Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI. Shiny Appy People?
|
|
- Rasmus Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI Shiny Appy People? ipad/lesebrett og jakten på betalingsvilje for redaksjonelt innhold på en ny plattform. Av SVEN OVE BAKKE MAN Flermedial ledelse Utleveringsdato: , kl 09:00 Innleveringsdato: , kl 12:00 Studiested: BI OSLO
2 Prosjektoppgave i MAN Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... II 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER STATUS FOR NORSKE AVISER PÅ IPAD IPAD & APP STORE OG DERES FORLØPERE MANGE BEKKER SMÅ, BLIR DE TIL EN STOR Å? PROBLEMSTILLING LITTERATUR OG TEORETISK TILNÆRMING ULIKE STRATEGITILNÆRMINGER INNOVATØRENS DILEMMA TEPPET SOM STADIG FLYTTER SEG UNDER AVISENES FØTTER KANALSTRATEGI OG REMEDIERING IPAD OG KONVERGENS-BEGREPET TO EGNE MODELLER METODE HVORFOR IKKE KVALITATIV STUDIE? UNDERSØKELSESOPPLEGG ANALYSE DRØMMEN OM BETALINGSVILJE APPLE SOM PREMISSLEVERANDØR ER APPLIKASJONEN FREMTIDENS DIGITALE AVISFORMAT? HVEM ER EGENTLIG «SHINY APPY PEOPLE»? STRATEGISKE DIMENSJONER AVSLUTTENDE REFLEKSJONER KILDELISTE VEDLEGG (merket 1-5) og 48 TABELLER (merket 1-25c). Side i
3 Prosjektoppgave i MAN Sammendrag ipad har dominert mediedebatten i 2010 og Denne oppgaven belyser de medieøkonomiske, teknologiske og strategiske forutsetningene som ligger til grunn for ipad-diskursen, og tar temperaturen på norske medielederes syn på lesebrettfremtiden og hvilke premisser de opplever som sentrale for satsinger på den nye plattformen. I første del presenteres de ulike tilnærmingene til ipad som norske aviser foreløpig har valgt, samt en gjennomgang av hvordan Apple gjennom ipad og App Store langt på vei har kopiert hardware/software/distribusjon-treenigheten som skapte store omveltninger i platebransjen på 2000-tallet. Analysen peker mot at det fortsatt er stor grad av ipad-optimisme blant norske medieledere, men at den har avtatt noe i styrke siden Den altoverskyggende problemstillingen for norske avisledere i forhold til ipad er behovet for å kunne ta seg betalt for redaksjonelt innhold for å skape nye betalingsvaner og inntekststrømmer. For å få til dette er de avhengig av enkle og effektive betalingsløsninger enten i eller utenfor Apples distribusjonssystem. Side ii
4 Prosjektoppgave i MAN INNLEDNING Ett tema har dominert den norske mediedebatten det siste året: ipad. Denne oppgaven søker å ta temperaturen på norske medielederes syn på nettbrettet som ny medieplattform og mulig ny inntektskilde, ett år etter at ipad ble lansert. Analysen tar for seg ferskt datamateriale hvor ca 200 norske avisledere er blitt spurt om sitt syn på spørsmål knyttet til ipad, betalingsvilje, lesebrettdistribusjon og inntektsmuligheter. Oppgavens består av en innledende deskriptiv del (kapittel 2) som tar for seg forutsetningene for at ipad har vært det store samtaletemaet i mediediskursen i 2010 og Dette bygger et fundament for problemstillingene (kapittel 3), teorigjennomgangen (4), en metoderedegjørelse (5), analysen (6) og et avsluttende refleksjonskapittel (7). «Nothing will work, but everything might». Clay Shirky i «Newspapers and Thinking the Unthinkable» (2009) 2. FORUTSETNINGER For kommentatorer, bransjeanalytikere, bloggere og avistegnere var den bibelske symbolikken uimotståelig: 27. januar 2010 kom teknologi- og mediebransjens «Moses», Apple-grunnlegger og direktør Steve Jobs «ned fra fjellet». Med tavler under armen: 24 centimeter høy, 19 centimeter bred og 13 millimeter tykk. «The missing link» mellom en smarttelefon og en laptop. The ipad. Tre uker etter ipad-lanseringen i San Francisco ble det lagt fram opplagstall for norske papiraviser. De viste et fall i løssalget på nærmere ti prosent, og et samlet fall (abonnement og løssalg) på 3,9 prosent. (MBL 2010). Nesten identiske tall ble lagt fram året etter: 9,9 % nedgang i løssalget, og 3,5 % nedgang totalt (MBL 2011). For å videreføre den bibelske begrepsbruken, kan vi godt beskrive dette som enda et utmattende år i ørkenen. Men det dramatiske opplagsfallet forhindrer likevel ikke papiravisen fra, inntil videre i hvert fall, å være den viktigste inntektskilden for norske mediehus (Medietilsynet 2010). Side 1
5 Prosjektoppgave i MAN ipad ble på sin side en umiddelbar forbrukersuksess. Salget på verdensbasis skal ha passert 15 millioner før Apple lanserte den oppgraderte utgaven, ipad 2, i mars I Norge er det gjort flere forsøk på å beregne antall ipad-brukere. I følge estimater fra rubrikkannonsetjenesten Finn.no, passerte vi norske ipad-brukere i januar 2011 (artikkel på Kampanje.no 2011). I sin InterBuss-undersøkelse for siste kvartal 2010 estimerte TNS Gallup at nordmenn hadde tilgang til en ipad, og at tilsvarende tall ved utgangen av 2011 ville være cirka (ibid.) 2.1 Status for norske aviser på ipad Siden høsten 2010 har norske aviser og magasiner lansert en strøm av produkter tilpasset denne nye distribusjonsplattformen. Noen er gratis, noen kan kjøpes til stykkpris, andre igjen omfattes av ulike abonnementsordninger og betalingsløsninger enten i eller, unntaksvis, utenfor Apples applikasjonskiosk App Store. Det arbeides med standardisert innholdsgenerering, felles brukergrensesnitt og betalingsmodeller for ipad-utgaver sentralt i flere mediekonsern og i regi av Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), slik at regionale og lokale aviser kan overkomme tradisjonelle hindre som manglende utviklings- og redaksjonsressurser og høye etableringskostnader. Det ligger utenfor denne oppgaven å gjøre innholdsanalyse av hvordan norske aviser har tilnærmet seg den nye plattformen og dens presentasjonsmuligheter. Det er likevel hensiktsmessig å skissere kort de innholds- og redigeringsmessige ytterpunktene for norske ipad-aviser, fordi de representerer ulike strategiske valg for mediebedriftene knyttet til en rekke områder: forretningsutvikling, produktutvikling, teknologiutvikling, ressursbruk, merkevarebygging, innovasjonskultur og redaksjonell organisering Tre tilnærmingsmåter Norske avisapplikasjoner befinner seg i et spenn fra primitiv til avansert: 1) «Papir på nett»: I den ene enden av skalaen finner vi typisk «papir på nett», altså helt enkle PDF-aktige (Portable Document Format) varianter med ulik grad av interaktiv beriking (lenker, lyd, levende bilder). Side 2
6 Prosjektoppgave i MAN ) Avisapplikasjon: I den andre ytterligheten finner vi det som er blitt kalt «native app»: plattformeksplorerende, eksperimentelle og ressurskrevende utgaver basert på en kombinasjon av unikt innhold og versjonering av artikler og bilder fra papir- eller nettutgaven. 3) «Nettavis på ipad»: En tredje vei er en nettlesertilpasset versjon, som vil si at den eksisterende nettavisen automatisk tilpasser seg lesebrettets format og touch screen-funksjonalitet når den åpnes i nettleseren Tre eksempler De tre tilnærmingsmetodene kan illustreres ved fire store norske aviser: 1) Dagens Næringsliv var den første norske papiravisen med ipadapplikasjon, i praksis en PDF-utgave solgt via abonnement, som ble lansert 22. oktober Avisen etablerer per april 2011 en ny redaksjon som skal lage Dagens Næringsliv for ipad i henhold til kategori 2. 2) Verdens Gang og Aftenposten har satset på egne ipad-applikasjoner, redigert av dedikerte ipad-redaksjoner. Disse kommer i to daglige utgaver (morgen og ettermiddag), som lastes ned automatisk inni applikasjonen. Disse er per april 2011 gratis, men begge aviser har signalisert at det er meningen å ta betalt på sikt. VG+, Verdens Gangs ipad-utgave, skal i uke 9 i 2011 ha hatt cirka unike brukere, og totalt skal VG+-applikasjonen vært lastet ned ca ganger, i følge tall VGs enleder Torry Pedersen la fram under konferansen «Tablet-udviklingen lige nu!» i København, 24. mars Aftenposten lanserte sin app-versjon 30. mars 2011, og den ble lastet ned i overkant av ganger i løpet av den første uka den var tilgjengelig (artikkel på Kampanje.no 2011). Begge aviser har også varslet at deres helgemagasiner skal komme i egne app-utgaver. 3) Dagbladet har per april 2011 ikke lansert en egen ipad-applikasjon, men opererer foreløpig med en ipad-tilpasset utgave av sin nettavis, som både er tilgjengelig på den vanlige adressen Dagbladet.no, eller via en snarvei man kan laste ned gratis i App Store. Dagbladet har varslet en opptrapping av satsingen på ipad gjennom applikasjoner. Side 3
7 Prosjektoppgave i MAN ipad & App Store og deres forløpere «Far better at some key things», var et av slagordene til Steve Jobs da han presenterte Apples ipad for første gang. På storskjermen bak ham ble en ipad plassert midt mellom en iphone og en av Apples laptop-datamaskiner. De bærbare datamaskinene har gjerne vært brukt i såkalt framoverlent modus, altså mer til arbeid og aktiv informasjonssøking enn til avslapping og nytelse på linje med tv-titting i prime time. Smarttelefonene, selv om de både teknologisk og i praksis er å regne som bærbare datamaskiner, har naturlige fysiske funksjonalitetsbegrensninger på grunn av størrelsen og et lite skjermformat. Det gjør for eksempel boklesing eller skriving mer krevende. Tanken med ipad har vært å skape en tredje plattform for et tredje, mer tilbakelent modus et surfebrett og leseplate (også kalt tablet) med berøringsskjerm, tilpasset høykvalitets gjengivelse av levende bilder og stillbilder, og med fingernavigering i stedet for bruk av mus og tastatur Musikkspilleren ipod Selv om ipad blir presentert som, og har mange egenskaper som gjør den til en krysning av en smarttelefon og en laptop, har den sitt teknologiske opphav i ipod en harddiskdrevet, bærbar avspiller for lydfiler med et enkelt svart-hvitt display som Apple sendte ut i markedet for første gang i oktober ipod ble gjennom 2000-tallet gjenstand for fortløpende teknologisk og designmessig oppgradering og utvikling. Modellene ble mindre og slankere, fargeskjermer ble introdusert, og bruksområdet ble utvidet fra musikk til også å gjelde foto og levende bilder. Sommeren 2007 lanserte Apple den første utgaven av sin smarttelefon iphone, og oppgraderte samtidig ipod-serien med ipod Touch som i en klassisk lineær evolusjonsframstilling må sees på som det reelle bindeleddet mellom Apples opprinnelige ipod og smarttelefonen iphone. Den teknologiske og designmessige evolusjonen som her er skissert, peker mot at ipad ikke nødvendigvis er noen disruptiv (opprivende) oppfinnelse. Den har, som vist over, klare inkrementelle trekk. Ikke dermed sagt at dens inntreden på mediemarkedet ikke kan ha opprivende potensial. Side 4
8 Prosjektoppgave i MAN Musikkfilbutikken itunes Store Akkurat som ipad har teknologiske røtter i ipod, har App Store sitt opphav i samme æra og produktnabolag, nemlig i den musikkbutikken Apple åpnet i april 2003, for å gjøre det lettere for ipod-brukere å kjøpe ny musikk til sine digitale musikkspillere. De tok utgangspunkt i sitt musikkavspillingsprogram itunes og integrerte en butikk for salg av musikkfiler i dens grensesnitt. «It wrapped a good technology in a great business modell», skriver Mark W. Johnson i «Seizing the White Space: Growth and Renewal Through Business Modell Invention» (2010). Johnson peker på hvordan Apple-modellen, ved å tilby hardware (ipod), software (itunes) og innhold (musikk) og kombinere dette med smidig brukervennlighet, nærmest stenger kunden inne i egen forretningsmodell. Dette er igjen noe som resonnerer i diskursen rundt applikasjonstrenden både for mobil og ipad, og hvordan den lukkede applikasjon skiller seg fra det mer flyktige brukermønstret man kjenner fra det åpne internettet. Dette er en utviklingstrend som også preger diskursen rundt redaksjonelle produkter på ipad. Sett gjennom en Porter s Five Forces-analyse ble itunes Store en klassisk inntrenger med et substituerbart produkt, i et musikkmarked hvor plateselskapene tradisjonelt hadde vært enerådende. itunes Store utnyttet den CD-fokuserte platebransjens svært beskyttende holdning til egen verdikjede og deres nesten motvillige tilnærming til internett og digitial musikkformidling. Prisnivået itunes Store la seg på, 0,99 dollar per låt, ble raskt standardsettende for digitalt salg i bransjen. I kombinasjon med fildelingsaktører som Napster, ble Apple en disruptiv kraft i digitaliseringen av musikkmarkedet, og en premissleverandør i dette markedet på bekostning av platebransjen. I itunes Store fant Apple en forretningsmodell som har vist seg lett overførbar til salg av applikasjoner, først for iphone og senere for ipad. Etter et år med ipad-diskurs både i Norge og internasjonalt, er det åpenbart at veien utenom App Store synes lang for avisene når de skal velge distribusjons- og betalingsmodell til sine ipad-produkter. Desimerer man eget inntektspotensial ved å selge avisen i App Store, eller desimerer man seg selv ved å selge sin ipadavis på egen hånd i en liten bod lenger borti applikasjonsmylderet? Side 5
9 Prosjektoppgave i MAN «Epleskatten» Apple tar 30 prosent av inntektene for salg av applikasjoner gjennom App Store, hvilket har generert debatt og frustrasjon i medieverden. Hvis utgangspunktet er at digital distribusjon i utgangspunktet skal være kostnadsfritt, synes denne «epleavgiften» urimelig. Hvis man ser det i lys av norske løssalgsaviser eksisterende distribusjonskostnader for papiravisen (altså kjeden fra ferdig trykt avis til kunde/leser), vil man finne at kostnadene til transport/distribusjon fra trykkeri til utsalgssted og provisjon til utsalgssteder hver utgjør cirka 15 prosent av utsalgspris, i følge tall innhentet fra Dagbladets opplagsavdeling. Altså om lag 30 prosent, identisk med Apples provisjonskrav for distribusjon via App Store. I sin forelesning på Handelshøyskolen BI 8. februar 2011, presenterte medieøkonomen Robert Picard en skisse av Apples ipad-forretningsmodell som minner mye om Johnsons ipod/itunes-analyse. Picard påpekte at Apple bevisst utnytter sin dominans i hardware-markedet til å innta en dominerende posisjon i salget av innhold til ipad gjennom App Store. Dette får konsekvenser for hvordan avisene må bygge sin egen ipad-forretningsmodell. 2.3 Mange bekker små, blir de til en stor å? Jakten på nye inntekststrømmer har vært en presserende del av norske avislederes hverdag siden opplagskurven for papiraviser begynte å falle dramatisk i 2001/2002. For løssalgsavisene, som har sin hoveddel av inntekten fra nettopp opplag (Medietilsynet 2010), har nedgangen vært spesielt utfordrende. Det som en gang var en flodaktig pengestrøm, tørker ut mer og mer, år for år, i takt med at løssalgsmarkedet minker. Nedbemanninger, kostnadsreduksjoner og organisasjonsendringer har gjort at avisbedriftene til en viss grad har lært seg å leve med slunken vannføring. Men mange redaktører begynner å kjenne på egen smertegrense i forhold til å opprettholde kvalitetsjournalistikken innenfor stadig strammere økonomiske rammer. Kombinasjonen av krevende flermedialitet og slankere organisasjoner er vanskelig å forene med et historisk kvalitetsbegrep (Ottosen, Krumsvik 2008). «Tradisjonelle massespredte avisers selvdestruksjon kan være irreversibel», som Philip Meyer skriver i forordet til «The Vanishing Newspaper Saving Journalism Side 6
10 Prosjektoppgave i MAN in the Information Age» (2009). Smerten i hverdagen blir ikke døyvet av at prognosene tyder på fortsatt opplagsfall. «Mange bekker små»-tilnærmingen, for å holde oss til elvemetaforen, kan innbefatte for eksempel ulike typer mikrobetaling, ulike former for annonsesponsede eller brukerbetalte nisjesatsinger, samt utvikling av produkter og tjenester som befinner seg i randsonen, eller til og med helt utenfor det redaksjonelle området. Dette er et eksempel på tradisjonell produktporteføljetenking i tråd med Boston Consulting Groups serviettmatrise: avisene eksperimenterer både i og utenfor sitt tradisjonelle marked i jakten på nye stjerner og melkekuer som skal ta over som levebrød den dagen papiravisen avgår ved døden (Helgesen, Gaustad 2002). Men det siste norske og internasjonale avisledere ligger og tenker på i sengen før de sovner, er hva som kan bli den ene, store, nye pengestrømmen. Den som kan bli for bunnlinjen hva løssalgs- eller abonnementsinntektene tradisjonelt har vært. Kanskje derfor har også enhver foredragsholder som har befattet seg med medieutvikling og journalistikk i 2010 og 2011 inkludert et bilde av en ipad i sin presentasjon. Gjerne med en overskrift av typen «Frelseren?» eller liknende. Som sagt tidligere: den bibelske symbolikken er uimotståelig. «It s great that readers want and may pay for news on the tablet, but if they flee print more quickly, how will that play havoc with the business model of news and magazine publishing?» Ken Doctor «The Newsonomics of tablets replacing newspapers», (Nieman Journalism Lab) Hvorfor kan ipad være frelseren? 3. PROBLEMSTILLING Er det fordi den lukkede applikasjonen har mer til felles med det redigerte avisproduktet, sammenliknet med den ubegrensede, konstant oppdaterte nyhetsstrømmen på det åpne og uoversiktlige internettet? Er det fordi det antatte bruksmønsteret for ipad (tidlig morgen, sen kveld) skaper nye soner i nyhetsdøgnet der avismerkevarene kan slå kloa i enda noen minutter av sine leseres fritid? Kan ipad rett og slett være papiravisens reelle arvtaker som nyhetsplattform? Er man i så fall villig til å kannibalisere på papirutgaven? Side 7
11 Prosjektoppgave i MAN Og ikke minst: betyr ikke det i så fall at det endelig går an å få folk til å betale for digitale produkter, i motsetning til den gangen man annonsefinansierte de nyetablerte nettavisene på midt på 90-tallet, og skapte vanen med at nyheter på nett skal være gratis? Erfarne norske medieledere har nok hatt diverse déja vù-opplevelser relatert til det nye ipad-formatet i året som har gått, følelsen av å stå trippende på perrongen og hoppe på usikre nettavissatsinger (cirka 1995) og mobilsatsinger (cirka 2000). Som Krumsvik (2007) skriver: «De har ikke gitt opp drømmen om å kunne realisere sin tradisjonelle forretningsmodell i nye medier». Helgesen og Gaustad (2002) advarer samtidig mot kompleksiteten i mediemarkedet i forhold til å trekke bastante slutninger i studier av medieøkonomiske problemstillinger. Medieaktørenes eventuelle rasjonalitet i deres strategivalg, og deres optimisme og usikkerhet knyttet til medieutviklingen, gjør at man med fordel kan skjele til mer pragmatiske forståelsesformer når problemstillingen tilsier det. Spennet mellom ipad-omfavnelse og en finanskriseforsterket opplagsdepresjon gir en debatt preget av nettopp blanding av optimisme og usikkerhet. «Vi er tre måneder ut i svangerskapet, og vi tror vi vet hva det vil bli», sa VG-publisher Torry Pedersen ironisk i et foredrag på Handelshøyskolen BI 12. april i år. VG har råd til å eksperimentere på den nye plattformen og slik kjøpe seg erfaring fra en formativ fase. Andre aviser har anstrengt økonomi, og dermed begrensede krefter til å sprinte ut av startblokken. 3.1 Hypoteser I den pågående ipad-diskursen i Medie-Norge, slik det framstilles i avsnittene over, er det noen sentrale diskusjonstemaer som går igjen: ipad som katalysator for betalingsvilje hos leserne, App Stores distribusjonsmakt og 30%-politikk, og i hvilken grad applikasjonsmodellen kan bli fremtidens elektroniske distribusjonskanal for redaksjonelle produkter, på bekostning av det åpne internettet. Så lenge man holder innholdsdiskusjonen unna problemstillingen, har vi her fundamentet i den norske ipad-diskursen. Norske avislederes syn på de ulike Side 8
12 Prosjektoppgave i MAN punktene vil i sum kunne fortelle oss noe om hvilken fart og retning det er i debatten ett år etter at ipad kom i salg, og etter at flere norske medieaktører har rullet ut sine produkter, prøvet og feilet og gjort seg erfaringer og refleksjoner med plattform, leserrespons og betalingsmodeller. Det er opplagt at betalingsvilje og inntektsmuligheter vil være prisgitt kvaliteten på og presentasjonen av det redaksjonelle innholdet, men det vil også være prisgitt funksjonelle betalingsløsninger, problemer knyttet til priselastisitet, markedsposisjonering/konkurranse og forbrukerpsykologi (multiatributtmodellen). Et komplekst felt, som på ingen måte kan vegg-til-vegg-dekkes av en liten prosjektoppgave. Hva lederne samlet mener, kan fortelle oss mye om status quo og eventuell fremtidstro. Men det er også, både fra et strategisynspunkt og et organisasjonssynspunkt, interessant å se på om det er noen forskjeller blant lederne: er det de yngste eller eldste lederne som er mest ipad-optimistiske? Er det forskjell på redaktører og direktører? Har det noe å si om de er veteraner i sine stillinger? Dette kan kanskje hjelpe oss med å komme et stykke på vei med å finne ut hvem oppgavetittelens «shiny appy people» egentlig er. Til det trenger vi noen hypoteser: 1) ipad har endret ledernes syn på betalingsvilje for redaksjonelle produkter. 2) Avisene vil være avhengig av distribusjon gjennom App Store for å kunne tjene penger på redaksjonelt innhold på ipad/lesebrett. 3) App Stores 30%-politikk påvirker mulighetene til å tjene penger på redaksjonelt innhold. 4) Applikasjoner vil være fremtidens elektroniske distribusjonskanal for redaksjonelle produkter, på bekostning av det åpne internettet. 5) Syn på ipad varierer med alder, stilling og erfaring. 6) Papiravisfolk har mer tro på ipad-utgaver fordi de likner på papiravis. «Vi tror at de mobile plattformene gir noen nye muligheter for å ta betalt. Det dreier seg om en annen opplevelse enn den PC-baserte mer visuell, og med høyere kvalitet på selve opplevelsen. Dessuten er den mer lukket. Terskelen for å gå til en konkurrent er høyere på mobile plattformer; i hvert fall per i dag. De to tingene til sammen tror vi kan gi grunnlag for å lage betalingsprodukter.» Espen Egil Hansen, redaktør i VG Nett, i Mediehusrapporten 2010 Side 9
13 Prosjektoppgave i MAN LITTERATUR OG TEORETISK TILNÆRMING I kapittel 2 og 3 har jeg gått gjennom forutsetningene for norske avisers ipadsatsinger og skissert deres tilnærmingsmåter til den nye plattformen. Dette har gitt oss et bilde av den bransjemessige konteksten som vi må forstå ipad-racet i lys av, samt tydeliggjort at de innovative tilnærmingene til produksjon og salg av redaksjonelle produkter til ipad plasserer seg langs en innholdsdimensjon (kapittel 2.1), en distribusjonsdimensjon (2.2) og en teknologisk dimensjon (også 2.2). Kapittel 2.3 presenterte en enkel gjennomgang av avisenes eksisterende inntektsmodell og strategier sett gjennom ipad-prismet. Problemstillingskapitlet (3) berører alle disse begrepene. 4.1 Ulike strategitilnærminger Alle de kursiverte begrepene i avsnittet over finner vi igjen i Lucy Küngs bok «Strategic Management In The Media» (2008), en vidtfavnende bok som definerer rammene for og belyser alle de fagområdene som konstituerer det innholdsrike mediefaget. Det er mange innfallsvinkler i Küngs bok man kan ta med seg inn i en analyse av norske avisers tilnærming til ipad og jakten på betalingsvillighet og nye inntekter. Særlig andre halvdel av boken, med undertittelen «From Context to Concepts», utmerker seg ved fortløpende å by på kapitler om strategi, skiftende teknologier, innovasjon og organisasjonsstruktur og organisasjonskultur, deriblant en sving innom det flermediale «catch all»- begrepet konvergens. I en av sine mange nyttige ryddesjauer i mediefagets begrepsjungel, presenterer Küng i kapittel 5 («Strategy in the media industries») en modell (vedlegg 1) for å organisere de ulike skoleretningene innen strategiteori: 1) Den rasjonalistiske tilnærmingen (rationalist approach) er opptatt av selskapers strategiske kultur, ytre faktorer som konkurranse og markedsstrukturer og måten selskapet posisjonerer seg og planlegger i forhold til dette. I denne kategorien finner vi for eksempel Porters Five Forces-modell, BCGs vekstmatrise og SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats). Både Porters modell og matrisen for SWOT-analyse illustrerer perspektivet presist, der Side 10
14 Prosjektoppgave i MAN omgivelsen på mange måter er det strategiske kompasset og man navigerer i forhold til hva markedet og konkurransesituasjonen til enhver tid byr på av skjær i sjøen, eller godvær og stø kurs. 2) Den tilpasningsdyktige tilnærmingen (adaptive approach) fokuserer på selskapers endringsvillighet og tilpasningsdyktighet under skiftende omstendigheter, for eksempel konjunkturer, teknologiutvikling eller andre endringer i markeds- eller produksjonsforutsetninger. Dette gir en dynamisk organisasjon hvor strategien nærmest er å ikke ha en fastlagt, planmessig strategi, men hvor den strategiske tenkningen endres fortløpende i takt med skifter i omgivelsene, i en evigvarende prosess der den adaptive strategien er direkte nedfelt i en organisasjonskultur preget av fleksibilitet og kontinuerlige kursendringer. O Reilly og Tushmans artikkel «The Ambidextrous Organization» (Harvard Business Review 2004) representerer i stor grad denne skolen, med sitt fokus på ulike måter å organisere virksomheten på for å optimalisere mulighetene for nyskapning (corporate venturing), samtidig som man ivaretar markedsposisjon og eksisterende konkurransekraft. 3) Den forklarende tilnærmingen (interpretative approach) har et psykologisk/emosjonelt perspektiv, i den forstand at den fokuserer på dypere, «skjulte» mekanismer i organisasjonen, for eksempel etablert virkelighetsforståelse, verdier og annet organisatorisk eller sosialt konstruert arvegods. Altså den type faktorer som gjerne står i veien for stramt planlagte rasjonalistiske strategier (punkt 1) og den endringsvilligheten og tilpasningsdyktigheten som den adaptive skoleretningen er opptatt av (punkt 2). Küng refererer i denne sammenheng til Philip Meyers «The Vanishing Newspaper» (førsteutgave 2004, revidert versjon 2009) og hvordan avisbedrifter tradisjonelt har vært selvfornøyde organisasjoner med godt inntektsgrunnlag, og som derfor, ut i fra et strategisk perspektiv, har vært for sendrektige eller for svake i sin respons på teknologisk utvikling eller i sin tilnærming til nye plattformer, produkter eller markeder. Begrepet «stiavhengighet» (path dependency) kan brukes for å illustrere denne praksisen. Disse tre teoriretningene kan langt på vei hjelpe til med å sortere innfallsvinkler og interessante observasjonsposter knyttet til oppgavens problemstillinger. Norske avisers tilnærming til ipad som ny plattform og nytt Side 11
15 Prosjektoppgave i MAN digitalt format kan drøftes i lys av ulike strategiske posisjoner i den overnevnte modellen. En annen organisering av strategidimensjonen er introdusert av Miles og Snow (2003, referert i Krumsvik 2010), som opererer med fire arketyper av strategiske tilnærmingsmåter for bedrifter som opplever endrede teknologi- eller konkurranseforutsetninger: 1) Defenders som er lite opptatt av å jakte nye muligheter, og i stedet hegner om eksisterende virksomhet. 2) Prospectors er alltid på hugget, eksperimentvillige og fremtidsrettede, og vil oppleves som en uforutsigbar konkurrent i markedet. 3) Analyzers har trekk vi kjenner igjen fra «adaptive approach»- kategorien, en fleksibel organisasjon som fører markedskamp på to fronter. På den ene siden er man er opptatt av effektiv melkeku-virksomhet, samtidig som man utviser trendfølsomhet og framskrittsovervåkning for raskt å kunne omstille seg og ta opp konkurransen med mer eksplorerende aktører. 4) Reactors kjennetegnes ved manglende omstillings- og tilpasningsevner, noe som har sine røtter i et mangelfullt utviklet forhold mellom strategiimplementering og organisasjonsstruktur. 4.2 Innovatørens dilemma «The Innovator s Dilemma» (1997), Clayton M. Christensens studie av hvordan store, markedsledende selskaper kan miste sitt hegemoni etter at disruptive teknologikrefter har herjet i deres marked, har betydelig overføringsverdi til avisbransjens forhold til ipad. Christensen viser med eksempler fra blant annet harddiskbransjen gjennom og 80-tallet, hvordan man bokstavlig talt kan lede seg selv inn i fortapelsen ved å «gjøre alt riktig»: holde fokus på å forbedre eksisterende produkter (høyere kapasitet til lavere pris) i tråd med kundens ønsker og hva markedsanalysene fortalte dem, heller enn å eksperimentere med nye formater og produkter i jakten på å identifisere morgendagens behov. Christensen peker eksempelvis på hvordan initiativer fra selskapers teknologiske miljøer gjerne skytes ned av markedsfløy og toppledelse, både fordi man frykter kannibalisering på eksisterende produktportefølje, eller fordi de nye teknologiene er umodne markedsmessig, og at det er tryggere å investere i og pleie sitt etablerte marked. Side 12
16 Prosjektoppgave i MAN En av løsningene Christensen presenterer, er å skille ut den innovative virksomheten i egne selskaper (corporate venturing, som nevnt over) som kan ha fokus på nye produkter og markeder «i fred» fra moderorganisasjonen. Som i sin tur kan konsentrere seg om det eksisterende markedet altså en form for adaptiv approach i henhold til Küngs modell. Dette resonnerer godt i en norsk medievirkelighet der aviser som VG og Dagbladet var tidlig ute med å skille ut sin nettvirksomhet i egne selskaper. VG har nylig tilbakeført VG Nett til moderorganisasjonen, men skilt ut VG Mobil (herunder avisens ipad-satsing) i et nytt selskap som skal holde på med utviklingen av avisens mobile plattformer. 4.3 Teppet som stadig flytter seg under avisenes føtter Den andre Küng-hylla å legge ipad en på, er hennes observasjon av hvordan teknologi gjerne spiller en sekundær rolle i analyser av mediebransjen: «The secondary status accredited to technology is surprising since media industries are symbiotically linked with technology and technological change, and viewed longitudinally, technology is a powerful influence on both organisational behaviour and strategic outcomes». (Küng 2008, 124). Hun skisserer en tilbakevendende modell der «teknologiske framskritt skaper nye produkter og segmenter i bransjen, påvirker økningen i både mediebruk og penger brukt på mediebruk, samtidig som eksisterende markeder, kundesegmenter og forretningsmodeller eroderer» (Küng 2008, 125). Til å være skrevet flere år før ipad i det hele tatt så dagens lys, er dette såpass treffende at det i grunnen bare forsterker gyldigheten av Küngs resonnement. Overført til ipad-problematikken, ser vi her at avisene nok en gang har et valg mellom å la teknologitoget passere, eller å hoppe på, med risikoen det innebærer å kannibalisere på eksisterende produkter i forsøket på å skape nye, innbringende produkter i et nytt konkurransemarked. 4.4 Kanalstrategi og remediering Steen Steensens doktorgradsavhandling «Back To The Feature» (2010) ser på utviklingstrekk ved nettjournalistikken, det vil si han skiller mellom nymedial journalistikk som kan distribueres på hvilken som helst ny plattform, og Side 13
Fagpressedagen, 17.11.2010. Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger
Fagpressedagen, 17.11.2010 Daglig leder og ansvarlig redaktør, Knut Kristian Hauger Kampanje Forlag utgir redaksjonelle produkter for bedriftsmarkedet (B2B). Vårt nedslagsfelt er medie- og kommunikasjonsindustrien.
DetaljerWilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET. Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016
Wilberg, Erik Associate Professor GØY PÅ LANDET Mediekilder og -utvikling i bykommuner og landkommuner fra 2011 til 2016 Rapport februar 2017 Innhold Innledning... 2 Metoder og datagrunnlag... 3 Nyhetskilder...
DetaljerPRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN
PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE
DetaljerVeien til strategisk kompetanseutvikling Adresseavisen. Tove Nedreberg, adm. Direktør Marthe Lyng, HR-direktør
Veien til strategisk kompetanseutvikling Adresseavisen Tove Nedreberg, adm. Direktør Marthe Lyng, HR-direktør Omstilling og kompetanseutvikling Adresseavisen landets eldste mediehus i endring En bransje
DetaljerÅttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK
2019 Åttitallistenes mediebruk HVOR BLE DET AV AVISEN? WILBERG, ERIK Hvor ble det av avislesingen? Åttitallistenes mediebruk. Husker du Walkman? Den plattformen som dominerte musikklyttingen i store deler
DetaljerA-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater
A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser
DetaljerDet var ikke første eller eneste spådom fra Osvold
WE ARE MEDIA Det var ikke første eller eneste spådom fra Osvold "ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud", "privat bruk av nettet vil være marginalt", "og mengden
DetaljerMappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012
Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt
DetaljerDokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet
LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene
DetaljerKartlegging av innovasjonstyper
Kartlegging av innovasjonstyper Referanse til kapittel 12 Analysen er utviklet på basis av Keeleys beskrivelse av 10 typer innovasjoner (Keeley, L. 2013. Ten Types of Innovation. New Jersey: John Wiley
DetaljerTrender i mediebransjen 2014. På tide å våkne?
Trender i mediebransjen 2014 På tide å våkne? Hanne Josefsen 15. mai 2014 Papirforbruket er redusert 40% de siste 5 årene (*Helge Rosbach, Antalis) Vi leser fortsatt! 1 789 000* 1 777 000* 1 709 000*
DetaljerUttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010
Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010 I Norge har vi i en årrekke hatt forutsigbare rammebetingelser for pressen: Merverdiavgiftens (momsens) 0-sats på
DetaljerNRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD
NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD Innspillsmøte Medietilsynet STIG FINSLO, AMEDIA 20. NOVEMBER 2017 Oppdraget: «Vi vil se på hvordan NRKs tilbud, særlig på nett, påvirker de kommersielle konkurrentenes virksomhet.
Detaljer2018 Fremtid og. forandring. En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter. Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL
2018 Fremtid og forandring En rapport om mediebedrifters utfordringer og muligheter Wilberg, Erik BI NORWEGIAN BUSINESS SCHOOL Innhold Introduksjon... 2 Arbeidsområde... 2 Antall år i mediebransjen...
DetaljerAnitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!
1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom
DetaljerHøringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.
Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo, 4. januar 2013 Høringsuttalelse om utkast til forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Generelle merknader Vi vil innledningsvis
DetaljerSTUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21
STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du
DetaljerFunksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg?
Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbanker hvor går innovasjonen og hvordan posisjonerer tjenesteleverandørene seg? 27. mai 2015 1 2015 Deloitte AS Agenda 1.Funksjonalitet og brukeropplevelse i mobilbank
DetaljerEndringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling
Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons
DetaljerProgram. PrintSea 2013 21. - 23. april
Program PrintSea 2013 21. - 23. april Kjære deltaker PrintSea er blitt en årlig fagkonferanse i regi av Canon og har som hensikt å bidra til utvikling for bedrifter innen grafisk industri. Dette favner
DetaljerFagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?
Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum
DetaljerLett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte
Kulturdepartementet Høringsuttalelse fra Nettavisen til NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte Vi viser til høringsbrev fra Kulturdepartementet, og vil med dette
DetaljerÅRETS MEDIEPRISER 2014 INVITASJON
ÅRETS MEDIEPRISER 2014 INVITASJON INVITASJON Finn frem det beste mediehuset ditt har produsert i løpet av 2014. Bli med på medie bransjens store konkurranse, samt prisutdeling og fest i Bergen 6. mai 2015.
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerAvislesing 2016: Fra papir til digitalt
Avislesing 2016: Fra papir til digitalt 07.03.17 Knut-Arne Futsæter Kantar TNS @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder blant
DetaljerMEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C
MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene
DetaljerResultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010. 11. oktober 2010
Resultatpresentasjon pr. 2. tertial 2010 11. oktober 2010 Agenda 1. Innledning og gjennomgang av agenda v/styreleder Kaare Frydenberg 2. Overordnede utviklingstrekk pr. 2 tertial 2010 v/administrerende
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
Detaljer19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013
19. februar 2013 MEDIETALL 2012 19.02.2013 DET STORE BILDET Samlet sett styrker mediehusene sine markedsposisjoner i de respektive markedene Fortsatt nedgang på de papirbaserte plattformene, økning på
DetaljerHøgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016. Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015
Høgskulen i Volda Sigurd Høst 6.1 2016 Papiravisene lever, og de satser digitalt Status ved utgangen av 2015 2015 har vært et dramatisk år for norske aviser. Annonseinntektene har falt, og mange har nedbemannet.
DetaljerHva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?
1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder
DetaljerHøring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.
Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,
DetaljerDigitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013
Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerMBL 2012. Medietall 2011. 16. februar 2012
Medietall 2011 16. februar 2012 Rammebetingelser Det store - bildet mediepolitikken Opplagene både for papiravisene og magasin/ukepresse faller Mediebruken på digitale plattformer øker veksten er nå størst
DetaljerEspen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN
Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for
DetaljerTil Finanskomiteen
Til Finanskomiteen 24.10.17 Status for mediebransjen Stort mediemangfold landet rundt o 2016: 227 aviser, mer enn 200 fagblader, rundt 65 magasiner. o 2016: 200 aviser hadde et digitalt opplagstall. Det
DetaljerTillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007
Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerFagerjord sier følgende:
Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerLLAs landsmøte, Lofoten, 27. april 2013
Hvordan utvikle rike og robuste forretningsmodeller for medier på digitale pla6ormer? En studie av markedsledende brukerbetalte digitalprodukter og inntektsmodeller for avis-, magasin- og TV- produsenter
DetaljerRetten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?
Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...
DetaljerSeniorenes kilde til generelle nyheter 2011
Sølvrevenes digitalisering: Sterk utvikling i digital mediebruk blant 60+ Av Erik Wilberg, Førsteamanuensis Campus Bergen Er 60+ et segment som bare kan glemmes i digitaliseringen av mediebruken? Nei,
DetaljerLean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper
Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper med å besvare spørsmål som: - Hvem er kunden/brukeren?
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerScandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?
Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerDigitalt førstevalg og ledelse
Digitalt førstevalg og ledelse Mangel pa digitale toppledere er en utfordring for digitaliseringen av offentlig sektor. Om ikke resten av offentlig sektor henger med pa utviklingen klarer man ikke utnytte
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerMva-fritaket for kjøp av aviser
ÅNDALSNES AVIS AS Romsdalsveien 2 Postboks 153 6301 Åndalsnes Telefon sentralbord 71 22 22 22 Telefaks 71 22 77 22 Bankgiro 7435.05.61114 Org nr NO 934 271 084 MVA Dato: 24. mars 2011 Mva-fritaket for
DetaljerMedier, kultur & samfunn
Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert
DetaljerAvislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene. Knut-Arne
Avislesing 2015/2016: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 20.09.16 Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerNytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG
Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI
DetaljerMål, strategi og effektivitet i organisasjoner
Kapittel 2 Mål, strategi og effektivitet i organisasjoner Monica Storvik Hva er mål? Mål er en beskrivelse av en ønsket fremtidig tilstand. Operasjonalisering av hovedmålene Målhierarki 2 1 Målhierarki
DetaljerEnkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt
Enkle grep for å få en hel bransje å annonsere mobilt MBLs markedsdager 10. mars 2014 Lise K. Olsen Mobil- og tabletansvarlig, E24 Nicolas Tidhammar Daglig leder og partner, Whydentify Mobilen tar stadig
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVeiledning for arbeid med Spekter
Veiledning for arbeid med Spekter Spekter er et ikke-anonymt verktøy som brukes for å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet på skolen. Skolen er ansvarlig for å hente inn informasjon om elevenes
DetaljerAvislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir
Avislesing 2017: Flere leser aviser på mobil enn på papir 07.03.18 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den
DetaljerSelskapet er en del av DnB NOR, Norges største finanskonsern. DnB NOR Eiendom har 95 kontorer i Norge med ca. 500 ansatte.
MOBIL BOLIGJAKT Therese Frogner Sverre Leder forretningsutvikling DnB NOR Eiendom 1 Kort om DnB NOR Eiendom DnB NOR Eiendom er landets største eiendomsmeglerforetak, og tilbyr tjenester innen salg av bolig,
DetaljerLast ned Entreprenørskap og ledelse i media. Last ned
Last ned Entreprenørskap og ledelse i media Last ned ISBN: 9788202447823 Antall sider: 384 Format: PDF Filstørrelse:31.70 Mb Dette er en aktuell og viktig bok for unge som vil inn i en mediebransje i rivende
DetaljerAvislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram
Avislesing 2016/2017: Papir tilbake mobil fram 28.09.17 Knut-Arne Futsæter Kantar Media @Futsaeter Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste multimedie-undersøkelsen i Norge. Den inneholder
DetaljerEUB og Instant Articles. Roger Aarli- Grøndalen, Eidsvoll Ullensaker Blad LLAs Liten og digital, september 2016
EUB og Instant Articles Roger Aarli- Grøndalen, Eidsvoll Ullensaker Blad LLAs Liten og digital, september 2016 Trafikkutvikling eub.no Direktetrafikk utgjorde i august 36,5 prosent. Faller. Fram til sommeren
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
DetaljerMEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
DetaljerFagpressen: Hva skjer?
Satsingsområder 2018-2019 Fagpressen: Hva skjer? Kick-off i Fagpressen 6. september 2018 Berit Nyman Fagpressen 215 medlemmer Papiropplag i 2018: pr utgivelse 3 461 554 eks. = 29 077 053 eksemplarer pr
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerDen digitale plattformen:
Om LearnLab AS LearnLab AS er et norsk selskap med ansatte i Oslo og København som utvikler innhold og teknologi til skoler i samarbeid med elever, lærere, ledere og forskere. Målet er å forsterke enkelte
DetaljerVerktøy for forretningsmodellering
Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerJAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år
JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet
DetaljerHvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?
Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram
DetaljerHvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB?
Hvordan grafisk løsning av visittkort og brosjyrer vil framhevet Tøtta UB? Rapport fra arbeidsuka Tidsrom: 13.03 17.03 Emil Enevoldsen Emil Enevoldsen 1 av 6 Forord 13 mars til og med 17 mars 2006 hadde
DetaljerFra observasjon til innovasjon
Fra observasjon til innovasjon En metode for innovasjon i næringsmiddelbransjen Britt Signe Granli, Morgendagens mat 12.01.11 18.01.2011 1 Hensikten med innovasjon/ nyskaping? Innovasjon er ideer som blir
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerGründertrening. kursinnhold, uke for uke
Gründertrening kursinnhold, uke for uke UKE 1 Bygg ditt livsverk og sett spor! Om veivalg, tidsbruk og fokus GRÜNDER, JEG? Få tankesettet til en profesjonell gründer. Hvordan du får ut ditt potensiale
DetaljerOppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk
Oppgaver til Studentveiledning 3 MET 3431 Statistikk 24. april 2012 kl 17.15-20.15 i B2 Handelshøyskolen BI 2 Oppgaver 1. Eksamensoppgaver: Eksamen 01/06/2011: Oppgave 1-7. Eksamensoppgaven fra 06/2011
DetaljerMAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE
MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
Detaljer«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,
«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag, 20.11.17 John Arne Markussen, Administrerende direktør og Ansvarlig redaktør, Dagbladet AS Del av Aller Media AS Et velfungerende
DetaljerMediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen
Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen Nyhetsklipp Test av AirPlay-spillere TV 2 30.08.2012 Kjelsås-lyden som erobret verden Nye toner fra Nokia Aften Aftenposten, Bergens Tidende og MSN.no
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerProgram New Media Network 2014
Program New Media Network 2014 Program 2014 - New Media Network Innhold Program 2014 Studieturer Medlemsmøter Medlemsbetingelser- og fordeler Studieturer Program 2014 - New Media Network Program New Media
DetaljerGAME CHANGERS APPLICATION GUIDE
STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk
DetaljerUndersøkende journalistikk i dag. Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011
Undersøkende journalistikk i dag Steen Steensen, Journalistutdanningen, HiO, 13. januar 2011 Hva skal dette handle om? En undersøkelse av SKUP-prosjekter på 2000- tallet Vilkårene for undersøkende journalistikk
Detaljer