S ikkert! Julen nærmer seg. på vei mot et tryggere samfunn

Transkript

1 S ikkert! I DETTE NUMMER: Nr 2 / 2006 >> 2 Leder >> 2 Trygge Lokalsamfunn samler kreftene >> 3 Hvordan kan lokale data brukes til forebygging av ska der og ulyk ker? >> 4 Tid for vinterdekk! >> 5 Nær halvparten av de som dør i brann er over 67 år En stor utfordring til kommuner og stat >> 5 Farlige lightere skal ut av det norske markedet >> 6 Farlige produkter skal bort fra markedet >> 6 Lekeplassutstyret er ikke sikkert nok >> 6 Europeisk informasjons system for farlige produkter >> 7 På vei mot et sikrere samfunn Håndbok i skadeforebygging >> 11 Tryggere nyttårsfeiring >> druknet hittil i år >> 12 Nettverksrådet for Trygge Lokalsamfunn Studietur til Horsens og nettverksmøte >> 13 Å sykle til jobben er sunt må det være så farlig? >> 13 Økning i dødsulykker i vegtrafikken så langt i år >> 13 God progresjon i RISITprogrammet >> 14 Flere leger må bidra til forebygging i arbeidslivet >> 15 TS-fokus 2006 Med tillatelse fra DSB på vei mot et tryggere samfunn Sikkert! - på vei mot et tryggere samfunn utgis av Skadeforebyggende forum i sam arbeid med: Sosial- og helsedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Julen nærmer seg Med julen kommer tid sammen, lek, nærhet, mye godt og dessverre også økt risiko for brann. Hva gjør du for å redusere risikoen?

2 LEDER 2 Nasjonalt skaderegistreringssystem endelig en løs ning? Erfaringer fra flere skaderegistreringsprosjekter i helsevesenet la grunnlag et for det ska deregisteret ved Nasjonalt folkehelseinsti tutt som fungerte godt i perioden Det ga relativt omfattende data om alle skader og ulykker som ble behandlet ved syke hus og le gevakter i fire by er i Norge: Harstad, Trondheim, Stavanger og Dram men ca 10 % av be folkningen. Dette komplet terte de eksisterende re gistre for trafikk- og ar beidsulyk ker som hadde store mørketall. For den største ulykkesgrup pen, hjem-, skole- og fritids ulykker, ga regis teret oversikt vi aldri hadde hatt før. Vi fikk bedre nasjonal statis tikk og gode verktøy for å prioritere fore byg gende innsats. Det ble nedlagt i 2003, vesentlig fordi det var for dyrt i forhold til hva vi fikk ut av data. Å samle inn en så stor mengde data krevde ekstra personale til å reg istrere ved sykehusene. Nå er det utviklet en forbedret og forenklet modell; et mindre datasett skal samles inn i den daglige rutine ved alle norske syke hus og lege vak ter i Norge. Det skal være en del i Norsk pasient register (NPR). Modellen har vært til utprøving ved sykehus i Arendal og i Trondheim og ser ut til å fungere tilfredsstillende. Det skulle tas i bruk ved alle sykehus og lege vakter fra 1. januar Nå er det utsatt til 1. juli Stortinget får ikke behandlet lovforslaget om et person identifiserbart NPR før i høst. Personiden tifikasjon er nød vendig for å skille skade fra re-innleggelse og kontroll undersøkelse. Hver skade skal bare telles én gang. Det er godt håp om at Stortinget vil vedta lovforslaget, siden det er varslet i Soria Moria-erklæringen. Skadeforebyggere har lenge ønsket personidentifiserbarhet. Det gjør det mulig å få frem en statistikk som gir et mye bedre grunnlag for å fore bygge ulykker og skader enn det vi har hatt. I Danmark har et personidentifiserbart NPR fungert bra lenge, og har gitt danskene mulig heter som vi nå håper å få i Norge. Vi ser frem til Stortingets behandling! Men vi trenger ikke bare et personidentifiserbart NPR. Det behø ves også god og omfat tende instruksjon og opplæring av de som skal registrere de som kommer for behand ling. Ved sykehuset i Trondheim dreier det seg om ca. 100 personer. Det betyr at det til sammen vil være noen tusen personer ved alle sykehus som skal registrere disse få tilleggs data på en tilfredsstillende måte. Det er betryggende å lese i forslaget til budsjett for Helse og omsorgsde partementet at en arbeidsoppgave i 2007 vil være å følge opp implemen tering og sikring av kvaliteten på data i det nye person skade registeret. Vi har i Norge aldri vært så nær et godt nasjonalt skaderegister som nå. Det kan se ut som om et langt og møysommelig arbeid for å få frem god statistikk over ulykker og skader i Norge kommer til å lykkes. Da blir ut settelsen av oppstart til 1. juli lettere å bære. Trygge Lokalsamfunn samler kreftene All verdens kampanjer, ideer og initiativer fra sentralt hold til tross, forebyggende arbeid krever lokalt engasjement om det skal fungere optimalt. Uten lokalt engasjement blir fokuset sjelden helt riktig. Norge har nå 17 Trygge lokal samfunn godkjent og utnevnt etter WHOs modell. Disse er kjenne tegnet ved at lokalt enga sjement og initiativ har drevet utviklingen i retning av økt trygghet på lokale premisser. Det lok ale engasje men tet borger for en fort satt utvik ling i riktig retning, gitt at det finnes ressurser og grunnlag for utvikling. Det samme engasje men tet ser vi i flere sam funn som nå også ønsker å arbei de for god kjennelse. Kontaktpersonene for de trygge lokalsamfunnene ønsker å etab lere et Nasjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn. Dette ga de uttrykk for på et møte ganske nylig. Forhåpentligvis blir også et slikt råd et skritt i riktig retning. Det bør kunne bli en forsterkning av det forebyggende arbeidet, og vil komme til å kunne representere en god ressurs også for andre som ønsker å arbeide for økt trygghet. Så langt ser det ut til at sekretariatet for dette vil bli liggende i Skadeforebyggende forum. Forum et ønsker tanken om en styrket og mer samlet innsats velkommen, og vil gjøre sitt yt terste for at Nasjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn skal få ut vikle seg til en kraftfull enhet i det nasjonale forebyggende ar beidet. Nå gjelder det at ressurs ene holder til den innsatsen de allerede ut nevnte Trygge lokal samfunn ønsker å sette i gang. Johan Lund Daglig leder Skadeforebyggende Forum Ansvarlig redaktør Peter Koren Skadeforebyggende forum Redaktør

3 KRONIKKEN: Hvordan kan lokale data brukes til forebygging av ska der og ulyk ker? Professor, dr med Børge Ytterstad, Harstad Ulykker og ulykkesskader er ett av de største helseproblemene i Norge. Helsevesenet behandler ulykkesskader hvert år. Ca dør av skadene, er påført varige ska der og uføretrygdes årlig pga ulykker. Ulykkesskadene belegger til enhver tid ca 10 % av alle senger på norske sykehus. Vi ser bilder av den forvridde bilen på Dagsrevyen. Vi leser om ulykken i lokalavisen, hører om den på jobben eller skolen. Familier, venner og skoleklasser blir sterkt berørt, ulyk ker rammer uten for varsel og sorgen må bæres uforberedt. Ulykkene rammer ofte unge mennesker og er største årsak til tapte leveår for folk under 45 år i Norge. Risiko en for å dø i en ulykke øker fra barneårene gjen nom ungdomsår til man er ung voksen. Gutters og unge menns risiko er betydelig høyere enn jen ters og unge kvinners. Mest dramatisk er dette for aldersgruppen år. Der er menns risi ko for å dø i ulykker ca 5 ganger så høy som kvinners. Hvilke dødsulykker skjer hyppigst? Hos barn utgjør trafikkulykker 40 %, mens drukning, brann, kvelning og fall er andre store grupper ulykker. I gruppen mel lom 15 og 24 år dominerer trafikkulykkene, %. Med stadig bedret prehospitalberedskap og skadebehandling har vi uten tvil redusert dødeligheten ved alvor lige skader. Imidlertid inntreffer fortsatt halvparten av dødsfallene innen én time etter ulykken. Det er usikkert hvor mye mer økt helsegevinst man kan få ved å investere mer i repara sjonskjeden. Åpenbart må det økt forebyggende innsats til om vi vil redusere denne store gruppen. De økonomiske kostnader ved trafikkulykker ble i 1995 beregnet til kr per døds ulyk ke, kr per meget alvorlig skade, og til per alvorlig skade. Hver lettere skade koster De totale kostnadene ved trafikkulykker i 1995 ble beregnet til nær 22 milliarder kr. Bare 2-3 % av vegbudsjettene brukes i dag for å sikre myke trafikanter. Trafikkulykker er den kategori ulykker der potensialet for å redusere tapte leveår er størst. De får naturlig nok mest oppmerksomhet og dermed ressurser. Imidlertid skjer 30 % av registrerte ulykker i pri vate hjem. Sportsog fri tidsulykkene utgjør ca. 20 %, og 11 % skjer i arbeid. Disse ulyk kestypene vies for lite opp merk som het. Det er spesielt viktig å ta et tak innenfor fore byg ging av arbeidsulykke r. Der ser vi at globaliseringen fører til økning av ulykker hos frem med språklige ar beidere i bygg og anleggsbran sjen. Arbeidere som mangler innsikt i sikkerhetsfor skrifter får ikke den be skyttelse som norske arbeidere har. Trygge Lokalsamfunn Den første norske rapporten om effekten av et ulykkesforebyggende program kom fra Gunnar Tell nes i lokalsamfunnet Værøy i Lofoten i I 1987 beskrev Schelp og med arbeidere en lig nende effekt i Falköping i Sverige. I 1989 lanserte Verdens helseorganisa sjon (WHO) Safe Com munity konseptet, et langsiktig program med omfattende koali sjoner, der helsevesenet samarbei der med media og private og offentli ge institusjoner. Lokale skadedata er grunnlag for evaluering og vedli kehold av pro grammet. Harstad ble i 1994 godkjent som Norges første Trygge Lokalsam funn og verdens ellevte samme. I stu dier fra Harstad er det doku mentert reduksjo n av ulykker og inn sparte sykehusressurser på områdene trafikkskader, brann skader hos barn og fallulykker hos eldre. Tilbakemeldingen til samarbeidspartnerne i lo kal samfunnet, om at skadeforebygging virkelig nytter, er viktige for å få konti nuitet i det skadeforebyggende programmet. En slik tilnærming til helsefremmen de arbeid er i tråd med an befalingene fra WHO om at en skal kunne påvirke og ha kon troll over egen helse, både på individ- og lo kalsamfunnsnivå. Forebygging av skader er først og fremst et etisk anliggende. Overføres erfaringene fra Harstad til resten av landet, ser man hvilket stort nasjonalt po tensial for ressursbesparelse man har. Imid lertid må sentrale hel semyndigheter være villige til å foreta noen investeringer for best mulig overføringsverdi. Ved utgangen av 2005 var det 17 god kjente Trygge lokal samfunn i Norge. Det arbei des med godkjenning som trygt lokalsam funn i mange kommuner. Opplysninger om det na sjonale nettverket av Trygge Lokal samfunn fin nes på Hvor viktig er det å ha gode lokale data? Sett at du arbeider i en velforening eller i skolens trafikksikkerhetsutvalg og har som målset ting å gjøre skolevegen sikrere. Fordi du vil begrunne og planlegge tiltakene, ber du politiet eller Trygg Trafikk om data for trafikkulykker i din skolekrets. Du får oppgitt et antall ulyk ker og skader med angivelse av sted og tidspunkt. Imidlertid vil du stusse på at tallet er lavt og at ulyk ker du har hørt om ikke vises. Din anelse er 3

4 4 velfundert. Politiets tall for trafikkulykker er mindre enn en tredel av det vir kelige omfanget. Det er utilstrekkelig til å planlegge og evaluere tiltak mot ulykker. Mindre enn 10 % av syklistskadene registreres av politiet. Harstadmodellen Trafikkulykker I Harstad har man siden 1989 registrert alle sykehusbehandlede trafikkulykker med nøy aktig angivelse av sted. Dette er sammenlignet med politiets tall. På en del ulykkesbelastede steder ser vi at poli tiet kan ha registrert så lite som 4 ulykker der helsevesenet har behandlet skadde fra 26 ulike ulykker. TØI beskriver utbedring av ulykkespunkter i trafikken som et effektivt tiltak med høy nytte/kostnad verdi. I Harstad er sykehusdata blitt brukt til å påvise og evaluere flere ulykkesbelastede steder. De steder som er blitt fysisk endret, er blitt sikrere, først og fremst ved fartshindrende tiltak. Den ne modellen, hvor omfattende lokale data brukes til planlegging, imple mentering og evaluering av forebyggende tiltak mot trafikkulykker er blitt kalt Harstadmodellen. Den er nevnt og anbefalt flere steder i samferdselsdepar te mentets plandokument Trafikksikkerhet mot år Oversikt over planer og virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet. I stortingsmel ding nr. 16 av 15. januar 2003 Resept for et sunnere Norge, omtales overføringsverdien for Harstadmodellen for skadeforebygging flere ste der. En betydelig reduksjon av trafikkulykker er dokumentert i Harstad. Brannskader hos barn og fallulykker hos eldre I 1987 lanserte man et forebyggende program med et omfattende multidisipli nært og tverrsektori elt samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet: sykehusets skaderegistrerings- og analysegruppe, kommunehelsetjenesten (der helsesøstrene hadde en ledende rolle), tek nisk etat, rørleg gere, hvitevareforretninger, pensjonistforeninger, menighetsråd og andre organisasjoner og en keltindivider. Erfaringsmessig fins det i et lokalsamfunn mange ressurs personer med ideer som kan benyttes i det forebyggende arbeid. Brannskader ble forebygget ved at man senket temperaturen på varmtvannet til 55 gra der i private hjem, monterte komfyrvern og brukte fri tekster i databasen der sykehuset re gistrerte til bevisst gjøring av foreldre med småbarn. Vaksinasjonsprogram ga god anledning for kontakt med småbarnsforeldre om forebyggende tiltak. Etter kort tids innsats falt brannskader i denne gruppen til en brøkdel av hva den var i kommunene omkring. At en innvandrerpike så fikk en al vorlig brann skade, førte til en endring/ forsterkning av det forebyggende program over for våre nye landsmenn. Fallulykker hos eldre ble forebygget ved systematiske hjemmebesøk hos de ut satte i aldersgruppen over 65 år. Siden % av fallulykker hos eldre skyldes ytre faktorer, ble det valgt løsninger der man utbedret det fysiske miljø: bedre belysning, unngå overmøblering, fjerne løse led ninger og dørstokker. Pensjonistservice, bestående av nevenyt tige og yngre pensjonister, kunne tilkalles for å forbedre det fysiske hjem memiljø mot en rimelig godtgjørelse. Helseopplysning, eldretrim og sandstrøing av trapp og gårdsplass var andre til tak. Det er beregnet at man i en fem årsperiode sparte 24 lårhalsbrudd. Et utvalg nedsatt av Sosial og Helsedirektoratet arbeider nå for å etablere en god regist rering av variabler relevant for forebygging ved alle sykehus og legevakter som behandler skader. Forhåpentligvis vil dette etter hvert gi lokale data, som er tilgjengelig for alle norske lokal samfunn som ønsker å arbeide mot en tryggere hverdag. Børge Ytterstad (f. 1943) er overlege i kirurgi ved Harstad Sykehus (fra 1977) og profes sor II ved Universi tetet i Tromsø. Han har forsket på og undervist skadeepidemio logi og skadeforebygging siden Tid for vinterdekk! Lokalavisene har allerede vist at vinteren er her. Biler på glatte dekk parkert i grøfter og bekker. Kollisjoner og bergingsbilene som kjører 24 timer i døgnet. Det er på høy tid å legge om til vinterdekk. Fra 31. oktober til første mandag etter 2. påskedag er det tillatt å bruke piggdekk og kjettinger på kjøretøy i Sør- Norge. I de tre nordligste fylkene fra 15. oktober til 1. mai. Kjøretøyer skal ha tilstrekkelig veggrep i forhold til føret. Om vinteren trengs vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller lignende. Føreren må vurdere om veggrepet er tilstrekkelig med de dekkene hun / han bruker. Mange velger å bruke vinterdekk i hele vinterhalvåret. For at et vinter dekk (med eller uten pigg) skal være godkjent, må mønsterdybden være på minimum 3 mm. Den som velger piggdekk må betale piggdekkgebyr for å kjøre i Oslo, Bergen og Trondheim. Førere av tunge kjøretøy (over 3,5 tonn) skal alltid ha med kjetting i hele perioden det er behov for vinterdekk. Det er ulike regler for hvor mange og hva slags kjettinger som skal være med ulike typer tunge biler. Les mer om dette på www. vegvesen.no. Der ser man også hvordan kjettingene skal monteres.

5 Nær halvparten av de som dør i brann er over 67 år En stor utfordring til kommuner og stat 2006 kan bli et dystert år med det høyeste antall omkomne i brann på over 20 år. Eldre mennesker utgjør en stadig større andel av de som dør i brann. Nær halvparten av alle omkomne i 2005 og hit til i år var over 67 år. DSB mener at kommunene må ta større ansvar for å bedre brannsikkerheten for eldre og forflyttnings hemmede personer. - Kommunene må skaffe seg over sikt over disse gruppenes bo forhold, og gjøre tiltak for bedre brannsikkerhet. Skjer ikke dette, er det er fare for at den negative utviklingen med flere branner og flere omkomne vil fortsette, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB. - Moderne byggeskikk fører til en del tvilsomme løsninger som bidrar til at branner utvikler seg meget raskt, sier Austerheim. - Det er et politisk ønske om mest mulig universell utforming av bygningsmassen. Det legges vekt på at alle skal ha lett tilgjengelighet til sin bolig. men for liten vekt på mulighetene for rømming, at folk kan komme seg ut og i sikkerhet ved en brann. Erfaring viser at et det ikke tar mer enn 3-5 minutter før et rom er overtent. Da kan ingen over leve. Kan beboerne ikke komme ut ved egen hjelp, må noen enten naboer eller vaktmester komme til unnsetning umiddelbart. Om det ikke er organisert vaktordning, noe det vanligvis ikke er, kan man ikke stole på å få assistanse. Da er automatiske slokkeanlegg eneste løsning. Såvel sprinkleranlegg som vanntåkeanlegg kan redde liv, enten ved at de slokker brannen, eller ved å holde den i sjakk inntil evakueringshjelp kommer til stedet. Sprinkleran legg burde være obli gatorisk i permanente omsorgsboliger. Prisen er langt fra avskrekkende. Det koster gjerne ikke mer enn gulvbelegget rundt kroner for en ny omsorgsbolig av vanlig størrelse. Prisen blir kanskje noe høyere om det skal installeres i en eksisterende bolig. - For eldre omsorgstrengende som bor i sine egne hjem kan nyutviklede mobile vanntåke anlegg være et godt alternativ. Vi antar at kostnadene blir omtrent som for sprinkleranlegg, men vi må nok innse at de færreste vil anskaffe slike anlegg uten etter initiativ fra det offentlige, sier Austerheim. En mulighet er å få mobile vanntåkeanlegg definert som hjelpemiddel slik at de kan lånes ut fra hjelpe middelsentralene. Rikstrygdeverket har i dag ikke hjemmel for å låne ut slikt utstyr fra hjel pemiddelsentralene. Dette vil derfor kreve en lovendring. 5 Farlige lightere skal ut av det norske markedet Lightere som ikke er barnesikre skal fjernes fra markedet i alle EØS-land etter at EU-kommisjonen har vedtatt salgsforbud for slike. I dag fins det engangslightere på det norske markedet som ikke er barnesikre. Noen av disse ser ut som noe annet enn lightere, det man kaller novelty-lightere og som kan se ut som lekebiler, mobiltelefoner eller sjokolade. Det omsettes mer enn 2 milliarder lightere i Europa hvert år. 600 millioner av disse importeres fra Kina. Bakgrunnen for forbudet er at barns lek med ligh tere fører til alvorlige branner og brannskader. En engelsk rapport viser at barns lek med lightere årlig forårsaker 1200 bran ner og 20 dødsfall i Europa. Forbudet mot lightere som ikke er barnesikre trer i kraft 11. mars Produsenter og importører skal fra da kunne do kumen tere at de lightere de vil selge er barnesikre. Som tilsynsmyndighet vil Di rektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i sam arbeid med andre europeiske myndig heter utføre markedskontroll for å se at forbudet etterleves.

6 Farlige produkter skal bort fra markedet Etter reglene om meldeplikt skal virksomheter melde fra om de blir kjent med at de har farlige produkter og for bru kertjenester i markedet. Meldeplikten skal gi til syns myn dig het ene bedre oversikt over farlige produkter på markedet. - Med dette vil vi redusere antall farlige produkter på markedet og øke sikkerheten ved forbrukertje nester, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered skap (DSB). Produsenter, importører og leverandører skal vurdere sikkerheten ved de produkter og tjenester som de tilbyr, og melde ifra om det oppdages at noen av produkter utgjør en risiko. Ved å ansvarliggjøre alle i omsetningskjeden, sikrer vi flere meldinger til tilsynsmyndighetene om farlige produkter, sier Wold. Da øker samtidig forbrukernes mulighet til å ta forbehold og sikre seg mot eventuelle farer. Tilsynsmyndighetene skal også vurdere om de tiltakene som virksomhetene vurderer eller setter i verk er tilstrekkelige for å forhindre helseskader. DSB regner med at systemet vil være operativt i løpet av Da vil DSB sørge for informasjon til virksomhetene om hvordan systemet skal brukes. 6 Lekeplassutstyret er ikke sikkert nok Tilsyn ved kommunale lekeplasser, barnehager og skoler viser at kommunene må satse mer på sikkerhet. I forrige nummer av Sikkert! fortalte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at tiden var inne for tilsyn med hvordan kommunene sikrer lekeplasser og lekeplassutstyr. Så langt i år er det gjennomført til syn med fire kommuner. Tilsynet gjelder de systemer kommunene har for risi kovurdering, håndtering av avvik og vedlikehold. Tilsvarende antall kommuner står for tur for tilsyn i Det vi har funnet tyder på at kommunene må satse mer på å etablere og etterleve gode ruti ner for in ternkontroll. Hver enkelt kommune har plikt til å drive internkontroll med lekeplassutstyr som den eier, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB. Europeisk informasjons system for farlige produkter Myndighetene utveksler informasjon om produkter som kan utgjøre alvorlig fare for forbrukerne. Slik forsøker man å hindre at det omrettes farlige produkter i EØS-landene. Systemet som kalles Rapex (Rapid alert system for non-food products), sikrer at det umiddelbart går mel ding til andre EØS-land om det oppdages slike produkter. Rapex-meldinge r kan danne grunnlag for kontrolltiltak eller for å forby produktet i markedet. I Norge blir meldinger om farlige produkter publisert blant an net på nettstedet DSB er også Norges kontaktpunkt for Rap ex-samarbeidet, og binde ledd mellom EU-kom misjonen og alle de norske myndigheter som har ansvar for produktsikkerhet.

7 På vei mot et sikrere samfunn HÅNDBOK I SKADEFOREBYGGING, DEL 2 TIL Å NAPPES UT FRA HEFTET OG SAMLES Å FÅ I GANG SKADEFOREBYG- GENDE ARBEID. Det finnes mange ulike måter å drive skadeforebyggende arbeid på. Enhver som vil starte en form for forebyggende innsats bør begynne med å vurdere hvilken modell som kan passe best. Det av gjørende må være hvilke utfordringer man vil gå løs på og hvilke lokale behov og forutset ninger man står overfor. Ikke sjelden er den første utfordringen å få alle enige om hva man virkelig ønsker å forbedre og forebygge. Det skal ikke mye til for å bomme på hva som er den grunnleggende utfordringen. Gjør man det, kan man lett komme til å prøve å påvirke feil ledd i årsakskjed en. I verste fall blir da det meste av innsatsen bortkastet. Som regel begynner skadeforebyggende arbeid som et prosjekt. Det kan være at arbeidet er foreslått i en kommunal plan, eller at en kommunalt ansatt har sett behovet for å forebygge noen av de mange skadene som skjer i kommunen. Men det kan også være en ildsjel har sett et behov og tenkt ut hvordan det kan dekkes, og stiller seg i spissen for det hele. Greier han eller hun å få stilt noen prosjektpenger til rådighet, kommer det gjerne flere til. De har sett de samme utfordringene, og vil være med på å fjerne eller redusere dem. ILDSJELER OG RESSURSER ER IKKE NOK, KUNNSKAP TRENGS OGSÅ Når man setter i gang forebyggende arbeid mot ulykker og skader, er det viktig at man forstår hvilken sammenheng disse inngår i. Mange hendelser blir forklart med menneskelig svikt. Ikke sjel den kan man gå bak dette, noe har ført til det man har valgt å kalle menneskelig svikt. Hva skapte egentlig situasjonen der mennesket sviktet? Skjedde det et sted der en bilfører ble blendet av for mange inntrykk, skilt for eksempel, og mistet oppmerksomheten? Eller skjedde ulykken et sted der marginene var for små, som ved krappe svinger og dårlig eller manglende skille mellom myke og harde trafikanter, der det ikke var noe som kunne fendre ved et kort øyeblikks uoppmerksomhet? Vurderingene er mange, bildet er komplisert, selv om man bare ser på én ulykke eller hendelse for å vurdere hvordan den kunne vært forebygget. Vil man videre fra å se på ett spesielt forhold som opptar noen få, til et mer systematisk forebyg gende arbeid slik man gjør for å skape et trygt lokalsamfunn, trengs analyser og mer kunnskap. Ofte vil det være nærmest umulig å gå gjennom en hel kommune eller et lokalsamfunn for å lete etter farlige steder eller forhold. Da må man heller prøve å finne holdepunkter for hva som trengs i statistikk eller analyser. Mange kommuner har en helse- og sosialplan der fagpersoner allerede har gitt sine vur deringer av en del av utfordringene og årsaker til ulykker. Slike vurderinger er ikke alltid riktige og tilstrekkeli ge, men kan gi en pekepinn om hvor man kan starte. Politiets statistikker kan være en annen kilde til forståelse og innsikt. Men politiet har bare oversikt over de hendelsene som er rapportert til dem, kun over de som har ført til utrykning. Så politiets tall kan være en hjelp. Men ofte må man videre for å få tilstrekkelig oversikt. Noen sykehus og legevakter har mer data, ikke bare om de skadde som er kommet til behandling, men også om hvor hendelsen er skjedd, i blant også om bakgrunnen for det som skjedde. Slike lokalt innsamlede data vil være det beste utgangspunktet for å rette inn satsen i riktig retning. Les mer om dette i Børge Ytterstads kronikk i dette nummeret av Sikkert! Foto: Mari Hulbækdal

8 ULYKKER SOM PROBLEM I FOLKEHELSEN På plansjen til høyre, (lånt fra en presentasjon av Trygge Lokalsamfunnsar beidet i Harstad kommune), viser hvor store avvik det er mellom ulykker registrert ved helsetjenestene i Harstad kommune (legevakt og sykehus) og hos politi et. Politiets tall står i pa rentes. Med personskade regis teret som nå er un der opp rettelse vil det etter hvert utvikles et godt grunnlag for skadeforebyggende arbeid. Inntil videre er det viktig at man er kritisk i forhold til hvordan man bru ker statistikkene. BESKRIV LOKALSAMFUNNET OG DE SOM BOR DER Mye av det som trengs for å sette i gang arbeidet med en samlet plan for forebyggende virksomhet finnes ofte tilgjengelig i kommunen. Sørg for å få tak i alle faktorer som betegner stedet, f. eks.: Lokalsamfunnets historie Om det er tettbygd eller spredt bebygd Antall innbyggere, kjønns- og aldersfordeling, etniske og sosioøkonomiske grupper, inntekts forhold, sivilstand og ikke minst tall for ut- og innflytting. Husholdninger, hus og hvilke grupper som bor hvor i samfunnet Hvilke større arbeidsplasser finnes Skoler, barnehager og andre steder for barn og unge Kommunal kultur- og fritidsvirksomhet, foreninger og organisasjoner Lokale medier (presse, radio og TV) Infrastruktur, veier og jernbaner FÅ OVERSIKT OVER SKADEBILDET I tillegg til beskrivelsen av lokalsamfunnet og de som bor der, trenger man en beskrivelse av ska dene som har oppstått over noe tid, og hvordan de er fordelt geografisk og hvilke grupper av be folk ningen som rammes. Fordi hver av datakildene vanligvis bare gir oversikt over deler av det totale bil det, er det nødvendig å hente data fra mange kilder. Helsetjenestene kan gjerne bidra med kunnskap om hvilke skader som er skjedd, og som regel også opplyse om det er spesielle grupper eller miljøer som er spesielt utsatt for skader. Deres grunnlag er de skader og hendelser som er behandlet ved sykehus, legevakt og tannhelsetjeneste. Ikke sjelden er det også flere steder i kommunen man kan hente data: Folkehelserapporter skrives i mange kommuner og fylkeskommuner Politiet registrerer skader som oppstår ved voldskriminalitet og trafikkulykker Skoler registrerer skader i skoletiden og på skoleplassen Eldretjenestene registrerer skader i institusjoner og omsorgsboliger, ofte også i pri vate hjem der de arbeider Nasjonale registre som Statistisk Sentralbyrås dødsfallsregister og Arbeidstilsynets register over meldte arbeidsulykker. Brannvesenet IDENTIFISER SKADERISIKOER Når man har oversikt over lokalsamfunnet og skadene som er skjedd der, kan man be gynne arbei det med å definere de risikoer (noen sier risiki) som har ligget bak de skadene som er registrert. Da er man i gang med å lage en risikoprofil. Den kan brukes til å prioritere og velge tiltak. For å få et enda mer komplett risikobilde kan man: Åpne en meldetelefon eller en e- postadresse der befolkningen kan melde inn ri sikoer de ser. For at en slik skal fungere, må de som melder kunne vente at noen tar ansvar for å utbedre det som meldes Gå vernerunder på lekeplasser, barnehager, skoler, serviceanlegg og områder der det er mange mennesker, f. eks. kjøpesentre og idrettsanlegg

9 Lage opplegg for rapportering av hendelser og nestenulykker i barnehager, skole og eldretjenestene Husk at personskader oppstår i alle miljøer, men de fleste oppstår i hjem- og fritidsmiljø. Befolkningen som helhet rammes av flere skader i hjem- og fritidsmiljøene enn i arbeidsliv og trafikk til sammen. I noen grupper er trafikkskadene den største årsaken til død og alvorlige skader. Dette er viktig kunn skap som må få styre innsatsen. Arena for forebygging og hva som er riktige tiltak, vil variere etter hvilken eller hvilke grupper man fokuserer på HVILKE LOKALE RESSURSER ER TIL RÅDIGHET Skal man få til et best mulig skadeforebyggende arbeid, må mange mobiliseres. Det fins vanligvis mange gode krefter lokalt. Utfordringen er å bli klar over hvem de er, få dem engasjert og i blant også å få dem til å samarbeide innbyrdes. Iblant kan man opple ve revirkamp mellom mennes ker som heller burde samarbeide for å få til best mulige resultater. Ofte finner man alle ressurser man trenger, både menneskelige og økonomiske, i nærmiljøet. Vurder hvem som bør være med, kom munalt og fylkes - kommunalt ansatte, statlige myndigheter, næringsliv, foreninger og organisasjo ner. Det følgende kan være en sjekkliste for å se om man har fått med alle de som kan ten kes å bidra: Kommunen, helsepersonell (helsetjeneste for barn, skole, eldre), tannhelsetjen esten, miljørettet helsevern, folkehelsekoordinator, oppvekstetaten, skoler, so sialetat, teknisk etat, kultur- og fritid, brann- og redningsetat. Kommunene er organisert på mange ulike måter. Gå til kommunens eller bydelens hjemmeside og se hvor arbeidet bør ha forank ring. Legevakt, helsesenter og sykehus Politi, forsikringsselskaper og næringslivet for øvrig, ikke minst bedrifter som har Industrivernavdeling Frivillige organisasjoner som Røde Kors, Redd Barna, turistforeninger og turlag, re ligiøse organisasjoner for familier Borettslag og huseierforeninger, idretts- og sportslag, pensjonistforeninger, eldreråd, innvandrerforeninger, handikaplag. Studieforeninger, båtforeninger, bil-, motorsykkel-, ski- og snøscooterklubber. Andre? GJØR HANDLINGSPLANEN FERDIG Nå er grunnlaget for en handlingsplan klart. Nå har man grunnlaget for å fastsette mål og se hvilke målgrupper det er best å fokusere på. Handlingsplanen må også inneholde forslag til hvordan man kan organisere arbeidet, ikke minst hva som skal skje når man går fra prosjektorganisering til en mer varig og robust organisering.en mulig oppbygging av planen er: 1. bakgrunn 2. mål 3. målgrupper 4. organisering 5. gjennomføringsplan 6. oppfølging og evaluering 7. hvordan lære av resultatene

10 ULYKKER SOM PROBLEM I FOLKEHELSEN Mer om de ulike delene av handlingsplanen: 1. Bakgrunn Her setter man inn de viktigste oppdagelsene fra grunnlagsarbeidet. Det bør komme tydelig fram hvorfor de som arbeider med de forebyggende tiltakene (prosjektgruppen?) har valgt å sette ar beidet i gang. 2. Mål Det er mange måter å formulere mål på. Det viktigste er at man velger mål som er konkrete, målbare, realistiske og langsiktige. De bør avspeile om man sik ter på alvorlige eller vanlige skader, eller på de typer skader som det er størst sjanse for å kunne redusere. Dersom man vet noe om hva innbyggerne syns er spesielt viktig, vil dette også kunne være et godt grunnlag for å velge og formulere mål. De mål man velger må være forankret hos alle deltakere, og ikke minst i den politiske tilknytningen som arbeidet skal ha. Gode målformuleringer: er forståelige angir resultat, ikke tiltak eller metode er målbare/etterprøvbare viser hvem målgruppen er er nyttige i prioriteringsarbei det gjør valg av metode enklere 3. Målgrupper Det skadebildet viser gjør det også lettere å velge de målgrupper som skal prioriteres. Hvilke grup per er spesielt utsatt for ulykker og skader? Avgjør bosted, alder, kjønn, etnisitet eller yrke hvilken risiko man har? Alt dette er viktige spørsmål som må være avklart tidlig i arbeidet for å gi best mulige resultater. 4. Organisering organisasjon Organisasjon og organisering må avspeile det arbeidet som skal gjøres. Det er viktig at alle interessenter finner sin plass i det som skal gjøres, eventuelt gjennom noen form for representasjon. Nøk kelpersonell fra den politiske enheten arbeidet dekker bør være med, f. eks. i en styr ings gruppe som skal planlegge deler av arbeidet og samordne det med andre tiltak. Ofte er det best å sette sammen tverrfaglige eller tverrsektorielle arbeidsgrupper. Da får man til noe av den dynamikken som ikke er ivaretatt i den offentlige organisasjonen. Organiseringen kan ivareta at man sikter mot spesielle risikogrupper og risikomiljøer. De som berøres av arbeidet bør alltid ha mulighet for å få sin mening hørt. 5. Gjennomføring, hva gjør man? Det bør være greit å starte med analysen man har gjort av skader og skaderisikoer. Start gjerne i liten skala for å finne en modell som virker. De fleste utfordringer kan angripes med en modell som inneholder: informasjon og rådgivning opplæring tilsyn og overvåkning sikring av omgivelser eller produkter bedret tilbud om, eller tilgang til, sikkerhetsprodukter Informasjon og rådgivning brukes for å skape bevissthet og kunnskap, samt for på lengre sikt å endre holdninger og atferd. Informasjon må gis til: hele befolkningen gjennom innslag i lokale medier, foredrag eller messer beslutningsfattere i møter og politiske organisasjoner foreldre gjennom helsestasjonene barn og unge gjennom barnehager, skoler og ungdomsklubber eldre gjennom eldreråd, pensjonistforeninger og gjennom de ulike kommunale tjenestene Opplæring kan være: studie- og prosjektdager for ansatte ved helsestasjon, skoler og eldreomsorgen studie- og prosjektdager for politikere og kommunalt ansatte foreldremøter studiesirkler i frivillige organisasjoner Tilsyn og overvåkning kan være: vernerunder med sjekklister i boligområder og rundt skoler og lekeområder støymålinger på diskotek og ungdomsklubber fartsmålinger og kontroller av bilbelter, sykkelhjelm, refleks og lys Det er viktig at man får spredt informasjon om resultatene. Sikring av omgivelser og produkter kan være: gode og gjennomtenkte løsninger i nye planer og når det bygges nye boligområder, offent lige lokaler etc forandring og sikring av eksisterende områder og bygninger Tilgjengelighet til skadeforebyggende utstyr For å få flest mulig til å bruke forebyggende utstyr må man sikre at rimelig og godt utstyr gjøres tilgjengelig. Eksempler: en lokal butikk som har sikkerhetsprodukter for barn og/eller eldre (bilbarnestoler, vindushaspelåser, varme- og veltevern til komfyr, brodder, alarmer, sikre trappestiger og annet) subsidierte priser på sykkelhjelm gjennom helsestasjon og skole utlån eller utleie av flytevester utdeling av refleks utlån eller utleie av bilbarnestoler

11 Tryggere nyttårsfeiring Kommunene bør få styrkede fullmakter og plikt til å følge opp hvordan fyrverke ri brukes. Det er noen av forslagene fra arbeidsgruppen som har vurdert tiltak for å gjøre nyttårsfeiringen tryggere (se mer i Sikkert! Nr 1/2006). Etter en økning i antall skader på grunn av fyrverkeribruk ved årsskiftet 2005/2006, ga Justis- og politidepartementet i oppdrag til Direktoratet for funnssikkerhet og be red skap (DSB) å lede en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til tiltak for å hindre skader på helse og materielle verdier som følge av uvettig bruk av fyrverkeri. Målet har vært å gjøre nyttårsfeiringen tryggere uten å ta fra befolkningen gleden av fyrverkeri, sier vdelingsdirektør Torill Tand berg i DSB som ledet arbeidsgruppen. Med dagens regler kreves tillatelse til å bruke fyr verkeri fra politiet, eventuelt også fra brannsjefen. 1. Forbud mot handel og bruk av raketter (med styre pinne) i klasse II og III for privatpersoner. 2. Aldersgrensen for kjøp og bruk av effekt batterier i klasse II og III økes til 20 år. 3. Forbud mot effekter som ser ut som leke tøy. 4. Styrking av statistikkgrunnlaget ved at fyr verkeri skader synliggjøres i det nye person skaderegisteret som er under etablering av Sosial- og helsedir ektoratet. 5. Styrking av kommunenes fullmakter og for pliktel ser til å følge opp bruk av fyrverkeri. Generelt for bud mot bruk av fyrverkeri med unntak på de ste der som kommunen gjen nom lokal forskrift har tillatt. Mange kommuner har politivedtekter som sier at fyrverkeri kan avfyres mellom kl. 18 og 02 på nyttårsaften uten po litiets tillatelse. Arbeidsgruppen foreslår generelt forbud mot bruk av fyrverkeri unntatt på steder der kommunen ved lokal forskrift har tillatt bruk. Ved at kommunene aktivt må bestemme hvor det skal være tillatt å bruke fyrverkeri, vil de få et mer bevisst forhold til hvor dette er trygt. Siden noen kommuner har spesielt store problemer knyttet til uvettig bruk, vil vi styrke kommunenes mulighet til å forby all salg og bruk av fyrverkeri, sier Tandberg. Sammendrag av forslagene i Fyrverkerirapport 2006: Hvordan hindre skader på helse og mate rielle verdier som følge av uvettig bruk av fyr verkeri : 6. Mindre alvorlige tilfeller av uvettig bruk av fyrver keri avkriminaliseres og avgjøres ved utskriving av høye, standardiserte gebyr. 7. Sertifiseringsordning for den som er ansvarlig for utsalgene. 8. Årlige informasjonskampanjer for å styrke bevisst heten om egen og andres sikkerhet. 9. Innføringen av en hjemmel for kommunen til å ta gebyr for behandling av fyrverkeri saker. (Innført 1. juli 2006) 10. Arbeidsgruppen støtter også en utvikling i ret ning av færre og større utsalgssteder, og at handelen i større grad flyttes ut av lite egnede handelslokal er, herunder kjøpesen ter. 90 druknet hittil i år 8 personer omkom i drukningsulykker i oktober i år. Ved utgangen av oktober i år har 90 personer druknet dette er en nedgang på elleve sammenlignet med samme periode i fjor. 90 personer omkom i drukningsulykker i Norge i løpet av årets ti første måneder. I fjor var tallet 101. I oktober mistet 10 personer livet ved drukning. I september 2005 var tallet 16. Av de 90 drukningsulykkene hittil i år har 24 skjedd i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Det er en klar nedgang fra i fjor, da var tallet 33. Så langt i år er 13 personer omkommet under bading, nøy aktig det samme som i fjor. 80 av de som er druknet hittil i år er gutter eller menn. Flertallet av de som drukner er voksne menn over 40 år. 10 kvinner er druknet i årets ni første måneder. Av fylkene har Nordland hatt 14 drukningsulykker så langt i år, Rogaland og Hordaland har hatt 11. For to av fylkene utgjør dette en kraftig økning sammenlignet med I Nord-Trøndelag og på Svalbard har det ikke vært noen drukninger hittil i år. (Fra en pressemelding fra Norsk Folkehjelp) Selv om vi ser en gledelig nedgang i andelen ulykker med fritidsbåt sommeren 2006, understreker Skadeforebyggende forum og Drukningsforebyggende råd behovet for opplæring for førere av fritidsbåter. 11

12 Nettverksrådet for Trygge Lokalsamfunn Studietur til Horsens og nettverksmøte Av Bjørn Evensen Helsesjef Larvik kommune Nettverksrådet for Trygge lokalsamfunn med deltakelse fra de fleste utnevnte Trygge Lokalsamfunn i Norge var på kombinert studietur og nettverksmøte i dagene Representanter for norske trygge lokalsamfunn på vei mot Sund By butikken i Horsens. Foto: Bjørn Evensen Trygge Stovner og Trygge Ski på nettverksrådets møte på hjemturen fra Horsens. Foto Bjørn Evensen 12 Studieturen gikk til Horsens Horsens Sund By hvor det i de siste år har skjedd store endringer fra en gammel industriby med stor arbeidsledighet til et levende og velstående moderne samfunn. I kommunens servicebutikk- et travelt møtested for innbyggere, brukerorganisasjoner og kommu ne ble vi orientert om en rekke temaer: - Trafiksikre skolebørn fra plan til virkelighed, - Tryghed og Sikkerhed - Borgerinvolvering og Bæredygtighed, - Tryghed og Sikkerhed i Horsens Sund By - fra projekt til drift. - Baggrund for Safe Community - indsatsen i Horsens Kommune, - Politiet og tværsektorielt samarbejde - Bryd fødekæden til rockerne, - Erfaringer fra Vesterled en indsats for og med udsatte borgere, - Fra fængselsby til kulturby Flere av smakebitene gjorde oss nysgjerrige på å lære mer og prøve ut tiltak i våre egne kom muner. Det som sitter igjen som hovedinntrykk er betydningen av samarbeid og brukermed virkning, å møtes på like vilkår, å ta vare på alle - men særlig de som trenger det mest, å gi rom for ildsjelene og ikke minst betydningen av politisk involvering og engasjement i fore byggende og helsefremmen de arbeid. Vi takker Horsens for et godt tilrettelagt og inspirerende møte. Vi kommer gjerne tilbake! På turen tilbake var det tid for egenpleie av organisasjonen - med gjennomgang av status for arbeidet med Trygge lokalsamfunn og muli ge fremtidsutsikter. Den kanskje aller viktigste saken var diskusjon av forslaget til vedtekter for Na sjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn Der trekkes trekkes opp for en samling av det lokale skade forebyggende arbeid i Norge under en paraply i Skadeforebyggende Forum. Forslaget skal nå behandles lokalt. Alt oppsummert en lærerik og nyttig tur med et anstrengende program. Det ble likevel plass til litt pleie av gamle og nye kontakter og sosialt samvær Trygge Vågå ble Årets barne- og ungdomskommune I det Sikkert! går i trykken kommer meldingen om at Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har kåret Vågå kommune til årets barne- og ungdomskommune Juryen la blant annet vekt på det tverrfaglige arbeidet i kommunen har eget Faglig forum for oppvekstvilkår, et tverretatlig samarbeidsorgan som har forebygging og generelle tiltak for barn og unge 0 18 år som ansvarsområde. Egen helsestasjon for ungdom fins også. Vågå kommune ble utnevnt til trygt lokalsamfunn i Kommunens måte å arbeide med forebyggende tiltak for barn og ungdom bærer tydelig preg av WHO-modellen. I 2005 ble Ski kommune, et annet av landets 17 utnevnte trygge lokalsamfunn årets barne- og ungdomskommune. Sikkert! gratulerer

13 Å sykle til jobben er sunt må det være så farlig? Trafikken i Oslo er tett. Rushtidstrafikken er en plage for mange. Bilister sitter i uendelige køer. De som bor langs de mest belastede veiene plages av støv, støy og eksos. Intet ville vel vært bedre enn om flere valgte sykkel og lot bilen stå. Mange bor så nær arbeidsplassen at det ville ha vært fullt laseggjørlig. Og nyttig trening ville det ha vært for de fleste. Men sykkelturen til og fra jobben er farlig. De færreste tar inn over seg at den daglige sykkelturen til og fra jobb er det farligste de gjør den dagen. Lærekurven er bratt de som har vært innom legevakten og fått skrubbet sårene med tannbørste sykler antakeligvis mer forsiktig etterpå - Vi behandler altfor mange skadde syklister, sier Knut Melhuus, overlege og sjef for Oslo Skadelegevakt. - Selv for godt trente terrengsyklister representerer gatene i Oslo en stor utfordring. Syklister velter i trikkeskinner og Nullvisjonen om null drepte og varig skadde i vegtrafikken i Norge gjør at det jobbes hardt for økt trafikksikkerhet. Dette har gitt en svært po si tiv ulykkesutvikling de seneste årene, og fjorårets 224 drepte er det laveste tallet siden Utford ringen er å redusere dette antallet ytterligere. Så langt i år ser det dessverre ikke positivt ut. Fra januar til september i 2005 ble 156 personer drept på norske veger. Tallet i samme peri ode i år er 165, altså en økning på ni. Gjennom snit tet de siste ti årene har vært 218 omkomne, i for hold til dette ligger vi godt an Kilde: SSB og Statens vegvesen, Vegdirektoratet Drepne i trafikken januar-september stuper over styret når sykkelen går fast i et hull. Oppmerkingen av egne sykkelfelt er til dels manglende, iblant ulogisk og ikke sjelden er sykkelfeltet sperret fordi noen har parkert en bil der. - En del av utfordringene som møter syklistene er vanskelige nok i seg selv. I trafikken skal syklisten mestre disse farene og samtidig forholde seg til mange bilister, sier Melhuus. Et lite øyeblikks mangel på oppmerksomhet, så går det galt. De siste 4 årene har Oslo skadelegevakt tatt imot 7090 syklister. De kommer for alt fra skrubbsår til alvorlige skader. Registreringene viser at 75 % er eneskader, 14 % har kollidert med en bil. Bare 7 % av de samme skadene er registrert i de offisielle skadestatistikkene. 2/3 av pasientene er menn, 30 % har bruddskader, 13 % har hodeskader. Faretruende er det å se at syklister med promille øker, sykkelen er et mye brukt fremkomstmiddel hjem fra fest, og om natten bruker nær sagt ingen hjelm. Økning i dødsulykker i vegtrafikken så langt i år God progresjon i RISIT-programmet Av Finn Harald Amundsen Leder av programstyret Andre tildelingsrunde for prosjekter i forskningsprogrammet RISIT (Risiko og sikkerhet i transport) er nå ferdig. Programstyret er godt fornøyd med progresjonen og kvaliteten i de 15 prosjektene, skriver leder av programstyret Finn Harald Amundsen i en status rap port. Norsk samferdsel preges av at vi reiser stadig mer, og av sterke ønsker om sikkerhet og pålitelig het i transportsystemet. Årlig blir ca 350 personer drept i transportsektoren i Norge, flere av disse i storulykker. Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Norges forskningsråd har derfor organisert et programområde for forskning om risiko og sikkerhet i transport (RISIT). Målet med dette er å frembringe kunnskap som kan gi en bedre for ståelse av risiko i transportsektoren og gi et bedre grunnlag for å håndtere denne. Viktige delmål er en kon kretisering av nullvisjonen, å analysere normative premisser innenfor transportsikker hetspolitikken, å studere transportrisiko i et videre samfunnsperspektiv, og å studere hvordan ulike måter å orga nisere risikohåndteringen på kan påvirke transportsikkerheten. Planlegging av programmet startet i 2002, og det sluttføres i Det er satt av over 50 mill NOK til programmet, som er finansiert av flere departementer og alle transportetatene i Norge. De 15 prosjektene handler blant annet om ulykkesforebygging, risiko, rusmidler, førerstøttesyste mer og transport av farlig gods. Det er registrert god progresjon og faglig kvalitet. Flere prosjekter er i sluttfasen og mange rapporter kan hentes fra Forskningsrådets nettsider. 13

14 Flere leger må bidra til forebygging i arbeidslivet 14 De meldingene om arbeidsrelaterte sykdommer og skader Arbeidstilsynet får fra landets leger er svært viktige i etatens forebyggingsarbeid. Slike meldinger gjør Arbeidstilsynet i stand til å sette i verk tiltak mot farlige produkter eller utstyr, eller i spesielle bransjer. Meldingene legges også til grunn for videre kart leggings- eller forskningsarbeid. hadde utviklet seg etter bare et par måneder på bilverkstedet. Lærlingen var svært hemmet av eksemet, både fysisk og sosialt. Ved tilsyn viste det seg at det var dårlig med hanskebruk når man skiftet blant annet bremsevæske og olje. Hanskene de hadde på verkstedet var bare for meka nisk slitasje, og var uegnet til vern når man håndterte kjemikalier. Lærlingen ønsket å gå læretiden ut til tross for plagene. Et egnet håndpleiemiddel kom på plass, og det ble undervist i hanskebruk. Eksempelet er tatt fra Arbeidstilsynet Sør-Norge. Alle meldinger som ble fulgt opp i 2005 medførte, uten unntak, pålegg om å gjøre risikovurdering og om å ha plan for informasjon til og opplæring av de ansatte. Arbeidstilsynet reduserte slik risikoen for at problemet skulle oppstå igjen eller hos andre. Nedgang i meldinger Arbeidstilsynet er bekymret over de siste årenes nedgang i antallet meldinger om arbeidsrelatert sykdom. Nedgangen begynte allerede i Den ve sentligste årsaken til nedgangen er en reduksjon i antallet leger som melder. Det har dog vært en liten oppgang i antallet mel dinger igjen så langt i 2006, men det er et mindre antall leger som sender flere mel dinger til Arbeidstilsynet. Hvorfor det er blitt slik vet vi ikke, men en viktig oppgave frem over er å synliggjøre den viktige kanalen som leger har til Ar beidstilsynet. Den er viktig, ikke minst for oppfølging av enkelttilfeller. Pasienten og legen Den som går til lege med en sykdom eller skade som er, eller kan være, relatert til arbeidet bør sikre at legen sender melding til Arbeidstilsynet. Det øker muligheten for at for holdet vil bli rettet. Det øker også sjansen for at andre be drifter med samme utfordring vil få inn spill fra Arbeidstilsynet. Dermed vil ikke også disses arbeidstakere få samme problemer eller skader. Informasjon og meldeskjema Leger finner mer informasjon på og her kan man også laste ned eller be stille meldeskjema (Melding om arbeids relatert sykdom og skade, nr. 154). Skjema kan også be stilles gratis hos Gyldendal Akademisk på telefon: Hver fullstendig utfylte melding ho noreres med kr. 150,-. Følgende er et eksempel på hvordan Arbeidstilsynets følger opp en melding om arbeidsrelatert sykdom fra en lege: Meldingen gjaldt en ung bilmekanikerlærling som hadde eksem på begge hende ne. Saken ble fulgt opp, og det viste seg at vedkommende ikke hadde hatt eksemplager tidligere. Plagene var kommet og Den sorte linjen viser det totale antall mel dinger som Arbeidstilsynet har mottatt, og den lilla linjen viser antall leger som har sendt disse.

15 TS-fokus 2006 Av Ivar Haldorsen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet TS-fokus er en årlig konferanse for personer som arbeider med trafikksikkerhet i ulike virksomheter. I år fant konferansen sted i naturskjønne omgivelser i Loen i Sogn og Fjordane fra 18. til 20. september. Hovedtemaene var Nasjonal handlings plan for trafikk sikkerhet på veg og lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Første dag var viet Nasjonal handlings - plan for trafikksikkerhet på veg. Ut ford ringene man står overfor i trafikksikkerhetsarbeidet ble trukket opp, og det ble sett nærmere på hvil ke tiltak Sta tens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk vil gjennomføre sammen og hver for seg innenfor sine ansvarsområ der. 15 Andre dag var hovedtemaet lokalt arbeid med tra fikksikkerhet. Deltakerne fikk hø re om arbeidet med Trygge lokalsam funn (Safe Communities) i USA og Norge. Det var innlegg om Trafikksikkerhetshallen i Stav anger, sykkelgården i Aust- Ag der, følge vennordning i Akers hus, og pro sjekt om ungdom og trafikk i skolen i Sogn og Fjor dane. Erfaringene fra arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner i Akershus ble også presentert. I et tettpakket program ble det dess uten tid til en utflukt til Briksdalsbreen. Siste dag fikk deltakerne høre om satsingsområder og hva Politiet, Trygg Tra fikk, So sial- og helsedirektoratet og Statens vegvesen har fokus på framover. Samferdselsminister Liv Signe Den vestlandske naturen viste seg fra sin beste side. (Foto: Per Ola Roald) Navarsete av sluttet konferansen med hva hun vil ha i fo kus i arbeidet framover: Trafikksikkerhet er et prioritert område i norsk transportpolitikk, vi kan ikke akseptere at mennesker dør i trafikken hvert år. Blant virkemidlene statsråden tok opp var: - det store potensialet for trafikksikkerhet innen kjøretøyteknologi må utnyttes uten at dette får ta fokus fra førernes oppgave - det må satses videre på trafikkopplæring. En særlig utfordring er å nå ut til unge mel lom år - kontroller er og skal være et viktig virke middel i kombinasjon med opplysning og bevisstgjøring - det gode samarbeidet mellom aktørene innen trafikksikkerhetsarbeidet må bli enda mer effektivt og bedre. Interesse- og bransjeorganisasjonene må komme sterkere med i trafikksikkerhetsarbeidet. - trafikksikkerhetsarbeidet må forankres lo kalt og regionalt, og gis større lokalt hand lingsrom. Statsråden pekte dessuten på behovet for forskning og utvikling på området, og at vi ikke må være redde for å ta i bruk nye vir kemidler og tilnærmingsmåter.

16 KALENDEREN KURS OG KONFERANSER: 16. november 2006 i Oslo: Seminaret Den trygge bilen i regi av Gjensidige og Norges Automobilforbund. Se no/tryggbil 21. november 2006 i Oslo Statens Arbeidsmiljøinstitutt: Dagsseminar: Risikovurdering av kjemikalier i arbeidslivet. Se januar 2007 i Linköping, Sverige: Transportforum, i regi av VTI, Banverket, VINNOVA og Vägverket. Se juni 2007 I Teheran, Iran 16th International Conference in Safe Communities Se: Våren 2008 vil Nasjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn arrangere Nordisk konferanse for Trygge Lo kalsamfunn. Konferansen arrangeres i Oslo. Tid og sted vil bli bekjentgjort senere. VIKTIGE NETTSTEDER: Direktoratet for arbeidstilsynet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Skadeforebyggende forum: Sosial- og helsedirektoratet: Statens vegvesen: og Trygge lokalsamfunn: - Norske sider: - Internasjonale sider: Kontaktadresser for redaksjonen av Sikkert!: Johan Lund: Johan.Lund@fnh.no tlf Peter Koren: peter.koren@chello.no tlf Utgitt: November 2006 ISSN Layout og trykk: Lobo Media AS Opplag: 6000 Om redaksjonsrådet: Redaksjonen av Sikkert! På vei mot et tryggere samfunn består av: Ansvarlig redaktør: Johan Lund, dr philos, daglig leder, Ska deforebyggende forum Redaktør: Peter Koren, koordinator, Skadeforebyggende fo rum sammen med et redaksjonsråd som består av: Odd Einar Johansen, direktør for kommunikasjon Direktora tet for Arbeidstilsynet Tore Kamfjord, informasjonsrådgiver, Direktoratet for sam funns sikkerhet og beredskap Inggard Lereim, professor, dr med, ass dir, Ullevål Universi tetssy kehus Jakob Linhave, rådgiver Sosial- og Helsedirektoratet Marianne E. Nordtømme, førstekonsulent, Statens vegve sen, Vegdirektoratet Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Fredrikstad kom mune Børge Ytterstad, professor dr med, Hålogalandssykehuset Neste nummer av Sikkert! kommer i mars I tillegg til papirutgaven legges nyhetsbrevetet på hjemmesidene til Skadeforebyggende forum ( og til etatene som deltar i samarbeidet. Om du vil varsles pr e-post når neste nummer legges ut, send en e-post til Skadeforebyggende forum gjennom kontaktlenken der.