Undertegnede har fungert som administrerende

Transkript

1 Et turbulent år 2002 Undertegnede har fungert som administrerende direktør i Norsk Rikstoto siden 9. aril etter at den tidligere direktøren trakk seg fra stillingen. Uten tvil har det vært en turbulent eriode for Norsk Rikstoto med nedgang i omsetningen og nedbemanning som resultat. Mitt hovedfokus fra dag én var å sette meg grundig inn i den økonomiske situasjonen og iverksette tiltak som å kort sikt ville gi reduserte kostnader. Derfor ble en rekke rosjekter stanset og en del ogaver rioritert bort. Gjennom hele 2002 har NR hatt en stram kontroll over kostnadene og ved årets slutt var vi i balanse og kan nå legge fram et lite lussresultat. Jeg vil berømme de ansatte for måten de har stått å under denne turbulente erioden reget av mye usikkerhet har vært et innholdsrikt år å mange måter. Det norske sillmarkedet har fortsatt å øke og endte å en totalomsetning tett ounder 30 milliarder kroner. Dette reresenterte en økning å mer enn 7 milliarder kroner fra året før, og størstearten av økningen er det automatmarkedet som har stått for. Det er ingen tvil om at både veksten i automatmarkedet og ikke minst økt konkurranse fra internasjonale bookmakere har hatt sitt å si for at Norsk Rikstoto for første gang å seks år måtte registrere en nedgang i omsetningen. Totalt ble det silt å hest for 2,5 milliarder kroner i Det er den nest høyeste totalomsetningen noensinne, men dessverre en nedgang å mer enn 100 millioner fra Det er ikke hyggelig å registrere at NR taer terreng i det norske sillmarkedet. Aller helst skulle vi fortsatt ogangen og i det minste orettholdt vår andel av det norske sillmarkedet. Det har vi ikke klart i 2002, men samtidig er det en rekke ositive elementer å bygge videre å: Ny betalingsløsning å Internett, som kundene har gitt en meget ositiv tilbakemelding å sillere har nå registrert seg via bankkort sillere er registrert som Internett-sillere, og markedsundersøkelser viser at o mot nordmenn silte å hest i løet av Norsk Rikstoto har en teknologisk lattform som er solid, og vi er attraktive som mulige innholdsleverandører hos flere distributører. Vi har god geografisk sredning å våre 1300 kommisjonærer. Rikstoto Direkte, vår egen tv-kanal tas inn av rundt 500 kommisjonærer og ca rivate abonnenter. I tillegg har vi inngått to viktige strategiske allianser: Én med NRK - og én med Telenor. Når det gjelder avtalen med NRK, gjelder denne i første omgang visning av lø både V75, V65, storlø og etter hvert Dagens Dobbel og lunsjtrav. På litt sikt er det lagt o til et nærmere forretningsmessig samarbeid mellom NRK og Norsk Rikstoto hva angår interaktive tjenester og nye distribusjonskanaler. Avtalen med Telenor er av samme sort: Det er etablert et testrosjekt mot nye kundegruer hvor sill via mobiltelefon er satsningsområde. Dette er en ny distribusjonskanal hvor Norsk Rikstoto anser det som strategisk viktig å være tidlig å banen og da i allianse med en av de største aktørene blir et sennende år. Ikke bare flytter Norsk Rikstoto inn i nye lokaler i Hestesortens Hus å Bjerke, men kamen om kundene vil bli både tøff, utfordrende og avgjørende. I den sammenheng er vi totalt avhengige av å komme i dialog med både myndighetene og kommisjonærene om en ny måte å beregne rovisjon å. Vi må også gjøre noe med sillerandelene for å gjøre enkelte rodukter enda mer attraktive for kundene. AD HAR ORDET NR har inngått en avtale med NRK om visning av storlø, V75, V65 og etter hvert Dagens Dobbel og lunsjtrav å NRK2. V65 ble innført 2. oktober og ble en umiddelbar suksess. Innføring av Duo har hatt en ositiv effekt å totalomsetningen. Testen med lunsjtrav har blitt så godt mottatt at den blir en ermanent ordning. Nordisk Sill har blitt videreutviklet. I første rekke betyr dette at det nå er mulig å sille til et formiddagslø i Sverige hver eneste hverdag og det vil bli ytterligere fokus å å utnytte storløene i Sverige, Danmark og Norge til felles sill. Arne Herberg Administrerende direktør 3

2 Styrets beretning for regnskasåret 2002 STYRETS BERETNING 2002 Basis for drift Stiftelsen Norsk Rikstoto fortsetter sitt virke som eksklusiv rettighetshaver til alt sill å hest i Norge under midlertidig forlengelse gitt av Landbruksdeartementet. Konsesjonen løer fram til 1. januar Norsk Rikstoto selger utelukkende sill levert av norsk hestesort. Økonomiske resultater for 2002 Etter å ha olevd en årrekke med økning i sill å hest, omsatte stiftelsen for kroner i Dette er en nedgang å 147 millioner sammenlignet med Nedgangen tilsvarer 5,6 rosent. Hovedårsakene til svikten i omsetning: 1. Norske sillere legger igjen rundt én milliard kroner å sill gjennom internasjonale Internett-selskaer. Utviklingen er foruroligende ettersom disse sillselskaene ikke tar hensyn til annet formål enn egen rofitt. 2. Hovedkonkurrenten Norsk Tiing har vunnet markedsandeler gjennom å tilrettelegge sill med faste odds. 3. Den generelle makroøkonomiske utviklingen er svak. Stiftelsen oarbeidet et regnskasmessig resultat å kroner før overføringer til formålet. For å beskytte formålet er det foretatt overføringer av tilnærmet hele overskuddet til sorten. Resultatet av denne overføringsolitikken er at Norsk Rikstoto for annet år å rad gjør o balansen i regnskaet med minimal egenkaital relativt til selskaets totale omsetning og aktivitet. Egenkaitalen er var ,17 kroner. Styret i Norsk Rikstoto vil arbeide for at egenkaitalen i stiftelsen styrkes i Fordelingsolitikken må tilrettelegges etter nye retningslinjer og i samarbeid med stifterne og sortens øvrige administrative organer for å sikre hestesortens totale egenkaitalsituasjon i årene som kommer. I bestrebelsen å å skae en ositiv egenkaital er det et roblem for Norsk Rikstoto at overføringer til formålet har blitt foretatt basert å budsjetterte tall og ikke reell omsetning. Norsk Rikstoto har nå endret denne raksisen. Norsk Rikstoto har foretatt følgende overføringer i 2002 : Norsk Hestesenter V75 og storlø-remier Transorttilskudd Det Norske Travselska Norsk Jockeyklub Bidrag til avskrivning, finans og ogradering av driftsselskaene Sum overføringer: Provisjoner til driftsselskaene: Av overføringer til Det Norske Travselska og Norsk Jockeyklub går henholdsvis 24,5 millioner og 9,1 millioner kroner til hestesortens aktive i form av remier og bidrag. Internett-sill/elektronisk distribusjon Norsk Rikstotos Internett-sill hadde sitt første år med full drift i Internett-siden virker som en informasjonsbase for våre sillere, og er et diskusjonsmedium med kundene i tillegg til å være innleveringssted for sill. Informasjonen og kommunikasjonen fungerer godt. Sillet har økt sterkt gjennom året og var ved årets slutt rundt 3,5 millioner kroner er uke. Styret anser satsningen å Internett å være vellykket og i tråd med forventningene. Det arbeides med nye tekniske distribusjonsløsninger gjennom flere kanaler. Styret anser at mobiltelefon og interaktivt tv blir viktige kanaler i løet av de neste årene. Styret har inntatt en roaktiv holdning i denne utviklingen til tross for at det krever store ressurser. Marked for sort og sill Konkurransen i sillmarkedet øker med den elektroniske utviklingen. Både antall aktører og kreativitet rundt selskasdannelser og skatteforhold stiller stadig nye krav til innenlandske leverandører av sill. Dette gir Norsk Rikstoto stadig nye markedsføringsmessige, tekniske og kostbare utfordringer. Styret har overfor stifterne og hestesorten for øvrig tatt initiativ til å utrede alternative administrative strukturer med siktemål å gjenskae et godt økonomisk fundament for hele hestesorten. Siktemålet med denne igangsatte rosessen er å styrke sortens økonomi og sikre en beslutningssterk og kostnadseffektiv administrativ struktur. 4

3 STYRETS BERETNING

4 Fremtidsutsikter Norsk hestesort har i 2002 olevd omsetningssvikt for første gang å syv år. Dermed har Norsk Rikstoto også olevd en svikt i inntektene som det er iverksatt mange tiltak for å demme o for. Fremtidsutsiktene er utvilsomt utfordrende, men slett ikke bare dystre: Selskaet har en god distribusjon og har tv-overføring av alle lø hos nesten 500 av de 1300 kommisjonærene. Nettsillet utvikler seg stadig i riktig retning, og forsøkene med felles sillotter med Sverige og Danmark har vært såass ositive at samarbeidet med disse landene vil bli gradvis utvidet. Tross alt kan hestesorten se tilbake å den nest høyeste omsetningen noensinne, og nye rodukter som V65 og Duo i tillegg til et strategisk samarbeid med NRK om visning av lø flere ganger er uke gjør at mulighetene for å snu omsetningsnedgangen absolutt er til stede. Morten Chr. Mo Leder Bjørn Iversen Nestleder STYRETS BERETING 2002 F ortsatt drift Årsogjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Egenkaitaldekningen er ikke tilfredsstillende. Styret vil med styrke fortsatt tilrettelegge for å gjennomføre tiltak som bedrer egenkaitalen i Det er iverksatt betydelig kostnadsreduserende tiltak som vil få en klar effekt i Tiltakene refererer seg blant annet til reduksjon av driftskostnader i Norsk Rikstoto, reduksjon av V75-remier og storløsremier, samt reduksjon i overføringer til Det Norske Travselska og Norsk Jockeyklub. Ytterligere kostnadskutt blir løende vurdert. I tillegg er det nødvendig å gjennomgå økonomimodellen og fordelingsnøkkelen for overføringer til formålet og stifterne. P rofil Norsk Rikstoto er otatt av at selskaets rodukter er forbundet med en ositiv rofil. I den forbindelse igangsatte Norsk Rikstoto et rofilrosjekt i år Stiftelsen arbeider med å favne hele hestesorten i ofølgingen av dette rosjektet. Arbeidsmiljø Det er ikke forekommet eller blitt raortert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker som har resultert i store materielle skader eller ersonskader i løet av året. Arbeidsmiljøet i stiftelsen betraktes som godt. Ingeborg Moen Borgerud Geir W. Tangen Svein Ribe- Andersen Jørn T. Løberg Ytre miljø Stiftelsens virksomhet medfører ikke skadevirkninger å det ytre miljø. Revisjon Revisjonen av regnskaet er utført av revisjonsselskaet PricewaterhouseCooers DA ved statsautorisert revisor Øyvind Thorsby. Morten Chr. Mo Leder Bjørn Iversen Nestleder Ingeborg Moen Borgerud Svein Ribe-Anderssen Geir W. Tangen Jørn T. Løberg 6

5 STYRETS BERETING

6 Banene år 2002 ADMINISTRASJONENS BERETNING 2002 Det er tolv totalisatorbaner, hvorav elleve travbaner og én galobane i Norge. Banenes totale inntekter ble i 2002 redusert med 9,4 rosent. Premier til de aktive i sorten har høyest rioritet, og det har i 2002 vært en sterk begrensning i midler brukt til oussing og vedlikehold av anleggene. Endring i Resultat banene: NOKX NOKX000 rosent: Inntekter: Fra NR - rovisjoner ,3 % Fra NR - bidrag avskrivning og finans ,6 % Andre inntekter ,2 % Sum ,4 % Kostnader: Driftskostnader ,5 % Premier ,2 % Avskrivning og finans ,7 % Skatt ,0 % Sum ,1 % Resultat etter skatt Den viktigste inntektskilden for banene er rovisjon fra NR av alt hestesill i regionen. I tillegg gir NR et bidrag som skal dekke avskrivninger og finans av tiltak iverksatt før 1. januar Sillinntektene har hatt følgende utvikling: Sillinntektene til banene: NOKX Endring Grunnbelø Mer-/mindre-inntekt Storløsremier Annet Sum Sillinntektene er i hovedsak rovisjon av sill i banens region. Grunnbeløet er samlede rovisjonsinntekter fra året før. Merinntekten beregnes å økning av sill i forhold til fjoråret. I tillegg overføres enkelte bidrag som skal dekke ekstraordinære kostnader som banene blir belastet med. Banesill og ublikum Publikumsbesøket å totalisatorbanene hadde i 2002 en tilbakegang. Antall besøkende å løsarenaene var for året Dette er en reduksjon med mot fjoråret. Også ublikumsbesøket å galobanen Øvrevoll hadde i 2002 en tilbakegang sammenlignet med Antall besøkende å Øvrevoll var for året Dette er en reduksjon med 899 sammenlignet med Eget banesill har i 2002 fortsatt den negative utviklingen som har vært gjeldende de siste årene. Reduksjonen av omsetning i eget banesill var i ,4 rosent. Det var kun Totonor som kunne vise til økt sill å egen bane. Banesill har hatt følgende utvikling: Hvem var best, eget banesill? 1. Totonor ,8 % 2. Øvrevoll ,7 % 3. Biri ,2 % 4. Sørlandet ,5 % 5. Leangen ,8 % 6. Klosterskogen ,7 % 7. Jarlsberg ,3 % 8. Forus ,8 % 9. Bergen ,0 % 10. Momarken ,6 % 11. Drammen ,3 % 12. Bjerke ,3 % Regionsill De tolv totalisatorbanene hadde i 2002 inntekter fra NR å sill i sin region. Dette omfatter de kommisjonærene som ligger i regionen og sill fra egen løsbane. Salgsofølging mot kommisjonærene er den enkelte løsbanes ansvar, og i samarbeid med NR vedrørende landsdekkende tiltak og kamanjer. 8 Det å øke antall besøkende er en rioritert ogave i hestesorten.

7 R angering av banene etter sillutviklingen: Det totale sillet i landet viser stor variasjon. Det var kun region Biri som hadde økning i Denne omsetningen omfatter alt sill i regionen, kommisjonærsill, Internett-sill og sill å egen bane. En rangering av regionene etter økning i sill i 2002 gir følgende resultater: R angering etter regionomsetningen: 1. Biri ,4 % 2. Forus ,3 % 3. Sørlandet ,5 % 4. Jarlsberg ,9 % 5. Øvrevoll ,8 % 6. Totonor ,9 % 7. Leangen ,8 % 8. Momarken ,9 % 9. Bergen ,5 % 10. Drammen ,5 % 11. Bjerke ,0 % 12. Klosterskogen ,1 % Omsetning 2002 NO KX000 Antall løsdager Baneomsetning totalt Omsetning i V75 V5/V65 DD V/Pl/Tr/Duo Banesill: Bjerke Øvrevoll Momarken Biri Drammen Jarlsberg Klosterskogen Sørlandet Forus Bergen Leangen Totonor Lokalkjøringer Sum banesill Kommisjonærsill og sill å Internett Totalt sill ADMINISTRASJONENS BERETNING 2002 Investeringer NR I 2002 ble det investert 16 millioner kroner, mot 46,6 millioner i Investering i silleløsning for Internett er leasingfinansiert. Norsk Rikstotos investeringer i 2002 er fordelt å følgende oster: Investeringer: NOKX000 CRM 797 Kommisjonærutstyr 484 PC- og datautstyr 856 Kontorinventar 16 Tekniske installasjoner Kontornettverk Sum

8 PENGEFLYTEN 10

9 Pengeflyten i hestesorten 2002 Kommisjonæromsetning 2 037,3 mill. kr Internett-sill 110,6 mill. kr Baneomsetning 331,0 mill. kr TOTALOMSETNING 2 478,9 MILL. KR Gevinster til sillerne 1 649,9 mill. kr Skatter og avgifter til staten 91,7 mill. kr Til sorten 737,3 mill. kr 2002 Øvrige inntekter 45,5 mill. kr Renter og avskrivning 43,8 mill. kr Kostnader for sill 303,6 mill. kr Norsk Hestesenter 18,3 mill. kr NORSK RIKSTOTO 306,3 mill. kr Premier og odretterremier 143,0 mill. kr Øvrige inntekter 42,4 mill. kr Driftsselskaene Drift og vedlikehold Administrasjon Løsavvikling Avskrivning og finans Innskuddsremier, 17,5 mill. kr PENGEFLYTEN Hestesorten 240,7 mill. kr Sentralforbundene DNT 50,5 mill. kr NJ 13,7 mill. kr 64,2 mill. kr 24,5 mill. kr 9,1 mill. kr 46,6 mill. kr Premie 216,2 mill. kr Odretteremier 21,6 mill. kr Transorttilskudd 2,9 mill. kr 11

10 Hestesortens organisasjon STYRENDE ORGANER Fra 1996 ble hestesorten organisert i to adskilte deler: Forretning og forening. F orretningsdelen Norsk Rikstoto har overordnet ansvar for drift og økonomi for alt totalisatorsill og har fått konsesjon for alt totalisatorsill fra Det kongelige landbruksdeartement. Ansvaret ivaretas ved at konsesjonen gis videre til tolv driftsselskaer (baner) mot at de, gjennom avtaler, forlikter seg til å følge konsesjonsbetingelsene. Gjennom samarbeid med sentralforbundene (Det Norske Travselska og Norsk Jockeyklub) og driftsselskaene skal Norsk Rikstoto bidra til å styrke hestesorten, hesteholdet og norsk hesteavl. Landbruksdeartementet Norsk Rikstoto beslutter å følgende områder: Antall arrangementsdager med totalisatorsill Hvor arrangementene skal legges Hvilke sillerodukter som skal tilbys Totale budsjetter i hestesorten Alt tilknyttet sill - inkludert distribusjon Fordeling av midler fra totalisatorsillet innen trav- og galosorten Regler tilknyttet sill og sillerodukter må godkjennes av Landbruksdeartementet. Av overskuddet til Norsk Rikstoto bevilger Landbruksdeartementet driftstilskudd til Norsk Hestesenter å Starum. Konsesjon Konsesjon Driftsavtale 1 2 driftsselskaer (totalisatorbaner) Driftsselskaene er organisert som aksjeselskaer med egne styrer og har ansvar for å arrangere trav- og galolø, selge sill og fremme sorten i sin region. 12

11 Reresentanskaet har 21 medlemmer: 12 utekes av driftsselskaene (ett fra hver) 2 utekes av Det Norske Travselska 2 utekes av Norsk Jockeyklub 3 utekes av Landbruksdeartementet 2 velges av og blant ansatte i Norsk Rikstoto 2002 Reresentantskaet velger styre og godkjenner regnskaet til Norsk Rikstoto V algkomité å 5 medlemmer Reresentantskaet velger 4 medlemmer, hvorav én nominert av Norsk Jockeyklub Landbruksdeartementet onevner leder Styre å 6 medlemmer Ett medlem nomineres av Landbruksdeartementet Ett medlem nomineres av Norsk Jockeyklub Ett medlem velges av og blant ansatte i Norsk Rikstoto Gir innstilling å styremedlemmer F oreningsdelen Norsk Jockeyklub 130 medlemmer STYRENDE ORGANER NJ generalforsamling NJ styre 11 medlemmer 5 medl. + 3 fra NJ 1 fra Øvrevoll Hesteeierforening 1 fra Øvrevoll Trenerforening 1 fra Norsk Forening for Fullblodsavl Generalforsamling Det Norske Travselska Styre 14 travforbund Styre Norsk Jockeyklub og Det Norske Travselska har ansvar for å utvikle sorten og tilknyttet næringsvirksomhet, samt har ansvar for avlsvirksomheten for travog galohester. Norsk Forening for Fullblodsavl: 80 medlemmer Øvrevoll Trenerforening: 25 medlemmer 18 travlag Styre Andre organisasjoner: Norsk Hesteeierforbund Norsk Travtrenerforbund Norsk Travamatørforening Øvrevoll Hesteeierforening: 130 medlemmer 13