MØTEINNKALLING 1 Kommunestyret

Transkript

1 Møtetid: Kl INVITASJON Kl. 18:00 INNKALLING MØTEINNKALLING 1 t Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på servicetorget. Dokumentene publiseres på KL. 16:30 INVITASJON KL. 16:30 - Tema Gamle Drøbak. Informasjon fra: - Næringsrådet - Byforeningen - Frogn videregående skole KL. 17:15 - SPØRSMÅL OG INNSPILL FRA INNBYGGERE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. KL. 17:30 MIDDAG KL. 18:00 INNKALLING 13/00340

2 Saksliste Side Orienteringer Muntlig orientering fra ordfører Muntlig orientering fra rådmannen 05/15 Skriftlig orientering fra ordfører til kommunestyret Spørsmål og innspill fra innbyggerne Saker til behandling 69/15 Sammenslåing av Drøbak og Frogn kirkesokn - uttalelse fra Frogn kommune 70/15 Rådmannens oppfølging av anbefalingene i rapport om psykisk helsearbeid for unge 71/15 Prosjekt Belsjø terrasse - Godkjenning av prinsipper for utvikling av bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne 72/15 Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak /15 Endring av festekontrakt Frogn videregående skole 36 74/15 Gnr 86 bnr 87 - Torggata 2 Handelshuset - forslag om fredning. Oversendelse for behandling i kommunestyret iht. kulturminneloven /15 Drøbak Havneblues søknad om skjenkebevilling 47 76/15 Oscarsborg akustiske festival søknad om skjenkebevilling 53 77/15 Høring om endrede åpningstider 57 Sak 78, helsebygg og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme og sak 79 om kjøp av eiendom Gnr. 69/Bnr 39 er unntatt offentlighet sendes som egen innkalling. Spørsmål fra medlemmene Frogn, Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune v/asle Moe. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 61

3 Orienteringer 5/15 Orientering fra ordfører til kommunestyret 4. mai / Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 3 av 61

4 Saker til behandling KS-69/15 - Sammenslåing av Drøbak og Frogn kirkesokn - uttalelse fra Frogn kommune Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 7/ / Rådmannens innstilling: Frogn kommune støtter sammenslåingen av Drøbak og Frogn sokn Vedlegg: Sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn - Drøbak og Frogn kirkesokn Sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn - uttalelse fra Frogn kommune Side 4 av 61

5 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak og Frogn menighetsråd skal søke bispedømmerådet om sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn fra Frogn kommune inviteres til å uttale seg i saken. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar å støtte sammenslåingen. Bakgrunn for saken: Frogn kommune har mottatt et brev fra Frogn kirkelige fellesår, datert 13. mars 2015, der Frogn kommune inviteres til å uttale seg vedrørende søknad om sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn. Søknaden til bispedømmerådet måtte sendes inn senest 25. mars. Etter avklaring med ordfører og med forbehold om kommunestyrets behandling, sendte rådmannen et brev til fellesrådet den 24. mars, der det står at Frogn kommune støtter sammenslåingen. Drøbak og Frogn sokn har siden 2006 hatt en prøveordning med felles menighetsråd for de to soknene. På bakgrunn av de gode erfaringene man har høstet gjennom denne prøveperioden, anbefaler Drøbak og Frogn menighetsråd at det søkes om permanent sammenslåing av de to soknene med virkning fra Menighetsmøtet i de to soknene fikk uttale seg i saken søndag , og begge ga sin tilslutning til menighetsrådets vedtak. Kirkelig fellesråd skriver i sitt brev at en sammenslåing ikke vil ha noe å si for bemanningen i soknet. Noen administrative rutiner vil bli forenklet, ved at tre organisasjonsnummer samles i ett og menighetsrådet overtar fellesrådets oppgaver. Sammenslåing av sokn vedtas av Bispedømmerådet etter søknad fra menighetsrådet. Menighetsmøtene, prosten og kommunen kan uttale seg. Alternativer: 1. Som innstilling 2. Frogn kommune støtter ikke sammenslåingen av Drøbak og Frogn sokn. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: En sammenslåing vil føre til forenkling av administrative rutiner. Det er grunn til å anta at dette vil medføre en mer effektiv bruk av ressurser. Vurdering: Rådmannens vurdering er at en sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn virker hensiktsmessig og fornuftig. Rådmannen har også merket seg at menighetsmøtet for begge sokn er positive til sammenslåingen. Rådmannen har ingen motforestillinger mot sammenslåing av Drøbak og Frogn sokn. Side 5 av 61

6 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyre vedtar å støtte sammenslåingen. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 61

7 KS-70/15 - Rådmannens oppfølging av anbefalingene i rapport om psykisk helsearbeid for unge Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 70/ Kontrollutvalgets innstilling: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets vedtak.pdf Side 7 av 61

8 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kontrollutvalget tok rådmannens andre tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret tar oppfølgingen av rapporten til orientering. Bakgrunn for saken: Frogn kontrollutvalg vedtok den å ta rådmannens tilbakemelding om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrapporten «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Kontrollutvalget vedtok også å oversendes saken til kommunestyret med følgende forslag til vedtak: t tar rådmannens tilbakemeldinger om oppfølgingen av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om «Psykisk helsearbeid for barn og unge» til orientering. Saken er utredet slik fra Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat: Vurdering: t behandlet forvaltningsrevisjonsrapporten «Psykisk helsearbeid for unge» i møte den 24. februar I følge vedtaket skulle rådmannen følge opp rapportens anbefalinger, og melde tilbake til kontrollutvalget om oppfølgingen etter henholdsvis seks og tolv måneder. Forvaltningsrevisjonsrapporten kan leses på: Rådmannens første tilbakemelding ble behandlet i kontrollutvalget jf. KU sak 38/14. Rådmannen er invitert til møtet for å svare på eventuelle spørsmål og gi utfyllende opplysninger. Oppsummering av rådmannens oppfølging av anbefalingene etter tolv måneder: 1) Kommunen bør vurdere om organiseringen av det psykiske helsearbeidet for barn og unge er tilfredsstillende i forhold til viktigheten dette arbeidet har, eller om det er behov for en sterkere forankring i kommunens ledelse, både faglig og administrativt. Rådmannens svar: Overordnet ansvar for arbeidet er gitt til Enhet for barn, unge og familier, BUF v/enhetsleder. Side 8 av 61

9 2) Kommunen bør ha oversikt over barn og unge som er risikoutsatt i forhold til utvikling av psykiske vansker eller lidelser. Rådmannens svar: Arbeidet med å utarbeide en plan for psykisk helsearbeid i kommunen er igangsatt og skal ferdigstilles påsken Planen skal inneholde opplysninger om risikofaktorer nasjonalt og lokalt, kunnskapsbaserte faktaopplysninger om forekomst, årsak og tiltak som virker. 3) Kommunen bør ha en samlet oversikt over individuelle planer og bruken av disse. Rådmannens svar: En oversikt over personer med individuelle planer er utarbeidet. Et eksempel ligger vedlagt. 4) Kommunen bør iverksette opplæring av koordinatorer for individuell plan, og utvikle veileder og annet materiell til støtte for koordinatorer og utviklingen av individuelle planer. Rådmannens svar: Opplæring er planlagt i april og oktober hvert år. Veiledning skal dessuten gis etter behov. Sekretariatet mener at rådmannen har tatt anbefalingene til følge. Ås, 9. mars 2015 Lene H. Lilleheier/s./ sekretær Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Side 9 av 61

10 Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 10 av 61

11 KS-71/15 - Prosjekt Belsjø terrasse - Godkjenning av prinsipper for utvikling av bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Bjørn Nordvik Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 3/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 11/ Formannskap 12/ / Rådmannens innstilling: Prosjekt Belsjø terrasse videreføres etter følgende mål og prinsipper: a) Prosjektet skal ha som hovedmål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. b) Kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre) og forskutterer for kostnadene i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av prosjektet. c) Det opprettes et eget borettslag hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. d) Kommunen søker Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene og sikrer at borettslaget vedtektsfester at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. e) Andelene (boenhetene) i borettslaget skal være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets skal således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og innebærer at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Dette skal være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. f) Kommunen skal i prinsippet ikke eie mer en andel i borettslaget (personalbasen), men kan for en kortere periode kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre prosjektet og bes fremme forslag til reguleringsplan, skisseprosjekt og prosjektets kostnadsramme. Vedlegg: Side 11 av 61

12 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming og per dags dato står 17 personer i alderen år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. Denne saken søker å avklare prinsippene for utviklingen av Belsjø terrasse og forankre at prosjektet skal ha som hovedmål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås at kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre), det opprettes et eget borettslag og hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. Kommunen må før igangsetting søke Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene. Dette innebærer at borettslaget må vedtektsfeste at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. Andelene (boenhetene) i borettslaget skal være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets må således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene må spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og det vil innebære at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Det vil være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. Det bør være et mål at kommunen ikke eier mer enn en andel i borettslaget (personalbasen), men at situasjoner kan oppstå der kommunen for en kortere periode må kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Ved en etablering av bofellesskapet på Belsjø terrasse, vil kommunen kunne effektivisere og samtidig øke kvaliteten på miljøarbeidertjenesten i større grad enn om den enkelte bruker hadde bodd hver for seg, spredd omkring i kommunen. Bakgrunn for saken: I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming. I dag bor 32 personer i tilrettelagte omsorgsboliger med kommunale heldøgns omsorgstjenester. Per dags dato står 17 personer i alderen år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. I 2005 ble det vedtatt i kommunestyret, vedtak 0093/05, å inngå en samarbeidsavtale med Follo boligbyggelag (FBBL). Det ble inngått en samarbeidsavtale der FBBL skulle oppføre inntil 23 boliger hvorav 10 ble ferdigstilt høsten Etter planen skulle de resterende 13 boligene ferdigstilles i Imidlertid ble det tatt en beslutning av administrasjon å skinlegge dette prosjektet fordi staten innførte endringer i regelverket for tildeling av prosjektrettede virkemidler fra Husbanken som innebar at det var bare kommunen selv som måtte stå som byggherre for oppføring av denne typer boliger dersom man skulle kunne motta statlig investeringstilskudd. Uten denne finansielle støtten fra Husbanken ville aldri et slikt prosjekt kunne bli økonomisk bærekraftig. Side 12 av 61

13 I 2012 behandlet kommunestyret kommunestyremeldingen om boligutvikling. Som del av denne behandlingen ble det vedtatt som et prinsipp at omsorgsboliger for personer med psykisk utviklingshemming utvikles og bygges i kommunal regi og at personer i denne målgruppen skal kunne gis mulighet til å kjøpe egen bolig gjennom de prosjekter som gjennomføres i kommunal regi. Gjennom denne kommunestyremeldingen ble det også vedtatt at kommunen skulle igangsette prosesser med å anskaffe Belsjø terrasse Arealet ble av kommunestyret vedtatt kjøpt (sak 96/13). Som del av behandlingen vedtok kommunestyret at rådmannen skulle sette i gang regulering av arealet i den hensikt å utvikle omsorgsboliger og fremme sak om gjennomføring av boligprosjektet når ny reguleringsplan er vedtatt. Det fremgår av handlingsprogrammet for at reguleringsarbeid og skisseprosjektering pågår for Belsjø terrasse med mål om å få frem et prosjekt for bygging av 17 boenheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utover dette utvikles ytterligere 6 boenheter for kommersielt salg. Det tas sikte på at reguleringsplanen blir fremmet for første gangs behandling i hovedutvalget for miljø-, plan og byggesaker (MPB) i løpet av Denne saken søker å avklare prinsippene for utviklingen av Belsjø terrasse og forankre at prosjektet skal ha som hovedformål å tilrettelegge for et bofellesskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alternativer: Alternativ 1: Som innstillingen. Alternativ 2: Som innstillingen med følgende endringer: a) b) c) Alternativ 3: Prosjektet gjennomføres ikke. Miljømessige konsekvenser: Dokumenteres i reguleringsplanen. Frogn kommune erfarer gjennom omsorgsdriften av de tre eksisterende bofellesskap i kommunen at denne type bofellesskap har en positiv miljøeffekt for beboerne og omgivelsene. Side 13 av 61

14 Økonomiske konsekvenser: Utredes nærmere i forbindelse med gjennomføringen av byggeprosjektet. Prosjektets kostnadsramme og driftskonsekvenser godkjennes som del av byggeprosjektet etter at reguleringsplan er vedtatt. Prosjektet vil gis prosjektrettede virkemidler fra Husbanken (ca. 1,5 millioner kroner per boenhet). Det er et mål at prosjektet kan gjennomføres med en kostnadsramme som innebærer en kjøpesum for den enkelte beboer på ca. 2 millioner kroner og som utgjør en månedlig bokostnad på ca. kr 10000,-. Ved etablering av denne type bofellesskap må kommunen påregne en heldøgnsbemanning. Erfaringsmessig har ca. 75 % av denne målgruppen behov for tjenester i et omfang på ca. et årsverk hver, men dette er helt individuelt ut fra brukerens funksjonsnivå. Kommunens kostnader for årlig omsorgsdrift av dette bofellesskapet må kunne forventes å ligge på ca. 10 millioner kroner. Dette er dog vanskelig å beregne helt eksakt før en vet hvilke brukere som skal bo der og deres behov for omsorgstjenester fra kommunen. Vurdering: Målet med ansvarsreformen (1991) på boligsiden var at flest mulig skulle få eie eller leie egen bolig og at boligen skulle få samme utforming, standard og plassering som boliger for folk flest. Det skulle utformes fleksible boligtilbud, og boligtilbud til utviklingshemmede med omfattende hjelpebehov skulle så langt som mulig utformes slik at de ikke fikk et institusjonspreg. Erfaringene med at personer med psykisk utviklingshemming som bor alene har imidlertid ikke vært gode. Personene risikerer å bli mye alene med lite nettverk, og risikoen for å bli utnyttet sosialt, økonomisk og seksuelt oppfattes som stor. Erfaringene i Frogn viser at brukerne blir mer fornøyd med et større boligkompleks som er samlokalisert. Omsorgskostnadene er også rimeligere for kommunen med et mindre antall samlokaliserte bofellesskap. I Frogn kommune er det i dag ca. 60 personer med psykisk utviklingshemming. I dag bor 32 personer i tilrettelagte omsorgsboliger med kommunale heldøgns omsorgstjenester. Per dags dato står 17 personer i alderen år uten tilbud om egen bolig og det er 4 personer i alderen år som om kort tid vil kunne ha behov for bolig og heldøgnstjenester. Kommunens praksis har vært at bolig bør tildeles til personer som passer sammen, som der i gjennom gis mulighet til å knytte vennskap og sosiale nettverk. Dette fremmer trivsel og effektiv drift da det reduseres behov for spesialløsninger for å hindre mistilpasninger og konflikter. Behov for spesiell fagkompetanse for å ivareta brukenes behov på best mulig måte vurderes ved tildeling. To bofellesskap med 10 leiligheter (Einebu og Fugleveien) og et bofellesskap med 12 leiligheter (Haukåsen) er bygget til personer med utviklingshemming. Frogn kommune har valgt plasseringen av boligene ut fra nærhet til jobb og aktiviteter, buss, kjøpesenter/ butikk, og de øvrige boligene. Dette oppfattes som viktig for tilgjengelighet for brukere, det reduserer transportkostnader, og gir muligheter for samarbeid på tvers mellom brukernes arenaer. Side 14 av 61

15 I flere kommuner har foreldre tatt initiativet til å gå sammen for bygging av egne boliger til sine funksjonshemmede barn gjennom flere år. Rygge kommune hadde ett slikt prosjekt på begynnelsen av 1990 hvor de etter hvert bygget 2 slike boliger. Tangerudbakken i Oslo og Hjertebakken på Nesodden er andre eksempler. I Nesodden kommune har de fått til det de selv karakteriserer som Norges fineste boligprosjekt for psykisk utviklingshemmede. Dette gjennom et godt samarbeid mellom foreldregruppen, Nesodden kommune, utbyggerselskapet Funksjonell og Husbanken. På grunn av regelendringer knyttet til statlige låne- og tilskuddsordninger er det bare kommunene selv som kan søke og få tildelt slike midler. Dette kan løses ved at kommunen tar ansvaret for utbyggingen (byggherre), det opprettes et eget borettslag og hvor beboerne kan kjøpe sin andel i borettslaget og som da gir eksklusiv bruksrett til en egen boenhet. Kommunen må før igangsetting søke Husbanken om investeringstilskudd til bygging av omsorgsboligene. Dette innebærer at borettslaget må vedtektsfeste at kommunen skal disponere og tildele omsorgsboligene i minst 30 år, og at andelseierne ikke fritt kan omsette boligene på det åpne eiendomsmarkedet når eierforholdet avsluttes. Andelene (boenhetene) i borettslaget må da være forbeholdt personer med nedsatt funksjonsevne. Borettslagets må således ha vedtekter om prisregulering og vilkår for eierskifte. Disse vilkårene må spesifiseres gjennom etableringen av borettslagets vedtekter og det vil innebære at andelseierne ikke kan omsette sine andeler til markedspris ved videresalg av egen andel. Det vil være basert på kommunal tildeling etter søknad og omsorgsbehov. Det bør være et mål at kommunen ikke eier mer enn en andel i borettslaget (personalbasen), men det kan oppstå situasjoner der kommunen for en kortere periode må kjøpe ut en andel i forbindelse med et eierskifte. Ved en slik modell vil kommune måtte forskuttere kostnadene ved prosjektering og bygging av omsorgsboligene, inntil borettslaget er opprettet og har overtatt ansvaret for omsorgsboligene mot vederlag til kommunen. Den enkelte kjøper må påregne å innbetale inntil 10% av kjøpesummen for sin andel i borettslaget ved fremtidig inngåelse av bindende kjøpekontrakt, og resterende beløp senest ved overtagelse av boligen. Størrelsen på kjøpesummen vil være avhengig av byggekostnadene for prosjektet og det vil etter godkjent reguleringsplan bli fremmet en sak til kommunestyret om godkjennelse av byggeprosjektets kostnadsramme. Det har pågått en dialog med Husbanken og de vil kunne gi tilskudd til et prosjekt som for bygging av et bofellesskap på inntil 16 boenheter (jf vedlagte skisser) og med den forutsetning at de seks boligene i samme utviklingsprosjektet selges kommersielt på det åpne eiendomsmarkedet. Med finansiell støtte fra Husbanken på ca. 1,5 millioner kroner per boenhet vil det være et mål å få bygget dette bofelleskapet til en kjøpesum for beboerne på ca. 2 millioner kroner. Det kan tenkes at en modell kan være at ca. 75 % av denne summen utgjør andelenes fellesgjeld i borettslaget og at den enkeltes innskudd ved overtakelse blir på ca ,- kroner (derav 10% av innbetales ved kontraktinngåelse). For finansiering av Side 15 av 61

16 innskudd kan den enkelte beboer søke kommunen om startlån som er Husbankens personrettede virkemiddel for denne brukergruppen. Når det gjelder omfanget på miljøarbeidertjenesten i et slikt bofellesskap vil det skje etter enkeltvedtak basert den enkeltes funksjonsnivå og hjelpebehov. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fastsetter at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester og det omfatter alle pasienter og brukergrupper. Det fremgår videre av denne loven at kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Etter loven plikter kommunen å gi tilbud til denne brukergruppen om personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det vil i løpet av inneværende år gjennomføres prosesser med å få klargjort tildelingskriterier for dette bofellesskapet. Disse kriteriene vil bli utviklet med basis i kommunens samlede behov for yte tjenester innen dette omsorgsfeltet. Det legges opp til at disse kriteriene behandles av kommunestyret i forbindelse med fremleggelsen og godkjenningen av byggeprosjektet. Ved en etablering av bofellesskapet på Belsjø terrasse, vil kommunen kunne effektivisere og samtidig øke kvaliteten på miljøarbeidertjenesten i større grad enn om den enkelte bruker hadde bodd hver for seg, spredd omkring i kommunen. Ut fra de kunnskaper vi har om denne brukergruppen vil de fleste ha behov for en person til stede på natt (hvilende nattvakt). For eksempel har mange beboere epilepsi og de bruker epilepsialarm. Dersom en beboer får et anfall må det være kvalifisert personell tilstede for å ivareta beboernes helse og sikkerhet. Ved en etablering av dette bofellesskapet vil flere kunne dele samme nattvakt. Det totale bemanningsbehovet i bofellesskapet vil legges frem som en del av godkjenningen av selve byggeprosjektet. Da vil vi også ha kunnskap om hvilke personer som tildeles og kjøper bolig, og hvilke tjenestebehov den enkelte har. Medbestemmelse: Saken har vært drøftet med Utdanningsforbundet og Fagforbundet, og de har følgende kommentar til saken: Ser behovet for boliger og støtter forslaget om etablering av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Bemanningen må gjenspeile den enkeltes beboers behov for bistand uansett tid på døgnet. Ved tildeling av bolig må det legges til rette for at alle som trenger det får hjelp til finansiering. Konklusjon: Prosjekt Belsjø terrasse bør videreføres etter de prinsipper som fremkommer av saken. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Side 16 av 61

17 Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 17 av 61

18 KS-72/15 - Fastsetting av revidert planprogram - Områderegulering Gamle Drøbak Saksbehandler: Jochen Caesar Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 41/ / Rådmannens innstilling: t slutter seg til vurdering i saksframlegget og fastsetter planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningsloven Vedlegg: forslag planprogram doc Sammendrag av innkomne innspill.docx Innspill 1 - Kari Iversen.pdf Innspill 2 - MdG v.stefan Docksjø.pdf Innspill 3a - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 3b - Bror Gevelt og Elisabeth Gunnerud.pdf Innspill 4 - Gina Krogsvold.pdf Innspill 5 - Sølve Bærug.pdf Innspill 6 - Sigurd Nes.pdf Innspill 7 - Fylkesmannen i OA.pdf Innspill 8 - Allis Preus.pdf Innspill 9 - John Ambjørnrud.pdf Innspill 10 - beboerne på Engenehøy.pdf Innspill 11 - Rolf Midtgarden.pdf Innspill 12 - Helge Grinrød.pdf Innspill 13 - Sameiet Rico og Chreisten Setsaas.pdf Innspill 14a - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14b - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 14c - Opplysningsvesenets Fond.pdf Innspill 15 - Arne Werner Bentzen.pdf Innspill 16 - Drøbak Vel.pdf Innspill 17 - Verneforeningen Gamle Drøbak.pdf Innspill 18 - Jan-Erik Pavels Smith.pdf Innspill 19 - Petter Bjerke.pdf Innspill 20 - Marit og Sverre Christensen.pdf Innspill 21 - Anki Røssel - OA-bygg AS.pdf Innspill 22 - Per Aspelund.pdf Innspill 23 - Akershus fylkeskommune.pdf Side 18 av 61

19 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen anbefaler at planprogram for «områderegulering Gamle Drøbak» datert fastsettes av kommunestyret. Planprogrammet har vært på høring, og rådmannen har vurdert innspillene til planprogram og plangrense og mulige konkrete utviklingsområder. Rådmannen anbefaler at planområdet opprettholdes, og at de foreslåtte områdene for mulig utvikling tas med i det videre planarbeidet for vurdering. Bakgrunn for saken: Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker har i møte gitt administrasjonen mandat til å starte planarbeid med hensikt å revidere reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak», ofte kalt «verneplanen», vedtatt i 2000, sist revidert i Planoppstart ble varslet Samtidig ble en prosjektbeskrivelse sendt på høring. Prosjektbeskrivelsen ble vedtatt av hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker i møte Arbeidet med rullering av reguleringsplan «Antikvarisk spesialområde Drøbak» for Drøbak er godt i gang (områderegulering Gamle Drøbak). I Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker ble områdereguleringen Gamle Drøbak drøftet og det kom fram synspunkter om at byutvikling bør være et tema i planen, i tillegg til vern. I møte vedtok Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker «endret mandat for videre arbeid med områdereguleringen Gamle Drøbak som omfatter en revidering av gjeldende prosjektbeskrivelse med et moderat ambisjonsnivå som kartlegger konkrete områder for byutvikling/endring.» Prosjektbeskrivelse eller planprogram Navnet «prosjektbeskrivelse» ble endret til «planprogram» for å få en tydeligere forankring i plan- og bygningsloven, siden «prosjektbeskrivelsen» uansett var bygget opp og hovedsakelig ble behandlet som «planprogram». Plan- og bygningslovens 4-1. Planprogram: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Side 19 av 61

20 Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse. Plan- og bygningslovens Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger: For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier. Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker. Kommunen avgjør om planprogram skal fastsettes. Planprogrammet fastsettes ordinært av kommunestyret. t kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler. Endringer av planprogram i forhold til tidligere prosjektbeskrivelse: - oppdatering av styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe - justert fremdriftsplan - oppdatert tekst med hensyn til ny kommuneplan - innarbeidet HMPB-vedtak 104/14 den tatt inn tekst om brannsikring Etter vedtak i Hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker ble forslag til revidert planprogram sendt på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist Høringsfristen er gått ut og det er (pr ) kommet inn 23 innspill. Rådmannen har vurdert disse og fremmer nå planprogrammet for kommunestyret for fastsettelse. Mange av innspillene er rene arealinnspill, innspill til planens innhold eller generelle innspill om aktivitet, tilbud og vern. Disse blir ikke vurdert nå, men følger planarbeidet og blir en del av vurderingen når planen fremmes til 1.gangsbehandling. Det er kun innspill som gjelder mulige utviklingsområder, plangrense og planprogram som blir vurdert i denne omgang. For innholdet i planprogrammet i sin helhet vises det til vedleggene. I tabellen nedenfor er innspillene nummerert fra Innholdet i innspillene er kun gjengitt med stikkord og det vises til vedlegg for innspillene i sin helhet. Rådmannen har også laget sammendrag av hovedinnholdet i innspillene, sammendraget ligger som vedlegg. Side 20 av 61