meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen"

Transkript

1 meldinger Eks: SKD 2/14, 27. februar 2014 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2013 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret Emneinndelingen følger i det vesentlige samme systematikk som Lignings-ABC. 1 Arbeidsgiveravgift avgiftsplikt og grunnlag 1.1 EØS-avtalen art 29, ny Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg 2 Betinget skattefritak 2.1 Særregel for nedslakting av buskap på gårdsbruk 2.2 Eget arbeid 2.3 Reinvesteringsobjekt ved innløsning av bortfestet tomt 3 Bolig - formue 3.1 Formuesverdien på sekundærboliger økes fra 40 % til 50 % 4 Bolig - realisasjon 4.1 Gevinstbeskatning av bolig tomannsboliger likestilles med andre boligtyper 5 Driftsmiddel immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel 5.1 Om klimakvoter 6 Endringssak klage 7 Endringssak sakskostnader 8 Finansielle instrumenter 8.1 Finansiell binary betting (FBB) og Finansiell spread betting (FSB) 9 Fisjon - innenlands 10 Formue 11 Fritaksmetoden 12 Føderåd 12.1 Særlig om endring av kontrakt om kårbolig (føderådsbolig) før utgangen av Jordbruk allment 13.1 Fordeling av inngangsverdi (kostpris) 13.2 Eget arbeid 13.3 Gjeterhund 13.4 Grøfter 13.5 Jordskifte 13.6 Melkekvote 14 Jordbruk jordbruksfradrag 14.1 Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget 15 Jordbruk realisasjon 15.1 Skillet mellom alminnelig gårdsbruk/skogbruk og annet formuesobjekt 15.2 Melkekvote 15.3 I hvilke tilfeller oppregulert kostpris etter FSFIN 9-8 del II kan brukes 15.4 Kravet til eiertid 1

2 15.5 Realisasjon hvor vilkåret om oppregulering i FSFIN 9-3 er oppfylt 16 Kommuner 16.1 Skatteplikt for konkurranseutsatt avfallshåndtering 17 Kontingenter 18 Lån fra arbeidsgiver/eget selskap 18.1 Rammelån/fleksilån 18.2 Etterfølgende behandling når lån som ikke er reelt, er omklassifisert til utbytte 19 Opplysningsplikt om andres forhold (tredjemannsopplysninger) 20 Personinntekt - trygdeavgift/pensjonspoeng 21 Reise - avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser 22 Skattefrie institusjoner 22.1 Avfallshåndtering og forbrenningsanlegg 22.2 Vannverk 23 Skogbruk 23.1 Endring av ligning 24 Særfradrag enslig forsørger 25 Særfradrag sykdom eller svakhet 26 Transaksjonskostnader 26.1 Fradragsføring av fusjonskostnader 26.2 Transaksjonskostnader ved oppkjøp som mislykkes 27 Utland 27.1 Nye skatteavtaler Skatteavtaler med virkning for Skatteavtaler med virkning for Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker Avtaler med virkning fra Avtaler med virkning fra Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) 28.1 Skattefritak for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved utvinning av petroleum i utlandet årsregelen 28.3 Gjeld og gjeldsrenter når skattyteren eier fast eiendom i utlandet 28.4 Fradrag for gjeldsrenter når ektefellen ikke er skattemessig bosatt i Norge 28.5 Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere 29 Utland uttak fra norsk beskatningsområde 29.1 Endring av kravet om sikkerhetsstillelse 29.2 Redusert gevinst/tap for driftsmidler som tidligere har vært tatt inn i norsk beskatningsområde 30 Uttak 31 Valuta 31.1 Bitcoins 32 Verdipapirer 32.1 Mengdegjeldsbrev omsettelighet 33 Virksomhet allment 33.1 Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet 33.2 Avgrensning mot passiv kapitalforvaltning 34 Virksomhet arbeider under utførelse 35 Virksomhet omdanning/skifte av eierform 35.1 Omdanninger som ikke anses som realisasjon 35.2 Endring av selskapsform for deltakerlignet selskap 35.3 Selskaper som omfattes av reglene om skattefri omdanning 35.4 Krav til virksomhet i foretaket som overføres ved skattefri omdanning 35.5 Overføring av virksomhet og eiendeler fra enkeltpersonforetak, spesielt om fiskeritillatelser 2

3 1 Arbeidsgiveravgift avgiftsplikt og grunnlag 1.1 EØS-avtalen art 29, ny Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg og Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 med tillegg Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 med tillegg og Rådsforordning nr. 1408/71 med tillegg regulerer hvilken trygdelovgivning som får anvendelse for personer som er statsborgere i et EØS-land og har bostedsmessig og/eller arbeidsmessig tilknytning til ett eller flere andre EØS-land. Sosiale avgifter (i Norge trygdeavgift og arbeidsgiveravgift) skal betales i det landet hvor arbeidstakeren er medlem av trygdeordningen. Etter Rådsforordning (EF) nr. 883/2004 og Rådsforordning (EØF) 1408/71 er hovedregelen at en EØS-borger som arbeider i et annet EØS-land skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning. Ved forordning 465/2012 ble det gitt en ny bestemmelse for flygende personell. Etter endringen som trådte i kraft for Norges del 2. februar 2013, skal flygende personell være trygdet i det landet de har sin hjemmebase, dvs. hvor de starter og avslutter arbeidsperiodene sine. Det er vedtatt overgangsregler som gjør at skattyter under gitte forutsetninger kan velge å bruke ny eller gammel forordning når det skal tas stilling til medlemskapet. Det er NAV Internasjonalt som avgjør alle saker om lovvalg og medlemskap etter EU-reglene og andre avtaler om trygd. Se Lignings ABC 2013/14 emnet "Arbeidsgiveravgift - avgiftsplikt og grunnlag" punkt Betinget skattefritak 2.1 Særregel for nedslakting av buskap på gårdsbruk Sktl sjuende ledd har regler om betinget skattefritak ved nedslakting av buskap som nevnt i sjette ledd når nedslaktingen pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett som ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Det tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 om at nedslakting av buskap for eksempel av hensyn til bestandens størrelse eller fordi omlegging av driften er et vilkår for tilskudd eller tillatelse fra offentlig myndighet, ikke er omfattet av bestemmelsen om betinget skattefritak i skatteloven sjuende ledd. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Betinget skattefritak", side 164 punkt Eget arbeid Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 gitt en uttalelse (inntatt i Utv side 224) som avklarer og presiserer hva som skal anses som gjeldende rett vedrørende skattlegging og aktivering av verdien av skattyters eget og ansattes arbeid ved tilvirkning av driftsmidler. Ved reinvestering etter betinget skattefritak der verdien av skattyters arbeid skal inngå som en del av det reinvesterte beløpet, må verdien av arbeidet skattlegges i det året det utføres, og aktiveres som en del av inngangsverdien på reinvesteringsobjektet. Når det gjelder verdsettingen av skattyters eget arbeid, legger Finansdepartementet til grunn at denne kan settes til tarifflønn for ufaglært når arbeidet er av en slik art som virksomheten ikke yter til andre. Er arbeidsinnsatsen i seg selv av en art som normalt ytes til andre (omsettes), er det omsetningsverdien av eierens og ansattes arbeidsinnsats som skal aktiveres. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Betinget skattefritak side 167 punkt Nærmere om Finansdepartementet uttalelse 13. februar 2013, og om adgangen til å unnlate skattlegging og aktivering av skattyters egen arbeidsinnsats ved tilvirkning av/påkostning på avskrivbart driftsmiddel i landbruket, se punkt 13.2 og punkt 34 nedenfor. Se også Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk Allment" side 734 punkt og emnet "Virksomhet arbeider under utførelse" side 1561 punkt Reinvesteringsobjekt ved innløsning av bortfestet tomt Det er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 når det gjelder adgangen til reinvestering ved innløsning av bortfestet tomt, jf. sktl første ledd annet punktum. Det framgår nå at avskrivbare hytter mv. kan benyttes som reinvesteringsobjekt. Det er i likhet med tidligere ikke adgang til å reinvestere i erverv 3

4 eller påkostning av bolig- og fritidseiendom. Dette gjelder selv om eiendommen skal leies ut og selv om inntektene ved utleien vil være inntekt av virksomhet. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Betinget skattefritak", side 171 punkt Bolig - formue 3.1 Formuesverdien på sekundærboliger økes fra 40 % til 50 % Skatteloven 4-10 annet ledd tredje punktum er endret slik at formuesverdien av sekundærboliger økes fra 40 prosent til 50 prosent av beregnet omsetningsverdi. Endringen skjedde ved lov 7. desember 2012 nr. 76, og trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) punkt. 3.1 og i Innst. 4 L ( ) punkt. 2. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Bolig - formue" punkt side Bolig - realisasjon 4.1 Gevinstbeskatning av bolig tomannsboliger likestilles med andre boligtyper Skatteloven 9-3 tredje ledd bokstav a om skattefritak ved realisasjon av tomannsbolig er opphevet ved lov 7. desember 2012 nr. 76, og i ny bokstav a er det gitt en felles bestemmelse om skattefritak for gevinst ved realisasjon av boligeiendom hvor eieren har brukt minst halvparten av bygningen som egen bolig. Bokstav b er opphevet. Tidligere bokstav c er blitt ny bokstav b. Lovendringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til endringen er Prop. 1 LS ( ) punkt og Innst. 4 L ( ) punkt. 6. Opphevingen av særregelen for tomannsboliger innebærer at også eiere av tomannsboliger må ha brukt minst halvparten av eiendommen som egen bolig for at hele gevinsten ved realisasjonen av boligen skal være skattefri. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Bolig - realisasjon". 5 Driftsmiddel immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel 5.1 Om klimakvoter Skattedirektoratet har 12. august 2013 avgitt en uttalelse om klimakvoter og avskrivninger. Uttalelsen er inntatt i Utv side Skattedirektoratet legger til grunn at pliktige klimakvoter er en immateriell rettighet. Kjøperen av kvotene må aktivere kjøpskostnadene. Verdien vil bli oppofret etter hvert som utslippene av klimagasser skjer og kvotene innleveres. Skattyter kan da fradragsføre kostnadene i takt med utslippene, jf. sktl 6-10 tredje ledd første punktum. Har skattyter kjøpt flere kvoter enn de som anvendes for det enkelte år, foreligger det ikke adgang til å fradragsføre kostnadene til "overskuddskvotene" med hjemmel i skatteloven 6-10 tredje ledd første punktum. Slike "overskuddskvoter" kan likevel avskrives lineært dersom kvotene er tidsbegrensede, jf. sktl Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Driftsmiddel immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel" sidene punkt 1, punkt og punkt I dom fra Kristiansand tingrett avsagt 6. desember 2013 (Stormberg) (Utv. 2014/hefte nr. 1) ble fradragsretten for frivillig kjøp av klimakvoter behandlet. Spørsmålet i saken var om tilknytningskravet i sktl. 6-1 var oppfylt. Etter en konkret vurdering fant retten at det var ført bevis for at det var en "så nær og påregnelig forbindelse" mellom selskapets kostnader til kjøp av de frivillige klimakvotene og selskapets 4

5 skattepliktige inntekter, at disse kostnadene måtte anses fradragsberettigede. Retten fant for øvrig grunn til å bemerke at det vil ha formodningen mot seg at en næringslivsaktør ville bruke så mye tid og ressurser på miljøfokus uten tanke på at dette også ville gi en positiv effekt for selskapet. Dommen er avsagt etter at redaksjonsarbeidet for Lignings-ABC 2013/14 var avsluttet. 6 Endringssak klage Ved lov 21. juni 2013 nr. 67 ble ligningsloven 9-8 nr. 1 endret. Ny bestemmelse ble inntatt i ligningsloven 9-8 nr. 1, nytt annet punktum. Endringene trådte i kraft straks. Forarbeidene til lovendringen er Prop. 150 LS ( ) kapittel 13 og Innst. 475 L ( ). Endringen innebærer at skattekontoret har fått myndighet til å behandle og avgjøre klage fra skattyter over skattekontorets vedtak i endringssak etter ligningsloven 9-2 nr. 1 bokstav b når skattekontoret finner klagen begrunnet. Bestemmelsen gjelder hvor skattekontoret kommer til at skattyter gis fullt eller delvis medhold i klagen. Bestemmelsen innebærer ingen plikt for skattekontoret til å avgjøre saken. Selv om skattekontoret finner klagen begrunnet, kan skattekontoret overlate saken til skatteklagenemnda. Dersom skattyter får delvis medhold følger det av ligningsloven 3-11 nr. 2 at skattyter ved oversendelsen av vedtaket skal gjøres oppmerksom på adgangen til å påklage vedtaket til skatteklagenemnda etter ligningsloven 9-2 nr. 1 bokstav b. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet " Endringssak klage", side 416 flg. punkt Endringssak sakskostnader Ved lov 21. juni 2013 nr. 67 ble det i ligningsloven 9-11 nr. 1 tilføyd et nytt annet punktum. Endringen trådte i kraft straks. Forarbeidene til lovendringen er Prop. 150 LS ( ) kapittel 13.6 og Innst. 475 L ( ) kapittel 13. Endringen innebærer at skattekontoret, dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, skal tilkjenne skattyter sakskostnader når skattekontoret har omgjort sitt vedtak under den forberedende klagebehandlingen og gitt skattyter helt eller delvis medhold i klagen, jf. ligningsloven 9-8 nr. 1 annet punktum. Endringen må ses i sammenheng med den endringen som er omtalt i punkt 6 ovenfor. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Endringssak sakskostnader", side 428 flg. punkt Finansielle instrumenter 8.1 Finansiell binary betting (FBB) og Finansiell spread betting (FSB) Skattedirektoratet har vurdert spørsmålet om den skattemessige behandlingen av to ulike produkter kalt for Finansiell binary betting (FBB) og Finansiell spread betting (FSB). Gevinst fra en FBB er skattepliktig som tilfeldig gevinst etter sktl første ledd, og fradragsretten er begrenset til kostnader knyttet til den konkrete skattepliktige gevinsten. Tap er ikke fradragsberettiget. FSB har store likheter med CFD (Contract for difference), og anses som et eget formuesobjekt. Den skattemessige behandlingen blir tilsvarende som for en CFD. Gevinster fra FSB er skattepliktig etter sktl. 5-1 annet ledd, eventuelt sktl Tilsvarende vil tap være fradragsberettiget etter sktl. 6-2 første ledd. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Finansielle instrumenter begreper" side 481 og 482 punkt

6 9 Fisjon - innenlands Skattedirektoratet har 8. november 2012 avgitt en uttalelse til et skattekontor om behandlingen av latent skatt ved fastsetting av selskapets nettoverdier ved anvendelse av skatteloven 11-8 første ledd. Uttalelsen er tatt inn i Utv side 137. Av uttalelsen framgår at utgangspunktet for fastsettelse av selskapets nettoverdier vil være verdien av de faktiske eiendelene som ligger i selskapet etter fradrag for gjeld. Ved en fisjon vil det være kontinuitet på alle eiendeler og gjeld, noe som medfører at det i visse tilfeller kan være naturlig ved verdsettingen å ta hensyn til latent skatt knyttet til merverdier på eiendelene. Verdien av latent skatt vil imidlertid avhenge av fremtidige disposisjoner som på fisjonstidspunktet kan være usikre og vil kunne variere med det overdragende/overtakende selskapets øvrige skatteposisjoner, planer, tidshorisont mv. Videre uttales det følgende: "Ofte vil markedsverdien for selskapets eiendeler måtte fastsettes gjennom verdivurderinger/takster. Det er vanskelig å gi noen føringer mht. hvordan latent skatt i så fall skal påvirke verdsettelsen. Noen grunnleggende utgangspunkter vil etter direktoratets syn likevel gjelde: Det vil antakelig sjelden være grunnlag for bruk av 28 % skatt på merverdien da dette ville ha forutsatt en øyeblikkelig realisasjon av eiendelen med direkte inntektsføring av hele gevinsten i fisjonsåret. Dersom det ikke foreligger planer om fremtidig salg av eiendelene og fremtidig salg fremstår som lite naturlig, vil det på den annen side kunne aksepteres at det ikke tas hensyn til latent skatt på merverdier. Mellom disse ytterpunktene kan det tenkes situasjoner hvor en uavhengig kjøper ville ha hensyntatt latent skatt i varierende grad. For alle situasjoner finner Skattedirektoratet det naturlig at skattyter kan redegjøre for hvilke momenter som er vurdert, herunder grunnlaget for den reduksjonen for latent skatt som ev. er foretatt". Avslutningsvis er det presisert at siden verdsetting av latent skatt på merverdier ofte vil være en størrelse det knytter seg stor usikkerhet til, bør skattekontoret være tilbakeholden med å overprøve skattyters skjønn hvor selskapets behandling synes vel begrunnet. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Fisjon innenlands" side 525 punkt Formue FSFIN femte ledd er endret med virkning fra inntektsåret Endringen medfører at formuesverdien for næringseiendom økes fra 40 prosent til 50 prosent av beregnet omsetningsverdi. Forarbeider er Prop. 1 LS ( ) punkt 3.1 og Innst. 4 L ( ) punkt 2. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Formue" side 576 punkt Fritaksmetoden Skattedirektoratet har 21. oktober 2013 i en uttalelse til Sentralskattekontoret for utenlandssaker vurdert om FCP-fond i Luxembourg er omfattet av fritaksmetoden i skatteloven 2-38 som subjekt og objekt. Uttalelsen er tatt inn i Utv side Det aktuelle fondet er unntatt skatteplikt i Luxembourg og anses ikke som et eget skattesubjekt der. Fondet blir videre behandlet som en transparent enhet etter Luxembourgs rett og får ikke utstedt bekreftelse på at det er hjemmehørende i Luxembourg. Vurdert etter norsk rett vil imidlertid denne typen fond anses å være et eget skattesubjekt. Enheten representerer dermed en type hybridselskap som Finansdepartementet berører i sin uttalelse 3. november 2011 (inntatt i Utv side 1494). Skattedirektoratet kom under henvisning til denne uttalelsen til at FCP-et er omfattet av fritaksmetoden som subjekt dersom samtlige eiere av fondet kvalifiserer under fritaksmetoden, dvs. utgjør egne skattesubjekter hjemmehørende innenfor EØS. Som objekt vil et FCP kunne være omfattet av fritaksmetoden, dersom fondet ikke har aksjeinntekter eller andre inntekter fra lavskatteland utenfor EØS. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Fritaksmetoden" side 621 punkt

7 12 Føderåd 12.1 Særlig om endring av kontrakt om kårbolig (føderådsbolig) før utgangen av 2013 Det er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 om virkningen av frafall av krav på føderådsytelse før utgangen av Det er presisert at føderådsyter som er arveberettiget til føderådsmottaker, ved frafall av krav på føderåd før utgangen av 2013, har mottatt en arveavgiftspliktig gave som tilsvarer den kapitaliserte verdien av de årlige kostnadene som kårmottaker overtar. Dette beløpet kan tillegges inngangsverdien for føderådsboligen. Var kapitalisert verdi av føderådsytelsen ved etableringen av føderådsforpliktelsen høyere enn verdien av føderådsboligen, skal overskytende beløp ha redusert inngangsverdien på øvrige deler av den faste eiendommen forholdsmessig, se emnet «Jordbruk allment», punkt 6.3. I så fall må denne reduksjonen reverseres først. En endret eller ny avtale som innebærer en ny forpliktelse eller økning av en eksisterende forpliktelse får ingen innvirkning på kostpris/avskrivningsgrunnlag. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Føderåd" side punkt Jordbruk allment 13.1 Fordeling av inngangsverdi (kostpris) Det er gjort en tilføyelse i Lignings-ABC 2013/14 om fastsetting av inngangsverdien på de øvrige delene av en landbrukseiendom i tilfeller hvor kapitalisert verdi av føderådsytelse overstiger verdien av føderådsboligen, jf. punkt 12.1 ovenfor. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk-Allment" side punkt Eget arbeid Finansdepartementet har i brev datert 13. februar 2013 gitt en uttalelse som avklarer og presiserer hva som skal anses som gjeldende rett når det gjelder skattlegging og aktivering av verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av driftsmidler. Uttalelsen er inntatt i Utv side 224. Departementet fastslår innledningsvis at verdien av de tjenester en skattyter yter til seg selv i forbindelse med tilvirkning av eller påkostning på driftsmidler som benyttes i skattyters virksomhet, er en skattepliktig fordel, jf. skatteloven 5-1. I uttalelsen vises det imidlertid til at det foreligger en langvarig praksis for at skattyter som driver landbruksvirksomhet kan unnlate å inntektsføre verdien av eget arbeid ved tilvirkning og påkostning av avskrivbart driftsmiddel. Finansdepartementet legger i uttalelsen til grunn at denne praksisen kan videreføres. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Jordbruk-Allment side 734 punkt Nærmere om Finansdepartementets uttalelse 13. februar 2013, se nedenfor i punkt 34 og Lignings-ABC 2013/14 emnet "Virksomhet arbeider under utførelse" side 1561 punkt Gjeterhund Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse 6. juni 2013 (inntatt i Utv side 1192) om fradrag for kostnader til kjøp av gjeterhund. Kostnader til kjøp av gjeterhund som brukes i virksomheten, er fradragsberettiget. Er kostprisen kr eller høyere, skal hunden avskrives på saldogruppe d. Salg av valper fra gjeterhund vil være omsetning i jordbruket. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Jordbruk-Allment" side 736 punkt

8 13.4 Grøfter Det er i Lignings-ABC 2013/14 presisert at grøfting som foretas ved nydyrking skal behandles som en del av nydyrkingskostnadene. Grøfting i tilknytning til planering av jord, anses som en del av planeringskostnadene. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Jordbruk-Allment" side 736 punkt Jordskifte Det er i Lignings-ABC 2013/14 gjort en endring i omtalen av skatteloven 9-2 tredje ledd bokstav g. Jordskifte i henhold til lov om jordskifte o. a. 21. desember 1979 nr. 77 anses ikke som realisasjon, jf. skatteloven 9-2 tredje ledd bokstav g. Av hensyn til konsekvens i regelverket er forbeholdet "i alminnelighet" fjernet fra omtalen. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Jordbruk-Allment" side 738 punkt Melkekvote Skattedirektoratet har i uttalelse 16. mai 2013 (inntatt i Utv hefte nr. 1) vurdert muligheten for nedskriving av melkekvote. Melkekvoter kan avskrives hvis verdifallet er åpenbart, jf. skatteloven 6-10 tredje ledd første punktum. For øvrig gis fradrag for inngangsverdien først ved realisasjon. Markedsprisene på melkekvoter har over en periode på flere år gått nedover, og prisen på den andelen av kvoten som må selges til staten ble høsten 2012 satt ned med én krone per liter (fra kr 3,50 til kr 2,50) både for geitmelk og kumelk. Som en følge av dette har Skattedirektoratet lagt til grunn at vilkåret i skatteloven 6-10 tredje ledd første punktum om åpenbart verdifall er oppfylt. Av uttalelsen framgår at inngangsverdien for ervervet kvote kan nedskrives for inntektsåret 2012 med kr 1,50 per liter for kumelk og kr 1,- per liter for geitmelk. Skattemessig inngangsverdi av melkekvote etter nedskrivningen kan likevel ikke settes lavere enn kr 2,50 per liter. Kvoteinnehaver som ikke har krevd slik nedskrivning for inntektsåret 2012, men som hadde krav på dette, kan kreve tilsvarende nedskrivning for inntektsåret Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Jordbruk-Allment side 740 punkt Jordbruk jordbruksfradrag 14.1 Inntekter som inngår i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget Finansdepartementet har i brev 15. november 2012 (inntatt i Utv side 1822) avgitt en uttalelse om forståelsen av FSFIN og hvilke inntekter som inngår i grunnlaget for jordbruksfradraget. For inntekt ved utleie av bygninger, herunder hytter, er det ikke noe krav om bruk i egen jord- eller skogbruksvirksomhet. Derimot er det for driftsbygning et krav om at denne tidligere må ha vært driftsmiddel i jordbruksvirksomheten hos nåværende eller tidligere eier. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk jordbruksfradrag" side 751 punkt Jordbruk realisasjon 15.1 Skillet mellom alminnelig gårdsbruk/skogbruk og annet formuesobjekt Skatteloven knytter reglene om skattefritak ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendommer til begrepene «alminnelig gårdsbruk og skogbruk». Ved vurdering av om en jordbrukseiendom er å anse som «alminnelig gårdsbruk» i relasjon til skatteloven 9-3 sjette ledd, jf. skatteloven 9-13, har det i tidligere utgaver av Lignings-ABC blant annet vært framstilt som et vilkår at eiendommen i det minste har våningshus. Dette 8

9 framgår ikke lenger av Lignings-ABC 2013/14, da Skattedirektoratet ikke finner grunn til å sette et slikt absolutt vilkår. Det er i stedet satt opp som et av flere momenter at eiendommen har den bygningsmassen som er relevant for den den aktuelle driftsformen. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk realisasjon" side 755 punkt Melkekvote Skattedirektoratet har i uttalelse 24. juni 2013 (inntatt i Utv side 1474) angitt hvilken metode som skal benyttes for beregning av gevinst/tap ved salg av melkekvote som er ervervet i flere omganger. Er melkekvote(-r) ervervet i flere omganger og med ulik kostpris, kan skattyter selv velge hvilke kvoter som realiseres eller fra hvilken kvote det realiseres. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk realisasjon" side 757 punkt I hvilke tilfeller oppregulert kostpris etter FSFIN 9-8 del II kan brukes Det er tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 om at oppreguleringsbestemmelsen i FSFIN 9-8 del II kan være aktuell å anvende i visse tilfeller hvis eiendommen er ervervet før 1. januar 1991 og vilkårene for øvrig er oppfylt. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk-realisasjon" sidene 762 og 763 punkt og Kravet til eiertid Det tatt inn en presisering i Lignings-ABC for 2013/14 om at ektefeller godskrives hverandres eiertid for selskapsandeler på tilsvarende måte som for landbrukseiendom etter skatteloven 9-13 første ledd. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk-realisasjon" side 767 punkt Realisasjon hvor vilkåret om oppregulering i FSFIN 9-3 er oppfylt Det tatt inn en et nytt punkt i Lignings-ABC 2013/14 som særlig omhandler oppregulering av inngangsverdi for deltaker som har eid selskapsandelen i hele tidsrommet siden selskapet ervervet eiendommen. Ved realisasjon av landbrukseiendom fra deltakerlignet selskap hvor vilkårene etter skatteloven 9-13 ikke er oppfylt, men hvor selskapet har ervervet eiendommen i 1998 eller tidligere, kan reglene om oppregulering av kostpris i FSFIN 9-3 komme til anvendelse ved beregningen av gevinst hos selskapet. For deltaker som har eid andelen i hele tidsrommet siden selskapet ervervet eiendommen, innebærer dette at selskapsandelens inngangsverdi kan tillegges en forholdsmessig andel av det oppreguleringsbeløpet som er lagt til grunn ved beregningen av realisasjonsgevinsten på selskapets hånd. Har deltakeren eid eiendommen som eneeier før etableringen av selskapet, og omdanningen av enkeltpersonforetaket til deltakerlignet selskap i sin tid ble foretatt etter reglene om skattefri omdanning, kan oppreguleringen av inngangsverdien for selskapsandelen foretas med utgangspunkt i ervervsåret som eneeier. Inngangsverdien som skal oppreguleres vil da være en forholdsmessig del av enkeltpersonforetakets balanseverdi ved ervervet av virksomheten som enkeltpersonforetak. Ble det deltakerlignede selskapet stiftet med skattemessig diskontinuitet, må selskapsandelens inngangsverdi tillegges en forholdsmessig andel av selskapets oppregulering av inngangsverdien for landbrukseiendommen på samme måte som for øvrige deltakere som har eid selskapsandelen minst like lenge som selskapet har eid eiendommen. For deltaker som har ervervet selskapsandelen på et senere tidspunkt enn selskapsetableringen, men før utgangen av 1998, må det foretas en separat oppregulering av inngangsverdien på selskapsandelen basert på ervervsåret for andelen. Hvis for eksempel den delen av den faste eiendommen som er gjenstand for oppregulering, utgjør 60 % av samlet vederlag for fast eiendom og løsøre, vil det være en tilsvarende del av selskapsandelens inngangsverdi som kan oppreguleres etter FSFIN 9-3. Deltaker som har ervervet selskapsandelen i 1999 eller senere, kan ikke oppregulere inngangsverdien på sin selskapsandel. 9

10 Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Jordbruk-realisasjon" side punkt Kommuner 16.1 Skatteplikt for konkurranseutsatt avfallshåndtering Det er i Lignings-ABC 2013/14 tatt inn et nytt emne om skatteplikten for kommuner. Her omtales blant annet de nye reglene om skatteplikt for konkurranseutsatt avfallshåndtering som gjelder fra og med inntektsåret Se Lignings-ABC 2013/14 nytt emne "Kommuner" side 783 punkt 4.5. Om skatteplikt for avfallshåndtering mv. hvor dette drives i eget selskap, se punkt 22 «Skattefrie institusjoner» nedenfor. 17 Kontingenter Beløpsgrensen for fradrag for kontingent til yrkes- og næringsorganisasjon i sktl 6-19 annet ledd er endret til kr for inntektsåret 2013 Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "kontingenter" side 791 og 792 punkt Lån fra arbeidsgiver/eget selskap 18.1 Rammelån/fleksilån Ved rammelån/fleksilån avtales en låneramme (maksimumsbeløp), ofte med avdragsfrihet i flere år og hvor påløpt rente også kan tillegges saldo innenfor lånerammen. Skattedirektoratet har 5. februar 2013 uttalt at sikkerhetsstillelse ofte vil være av særlig betydning ved vurderingen av om det foreligger en reelt låneforhold i slike tilfeller. Uttalelsen er inntatt i Utv side 230. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Lån fra arbeidsgiver/eget selskap" side 862 punkt Etterfølgende behandling når lån som ikke er reelt, er omklassifisert til utbytte Dersom et ikke-reelt lån omklassifiseres til utbytte, vil aksjonæren i mange tilfeller ha en selskapsrettslig plikt til å tilbakeføre utdelingen da utbyttet ikke er lovlig utdelt. Hvis aksjonæren tilbakefører beløpet, vil aksjonæren være skattlagt for et beløp som er tilbakeført. Skattedirektoratet har den 1. februar 2013 uttalt at det i et slikt tilfelle kan deles ut et tilsvarende beløp senere uten skattlegging etter skatteloven Det er en betingelse for utdeling uten skattlegging at det foreligger et endelig vedtak eller en rettskraftig dom knyttet til den første utdelingen, samt at den nye utdelingen er i samsvar med selskapsrettslige regler. Aksjonæren må godtgjøre at vilkårene for å unnta utdelingen fra skatt er oppfylt. Uttalelsen er inntatt i Utv side 236. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Lån fra arbeidsgiver/eget selskap" side 864 punkt Opplysningsplikt om andres forhold (tredjemannsopplysninger) Ny samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt nr ble fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 5-1, 5-3 nr. 2, 5-4, 5-7, 5-11 nr. 1 og 5-12, jf. delegeringsvedtak 8. august 2013 nr Forskriften trådte i kraft 17. september Samleforskriften er hjemlet i nytt kapittel 5 i ligningsloven gitt ved lov 26. april 2013 nr. 16. Lovendringen trådte i kraft 26. april Forarbeidene til kapittel 5 i ligningsloven er Prop. 141 L ( ) og Innst. 218 L ( ). 10

11 Forskriftene som nå inngår i samleforskriften om tredjeparters opplysningsplikt tilsvarer de enkeltforskriftene som tidligere var gitt i medhold av ligningsloven kapittel 6. Samleforskriften innebærer ingen realitetsendring av tredjeparters opplysningsplikt. Samleforskriften følger lovstrukturen slik at alle forskriftsbestemmelser som er hjemlet i f.eks. ny ligningslov 5-2 i samleforskriften skal ha en tresifret paragrafnummerering, 5-2-X. Der det er gitt flere forskriftsbestemmelser i medhold av den enkelte hjemmelsbestemmelse, er det benyttet fortløpende bokstaver foran overskriften til forskriftsbestemmelsen, f.eks. slik at dagens forskrift om begrensning av lønnsoppgaveplikten nå er plassert under 5-2 som "A. Begrensning av lønnsoppgaveplikten". Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Opplysningsplikt om andres forhold (tredjepartsopplysninger)" side 920 flg. 20 Personinntekt - trygdeavgift/pensjonspoeng Av folketrygdloven 24-1 fremgår at det er Skatteetaten som i utgangspunktet har ansvaret for å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift. Med hjemmel i lov 28.februar 1997 nr.19 om folketrygd (folketrygdloven) 24-1 er det i forskrift fastsatt av Finansdepartementet 29. april 2013 gitt en oversikt over hvilke grupper Arbeids- og velferdsetaten likevel har kompetanse til å fastsette pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift for. Forskriften er gitt med virkning fra Forskriften er i sin helhet gjengitt i 3. utgave av den landsdekkende samarbeidsrutinen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Skatteetaten som gir en detaljert beskrivelse av ansvarsfordeling og informasjonsflyt mellom etatene. Samarbeidsrutinen er lagt ut på Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Personinntekt trygdeavgift/pensjonspoeng" side 977 punkt Reise - avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser Ved forskrift 19. september 2013 nr ble FSFIN bokstav d endret. Tidligere bokstav d til g er blitt bokstav e til h. Endringene trådte i kraft straks med virkning fra 1. oktober Endringen innebærer at for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet, skal alle hjemreiser/besøksreiser til hjemmet anses som yrkesreiser. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet " Reiser avgrensning mellom arbeidsreiser, besøksreiser og yrkesreiser", side 1029 punkt Skattefrie institusjoner 22.1 Avfallshåndtering og forbrenningsanlegg Skattedirektoratet har i en uttalelse 23. april 2013 (inntatt i Utv side 898) presisert hvilken del av virksomheten til et forbrenningsanlegg som kan komme inn under et eventuelt skattefritak etter skatteloven 2-32 når avfallshåndteringen foretas av et selskap eid av kommune(-r). Selskapet mottok husholdningsavfall fra eierkommunene og konkurranseutsatt avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Inntekter fra håndtering av husholdningsavfall som ikke er konkurranseutsatt, er en virksomhet som etter sin art kan omfattes av skattefritaket. Det er en forutsetning at gebyrene prises til selvkost. Inntekter fra håndtering av konkurranseutsatt avfall, herunder (energi-)gjenvinning og annen sluttbehandling, vil ikke være omfattet av skattefritaket. Se Lignings-ABC emnet "Skattefrie institusjoner" side 1140 punkt Vannverk Skattedirektoratet har 6. november 2013 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv side 1735) hvor det legges til grunn at privat/abonnenteid vannverk som har til hovedformål å skaffe andelseierne vann, kan anses som en 11

12 skattefri institusjon når vilkårene i sktl for øvrig er oppfylt. Uttalelsen innebærer en endret rettsoppfatning i forhold til tidligere uttalelser fra Skattedirektoratet 14. juni 1984 og 22. oktober Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Skattefrie institusjoner" side 1142 punkt Skogbruk 23.1 Endring av ligning Det tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 om når endring av ligning får betydning for gjennomsnittsligningen, jf. skatteloven første ledd bokstav d. Endring av ligning, både når den er til gunst og når den er til ugunst for skattyteren, får bare betydning for gjennomsnittsligningen dersom den er vedtatt før skatteoppgjøret for det påfølgende inntektsåret er sendt skattyteren. Senere endringer av lignet årsinntekt beskattes i sin helhet det inntektsåret den enkelte endringen gjelder, uten at endringen får konsekvenser for gjennomsnittsligningen for dette eller senere inntektsår. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Skogbruk" side 1162 punkt Særfradrag enslig forsørger Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble skatteloven 6-80 og 15-4 endret. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) punkt 3.3 og Innst. 4 L ( ) kap.4. Endringene innebærer at ordningen med skatteklasse 2 for enslig forsørger avvikles. Alle enslige skattytere, herunder enslige som forsørger barn, skal lignes i klasse 1. Fordelen ved et høyere personfradrag i klasse 2 videreføres i et nytt særfradrag i alminnelig inntekt for enslige forsørgere. Rett til særfradrag gjelder enslige forsørgere som har mottatt utvidet barnetrygd fra NAV etter barnetrygdloven 9. Barnetrygd gis for barn under 18 år. Skattyter som kun forsørger ungdom som har fylt 18 år mottar ikke utvidet barnetrygd og skal ikke ha særfradrag. Person anses ikke som enslig forsørger når vedkommende har vært samboer over 12 måneder, får barn med samboer eller gifter seg. Fra og med måneden etter slikt forhold inntrer, bortfaller retten til utvidet barnetrygd og dermed også retten til særfradrag. Samlet særfradrag beregnes på bakgrunn av opplysninger fra NAV over mottakere av utvidet barnetrygd og antall måneder med utvidet barnetrygd (full eller delt). Det ikke Skatteetaten som skal vurdere retten til utvidet barnetrygd. Særfradrag gis for samme antall måneder som skattyter har mottatt utvidet barnetrygd i inntektsåret. Fradraget gis automatisk ved likningen. For 2013 er fullt særfradrag kr per måned. Halv månedssats, kr 1965, gis for måneder med delt utvidet barnetrygd fra NAV. Beregnet særfradrag vises i post på selvangivelsen. Skattyter kan ikke selv endre forhåndsutfylt særfradragsbeløp i selvangivelsen eller kreve særfradrag. Merknader kan gis i post 5.0, men ny beregning av særfradraget forutsetter nye opplysninger fra NAV. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Særfradrag for enslig forsørger" sidene 1200 og Særfradrag sykdom eller svakhet Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble bestemmelsen i sktl om særfradrag for sykdomskostnader opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012, og det ble gitt overgangsregel om utfasing av særfradraget. 12

13 Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kap. 8 og Innst. 4 L ( ) kap. 3. Etter overgangsregelen skal skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011, gis særfradrag på tilsvarende vilkår for inntektsårene 2012, 2013 og Finansdepartementet har 30. mars 2012 nr. 270 gitt nærmere regler i forskrift. Forskriften er endret ved forskrift 17. desember 2013 nr Fra og med inntektsåret 2013 foretas det en nedtrapping av særfradraget. Det gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det gis ikke særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig pådratt i 2012 eller senere. Dette gjelder selv om skattyter fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og Det kan fortsatt kreves særfradrag for sykdomsutgifter til ombygging/tilpasning av bolig for inntektsåret 2013 hvis utgiftene er pådratt før inntektsåret 2012, og skattyter ved likningen for inntektsåret 2011 eller tidligere har fått godkjent en fordeling av utgiftene til fradrag over flere inntektsår. Særfradrag for et slikt restbeløp skal ikke trappes ned. Det fremgår av Prop. 1LS Tillegg 1 ( ) at det skal utredes en ny ordning som er enklere å forholde seg til og å administrere. Videreføringen på 2013-nivå skal gjelde helt til en ny ordning kan tre i kraft. Se Lignings-ABC 2013/2014 emnet "Særfradrag sykdom eller svakhet" side 1202 flg. 26 Transaksjonskostnader 26.1 Fradragsføring av fusjonskostnader Skattedirektoratet har 8. februar 2013 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv side 227) om fradragsføring av fusjonskostnader etter bestemmelsen i skatteloven 6-1. Skattedirektoratet legger til grunn at kostnader som pådras av de fusjonerende selskaper og som knytter seg til fusjonen, som utgangspunkt vil være direkte fradragsberettigede for de fusjonerende selskaper. Dette vil typisk være: kostnader som påløper i den innledende fase til vurdering av fusjonspartnere mv. kostnader som knytter seg til kapitalforhøyelsen/stiftelsen av det overtakende selskapet kostnader til utarbeidelse av fusjonsplan, verdivurderinger, rådgivning, utarbeidelse av rapporter, due dilligence mv. kostnader til etterfølgende integrering, markedsføring mv. Ved fusjoner som i realiteten er ledd i et oppkjøp, må kostnader som ville vært aktiveringspliktige ved et oppkjøp, også være aktiveringspliktige ved en slik fusjon. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Transaksjonskostnader mv." side 1315 punkt Transaksjonskostnader ved oppkjøp som mislykkes Skattedirektoratet har den 8. mai 2013 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv side 1181) om skattemessig behandling av transaksjonskostnader ved planlagt oppkjøp som ikke gjennomføres, jf. skatteloven 6-1 og Med transaksjonskostnader menes kostnader med direkte tilknytning til ervervet og som er pådratt med henblikk på forberedelse til eller gjennomføring av ervervet. Skattedirektoratet legger til grunn at når oppkjøpsforsøk mislykkes, vil fradragsretten for transaksjonskostnadene avhenge av om aksjene ville vært omfattet av fritaksmetoden i skatteloven 2-38 eller ikke. Skattyter har normalt direkte fradragsrett etter skatteloven 6-1 for transaksjonskostnader ved forsøk på å erverve aksjer utenfor fritaksmetoden. Dersom transaksjonskostnadene derimot er knyttet til forsøk på å erverve aksjer omfattet av fritaksmetoden, vil kostnadene ikke være fradragsberettigede. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Transaksjonskostnader" side 1313 og 1314 punkt

14 27 Utland 27.1 Nye skatteavtaler Skatteavtaler med virkning for 2013 Det er inngått ny skatteavtale med Georgia (tatt inn i Prop. 62 S ( )). Skatteavtalen med Georgia trådte i kraft 23. juli 2012 og fikk virkning fra 1. januar Det er inngått ny skatteavtale mellom Norge og Malawi (tatt inn i Prop. 114 S ( )). Skatteavtalen med Malawi trådte i kraft 10. desember 2012 og har virkning fra og med 1. januar Det er inngått ny skatteavtale med Portugal (tatt inn i Prop. 123 S ( )). Skatteavtalen med Portugal trådte i kraft 15. juni 2012 og fikk virkning fra 1. januar Skatteavtaler med virkning for 2014 Det er inngått ny skatteavtale med Malta (tatt inn i Prop. 137 S ( )). Skatteavtalen med Malta trådte i kraft 12. februar 2013 og fikk virkning fra 1. januar Det er inngått ny skatteavtale med Storbritannia (tatt inn i Prop. 94 S ( )). Skatteavtalen med Storbritannia trådte i kraft 17. desember 2013 og fikk virkning fra 1. januar Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Nederland (tatt inn i Prop. 130 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Nederland trådte i kraft 30. november 2013 og får virkning fra og med 1. januar Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Belgia (tatt inn i Prop. 35 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Belgia trådte i kraft 17. juli 2013 og fikk virkning fra 1. januar Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Jamaica (tatt inn i Prop. 62 S ( )). Den viktigste endringen gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Den nye bestemmelsen om utveksling av opplysninger har virkning fra og med 12. september 2013, samme dag som protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Jamaica trådte i kraft. I tillegg er artikkel 29 om begrensninger av fordeler oppdatert. Denne endringen får virkning fra 1. januar Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Polen (tatt inn i Prop. 145 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Polen trådte i kraft 2. april 2013 og fikk virkning fra 1. januar Endringene gjelder beskatningen av polske sjøfolk. Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Østerrike (tatt inn i Prop. 58 S ( )). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Østerrike trådte i kraft 1. juni 2013 og fikk virkning fra 1. januar Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker Avtaler med virkning fra 2013 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Bahrain (tatt inn i Prop. 37 S ( )). Avtalen trådte i kraft 12. juli Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 12. juli Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Bahrain. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Dominicasamveldet (tatt inn i Prop. 147 S ( )). Avtalen trådte i kraft 22. januar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er 14

15 noe skatteår for skattekrav som oppstår på eller etter 22. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Dominicasamveldet. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Grenada (tatt inn i Prop. 150 S ( )). Avtalen trådte i kraft 9. februar Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noe skatteår for skattekrav som oppstår på eller etter 9. februar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Grenada. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Liberia (tatt inn i Prop. 46 S ( )). Avtalen trådte i kraft 17. mai Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 17. mai Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Liberia. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Mauritius (tatt inn i Prop. 55 S ( )). Avtalen trådte i kraft 18. mai Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 18. mai Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Mauritius. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Samoa (tatt inn i Prop. 77 S ( )). Avtalen trådte i kraft 19. oktober Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 19. oktober Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Samoa. Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Seychellene (tatt inn i Prop. 95 S ( )). Avtalen trådte i kraft 11. august Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2013, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 11. august Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Seychellene Avtaler med virkning fra 2014 Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Panama (tatt inn i Prop. 61 S ( )). Avtalen trådte i kraft 11. august Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2014, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 1. januar Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Panama. 28 Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) 28.1 Skattefritak for inntekt og avskjæring av fradragsrett for kostnader og tap ved utvinning av petroleum i utlandet Ved lov av 7. desember 2012 nr. 76 ble det gitt en ny 2-39 i skatteloven om fritak fra skatteplikt for inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet. Sktl første ledd inneholder selve skattefritaksbestemmelsen. Av annet ledd framgår at det ikke gis fradrag for kostnader og tap pådratt i tilknytning til inntekt som omfattes av skattefritaksregelen i første ledd. Renteinntekter, samt gevinster og tap på valuta og andre finansielle poster omfattes ikke av sktl første og annet ledd, se sktl tredje ledd. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er Prop 1 LS ( ) kapittel 6 og Innst 4 L ( ) kapittel 9 Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) side 1378 punkt

16 årsregelen Ved arbeidsopphold utenfor riket av minst tolv måneders sammenhengende varighet kan skattyter påberope seg 1-årsregelen i sktl. 2-1 tiende ledd. Denne bestemmelsen er en regel om skattenedsettelse og gjelder bare personer skattemessig bosatt i Norge. Skattyter må være skattemessig bosatt i Norge i hele tolvmåneders perioden for å kunne påberope seg 1-årsregelen i sktl. 2-1 tiende ledd. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Utland bosatt hjemmehørende i Norge (allment)" side 1386 punkt Gjeld og gjeldsrenter når skattyteren eier fast eiendom i utlandet Ved lov av 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven 4-31 og 6-91 endret. Endringen trådte i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret Endringen gjelder fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet. Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS ( ) kap. 12, Prop. 1 LS Tillegg 1 ( ) kap. 2 og Innst. 4 L ( ) kap. 22. Endringen innebærer at personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, vil få fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge. Dette gjelder allerede for personer som eier bolig eller fritidsbolig i stater der skatteavtalen mellom Norge og vedkommende stat bygger på kreditmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Endringen omfatter kun de tilfeller der eiendommen ligger i en EØS-stat der Norge etter skatteavtalen skal unnta fra norsk beskatning formue i og/eller inntekt fra eiendommen i vedkommende stat (unntaksmetoden). Dette gjelder for inntektsåret 2013 Belgia, Bulgaria, Italia, Malta og Tyskland. Det er et vilkår for full fradragsrett at skattyter ikke også får fradrag for den samme gjelden og/eller gjeldsrentene i den stat eiendommen ligger. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment), side 1400 flg. punkt Fradrag for gjeldsrenter når ektefellen ikke er skattemessig bosatt i Norge Personer som anses bosatt i Norge etter skatteloven 2-1 har i utgangspunktet rett til fradrag for alle gjeldsrenter, jf. skatteloven 6-40 første ledd. Når rentene betales til en utenlandsk fordringshaver, er fradragsretten betinget av at rentekostnaden kan dokumenteres, jf. skatteloven 6-40 sjette ledd. Fradragsretten for den ektefellen som er skattemessig bosatt i Norge vil være begrenset til renter av den gjelden som vedkommende selv er ansvarlig for. En ektefelle som ikke er skattemessig bosatt i Norge har ikke fradragsrett for gjeldsrenter med mindre disse knytter seg til inntekt som er skattepliktig i Norge. Kan det dokumenteres at begge ektefeller er ansvarlige for gjelden, men det ikke foreligger opplysninger om hvordan ansvaret for gjeldsforpliktelsen er fordelt mellom ektefellene, har Skattedirektoratet uttalt at man kan legge til grunn at de hefter for halvparten hver. Det samme vil gjelde for samboere som begge er ansvarlige for gjelden når bare den ene er skattemessig bosatt i Norge. En tilsvarende fordeling av fradragsrett for gjeldsrenter kan også legges til grunn for personer som omfattes av skatteloven 6-71 annet ledd. Ovennevnte er ikke innarbeidet i Lignings-ABC 2013/ Justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere Med virkning fra inntektsåret 2013 er det foretatt en justering av NOKUS-reglene for personlige deltakere. Den nye bestemmelsen fremgår av skatteloven annet ledd. Lovendringen sikrer at fritaksmetoden får tilsvarende anvendelse når personlige eiere lignes for NOKUS-selskapets inntekt. Bestemmelsen gjelder for deltakere i alle typer norsk-kontrollerte selskaper, sammenslutninger og innretninger mv. som omfattes av NOKUS-reglene. Fritaket vil omfatte alle typer inntekt og tap som er nevnt i skatteloven 2-38 annet ledd. Fritaket vil imidlertid ikke omfatte slik inntekt i sin helhet. For å tilpasse fritaksregelen til reglene om utbyttebeskatning, skal 28 pst. av inntekten medtas ved den løpende NOKUS-beskatningen. Personlige deltakere skal også inntektsføre 3 prosent av utbytte som nevnt i 2-38 annet ledd a, som NOKUSselskapet mottar. 16

17 Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Utland bosatt hjemmehørende i Norge (allment) side 1385 punkt Utland uttak fra norsk beskatningsområde 29.1 Endring av kravet om sikkerhetsstillelse Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven 9-14 niende ledd endret. Endringen innebærer en lempning i kravet til sikkerhetsstillelse for skattebeløp ved uttak av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde, slik at sikkerhet bare kan kreves når det er en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives. Endringen gis virkning for uttak som finner sted fra med 15. mai Forarbeidene er Prop. 1 LS ( ), Prop. 1 LS Tillegg 1 ( ) og Innst. 4 L ( ) Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Utland uttak fra norsk beskatningsområde" side 1487 punkt Redusert gevinst/tap for driftsmidler som tidligere har vært tatt inn i norsk beskatningsområde Ved endringsforskrift 9. september 2013 nr er det i FSFIN fjerde ledd gitt regler om redusert gevinst/tap for driftsmidler som tidligere er tatt inn i norsk beskatningsområde. Endringen trådte i kraft straks med virkning for gevinst ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 15. mai 2012, og med virkning for tap ved uttak fra norsk beskatningsområde fra og med 24. april Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Utland uttak fra norsk beskatningsområde" side 1486 punkt Uttak Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse 30. januar 2013 (inntatt i Utv. 2013/252) om privat bruk av selskapets formuesobjekt i konsernforhold. Den behandler tilfeller hvor f.eks. en indirekte aksjonær eller dennes nærstående mottar en fordel fra et indirekte eiet selskap, typisk i form av at dette selskapet stiller et formuesobjekt til disposisjon til en gunstig pris. Er formuesgjenstanden eiet av f.eks. et datterselskap, vil datterselskapet være giver og subjekt for uttaksbeskatning. Det er datterselskapet som eier gjenstanden og som yter en fordel til aksjonæren i morselskapet. Datterselskapet kan uttaksbeskattes selv om mottaker ikke er (direkte) aksjonær. Har morselskapet sørget for finansieringen av formuesgjenstanden, må det vurderes om kapitaloverføringen innebærer et egenkapitaltilskudd, et lån, eller dekning av kostnader knyttet til gjenstanden som disponeres av aksjonæren. Lån og egenkapitaltilskudd behandles etter vanlige regler. Dekkes kostnadene uten at dette skjer i form av egenkapitaltilskudd eller lån, vil kostnadene ikke være fradragsberettiget for morselskapet, da morselskapet ikke har pådratt seg noen kostnad for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. sktl Kostnadsdekningen vil derimot være skattepliktig for datterselskapet etter sktl Datterselskapet kan som utgangspunkt fradragsføre kostnadene etter de vanlige regler. Dersom datterselskapet har hatt inntektsbortfall ut over det som er dekket gjennom betaling fra morselskapet, kan det være aktuelt å uttaksbeskatte datterselskapet, jf. sktl Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Uttak av formuesobjekter og eller tjenester" side 1502 punkt Valuta 31.1 Bitcoins Skattedirektoratet har 11. november 2013 avgitt en uttalelse om enkelte skattemessige sider ved den virtuelle valutaen Bitcoins. Uttalelsen er inntatt i Utv side Skattedirektoratet legger til grunn at bitcoins er et formuesobjekt, og det framgår av skatteloven at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt. Dette betyr at gevinster som oppstår ved at verdien av bitcoins er lavere ved kjøp enn ved salg vil være skattepliktig inntekt, og at tap som følge av at verdien av bitcoins er høyere ved kjøp enn salg vil være en fradragsberettiget kostnad. 17

18 Gevinster ved salg av enkelte formuesobjekter er unntatt fra beskatning, og Skattedirektoratet har fått spørsmål om bitcoins er omfattet av unntaket som gjelder for gevinster fra utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk. Skattedirektoratet mener at unntaket for utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk ikke omfatter bitcoins. Unntaket ble innført i 1992, og ifølge forarbeidene var hensikten med bestemmelsen at kurssvingninger på vanlig turistvaluta (valuta til feriebruk, reisesjekker mv.) ikke skulle være skattepliktig/fradragsberettiget. Lovgiver har ment å regulere andre staters valuta, reisesjekker og lignende. Skattedirektoratet legger derfor til grunn at gevinster/tap fra bitcoins fullt ut er skattepliktige/fradragsberettigede. Formuesverdien av Bitcoins må som hovedregel settes til omsetningsverdien i norske kroner ved årsskiftet for den som innehar den type verdier ved årsskiftet. Uttalelsen er ikke innarbeidet i Lignings-ABC 2013/ Verdipapirer 32.1 Mengdegjeldsbrev omsettelighet Borgarting lagmannsrett har i dom 25. september 2012 tatt stilling til om gevinst ved konvertering av obligasjoner til aksjekapital var skattepliktig. Avgjørende for skatteplikten var om obligasjonene hadde karakter av mengdegjeldsbrev, eller om de måtte anses som enkle gjeldsbrev. Lagmannsretten la til grunn at dokumentet måtte klassifiseres som en ihendehaverobligasjon og dermed som et mengdegjeldsbrev. Dette er i samsvar med den rettsoppfatning som framgår av Høyesterettsdom i Utv side Lagmannsrettens dom er inntatt i Utv side Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Verdipapirer" side 1530 punkt Virksomhet allment 33.1 Avgrensning mot arbeidsinntekt utenfor virksomhet Det er i Lignings-ABC 2013/14 under emnet "Virksomhet allment" gjort en endring i omtalen av vilkåret "regning og risiko". Endringen er en presisering i forhold til det som tidligere er lagt til grunn i rettspraksis og innebærer ingen realitetsendring. Vurdering av grensen mellom virksomhet og arbeid for lønn/annen arbeidsgodtgjørelse utenfor virksomhet, går som oftest på spørsmålet om aktiviteten drives for skattyters egen regning og risiko. Egen risiko" innebærer at skattyteren selv har ansvaret for den kontraktsmessige oppfyllelsen av oppdraget og har ansvar for å dekke ev. underskudd. Ansvar for den kontraktsmessige oppfyllelsen vil f.eks. foreligge hvor skattyter har reklamasjonsansvar /erstatningsansvar dersom oppdraget ikke er utført i samsvar med det som er avtalt. "Egen regning" vil typisk innebære at skattyter selv må dekke kostnadene i forbindelse med virksomheten, f.eks. kostnader til materialer, kostnader til drift, driftsmidler mv. " Ved avgjørelsen av spørsmålet om oppdraget er utført for skattyters regning og risiko, må det tas utgangspunkt i hva som er avtalt mellom oppdragsgiver og skattyter. Svaret på dette beror på en helhetsvurdering av realiteten i avtaleforholdet, se f.eks. HRD i Utv. 1994/828 (Rt. 1994/1064) (TMB Engineering AS/Bye) og HRD i Utv. 2001/11 (Rt. 2000/1981) (Fabcon). Det avgjørende er om avtaleforholdet etter sitt innhold har karakteren av avtale med en selvstendig næringsdrivende. Går avtalen ut på at arbeidet skal utføres for skattyterens regning og risiko og dette er reelt, må dette legges til grunn for den skattemessige behandlingen. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Virksomhet Allment" side 1548 punkt

19 33.2 Avgrensning mot passiv kapitalforvaltning Høyesterett har i dom 22. mars 2013 inntatt i Utv side 711 (Rt. 2013/421) behandlet spørsmålet om grensen mellom passiv kapitalforvaltning og virksomhet. To personer kjøpte en fordringsmasse på ca. 300 kundefordringer til samlet pålydende ca. kr Inndrivingen av fordringene var satt bort til tre inkassoselskaper. Fordringene ble lagt inn i et ANS som de to stiftet. Retten la til grunn at selve innehavet av en slik fordringsmasse krevde så stor aktivitet at det måtte anses som virksomhet. Det hadde ingen betydning at inndrivingen var overlatt til tre inkassoselskaper. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Virksomhet-allment" side 1553 punkt og side 1554 punkt Virksomhet arbeider under utførelse Finansdepartementet har i brev 13. februar 2013 avgitt en uttalelse om skattlegging og aktivering av verdien av skattyters eget arbeid ved tilvirkning av driftsmidler. Uttalelsen er inntatt i Utv side 224. Finansdepartementet legger i uttalelsen til grunn at verdien av de tjenester en skattyter yter til seg selv i forbindelse med tilvirkning av eller påkostning på driftsmidler som benyttes i skattyters virksomhet, er en skattepliktig fordel etter skatteloven 5-1. I uttalelsen vises det imidlertid til at det foreligger en langvarig praksis for at skattyter som driver landbruksvirksomhet kan unnlate å inntektsføre verdien av eget arbeid ved tilvirkning og påkostning av avskrivbart driftsmiddel. Finansdepartementet legger i uttalelsen til grunn at denne praksisen kan videreføres. I uttalelsen presiseres at plikten til å inntektsføre verdien av de tjenester en skattyter yter til seg selv i forbindelse med tilvirkning av eller påkostning på driftsmidler som benyttes i skattyters virksomhet, gjelder generelt, og ikke bare i omdisponeringstilfellene. Det er imidlertid bare i omdisponeringstilfellene at det foreligger en plikt til å inntektsføre det fortjenesteelementet som oppstår når eier eller ansatte utvikler eller påkoster driftsmidler som benyttes i virksomheten. For innehaver av enkeltpersonforetak skal innehaverens egenutførte arbeidsinnsats på driftsmidlet i slike tilfeller verdsettes til omsetningsverdi. For ansatte vil fortjenesteelementet knyttet til arbeidsinnsatsen på driftsmidlet utgjøre differansen mellom omsetningsverdien av arbeidet og de faktiske lønnskostnadene. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Virksomhet arbeider under utførelse side punkt Virksomhet omdanning/skifte av eierform 35.1 Omdanninger som ikke anses som realisasjon Skattedirektoratet har avgitt en bindende forhåndsuttalelse, BFU 22/2012, om krav til egenkapital i nystiftet selskap. Av uttalelsen framgår at det ikke kan oppstilles krav om positiv skattemessig egenkapital i det nystiftede selskapet. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Virksomhet omdanning/skifte av eierform side 1564 punkt Endring av selskapsform for deltakerlignet selskap Skattedirektoratet har avgitt en bindende forhåndsuttalelse, BFU 22/2012, om omdanning fra indre selskap (IS) til ansvarlig selskap. Ved omdanning fra en type deltakerlignet selskap til en annen, f.eks. fra ANS/DA til KS eller indre selskap (IS) eller omvendt, endres både ansvars- og selskapsformen. Dette forutsetter en oppløsning av det omdannede selskapet og stiftelse av et nytt selskap. Finansdepartementet har i en uttalelse 18. april 1996 i Utv side 817 lagt til grunn at et KS kan omdannes til et ANS uten beskatning etter ulovfestet rett, hvis deltakerne ikke ønsker å behandle omdanningen som en realisasjon. Også omdanning fra indre selskap (IS) til ansvarlig selskap kan skje uten beskatning, se BFU 10/2013. Forutsetningen for skattefrihet er at omdanningen skjer med full kontinuitet på selskaps- og deltakernivå. Omdanningen må skje i samsvar med prinsippene i FSFIN flg. så langt de passer. 19

20 Se Lignings-ABC 2013/14 emnet Virksomhet omdanning/skifte av eierform side 1565 punkt Selskaper som omfattes av reglene om skattefri omdanning Ved forskrift 24. mai 2013 nr. 517 ble det gjort endringer i FSFIN om omdanning av virksomhet. Endringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Etter endringen ble norskregistrert utenlandsk selskap som er skattepliktig til Norge etter skatteloven 2-2 første ledd bokstav e omfattet av reglene om skattefri omdanning i FSFIN Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Virksomhet - omdanning/skifte av eierform" side 1566 punkt 3.2, side 1568 punkt og side 1572 punkt Krav til virksomhet i foretaket som overføres ved skattefri omdanning Det tatt inn en presisering i Lignings-ABC 2013/14 om at virksomhetskravet må være oppfylt på omdanningstidspunktet. Virksomheten må således ikke være nedlagt eller på annen måte opphørt på tidspunktet for omdanningen. Se Lignings-ABC 2013/14 emnet "Virksomhet omdanning/skifte av eierform" side 1567 punkt Overføring av virksomhet og eiendeler fra enkeltpersonforetak, spesielt om fiskeritillatelser Skattedirektoratet har avgitt en bindende forhåndsuttalelse, BFU 5/2013, om fiskeritillatelser. Fiskeritillatelser anses som immaterielle driftsmidler, men kan ikke overføres direkte fra en innehaver til en annen. Den tidligere eieren må oppgi fiskeritillatelsen, og ny tillatelse må tildeles den nye eieren av fiskefartøyet. Inngår fartøyet i omdanningen og fiskeritillatelsen både før og etter omdanningen er knyttet til fartøyet, anses også fiskeritillatelsen for å være omfattet av omdanningen Se Lignings-ABC 2013/14 emnet " Virksomhet omdanning/skifte av eierform" side 1570 punkt

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak)

Lovvedtak 11. (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Lovvedtak 11 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2013 2014), jf. Prop. 1 LS (2013 2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013 2014) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016)

Lovvedtak 37. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) Lovvedtak 37 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 4 L (2015 2016), jf. Prop. 1 LS (2015 2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015 2016) I Stortingets møte 14. desember 2015 ble det gjort

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi

Oslo likningskontor. Foretaksmodellen. Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi Foretaksmodellen Rådgiver Morten Roos Næringsområdet avdeling for bransjer og svart økonomi 1 DAGENS TEMA skattereformen 2005-2006 Kort om hensyn målsettinger forskjellige modeller nye ord og uttrykk Hovedtema

Detaljer

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldinger SKD 3/13, 26. februar 2013 Rettsavdelingen Meldingen om ligningen for inntektsåret 2012 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret

Detaljer

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Saksnr. 14/1798 14. april 2015 Høringsnotat - Skattemessig behandling av verdipapirfond Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 SAMMENDRAG AV FORSLAGENE... 3 3 GJELDENDE REGLER... 5 4 PROBLEMER MED GJELDENDE REGLER...

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Frokostseminar 22. april 2015

Frokostseminar 22. april 2015 Frokostseminar 22. april 2015 Forslag til nye skatteregler for verdipapirfond Kjersti Trøbråten, Harald Willumsen, Arvid Aage Skaar og Marius Sollund 01 Kort om dagens regelverk 01 Kort om dagens regelverk

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond

Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 08.07.2015 Vår ref.: 15-604/HH Deres ref.: 14/1798 SL TV/HKT Høringsuttalelse - skattemessig behandling av verdipapirfond Finans Norge viser til

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2007 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått mange henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2007. Informasjonen nedenfor

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet.

Reglene får også anvendelse for personlige skattytere som overfører aksjene mv til ektefelle som er bosatt i utlandet. Skatteetaten Rettledning til RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting og til RF-1314 Realisasjon av aksjer og andeler etter opphør av skattemessig bosted i Norge INNLEDNING Etter skatteloven

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011

Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011 meldinger Meldingen om ligningen for inntektsåret 2011 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret 2011. Emneinndelingen følger i det vesentlige

Detaljer

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014.

Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Løsningsforslag på Skatterett revisoreksamen, 20 stp, våren 2014. Oppgave 1. Spm. 1 Skattemessige avskrivninger. Avskrivningsgruppe a. Det er oppgitt at det kjøpes 3 stk PC er for kr. 10 000 pr. stk. Kostpris

Detaljer

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006

meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Skattedirektoratet meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Melding om likningen for inntektsåret 2005 Meldingen inneholder i hovedsak en oversikt over de viktigste skattemessige endringer/nyheter for inntektsåret

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2015 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour v15 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv.

Kapittel 1 Innledning Kapittel 2 Beskatning av personlige eiere i aksjeselskaper mv. Innhold Kapittel 1 Innledning.................................. 13 1.1 Skattereformen 2004 2006: Bakgrunn................. 13 1.2 Ikrafttredelsen...................................... 14 1.3 Når kommer

Detaljer

STATSBUDSJETT 2013 SKATT

STATSBUDSJETT 2013 SKATT Oktober 2012 STATSBUDSJETT 2013 SKATT Nytt Statsbudsjett I dag la finansminister Sigbjørn Johnsen frem Regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2013 for Stortinget. Unntak fra fritaksmetoden

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi

2. Aksje ervervet før 1. januar 1989, oppregulert inngangsverdi ANSKAFFELSESVERDI PÅ AKSJER I NORSKE SKOG. De norske aksjonærene i Norske Skog har fått tilsendt dokumentet Utskrift fra aksjonærregistret. Oppgaven skal returneres det lokale ligningskontoret innen 30.

Detaljer

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 9/10 15. desember 2010 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgiftsplikt

Detaljer

Meldingen om likningen for inntektsåret 2009

Meldingen om likningen for inntektsåret 2009 meldinger Meldingen om likningen for inntektsåret 2009 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret 2009. Emneinndelingen følger i det vesentlige

Detaljer

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør

Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/14. Avgitt 18.02.2014 Konsernintern overføring og tidfesting av gevinst ved konsernopphør (skatteloven 11-21, jf. fsfin 11-21-1 og 11-21-10) Et samvirkeforetak

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Lovendringer og dommer

Lovendringer og dommer Lovendringer og dommer EBL Skatteseminar, 21. oktober 2008 Advokat Morten Fjermeros Advokat Bendik Christoffersen www.thommessen.no Skatterett- ajourføring oktober 2008 Lovendringer Dommer Avgjørelser

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Meldingen om likningen for inntektsåret 2010

Meldingen om likningen for inntektsåret 2010 meldinger SKD 4/11, 4. mars 2011 Rettsavdelingen Meldingen om likningen for inntektsåret 2010 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringene og nyhetene for inntektsåret 2010.

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015 Rutiner 2 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift

Detaljer

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11

Skatt og generasjonsskifte i virksomhet. Professor Frederik Zimmer H11 Skatt og generasjonsskifte i virksomhet Professor Frederik Zimmer H11 Disposisjon 1. Innledning 2. Inntektsskatt generelt 3. Arveavgift generelt 3.1 Avgiftsplikt 3.2 Gaver til/fra selskaper/stiftelser

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet

Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen. ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) - petroleumsbeskatningen ORS Frokostseminar 11. oktober 2006 Beate Bentzen, Finansdepartementet Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Finansielle poster i petroleumsbeskatningen Andre saker

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

6 forord. 15. mars 2009 Gregar Berg-Rolness

6 forord. 15. mars 2009 Gregar Berg-Rolness Forord Avgrensningen av virksomhetsinntekter mot inntekter fra andre kilder, eventuelt skattefrie inntekter, er i mange tilfeller en komplisert affære hvor anvendelsen av de sentrale vilkårene: aktivitet

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Salg mv. av fast eiendom

Salg mv. av fast eiendom Salg mv. av fast eiendom Skattereglene ved salg mv. av bolig, fritidseiendom og tomt. Innhold Innledning 3 Hva regnes som realisasjon? 4 Når regnes en eiendom som realisert? 4 Skattefri gevinst ved salg

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg 1 Agenda

Detaljer

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming

Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver. Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Skatterett valgemne løsningsforslag oppgaver Oppgave 1 Alt 1: Aksjer solgt i desember Aksjeutbytte per aksje 20 Ikke eid over årsskiftet og derfor ingen skjerming Gevinstberetning per aksje: 75000/50 100000/100

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går relativt sent i semesteret, konsentrert og med nokså få timer. Ordinære

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v15) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (v14) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Rettledning til RF-1315 Begrensning av rentefradrag mellom nærstående 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Pkt. 10 Petroleumsselskap, endret 21.4.

Rettledning til RF-1315 Begrensning av rentefradrag mellom nærstående 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Pkt. 10 Petroleumsselskap, endret 21.4. Skatteetaten Rettledning til RF-1315 Begrensning av rentefradrag mellom nærstående 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Pkt. 10 Petroleumsselskap, endret 21.4.2015 Fra og med inntektsåret 2014 er det innført

Detaljer

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016

Fagseminar Eierskiftealliansen. Rørvik 17. februar 2016 Fagseminar Eierskiftealliansen Rørvik 17. februar 2016 Sentrale skattemessige problemstillinger ved generasjonsskifte og salg av bedrift Arveavgift borte fra 1.1.2014 Eierstruktur i forkant Familieforhold

Detaljer

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet.

Innsenders fremstilling er av anonymiseringshensyn vesentlig forkortet. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 5/12. Avgitt 29.02.2012 Om et nederlandsk datterselskap var reelt etablert (Skatteloven 2-38 (3) a Det norske morselskapet hadde et datterselskap i

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

Erstatninger - virkninger for avskrivninger og friinntekt

Erstatninger - virkninger for avskrivninger og friinntekt Ligningen 2003 Erstatninger - virkninger for avskrivninger og friinntekt Oljeskattekontoret v/øystein Andal Ligningsdagen 2004 Stavanger 09.12.04 Etterfølgende erstatning Situasjoner hvor problemet oppstår

Detaljer

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet.

b) Beregn Smiths alminnelige inntekt i Norge. Satser for 2012 er benyttet. Løsningsforslag Oppgavesett 21 ( R. h 2004) Osl21.doc à jour h12 Oppgave 1 John Smith, midlertidig opphold i Norge a) Blir Smith skattepliktig til Norge? Oppholdet i Norge er under 183 dager. Men Smith

Detaljer

Meldingen om likningen for inntektsåret 2008

Meldingen om likningen for inntektsåret 2008 meldinger SKD 5/09, 4. mars 2009 Rettsavdelingen og Forebyggings- og kontrollavdelingen Meldingen om likningen for inntektsåret 2008 Meldingen inneholder en oversikt over de viktigste skattemessige endringer

Detaljer

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning)

Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Oppgavesett 22 (R h 2006 løsning) Osl22.doc h15 Del 1 Oppgave a Skattemessig behandling av Olsens personbil Bilen benyttes både i næringen og privat. Den behandles som driftsmiddel i næring siden den brukes

Detaljer

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3.

Delen skal også fylles ut for realiserte tegningsretter eller tildelingsbevis. Unntatt er aksjer i boligselskaper som nevnt i skatteloven 7-3. Skatteetaten Rettledning til Aksje- og andelsoppgave over inngangsverdi, utbytte og realisasjon for 2008 INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold

Detaljer

Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014

Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Skatteetaten Rettledning til utfylling av selskapsoppgave for deltakerliknet selskap Fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret 2014 Selskap som deltakerliknes etter skatteloven 10-40, skal levere

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GRUPPEOPPGAVE X - LØSNING GOL10.doc ajour h12 EKSEMPEL I R = regnskapsligning/direkte ligning, skattepl. leieinntekt S = skattefri egen bruk, ingen skattepliktig leieinntekt (fom 2005 ingen fordel ved

Detaljer

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter Særfradrag for store sykdomsutgifter Skattytere som har usedvanlig store utgifter på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag. Varig

Detaljer

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet

Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet Skatteetaten Rettledning til Aksjer og fondsandeler mv. 2014 Fastsatt av Skattedirektoratet INNLEDNING Skjemaet er delt i tre deler. I Del 1 gis opplysninger om aksjer mv. som er i behold ved utgangen

Detaljer