FRED VEIEN MOT. FOTOREPORTASJEN Øst-Timor muligheter og håp. PROFILEN Johan Galtung fredsrabulist i 50 år. NYHET Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79 ILLUSTRASJON: Arild Sæther VEIEN MOT ISSN NYHET Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara FRED PROFILEN Johan Galtung fredsrabulist i 50 år FOTOREPORTASJEN Øst-Timor muligheter og håp PERSPEKTIV 3

2 LOS&CO / GETTY IMAGES NRC Fadderannonse PERSPEKTIV helside.indd :14:03

3 LOS&CO / GETTY IMAGES Innhold 0309 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 06 KRONIKK Utviklingsminister Erik Solheim ønsker å bistå tidligere fattige land som nå har funnet olje, slik at oljen skal bli en velsignelse og ikke en forbannelse. 10 JAKTEN P AFRIKAS OLJE Knappe reserver og høyere priser har fått stadig flere land til å kaste seg inn i kampen om Afrikas olje. 20 ST-TIMOR Det er ti år siden folket på Øst-Timor proklamerte egen stat gjennom en folkeavstemning. Hverdagen i dag er preget av både fattigdom og håp. 30 JEMEN Et hundretalls desperate somaliere blir hver uke smuglet over Adenbukta. Perspektiv har møtt noen av de som har overlevd ferden. 40 PROFILEN: JOHAN GALTUNG 50 år etter at han etablerte PRIO (Institutt for fredsforskning) i Oslo tar fredsrabulisten et oppgjør med norsk fredsmegling, som han beskriver som amatørmessig. 48 VEST-SAHARA Perspektiv avslører at det norske Oljefondet har investert i utenlandske selskaper som ulovlig handler med fosfor fra det okkuperte landet. 10 MIDT STEN Store forventninger knytter seg til det nye veikartet for fred som USAs president Barack Obama er i ferd med å tegne. Perspektiv har sett på hva kartet må innholde for at det skal lede palestinere og israelere inn på en fredelig vei. FOTO: Scanpix PERSPEKTIV 3 14:03

4 Leder Hvem eier kartene? n Drømmen om et eget hjemland er like viktig for både palestinere og israelere. Landet dagens generasjoner har arvet, er tegnet inn i kartet av tidligere generasjoner. Ingen ønsker å gi opp kravene, men alle vil også tegne sin egen fremtid. Mange setter nå sin lit til at USAs nye president, Barack Obama, skal bidra til å oppfylle disse drømmene og tegne et nytt veikart for fred i Midtøsten. Skal han komme fram til fred må minst to ting oppfylles: Han må tørre å vise muskler og stille reelle krav til Israel. Samtidig må han få Hamas til å forplikte seg til en fredelig løsning. FN har endelig kommet på banen og fordømt de mange overgrepene under kampene tidligere i år. Konflikten i Midtøsten er ikke unik. De fleste av dagens konflikter handler om hvem som skal tegne kartet. Vest-Sahara er et annet eksempel på hvordan ny befolkningsvekst og målrettet immigrasjon inn i okkuperte områder endrer demografien. Motivasjonen her er kontroll på ressursene. n PERSPEKTIV avdekker i denne utgaven at det norske Oljefondet har investert milliarder av kroner i utenlandske selskaper som driver ulovlig handel med fosfat fra okkuperte Vest-Sahara. Dette er i strid med både folkeretten og tidligere FN-vedtak, og den ulovlige og uetiske virksomheten bidrar direkte til å finansiere og legitimere den marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara. Paradokset er at verdien av den årlige norske bistanden til de mange som har måttet flykte på grunn av konflikten i Vest-Sahara er på nær 12 millioner kroner. Det tilsvarer verdien av det fosforet de åtte Oljefond-selskapene tar ut hver dag. Fremtidens kart skal brukes av nybyggere, immigranter og nye generasjoner som vokser opp. Hvem som skal tegne dem er stridens kjerne. n n n Ifølge Norwatch er det ikke første gangen Oljefondet er innblandet i ulovlig og uetisk virksomhet i Vest-Sahara. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Siri Elverland Elisabeth Norheim Astrid Sehle Rolf A. Vestvik Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Solfrid Granaas Tlf.nr Mob: Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag Forsideillustrasjon Arild Sæther For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no 4 PERSPEKTIV

5 Folkestad & Co 08 Helt Opplagt på jobben Tid er penger, la oss servere lunsjen til ditt spiserom hver dag før kl Lunsj Fra personer. Fra ca kr 20,- per pers/dag. Prøv oss i to uker og få den første dagen gratis! Ring

6 Kronikk Utviklingsminister ERIK SOLHEIM er ansvarlig for norsk bistand til Afrika. Han er også ansvarlig for Norges miljøpolitikk. Så langt har Afrikas olje vært en velsignelse for internasjonale oljeselskaper og korrupte afrikanske ledere. For folk flest er oljen blitt en forbannelse. Dette ønsker Norge å endre. Afrikas sorte gull Ute i Guinea-bukta på Afrikas vestkyst, krysser Ekvator-linja Greenwich-meridianen. For kartografer er dette verdens sentrum. De siste par tiårene har området i økende grad også blitt et realpolitisk sentrum. George W. Bush hadde som målsetting å redusere avhengigheten av olje fra Midt-Østen med 75 prosent innen Kina har på drøyt 20 år gått fra å være Asias største nettoeksportør av olje til å bli verdens nest største importør. Kina henter nærmere 30 prosent av denne oljen i Afrika. I sin jakt på nye reserver retter de store oljekonsumentene blikket mot Afrika og noen av de skjøreste statsdannelsene vi kjenner. Store oljefunn kan bidra til å svekke disse ytterligere, og på flere måter. Undersøkelser viser at i stater uten naturressurser er sjansen for at det skal oppstå borgerkrig i en gitt femårsperiode 0,5 prosent. For stater med rike forekomster av olje og mineraler er det en 23 prosent sjanse. BONGOS MODELL Men selv om man skulle unngå væpnet konflikt, er det på ingen måte gitt at oljeinntekter vil bli en velsignelse. Tidligere i år døde Gabons president Omar Bongo. Gabon var relativt fredelig under Bongos drøyt 40 år lange styre. Enorme verdier er pumpet opp fra grunnen, men like fullt oppsummerer journalisten John Ghazvinian Gabon på følgende måte: «Bongos spektakulære misbruk av Gabons oljeinntekter har gitt landet lite mer enn en håndfull rustende fabrikker, et tut-tut-tog til fire milliarder dollar og en massiv utenlandsgjeld». Gabon er dessverre ikke noe enestående eksempel. Stadig flere afrikanske land finner olje. Det gjelder land langs Guinea-bukta, men også land som Sudan, Tsjad og Uganda har betydelige reserver. Hva vil dette bety for disse landenes utvikling? I oljebaserte økonomier kommer myndighetene raskt under press for å distribuere inntektene. Da velges ofte minste motstands vei, eller som Bongo selv fortalte: «Jeg redistribuerer nesten alle de inntekter jeg er satt til å administrere. Lærerne har ingen penger eller biler? Jeg betaler. Demonstranter? Jeg betaler. Kvinnedagen? Jeg betaler». CHAMPAGNE FEST «Renteniststat» er gjerne et begrep som brukes om denne typen samfunn. I stedet for å understøtte tradisjonell næringsvirksomhet som landbruk og industri, oppretter man stadig flere offentlige stillinger. Bare i årene mellom 1975 og 1980 falt landbruksproduksjonen i Nigeria med over 50 prosent. Et annet forhold er at befolkningen blir mindre opptatt av misbruk og korrupsjon enn i stater der inntektene er hentet gjennom skattelegging av borgerne. Og lederne blir gjerne mindre responsive i forhold til borgernes krav og ønsker. Det er ofte en klar bevegelse i retning av autoritære styresett og paramilitær maktbruk. Ofte makter heller ikke økonomiene å absorbere de nye inntektene på en fornuftig måte. De plasseres på konti i utlandet, tilgjengelige for en politisk elite til egne personlige formål eller våpenkjøp. I renteniststaten utvikles en kortsiktig «ta-hva-du-kan-mentalitet» som det kan ta generasjoner å komme bort fra. I Gabon manifesterte dette seg på høyden av oljeboomen blant annet i form av verdens høyeste per capita konsum av champagne. Norge er et av få land som har klart å omsette oljeressursene til sosial velstand og økonomisk utvikling. Gjennom programmet Olje for Utvikling (OfU) søker vi å bidra til en mer fornuftig forvaltning av oljeressurser i fattige land. Lykkes vi, vil det kunne bety langt mer for utviklingen i disse landene enn tradisjonell bistand. DEN NORSKE MODELLEN Tilbudet fra OfU er rettet mot å bygge opp lokal kompetanse på områder, som styrking av institusjoner, støtte til lovgivning, miljøforvaltning, finansforvaltning og godt styresett. Hovedmålet er å gjøre samarbeidslandene i stand til å forvalte sine ressurser basert på deres egne prioriteringer. En god forvaltningspolitikk vil bidra til at landene bedre blir i stand til å bekjempe fattigdom og gjøre seg mindre avhengige av bistand. Utgangspunktet for norsk petroleumsvirksomhet er at ressursene tilhører befolkningen. Det er en tilnærming vi sterkt understreker i vår dialog med partnerland innenfor OfU. Alt for ofte har Afrikas sorte gull snarere underminert enn støttet opp om arbeidet for utvikling og velstand. OfU er vårt bidrag til å gi oljerikdommen tilbake til de rettmessige eierne. n 6 PERSPEKTIV

7 PERSPEKTIV 7

8 Brennpunkt Sør Sudan: 2000 drepte hittil i år i etniske konflikter Afghanistan: Valget 20. august utløste ny voldsbølge Irak: Sikkerhetssituasjonen forverret Nord-Kaukasus: Blodbad på politistasjonen i Nazra AFGHANISTAN VALGET UTLØSTE NY VOLDSBØLGE Valget 20. august førte til økt vold, spesielt i de sørlige og østlige delene av landet. Taliban klarte også å gjennomføre flere angrep i og rundt hovedstaden Kabul. De militære kampene i sør og øst er på sitt sterkeste siden Antallet drepte utenlandske soldater var rekordhøyt i august 2009, og antallet drepte afghanske sivile i 2009 har økt sammenlignet med Det amerikanske forsvaret sier nå at krigen mot Taliban ikke har bedret livet til det afghanske folket. FOTO: Scanpix IRAK FLERE BOMBEANGREP FOTO: Scanpix En selvmordsbomber kjørte en lastebil full av eksplosiver inn i den kurdiske landsbyen Wardek 10. september. Både den irakiske utenriksministeren og det amerikanske militæret sier at sikkerhet er blitt dårligere etter at amerikanske styrker startet tilbaketrekkingen fra urbane områder 30. juni i år. Angrepene har økt i antall og det har vært bombeangrep mot sentrale, godt bevoktede områder i Bagdad. Troen på at irakiske myndigheter er rustet til å overta ansvaret for sikkerheten i landet er svekket. 8 PERSPEKTIV

9 ble henrettet i 2008 I 2008 var det minst 2390 henrettelser i 25 land. I fjor ble det også avsagt 8864 dødsdommer i 52 land, i følge Amnesty International, som også 2390mennesker understreker at det er store mørketall. 91% KNING I ANT. HENRETTELSER P ETT R VERSTING 1: KINA 1718 VERSTING 2: IRAN 346 VERSTING 3: SAUDI-ARABIA 102 VERSTING 4: USA 37 NORD-KAUKASUS REGION I KRISE En lastebil full av sprengstoff skapte et blodbad da den kjørte inn i politistasjonen i hovedstaden Nazran i den russiske republikken Ingusjetia 17 august. 20 politifolk ble drept, og rundt 120 ble såret i bombeangrepet. De siste månedene har det vært en rekke attentater og selvmordsangrep på sivile, menneskerettighetsaktivister, journalister, politifolk og politikere i Tsjetsjenia og naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. 22. juni ble Ingusjetias president Junus-Bek Jevkurov alvorlig skadd i et selvmordsangrep. S R-SUDAN 2000 DREPT I følge FN er 2000 mennesker drept og drevet på flukt hittil i år som følge av etniske konflikter. Stammekonflikter og kvegtyveri er vanlig i regionen under tørketiden, men volden har økt og mange kvinner og barn er blant de drepte. Det spekuleres i om opptrappingen skyldes det forestående valget i Sudan i april Valget er et viktig ledd i fredsprosessen som satte en stopper for borgerkrigen mellom Nord og SørsSudan i Sør-Sudan fikk da innvilget en stor grad av autonomi. Valget i 2010 skal etter planen følges av en folkeavstemning om full løsrivelse i FOTO: Scanpix FOTO: Scanpix PERSPEKTIV 9

10 TEMA Afrikas olje JAKTEN P AFRIKA 10 PERSPEKTIV

11 AS SVARTE GULL Mens oljebrønnene er i ferd med å tømmes på de fleste kontinent, pågår en beinhard kamp om å sikre seg de siste reservene. TEKST: Roald Høvring Økt forbruk over hele kloden, økte oljepriser på verdensmarkedet og behov for nye forsyningsområder har fått verdens økonomiske stormakter og oljeselskaper til å innlede en brutal kamp i jakten på Afrikas svarte gull, der alle midler er tillatt. Verdens befolkning forbruker stadig mer olje. I vesten, og særlig USA, øker energiforbruket og oljekonsumet kraftig år for år. I dag forbruker USA og Europa omlag halvparten av verdens olje. I følge Det internasjonale energibyrået (EIA) kommer Kina til å gå forbi USA og være verdens største forbruker av olje i Til sammenligning bruker hele Afrikas befolkning kun 3,5 prosent av verdens olje. I 2006 økte prisene på verdensmarkedet for olje dramatisk. For første gang ble oljen solgt for over 70 dollar fatet. Prisstigningen skyldes først og fremt økt etterspørsel, men også uroligheter på grunn av internasjonale konflikter, som Vestens spente forhold til Iran. FOTO: Scanpix KNAPPE RESERVER Man vet ikke med sikkerhet hvor mye olje som finnes. Ny framtidig teknologi kan muliggjøre uttak av olje, som i dag ikke er tilgjengelig. Man vet heller ikke hvor mye olje vi vil forbruke de kommende årene. Det vi vet er at til tross for høye oljepriser og investeringer, har vi ikke kunnet ekspandere oljeproduksjonen. Alle vet imidlertid at før eller senere tar oljen slutt, enten det er om 10, 20 eller 30 år. fastslår historiker og forfatter Helge Ryggvik. Han arbeider i dag som forsker ved TIK-senteret ved Universitetet i Oslo. Han gav i høst ut boken Til siste dråpe, der han tar for seg PERSPEKTIV 11

12 TEMA Afrikas olje ulike sider ved oljens politiske økonomi. Ifølge Ryggvik finnes trolig de største oljereservene i Iran, Irak og Saudi-Arabia. Dette er også et svært ustabilt politisk område. Midtøsten-regionen er i dag sentrum for mange av verdens store geopolitiske konflikter. Når kyniske geopolitiske strateger kan forutsette at det også vil gjelde langt inn i framtiden, skyldes det ikke først og fremst Palestina-konflikten, men oljen, understreker Ryggvik. Han mener at vi ennå vet lite om i hvilken grad alternative energikilder vil kompensere for bortfallet av oljen, men vi kan med stor sikkerhet anta at kampen om verdens resterende oljereserver vil bli hard. Den som i en slik situasjon eier de mest lukrative oljefeltene, vil sitte i en unik posisjon til å ta ut store mengder grunnrente. Men i en verden på desperat jakt etter de siste dråper, vil det samtidig stilles stadig flere spørsmål om med hvilken rett de sitter på en slik unik ressurs. Dermed vil kampen om reservene ikke bare bli mer og mer politisk, den kan også som vi så ved inngangen til 2000-tallet bli mer og mer militær, advarer Ryggvik. AFRIKA LOKKER I følge British Petroleum sitter Afrika på ni prosent av verdens oljereserver. I antall fat tilsvarer dette over 100 milliarder fat. I tillegg befinner åtte prosent av verdens gass seg under afrikansk jord og hav. Afrika leverer nå mer olje til USA enn Midtøsten. For øyeblikket kommer 20 prosent av den totale amerikanske oljeimporten fra Afrika, og det er forventet at kontinentet skal bidra med minst prosent av forbruket i Om lag 30 prosent av Kinas oljeimport kommer i dag fra afrikanske land. Oljen er blitt en dominerende del av den politiske virkeligheten i land som Nigeria, Angola, Kongo, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Kamerun og Tsjad. USA har for alvor tatt opp konkurransen med Kina for å få et mer solid fotfeste på det afrikanske kontinentet. I juli besøkte president Obama Ghana, som føyer seg inn i rekken av nye afrikanske land hvor man har funnet drivverdige oljeforekomster. Det var trolig ikke tilfeldig at det nettopp var to av de mest oljerike landene i Afrika, Angola og Nigeira, USAs utenriksminister Hillary Clinton hadde øverst på sin liste da hun besøkte kontinentet i august. tor i USAs sikkerhetspolitiske og militære vurderinger. Allerede i 2002 erklærte Bush-administrasjonen at tilgang til den afrikanske oljen heretter vil bli definert som en strategisk nasjonal interesse for USA. Da Barack Obama overtok som president tok han også over en helt ny militær kommando for Afrika: Africa Command, eller Africom, som består av både militært og sivilt personell. Kommandoen skal lede de amerikanske aktiviteten i Afrika. Africom har ansvaret for en rekke militære samarbeidsprosjekter; amerikanske luftangrep på Somalia, etablering av en ny amerikansk militærbase i Djibouti, kraftig opptrapping av den amerikanske marinen i den oljerike Guinea-bukta. Bush-regjeringen økte også våpensalget og militær trening av afrikanske allierte. Ifølge Daniel Volman, som er direktør ved African Security Research Project i Washington DC, er etableringen av Africom det siste leddet i militariseringen av den amerikanske utenrikspolitikken generelt og av den amerikanske humanitære hjelpen og utviklingshjelpen spesielt. Denne utviklingen gjenspeiler det faktum at USA nå er avhengig av militære styrker for å beskytte den frie flyten av olje, ikke bare i Midtøsten, men også fra nesten overalt ellers i verden. Bush-regjeringen forhandlet også fram avtaler som gir adgang til lokale militærbaser i flere afrikanske stater, inkludert Algerie, Gabon, Kenya, Mali, Marokko, Tunisia, Namibia, Sao Tome, Senegal, Uganda og Zambia. Helge Ryggvik mener at viljen til bruk av militærmakt for å sikre seg olje alltid har vært til stede. NYTT Ç KAPPL P OM AFRIKAÈ At gamle og nye stormakter kaster seg ut i kampen om naturressurser og geopolitiske posisjoner blir ofte kalt det nye «kappløpet om Afrika». Men dagens kappløp skiller seg fra det opprinnelige kappløpet om Afrika, som kulminerte med Berlinkonferansen i 1884, da de europeiske stormaktene satte seg ned ved forhandlingsbordet med passer og linjal og delte Afrika-kartet mellom seg. I dag er Afrika selv representert ved forhandlingsbordet internasjonalt og de har skaffet seg en bedre forhandlingsposisjon. Afrikanerne sitter på en ressurs som det er stor knapphet på og som har en høy pris på det internasjonale markedet. Det dreier seg ikke om kaffe eller kakao, som Vestens innbyggere kan klare seg uten, på- OLJEKRIGEN: MEND-opprørere feirer nok et angrep på en oljeinstalas USA VISER MUSKLER Afrika har blitt en betydelig viktigere fakpeker Sigurd Jorde. Han var tidligere informasjonsansvarlig i Fellesrådet for Afrika og deltok i organisasjonens kampanje for en bedre forvaltning av Afrikas olje. Han var også redaktør for «Oljespill jakten på Afrikas svarte gull», Fellesrådets årbok for 2007, og arbeider i dag i Utviklingsfondet. I tillegg er bytteforholdet endret og styrket i afrikanernes favør. Spørsmålet er hvor vidt de afrikanske lederne representerer befolkningen i de landene de er satt til å lede og om deres forhandlingsevne er på høyde med situasjonen. VELSIGNELSE ELLER FORBANNELSE? Høye internasjonale oljepriser og et håp om egen olje har satt fart i myndigheter over hele det afrikanske kontinentet. Algerie, Libya, Angola, Ekvatorial-Guinea og Kongo-Brazzaville har åpnet kranene og økt eksporten. Samtidig har nye land kastet seg inn i eventyret. Nyhetsbildet er preget av positive oppslag om nye prøveboringer, oljefunn og investeringer. Analyserer man situasjonen, ser man også at eventyret har et klart negativt preg. 12 PERSPEKTIV

13 n oljeinstalasjon i Nigerdeltaet. Foto: Scanpix M TE: USAs utenriksminister Hillary Clinton besøkte i sommer sin Nigerianske kollega Ojo Maduekwe. Det var trolig ikke tilfeldig at det nettopp var to av de mest oljerike landene i Afrika, Angola og Nigeira, USAs utenriksminister Hillary Clinton hadde øverst på sin liste da hun besøkte kontinentet i august. Korrupsjon, konflikt, autoritært styresett, uendelige gap mellom rike og fattige og miljøskader er noen av problemene som går igjen i land etter land. Det er ikke usannsynlig at oljesektoren så langt har bidratt med flere problemer enn goder i Afrika, sier Jorde. Jorde bruker begrepet «ressursforbannelsen» for å skildre situasjonen i land som ikke har klart å nyttiggjøre seg inntektene fra naturrikdommene. Det dreier seg om den største pengestrømmen inn i Afrika gjennom historien, påpeker han. Oljeproduksjonen har «smørt» en lang rekke konflikter og holdt afrikanske diktatorer ved makten. Til gjengjeld trenger de heller ikke levere noe til folket, så lenge de lever av olje i stedet for skatt. Oljen har de siste tiårene også bidratt til økt konfliktnivå, både i Sudan, Nigeria og en rekke andre land, framholder Jorde. Han legger til at de store summene som oljeindustrien skaper også kan ha en negativ effekt på resten av økonomien i et land, fordi myndighetene underinvesterer i annen industri. NIGERIAS FORBANNELSE Nigeria er Afrikas nest største oljeeksportør. Nigerdeltaet er kjerneområdet for produksjonen. Her finner vi også de store internasjonale oljeselskapene som: Exxon Mobil (USA), Chevron (USA), Royal Dutch Shell (Nederland), Agip (Italia) og Total (Frankrike) samt det nigerianske statsselskapet NNPC. I tillegg kommer StatoilHydro som opererer offshore. Men etter nesten 50 år med oljeproduksjon i Nigerdeltaet, har regionen aldri fått sin del av rikdommen. Til gjengjeld har befolkningen fått føle «ressursforbannelsen» på kroppen. Oljeproduksjonen har ført til en voldsom nedbryting av miljøet. Store deler av det opprinnelige livsgrunnlaget, som var fiske og jordbruk, er ødelagt. Til tross for at oljeproduksjonen i sør står for 70 prosent av landets inntekter, lever folk i ytterste fattigdom og befolkningen er politisk marginalisert. Verken regjeringen eller de internasjonale oljeselskapene har gjort det som skal til for å beskytte miljøet, slik det er beskrevet i landets grunnlov. Alle krav og protester om endring har enten blitt oversett av myndighetene eller blitt brutalt slått ned. Resultatet har vært økte spenninger og konflikter. FULL Ç OLJEKRIGÈ Delstatsmyndighetene i de ni delstatene i Nigerdeltaet får sin del av de økte oljeinntektene, men svært lite av pengene går til velferd, infrastruktur eller arbeidsplasser i regionen, forteller Jorde, som besøkte området i Konflikten tok en ny dramatisk vending i 2006, da en av de mange militsgruppene, Movement for the Emanicipation of the Niger Delta (MEND) erklærte full «oljekrig» mot alle oljeselskaper og oljearbeidere i området. I dag er det om lag 100 rivaliserende gjenger som konkurrer om makt og penger. De livnærer seg ved å stjele og smugle olje, pengeutpressing, bankran og kidnapping av oljearbeidere. Gjengene brukes også i den politiske maktkampen. Sommeren 2008 tilbød Storbritannias statsminister Gordon Brown militær trening og assistanse for å stanse angrepene på oljenæringen. PERSPEKTIV 13

14 Ç TEMA Afrikas olje HALVERTE INNTEKTER I sommer var sikkerhetssituasjonen så ille at oljeselskapene ble tvunget til å halvere produksjonen fra 1,6 millioner fat om dagen til Regjeringen har hatt som mål at produksjonen skal opp i fire millioner fat om dagen i I følge Sentralbanken i Nigeria har volden, som inkluderer kidnapping, sprengning av oljelrør og oljefelt, så langt kostet staten over én milliard dollar i tapte inntekter. Tapet i statens oljeinntekter er enorme og regjeringen er desperat for å finne en løsning. I juli kom myndighetene i landet med et tilbud om amnesti for å få bukt med volden og innledet samtidig fredsforhanlinger med MEND, som erklærte en 60-dagers våpenhvile. Hittil har et hundretalls bandemedlemmer benyttet seg av amnestiet. 15. september utløp MENDs våpenhvilen. Fredsforhandlingene hadde ikke ført fram og MEND lovet at oljeindustrien på nytt ville bli utsatt for «voldsomme angrep». I en uttalelse fra MEND het det at «Det pågående amnestiprogrammet fra regjeringen i Nigeria ser ut til å skape et skille mellom folk som fortsatt ønsker å kjempe for frihet, og folk som bare har deltatt for pengenes skyld». KORRUPSJON Oljerikdommen til tross, politisk ustabilitet, vanstyre og korrupsjon har preget Nigeria de siste tiårene. Landet klarer ikke engang å forsyne sin egen befolkning med energi eller bensin. Til tross for landet store oljeinntekter øker fattigdommen og i følge UNICEF lider hvert tredje barn av underernæring. Nigeria var en storeksportør av jordbruksprodukter før det ble gjort oljefunn utenfor kysten på 1970-tallet. I dag er landet blitt en av verdens største importører av matvarer. Tross landets skrikende behov for å beholde en større del av oljeinntektene selv er det ikke alltid pengene som er problemet, men fordelingen, understreker Jorde. Han viser til at Statoil, i følge Dagens Næringsliv, betalte en halv milliard kroner i signaturbonus til Nigeria i 2006, Nigerias antikorrupsjonskommisjon fastslo i 2005 at 2400 milliarder kroner ble stjålet eller misbrukt av korrupte ledere fra 1960 fram til Kontroller oljen og du kontrollerer nasjoner; kontroller mat og du kontrollerer folk. HENRY KISSINGER, tidligere utenriksminister i USA SHELL IS THE STATEÈ «Shell is the Nigerian State the Nigerian state is (a) shell» ble en treffende beskrivelse på den posisjonen et mektig oljeselskap klarte å sikre seg i Nigeria, samtidig som mange mente at den nigerianske staten var et tomt skall. Det gjensidige avhengighetsforholdet mellom landets korrupte ledelse og oljeselskapet ble en svøpe for folket. Nå har imidlertid Shell gått med på å bøte på noe av de overgrepene som ble begått. 8. juni, etter 14 års kamp, gikk Shell med på et forlik om å betale 15,5 millioner dollar i kompensasjon til de etterlatt etter Ken Saro-Wiwa og de åtte andre menneskerettighets- og miljøforkjemperne som ble henrettet i Nigeria i Shell kom ikke med noen innrømmelser i saken og beskrev forliket som en «humanitær gest». Oljeindustrien kan ikke lenger forbli selvregulerende. Amnesty har tatt til orde for at nigerianske myndigheter må sikre menneskerettigheter og miljø. De må iverksette strenge preventive virkemidler og reguleringer som må følges opp av effektiv håndheving og sanksjoner, sier John Peder Egenes, generalsekretær i Amnesty International Norge. Egenes mener at norske myndigheter gjennom sitt bistandsprosjekt Olje for utvikling (Ofu) må legge press på, og legge til rette for, at nigerianske myndigheter får et lovverk og reguleringssystem som faktisk holder olje- og gassindustrien ansvarlig og forhindrer utbytting og ødeleggelse av Nigerdeltaet. NORSK BISTAND OG BUSINESS Norske selskaper og den norske staten tjener store beløp på Afrikas olje. I 2005 utgjorde de norske oljeinntektene fra Angola like mye som den totale norske bistanden til Afrika. Den norske regjeringen har gjennom bistandstiltaket Ofu tatt på seg oppgaven med å bistå fattige utviklingsland til å utvikle en bærekraftig oljeproduksjon. Samtidig har den samme regjeringen som mål å legge best mulig til rette for norske næringslivsinteresser i utlandet. Dette gjelder i særlig grad interessene til StatoilHydro, hvor staten er deleier. I Angola vil Ofu bruke 27 millioner kroner mellom 2008 og Samtidig vil StatoilHydro sitte igjen med om lag 28 milliarder kroner etter skatt gjennom sin årelange virksomhet i det samme landet. BUKKEN OG HAVRESEKKEN Utviklingsminister Erik Solheim er ikke redd for at dette vil framstå som billig avlat. Jeg synes ikke det er noe problem at StatoilHydro tjener penger så lenge de opptrer på en skikkelig måte i landene de er inne i. Olje for Utvikling styrer uansett programmene våre uavhengig av hvor norske næringslivsinteresser er inne. Det er ingen sammenheng mellom hvor mye penger Olje for Utvikling bruker og hva norske selskaper tjener i det samme landet. Det er helt klart at vi har noe å lære bort, og vi har penger. Det mangler heller ikke på gode intensjoner, men regjeringen blander rollene. I enkelte tilfeller vil det også være motstridende interesser, og for mottakerlandet vil det i enkelte tilfeller være vanskelig å vite når det er bistandsinteressene som ivaretas og når det er næringsinteressene. Dette minner litt om «bukken og havresekken», poengterer Ryggvik, og advarer mot at virksomheten ekspanderer for raskt, slik at tyngdepunktet i økonomien forskyves i negativ retning, med alle skadevirkningene det vil medføre. MANGLER INTERNASJONALE AVTALER Siden 2002 har Publish What You Pay (PWYP) klart å organisere og mobilisere omlag 300 sivilsamfunnsorganisasjoner fra mer enn 70 land i arbeidet for åpenhet og ansvarlighet i utvinningsindustrien. Etter påvirkning og press fra blant annet PWYP tok britiske myndigheter i 2002 initiativet til å danne Extractive Industries Transparency Initiativ (EITI). Det er en frivillig og trinnvis åpenhetsprosess om betaling og mottak av inntekter fra utvinningsindustrien som samler myndigheter, selskapene som opererer i landet og sivilsamfunnsaktører som kan overvåke prosessen. PWYP i Norge har arbeidet for å få Norge, som det første OECD-landet, til å implementere EITI. Norge har også hjemlet i lov hvilke betalinger som skal 14 PERSPEKTIV

15 GHANA: Ghanesiske fiskere er usikre på om landets oljeeventyr vil ødelegge næringsgrunnlaget deres. Foto: Scanpix ANGOLA: En kvinne i Angolas hovedstad Luanda forsøker å livnære seg på en av byens søppelfyllinger. Landet er Afrikas største oljeprodusent. Rikdommen er samlet hos en liten overklasse, mens størstedelen av befolkningen lever i stor fattigdom. Foto: Scanpix GABON: Gabons avdøde diktator, Omar Bongo, brukte oljeinntektene til å holde seg ved makten. Det brøt ut store opptøyer flere steder i Gabon etter valget i september, da sønnen Ali Bongo utrøpte seg til valgets vinner. Foto: Scanpix PERSPEKTIV 15

16 TEMA Afrikas olje OLJE FOR UTVIKLING Den norske regjeringen har gjennom bistandstiltaket Olje for utvikling tatt på seg oppgaven med å bistå fattige utviklingsland med å utvikle en bærekraftig oljeproduksjon. Samtidig har den samme regjeringen som mål å legge best mulig til rette for norske næringslivsinteresser i utlandet. Dette gjelder i særlig grad interessene til StatoilHydro, hvor staten er deleier. Bistandstiltaket ligger under Norad og ble opprettet i Det har i dag et budsjett på en kvart milliard norske kroner. Totalt omfatter bistanden 25 land, de aller fleste i Afrika. Angola, Ghana, Madagaskar, Mosambik, Nigeria, Sudan og Uganda er alle hovedsamarbeidsland. StatoilHydro opererer i dag i tre av disse landene: Angola, Mosambik og Nigeria. ANGREP: I små grupper med raske båter klarer opprørerne å gjennomføre kidnappinger av oljearbeidere og angrep på oljeinnstalasjoner. Foto: Scanpix oppgis. Det er viktig fordi vi ønsker at flere OECD-land, og selskapenes hjemland skal implementer EITI, sier Mona F. Thowsen, koordinator for PWYP i Norge. Hun mener at norske myndigheter må arbeide for en bedre internasjonal lovgivning på kontraktsåpenhet blant alle långivere, banker og finansinstitusjoner. Dette må også gjelde Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Hun minner om at Norge i mai i år fikk gjennomslag for sitt kandidatur i FNs menneskerettighetsråd. Norge har med dette påtatt seg en forpliktelse om å arbeide for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Da er det rart hvis det forholder seg slik at Ofu fraviker tidligere krav om respekt for menneskerettigheter. Norge må innta en mye klarere og tøffere linje. REFSER NORSK OLJEBISTAND I SUDAN Norge og Ofu blir kraftig kritisert i den siste rapporten til Global Witness. Organisasjonen mener at Norge i verste fall undergraver freden i Sudan. Rapporten «Fuelling mistrust, the need for transparency in Sudans s oil industry» peker på at Norge gjør for lite for å sikre at Sudan utvikler god styring av oljeressursene. Norge må sørge for strengere retningslinjer for bistandsprogrammet. Det er nødvendig for å hindre at misbruk av midler forsterker konflikter og fører til mer korrupsjon i landet. Et av problemene er at det er uklart hvilke betingelser som er knyttet til de 24 millioner kroner Norge har gitt Sudan gjennom Ofu. Hvis det ikke er klart hvilke målbare forbedringer for godt styresett og menneskerettigheter som Ofu forventer av Sudan, så er det umulig å vite om landet når målene, sier Mike Davis, leder for Global Witness. Davis mener at pengene og den tekniske assistansen som Norge gir Sudan, er et unikt kort på hånden for å påvirke i riktig retning. Organisasjonen foreslår at en uavhengig tredjepart må overvåke produksjon og salg av olje og gass i Sudan. Global Witness mener responsen organisasjonen har fått fra norske myndigheter ikke besvarer spørsmålene om den norske oljebistanden på en tilfredsstillende måte. GHANA - EN PR VESTEIN Til tross for vekslende militærregimer og sosial ustabilitet framstår Ghana i dag som et av Afrikas mest vellykkede land, der regjeringen utgår fra folket. Kan Ghana bli unntaket som bekrefter regelen? Ghana har et relativt stabilt demokratisk system og mange folk med noe utdanning. Ghaneserne er veldig opptatt av at olje- og gassproduksjon skal føre til at lokalt næringsliv blomster og skaper arbeidsplasser. Det finnes også et aktivt sivilsamfunn i landet, som kommer til å kreve åpenhet og informasjon om det som skjer i sektoren. Det er mange gode krefter og mye politisk vilje og kunnskap som Norge kan støtte. Hittil har mye dreid seg om å gi assistanse å utforme en god og helhetlig strategi for sektoren, forteller Solheim. Thowsen tror at Norge kanskje har en viss mulighet til å gi i alle fall et lite bidrag til en bærekraftig utvikling i Ghana under gitte forutsetninger. I små, nye oljeproduserende land er sjansen for å påvirke størst, men da må man ta med flere viktige aktører. I Ghana har Ofu forholdt seg til sentrale myndigheter. Etter det siste valget i landet er store deler av administrasjonen byttet ut. Dette kan slå negativt ut både på lovgivningsprosessen og det grunnlaget som ble lagt for samarbeidet. I verste fall kan det føre til en reversering av arbeidet, i beste fall en forsinkelse. Det er akkurat derfor det er så viktig å ha et informert og kritisk sivilsamfunn som overvåker prosessen og som fungerer som et kritisk korrektiv og vaktbikkje, poengterer Thowsen. Det er ingen tvil om at Afrikas utfordrin- 16 PERSPEKTIV

17 Ç KILDER: Til siste dråpe, Helge Ryggvik (2009) Oljespill, Fellesrådet for Afrika, årbok 2007 Kappløp om makt og ressurser, Fellesrådet for Afrika, årbok 2008 BBC Financial Times Norwach Publish What You Pay Norge Global Witness StatoilHydro Olje for utvikling Wikipedia VAKTHOLD: En sikkerhetsvakt vokter en oljeinstallasjon. Foto: Scanpix ger er enorme. Den akselererende urbaniseringen har ført til at 250 millioner mennesker lever i slumområder, to tredeler av verdens HIV/AIDS-tilfeller finnes i Afrika, mindre enn en firedel av befolkningen i Afrika sør for Sahara har tilgang på elektrisitet og jordbruksproduksjonen er bare en tredel av den i Asia. Til tross for dette er det positive trekk. Afrika har de siste femten årene opplevd en sterk økonomisk vekst, antallet demokratier har økt, og antallet kriger og konflikter har gått ned. Afrika er fremdeles avhengig av bistand og landene betaler nå mer i avdrag på lån enn den samlede bistanden. Langt fra å være i en tradisjonell offerrolle, handler de afrikanske landene mer samlet i internasjonal sammenheng. Afrika tar også i økende grad ansvar for den regionale sikkerheten. Afrikanske land og regionale institusjoner går nå aktivt inn i fredsskapende arbeid og tar selv ansvar for å løse konflikter på kontinentet. I følge Nicky Oppenheimer, leder av det sørafrikanske gruveselskapet De Beers Group, er det flere grunner til den positive utviklingen. Han viser til at siden slutten på apartheid i Sør-Afrika i 1994, har landets handel med resten av Afrika femdoblet seg. Det er nå på mer enn syv milliarder amerikanske dollar. KINESERNE KOMMER Oppenheimer viser også til at Afrika er blitt bedre integrert i økonomiske globaliseringsprosesser, og han mener Kinas inntreden er positiv og trolig det viktigste som har skjedd Afrika siden den kalde krigen. Den 11. januar i fjor signerte Kina en avtale verd 61 millioner dollar med Den afrikanske union, AU, om å bygge et konferansesenter ved organisasjonens hovedkvarter i Addis Abeba. Beløpet er ikke oppsiktsvekkende, men kontrakten symboliserer hvilken posisjon Kina har opparbeidet seg i Afrika. Kina har lovet en dobling av bistanden til Afrika mellom 2006 og Afrikanske naturressurser er interessante for kinesiske selskaper, og avtaler om bistand og lån gjøres ofte sammen med avtaler om tilgang til ressurser. Kinesiske lån gis også «uten politiske betingelser», noe som gjør dem populære blant afrikanske ledere, men som kritiseres av tradisjonelle kreditorer som Verdensbanken. En hovedutfordring med kinesiske lån er mangelen på åpenhet i kontraktsprosessene. HAPPY ENDINGÈ Kina er kommet for å bli, og spørsmålet er hvordan afrikanske land selv skal ta kontrollen over sine egne ressurser og sin egen utviklingsprosess. Det er for enkelt å konkludere med at det pågår en nykolonialisering for å få tak i Afrikas olje. Men den konkurransen som finnes mellom amerikanske, europeiske og kinesiske oljeselskaper på kontinentet, har likevel noe av den samme effekten: Råvarene strømmer ut av Afrika afrikanerne sitter igjen med regningen, konkluderer Jorde. Han tegner et dystert bilde, men understreker at framtida ikke trenger å bli dyster, man er villig til å løfte blikket og tenke nytt. Afrika har en svært verdifull ressurs i olje, men måten den brukes på i dag er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller i forhold til miljøet, understreker han. Jorde mener at afrikanske land i stedet må satse på miljøvennlig energi og teknologi og frikoble seg fra behovet for olje. Olje som energiform skaper klimaproblemer, men vil være svært verdifull i all framtid som råstoff til lokal industriproduksjon til plast og andre oljeprodukter. Hvis afrikanerne nekter å fortsette kappløpet om oljen, kan de presse verden til en miljøvennlig og bærekraftig framtid. PERSPEKTIV 17

18 INTERVJU Torbjørn Jagland Europa er og bør være et viktig forbilde for andre deler av verden, mener Torbjørn Jagland, men han vil gjerne rydde litt i det europeiske hus. Jaglands europeiske hus TEKST: Harriet Rudd FOTO: Roald Høvring Torbjørn Jagland har alltid ment mye om Europa som politisk prosjekt, men det er kanskje hans sterke engasjement for EU som har stått mest i fokus. Ð HVORFOR VILL DU BLI GENERALSEKRET R I EUROPAR DET, JAGLAND? Europarådet har spilt en viktig rolle i utviklingen av det Europa vi ser i dag og som bør står som forbilde for andre deler av verden. På 50 år ble Europa forandret fra et kontinent preget av krig til et kontinent preget av samarbeid og velstand. Asia for eksempel, står overfor mange av de samme utfordringene som Europa gjorde før opprettelsen av EU. Europarådet la også grunnlaget for at EU kunne utvide og lage felles regler og standarder for hele kontinentet. Så har, i tillegg, EU sørget for at politikk og økonomi har blitt vevd inn i hverandre. Disse prosessene har gått hånd i hånd. Jeg vil bidra til å reformere Europarådet, slik at det kan fortsette å spille en viktig rolle. Ð HVA B R V RE EUROPAR DES ROLLE? I dag er det både konkurranse og uklar arbeidsdeling mellom EU, OSSE og Europarådet. EU har for eksempel opprettet sitt eget menneskerettighetsbyrå i Wien. Det kan hende EU trenger et byrå for å koordinere politikken internt, men EU bør bli del av menneskerettighetskonvensjonen og underlegge seg menneskerettighetsdomstolen. Det er sløsing med ressurser og lager rot i systemene, når EU bygger opp sin egen kompetanse på dette området. Det viktigste er at Europarådet i fremtiden konsentrerer seg om de oppgavene bare Europarådet kan gjøre. Ð HVILKE OMR DER ER DET? Fordi Europarådet omfatter hele kontinentet har de en spesiell rolle å spille i forhold til demokrati og menneskerettigheter. Menneskehandel, barns rettigheter, likestilling, vold i nære relasjoner og minoritetsrettigheter bør være kjerneområdene. Europarådet bør også spille en viktig rolle for å få til multikulturell dialog. Ð HVA ER DET ST RSTE UTFORDRINGEN EUROPA ST R OVERFOR P MENNESKERETTIGHETSOMR DET? Vi ser at det er vanskelig å skulle inkludere så mange land som mulig, uten å undergrave standardene for demokrati og menneskerettigheter. Det skal ikke være som i FNs menneskerettighets kommisjon, hvor Libya kan sitte og sjonglere. Medlemskap skal forplikte. For eksempel mener jeg det ville vært galt å la Hviterussland få fullt medlemskap i Europarådet nå, samtidig som det også er viktig å knytte landet til de europeiske institusjonene. Vi ser også omfattende og grove brudd på menneskerettig- 18 PERSPEKTIV

19 BIDRAGSYTER: Jagland vil bidra til at Europa blir et forbilde for andre deler av verden hetene blant Europarådets medlemmer. Dette gjelder særlig Russland. Men menneskerettighetssituasjonen i Russland ville vært mye verre uten Europarådet. Europarådet bør imidlertid legge mer ressurser i å hjelpe medlemslandene, ikke bare overvåke situasjonen. For eksempel kommer det veldig mange saker til menneskerettighetsdomstolen fra Russland. En av grunnene er det dårlige rettsystemet i landet, og her kunne Europarådet gjort mer for å bistå i utviklingen av rettsstaten. Ð DE EUROPEISKE LANDENE OG EU HAR OGS F TT KRITIKK FOR HVORDAN DE TAR MOT OG BEHANDLER FLYKTNINGER? HVORDAN B R EUROPAR DET STILLE SEG TIL DET? Debatten er preget av presset mot grensene. Det er ikke så lett for et land som Italia. Samtidig må vi sørge for at vi ikke får Guantanamo-tilstander: at folk kan kastes ut eller fengsles uten mulighet til å forsvare seg. Ð HELT TIL SLUTT JAGLAND: DU ER OGS NY LEDER FOR KOMITEEN SOM DELER UT NOBELS FREDSPRIS. B R DEN OGS REFORMERES? Jeg synes at Nobelkomiteen de siste årene har gjort en god jobb med å holde prisen aktuell. Hvis prisen skal overleve må man hele tiden følge med på hva som er freds- og konfliktskapende i dag og gi prisen i tråd med det. EUROPAR DET Europarådet ble grunnlagt i 1949 av ti stater, blant annet Norge. I dag har Europarådet 47 medlemsland. I tillegg har Hviterussland søkt om medlemskap. Rådet har sete i Strasbourg i Frankrike. Europarådet er ikke en del av EU-systemet Europarådets viktigste oppgave er å sikre demokrati og menneskerettigheter i medlemslandene. Beslutninger tas i Ministerkommisjonen som består av medlemslandenes utenriksministre eller deres representanter. I tillegg har Europarådet en parlamentarikerforsamling bestående av representanter fra de nasjonale parlamentene, en kongress av lokale og regionale myndigheter og et sekretariat. Alle medlemslandene i Europarådet har undertegnet Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Landene er dermed forpliktet til å sikre grunnleggende menneskerettigheter for alle mennesker som faller inn under deres myndighetsområde, uavhengig av kjønn, rase, nasjonalitet eller etnisk opprinnelse. Medlemslandene er også underlagt Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Domstolen behandler saker fra enkeltpersoner og stater som omhandler rettigheter fastlagt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen. Avgjørelsene er bindende for landene og Ministerkommisjonen kan vedta sanksjoner overfor land som ikke handler i tråd med domstolens beslutninger. I 1999 ble den Europeiske Menneskerettighetskommissæren opprettet. Kommissæren er en uavhengig institusjon innenfor Europarådet og er det viktigste verktøyet rådet har for å overvåke og fremme respekten for menneskerettighetene i medlemslandene. PERSPEKTIV 19

20 FOTODOKUMENTAR Aust-Timor OPPVEKST I VALD Ti år har gått sidan Indonesia sin brutale okkupasjon av Aust-Timor tok slutt. I Surik Mas, ein bydel i hovudstaden Dili, kan ungane igjen leike i gata, gå på skule og hjelpe foreldra når dei gjenreiser husa sine. Men tiåret i fridom har bore preg av vald og herjingar som har truga håpet om ei betre framtid i Aust-Timor. FOTO: Kim Nygård TEKST: Noralv Pedersen 20 PERSPEKTIV