Forord. Lillehammer 10. februar Oppland fylkeskommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Lillehammer 10. februar 2012. Oppland fylkeskommune"

Transkript

1

2 Forord Kollektivtransport i distriktene (KID) er et av tiltakene staten satser på for å utvikle et kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Tilskuddsordningen ble opprettet høsten 2007, og fylkeskommunene har hvert år blitt invitert til å delta. Oppland fylkeskommune har fram til og med 2011, i samarbeid med kommunene i Lillehammerregionen, Sykehuset Innlandet og Statens vegvesen, søkt om, og mottatt midler for å utvikle et rasjonelt, miljøvennlig, trygt, fleksibelt og fremtidsrettet kollektivtilbud. For å kunne drive utvikling slik som KID legger opp til, er fylkeskommunene og samarbeidspartnerne helt avhengige av statlige prosjektmidler. Gjennom disse midlene og ordningen i seg selv kan samarbeidspartnerne gjennomføre utredninger, iverksette tiltak og forbedringer innenfor både fellesløsninger, linjetrafikk, bestillingstrafikk og infrastruktur hvor alle elementene er en integrert del av kollektivtrafikken. Fylkeskommunen søker for 2012 om 4,5 millioner kroner for videreføring og utvikling av iverksatte tiltak og nye samarbeidsprosjekter. Oppland fylkeskommune har i år funnet det riktig å også invitere med andre kommuner enn tidligere år. I tillegg til eksisterende samarbeidspartnere ønsker også Gjøvik kommune og Jevnaker kommune å delta med viktige prosjekter i deres lokalområder. Ved å utvide KID til flere deler av fylket får Oppland fylkeskommune også muligheten til å bruke de erfaringer som er opparbeidet innenfor KID-Lillehammer. Mange av de gjennomførte tiltakene har gitt meget gode resultater og vil bli videreført som en del av driften fra Det gjelder blant annet den økte satsing på linje- og bestillingstrafikk, og nye Lillehammer skysstasjon. I alle gjennomførte tiltak har brukermedvirkning og satsing på informasjon og markedsføring vist seg å være verdifullt. Samarbeidspartene har gjennom deltagelse i KID-prosjektet fått et nært og faglig godt samarbeid om kollektivtrafikken, hvor spesielt felles nytte har hatt et betydelig fokus. I 2011 ble trinn 1 i samarbeidet med Sykehuset Innlandet gjennomført, hvor det nå søkes om midler til videre arbeid innenfor samarbeidsområdet. Begge partene har stor tro på at det er mulig å videreutvikle tiltak som kan gi en mer riktig og rasjonell pasienttransport hvor langt flere pasienter reiser kollektivt enn i dag. Dette er et tiltak som viser et tydelig vinn-vinn potensial dersom det lykkes. Samarbeidspartene forventer å nå de mål som er satt for de enkelte tiltak gjennom deltagelse i KIDprosjektet. Dersom departementet ikke kan imøtekomme søknaden om midler, vil omfanget av tiltakene måtte vurderes og i ytterste konsekvens ikke bli gjennomført. Lillehammer 10. februar 2012 Oppland fylkeskommune 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Bakgrunn Kollektivtransport i distriktene videreføring Utfordringer Mål og lokal forankring Sentral forankring Søknad om prosjektmidler Prosjektstrategi Organisering Prosjektfinansiering/prosjektområder Prosjekter Samarbeidsprosjekt Sykehuset Innlandet HF og Oppland fylkeskommune KID Helseruter i Innlandet Fremtidsscenario 3 10 år Fase Gjennomføringsplan Prioriterte tiltak Gjøvik skysstasjon Bakgrunn Kollektivgata Stasjonsbygget Prioriterte tiltak Tekniske informasjonsløsninger - Holdeplasser og knutepunkt Bakgrunn Sanntidsinformasjon Prioriterte tiltak Bestillingstransport Jevnaker Bakgrunn og forutsetninger Prioriterte tiltak Holdeplass- og knutepunktsutvikling Tretten og Gausdal Mål Prioriterte tiltak Utredning bestilling og linje i felles system i Gudbrandsdalen Bakgrunn Prioriterte tiltak Bestillingstransport organisert av transportør Bakgrunn Prioriterte tiltak Informasjon og markedsføring Bakgrunn Brukermedvirkning Kobling Lillehammernettet og Gjøviknettet Pris og betalingsformer Prioriterte tiltak

4 Sammendrag Oppland fylkeskommune samarbeider med kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Gjøvik og Jevnaker, samt Sykehuset Innlandet og Statens vegvesen om årets søknad innen for tilskuddsordningen KID Det søkes om 4,5 mill kroner i medfinansiering av tiltak innen KID- Oppland for Oppland fylkeskommune har tatt med Gjøvik og Jevnaker kommune i tillegg til tidligere samarbeidspartnere. Dette for å utvide KID og bygge videre på de positive erfaringer som er opparbeidet gjennom KID-Lillehammer-regionen. Strategien for KID 2012 i Oppland er å videreføre enkeltelementer innenfor KID-Lillehammer, samt gjennomføre positive og gode løsninger på Gjøvik og Jevnaker basert på erfaringene fra KID- Lillehammer, og gjennomføre trinn 2 i samarbeidet med Sykehuset Innlandet. I tillegg ønsker Oppland fylkeskommune å utrede muligheter innenfor linjetrafikken i Gudbrandsdalen samt alternativ organisering av bestillingstrafikken. I KID-Oppland er det planlagt tiltak innenfor følgende delprosjekter: Samarbeidsprosjekt SIHF og OFK Gjøvik skysstasjon Tekniske informasjonsløsninger holdeplasser og knutepunkt Bestillingsrute for persontransport i Jevnaker Knutepunkt og holdeplassutvikling Tretten og Gausdal (videreføring fra 2011) Utredning av bestilling og linje i felles system i Gudbrandsdalen Utredning av bestillingstransport organisert av transportør Informasjon og markedsføring I 2011 er det i regnskapet et mindreforbruk på 1,65 mill som overføres til 2012 og gjennomføres som planlagt. Dette er i hovedsak tiltak innen infrastruktur, som ikke har vært mulig å ferdigstille i 2011, og innenfor samarbeidet med Sykehuset Innlandet, som er i avslutningsfasen i trinn 1. 4

5 1 Bakgrunn 1.1 Kollektivtransport i distriktene videreføring Programmet Kollektivtransport i distriktene (KID) startet opp i 2007, og har årlig blitt videreført av Samferdselsdepartementet. Formålet med programmet er å prøve ut ulike løsninger for å tilrettelegge et kostnadseffektivt, fleksibelt og godt kollektivtilbud i distriktene, med vekt på samordning av ressurser og virkemidler. For Oppland sin del har prosjektet til nå foregått i Lillehammer regionen. Oppland fylkeskommune ønsker nå å involvere flere områder og samarbeidspartnere i Oppland og bruke av de erfaringer som er opparbeidet i prosjektet frem til nå. Derfor tones årets søknad noe ned for Lillehammer-regionens del, samt at det søkes for andre områder og prosjekter i Oppland. Oppland fylkeskommune er av den helt klare oppfatning at samarbeidsløsninger, spesielt hvor staten deltar med midler, gir positive og gode resultat gjennom de prosesser som gjennomføres. 1.2 Utfordringer De generelle hovedutfordringene for kollektivtransporten i distriktene og mindre byer kan oppsummeres på følgende måte: Lav etterspørsel og høye driftskostnader reduserer mulighetene for ordinær rutedrift utover lovpålagt skoleskyss Kostnadsveksten innen kollektivtransport har vært høyere enn i samfunnet forøvrig og dette slår sterkere ut i distrikt med lav etterspørsel Endringer i befolkningsstruktur og alderssammensetning fører til økt etterspørsel etter fleksible transportløsninger Dagens finansiering av skoleskyssen fanger ikke opp endringer i skolestruktur og skoletider som øker transportomfang og reduserer mulighetene for samordning av transportoppdrag Offentlig betalte transporter administreres og utøves helt eller delvis uavhengig av hverandre Dagens rammebetingelser for tildeling og utøvelse av yrkestransport med mindre bil, er ikke tilpasset krav om offentlig anskaffelser Erfaringer tilsier at et tettsted/småby må ha mellom innbyggere, for å ha et driftsmessig grunnlag for ordinært rutetilbud. 1.3 Mål og lokal forankring Blant årets deltagere i KID Oppland er det klare og tydelige mål om å styrke kollektivtrafikken og infrastrukturen knyttet til dette i prosjektområdene det søkes for. Grunnstammen, utenom skoleskyss, av reisende i disse områdene er arbeidsreisende i tillegg til ungdom. Og det er disse gruppene som vil få et spesielt fokus i årets prosjekt, sammen med reiseliv. Deltagende kommuner har i sine planprosesser vektlagt kollektivtrafikk. Dette både i forhold til boområder og næringsliv så vel som i forhold til miljø. Både Oppland og Hedmark er pilotfylker på universell utforming. Gjennom dette arbeidet har kollektivtrafikken et spesielt fokus på fungerende og fremtidsrettede løsninger. Dette er et arbeid og en kompetanse det er helt naturlig å trekke med seg i KID-Oppland. 5

6 Det er trukket opp følgende mål for KID-Oppland: Legge til rette for et rasjonelt, miljøvennlig, trygt og trivelig kollektivtilbud, som åpner for flere reisende og som kan bidra positivt til prosjektområdenes konkurranseprofil, når det gjelder steds- og næringsutvikling. Kravene til universell utforming skal imøtekommes, og tilgjengeligheten for de ulike brukergrupper bedres. Førende for utvikling av kollektivtilbudet i fylket skal være ordinært rutetilbud i områder hvor forutsetningene for økt etterspørsel er tilfredsstillende. Det skal satses der potensialet for økt kollektivandel, samfunnsnytten og positive konsekvenser for miljøet er størst. I områder med lav etterspørsel, skal bestillingstrafikk vurderes. Brukeren skal stå i sentrum, og tilbud som omfatter både rute- og bestillingstrafikk skal forenkles og brukertilpasses. 1.4 Sentral forankring Samferdselsdepartementet viderefører KID-ordningen i I 2011 ble det foretatt en innstramning i forhold til hvilke prosjekter som ville få tildeling av midler. Prosjekt på tvers mellom helseforetak og fylkeskommune, hvor ressurser sees i sammenheng er spesielt nevnt i kriteriene. Muligheten for tildeling er størst når både formål med ordningen og bruk av virkemidlene gir positive resultat i forhold til økt mobilitet, muligheter for gjennomføring i egen regi etter prosjektperioden og hvor innretningen i prosjektene tilfredsstiller TØI 887/2007, Bedre kollektivtransport i distriktene. Samferdselsdepartementet har også tidligere gitt positive tilbakemeldinger om Lillehammerprosjektet. Både i Stortingsmelding nr 16 (2009/ 2010), Nasjonal transportplan (NTP) , samt i Nasjonal transportplan er prosjekt og løsninger fra Lillehammerprosjektet nevnt. Fra NTP 2009/ 2010: Prosjektet innebærer full omlegging, forenkling og brukerretting av kollektivtilbudet i regionen. Linje- og bestillingstrafikken integreres ved innføring av en ny struktur for kollektivtransporten, og rutetilbud i Øyer og Gausdal blir forsterket. Dårlig utnyttet linjetrafikk i rute blir erstattet med fleksibel bestillingstrafikk i spredt bosatte områder og i perioder med lite trafikk. 6

7 2 Søknad om prosjektmidler Prosjektstrategi Strategien i KID-Oppland 2012 er tredelt: Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet Nye prosjekter på Gjøvik og Jevnaker, samt utredningsprosjekter Videreutvikling av prosjekt og tiltak Innenfor KID 2012 er det viktig å få gjennomført fase 2 i samarbeidsprosjektet mellom Sykehuset Innlandet og Oppland fylkeskommune, med tanke på å teste ut modeller innenfor organisering og samordning av pasientreiser og kollektivtrafikk, med spesiell vekt på løsninger i distriktene. Fase 1 har bestått i å kartlegge reisevaner og holdninger for gjennom disse å kunne utvikle prosesser og tiltak i fase 2. Nye prosjekter på Gjøvik vil ha fokus på Gjøvik skysstasjon og sentrale holdeplasser og knutepunkt i regionen. Prosjektene vil ha fokus på infrastruktur, informasjon og tekniske løsninger for publikum. Erfaringene fra tilsvarende prosjekter på Lillehammer vil bli brukt i alle faser på Gjøvik. På Jevnaker ønsker kommunen å samordne kommunal og fylkeskommunal trafikk sammen med fritidsreiser. Bestillingsruter skal opprettes hvor dagsentertrafikken utgjør en grunnstamme i tilbudet. Utrede kobling mellom bestillings- og linjetrafikk som forberedelse for anbud i Gudbrandsdalen, samt utrede bestillingstransport utredet av transportør. Innenfor videreføring og utvikling av eksisterende prosjekter vil prioriteten være rettet mot arbeidsreisende, reiseliv og ungdom. Oppsummert vil strategien for 2012 rettes mot: Samarbeidsprosjekt SIHF og OFK Gjøvik skysstasjon, tekniske løsninger og universell utforming Tekniske informasjonsløsninger, sentrale holdeplasser og knutepunkt Ferdigstillelse av infrastrukturprosjektene på Tretten, Segalstad bru og Follebu Jevnaker, bestillingstransport med utgangspunkt i kommunal trafikk Utredningsprosjekter innenfor bestillings- og linjetrafikk Gjennomføre påbegynte prosjekter Formidling av erfaringer og kunnskap 7

8 2.2 Organisering Prosjektorganisasjonen i 2012 planlegges med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. I tilknytning til prosjektgruppen opprettes etter behov arbeidsgrupper for ulike delprosjekt. Dette inkluderer aktører innen stat, fylke, kommunene, kollektivtrafikken, reiselivsnæringen osv. Styringsgruppe Prosjektgruppe Samarbeid Infrastruktur Bestillingstrsp Bestilling og linje Informasjon/ SIHF - OFK Gjøvik Jevnaker Gudbrandsdalen Markedsføring 2.3 Prosjektfinansiering/prosjektområder Fylkeskommunen søker om prosjektmidler for 2012 på 4,55 mill kr. Kravet om egenandel på 50 % er sikret gjennom fordeling på de ulike samarbeidspartnerne som vist i nedenstående tabell. Fylkeskommunen bidrar i prosjektet i 2012 med 4,8 mill kr. Mindreforbruket i 2011 på ca 1,65 mill kr overføres til Disponibel ramme for 2012 med nevnte forutsetninger, ligger på ca 13,7 mill kr. 8

9 Finansiering Søknad 2012 Lillehammer kommune 0,250 Gausdal kommune 0,150 Øyer kommune 0,150 Oppland fylkeskommune - totalt 4,800 Politisk handlingsrom 1,000 Investering infrastruktur 3,000 Opplandstrafikk 0,800 Statens vegvesen 0,500 Gjøvik kommune 0,900 Jevnaker kommune 0,173 Sykehuset Innlandet 0,150 Driftsinntekter 0,107 Reiseliv 0,400 Sum egenandel 7,580 Midler fra Samferdselsdepartementet 4,500 Overført fra ,650 SUM 13,730 Tall i millioner kroner. Budsjett Overført fra 2011 SD midler 2012 Egenandel Prosjektmidler Samarbeidsprosjekt SIHF og OFK 0,400 0,450 0,600 1, Gjøvik skysstasjon 1,650 3,750 5, Tekniske info. Løsninger - holdeplasser og knutepkt "sanntid" 1,150 1,470 2, Bestillingsruter for persontransport Jevnaker 0,400 0,510 0, Knutepunktsutvikling Tretten og Gausdal 1,250 0,100 1, Utredning "bestilling og linje i felles system" i Gudbrandsdalen 0,250 0,250 0, Utredning "bestillingstransport organitransportør 2012" 0,050 0,050 0, Informasjon og markedsføring 0,600 0,800 1,400 SUM 1,65 4,55 7,53 13,730 Tall i millioner kroner. 9

10 3 Prosjekter 3.1 Samarbeidsprosjekt Sykehuset Innlandet HF og Oppland fylkeskommune Mål: Gjennom de funn som er gjort i fase 1, se vedlegg 4, under kartlegging av reisevaner og holdninger, skal prosjektet videre i fase 2 utvikle tiltak og prosesser for å: Legge til rette for at flere pasienter selv skal velge kollektivtrafikk som reisemåte. Utvikle løsninger slik at rekvirenter i større grad enn i dag skal anbefale kollektive løsninger til sine pasienter fremfor bruk av egen bil eller drosje KID Helseruter i Innlandet Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk har i lang tid samarbeidet med Sykehuset Innlandet om transport i de to fylkene. De tre partene har tidligere etablert Offentlig betalte transporter i Hedmark og Oppland (OBT), hvor det ble samarbeidet om innkjøp, organisering, drift og utvikling av transporter. Gjennom Kjørekontoret Innlandet organiserte OBT-samarbeidet blant annet pasientreiser i de to Innlandsfylkene. Det ble samtidig lagt opp til en omfattende samordning av offentlig betalte transporter, med tanke på effektivisering, bruk av ressurser på tvers mellom oppdragsgiverne og bedre brukerbetjening. I 2009 valgte Sykehuset Innlandet HF (del av Helse Sør-Øst) å gå ut av et samarbeidet for heller å satse på egne innkjøp og organisering av pasientreiser. De to øvrige partene har etter dette organisert innkjøp og drift av transporttjenester hver for seg. Fortsatt er det en del planmessig, teknisk- og markedsmessig samarbeid mellom Opplandstrafikk og Hedmark Trafikk, men selve innkjøpene og organiseringen av transportene håndterer organisasjonene hver for seg. Sykehuset Innlandet HF har etter februar 2009 administrert pasientreiser selv. Gjennom samtaler i 2010 og 2011 ble det avtalt å undersøke grunnlaget for igjen å gjenoppta samarbeidet mellom de tre partene. Det ble dessuten avtalt å gå sammen om søknader om KIDmidler. Samarbeidspartene ønsket å undersøke mulighetene for et praktisk og om mulig mer formalisert samarbeid om offentlig betalte tjenester. Både Hedmark og Oppland fikk KID-midler til å utrede rammer for samarbeid ved tildelingen i Gjennom det som hittil er utført og erfart i fase er det klarlagt at det bør være grunnlag for et videre samarbeid om planlegging og organisering i en ny fase 2, og deretter gjennomføring av forsøk med et nytt reisetilbud i fase 3. Det er fase 2 det nå søkes KID-midler til. Utredningene i fase 2 vil definere behovene i fase Fremtidsscenario 3 10 år I dag bruker en stor del av pasientene som skal til kommune- eller spesialisthelsetjeneste egen bil, og har gjerne med seg ledsager. Fra et rent økonomisk perspektiv, er dette en ordning sykehusene har forholdsvis lave kostnader med, og vil i mange tilfeller kunne konkurrere økonomisk med kollektivtrafikken, men ikke miljømessig, trafikkavviklingsmessig, samfunnsøkonomisk og lignende. I et perspektiv på 3-10 år ventes det ytterligere økning i spesialisering innen sykehusene og økning i antall pasientreiser. Samtidig vil kostnaden for å bruke egen bil øke betydelig, både i form av økte avgifter ved kjøp, økte driftsutgifter, men også i form av bom og avgifter som etableres på mange veistrekninger. Mellom Hamar og Elverum vil bomavgiftene alene bli 100 kr hver vei innen Dette vil føre til en innstramning i sykehusenes regelverk til å la pasientene bruke egen bil, siden 10

11 utgiftene øker betydelig samtidig som ressursutnyttelsen er lav. Pasientene vil selv også få en langt høyere utgift enn i dag, og vil i større grad enn i dag ønske å benytte andre transportløsninger enn egen bil. Slik dagens holdninger og praksis tilsier, vil det bli langt flere pasienter som ber om drosje, en løsning som gir enda høyere utgifter for sykehusene, og vil i seg selv kreve ytterligere kostnadsbesparende tiltak. Ved å etablere en kvalitativ god og forutsigbar løsning innen kollektivtrafikken, informere, markedsføre og forankre den godt, vil mange pasienter selv kunne velge eller på medisinsk grunnlag få rekvirert reise innen løsningene i kollektivtrafikken. Det vil ta tid og ressurser å få dreid dagens holdninger, kompetanse og forståelse, men ved å starte nå gir det fremdeles mulighet til å være i forkant av en utvikling som gir langt høyere kostnader pr reisende enn i dag og vil bli vanskeligere å styre Fase 1-3 Fase 1 Utredning og analyse Fase 2 Utvikling av prosesser og tiltak Fase 3 Gjennomføre tiltak, evaluere og videreutvikle Fase 1 Fase 1, som nå gjennomføres, går i hovedsak ut på å kartlegge dagens situasjon og å undersøke hva rekvirenter og brukere av offentlig betalte transporter mener og tror. I den grad det er praktisk mulig vil en allerede i fase 1 se på muligheten til å planlegge/organisere småskala forsøk, basert på funn i markedsundersøkelsene. Både i denne del av prosjektet og i de neste faser vil det skje lokale tilpasninger. Selv om det er tett samordning mellom de tre partene, vil lokale forskjeller, regler og avtaler bety at den praktiske tilrettelegging vil være noe forskjellig i de to fylkene. Markedsundersøkelser og kartlegging vil i stor grad foregå med samme utgangspunkt og utføres av samme byrå. Fase 2 Fase 2 omfatter tilrettelegging og organisering av nye tilbud for pasientreiser. Dette trinnet går ut på å legge til rette for flere pasientreiser med allerede oppsatte ruter drevet av kollektivtrafikkselskapene i Hedmark og Oppland. Dette er et fellesprosjekt mellom de tre partene, hvor Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk søker om midler separat på samme måte som i fase 1. I tillegg til organisering av tilbudene vil det i denne fasen bli brukt betydelig ressurser til informasjon/kommunikasjon både til rekvirenter, pasienter, primærhelsetjeneste og kommuner for øvrig, samt til institusjoner, sjåfører og transportselskaper. I tillegg til omfattende markeds- og informasjonsplanlegging vil det i denne fase måtte utredes og avklares: Driftsansvar Egenandeler Bestillingsform og bestillingssteder Servicenivå på transporten Avgrensninger i type pasienter Utvalg av ruter Til og fra transport Informasjon og reiseplanlegging Profilering og markedsføring Betalingsordninger og oppgjørsform Rammer og regler for bestillere/rekvirenter 11

12 Utvalg av ulike kategorier/brukergrupper og transportvalg/preferanser Gjennom tiltakene gjelder det å finne suksesskriterier i forhold til enkelhet, trygghet, og brukertilfredshet. Tiltakene skal på sikt også gi den nødvendige økonomiske og samfunnsmessige gevinst. Fase 3 I Fase 3 ønsker samarbeidspartene å sette i gang tilpassede/nye transporttilbud for pasientreiser. Både helsebusser, til- og frabringer innen pasienttransporten samt noen bestillingsruter vil inngå i dette tilbudet. I Oppland skisseres det en hovedtrasé for helseruter, hvor det i dag går to høykvalitets langruter: A) Rute 150: Hadeland Gjøvik - Lillehammer B) Rute 151: Gjøvik - Lillehammer Knyttet opp mot disse vil vi også innpasse reiser med Helseekspressen videre til Oslo og eventuelt tog videre sørover og nordover. Rutene vil ha direkte henting/levering til sykehus langs ruta, knyttet opp til spesielle avganger. Dette er avganger som vil være tilpasset øvrig transport, slik at kapasiteten totalt sett blir best mulig utnyttet. Spørsmålet om servicegrad, eksempelvis bussvert, servering, aviser og andre forhold vil bli vurdert både i fase 2 og 3,og på de ulike ruter i fylkene. Servicegrad har i stor grad sammenheng med pasientenes tilstand og behov. Det vil være reserverte plasser for pasientreiser, med plassgaranti. Helsebuss vil følge hovedveiene mellom områdene med faste stoppesteder. For bussene er dagens ruter både i tilknytning til endeholdeplasser, på vegen mellom områdene/hovedholdeplasser og i forlengelsen av dagens oppsatte traséer. Det betyr at vi må organisere de nye tilbudene slik at brukerne, med minst mulig ulempe og kortest mulig kjøretid, kan bli transportert til og fra det enkelte sykehus/ behandlingssted. Tilbudene som krysser fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland, vil også tangere hverandre, slik at det er mulig å få til kombinasjoner. Øvrig De tidspunkter som hittil er skissert for Helsebuss vil være rettet mot ruter som i dag har moderat belegg. Det betyr at vi planlegger bedre kapasitetsutnyttelse på allerede oppsatte ruter, hvor deler av rutene har et fast timestilbud og korresponderer med andre ruter. Dette vil gjøre det enklere både for brukere og bestillere og ikke minst for sykehusene og behandlingsstedene, som skal planlegge undersøkelser og behandling. Ved å få mer av transportene over fra drosje og privatbil vil vi kunne oppnå en betydelig miljøgevinst både i form av klimagassutslipp og andre effekter. Færre biler betyr også mindre trafikk på allerede hardt belastede gater og parkeringsplasser. Tilbudet vil også kunne brukes av ansatte på sykehusene som enten reiser mellom de ulike enhetene eller reiser til og fra jobb. Lovverket i forhold til pasientreiser vil med en slik ordning bli bedre utnyttet ved at det etableres et tydelig og tilrettelagt tilbud for pasienter. I dag er det i hovedsak fokus på drosje eller egen bil. Helsebuss vil komplettere bildet, og pasienten vil bedre kunne få et tilbud tilpasset deres medisinske behov slik lovverket legger opp til. Den nye samhandlingsreformen vil trolig forsterke mange av de argumentene vi tidligere har brukt for vårt ønske om å få mer av pasientreisene over til kollektivtrafikken. Konkurransemessig vil et vellykket prosjekt også vise alle transportører at virkemidlene er mange og at dagens monopol på transport av pasienter er i ferd med å brytes. 12

13 For både kollektivselskapene og oppdragsgivere er det viktig å lære flere brukere gode kollektivvaner. Brukerterskelen øker med alder og tid siden sist en valgte kollektivt. Gjennom god tilrettelegging og servicerettet rutetilbud mener vi at en slikt nytt tilbud kan virke stimulerende både for den type reiser det her legges opp til og for kollektivtransporten i sin alminnelighet Gjennomføringsplan Fase 1 Ferdigstilles vinteren 2012 Fase 2 Påbegynnes og ferdigstilles i 2012 Fase 3 Oppstart 1. halvår 2013, samt videreføring og operasjonalisering av driftselementene i fase Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak Samarbeid SIHF og OFK 2012 Utvikle tiltak og prosesser for å: o Legge til rette for at flere pasienter selv skal velge kollektivtrafikk som reisemåte. o Utvikle løsninger slik at rekvirenter i større grad enn i dag skal anbefale kollektive løsninger til sine pasienter fremfor bruk av egen bil eller drosje. 13

14 3.2 Gjøvik skysstasjon Bakgrunn Planarbeidet med Gjøvik skysstasjon er nå avsluttet og gått over i en prosjekteringsfase. Oppstart av byggingen vil skje i løpet av I dette prosjektet inngår flere parter; Gjøvik kommune - GK, Rom Eiendom - RE, Jernbaneverket - JBV, Statens vegvesen - SVV og Oppland fylkeskommune OFK. GK har påtatt seg rollen som prosjektdriver. Prosjektet består av 3 delelementer; nytt stasjonsbygg, kollektivgate parkområder. I forbindelse med prosjektering er ansvaret fordelt slik: Parter / Områder Stasjonsbygg Kollektivgate Parkområder Rom Eiendom X SVV / OFK X Gjøvik kommune X Ansvarsfordelingen innebærer også at de samme partene tar hovedansvaret for finansieringen. I planleggingen og prosjektering av de ulike områdene og elementene, er universell utforming en premiss. For samferdselsrelaterte områder legges SVVs håndbok 278 til grunn. GK skal sørge for informasjon og involvering av brukere og Rådet for funksjonshemmede Kollektivgata I henhold til vedtatt reguleringsplan skal det etableres en kollektivgate. Gata er ca 180 meter lang, og denne gir plass for 16 busser; 8 plasser á 2 busser. Til hver av de 8 plassene skal det være lehus med informasjonsløsninger. I tillegg skal det på torgarealet foran stasjonsbygget etableres sykkelparkering, lehus og et informasjonspunkt. Kollektivtrafikken til/ fra skysstasjonen skal prioriteres. Dette innebærer også ombygging av gater og kryss som ivaretar og prioriterer kollektivtrafikken. Kollektivgata, gater og kryss skal finansieres av SVV og Oppland fylkeskommune i fellesskap Stasjonsbygget RE skal prosjektere og bygge et nytt stasjonsbygg. Leietakere i bygget Narvesen, JBV og OFK. JBV og OFK samarbeider om fellesløsninger (info-system, møblering, drift med mer) i stasjonsbygget etter modell fra Lillehammer skysstasjon. 14

15 3.2.4 Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak Gjøvik skysstasjon IKT løsninger o Talende skilt (lyddusj), taktile kart o Felles info. løsninger med JBV, (rute/reise informasjon) o Monitorer på alle avgangsplattformer o Touchmonitorer med tale o Billettsalg Inventar o Møbler o Informasjonsskranke o Informasjonsskilt 3.3 Tekniske informasjonsløsninger - Holdeplasser og knutepunkt MÅL: Tilgjengeliggjøre og forenkle informasjon til de reisende Bakgrunn I forbindelse med nytt anbud og avtaler på Gjøvik, Østre- og Vestre Toten kommune, samt at Oppland fylkeskommune er definert som pilotkommuner for universell utforming, hvor kollektivtransport er et prioritert område. Gjøvik skysstasjon skal også oppgraderes i Fagenhetene Opplandstrafikk og Regionalheten har som mål å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler i Oppland fylke, og søker om tilskudd for følgende elementer for gjennomføring i Gjøvikregionen: Sanntidsinformasjon Opplandstrafikk gjennomfører årlig brukerundersøkelser blant de reisende både bybuss Gjøvik og Lillehammer. Dette ble også gjennomført høsten 2010, se resultatene vedlagt. I undersøkelsen fant vi at bussens punktlighet er det elementet som har høyest viktighet, men lavest tilfredshet hos kunder på bybussene. Vi ønsker å lytte til våre kunder, og iverksette tiltak for å forbedre punktlighet. Et av disse tiltakene er et sanntidsinformasjonssystem, som kan gi våre reisende korrekt reiseinformasjon på holdeplass. Et slikt system tilfredsstiller også et av kravene i norsk bransjestandard til reisegaranti, der det forpliktes at ved forsinkelse skal kunden få best mulig informasjon om hva som skjer. På Lillehammer har Opplandstrafikk i 2010 og 2011 gjennomført et tilsvarende prosjekt. Lillehammer har i dag sanntid på bybussene. Løsningen er informasjonsskjermer på utvalgte holdeplasser, samt løsninger på internett, sms og mobiltelefon, som kan gi informasjon om sanntid på hver holdeplass 15

16 på bybussrutene. I den forbindelse er det allerede anskaffet et datasystem (baksystem), som kan brukes for sanntid på Gjøvik. Opplandstrafikk har gode erfaringer fra Lillehammerprosjektet på sanntid, og ønsker å videreføre dette til Gjøvik. Visningsenheter: Enkelte holdeplasser har ensidige holdeplasser, det vil si et stoppunkt for begge retninger og har da behov for kun 1 visningsenhet. Andre holdeplasser er definert som tosidige holdeplasser hvor det er naturlig med to stoppunkt, en for hver retning. Sistnevnte har behov for 2 visningsenheter pr holdeplass. Forslaget til holdeplassene er kategorisert etter antall påstigninger og viktighet i rutetilbudet. I tillegg legges det til rette for bruk av mobiltelefon, såkalt apps. som er et program du laster ned på smarttelefonen, sms og internett for å få samme informasjon Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak tekniske informasjonsløsninger Tilgjengeliggjøre sanntid og ruteinformasjon på prioriterte holdeplasser og knutepunkt i regionen. 16

17 3.4 Bestillingstransport Jevnaker Kommunal og fylkeskommunal trafikk sammen med privatreiser Dagsenterkjøring grunnstammen i tilbudet Prosjektet drevet av kommunen Mål: Gjøre det enklere for kommunens befolkning, med hovedvekt på eldre, funksjonshemmede og barn/ungdom å forflytte seg i kommunen. Gi de som bor utenfor vanlig rutenett eller hvor rutefrekvensen på kollektivtransport er lav, mulighet til å benytte seg av kommunens kulturtilbud, besøke familie, delta i sosiale aktiviteter og lignende. Gi innbyggerne et bedre transporttilbud, som igjen øker kommunens servicegrad og innbyggernes muligheter til å ta aktivt del i kulturlivet og andre aktiviteter i og utenfor kommunen. Dette igjen øker kommunens attraktivitet som bosteds- og tilflytterkommune Bakgrunn og forutsetninger Jevnaker kommune foretok i 2008 en gjennomgang av virksomheten i enhet Pleie og omsorg (PLO). Ved gjennomgang av kostnadsnivået for og omfanget av transport i enheten ble det raskt foreslått å erstatte dagens ordning med for eksempel Ruslebuss. En Ruslebuss som ville ha kapasitet til å dekke kommunenes egne behov i forbindelse med dagsenterdrift og andre aktiviteter for gruppen eldre og for de som mottar tilrettelagte tjenester, samt for ungdom og andre ved fritidsreiser, sosiale aktiviteter og lignende. For kommunen vil det være naturlig å legge prosjektet inn under arbeidet med å opprette en frivillighetssentral i kommunen Prioriterte tiltak I utvikling av tilbudet vil det være naturlig å bruke erfaringene fra andre KID prosjekter i fylket, samt fra prosjekter i andre fylker. Forprosjekt er gjennomført, og det planlegges totalt 9 ulike ruter i kommunen. 3 av rutene har daglige avganger, og ivaretar dagens dagsentertrafikk i tillegg til de som har behov for transport til og fra butikk. Disse rutene er i hovedsak rettet mot eldre og hjemmeværende. 2 av rutene går på kveld og er rettet mot ungdom, trening og kulturtilbud, mens 2 ruter ivaretar ungdom som skal hjem natt til lørdag og natt til søndag basert på hjem for en 50-lapp. Siste 2 ruter er en gang i måneden ift aktiviteter som ivaretar ungdom med sportskafe og eldre med søndagsmiddag på JORS (Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter). Prioriterte tiltak bestillingstransport Jevnaker 2012 Opprette ruter som ivaretar både kommunal og fylkeskommunal trafikk hvor dagsentertrafikken er hovedstammen i tilbudet. 9 ruter totalt, som er rettet mot både eldre, hjemmeværende og ungdom, og rettet mot kultur, sosialt og fritid. 17

18 3.5 Holdeplass- og knutepunktsutvikling Tretten og Gausdal Gjennomføres på overførte midler fra Mål Gjennomføre planlagte tiltak som beskrevet i søknad for KID Lillehammer Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak infrastruktur Terminal Tretten Etablere holdeplass og omstigning for inntil 4 busser. Sanntidsinformasjon og elektronisk ruteinformasjon på utvalgte holdeplasser o Segalstad bru og Follebu o Tilrettelegging av ca. 30 busser for sanntid, linje 211 og Utredning bestilling og linje i felles system i Gudbrandsdalen Mål: Utrede løsninger for bestillings- og linjetrafikk i felles system i Gudbrandsdalen Utrede bestillingstransport organisert av transportør Bakgrunn Opplandstrafikk ønsker i forbindelse med utlysning av nytt anbud i Lillehammer og Gudbrandsdalen i 2012, med oppstart , og utrede bestillingstrafikk koblet sammen med det ordinære linjenettet i spredtbebygde områder. Målet med denne vurdering er å få et rasjonelt opplegg for en slik integrert trafikk med servicetrafikk på dagtid og fritidstrafikk. Matetrafikk til hovedlinjer fra avgrensede bestillingstrafikkområder for kompletteringstrafikk i trafikkdøgnet. Dekningsområdene må baseres på en detaljert analyse av bosetting og demografi. Dette betyr at man tilbyr et begrenset antall reisemuligheter avhengig av hvilken klasse/type det aktuelle bestillingstrafikkområdet defineres som i analysen (befolkningstetthet, aldersstruktur, etc). 18

19 Stamruter Det forutsetter at i det i det aktuelle trafikkområdet er et basistilbud med avganger godt tilpasset arbeidsreisende og skoleelever og med busser som kjører i rute med tilbud basert på relevant trafikkgrunnlag med minst fire turer i hver retning mellom 6 og 18 på hverdager, inklusive skoleruter. For enkelte av de aktuelle delstrekninger er det opp til fire parallelle veger. Stamrutene kjører den traseen som har størst trafikkgrunnlag i henhold til den geografiske analysen. Stamrutene kan etter behov suppleres med skoleruter (midtskyss i andre traseer). Knutepunkter Vi foreslår at en prioriterer viktige knutepunkter på de aktuelle strekninger. Samtlige knutepunkter bør om mulig ha følgende: Taxistasjonering for transportørene God fysisk utforming (Gode plasser med universell utforming) Informasjons- og kommunikasjonsutstyr Videoovervåkning Innfartsparkering (bil, moped, sykkel, i framtiden også lademuligheter for elbil) Prioriterte tiltak Prioriterte tiltak bestilling og linje i felles system i Gudbrandsdalen Utrede muligheter for kobling linje- og bestillingsruter, både for arbeidsreisende og fritidsreiser Erstatte linjetrafikk med lav etterspørsel med bestillingstrafikk Utrede enkle betalingsløsninger for sømløse reiser 3.7 Bestillingstransport organisert av transportør Mål: Utvikle bestillingstransport i områder som i dag har et begrenset transporttilbud Bedre lokal brukermedvirkning og skape et lokalt eierskap til både utvikling, organisering og drift av tilbudet Motivere transportører til å utvikle bestillingstransport, som et supplement til tradisjonell drosjetransport Bakgrunn Med transportør menes i denne sammenheng lokale drosjesentraler/løyvehavere. Det kan også være løyvehavere på turvogn. 19

20 Løyvehavene besitter i hovedsak biler med inntil 5 seter. Ved de fleste sentraler er det busser med inntil 17 seter. I distriktene er en stor andel av transporten offentlig betalt,- som skoleskyss, syketransport og noe TT. Transportbehovet vil være størst ved skolestart og skoleslutt. Det er en utfordring å få en bedre utnyttelse av vognmateriellet på dagtid,- dvs mellom skolestart og skoleslutt. Utviklingen i distriktene er en befolkningsnedgang og gjennomsnittalderen øker. Transporttilbudet er begrenset. I de fleste områder er det kun et kollektivtilbud i forbindelse med skoleskyssen. For mange, spesielt eldre, er det vanskelig å komme til butikk og andre servicefunksjoner. Erfaringer fra KID- prosjektet i Gausdal viser at handleruter er vellykket, men vår erfaring er at organiseringen gjennom vårt kundesenter ikke var kostnadseffektivt Prioriterte tiltak Vi ønsker i samarbeid med næringen å utvikle nye konsepter som bedre tilrettelegger og markedsfører bestillingstransporttilbud tilpasset lokale forhold. Prioriterte tiltak bestillingstransport organisert av transportør 2012 Etablere rammevilkår for bestillingsruter drevet etter nettoavtale - prinsipp i samarbeid med næringen Transportører får et større ansvar for utvikling, tilrettelegging og markedsføring av transporttilbud Om mulig starte en prøveordning i 2 til 3 kommuner i løpet av høsten Informasjon og markedsføring Bakgrunn Prosjektet vil fortsette de siste årenes satsing på bedre og mer målrettet informasjon og markedsføring. Få produkter i vår tid kan selges uten betydelig markedsføring og informasjon. Da både de eksisterende og potensielle kundene stadig skiftes ut, er det nødvendig å gjøre dette til en sterk og kontinuerlig aktivitet. Visjon: Enkelt for alle å reise kollektivt Jo, enklere og tydeligere tilbudet, informasjonen og markedsføringen er, desto lettere er det for folk å reise kollektivt. Forenkling er derfor det bærende elementet for all informasjon og markedsføring som vil bli satt i verk i dette prosjektet. 20

21 Målene i prosjektet videreføres i henhold til markedsplan for Opplandstrafikk: Primærmål: Øke andelen kollektivreiser i Gjøvik og Lillehammerregionen gjennom målrettede markedstiltak. Sekundærmål: Styrke Opplandstrafikk som merkevare gjennom: Felles forståelse og motivasjon internt Tydelig og målrettet markedsføring Synlig og tilgjengelig informasjon Styrke merkevaren Opplandstrafikk Godt omdømme MÅLGRUPPER: Arbeidsreisende Ungdom Turister og reiselivet Brukermedvirkning Brukermedvirkning er vesentlig for å lykkes med prosjektet og for tilpasning og videreutvikling av kollektivtilbudet i regionen. KID prosjektet har gode erfaringer fra Lillehammerregionen med å utvikle tilbudet i nær kontakt med utvalgte brukergrupper. Dette vil prosjektet ta med seg i det videre arbeidet. I tillegg iverksettes følgende tiltak: Brukerpiloter for å utprøve nye løsninger for ulike grupper Fokusgrupper Kobling Lillehammernettet og Gjøviknettet Hovedfokus i informasjonen og markedsføringen i dette prosjektet er å synliggjøre tilbudet av stamnettet på strekningen Raufoss Gjøvik Lillehammer Øyer. Informasjonen og markedsføringen har som oppgave å få dette tilbudet til å fremstå som ett samordnet tilbud for transport for denne strekningen. En visjon om ett kollektivt reisenettverk som kobler distrikt og by med regionens hovedknutepunkter; Gjøvik- og Lillehammer skysstasjon. Stikkord for dette produktet er: Koble Lillehammernettet med Gjøviknettet Synliggjøre et samordnet rutetilbud med en hovedstamlinje mellom Raufoss Gjøvik Lillehammer Øyer = et samlet reisenettverk Knutepunkter: Raufoss, Gjøvik skysstasjon, Lillehammer skysstasjon og Øyer (Tingberg) Sykkelstativ på bussene 21

22 Figur: Prinsippskisse for å illustrere koblingen mellom Lillehammernettet og Gjøviknettet. Taktbuss langs stamnettet Raufoss - Gjøvik Lillehammer - Tingberg, suppleres med bestillingstrafikk i enden. Figur: Linjekart Bybuss Gjøvik 22

23 Figur: Linjekart Bybuss Lillehammer Pris og betalingsformer Ny teknologi og kreativitet kan gjøre det enklere for brukerne å betale for sine reiser og redusere barrierer for å reise kollektivt. Enkle betalingsløsninger er viktige i forhold til å gjøre det enkelt å velge kollektivt. Forenklet pris og sonestruktur Mobil billettering Pakkeløsninger for turisten Et forenklet pris og sonesystem i fylket er vesentlig i det videre arbeidet med å gjøre det enklere å reise kollektivt. Opplandstrafikk er i oppstartsfasen på å forenkle pris og sonestrukturen i fylket og har sommer 2013 som måldato for oppstart. Mobil billettering vil bli prioritert for å forenkle kjøp av billett. Prosjektet vil basere seg på eksisterende løsning i AtB. Ved hjelp av mobiltelefonen kan du kjøpe enkeltbillett for buss, men det vil også jobbes for å få inn pakkeløsninger, for eksempel buss og sykkel. Du kan kjøpe Mobillett på to ulike måter enten sende SMS til 2027 eller i form av App til både iphone og Android. Betaling skjer enten via mobilregningen eller via Mobilkonto (VISA/Mastercard). 23

Bestillingen og rammene

Bestillingen og rammene Bedre kollektivtransport i distriktene - Råd om utforming av tilbudet for kollektiv og offentlig betalt transport i distrikts- og småbyregioner Presentasjon av TØI-rapport 887/2007 av Gustav Nielsen, TØI

Detaljer

Kollektivtransport i Distriktene

Kollektivtransport i Distriktene Juli 2007 Nr. 2 15. januar 2008 Kollektivtransport i Distriktene Styringsgruppemøte 15. januar 2009 Saksdokumenter Saksliste KID styringsgruppemøte 15.01.09 Sted: Fylkeshuset møterom rådmannsledelsen Tid:

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

11.11.2009. Ar/e,WA?/Aa/0oofi <2<í>=fíf)#1 <10O)

11.11.2009. Ar/e,WA?/Aa/0oofi <2<í>=fíf)#1 <10O) 11.11.2009 Kollektivkonferansen «Bedre kollektivtilbud 2009. Samferdselssjef Arild Bøhn. i distriktene» Ar/e,WA?/Aa/0oofi

Detaljer

09.09.2008 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w<»-9/+«/+«a/ooow-ooam

09.09.2008 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w<»-9/+«/+«a/ooow-ooam 09.09.2008 Norges Taxiforbund Offentlige anskaffelser. «Fylkeskommunen i kjøperrollen» /w

Detaljer

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014

Hedmark Trafikk. Samferdselskomiteen 2. juni 2014 Hedmark Trafikk Samferdselskomiteen 2. juni 2014 3 i foretaketsvedtekter HedmarkTrafikker et foretaksomskalha ansvarfor overordnetruteplanleggingog markedsføringavkollektivtilbudet,samtsamordningavdrift

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 R Regionruter Hedmarken og nattbusser Gjelder i perioden 18.08.2014-04.01.2015 Regionruter Hedmarken 170 Gjøvik Hamar Elverum Elverum Hamar Gjøvik Nattbuss 191 Nattbuss Hamar Brumunddal Moelv 192 Nattbuss

Detaljer

KID Lillehammerregionen

KID Lillehammerregionen KID Lillehammerregionen Miljøvennlig bytransport Formidlingsseminar Lillehammer 03.02 2009 Magne Flø magne.flo@oppland.org Oppland fylkeskommune Kollektivtransport i distriktene KID Lillehammerregionen

Detaljer

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013

Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo

AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo AftQQ/K/HQZOOQ/Uôfläflolo 27.11.28 Fagkonferanse Samferdselsdepartementet. «Samarbeid og samordning av pasienttransport og transporttilbud i distriktene» Samarbeid og samordning om pasienttransport og

Detaljer

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: Kollektiv Alta BRA søknader 2013 Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger: 1. Sannstidsinformasjon (SIS) medsøker er Finnmark fylkeskommune 2. Kurs i universell

Detaljer

06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..

06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' i '.. 06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ K/ 'KQ//fit» n a),, ; /T ; f' "i '.. J. `. `. f,, _ (I v' f L/ Tekna Kristiansand 6. mai 2009 Samf

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold

Forslag til endring av regionale busstilbud i Indre Østfold Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 34524/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014

FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT I MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD GRO R. SOLBERG 23.OKTOBER 2014 Samferdsel - organisering i fylkeskommunen Politisk: Hovedutvalg for samferdsel bestående av 15 politikere

Detaljer

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene

Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene TØI rapport 494/2000 Forfatter: Edvin Frøysadal Oslo 2000, 34 sider Sammendrag: Hovederfaringer fra tiltakspakker for kollektivtransport i distriktene Bakgrunn og formål Gjennom støtteordningen "Tilskudd

Detaljer

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst

Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss B R L Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss Gjelder i perioden 01.07.2012 19.08.2012 NSB_Sommerruter_komplett.indd 1 08.06.12 14.23 Bybuss Regionruter 0 0 2 2 B1 Hamar vest Sanderud 170

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Saksfremlegg Saksnr.: 09/4138-2 Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger: Rolleavklaring og innhold i kollektivknutepunkter 5.2 Knutepunkter ved jernbane Ansvar og finansiering ved knutepunkter tog/buss omfatter ofte mange aktører og kan dermed bli mer komplisert. Dette gjelder

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer

Detaljer

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1081 Bjørn Erik Johansen Hammerfest, 10.6.2015 Saksnummer 46/2015 Saksansvarlig: Økonomisjef Stein Erik Breivikås Møtedato: 18.

Detaljer

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 ROM eiendom er NSBs eiendomsselskap Jernbanen Jernbaneverket - infrastruktur 1996 NSB AS - operatør ROM eiendom AS Kort om Rom Eiendom Norges største

Detaljer

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016 Hedmark Trafikk FKF Kontrollutvalget 10. Mai 2016 2015 2025 Trønderbilene Nøkkeltall 2015 Ca. 6,6 mill. reiser Ca. 2,1 mill. ord.reiser Ca. 4,5 mill. skolereiser Ca. 700 sjåfører Ca. 300 busser i daglig

Detaljer

Bakgrunnsdokument for Oppland fylkeskommunes strategiske plan for kollektivtransporten 2009-2015

Bakgrunnsdokument for Oppland fylkeskommunes strategiske plan for kollektivtransporten 2009-2015 TØI-rapport 1017/2009 Forfatter(e): Gustav Nielsen, Tanja Loftsgarden Oslo 2009, 104 sider Sammendrag: Kollektivtransport i Oppland Bakgrunnsdokument for Oppland fylkeskommunes strategiske plan for kollektivtransporten

Detaljer

Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?

Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen? Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen? Konferanse Strategisk kollektivplan Oppland fylkeskommune, Lillehammer 2. juni 2016 gustav.m.nielsen@gmail.com 02.06.2016 2008: «Du skal lage

Detaljer

Vårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer

Vårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer Vårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer Fra 1.1.2008 Ikke alt var bedre før Noe er bedre nå, og vi har gleden av å gi deg et bedre bybusstilbud i Lillehammer. Vi ønsker at flere skal

Detaljer

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013

Norvegkonferansen 2013 Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 Norvegkonferansen 2013 Prosjektleder Jacob Trondsen 05.11.2013 1 Utviklingen individuell transport teknologi og design 1979 2000 1990 2013 05.11.2013 2 Utviklingen kollektivtransport teknologi og design

Detaljer

Regionrute og nattbuss. NSB_Regionruter_komplett_farger.indd 1 08.07.12 23.08

Regionrute og nattbuss. NSB_Regionruter_komplett_farger.indd 1 08.07.12 23.08 R Regionrute og nattbuss Gjelder i perioden 20.08.2012 31.12.2012 NSB_Regionruter_komplett_farger.indd 1 08.07.12 23.08 Regionrute Nattbuss 170 Gjøvik Hamar Elverum Elverum Hamar Gjøvik 191 192 Hamar Brumunddal

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013

Teknologidagene 24. oktober Nasjonal reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 Teknologidagene 24. oktober Prosjektleder Jacob Trondsen 04.11.2013 1 Historie En nasjonal reiseplanlegger har vært på agendaen siden 2005 Håndtert av Samferdselsdepartementet frem til 2010 SD delegerte

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag Veileder Skoleskyssreglement for grunnskolene i Nord-Trøndelag 1. GENERELT. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak, og fattes av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er klageadgang etter forvaltningslovens

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport

Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Arbeidsgruppe kollektivtransport har bestått av: Jostein Brå Vardehaug, Kjell Moa, Håvard Vannebo og Susanne Bratli. Espen Aasen fra samferdselsavdelinga til

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

04.09.2002 KSOppland/Hedmark. «Utviklingstrekk i skoleskyssen» n xt-f' J', F z if? f / av f f-øoo/w

04.09.2002 KSOppland/Hedmark. «Utviklingstrekk i skoleskyssen» n xt-f' J', F z if? f / av f f-øoo/w 4.9.22 KSOppland/Hedmark. «Utviklingstrekk i skoleskyssen» n xt-f' J', F z if? f / av f f-øoo/w NOTAT Oppland fylkeskommune Samferdselsseksjonen 4.9.2 Utviklingstrekk i skoleskyssen, ny skolehverdag nye

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Kollektivtransport i distriktene Sluttrapport for 2014

Kollektivtransport i distriktene Sluttrapport for 2014 Kollektivtransport i distriktene Sluttrapport for 2014 1 Oppsummering Flexx startet 20. juni 2012 og erstattet flere ulike bestillingstilbud i Østfold. Tilbudet i 2014 er basert på en videreføring og videreutvikling

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2

V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 V2001-120 19.12.2001 Oppland Skyss og Informasjon AS - konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 og 3-2 Sammendrag: Oppland Skyss og Informasjon AS er gitt midlertidig dispensasjon fra konkurranseloven

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012 SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG Endret 2012 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune

Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Prosjektskisse Bestillingstransport for de som ikke kan benytte seg av vanlig kollektivtransport - forsøksprosjekt i Oslo kommune Oslo kommune v/byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester Postadresse:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder

Saksframlegg. Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: 062 Saksmappe: 2011/2940-19093/2013 Saksbehandler: Bror Skrede Dato: 4.6.2013 Saksframlegg Evaluering av nytt reglement for Transporttjenesten for funksjonshemmede i Vest-Agder Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Ark. ooroooe 0004. 17.03.2003 Konferanse, Radisson SAS, Lillehammer. «Individbasert kollektivtilbud - er det framtidens Iøsning?»

Ark. ooroooe 0004. 17.03.2003 Konferanse, Radisson SAS, Lillehammer. «Individbasert kollektivtilbud - er det framtidens Iøsning?» Ark. ooroooe 0004 17.03.2003 Konferanse, Radisson SAS, Lillehammer. «Individbasert kollektivtilbud - er det framtidens Iøsning?» Individbaserte kollektivtilbud Konferanse Radisson SAS Lillehammer Tirsdag

Detaljer

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress

Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til

Detaljer

Universell utforming hele veien

Universell utforming hele veien Universell utforming hele veien Universell utforming av kollektivtransport i tettsteder Tomas Nesheim Driftsleder båt Fagleder universell utforming Rogaland litt fakta 26 kommuner < 420 000 innbyggere

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter

Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Kollektivtransport i distriktene Samferdselsdepartementet 26.06.07 Samferdselssjef Arild Bøhn Erfaringer Lillehammer - samarbeid om kjøp av off transporter Reisevaner Lillehammer 2005 Reisemiddelfordeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Gyldig fra 22. JUNI FLEXX NATT UNIKT TILBUD FOR UNGDOM MELLOM 16 OG 24 ÅR!

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Gyldig fra 22. JUNI FLEXX NATT UNIKT TILBUD FOR UNGDOM MELLOM 16 OG 24 ÅR! FREDRIKSTAD KOMMUNE 2015 Gyldig fra 22. JUNI FLEXX NATT UNIKT TILBUD FOR UNGDOM MELLOM 16 OG 24 ÅR! OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold,

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra

RAKKESTAD 2014. Gyldig fra RAKKESTAD KOMMUNE 2014 Gyldig fra JANUAR OM FLEXX Flexx er bestillingstrafikk og inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men er ikke som en vanlig busstur. Du kan nemlig hentes hjemme

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023

Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Bymiljøavtale mellom Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Staten 2016-2023 Det er et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange («nullvekstmålet»),

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT)

Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT) Retningslinjer gjeldende fra 01.01.2010 Med endringer godkjent av Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i møte 27.03.12 (avløser retningslinjer gjeldende fra 01.04.2006)

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik

Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)

Detaljer