Økonomi Avdelingenes forslag 25. mai 2009

Transkript

1 Økonomi -13 Avdelingenes forslag 25. mai

2 Avdelingens forslag til Økonomi -13 Investeringsprosjekt

3 2 Investeringsprosjekt Skjema 2 - Økonomiplan Rammeområde: 1 Funksjon: Prioritet: 1 Prosjekt: Nytt sentralbord Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: 600 Investeringsutgifter 400 Finansiering Bruk av lån 400 Tilskudd - Refusjoner - Spesifiseres nedenfor. Utfordringer: Vi tar opp igjen behovet for å skifte ut det nåværende sentralbordet. Det er allerede argumentert med at det ikke lenger er mulig å få deler til det, slik at om det bryter sammen, er vi sannsynligvis ikke i stand til å få reparert det. Det er dessuten et gammeldags og umoderne sentralbord, et nytt vil gi flere utnyttelsesmuligheter. Pr. i dag får vi for eksempel ikke knyttet opp barnehagen til sentralbordet. I krisesituasjoner, med for eksempel langvarig strømutfall, har det nåværende sentralbordet vist seg ikke å holde mål. Med kommunens beredskapsansvar som utgangspunkt, er det av stor betydning at dette bringes i orden. Det foreslås derfor investert i nytt sentralbord i.

4 3 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: 0 Prioritet: Prosjekt: Ny barnehageavdeling Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 500* Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. * Det er svært usikkert om tilskuddsordningen til nye (og midlertidige) barnehageplasser blir opprettholdt til. Signalene tyder på at de skal avvikles i løpet av. Det bør avsettes midler til planlegging av en ny barnehageavdelingi, og oppføring senest i. Det er noe usikkert om det alt i bør opprettes flere plasser for barn under 3 år. I tilfelle det da blir behov for flere plasser, bør det etableres midlertidige plasser eksempelvis ved Austad barnehage. Det bør ikke bygges flere permanente plasser ved Austad barnehage, før befolkningsgrunnlaget eventuelt øker i nærområdet der. Dette p.g.a. foreldretransport til og fra barnehagen. Det bør uansett planlegging av ny permanent avdeling for realisering i eller. Derfor foreslåes det til planlegging alt i i. Det tenkes her på en ny avdeling, samlokalisert med Skogloppa, som da flyttes til et nytt område. Dette vil på sikt være en rimelig og god løsning. Se her nærmere utredningen i ny barnehageplan.

5 4 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: Prioritet: 1 Prosjekt: IKT i grunnskolen Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. I tillegg til investeringsbudsjettet ble det i brukt ca. kr på driftsbudsjettet til vedlikehold og materiell innen IKT i grunnskolen. Likevel var det ved inngangen til et etterslep på ca. kr p.g.a. innkjøpsstop. Investeringsrammen ble i budsjettet for redusert med ca. kr i forhold til grunnskolens vedtatte IT-plan. Investeringen i foreslåes økt med i forhold til fjorårets vedtak, og i. Økningen dekkes inn med omdisponering fra investeringene til elev-pc i 8. klasse fra. Disse reduseres med pr. år, p.g.a. rimeligere PC-er til akkurat dette bruk. Se eget skjema.

6 5 Investeringsprosjekt Rammeområde: 2 Funksjon: Prioritet: 2 Prosjekt: Elev-PC til alle 8. klassinger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Dette investeringsprosjektet er en oppfølging av fjorårets vedtak, der det ble avsatt hvert år i 0g. Det er i mellomtiden kommet en forenklet PC-utgave til bruk for m.a. elever i grunnskolen. Prisen på disse er halvert i forhold til ordinære PC-er. Prisene på annet datautstyr har ikke gått ned siste året. Den reduserte bevilgningen er foreslått benyttet til annet datautstyr i grunnskolen, for å opprettholde noenlunde grunnskolen vedtatte IKT-plan fram til. Se eget skjema.

7 6 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:13570 Prioritet: Prosjekt: Siljan mølle Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 500 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Siljan kommunes utleieavtale med Felleskjøpet av Siljan Mølle utløp i Felleskjøpet opplyser at de ikke er interessert i en videre leieavtale og at de ikke ser for seg at det er andre aktuelle leietakere som kan være interessert i videre bruk av Siljan Mølle. Siljan kommune ved avdeling for Teknikk og miljø benytter nå lagerlokalene til blant annet renovasjonsdunker og annet utstyr. Bygningene som inneholder selve mølla og lagersiloen er ikke egnet til annet enn sin opprinnelige funksjon. Fundamenter / underetasje er i dårlig forfatning og det er svært vanskelig å sikre bygningene mot at barn og unge tar seg inn og klatrer opp i tårnet. Siljan kommune har et objektivt ansvar for å sikre bygningen mot barn tar seg inn og eventuelt skader seg. Avdeling for Teknikk og miljø vil derfor foreslå at stålkonstruksjonene fjernes og at området sikres. Totalt beløp for fjerning og sikring av området anslås til kr ,-, men det er mulig å sikre siloen for et mindre beløp, men da uten å fjerne bygget. 500

8 7 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:12220 Prioritet: Prosjekt: Utredning Siljan skole Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 200 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Det vil være behov for å igangsette et forprosjekt for å utrede behov for en opprusting av Siljan skole både som følge av bygningsmessige og pedagogiske krav. I første omgang vil det være nødvendig å sette av midler til utredningsoppgaver. 200

9 8 Investeringsprosjekt Rammeområde: 70 Funksjon:13500 Prioritet: Prosjekt: Avløpsrenseanlegg Gonsholt Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 1600 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner ,2 Spesifiseres nedenfor. Det har i mange år vært arbeidet med å rense opp i avløpsforholdene på Gonsholt. Grenda består av 25 boliger som alle i større eller mindre grad bidrar til føre forurensninger fra kloakkutslipp ut i bekken til Gorningen. Forurensing fra kloakkutslippene fører til at vannforsyninger fra borebrønner blir forurenset eller står i fare for å bli forurenset. Avdeling for Teknikk og miljø har utarbeidet en forstudie som konkluderer med at det vil være mulig å avkloakkere området for en kostnad på ca ,-. Det forutsettes at anlegget blir bygget, vedlikeholdt og eiet av Siljan kommune. Dette inkluderer et renseanlegg som er dimensjonert for ca 25 boligenheter. I tillegg vil det påløpe noen kostnader for hver husstand til stikkledninger på egen eiendom. Dersom hver husstand betaler tilknytningsavgift og årlige avløpsgebyr vil en slik kostnad kun få mindre konsekvenser for det totale avløpsgebyret i kommunen.

10 9 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:13330 Prioritet: Prosjekt: kommunale veger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 2700 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner ,2 Spesifiseres nedenfor. Steinvelvsbrua i Siljan sentrum har behov for noe renovering. Følgende skader er registrert på Sagfossen bru: Skader på rekkverk. Skader på kantdrager brudd, sprekker, avskalling og forvitring i betongen. Siste inspeksjon ble foretatt i 2007, og det ble konkludert med at skadene da ikke hadde noen umiddelbar betydning for bæreevnen, men at totalrenovering av de nevnte skader burde igangsettes. Kostnad ca kr ,- GS veg Solvika Holtesletta 450m Kostnad ca ,-. Det vil her være mulig å søke om inntil 60% fra trafikksikkerhetsmidlene. Kisteveien og Løkkeveien har behov for en opprustning. Det foreslås at det avsettes kr ,- som kommunal andel til asfaltering på Kisteveien og kr ,- til Løkkeveien.

11 10 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:12610 Prioritet: Prosjekt: Lys korridorer Siljan sykehjem Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Lysforholdene i korridorer på Siljan sykehjem Lysforholdene i korridorene ved Siljan sykehjem er for dårlige og bør oppgraderes. Total kostnad ved en utskifting/ oppgradering vil beløpe seg til ca. Kr ,- 100

12 11 Investeringsprosjekt Rammeområde: 73 Funksjon:11300 Prioritet: Prosjekt: Plass for renovasjonsdunker ved kommunehuset Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: ,- Investeringsutgifter 100 Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 1,2 Spesifiseres nedenfor. Det er behov for et overbygg over renovasjonsdunkene for Kommunehuset og Siljan skole. I henhold til sikkerhetsforskriftene skal renovasjonsdunker plasseres minst 10 meter fra bygningen, og de skal sikres slik at det blir vanskeliggjort å flytte dunkene. Flere branner ide senere årene i offentlige bygg er som følge av at renovasjonsdunker er påtent. Kostnad ca ,- 100

13 12 Rammeområde:1 Funksjon:11208 Prioritet: 1 Tiltak: Volumøkning i kompetanseutvikling Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Utfordringer: Siljan kommune har i flere år gitt tilskudd til videreutdanning på høyskolenivå, til fagbrev og til spesielt kostbare kurs, som det ikke kan forventes at tjenestesteder og avdelinger skal kunne klare med egne midler. Jmfr. opplæringsplanene som årlig blir framlagt. Det er generelt stort behov for kompetanseheving for å kunne møte nye og økte krav til forvaltning og tjenesteproduksjon. Fra og med budsjettåret ble budsjettet redusert med ca. 25 %. Samtidig fikk vi tunge interne omstillingssaker, som førte til at vi måtte øke andelen av tilskudd til fagbrev, som ledd i interne attføringstiltak, utover det som som var planlagt. Videre ser vi at en del av videreutdanningstilbudene både har et større nasjonalt og mer og mer

14 13 internasjonalt snitt. Dette bidrar til økte kostnader. I praksis er vi med dagens nivå på tilskudd, avskåret fra å sende folk på visse typer opplæring. Det er flere alternativer å løse problemet på, men alle fører til økt press på budsjettet. Den ene måten er å fortsette som nå, og samle alle utgiftene til opplæring, utover det som er avsatt på tjenestesteds- og avdelingsnivå, på personalsjefens budsjett og fordele etter søknad via opplæringsutvalget. En annen måte, er å skille ut egne HMS-midler til omplasseringstiltak som medfører opplæringsbehov i et eget funksjonsområde i budsjettet, for så å rendyrke planlagte opplæringstiltak etter søknad i e annetfunksjonsområde. Kursutgifter/hotellutgifter, reiseutgifter av ulike slag og faglitteratur utgjør den totale opplæringspakka. I enkelte tilfeller må det også regnes på vikarutgiftene for den som er i opplæring. Endelig vi da også personalsjefens, lærlingenes og hovetillitsvalgtes egne kurs-/hotell- reise- og faglitteraturutgifter vises i personalsjefens budsjett.

15 14 Rammeområde:1 Funksjon:11208 Prioritet: 2 Tiltak: Økning i antall lærlinger Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Utfordringer: Siljan kommune hadde i sin tid budsjett til å ta i mot 2 lærlinger pr. år, som med et 2- årsløp førte til at vi hadde 4 parallelle lærlinger. En nedskjæring i budsjettet i 2005, medførte en reduksjon på 1 lærling i 2-årsperioden, slik at vi nå har 3 parallelle. Dette dreier seg om rettighetselever i h.t. kunnskapsløftet. Voksenlærlinger og praksiskandidater holdes i denne sammenhengen utenom. I forbindelse med sitt arbeid for en styrket utdanning, skal KS i sin tid ha gitt et løfte om å arbeide for 1 lærling pr. år pr innbyggere. Dette arbeidsmålet oppfylte Siljan kommune altså fram til For høsten, er det for eksempel 5 søkere til 1 lærlingeplass. I tillegg har vi flere voksne søkere, både eksterne og interne. Det foreslås at vi igjen kan oppfylle dette fra og med budsjettåret.

16 15 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 1 Tiltak: Driftsbudsjettet, konsekvens for helårsdrift Austad Barnehage Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Avdelingen Austad får helårsdrift fra. Drift og inntekter er beregnet utfra barnegruppen fra høsten, og tallene ovenfor er merkostnader for drift også vårhalvåret. Lønnskostnader er beregnet ut fra lønnsnivå før 1. mai.

17 16 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 2 Tiltak: IKT i barnehage Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Loppedåpan barnehage er godt inne i IKT-opplæringen for pedagogisk personale, noe vi må videreføre. Derfor ønsker vi noe utskifting av gammelt utstyr, og kjøp av nytt for flere brukere. Vi må også videreføre barnehageprogrammet OPPAD (m.a. lisens til ped.ledere)

18 17 Rammeområde: 2 Funksjon: 1 Prioritet: 3 Tiltak: Drift av ny barnehageavdeling fra Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Tallene viser driftskonsekvenser ved en eventuell utviding av antall barnehagepalsser fra 1. august. Viser her til framlegget i revidert barnehageplan for -13.

19 18 Rammeområde: 2 Funksjon: Prioritet: Tiltak: Styrket barnehagetilbud - konsekvensjustering Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Svært usikkert hva behovet blir eksakt på lang sikt. Vi vet at et barn med store behov går over i grunnskole. Men vi vet også at behovet øker noe på andre barn. Totalt ser det ut til at kostnadene går ned, og har beregnet dette til ca. kr Refusjonen til kommunen har gått ned med ca. kr fra til. Dette er innarbeidet i skjemaet.

20 19 Rammeområde:1 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Økt lærertetthet i småskolen/fysisk aktivitet på mellomtrinnet Igangsetting (år): / 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Eksakt timetall er vanskelig å beregne, da det er snakk om økt gruppedeling i kjernefag i småskolen (1.-4.årstr.), og økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet (5.-7. årstr.). Ressursbruk avhenger av gruppesørrelse på ulike klassetrinn. Dette får særlig konsekvenser for Midtbygda skole. Det er beregnet ca % lærerstilling, som et minimum. Tiltakene er gjeldende fra og med skoleåret -, og får dermed full årsvirkning fra og med.

21 20 Rammeområde: 1 Funksjon: Prioritet: 2 Tiltak: Styrket elevkostnad, ekstern undervisning. Igangsetting (år): / 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Saken gjelder elev som får undervisning ved skole i annen kommune. Fra og med får tiltaket helårsvirkning.

22 21 Rammeområde: 1 Funksjon: Prioritet: 3 Tiltak: Kompetansemidler for videreutdanning Igangsetting (år): / 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Fra og med ble er det innført en ny ordning for statstilskudd til kompetanseutvikling. Tilskuddet blir nå bare gitt som delvfinansiering for videreutdanning. Etter avtale mellom Staten, KS og Utdanningsforbundet, har lærere rett til minimum 40 % permisjon dersom de tar videreutdanning i fag kommunen har behov for. Staten skal dekke 20 % og kommunen 20%. Ut fra de kompetansmidlene Siljan har budsjettert i er det bare 1 lærer som kan ta slik videreutdanning, Det vil dermed ta mange år før det får noe særlig effekt. Det er viktig å øke denne potten for å hente inn nødvendig kompetanse. Siljan har liten utskifting av lærerstaben, og får dermed liten effekt av å hente inn ny kompetanse ved nytilsettinger.

23 22 Rammeområde: 1 Funksjon: Prioritet: 4 Tiltak: Vedlikehold PC, servere og printere, + lisenser IKT i grunnskolen Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Det er behov for vedlikehold av utstyr og lisensiering av programmvare innen IKT i grunnskolen utover nivået for.

24 23 Rammeområde: 1 Funksjon: Prioritet: 5 Tiltak: Miljøarbeider/terapeut Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Miljøarbeider som kan legge til rette for et godt sosialt miljø og tilpassa læringsmiljø i forhold til utsatte elevgrupper. Dette er et konkret forebyggende tiltak for barn og unge.

25 24 Rammeområde: 50 Funksjon:12530 Prioritet: 1 Tiltak: 2 årsverk sykepleier Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) 6 Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) sosiale utgifter sosiale utgifter sosiale utgifter sosiale utgifter Over tid har pasientbelegget ved sykehjemmet utviklet seg til å ha blitt tyngre og mer ressurskrevende. De fleste pasientene har en demensdiagnose og har et stort bistandsbehov, dvs. de trenger hjelp til de fleste praktiske og personlige gjøremål. Mange av pasientene er urolige / vandrende demente som krever at personalet tar seg nok tid når hjelpen skal ytes. Et utviklingstrekk er og at sykehjemmet/ hjemmetjenesten må yte omsorgstjenester til yngre demente med Alzheimer problematikk. Grunnbemanningen er lik selv om det kommer inn pasienter som har et større pleiebehov. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse viser til at det minimum bør være 2 pleiere tilstede dag, kveld og helg på skjermet enhet. Dette er nødvendig for å ivareta omsorgen og sikkerheten for pasienter med demens og deres medpasienter. Sykehjemmets grunnbemanning på skjermet avdeling er 1 pleier.

26 25 Kommende nasjonale samhandlingsreform/ helsereform legger opp til at sykehjem vil få tildelt flere helserelaterte opggaver, bli såkalt forsterket sykehjem som lokalt vil måtte ivareta enkelte mer spesialiserte sykehusbehandlingsoppgaver. Sentrale måleindikatorer i Kostastatistikken viser lavere måltall en gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner, gjennomsnitt i Telemark og gjennomsnitt alle kommuner i landet. Eksempelvis driftsutgifter pr. innbygger pleie og omsorg, årsverk og driftsutgifter pr. institusjonsplass. For å ivareta økende pleietyngde, gi den kvaliteten på pleietilbudet som lov og forskrift krever, samt være klar for å ivareta nye oppgaver som helsereformen legger opp til bør avdelingen styrkes med 2 årsverk. Fagkompetansen bør være på høyskolenivå.

27 26 Rammeområde: 50 Funksjon:12530 Prioritet: Prosjekt: Tilslutning til helsenett pleie og omsorg. Innkjøp av elektrisk drevet sykesenger Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter IT Elin K Elektrisk drevet senger Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner Første fase har vært å koble opp legekontoret til helsenettet. Dette er utført. Andre fase av tilknytning til norsk helsenett vil være å koble opp virksomhetene sykehjem, hjemmetjenesten, fysioterapi og psykiatri. Å få en samlet helsetjeneste koblet opp mot det riksdekkende helsenettet er en nasjonal målsetting og et viktig element i samordningsreformen/ helsereformen.

28 27 Rammeområde: 50 Funksjon:12540 Prioritet: Prosjekt: Oppgradering IT legekontor og fysioterapi Igangsetting (år): Avslutning (år): Kostnadsramme: Investeringsutgifter Legekontor: 4 lazerskriver, 1 pc Finansiering Bruk av lån Tilskudd 1 Refusjoner 2 Legekontorets fagdataprogram skal oppgraderes. Usikkert pr. dags dato om de gamle matriseskriverne på legekontoret støtter den nye programvaren. Nåværende skrivere trengs uansett å bli byttet ut i den nærmeste fremtid.

29 28 Rammeområde: 50 Funksjon: Prioritet: Tiltak: Styrking av bemanning i bofellesskapet / våken nattevakt Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Bofellesskapet for funksjonshemmede gir botilbud til personer. Hittil har en leilighet blitt nyttet til avlastning. Det forventes at leiligheten blir disponert til fast bolig i løpet av det / de nærmeste år. Hjelpebehovet hos brukerne vil være økende. Dette medfører økt behov for bemanning uka rundt og også for våken nattevakt. I dag er nattevakt hvilkende i perioden kl Ovenstående økning er et minimum for å styrke bemanningssituasjonen.

30 29 Rammeområde: 50 Funksjon: Prioritet: Tiltak: Varsel om endring av refusjonsvilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Stortinget har ved behandlingen av budsjett sluttet seg til å øke de kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning til minst 40 pst. for å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar. Dette medfører en nedjustering av refusjonstakstene. Det tas sikte på å flytte midler fra refusjonstakstene til rammetilskuddet til kommunene. Endringen vil være tema i takstforhandlingene til våren, med iverksetting fra 1. juli. Pr i dag er det usikkert hvor stor prosentvis økning det vil bli på den kommunale kompenseringen. I samtale m KS gir det signal om at økningen i første omgang vil bli på 20% og at kostnaden vil bli kompensert fra staten inneværende år.

31 30 Rammeområde: 4 Funksjon: (evt ny) Prioritet: 1 Tiltak: Styrking av tiltak for funksjonshemmede under 18 år Igangsetting (år): Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Nåværende Funksjon aktivisering av funksjonshemmede og pleie og omsorg i hjemmet omfatter ulike tjenester for funksjonshemmede etter sosialtjenestelovens kapitel 4, som aktivisering, dagtilbud, hjelp i hjemmet, avlastning, støttekontakt, fritidsaktiviteter, ferietiltak, personlig assistent og omsorgslønn. En person som er avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål har krav på disse tjenestene. Kronebeløp på disse områdene har stått uforandret i mange år. Personer som får tjenestene er blitt flere, og hjelpebehovet er uforandret eller stigende fra år til år. Ytelsene må gis på permanent basis, da personenes situasjon vanligvis ikke endres eller forbedres, men snarere forverres. Spesielt kan dette gjelde funksjonshemmede barn, hvor avvik i forhold til jevnaldrende blir større etter hvert som de blir eldre.

32 31 Det må flere midler inn for å dekke tjenestene vi allerede har og for å møte økende behov hos kjente brukere og for å gi tilbud til nye brukere.

33 32 Rammeområde: 4 Funksjon: helsestasjon Prioritet: 2 Tiltak: Styrking av skolehelsetjeneste og habiliteringsarbeid Igangsetting (år): Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Det trengs økte ressurser til skolehelsetjenesten for å ha tette oppfølging av barn og unge ved større tilgjengelighet på skolene, særlig på ungdomsskolen. Nåværende helesøsterressurser strekker ikke til for ytterligere å styrke psykososialt forebyggende arbeid. Økte ressurser er tenkt blant annet brukt til gruppevirksomhet og til økt samhandling med fysioterapitjenesten. Det er behov for å koordinere tjenestene til barn og unge med ulike funksjonshemminger. Individuell plan er rettighetsfestet etter kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, foreløpig ikke i opplærlingslov. Presset på medarbeidere i helse- og sosial for å være koordinatorer / lede ansvarsgrupper/utarbeide individuell plan er sterkt. Ved ny avdelingsstruktur i kommunen er det satt av færre ressurser til habiliteringsarbeid. Erfaringer viser at presset på dette området øker.

34 33 Rammeområde:73 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Sentrumsutvikling og tilknyttede kulturaktiviteter Igangsetting (år): 0 Lønn 100 Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Kommunen har benyttet svært lite resurser til utvikling av sentrumsfunksjoner. Sentrumsutvikling krever ressurser både når det gjelder plankapasitet og økonomi. I tillegg til lite satsing på tettstedsutvikling blir en svært liten andel av kommunens ressurser benyttet til kulturrettede aktiviteter. En kombinasjon av svakt utviklede sentrums -/tettstedsfunksjoner og lite satsing på kulturaktiviteter bidrar til å svekke kommunens egenart og innbyggernes identitet og tilhørlighet. Det bør avsettes midler til å bygge opp funksjoner og aktiviteter som styrker sentrumsområdet i kommunen som en attraktiv møteplass for kommunes innbyggere. I denne sammenheng vil det være viktig å legge til rette for gode samhandlingsarenaer mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige.

35 34 I denne sammenheng må det også minnes om at Trollsaga er i dårig forfatning og må demonteres i løpet av noe tid. Det bør lages en plan for om, og evt. hva som bør plasseres i parken når Trollsaga må tas ned.

36 35 Rammeområde:73 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Utgifter til vintervedlikehold av kommunale veger Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Brøyteutgiftene har de seineste årene vært høyere enn budsjettert. eringen av brøyting er basert på erfaring, men dette er utgifter som er svært væravhengig og derfor svært vanskelig å budsjettere. Det foreslås å øke budsjettet årlig med kr ,-

37 36 Rammeområde:73 Funksjon: Prioritet: 1 Tiltak: Strømutgifter kommunale bygg og anlegg Igangsetting (år): 0 Lønn Sum driftsutgifter (A) Salgs- og leieinntekter 7 Refusjeoner Sum driftsinnt. (B) Netto driftsutgift (A-B) Utgiftene til strøm har vist en økende tendens de siste årene. I forbindelse med en gjennomgang av energiforbruket i de kommunale byggene ble det i tillegg oppdaget at strømregningen ved Siljan skole har vært for lav på grunn av at Skagerak nett har benyttet seg av feil omregningsfaktor på en av målerne. Dette har resultert i at kommunen kun har blitt fakturert for 20 % av forbruket på angjeldende måler. Det foreslås at driftsbudsjettet til strømutgifter økes med totalt kr ,-