Samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland Mulighetsstudie som del av EPTA-prosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland Mulighetsstudie som del av EPTA-prosjektet"

Transkript

1 Rapport 43 / 2013 Arnstein Øvrum Konstantin Frizen Bård Norheim Samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland Mulighetsstudie som del av EPTA-prosjektet

2

3

4 Forord På oppdrag fra Rogaland fylkeskommune har Urbanet Analyse gjennomført en mulighetsstudie knyttet til bedre samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland, med hovedfokus på billettsamarbeid mellom ulike transportmidler og kollektivmyndigheter. Mulighetsstudien er gjennomført som del av EU/INTERREG-prosjektet European model for Public Transport Authority (EPTA), hvor Rogaland fylkeskommune er deltaker sammen med åtte andre regioner og regionale kollektivmyndigheter i Europa. Av den grunn er det også utarbeidet et lengre sammendrag på engelsk av denne rapporten i vedlegg 2. Mulighetsstudien er bygget rundt følgende deloppgaver: 1. Kartlegging av dagens reisemønster i Rogaland og forventet vekst de neste 30 årene 2. Beskrivelse av dagens takstsystem og billettportefølje 3. Eksempler på samordning i andre regioner 4. Samordning i Rogaland innspill fra sentrale aktører 5. Diskusjon av alternative framgangsmåter og anbefalinger Mulighetsstudien har blitt gjennomført i løpet av første halvår Fra Urbanet Analyse har Arnstein Øvrum vært prosjektleder og skrevet rapporten sammen med Konstantin Frizen. Tormod Haug har bidratt på modellkjøringer i forbindelse med kartlegging av dagens reisemønster i Rogaland, mens Bård Norheim har vært kvalitetssikrer på prosjektet. Wenche Myrland har vært oppdragsgivers kontaktperson i prosjektet. I tillegg har vi fått nyttige innspill og kommentarer gjennom møter og intervjuer med aktuelle personer i Rogaland fylkeskommune, Rogaland Kollektivtrafikk, NSB og Boreal Transport. Oslo, juni 2013 Bård Norheim Arnstein Øvrum Konstantin Frizen

5

6 Innhold Sammendrag Innledning EPTA-prosjektet og formål med studien Metode og datagrunnlag Begrepsavklaringer Avgrensninger Rapportens oppbygning Dagens reisemønster og forventet vekst Befolkningsutvikling og transportvekst Transportomfang, reisestrømmer og transportmiddelfordeling Oppsummering Dagens takstsystem og billettportefølje Forvaltning og takstmyndighet Oversikt over dagens billettportefølje Billetteringssystemer og betalingsløsninger Buss Båt og ferje Tog Samordning mellom buss, båt og tog Oppsummering Samordning i andre regioner Nasjonalt takstsystem for kollektivtransporten i Norge Ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus (NYPS) Eksempler på samordning i andre land Samordning i Rogaland innspill fra sentrale aktører Mer og bedre samordning ønsket og nødvendig Bedre samordning versus andre kollektivtiltak Samordning mellom buss og tog Samordning mellom buss, ferje og hurtigbåt Forenkling av sonesystemet Andre forhold Oppsummering, drøfting og anbefalinger Oppsummering av hovedfunn... 47

7 6.2 Ambisjon: Full samordning av kollektivtransporten i Rogaland Behov for helhetlig strategi for å møte framtidig transportvekst Diskusjon av mulige tiltak og anbefalinger Referanser Vedlegg 1: Oversikt intervjuede personer Vedlegg 2: English summary... 57

8 Sammendrag På oppdrag fra Rogaland fylkeskommune har Urbanet Analyse gjennomført en mulighetsstudie knyttet til bedre samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland, med hovedfokus på billettsamarbeid mellom ulike transportmidler og kollektivmyndigheter. Mulighetsstudien er gjennomført som del av EU/INTERREG-prosjektet European model for Public Transport Authority (EPTA), hvor Rogaland fylkeskommune er deltaker sammen med åtte andre regioner og regionale kollektivmyndigheter i Europa. Studien er bygget rundt følgende deloppgaver: 1. Kartlegging av dagens reisemønster i Rogaland og forventet vekst de neste 30 årene 2. Beskrivelse av dagens takstsystem og billettportefølje 3. Eksempler på samordning i andre regioner 4. Samordning i Rogaland innspill fra sentrale aktører 5. Diskusjon av alternative framgangsmåter og anbefalinger Lav kollektivandel og sterk forventet vekst i befolkning og transportomfang Rogaland er et bilfylke. I dag står bilen for 66 prosent av alle reiser i Rogaland. Kollektivandelen utgjør ca. 9 prosent, mens de resterende 25 prosent tas av sykkel og gange. Kollektivandelen er noe høyere på Jæren (10 11 prosent) enn i andre deler av Rogaland. Fordelingen mellom buss, tog og båt varierer i ulike områder og står totalt for henholdsvis 87, 10 og 3 prosent av alle kollektivreiser i Rogaland. Om lag 80 prosent av kollektivreiser i Rogaland skjer på Jæren. Rogaland har vært og vil være et fylke med sterk befolkningsvekst; antall innbyggere forventes å øke med 37 prosent mellom 2012 og Det meste av denne veksten vil skje på Jæren. Dersom forventet vekst i persontrafikken i storbyområdene skal tas av kollektivt, sykkel og gange, slik Klimaforliket og Nasjonal transportplan legger opp til, må antall reiser med kollektivt, sykkel og gange på Jæren mer enn dobles mellom 2014 og 2043 (Miljøscenario). Ved et såkalt Trendscenario vil økningen i bilreiser være størst de neste 30 årene, både i antall reiser og som andel av totale reiser på Jæren. Tabell S.1: Transportomfang og transportmiddelfordeling på Jæren i trend- og miljøscenarioer Trend 2043 Miljø 2043 Transportmiddelfordeling Bil 65 % 68 % 46 % Kollektiv 10 % 9 % 15 % Sykkel og gange 26 % 23 % 39 % Antall reiser per dag Bil Kollektiv Sykkel og gange Sum Urbanet Analyse rapport 43/2013 1

9 Dagens takstsystem og billettportefølje Billettporteføljen for kollektivtransport i Rogaland er bredt sammensatt og tilpasset ulike transportmidler, kundegrupper og betalingsløsninger. Det er etablert en del billettsamarbeid på tvers av transportmidler og takstmyndigheter, men dette samarbeidet er relativt fragmentert, til dels uoversiktlig og begrenset til periodeprodukter og overgangsbilletter. Samordningen mellom buss, båt og tog synes imidlertid ikke å være spesielt dårligere i Rogaland enn i andre fylker, med et klart unntak for Oslo og Akershus, hvor det er tilnærmet full samordning, herunder med vesentlig forenkling av pris- og sonestruktur siden høsten Buss, hurtigbåt og tog opererer med henholdsvis sonebasert, strekningsbasert og avstandsbasert takstsystem, mens takstene for fylkes- og riksvegferjer er basert på et eget Riksregulativ for ferjetakster. Dette skaper utfordringer med hensyn til samordning mellom disse transportmidlene og tilhørende takstmyndigheter. Videre framstår sonesystemet for buss i Rogaland som relativt uoversiktlig, med relativt mange soner, eget nærsonesystem, uoversiktlige sonekart, og hvor bybåter nær Stavanger men ikke øvrig båttransport i Rogaland inngår som del av sonesystemet for buss. Mer og bedre samordning ønsket og nødvendig Et gjennomgående inntrykk fra intervjuene som har blitt gjort i forbindelse med prosjektet er at alle sentrale aktører er positive til samordning av kollektivtrafikken i Rogaland, og at det er ønske om mer og bedre samordning enn det som er etablert i dag. Flere av respondentene pekte videre på at bedre samordning er en av flere grunnleggende forutsetninger for å gjøre det enklere og dermed mer attraktivt å reise kollektivt. Forenkling, inkludert bedre samordning, er en forutsetning for at forventet vekst i persontransporten i Stavangerregionen skal kunne tas av kollektivtransport, sykkel og gange slik det legges opp til i Klimaforliket og Nasjonal transportplan Den positive innstillingen til samordning hos sentrale aktører er et lovende utgangspunkt og samtidig en grunnleggende forutsetning for å kunne lykkes med å få flere til å reise kollektivt i Rogaland. Bedre samordning versus andre kollektivtiltak Selv om de fleste respondentene peker på at bedre samordning er et sentralt tiltak for å gjøre kollektivtransport mer attraktivt i Rogaland, er flere inne på at andre tiltak sannsynligvis er enda viktigere. Dette gjelder spesielt tiltak knyttet til frekvens, regularitet og framkommelighet. I dag kjører for eksempel bussene i Stavangerregionen stort sett i samme kø som privatbilene, framfor i egne kollektivfelt, og dette skaper naturligvis utfordringer med hensyn til å overholde rutetider. Et annet eksempel som trekkes fram er at rutetilbudet for buss i Stavangerregionen er veldig konsentrert mot rushtrafikk i forhold til i andre regioner, med tilhørende lav frekvens utenfor rushtid. 2 Urbanet Analyse rapport 43/2013

10 Ambisjon: Full samordning av kollektivtransporten i Rogaland Fylkeskommunen har som ambisjon å få til full samordning av kollektivtrafikken i Rogaland på sikt. Dette er en naturlig målsetning og et godt utgangspunkt. Målsetningen om full samordning og øvrig forenkling av kollektivtrafikken kan for eksempel formuleres på følende måte: «På sikt skal det være full samordning mellom buss, båt og tog i Rogaland, og betalingsløsninger, billettportefølje og sonesystem skal bli vesentlig enklere og mer oversiktlig enn i dag.» Viktigst blant flere gode argumenter for en så vidt krevende og ambisiøs målsetning er at full samordning og øvrig forenkling gir ingen garanti for at flere vil reise kollektivt i Rogaland, men det motsatte vil sannsynligvis gi nedgang i kollektivandelen på sikt. Forventninger til enkle, brukervennlige løsninger øker raskt i samfunnet generelt som følge av blant annet teknologisk utvikling, og her er kollektivt i Rogaland allerede på etterskudd. Videre blir bilene stadig mer komfortable og kjøpekraften øker også stadig, herunder spesielt i Stavangerregionen. Konkurranseflaten til kollektivt mot bil blir dermed stadig dårligere isolert sett, og den vil forverres ytterliggere over tid dersom man ikke gjør betydelige grep blant annet når det gjelder samordning og øvrig forenkling av kollektivtrafikken. Behov for helhetlig strategi for å møte framtidig transportvekst Ovennevnte målsetning for samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland er ambisiøs, og det er utfordrende å vite hvordan og på hvilket tidspunkt en slik målsetning kan og bør nås. Et naturlig første skritt, før man setter i gang prosesser og enkelttiltak, kan være å diskutere og bestemme seg for en overordnet strategi. Vi ser det som naturlig at fylkeskommunen og eventuelt andre sentrale aktører selv resonnerer seg fram til en slik overordnet strategi. Sentrale spørsmål for valg av strategi kan for eksempel være: 1. Bør samordning og forenkling være et klart prioriteringsområde, eller er det viktigere å kanalisere knappe ressurser til kollektivt mot andre tiltak, som for eksempel høyere frekvens og bedre framkommelighet? 2. Bør man opprette et overordnet og helhetlig prosjekt for samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland, eller bør dette utvikle seg naturlig etter behov og gjennom enkelttiltak, herunder for eksempel vurdere gjennomgang sonesystem, billettsamarbeid mellom buss og tog og forenkling av billettportefølje hver for seg? 3. Bør samordning og forenkling inngå som del av en større satsing på kollektivtransport i Stavangerregionen, for eksempel gjennom søknad til staten om bymiljøavtale? Bør fylkeskommunen i så fall utrede muligheten for å overta takstmyndighet og ansvar for lokale togtjenester, som skisseres som en mulig løsning i Nasjonal transportplan ? 4. Er det behov for å foreta klare prioriteringer av visse områder og avtaler, for eksempel klart fokus på å styrke samordning og forenkling av kollektivtransporten i Stavangerregionen, og herunder spesielt styrke billettsamarbeidet mellom Kolumbus og NSB? Urbanet Analyse rapport 43/2013 3

11 5. Hvordan skal oppgave- og ansvarsdelingen være mellom fylkeskommunen og Kolumbus, og hvordan og på hvilket tidspunkt skal man involvere andre sentrale aktører som NSB, operatørselskaper og kunder? Kan og bør takstmyndighet delegeres fra politisk nivå til forvalter av kollektivtransporten som ledd i å gjøre det enklere å samordne og forenkle billettporteføljen i Rogaland? 6. Er fylkeskommunen innstilt på at samordning og forenkling vil medføre økte kostnader, og hvordan skal i så fall dette finansieres? Skal samordning og forenkling alternativt skje inntektsnøytralt eller være inntektsfremmende, og er man i så fall villig til å prioritere visse kundegrupper på bekostning av andre? Behov for å kartlegge reisestrømmer som grunnlag for bedre samordning Et sentralt tiltak slik vi ser det, uavhengig av valgt strategi, er å innføre systemer for bedre kartlegging av reisestrømmer for kollektivt i Rogaland, herunder påstigninger og overganger mellom buss, tog, hurtigbåt og ferje på ulike billettyper. På sikt vil kanskje slik reisestatistikk være tilgjengelig som del av nye elektroniske billetteringssystemer, men i en overgangsfase kan det være nødvendig å supplere dagens valideringssystemer med egne reiseundersøkelser én eller flere ganger i året. I for eksempel Oslo og Akershus brukes reiseundersøkelser som grunnlag for avregning av billettinntekter mellom først og fremst Ruter og NSB. Det er flere årsaker til at systemer for bedre kartlegging av reisestrømmer bør innføres: Avtale og inntektsavregning mellom Kolumbus og NSB bør baseres på faktiske reisestrømmer i stedet for den enkelte aktørs billettsalg som i dag det blir mer presist, bør redusere eventuell uenighet om takstkompensasjon, og det fjerner eventuelle insentiver for irrasjonelle salgskanaler Bedre reisestatistikk gir bedre grunnlag for avregning og dermed bedre grunnlag for mer samordning mellom buss, tog og båt, med tilhørende harmonisering og forenkling av billettporteføljen Bedre oversikt over reisestrømmer er nyttig for ulike typer markedsanalyser, herunder evaluering av rutetilbudet Reiseundersøkelser kan være nødvendig siden det pr. i dag ikke er krav om å validere periodebilletter ved hver påstigning Reiseundersøkelser er også nødvendig for å fange opp reisestrømmer på nye betalingsløsninger uten validering, som for eksempel kjøp av billett på mobiltelefon Ved eventuelt ønske om mer insentivbaserte kontrakter med operatører kan det være behov for bedre reisestatistikk enn man har i dag Gjennomgang av sonesystem i 2013 Fylkestinget har gitt Kolumbus i oppdrag å gjennomgå sonesystemet for buss i Rogaland i løpet av 2013, herunder komme med forslag til eventuelle endringer. Det er naturlig å se denne gjennomgangen i sammenheng med mulig samordning og forenkling av billettporteføljen. Som ett av flere alternativer kan det være hensiktsmessig å skissere en ambisiøs løsning etter modell fra ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus, herunder regne på konsekvenser for totale billettinntekter og for ulike geografiske områder og kundegrupper. Det vil si et nytt 4 Urbanet Analyse rapport 43/2013

12 system med et fåtall store soner, klart definerte kundegrupper og i praksis to billettyper: (i) en fullt samordnet enkeltbillett som kan brukes på buss, nattbuss, tog, ferje og hurtigbåt fra 1 til et maksimalt antall soner; og (ii) en tilsvarende fullt samordnet periodebillett for 24 timer, 7, 14, 30 og 365 dager. Dersom en slik analyse er aktuell kan det være hensiktsmessig å avvente Kolumbus gjennomgang av sonesystemet i Rogaland til etter at man har gjennomført en kartlegging av reisestrømmer som beskrevet i forrige punkt, da en slik kartlegging vil gi et bedre datagrunnlag for å regne på konsekvenser av ulike sonestrukturer og billettporteføljer. Mulige enkelttiltak for bedre samordning og forenkling Avsnittene over tar for seg overordnete problemstillinger og anbefalinger. I rapporten diskuteres også en del mulige enkelttiltak for bedre samordning og forenkling av kollektivtrafikken i Rogaland. Mulige enkelttiltak inkluderer: Vurdere samordning mellom buss og tog også på enkeltbilletter Vurdere om det er mulig å fjerne ordningen med personlige Kolumbskort Sonekartene bør bli mer oversiktlige Vurdere å fjerne ordningen med nærsoner og nærsonebillett Vurdere større rabatt ved bruk av reisekonto for å redusere kontantomsetningen Vurdere å innlemme nattbuss som del av det ordinære takst- og billetteringssystemet Avgrensninger og videre analyser Denne mulighetsstudien har blitt gjennomført innenfor begrensede rammer. Det er derfor mange relevante temaer som i liten grad har blitt analysert og vurdert i denne rapporten. Rapportens innhold og anbefalinger må vurderes i lys av dette. Noen eksempler på relevante temaer som i liten grad er vurdert er: Kundenes behov for og ønske om bedre samordning og forenkling av kollektivtrafikken i Rogaland, herunder viktigheten av dette i forhold til andre tiltak som for eksempel bedre framkommelighet Beregning av forventede effekter av bedre samordning og forenkling av kollektivtrafikken, herunder for eksempel etterspørsel etter kollektivreiser, endring i totale billettinntekter, takstkompensasjon og tilskuddsbehov, investeringsbehov og eventuelle rasjonaliseringsgevinster, og fordeling av effekter på ulike geografiske områder og kundegrupper Viktigheten av samordning og forenkling i forhold til andre tiltak som for eksempel rutetilbud, frekvens, framkommelighet, prising, arealplanlegging, kontraktsformer med operatører, restriktive tiltak mot privatbilen, og lignende Før fylkeskommunen og andre sentrale aktører eventuelt bestemmer seg for å satse tungt på samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland er det naturlig å få utredet disse og kanskje også andre temaer i mer detalj. Urbanet Analyse rapport 43/2013 5

13 6 Urbanet Analyse rapport 43/2013

14 1. Innledning 1.1 EPTA-prosjektet og formål med studien På oppdrag fra Rogaland fylkeskommune har Urbanet Analyse gjennomført en mulighetsstudie knyttet til bedre samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland, med hovedfokus på billettsamarbeid mellom ulike transportmidler og kollektivmyndigheter. Mulighetsstudien er gjennomført som del av EU/INTERREG-prosjektet European model for Public Transport Authority (EPTA), hvor Rogaland fylkeskommune er deltaker sammen med åtte andre regioner og regionale kollektivmyndigheter i Europa. I tillegg deltar Universitet i Aberdeen og bynettverket POLIS. EPTA-prosjektet foregår i perioden og har formulert følgende overordnet målsetning: «The overall objective of EPTA is to increase transport sustainability from the eco-efficiency, environmental protection, energy efficiency, sustainability and costs saving point of view thanks to the transfer of experiences, knowledge and good practices on Public Transport Authorities through different European Regions in order to identify a successful MODEL. EPTA aims to be a useful tool of the INTERREG IVC Programme for promoting and consolidating new approaches for the establishment of PTAs as convergence centres of expertise. The Commission s recent Communication on a sustainable future for transport COM (2009) 279 has identified urbanisation and its impacts on transport as one of the main challenges in making the transport system more sustainable. It calls for effective and coordinated action to address the challenge of urban mobility and suggests a framework at EU level to make it easier for local authorities to undertake measures.» 1 En av deloppgavene i EPTA-prosjektet er at hver deltaker skal gjennomføre en mulighetsstudie for sin region med fokus på ett av syv utvalgte temaer: regulering; planlegging; anbudspraksis; informasjon/markedsføring; styring; kontroll og oppfølging; integrasjon og samordning av kollektivtilbudet. Rogaland fylkeskommunes mulighetsstudie, som foreligger i form av denne rapporten, fokuserer altså på det siste av disse temaene. For mer informasjon om EPTA vises det til prosjekts hjemmesider Metode og datagrunnlag Denne rapporten bygger på innhenting og gjennomgang av relevante dokumenter og rapporter, møter og intervjuer med sentrale aktører for kollektivtransporten i Rogaland, og data fra og beregninger med Regional Transportmodell (RTM) for region Vest. Urbanet Analyse har gjennomført i alt seks personlige intervjuer med representanter fra ledelsen i Rogaland fylkeskommune, Kolumbus, NSB og Boreal Transport. Se vedlegg 1 for en oversikt over intervjuede personer. Intervjuene fulgte ikke en detaljert intervjuguide, men tok 1 Urbanet Analyse rapport 43/2013 7

15 utgangspunkt i et overordnet sett med temaer (se kapittel 5). Det ble utarbeidet referat fra hvert intervju og disse ble kvalitetssikret og eventuelt kommentert av de aktuelle respondentene. I tillegg til intervjuene har det blitt holdt møter for å diskutere opplegget for og resultatene fra studien. RTM-modellen brukes blant annet til å kartlegge dagens reisestrømmer og transportmiddelbruk innad og på tvers av ulike regioner, og forventet vekst fram i tid basert på blant annet befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. RTM-modellen baserer seg på flere ulike datakilder, som for eksempel pendlerstatistikk, bosettingsmønster, reisevaneundersøkelser og altså befolkningsframskrivinger. RTM-modellen er nærmere beskrevet i for eksempel Madslien mfl (2005), og kapittel 2 gir mer detaljer om hvordan RTMmodellen er kalibrert i dette prosjektet. 1.3 Begrepsavklaringer De mest sentrale begrepene i denne studien er til dels overlappende og ikke strengt definert. Med samordning menes først og fremst samarbeid om felles billettprodukter på tvers av ulike transportmidler og kollektivmyndigheter i Rogaland, det vil si på tvers av buss/båt (fylkeskommunen), tog (NSB) og riksvegferjer (Statens vegvesen). Samordning kan også omfatte annet samarbeid på tvers av kollektivmyndigheter, for eksempel om takster, sonesystem, rutetilbud, billetteringssystemer, salgskanaler og markedsføring. Et gjennomgående tema i denne rapporten er «samordning og forenkling av kollektivtrafikken i Rogaland». Med forenkling menes et bredt sett av faktorer og tiltak som kan gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt i Rogaland, herunder inkludert samordning av billettprodukter. Andre eksempler på forenkling kan være å gjøre takst- og sonesystemet mer oversiktlig, redusere og strømlinjeforme billettporteføljen, harmonisere definisjoner av kundegrupper på tvers av billettprodukter, og utvikle nye betalings- og billetteringsløsninger. Endringer i rutetilbud, frekvens og framkommelighet kan selvsagt også gjøre det enklere og mer attraktivt å reise kollektivt. Dette er imidlertid temaer som i liten grad er vurdert i denne studien, se også neste avsnitt. 1.4 Avgrensninger Denne mulighetsstudien gjennomføres innenfor begrensede rammer. Det er derfor mange relevante temaer som i liten grad har blitt analysert og vurdert i denne rapporten. Rapportens innhold og anbefalinger må vurderes i lys av dette. Noen eksempler på relevante temaer som i liten grad er vurdert er: Kundenes behov for og ønske om bedre samordning og forenkling av kollektivtrafikken i Rogaland, herunder viktigheten av dette i forhold til andre tiltak som for eksempel bedre framkommelighet Beregning av forventede effekter av bedre samordning og forenkling av kollektivtrafikken, herunder for eksempel etterspørsel etter kollektivreiser, endring i totale billettinntekter, takstkompensasjon og tilskuddsbehov, investeringsbehov og 8 Urbanet Analyse rapport 43/2013

16 eventuelle rasjonaliseringsgevinster, og fordeling av effekter på ulike geografiske områder og kundegrupper Viktigheten av samordning og forenkling i forhold til andre tiltak som for eksempel rutetilbud, frekvens, framkommelighet, prising, arealplanlegging, kontraktsformer med operatører, restriktive tiltak mot privatbilen, og lignende Før fylkeskommunen og andre sentrale aktører eventuelt bestemmer seg for å satse tungt på samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland er det naturlig å få utredet disse og kanskje også andre temaer i mer detalj. 1.5 Rapportens oppbygning Denne rapporten er bygget rundt fem deloppgaver. I kapittel 2 kartlegger vi dagens transportmønster i Rogaland herunder foredling mellom ulike geografiske områder og transportmidler. Vi ser også på forventet befolkningsvekst og tilhørende transportvekst mot 2040, herunder med implikasjoner dersom veksten i Stavangerregionen skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange slik det legges opp til i Klimaforliket og Nasjonal transportplan I kapittel 3 gir vi en oversikt over dagens takst- og billetteringssystem for kollektivtrafikken i Rogaland. Først beskriver vi kort forhold rundt forvaltning og takstmyndighet. Deretter gir vi en oversikt over gjeldende billettportefølje for kollektivtrafikken i Rogaland, før vi går nærmere inn på billetteringssystemer og takstprinsipper for buss, båt og tog, samt eksisterende samordning på tvers av disse transportmidlene. I kapittel 4 diskuterer vi erfaringer med samordning av takst- og billetteringssystemer i andre regioner. Først gjennomgår vi foreløpige funn fra et pågående prosjekt i regi av Vegdirektoratet som ser på muligheter for å innføre et felles nasjonalt takst- og billetteringssystem i Norge. Deretter ser vi nærmere på samordning av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, herunder spesielt erfaringer med ny pris- og sonestruktur (NYPS) som ble innført høsten Til slutt gir vi eksempler på samordning av billetteringssystemer i Danmark og London. Kapittel 5 tar utgangspunkt i intervjuer med sentrale aktører for kollektivtransporten i Rogaland. Mens de foregående kapitlene er rent deskriptive tar kapittel 5 for seg sentrale aktørers objektive og til dels subjektive betraktninger rundt sentrale utfordringer knyttet til dagens kollektivtransport og øvrig trafikkvirksomhet i Rogaland, herunder hvordan dagens samordning fungerer og hvilke utfordringer og løsninger man ser for seg i de neste årene og lenger fram i tid. Kapittel 6 begynner med en punktvis oppsummering av hovedfunnene fra de foregående kapitlene. Basert på disse funnene diskuterer vi så overordnete målsetninger og strategier for videre samordning og forenkling av kollektivtransporten i Rogaland, før vi til slutt diskuterer mulige enkelttiltak i mer detalj, herunder kommer med konkrete anbefalinger der hvor vi finner dette naturlig. Urbanet Analyse rapport 43/2013 9

17 2. Dagens reisemønster og forventet vekst Innledningsvis har vi sett nærmere på den forventede befolknings- og transportveksten i Rogaland. Videre har vi kartlagt hvor de største transportstrømmene går og hvordan transportmiddelfordelingen er på de viktigste reiserelasjonene og totalt i fylket. Formålet med analysene er å avdekke i hvilke deler av Rogaland det forventes størst befolknings- og transportvekst og hvilke konsekvenser den forventede befolkningsveksten har for transportomfanget og transportmiddelfordelingen. Videre er informasjonen om hvor de største transportstrømmene går viktig for kunne si noe om hvor mange som blir påvirket av tilbudsendringene både på bil- og kollektivsiden. Analysene av framtidig befolkningsutvikling baserer seg på befolkningsframskrivinger fra SSB fram til I analysene av reisestrømmer, transportmiddelfordeling og framtidig transportvekst i Rogaland har vi tatt utgangspunkt i data fra den regionale transportmodellen (RTM). Modellen som er benyttet i våre analyser brukes blant annet for å prognostisere framtidig transportvekst i de største byområdene i Norge i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan. I analysene har vi valgt en tradisjonell soneinndeling av Rogaland fylke: Jæren; Dalene; Ryfylke; og Haugalandet (tabell 2.1). I noen av analysene har vi også fokusert på enkelte kommuner i Rogaland fylke. Tabell 2.1: Soneinndeling av Rogaland fylkeskommune Region/område Jæren Dalane Ryfylke Haugalandet Kommuner Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola og Randaberg Eigersund, Sokndal, Lund, Bjerkheim Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy Haugesund, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord 2.1 Befolkningsutvikling og transportvekst Med sine innbyggere er Rogaland i dag det fjerde mest befolkede fylket i landet. Rogaland har 26 kommuner og befolkningen er mest konsentrert rundt byene Stavanger og Sandnes på Jæren og rundt de sentrale delene av Haugalandet. Om lag 65 prosent av innbyggerne i Rogaland er bosatt på Jæren, mens ca. 20 prosent er bosatt på Haugalandet. 2 Befolkningsframskriving er anslag for framtidig utvikling i folkemengden som utarbeides av SSB. Framskrivninger kommer i flere alternativer. Det mest brukte alternativet er mellomalternativer (MMMM), også kalt hovedalternativet. De fire bokstavene i parentes indikerer om SSB forutsetter middels, høy eller lav nivå for henholdsvis fruktbarket, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. 10 Urbanet Analyse rapport 43/2013

18 Det forventes en sterk befolkningsvekst i Rogaland fram til I 2040 vil befolkningen ha økt med omtrent 37 prosent sammenlignet med i dag. Dette tilsier at befolkningen øker med ca innbyggere, og at folketallet vil være ca i 2040 (tabell 2.2). Jæren vil få den største befolkningsveksten Om lag 70 prosent av den forventede befolkningsveksten i Rogaland de neste 30-årene vil skje på Jæren, mens Haugalandet vil stå for ca. 20 prosent av befolkningsveksten (tabell 2.2). I kommunene Stavanger, Sandnes og Sola forventes folketallet å øke med til sammen ca innbyggere, noe som utgjør ca. 45 prosent av den totale forventede veksten i Rogaland fram til Vi ser også at det forventes sterk befolkningsvekst i deres omegnskommuner. I 2040 forventes innbyggertallet i kommunene Klepp, Hå, Gjesdal, Time og Randaberg til sammen å ha økt med ca innbyggere, noe som gir en vekst på ca. 56 prosent. Tabell 2.2: Forventet befolkningsvekst i Rogaland (avrundet). Kilde: SSB (Alternativ MMMM) Vekst Andel av vekst Stavanger % Sandnes % Sola % Resten av Jæren % Dalane % Ryfylke % Haugalandet % Rogaland % Befolkningsframskrivinger fra SSB viser også at Stavangerregionen, med en forventet befolkningsvekst på ca. 40 prosent fram til 2040, er an av storbyregionene i Norge med sterkest forventet befolkningsvekst. Blant de åtte største byregionene i Norge er det kun Drammensregionen som forventes å få sterkere befolkningsvekst de neste 30-årene (figur 2.1). Urbanet Analyse rapport 43/

19 Figur 2.1: Forventet befolkningsvekst. Kilde: SSB (Alternativ MMMM) Fremtidig transportvekst på Jæren Sterk befolkningsvekst i sentrale deler av Rogaland og særlig på Jæren vil gi en betydelig vekst i transportomfanget. Hvis vi tar utgangspunkt i dagens gjennomsnittlige transportomfang per innbygger 3, vil en økning i innbyggertallet på bety ca nye reiser på hverdager. Det samsvarer i stor grad med NTP-prognosene for transportvekst på Jæren (tabell 2.3). Ved behandlingen av Klimameldingen har Stortinget fastsatt et mål om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I transportetatenes forslag til NTP er det foreslått en tilsvarende målsetting. Vi har belyst konsekvensene av NTP-forslaget for kollektivtransport i form av passasjervekst og transportmiddelfordeling i Vi har sett på to ulike scenarioer for transportutvikling: 1. Trendscenarioet, som betyr prolongering av dagens nivå. I dette scenarioet er trafikkveksten som prognostisert i transportmodellen (RTM). SSBs prognoser for økonomisk utvikling, bilhold osv. er lagt til grunn. Dette er de offisielle prognosene for transportvekst i Jæren-regionen. 2. Miljøscenarioet, som betyr at trafikkveksten tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Andelen av trafikkveksten som tas av henholdsvis kollektivtransport, sykkel og gange tilsvarer dagens relative forhold mellom disse transportformene. Eksempel: Hvis kollektivandelen er 10 prosent, sykkelandelen er 10 prosent og andelen gangreiser er 20 prosent, forutsettes kollektivt og sykkel å ta en fjerdedel hver og gange halvparten av den forventede veksten i persontransport. 3 3,5 reiser per person i snitt på hverdager i Stavanger og omegn. Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen RVU Urbanet Analyse rapport 43/2013

20 Miljøscenarioet innebærer mer enn fordobling av kollektivt, sykkel og gange Resultatene er presentert i tabell 2.3 og viser at det kreves mer enn fordobling av reiser med kollektivt, sykkel og gange de neste 30 årene dersom målsetningen om at veksten i persontransporten på Jæren skal tas med miljøvennlige transportformer skal nås. Tabell 2.3: Transportomfanget og transportmiddelfordeling på Jæren i de ulike scenarioene Trend 2043 Miljø 2043 Transportmiddelfordeling Bil 65 % 68 % 46 % Kollektiv 10 % 9 % 15 % Sykkel og gange 26 % 23 % 39 % Antall reiser per dag Bil Kollektiv Sykkel og gange Sum I Trendscenarioet vil antall daglige bilreiser øke med nesten , fra til Antall reiser med kollektivt, sykkel og gange vil øke noe, men ha en svakere vekst enn biltrafikken. Dette resulterer i at bilandelen øker, mens kollektivandelen og andelen sykkel- og gangreiser går noe ned. I Miljøscenarioet er biltrafikken på dagens nivå, dvs bilreiser pr. dag. Antall kollektivreiser øker med over reiser, fra til Kollektivandelen øker med 5 prosentpoeng. Antall sykkel- og gangreiser øker til sammen med nesten reiser, fra til Andelen av gang- og sykkelreiser øker fra 23 til 39 prosentpoeng. Bilbasert trafikkvekst vil gi langt større press på offentlige budsjetter Norheim m fl (2011, 2012) har beregnet konsekvenser av den forventede befolkningsveksten, i form av økte investeringer i transportinfrastruktur og økt behov for tilskuddsbehov til kollektivtrafikken, for de ni største byområdene i Norge. Beregningene viser at bilbasert trafikkvekst vil gi langt større press på offentlige budsjetter en et scenario der kollektivtransport, sykkel og gange tar trafikkveksten. Finansieringsbehovet for transporttilbud i de ni største byområdene er beregnet til å øke med ca. 280 mrd. kr de neste 20 årene dersom Trendscenarioet blir en realitet. Miljøscenarioet, der all trafikkvekst fordeles på kollektivtransport, sykkel og gange, medfører at det totale finansieringsbehovet øker med 174 mrd. kr i perioden fra 2010 til Det betyr at det totale finansieringsbehovet kan bli ca. 106 mrd. kr lavere med Miljøscenarioet enn med Trendscenarioet. Økt finansieringsbehov er summen av investeringer i og drift av ny infrastruktur og tilskudd til drift av økt kollektivtilbud. Det betyr at økte kostnader til drift av eksisterende vegnett som følge av økt biltrafikk ikke ligger inne i disse tallene. Det er heller ikke tatt hensyn til at Urbanet Analyse rapport 43/

Rapport. Kollektivtakster i Rogaland. Forenklet sonestruktur og billettportefølje for buss i Rogaland

Rapport. Kollektivtakster i Rogaland. Forenklet sonestruktur og billettportefølje for buss i Rogaland Rapport Rapport 48/2014 Mari Betanzo Arnstein Øvrum Tormod Wergeland Haug Bård Norheim Kollektivtakster i Rogaland Forenklet sonestruktur og billettportefølje for buss i Rogaland Forord Urbanet Analyse

Detaljer

FORENKLING AV DAGENS TAKST- OG SONESYSTEM FOR BUSS

FORENKLING AV DAGENS TAKST- OG SONESYSTEM FOR BUSS Saksutredning: FORENKLING AV DAGENS TAKST- OG SONESYSTEM FOR BUSS Trykte vedlegg: 1. Forslag fra Kolumbus datert 19.3.2015 «Forenkling av takst og sonestruktur» 2. Sak - FT- 49/15: Forenkling av dagens

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Samferdselsutvalget, Fylkestinget

Samferdselsutvalget, Fylkestinget Side 1 av 6 Saksframlegg Arkivreferanse:2019/35467-1 Saksbehandler: Hanne M Eriksen Langø Avdeling: Samferdselsavdelingen Kolumbus AS - Halvårsrapportering 2019 Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg Samferdselsutvalget,

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Rapport. Transportutfordringer i Ålesundsområdet. Kollektivtransportens rolle. Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012

Rapport. Transportutfordringer i Ålesundsområdet. Kollektivtransportens rolle. Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012 Rapport Katrine N Kjørstad Konstantin Frizen 29 / 2012 Transportutfordringer i Ålesundsområdet Forord På oppdrag fra Ålesund kommune har Urbanet Analyse AS gjennomført strategiske analyser som viser hvordan

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet

Notat. Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Notat 53 / 2013 Tormod Wergeland Haug Fremtidig tilskudd til kollektivtransport i Bergensområdet Oppdatering av rapport 37a «Sammendragsrapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet»

Detaljer

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier

Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Saknr. 15/4818-3 Saksbehandler: Øystein Sjølie Gjennomgående billettering i kollektivtransporten - Første fase: Likelydende kundekategorier Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Rapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet. Hovedrapport. Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug.

Rapport. Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet. Hovedrapport. Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug. Rapport 37b / 2012 Konstantin Frizen Bård Norheim Tormod W Haug Framtidige tilskuddsbehov til kollektivtransporten i Bergensområdet Hovedrapport Forord På oppdrag fra Skyss har Urbanet Analyse fått belyst

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim

Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler

Klimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11 % 49

Detaljer

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

BY-konferanse 11. og 12. november Transport og befolkningsvekst Stavangerregionen som case v/gottfried Heinzerling

BY-konferanse 11. og 12. november Transport og befolkningsvekst Stavangerregionen som case v/gottfried Heinzerling BY-konferanse 11. og 12. november 2014 Transport og befolkningsvekst Stavangerregionen som case v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk Stavangerregionen noen

Detaljer

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både

Detaljer

KOLUMBUS STRATEGI

KOLUMBUS STRATEGI STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser Trond Myhre Markedsdirektør 932 39 400 trondm@vkt.no Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT)

Detaljer

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken

Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei. - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Virkninger på kollektivreiser av: - brukerbetaling på vei - nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken Christine Oma Nordstrøm Hanne Samstad 20. september 2012 1 Bakgrunn Oslo kommune og Akershus fylkeskommune

Detaljer

Vegvesenet som samfunnsaktør

Vegvesenet som samfunnsaktør Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Møte med fylkeskommunene 17. desember 2014 Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny

Detaljer

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014

Notat. Nullvekstmålet. Hensiktsmessig fordeling av transportveksten. Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg 74/2014 Notat 74/2014 Ingunn Opheim Ellis Katrine N Kjørstad Mads Berg Nullvekstmålet Hensiktsmessig fordeling av transportveksten Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

Bypakker basert på forpliktende avtaler

Bypakker basert på forpliktende avtaler Bypakker basert på forpliktende avtaler Hva er fallgruvene? Veien videre nå? Bård Norheim Bakgrunn: Klimameldingen Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten Gi kollektivtransporten en

Detaljer

Tilleggsutredning. Modell - Hordaland, en takstsone. Bergen 19.05.2014

Tilleggsutredning. Modell - Hordaland, en takstsone. Bergen 19.05.2014 Tilleggsutredning Modell - Hordaland, en takstsone Bergen 19.05.2014 Oppsummering - Innføring av en takstsone i hele Hordaland Fordeler Enkelt å bruke og forstå Enkelt salg av billetter i alle salgskanaler

Detaljer

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016 Info fra Troms fylkestrafikk Priser og rabatter 2016 Priser, rabatter og endringer i kollektivtransport fra januar 2016 Stor satsning på kollektivtrafikken - lavere pris på periodebilletter, familierabatt

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk

Detaljer

Rapport. Bypakker - Hva skal til for å nå klimaforliket? Katrine N Kjørstad Bård Norheim Jørund Nilsen (NIVI) 36 /2012

Rapport. Bypakker - Hva skal til for å nå klimaforliket? Katrine N Kjørstad Bård Norheim Jørund Nilsen (NIVI) 36 /2012 Rapport Katrine N Kjørstad Bård Norheim Jørund Nilsen (NIVI) 36 /2012 Bypakker - Hva skal til for å nå klimaforliket? Forord Ved behandlingen av Klimameldingen har Stortinget fastsatt et mål om at veksten

Detaljer

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren

Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Grønn By-frokost 14.3.2013 Fri og åpen dialog samarbeid om nåværende og fremtidige trafikkutfordringer på Nord-Jæren Ellen Solheim, KrF Leder av samferdselsutvalget Merkedag i dag J Representanter fra

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing

Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:

Detaljer

Finansiering av fremtidens kollektivtransport i byene - muligheter og begrensinger

Finansiering av fremtidens kollektivtransport i byene - muligheter og begrensinger Finansiering av fremtidens kollektivtransport i byene - muligheter og begrensinger Terje Moe Gustavsen, vegdirektør 13.03.2014 Ekspertseminar om finansiering og organisering av kollektivtransporten i byområdene

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen

Detaljer

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bymiljøavtaler. Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Lars Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bymiljøavtaler Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene En ny måte å organisere samarbeidet mellom nasjonale,

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015

Rapport. Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren. Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen. Mads Berg Tormod Wergeland Haug 56/2015 Rapport 56/2015 Mads Berg Tormod Wergeland Haug Videreutvikling av dobbeltsporet på Jæren Analyse av tilbudskonsepter for togtrafikken på Jærbanen Forord Jernbaneverket jobber for tiden med grunnlaget

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Ny handlingsplan for kollektivtrafikk

Ny handlingsplan for kollektivtrafikk Oslo, 22. mars 2017 Kollektivtrafikkforeningens innspill til Ny handlingsplan for kollektivtrafikk Olov Grøtting, daglig leder Handlingsplan om kollektivtrafikk 1. Kollektivtrafikken en del av løsningen

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Rapport. Evaluering av ny pris- og sonestruktur (NYPS) i Oslo og Akershus. Bård Norheim Ingunn Opheim Ellis Konstantin Frizen 40 /2013

Rapport. Evaluering av ny pris- og sonestruktur (NYPS) i Oslo og Akershus. Bård Norheim Ingunn Opheim Ellis Konstantin Frizen 40 /2013 Rapport Bård Norheim Ingunn Opheim Ellis Konstantin Frizen 40 /2013 Evaluering av ny pris- og sonestruktur (NYPS) i Oslo og Akershus Forord På oppdrag fra Ruter AS har Urbanet Analyse evaluert den nye

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon? Frokostseminar 16.juni 2015 Tormod Wergeland Haug 1. Utredningen trafikkreduserende tiltak og effekten på NO2 2. Erfaringer

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? Nullvekstmålet Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange? To hovedproblemstillinger Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Rapport. Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Kollektivtransportens rolle. Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011

Rapport. Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Kollektivtransportens rolle. Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011 Rapport Konstantin Frizen Tormod W Haug 26 / 2011 Fremtidige transportutfordringer i Kristiansandsregionen. Innhold Sammendrag 1. Status og utfordringer... 9 1.1 Bakgrunn og formål... 9 1.2 Befolkning,

Detaljer

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig

Detaljer

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 Spørsmål 34. Konkurranseflater for gods og persontransport, jf. 3.2.3 og framskriving grunnprognoser, jf. 3.2.4 På side 47 i meldingen oppgis markedsandeler

Detaljer

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT

KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT Lars-Erik Borge 10.05.16 KOMMENTARER TIL UA RAPPORT 74/2016: FRAMTIDIG BEHOV FOR TILSKUDD TIL KOLLEKTIVTRANSPORT 1. Innledning Urbanet Analyse (UA) har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet vurdert alternative

Detaljer

Bæringenes reisevaner

Bæringenes reisevaner Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av

Detaljer

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad

Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Notat 119/2017 Ingunn Opheim Ellis Maria Amundsen Katrine N Kjørstad Nullvekstmålet Fordeling av transportvekst mellom kollektivtransport, sykkel og Forord Nasjonal Transportplan slår fast at «Veksten

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten

Detaljer