise studentråd, meiner han. Men ein student som ønskjer hjelp, sit seg ikkje ned for å studere eit organisasjonsdiagram, innvender studentutvala. Han går til næraste kontor. Blanda reaksjonar Opprettinga av fakultetsvise studentråd vil ramme tre studentutval. Studentutvalet på Dragvoll (SU-HSV) og to studentutval på Gløshaugen (SU Realfag og SU Siving). SU-HSV er positive til omleggjinga og vil truleg leggje seg ned frivillig. På Gløshaugen er skepsisen større. Prosessen har vore for dårleg, meiner dei her. Det har vore for mykje snakking på bakrommet, og for lite open dialog, Studentdemokratiet i dag: seier leiar Kristian Ødegaard i SU Siving. Han presiserer at SU Siving kjempar for ei best mogleg ordning for sivilingeniørstudentane ikkje for å unngå ei nedlegging. Gjekk til advokat SU Realfag har kome med den sterkaste kritikken. Vi høyrde veldig lite om omorganiseringa før fakultetstillitsrepresentantane (FTR-ane) kalte inn til allmøte, seier leiar Reza Mohseni. Med få dagars varsel fekk han vite at det skulle vere avstemming om studentutvalet han leiar skulle leggast ned. Få personar stilte på møtet, og innstillinga til FTR-ane om omorganisering gjekk gjennom. Men Mohseni reagerte på at allmøtet ikkje vart arrangert etter boka og kontakta advokat etterpå. Advokaten konkluderte med at allmøtet braut med møtereglementet og universitetslova. Fleire vedtak frå møtet vart dermed kjent ugyldig. STi-leiar Sødahl Furunes nektar for at studentutvala er ført bak lyset. Døra til studenttingskontoret er alltid open. Alle kan ta kontakt, og vi vil svare ærleg på alle spørsmål. STi har vedteke at dei ønskjer at studentutvala legg seg ned. Men korkje SU Siving eller SU Realfag utelukker at dei vil freiste å halde fram drifta. Framtida deira var enno ikkje avgjort då Under Dusken gjekk i trykken.ud KRITISK: Leiar Reza Mohseni i SU Realfag om nedleggjinga av studentutvala. NTNU Styrerepresentant Fakultet FTR Studenttinget (STi) SU AB SU SivIng SU HSV SU Realfag MSU Institutt ITR Foreslått studentdemokrati: NTNU Styrerepresentant Studenttinget Fakultet FTR Studentråd Institutt ITR Studentråd 13

14

15 NYHETER Rettsløshet for studentene NTNU-studenter er oppgitte over lovbrudd fra fakultetenes side, og hevder de blir frastjålet lesedager når eksamenssensuren ikke er klar før konten. KONTEEKSAMEN tekst: Andreas Runesson Foto: Øystein Ingebrigtsen Erlend Kvinnesland er en av flere som har blitt offer for fakultetenes slappe forhold til loven. Ingeniørvitenskapstudenten fikk problemer etter å ha tatt et matematikkfag i vår ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME-fakultetet). Ni dager etter at han tok kontinuasjonseksamen, ramlet ståkarakteren fra den ordinære eksamenen inn. Hva irriterer deg mest? Utvilsomt de lesedagene jeg har blitt frastjålet på grunn av somlingen fra NTNU. Selvfølgelig er jeg glad for at jeg sto i faget. Med andre konter å ta er jeg derimot svært lite fornøyd med at en sen sensur fra IME-fakultetet kan ha forårsaket at jeg stryker i andre fag, sier en irritert Kvinnesland. Strøk du i noen av de andre fagene? Det vet jeg ikke enda. Men det er forsåvidt irrelevant. Dette er en prinsipiell sak, sier han. Ingen kompensasjon I ytterste konsekvens kan en student få problemer med utdanningsplanen og økonomien som følge av forsinket sensur. Studiedirektør Hilde Skeie ved INDIGNERT: Erlend Kvinnesland er ikke akkurat imponert over sensorenes innsats. Jus kan hjelpe i klagesaker Uten andre måter å oppnå rettferdighet på, kan lovboken være til hjelp. I teorien ville ikke en rettslig prøving vært så utenkelig det er tross alt lovbrudd som begås. Juridisk sett kan saken angripes på to NTNU medgir at en klage til fakultetet ikke er verdt papiret den blir skrevet på. En klage på noe slikt vil ikke medføre noen slags kompensasjon. Den vil bare bli registrert. At dette har skjedd i enkelttilfeller er beklagelig, men jeg vil poengtere at vi har adskillig færre sene sensurer nå enn tidligere, sier Skeie. Hos Lånekassen er det også liten støtte å få. I slike spesielle enkeltsaker må nok skolen ta ansvaret. Her hos oss går ting automatisk, og vi forholder oss til karakterrapportene fra skolene, måter; enten ved generell erstatningsrett eller som et brudd på saksbehandlingstiden i Forvaltningsloven. Ved bruk av generell erstatningsrett er det fire vilkår som må være oppfylt. Økonomisk tap, årsakssammenheng og påregnelighet vil alle være uproblematiske å påvise. Det siste vilkåret, at fakultetet må ha skyld i tapet, er noe mer trøblete. Studiestedet må kunne bebreides for det som har skjedd, altså ha vært uttaler fagdirektør i Lånekassen, Vigdis Moseng. Ikke det eneste tilfellet Leder av Studenttinget, Ronny Sødahl Furunes, har hørt om lignende tilfeller tidligere. Det gjelder enkelte linjer på Gløshaugen. Jeg vet ikke så mye om størrelsen på problematikken, men at det skjer er det ingen tvil om. Dette er ikke det eneste tilfellet, sier han. En mulighet kunne vært å droppe tidlige konter, mener han. Man kunne selvfølgelig tenke seg uaktsomme på en måte. Momentet om skyld vil være vanskelig rent juridisk å påvise i en slik sak. En annen mulighet er å angripe selve saksbehandlingstiden. Sensur til eksamen er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, og skal derfor avgjøres uten ugrunnet opphold. Dette vil neppe være til særlig nytte for studenten rent økonomisk, men kan være et viktig prinsipp likevel.tud en ordning som på medisin, hvor de har kontene et halvt år etter eksamen. Her er tanken at det ikke bare skal være å ta konten sånn uten videre. Det skal ligge en læringsprosess bak, sier Furunes.UD NOTERT Dyrt å stryke Det kan koste deg over kroner å stryke på eksamener tilsvarende ett semesters studier, har Dine Penger regnet kjapt ut. Magasinet mener det er flere kostnader enn de økte lånekostnadene å ta hensyn til. Du taper også arbeidsinntekt, og din aktive yrkeskarriere avkortes med et halvt år. Det er inntekten det siste halve året av din karriere du taper, da lønnsnivået normalt er på det høyeste. Er du som følge av studieforsinkelsen yrkesaktiv i 34,5 år isteden for 35 år og tjener kroner siste arbeidsår, taper du hele kroner før skatt. I tillegg kommer ekstraarbeidet med å bruke enda mer tid på skolebenken. 15

16

17 SPORT Blinkskot senka NTNUI A-laget til NTNUI Herrefotball tapte laurdag 0-2 i tredjedivisjonskampen mot Stjørdals-Blink og inntek dermed ein inkjeseiande åttandeplass på tabellen. FOTBALL tekst: Bjørn Romestrand Foto: Magnus B. Willumsen Stjørdalingane dominerte stort den første halvtimen og trykte NTNUI tilbake på banen. Studentlaget sleit med å få midtbanen til å hengje saman. Dei vart straffa i det femte minutt, då Fredrik Almli heada ballen i mål frå kort hald. I tillegg skapte Stjørdals-Blink fleire hundreprosentssjansar. Ei heroisk blokkering på streken, samt ein meisterleg inngripen av NTNUI-keeper Morten Bakken sørgja for at NTNUI kom unna bortemennenes stormtokt med berre eit mål i minus. Kampen jamna seg ut, og mot slutten av omgangen flytta NTNUI laget høgare opp på banen. Dette gav dei eit visst overtak, og like før halv tid klarte Gunnar Fredriksen å kome først på ein ball i feltet. Diverre gjekk avslutninga like utanfor mål. Stjørdalsdominans Andre omgang starta med dominans av Stjørdals-Blink. Sju minutt uti omgangen fekk Stjørdals-Blink hjørnespark. NTNUI-keeperen redda den første avslutninga, men returen gjekk rett til Lars Audun Valstad, som banka ballen i mål. 2-0 til Stjørdals-Blink. Etter kvart kom NTNUI betre med i kampen. Delvis fordi Stjørdals-Blink trekte seg lengre tilbake på banen og satsa på kontringer. Eit kvarter etter sideskifte fekk NTNUI endeleg nettkjenning. Midtstopper Lars-Erik Skoglund fekk til eit kjempeskot etter eit raid langt fram på banen. Håvard Hegre var påpasseleg framme på returen, men stod diverre i offside då skotet gjekk. Den største sjansen til NTNUI kom etter ein times spel. Venstreback Hallvard Thune Uglane skaut i stolpen og ut frå tretti meter via ein motstandar. Til slutt døydde kampen ut ved 2-0. Stjørdals-Blink kontrollerte kampen og satsa på kontringar, medan NTNUI ikkje Nådde ikkje opp: A-laget til NTNUI Fotball kom til kort i laurdagens oppgjer mot Stjørdals-Blink. Kampen endte 0-2. klarte å få til eit skikkeleg press. Fortent tap NTNUI-trenar Jørgen Ingebrigtsen vedgjekk at 2-0-tapet var fortent. Stjørdals-Blink var gode den første halvtimen. Etter det synest eg kampen var jamn. Men motstandarane var dyktigare framfor mål. Slik sett vann dei fortent, sier Ingebrigtsen, som var nøgd med innsatsen til spelarane. Vi mangla presisjon i pasningsspelet dei siste 40 metrane framfor motstandarens mål. Dermed klarte vi ikkje å skape mange nok klare målsjansar. Tapet fører til at NTNUI no ligg på ein åttandeplass på tabellen, med to kampar til gode. Men målet om ein plass blant dei seks beste ved sesongslutt står fast, seier Ingebrigtsen. Neste kamp er heime mot Strindheim 2, 15. september kl på Lade kunstgrasbane.ud 17

18 SIDEN SIST 13. september september 2005 UNDER DUSKEN FOR 75 ÅR SIDEN Broderskabets immatrikuleringsphest «Til pouckers slag og trummers roerelse oc basuuner ljud lod nu bollemeisteren oc hands tvende Laquaies ponsen rinde udi toerstige struber, der vare halvft igjensnørede udaf tyrst! Stor blev druckenskaben, oc da de systere vell vare begleitet udi sine respective senge, blev den ennu meget større, så at broedrene mistet siine bens rørelse, oc sin fra natuurens hand, vidunderliige stemmes brug.» 25 ÅR SIDEN Rockeklubb utestengt fra Samfundet «Men rockerne skal altså vekk. Ut, hvor som helst. Bare ikke her, vi er et seriøst hus. Hva er seriøst? Hallo i luken... Dizzy Tunes... Russefester..? Noe sånt sikkert. Der kommer folk i dress og uten sikkerhetsnåler. Og så tjener man litt penger også. Lurer på om det med penger ikke spiller en aldri så liten sak i den greia her. Studentersamfundet har vært dødt i flere år politisk, nå begynner det å lukte foruroligende på den kulturelle fronten også. Borgelig finkultur, dress, øl og gryn.» 10 ÅR SIDEN Securitas på Moholt «Samskipnadens b o l i g a d m i n i - strasjon setter nå inn Securitas mot studentenes utskeielser på Moholtkjellerne. Begrunnelsen for den nye, harde linjen fra Samskipnaden er et økt antall grove overtredelser av bestemmelsene for kjellerne. Høyt støynivå i de sene nattetimer sammen med urinering i oppganger og flaskeknusing har fått beboerne til å si stopp.» Linjeforeningsleder på teppet STUDENTENGASJEMENT Marin teknikks linjeforeningsleder, Torkel Ugland, ble innkalt til instituttstyreleder Stig Berge for å forklare hvordan barslingen av førsteårsstudentene planlegges. I en kommentar til Under Dusken uttaler Berge at linjeforeningen er helt uavhengig av instituttet, og at dette er en «ikke-sak». Samtalen var kun av orienteringsmessig art, forklarer han. Mitt anliggende er at studenter skal trives ved Mannhullet. Linjeforeningene er miljøskapere og en kontaktskaper til næringslivet, og jeg har full tillit til at linjeforeningen oppfyller disse kriteriene, utdyper instituttstyrelederen. Hvis en ny student i byen ikke har fotfeste i noe sosialt miljø er linjeforeninger en veldig viktig faktor for å skape et nettverk, hevder han. EiT en god idé Undersøkelse Tre av ti studenter opplever det obligatoriske og tverrfaglige masteremnet Eksperter i Team som bortkastet tid. Kurset får allikevel mer enn godkjent i en fersk evalueringsrapport fra NIFU STEP, melder Universitetsavisa. Over halvparten av de 837 studentene som har deltatt i undersøkelsen synes at arbeidsmengden er for stor i forhold til emnets omfang på 7,5 studiepoeng. Mange studenter er heller ikke fornøyd med den faglige komponenten. Eksperter i Team ble introdusert ved innføringen av det femårige sivilingeniørstudiet ved NTNU. Målet med emnet har vært å bevisstgjøre studentene om sine roller som medarbeidere i grupper som skal løse tverrfaglige problem. Det som først var et emne ved siv.ing.-studiet, er nå også obligatorisk for masterstudenter i realfag og studenter ved Historiskfilosofisk fakultet. Selv om mange har mye å utsette på studieemnet, er det allikevel flere som blir mer fornøyd etter hvert som emnet ruller og går. Erfaringen med å jobbe sammen med andre studenter er for mange positiv. Gruppesamarbeidet gir studentene erfaringer og innsikt som vurderes som nyttig i forhold til fremtidig jobb. Forskerne som har laget rapporten anbefaler at en fortsetter med EiT. De vurderer dette som et unikt konsept som utnytter at NTNU er et universitet med stor faglig bredde og sterk teknologisk profil. Eksperter i Team er en god idé, NTNU ansetter dekaner NTNU De nylig ansatte dekanene ved NTNU får i kommende periode økt ansvar. Dekanene, som ble ansatt på NTNUs styremøte 30. august, skal i denne perioden både være faglige ledere og stå for den administative styringen ved hvert sitt fakultet. Det er første gang dekanene er blitt ansatt og ikke valgt, som tidligere har vært praksis. De nyansatte dekanene skal være på plass innen 1. oktober, og listen er som følger: Kathrine Skretting (Det historiskfilosofiske fakultet) Jan Morten Dyrstad (Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse) Tore I. Haugen (Fakultet for arkitektur og billedkunst) Stig Slørdahl (Det medisinske fakultet) Bjørn Hafskjold (Fakultet for naturvitenskap og teknologi) Ingvald Strømmen (Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi) Arne Sølvberg (Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk) Fornøyde NTNUstudenter Velferd NTNU-studenter er mer fornøyde med studieveiledning og undervisning enn studenter ved universitetene i Oslo og Bergen. De trives også bedre sosialt, skriver Universitetsavisa. Dette er noen av konklusjonene som kan trekkes fra en rapport om studentfrafall ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Undersøkelsen er gjennomført av NIFU STEP og omfatter de allmenvitenskapelige fagene og juss. NTNU kommer svært godt ut på flere områder sammenlignet med Oslo og Bergen. Spesielt merker man seg at studenter som har flyttet fra NTNU til et annet lærested, er mindre fornøyde enn de som har flyttet fra universitetene i Oslo og Bergen. NTNU-studentene oppga dessuten at de var mer fornøyd med studieveiledning og undervisning, Fikk ugyldige karakterer Hilde Skeie, Studiedirektør ved NTNU SENSURROT 14 studenter på SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur fikk etter avsluttet eksamen i vårsemesteret ugyldige karakterer. Karakteren tok utgangspunkt i en semesteroppgave og en skriftlig eksamen, som talte henholdsvis 40 og 60 prosent. Problemet var at den ene sensoren byttet om karakterene, slik at den som skulle telle 40 prosent talte 60 prosent og omvendt. Sensoren hadde ansvar for 33 av de 158 studentene. 14 av disse måtte dermed få endret sin karakter. Halvparten gikk opp, halvparten ned. Jeg synes sånt er trist, sukker studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU til Under Dusken. Slikt er vanskelig gardere seg mot, så jeg er glad det ble oppdaget. Hun lover nå å sørge for at noe lignende ikke skal skje igjen. NHH-studenter sliter psykisk Undersøkelse Nesten 60 prosent av studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) oppgir at de tidvis er psykisk dårlige som følge av studiene, melder studentavisa Studvest i Bergen. Tallene stammer fra en undersøkelse NHH selv utførte i april. Nesten 700 studenter, rundt 30 prosent av den totale 18

19 SIDEN SIST studentmassen, deltok. Undersøkelsen viser at studentene er fornøyde med kvaliteten på undervisningen og de fysiske forholdene. 90,4 prosent av de spurte vil anbefale NHH som studieplass for andre, og nesten 80 prosent ville valgt å studere ved NHH på nytt. Studenter låner mer Studielån Dersom trenden fra de tre siste årene fortsetter, kommer flere låntagere til å søke om lån som gir en høy totalgjeld. Mens rundt 19 prosent kom ut fra utdannelsen med over kroner i lånekassegjeld i 2002, var det nesten 24 prosent som gjorde det samme i fjor, skriver Aftenposten. De nyutdannede i Oslo og Akershus hadde mer gjeld enn folk i samme situasjon i resten av landet. Rundt 16 prosent av alle i Norge som hadde studert ferdig i fjor, hadde like stor gjeld til Lånekassen. Det er åtte prosent lavere enn i Oslo og Akershus. Studiedirektør ved Høgskolen i Oslo, Tove Bull-Njaa, tror det er mulig at det er kvalitetsreformen som har skylden for den økte andelen tunge låntagere. Det er kanskje lett å tenke seg at med kvalitetsreformen er det større krav til deltagelse. Vi har ingen oversikt over om studentene jobber mer med studiene nå enn før reformen. Men det er større krav i studiene til å være aktive deltagere, sier Bull-Njaa. Mer lån og stipend neste år Valgflesk Uavhengig av valgresultatet, kan studenter forvente å få mer penger neste år. Et av regjeringens siste valgkamputspill var at det i Statsbudsjettet for 2006 vil inneholde en økning av stipend og lån i takt med forventet prisstigning, det vil si med mellom 1000 og 2000 kroner. Tidligere økte studiestøtten hvert år, oftest med et par tusen kroner i året. Men siden 2002 har lån og stipend ligget konstant på kroner. Studentene har ikke fått økte utbetalinger fordi kvalitetsreformen skulle finansieres. Opposisjonen mener det varslede løftet er lite imponerende. Rolf Reikvam (SV) i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité uttaler at økningen i studiestøtten minst må fange opp de siste års prisstigning, rundt 7000 kroner. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil også at studiestøtten skal økes hvert år i takt med prisstigningen. SV tar ifølge et ferskt notat til orde for å gi studenter samme vilkår som minstepensjonister i studiemånedene. Det tilsvarer en økning fra til kroner i året. På sikt vil partiet innføre studiestøtte på kroner. Skylder milliarder i studiegjeld INKASSOKRAV tidligere studenter hadde i fjor inkassosaker mot seg, og skyldte Lånekassen totalt 4,2 milliarder kroner, skriver dn.no. Lånekassen er likevel fornøyd. Mens kunder skyldte i alt 4,5 milliarder kroner i år 2000, var antall saker nede i i fjor. Disse kundene hadde en total utestående gjeld på 4,2 milliarder. Vi synes ikke det er så ille. Dette er noe Lånekassen må regne med siden vi gir studenter lån uten sikkerhet, sier informasjonssjef Wenche Merli til dn.no. Lavt rentenivå kan være en av årsakene til at flere og flere betaler i tide, tror hun. For skoleåret 2003/04 utbetalte Lånekassen lån for totalt 9,7 milliarder kroner kunder var registrert med lån i samme periode. Stipend beløp seg til 6,4 milliarder. Lite nytt om Afrika Vante klisjeer og et par nye tanker preget samfundsmøtet om Afrika-bistand lørdag 10. september. SAMFUNDSMØTE tekst: Ole Omejer Foto: Erlend d. paxal Live 8, Bono og hvite armbånd; Afrikas problemer er aktuelle. I Studentersamfundets storsal var utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og direktør ved Chr. Michelsen Institutt, Alf Morten Jerve, på plass. De var invitert for å innlede om fattigdom, bistand og utvikling i Afrika. Først var det imidlertid et forslag om endring av Samfundets ledervalgordning som stod på dagsorden. Forslaget om å øke betydningen av blanke stemmer ble ikke vedtatt. Problemstillingen for møtet var «Afrika, bare vårt ansvar?». At dårlig styring, korrupsjon og diktatur er medvirkende til Afrikas fattigdom er Kongen feiret teknologene Kongen kaster glans over NTVAs 50-årsdag. (Foto: Magnus B. Willumsen) Jubileum Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) feiret 50 år forrige uke, og markerte jubileet med en jubileumstilstelning i Britannia Hall. Celebert ble det også da akademiets høye beskytter H.M. Kong Harald avla sin visitt. På listen av foredragsholdere sto blant annet utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (om teknologi og samfunn), samt nåværende NTNU-rektor Torbjørn Digernes og hans forgjenger Eivind Hiis Hauge (om Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ved talerstolen i Storsalen verken noe nytt, eller noe det er særlig uenighet om. Å tilpasse bistanden til denne virkeligheten er en sentral utfordring. Her hadde innlederene sitt å bidra med. Spørsmålet om u-landene tjener mest på frihandel og liberalisering eller beskyttelse av egne markeder, er et viktig spørsmål. Denne problemstillingen ble tatt opp både av innlederene og ved spørsmål fra salen. Begge innlederene var enige om at u- framtidas teknologiske utdannelse). Dagbladets kommentator Gudleiv Forr snakket om ingeniøren i kommunikasjonssamfunnet, og konstaterte at teknologenes stilling i samfunnslivet har blitt kraftig svekket de siste 30 årene. For å kunne påvirke samfunnsutviklingen, må teknologene igjen må finne sin rettmessige plass i dagens politiske liv og i mediebildet: Einstein beviste at forskere kan bli superstjerner og at forskning kan framstilles tabloid, uttalte Forr. landene måtte finne sine egne løsninger, og ikke få løsninger tredd ned over hodet av vestlige eksperter. Her oppstod det et savn etter en afrikaner som kunne sagt noe om sitt syn på hovedutfordringene for sitt land og resten av Afrika. Det kunne virkelig vært et friskt pust i norsk Afrika-debatt. Men både Johnson og Jerve blir bare vestlige eksperter som sier ting vi har hørt mange ganger før. 19

20 TRANSIT 13. september september 2005 Øst for Eton Asia er den nye store aktøren på det internasjonale utdanningsmarkedet. Nå vil Europa være med på leken. INTERNASJONAL UTDANNING tekst: EVA-THERESE GRØTTUM Høyere utdanning i Østen har virkelig begynt å markere seg internasjonalt. De asiatiske landene er på offensiven, og land med betydelig økonomisk vekst, som Kina og Singapore, har store ambisjoner om å konkurrere på toppnivå innen høyere utdanning. Vestlige universiteter kaster seg på bølgen mot øst. Det britiske universitetet Warwick vurderer i skrivende stund å etablere en avdeling i Singapore, Nottingham University har allerede opprettet en kinesisk avdeling. Til og med norske BI har opprettet et bachelor- og masterprogram i Singapore. Eksemplene er mange. Det stilles imidlertid spørsmål ved de etiske aspektene knyttet til dette. Er det for eksempel risikofritt å opprette en vestlig studieavdeling i Singapore et land som mener at menneskerettighetene ikke er annet enn vestlig kulturimperialisme? spør FAKTA WARWICK SER ØSTOVER Singapore Economic Development Board har nylig forespurt Warwick University om det ønsker å opprette en avdeling for studenter i Singapore. Prosjektet avhenger av hvor mye staten Singapore er villig til å investere. Warwick må ta opp et stort lån for å finansiere et nybygg. Entusiaster mener prosjektet vil gi Warwick en anerkjent plassering på det internasjonale utdanningsmarkedet. Gerald Folkvord, rådgiver i Amnesty International Norge. Påvirkning i riktig retning Dette er en problemstilling flere motstandere av Warwicks planer har notert seg, og debatten går for fullt ved det britiske universitetet. Et slikt samarbeid kan slå ut begge veier. I utgangspunktet er det ikke noe galt i at vestlige universiteter, som Warwick, etablerer seg i Singapore, sier Folkvord. Han mener det er avgjørende i en slik situasjon at universitetet aktivt tar ansvar for å påvirke studentene på en positiv måte. Det er viktig for en eventuell Warwick-avdeling å formidle at menneskerettighetskonvensjonen er anerkjent av store deler av verden, ikke bare i Vesten. Selv om Singapore mener menneskerettighetskonvensjonen ikke berører dem, har de aldri vurdert å melde seg ut av FN. Det er store muligheter for videre påvirkning, tror Folkvord. Internasjonale representanter Problemet oppstår dersom Warwick etablerer seg av rent kommersielle hensyn. Dette er warwickstudentenes store bekymring, og Folkvord er enig i at en slik etablering kan bli katastrofal. Warwick blir en representant for Storbritannia. Ved å «bli venner» med Singapore, vil Warwick samtidig Malaysia Indonesia Singapore Kritikere mener prosjektet har for dårlige økonomiske forutsetninger for å lykkes. En endelig avgjørelse i saken treffes av universitetsledelsen den 18. oktober. Kilde: The Independent ignorere britiske standpunkt i forhold til menneskerettigheter. Det kan også være ødeleggende for internasjonalt arbeid, for eksempel Amnestys. Singapore har riktignok klart å få kriminaliteten ned på et minimumsnivå, men tortur er en langt større forbrytelse enn lommetyveri, poengterer han. Det blir universitetets ansvar å statuere et eksempel. Det gjelder for så vidt alle typer internasjonale organisasjoner og institusjoner i en slik situasjon, hevder Folkvord. Satser asiatisk Tilbudet vil først og fremst være myntet på asiatiske studenter som ønsker en vestlig utdannelse uten å måtte tilpasse seg den vestlige kulturen, klimaet og språket. Problemet er at prosjektet vil bety enorme utgifter for Warwick, som igjen vil medføre høye studieavgifter ved avdelingen i Singapore. Å rekruttere kremen av de lokale studentene kan derfor bli problematisk. De vil sannsynligvis heller velge det prestisjetunge National University of Singapore (NUS) som ikke har de samme avgiftene. Universitetet er engelskspråklig, og det er en skokk utenlandske studenter her, sier Erlend Brandal (23). Han tar Sør- Asia-studier ved NUS, men har merket lite kulturforskjeller på kroppen. Det er et vestlig preg på landet, men samtidig et merkbart skille mellom de utenlandske og de lokale studentene. Jeg er mest sammen med de internasjonale studentene, sier han. Den sterke arbeidsmoralen hos de lokale er uvant. Arbeidsmengden her er mye større enn hjemme, og det er ikke tvil om at de lokale studentene er de flittigste, forklarer Brandal. Å innhente kompetanse nettopp innen effektivitet og flid er en viktig bakgrunn for Warwicks planer. Men økonomien kan stikke kjepper i hjulene for Warwick, som må dele ressursene sine på avdelinger i to land. Derfor tror mange at de ikke vil oppnå annet enn to middelmådige avdelinger. Da vil de heller ikke oppnå internasjonal anerkjennelse, som er en annen intensjon med prosjektet. Mye å lære fra Asia Utviklingen innen høyere utdanning UtdanningsbØLGE: Østen tar opp konkurransen me gjør seg gjeldende også på hjemmebane. NTNU har nylig opprettet et kontor i den kinesiske byen Xi an, noe som er et ledd i samarbeidet mellom det lokale universitetet Xi an University of Architecture and Technology og NTNU. Professor Harald Høyem ved 20

21 TRANSIT d vestlige toppuniversiteter. Europeiske aktører ønsker nå del i det voksende markedet (Foto: Scanpix). institutt for byggekunst, historie og teknologi står i spissen for samarbeidet. Han tror ikke dette samarbeidet nødvendigvis er del av en større trend. Jeg har jobbet med dette i 15 år. Det viktigste for meg er at samarbeidet med Kina føles spennende og meningsfylt. Samarbeidet begynte med arkitektur, men har siden blitt utvidet til blant annet bruk av teknologiske løsninger innen vannrensing. Opprettelsen av kontoret i Xi an skal bedre kommunikasjonen mellom de to universitetene, og Høyem håper på en videre utvidelse av samarbeidet. Det er spennende å se hvordan Kina, som er i så voldsom vekst, vil takle sine problemer. Professoren peker på at økt ressursbruk i et så stort land vil ha konsekvenser for hele verden. Han mener utviklingen kan gå to veier. Kina kan enten velge å modernisere i samme form som Vesten gjorde, eller de kan utvikle nye og bedre former for modernisering. Førstnevnte vil innebære store ressurs- og miljøproblemer. Men det er definitivt en sannsynlighet for at Kina går nye veier. Her er det store muligheter for å lære noe nytt av dyktige og ressurssterke folk, mener Høyem.UD 21

22 BETENKNINGSTID 13. september september 2005 MIN STUDIETID Hanne D. McBride JOURNALIST, LANSERTE SUDOKU I NORGE. 29 1/2 ÅR 1 år mediekunnskap ved Høgskolen i Bodø, 1/2 år med kommunikasjon og 1/2 år med webdesign. Hvorfor studerte du akkurat de fagene? Ja, si det? Jeg hadde først et år i Dublin med mye øl og moro. Deretter kom jeg egentlig ikke inn på det jeg ville, men ble stående på venteliste. Det endte heldigvis med at jeg gikk og banket på døra og fikk plass. Hvordan var studietiden din? Jo, jeg visste at jeg kun kom til å være i Bodø i et år, så jeg gadd ikke sosialisere meg noe særlig i begynnelsen. Etter hvert innså jeg at jeg bare tapte på det, og fra da ble alt mye bedre. Beste minne? Åh, det må være da vi leste til eksamen. En venninne og jeg kjøpte to kilo sjokolade, og bestemte oss for at vi ikke skulle slutte å lese før vi hadde spist opp alt. Tror jeg gikk opp sju kilo i løpet av lesetiden. Verste minne? Det husker jeg godt. En skikkelig pinlig affære. Anne Grosvold hadde gjesteforelesning, og journaliststudentene mente hun var altfor snill med spørsmålene sine, så de bestemte seg for å «ta» henne etterpå. Tenk, en gjeng jyplinger opponerte mot en dreven journalist med tretti års erfaring. Ikke at det er negativt med litt spisse albuer og ungdommelig pågangsmot, for all del, men det får være grenser. Har du mye studielån? Nei, jeg studerte jo ikke så lenge, vet du. Dessuten bodde jeg hos bestemoren min, så jeg slapp veldig billig unna i forhold til leieutgifter. Noen gode råd til dagens studenter? Ja, vær flinke og pliktoppfyllende studenter! Still forberedt på forelesningene, det er så mye mer givende når du har noe å bidra med. Og ja, sørg for at du har valgt riktig studium. 22 Av Ingrid Rushfeldt Krüger Foto: Berit Roald/ Scanpix OVE SKÅRA Informasjonssjef i Datatilsynet. Skaper storebror trygghet? Ukritisk bruk av ny teknologi i overvåkningen fører til at personvernet svekkes uten at samfunnet blir tryggere, mener informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet. tekst: Sian Constance O Hara ILL.: OLE CHRISTIAN GULBRANDSEN Hva er personvern og hvorfor er det så viktig? Alle har rett til å kontrollere hvilke opplysninger man gir fra seg. Disse skal ikke uten videre kunne overleveres til andre, og dette er utgangspunktet for personvernet. Man gjør unntak for å skape et trygt samfunn, men søker å finne en balansegang mellom personvernet og et trygt samfunn. Hvem og hva definerer personvernet? Definisjonen av personvern er kulturelt betinget, og i Norge dukket begrepet opp i 60-årene. Problemer med personvernet ble aktualisert i forbindelse med ny teknologi som muliggjorde innsamling, spredning, bruk, men også misbruk. Hvordan ville et samfunn uten personvern vært? Øst-Tyskland før Berlinmurens fall er et eksempel på en stat uten personvern. Det hemmelige politiet Stasi bedrev systematisk kontroll av borgerne, som var forhindret fra å uttrykke private tanker i frykt for konsekvensene. Borgerne fikk ikke være selvstendige individer. Etter en handledag med bruk av betalingsterminaler og mobiltelefon og etter å ha passert et ukjent antall overvåkningskameraer hvor lang tid tar det myndighetene å kartlegge hele bevegelsesmønsteret ditt denne dagen? Myndighetene iverksetter ikke slike tiltak med mindre du er mistenkt for å ha utført en kriminell handling eller for å planlegge terror. Men hvis myndighetenes blikk følger med deg, går det fort å samle inn informasjon om deg. Det er ikke mulig å bevege seg i samfunnet i dag uten å legge igjen elektroniske spor. Kunne man unngått all form for overvåking dersom man valgte å være en ensom eneboer i skogen, langt unna folk og fe? Jeg tror til og med at eneboeren i skogen måtte tatt seg en tur i butikken i ny og ne. Hva er problemet med at myndighetene samler inn privat informasjon om deg? Myndighetsorganer opptrer ofte i to roller, både som myndighetsutøver og leverandør av velferdsgoder. Myndighetsutøvelsen er regulert av lov, men informasjon som er samlet inn som ledd i å levere offentlige tjenester, kan bli brukt til å kontrollere andre ting. Så lenge det finnes store mengder personopplysninger lagret et sted, vil det oppstå et press for å nyttiggjøre seg disse opplysningene også til helt andre formål. På hvilken måte kan informasjonen misbrukes? Ett eksempel er hentet fra USA hvor en mann gikk på et kjøpesenter for å pante flasker, men skled på et tilgriset gulv. Han gikk til sak, men uheldigvis for ham hadde han et kundekort hvor detaljerte opplysninger om hans kjøpemønster hadde blitt registrert. Kjøpesenteret truet med å bruke det i rettsaken. Han hadde kjøpt mye alkohol, noe som svekket hans troverdighet i en sak, mente motparten. Hvordan hindrer overvåkning personlig frihet? De fleste trekker gardinene for på badet for å unngå å bli observert av andre. De gjør ingenting galt, men ønsker seg privatliv. Det er et valg som hver enkelt bør definere selv. Når du vet at du blir overvåket gir det deg mindre frihet i handlinger. Hvilke tekniske duppeditter finnes til bruk i overvåkning?

23 BETENKNINGSTID Her er det bare fantasien som setter grenser. E-post du har sendt, telefonnummer du har ringt alt legger igjen spor. Mye teknologi brukes nøytralt, for eksempel bomstasjoner med autopass, men kan også benyttes til overvåkning. Under UKA-05 i Trondheim skal man ifølge Dagens Næringsliv kunne betale ved hjelp av et armbåndsur med såkalt RFIDteknologi som benyttes i helautomatiske bomstasjoner. Du slipper kontanter og betaler ved å vise frem hånda, og betalingsopplysningene blir overført trådløst. Ny teknologi vil kunne ha revolusjonerende nytte brukt på rett måte, men mye kan også misbrukes dersom de utvikler løsninger som ikke respekterer personvernet. Er nordmenn tilstrekkelig opptatt av personvern? Nei, nordmenn er ikke veldig opptatt av personvern. Mange mener historien har vist at folk har grunn til å ha tillit til politiet og at vi lever i et fast system i Norge som oppleves trygt. Man risikerer å bli for naiv og akseptere for stor kontrollvirksomhet og glemme å stille spørsmål om det virker. Hvilke overvåkningsmetoder tror du verden kommer til å se de neste femti år? Blomstrer kreativiteten i overvåkningsindustrien? Jeg tror ny og forbløffende teknologi vil bli tatt i bruk innen betydelig kort tid. Jeg snakker om raffinert satelittovervåkning, mikroprosessorer i forskjellige produkter som kommuniserer med hverandre. I Spania kan man få inkorporert brikker i armen som betalingsmiddel. Når personopplysninger kobles til en oversikt over hvor man befinner seg til enhver tid, er sannsynligheten ganske stor for at de blir misbrukt. I hvilken grad hindrer overvåkning en ambisiøs bankraner å gjennomføre sin agenda? Den ambisiøse terrorist vil innrette seg. Obligatorisk identitetskort i London og Madrid hindrer ikke den som vil. Man kan gå i en felle ved å stole for mye på teknologien. Istedenfor å følge med selv og tolke, overlater man dette i større grad til automatikken. Det kan bli en innbilt sikkerhet, et slags sikkerhetsteater hvor også politikere som vil høste karrieregevinster utnytter frykten i befolkningen. Kombinasjonen av frykt, politikere som gjør hva som helst for å demonstrere handlekraft og kommersielle krefter er en dårlig grobunn for personvernet. Personvernet er vanskelig å ta tilbake når det først er tapt.ud 23

24 MENINGER 13. september september 2005 DEBATT BJØRN ROMESTRAND KRONIKK OG DEBATTANSVARLIG Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 22. september Linjeforeiningane sitt arbeid og opptaksprøver STUDENTKULTUR I førre nummer av Under Dusken vart professor Arnulf Kolstad intervjua om opptaksprøvene til linjeforeiningene. Utsegnene hans kan vel neppe seiast å tale til fordel for linjeforeiningane. Med utsegn som «I virkeligheten er linjeforeiningene sludder og et konstruert samhold» er det tydeleg kva standpunkt Kolstad har. Likevel stiller eg spørsmålet: Veit eigentleg Kolstad kva han talar om? Som representant for H.M Aarhønen, linjeforeininga for siv.ing Bygg- og Miljøteknikk, har eg eit heilt anna syn enn Kolstad, som eg meiner skjer alle over ein kam. Opptaksprøvene til linjeforeininga vår er vel kanskje nærare eit såkalla «teambuilding-kurs» enn tortur. Grupper på om lag 20 studentar får ulike oppgåver innanfor bygging. Alt frå ei bru over Nordre gate til å lage ei finsk badstove. Tidsfristen på oppgåvene er ei veke, og det stillast ut ein laurdag i Nordre. I kriteria for oppgåvene legg vi vekt på show og moro, samt at dei skal promotere bygglinja. Eg har vanskeleg for å sjå at studentane blir utsett for psykisk press i denne situasjonen, og at tålegrensene deira blir strekt til det ytste. Vi meiner difor at Kolstad tek feil. Han veit tydelegvis ikkje kva som går føre seg. Som ny student i Trondheim må ein under opptaksprøvene samarbeide med nye medstudentar om ei oppgåve. På denne måten er ein nøydd til å bli kjend med ein større del av klassen enn berre faddergruppa. Opptaksprøvene våre krev innsats frå studentane, ein må yte, men ein får eit produkt som ein kan vere stolt av og som ein kan få vist fram til andre studentar og resten av innbyggjarane i Trondheim. Er dette verkeleg så ille at folk misser nattesvevnen? Linjeforeininga H.M Aarhønen er den eldste linjeforeininga på Gløshaugen og vart stifta i Dersom eit såkalla «konstruert samhold» kan vare så lenge, er det imponerande. Det er ingen som blir tvungne til å vere med på arrangementa våre, det er fullt og heilt SHOW OG MORO: Opptaksprøvene piner ikkje nye studentar, men er med på å skape eit sosialt samhald i klassen, meiner innsendaren. av eigen fri vilje. Eg kan også nemne at det i desse dagar kjem eit kull som vart uteksaminert frå NTH i 1955 og skal ha 50-årsjubileum. Dei har gitt sterkt uttrykk for at dersom det ikkje hadde vore for linjeforeininga, så hadde dei ikkje hatt eit slikt sterkt klassemiljø. Det er nemleg langt frå fyrste gong dei treffast etter uteksamineringa. Det er også vanleg at linjeforeiningane har mange sterke fagkrefter knytt til seg. Eg tenkjer då spesielt på professorar som var aktive i linjeforeininga som studentar, og som framleis set stor pris på det arbeidet linjeforeininga gjer. Studieprogrammet tener også på innsatsen til linjeforeiningane. Til dømes arrangerer linjeforeiningane fadderperiode for dei respektive studieprogramma. Utan vidare samanlikning vert det tilsett studentar ved NTNU Dragvoll for å gjere den same jobben. Alt arbeid i H.M Aarhønen er basert på frivillig innsats og dugnad. Folk engasjerer seg fordi dei ser at arbeidet blir godt motteke hos andre studentar. Linjeforeninga vår er også engasjert i faglege spørmål, og ikkje berre i sosiale arrangement. Innanfor utvikling av prosjektfag og liknande spelar representantar frå linjeforeninga ein sentral rolle då dei saman med SPR er studentane si stemme i denne samanhengen. I Hennes Majestet Aarhønens Rike finnast det også eit utval av tilbod; Kor, korps, revygruppe og fotballag er aktivitetar studentar ved vår linje kan nytte seg av, og det blir gjort! Som ferdig student tener ein på å ha eit nettverk rundt seg av personar med lik utdanning. Noreg er ikkje større land enn at ein ofte ender opp med å samarbeide med folk frå klassemiljøet. I denne samanhengen er det neppe eit hinder at ein kjenner så mange som mogleg i miljøet. Eg trur ikkje at professor Kolstad visste om slike fakta som eg har presentert her då han svarte i sitt intervju. Ein bør vere sikker på kva ein uttaler seg om og kjenne si avgrensing i kunnskap. Nils Ånund Smeland Kanzler (leiar) i H.M Aarhønen Feilaktig om midlertidige ansettelser ARBEIDSLIV Audun Sommerli Time fra Høyres Studenterforening presenterer en feilaktig påstand om midlertidige ansettelser i forrige utgave av Under Dusken. Time bygger påstanden på en studie, men sier ikke hvilken. Argumentasjonen er imidlertid kjent fra regjeringshold. De hevder at 2/3 av dem som er midlertidig ansatt, blir fast ansatt. Regjeringen påstår at lettere adgang til midlertidig ansettelse, vil øke antall midlertidig ansatte, som i neste omgang vil gi flere fast ansatte. Dette er en kortslutning. Man glemmer at det er under dagens lovgivning at 2/3 blir fast ansatt. Årsaken til at så mange blir fast ansatt, er at dagens regler begrenser mulighetene til å tilsette folk midlertidig. Påstanden fra Time ble tatt opp av professor i samfunnsøkonomi ved UiO, Steinar Holden, i en kronikk i Aftenposten , med overskriften: «Midlertidige ansettelser - medisin mot arbeidsledighet?» Han viser til internasjonale undersøkelser og konkluderer med at: «Det er ikke grunnlag for å si at svakere stillingsvern fører til høyere sysselsetting og lavere ledighet på lengre sikt». I et innlegg i Dagens Næringsliv, noen dager senere innrømmer den gang høyrestatsråd Victor Norman: «Det er ikke dokumentert at adgang til midlertidige ansettelser gir større samlet sysselsetting på lengre sikt, og det er enkelte indikasjoner på at det kan bli litt større gjennomtrekk i jobbene». Det er også verdt å merke seg at arbeidslivslovsutvalget har innrømmet at de ikke har dekning for sin påstand. SV går imot utvidet bruk av midlertidig ansettelser fordi det ikke har den ønskede effekten. Dagens lovverk åpner tilstrekkelig for midlertidig ansettelser ved seks måneders prøvetid. Oppsigelse ved prøvetidens utløp forutsetter imidlertid at arbeidstakeren har blitt fulgt opp og veiledet - og blitt varslet om at arbeidsresultatet ikke står i forhold til hva som forventes. Dagens lovverk aksepterer ikke «svøm eller synk», det forutsetter «svømmekurs». Denne ordningen er alle tjent med. Robert Kippe, SV 24

25 Internasjonal boikott MENINGER Hva tenkte du, Clemet? ISRAELBOIKOTT Carl Pintzka reiser et interessant prinsipielt spørsmål i siste nummer av Under Dusken. Hvordan kan Studentsamskipnaden (SiT) vedta boikott av israelske varer når medlemskap er obligatorisk for studenter? Pintzka mener at slike vedtak kun bør fattes i organisasjoner der uenige medlemmer kan melde seg ut i protest. Resonnementet er enkelt og virker logisk. Men hva med de medlemene av SiT som finner det støtende at deler av deres semesteravgift kan bli brukt til å kjøpe israelske varer, og dermed støtte opp under det de mener er en undertrykkende og rasistisk stat? Den ytterste konsekvensen av dette dilemmaet kan være at alle medlemskap, tilknytninger, statsborgerskap og lignende må bli frivillige. Står Pintzka for dette? Et alternativ som for oss fremstår som mer attraktivt er å bruke, eller arbeide for å fremme, sine demokratiske rettigheter for innflytelse i beslutningsprosesser. De fleste husker hvordan regimet i Sør-Afrika behandlet svarte statsborgere frem til for et drøyt tiår siden. Da vedtok den norske stat, etter press fra et samlet nærings- og organisasjonsliv, boikott av sørafrikanske varer, artister, vitenskapsfolk, sportsutøvere og flere. Diskusjonen i dag dreier seg om hvorvidt SiT skal handle med en stat som har store likheter med Sør- Afrika før apartheidlinjen slapp grepet. Parallellene mellom hvordan det tidligere regimet i Sør-Afrika behandlet svarte, og hvordan Israel behandler palestinere er mange og slående. Konfiskering av landområder, fordriving og innegjerding i bantustaner, trakassering og drap er rutinen i Israel nå. I tillegg avvises FNresolusjoner og Folkeretten. Valget står mellom å støtte regimet som foretar disse systematiske overgrepene, eller å kjempe imot det. En internasjonal boikottkampanje for å endre situasjonen for palestinerne, er nå i startgropen. De som er interessert i dette arbeidet, kan gå til boikottisrael.no. Olaf Trygve Berglihn og Tarek Yousef SYKEPLEIE Utdanningsminister Kristin Clemet gjorde et merkelig stunt på TV2- nyhetene torsdag 1. september. Hun truet med å stenge sykepleierutdanninger dersom de ikke skjerper seg. Men hvordan kan hun slakte utdanningen før det kontrollsystemet hun har etablert, har fattet vedtak om manglende godkjenning? Målet for den nasjonale revideringen er å kontrollere om de undersøkte studietilbudene innenfor sykepleie tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å bedre kvaliteten i studietilbudene. NOKUT, organet som kontrollerer utdanningene, har nedsatt fagkomiteer for å sjekke kvaliteten på utdannin gsinstitusjonene. Fagkomiteene har laget rapporter som ble oversendt utdanningsinstitusjonene torsdag 1. september. Skolene har frist til 13. oktober med å kommentere rapporten. NOKUTs styre fatter så vedtak i novermber om godkjenning. Vedtaket vil være basert på både fagkomiteens rapport og kommentarene fra institusjonen. Dette kommer klart frem på NOKUTs hjemmeside. Sykepleiere er en gruppe som skal ut i et av velferdsstatens kjerneyrker. Det krever en ryddig behandling slik at yrkesgruppen ikke blir unødig skadelidende. Det handler om tillit i befolkningen. NOKUT kjører sine prosedyrer innen all høyere utdanning kontinuerlig. Inngripen fra ministeren kan jeg ikke huske å ha sett ved noen andre godkjenningsprosesser. Dette kan få konsekvenser for videre rekruttering til ykepleierutdanningen, noe som særlig vil kunne ramme syke eldre. Clemet viser i alle fall sine manglende bevilginger til utdanning av sykepleiere, manglende bevilginger til utanning av lærere for sykepleierutdanningen og manglende bevilging til forskning innen dette fagfeltet. Sånn sett er TV2- innslaget en gedigen selvkritikk. Hva tenkte Clemet egentlig tenkte ved å slå alarm nå? Ragnhild Lien Fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund Sør-Trøndelag 25

26 KRONIKK 13. september september 2005 Ozonlaget det løste miljøproblemet? Utslipp som skader ozonlaget er kraftig redusert. Likevel bør vi overvåke det nøye i framtiden, mener artikkelforfatteren. GEORG HANSEN KRONIKK Avdelingsdirektør, Norsk institutt for luftforskning 16. september er den internasjonale dagen for beskyttelsen av ozonlaget og dermed en god anledning til å reflektere litt over tingenes tilstand. Ozonlaget i atmosfæren er et livsviktig skjold for alt liv på den tørre jorden mot dødelig UV-stråling fra sola. Mengden av ozon er forholdsvis liten (cirka 1 av 106 molekyler i atmosfæren) og hovedsakelig konsentrert i et lag fra cirka 12 til 40 kilometer over bakken, den såkalte stratosfæren. Lagets tykkelse varierer betydelig med breddegrad og over tid: Den er tykkest i polare områder om våren og tynnest i ekvatoriale strøk. Interessen for ozon har vart i nesten hundre år, også i Norge, som har noen av de lengste ozonmåleseriene i verden (for eksempel Tromsø siden 1935). Den dabbet litt av i 1960-årene, til tross for diskusjoner i begynnelsen av 1970-årene om hvorvidt menneskelige utslipp av såkalte KFK-gasser (klor-fluor-karbonforbindelser) kunne skade atmosfærisk ozon. Forskerne bak denne diskusjonen, Crutzen, Rowland og Molina, fikk senere nobelprisen i kjemi for sitt arbeid. Interessen økte imidlertid sterkt da forskere på begynnelsen av tallet oppdaget en dramatisk periodisk uttynning av ozonlaget om våren over Antarktis, det som fikk navnet «ozonhull». I løpet av få år vokste denne uttynningen av ozonlaget både i geografisk størrelse og vertikal utstrekning. Ved slutten av 1990-tallet dekket det et område så stort som Nord- Amerika, og når hullet gikk i oppløsning nådde ozonfattige luftmasser også bebodde områder i Sør-Amerika og Australia. I de mest alvorlige periodene var all ozon fra 12 til 20 kilometers høyde fjernet. Oppdagelsen av ozonhullet førte til en vitenskapelig og politisk aktivitet man ikke hadde sett maken til på et atmosfæreforsknings- og miljøpolitisk felt. Etter få år ble det klart at Crutzen 26 SKADELIG SPRAY: Gamle utslipp skader ozonlaget i dag. (Foto: Erlend Dahlhaug Paxal) & co. hadde hatt rett i sine bekymringer. KFK-gassene var hovedårsaken til både til den dramatiske ozonnedbrytningen i Antarktis og den snikende uttynningen av ozonlaget over nesten hele kloden som ble oppdaget etterhvert. Man forstod også fort at katalysatoren for den mye raskere nedbrytningen i polarområdene var de såkalte polare stratosfæriske skyene som dannes under spesielle meteorologiske forhold. Siden disse skyene ikke bare forekommer i Antarktis men fra tid til annen også i Arktis, ble man veldig bekymret over en mulig utvikling av et ozonhull i nord. Allerede i 1987 ble regjeringer verden over enige om at KFK-gassutslippene måtte stoppes, og vedtok Montreal-protokollen som trådte i kraft i Siden har forpliktelsene blitt skjerpet flere ganger gjennom tilleggsprotokoller, og emisjonene av KFK-gassene har sunket dramatisk. Som en konsekvens stoppet økningen av KFK-gasskonsentrasjonen i det overflatenære luftlaget og har siden året 2000 faktisk begynt å gå nedover igjen. Det vil imidlertid ta ytterligere år før nivået fra 1980 nås, og på så lang tid må vi regne med at nye ozonhull kan dannes. Forskningen fokuserte etterhvert hovedsakelig på utviklingen i Arktis hvor de meteorologiske forhold er langt mer variable enn i sør og dermed bedre egnet for å studere betingelsene for ozonnedbrytning. Mellom 1989 og 2003 ble det gjennomført fem store internasjonale kampanjer i europeisk Arktis som studerte både kjemiske og fysiske prosesser i den arktiske vinterstratosfæren i stor detalj. Disse falt sammen med noen av de mest alvorlige nedbrytningsepisoder i nord, som i 1997, 2000 og I dag kan man si at forståelsen av fenomenet har kommet meget langt: Kjemiske transportmodeller klarer å reprodusere de kjemiske og dynamiske prosessene i sine beregninger med stor suksess. Kan man dermed si at saken er løst og at forskerne burde lukke dette kapitlet? På slutten av 1990-tallet begynte forskerne å interessere seg mer og mer for koblingen mellom klimaet og ozonlaget. Tilnærmingen var gjensidig: Klimaforskerne oppdaget at klima ikke bare utspiller seg i det nederste laget i atmosfæren, men at de høyere luftlag må tas med hvis man vil forstå langtidsvariasjonene i klimaet. Ozonforskerne skjønte at variasjonene i ozonmengden i stor grad bestemmes av globale klimamønstre som også kan endre seg systematisk over tid ikke alle ozontrender skyldes kjemiske prosesser. Og i dette skjæringsfeltet mellom tradisjonell klimaforskning og aeronomi er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Det ser ut som om klimaendringene kan ha en vesentlig betydning for den langvarige gjenoppbyggingen av ozonlaget: Høyere temperatur på bakken er knyttet til en kjøligere stratosfære samt mer vanndamp og dermed større sannsynlighet for dannelse av perlemorskyer og ozonnedbrytning. Omvendt ser det ut som om sirkulasjonsmønstrene i stratosfæren og disse er igjen avhengige av ozonlaget har innflytelse på sirkulasjonen på bakken og dermed klimaet. Dette tilsier at man på ingen måte skulle slutte med stratosfæreforskning og -overvåking. Det er stort behov både for høykvalitetsdata og modellstudier, ikke minst for å forbedre de globale klimamodellene. Og så er feltet ikke fri for overraskelser heller, som flere eksempler har vist de senere år: Aerosoler i den øvre stratosfæren uten at vi vet hvordan de har kommet ditt, aerosoler fra skogbrann i den arktiske stratosfæren som ikke skulle nå så langt opp og en stratosfæreoppvarming over Antarktis som ikke er blitt observert de siste 25 år. Det er å håpe at det kommende internasjonale polaråret gir rom for å ta for seg disse interessante spørsmålene. Send inn kronikkforslag til

27 Foto: Marte Lohne REPORTASJE KRAFTPRODUKSJON KRAFTFORBRUK Energien som forlot landet

28 REPORTASJE [Gassnasjonen] TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN GRAFISK UTFORMING: MARKUS ACKERMANN Energinasjonen på hjemmebane Norge sliter med å oppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen. Likevel har vi startet bygging av gasskraftverk. FERDIG I 2007: Gasskraftverket på Kårstø er klargjort for CO 2 -håndtering dersom politikerne vil (Illustrasjon: Naturkraft AS). Norge, i dag: Oljeindustrien går så det suser. For tiden eksporterer vi 70 milliarder standardkubikkmeter gass årlig og 2,9 milliarder fat olje per dag. Dette tilsvarer 20 ganger Norges elektrisitetsforbruk. Samtidig er kraftunderskuddet rekordhøyt, og industriarbeidsplasser legges ned som følge av høye strømpriser. Når Naturkraft AS i disse dager forbereder bygging av Norges første konvensjonelle gasskraftverk på Kårstø utenfor Haugesund, skjer det ikke uten en viss surmuling. Saken er betent. Blir 2005 husket som året da gasskraftmotstanderne tapte kampen? PROTESTER. Motstanden mot gasskraftverk i Norge har vært enorm. På 90-tallet var Odd Bondevik, biskop og bror til Kjell Magne Bondevik, blant dem som støttet sivile ulydighetsaksjoner mot forurensende gasskraftverk. «Det kan forsvares, for det er et så viktig overbevisningsspørsmål for mange» sa Odd Bondevik til Dagsavisen for ett år siden. Gasskraftmotstanden inntok også Stortinget 9. mars 2000, da Sentrumsregjeringen med Bondevik 28 i spissen ble felt på spørsmålet om gasskraftverk i Norge. Aldri før har en norsk regjering gått av på en miljøsak. FARLIGE KLIMAENDRINGER. Ane Hansdatter Kismul er leder i Natur og Ungdom, kanskje den organisasjonen som har protestert mest høylytt mot bygging av gasskraftverk. Og motstanden er fremdeles levedyktig. Når Under Dusken ringer henne, er det så vidt hun har taletid til overs. Hun er på vei ut for å protestere mot nettopp gasskraftverk. Klimaendringene er farlige og urettferdige, og det haster å få ned klimautslippene. Men vi er ikke mot gasskraftverk i seg selv, bare den forurensende typen, sier Kismul. Gasskraftverket på Kårstø er tildelt kvoter for tonn CO2 i Kismul forsikrer at Natur og Ungdom kommer til å gjøre alt de kan for å sikre CO2-rensing av anlegget. Det er helt absurd at myndighetene sponser gasskraftverk. De bruker altså penger på å få satt i gang forurensende energiproduksjon. Dermed blir markedet vridd i en lite miljøvennlig retning, sier hun, før hun ser nødt til å måtte avrunde: Nå skal vi til KrF og Venstres kontorer og sitte der til vi får svar på om de har lyst til å bruke rensemulighetene eller fortsette å subsidiere forurensende kraft, avslutter hun i all hast. UTKONKURRERER VIND. Også forskermiljøet er delt i synet på om gasskraftverk i Norge er miljøvennlig eller ikke. I doktoravhandlingen Klaus-Ole Vogstad leverte tidligere i vår beskrives i detalj effektene i kraftmarkedet dersom gasskraftverk blir bygget i Norge. Resultatene er vann på mølla for gasskraftmotstanderne. Det er sikkert mange grunner til å bygge gasskraftverk. Men hvis en bare skal tenke miljø, vil gasskraft ha en stikk motsatt effekt. Totalt sett vil CO2- utslippene øke, sier Vogstad. Doktorgraden omhandler dynamiske modeller som simulerer det nordiske kraftsystemet både på kort og lang sikt. Med denne modellen kan konsekvensene av ulike tiltak analyseres i lang tid framover. Slike simuleringer har vært gjort før. Resultatene har imidlertid vært ganske tvilsomme, siden de ikke

29 [Gassnasjonen] REPORTASJE CO2-UTSLIPP I NORGE Norges forpliktelse iht. Kyotoprotokollen Estimert utslipp av CO2 i Norge fram til 2004 Estimert utslipp av CO2 i Norge etter 2004 Tillegg som følge av gasskraftverk FAKTA ENERGISITUASJONEN I NORGE Fram til begynnelsen av 90-tallet dekket vannkraftutbygginger den stadig økende etterspørselen etter elektrisk kraft i Norge. På midten av 80-tallet begynte man å se seg om etter nye kraftkilder, og gasskraft ble nevnt som et lovende alternativ. Siden midten av 90-tallet har Norges kraftforbruk vært større enn produksjonen i et normalår. Underskuddet importeres fra nærliggende land. Gasskraft har vist seg å være et hett stridstema i Norge. Utbyggingsforkjemperne mener gass vil utkonkurrere kullkraft og dermed redusere de totale CO2-utslippene. Motstanderne tror gass vil komme i tillegg til kull og heller utkonkurrere alternative energikilder som er på trappene tar hensyn til at investeringene i fornybare anlegg vil bli mindre som følge av prisreduksjonen gasskraftverk vil føre til, understreker han. Vogstad er for så vidt enig i at gasskraft i Norge vil erstatte kullkraft i Europa på kort sikt, men med et større tidsperspektiv vil det forholde seg annerledes, sier han. Man må huske på at gasskraftverkene vil stå og gå i over tretti år. Dermed risikerer vi at gasskraften utkonkurrerer fornybar energi som enten er, eller nærmer seg å være konkurransedyktig. FOSSILBASERT ØKONOMI. Vindkraft har i dag en kostnad på omkring 25 øre. Potensialet er stort, og mange mener vindkraft er konkurransedyktig i fremtiden. En krone investert i vindkraft gir fornybar energi, og bidrar til en ytterligere kostnadsreduksjon av teknologien. En krone investert i gasskraft bidrar til en ytterligere forlengelse av en fossilbasert økonomi, og øker ytterligere Norges avhengighet av fossile ressurser, sier Vogstad. Det nordiske kraftmarkedet ble liberalisert på begynnelsen av 90-tallet, og dette betyr at nasjonale energi- og miljøpolitiske virkemidler ikke fungerer like godt i et marked der kraften flyter fritt over landegrensene. Danmarks miljøministerium mente at utbyggingen av vindkraft ville redusere danske CO2- utslipp. Vindkraft reduserer for så vidt utslippene, men ikke i Danmark. Utslippreduksjonene skjer i Tyskland og Finland, fordi de tyske og enkelte av de finske kullkraftverkene er dyrere i drift enn de danske, sier Vogstad, og formulerer et retorisk spørsmål: Vindkraft er konkurransedyktig med gasskraft, så hvorfor ikke investere i noe som er fremtidsrettet og evigvarende, i stedet for noe som vi allikevel før eller senere må slutte med? IKKE SÅ ENKELT. Professor ved energi og prosessteknikk, Olav Bolland, regnes som en av Norges fremste forskere på gassteknologi. Han har en litt annen oppfatning av saken. Det Vogstad gjør, er å spå om fremtiden. Hans analyse hviler på antakelser om fremtidig utvikling av teknologi og kostnader. Usikkerheten i slike antakelser synes jeg blir undertrykket i rapporten hans, sier Sentrumsregjeringen gikk av mars 2000 etter kabinettspørsmål i gasskraftsaken, som ga flertall i Stortinget for bygging av gasskraftverk. Naturkraft bestemte seg i juni 2005 for å igangsette bygging av gasskraftverk på Kårstø. Gasskraftverket vil produsere 3,5 TWh per år. Til sammenligning er Norges årsforbruk på omkring 120 TWh. Bellona foreslår i en ny rapport å iverksette storstilt CO2-deponering på den norske kontinentalsokkelen. Dette vil oppfylle Norges kyotoforpliktelser og gi økt oljeutvinning. Bolland. Det har i de siste årene vært en formidabel økning i antall vindkraftprosjekter, men professoren understreker at det er grenser for hvor mye man kan bygge ut. Andre miljøaspekter gjør seg også gjeldende etter hvert. For eksempel er man i Danmark nå nødt til å bygge vindmøller til havs på grunn av økende motstand fra lokalbefolkningen. Man skal ikke ha overdrevne forhåpninger til vindkraft. Fornybar energi er neppe i stand til å overta kraftproduksjonen for den forurensende kullkraften i Europa på en god stund, sier Bolland, og konkluderer: På kort sikt er det bare gasskraft som er det reelle alternativet til kullkraftverkene i Europa. LYNAVLEDER. Gassforskeren er en smule irritert på all motstanden gasskraftverkene har fått. Det er min subjektive oppfatning at gasskraftdebatten har vært noe mer høylytt enn saken har fortjent. Den er avgrenset på teknologi, lett å ta stilling til og har derfor blitt en symbolsak. Den er rett og slett enkel å angripe, sier Bolland som mener hele 29

30 REPORTASJE [Gassnasjonen] gasskraftsaken har fungert som en lynavleder. Man må heller se det slik at det er behovet for elektrisitet som forurenser, ikke gasskraft. Mange motstandere av gasskraft forbruker varer og energi helt ukritisk. Debatten om levestandard og forbruk av varer og tjenester er helt fraværende i dag. Men det er her den egentlige diskusjonen er, og det er en mye vanskeligere sak. Den går direkte på vår levemåte. Bolland mener kritikerne bør innse at norske gasskraftverk også bør ses i en internasjonal sammenheng. Hvis vi gjør rammevilkårene for gasskraft for dårlig i Norge, vil industri og vareproduksjon bare flytte ut av landet. Da vil produksjonen trolig flyttes til Kina eller India, land hvor utslippene per produserte enhet er langt større, poengterer han. ØKENDE BEHOV. Olje, kull og gass står for over 85 prosent av verdens energiforsyning i dag, og andelen forventes å øke. To milliarder mennesker må klare seg uten elektrisitet i dag, og det vil de gjøre noe med. Det antydes en vekst i det globale energibehovet på over 60 prosent de neste 30 år, og trolig vil mesteparten av dette komme fra fossile brensler. Samtidig konkluderer FNs klimapanel at CO2- utslippene ikke bare må stabiliseres. De må reduseres drastisk, til en brøkdel av dagens utslipp mot slutten av dette århundret. Kyotoprotokollen er et forsøk på å stabilisere utslippene, men det meste av veksten i energiforbruket vil komme utenfor kyotoområdet. Er gasskraftsaken bare storm i vannglass, eller kan lille Norge gjøre noe med dette? Miljøorganisasjonen Bellona mener de har funnet svaret. VISJONER. Norge 2020: Gigantiske rørledninger slurper i seg gass fra de store reservene i Nordsjøen. Langs rørene har gigantiske gasskraftverk poppet opp og produserer strøm til Europa. Noe nytt har skjedd: Eksosgassen slippes ikke ut i atmosfæren som før, men transporteres i rør tilbake til sokkelen for deponering i berggrunnen langt under havet. Her blir den værende i flere millioner år. Økt oljeutvinning er en bieffekt av deponeringen og tilfører oljefondet nye milliarder. Nylig la Bellona fram rapporten: «Miljø og verdiskapning, hånd i hånd. CO2 til EOR på norsk sokkel.» EOR står for «Extended Oil Recovery». Drivhuseffekten er nå en realitet, alt vi kan gjøre er å dempe effekten og bygge en bro til framtiden og hydrogensamfunnet, sier leder i Bellona, Frederic Hauge. I rapporten foreslås det at Staten bygger en infrastruktur for deponering av enorme mengder CO2 i Nordsjøens oljereservoarer. Vi får økt oljeutvinning og slipper å kjøpe dyre klimakvoter i utlandet, sier Hauge. Tanken om deponering er ikke ny, det nye er at organisasjonen skisserer i detalj hvordan dette kan gjøres. Infrastrukturen vil etter Bellonas beregninger kunne deponere 17 millioner tonn CO2. Prislappen er på 86 milliarder. Ifølge rapporten vil Staten imidlertid tjene dette inn i løpet av få år. Gulroten er 1000 milliarder over en 40-årsperiode. Etter hvert som et oljefelt eldes, pumper en inn vann eller gass for å opprettholde trykket i reservoaret. I feltets siste fase, kan injeksjon av CO2 bidra til å «vaske ut» olje som ellers ville bli værende i reservoaret. Utfordringen er å transportere den nødvendige CO2- en til feltene. Nå har vi arbeidet i årevis for å få norsk industri til å bygge dyre renseanlegg. Vi vil ikke ha alt dette flyttet Det er bedre å ha CO2-inntekter fra økt oljeutvinning enn CO2-kostnader ved kjøp av klimakvoter i andre land. Frederic Hauge, leder i miljøstiftelsen Bellona til utlandet, derfor må vi gjøre noe. Det er bedre å ha CO2-inntekter fra økt oljeutvinning enn CO2-kostnader ved kjøp av klimakvoter i andre land, sier Hauge. POSITIV MOTTAKELSE. Bellonas rapport har blitt mottatt med åpne armer av både industri, fagforeninger og stortingspolitikere. «Dette viser at det ikke lenger finnes noen gode argumenter for ikke å igangsette et system for rensing av CO2 og å gjenbruke denne CO2-gassen ved å pumpe den ned i oljefelt i Nordsjøen», sier administrerende direktør i Prosessindustriens Landsforening, Stein Lier- Hansen, ifølge foreningens nettsider. Også Statens Forurensningstilsyn ser positivt på rapporten. «Fangst av CO2 fra framtidige gasskraftverk, kombinert med bruk av CO2 til økt oljeutvinning, kan ifølge våre foreløpige analyser bli et kostnadseffektivt tiltak» skrev de på sine hjemmesider 2. september. Gassforskeren Olav Bolland ser også mulighetene, men er noe mer avmålt i sine uttalelser. Rapporten er god, og den ser veldig helhetlig på det store bildet. Et minus er at Bellona fusker litt med tallene de bruker. De er hentet veldig selektivt. Men alt i alt er rapporten veldig god, og bruk av CO2 til økt oljeutvinning er verdt å forfølge, sier han. Bellona-leder Frederic Hauge er imidlertid sikker i sin sak. Vi gjør bare jobben for Olje- og energidepartementet, og vi ønsker i motsetning til dem å bygge landet. Vi kan ikke si nei til 1000 milliarder og massevis av arbeidsplasser, avslutter han. STATEN MÅ TA RISIKOEN. Rapporten understreker at det er Staten som må ta på seg investeringene i infrastruktur. Til gjengjeld kan de selge CO2 videre til oljeselskapene. Bellona hevder at Staten vil tjene pengene igjen, gjennom reduserte kjøp av utslippskvoter og beskatning på økt oljeutvinning. Olje- og energidepartementet (OED) er imidlertid noe avmålt i sin vurdering av rapporten. Dette er onsdag 7. september. Vi vil ta med oss både rapporter fra Bellona og andre i vårt videre arbeid med spørsmål om CO2 og trykkstøtte, sier statssekretær Oluf Ulseth (H). Statoil stiller seg også avventende til utspillet fra Bellona. Vi ser positivt på at organisasjonen har foretatt en helhetlig analyse av problemkomplekset, og vurderingen tas seriøst. Men vi oppfatter det slik at rapporten spiller ballen over til Staten. Konklusjonen i våre tidligere studier er at det ikke lønner seg, sier informasjonssjef i Statoil, Ranveig Stangeland. Statoil har jobbet med CO2-håndtering i mange år, og var de første i verden til å deponere CO2 i grunnen på Sleipnerfeltet. Noe lignende gjøres på Snøhvit. Men, dersom Staten kommer med et tilbakespill om at de dekker kostnader til fangst og transport av CO2, og tar på seg risikoen av det hele da kan vi se på saken på nytt, sier Stangeland. Ser dere storstilt deponering av CO2 som et realistisk alternativ til kvotekjøp for å oppfylle kyotoforpliktelsene? Det vil jeg ikke ha noen formening om. Det er igangsatt et kvotesystem nå, som vi er en del av. Vi tror at en kombinasjon av kvoter og teknologiutvikling er en god måte å redusere klimagassutslippene på, avslutter informasjonssjefen i Statoil. «HURTIGARBEIDENDE UTVALG.» To dager etter uttalelsen fra OED har imidlertid pipen fått en annen låt. Bondevik sier til Aftenposten fredag 9. september at de setter ned et «hurtigarbeidende tverrdepartementalt statssekretærutvalg» som skal utrede mulighetene for å bygge CO2-frie gasskraftverk. «Bakgrunnen for at vi setter ned utvalget nå, er flere spennende rapporter om gasskraftverk med CO2- håndtering den siste tiden, og vi ønsker å gå seriøst inn og se på mulighetene for dette» sier Bondevik. Tiden vil vise om dette forblir et valgkampstunt, eller om Statsministeren faktisk tar miljøbevegelsen på alvor. Kanskje får vi igjen se Bondevik gå til bunns med miljøflagget til topps.ud FAKTA GASSKRAFTVERK OG CO2-RENSING Gasskraft er elektrisk kraft generert ved forbrenning av naturgass. Virkningsgraden kan komme opp i 58 prosent. Til sammenligning har kullkraftverkene i Europa en virkningsgrad på omkring 40 prosent. Et «forurensende gasskraftverk» slipper ut 367 g CO2 per kwh. Til sammenligning slipper et kullkraftverk ut 963 g CO2 per kwh. Norges forventede utslipp i 2010 er 64,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Kyotoforpliktelsene er på 52,5 millioner tonn. Norge kan enten redusere utslippene, kjøpe klimakvoter eller igangsette CO2-reduserende tiltak i andre land. CO2 (karbondioksid) er en forutsetning for liv på jorden, men menneskeskapte utslipp har forrykket balansen. Resultatet er det man tror er global oppvarming. CO2-rensing betyr at CO2-en renses fra avgassene ved forbrenning og lagres i oljereservoar eller akviferer vannførende lag i berggrunnen. Brukes CO2 som trykkstøtte i oljeproduksjon, kan man utvinne mer av oljen. Bellona argumenterer med at dette kan finansiere storskala CO2- deponering i Nordsjøen. Kilder: Statens forurensningstilsyn og 30

31 OLJE- OG GASSFELT EKSISTERENDE GASSRØR PLANLAGTE GASSRØR STRØMKABLER CO 2 -rør CO 2 -DEPONI GASSKRAFTVERK [Gassnasjonen] REPORTASJE DRAUGEN GAMLE KART BLIR NYE: Siden 90-tallets inntreden har norsk kraftforbruk gradvis oversteget produksjonsmengden. Miljøorganisasjonen Bellona har nå skissert en mulig redning for Norge som energinasjon: Gasskraftverk skal produsere kraft, og CO 2 - utslippene skal gi økt oljeutvinning. HEIMDAL 31

32 32 Pro

33 TEKST: Ellen SynnøVe Viseth FOTO: Magnus B. Willumsen PORTRETTET letar på sommerpatrulje Han befester arbeiderimaget med kappsag, men har ikke hatt en A4-jobb siden I det minste har Åge en bra sommerjobb. Hun er dronningen av ild og luft. Sirkusartist Julie Grønnesby Heir har en energi som virker uslokkelig. Men av og til må også hun sove. Jeg ser til en viss grad fram til 9. oktober. Da er det slutt, sier Åge Aleksandersen. Det har gått i ett siden han og Sambandet begynte å spille inn den nye plata To skritt fram. Det begynner å merkes. Og i morra kveld er det Ibsenhuset i Skien. Midt under landskampen. Herregud, for en dårlig timing! Dæven. Men summen er at jeg har hatt en bra sommerjobb HAN HAR EN PAUSE i den endeløse rekken av konserter, og sitter hjemme på Flatåsen med en gitar i fanget. Hjemme vil for det meste si i et uthus i hagen, som er hans kontor, studio og fristed. Her har han alle gitarene sine, alle tekstene, platene og alle trofeene. To av veggene er dekket av gullplater, hedersroser, hilsener, diplomer og bilder. «Sjå, der heng æ og ho Gro!» Han peker mot et innrammet bilde der trønderrockens far og landsmoderen omslynget smiler mot kamera. Han har lenge flagget sitt partistandpunkt, som nå markeres med LOs rød-grønne armbånd. I kveld skal han drive valgkamp i nabolaget sammen med Sveinung Sundli og Mira Craig. Kolstad og Flatåsen har den laveste valgdeltakelsen i byen, og om jeg kan bidra til å få folk til å stemme, stiller jeg gjerne opp, sier han. Men forsikrer om at han ikke blir noen joker i en eventuell Stoltenbergregjering. Det hadde blitt katastrofe med meg på tinget, uansett departement, sier han muntert. MEN OM HAN KUNNE bestemt, ville han oppgradert skolene og gitt lærerne høyere status. Jeg brenner for tanken bak den offentlige skolen. Det er den som er framtida. I et multikulturelt samfunn er det essensielt at unger fra alle kulturer, religioner og sosiale lag blir kjent gjennom lek. Da vil alt det dumme som presteskapet får i stand bli ufarliggjort. Men det jeg er mest opptatt av... Han tar en kunstpause.... Er trekløyveren min! Den er fantastisk! Et eventyr med et trykk på 3,5 tonn som kløyver svære kubber. Glemt er alt som heter politikk. Åge har sprunget opp fra stolen og satt kursen mot garasjen der vidunderet står. Denne befester det proletare imaget! Han har allerede trykt på knappen. Uten noen form for verneutstyr setter han i gang så treflisene spruter. «Det e nesten erotisk det herre her!» Han holder opp en kløyvd kubbe, stolt som om han skulle delt den med sine bare never. Så legger han veden inn til nesen og snuser. Lukter godt også, vet du. Fantastisk! Så er han i gang igjen. Haugene på gulvet vokser raskt. Garasjen ved siden av er allerede full. Og det verste er at vi har ikke vedfyring engang! Præhæhæ! Han ler hest, og griper fatt i neste kubbe. Nå blir det ved til hele Kolstad! Proletaren har våknet i vår mann bak kløyveren: Jeg søkte i sin tid medlemskap i Musikerforbundet, men fikk ikke innpass. Derfor er jeg medlem av Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund. De ville ha meg, gliser han. MENS VI SNAKKER kommer en annen arbeidskar inn i oppkjørselen: En lenge etterlengtet elektriker. Så der kommer du, ja. Mandag klokka ni, du liksom, fnyser Åge. Men sinnet er påtatt: Ja, ja. Det er jo bare tirsdag klokka ett. «Syns ʻʻ Jeg, Erik og Cornelis Vreeswijk havna på by'n først nå begynner jeg å komme meg igjen. itj det e så gæli, æ.» Han vet vel hvordan det er. Har selv vært fagarbeider en gang. Teleksoperatør, faktisk. Det er så lenge siden at jeg har problemer med å forklare hva det er. Men jeg fikk gå på telegrafskolen gratis mot at jeg hadde en plikttid på tre år. Jobben var sikkert grei, «men itj nå førr mæ», sier han og går for å låse inn den nyankomne. Vi benytter anledningen til å snuse litt rundt. Hva skal en mann med ti plenriver? Og i taket henger en diger boksesekk...? Det er så godt å kunne slå litt. Han er tilbake. Denne gang med boksehansker. Jeg er jo avhengig av å holde meg i form, og dette er genial trening. Han gir sekken et par velrettede slag. For sin egen helses skyld. Sinne tar han ut på andre måter. Jeg får ut mine ergrelser ved å skrive krasse tekster. Å si det jeg mener om politikerne, slik jeg gjør i «Rød løper», er mest en ventil for min egen del. I sangen «Rød løper» langer han ut mot både Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland. Det ble for en tid siden delt ut ordener til enkelte statsråder. Ved å henge på seg slikt dingeldangel hever 33

34 PORTRETTET de seg over folket. Det fikk jeg påpekt i sangen. VI VANDRER TILBAKE til kunstnerredet i bakhagen. Åge slenger fra seg boksehanskene, men er fortsatt på krigsstien. Trond Giske ikke er det spøtt bedre han, der han sitter i gjørma med fiffen opp til nakken! Men for all del: Vi i Sambandet har blitt så jævlig grepet av Märtha og Aris «Føling i fjæra» æra æra at vi skal kalle den neste turneen vår «Fjerting i fjellet». Du er med andre ord ikke redd for å representere litt lavkultur? Nei, jeg er stolt av å være en del av den folkelige kulturen: Bedehussanger, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck og Erik Bye. Apropos: For et par uker siden fikk han Erik Byes Minnepris for «kompromissløst å kjempe for rettferdighet, fred og menneskeverd». Det var en rørt og skjelven mann som tok imot prisen. Det ble nesten litt for mye av det gode med den prisen. Voldsomt mange flotte ord. Det ble så overveldende. Ekstra fint var det at det er familien til Erik som velger ut hvem som skal få prisen. Og så var det Lady Valgerd som overrakte meg den! Han knegger, men legger til at han egentlig synes Valgerd er ei flink dame. Så er han alvorlig igjen. Det blir en stor skygge etter Erik Bye. Jeg er jo av den generasjonen som ikke synes det blir jul uten at han er på tv. Erik skrev sanger om livet, og i den grad vi kan lære noe av musikk må det være fra hans tekster. Åge er på fornavn med Giganten og møtte ham flere ganger. Jeg møtte Erik Bye første gang i Jeg, Erik og Cornelis Vreeswijk havna på by n først nå begynner jeg å komme meg igjen. Han flirer hest og ruller seg en røyk. Det var stor stas for meg, jeg var jo relativt ung i forhold til dem. Bare barnet. NÅ ER BARNET selv the grand old man, og konsertene fylles opp av ungsauer. Jeg registrerer at jeg er mye eldre enn publikummet mitt. Det er merkelig at så mange unge folk møter opp på konsertene og kan alle tekstene. Sangene er skrevet lenge før de ble født. Hvorfor har du plutselig blitt populær blant ungdommen? Statistisk sett har samtlige husstander i Norge et eksemplar av Levva livet og Eldorado. Mange har vel fått inn musikken min på bilturer med foreldrene i barndommen. De har sikkert prøvd å slippe unna, men så kommer jeg faen meg igjen. Gjengangeren humrer. Siden han gikk sammen med Sambandet igjen har de opplevd en renessanse uten like. I slutten av august var han for eksempel hovedattraksjon på pedagogikkstudentenes rockefestival. Pedrock var kjempebra. Flott. Noe sånt ville vært uaktuelt for tre år siden. Det ene året er du idiot, det neste er du geni. Jeg tror nok sannheten ligger et sted sånn midt imellom, sier han nøkternt. Men det finnes én mann i Åges liv som er bare geni: Nemlig Bob Dylan. Dylan er bare så «inn i hælvette sjæf»! Det er så jeg får lyst til å tenne på gitaren og hive pc-en i gulvet! DET HAR HAN FORØVRIG gjort en gang. Da han som 17- åring var med å vinne Namdalsmesterskapet i pop, 34 sjokkerte han ved å knuse en gitar i scenegulvet. Det neste sjokket kom da Prudence begynte å synge på norsk. På trøndersk, til og med. Dialekt og rock var en ny fase. Det var slik den gang som nå, at alt på død og liv skulle foregå i Oslo. Vi ville påpeke at vi kom fra et annet sted. Men vi var engelskspråklige i begynnelsen. Skulle jo erobre verden, vet du. Selv om verdensherredømmet er et stykke unna, har han lagt både Norge og Danmark for sine føtter. Danskene elsker trønderrock, og det deles ut dansktrøndersk ordliste på konsertene så de også skal forstå tekstene. Jeg er på reisefot hundre dager i året. Da lengter ʻʻ De har sikkert prøvd å slippe unna, men så kommer jeg faen meg igjen. jeg hjem. Men når jeg er hjemme lengter jeg etter å være på turné. Jeg er i grenseland til å være hyper, og må ha noe å gjøre hele tiden. Han skyter fart med stolen, åpner et skap, famler litt i blinde og fisker fram et eksemplar av den nyeste plata si. Sangen «Alkymisten» beskriver meg godt. Så typisk mannfolk, så til de grader i stand til å reise fra forpliktelser. Det har nok ikke alltid vært så enkelt for de som var igjen her hjemme. Jeg er ikke stolt over det, men registrerer at det har skjedd, sier han stille før han vrenger opp lyden. Vi hører Åge selv synge om «... han som kom, han som forlot...» ÅGE SIER HAN IKKE ble voksen før i Han vil ikke gå inn på hva som skjedde. Det blir for komplisert. Men noe har fått ham til å ta det mer med ro og søke mer til det lille huset i hagen. Der har han alt utstyret han behøver i sin litt spesielle ni til fire-jobb. Jeg er ikke noen kunstnersjel som sitter oppe og skriver om natta. Jeg går ut hit klokka ni om morran og er ferdig klokka fire. Da han nylig spilte inn en sang til Marthe Valles nye plate, fikk han sangen på e-post og slapp på den måten å forlate hagestudioet sitt. Derfor har han heller aldri møtt henne, med unntak av et tjue sekunders tilfeldig møte i en butikk. Da sangen var ferdig, sendte de hverandre en tekstmelding. «Æ e jo en særpeis», sier Åge selv. Han ler og ser seg rundt i rommet. Så tar han fart med stolen, ruller bort til pc-en og setter på den nye sangen. Han lener seg tilbake og ser ut gjennom vinduet. Petterøes-osen legger seg like tjukk som skodda på Tiller. Den rene ungpikestemmen og den rustne Åge-stemmen er en vakker kombinasjon. Vi liker det godt. Han liker det selv også. Vi kommer vel til å møtes. Jeg har bare hatt det så travelt, mumler han. Og nå som Åge har tatt To skritt fram og Marthe Four Steps Closer, skulle de vel støte på hverandre snart...ud ÅGE ALEKSANDERSEN Åge er 57 år gammel, født og oppvokst under fattige kår i Namsos. Familien var såkalte tatere eller omstreifere, noe han har blitt mye plaget for opp gjennom livet. Fikk sitt gjennombrudd med bandet Prudence i Årene var en eneste lang turné. Hvert år spilte de på Roskildefestivalen med stor suksess. Har solgt snart 2 millioner plater. Levva livet alene har solgt i eksemplarer. Hans nyeste plate To Skritt Fram kom ut i april og har allerede solgt over eksemplarer. Av norsk musikk som blir spilt i dag synes han at Kaizers Orchestra er enestående. Dum Dum Boys også. I tillegg er han veldig svak for Turboneger. Mottok nylig Erik Byes Minnepris for sin kamp for rettferdighet, fred og menneskeverd.

35

36 REPORTASJE [UKAs arbeidsmaur] Slitere i UKA-kulissene Av UKAs 1394 medarbeidere er 1393 ikke Håkon Kirkeby. TEKST: MAGNUS B. DRABLØS OG PÅL VIKESLAND FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL OG MAGNUS B. WILLUMSEN SIRKUSDIREKTØREN KJERSTI RAMSØY-HALLE 21 ÅR PRODUSENT FOR BUSSTEATERET DØRVAKTEN STEFFEN HÅKONSEN 22 ÅR INNSLEPPSANSVARLIG I Daglighallen sitter Kjersti Ramsøy-Halle og jobber med å legge opp reiseruta for Bussteaterets barneforestilling Sirkusskatten. Det omreisende teateret skal ha 27 forestillinger rundt omkring i byen. Før den tid er det påkrevd lang tids planlegging og koordinering for sirkusets «direktør». Nå er heldigvis den verste delen unnagjort, og ting begynner å gå mer eller mindre av seg selv. Hele staben er på plass, og folk gjør det de skal. Men selvfølgelig, fortsatt kreves det enn del arbeid, medgir hun. Hun går nå siste året av barnevernspedagogsutdanningen på Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST). Ikke noe problem, utbasunerer sikrusdirektøren. Jo, da. Kombinasjon av studier og frivillig arbeid går stort sett fint, forteller den unge produsenten. Hun forteller videre at det i arbeidet med teateret har vært noen logistikkproblemer. Det er en del utstyr som må flyttes fram og tilbake. En del utbytting av roller underveis har også vært utfordrende. Likevel lover produsenten gromteater. Det blir kjempeflott! Ja, det stemmer at det er meg du må bestikke for å få VIP-tilgang under UKA, gliser Steffen Håkonsen. Steffen slipper oss inn på UKA-kontoret. Det bærer preg av at det fortsatt gjenstår arbeid før høstens store festival går av stabelen. På døra henger en lapp som forteller om heftige opptaksaktiviteter. Hva er din jobb i UKA? Jeg og en kollega er ansvarlige for innslepp til alle arrangement under UKA. Det innebærer alle former for pass og gjestelister. På UKA-kontoret er det stille midt i stormen. Opptaket er ennå ikke over. Egentlig skal det være masse rekrutteringsmennesker her. Men jeg tror de lusker rundt her et sted, sier Steffen. Dette er hans andre UKA-engasjement. Under UKA-03 var han med i vertskapet. En jobb som gikk ut på å behage andre, ifølge Steffen, som til daglig studerer biologi på fjerde året. Jeg har vært utrolig heldig med timeplanen min dette semesteret, og har bare ni timer forelesning i uka. Skulle nesten tro du studerte på Dragvoll? Ja, nesten, hehe!

37 SYMASKINISTEN [UKAs arbeidsmaur] REPORTASJE SIGRUN LUNDE RØRTVEIT 23 ÅR KOSTYMESYERSKE Hva studerer du? Ingen ting. Eller jo, jeg tar litt spansk... På «verkstedet» i hovedbygget på Gløshaugen er aktiviteten og stressnivået høyt. Symaskinene durer i vei i samme hastighet som praten til syerskene, mens Sigrun ikke helt klarer å bestemme seg for om hun studerer eller ikke. Jeg tar spansk, forsikrer symaskinisten oss og seg selv om. Sigrun og et rom fullt av jenter er i godt i gang med å produsere kostymer til Nattforestillingen under UKA. Hva forestillingen handler om, verken vil eller kan hun fortelle. Det er hemmelig, forteller den blide, dog stressede jenta. Sigrun er forøvrig rutinert i faget. Hun sydde også kostymer under UKA-03, men da for Bussteateret. Vi spør hva slags skjorte hun sitter og syr på, men blir blankt avvist med at også den er hemmelig. Hva er det beste og verste med UKA? Det verste er at det tar så mye tid. Best av alt er å bli oppslukt av noe. Av og til er det godt å være oppslukt av noe. Sigrun trer nål og tråd gjennom ei oransje skjorte. Vi prøver oss en gang til. Kan du si noe som helst om hva vi kan forvente oss? Det blir spennende! ST. PETER GJERMUND TOMASGARD 22 ÅR REKRUTTERINGSMEDARBEIDER På UKA-kontoret på Studentersamfundet sitter Gjermund Tomasgard og tar en etterlengtet pause. UKAs egen St. Peter jobber med å hyre inn flere som seg selv: Frivillige som vil lose landets største kulturarrangement i havn. Jeg jobber mye i perioder. Nå har vi holdt på helt siden i november med å rekruttere frivillige til alle jobbene. Spesielt i forbindelse med blesteperiodene og opptakene blir det mye jobbing. Arbeidet består blant annet av å ringe rundt til søkere etter intervjurunder og fortelle om de kom med eller ei, forklarer Gjermund, tilsynelatende uberørt av stresset som følge av det siste opptaket. Gjermund studerer kybernetikk, og innrømmer at lesingen foregår etter skippertakmetoden. Jeg studerer litt i rykk og napp. Travelt blir det, men jeg kommer meg gjennom. Hva er det beste og verste med UKA-jobben? Det beste er det sosiale som følger med en slik jobb. Han tenker seg om et lite øyeblikk. Det verste er når folk ikke kan komme på intervju på grunn av forelesning!

38 REPORTASJE [Hagelangs] Slangen i Paradis Barndommens frukthager var åsted for spenning og skrekk. Nåtidens er om mulig enda verre. 38

39 TEKST: ALF TORE BERGSLI FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL [Hagelangs] REPORTASJE For faen, vi stikker! Endre står og tripper fram og tilbake. Bikkja gjør et sted i hagen. Nærmere nå. Eieren har kommet ut, bevæpnet med en lommelykt. Strålen splintres gjennom løvverket, rammer oss som små splinter av glass. Jeg står med armene fulle av epler. Magen en knute av stål. Buksa mi har en flenge nedover det ene låret. Jeg er tretten år gammel. Og ligger egentlig og sover. FASJONABLE ENEBOLIGER ruver som sovende kjemper i trondheimsnatta, rådende over sine inngjerdede private øyer. Kvadratkilometer med bugnende frukttrær; titusenvis av epler, pærer, plommer og kirsebær. Her bor de i sine huler, de gamle, forsurede enkekvinner og enkemenn. Her bor småbarnsfamilier, ruset på mangel av søvn. Alkoholikere og rusmisbrukere, ventende på et sinneutløsende greineknekk i natten. Paranoide millionærer. Og her er vi, fire barn i tyveårene, midt i et forsøk på å gjenoppleve spenningen og sitringen fra barndommenens slang. Sortkledde til det komiske. Ramler over gjerdene som hundrekilos potetsekker. En utrent soldatavdeling i fiendtlig territorium. Med et medlem «stuck behind». Vent på meg da! Pingla fekter med armene etter oss, sittende på huk bak en stor ripsbærbusk. Vekker hele nabolaget med skrålet sitt. Ja, vi har halvt humoristisk døpt henne «Pingla» i anledning kvelden nettopp fordi hun har vist seg å være den som alltid henger igjen og er den mest fryktsomme. Som burde vært modigere, siden hun for ti år siden var på slang i det samme området, og nå skulle være vår guide til de beste frukthagene. Veeent! Men som i stedet tar klestørkestativ for å være hundehus. Som bruker lommelykta i tide og utide. Som finner på å rope i en ukjent hage i et totalt ukjent område. Roper, når vi forlengst har passert den kriminelle lavalder. Når vi er kledd som innbruddstyver og ikke har noen unnskyldning for å være hvor vi er. I hagene til totalt ukjente mennesker. Hallooo? Vi løper videre. Vet at hun til slutt vil følge etter, i valget mellom ensomheten og kryssingen av den åpne plenflaten. Seks føtter rasler gjennom den nyerobrede haven. Ivrige etter å ha sett en lovende silhuett. Og ganske riktig. Søkende fingre finner raskt håndfaste beviser på Paradisets frukter. Tyve meter unna gir gjerdet fra seg en knirkende klage. Pingla har tatt til motet. For faen, vi stikker! Egentlig ligger jeg og sover. La meg tidlig. Tilgjorte gjesp under tv-tittinga med familien. Ruslet til slutt ned i førsteetasjen. Lå påkledd under dyna en time, ventende til stemmene oppe hadde forstummet. Reiste meg, klatret ut av vinduet. Lydløs landing på platningen utenfor huset. Krumbøyd gjennom skogen. Under gatelykten nede ved snuplassen sto Endre. I blå joggedress. TRE SKYGGER BEVEGER seg lydløst rundt oppe i frukttreet. Ned ramler epler i hopetall og treffer bakken med dumpe eksplosjoner. Pingla samler dem opp i en rosa bikbok-veske i plast. Den eneste hun klarte å finne fram for turen. Fotografen klatrer ned til bakkenivå. Vi tenker ikke mer over det. Opptatt med vårt. Det vil si: Helt fram til blitzen hamrer over oss som visuell torden. Vi stivner til oppe i treet, midlertidig blindet av lysglimtene. Eplene i hendene våre innpreges av dype fingermerker. Vi snur hodene mot huset ti meter unna. I husets første etasje trer en halvnaken mann fram, med slåbroken hengende skeivt på en veltrent kropp. Han stirrer. Vi stirrer. Han knytter slåbroken stramt rundt seg. Og forsvinner. Idet vi alle har truffet bakken, slår det i en dør. Vi løper for livet. Og eplefangsten. For faen, vi stikker! På snuplassen hadde Endre ventet i en blå joggedress. Hilsener. Planlegging. En gjeng fra Nysætermoen lenger ned i gata, høylytte ungdomsstemmer. Stigende volum. Noen allerede i stemmeskiftet. Tøffeste gjengen i tettstedet. Pleide å ødelegge frukttrærne. Kaste epler på vinduene. Opp en snarvei. Grantrær lent over stien, som et hullete teppe over himmelen. Den dypblå høsthimmelen. VI STUPER GJENNOM krattskog, skurer gjennom blomsterbed, forserer gjerder med strake armer som vippestenger. Og plutselig er vi alle alene. Alt er stille. Forstedshavenes labyrinter har etterlatt oss til våre respektive skjebner. Først en og en halv time senere kommer vi alle fram til det avtalte endepunktet for ekspedisjonen. Her nyter vi vår fangst. Skuer utover Trondheims elektriske ildfluenettverk mens vi forteller våre historier: Én hadde ligget klemt under en garasje. Én hadde huket seg ned bak et furutre. Én hadde gjemt seg i et lekestativ. Men ingen tegn til Pingla. Mobiltelefonene har vi etterlatt i bilen. Vi skulle dykke så langt ned i barndommens slangverden som mulig. Til slutt blir ventetiden utålelig. Vi vender tilbake mot bilen. For faen, vi stikker! Den dypblå himmelen hadde glidd helt bort bak et flettverk av greiner og løv. Hadde kommet oss inn ved å krype under det høye gjerdet. Pekt og gitt tegn til hverandre. Halvveis fomlet oss fram gjennom mørket, plukket ned epler raskt og lydløst. Falt, hadde jeg. Hageeieren hadde spent to snubletråder mellom trærne. Piggtråd. Hadde ropt. Brått og høylytt. En bikkje hadde tatt i å gjø. ETTER EN KILOMETERS forsiktig gange kan vi endelig skimte bilen. Vi har verken sett eller hørt noe fra Pingla. Før nå. Hei! Her oppe! Helt på motsatt side av en gigantisk plen, i skogkanten, ser vi en tynn lysstripe feie gjennom mørket. Pingla har tatt til skogs. Vi roper tilbake. Tar sjansen. For sikkerhets skyld går fotografen og starter bilen, forbereder en rask flukt. En bitteliten skikkelse med et ynkelig lite lysspyd forserer gjerdet. Pingla kommer løpende over plenen og vokser raskt i størrelse. En kjempevilla i tyvemillionsklassen ligger mørk og dyster og taus over henne. «FLOFF!» Kjempen sperrer øyet opp. En bevegelsessensor må ha aktivisert seg selv og deretter sladret til de enorme lyskasterene som nå regjerer over marken. En paranoid millionærs domene. Flomlyset sluker natta og lar Pingla bli stående nakent alene på den enorme flaten, stivnet som et trailerspottet rådyr på motorveien. Rett opp og ned, fastfrosset. Så går alarmen. Vi roper navnet hennes, fekter med armene. En evighet fortaper seg. Barndommen åpenbarer seg. Angsten fra slangen i barndommen kveiler seg nok en gang rundt i sinnet. For faen, vi stikker! Bikkja gjør et sted i hagen, stadig nærmere. Endre står og tripper fram og tilbake. Automatisk har jeg plukket opp noen av eplene jeg hadde mistet i fallet, men nå er jeg som lammet. Foten smerter voldsomt. Jeg blør. Endre forsvinner. Jeg lukker øynene og merker at slutten nærmer seg. En neve av stål huker tak i meg. Jeg skulle ønske jeg var hjemme, innlemmet i uskyldig søvn.ud 39

40 TANKESPINN TEKST: Bjørn Romestrand ILLUSTRASJON: ANE G. ULEBERG På tide med noko nytt... tidskonseptet har gått ut på dato. Sidan universets opphav har vi hatt tid, men få later til å vere nøgd med den. Anten har vi for lite tid, og har vi tid, er det som regel dårleg tid. Alt tyder på at vi må finne på noko nytt, eller iallfall kome med ein kraftig revisjon eller ei reform. Sjølv om mange er misnøgde med tida, stiller ingen spørsmålet om den har livets rett. Men dersom tidskonseptet er så dårleg, kan det vel ikkje vere særleg vanskeleg å finne eit betre alternativ. MEN FØR VI VURDERER å kaste tidskonseptet på skraphaugen, bør vi tenkje gjennom modifikasjonar som kan gjere konseptet betre. Tenk deg at du får sove så lenge du vil, og at du likevel vaknar per definisjon klokka sju. Ei kraftig forbetring, ingen tvil om det. Men diverre, det skaper praktiske vanskar. Ein person som køyrer over Dovre klokka sju om morgonen vil nok bli kraftig irritert over at tida stoppar opp og hindrar han i å køyre vidare, berre fordi folk som står opp på tidspunktet tidlegare kjent som klokka tolv, no per definisjon står opp klokka sju. 40 Spørsmålet er dog: Vil personen på tur over Dovre merke at tida stoppar opp? At vi fjernar fem timar frå livet til Dovretrafikkanten, betyr ikkje at han må få vite om det. Likevel verkar det urettvist at han skal misse nesten ein firedel av livet sitt (gitt at han reiser over Dovre kvar dag) på grunn av ei reform av tidskonseptet. Men det er usikkert om personen på tur over Dovre vil misse delar av livet sitt på grunn av reformen. Dersom tida stopper, vil også aldringsprosessen stoppe. Dovrekuréren får altså leve like lenge som han hadde gjort utan reformen. Han må berre finne seg i at livet hans stoppar opp med jamne mellomrom, og det gjer han nok, sidan vi på snedig vis let vere å fortelje han om det. DET FINST LIKEVEL TO tunge innvendingar mot reformen. Den første er at den praktiske gjennomføringa av den kan bli ei utfordring. Men å klage over praktiske vanskar er banalt, og lite visjonært. Løysinga er å fortelje folk at det er mogleg, og viss dei ikkje trur på oss, så leiger vi inn eit konsulentfirma. Den andre innvendinga er at verda vil gå veldig sakte framover dersom vi stadig vekk må vente på langvarige prosessar som ikkje tek tid. Ein kan likevel omgå dette problemet, for vi fjernar ikkje tid frå denne personens liv viss vi unnlét å definere dette tidsrommet i utgangspunktet. Som forfattar fjernar du ikkje ei side i ei bok viss du aldri skriv ho, for sida har jo aldri eksistert. Men dette skaper eit nytt problem. Korleis kan vi justere tidssynkroniseringa slik at alle står opp klokka sju dersom vi ikkje har høve til å fjerne tidsintervall frå einskilde system? For viss vi skal fjerne tid, må vi definere den først. KONKLUSJONEN BLIR at vi ikkje må fjerne tid, men definere ekstra tid. Det vil seie at den eminente bilsjåfør, eigar av ein 1982-modell Wolksvagen Polo, på tur over Dovre, ikkje vil tape, men vinne tid. Dessutan er det ikkje vanskeleg å leggje til tid. Det skjer i nesten alle fotballkampar.

41 Foto: Stina Åshildsdatter Grolid KULTUR Farvel til eksperimentell litteratur?

42 KULTUR KULTURKOMMENTAR Avslutt kred-hysteriet TEKST: STIAN SVEHAGEN Det snakkes mye om det å ha «kred». Særlig i musikkverdenen og musikkretser er dette et ord som er flittig brukt. Altså det å ha kredibilitet eller troverdighet, om du vil. Musikkjournalisten Tor Milde er en av dem som har fått stilt spørsmål ved sin kredibilitet etter at han stilte opp som Idol-dommer. «Det er riktig at mange musikkjournalister er opptatt av kredibilitet, men som den popjournalisten jeg er, har jeg aldri hatt kredibilitet», sa Milde i en kommentar til TV2 Nettavisen den gang. Hva sier egentlig Milde her? Betyr det at popmusikkentusiaster ikke har «kred» i det hele tatt? Og svaret på det er vel ganske klart ja. Men ingen regel uten unntak. Ingen vil dømme deg for å like The Beatles selv om det i «kred-kretsene» vil gi betydelig mer respekt å si at gutta fra Liverpool var mer enn litt oppskrytt. Smak er subjektivt, og hysteriet rundt det å ha «kred» har tatt helt av. Det viktige er å være ærlig med seg selv. Ikke «namedrop» obskure indie-band kun for troverdighetens skyld. Jeg påberoper meg ikke å vite sannheten. Problemet er hele kredibilitetsspørsmålet. Er det virkelig sånn at vi skal bry oss så mye om hva den selvutnevnte musikkfeinschmeckeren måtte synes og mene om oss? Jeg mener nei. For hva så om du liker både indie-rock og Amy Diamond, eller noe annet av popmusikken som spilles på eteren. Spesielt indie-scenen er opptatt av «kred», der utgivelsesprosessen er viktigere enn selve musikken. Odd Torleiv Furnes er doktorgradsstipendiat i musikk ved Universitetet i Oslo. Han skrev i 2003 på nettstedet ballade.no at det i grupperinger med påstått høyest integritet, som indie-scenen, kan synes som om det ikke er musikken i seg selv, men hva den symboliserer, som er viktig. Derfor en oppfordring: Lik det du liker og drit i hva de besserwisserne måtte synes. Ingen skal kunne fortelle deg hva du skal kunne høre på. Aschehoug skre Forlaget Aschehoug fortsetter med sin kontroversielle forfatterskole også i år. Førsteamanuensis Sissel Furuseth frykter resultatet blir samlebåndsforfattere. FORFATTERSKOLE TEKST: NINA SJØHOLT OG CAMILLA KILNES FOTO: STINA ÅSHILDSDATTER GROLID At et forlag selv utdanner forfattere, vekker reaksjoner. En slik forfatterskole kan føre til at forlaget skreddersyr forfattere etter sitt eget behov. Man risikerer rett og slett å få et samlebånd med ensrettede skribenter. Standardiserte verk med vekt på salgbarhet og lettlesthet kan bli resultatet, frykter førsteamanuensis Sissel Furuseth ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Det er ikke til å stikke under en stol at forlagene ønsker å tjene penger. Fri forfatterrolle i fare Hun er svært betenkt når det gjelder forlagets måte å rekruttere på. Den frie forfatterrollen kan stå i fare, og forfatterstudentene kan føle lojalitetsbånd som ikke er av det gode, sier hun ettertenksomt. Hva er din kommentar til at de bare underviser i prosa? Det er synd. Det er den sjangeren som har hegemoniet i dette miljøet. Hva med lyrikk og skuespill? Når man bare vektlegger prosa, vitner det om et fokus på salgspotensial. Når det er så mange bestselgere blant gjestelærerne, underbygger det mistanken, sier Furuseth. Én debutant siden oppstarten Skolen har hatt forfatterbesøk av blant andre Jan Kjærstad, Jostein Gaarder, Carl Frode Tiller og Jo Nesbø. Vi konsentrerer oss om å hjelpe studentene med å utvikle sin unike litterære stemme, forteller Merete Morken Andersen. Hun er leder av Aschehougs forfatterskole. Til å begynne med skriver studentene tekster som svar på oppgaver, men etter hvert bestemmer de oppgavene selv. Hun legger ikke skjul på at skolen er et rekrutteringstiltak, men presiserer at ingen binder seg til noe. Det skrives ingen kontrakt om at studentene skal levere sine eventuelle manus til oss, og heller ikke at vi skal utgi de manusene vi måtte få inn fra studentene, sier Morken Andersen. Det er ikke tatt noen avgjørelse på hvor lenge forfatterskolen kommer til å fortsette. Vi anser den som en suksess foreløpig, og har ingen planer om å slutte, sier skolelederen. Hittil har skolen resultert i én bokutgivelse. Gabriel Michael Vosgraff Moro var den første av forfatterstudentene som debuterte med boka Autobahn i midten av august. NTNU utdanner ikke forfattere Å bli forfatter krever at det er et talent til stede, og det er ikke noe man kan utdanne seg til, mener Furuseth. Hun synes funksjonen til en forfatterskole er å gi kritisk respons på studentenes manuskripter. NTNU har ingen planer om å starte opp forfatterstudium eller å utdanne forfattere. Det nærmeste man kommer skrivetrening er et kurs i kreativ skriving på nordisk. Furuseth tror likevel mange forfattere har litteraturvitenskapelig bakgrunn. Man ønsker å få en faglig trygghet, samtidig som man som regel har en genuin interesse for nettopp litteratur. Vurderer ikke forfatterskole En ringerunde til andre store, norske forlag viser at de ikke føler seg truet av Aschehougs forfatterskole. De er alle enstemmig positive til tiltaket, men ser ingen grunn til å starte noe lignende selv. Vi arrangerer seminarer for våre debutanter, men disse kan nok ikke sammenlignes med Aschehougs forfatterskole, forklarer Kirsten Lier. Hun er forlagssekretær for skjønnlitteratur i Cappelen. Det Norske Samlaget har også debutantseminar, og de har opplevd at deltakere senere har fått gitt ut bok på forlaget. Men noen egen skole er ikke aktuelt. Det finnes flere forfatterskoler i Norge som utfyller behovet, sier redaksjonsdirektør Nina Refseth i Samlaget. Vi velger å jobbe tett og individuelt sammen med våre debutanter for å få et best mulig manus. Vi trenger ikke ekstra rekruttering i form av en forfatterskole, sier Kari Marstein, redaksjonssjef for dokumentar og skjønnlitteratur i Gyldendal.UD FAKTA ASCHEHOUG FORFATTERSKOLE Første kull startet januar Årets søknadsfrist er i november og opptaket er i påfølgende måned. Utvelgelsen skjer ved at søkerne svarer på en bestemt skriveoppgave, og deretter får ti studenter tilbud om å delta på forfatterskolen i et år. Skolen består av omtrent tre timer en kveld i uka og fire heldagsseminarer. Studiet foregår på kveldstid og koster ingenting. Undervisningen gis av forlagets egne forfattere og ansatte i redaksjonen. Forlaget underviser bare i diverse prosasjangere. 42

43 KULTUR ddersyr egne forfattere KRITISK: Førsteamanuensis Sissel Furuseth ved NTNU har store motforestillinger til Aschehougs forfatterskole. Hun frykter at ensidig fokus på prosasjangeren og undervisning av store bestselgere kan føre til mindre idérikdom i litteraturutgivelser. Forfatterskolen har et alibiproblem Uavhengige og statlige forfatterutdanninger ønsker forfatterskolen til Aschehoug velkommen, men er redd det kommersielle hensynet skal komme i veien for det kunstneriske. Aschehoug har et alibiproblem. De vil nok argumentere for at fokuset vil være på det kunstneriske, men hvorfor har da forlaget bare undervisning i den kommersielle prosasjangeren? Det er et signal om at dette ikke er et tiltak for å styrke et litterært mangfold, der åpenhet i forhold til sjanger og uttrykksform er viktig, konkluderer Tormod Haugland. Han er akademileder for det tjue år gamle Skrivekunstakademiet i Hordaland. De har hatt nærmere hundre debutanter siden oppstarten, og Haugland innrømmer han er spent på hvor lenge Aschehoug vil holde på. Dersom det ikke gir resultater, må det jo være meningsløst å fortsette. Og studentene vil nok føle en lojalitet og takknemlighet som fører til en forpliktelse i forhold til hvilket forlag de velger å gi ut bok på, tror Haugland. Haugland avviser likevel at han er fullstendig imot forfatterskolen til Aschehoug. Studentene kan sikkert lære mye nyttig, men vårt kvalitetsbegrep er ikke fanget i at produktet må være attraktiv i markedet, avslutter han. Ingen føringer hos oss Rent prinsipielt mener jeg at undervisning på høyt utdanningsnivå er et statlig ansvar, og i mengde vil jeg ikke kalle Aschehougs skole for et studium, men et kurs. Men bevare meg vel, jeg er positiv så lenge kvaliteten er sikret, sier Eldrid Lunden. Hun er fagkoordinator ved forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark. De uavhengige forfatterskolene ble startet for å motvirke samlebåndsforfatteren og ensretting i litteraturen. Vi har som mål å gi støtte til de individuelle og særegne forfatterne. Et forlag har derimot markedskrefter å ta hensyn til, påpeker Lunden og får støtte fra kollega Henning Howlid Wærp i nord. Vi legger absolutt ingen føringer slik jeg tror det er større fare for at forlagene gjør. De har nok rekruttering i bakhodet gjennom hele studiet, mens vi har ingen kommersielle hensyn å tenke på, sier Howlid Wærp. Han er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø.UD 43

44 KULTUR Jordnær disco Tradisjonen tro pusser UKA opp et av Samfundets lokaler til den store kulturfestivalen går av stabelen. Nå står Bodegaen for tur, og drastiske forandringer loves. BODEGAOPPUSSING TEKST: MERETE JENTOFT SIRNES Den viktigste endringen blir nytt ventilasjonssystem. Vi har lagt inn utallige meter rør under gulvet i diskoteket. Dermed går det faktisk an å puste frisk luft ut i de små timer også, sier arkitektstudent Hans Kristian Nygaarden. UKA utlyste en åpen arkitektkonkurranse i mars, og fire arkitektstudenter ved NTNU gikk av med seieren. Studentene får bruke oppussingsprosjektet som prosjektopppgave og får 22.5 studiepoeng hver for arbeidet. I tillegg til Nygaarden er også Solveig Amundsen, Per Anda og Ida Haukeland Janbu med i vinnergruppa. Bodegaen er et vanskelig rom å jobbe med. Vi har jobbet mye med flyten og ønsker å få rommet både stilig, elegant og solid. Den kombinasjonen har vist seg å by på utfordringer, smiler Amundsen. Samfundet! Fri flyt i diskorytmer Bodegaen kommer til å bli moderne, men absolutt ikke hvit som Strossa. Uttrykket blir funksjonelt og vi kommer til å spille på lag med naturen, sier Anda. En av oppgavene i utlysningen var å forbedre flyten i rommet. Dermed er nå Strossa og Bodegaen fysisk adskilt. I underkant av 60 personer er involvert Samfundet! Strossa i selve byggeprosjektet og målsetningen er å ha diskoteket ferdigstilt like før UKA-05 starter. Men det er nok en mulighet for at malingen fortsatt er våt på innvielseskvelden, sier prosjektleder Kristian Løver, som i tillegg kan røpe noen materialvalg. Utseendet på diskoteket vil bli robust og elegant, noen av møblene massive i limtre. Man vil kunne plassere seg slik man aldri før har sittet, sier prosjektleder Løver med glimt i øyet. Drikke seg til mot Se og bli sett ØL! Rock n roll Korteste vei Bar DJ Sjekk Dans og klin Drikk og snakk Ill.: Per Anda, Solveig Amundsen, Ida Haukeland Janbu og Hans Kristian Nygaarden Dansegulvet vil få større fokus enn tidligere og dj vil få eget tilholdssted. Men hvor mange barer det blir, vil ikke prosjektgruppa røpe. Bodegaen åpner 6. oktober.ud Mangfoldig musikalsk trippel til UKA DANDY: Den tradisjonsrike trippelkonserten under UKA-05, vil bli avsluttet med The Dandy Warhols. (Promofoto) The Dandy Warhols, Kurt Nilsen og Ralph Myerz & The Jack Herren Band opptrer på samme scene under trippelkonserten 11. oktober. UKA-TRIPPEL TEKST: Kristine Vedal Størkersen Det blir en hitparade av dimensjoner, sier UKEsjef Håkon Kirkeby entusiastisk. Samtlige band har hatt flerfoldige låter på hitlistene. Verdensidolet Kurt Nilsen vil starte showet før de bergenske elektronikahardhausene i Ralph Myerz & The Jack Herren Band tar over scenen. De er spesielt kjent for å levere et engasjerende liveshow med heftig perkusjon og tøffe pyroeffekter. Musikken til The Dandy Warhols kalles ofte psykedelisk indierock. Mandag slapp dandyene fra USA sitt femte album, Odditorium or Warlords of Mars og det forventes konkurranse til tidligere slagere som «Bohemian Like You» og «We Used To Be Friends». De har aldri vært i Trondheim før, så UKA slår på stortromma når de skal ha den første trippelkonserten med internasjonalt trekkplaster. UKEsjefen beskriver The Dandy Warhols som et eksentrisk partyband med få sammenligninger og gleder seg til en stor fest i Teltet.UD NOTERT Møt UKAs kunstnere KUNSTUTSTILLING Dommerpanelet for UKA-05 har funnet fram til tre kunstnere, som en uke hver får fylle veggene på Selskapssiden med sine kunstverk under UKA. Først ut er Dragvollstudent Ingunn Ystad. 21- åringen omtales som et stort talent av dommerpanelet. Ystad har allerede to ganger stilt ut sine akrylbilder. Hun sier at hun ønsker å uttrykke sanser, opplevelser og underliggjøring gjennom sin kunst. Høres dette interessant ut, kan du sjekke ut utstillingen hennes fra 10. oktober. Neste par ut er datateknikkstudentene Andreas Schjønhaug og Kristoffer Stenersen, omtalt i forrige utgave av Under Dusken. De lager sine bilder ved hjelp av et selvlaget dataprogram som visualiserer algoritmer. Disse kan du se fra 17. oktober. 19-åringen Janne Hellenes er siste UKA-kunstner. Hun maler akrylbilder som fokuserer på det negative og surrealistiske. Juryen sier: «Selv om kunstneren er ung har hun en rød tråd i sitt virke, og maler om et gjennomgående tema. Hun gjør det med et smil som samtidig rører ved redselen og det fremmedgjørende i oss.» Høres det bra ut? Hellenes bilder kan du se fra 24. oktober. 44

45 KULTUR Småprat med Wyclef og Mira På et hotellrom i Addis Ababa sitter headliner til UKA, Wyclef Jean, og prater i telefonen. Med Under Dusken. UKA-HEADLINER TEKST: MAGNUS BRATtSET DRABLØS OG CAMILLA KILNES Det er en studentfestival! Wyclef vet akkurat hva UKA er for noe. Han forteller at han spiller masse konserter ved universiteter og høyskoler i statene. Alltid artig med studenter på konsert, mener prestesønnen fra Haiti. Publikum kan forvente seg et variert utvalg av sanger fra hele hans karriere. Og det med skikkelig trøkk og musikalsk samspill. Vi er vanligvis 18 stykker på scenen, med gitar, bass, trommer, horn, keyboards... alt mulig. Kanskje vi spiller noen Fugees-låter også, sier Wyclef. Har du noen sinne vært så langt nord som Trondheim? Nei, men det skal gå bra. Vi spiller innendørs, ikke sant? spør han bekymret. Norske Mira som support Wyclef forteller entusiastisk at han på konserten får hjelp fra norske Mira Craig. Selvsagt skal jeg ha med meg Mira på scenen. Du vet, jeg var den første som satte henne på en scene, opplyser verdensstjernen. Dette er ikke første gang Mira deler scenen med Wyclef i Norge. Under Quartfestivalen i 2001 kom Mira på scenen sammen med Wyclef for å fylle skoene til Mary J. Blige under hitlåten 911. Ny retning? På sitt siste album Welcome to Haiti Creole spiller Wyclef på andre strenger enn det han har gjort tidligere. Han synger blant annet på spansk, fransk, engelsk og creolsk. Albumet er ikke akkurat noen ny retning, men jeg lager kommersiell musikk til vanlig, og trengte å lage et album som representerer hvor jeg kommer fra. Dette er musikk fra Haiti, forklarer han. Neste prosjekt ut for Wyclef er ny plate med legendariske The Fugees. Vi er i studio og lager nytt materiale, bekrefter han. Selv venter han med nytt soloalbum til han, Lauryn og Pras er ferdig med det nye Fugees-albumet. Servere bursdagskake? Det har tidligere blitt spekulert i om Wyclef skulle ta seg en ferie i Norge, men selv tilbakeviser han disse ryktene. Det blir dessverre bare to dager i Norge. Men Wyclef lover at det ikke skal bli noen latmannsoppvisning under konserten i Dødens Dal den 25. oktober. Med bursdag bare få dager før opptredenen, satser showmannen Wyclef på at det likevel blir fest. LOVER FEST: «I party hard, man!» man» forsikrer Wyclef på telefon fra Etiopia. (Promofoto) Dere må stille i stand en stor bursdagsfest for meg! Mira gleder seg til gjensyn med Wyclef Norske Mira Craig gleder seg infernalsk til å varme opp publikum før hun gir mikrofonen videre til Wyclef Jean. Jeg gleder meg til å se ham igjen. Det er flere år siden sist. Mira har herjet hitlistene med «Boogeyman», og den vil nok være et høydepunkt for mange. Settlisten har hun ennå ikke helt i boks. Og med Wyclef kan det fort oppstå improviserte musikkopplevelser. Under Quart-episoden visste jeg absolutt ingenting. Jeg stod backstage og nøt showet. Plutselig roper de på meg, og sender meg inn foran publikummere. Jeg kunne jo ikke trekke meg da, sier Mira og ler hest. Med andre ord: Det er fullt mulig at Mira kan få stå på samme scene samtidig med ex-fugees-stjernen, også under UKA-05. Hun forteller at det var arrangørenes idé å la henne være oppvarmingsartist. Jeg synes det er det kjempemorsomt at de spurte meg. Mira har vært på Samfundet før, i forbindelse med Noora Noor-konserten i Da var hun backingvokalist. Denne gang står hun fullstendig på egne, lekre ben. Med kanskje en håndsrekning til Wyclef Jean.UD 45

46

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T

NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 N O T A T NTNU S-sak 29/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.05.2008 SA/AMS Arkiv: 8/1094 Til: Styret Fra: Rektor Om: Gjentak av bestått eksamen N O T A T Tilråding: Styret vedtar endring i Forskrift

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no. Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Produktivitetskommisjonens første rapport 2015001386 Høringsuttalelse Høringssvar Produktivitetskommisjonens

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007

Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Organisasjonsnummer: 846 387 862 Email: media@stud.ntnu.no Styresak 49/06 Redaktør til Under Dusken 2007 Som kjent sitter redaktøren for Under Dusken i stillingen ett år av gangen, med Styret må dermed

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017

Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttingets informasjonsstrategi 2013-2017 Studenttinget NTNU studentenes stemme Studenttinget skal til enhver tid ha reell innflytelse for å bedre studentenes hverdag på NTNU. Studenttinget skal bli

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 HF Det humanistiske fakultet Kandidatene er Anne Helene Bakke, Kathrine Bache Nilsen, Fredrik Aronsen, Espen Eigil Barrat-Due Solum, Eirik Juul Aafthen Jørgensen,

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST

SPØRREUNDERSØKELSE STUDVEST Innledning: På vegne av Studvest utarbeidet BIS Kommunikasjon våren 2004 en markedsundersøkelse for å kartlegge kundetilfredshet og brukermasse. Respondentene ble spurt på sine respektive fakultet, henholdsvis;

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 27.02.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Anders Lilleheim Vik(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL)

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringssvar forslag til endringer i studentsamskipnadslovgivningen Trondheim, 17.4.2011 Om Velferdstinget i Trondheim Velferdstinget i Trondheim representerer de om lag 30 000 studentene på utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Trondheim, og

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Referat fra studentrådsmøte 19.10.2011. Innkalt av: Ingrid Helene Røger og Jørgen Erlandsen Innkalt til: Studentrådsmedlemmene

Referat fra studentrådsmøte 19.10.2011. Innkalt av: Ingrid Helene Røger og Jørgen Erlandsen Innkalt til: Studentrådsmedlemmene Referat fra studentrådsmøte 19.10.2011 Innkalt av: Ingrid Helene Røger og Jørgen Erlandsen Innkalt til: Studentrådsmedlemmene Dagsorden for studentrådsmøtet onsdag 19.10.11 kl. 11.45 13.45 S 141 på P48

Detaljer

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen

Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring om endringer i studentsamskipnadslovgivningen Brukerstyringen er et overordnet prinsipp.

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Studenttingsvalget 2015

Studenttingsvalget 2015 V A L G A V I S Studenttingsvalget 2015 NT Fakultet for Naturvitenskap og Teknologi KANDIDATENE ER Per-Dimitri B. Sønderland, Eirik D. Neerland og Haakon Hammarbeck studenttinget.no/stem Antall som skal

Detaljer

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten

PLATTFORM. Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013. Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten PLATTFORM Mathias U.S. Bratz-Queseth Universitetsstyrevalget 2013 Jeg ønsker å styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Bergen. Det vil være det viktigste for meg hvis jeg blir valgt til universitetsstyret.

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018

PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst

Detaljer

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE

MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE MØTEREFERAT KONSTITUERENDE MØTE Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 23.11.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.18.15 22.00 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151. Studentrådets saker. Konstituering av møtet Dato: Onsdag 06. mai 2015 Tid: Kl. 16.15 Sted: D151 MØTEINNKALLING Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 14/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 22.04.15 * Ref-sak 15/15 Saker

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet

MØTEINNKALLING. Sindre og Ida. Onsdag 22. april 2015. Studentrådets saker. Konstituering av møtet MØTEINNKALLING Dato: Tid: Sted: Onsdag 22. april 2015 Kl. 16.15 D151 Studentrådets saker Konstituering av møtet Ref-sak 12/15 Godkjenning av referat fra Studentrådet HFs møte 08.04.15 * Ref-sak 13/15 Saker

Detaljer

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet

Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet Vedtekter for Studentrådet ved Det Medisinske Fakultet 0 Forkortelser SL: Studentrådets ledergruppe FTR: Fakultetstillitsrepresentant ITR: Instituttillitsrepresentant SPR: Studieprogramtillitsvalgt KTR:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard

Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard JURIDISK FAGRÅD 15. OKTOBER 2006 OSLO REFERAT Kl. 1000 Møtet ble åpnet av fagrådskoordinator, Christine Oppegaard Tilstede: Christine Oppegaard (Fagrådskoordinator) Bergitte () Remi Iversen () Martin Skarra

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme.

Rosskopf,HiOA. Inkludere internasjonale studenters representanter for å gi økonomisk, sosiale og kulturelle bakgrunner en stemme. 4a - Politisk grunndokument 1 Forslag til sak 2 Forslag til sak Kristian Rosskopf,HiOA 4a - Politisk grunndokument Linjenummer: 547 Type:Endring 4a - Politisk grunndokument Inkludere internasjonale studenters

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002

REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen REFERAT FRA MØTE I FORVALTNINGSUTVALGET FOR SIVILINGENIØRUTDANNINGEN (FUS) 12. 12. 2002 Til stede:

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 02.12.04 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Gløshaugen, kjel 4 Kl.18.15 20.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman,

Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, Rapport fra utveksling ved Montana State University, Bozeman, vårsemesteret 2006. Studieopplegg Før vi dro til Montana så vi nøye gjennom studiekatalogen for å finne de kursene vi syntes så mest spennende

Detaljer

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe.

Motivasjon: Hva er dine planer for året som kommer? Fullføre en praksis jeg strøk i, og utover det studere årsstudium eller jobbe. Navn: Jakob Loe Telefonnummer: 97695259 Kryss av om det er greit at vi offentliggjør telefonnummer: X Studie: Ergoterapi Alder: 22 Høgskolestyret Jeg ønsker å stille til valg til Høgskolestyret fordi jeg

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Banket bønda berget bronsen SIDE 17

Banket bønda berget bronsen SIDE 17 STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2005 NR. 12 91. ÅRGANG 27. SEPTEMBER - 10. OKTOBER Banket bønda berget bronsen SIDE 17 Datakrav avvises SIDE 4 Norsk reisefeber SIDE 29 Klassisk renessanse? SIDE 43 LEDER

Detaljer

Seniorstudent i Trondheim?

Seniorstudent i Trondheim? Seniorstudent i Trondheim? Foredrag og praktisk orientering om tilbud og muligheter, spesielt på NTNU Senioruniversitetet Rådhussalen 21. mai 2013 seniorrådgiver emeritus Studieavdelingen NTNU Eirik Lien

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet

Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Juridisk studentutvalg Det juridiske fakultet Referat frå møte i Juridisk studentutvalg JSU-kontoret 23.april 2012 klokken 1815 Valg av referent Ørjan Nordheim Skår valt Godkjenning av referat Godkjenning

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 17.11.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, klubben Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk: SiT Kafé

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 19.10.06 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, Selskapssiden. Kl.18.15 22.30 Referent: Kopi til: Heidi Skålvik Kestilæ 3 stk:

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Ærlig og grådig eller snill og feig?

Ærlig og grådig eller snill og feig? Ærlig og grådig eller snill og feig? Aftenposten. Publisert på nett 06.03.2011 19:36. Profil: NHHS, NHH-Symposiet. JOHNNY GIMMESTAD DAN PETTER NEEGAARD Hvilke verdier står høyest i kurs hos ulike yrkesgrupper?

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre?

Er det noe konkret du har lyst til å jobbe med eller har du noen endringer du ønsker å gjennomføre? Campusleder Eirik Norum Elektroingeniør Jeg og det sittende studentrådet har jobbet mye for å bygge opp studentrådet her i Kongsberg fra bunnen, og vi har fått til ganske mye bra. Jeg ønsker å fortsette

Detaljer

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet)

MØTEREFERAT. NTNU (kom da saken var åpnet, og kunne ikke sitte rundt bordet) MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 09.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: Samfundet, storsalen Kl.16.00 18.30 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS,

Detaljer

Helsing frå valkomiteen

Helsing frå valkomiteen Det Akademiske Kvarter VALBLEKKE VÅREN 2015 Helsing frå valkomiteen «Kva for ein geometrisk figur er du, og kvifor?» Dette var eit av spørsmåla me stilte kandidatane som du finn i denne valblekka. Det

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Styringsdokument Politisk dokument

Styringsdokument Politisk dokument Styringsdokument Politisk dokument Sist vedtatt 23. oktober 2013. 1 Automatisk begrunnelse ved karaktersetting. En karakter sier lite om hva studenten har gjort bra/dårlig i løpet av et semester. StorHk

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer

toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Tilrettelegging av kombinasjonen toppidrett og høyere utdanning - erfaringer Toppidrettsseminar, Bergen, 12.april 2011 Olympiatoppen/Erling Rimeslåtten ...Noe å forholde seg til nr. 1 STATENS ANSVAR ER

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk

Detaljer

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen

MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14. Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen MØTEREFERAT Studenttingsmøte 08/14 Dato: 28.08.14 - Møtetid: 17:15 - Møtested: R10 på Gløshaugen Til: Kopi til: Referent: Tellekorps: Møteleder: Arbeidsutvalget Representanter med vara Faste observatører

Detaljer

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette.

Jeg synes det er viktig at studentene har en stemme som blir hørt, og ønsker å bidra til dette. Campusleder Lena Fløtterud Barnehagelærer Jeg stiller til valg fordi jeg engasjerer meg i studentenes studiehverdag. Jeg ønsker å jobbe for å gjøre studiehverdagen bedre for studentene, både faglig og

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS)

Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Til styret i Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) Ang. tilsendte referat fra styremøtet i Norsk forening for klinisk sexologi, 5. mai 2005 på IKST as. Sak 7; "Spørsmål rundt virksomheten Klinikk

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall

Sluttrapport fra prosjektet MATRISE. MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet. Rekruttering og frafall Renatesenteret Realfagbygget 7491 Trondheim Deres ref Vår ref Dato 2008/9203 2008/8644 1.10.2009 Sluttrapport fra prosjektet MATRISE MAtematikkfaget: Tiltak for Reduksjon I Studiefrafallet Rekruttering

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45.

MØTEREFERAT. Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører. Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45. MØTEREFERAT Til: 05 stk. Arbeidsutvalget Dato:. 16.03.05 14 stk. Representanter og vara Observatører Møtested: TØH, HiST Kl.18.15 21.45 Referent: Heidi S. Kestilæ Kopi til: 3 stk: SiT Kafé AS, SiT Bolig

Detaljer