Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere:

Transkript

1 Veiledning til verger for enslige mindreårige asylsøkere: Til deg som er verge eller vurderer å bli det Det er et viktig samfunnsansvar å være verge for en enslig mindreårig asylsøker. Som øverste ansvarlig for vergemålsordningen har Justisdepartementet utformet denne veiledningen. Den gir forhåpentligvis den informasjonen du trenger å vite for å kunne utføre vervet på en god måte. Skulle du ha spørsmål om vergeoppdraget etter å ha lest veiledningen, rådes du til å kontakte det overformynderiet som oppnevnte deg. Om overformynderiet ikke kan svare, kan du ringe fylkesmannen eller Justisdepartementet. Lykke til med en spennende og givende oppgave! 1

2 Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? 3 Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes 3 Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge? 4 Hvem bør oppnevnes som verge? 4 Overformynderiets rolle og oppgaver 4 Vergens rolle og oppgaver 5 Juridiske oppgaver 6 Asylsaken 6 Forholdet til advokaten i asylsaken 7 Familiegjenforening 7 Fornyelse av oppholdstillatelse 8 Straffesak 8 Sivil sak 9 Forsvinninger fra mottak 9 Økonomisk forvaltning 9 Barnetrygd 10 Stønader etter folketrygden bidragsforskott 110Sosialhjelp 11 Studiefinansiering 11 Oppgaver på det personlige plan 11 Oppfostring 12 Opplæring 12 Helseforhold 13 Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett 14 Avlønning og utgiftsdekning 15 Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju 15 Utgifter til tolk 15 Opphør av vergerollen 16 Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse 16 Den enslige mindreårige blir myndig 16 Gjenforening med fødte verger 16 Flytting til en ny kommune 16 Mandatet 16 Ytterligere informasjon 16 Vergemålsloven 17 2

3 Hvem er de enslige mindreårige asylsøkerne? Med enslig mindreårig asylsøker menes en person under 18 år som kommer alene til Norge og ber om beskyttelse mot forfølgelse. Man blir betraktet som enslig når man kommer uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Selv om barnet/ungdommen kommer til Norge med andre voksne, for eksempel eldre søsken eller andre slektninger, blir vedkommende likevel betraktet som enslig så lenge denne voksne ikke har foreldreansvar. Litt om hvordan den enslige mindreårige registreres, innkvarteres og bosettes Den enslige mindreårige asylsøkeren skal melde seg til politiet og bli registrert som asylsøker ved ankomsten til Norge. Deretter blir han eller hun innkvartert i et transittmottak som er ment å være et midlertidig oppholdssted. Mens vedkommende bor på transittmottaket skal UDI foreta et asylintervju av den enslige mindreårige, og oppnevnt verge skal være til stede. En førstegangs helseundersøkelse blir også gjennomført under oppholdet. Enslige mindreårige uten følgepersoner skal deretter flyttes fra transittmottaket til et mottak med særskilte plasser for denne gruppen. Enslige mindreårige som kommer til landet med voksne følgepersoner som det er naturlig at de bosettes sammen med, som for eksempel tante, onkel, søster, bror eller en annen voksen person, blir i utgangspunktet regnet som barn i familier når det gjelder behandling av asylsøknader, mottak og bosetting. Denne gruppen kan plasseres sammen med følgepersonen/e på vanlige mottak. Enslige mindreårige asylsøkere kan direktebosettes dersom det foreligger medisinske eller sterke sosiale grunner til at vedkommende ikke bør oppholde seg i mottak. Direktebosetting betyr bosetting i kommunen før det er innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige overføringsflyktninger bosettes direkte i en kommune ved ankomst til Norge. Når en asylsøker har fått innvilget oppholdstillatelse skal vedkommende flytte fra mottaket og bosettes i kommunene. Målet er at de enslige mindreårige skal bosettes i kommunene innen 3 måneder etter at oppholdstillatelse er innvilget. Kommunene skal sørge for individuelle tilpassede boformer. Alternative plasseringer er bofellesskap, barnevernsinstitusjon, hos slektninger, andre i private hjem eller fosterhjem, eller på hybel med eller uten tilsyn. Flytting mellom flere kommuner vil normalt medføre at den enslige mindreårige vil få flere forskjellige verger. Den beste løsningen for den mindreårige er selvfølgelig å ha den samme vergen hele veien. Dette vil imidlertid i de fleste tilfeller være praktisk umulig på grunn av geografiske avstander. 3

4 Hva er forskjellen på verge, hjelpeverge og setteverge? I utgangspunktet er foreldrene verge for barna sine. Når barn kommer til Norge uten foreldre, og det er usikkert om foreldrene er i live eller ikke, skal det oppnevnes hjelpeverge. Man legger til grunn at vergene (foreldrene) ikke kan ivareta den mindreåriges interesser den perioden vedkommende oppholder seg alene i Norge. Hjelpevergen skal da hjelpe de ordinære vergene (foreldrene) med å ivareta den mindreåriges interesser. Vet man at foreldrene er døde, oppnevnes i stedet en verge. I praksis har det sjelden betydning om man er verge eller hjelpeverge for en enslig mindreårig asylsøker. Oppgavene vil være de samme enten man er verge eller hjelpeverge. Det skal oppnevnes setteverge når vergen eller hjelpevergen er inhabil dvs. har en interesse som strider mot den umyndiges. Settevergens oppdrag er begrenset til de sakene hvor ordinære verge er inhabil. Heretter benyttes betegnelsen verge som samlebetegnelse for verge, hjelpeverge og setteverge, hvor det ikke spesifikt snakkes om en spesiell type verge. Hvem bør oppnevnes som verge? De krav til verger som oppstilles i forhold til enslige mindreårige, er de samme som gjelder for andre verger. Vedkommende må være «vederheftig». Fordi vergen skal ha ansvar for den mindreåriges økonomi, er det et opplagt krav at vedkommende må være i stand til å betale egne fordringer. Vergen må også være «skikket» til å inneha vervet. Med skikket menes at man har egenskaper som gjør at man kan utføre det konkrete vervet på en god måte. For de enslige mindreårige kan det være en fordel å få oppnevnt personer som har erfaring fra arbeid med asylsøkere og flyktninger. I noen tilfeller vil det være gunstig å oppnevne en person med samme bakgrunn som den enslige mindreårige. Den som oppnevnes som verge bør ha kunnskap om og innsikt i det norske samfunn og det norske språk. Slektninger bør normalt ikke oppnevnes som verge for enslige mindreårige asylsøkere, blant annet på grunn av at det kan oppstå habilitetsproblemer. Overformynderiets rolle og oppgaver Overformynderiet i den kommune hvor vedkommende enslige mindreårige asylsøker bor/oppholder seg skal oppnevne vergen. Det skal skje snarest mulig, og helst senest innen en uke etter at den mindreårige har kommet til landet. Hvis den enslige mindreårige flyttes til en annen kommune, kan det være aktuelt å oppnevne en ny verge på det stedet vedkommende flyttes til. Overformynderiet som oppnevnte den første vergen skal da gi melding til den første vergen om at den enslige mindreårige har 4

5 flyttet og at det vil bli oppnevnt en ny verge. Den første vergens oppdrag opphører da. Overformynderiet har en veiledningsplikt i forhold til vergene. Veiledningen til vergene bør gis fortløpende. I begynnelsen vil veiledningen oftest ha karakter av opplæring, og et personlig møte anbefales. I tillegg bør overformynderiet være tilgjengelig for bistand i vanskelige saker, og det kan med fordel avholdes kurs. Overformynderiet har også tilsynsplikt i forhold til vergene. Tilsynet kan ivaretas bl.a. gjennom kravet til regnskapsføring. Men det er også naturlig i en viss grad å følge vergens virke fortløpende. Overformynderiet har ansvar for forvaltningen av den mindreåriges midler i den grad denne har verdier som overstiger kr I praksis er overformynderiets kapitalforvaltning ikke spesielt aktuell i forhold til enslige mindreårige asylsøkere. De mindreårige som kommer til landet er sjelden formuende, og de økonomiske ytelser som mottas fra staten vil i stor grad bare gå med til å dekke daglige utgifter. Vergens rolle og oppgaver Vergens rolle vil avhenge av blant annet hvor den mindreårige bor og på hvilket stadium asylsaken befinner seg. Generelt kan man si at vergens oppgave er å sikre rettsikkerheten til den enslige mindreårige. Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgaver alltid vil være begrenset av den mindreåriges egen selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett. Hvis den umyndige er over 14 år skal vergen høre hva den umyndige har å si før vergen treffer avgjørelse om den umyndiges økonomiske forhold. Vergen skal også så vidt mulig rådføre seg med den som har omsorgen for den umyndige. Er den umyndige uenig i vergens avgjørelse, kan han eller hun bringe spørsmålet inn for overformynderiet. Etter hvert som barnet utvikles og modnes skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når barnet har fylt 12 år 1 skal det få si sin mening før det tas avgjørelser om barnets personlige forhold og det skal legges stor vekt på hva barnet sier. Foreldrene skal videre gi barnet større selvbestemmelsesrett med alderen. Barnet får gradvis større selvbestemmelsesrett, og i de helt dagligdagse spørsmål som klær, hårfasong mv., er det naturlig at barnet får bestemme ganske tidlig. Klare aldersgrenser er vanskelig å sette opp, idet hvem som skal ha siste ordet vil avhenge av typen spørsmål og av barnets alder og modenhet. Generelt kan det sies at i den grad barnet selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på en forsvarlig måte, 1 Barne- og familiedepartementet arbeider pr med et forslag til endring av barneloven som går ut på å senke aldersgrensen for når barnet skal høres til 7 år. 5

6 bør barnet få bestemme selv. Disse prinsippene bør også være retningsgivende for vergen. Det er i tillegg særlige bestemmelser om spesielle forhold, som f.eks. at mindreårige som har fylt 15 år selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning, og at kvinner over 16 år selv skal avgjøre spørsmålet om abort. Ved skifte av verge bør den nye vergen kontakte den tidligere vergen for å få opplysninger og høre hvilke erfaringer den tidligere vergen har med den mindreårige. Det lokale overformynderiet gir informasjon om hvem som har vært den mindreåriges verge tidligere. Vergen skal så vidt mulig rådføre seg med overformynderiet når han er i tvil eller når det gjelder avgjørelser av særlig stor betydning for den umyndiges økonomi. Juridiske oppgaver Som utgangspunkt skal vergen være stedfortreder for foreldrene når det gjelder den juridiske siden av foreldreansvaret. Vergen skal være barnets rettslige representant overfor offentlige myndigheter. Asylsaken Vergen skal bistå den mindreårige i asylsaken. Vergen skal blant annet alltid være til stede under intervjuet/samtalen hos Utlendingsdirektoratet (UDI) som den mindreåriges støtteperson. Det anbefales at vergen har møtt den enslige mindreårige før intervjuet hvis dette er praktisk mulig. Vergen bør oppsøke den mindreårige på mottaket så snart han eller hun har blitt oppnevnt. Er imidlertid første møte mellom vergen og den mindreårige nettopp i intervjusituasjonen, er det praksis i UDI at vergen får en 1 /2 time til å bli litt kjent med den mindreårige og forklare sin rolle før intervjuet starter. UDI har ansvaret for at det tilkalles en tolk til intervjuet. Tolkens oppgave er på en upartisk måte å oversette nøyaktig alt som sies under intervjuet. UDI skal også sørge for at asylsøkeren får bistand av advokat under saksbehandlingen. Stykkprisen i asylsaker er 3 timer. Ved klage over avslag på søknad om asyl gis et tillegg på 3 timer. Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et ytterligere tillegg på 5 timer. Vergen skal påse at intervjuet/samtalen går for seg på en ordentlig og korrekt måte, blant annet se til at den mindreårige ikke trettes unødvendig. Vergen skal ikke selv være aktiv under selve intervjuet, men har både rett og plikt til å gripe inn ved kritikkverdig forhold og kan i så tilfelle henvende seg til intervjuer og ev. dennes overordnede. Vergen kan be intervjuer forklare vanskelige begreper som benyttes, samt be intervjuer stille utfyllende spørsmål hvis det er enkelte temaer vergen mener bør utdypes nærmere. Vergen bør også reagere dersom det er et motsetningsforhold mellom den mindreårige og tolken. Etter at intervjuet er avsluttet skal vergen gjennomgå og 6

7 undertegne rapporten fra intervjuet sammen med den mindreårige. Når vergen undertegner rapporten, må vergen forsikre seg om at nedskrivningen er i overensstemmelse med det den mindreårige (ved tolken) har forklart. Vergen må se til at det ikke er oppstått misforståelser eller fremkommer unøyaktigheter i rapporten. Den mindreåriges forklaring vil være av stor betydning for den videre behandlingen av asylsaken. Er søknad om asyl avslått, må vergen ta stilling til om vedtaket skal påklages, og eventuelt bringes inn for domstolene til avgjørelse. Vergen er partsrepresentant og har de rettigheter som parter har. Vedtak i utlendingssaker kan prøves ved domstolene dersom det hevdes at de er ugyldige. Et eventuelt søksmål reises av vergen. Det anbefales at vergen samarbeider og rådfører seg med advokaten. Forholdet til advokaten i asylsaken UDI skal sende et brev til vergen hvor det bl.a. går frem hvem som er oppnevnt advokat og når intervjuet skal finne sted. Hvis vergen ikke har mottatt dette brevet eller av andre grunner ikke vet hvem som er oppnevnt advokat i saken, kan vergen ta kontakt med Koordineringstjenesten i UDI. Vergen bør alltid ta kontakt med den advokaten som er oppnevnt og holde seg løpende orientert om asylsaken. Advokaten vil få oversendt dokumentene i saken fra UDI, og vergen anbefales å ta kontakt med advokaten for å få innsyn i disse dokumentene. Vergen representerer den enslige mindreårige og kan instruere advokaten på samme måte som ordinære klienter kan. Det vil sjeldent være aktuelt å overprøve advokatens juridiske skjønn. Asyladvokatens oppdrag er avsluttet når asylsaken er ferdig behandlet. Hvis asyladvokaten ikke gjør en forsvarlig jobb, vil vergen kunne klage på advokaten på vegne av den enslige mindreårige. Vergen kan i så tilfelle henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI. Familiegjenforening Utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge kan søke om familiegjenforening med sine nærmeste familiemedlemmer, dvs. i hovedsak ektefelle, barn og foreldre. Ved søknad om familiegjenforening er det av betydning hvilken type oppholdsgrunnlag den enslige mindreårige har. Dersom den enslige mindreårige har fått asyl, foreligger en rett til familiegjenforening. Er opphold gitt på humanitært grunnlag, er det ingen ubetinget rett til familiegjenforening. En viktig årsak til at den enslige mindreårige har fått opphold på humanitært grunnlag, er at foreldrene eller nære omsorgspersoner i hjemlandet ikke lar seg oppspore. Hvis det senere fremmes søknad om familiegjenforening, er det ikke gitt at gjenforeningen bør skje i Norge. Som utgangspunkt mener norske myndigheter at gjenfor- 7

8 ening ikke bør gis i Norge når dette kan skje i hjemlandet, da sistnevnte anses å være det beste for barnet. Særskilte forhold vedrørende den enkelte enslige mindreårige vil være av betydning for om gjenforening innvilges. Det skal foretas en konkret vurdering der bl.a. barnets omsorgssituasjon, helsesituasjon, identitet, hvilke opplysninger som ble gitt om foreldrene i forbindelse med asylsøknaden osv. vurderes. Bare unntaksvis innvilges barn familiegjenforening i Norge. Saksbehandler i UDI skal informere den mindreårige og vergen om hva som er en realistisk forventning med hensyn til familiegjenforening, og om at det vil bli foretatt undersøkelser med sikte på å gjenforene barnet med foreldre/omsorgspersoner i hjemlandet eller der disse holder til. Vergen må for øvrig bistå den enslige mindreårige med søknadsprosessen i samarbeid med UDI og mottaket eller ev. kommunen. Fornyelse av oppholdstillatelse Vergen har ansvaret for å sørge for å få fornyet oppholdstillatelsen til den enslige mindreårige. Det står i vedtaket om oppholdstillatelse når denne går ut og når det må søkes om ny. Vergen bør helst innen en måned før tillatelsen går ut fremme ny søknad om oppholdstillatelse. Det er viktig at søknad om fornyelse av oppholdstillatelse ikke fremmes for sent, da det kan medføre at det tar lengre tid for den enslige mindreårige å få bosettingstillatelse. Enslig mindreårig som har oppholdt seg i riket i 3 år med oppholdstillatelse har etter søknad rett til bosettingstillatelse (med mindre det er grunnlag for utvisning). Søknad om fornyet oppholdstillatelse og bosettingstillatelse fremmes av vergen på fastsatt skjema og leveres til politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Straffesak Vergen bør som regel gis anledning til å være til stede og uttale seg hvis den enslige mindreårige skal avhøres av politiet i forbindelse med mistanke om straffbart forhold. Hvis verge er til stede under avhøret, vil vergen og den mindreårige få samme orientering om retten til å nekte å forklare seg. Vergen kan imidlertid ikke nekte avhør hvis den mistenkte selv ønsker å forklare seg i saken. Hvis det blir en etterfølgende straffesak, har vergen partsrettigheter i straffesaken. Både vergen og den enslige mindreårige skal stevnes til rettsmøter. Videre har vergen rett til å være til stede, rett til å uttale seg og rett til å nedlegge påstander, samt rett til dokumentinnsyn og til å angripe avgjørelsen med rettsmidler. Vergen velger forsvarer for den mindreårige. Hvis den mindreårige er fornærmet i en straffesak, begjæres påtale av vergen der ingen har foreldreansvaret. Hvis den fornærmede er over 16 år, kan det imidlertid ikke mot vedkommendes vilje begjæres påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse. Mindreårige over 16 år kan også selv begjære påtale. 8

9 Sivil sak Søksmål på en umyndig parts vegne reises av eller mot vergen. Den mindreårige mangler prosessuell handleevne, dvs. evnen til å føre en sak på egen hånd, personlig eller ved fullmektig. Vergen opptrer som den mindreåriges lovlige stedfortreder. Vergen reiser søksmål på vegne av den mindreårige. Under saken har vergen krav på å bli stevnet for rettsmøter, rett til å føre bevis og til å avhøre vitner. Vergen har innsynsrett i sakens dokumenter. Videre har vergen rett til å prosedere og anvende rettsmidler, men i praksis er det prosessfullmektigen (advokaten) som foretar slike skritt. Forsvinninger fra mottak Dersom en enslig mindreårig forsvinner fra mottaket, skal mottaket varsle politi, verge, advokat, barneverntjenesten i den kommunen mottaket ligger, UDIs regionkontor og eventuelle pårørende. Vedkommende skal meldes savnet til nærmeste politimyndighet senest innen 24 timer etter at vedkommende er savnet fra mottaket. UDI har den faktiske omsorgen for den enslige mindreårige i mottaket og har således en naturlig plikt til å følge opp forsvinningssakene. Vergens rolle generelt er å reagere dersom det offentlige ikke følger opp tilfredsstillende i forhold til den enslige mindreårige, og det gjelder også i disse tilfellene. Derimot har ikke vergen selv en selvstendig plikt til å aktivt lete etter den enslige mindreårige. Vergen skal bistå politiet med nødvendige opplysninger om den savnede. Dersom vergen skulle komme i kontakt med den enslige mindreårige som er meldt savnet, skal vergen informere om at han eller hun er etterlyst av politiet, og be ham eller henne å ta kontakt med mottaket (ev. politiet) for å gi opplysninger om hvor de befinner seg. Generelt må vergen handle med «barnets beste» for øyet. 2 Økonomisk forvaltning I de tilfeller hvor den mindreårige har økonomiske midler, har vergen ansvaret for den mindreåriges økonomi og skal opptre på vegne av ham eller henne i formuessaker. Enslige mindreårige asylsøkere har imidlertid sjelden formue, men vergen kan komme inn i forbindelse med søknad om og bruk/disponering av midler tildelt gjennom ulike økonomiske tilskuddsordninger. Underhold av den enslige mindreårige tilligger som hovedregel det offentlige. Vergens oppgave er å sørge for at den enslige mindreårige får den økonomiske bistand vedkommende har krav på. Vergen må i tillegg veilede barnet i forbindelse med disponering av midlene i samarbeid med mottaket eller kommunen. I utgangspunktet skal midler til daglige utgifter forvaltes 2 Ytterligere opplysninger om mottakets, UDIs og politiets rutiner i slike saker fremgår av UDIs Rundskriv 67/01 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som forsvinner fra mottak (som finnes på under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI). 9

10 av vergen med unntak av lommepenger som den mindreårige får til egen disposisjon. I praksis er det likevel mottaket som tar de fleste avgjørelser omkring bruken av midlene så lenge den mindreårige bor på mottak. Barnetrygd Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i riket. Et barn som kommer til Norge anses som bosatt i riket når barnet skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder. Barn som har søkt asyl i Norge anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåned det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge. Den omsorgspersonen som har barnet boende fast hos seg, har rett til barnetrygd. Bor den enslige mindreårige hos slekt eller andre omsorgspersoner, er det omsorgspersonen som setter frem krav om barnetrygd og har rett til å få barnetrygden utbetalt til seg. Reglene om utvidet barnetrygd er praktisert slik at enslige mindreårige som bor alene kan få utvidet barnetrygd. Bor barnet hos eldre søsken, slektninger, venner eller lignende, vurderes retten til utvidet barnetrygd etter de vanlige regler i barnetrygdloven. For enslige mindreårige som ikke bor hos en omsorgsperson, utbetales barnetrygden til vergen. Det vil være opp til vergen og den enslige mindreårige å avtale fornuftige og praktiske løsninger om hvordan barnetrygden skal komme den enslige mindreårige til gode. Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale trygdekontoret når det gjelder spørsmål om barnetrygd. Stønader etter folketrygden bidragsforskott Asylsøkere får automatisk begrenset medlemskap i folketrygden når søknad om asyl er levert. Asylsøkere har rett til stønad ved arbeidsløshet, stønad ved helsetjenester, stønad ved gravferd, sykepenger, stønad ved barns eller andre nære pårørendes sykdom, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attføring, yrkesskadedekning og ytelser ved fødsel. Det som er mest aktuelt for enslige mindreårige asylsøkere er retten til stønad ved helsetjenester, men andre ytelser kan også etter forholdene være aktuelle. Trygdedekning gjelder fra det tidspunktet det er søkt om asyl og fram til asyl eller oppholdstillatelse i Norge blir gitt eller asylsøknaden er endelig avslått. Refusjonskrav for helsetjenester dekkes imidlertid også for perioden fram til vedkommende faktisk forlater landet, forutsatt at det dreier seg om akutt behandling. I forbindelse med helsetjenester må asylsøkeren selv betale eventuelle egenandeler etter vanlige regler. Dersom det innvilges asyl eller opphold på humanitært grunnlag, blir den enslige mindreårige medlem i folketrygden som bosatt. Dette innebærer at vedkommende har fulle trygderettigheter. Enslige mindreårige som har opphold på humanitært grunnlag (eller annet grunnlag unntatt asyl) vil likevel normalt ikke ha rett til 10

11 barnepensjon (dersom en eller begge foreldrene er døde), da denne ytelsen er betinget av avdødes forutgående trygdetilknytning. Dersom det ikke foreligger rett til barnepensjon, kan det ytes bidragsforskott etter forskotteringsloven. Normalt vil det være betjeningen på mottaket eller annen omsorgsperson som er den nærmeste til å bistå den enslige mindreårige når det gjelder vedkommendes rettigheter etter folketrygden. Vergens oppgave er å ta kontakt med enten omsorgspersonen, trygdekontoret eller eventuelt helsetjenesten hvis vergen er i tvil om den enslige mindreåriges rettigheter blir forsvarlig ivaretatt. Sosialhjelp Asylsøkere og flyktninger som bor i statlig mottak eller har tilbud om opphold i statlig mottak, har som hovedregel ikke krav på sosialhjelp, med mindre de er bosatt i en kommune i henhold til særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommunen. Personer som har fått opphold i riket og som bosettes i en kommune, har krav på sosialhjelp når vilkårene i sosialtjenesteloven er oppfylt. Har kommunen ikke mottatt integreringstilskudd eller vedkommende ikke har lovlig opphold i riket, skal personen som hovedregel henvises til et statlig mottak. Personer som flytter fra statlig mottak uten at det er inngått avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene, kan likevel unntaksvis ha krav på sosialhjelp. Dette gjelder såfremt det etter en konkret vurdering vil være åpenbart urimelig å ikke innvilge sosialhjelp. Vergen anbefales å ta kontakt med det lokale sosialkontoret hvis den enslige mindreårige er bosatt i en kommune for å forhøre seg om vedkommendes rettigheter etter sosialtjenesteloven. Studiefinansiering Enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse i landet kan ha rett til støtte fra Statens Lånekasse for utdanning hvis vedkommende tar videregående opplæring. Utenlandske statsborgere som har asyl i Norge og tar videregående opplæring her i landet, kan også ha rett til flyktningstipend. Det anbefales å ta kontakt med Statens Lånekasse for utdanning hvis det ønskes mer informasjon om konkret hvor mye den enkelte har krav på i støtte. Oppgaver på det personlige plan Vergemålsloven er skrevet først og fremst med sikte på å ivareta økonomiske forhold for den mindreårige eller andre som har behov for verge. Det å være verge for en enslig mindreårig asylsøker innebærer imidlertid også et visst personlig ansvar for den mindreårige. Verger for enslige mindreårige asylsøkere skal ta avgjø- 11

12 relser om den mindreåriges underhold, oppfostring og opplæring. Det er viktig å være oppmerksom på at vergens oppgave er begrenset til å ta avgjørelser om disse forholdene, vergen er ikke selv ansvarlig for å yte omsorg til den mindreårige. Generelt er vergen barnets talsperson og representant i foreldrenes sted og skal bistå barnet der det ellers hadde vært naturlig at en forelder hadde bistått. Imidlertid vil det ofte være naturlig at personalet på mottaket eller annen omsorgsperson tar avgjørelser og representerer den mindreårige i forhold knyttet til den daglige omsorgen. Vergens handlingsplikt er generelt subsidiær og overordnet, og inntrer der ingen andre tar avgjørelsen. Oppfostring Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges oppfostring. Dette betyr ikke at vergen selv har ansvar for å gi daglig omsorg til den mindreårige, men vergen skal sørge for at den mindreårige får den hjelp og støtte han eller hun har krav på. UDI og asylmottaket har omsorgsansvaret for den enslige mindreårige inntil barnet bosettes ute i kommunene, enten ved direktebosetting eller ordinær bosetting etter at opphold er innvilget. Barnevernet har et generelt ansvar for alle barn som befinner seg på norsk jord, og dette omfatter også enslige mindreårige asylsøkere både før asylsøknaden er behandlet og etter et eventuelt avslag så lenge barnet er i Norge. Barnevernet skal følge nøye med i de forhold barnet lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Staten refunderer fylkeskommunens utgifter etter barneverntjenesteloven for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Staten gir videre et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for disse barna. Vergens rolle i denne sammenheng er å påse at den mindreårige får forsvarlig omsorg der han eller hun bor. Hvis det er tvil om dette bør vergen ta kontakt med mottaket, hvis den mindreårige bor i mottak, eller annen som er ansvarlig for den mindreåriges omsorg, for eksempel barneverntjenesten. Vergen skal ikke selv erstatte det sosiale hjelpeapparatet. Opplæring Vergen skal ta avgjørelser om den mindreåriges opplæring. Vergens myndighet er her begrenset av at den mindreårige selv skal avgjøre spørsmål om valg av utdanning etter fylte 15 år. Enslige mindreårige i opplæringspliktig alder har samme rett og plikt til grunnskoleopplæring som andre barn i Norge. Retten og plikten til opplæring inntrer etter tre måneders faktisk opphold. 12

13 I tillegg til den vanlige opplæringen i grunnskolen, skal disse barna få tilbud om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring etter samme regler som andre elever fra språklige minoriteter. Voksne over opplæringspliktig alder har rett til grunnskoleopplæring ved behov. Dette gjelder for asylsøkere og flyktninger etter at de har fått vedtak om oppholdstillatelse i landet. Før opphold er innvilget har vedkommende ingen rett til slik opplæring, og det vil avhenge av den enkelte fylkeskommune om slik opplæring likevel kan tilbys. Enslige mindreårige som er innvilget oppholdstillatelse i landet, har rett til inntak til videregående opplæring. Personer som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring. Mindreårige asylsøkere kan likevel gis adgang til videregående opplæring i påvente av avgjørelse om oppholdstillatelse, men har da ikke rett til å fullføre skoleåret dersom søknad om oppholdstillatelse blir avslått. Hvis den enslige mindreårige tas inn til videregående opplæring, har vedkommende samme rettigheter som øvrige elever. Vergen skal være den mindreåriges rettslige representant overfor skoleverket. Det betyr at vergen skal følge opp at den mindreårige får det opplæringstilbudet han eller hun har krav på, og eventuelt henvende seg til skolen hvis det er tvil om dette. Hvis den mindreårige bor i mottak, er det mottaket som har daglig omsorg, og derfor er det naturlig at det er en representant fra mottaket som møter på foreldremøter/konferansetimer m.v. og tar dagligdagse avgjørelser i forhold til skolen. Videre vil det være naturlig at det er bofellesskapsleder som har denne oppgaven hvis den mindreårige bor i bofellesskap. Bor den mindreårige hos slektninger, er det naturlig at den/de følger opp i slike sammenhenger. Vergens rolle er å holde seg oppdatert om skolegangen til den mindreårige slik at vergen eventuelt kan henvende seg til skoleverket hvis den mindreårige får et mangelfullt opplæringstilbud. Helseforhold Hvis den enslige mindreårige er under 16 år, må vergen samtykke til eventuelle helseundersøkelser, blant annet til førstegangs helseundersøkelse mens den enslige mindreårige oppholder seg i transittmottaket. Slikt samtykke bør normalt gis om ikke den mindreårige har særlige grunner til å motsette seg undersøkelsen. Ved vurderingen av om samtykke bør gis, bør man legge vekt på om undersøkelsen kan gi helsemessig gevinst for den enslige mindreårige. Man bør også i stor utstrekning gi samtykke dersom den kan gi helsemessig gevinst for andre/befolkningen, så fremt ikke hensynet til den enslige mindreåriges personvern taler forholdsvis sterkere i annen retning. Tuberkuloseundersøkelse er lovpålagt. Vergen skal også se til at den mindreårige får nødvendig tilgang til lege, tannlege, psykolog og andre helsetjenes- 13

14 ter. Det innebærer at vergen må bistå med å ta kontakt med andre offentlige etater, og eventuelt fylle ut skjemaer som måtte være nødvendig i den forbindelse. Asylsøkere som ønsker å være med i fastlegeordningen må fylle ut et særskilt legevalgskjema. Mottaket skal informere asylsøkeren om fastlegeordningen og bistå med å fylle ut skjemaet. Vergen bør imidlertid følge opp at dette skjer, og eventuelt kontakte mottaket eller det lokale trygdekontoret hvis den enslige mindreårige ikke har blitt informert om fastlegeordningen. Taushetsplikt, informasjonsrett og opplysningsrett Vergen utfører et meget viktig arbeide som er av stor betydning for den enslige mindreårige. Opplysninger vergen får kan være følsomme og sensitive. Det er vesentlig at personvernet, herunder rett til privatliv, blir ivaretatt. Verger har vanligvis ikke lovbestemt taushetsplikt. Ved oppnevnelsen er det derfor vanlig at det undertegnes en taushetserklæring. Taushetsplikten omfatter blant annet den mindreåriges personlige forhold. Med dette menes det som det er vanlig å ønske å holde for seg selv. Alle slags forhold av denne art, også økonomiske, omfattes av uttrykket. For eksempel vil opplysninger om fysiske eller psykiske problemer, sykdom eller handikap av en eller annen art, om vedkommende mottar sosialhjelp eller trygd som ikke alle får, opplevelser og erfaringer fra krigs- eller fluktsituasjon, omfattes. Forhold som er allment kjent, eller som vanligvis anses som helt kurant å gi opplysninger om, anses derimot ikke som personlige. Plikten går ikke bare på det å tie om opplysninger, men også å hindre at opplysningene tilflyter uvedkommende. Man må altså passe på at ikke uvedkommende får hånd om dokumenter eller notater som kan gi opplysninger av nevnte art. Opplysninger om personlige forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget. Vergen må til enhver tid ha øye for hva som er «barnets beste». Det må vurderes konkret i den enkelte situasjon hvilke opplysninger vergen mener bør bringes videre hensett til «barnets beste». Rettesnoren må være hvordan en fornuftig forelder ville ha opptrådt i samme situasjon. Vergens taushetsplikt om personlige forhold som vergen har fått kjennskap til på grunn av sitt verv som verge, gjelder også etter vergemålets opphør. Taushetsplikten er i utgangspunktet ikke til hinder for at vergen kan diskutere problemstillinger eller erfaringer med andre så lenge personen det gjelder ikke identifiseres. Den mindreårige kan selv frita vergen for taushetsplikten hvis det er behov for det og vedkommende selv har tilstrekkelig innsikt og forståelse. Det anbefales at vergen forsøker å få den mindreåriges samtykke i de tilfellene det på grunn av «barnets beste» er aktuelt å bringe personlige opplysninger videre. 14

15 Avlønning og utgiftsdekning Verger for enslige mindreårige asylsøkere har krav på å få dekket nødvendige utlegg. Ved vurderingen av hva som skal anses for å være «nødvendig» må det bl.a. sees hen til hva som ligger innenfor vergens myndighetsområde. Faller utgiftene utenfor det som vergen er ment å skulle beskjeftige seg med, vil de ikke anses for å være nødvendige. I den utstrekning det er rimelig kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for sitt arbeid som verge. Det er det enkelte overformynderi som bestemmer i hvilken grad vergene skal ha godtgjøring for sitt arbeid. I utgangspunktet dekkes utgifter til vergen av den umyndiges midler. Hvis den umyndige ikke har midler eller midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. De enslige mindreårige asylsøkerne har sjelden tilstrekkelige midler, så i hovedsak dekkes utbetaling av utlegg og godtgjøring fra kommunen. Utlegg og reiseutgifter til vergen i forbindelse med intervju Denne typen utgifter skal som utgangspunkt dekkes som «nødvendig utlegg», jf. ovenfor. Utgifter til tolk Det er den offentlige part som skal ha samtale med den enslige mindreårige som har ansvaret for bestilling av tolk når det anses for nødvendig for en forsvarlig kommunikasjon. Det er viktig at profesjonelle tolker benyttes. Som hovedregel skal den myndighet som har bestilt tolk, også dekke utgiftene med oppdraget. Reglene er imidlertid noe varierende. Her nevnes kort noen av de mest sentrale dekningsformene. 3 Utgifter til tolk i asylintervjuet, vil dekkes av den instans som har ansvar for intervjuet, altså UDI. Utgifter til rettstolk dekkes i henhold til salærforskriften. Utgifter til tolk innenfor arbeidskontor, trygdekontor, politi- og lensmannsetat skal dekkes av disse instanser. Kostnader ved bruk av tolk i det daglige arbeidet på et statlig mottak, dekkes av mottaket, også når tolken formidles av kommunen. Utgifter til tolk i andre sammenhenger kan etter forholdene være et «nødvendig utlegg» som vergen har krav på å få dekket av overformynderiet. Det vil være vergens oppgave å påse at tolk er oppnevnt i de tilfeller hvor det synes nødvendig og hvor vedkommende asylsøker fremmer ønske om det. For eksempel plikter utlendingsmyndighetene i asylsaker å sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine syns- 3 UDI har i rundskriv 23/94 «Veiledende retningslinjer for dekning av utgifter ved bruk av tolketjenester» samlet de forskjellige retningslinjer som fagetatene har utgitt i forbindelse med bruk av tolketjenester. Rundskrivet finnes på under linken lover & regler eller kan fås ved henvendelse til UDI. 15

16 punkter på et språk som utlendingen kan kommunisere forsvarlig på. Vergen må da se til at dette skjer. Opphør av vergerollen Avslag på asylsøknad/søknad om oppholdstillatelse Den enslige mindreårige har rett til verge selv om han eller hun oppholder seg ulovlig i Norge. Dette kan være tilfellet hvis den mindreårige har fått et endelig avslag på søknaden om asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og søker dekning for å unngå uttransportering. Enslige mindreårige som sitter i kirkeasyl har med andre ord rett til verge. Vergemålet bortfaller imidlertid som hovedregel når den mindreårige sendes ut av landet på lovlig vis. Men dersom den mindreårige etter utsendelsen har viktige interesser å ivareta vis-à-vis norske myndigheter som vanskelig kan ivaretas av en eventuell ny verge, kan vergemålet etter omstendighetene vare utover utsendelsestidspunktet. Den enslige mindreårige blir myndig Når den enslige mindreårige fyller 18 år opphører vergemålet fordi han eller hun ikke lenger regnes som mindreårig etter norske forhold. Gjenforening med fødte verger Vergemålet bortfaller hvis den enslige mindreårige gjenforenes med en eller begge av foreldrene eller annen person som har foreldreansvaret og den/de antas å kunne ivareta barnets interesser. Flytting til en ny kommune Vergemålet skal som hovedregel føres i den kommunen hvor den umyndige bor. Ved flytting kan vergemålet unntaksvis beholdes i fraflyttingskommunen. Det betyr som hovedregel at den som er verge for en enslig mindreårig opphører å være verge hvis den enslige mindreårige flyttes til en ny kommune. Overformynderiet i den nye kommunen vil normalt oppnevne en ny verge for barnet. Mandatet Vergeoppdraget vil også opphøre på et bestemt tidspunkt hvis mandatet er tidsbegrenset. Ytterligere informasjon Vergen kan henvende seg til Koordineringstjenesten i UDI med spørsmål knyttet til asylsaken. Se også UDIs hjemmesider på På hjemmesidene til Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) finnes også mye informasjon, se 16

17 Lov om vergemål for umyndige. 1ste kapitel. Umyndige. 1. Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte. Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år. 2. Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt. 2net kapitel. Verger. 3. Verge for mindreårig er den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndig[e], eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter 90 a, er den annen verge alene. Er det ingen som er verge for den mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge etter 6 og 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når oppnevningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Blir noen som er verge i fellesskap ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen. 4. Hvor foreldrene er verge i fellesskap, kan hver av dem gi den annen fullmakt til å opptre som verge alene. Fullmakten kan begrenses til nærmere bestemte saker og kan når som helst kalles tilbake. Er under rettergang, skjønn, tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller skiftebehandling begge foreldre lovlig varslet om saken, og møter bare den ene av dem eller undertegner bare den ene av dem skriftstykke til vedkommende myndighet på vegne av den umyndige, anses han (hun) i mangel av opplysning om noe annet for å ha fullmakt fra den annen til å opptre som verge alene. Alle innkallelser, varsler og meddelelser bør dog rettes til begge foreldre. 5. (Opphevet ved lov 11 april 1958 nr. 2.) 6. For en mindreårig som ikke har verge efter reglene i de foregående paragrafer, og for den som er umyndiggjort, skal der opnevnes verge. Den som er verge efter en av de foregående paragrafer kan på begjæring også opnevnes som sådan. 7. Til verger skal velges menn eller kvinner, som er vederheftige og skikket for hvervet. Har en mindreårigs far eller mor skriftlig tilkjennegitt hvem de ønsker til verge for barnet efter sin død, bør denne velges fremfor andre. Til verge for en umyndiggjort som er gift, bør ektefellen opnevnes medmindre denne ønsker å bli fritatt, eller hensynet til den umyndiggjortes tarv krever at en annen velges. Stefar eller stemor bør ikke opnevnes som verge, medmindre der finnes å foreligge særlige grunner til sådan opnevnelse. 17

18 Den som selv er umyndig eller som har fått oppnevnt hjelpeverge etter 90 a, kan ikke være verge. 8. Fylkesmenn, skifteforvaltere, overformyndere, revisorer og desisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke være oppnevnt verge i sitt distrikt. 9. Rett til å nekte å bli opnevnt som verge har: 1. den som har fylt 60 år; 2. den som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanskelighet kan være verge; 3. den som allerede er opnevnt verge for to umyndige. En opnevnt verge kan kreve ny verge opnevnt, når han senere kommer i noget tilfelle som her under 1 eller 2 nevnt. Fritas bør også: 1. den som på grunn av annen offentlig tjeneste vil få særlig bryderi av vergemålet; 2. den som før er opnevnt som verge for en umyndig, når dette vergemål er særlig byrdefullt; 3. den som på grunn av vergemålet tilsidesetter i vesentlig grad sine egne anliggender. 10. Vergemålet skal fratas en verge dersom han grovt eller gjentatte ganger forsømmer eller tilsidesetter sine plikter. Ny verge kan også ellers oppnevnes dersom den umyndiges tarv krever det. 11. Vergemålet føres i den by- eller herredskommune hvor den umyndige bor. 12. Flytter den umyndige til en annen kommune, kan overføring av vergemålet undlates når begge overformynderier er enige, eller departementet beslutter det. 13. Vergen opnevnes i den kommune hvor vergemålet skal føres. En som bor utenfor kommunen, kan opnevnes, om han er villig. 14. Skifteforvalteren og overformynderne i den kommune hvor vergemålet føres, oppnevner i fellesskap verger og fratar dem eller fritar dem for vergemålet. Er det fast formann for overformynderiet, trer han istedenfor skifteforvalteren. Avgjørelsene treffes med stemmeflerhet. Vedkommende skal på forhånd ha hatt høve til å uttale seg. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som nevnt i 10, kan det likevel bestemmes at vergen midlertidig skal fratre uten at han har hatt høve til å uttale seg. Saken skal i så fall fortsette for at en endelig avgjørelse kan treffes. Haster det, kan vergen midlertidig oppnevnes av skifteforvalteren eller den faste formann for overformynderiet. Men oppnevningen skal i så fall snarest mulig forelegges de valgte overformyndere til godkjenning. Den som oppnevnes til verge eller som blir fritatt for eller fratatt et vergemål, skal straks gis skriftlig meddelelse om avgjørelsen. 15. En verge er ugild til å handle for den umyndige, når han selv eller hans ektefelle eller forlovede eller en slektning eller besvogret i nedstigende linje, oppsti- 18

19 gende linje eller i første sidelinje eller noen som han representerer, har en interesse som strider mot den umyndiges. En far eller mor kan som verge for eget barn vareta dets tarv overfor andre av sine barn eller andre slektninger eller besvogrede. Er vergen ugild opnevnes en setteverge i den kommune hvor verge trenges. 16. Antas en verge ikke å kunne vareta den umyndiges tarv for en viss tid eller for visse saker, eller kan han ikke gjøre det uten større vanskelighet eller bekostning opnevnes en hjelpeverge i den kommune hvor hjelpen trenges. Hvis i et forhold som går inn under 3 første ledds første punktum, den ene ektefelle er i slik stilling som nevnt i første ledd, kan det bestemmes at den annen ektefelle skal føre vergemålet alene. 17. Vergen har krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for arbeidet som verge. Kravet avgjøres av overformynderne. Utgifter etter første ledd dekkes av den umyndiges midler. Har den umyndige ikke midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen. 18. Den som en avgjørelse etter dette kapittel er gått imot, kan påklage den til fylkesmannen innen tre uker etter at han eller hun har mottatt underretning om avgjørelsen. Dersom fylkesmannen har begjært oppnevnt hjelpeverge (jf. 90a), er departementet klageinstans for avgjørelser om oppnevning etter 14. 3dje kapitel. Overformyndere. 19. I hver by og i hvert herred skal der være et overformynderi. 20. Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste. Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget. 21. Til overformyndere eller varamenn kan bare velges vederheftige og duelige menn eller kvinner, som er valgbare ved kommunale valg og har fylt 30 år. Fylkesmenn, skifteforvaltere og revisorer for overformynderiregnskaper og lønte tjenestemenn ved overformynderiene kan ikke velges. Den som har fylt 60 år eller som på grunn av sykdom eller svakhet ikke uten stor vanske kan være overformynder, kan nekte å ta imot valg. En fratredende overformynder kan nekte å ta imot valg for så lang tid som han har gjort tjeneste. 19

20 22. Når en overformynder dør eller flytter fra kommunen, eller når han ikke lenger fyller lovens krav til valgbarhet, eller når han av annen lovlig grunn fratrer før tiden, holder kommunen nytt valg. Til det er holdt, gjør varamannen tjeneste. Er der mindre enn et år igjen av tjenestetiden, kan nytt valg undlates. Blir en stilling som varamann ledig, kan der velges varamann for den gjenværende del av tjenestetiden. 23. En overformynder kan kreve sig fritatt for andre ombud, medmindre annet er bestemt ved lov. Bøker og skrivesaker kostes av kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp. Overformynderne har krav på at kommunen dekker nødvendige utlegg. Når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynderne også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeid. Også disse krav dekkes av kommunen og fastsettes i samsvar med de bestemmelser som gjelder for kommunale tillitsmenn. 24. Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank. Blir oppbevaring i overformynderiet tillatt, har denne overformynder (den forretningsførende) ansvaret for oppbevaringen. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort. Den annen overformynder plikter så ofte han finner det hensiktsmessig og minst en gang hvert fjerdingår å holde ettersyn hos den forretningsførende overformynder, og se etter at regnskapene er ordentlig ført og at verdipapirer og bankbøker er levert til oppbevaring i bank. Er tillatelse gitt til oppbevaring i overformynderiet, må han kontrollere at verdipapirer og bankbøker er til stede og i orden. Om sitt ettersyn skal han gjøre tilførsel i en ettersynsbok. Har han funnet noe å feste seg ved, skal han uten opphold melde fra til kommunen. Departementet kan bestemme at føringen av overformynderiets regnskaper skal overlates til kommunens regnskapskontor. Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet. 25. Begge overformynderne skal være med på de avgjørelser som er lagt under overformynderiet. Kan de ikke bli enige, og enstemmighet ikke kreves, skal saken legges frem for skifteforvalteren, som avgjør saken. 26. Ingen kan som overformynder eller skifteforvalter være med på en beslutning, når han vilde være ugild som verge. Reises et ugildhetsspørsmål, avgjøres dette av overformynderne og skifteforvalteren i fellesskap med stemmeflerhet. Den det gjelder, kan ikke selv være med å avgjøre, om han er ugild; er det en overformynder, tilkalles varamannen, er det skifteforvalteren, opnevnes setteskifteforvalter. 20