Årsrapport Årsregnskap, årsberetning og årsmelding for Meløy kommune

Transkript

1 Årsregnskap, årsberetning og årsmelding for

2 Innhold Rådmannens kommentar... 2 Årsregnskap og årsberetning... 3 Helse, miljø og sikkerhet Likestilling Politisk virksomhet Rådmannens stabsavdelinger Driftsorganisasjonen Befolkningsutvikling Måloppnåelse Noter til årsregnskapet Forsidebilde: Det nye bassenget ved Enga skole ble åpnet våren Foto: Connie Slettan Olsen., plan- og utviklingsavdelingen, Gammelveien 5, 8150 Ørnes Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@meloy.kommune.no - Internett: skotro - 3. juni 2013 Flere eksemplarer av årsmeldinga kan fås ved henvendelse til, Servicetorget, Gammelveien 5, 8150 Ørnes, tlf Årsrapporten kan også lastes ned som pdf-fil på s nettsted:

3 Rådmannens kommentar Årsregnskapet viser i 2012 et negativt netto drifts på 3,9 %, mens det i 2011 var på +6,1 %. Dette er en svært negativ utvikling og det blir derfor viktig å gjennomføre gode prosesser i forhold til den vedtatte og oppstartede økonomigjennomgangen. Reduksjonen i folketallet på 75 personer i 2012 må også tas på det høyeste alvor. Gjennom det pågående arbeidet må en konstruktivt vurdere alternative organiseringsformer, strukturer og hvilke tjenester som skal prioriteres av kommunen. Reduksjon av stort antall industriarbeidsplasser gir enkeltindividet, samfunnet og kommunen store utfordringer. Omstillingsarbeidet er kommet godt i gang. Kommunen valgte å organisere arbeidet i et kommunalt foretak ( KF), og styret i omstillingsstyret og styret i KF`et er de samme personer. Styret ledes av ordfører Per Swensen. Årsmeldingen er i år, spesielt fra driftsorganisasjonen, bygd opp etter signaler fra politikken. Vedtatte måleindikatorer er lagt inn og vurdert, se side 51. Dette er et første utkast på måten å gi tilbakemelding på og vi ber om at dette blir kommentert. Arbeidet med kommuneplanen har vært sentralt i 2012 og fortsetter frem til våren Engasjementet blant innbyggerne og næringslivet har vært stort og mange innspill er kommet. Dette er en stor og viktig jobb som skal «vise vei» i årene fremover og som gir administrasjonen føringer i arbeidet med økonomiplan, årsbudsjett og handlingsplaner. I løpet av forrige vinter og denne har det vært store utfordringer i forhold til ras. Dette viser sårbarheten og behovet for gode samferdselsløsninger både på land og sjø. Dette er et arbeid som følges opp mot fylkeskommunen og som også fremover må ha høy prioritet. Samtidig må vi forberede så gode reserveløsninger som mulig når situasjonen først er der. I forrige år ble innbyggertilskudd satt i verk for første gang. Dette ble godt mottatt av innbyggerne og behovet viste seg å være større enn avsatte midler. Dette medførte tilleggsbevilgning og utviklingen er den samme også i Arbeidet med nytt helse- og omsorgssenter har vært sentralt og krevd mye kapasitet gjennom Vedtak om bygging av nytt sykehjem er nå vedtatt og det blir viktig å ha en god fremdriftsplan for realiseringen av dette. Behovet er det stor enighet om. Utbygging på «fyllinga» er viktig for utvikling av næringslivet, styrking av Ørnes som regionsenter og innbyggerne i Meløy. Av ulike grunner har fremdriften ikke vært god nok og vedtak i fylkeskommunen har satt krav om dispensasjon. Målet er å holde en god fremdrift slik at prosjektet kan realiseres. Jørgen Kampli rådmann Gruppearbeid under kommuneplanmøtet på Enga skole 3. mai Foto: Trond Skoglund. 2

4 Årsregnskap og årsberetning Driftsregnskapet Resultat 2012: Brutto drifts (underskudd) Netto drifts (underskudd) Regnskapsmessig 0 Netto negativt drifts 3,9 prosent for å oppnå regnskapsmessig drifts i balanse: Ressurskrevende tjenester ikke avsatt til fond vedtatt av kommunestyret at statstilskudd ressurskr. tjenester skal brukes til formålet. Ikke avsatt til rentereguleringsfond vedtatt av kommunestyret at ev. overskudd på budsjetterte renteutg. avsettes til fond. Premieavvik pensjon ikke avsatt vedtatt av kommunestyret at positivt premieavvik skal avsettes til fond. Bruk av momskompensasjon fra investering vedtatt av kommunestyret at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til finansiering av investeringer. Bruk av avkastning Meløy Energi AS Resultat drift: Sentraladministrasjonen: Politiske organer, administrative fellestjenester, rådmannens stabsavdelinger, seniorpolitiske tiltak, skyss eget helsepersonell, pensjon/feriepenger felles, samhandlingsreformen (overskudd) Driftsområdene: Undervisning, omsorg, eiendom, kultur, kommunalteknisk, nav, helse og barnevern (underskudd) Interkomm./offentlig samarbeid (underskudd) Tilskudd/kjøp av tjenester (overskudd) Skatt, rammetilskudd, kraft, statstilskudd og momskomp. fra investering (underskudd) Renter, avdrag m.v. (overskudd) Mindre utgifter/inntekter i forhold til budsjettert som er av vesentlig betydning for regnskapet: Mindre inntekter vakante stillinger 0,5 mill. kroner. Overskudd lønns- og personalavdelingen overskudd 0,9 mill. kroner, som i hovedsak er mindre utgifter til ansatteoppfølging og velferdstiltak. Mindre utgifter seniorpolitiske tiltak 0,6 mill. kroner. Premieavvik pensjon inntektsført ikke avsatt med 11,5 mill. kroner. Tilskudd kvotekjøp fiskeri mindre utgift 1,0 mill. kroner. Mindre inntekter gevinst konsesjonskraft 10,780 mill. kroner. Mindre avsetning 30 GWh fond 1,910 mill. kroner. Mindre renteutgifter 0,979 mill. kroner. Ikke avsatt til ressurskrevende tjenester 1,298 mill. kroner. Avkastning fra Meløy Energi AS merinntekt 2,0 mill. kroner. Momskompensasjon fra investeringer 4,1 mill kroner, herav avsatt til fond 2,5 mill. kroner. Samlet underskudd driftsområdene 8,4 mill. kroner. 3

5 Driftsmessige budsjettavvik Viser til regnskapsskjema Økonomisk oversikt drift (tall i 1000 kr) Vesentlig avvik Regnskap Revidert Avvik Forklaring Budsjett Driftsinntekter Merinntekt Skatt/rammetilskudd Rammetilskudd mindre inntekt Skatt merinntekt Brukerbetalinger og salgs-/ leieinntekter Totalt mindre inntekter 229 Overføringer med krav til motytelser Ressurskrevende tjenester Sykepengerefusjon Prosjekt preob -781 Refusjon fra andre kommuner Momskompensasjon Andre statlige overføringer Skjønnsmidler ressursk.tj Statstilsk. flyktninger -831 Prosjektskjønn -518 Andre overføringer Gevinst konsesjonskraf Eiendomsskatt Driftsutgifter Merkostnad Lønnsutgifter Vikarer , Ekstrahjelp 2 703, Overtid 4 838, Fastlønn Sosiale utgifter Premieavvik pensjon Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjeneste- produksjon Enkelte artsgrupper har merforbruk andre mindreforbruk. Av merforbruk nevnes: Barnevernstiltak 1 234, Stillingsannonser 767, Transport 1 321, Energi 1 189, Husleie 2 984, Kommunale eiendomsavgifter 870, Avgifter og lisenser 1 250, Inventar og utstyr 1 146, EDB 1 367, Konsulenttjenester 735, Juridisk bistand 481, Kjøp av vikartjenester Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Gjesteelever i andre kommuner 564 Til andre kommuner 673 Overføringer Momskompensasjon drift Overføringer Momskompensasjon drift Avskrivninger Fordelte utgifter Internkjøp Brutto drifts Resultat finanstrans Avkastning Meløy Energi AS Nto renter Avskrivninger Netto drifts Sum bruk av avsetninger Flyktningetilskudd , Vannverkfond , 30 GWh fond -578, Bundne driftsfond -260 Sum avsetninger fond Ressurskrevende tj. 2070, Flyktningetilskudd 831, Avløpsfond 190, Vannverkfond 235, Bundne driftsfond 1568, Overf.til invest.regnskapet 2 473, Næringsfond 162, 30GWh fond Regnskapsmessig mindreforbruk

6 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Det er investert i anleggsmidler 27,726 mill. kroner, og budsjettert med 92,971 mill. kroner. Ikke finansierte investeringer utgjør for regnskapsåret 4,255 mill. kroner. For å oppnå balanse i investeringsregnskapet er avsetninger, som normalt skulle vært avsatt til fond redusert tilsvarende. Utvikling i langsiktig gjeld/likviditet (Tall i 1000) Pensjonsforpliktelser Lånegjeld Alle lån er opptatt med samme eller kortere nedbetalingstid som investeringens avskrivningstid. Lånegjeld i prosent av driftsinntektene: Lånegjeld Driftsinntekter ,32 % 48,38 % 50,60 % 49,15 % 55,27 % Løpende likviditet gjennom året har vært god. Utvikling i skatt og rammetilskudd (= frie inntekter) Tallene er hentet ut fra KS prognosemodell Tall i Skatt og rammetilskudd Inkl. ordinært skjønn Inkl. komp.samhandl.reformen Inkl. ekstra skjønnsmidler Endring fra året før 5,4 % 13,1 % 5,9 % 4,5 % Forholdet mellom frie inntekter og driftsutgifter: Frie inntekter Driftsutgifter ,2 % 56,8 % 55,7 % 60,5 % 58,0 % Utvikling i antall årsverk, samt ytelser til rådmann, ordfører og godtgjørelse til revisjon: Antall årsverk Ytelse rådmann Ytelse ordfører Salten kommunerevisjon

7 Finansforvaltning Reglement for kommunens finansforvaltning er vedtatt i K-sak 70/10 Gjeld pr , 610 millioner kroner. Tall i 1000 Lånegiver Restgjeld Vilkår Husbanken Flytende rente 1,99 % Kommunalbanken Flytende rente 2,25 % herav 3 mnd. Nibor KLP Kommunekreditt herav fast rente Kommunen har tatt opp følgende lån i 2012: Husbanken startlån 5,0 mill. kr., løpetid 18 år. Kommunen har fått utbetalt lån i 2012, som var opptatt i 2011: Kommunalbanken lån til investeringer 56,505 mill. kr. Løpetid er lik gjennomsnittlig avskrivning av investeringer. 3 mnd. Nibor 2,07 % Flytende rente 2,95 % Fastrente 5,55 % - utgår Kommunens likvide midler og fondsmidler er plassert i bankinnskudd med til sammen 135,494 mill.kr. pr Samlet renteinntekter av innskudd 4,808 mill. kr. Hovedbankavtale med Nordlandsbanken ASA. Årsgjennomsnittet rente 3 mnd. NIBOR 2,29 % Inntektsrenten har gjennom året vært høyere enn 3 mnd. NIBOR rente. Ørnes, den Jørgen Kampli (sign.) rådmann Store deler av fylkesvei 452 Halsa-Vassdalsvik ble utbedret i Foto: Trond Skoglund. 6

8 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet Regnskap 2012 Revidert Budsjett 2012 Opprinnelig Budsjett 2012 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter L1:L Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter L7:L Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger L11:L Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift L6+L12-L19-L Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mindreforbruk L22-L

9 Regnskapsskjema 1B til fordeling drift Fordelt til drift fra skjema 1A, kr , slik: Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Over- /undersk. +/- Rammeområde 1.1 Sentraladministrasjon Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO UTGIFT Rammeområde 1.2 Undervisningsseksjonen Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNAD Rammeområde 1.3 Omsorgsseksjonen Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER

10 Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Over- /undersk. +/- Rammeområde 1.4 Eiendomsseksjonen Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.51 Enhet kultur Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.52 Kommunalteknisk enhet Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER

11 Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Over- /undersk. +/- Rammeområde 1.56 Flyktningeenhet Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.57 NAV - Sosialtjenesten Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.58 Enhet helse og barnevern Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER

12 Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Over- /undersk. +/- Rammeområde 1.6 Interkomm./off. samarbeid Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.7 Tilskudd Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rammeområde 1.8 Skatt, rammetilskudd m.v. Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER

13 Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Over- /undersk. +/- Rammeområde 1.9 Renter m.v. Lønn og sosiale kostnader Kjøp av varer og tjenester Kjøp som erstatter egenproduksjon Overføringer Finanskostnader SUM KOSTNADER Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter SUM INNTEKTER SUM NETTO KOSTNADER Rorbuanlegget Bolga Brygge ble åpnet våren Foto: Trond Skoglund. 12

14 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap 2012 Revidert budjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Til investering i anleggsmidler (fra regnskapsskjema 2A) fordelt slik: Prosjekt Regnskap 2012 Rev. bud Budsjett 2012 Regnskap 2011 Hjelpemidler/sykefraværsprosjektet , ,00 EDB-utstyr , , , ,73 Oppmåling - bil ,00 Utredning helse- og omsorgssenter , , ,75 IKT-plan grunnskolen , , ,28 Planlegging/kartlegging , , , ,00 Kommunale boliger , , ,82 Eldreboliger , ,00 Boligtomter , , ,00 Æsøyneset , , ,45 Glomfjord sentrum , , , ,00 Ytre Meløy fiskerihavn , ,00 Ørnes sentrum II , ,25 Ørnes sentrum II ,00 Grønøy havn 6 240,00 Bygningsforvaltning , , , ,14 SFO-bygg Glomfjord , , , ,68 Renovering Ørnes skole , , , ,80 Hall Enga skole , , , ,00 Vannforsyning , , , ,82 Avløpsutbygging , , , ,60 Meløy Brannvesen verneutstyr/pusteluft , , ,00 Samferdsel , ,00 0, ,95 Gang- og sykkelveier 0, , ,00 0,00 Oppgradering kommunale kaier , , , ,50 Eiendomsseksjonen , , ,75 Universell utforming , , ,00 0,00 Kultur ,00 SUM , , , ,52 13

15 Balanseregnskapet Eiendeler A. Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg , ,00 Utstyr, maskiner og transportmidler , ,00 Utlån , ,81 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler , ,00 B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer , ,24 Premieavvik , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,12 Sum eiendeler , ,17 Egenkapital og gjeld C. Egenkapital Disposisjonsfond , ,15 Bundne driftsfond , ,45 Ubundne investeringsfond , ,92 Bundne investeringsfond , ,91 Regnskapsmessig mindreforbruk 0, ,18 Regnskapsmessig merforbruk 0,00 0,00 Udisponert i investeringsregnskap 0,00 0,00 Udekket i investeringsregnskap 0,00 0,00 Likviditetsreserve 0,00 0,00 Kapitalkonto , ,92 Endr. regnsk.prins. påv. AK drift 0,00 0,00 Endr. regnsk.prins. påv. AK invest , ,00 D. Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse , ,00 Ihendehaverobligasjoner 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , ,00 Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , ,64 Premieeavvik 0,00 0,00 Sum egenkapital og gjeld , ,17 14

16 E. Memoriakonti Ubrukte lånemidler , ,89 Andre memoriakonti , ,90 Motkonto for memoriakontiene , ,99 Ørnes, Det nye leilighetsbygget Lamarkgården på Ørnes under oppføring mars Foto: Trond Skoglund. 15

17 Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2012 Rev. bud Oppr. bud Regnskap 2011 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelser Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte/indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto drifts Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostn Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto drifts Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

18 Regnskap Rev. bud. Oppr. bud. Regnskap Økonomisk oversikt - investering Salg av driftsmidler/fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelser Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års mindreforbruk Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket/udisponert

19 Helse, miljø og sikkerhet Det sittende arbeidsmiljøutvalget (AMU) ble konstituert Det er 10 stemmeberettigede medlemmer i utvalget. Fra arbeidstakerorganisasjonene deltar: Fagforbundet/ hovedtillitsvalgt, leder, tillitsvalgt og Utdanningsforbundet/ UNIO samt hovedverneombud. Fra arbeidsgiver deltar rådmann, seksjonsleder omsorg, kommunalsjef, ordfører og leder adm.utvalg. I tillegg møter personalsjef og bedriftshelsetjenesten v/ Polarsirkelen HMS. For perioden har arbeidstakersiden hatt ledervervet, Leder er hovedtillitsvalgt Fagforbundet Inger S. Kristiansen. Nestleder er Fagforbundet v/leder Astrid Olsen. I 2012 har det vært avholdt 5 møter og 30 saker har vært til behandling. Av sakene kan nevnes overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler mellom Nordlandssykehuset HF og, årsevaluering AMU 2011, oppfølging sykefravær, tiltak for fysisk aktivitet 2012, tiltak for å oppnå budsjettbalanse omsorg, handlingsplan med økonomiplan , helseforsikringsordning for kommunalt ansatte, Glomfjord skole renovering, nye turnusløsninger, legetjenesten 2012, konkurranseutsetting kommunale tjenester, budsjett Det har også vært befaring, møte med ledelse og representanter for ansatte ved Ørnes sykehjem og Fjøshaugen barnehage. Orientering om sykefraværsoppfølging har vært et jevnlig innslag på møtene i AMU. Kommunen har inngått avtale om bedriftshelsetjeneste med Polarsirkelen HMS, som har vedtatt skal gjelde alle yrkesgrupper, noe som ble iverksatt fra Polarsirkelen HMS har vært ute på alle enhetene og informert om tjenesten og er i arbeid med flere saker på de ulike enhetene. Attføringsutvalget (ATU) er et underutvalg av AMU. I 2012 ble det avholdt 11 møter. Det ble behandlet 74 saker i perioden. Noen av sakene innebærer behandling flere ganger i løpet av året og dreier seg om personer som er vanskelig å finne løsninger for. Hovedvekten av saker som var oppe til behandling ble der funnet løsninger og tiltak skissert og saken trenger ikke noen videre oppfølging. I tillegg har vi inngått avtale med NAV at minimum 4 saker på møtet er ansatte som innkalles til dialogmøte 2 etter 26 uker og som er et lovpålagt møte som NAV skal gjennomføre. Vi ser en positiv endring i arbeidet med sykefraværet i kommunen, selv om sykefraværet for 2012 var på 10,5 %. Målsettingen var 10,0 %. Antall innsendt oppfølgingsplaner på sykemeldte medarbeidere øker og de kommer tidligere inn i forhold til hvor lenge vedkommende har vært sykemeldt. Det er innført elektronisk fraværsmodul i omsorgsseksjonen, rådhuset, helse og barnehagene. Tilbakemeldingene er noe ulik, men det registreres at enhetene er blitt flinkere å følge opp fraværet. Utfordringen og forbedringspotensialet ligger i en bedring i oppfølgingen de første 9 ukene av fraværet. Etter 7 ukers fravær skal det sendes inn rapport om oppfølgingen til NAV. Hvis ikke mottar kommunen varsel om sanksjoner. Vi registrerer dessverre at i halvparten av de innsendte rapportene så foreligger det varsel om sanksjoner før rapporten sendes. Kommunen er ilagt 3 bøter i 2012, 1 er frafalt og de 2 andre er påklaget. Arbeidet i attføringsutvalget preges fortsatt av saker som krever langvarig oppfølging. Årsakene til dette er flere, og ligger dels i sakenes natur. Det kreves i dag så mange elementer av utredninger i hver enkelt sak før endelig vedtak kan fattes f.eks. om pensjon, at det kan gå år før slike saker har funnet sin løsning. Samtidig ser en til tider vansker med å få omplassert arbeidstakere der dette er løsningen. Så å si alle stillinger stiller krav til kompetanse og for mange av de som må omplasseres så er denne kompetansen enten ikke til stede eller at det er uaktuelt å tilegne seg denne kompetansen bl.a. grunnet alder. I tillegg har NAV strammet inn reglene for finansieringen av arbeidsutprøvingen ved at arbeidsgiver må ta større del av den økonomiske belastningen. Samarbeidet med NAV om at de innkaller til dialogmøte 2 i ATU har medført at de fleste sakene blir behandlet i ATU inne 26 uker og det er blitt færre saker der vi er på etterskudd. Det er foretatt evaluering av kartleggingen av sykefraværet ved to sykehjem og to barnehager og saken ble fremlagt i 2012 og oppfølgingsundersøkelse ble gjort. Svarprosenten på denne undersøkelsen var god i barnehagene og liten ved sykehjemmene. Enhetene er bedt om å lage handlings- og tiltaksplan i forhold til det som kom frem i kartleggingen. Kommunestyret vedtok å bevilge 1,5 mill. kroner over tre år til innkjøp av hjelpemidler til kommunens to sykehjem. Det meste av midlere er brukt til innkjøp av relevant utstyr. 18

20 Likestilling Andelen kvinner og menn i virksomheten er en svært kvinnedominert arbeidsplass, der fordelingen av kvinner og menn på stillingskodene er svært kjønnsdelt. Andel kvinner og menn i (tall for mars 2013) Årsverk % Kvinner 519,8 78,8 Menn 139,9 21,2 I alt 659,6 100 Omsorgsyrkene (helse, sosial og barnehage) domineres helt av kvinner. Kvinneandelen i lederstillinger Strategisk ledelse og ledere som rapporterer direkte til rådmannen utgjorde fire menn og en kvinne. Tre seksjoner og fire enheter som rapporterer direkte til kommunalsjefen var i 2012 ledet av fem kvinner og to menn. Av øvrige 47 ledere er det 36 kvinner og 11 menn. Lønn for kvinner og menn Ved de lokale oppgjørene på kommunalt avtaleområde i de siste ti år, har likelønnsproblematikk alltid vært tema. Lønnsforhandlinger 2012 Lønn på kommunal sektor er etter endringene sentralt i 2002 delt i to hovedområder: De som får sin lønn fastsatt hovedsakelig sentralt (kapittel 4) og de som får lønn kun fastsatt lokalt uten sentral normering (ledere i kapittel 3 og akademikere i kapittel 5 ). Av samlet beregnet årslønnsvekst på 4,07 % i kapittel 4, skulle 1,2 % gis lokalt pr Den lokale potten er på totalt ca. kr , hvor det er gitt ca. 76 % til kvinner. I kapittel 5 ble det gitt totalt ca. 4,2 % med virkning fra , slik at årslønnsvekst ble tilsvarende kapittel 4. Det ble lagt vekt på at alle skulle ha en minstelønnsutvikling på minimum 3 %. Personlige tillegg baserte seg på innspill fra ledere i samsvar med s lønnspolitiske føringer. Totalt ble kr fordelt på 34 personer, 14 kvinner med 39 % og 20 menn med 61 %. Kapittel 3 lederforhandlinger er fra 2008 utvidet til å gjelde alle ledere med selvstendig personal-, budsjett og økonomiansvar. Disse skal også over tid holdes innenfor samme rammer som kapittel 4 og ble p.g.a. etterslep gitt rett over 4,2 %. Totalt ble kr , fordelt på 44 personer i kap kvinner med 78,2 % i og 9 menn med 21,8 %. Lønnsnivå Det er innenfor forhandlingskapitlene ingen gjennomgående kjønnsdelt forskjell. Splitting på flere forhandlingsområder gjør det vanskelig å føre en sammenhengende lønnsstrategi for høyskolegruppene og sammenlignbare stillinger med utgangspunkt i utdanningslengde. De største forskjellene mellom utdanningsgruppene er mellom undervisningspersonell som for en stor del (de med ansiennitet mer enn 16 år) ligger fra kr ,- (10 20 %) høyere enn ansatte på tilsvarende nivå på kommunal sektor for øvrig. Kjønnsfordelingen ved rekruttering Ved rekruttering benyttes moderat kjønnskvotering, det vil si når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Ansettelsesorganene vurderer alltid særskilt om underrepresentert kjønn er kvalifisert. Det ser ut til at nyrekruttering i liten grad bidrar til å jevne ut innenfor de yrkeskategoriene som er mest kjønnsdelt. Det mest oppsiktsvekkende er at i aldersgruppen under 30 år der 12,6 av 72,9 årsverk er menn, det vil si ca. 15 %. Arbeidstid Kvinner og menn har i prinsippet like arbeidstidsordninger, men ettersom rene omsorgsyrker innehas av kvinner, er det også disse som går turnus/35,5 t uke. Ved sammenligning av gjennomsnittlig stillingsstørrelse, ser vi at Meløy er markert mindre kjønnsdelt enn resten av Nordland og landet for øvrig. Halvparten av de ansatte i er ansatt i deltidsstillinger og vel 36 % av disse ønsker stillingsendring. Omsorg har satt i gang et arbeid med nye turnuser der en slår sammen deltidsstillinger til større stillinger og setter inn tiltak i forhold til helgeproblematikken. Til tross for dette er fortsatt en del ufrivillig deltidsstillinger. Oppdeling/redusert stilling etter ønske fra arbeidstaker kan også være et problem for arbeidsplassen, men her har sjelden eller aldri nektet å innfri arbeidstakers ønske om dette. 19