Det vil bli gitt informasjon om arbeidet med rom- og funksjonsbeskrivelse

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Auditoriet 1. etg., Gjenreisningsmuseet Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Omsorgsentret Det vil bli gitt informasjon om arbeidet med rom- og funksjonsbeskrivelse Saksliste Saksnr PS 79/09 PS 80/09 PS 81/09 PS 82/09 PS 83/09 PS 84/09 PS 85/09 PS 86/09 PS 87/09 Innhold Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest havn KF Tertialrapport 2 tertial 2009 Hammerfest eiendom KF Tertialrapport 2.tertial 2009 Hammerfest parkering KF Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest kommune Gatebruksplan for Finduspromenaden, sluttbehandling E-valg Invitasjon til å søke om deltakelse i forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Valg av ny representant til styret i Vest-Finnmark regionråd Diverse referatsaker Godkjenning av møteprotokoll Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus, Storgata kommunehus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, postkontorene i distriktet og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2009/1008-3/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 108/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest havn KF Saken gjelder Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest havn KF Sakens bakgrunn og fakta 1. Status i forhold til budsjett Hovedtrekkene for 2. tertial er en aktivitet tilnærmet som forventet med en liten økning i omsetning i forhold til fjoråret. Omsetningen forventes å holde seg stabilt på dette nivået. Dette, samt et relativt høyt planlagt investeringsnivå krever en sterk kostnadsstyring fremover. Vi forventer at budsjettbalansen opprettholdes. 2. Økonomisk status driftsresultat og avvik Skipsavgifter er noe høyere enn forventet. Dette skyldes i hovedsak en høyre frekvens av anløp av gasstankere enn forutsatt. Vareavgifter viser en relativt betydelig svikt i forhold til budsjett. Hovedårsaken til dette er liten aktivitet innenfor petroleumvirksomheten på Polarbase. Videre har også generelle økonomiske konjunkturer gitt en negativ innvirkning. Aktiviteten forventes å holde seg på dette nivået. Kostnadssiden er under kontroll. Nødvendig kaivedlikehold har medført et visst overforbruk. Det er ikke lagt opp til flere større vedlikeholdsprosjekter i år. Finanskostnadene er lavere enn budsjettert. Dette skyldes en betydelig lavere rente på lån med flytende rente enn forutsatt. I tillegg er det per ikke foretatt nye låneopptak for å finansiere årets investeringer.

3 HAMMERFEST HAVN KF DRIFTSREGNSKAP 2.Tertial 2009 Tekst R-2008 B-2009 R-2009 Driftsinntekter Skipsavgifter Vareavgifter Vederlag Diverse inntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag lån Motpost avskrivninger Sum finansposter Ordinært resultat Foreslåtte anbefalinger Hammerfest Havn KF anser at driften er under kontroll og ønsker foreløpig ikke å sette i verk ekstraordinære tiltak. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapporten for 2. tertial 2009 Hammerfest havn KF tas til etteretning. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Innstillingen endres fra etterretning til orientering. Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Tertialrapporten for 2. tertial 2009 Hammerfest havn KF tas til orientering.

4 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2009/1008-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 109/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Tertialrapport 2 tertial 2009 Hammerfest eiendom KF Saken gjelder Tertialrapport for 2. tertial 2009 for Hammerfest eiendom KF Sakens bakgrunn og fakta Økonomisk status 2. tertial (hele tusen) Regnskap Budsjett Forbruk % Regnskap 2. tert av buds , 2. tert Lønnsutgifter , Kjøp av varer og tjen , Avskrivning 0 0 0, Sum utgifter , Sum inntekter , Finansutgifter , Driftsresultat Stort regnskapsmessig overskudd pr. 31. august skyldes bl.a. vi får husleie fra kommunen pr. halvår, inntekten periodiseres ikke. I dag betalt for hele Videre ser vi en del resultat av rentenedgangen, men vi hadde 50% av lånemassen låst på rentebinding frem til mai. Forbruk og inntekt følger hverandre. En del merkostnader som følge av dyrere strøm, som skulle bli billigere. Økning i kommunale avgifter ikke fanget opp da budsjettet ble vedtatt. Har videre hatt en del uforutsette vedlikeholdskostnader på noen av boenhetene. Forsikring for bygningsmassen er betalt to ganger dette år da faktura for 2008 ikke ble betalt før på

5 inneværende år. Dette som følge av at fakturaen ikke kom frem til oss, men dette ble oppdaget ved gjennomgnag sammen med forsikringsselskapet. Forbruket og inntektene ligger pr. 30. august med et avvik på ca. 15 %. Følger dette opp kontinuerlig for å forbedre dette gjennom siste tertial. Vedrørende finanskostnadene skyldes avvikt i stor grad sent opptak av lån i driftsåret. Medarbeidere: Hammerfest Eiendom KF har så langt i år hatt følgende bemanning: - Daglig leder - Driftsleder tilsatt - Kontormedarbeider - En vedlikeholdsarbeider i fast stilling Sykefravær: Sykefravær i rapporteringsperioden er 5 % Organisering/ omorganisering: Etter plan skal Hammerfest Eiendom overta driftsansvaret for hele kommunens bygningsmasse, formålsbygg og boliger. Dette tilsier at en vil ha ansvar for ca. 90 tusen kvadratmeter formålsbygg og i overkant av 250 boenheter. Nybygg: Bolig for vanskeligstilte, dobbelt diagnostikk, er kommet i gang. Dagsenter i Turistveien går også etter plan. Daglig drift: Hammerfest Eiendom KF har i ag ansvaret for kvadratmeter bygg/ boliger hvor inngår ca. 170 boenheter inklusivt det vi leier for framleie. Vedlikehold: Etterslepet på vedlikehold av boligene/ leilighetene er merkbar. Det arbeides nå med en plan hvor vi ser på behov for større rehabilitering av en del av bygningsmassen. Under rehabilitering Svarthammeren 17 og oppstartet på boligene i Storvikveien. Måloppnåelse: Hammerfest eiendom ser ut til å klare opprinnelige målsetninger for inneværende år. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapporten for 2 tertial 2008 for Hammerfest Eiendom KF tas til etteretning.

6 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Innstillingen endres fra etterretning til orientering. Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Tertialrapporten for 2 tertial 2008 for Hammerfest Eiendom KF tas til etterretning.

7 Saksbehandler: Trond Rognlid Saksnr.: 2009/1008-4/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 81/09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Tertialrapport 2.tertial 2009 Hammerfest parkering KF Saken gjelder Tertialrapport 2.tertial 2009 Hammerfest parkering KF Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest Parkering KF Tertial rapport: 2 tert Status / avviksforklaring Opprinnelig Periodisert Regnskap %- Revidert I 1000 kr Budsjett budsjett 2.tertial forbruk budsjett av PB Lønn inkl. sos.utg ,0 % Kjøp av varer og tjenester ,40 % Avskrivinger Sum driftsutgifter ,0 % Inntekter % Refusjoner Renteinnt Motpost Avskrivinger Sum driftinntekter % Brutto driftsresultat Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter % 400 Avdragsutgifter Avsetninger til disposisjonsfond

8 Sum finansposter Netto driftsresultat Avsetninger Mer-/mindreforbruk Økonomi: Inntektsanslagene var for optimistiske ved budsjett- utarbeidelsen. I tilegg besluttet styret etter budsjettvedtakene å endre takstene og å utvide gratisparkeringene. Dette anslår administrasjonen til å utgjøre en vesentlig andel i forhold til budsjettet. Med reduserte inntekter og økte kostnader, må bunnlinja justeres ned med ca 2,5 mill.kr Stengte parkeringsplasser som følge av garvearbeider i Strandgata vil ikke bli kompensert. Dette påvirker også redusert inntaksanslag. Budsjettert underskuddet på tusen må dekkes fra driftsfondet. 2.0 Medarbeidere Til og med 2. tertial hadde vi 16,2 % sykefravær. Det er 2 medarbeidere med kroniske sykdommer som er skyld i det høye fraværet. Foruten det er fraværet under det normale. 3.0 Mål og måloppnåelse HFPKF har som mål å skaffe tilveie tilstrekkelig antall parkeringsplasser for sentrum av Hammerfest. For tiden er det 3 lokasjoner som er aktuelle å kjøpe eller bygge selv. Det ene alternativet er å bygge selv på Batteriet parkeringsplass. Forhandlinger pågår med selgere av 2 parkeringshus, hvor det offentlige anslås til ca plasser. Behovet er anslått til 1300 parkeringsplasser ved full utbygging av sentrum. Tilgjengelig gateparkering og eksisterende parkeringsplasser anslår vi å dekke under halvparten av behovet. Dvs at behovet vil være plasser i tilegg til eksisterende parkeringsplasser. Ved å fjerne muligheten til å kjøpe sone 1-kort, sammen å øke timeprisen for parkering i sentrum, ble det flere tilgjengelige parkeringsplasser.hver bil står ikke paerkert så lenge i sentrum som tidligere. Næringslivet var en pådriver i få flere tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum, noe vi så langt har oppnådd. Rådmannens vurdering Rådmannens forslag til vedtak: Tertialrapporten for 2. tertial 2009 Hammerfest parkering KF tas til orientering.

9 Saksbehandler: Svanhild Moen Saksnr.: 2009/1940-1/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/09 Styret for kultur, omsorg og undervisning /09 Styret for miljø og utvikling /09 Eldrerådet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Arbeidsmiljøutvalget 4/09 Administrasjonsutvalget Saksdokumenter vedlagt: Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest kommune. Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Tertialrapport 2. tertial 2009 Hammerfest kommune Saken gjelder Behandling av Hammerfest kommunes tertialrapport for 2. Termin Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunes tertialrapport for 2. termin legges fram i all hovedsak som rapporten for 1. tertial. Det betyr at den er noe forkortet i forhold til den vanlige rapporteringsmalen. Rådmannens vurdering Det er flere positive utviklingstrekk i Hammerfest kommune. Det kan nevnes næringsutvikling med positiv utvikling på skatteinngangen, befolkningsutviklingen var prosentvis størst i Finnmark første halvår 2009 og det antydes at det interne sykefraværet viser positive tendenser. Rådmannen har signalisert at det er behov for stor fokus på det økonomiske i kommunen. Økningen i lønnsutgiftene er høy og i den forbindelse kan følgende nevnes:

10 Brutto lønnsøkning fra 1. tertial 2008 til 1. tertial 2009 var på 12,9 %. Netto lønnsøkning (brutto korrigert for refusjoner fra NAV) i samme periode var på 11,7 %. Brutto lønnsøkning til og med 2. tertial 2008 til og med 2. tertial 2009 var på 13,9 %. Netto lønnsøkning i samme periode var på 14,8 %. Dette er over normalt. Denne økningen vil også framkomme i budsjett 2010 i forhold til opprinnelig budsjett Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyret tar 2. Tertialrapport for 2009 til orientering. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Hammerfest kommunestyret tar 2, Tertialrapport for 2009 til orientering. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Behandling Elin M. Holmgren fremmet på vegne av AP følgende oversikt: Mu ber administrasjonen innhente en oversikt over statlige / andre tilskuddsordninger, som kan søkes /nyttes innenfor MU s ansvarsområde. MU ber om å få en slik oversikt på et senere møte. Votering: Ap s forslag enstemmig vedtatt. Vedtak Innstillingen - enstemmig vedtatt. Hammerfest kommunestyret tar 2, Tertialrapport for 2009 til orientering. Mu ber administrasjonen innhente en oversikt over statlige / andre tilskuddsordninger, som kan søkes /nyttes innenfor MU s ansvarsområde. MU ber om å få en slik oversikt på et senere møte. Saksprotokoll i Eldrerådet

11 Behandling Eldrerådet ber administrasjonen intensivere arbeidet med å legge til rette for utdanning av pleiere til eldreomsorgen enstemmig vedtatt. Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak Hammerfest kommunestyret tar 2, Tertialrapport for 2009 til orientering. Eldrerådet ber administrasjonen intensivere arbeidet med å legge til rette for utdanning av pleiere til eldreomsorgen. Anmerkning fra protokoll fra behandling i Styret for Miljø og utvikling den : Mu ber administrasjonen innhente en oversikt over statlige / andre tilskuddsordninger, som kan søkes /nyttes innenfor MU s ansvarsområde. MU ber om å få en slik oversikt på et senere møte Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Raymond Robertsen tiltrådte som representant etter orienteringen i starten av møte. Vedtak Hammerfest kommunestyret tar 2. Tertialrapport for 2009 til orientering. Anmerking fra protokoll i Styret for Miljø og utvikling den : Mu ber administrasjonen innhente en oversikt over statlige / andre tilskuddsordninger, som kan søkes /nyttes innenfor MU s ansvarsområde. MU ber om å få en slik oversikt på et senere møte.

12 Saksbehandler: Øyvind Sundquist Saksnr.: 2008/125-16/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 51/09 Styret for miljø og utvikling /09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Gatebruksplan med håndbok og lysplan, innspill etter høringsprosessen Saksdokumenter ikke vedlagt: Gjeldende reguleringsplaner Gatebruksplan for Finduspromenaden, sluttbehandling Saken gjelder Endelig behandling av gatebruksplanen for Finduspromenaden. Sakens bakgrunn og fakta Reguleringsplanen for Findusområdet forutsetter at det skal etableres en sammenhengende kaipromenade fra Rådhusplassen til Storelva. Planavdelingen i kommunen har i samarbeid med landskapsarkitekt utarbeidet et planforslag for Finduspromenaden og legger dette frem til politisk behandling. Tidligere vedtak i saken: MU første gangs behandling Vedtak Styret for Miljø og Utvikling er positive til detaljplanen slik den er lagt frem og ber administrasjonen om å ferdigstille planen i samråd med folkemøte og berørte parter. Styret for miljø og utvikling viser til planbeskrivelsen for Findusområdet kap 5.4 hvor det bl.a. heter: Det vil bli en viktig del av dette prosjektet å finne løsninger på hvordan havnetrafikk, biltrafikk og myke trafikanter kan fungere sammen (.) For å oppnå god tilgjengelighet til bebyggelsen, vil det være tillatt å kjøre langs kaien for nyttetrafikk. (varelevering / renovasjon /hc) i en tidsbegrenset periode på dagen, slik det er vanlig i gågater.

13 Styret viser til de vedtak kommunestyret har gjort mht. bilfri Rådhusplass og Strandpromenade. Styret vil understreke at en i det videre arbeidet med utforminga av planen må ta et absolutt hensyn til dette. Som en følge av stor planaktivitet i området i forbindelse med ny reguleringsplan for Findustomta og opparbeidelse av Rv 94 har den endelige utformingen av gatebruksplanen for Finduspromenaden tatt lengre tid en beregnet. Det har vært nødvendig å se alle planer og tiltak samlet slik at løsningene i de ulike prosjektene ikke kom i veien for hverandre. Planene for Rv 94 og Findustomta er nå klare og planen for promenaden er tilpasset disse tiltakene. Gatebruksplanen er blitt endret siden første gangs behandling i MU 1 april Det har derfor vært avholdt flere møter med berørte parter og ny invitasjon til innspill har vært gitt. Rådmannens vurdering Det er kommet en rekke innspill i saken. Disse er fra: Hammerfest Havn KF, Husbanken, Profier, Kystverket, Hammerfest Båtforening, AKS og Hammerfest Næringsinvest. I tillegg er det tatt kontakt med berørte parter langs kaia og en oppsummering av deres innspill er lagt ved saken. Hammerfest Havn KF samt Kystverket: Plankart: Oversiktsplanen innholder elementer i form av kaier som ikke er i samsvar med vedtatt havneplan fra 5/ Kommentar: Planen det her refereres til er et forprosjekt for Hammerfest indre havn. I forhold til forprosjektet er de nye planene i tråd med dette. Innerst i havna er det imidlertid lagt til rette for småbåthavn med utstikkere fra flytebrygga mot torget, men bort sett fra dette er gatebruksplanen i samsvar med angjeldte forprosjekt/havneplan. Småbåthavna er for øvrig lagt inn etter ønske fra båtforeninga. Møblering: Møbleringen bør være mulig å fjerne vinterstid. Kommentar: Møbleringen vil kunne fjernes, men kan også stå over vinteren. Hva som er best vil bli vurdert fortløpende. Detaljering: Fronten på kaia bør være i stein. Dette vil være pent og ikke samle søppel. Eksisterende steinplastring nedenfor Domus må skiftes ut. Kommentar: Kommunen har valgt treskjørt på samme måte som man finner brukt i for eksempel Tromsø. Kaia på Fulglenes har også treskjørt. Treskjørtet vil bære preg av å stå i sjø, men samler ikke uforholdsmessige mengder med søppel og ser pent ut. Det er også bedre for båter å legge til mot et treskjørt enn mot en steinkant. Det er for øvrig valgt ulike løsninger på kaifronten langs promenaden. Adminstrasjonen er helt enig i at plastringen nedenfor Domus bør skiftes ut. Sikkerhet: Planbeskrivelsen bør inneholde ansvarsforhold ved skade på personer og vedlikehold. Kommentar: Administrasjonen kan ikke se at det juridiske forholdet til sikkerhet endrer seg med denne gatebruksplanen. I forhold til dagens situasjon vil sikkerheten bli vesentlig bedre. Hammerfest har de siste årene hatt flere dødsfall i havna. Sikkerhet har derfor vært et sentralt tema i arbeidet med planen. Samtidig skal man også ha fokus på at promenaden er et kaiareal og slik sett aldri helt ufarlig. Det vises for øvrig til kapittelet i planbeskrivelsen om sikkerhet. Belysning: Både Havnestyret og Kystverket nevner forholdet til belysning av havneområdet som viktig for sikkerheten. Kommentar: Planen inneholder en egen plan for belysning og er utarbeidet av lyskonsulent. Konsulenten har vært i kontakt med Knut Magne Nymark i Kystverket som sier at det ikke finnes spesielle regler for belysning på havner. Det de er opptatt av er å redusere blending, og det er et av hovedgrepene i belysningskonseptets design. Det finnes regler for belysning av innseilig, men dette er ikke relevant så lenge lyskonseptet ikke bruker grønne eller røde lykter i designet.

14 Hammerfest Båtforening: Båtforeningen har kommet med innspill to ganger og savner i begge innspillene en attraktiv og brukervennlig småbåthavn i Indre havn. De har lagt ved en skisse hvor det foreslås utstikkere fra kaia langs fronten nedenfor Domus fordi dette vil gi flest mulig plasser. Kommentar: Administrasjonen imøtekommer båtforeningens innspill, men har valgt en litt annen løsning. Det er vurdert slik at en forlengelse av en flytekai, slik det er skissert i planforslaget, vil gi like mange plasser som båtforeningens forslag samtidig som det åpnes for at større fartøy kan ligge på nordsiden av flytebrygga. Utstikkere på nord siden vil kunne komme i veien for båttrafikk til Lavamoloen og er tatt bort. Hammerfest Næringsinvest, Profier og AKS: Innspillene gjelder tiltakshavernes prosjekt på Findustomta og de følgene som gatebruksplanen vil kunne få på deres prosjekt. Innspillene tar for seg rampeløsningene som sikrer fri adkomst og universell utforming av høydeforskjellene mellom parkeringshuset og promenaden for øvrig. De er kritiske til den valgte løsningen og mener at de mister p-plasser ved en slik løsning. Rampene stjeler av takhøyden i p-huset slik at arealet under rampene ikke blir egnet for parkering. De foreslår derfor å flytte 1:20 rampen utenfor p-huset og stenge adkomsten mellom Gabrielsenkaia og Findustomta. Eventuelt lage en 1:10 rampe i hjørne av p-huset. Det samme forholdet gjelder sørenden hvor de også ønsker en 1:10 rampe. Kommentar: Rampene kommer som en følge av at nevnte tiltakshaver ønsket å forhøye taket på p-huset til c+4,3. De er følgelig en konsekvens av tiltakshavers eget ønske. Kommunen stilte som krav at disse rampene skulle tas inn på tiltakshavers område noe som er nedfelt i reguleringsbestemmelsene for Findustomta. Det skal også bemerkes at det i tegningssettet som følger beskrivelsen av nevnte plan er lagt til rette for et teknisk rom i nevnte område og ikke p- plasser slik det her beskrives. Man kan selvfølgelig si at det på grunn av rampene må det tekniske rommet flyttes lengre inn og slik sett ta av p-arealet, men om antallet plasser som her er tallfestet medfører riktighet kan ikke kommunen innestå for. Administrasjonen ser imidlertid at rampene kan gjøres mindre uten at det forringer promenaden betydelig og foreslår derfor at de ytterste reposene tas bort slik at rampene kan flyttes ut til kanten av betongkonstruksjonen. Stigninger på 1:10 er lovlige dersom naturlige forhold tilsier det, men har man derimot et nybygg hvor man planlegger ramper med stigningforhold 1:10 så er ikke dette ansett som noen god løsning. I henhold til innspill fra AKS er heller ikke dette ønskelig. 1:12 regnes som max stigningsgrad for ramper i nybygg. Administrasjonen ser ikke de nevnte forhold som så betydelige at det vil være nødvendig å endre stigningen fra 1:12 til 1:10. Husbanken: De opparbeidede allmenninger ivaretas: Kommentar: Dette er konsekvent gjennomført i planen. Allmenn trafikk mellom Bangkaia og Lavamoloen fjernes. Parkering bare på østsiden. Kommentar: Hensynet til næringsdrivende i området gjør at allmenn trafikk ikke kan fjernes fra denne delen av promenaden. Parkeringen, med unntak av HC plasser, er lagt på østsiden slik Husbanken ønsker. Tredekket langs strekningen Lavamolen Bangkaia bør utvides for å forsterke kontakten mellom AKS og torget. Kommentar: I forhold til planen slik den ble lagt frem til møte i MU for 1 gangs behandling er tredekket uten for Domus utvidet nettopp for å forsterke knyttingen mellom torget og AKS. Det er viktig at området mellom disse to viktige stedene i byen blir et naturlig sted å ferdes samtidig som det hensyntar de næringsdrivende i området. Næringsdrivende langs promenaden: Kommunen har tatt kontakt med berørte parter langs promenaden for å få en direkte uttalelse fra de som til daglig har sitt virke i planområdet. Planen har vært ute på vanlig høring, men det vil

15 alltid kunne være lurt å ta direkte kontakt med involverte parter når en så pass omfattende plan skal gjennomføres. Etter de ulike samtalene ble det laget et kort notat som ligger vedlagt saken. Hovedtemaet i alle samtaler var forholdet til parkering, men også varetransport, varemottak og søppelhåndtering var ting som ble diskutert. Butikkene er avhengig av at kundene har mulighet til korttidsparkering i området. Dette er særlig med tanke på av og pålasting av varer. Langtidsparkering ble ikke sett på som avgjørende for driften. I gatebruksplanen er det derfor lagt inn 14 p-plasser for korttidsparkering og 4 HC plasser. De siste er ment både for detaljhandel og for AKS. Korttidsplassene skal betjene alle butikkene mellom Rådhusplassen og AKS. Slik det er i dag har man en rekke offentlige p-plasser ved Domus. Driverne av Domus har vært veldig klar på at disse plassene må være der. De skal også betjene Thon hotellet og apoteket. Administrasjonen har vurdert dette og vektlagt følgende forhold: Promenaden har fra prosjektstart av hatt som forutsetning at det skal være minst mulig trafikk. P-plasser genererer trafikk og er av den grunn ikke forenelig med denne forutsetningen. Likevel er det klart at man må ta hensyn til de næringsdrivende, både i forhold til varelevering, søppeltømming og lignende, men også i forhold til kundeparkering. Rådhusplassen skal etter hvert bli bilfri. Gatebruksplanen legger opp til en mulighet for kjøring over Rådhusplassen, men dette vil kun gjelde nyttetrafikk og vil være en ventil for store kjøretøy, for eksempel trailere fra AKS. En utfordring i planarbeidet har vært at bakken opp Lavamoloen i følge Vegvesenet ikke er egnet for utkjøring. Det fordrer en 10 m flat avsats på toppen for at det ikke skal kunne oppstå farlige situasjoner mot Rv 94 på vinterstid. For å få til en slik løsning har man latt bakken svinge ned på kainivå slik at starten på bakken flyttes ut på kainivå. Dette gjør at stigningen blir bedre og at det blir plass til en slik 10 m avsats. Samtidig vanskeliggjøres kjøring fra Domusområdet og opp Lavamoloen. P-plasser utenfor Domus ville følgelig medføre at utkjøringen for disse må skje over Rådhusplassen noe som ikke er ønskelig. Administrasjonen har ut fra dette vurdert det slik at de 14 korttids-plassene må fungere som p- plasser for hele strekningen mellom AKS og Rådhusplassen. Dette vil gi en dårligere parkeringsdekning enn det som er i dag, men ivaretar kjøremønstret, det umiddelbare behovet for parkering samt den generelle ideen bak gatebruksplanen om en bilfri promenade. Rådmannens forslag til vedtak: o Kommunestyret egengodkjenner gatebruksplan for finduspromenaden med tilhørende håndbok. Planen er hjemlet i sentrumsplanens 2a og 14 samt i reguleringsplan for Findustomten datert 18/ og Reposene ytterst på Findusområdets nordside tas bort slik at gå og kjørerampe kan flyttes lengre ut. Kommunestyret ber administrasjonen ferdigstille planen i henhold til vedtak. Saksprotokoll i Styret for miljø og utvikling Behandling Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag (1):

16 Gatebruksplan for parsell AKS NAV bygget utsettes til avtale mellom Hammerfest Parkering KF og tiltakshaver i Strandparken foreligger og formannskap / kommunestyre er orientert om denne. Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag (2): Stigningsforfoldet på tilkjørselsvei på repos retning AKS skal endres til 1:20. Elin M. Holmgren fremmet følgende fellesforslag: To siste avsnittene i rådmannens forslag strykes. Votering: SV forslag (1) fikk 1 stemme for og 9 stemmer mot. SV forslag (2) fikk 1 stemme for og 9 stemmer mot. Innstillingen første avsnitt enstemmig vedtatt. Innstillingen to siste avsnitt falt og fellesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret egengodkjenner gatebruksplan for finduspromenaden med tilhørende håndbok. Planen er hjemlet i sentrumsplanens 2a og 14 samt i reguleringsplan for Findustomten datert 18/ og 6.4.

17 Saksbehandler: Grethe Johannessen Saksnr.: 2009/1895-2/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 84/09 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Saksdokumenter ikke vedlagt: Invitasjon fra Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD), datert E-post fra KRD om endret søknadsfrist, datert Prop. 1S ( ) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2010 (Statsbudsjettet) fra KRD St.prop. nr 68 ( ) Kommuneproporsjonen 2010 fra KRD Prosjektdirektiv for e-valg 2011, datert E-valg 2011 prosjektet nettside under Telefonsamtale med prosjektleder Henrik Nore E-valg Invitasjon til å søke om deltakelse i forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Saken gjelder Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres forsøk med elektronisk valg i noen utvalgte kommuner ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Forsøket omfatter uttesting av et nytt, fullstendig valgdatasystem og en løsning for å stemme elektronisk. Staten skal eie og drifte systemet. I den forbindelse har Kommunal- og regionaldepartementet invitert 56 kommuner til å søke om deltakelse i forsøket. Hammerfest kommune er en av de inviterte kommunene. Søknadsfristen er satt til 23. november. Etter at departementet har behandlet søknadene vil mellom 3 til 10 kommuner bli valgt ut som forsøkskommuner. Det er en forutsetning for å bli valgt ut som forsøkskommune at kommunestyret har gjort vedtak om deltakelse i forsøket. Rådmannen innstiller i saksframlegget til at kommunestyret vedtar at Hammerfest kommune skal søke om deltakelse i prosjektet e-valg 2011.

18 Sakens bakgrunn og fakta Stortinget gav ved behandlingen av statsbudsjettet for 2008, sin tilslutning til at det skal gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 (Budsjettinnst. S. nr. 5 ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen). Som en oppfølging av dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) etablert prosjektet E-valg Det er nærmere redegjort for prosjektet i St.prop. nr 68 ( ) Kommuneproposisjonen 2010 og i Prop. 1S ( ) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2010 (Statsbudsjettet) fra KRD. Det er videre etablert en egen nettside for prosjektet med følgende adresse: Alle viktige dokumenter i prosjektet er samlet her. Prosjektet har to formål: 1. På den ene siden skal det utvikles et felles valgsystem for alle landets kommuner. KRD sier følgende om denne delen av prosjektet: Departementet har vurdert det som hensiktsmessig å påta seg ansvaret for å utvikle og tilby alle landets kommuner et felles valgdatasystem. Så godt som alle landets kommuner er i dag, i større eller mindre grad, avhengig av datasystemer for å gjennomføre valget. Et felles system vil kunne lette arbeidet og bidra til større grad av sikkerhet for kvaliteten i systemet. 2. På den annen side skal det utvikles og testes ut en løsning for å kunne stemme elektronisk ved valg. Den overordnede målsettingen for innføring av e-valg er å: Etablere en sikker elektronisk valgløsning for valg som gir bedre tilgang for å stemme for alle velgergrupper. Løsningen skal sikre en rask valggjennomføring med effektiv ressursbruk i kommunene samt legge til rette for utøvelse av direktedemokrati. Dagens høye troverdighet til valggjennomføring basert på prinsipp om hemmelig valg skal opprettholdes. I prosjektdirektivet fremheves seks begrunnelser for forsøket: 1. Øke tilgjengeligheten for velgerne. 2. Nye generasjoner velgere forventer elektroniske løsninger. 3. Øke valgdeltagelsen for velgergrupper som i dag ikke har full tilgjengelighet (eksempelvis handikappede, utenlandsboende, personer midlertidig i utlandet). 4. Raskere og mer korrekt valgoppgjør. 5. Reduserte kostnader på lang sikt. 6. Muliggjøre direktedemokrati med lav kostnad (folkeavstemninger). Prosjektdirektivet framsetter følgende som en aktuell visjon for e-valg frem til 2017: E-valg 2011-prosjektet vil teste ut valgløsningen ved valget i Hvis forsøkene er vellykkede ved at prinsippene om sikre og hemmelige valg blir ivaretatt, og Stortinget ønsker en full innføring og gir de nødvendige budsjettrammer for full innføring, kan en aktuell visjon da være følgende: Ved stortingsvalget i 2017 skal alle ha mulighet til å stemme elektronisk. Det vil si at alle skal ha mulighet til å forhåndsstemme på Internett, og det skal være mulig å stemme elektronisk i valglokalene på valgdagen. Gjennomføring av elektroniske valg i 2011: Da departementet i 2006 først begynte å utrede elektronisk valg, så man for seg at det i første omgang kun skulle legges til rette for gjennomføring av elektronisk valg i valglokalene.

19 I følge Henrik Nore, som er prosjektleder for E-valg 2011-prosjektet, har man nå gått bort fra denne tilnærmingen. Nå arbeides det med å tilrettelegge for at stemmegivningen skal skje elektronisk via internett i hele den perioden valget pågår, og man ser på løsninger der velgeren skal kunne avgi stemme flere ganger underveis, dvs. at velgeren skal kunne ombestemme seg flere ganger. Muligheten for å stemme flere ganger er også trukket fram som en faktor som skal bidra til hemmelig valg. F.eks. dersom en velger avgir stemme med tilskuere rundt seg som øver påtrykk, så kan den samme velgeren avlegge stemme på nytt igjen uten de andres kjennskap og påtrykk. Det skal etableres et elektronisk manntall for registrering av velgere i valglokalet. Det er derimot ikke avklart om det skal legges til rette for elektronisk stemmegivning i valglokalene, og det skal fortsatt være mulig å avgi stemme på vanlig stemmeseddel. Daværende statsråd Magnhild Meltveit Kleppa ga en nærmere redegjørelse for gjennomføringen av internettvalg og kravet til sikkerhet i en pressemelding av : Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å gjennomføre forsøk med internettvalg i E-valgsløsningen, som er under utvikling, skal dessuten baseres på åpen kildekode. Vi legger opp til at det skal være mulig å stemme via Internett ved valget i 2011 for velgerne i de kommunene som deltar i forsøket. Sikkerheten er helt avgjørende. Velgerne skal være trygge på at vi har et system som er like bra som papirstemming. Beslutningen kan derfor bli omgjort hvis det viser seg at risikoen er for høy i forhold til trusselbildet på Internett, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Beslutningen om å gjennomføre forsøk med internettvalg ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, vil ikke være endelig før sikkerheten er grundig vurdert. Slike vurderinger vil bli gjennomført fortløpende, og helt frem til valget. Det er kun aktuelt å gjennomføre forsøk i noen utvalgte kommuner i Etter at forsøket i 2011 er gjennomført, vil forsøket bli evaluert og departementet vil deretter ta stilling til videre oppfølging. [ ] Åpen kildekode E-valg 2011-prosjektet jobber i disse dager med anskaffelse av e-valgsløsningen som skal baseres på åpen kildekode. Dette betyr at programkoden til valgsystemet skal gjøres tilgjengelig på Internett for alle. Begrunnelsen for å bruke åpen kildekode er behovet for åpenhet og innsyn i valgprosessen. Riktignok er det bare de færreste som faktisk er i stand til å lese og forstå kildekode, men det er mange nok til at dette er et viktig bidrag til uavhengig kontroll av valgprosessen. E-valg 2011-prosjektet mener at effektiv sikkerhet ikke kan baseres på hemmelighold. Prosjektet vil dessuten la kildekoden evalueres av en tredjeparts kvalitetssikrer før den gjøres allment tilgjengelig. Hvorfor e-valg? Det er mange hensyn som tilsier at departementet skal legge til rette for elektronisk stemmegivning i Norge. For eksempel opplever departementet krav til økt tilgjengelighet fra ulike grupper som funksjonshemmede og nordmenn som bor i utlandet. Nye generasjoner har dessuten forventninger til bruk av elektroniske løsninger.

20 Selv om statsråden åpner for at prosjektet skal kunne avbrytes dersom hensynet til sikkerheten tilsier det, vurderer prosjektledelsen muligheten for at prosjektet skal bli stoppet som liten: Vi har sett løsninger fra leverandørene i dialogfasen som på papiret tilfredsstiller våre krav, så vi anser denne risikoen for lav. Regjeringen har gjennom statsbudsjettet også bevilget midler til å gjennomføre forsøk med e-valg i Prosjektet vurderer det som en liten risiko for at forsøkene ikke blir gjennomført. Hemmelig valg er et grunnprinsipp ved valggjennomføringen og opptar mange i forbindelse med e-valg prosjektet. I en kronikk i Teknisk Ukeblad 5. mars 2009 redegjør seniorrådgiver Christian Bull, som er sikkerhetsansvarlig i e-valg 2011-prosjektet, for dette: At demokratiske valg skal foregå i hemmelighet er i dag en selvfølge. Hemmeligholdet kan sies å ha to dimensjoner hemmelighold fra omgivelsene, og hemmelighold fra myndighetene. Hemmelighold fra myndighetene er det enkleste (men det er ikke dermed sagt at det er enkelt!) det kan løses med gode tekniske løsninger og driftsrutiner. [ ] Den største utfordringen, slik vi for øyeblikket ser det, er hemmeligholdet fra omgivelsene det vil si alt fra den umiddelbare familie til kriminelle hackergrupper som Russian Business Network. Absolutt og garantert hemmelighold fra de umiddelbare omgivelser det vil si de som måtte stå og kikke over skulderen din når du stemmer hjemmefra - ser vi på som en umulighet. Det er rett og slett ikke praktisk mulig for myndighetene å hindre andre i å få innsyn i hva du gjør. Imidlertid vil vi, for å hindre bla. stemmesalg og familiestemming, legge til rette for at velgeren et ubegrenset antall ganger skal få endre sin stemme i forhåndsstemmegivningsperioden, og antakeligvis også på valgdagen. Kommunal- og regionaldepartementet har følgende forventinger til forsøkskommunene: Forsøkskommunene må sette av ressurser som kan hjelpe til med utarbeiding og testing av nye valgrutiner, i tillegg til å gi prosjektet innspel til utforminga av det nye systemet. Det må også regnes med en innsats i forhold til planlegging, testing og innføring av valgdatasystemet i egen kommune. Departementet regner med at arbeidet i forhold til forsøkskommunene starter opp tidlig i 2010 og kommunen må sette av ressurser fra den tid. Prosjektet ønsker å benytte ressurser fra kommunene til: detaljspesifikasjon av det funksjonelle i systemløsningen uttesting av løsningen tilpassing av løsningen lokalt rådgivning være ansvaring for innføringen av ny løsning i egen kommune rutineutvikling Kostnadsdekning: Jf invitasjonen fra KRD vil kostnader knyttet til valgdatasystemet, medregnet nødvendig maskinvare og noe av kostnadene til eget personell i kommunen, dekkes av departementet i forsøksperioden. På prosjektets hjemmeside presiseres kostnadsdekning til personell nærmere: