I n n h o l d B i n d I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "I n n h o l d B i n d I"

Transkript

1 I n n h o l d B i n d I Forord Historisk bakgrunn Olympisk historie Lillehammers søkerhistorie LOOCs historie Økonomi og administrasjon Planlegging og økonomistyring Budsjett og utvikling Anskaffelser Forsikring Materialadministrasjon Administrasjonsavdeling Stab/controller Controller, kvalitetsikring Controller, økonomi Controller, miljø Controller, samfunnskontakt Controller, juridisk Personalressurser og organisasjon Oppbygging av organisasjonen Personal-/organisasjonsseksjonen Bekledning Gjennomføringsorganisasjonen 94 Laget Lillehammer olympiske personalforening Miljø Vedlegg Vedtekter LOOCs styre og generalforsamling Foto bind 1 Alfabetisk register

2

3 En idrettsfest og folkefest!

4

5 I d r e t t s f e s t o g f o l k e f e s t b y g g e t p å e k t e v e r d i e r I konsentrert form var dette vår visjon for gjennomføringen av De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Etter 16 spektakulære dager med ypperlig idrett, en fantastisk publikumsstemning, strålende vakkert vintervær og et sprudlende folkelivs- og kulturprogram, føler vi sterkt at visjonen ble til virkelighet. Det ble en strålende fest der hele Norge og store deler av verden tok del! Vi føler stoltheten over at vinterlandet Norge fikk presentere seg på sitt beste gjennom vår idrett og vårt publikums ustoppelige entusiasme. Vi føler gleden over at internasjonale medier formidlet spennende opplevelser og norsk idrettsglede til en hel verden, i et omfang og med en seeroppslutning som slår alle tidligere rekorder. Vi føler varmen fra de tusener av brev som har strømmet inn fra alle kanter av verden brev som begeistrert takker og berømmer LOOC og det norske folk for en sjelden opplevelse. Og endelig: vi føler takknemlighet til det publikum som skapte festen, for den tillit og støtte I O C har vist oss, og for all anerkjennelse den olympiske familie har gitt til våre vinterleker. De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer er nå historie. En stor del av historien er å finne i denne rapporten. Den forteller om 12 års innsats, fra den første søkerfase til seremonien som avsluttet lekene. Den forteller om forhistorien, søknadene og profileringen, planleggingen, utbyggingen og gjennomføringen. Rapporten beskriver organiseringen av LOOC og det mangfold av oppgaver som skulle løses, OL-anleggene, kulturprogrammet, mil - jøarbeidet, fakkelstafetten og de muligheter lekene har skapt. Den forteller om hva vi gjorde og hvordan vi gjorde det, om utvikling av design og dataløsninger, om telekommunikasjoner og bil - lettopplegg, om protokoll og transport, om samarbeidspartnere og organisering av nær funksjonærer og kulturaktører. Vi håper rapporten gir utbytte, inspirasjon og gode minner om en ekte idrettsfest og folkefest: Lillehammer 94! Gerhard Heiberg, President

6 Historisk bakgru n n

7 O l y m p i s k h i s t o r i e Pierre de Coubertin D e a n t i k k e o l y m p i s k e l e k e r Det finnes mange myter rundt opprinnelsen til de olympiske leker. En av dem forteller at den unge guden Zevs kjempet mot faren sin, Kronos, om kontroll over universet. I følge sagnet var det Zevs som vant. Han ble helten som grekerne mintes med en festival ved et hellig område nær byen Elis i oldtidens Hellas. Festivalen varte i fem dager, og det var høytid i landet så lenge den pågikk. Alle kriger ble innstilt, og det var lyst fred over samtlige veier til og fra Olympiadalen. Denne festivalen ble grunnlag for grekernes tidsregning. Ungdom over hele Hellas ble innbudt til å delta for å vise styrke, mot og verdighet. Tiden mellom hver festival ble kalt olympiade. De opprinnelige olympiske leker ble arrangert hvert fjerde år. De varte bare én dag og omfattet kun én øvelse; Dromos, som var et kappløp over en stadionlengde (197,27 meter). Senere ble det flere løp, boksing, bryting, femkamp, samt kappriding og kappkjøring med stridsvogner. Lekene varte i fem dager. I begynnelsen var det bare frie, greske borgere som kunne delta, men etter hvert ble lekene åpne for koloniene rundt Middelhavet og romerske borgere. Idrettskonkurransene fikk med tiden stor prestisje og samlet deltakere fra flere deler av Hellas. Man har funnet lister over seierherrer fra 776 f.kr., men mye tyder på at lekene er enda eldre. I begynnelsen fikk vinnerne bare ærespriser for sine seire, selv om enkelte fremtredende idrettsstjerner ble hedret med statuer innenfor tempelområdet. Opprinnelig innebar lekene omfattende ofringer i templene til Zevs og hans hustru Hera, og seierherrene ble betraktet som bærere av guddommelig kraft som brakte velsignelse til deres hjemsted. Disse lekene ble siste gang arrangert i 393 e.kr. Fra da ble de forbudt av den romerske keiser Theodosius på grunn av sin hedenske karakter. V å r t i d s o l y m p i s k e l e k e r De moderne olympiske leker ble skapt av franskmannen baron Pierre de Coubertin. På en internasjonal kongress i 1894 fikk han tilslutning for sitt forslag om å innføre idrettskonkurranser etter mønster av de antikke olympiske leker. Samtidig ble også Den internasjonale olympiske komité, IOC, stiftet. Følgelig ble de første olympiske sommerleker arrangert i Athen i 1896.

8

9 Grekerne var stolte over igjen å være vertskap for de olympiske leker. I Athen deltok 311 utøvere fra 13 land, og publikumsinteressen var enorm. Byens olympiastadion, med plass for tilskuere, var fullsatt. Arrangementet varte i 10dager, og på programmet sto friidrett, svømming, bryting, sykling, fekting, vektløfting, turn, skyting og tennis. Grekerne ønsket å være fast arrangør av lekene i fremtiden, men Coubertin vant gjennom med sitt forslag om at arrangementet skulle ambulere og på den måten uttrykke internasjonalt samhold. Hver enkelt utøver skulle representere seg selv, og arrangementet skulle tildeles en by, ikke et land. Det var viktig å forebygge nasjonalistiske overtoner. Under de olympiske leker i Paris i 1900, deltok kvinner for første gang. Dette var også første gang Norge var representert. D e n o l y m p i s k e i d é Kulturbegrepet har alltid stått sentralt i de olympiske leker. Selv om rammen rundt arrangementet er idrettslige prestasjoner, inkluderer den olympiske idé både kultur, fred og fordragelighet. I 1906 ble de olympiske ringer introdusert, og de symboliserer de fem verdensdelene, brorskap og vennskap. Ringenes fem farger og den hvite bakgrunnen utgjør fargene i alle nasjoners flagg. Men det var først i Stockholm i 1912 at lekene fikk et innhold i samsvar med Coubertins intensjoner. Her spilte musikk, diktning og billedkunst en viktig rolle i arrangementet. Sangere fra hele Sverige dannet et gedigent olympisk kor på over 4400 sangere. Senere har de olympiske leker bygget videre på Stockholmidéen og arrangementene fikk stadig større samfunnsmessig betydning. Deltakere på IOCs 102. sesjon på Lillehammer, februar 1994 For å forstå og akseptere andre nasjoner, er det nødvendig å respektere hverandres kulturer. Dette er en av grunnpilarene i den olympiske ånd som skal tillegges stor vekt når olympiske leker skal arrangeres. Åpnings- og avslutningsseremoniene er etter hvert blitt selve symbolet på nettopp dette. I de senere årene har arrangørlandene nesten overgått hverandre i fargerike og imponerende opptredener av ulik kunstnerisk karakter. Neppe noe fjernsynsprogram trekker seere i den grad som nettopp disse seremoniene gjør. Men også de 16 dagene lekene varer er spekket av kulturtilbud. De olympiske leker blir med andre ord en overveldende folkefest. I O C Den internasjonale olympiske komité er i år 100 år gammel. IOC er den høyeste myndighet i den olympiske bevegelse. Da komitéen ble stiftet hadde den 15 medlemmer. I dag består komitéen av ca. 100 representanter og er en permanent organisasjon. Hovedregelen er at den bare skal ha ett medlem fra

10 hvert land, men det kan gjøres unntak for de største og mest aktive landene. IOC har hele tiden hatt som mål å være uavhengig av nasjonale og økonomiske interesser, og skal selv velge sine representanter fra medlemslandene. IOC bestemmer program, tid og sted for lekene. Medlemslandene har sine egne, nasjonale olympiske komitéer som er underlagt IOCs regelverk. Historien viser at det opp gjennom årene ikke alltid har vært like enkelt å holde de olympiske leker fri for politisk propaganda. Men selv om lekene har blitt avlyst noen ganger, og ufred i verden har satt sitt preg på enkelte arrangementer, lever den olympiske idé fremdeles i beste velgående. D e o l y m p i s k e v i n t e r l e k e r De første olympiske vinterleker ble arrangert i Chamonix i Frankrike i Norske idrettsledere var skeptiske på forhånd, da de fryktet at vinterlekene skulle bli en for sterk konkurrent til kjente, nasjonale vinterarrangementer. Men da den norske troppen hevdet seg sterkt i Chamonix, forsvant motstanden. Norge ble beste nasjon og vant alle fire skiøvelsene. I årene fremover ble sommer- og vinterlekene arrangert samme år med fire års mellomrom. I 1924 var 16 nasjoner representert. Deltakertallet var knapt 300, og 14 forskjellige øvelser sto på programmet. Nå, 70 år senere teller deltakerne 1847, nasjonene 67 og øvelsene 61. De aller fleste nye øvelser har kommet innenfor idretter som allerede er representert i IOC. F ø l g e n d e v i n t e r l e k e r e r a r ra n g e r t Deltakere Nasjoner Øvelser 1924 Chamonix St. Moritz * Lake Placid Garmisch- Partenkirchen Ikke arrangert 1944 Ikke arrangert 1948 St. Moritz Oslo Cortina d Ampezzo Squaw Valley Innsbruck Grenoble Sapporo Innsbruck Lake Placid Sarajevo Calgary Albertville Lillehammer * Medregnet m på skøyter som ble annullert pga. isforholdene.

11 Hjalmar Andersen (th) og Knut Johannesen Kuppern og Hjallis N o r g e s o m v i n t e r o l y mp i s k n a s j o n De XVII olympiske vinterleker på Lillehammer ble arrangert 42 år etter at Norge forrige gang var vertsland. I 1952 ble De VI olympiske vinterleker avholdt i Oslo. Oslo-lekene ble et eneste gull-rush for nordmennenes vedkommende. På én dag vant vi tre gullmedaljer i tre ulike idrettsgrener. Skøyteløperen Ivar Ballangrud var tidenes største norske vinterolympier med fire gull, en sølv og to bronse. På kvinnesiden fikk legendariske Sonja Henie internasjonal stjerne status med sine tre olympiske gull i kunstløp. Den 15. september 1988 kunngjorde IOC-president Juan Antonio Samaranch at Lillehammer var tildelt vinterlekene i Da var en lang og omstendelig forberedelsesfase på syv år tilbakelagt. Selv om skepsisen blant enkelte også var stor, ble det i løpet av disse årene klart at Lillehammer hadde potensiale for å arrangere de olympiske vinterleker. Byen lå strategisk til både med hensyn til idrettsarenaer, kulturtilbud og offentlig kommunikasjon. Med arenautbygginger i nabokommunene, skulle det vise seg at Lillehammer-lekene kunne avvikles uten for stor geografisk avstand mellom arrangementene. For Lillehammer som turistmål var dette kjempeløftet en gigantisk utfordring. Norge har lange tradisjoner i vinteridrett. Spesielt har skiog skøytesport stor oppmerksomhetsverdi blant det norske folk. Snø og is er viktige elementer i vår kulturhistorie, og for Norge vil de olympiske vinterleker alltid stå i en særstilling.

12

13 Statsminister Gro Harlem Brundtland Lillehammers søknad for lekene i 1994 L i l l e h a m m e r s s ø k e r h i s t o r i e Delegasjonen til IOC-sesjonen i Lausanne, da Albertville gikk av med seieren Da Falun/Åre i Sverige i 1981 tapte avstemningen i IOC om tildeling av Vinter-OL i 1988, uttalte daværende formann i Norges Olympiske Komité (NOK), Arne B. Mollèn, til pressen at kun Lillehammer gjen-stod i Norden som aktuell arrangørby for Vinter-OL. Dermed var den første spire plantet til idéen om Lillehammer-OL. Det var den innflyttede tyskeren Wolfgang Müller som først grep Mollèns tanke. Dagen etter Mollènvar sitert i lokalpressen, bad han i et brev til Mollènom en samtale om saken, og møtet ble holdt 12. oktober Møtet konkluderte med at Lillehammer var både et egnet og tenkelig sted, og arbeidet med saken fortsatte under absolutt taushet. Det var god grobunn for Mollèns idé fordi regionen var preget av svak vekst i betydelige deler av næringslivet. Regjeringen antok at det på lengre sikt kunne være grunn til å frykte en vesentlig svekkelse av nærings- og arbeidsplassgrunnlaget i innlandsdistriktene. Den anså situasjonen så bekymringsfull at den 21.august samme år oppnevnte et utvalg

14

15 IOC-president Juan Antonio Samaranch meddeler at The decision is Lillehammer (Innlandsutvalget) som skulle vurdere hva som kunne gjøres for å fremme utviklingen av næringslivet og trygge sysselsettingen i innlandsdistriktene. Utvalget hadde daværende stortingspresident Oddvar Nordli som formann. Gruppen mente at utbygging for og arrangement av de olympiske vinterleker var et tiltak som kunne spore næringsliv, utdanningsinstitusjoner og staten til å sette inn krefter og midler i en skapende utvikling i innlands-norge. Den 22. januar 1982 ble formannskapet i Lillehammer orientert i et fortrolig møte. Formannskapets 13 medlemmer ga sin tilslutning til å utrede saken for å få grunnlag for behandling og stillingstagen, og det oppnevnte et utredningsutvalg med Ole Sjetne som formann. Utredningskomitéen arbeidet fram til 28.januar 1983 da innstillingen ble framlagt. Utvalget påpekte at det ville være av stor verdi for distriktet å få utbygd arenaer og anlegg som ville bli brukt etter lekene. Lekene ville være et tiltak for det indre Østland i tråd med myndighetenes ønske, og det ville få verdifulle ringvirkninger for handel og turisme. Dessuten ville lekene berike idretten og miljøet totalt i et distrikt med kompetanse for å avvikle nasjonale og internasjonale konkurranser. I utredningen ble det dessuten slått fast at forholdene lå vel til rette når det gjaldt klima, høyde over havet, geografisk avgrensning, kommunikasjoner etc. Utvalget understreket også de nasjonale fordelene for Norge ved å være foregangsland innen vintersport og som arrangørland av internasjonale mesterskap. Norsk økonomi og politisk stabilitet ville dessuten sikre forsvarlig gjennomføring, het det. I innstillingen ble det foreslått at de fleste arenaene skulle være i Lillehammer med alpinanlegg i Øyer og en ishall i Hamar og en i Gjøvik. Storhove ble allerede på dette tidspunkt foreslått som mediesenter. Den 2. juni 1983 vedtok kommunestyret med 42 av 55 stemmer å melde seg interessert som arrangør k a m p a n j e n Lillehammer-OL 1992 A/S ble etablert 1.oktober 1983 med Arild Sletten som daglig leder og Ole Sjetne som styreformann. Dermed startet planleggingen. OL-selskapet hadde 25 mill. kroner til disposisjon til planlegging og markedsføring av Lillehammer som søkerby. 15 millioner kom fra det private næringsliv, 10 millioner fra det offentlige. Lillehammer ble presentert som aktuell OL-by i 1992 på en mottakelse under Vinter-OL i Sarajevo H.M.Kong Olav var til stede sammen med 30 medlemmer i IOC. OL-selskapet stod overfor det problem at Norge var svært lite kjent og Lillehammer totalt ukjent for dem som skulle ta beslutningen om hvilken by som skulle tildeles vinterlekene i 1992, de 92 medlemmene i Den internasjonale olympiske komité (IOC).

16 OL-selskapet arbeidet med å spre kunnskap om Norge, Lillehammer og byens kvaliteter som OLarrangør til medlemmene i IOC og de internasjonale sportsføderasjonene. Gjennom personlig kontakt, enkelhet og gjestfrihet ble Lillehammer presentert som det beste olympiske alternativet for Representanter fra Lillehammer besøkte en rekke IOC-medlemmer i deres hjemland, og i samarbeid med Utenriksdepartementet fikk 50 utenriksstasjoner i oppdrag å følge opp kontakten med I O C - m e d l e m m e n e. Lillehammers representanter var også til stede på 37 internasjonale sportbegivenheter rundt om i verden. og gleden i Lillehammer var stor. Det økonomiske grunnlaget ble sikret gjennom en statsgaranti der staten tok ansvar for utbygging av veger, telek o m m unikasjoner og TV/radio, verd 700 mill kroner. I tillegg ringen 17. oktober 1986 gikk den franske byen Albertville av Lillehammer kom godt fra presentasjonen for IOC, men i vote- kom et etterbruksfond på 50 mill kroner. Det resterende, o m med seieren. lag 800 mill kroner, skulle finansieres gjennom kommunale lån. I sluttrapporten til kommunen anbefalte OL-selskapets daglige leder Petter Rønningen å begynne arbeidet med en ny søk- Stortinget vedtok statsgarantien 23. mai Våren 1985 tiltrådte Petter Rønningen som OL-selskapets nad for de olympiske vinterleker i Han anså det som viktig å få i gang byggingen av et alpinanlegg i Hafjell i Øyer og en daglige leder. Lillehammers konkurrenter til OL i 1992 var Falun/Åre i ishockeyhall i Lillehammer for å styrke et nytt kandidatur. Sverige, Anchorage i Alaska, Berchtesgarden i Vest-Tyskland, Dessuten burde prosjektet ha bredere nasjonal forankring politisk og idrettspolitisk. Cortina i Italia, Sofia i Bulgaria og Albertville i Frankrike. 7. november 1985 vedtok Lillehammer kommunestyre de siste delplaner som skulle ligge til grunn for OL-søknaden k a m p a n j e n Over 100 personer hadde deltatt i utredningsarbeidet. Den 11.desember 1986 vedtok Lillehammer kommune å gå inn OL-søknaden ble et verk i tre bind på 500 sider. H.M.Kong for en ny søknad om OL i Kommunen besluttet å søke Olav, formannen i Norges Olympiske Komité Jan Gulbrandsen, om en ny statsgaranti på NOK 1,8 milliarder. Forhandlinger ble statsminister Kåre Willoch og Lillehammers ordfører Arild innledet med staten, og kommunestyret fattet 9. april 1987 det Bakken anbefalte Lillehammers søknad. endelige vedtak om å søke på ny og godta de vilkårene staten Delegasjonen til I O C-sesjonen i Lausanne bestod av 58 stilte for ny garanti. Fristen for å levere søknaden var 15. april p e r s o ner og ble ledet av daværende H.K.H. Kronprins Harald. samme år!

17 Umiddelbart etter annonseringen av vinneren ble OL-kontrakten undertegnet av IOC-president Samaranch, ordfører Audun Tron for Lilleham-mer kommune, president Jan Gulbrandsen for Norges Olympiske Komité og styreformann Ole Sjetne for Lillehammer-OL Ny administrasjon ble bygget opp i selskapet med Sigmund Thue som leder. Lillehammers søknad var denne gang et 450 siders verk i to bind med anbefaling av søknaden som sist fra H.M.Kong Olav, statsministeren som nå var Gro Harlem Brundtland, president Jan Gulbrandsen i Norges Olympiske Komité og ordfører Audun Tron i Lillehammer kommune. Denne gang var Lillehammers kandidatur bedre underbygget. Alpinanlegget i Hafjell og ishallen i Lillehammer nærmet seg byggestart. Et brev fra statsminister Gro Harlem Brundtland 24. april 1987 til samtlige medlemmer av IOC bekreftet at Lillehammers kandidatur hadde bred nasjonal støtte. Til 1994-lekene var det fire søkerbyer; Lausanne, Sofia, Østersund/Åre og Lillehammer. Lillehammers O L - m a s k o tble presentert i C a l g a r y. K o n g e- sønnen Håkon fra middelalderen i meksikaneren Javier Ramirez C a m p u z a n o sstrek. Maskoten, den første OL-maskot i menneskeskikkelse, ble vist fram på Lillehammers pressekonferanse. I løpet av markedsføringsperioden besøkte delegasjoner fra Lillehammer over 70 IOC-medlemmer i deres hjemland, mens 68 IOC-medlemmer kom på besøk til Lillehammer. IOC-presidenten Juan Antonio Samaranch besøkte Lillehammer i juni Han overvar Olympic Day Run og åpnet Det Olympiske Akademi på Nansenskolen. Både representanter for regjeringen, det offisielle Norge og næringslivet samt idrettens representanter var meget viktige medspillere for på en aktiv måte få markedsført Lillehammers kandidatur til vinterlekene i En delegasjon på 18 personer reiste fra Lillehammer til Seoul hvor IOC-sesjonen den 15. september skulle vedta hvor vinterlekene i 1994 skulle arrangeres. Et multimediaprogram fram-

18

19 LOOCs styre etter omorganisering i 1992 hevet Norge som et land med varm gjestfrihet, og statsminister Brundtland sa i sin tale at Norge hadde ressursene og organisasjonserfaringen og var klar til å ta imot utfordringen. Kl norsk tid 15. september 1988 kom resultatet av voteringen under IOC-sesjonen, og IOC-president Juan Antonio Samaranch meddelte at: The decision is Lillehammer. Styreformann i Lillehammer-OL, Ole Sjetne, erklærte det for å være kanskje det største øyeblikk i hans liv. L O O C s h i s t o r i e Lillehammer ble tildelt arrangementet av De XVII olympiske vinter-leker under IOCs sesjon i tilknytning til de olympiske leker i Seoul den 15. september Umiddelbart etter tildelingen ble det signert en kontrakt mellom IOC på den ene siden og Lillehammer og NOK på den andre siden. I kontrakten fremgår det på hvilke premisser byen ble tildelt lekene, samt hvordan byen skulle organisere forberedelsene og gjennomføringen av lekene. Kontrakten beskriver at byen skulle etablere en organisasjonskomité som skulle forestå planleggingen og gjennomføringen av lekene. I samsvar med dette ble Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC) etablert den 14. november Vedtekter for organisasjonen ble vedtatt og fremgår av vedlegg 1. I vedlegg 2 fremgår sammensetningen av LOOCs styre og organisasjonskomité i plenum. Forberedelser og gjennomføring av olympiske leker lever igjennom ulike faser. Det er viktig at organisasjonen hele tiden tilpasser seg en organisasjonsform i tråd med de oppgaver og dermed ulike faser man lever igjennom. Som en følge av dette har det vært flere organisasjonsmessige forandringer. I vedlegg 2 fremgår det også hvordan den øverste formelle organisasjon for forberedelsene og gjennomføringen av lekene til enhver tid har vært sammensatt. Ole Sjetne ble valgt som president for LOOC. Han gikk av i oktober 1989, og ble erstattet av Gerhard Heiberg. H.K.H. Kronprins Harald var honorær president. Petter Rønningen ble ansatt som administrerende direktør i LOOC den 1. desember Han tiltrådte stillingen 1. januar Den første fasen av OL-forberedelsene, etablerings-/oppbyggingsfasen, var preget av nært samarbeid med IOC og de internasjonale føderasjonene for å få kartlagt krav og spesifikasjoner til de ulike fasiliteter og funksjoner som arrangementet ville kreve.

20

21 I den garantien som det norske Storting ga i 1985 og 1987 for Lillehammer kommune var det forutsatt at staten skulle forestå utbygging og istandsettelse innen de områder som staten til vanlig har ansvaret for, mens Lillehammer kommune skulle forestå utbygging av de anlegg og fasiliteter som ikke lå inn under statens ansvar. I tråd med dette opprettet Lillehammer kommune i 1989 selskapet Lillehammer Olympiske Anlegg (LOA). Selskapet skulle forestå utbygging som Lillehammer kommune ville ha ansvaret for. Karl Haavind ble ansatt som administrerende direktør. Han fratrådte vinteren 1991, og Bjørn Sund ble ansatt som ny administrerende direktør. I tillegg til de ovennevnte selskaper ble det også etablert en regional etterbrukskomité. Som et ledd i å koordinere statens virksomhet i OL-arbeidet ble det opprettet et såkalt samordningsutvalg for OL 94. Dette utvalget ble ledet av Kulturdepartementet. I dette utvalget var foruten representanter fra de berørte departementer, også fylkesmennene i Hedmark og Oppland med. Hovedoppgaven for selskapene i 1989 var å utrede lokalisering og utforming av de forskjellige anlegg og fasiliteter med tilhørende budsjetter. Den 15. desember 1989 vedtok LOOC rammeprogrammet for lekene. Rammeprogrammet dannet grunnlag for Lillehammer kommunes søknad til staten om revisjon av statsgarantien som ble gitt i I det rammeprogrammet som ble vedtatt var lokaliseringen av enkelte anlegg endret i forhold til de forutsetninger som lå til grunn i søknaden om å bli tildelt arrangementet. Disse forandringene forutsatte godkjenning av IOC og de berørte føderasjoner. Slik godkjenning ble gitt. S t o r t i n g e t s b u d s j e t t b e h a n d l i n g Stortingets første behandling av OL-budsjettet fant sted 23. april Den endelige behandling skjedde i tilknytning til Stortingets budsjettbehandling høsten Under behandlingen i april, vedtok Stortinget budsjettrammer for en del a n l e g g. For de anlegg det ikke ble godkjent ramme for, var det behov for ytterligere spesifikasjoner. Endelig behandling av det totale OL-budsjettet både med hensyn til investeringer og drift fant sted i tilknytning til Stortingets budsjettbehandling høsten I tilknytning til budsjettbehandlingen i april, vedtok Stortinget at organisasjonsformen for de videre forberedelser og gjennomføring av lekene skulle endres dithen at det ble etablert en modifisert konsernmodell. Hensikten med konsernmodellen var å organisere hovedvirksomhetene a r r a n g e m e n t, utbygging og etterbruk under én ledelse som muliggjorde styring, koordinering og kontroll av den totale virksomhet. Innen høsten 1990 var omorganiseringen gjennomført. OL-organisasjonen besto fra dette tidspunktet av et morselskap Lillehammer-OL 94 AS og tre datterselskap, LOOC AS for arrangement, LOA AS som utbyggingsselskap og Lillehammer Olympiavekst AS (LOV) som etterbruksselskap. LOV ble etablert som et formelt selskap og en videreføring av etterbrukskomitéen. Samtidig som omorganiseringen av OL-organisasjonen pågikk, opprettet også kommunene Hamar og Gjøvik u t b y g- gingsselskap for planlegging, utbygging og drift av OL-anleggene i respektive byer. Lillehammer-OL 94 AS var eid med 51 % av staten og med 24,5 % hver av Lillehammer kommune og NOK. Selskapet ble ledet av et styre bestående av syv medlemmer, se vedlegg 2. Styreformannen, president Gerhard Heiberg, var leder for både hovedstyre og styrene i de tre datterselskapene. Den samme gjennomgående representasjon gjaldt også for visepresidentene

22 Audun Tron, som var stedfortreder for Gerhard Heiberg, og Arne Myhrvold. Henrik Andenæs ble ansatt som administrerende direktør i Lillehammer-OL 94 AS. LOOC var etter omorganiseringen ikke et heleiet datterselskap av Lillehammer-OL 94 AS. Lillehammer-OL 94 AS eide 51 %, mens Lillehammer kommune og NOK eide 24,5 % hver. LOA, som hadde vært Lillehammer kommunes utbyggingsselskap, ble etter omorganiseringen et 100 % datterselskap av Lillehammer-OL 94 AS. LOV ble også innpasset i konsernmodellen, 51 % eiet av Lillehammer-OL 94 AS, 24,5 % av kommunene Øyer, Lillehammer og Ringebu, og 24,5 % av private investorer. Det lyktes ikke å få med private investorer i LOV, og selskapets vedtekter ble endret slik at morselskapet i OL-organisasjonen eide 61,9 % av aksjene og de tre kommunene 38,1 %. Ved omorganiseringen ble LOOCs tidligere organisasjonskomité videreført som LOOCs generalforsamling. Stortinget fastsatte et totalbudsjett for LOOC på syv milliarder kroner (1991-kroner). I forbindelse med budsjettbehandlingen ble også hovedplanen for Lillehammers OL-forberedelser og -gjennomføring vedtatt. Tilsvarende gjaldt også en rammestyringsmodell for staten. Hovedplanen inneholdt oversikt over alle prosjekter og aktiviteter i forberedelsene til lekene. Den omfattet hovedaktiviteter og milepæler for alle sportsarenaer, prosjektoversikt for innkvartering av deltagere og mediarepresentanter samt planlagte aktiviteter av spesiell viktighet for et vellykket arrangement (sport, informasjon, transport, åpnings- og avslutningsseremoni m.v.). I tillegg inneholdt også hovedplanen viktige milepæler for markedstiltak og oversikt over statlige og interkommunale prosjekter av betydning. Styringsmodellen innebar en utstrakt delegering av beslutningsmyndighet fra staten til Lillehammer-OL. Forholdet var regulert i egne retningslinjer hvor det var særlig spesifisert Kulturdepartementets bevilgningsfullmakter og innsyns- og kontrollfunksjoner. Departementets kontroll- og innsynsfunksjon ble tilpasset den selskapsrettslige form, aksjeselskap, som Lillehammer-OL fikk og de bevilgningsfullmakter som hovedstyret ble tildelt. L O A i n n f u s j o n e r e s i m o r s e l s k a p e t Høsten 1991 var arbeidet med lekene kommet inn i en ny fase hvor kravet til enhetlig og effektiv styring gjorde det ønskelig for hovedstyret å fusjonere LOA med morselskapet. Lillehammer-OL 94 AS ble fortsatt betegnelsen på det fusjonerte selskap. LOOC og LOV fortsatte i samme selskapsform. Omorganiseringen ga forenkling av organisasjonen og integrering av dobbeltfunksjoner. For alle selskapene ble følgende funksjoner plassert i Lillehammer-OL 94 AS: økonomi, administrasjon, personal, marked og informasjon. LOOC kunne som følge av dette legge hovedtyngden av sin virksomhet mot å forberede selve arrangementet. E t t O L - s e l s k a p Halvannet år før lekene nærmet de fleste utbyggingsprosjektene seg ferdigstillelse, og forberedelsene til arrangementet gikk mot testing av anlegg, utstyr, personell og gjennomføringsplaner. I tillegg ble det arbeidet med en permanent organisering av regionalt og lokalt etterbruk, med ansvar utenfor OL-organisasjonen. OL-organisasjonen foreslo derfor 3. september 1992 å fullføre forenklingen og integrasjonen som startet i OL-organisasjonen med innføringen av konsernmodellen i 1991,og fortsatte med ytterligere justering ved at LOA ble innfusjonert i Lillehammer-OL 94 AS. OL-organisasjonen ble fra 1. januar 1993 etabert i ett aksjeselskap under ett styre og med én administrerende direktør. LOOC ble innfusjonert i LillehammerOL 94 AS, og

23 Lillehammer-OL 94 AS skiftet navn til LOOC. Eierforholdene ble som i det tidligere selskapet Lillehammer OL 94 AS med 51 % eierandel til staten og 24,5 % hver til Lillehammer kommune og NOK. Henrik Andenæs fortsatte som administrerende direktør i det fusjonerte selskapet, med viseadministrerende direktør Petter Rønningen som stedfortreder. Den tidligere organisasjonskomitéen som var LOOCs generalforsamling mens OL-organisasjonen var konsern, fortsatte i den forenklede organisasjonen som LOOCs råd. Hensikten med den siste omorganiseringen var å styrke forberedelsene av selve gjennomføringen av lekene, oppnå best mulig utnyttelse av personalressursene i organisasjonen, styrke og effektivisere styre- og saksbehandlingen, økonomien, skape bedre samhold og fellesskap, samt heve motivasjonen i organisasjonen. Hovedoppgaven for organisasjonen var nå å bygge opp en organisasjon for gjennomføringen av lekene. Det ble valgt å etablere en arenaorganisasjon hvor stor grad av ansvar og myndighet var delegert til arenaledelsene og en overordnet operasjonsledelse og med fagfunksjonene som støttefunksjoner mot linjen. Oppbyggingen av gjennomføringsorganisasjonen startet med utnevnelse av de første arenalederne 1. juli Deretter gikk både ansatte og frivillige funksjonærer gradvis inn i en arena, i fagstab eller i hovedoperasjonssenteret, og etter gode forberedelser i de respektive enheter og samtrening mellom enhetene ble De XVII olympiske vinterleker gjennomført i perioden 12. til 27. februar A v v i k l i n g e n Forberedelsene til etterarbeid og avvikling ble igangsatt tidlig i Det ble utarbeidet en plan for organisering og gjennomføring. Sigmund Thue ble utnevnt til administrerende direktør for LOOC under avvikling og dette arbeidet ble ledet og gjennomført planmessig i likhet med de øvrige faser i OL-arbeidet. LOOC under avvikling er planlagt å opphøre ved årsskiftet 94/95.

I n n h o l d B i n d I

I n n h o l d B i n d I I n n h o l d B i n d I Forord Historisk bakgrunn Olympisk historie Lillehammers søkerhistorie LOOCs historie Økonomi og administrasjon Planlegging og økonomistyring Budsjett og utvikling Anskaffelser

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no

Ungdoms-OL Lillehammer 2016. www.fremmedspraksenteret.no Ungdoms-OL Lillehammer 2016 DE OLYMPISKE LEKER LILLEHAMMER OLYMPISKE VERDIER UNGDOMS- OL OLYMPISKE SYMBOLER De første olympiske leker ble holdt i Olympia i antikkens Hellas. Det var en religiøs festival

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/7 Campus Fosen KF 01.12.2015 15/65 Kommunestyret 15.12.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/7 Campus Fosen KF 01.12.2015 15/65 Kommunestyret 15.12.2015 SAKSFRAMLEGG Arkiv: 035 Dato: 25.11.2015 Saksnr Utvalg Møtedato 15/7 Campus Fosen KF 01.12.2015 15/65 Kommunestyret 15.12.2015 Budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 for Campus Fosen KF Saksbehandler:

Detaljer

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r

V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r S l u t t o rd V i n t e r e v e n t y r e t p å L i l l e h a m m e r Grønt, rødt, hvitt og blått. Denne fargepaletten er minner fra to uforglemmelige uker på Lillehammer. De miljøvennlige grønne lekene

Detaljer

Vedtekter for Osloregionen

Vedtekter for Osloregionen Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen

Detaljer

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011

REFLEKSJONSPROTOKOLL. for MARS 2011 ÅS KOMMUNE REFLEKSJONSPROTOKOLL for MARS 2011 Sagaskogen barnehage Sagalund / Tusenbein Innledning Sagalund er blant barnehagene som satser på det fysiske miljøet. Miljøet som den tredje pedagog er stått

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim

Samarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim Samarbeidsavtale mellom Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim 1. Bakgrunn I følge "Lov om studentsamskipnader" har studentene rett til å velge et flertall av styret i en studentsamskipnad.

Detaljer

Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K2-F00 : Arkivsaknr.: 11/6570

Saksansv.: Karin Nagell Moen Arkiv:K2-F00 : Arkivsaknr.: 11/6570 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 30.01.2012 002/12 KAMO Formannskap 31.01.2012 007/12 KAMO Kommunestyret 09.02.2012 005/12 KAMO Saksansv.:

Detaljer

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS

Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Saknr. 15/4075-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Yrkeshøyskolen Øst Etablering av aksjeselskapet Høyere Yrkesfaglig Utdanning AS Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle

Detaljer

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de

Detaljer

Kommunereformen Hva mener du er fremtiden for Nesset kommune?

Kommunereformen Hva mener du er fremtiden for Nesset kommune? Kommunereformen Hva mener du er fremtiden for Nesset kommune? Informasjon om rådgivende folkeavstemning Foto: Bente Myklebostad 1 INNLEDNING Den 25. april skal innbyggerne i Nesset spørres om råd for fremtiden.

Detaljer

S t a b / C o n t ro l l e r

S t a b / C o n t ro l l e r S t a b / C o n t ro l l e r C o n t r o l l e r g e n e r e l t I den perioden forberedelsene til vinterlekene var organisert i en konsernmodell, fra september 1990 til oktober 1991 (med gjennomføring

Detaljer

I n n h o l d B i n d I I I

I n n h o l d B i n d I I I I n n h o l d B i n d I I I Sport De olympiske anlegg Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Kanthaugen Freestyleanlegg Håkons Hall Birkebeineren Skistadion Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Hunderfossen Lillehammer

Detaljer

IV.3.3) Frist for mottak av tilbud eller forespørsel om deltakelse

IV.3.3) Frist for mottak av tilbud eller forespørsel om deltakelse Klager henvendte seg til innklagede innen fristen for å fremme forespørsel om deltakelse i en konkurranse med forhandling uten prekvalifisering. Innklagede misforstod klagers henvendelse, og tolket det

Detaljer

Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for ungdoms OL på Lillehammer i Anders Magnus Løken 17. august 2011

Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for ungdoms OL på Lillehammer i Anders Magnus Løken 17. august 2011 Kvalitetssikring av søknad om statsgaranti for ungdoms OL på Lillehammer i 2016 Anders Magnus Løken Sentrale spørsmål som besvares i rapporten Hva er forventet netto statlig tilskudd og størrelse på Statens

Detaljer

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9

Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien - oppfølging av vedtak i formannskaps sak PS 12/9 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.02.2012 11991/2012 2011/9399 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/38 Formannskapet 07.03.2012 Maskinering AS - Søknad om kjøp av tomt i Burøyveien

Detaljer

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007

Vedtekter. for. DnB NOR Bank ASA. Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Vedtekter for DnB NOR Bank ASA Vedtatt av generalforsamlingen 12. september 2002, sist endret 31. oktober 2007 Godkjent av Kredittilsynet 23. desember 2003, siste endringer godkjent 28. november 2007 2

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING

DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET - DRIFTSSTYRET FOR ØKONOMI OG PLANSAKER. EKSTRAORDINÆRT Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.08.2003 Tid: 15.30 Forfall må meldes til partiene.

Detaljer

TILSKUDD TIL "SKAPENDE UNGDOMSMESSE 2012", FJELLREGIONEN

TILSKUDD TIL SKAPENDE UNGDOMSMESSE 2012, FJELLREGIONEN Saknr. 10/7162-11 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad TILSKUDD TIL "SKAPENDE UNGDOMSMESSE 2012", FJELLREGIONEN Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

VEDTEKTER. for. ATLs Interessekontor SA (ATI)

VEDTEKTER. for. ATLs Interessekontor SA (ATI) s. 1 av 6 ATLs Interessekontor SA vedtekter 2011 VEDTEKTER for ATLs Interessekontor SA (ATI) Vedtatt av Generalforsamlingen 3. juni 2011 s. 2 av 6 ATLs Interessekontor SA vedtekter 2011 Innhold 1 Navn...3

Detaljer

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17 Preken 14. august 2016 13. s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund Tekst: Joh. 15, 13-17 I dag har vi fått høre en prekentekst som handler om kjærlighet, om å bli kalt venner og om å bære frukt. Den er

Detaljer

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform

DE VIKTIGSTE SELSKAPSFORMENE. Velg riktig selskapsform Velg riktig selskapsform 1 2015 Miniforetak AS Send gjerne dette e-heftet til andre, blogg om det eller del det i sosiale medier men pass på ikke å endre noe av innholdet før du gjør det. miniforetak.no

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Ordinær generalforsamling i Storm Real Estate AS ( Selskapet ) holdes på. Hotel Scandic, Parkveien 68, Oslo

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Ordinær generalforsamling i Storm Real Estate AS ( Selskapet ) holdes på. Hotel Scandic, Parkveien 68, Oslo Til aksjonærene i Storm Real Estate AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Storm Real Estate AS ( Selskapet ) holdes på Hotel Scandic, Parkveien 68, Oslo onsdag den 12.

Detaljer

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse!

Det er også første gang vi har et møte som dette for å drøfte hvordan vi skal satse på Kina, og ikke om vi skal satse! Odd Eriksen Fylkesrådsleder Innlegg på seminar om Expo og Kina Bodø 14.12 2009 Velkommen til et historisk seminar! Det er gledelig at vi kan samle så mye erfarne og motiverte personer til dagens tema!

Detaljer

Informasjonshefte om spiller utvikling sesongen 2008-2009

Informasjonshefte om spiller utvikling sesongen 2008-2009 Informasjonshefte om spiller utvikling sesongen 2008-2009 Informasjon om regionens spiller utviklings miljøer Regionen ønsker å informere om alle de forskjellige utviklings tiltak, som utøvere og lag kan

Detaljer

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008

Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 Vedtekter for Stiftelsen SINTEF Vedtatt av SINTEFs Råd 3. desember 2008 SINTEF Konsernstab Desember 2009 Disse vedtektene erstatter organisasjonens opprinnelige vedtekter som ble vedtatt av NTHs professorråd

Detaljer

Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte. Sammen kan vi gjøre en forskjell. Årsmøte 2016. Det innkalles med dette til Årsmøte

Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte. Sammen kan vi gjøre en forskjell. Årsmøte 2016. Det innkalles med dette til Årsmøte Bistandsforeningen til Forskning & Utvikling og Behandlingsstøtte Sammen kan vi gjøre en forskjell Årsmøte 2016 Det innkalles med dette til Årsmøte Tid og sted: Mandag 20.juni 2016 kl 18:00 på Strand Hotell,

Detaljer

GJELDENDE VEDTEKTER FOR STUDENTENES HUS HUSET MED FORSLAG TIL ENDRINGER vedtekter sist endret: 26.01.2016 antall sider: 5

GJELDENDE VEDTEKTER FOR STUDENTENES HUS HUSET MED FORSLAG TIL ENDRINGER vedtekter sist endret: 26.01.2016 antall sider: 5 GJELDENDE VEDTEKTER FOR STUDENTENES HUS HUSET MED FORSLAG TIL ENDRINGER vedtekter sist endret: 26.01.2016 antall sider: 5 1: studentenes hus HUSET Studentenes Hus HUSET er en velferds- og interessegruppe

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK. Felles presentasjon av årsregnskapet for kontrollutvalget og formannskapet.

AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK. Felles presentasjon av årsregnskapet for kontrollutvalget og formannskapet. AUDNEDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/14 Dato: 22.05.14 kl. 09.30 12.30 Sted: Kommunehuset, møterom 4 Tilstede: Bodil Stensrud, leder Anne Reidun Pytten, nestleder Jens Ågedal, medlem Ingrid

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar

I n n l e d n i n g. f Valg av trekonstruksjoner i Hamar Olympiahall, og Hamar Utvikling og etterbru k I n n l e d n i n g Da Lillehammer kommune valgte å søke om tildeling av de olympiske vinterleker var det først og fremst som et middel for å oppnå viktige samfunnsmål for kommunen,

Detaljer

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker.

Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Tore Eikeland Noen ord om Tore Eikeland fra styreformann Peter Slowe: Tore Eikeland var et forbilde for mange unge mennesker. Formålet med Tore Eikelands Legat, etablert i hans minne, er å bruke Tores

Detaljer

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE

DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I NORGES SKYTTERSTYRE MØTEREFERAT 16. JANUAR 2012 SKYTTERKONTORET MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER FRA NORGES SKYTTERSTYRE FRA ADMINISTRASJONEN Jarle Tvinnereim, Generalsekretær

Detaljer

Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte

Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte Saknr. 14/5400-7 Saksbehandler: Turid Lie 8 Mjøskonferansen 2014 - Søknad om støtte Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Mjøskonferansen 2014 er forenlig med satsingsområdene i Regional

Detaljer

KOMMUNEREFORM. Sammenslåing av Drammen og Svelvik kommuner, og kommuner i Drammensregionen. Styringsgruppa 24.03.15

KOMMUNEREFORM. Sammenslåing av Drammen og Svelvik kommuner, og kommuner i Drammensregionen. Styringsgruppa 24.03.15 KOMMUNEREFORM Sammenslåing av Drammen og Svelvik kommuner, og kommuner i Drammensregionen Styringsgruppa 24.03.15 FRAMDRIFT I ARBEIDET: VEDTAK RETNINGSVALG Unikt vedtak i den enkelte kommune Fattet i Drammen

Detaljer

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262

Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

Kommunikasjonsplan utredning kommunereform Holtålen, Os og Røros kommuner

Kommunikasjonsplan utredning kommunereform Holtålen, Os og Røros kommuner Kommunikasjonsplan utredning kommunereform Holtålen, Os og Røros kommuner 1. Innledning Kommunikasjonsplanen skal belyse informasjonspunkter, milepæler, kanalvalg og målgrupper for hele prosjektperioden

Detaljer

Saksframlegg. HORNEBERG BARNEHAGE GNR 91 BNR 28 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Arkivsaksnr.: 10/9457

Saksframlegg. HORNEBERG BARNEHAGE GNR 91 BNR 28 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Arkivsaksnr.: 10/9457 Saksframlegg HORNEBERG BARNEHAGE GNR 91 BNR 28 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT Arkivsaksnr.: 10/9457 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret innvilger søknad om

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Frosta kommune MØTEBOK. Samarbeidsavtale Frosta Utvikling AS og Frosta kommune for 2001

Frosta kommune MØTEBOK. Samarbeidsavtale Frosta Utvikling AS og Frosta kommune for 2001 Frosta kommune MØTEBOK Samarbeidsavtale Frosta Utvikling AS og Frosta kommune for 2001 SAKSGANG: R.f.. Utvalg Møtedato Arkivsaksnr. Utvalgssak X Utvalg for næring og naturforvaltning 14.02.01 99/01298-6

Detaljer

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd

NOTAT. Til: Ungdommenes Bystyre. Byplankontoret v/nadja Sahbegovic. Orientering om En blå tråd NOTAT Til: Ungdommenes Bystyre -17 () Fra: v/nadja Sahbegovic Orientering om En blå tråd Trondheim kommune er i gang med prosjektet En blå tråd, og ønsker å informere Ungdommenes bystyre om tiltak som

Detaljer

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825

Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard id=834&ouref=1825 GRANE KOMMUNALE BARNEHAGE Ditt barn vokser og vil trenge utfordringer både fysisk og sosialt. Et godt sted å oppleve nettopp dette er i vår barnehage! Søknadsskjema: https://skjema.kf.no/more/wizard/wizard.jsp?wizard

Detaljer

Endringer i introduksjonsloven

Endringer i introduksjonsloven Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett

Detaljer

Saknr. 12/1385-5. Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket - 2011/2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/1385-5. Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen. Grønn Varme i landbruket - 2011/2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/1385-5 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Grønn Varme i landbruket - 2011/2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Nye byggeregler. Dispensasjon

Nye byggeregler. Dispensasjon 1 Dispensasjon 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Plan Gjennomføring Byggsaksdel Bygging g Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser 3 Søknad om dispensasjon, pbl 19-11 Dispensasjon

Detaljer

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 69/15 Formannskapet 15.09.2015 72/15 Kommunestyret 24.09.2015 Ark.: 001 &13 Lnr.: 7906/15 Arkivsaksnr.: 15/1542-4 Saksbehandler:

Detaljer

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024

STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN 2015-2024 STRATEGISK KULTURPLAN: Strategisk kulturplan for Røyken kommune 2015 2024 inneholder strategiske mål for kommunens virksomheter i kultursektoren. Målene har et 10 års perspektiv.

Detaljer

VEDTEKTER FOR. 1. VISJON Vadsø Frivilligsentral ønsker å bidra til et varmere samfunn, og slik

VEDTEKTER FOR. 1. VISJON Vadsø Frivilligsentral ønsker å bidra til et varmere samfunn, og slik VEDTEKTER FOR 1. VISJON Vadsø Frivilligsentral ønsker å bidra til et varmere samfunn, og slik at alle kommunens innbyggere føler seg inkludert. Den skal oppleves som en utstrakt hånd og være et supplement

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - Dato: 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings-

Detaljer

FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG

FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG FRIIDRETTENS ØVELSESUTVALG Barn som driver med idrett gjør det fordi de synes det er gøy. Det er trenere, ledere og foreldre som skal være med å skape denne idrettsgleden. For å skape denne idrettsgleden

Detaljer

Retningslinjer for Nmfs prosjekter

Retningslinjer for Nmfs prosjekter Retningslinjer for Nmfs prosjekter Vedtatt: 09.10.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Skal revideres innen: 09.10.2017 Bindende for: Nmfs prosjekter, Nasjonalt styre, Nasjonale tillitsvalgte

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten

Detaljer

PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT

PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT NOTAT Fra: Leif-Arne Steingrimsen og Gro Herheim, Svelvik Til: PwC og administrativ gruppe Kommunereform fellesutredning Dato. 20.05.15 PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT I tråd med vedtatt oppfølging

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Arkivsak. Nr.: 2012/2502-25 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 48/13 24.06.2013 Kommunestyret 14.10.2013 Flyndra A/S - Forslag til aktivitet i Mosvik

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I INTERNASJONALT UTVALG IU-10-1516

REFERAT FRA MØTE I INTERNASJONALT UTVALG IU-10-1516 Til Internasjonalt utvalg Kopi Dato 02.11.15 Fra REFERAT FRA MØTE I INTERNASJONALT UTVALG IU-10-1516 Møtedato: 02.11.2015 Møtetid: 19.00 Møtested: Skype Tilstede Lise Lorentzen John Slinning Jannesson

Detaljer

Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger

Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger Samarbeidsmodell med utbyggere for å skaffe kommunen utleieboliger Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for levekår 44/16 07.06.2016 Utvalg for teknikk og miljø 188/16 10.06.2016 Formannskapet

Detaljer

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden 1 Om fylkeskommunen Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt organ med ansvar for viktige oppgaver som videregående opplæring, samferdsel, miljø, næringsutvikling,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/1356-1 DRAMMEN 23.01.2012 OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

Detaljer

Ny dispensasjonsbestemmelse

Ny dispensasjonsbestemmelse Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/

Detaljer

Tilgjengelighet for alle i Oslo

Tilgjengelighet for alle i Oslo Tilgjengelighet for alle i Oslo PARTNERFORUM, HØSTKONFERANSE 10.10.2008. Universell utforming og statsforvaltningen Disposisjon Prosessen Strategiens oppbygging og innhold Visjon og hovedmål Overordnete

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO AKSA-13/13773-14 66279/14 07.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 27.10.2014 Kommunalstyret for

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16. Resultat: Innstilling vedtatt Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Metedato: 27.04.2016 Sak: 67/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/9 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TROMSØREGIONENS LANDBRUKSFORVALTNING- EVALUERING OG VIDEREFØRING

Detaljer

Kongsvinger boligstiftelse - lån med kommunale betingelser og brannsikring av omsorgsboliger

Kongsvinger boligstiftelse - lån med kommunale betingelser og brannsikring av omsorgsboliger KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 07.05.2013 018/13 RLU Kommunestyret 23.05.2013 044/13 RLU Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K2-H31 : Arkivsaknr.: 13/1057

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.

Detaljer

STANDARD DRILLING ASA

STANDARD DRILLING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I STANDARD DRILLING ASA 25. juni 2009 kl. 10.00 på Sjølyst Plass 2 i Oslo Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i Standard Drilling ASA ( Selskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3837 441 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3837 441 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/3837 441 Hege Fåsen KJØP AV BEDRIFTSHELSETJENESTE RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune gjennomfører en anbudskonkurranse for rammeavtale på bedriftshelsetjenester.

Detaljer

Saksframlegg. ETABLERING AV CITY MANAGER SOM PERMANENT ORDNING Arkivsaksnr.: 10/18983

Saksframlegg. ETABLERING AV CITY MANAGER SOM PERMANENT ORDNING Arkivsaksnr.: 10/18983 Saksframlegg ETABLERING AV CITY MANAGER SOM PERMANENT ORDNING Arkivsaksnr.: 10/18983 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at ordningen med City Manager

Detaljer

Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal"

Videreføring av prosjekt Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal Saknr. 12/956-14 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Videreføring av prosjekt "Utvikling av jordbruket i Sør Østerdal" Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 10.06.2009

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 10.06.2009 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 10.06.2009 kl. 18.00 Sted: Rådhuset, 8 etg. TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 10.06.2009 Saksnummer

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2015-2019 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 29.04.2016 Tidspunkt: 09:00 11:20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Områder vi på Saltkråkan er opptatt av ICDP Aldersinndelte grupper Samlingsstunder på Saltkråkan Temaer for våren 2010 INNLEDNING Vi på Saltkråkan ser frem imot et nytt og

Detaljer

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg?

Anette Babcock Hvorfor ønsker du å stille til valg? Campusleder Anette Babcock Bachelor i historisk fag Jeg ønsker å stille til valg fordi jeg har lyst til å bidra til studentenes trivsel på skolen. Dessuten er det også mye ting som har endret seg siden

Detaljer

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l

L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l Hafjell alpinanlegg er Norges alpine riksanlegg og ligger i Øyer kommune, 15 km nord for Lillehammer. Alpinanlegget, trinn én,

Detaljer

Birkenes kommune. Saksframlegg. Arendal Revisjonsdistrikt IKS- endret selskapsavtale. Saksnr Utvalg Type Dato 064/15 Kommunestyret PS 10.09.

Birkenes kommune. Saksframlegg. Arendal Revisjonsdistrikt IKS- endret selskapsavtale. Saksnr Utvalg Type Dato 064/15 Kommunestyret PS 10.09. Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 064/15 Kommunestyret PS 10.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lisa Dahl K1-216, K3 - &58 10/1838 Arendal Revisjonsdistrikt IKS- endret selskapsavtale

Detaljer

om at datoer kan endres

om at datoer kan endres Møte Saknr Sak Vedtak Sendes/ behandles Behandlet Oppfølging Ferdig 25.05.12 01/12 Godkjenning av 02/12 Godkjenning av protokoll 10. november 2011 rådmann og revisjon 03/12 A Møteplan 2012 Enstemmig vedtatt.

Detaljer

VALG AV REPRESENTANTER TIL STYRET I FRIVILLIGSENTRALEN

VALG AV REPRESENTANTER TIL STYRET I FRIVILLIGSENTRALEN Arkivsaksnr.: 12/496-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad VALG AV REPRESENTANTER TIL STYRET I FRIVILLIGSENTRALEN Ordførers innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke

Detaljer

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE

NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Protokoll for Idrettsstyrets møte nr. 35 2004/2007 10. mai 2007 Rica Hotell Høyer, Skien Sak 351 Godkjennelse protokoll møte nr. 34, 24. april 2007 Sak 352 Regnskap

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12, INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen

Detaljer

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus

MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus MUNKELIV Ruiner fra middelalderen i Bergen Et byprogram av Barnas Kulturhus Klosteret på Nordnes i dag: - hus, vei, fortau og en asfaltert plass. Den gang da: - et kloster, stier, hager og marker. Munkeliv

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd

Detaljer

Strategi 2020 retning 2016-2018

Strategi 2020 retning 2016-2018 Strategi 2020 retning 2016-2018 Forbundstinget Gardermoen, 12.-13. mars 2016 Anne-Kari Bakkland, visepresident Lasse Arnesen, generalsekretær 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022

Detaljer

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 18.08.2015 Tidspunkt: 15:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I GRØNMO GOLFKLUBB. Tid: tirsdag 8. mars 2016 kl. 18:00-21:00. Sted: Bjørnholt skole, Slimeveien 15-17, 1275 Oslo

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I GRØNMO GOLFKLUBB. Tid: tirsdag 8. mars 2016 kl. 18:00-21:00. Sted: Bjørnholt skole, Slimeveien 15-17, 1275 Oslo Til medlemmene i Grønmo golfklubb INNKALLING TIL ÅRSMØTE I GRØNMO GOLFKLUBB Tid: tirsdag 8. mars 2016 kl. 18:00-21:00 Sted: Bjørnholt skole, Slimeveien 15-17, 1275 Oslo Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet

Detaljer

Klagenemnda foroffentlige anskaffelser

Klagenemnda foroffentlige anskaffelser Klagenemnda foroffentlige anskaffelser Innkiagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om totalentreprise for bygging av idrettshall. Vedståelsesfristen for det eneste anbudetsom ikke ble avvist, bleforlenget

Detaljer

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 78 (2007 2008)

Utenriksdepartementet St.prp. nr. 78 (2007 2008) Utenriksdepartementet St.prp. nr. 78 (2007 2008) Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 58/2008 av 25. april 2008 om innlemming i EØS-avtalen av direktiv 2007/63/EF om kravet til en

Detaljer

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 15. OKTOBER 2009 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)

FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 15. OKTOBER 2009 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN) FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 15. OKTOBER 2009 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN) 1-1 syvende ledd skal lyde: Russiske borgere fra Barentsregionen som skal

Detaljer

Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730

Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 Arkivsaksnr.: 14/2730 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon Formannskapet MEDLEMSSKAP TRANSPARENCY INTERNATIONAL Forslag til vedtak: SAKSFRAMSTILLING

Detaljer