Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere:"

Transkript

1 Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere: Til deg som er verge eller vurderer å bli det Det er et viktig samfunnsansvar å være verge for en enslig mindreårig asylsøker. Som øverste ansvarlig for vergemålsordningen har Justisdepartementet utformet denne veiledningen. Den gir forhåpentligvis den informasjonen du trenger å vite for å kunne utføre vervet på en god måte. Skulle du ha spørsmål om vergeoppdraget etter å ha lest veiledningen, rådes du til å kontakte det overformynderiet som oppnevnte deg. Om overformynderiet ikke kan svare, kan du ringe fylkesmannen eller Justisdepartementet. Lykke til med en spennende og givende oppgave! 1

2 Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? 3 Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes 3 Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge? 4 Hvem bør oppnevnes som verge? 4 Overformynderiets rolle og oppgaver 4 Vergens rolle og oppgaver 5 Juridiske oppgaver 6 Asylsaken 6 Forholdet til advokaten i asylsaken 7 Familiegjenforening 7 Fornyelse av oppholdstillatelse 8 Straffesak 8 Sivil sak 9 Forsvinninger fra mottak 9 Økonomisk forvaltning 9 Barnetrygd 10 Stønader etter folketrygden bidragsforskott 110Sosialhjelp 11 Studiefinansiering 11 Oppgaver på det personlige plan 11 Oppfostring 12 Opplæring 12 Helseforhold 13 Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett 14 Avlønning og utgiftsdekning 15 Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju 15 Utgifter til tolk 15 Opphør av vergerollen 16 Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse 16 Den enslige mindreårige blir myndig 16 Gjenforening med fødte verger 16 Flytting til en ny kommune 16 Mandatet 16 Ytterligere informasjon 16 Vergemålsloven 17 2

3 Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? Med enslig mindreårig asylsøker menes en person under 18 år som kommer alene til Norge og ber om beskyttelse mot forfølgelse. Man blir betraktet som enslig når man kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Selv om barnet/ungdommen kommer til Norge med andre voksne, for eksempel eldre søsken eller andre slektninger, blir vedkommende likevel betraktet som enslig så lenge denne voksne ikke har foreldreansvar. Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes Den enslige mindreårige asylsøkeren skal melde seg til politiet og bli registrert som asylsøker ved ankomsten til Norge. Deretter blir han eller hun innkvartert i et transittmottak som er ment å være et midlertidig oppholdssted. Mens vedkommende bor på transittmottaket skal UDI foreta et asylintervju av den enslige mindreårige, og oppnevnt verge skal være til stede. En førstegangs helseundersøkelse blir også gjennomført under oppholdet. Enslige mindreårige uten følgepersoner skal deretter flyttes fra transittmottaket til et mottak med særskilte plasser for denne gruppen. Enslige mindreårige som kommer til landet med voksne følgepersoner som det er naturlig at de bosettes sammen med, som for eksempel tante, onkel, søster, bror eller en annen voksen person, blir i utgangspunktet regnet som barn i familier når det gjelder behandling av asylsøknader, mottak og bosetting. Denne gruppen kan plasseres sammen med følgepersonen/e på vanlige mottak. Enslige mindreårige asylsøkere kan direktebosettes dersom det foreligger medisinske eller sterke sosiale grunner til at vedkommende ikke bør oppholde seg i mottak. Direktebosetting betyr bosetting i kommunen før det er innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige overføringsflyktninger bosettes direkte i en kommune ved ankomst til Norge. Når en asylsøker har fått innvilget oppholdstillatelse skal vedkommende flytte fra mottaket og bosettes i kommunene. Målet er at de enslige mindreårige skal bosettes i kommunene innen 3 måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget. Kommunene skal sørge for individuelle tilpassede boformer. Alternative plasseringer er bofellesskap, barnevernsinstitusjon, hos slektninger, andre i private hjem eller fosterhjem, eller på hybel med eller uten tilsyn. Flytting mellom flere kommuner vil normalt medføre at den enslige mindreårige vil få flere forskjellige verger. Den beste løsningen for den mindreårige er selvfølgelig å ha den samme vergen hele veien. Dette vil imidlertid i de fleste tilfeller være praktisk umulig på grunn av geografiske avstander. 3

4 Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge? I utgangspunktet er foreldrene verge for barna sine. Når barn kommer til Norge uten foreldre, og det er usikkert om foreldrene er i live eller ikke, skal det oppnevnes hjelpeverge. Man legger til grunn at vergene (foreldrene) ikke kan ivareta den mindreåriges interesser den perioden vedkommende oppholder seg alene i Norge. Hjelpevergen skal da hjelpe de ordinære vergene (foreldrene) med å ivareta den mindreåriges interesser. Vet man at foreldrene er døde, oppnevnes i stedet en verge. I praksis har det sjelden betydning om man er verge eller hjelpeverge for en enslig mindreårig asylsøker. Oppgavene vil være de samme enten man er verge eller hjelpeverge. Det skal oppnevnes setteverge når vergen eller hjelpevergen er inhabil dvs. har en interesse som strider mot den umyndiges. Settevergens oppdrag er begrenset til de sakene hvor ordinære verge er inhabil. Heretter benyttes betegnelsen verge som samlebetegnelse for verge, hjelpeverge og setteverge, hvor det ikke spesifikt snakkes om en spesiell type verge. Hvem bør oppnevnes som verge? De krav til verger som oppstilles i forhold til enslige mindreårige, er de samme som gjelder for andre verger. Vedkommende må være «vederheftig». Fordi vergen skal ha ansvar for den mindreåriges økonomi, er det et opplagt krav at vedkommende må være i stand til å betale egne fordringer. Vergen må også være «skikket» til å inneha vervet. Med skikket menes at man har egenskaper som gjør at man kan utføre det konkrete vervet på en god måte. For de enslige mindreårige kan det være en fordel å få oppnevnt personer som har erfaring fra arbeid med asylsøkere og flyktninger. I noen tilfeller vil det være gunstig å oppnevne en person med samme bakgrunn som den enslige mindreårige. Den som oppnevnes som verge bør ha kunnskap om og innsikt i det norske samfunn og det norske språk. Slektninger bør normalt ikke oppnevnes som verge for enslige mindreårige asylsøkere, blant annet på grunn av at det kan oppstå habilitetsproblemer. Overformynderiets rolle og oppgaver Overformynderiet i den kommune hvor vedkommende enslige mindreårige asylsøker bor/oppholder seg skal oppnevne vergen. Det skal skje snarest mulig, og helst senest innen en uke etter at den mindreårige har kommet til landet. Hvis den enslige mindreårige flyttes til en annen kommune, kan det være aktuelt å oppnevne en ny verge på det stedet vedkommende flyttes til. Overformynderiet som oppnevnte den første vergen skal da gi melding til den første vergen om at den enslige mindreårige har 4

5 flyttet og at det vil bli oppnevnt en ny verge. Den første vergens oppdrag opphører da. Overformynderiet har en veiledningsplikt i forhold til vergene. Veiledningen til vergene bør gis fortløpende. I begynnelsen vil veiledningen oftest ha karakter av opplæring, og et personlig møte anbefales. I tillegg bør overformynderiet være tilgjengelig for bistand i vanskelige saker, og det kan med fordel avholdes kurs. Overformynderiet har også tilsynsplikt i forhold til vergene. Tilsynet kan ivaretas bl.a. gjennom kravet til regnskapsføring. Men det er også naturlig i en viss grad å følge vergens virke fortløpende. Overformynderiet har ansvar for forvaltningen av den mindreåriges midler i den grad denne har verdier som overstiger kr I praksis er overformynderiets kapitalforvaltning ikke spesielt aktuell i forhold til enslige mindreårige asylsøkere. De mindreårige som kommer til landet er sjelden formuende, og de økonomiske ytelser som mottas fra staten vil i stor grad bare gå med til å dekke daglige utgifter. Vergens rolle og oppgaver Vergens rolle vil avhenge av blant annet hvor den mindreårige bor og på hvilket stadium asylsaken befinner seg. Generelt kan man si at vergens oppgave er å sikre rettsikkerheten til den enslige mindreårige. Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgaver alltid vil være begrenset av den mindreåriges egen selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett. Hvis den umyndige er over 14 år skal vergen høre hva den umyndige har å si før vergen treffer avgjørelse om den umyndiges økonomiske forhold. Vergen skal også så vidt mulig rådføre seg med den som har omsorgen for den umyndige. Er den umyndige uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12 år 1 skal det få si sin mening før det tas avgjørelser om barnets personlige forhold og det skal legges stor vekt på hva barnet sier. Foreldrene skal videre gi barnet større selvbestemmelsesrett med alderen. Barnet får gradvis større selvbestemmelsesrett, og i de helt dagligdagse spørsmål som klær, hårfasong mv., er det naturlig at barnet får bestemme ganske tidlig. Klare aldersgrenser er vanskelig å sette opp, idet hvem som skal ha siste ordet vil avhenge av typen spørsmål og av barnets alder og modenhet. Generelt kan det sies at i den grad barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, 1 Barne- og familiedepartementet arbeider pr med et forslag til endring av barneloven som går ut på å senke aldersgrensen for når barnet skal høres til 7 år. 5

6 bør barnet få bestemme selv. Disse prinsippene bør også være retningsgivende for vergen. Det er i tillegg særlige bestemmelser om spesielle forhold, som f.eks. at mindreårige som har fylt 15 år selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning, og at kvinner over 16 år selv skal avgjøre spørsmålet om abort. Ved skifte av verge bør den nye vergen kontakte den tidligere vergen for å få opplysninger og høre hvilke erfaringer den tidligere vergen har med den mindreårige. Det lokale overformynderiet gir informasjon om hvem som har vært den mindreåriges verge tidligere. Vergen skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning for den umyndiges økonomi. Juridiske oppgaver Som utgangspunkt skal vergen være stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret. Vergen skal være barnets rettslige representant overfor offentlige myndigheter. Asylsaken Vergen skal bistå den mindreårige i asylsaken. Vergen skal blant annet alltid være til stede under intervjuet/samtalen hos Utlendingsdirektoratet (UDI) som den mindreåriges støtteperson. Det anbefales at vergen har møtt den enslige mindreårige før intervjuet hvis dette er praktisk mulig. Vergen bør oppsøke den mindreårige på mottaket så snart han eller hun har blitt oppnevnt. Er imidlertid første møte mellom vergen og den mindreårige nettopp i intervjusituasjonen, er det praksis i UDI at vergen får en 1 /2 time til å bli litt kjent med den mindreårige og forklare sin rolle før intervjuet starter. UDI har ansvaret for at det tilkalles en tolk til intervjuet. Tolkens oppgave er på en upartisk måte å oversette nøyaktig alt som sies under intervjuet. UDI skal også sørge for at asylsøkeren får bistand av advokat under saksbehandlingen. Stykkprisen i asylsaker er 3 timer. Ved klage over avslag på søknad om asyl gis et tillegg på 3 timer. Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et ytterligere tillegg på 5 timer. Vergen skal påse at intervjuet/samtalen går for seg på en ordentlig og korrekt måte, blant annet se til at den mindreårige ikke trettes unødvendig. Vergen skal ikke selv være aktiv under selve intervjuet, men har både rett og plikt til å gripe inn ved kritikkverdig forhold og kan i så tilfelle henvende seg til intervjuer og ev. dennes overordnede. Vergen kan be intervjuer forklare vanskelige begreper som benyttes, samt be intervjuer stille utfyllende spørsmål hvis det er enkelte temaer vergen mener bør utdypes nærmere. Vergen bør også reagere dersom det er et motsetningsforhold mellom den mindreårige og tolken. Etter at intervjuet er avsluttet skal vergen gjennomgå og 6

7 undertegne rapporten fra intervjuet sammen med den mindreårige. Når vergen undertegner rapporten, må vergen forsikre seg om at nedskrivningen er i overensstemmelse med det den mindreårige (ved tolken) har forklart. Vergen må se til at det ikke er oppstått misforståelser eller fremkommer unøyaktigheter i rapporten. Den mindreåriges forklaring vil være av stor betydning for den videre behandlingen av asylsaken. Er søknad om asyl avslått, må vergen ta stilling til om vedtaket skal påklages, og eventuelt bringes inn for domstolene til avgjørelse. Vergen er partsrepresentant og har de rettigheter som parter har. Vedtak i utlendingssaker kan prøves ved domstolene dersom det hevdes at de er ugyldige. Et eventuelt søksmål reises av vergen. Det anbefales at vergen samarbeider og rådfører seg med advokaten. Forholdet til advokaten i asylsaken UDI skal sende et brev til vergen hvor det bl.a. går frem hvem som er oppnevnt advokat og når intervjuet skal finne sted. Hvis vergen ikke har mottatt dette brevet eller av andre grunner ikke vet hvem som er oppnevnt advokat i saken, kan vergen ta kontakt med Koordineringstjenesten i UDI. Vergen bør alltid ta kontakt med den advokaten som er oppnevnt og holde seg løpende orientert om asylsaken. Advokaten vil få oversendt dokumentene i saken fra UDI, og vergen anbefales å ta kontakt med advokaten for å få innsyn i disse dokumentene. Vergen representerer den enslige mindreårige og kan instruere advokaten på samme måte som ordinære klienter kan. Det vil sjeldent være aktuelt å overprøve advokatens juridiske skjønn. Asyladvokatens oppdrag er avsluttet når asylsaken er ferdig behandlet. Hvis asyladvokaten ikke gjør en forsvarlig jobb, vil vergen kunne klage på advokaten på vegne av den enslige mindreårige. Vergen kan i så tilfelle henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI. Familiegjenforening Utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge kan søke om familiegjenforening med sine nærmeste familiemedlemmer, dvs. i hovedsak ektefelle, barn og foreldre. Ved søknad om familiegjenforening er det av betydning hvilken type oppholdsgrunnlag den enslige mindreårige har. Dersom den enslige mindreårige har fått asyl, foreligger en rett til familiegjenforening. Er opphold gitt på humanitært grunnlag, er det ingen ubetinget rett til familiegjenforening. En viktig årsak til at den enslige mindreårige har fått opphold på humanitært grunnlag, er at foreldrene eller nære omsorgspersoner i hjemlandet ikke lar seg oppspore. Hvis det senere fremmes søknad om familiegjenforening, er det ikke gitt at gjenforeningen bør skje i Norge. Som utgangspunkt mener norske myndigheter at gjenfor- 7

8 ening ikke bør gis i Norge når dette kan skje i hjemlandet, da sistnevnte anses å være det beste for barnet. Særskilte forhold vedrørende den enkelte enslige mindreårige vil være av betydning for om gjenforening innvilges. Det skal foretas en konkret vurdering der bl.a. barnets omsorgssituasjon, helsesituasjon, identitet, hvilke opplysninger som ble gitt om foreldrene i forbindelse med asylsøknaden osv. vurderes. Bare unntaksvis innvilges barn familiegjenforening i Norge. Saksbehandler i UDI skal informere den mindreårige og vergen om hva som er en realistisk forventning med hensyn til familiegjenforening, og om at det vil bli foretatt undersøkelser med sikte på å gjenforene barnet med foreldre/omsorgspersoner i hjemlandet eller der disse holder til. Vergen må for øvrig bistå den enslige mindreårige med søknadsprosessen i samarbeid med UDI og mottaket eller ev. kommunen. Fornyelse av oppholdstillatelse Vergen har ansvaret for å sørge for å få fornyet oppholdstillatelsen til den enslige mindreårige. Det står i vedtaket om oppholdstillatelse når denne går ut og når det må søkes om ny. Vergen bør helst innen en måned før tillatelsen går ut fremme ny søknad om oppholdstillatelse. Det er viktig at søknad om fornyelse av oppholdstillatelse ikke fremmes for sent, da det kan medføre at det tar lengre tid for den enslige mindreårige å få bosettingstillatelse. Enslig mindreårig som har oppholdt seg i riket i 3 år med oppholdstillatelse har etter søknad rett til bosettingstillatelse (med mindre det er grunnlag for utvisning). Søknad om fornyet oppholdstillatelse og bosettingstillatelse fremmes av vergen på fastsatt skjema og leveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Straffesak Vergen bør som regel gis anledning til å være til stede og uttale seg hvis den enslige mindreårige skal avhøres av politiet i forbindelse med mistanke om straffbart forhold. Hvis verge er til stede under avhøret, vil vergen og den mindreårige få samme orientering om retten til å nekte å forklare seg. Vergen kan imidlertid ikke nekte avhør hvis den mistenkte selv ønsker å forklare seg i saken. Hvis det blir en etterfølgende straffesak, har vergen partsrettigheter i straffesaken. Både vergen og den enslige mindreårige skal stevnes til rettsmøter. Videre har vergen rett til å være til stede, rett til å uttale seg og rett til å nedlegge påstander, samt rett til dokumentinnsyn og til å angripe avgjørelsen med rettsmidler. Vergen velger forsvarer for den mindreårige. Hvis den mindreårige er fornærmet i en straffesak, begjæres påtale av vergen der ingen har foreldreansvaret. Hvis den fornærmede er over 16 år, kan det imidlertid ikke mot vedkommendes vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse. Mindreårige over 16 år kan også selv begjære påtale. 8

9 Sivil sak Søksmål på en umyndig parts vegne reises av eller mot vergen. Den mindreårige mangler prosessuell handleevne, dvs. evnen til å føre en sak på egen hånd, personlig eller ved fullmektig. Vergen opptrer som den mindreåriges lovlige stedfortreder. Vergen reiser søksmål på vegne av den mindreårige. Under saken har vergen krav på å bli stevnet for rettsmøter, rett til å føre bevis og til å avhøre vitner. Vergen har innsynsrett i sakens dokumenter. Videre har vergen rett til å prosedere og anvende rettsmidler, men i praksis er det prosessfullmektigen (advokaten) som foretar slike skritt. Forsvinninger fra mottak Dersom en enslig mindreårig forsvinner fra mottaket, skal mottaket varsle politi, verge, advokat, barneverntjenesten i den kommunen mottaket ligger, UDIs regionkontor og eventuelle pårørende. Vedkommende skal meldes savnet til nærmeste politimyndighet senest innen 24 timer etter at vedkommende er savnet fra mottaket. UDI har den faktiske omsorgen for den enslige mindreårige i mottaket og har således en naturlig plikt til å følge opp forsvinningssakene. Vergens rolle generelt er å reagere dersom det offentlige ikke følger opp tilfredsstillende i forhold til den enslige mindreårige, og det gjelder også i disse tilfellene. Derimot har ikke vergen selv en selvstendig plikt til å aktivt lete etter den enslige mindreårige. Vergen skal bistå politiet med nødvendige opplysninger om den savnede. Dersom vergen skulle komme i kontakt med den enslige mindreårige som er meldt savnet, skal vergen informere om at han eller hun er etterlyst av politiet, og be ham eller henne å ta kontakt med mottaket (ev. politiet) for å gi opplysninger om hvor de befinner seg. Generelt må vergen handle med «barnets beste» for øyet. 2 Økonomisk forvaltning I de tilfeller hvor den mindreårige har økonomiske midler, har vergen ansvaret for den mindreåriges økonomi og skal opptre på vegne av ham eller henne i formuessaker. Enslige mindreårige asylsøkere har imidlertid sjelden formue, men vergen kan komme inn i forbindelse med søknad om og bruk/disponering av midler tildelt gjennom ulike økonomiske tilskuddsordninger. Underhold av den enslige mindreårige tilligger som hovedregel det offentlige. Vergens oppgave er å sørge for at den enslige mindreårige får den økonomiske bistand vedkommende har krav på. Vergen må i tillegg veilede barnet i forbindelse med disponering av midlene i samarbeid med mottaket eller kommunen. I utgangspunktet skal midler til daglige utgifter forvaltes 2 Ytterligere opplysninger om mottakets, UDIs og politiets rutiner i slike saker fremgår av UDIs Rundskriv 67/01 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som forsvinner fra mottak (som finnes på under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI). 9

10 av vergen med unntak av lommepenger som den mindreårige får til egen disposisjon. I praksis er det likevel mottaket som tar de fleste avgjørelser omkring bruken av midlene så lenge den mindreårige bor på mottak. Barnetrygd Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i riket. Et barn som kommer til Norge anses som bosatt i riket når barnet skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Barn som har søkt asyl i Norge anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåned det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Den omsorgspersonen som har barnet boende fast hos seg, har rett til barnetrygd. Bor den enslige mindreårige hos slekt eller andre omsorgspersoner, er det omsorgspersonen som setter frem krav om barnetrygd og har rett til å få barnetrygden utbetalt til seg. Reglene om utvidet barnetrygd er praktisert slik at enslige mindreårige som bor alene kan få utvidet barnetrygd. Bor barnet hos eldre søsken, slektninger, venner eller lignende, vurderes retten til utvidet barnetrygd etter de vanlige regler i barnetrygdloven. For enslige mindreårige som ikke bor hos en omsorgsperson, utbetales barnetrygden til vergen. Det vil være opp til vergen og den enslige mindreårige å avtale fornuftige og praktiske løsninger om hvordan barnetrygden skal komme den enslige mindreårige til gode. Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale trygdekontoret når det gjelder spørsmål om barnetrygd. Stønader etter folketrygden bidragsforskott Asylsøkere får automatisk begrenset medlemskap i folketrygden når søknad om asyl er levert. Asylsøkere har rett til stønad ved arbeidsløshet, stønad ved helsetjenester, stønad ved gravferd, sykepenger, stønad ved barns eller andre nære pårørendes sykdom, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attføring, yrkesskadedekning og ytelser ved fødsel. Det som er mest aktuelt for enslige mindreårige asylsøkere er retten til stønad ved helsetjenester, men andre ytelser kan også etter forholdene være aktuelle. Trygdedekning gjelder fra det tidspunktet det er søkt om asyl og fram til asyl eller oppholdstillatelse i Norge blir gitt eller asylsøknaden er endelig avslått. Refusjonskrav for helsetjenester dekkes imidlertid også for perioden fram til vedkommende faktisk forlater landet, forutsatt at det dreier seg om akutt behandling. I forbindelse med helsetjenester må asylsøkeren selv betale eventuelle egenandeler etter vanlige regler. Dersom det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag, blir den enslige mindreårige medlem i folketrygden som bosatt. Dette innebærer at vedkommende har fulle trygderettigheter. Enslige mindreårige som har opphold på humanitært grunnlag (eller annet grunnlag unntatt asyl) vil likevel normalt ikke ha rett til 10

11 barnepensjon (dersom en eller begge foreldrene er døde), da denne ytelsen er betinget av avdødes forutgående trygdetilknytning. Dersom det ikke foreligger rett til barnepensjon, kan det ytes bidragsforskott etter forskotteringsloven. Normalt vil det være betjeningen på mottaket eller annen omsorgsperson som er den nærmeste til å bistå den enslige mindreårige når det gjelder vedkommendes rettigheter etter folketrygden. Vergens oppgave er å ta kontakt med enten omsorgspersonen, trygdekontoret eller eventuelt helsetjenesten hvis vergen er i tvil om den enslige mindreåriges rettigheter blir forsvarlig ivaretatt. Sosialhjelp Asylsøkere og flyktninger som bor i statlig mottak eller har tilbud om opphold i statlig mottak, har som hovedregel ikke krav på sosialhjelp, med mindre de er bosatt i en kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommunen. Personer som har fått opphold i riket og som bosettes i en kommune, har krav på sosialhjelp når vilkårene i sosialtjenesteloven er oppfylt. Har kommunen ikke mottatt integreringstilskudd eller vedkommende ikke har lovlig opphold i riket, skal personen som hovedregel henvises til et statlig mottak. Personer som flytter fra statlig mottak uten at det er inngått avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene, kan likevel unntaksvis ha krav på sosialhjelp. Dette gjelder såfremt det etter en konkret vurdering vil være åpenbart urimelig å ikke innvilge sosialhjelp. Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale sosialkontoret hvis den enslige mindreårige er bosatt i en kommune for å forhøre seg om vedkommendes rettigheter etter sosialtjenesteloven. Studiefinansiering Enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse i landet kan ha rett til støtte fra Statens Lånekasse for utdanning hvis vedkommende tar videregående opplæring. Utenlandske statsborgere som har asyl i Norge og tar videregående opplæring her i landet, kan også ha rett til flyktningstipend. Det anbefales å ta kontakt med Statens Lånekasse for utdanning hvis det ønskes mer informasjon om konkret hvor mye den enkelte har krav på i støtte. Oppgaver på det personlige plan Vergemålsloven er skrevet først og fremst med sikte på å ivareta økonomiske forhold for den mindreårige eller andre som har behov for verge. Det å være verge for en enslig mindreårig asylsøker innebærer imidlertid også et visst personlig ansvar for den mindreårige. Verger for enslige mindreårige asylsøkere skal ta avgjø- 11

12 relser om den mindreåriges underhold, oppfostring og opplæring. Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgave er begrenset til å ta avgjørelser om disse forholdene, vergen er ikke selv ansvarlig for å yte omsorg til den mindreårige. Generelt er vergen barnets talsperson og representant i foreldrenes sted og skal bistå barnet der det ellers hadde vært naturlig at en forelder hadde bistått. Imidlertid vil det ofte være naturlig at personalet på mottaket eller annen omsorgsperson tar avgjørelser og representerer den mindreårige i forhold knyttet til den daglige omsorgen. Vergens handlingsplikt er generelt subsidiær og overordnet, og inntrer der ingen andre tar avgjørelsen. Oppfostring Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges oppfostring. Dette betyr ikke at vergen selv har ansvar for å gi daglig omsorg til den mindreårige, men vergen skal sørge for at den mindreårige får den hjelp og støtte han eller hun har krav på. UDI og asylmottaket har omsorgsansvaret for den enslige mindreårige inntil barnet bosettes ute i kommunene, enten ved direktebosetting eller ordinær bosetting etter at opphold er innvilget. Barnevernet har et generelt ansvar for alle barn som befinner seg på norsk jord, og dette omfatter også enslige mindreårige asylsøkere både før asylsøknaden er behandlet og etter et eventuelt avslag så lenge barnet er i Norge. Barnevernet skal følge nøye med i de forhold barnet lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Staten refunderer fylkeskommunens utgifter etter barneverntjenesteloven for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Staten gir videre et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for disse barna. Vergens rolle i denne sammenheng er å påse at den mindreårige får forsvarlig omsorg der han eller hun bor. Hvis det er tvil om dette bør vergen ta kontakt med mottaket, hvis den mindreårige bor i mottak, eller annen som er ansvarlig for den mindreåriges omsorg, for eksempel barneverntjenesten. Vergen skal ikke selv erstatte det sosiale hjelpeapparatet. Opplæring Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges opplæring. Vergens myndighet er her begrenset av at den mindreårige selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning etter fylte 15 år. Enslige mindreårige i opplæringspliktig alder har samme rett og plikt til grunnskoleopplæring som andre barn i Norge. Retten og plikten til opplæring inntrer etter tre måneders faktisk opphold. 12

13 I tillegg til den vanlige opplæringen i grunnskolen, skal disse barna få tilbud om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring etter samme regler som andre elever fra språklige minoriteter. Voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring ved behov. Dette gjelder for asylsøkere og flyktninger etter at de har fått vedtak om oppholdstillatelse i landet. Før opphold er innvilget har vedkommende ingen rett til slik opplæring, og det vil avhenge av den enkelte fylkeskommune om slik opplæring likevel kan tilbys. Enslige mindreårige som er innvilget oppholdstillatelse i landet, har rett til inntak til videregående opplæring. Personer som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring. Mindreårige asylsøkere kan likevel gis adgang til videregående opplæring i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse, men har da ikke rett til å fullføre skoleåret dersom søknad om oppholdstillatelse blir avslått. Hvis den enslige mindreårige tas inn til videregående opplæring, har vedkommende samme rettigheter som øvrige elever. Vergen skal være den mindreåriges rettslige representant overfor skoleverket. Det betyr at vergen skal følge opp at den mindreårige får det opplæringstilbudet han eller hun har krav på, og eventuelt henvende seg til skolen hvis det er tvil om dette. Hvis den mindreårige bor i mottak, er det mottaket som har daglig omsorg, og derfor er det naturlig at det er en representant fra mottaket som møter på foreldremøter/konferansetimer m.v. og tar dagligdagse avgjørelser i forhold til skolen. Videre vil det være naturlig at det er bofellesskapsleder som har denne oppgaven hvis den mindreårige bor i bofellesskap. Bor den mindreårige hos slektninger, er det naturlig at den/de følger opp i slike sammenhenger. Vergens rolle er å holde seg oppdatert om skolegangen til den mindreårige slik at vergen eventuelt kan henvende seg til skoleverket hvis den mindreårige får et mangelfullt opplæringstilbud. Helseforhold Hvis den enslige mindreårige er under 16 år, må vergen samtykke til eventuelle helseundersøkelser, blant annet til førstegangs helseundersøkelse mens den enslige mindreårige oppholder seg i transittmottaket. Slikt samtykke bør normalt gis om ikke den mindreårige har særlige grunner til å motsette seg undersøkelsen. Ved vurderingen av om samtykke bør gis, bør man legge vekt på om undersøkelsen kan gi helsemessig gevinst for den enslige mindreårige. Man bør også i stor utstrekning gi samtykke dersom den kan gi helsemessig gevinst for andre/befolkningen, så fremt ikke hensynet til den enslige mindreåriges personvern taler forholdsvis sterkere i annen retning. Tuberkuloseundersøkelse er lovpålagt. Vergen skal også se til at den mindreårige får nødvendig tilgang til lege, tannlege, psykolog og andre helsetjenes- 13

14 ter. Det innebærer at vergen må bistå med å ta kontakt med andre offentlige etater, og eventuelt fylle ut skjemaer som måtte være nødvendig i den forbindelse. Asylsøkere som ønsker å være med i fastlegeordningen må fylle ut et særskilt legevalgskjema. Mottaket skal informere asylsøkeren om fastlegeordningen og bistå med å fylle ut skjemaet. Vergen bør imidlertid følge opp at dette skjer, og eventuelt kontakte mottaket eller det lokale trygdekontoret hvis den enslige mindreårige ikke har blitt informert om fastlegeordningen. Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett Vergen utfører et meget viktig arbeide som er av stor betydning for den enslige mindreårige. Opplysninger vergen får kan være følsomme og sensitive. Det er vesentlig at personvernet, herunder rett til privatliv, blir ivaretatt. Verger har vanligvis ikke lovbestemt taushetsplikt. Ved oppnevnelsen er det derfor vanlig at det undertegnes en taushetserklæring. Taushetsplikten omfatter blant annet den mindreåriges personlige forhold. Med dette menes det som det er vanlig å ønske å holde for seg selv. Alle slags forhold av denne art, også økonomiske, omfattes av uttrykket. For eksempel vil opplysninger om fysiske eller psykiske problemer, sykdom eller handikap av en eller annen art, om vedkommende mottar sosialhjelp eller trygd som ikke alle får, opplevelser og erfaringer fra krigs- eller fluktsituasjon, omfattes. Forhold som er allment kjent, eller som vanligvis anses som helt kurant å gi opplysninger om, anses derimot ikke som personlige. Plikten går ikke bare på det å tie om opplysninger, men også å hindre at opplysningene tilflyter uvedkommende. Man må altså passe på at ikke uvedkommende får hånd om dokumenter eller notater som kan gi opplysninger av nevnte art. Opplysninger om personlige forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget. Vergen må til enhver tid ha øye for hva som er «barnets beste». Det må vurderes konkret i den enkelte situasjon hvilke opplysninger vergen mener bør bringes videre hensett til «barnets beste». Rettesnoren må være hvordan en fornuftig forelder ville ha opptrådt i samme situasjon. Vergens taushetsplikt om personlige forhold som vergen har fått kjennskap til på grunn av sitt verv som verge, gjelder også etter vergemålets opphør. Taushetsplikten er i utgangspunktet ikke til hinder for at vergen kan diskutere problemstillinger eller erfaringer med andre så lenge personen det gjelder ikke identifiseres. Den mindreårige kan selv frita vergen for taushetsplikten hvis det er behov for det og vedkommende selv har tilstrekkelig innsikt og forståelse. Det anbefales at vergen forsøker å få den mindreåriges samtykke i de tilfellene det på grunn av «barnets beste» er aktuelt å bringe personlige opplysninger videre. 14

15 Avlønning og utgiftsdekning Verger for enslige mindreårige asylsøkere har krav på å få dekket nødvendige utlegg. Ved vurderingen av hva som skal anses for å være «nødvendig» må det bl.a. sees hen til hva som ligger innenfor vergens myndighetsområde. Faller utgiftene utenfor det som vergen er ment å skulle beskjeftige seg med, vil de ikke anses for å være nødvendige. I den utstrekning det er rimelig kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for sitt arbeid som verge. Det er det enkelte overformynderi som bestemmer i hvilken grad vergene skal ha godtgjøring for sitt arbeid. I utgangspunktet dekkes utgifter til vergen av den umyndiges midler. Hvis den umyndige ikke har midler eller midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. De enslige mindreårige asylsøkerne har sjelden tilstrekkelige midler, så i hovedsak dekkes utbetaling av utlegg og godtgjøring fra kommunen. Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju Denne typen utgifter skal som utgangspunkt dekkes som «nødvendig utlegg», jf. ovenfor. Utgifter til tolk Det er den offentlige part som skal ha samtale med den enslige mindreårige som har ansvaret for bestilling av tolk når det anses for nødvendig for en forsvarlig kommunikasjon. Det er viktig at profesjonelle tolker benyttes. Som hovedregel skal den myndighet som har bestilt tolk, også dekke utgiftene med oppdraget. Reglene er imidlertid noe varierende. Her nevnes kort noen av de mest sentrale dekningsformene. 3 Utgifter til tolk i asylintervjuet, vil dekkes av den instans som har ansvar for intervjuet, altså UDI. Utgifter til rettstolk dekkes i henhold til salærforskriften. Utgifter til tolk innenfor arbeidskontor, trygdekontor, politi- og lensmannsetat skal dekkes av disse instanser. Kostnader ved bruk av tolk i det daglige arbeidet på et statlig mottak, dekkes av mottaket, også når tolken formidles av kommunen. Utgifter til tolk i andre sammenhenger kan etter forholdene være et «nødvendig utlegg» som vergen har krav på å få dekket av overformynderiet. Det vil være vergens oppgave å påse at tolk er oppnevnt i de tilfeller hvor det synes nødvendig og hvor vedkommende asylsøker fremmer ønske om det. For eksempel plikter utlendingsmyndighetene i asylsaker å sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine syns- 3 UDI har i rundskriv 23/94 «Veiledende retningslinjer for dekning av utgifter ved bruk av tolketjenester» samlet de forskjellige retningslinjer som fagetatene har utgitt i forbindelse med bruk av tolketjenester. Rundskrivet finnes på under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI. 15

16 punkter på et språk som utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Vergen må da se til at dette skjer. Opphør av vergerollen Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse Den enslige mindreårige har rett til verge selv om han eller hun oppholder seg ulovlig i Norge. Dette kan være tilfellet hvis den mindreårige har fått et endelig avslag på søknaden om asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og søker dekning for å unngå uttransportering. Enslige mindreårige som sitter i kirkeasyl har med andre ord rett til verge. Vergemålet bortfaller imidlertid som hovedregel når den mindreårige sendes ut av landet på lovlig vis. Men dersom den mindreårige etter utsendelsen har viktige interesser å ivareta vis-à-vis norske myndigheter som vanskelig kan ivaretas av en eventuell ny verge, kan vergemålet etter omstendighetene vare utover utsendelsestidspunktet. Den enslige mindreårige blir myndig Når den enslige mindreårige fyller 18 år opphører vergemålet fordi han eller hun ikke lenger regnes som mindreårig etter norske forhold. Gjenforening med fødte verger Vergemålet bortfaller hvis den enslige mindreårige gjenforenes med en eller begge av foreldrene eller annen person som har foreldreansvaret og den/de antas å kunne ivareta barnets interesser. Flytting til en ny kommune Vergemålet skal som hovedregel føres i den kommunen hvor den umyndige bor. Ved flytting kan vergemålet unntaksvis beholdes i fraflyttingskommunen. Det betyr som hovedregel at den som er verge for en enslig mindreårig opphører å være verge hvis den enslige mindreårige flyttes til en ny kommune. Overformynderiet i den nye kommunen vil normalt oppnevne en ny verge for barnet. Mandatet Vergeoppdraget vil også opphøre på et bestemt tidspunkt hvis mandatet er tidsbegrenset. Ytterligere informasjon Vergen kan henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI med spørsmål knyttet til asylsaken. Se også UDIs hjemmesider på På hjemmesidene til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) finnes også mye informasjon, se 16

17 Lov om vergemål for umyndige. 1ste kapitel. Umyndige. 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år. 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt. 2net kapitel. Verger. 3. Verge for mindreårig er den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndig[e], eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter 90 a, er den annen verge alene. Er det ingen som er verge for den mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge etter 6 og 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når oppnevningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Blir noen som er verge i fellesskap ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen. 4. Hvor foreldrene er verge i fellesskap, kan hver av dem gi den annen fullmakt til å opptre som verge alene. Fullmakten kan begrenses til nærmere bestemte saker og kan når som helst kalles tilbake. Er under rettergang, skjønn, tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller skiftebehandling begge foreldre lovlig varslet om saken, og møter bare den ene av dem eller undertegner bare den ene av dem skriftstykke til vedkommende myndighet på vegne av den umyndige, anses han (hun) i mangel av opplysning om noe annet for å ha fullmakt fra den annen til å opptre som verge alene. Alle innkallelser, varsler og meddelelser bør dog rettes til begge foreldre. 5. (Opphevet ved lov 11 april 1958 nr. 2.) 6. For en mindreårig som ikke har verge efter reglene i de foregående paragrafer, og for den som er umyndiggjort, skal der opnevnes verge. Den som er verge efter en av de foregående paragrafer kan på begjæring også opnevnes som sådan. 7. Til verger skal velges menn eller kvinner, som er vederheftige og skikket for hvervet. Har en mindreårigs far eller mor skriftlig tilkjennegitt hvem de ønsker til verge for barnet efter sin død, bør denne velges fremfor andre. Til verge for en umyndiggjort som er gift, bør ektefellen opnevnes medmindre denne ønsker å bli fritatt, eller hensynet til den umyndiggjortes tarv krever at en annen velges. Stefar eller stemor bør ikke opnevnes som verge, medmindre der finnes å foreligge særlige grunner til sådan opnevnelse. 17

18 Den som selv er umyndig eller som har fått oppnevnt hjelpeverge etter 90 a, kan ikke være verge. 8. Fylkesmenn, skifteforvaltere, overformyndere, revisorer og desisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke være oppnevnt verge i sitt distrikt. 9. Rett til å nekte å bli opnevnt som verge har: 1. den som har fylt 60 år; 2. den som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanskelighet kan være verge; 3. den som allerede er opnevnt verge for to umyndige. En opnevnt verge kan kreve ny verge opnevnt, når han senere kommer i noget tilfelle som her under 1 eller 2 nevnt. Fritas bør også: 1. den som på grunn av annen offentlig tjeneste vil få særlig bryderi av vergemålet; 2. den som før er opnevnt som verge for en umyndig, når dette vergemål er særlig byrdefullt; 3. den som på grunn av vergemålet tilsidesetter i vesentlig grad sine egne anliggender. 10. Vergemålet skal fratas en verge dersom han grovt eller gjentatte ganger forsømmer eller tilsidesetter sine plikter. Ny verge kan også ellers oppnevnes dersom den umyndiges tarv krever det. 11. Vergemålet føres i den by- eller herredskommune hvor den umyndige bor. 12. Flytter den umyndige til en annen kommune, kan overføring av vergemålet undlates når begge overformynderier er enige, eller departementet beslutter det. 13. Vergen opnevnes i den kommune hvor vergemålet skal føres. En som bor utenfor kommunen, kan opnevnes, om han er villig. 14. Skifteforvalteren og overformynderne i den kommune hvor vergemålet føres, oppnevner i fellesskap verger og fratar dem eller fritar dem for vergemålet. Er det fast formann for overformynderiet, trer han istedenfor skifteforvalteren. Avgjørelsene treffes med stemmeflerhet. Vedkommende skal på forhånd ha hatt høve til å uttale seg. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt i 10, kan det likevel bestemmes at vergen midlertidig skal fratre uten at han har hatt høve til å uttale seg. Saken skal i så fall fortsette for at en endelig avgjørelse kan treffes. Haster det, kan vergen midlertidig oppnevnes av skifteforvalteren eller den faste formann for overformynderiet. Men oppnevningen skal i så fall snarest mulig forelegges de valgte overformyndere til godkjenning. Den som oppnevnes til verge eller som blir fritatt for eller fratatt et vergemål, skal straks gis skriftlig meddelelse om avgjørelsen. 15. En verge er ugild til å handle for den umyndige, når han selv eller hans ektefelle eller forlovede eller en slektning eller besvogret i nedstigende linje, oppsti- 18

19 gende linje eller i første sidelinje eller noen som han representerer, har en interesse som strider mot den umyndiges. En far eller mor kan som verge for eget barn vareta dets tarv overfor andre av sine barn eller andre slektninger eller besvogrede. Er vergen ugild opnevnes en setteverge i den kommune hvor verge trenges. 16. Antas en verge ikke å kunne vareta den umyndiges tarv for en viss tid eller for visse saker, eller kan han ikke gjøre det uten større vanskelighet eller bekostning opnevnes en hjelpeverge i den kommune hvor hjelpen trenges. Hvis i et forhold som går inn under 3 første ledds første punktum, den ene ektefelle er i slik stilling som nevnt i første ledd, kan det bestemmes at den annen ektefelle skal føre vergemålet alene. 17. Vergen har krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for arbeidet som verge. Kravet avgjøres av overformynderne. Utgifter etter første ledd dekkes av den umyndiges midler. Har den umyndige ikke midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. 18. Den som en avgjørelse etter dette kapittel er gått imot, kan påklage den til fylkesmannen innen tre uker etter at han eller hun har mottatt underretning om avgjørelsen. Dersom fylkesmannen har begjært oppnevnt hjelpeverge (jf. 90a), er departementet klageinstans for avgjørelser om oppnevning etter 14. 3dje kapitel. Overformyndere. 19. I hver by og i hvert herred skal der være et overformynderi. 20. Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste. Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget. 21. Til overformyndere eller varamenn kan bare velges vederheftige og duelige menn eller kvinner, som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år. Fylkesmenn, skifteforvaltere og revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke velges. Den som har fylt 60 år eller som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanske kan være overformynder, kan nekte å ta imot valg. En fratredende overformynder kan nekte å ta imot valg for så lang tid som han har gjort tjeneste. 19

20 22. Når en overformynder dør eller flytter fra kommunen, eller når han ikke lenger fyller lovens krav til valgbarhet, eller når han av annen lovlig grunn fratrer før tiden, holder kommunen nytt valg. Til det er holdt, gjør varamannen tjeneste. Er der mindre enn et år igjen av tjenestetiden, kan nytt valg undlates. Blir en stilling som varamann ledig, kan der velges varamann for den gjenværende del av tjenestetiden. 23. En overformynder kan kreve sig fritatt for andre ombud, medmindre annet er bestemt ved lov. Bøker og skrivesaker kostes av kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp. Overformynderne har krav på at kommunen dekker nødvendige utlegg. Når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynderne også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeid. Også disse krav dekkes av kommunen og fastsettes i samsvar med de bestemmelser som gjelder for kommunale tillitsmenn. 24. Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank. Blir oppbevaring i overformynderiet tillatt, har denne overformynder (den forretningsførende) ansvaret for oppbevaringen. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort. Den annen overformynder plikter så ofte han finner det hensiktsmessig og minst en gang hvert fjerdingår å holde ettersyn hos den forretningsførende overformynder, og se etter at regnskapene er ordentlig ført og at verdipapirer og bankbøker er levert til oppbevaring i bank. Er tillatelse gitt til oppbevaring i overformynderiet, må han kontrollere at verdipapirer og bankbøker er til stede og i orden. Om sitt ettersyn skal han gjøre tilførsel i en ettersynsbok. Har han funnet noe å feste seg ved, skal han uten opphold melde fra til kommunen. Departementet kan bestemme at føringen av overformynderiets regnskaper skal overlates til kommunens regnskapskontor. Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet. 25. Begge overformynderne skal være med på de avgjørelser som er lagt under overformynderiet. Kan de ikke bli enige, og enstemmighet ikke kreves, skal saken legges frem for skifteforvalteren, som avgjør saken. 26. Ingen kan som overformynder eller skifteforvalter være med på en beslutning, når han vilde være ugild som verge. Reises et ugildhetsspørsmål, avgjøres dette av overformynderne og skifteforvalteren i fellesskap med stemmeflerhet. Den det gjelder, kan ikke selv være med å avgjøre, om han er ugild; er det en overformynder, tilkalles varamannen, er det skifteforvalteren, opnevnes setteskifteforvalter. 20

Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere:

Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere: Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere: Til deg som er verge eller vurderer å bli det Det er et viktig samfunnsansvar å være verge for en enslig mindreårig asylsøker. Som øverste ansvarlig

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Representantens oppgaver- utlendingsloven 98d Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i saken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

REPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger

REPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger REPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger Mona Choon Rasmussen seniorrådgiver REPRESENTANTORDNINGEN utlendingsloven kapittel 11A FYLKESMANNENS

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862

Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 03/2015 Dato:1.1.2015 Saksnr: 14-01862 STATSBUDSJETTET ÅR 2015

Detaljer

3.Forholdet mellom hjelpevergeordningen og umyndiggjøring

3.Forholdet mellom hjelpevergeordningen og umyndiggjøring Orientering til hjelpeverger 1.Innledning Denne orienteringen er i første rekke myntet på hjelpeverger, men kan også ha interesse for eksempel for pårørende og omsorgspersonale. Det gis ikke detaljerte

Detaljer

Vertskommune for statlig asylmottak

Vertskommune for statlig asylmottak 1 Vertskommune for statlig asylmottak 2Antall Norge har forpliktet seg til å beskytte flyktninger (Flyktningkonvensjonen). Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som får beskyttelse her. De

Detaljer

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland VERGEKURS 2014 Erfaringer Utfordringer Alternativer til vergemål Vergens rolle og oppdrag Samtykkekompetanse Fylkesmannens samtykke Gaver og forskudd på arv Bruk av kapital Forvaltning Regnskap Godtgjøring

Detaljer

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN

ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN Rett på representant Rett på representant? - Utlendingsloven 98 a Mindreårig Søker om beskyttelse eller Særskilt ordninger for personer antatt utsatt

Detaljer

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN

ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN Taushetsplikt Menneskehandel Aldersvurderinger Advokatordningen Dublin- prosedyre Vedtak Tema TAUSHETSPLIKT Taushetsplikt Definisjon: Taushetsplikt er plikten til

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Stadig flere utenlandske myndigheter engasjerer seg gjennom sine utenriksstasjoner i barnevernsaker som involverer deres statsborgere. Utenriksstasjoner

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Vergeforeningen Følgesvennen v/hilde Krogh Friis gate Oslo

Vergeforeningen Følgesvennen v/hilde Krogh Friis gate Oslo Vergeforeningen Følgesvennen v/hilde Krogh Friis gate 6 0187 Oslo 01. 03. 2013 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høringssvar: Forslag til endring i utlendingsforskriften

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013

VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013 VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL VERGER FEBRUAR/MARS 2013 FYLKESMANNEN I TROMS Justis- og sosialavdelingen Avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen tlf 77642040/41470466 Nils Aadnesen (fagansvar) tlf 77642064/94164933

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Ny vergemålslov. Lov av 26. mars 2010

Ny vergemålslov. Lov av 26. mars 2010 Ny vergemålslov Lov av 26. mars 2010 Formålet med ny vergemålslov Sikre rettssikkerheten og rettslikheten for mennesker som er under vergemål Profesjonalisere vergemålsforvaltningen Styrke arbeidet med

Detaljer

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen v/siv Merete K. Arnesen Hvem er verge? Vergemål og barnevern Du er verge som forelder til egne barn under 18 år Verge er den/de som

Detaljer

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Odd Harald Mork Trude Jansen Asskildt Renate Skarstad Ingrid Renolen Oda Bjørge Bringa Anette Brenden Sturla Huse Aud Helen Hølmen Berit Siring Torsbakken Annichen

Detaljer

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Forurensningsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Forurensningsloven 22. (krav til utførelse av avløpsanlegg) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle fastsette nærmere krav til avløpsledning, herunder om den skal være lukket

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN TROMSØKURSET 2017 Møtet med flyktninger/ asylsøkere Litt regelverk Noen betraktninger Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN Hva gjør jeg som sosionom i møtet med familiene? Det aller viktigste: Jeg

Detaljer

Retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere. Sondre Horgmo, rådgiver og Aleksander Bentsborg, rådgiver

Retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere. Sondre Horgmo, rådgiver og Aleksander Bentsborg, rådgiver Retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere Fritt rettsråd oppnevning av advokat Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) har rett til fritt rettsråd i forbindelse med søknaden asyl, jf. utlendingsloven

Detaljer

Rundskriv nr: Q-05/ /TJK

Rundskriv nr: Q-05/ /TJK Landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Vår ref Dato Rundskriv nr: Q-05/2011 201005479-/TJK 20.01.2011 Om statsrefusjon for kommunale utgifter til barneverntiltak

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Fylkesmannens representant- og vergeordning i visse saker om enslig mindreårige, medfølgende barn og voksne

Fylkesmannens representant- og vergeordning i visse saker om enslig mindreårige, medfølgende barn og voksne Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser

8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser 8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser Dette kapitlet handler om omsorgsovertakelsen, om prosessen og forhandlingsmøte i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og økonomiske

Detaljer

Roller, grenser og ansvar for verge og pårørende

Roller, grenser og ansvar for verge og pårørende Roller, grenser og ansvar for verge og pårørende Anne-Karine Tverråen, Underdirektør, Fylkesmannen i Telemark Utgangspunktet den enkeltes selvbestemmelsesrett / autonomi Vergens oppgaver og ansvar Taushetsplikt

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

Vergemålsreformen. Tønsberg, 11. desember Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold

Vergemålsreformen. Tønsberg, 11. desember Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold Vergemålsreformen Tønsberg, 11. desember 2013 Heidi Orskaug Hage rådgiver - vergemål Fylkesmannen i Vestfold Ny vergemålslov Trådte i kraft 1. juli 2013 Erstatter umyndiggjørelsesloven (1898) og vergemålsloven

Detaljer

Ot.prp. nr. 46 ( )

Ot.prp. nr. 46 ( ) Ot.prp. nr. 46 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 5. mai 2000, godkjent i statsråd samme

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap

VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap 9. oktober 2014 VEILEDENDE VEDTEKTER (NORMALVEDTEKTER) FOR BETALINGSFORETAK aksjeselskap Kap. 1 Firma. Formål. Kontorkommune 1 AS... er stiftet den... Selskapets formål er å... (Formålsparagrafen må være

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Arkivkode:. DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMEN:Wo: Vår ref /HEW

Arkivkode:. DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMEN:Wo: Vår ref /HEW BARNE-OGLIKESTILUNGSDEP. Arkivkode:. DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMEN:Wo: Saksnr 0 7_ Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. 200902808-/AAF Vår ref. 200905048-

Detaljer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer

- sosialetat - skoleetat - økonomikontor/kommunekasserer Rundskriv UTLENDINGSDIREKTORATET Integreringsavdelingen SAKSNR. 05/1055 RUNDSKRIV NR. 04/2005 INA TIL Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn DATO Mars 2005 FEBRUAR Integreringsavdelingen OVERSKRIFT INTEGRERINGSTILSKUDD

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN INTERNE RETNINGSLINJER BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN Formål: Sikre barns rett til å bli hørt i Utlendingsnemndas saker etter utlendingsloven iht. barnekonvensjonen art. 12 og utlendingsloven

Detaljer

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør?

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? ? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Mange foreldre er usikre på hva som kommer til å skje med barna deres dersom de selv dør. Dette gjelder

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Line Nordahl Justis- savdelingen Tema: Bosetting EMF iht. vergemålsloven Rett til representant vs. rett til verge Fylkesmannens

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

IM Vedlegg 2

IM Vedlegg 2 IM 2013-011 Vedlegg 2 Informasjon til søkeren under intervjuet i søknader om beskyttelse Til intervjueren Informasjon du gir skal være tilpasset den enkeltes søkers behov og evne til å forstå. I åpenbare

Detaljer

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen v/anne-mari Kirkevold Rustan, Mette Lie-Haugen og Elisabeth Solberg Dagsorden for informasjonsmøtet Generelt om Fylkesmannen og status for

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv?

Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv? Vergemål juridiske forhold Hvordan ivareta interessene til dem som ikke klarer det selv? Fylkesmannen i Østfold v/jorunn Syvertsen og Tone Aaland Svartveit 12. juni 2015 Dette skal vi snakke om: «Arbeidsfordeling»,

Detaljer

Horingsuttale ergen Over orm

Horingsuttale ergen Over orm Side 11 Horingsuttale ergen Over orm Vedr.forslag til lovendringerfor å gi barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep,fra Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 12.10.12 Bergen

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Oppfølgingskurs 7. mars 2017

REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Oppfølgingskurs 7. mars 2017 REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Oppfølgingskurs 7. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Aleksander Bentsborg rådgiver Hva du må gjøre Hva du kan gjøre Opptreden som faller utenfor en representants virkeområde

Detaljer

Lov om vergemål av

Lov om vergemål av MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 Lov om vergemål av 260310 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Nils Olav Aanonsen Fagdag MIUH 271013 I kraft fra 010613 Lov om vergemål av

Detaljer

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN JANUAR 2013 1 Hva betyr det for meg som hjelpeverge at ny vergemålslov trer i kraft? Når ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013, vil det ikke

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm Tema for presentasjonen 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere Utlendingslovens

Detaljer

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016 Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland 1 Vergemålsreformen Ny vergemålslov ble vedtatt av et enstemmig Storting våren 2010 Ikrafttredelse 1. juli 2013, Fylkesmannen tok over.

Detaljer

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning:

Sak nr. 22/2012. Vedtak av 15. oktober Sakens parter: A - B. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Sak nr. 22/2012 Vedtak av 15. oktober 2013 Sakens parter: A - B Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Racha Maktabi Johans Tveit

Detaljer

Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017

Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017 RUNDSKRIV FOR TILSKUDDSORDNING Rundskriv 15/2017 Tilskuddsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i mottak 2017 1. Innledning Regelverket er fastsatt av Justis- og

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Barn som kommer alene

Barn som kommer alene Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

VERGEMÅL FRIVILLIG HJELPETILTAK, UTEN BEGRENSNINGER I RETTSLIG HANDLEEVNE. Ved rådgiver Shamila Riaz

VERGEMÅL FRIVILLIG HJELPETILTAK, UTEN BEGRENSNINGER I RETTSLIG HANDLEEVNE. Ved rådgiver Shamila Riaz VERGEMÅL FRIVILLIG HJELPETILTAK, UTEN BEGRENSNINGER I RETTSLIG HANDLEEVNE Ved rådgiver Shamila Riaz Disposisjon Kort om vergemål: meldeplikt, vilkårene for å bli underlagt vergemål, vergemålets omfang,

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet

Detaljer

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk

Valg av forliksrådsmedlemmer våren/høsten 2016 - orientering om gjeldende regelverk Deres ref.: Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 2015/7741 Arkivnr.: 752 Kommunene i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52

Detaljer

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF IM 2012-004V10 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning:

Juss-Buss avtale for samboere. Veiledning: Juss-Buss avtale for samboere Veiledning: Innledning Vi anbefaler alle som har tenkt å benytte seg av denne samboeravtalen å lese nøye gjennom denne veiledningen før man begynner å fylle ut de enkelte

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017)

VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA. (Per 28. april 2017) VEDTEKTER FOR SKANDIABANKEN ASA (Per 28. april 2017) Kap. 1 Firma. Forretningskontor. Formål. 1-1 Bankens navn er Skandiabanken ASA ( Banken ), og er stiftet den 17. april 2015. Banken har sitt forretningskontor

Detaljer

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon

Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i institusjon Hvem gjelder forskriften for Pasienter i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon ( aldershjem, sykehjem) Langtidspasienter i psykiatriske

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune.

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. 136919/7 - Oppreisning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. Nes kommunestyre vedtok den 21.09.2010, som sak 10/54, å opprette en kommunal

Detaljer

REGLEMENT FOR SKIPTVET KOMMUNESTYRE

REGLEMENT FOR SKIPTVET KOMMUNESTYRE SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill REGLEMENT FOR SKIPTVET KOMMUNESTYRE Vedtatt av kommunestyret i sak 22/1996 den 19.03.1996 Justering i Kommunestyret i sak 9/2001 den 27.02.2001

Detaljer