Stemningsrapport fra GF og 6th Annual Spring Meeting i Bergen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stemningsrapport fra GF og 6th Annual Spring Meeting i Bergen"

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang Stemningsrapport fra GF og 6th Annual Spring Meeting i Bergen sidene ARBEIDSPLASSEN: Hvilke lindrende behandlingsmetoder finnes for refraktær angina pectoris? sidene TEMA: Hjerte og tobakk Prosjekt Tobakkavvenningsklinikk Helse Nord-Trøndelag sidene TEMA: HLR Komprimere, komprimere, komprimere sidene Hjertestasjonen ved SiV, Tønsberg sidene 40-41

2 2 EKG-apparater fra Schiller AG NSF-LKS Postboks 117, Kristianborg Bergen Kontakttelefon for Hjerteposten: Øivind Kristensen tlf. a.: mobil: Epost: Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nr. medio november 2006 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: Tlf: ISDN-nr.: Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerteposten. HOVEDARTIKKEL: Hvilke lindrende behandlingsalternativer finnes for refraktær angina pectoris? Innhold Sidene TEMA HLR: Komprimere, komprimere, komprimere Sidene Stemningsrapport fra GF og ESCkongress i Bergen mai 2006 Sidene ANNONSE: DIACOR s 2 LEDER - Begivenheten i Bergen s 4 Norsk Hjertesviktforum, Styrets adresser s 5 Hjertekurset St. Olav s 6 Premiering av beste artikkel i Hjerteposten s 7 Årsmelding for s 8-11 Referat fra Generalforsamlingen s 12 Vedtekter s 13 Vårens stipendmottakere s 14 Hvilke lindrende behandlingsalternativer finnes for refraktær angina pectoris?..... s ANNONSE: Medtronic s 19 ANNONSE: Hjerteposten søker medarbeidere s 19 TEMA: HLR - Komprimere, komprimere, komprimere s TEMA: Hjerte og tobakk - Endringsfokusert rådgivning ved livsstilsforandring s 23 TEMA: Hjerte og tobakk - Prosjekt «Tobakkavvenningsklinikk Helse Nord-Trøndelag» s ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen s 27 ANNONSE: St. Jude s 28 Stemningsrapport fra GF og ESC-kongress i Bergen mai s Velkommen til Stavanger s 32 ANNONSE: Leo Pharma s 33 ANNONSE: Feiringklinikken s 34 Prosjekt Hjerterehabilitering - Sykehuset Østfold s Kjenner sjukepleiarane sin eigen risikofaktor for hjerte-karsjukdom? s ARBEIDSPLASSEN: Hjerteseksjonen ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg s ANNONSE: Bayer Health Care s 42 BOKANMELDELSE: Samtalen, skjønnet og evidensen s 43 ANNONSE: Preparatomtale Bayer Health Care s 44 Carinas Linktips s 45 ANNONSE: Preparatomtale Leo Pharma s 45 REPARERE; kompletterande informasjons- og kommunikasjonsressursar til hjerteopererte s NSF-LKS: Utlysning av prosjektmidler s 48 INTERNASJONALT HJØRNE: Master i intensivsykepleie i Australia s LOKALGRUPPENE: «Hjartelag» på nordvestlandet! s LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeleiar i Møre og Romsdal s LOKALGRUPPENE: «Stemningsrapport fra lokalgruppledermøte i Bergen 4. mai -06 s LOKALGRUPPENE: Lokalgruppekontakten har ordet s 52 LOKALGRUPPENE: Oversikt over etablerte lokallag s 53 ABSTRACTS: Beste prosjekt, fritt foredrag og poster presentert i Bergen s STIPEND: NSF-LKS Utdanningsstipend s 56 ANNONSE: Lipidforum s 56 STIPEND: NSF-LKS medlemsstipend høst s 57 Kongresskalender s 58 ANNONSE: Vingmed s 59 ANNONSE: NSF-LKS verveannonse og innmeldingskupong s 60 Hvile-EKG, arbeids-ekg, PC-basert EKG og transportable EKG-apparater For ytterligere informasjon kontakt: Diacor AS Postboks 179 Alnabru 0614 Oslo Tlf.: Fax: Nettadressen til NSF-LKS: 3

3 Norsk hjertesviktforum Anne Grethe Vågen, Leiar NHF Hjertesviktpoliklinikkar er tverrfaglege ressurssenter for fagleg utveksling og gjensidig inspirasjon. Den første i Noreg vart etablert i Ålesund i november Etter kvart har hjertesviktpoliklinikkar vorte eit tilbod på mange sjukehus. Kjære LKS-medlemmer! Mange av oss hadde gleden av å delta på 6th Annual Spring Meeting of the ESC Working Group on Cardiovascular Nursing. «New Frontiers in Cardiac Care». Med Bergen i strålende sommervær fikk kardiologiske sykepleiere fra fjern og nær en velfortjent begivenhet både ute og inne. Prekongress og generalforsamling hadde god oppslutning og viste engasjementet i Norge. Jeg hadde gleden av å reise hjem som entusiastisk og nyvalgt leder for NSF-LKS. Jeg har stor respekt for det dere har utrettet i vår faggruppe. Det har blitt satset bredt og tungt både nasjonalt og internasjonalt. Arrangementet i Bergen var en verdig markering som viser hvilket nivå kardiologiske sykepleiere nå beveger seg på. Det er god grunn til la seg imponere! Det er hyggelig å merke seg at gode kollegaer i det medisinske fagmiljøet har gitt uttrykk for det samme. Et nytt styre er valgt og engasjementet viste seg umiddelbart, oppgaver ble fordelt og vi er i gang. Kardiologiske sykepleiere har mye å gi til både pasienter og hverandre. Noe det blir mer av når en deler med andre, er kunnskap. Et av styrets mål, er derfor Kongress i Stavanger april Noter deg det! Da skal vi dele kunnskap og erfaring. Brukermedvirkning krever at du deler din kunnskap med pasienten slik at viktige valg kan gjøres i 4 Marit Mørkved Larsen, leder i NSF-LKS Begivenheten i Bergen 2006 fellesskap med den det gjelder. Individuelt tilpasset tilbud i en travel hverdag er en utfordring, men lovverket forteller oss at standarden skal være på et høyt nivå. Vi må klare å beskrive på en lettfattet måte hvilke valg pasienten har og hva som er nytten med det vi anbefaler. Som kardiologiske sykepleiere kan vi bruke dette i vår argumentasjon for å heve standarden på det tilbudet vi er med på å gi hjertepasienter på alle våre arbeidsplasser i Norge. Vi spesialiserer oss i praksis og ved Videreutdanning i Kardiologisk sykepleie. Vi kan tilby mer til pasienten når vi har forberedt oss godt. Hva er forskjellen på ditt tilbud og tilbudet fra den som ikke har erfaring med hjertepasienter? NSF sentralt samler faggruppeledere og vil bruke faggruppene for det de er verdt! Hvordan vi vil beskrive kardiologiske sykepleieres verdi vil jeg utfordre dere på: Tenk på din egen arbeidssituasjon og diskuter med dine kollegaer hva som gjør ditt tilbud til hjertepasienter spesielt. Fortell eller skriv til din lokalgruppeleder eller direkte til styret, hva de spesialiserte sykepleierne ved din enhet tilbyr som ikke en hvilken som helst sykepleier kan overta. Dett vil være med å danne grunnlag for vår respons på den bestillingen NSF vil komme med. Som faggruppeleder skal jeg beskrive kardiologiske sykepleiere, slik at alle kan forstå at det norske helsevesen trenger kardiologiske sykepleiere! Forskningsbasert praksis hever kvaliteten. Prinsippet om at det du gjør bra, skal du gjøre igjen og det andre gjør bra, bør alle gjøre igjen. Etterlys prosedyrer på din arbeidsplass. Mangler prosedyren, spør din leder om du kan bruke tid på å søke etter beste praksis på dette. Mye er gjort for at en skal kunne treffe blinken med tilbudet til hjertepasienter. Vi skal dele kunnskap i LKS for at flere skal oppleve at de kan gi hjertepasienten det beste. Send inn ditt sammendrag (abstract) om det du vil meddele dine kollegaer på neste års NSF-LKS Kongress. Vi skal ha standarder for beste praksis der den kardiologiske sykepleiers rolle, er å gi et individuelt tilpasset tilbud bygget på egen og andres solide erfaring. Profesjonelle sykepleiere ser likhet og forskjell hos pasientene i et arbeidsfelt der samspillet mellom pasient og sykepleier er det unike. Hjertepasienter kan være kritisk syke pasienter som du likevel kan kommunisere med i et samspill der fagkunnskap og empati står sentralt. God sommer til dere kunnskapsrike kardiologiske sykepleiere! 11. februar 2000 vart Hjertesviktforum etablert. Norsk Hjertesviktforum (NHF) er eit tverrfagleg forum for legar, sjukepleiarar, fysioterapeutar og andre som arbeider på hjertesviktpoliklinikkane eller med sviktpasientar på andre avdelingar. Det har vore arrangert 1-2 nasjonale samlingar årleg der programmet har vore organisatoriske og faglege tema. Deltakinga har stort sett vore mellom personar. NHF har eit styre som er sett saman av to sjukepleiarar, to legar og ein fysioterapeut valt for to år. Den eine legen sit også i arbeidsgruppa for hjertesvikt i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS). På sist årsmøte, fekk vi inn i statuttane at den eine sjukepleiaren skal utpeikast av NSF-LKS sitt styre. På den måten har vi sikra oss nært samarbeid med Landsgruppa for Kardiologiske Sjukepleiarar. I starten av Norsk Hjertesviktforum fekk ein økonomisk støtte frå legemiddelindustrien. Dette er det no slutt på. Vi skal stå på eigne bein. I samband med det har vi eit vedtak på å registrere medlemmer. Det vert ein årleg kontingent på kr Styret arbeider med å registrere personar som ynskjer å vere med i Hjertesviktforum. Vi har ein del e- adresser til personar som har delteke på tidlegare samlingar i NHF. Desse har fått melding om planlagt møte til hausten Er du som les dette, ikkje mellom desse og har interesse av å vere med i NHF, så ta kontakt med Birgitta Blakstad Nilsson. (E-post: Styret i NSF-LKS 2006/2007: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Postboks 117, 5822 Bergen Leder: Marit Mørkved Larsen Nils Bays vei 57 C, 0855 Oslo Tlf p: Tlf a: / Mob: Epost: rikshospitalet.no Styremedlemmer: Toril Liodden Stubbvn. 2, 3120 Tønsberg Tlf. p: Tlf. a: / Mob: Epost a: Epost p: Marianne Sætrang Holm Lille Damgårdsvei 44 A 5162 Laksevåg Tlf. p: / a: Mob: Epost a: helse-bergen.no Epost p: Øivind Kristensen Hjerterehabiliteringen Aker Universitetssykehus HF Trondheimsveien 235, 0514 Oslo Tlf a: / p: Mob: Epost a: Epost p: Kari Hanne Gjeilo Haldensgt 26B, 7014 Trondheim Tlf a: / Mob: Epost: Set av november! Då skal vi ha møte i Hjertesviktforum i Oslo. Det vert mykje spanande program, t.d. om trening av hjertesviktpasientar, kardiorenalt syndrom, kakeksi ved hjertesvikt, hjertesviktregister og spørsmål om sjukepleiedrivne poliklinikkar gir lavare morbiditet og mortalitet for hjertesviktpasientar. Styremedlemmer 2006: Anne Grethe Vågen (sjukepleiar) Aud Hiller (sjukepleiar, NSF-LKS) Birgitta Blakstad Nilsson (fysioterapeut) Marit Aarønæs (lege, representant frå NCS arbeidsgruppe for hjertesvikt) Jan Berg-Johansen (lege) NSF-LKS representant til Hjertesviktforum Aud Hiller Aud Hiller har jobbet ved Hjerteovervåkningen ved St. Olavs Hospital i mange år, blant annet som undervisningssykepleier. Siden årsskiftet 2004/2005 har hun sammen med en kollega etablert og drevet Hjertesviktpoliklinikken ved St. Olav. Aud har en lang fartstid bak seg i NSF-LKS både som redaksjonsansvarlig for Hjerteposten og et år som leder før hun gikk av i Med sin brede bakgrunn fra fagfeltet, og fra NSF-LKS som organisasjon, har LKS fått en representant inn i Hjertesviktforum som er klar til å ta fatt på nye og viktige oppgaver. Anita Isaksen Haukeland Universitetssykehus Hjerteavdelingen post 1 Mob: Varamedlemmer: Guri Holmen Gundersen Sykehuset Levanger Hjerteovervåkningen Mob: Carina S. Alm Herregårdsveien 2A, 1168 Oslo Tlf. a: / p: Mob: Valgkomite: Nina Fålun, Postboks 385, 5203 Os Tlf. p: Anne Grethe Vågen Anne E. Malmgren Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke, tlf. a Statsautorisert revisor: Helge Frosta A/S Postboks 118, Sentrum, 5804 Bergen Working group on Cardiovascular nursing in ESC (WG 24) Vice Chair: Tone M. Norekvål Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mob: Epost: Samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Nina Fålun Tone M. Norekvål 5

4 Premiering av beste artikkel i HJERTEPOSTEN 2005 For 6. gang premieres beste artikkel i Hjerteposten etter angitte kriterier. Utdelingen av premien har som formål å stimulere sykepleiere til å skrive om og offentliggjøre sine prosjekter som omhandler hjertepasienter. For 2005 går denne premien på 1000 kroner til følgende artikkel fra Hjerteposten 0105; Deltagere ved Hjertekurset St. Olav 2006, kull 5. Hjertekurset St. Olav et viktig regionalt kurstilbud for sykepleiere Aud Hiller Avdeling for Hjertemedisin har nylig gjennomført Hjertekurset for 5. gang. Det startet i 2001 som et etterutdanningskurs for erfarne sykepleiere ved avdelingen. Bakgrunnen var at nye sykepleiere ved avdelingen etter hvert hadde fått et bra opplæringsopplegg med introduksjonskurs, fadderordninger med mer. De erfarne sykepleierne ble naturlig nok brukt som ressurspersoner i forhold til de nye, men fikk lite påfyll selv. Hjertekurset St. Olav (tidligere Hjerteskolen) er også utvidet til å bli et regionalt tilbud. Ved årets kull var det deltagere fra sykehusene i Levanger, Kristiansund, Ålesund, samt Orkdal, det sistnevnte har nå samme administrasjon som St. Olav. Kurset går over 4 samlinger à 3 undervisningsdager, til sammen ca. 70 timer. Samlingene er spredt over et halvt år og avsluttes med en kursprøve. Kurset er sykehusinternt og gir kreditt til klinisk stige trinn 2, i henhold til programmet for klinisk fagstige ved St. Olavs Hospital. Kurset gir ikke studiepoeng. Det faglige innholdet består av undervisning i de fleste kardiologiske fagområdene, og med enkelte timer med aktuelle fagområder, som KOLS, nyresvikt, diabetes. Ca 1/3 av undervisningen har basis i sykepleiefaget. Deltagerne har evaluert kurset meget positivt. Ved årets kurs ble kursdeltagerne bedt om å gjøre et gruppearbeid, hvor de fikk nokså vide rammer, men en viktig faktor var at gruppearbeidet burde komme til nytte for sykepleierne ved avdelingene deres. Gruppene løste dette på forskjellige måter, og på den siste kursdagen, hvor ledere fra aktuelle avdelinger var invitert, hadde de en variert presentasjon av gruppenes arbeid. Flere grupper tok tak i det de mente var mangelfull informasjon til pasientene, og lagde forslag til forbedringer på avdelingenes informasjonsmateriell. En gruppe reviderte og forbedret en utgave av en informasjonsbrosjyre til cat.corpasienter, en tredje laget en tilsvarende med utgangspunkt i at pasienten var fra et lokalsykehus og skulle til regionsykehuset for angio/primær PCI. Gruppen fra sengeposten som har rytmeseksjonspasienter ved St. Olav, lagde et nytt forslag til informasjon til pasienter med nyoppstått atrieflimmer, og en gruppe tok tak i hvilke råd pasientene får om aktuelle medikamenter. Én satte fokus på å skape trygghet i akuttsituasjonen (på angiolaben og like etterpå) til pasienten som kommer til primær PCI, og en annen presenterte utskrivningssamtalens forbedringspotensiale i form av rollespill. En gruppe laget en A3-plakat med oversikt over det normale EKG som et faglig tilskudd til sykepleierkolleger ved en medisinsk sengepost og en kombinert overvåkningsavdeling/intensivenhet. En gruppe hadde tatt tak i et pasientkasus (en pasient med refraktær angina) og laget en oppgave hvor de brukte sykepleierteori til å begrunne, forklare og evaluere sine sykepleiehandlinger. Fra spike til spike med sykepleierfokus Hvordan kvalitetssikre sykepleierbasert oppfølgning av pacemakerbærere? Av Helle Nes, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, medisinsk poliklinikk, Ålesund sykehus. Det å kåre beste artikkel for 2005 var ingen lett jobb, for det var svært mange gode artikler å velge mellom. Avgjørelsen ble til slutt denne artikkelen om sykepleierbasert pacemakeroppfølgning, og styrets begrunnelse er som følger; Artikkelen er relevant for hjertepasienter Den er godt faglig begrunnet og bygger på vitenskapelige artikler Bidraget er relevant for fagområdet Bidraget er faglig velbegrunnet. Enten ved å støtte seg på nyere forskning og litteratur, eller gjenspeiler en særlig klinisk dyktighet i faget. Bidraget er fremtidsrettet, og gjerne utradisjonelt, og bringer ny kunnskap på tema som omhandles. Bidraget er av klinisk betydning. Bidraget bør være sykepleierrettet. De ovennevnte punkter vil vektlegges. I tillegg vil det bli premiert at bidraget er oversiktlig og godt skrevet. Lengde og Den har fokus på pasientrelatert område Den er godt forankret i sykepleien Den bringer ny kunnskap Helle Nes tildeles dermed 1000 kroner for en velskrevet og interessant artikkel om pacemakerkontroller utført av sykepleiere. Prisen ble overrakt under GF i Bergen 4. mai Styret i NSF-LKS gratulerer Tildelingskriterier for premiering av bidrag til Hjerteposten: antatt nedlagt arbeid vil kunne vurderes. Det oppmuntres til å komme med bidrag som favner et bredt spekter: Sykepleiefortellinger, forskningsartikler, artikler med utgangspunkt i kliniske problemstillinger, reisebrev, bokanmeldelser, rapport fra hospiteringsbesøk og deltagelse på kongresser eller seminarer/kurs. Styret i NSF-LKS vedtar tildeling ved overgangen til nytt år. Første gang i januar Ett bidrag vil bli premiert. Dersom en ikke finner å kunne premiere noen spesielt fra året som gikk, går midlene videre til neste års utdeling. (vedtatt på styremøte i NSF-LKS 12.januar 2001). 6 7

5 Årsmelding for 2005 Styret Leder Internasj. arbeid/ videreutdanning Styremedlem/ Sekretær Styremedlem/ kasserer Styremedlem/ redaktør Styremedlem/lokalgruppeansvarlig Varamedlem Varamedlem Valgkomite Leder Medlem Medlem Regnskapsfører Revisor Tone M. Norekvål, HUS Tone M. Norekvål, HUS Helene Hallingstorp, AHUS/ Marit Mørkved Larsen, RH Marianne Sætrang Holm, HUS KariFrøslie, Sentralsykehuset Buskerud Toril Liodden, SIV Heidi Elstad, Feiringklinikken Marit Mørkved Larsen, RH/ Helene Hallingtorp, AHUS Nina Fålun, HUS Ann Slåstad, AHUS Anne Grethe Vågen, Volda sjukehus Magne Brekke, Bergen Helge Frosta, Bergen Medlemsregistrering: Medlemstall : 886 Styremøter: 3 møter i Oslo 1 i Kristiansand 1 i Tønsberg 3 telefonmøter STYRESAKER ÅRET 2005: Arbeidsform Styret konstituerte seg selv etter GF i Kristiansand 22. april Det ble vedtatt på GF å utvide styret igjen med ett styremedlem. Med økende aktivitet har dette vært helt nødvendig selv om leder tok med seg de fleste av disse oppgavene inn i ledervervet året før. Leder har deltatt i Sentralt Fagråd i NSF der alle faggruppelederne møtes med personer fra Fagpolitisk avdeling. Leder ble i 2004 oppnevnt til Faggruppeutvalget som har som mandat å se på Faggruppenes rolle i NSF i forbindelse med den pågående OU-prosessen, og dette arbeidet har fortsatt i Leder ble også oppnevnt som en av to faggruppeledere i NSF til å delta i arbeidet med å utarbeide en avtale med kommersielle aktører (LMI og LFH). Arbeidet er ikke avsluttet. Da vi har hatt mange nye styremedlemmer dette året har det vært nødvendig med 5 styremøter hvorav ett av de var knyttet til NSF-kongressen. Styremøtene ble i tillegg supplert med telefonmøter. Sykdom og fratreden fra styret av andre årsaker har medført at arbeidsbelastningen til tider har vært tung på leder og de erfarne styremedlemmer. Varamedlemmer har vært trukket inn der det har vært mulig. Tildelte midler fra NSF NSF-LKS fikk tildelt omsøkte midler til administrative utgifter og faste utgifter etter medlemstall. I 2004 ble det tildelt prosjektmidler til et prosjekt med tittelen HF- Clinics in Europe Study der målet er å kartlegge organiseringen av Hjertesviktpoliklinikker i Norge, og for å skaffe sammenlignbare data med resten av Europa. Prosjektet er et samarbeid med forskergruppen UNITE i den europeiske sykepleiergruppen for kardiologiske sykepleiere (WG 24 i ESC). Tone M. Norekvål er ansvarlig for den norske delen av prosjektet. Spørreskjema er oversatt og spørreundersøkelsen ble utført i løpet av Det er fremdeles midler igjen i prosjektet som skal brukes i forbindelse med publisering. Det ble ikke søkt fra de utlyste 2005-midlene til andre prosjekter, men et større prosjekt om Hjerte og røyk ble planlagt og søkt midler til fra 2006-potten. Stipend NSF-LKS fikk tildelt kr ,- fra Diacor som var øremerket til stipender til sykepleiere som arbeider med pacemaker og ICD. Det kom ikke inn søkere til stipendet og det ble vedtatt å overføre dette til Det kom for øvrig inn 6 stipendsøknader til medlemsstipend i 2005 som alle ble tildelt stipend. Et Videreutdanningsstipend ble også utlyst, og det kom inn 5 søknader til dette. Seminar Årets seminar ble arrangert i Kristiansand april. Vi hadde rekord i antall deltagere med rundt 270 sykepleiere til stede. Seminaret hadde tittelen: «Med hjarta på rette staden» og med mål om å bli vårens vakreste eventyr. Vi fikk blant annet høre om både stressmestringskurs, Grønn resept, pasienterfaringer Med hjerte i fatle og en pro et con-debatt om prioriteringer. Vi inviterte også i år sykepleiere til innsending av abstract, og et godt program i form av frie foredrag og posters ble resultatet. Det var lagt opp til et sosialt program med Bli-kjent kveld på Festningen, vandring på bryggekanten og en flott festmiddag. Et godt og aktivt GF ble avholdt. Økomomi v/kasserer Marianne S. Holm Dette har vært et godt økonomisk år for LKS. Vi sitter igjen med et overskudd, og kan se tilbake på et årsregnskap som gjenspeiler stor aktivitet. På seminaret i Kristiansand hadde vi rekorddeltakelse. I tillegg til dette var det godt oppmøte på utstillersiden, og vi fikk dermed en større inntekt enn forventet. Mye av økonomien til LKS bygger på seminarene, og årsbalansen er dermed avhengig av et positivt regnskap her. Driften rundt lokallagene øker med stadig voksende antall. Også i 2005 ble det avholdt lokalgruppeledermøte i forbindelse med det årlige seminaret. På lokalgruppeledermøte får lokalgruppelederne dekket utgifter i forbindelse med møtet, samt fri deltakeravgift. I år ble den årlige støtte til lokallag utbetalt for første gang til alle lokallag etter gjeldene retningslinjer. Hjerteposten har hatt en betydelig økning på inntektssiden, noe som først og fremst kommer av nye og flere avtaler med annonsører. Målet er at tidsskriftet skal bli selvfinansiert. I dag står inntektene for ca 2/3 av den totale kostnaden med trykking og distribusjon. Til tross for økende innhold og opplag, finner vi ikke som forventet store økninger på utgiftsiden. Dette skyldes at vi i løpet av året har fått gjennom momsfritak på trykkingen, noe som har sin bakgrunn i gjeldende forskrifter (Forskrift (16) for avgiftsfritak for tidsskrifter). I 2005 hadde vi ikke nok søknader til de ordinære stipendene, og fikk dermed ikke delt ut alle. Da vi i tillegg ved halvårsoppgjøret så den positive økonomiske situasjonen, vedtok vi å dele ut fire ekstra stipend med utlysning høsten Et Videreutdanningsstipend var også nytt for året. Denne utdelingen ble imidlertid utsatt til 2006, og vil komme med på neste års budsjett og regnskap. Vi har altså gått med et godt overskudd i Hovedsakelig bunner dette i god deltakelse på seminaret, samtidig som vi stadig får et bedre samarbeid med annonsører og utstillere. Denne positive balansen er god for landsgruppen, spesielt med tanke på det kommende år der vi har en internasjonal kongress som ikke vil gi det inntektsgrunnlaget landsgruppen til vanlig bygger mye av økonomien på. Årsrapport for Hjerteposten 2005 v/ redaksjonsmedlem Heidi Lunde Elstad Det ble i 2005 utgitt 3 nummer av tidsskriftet Hjerteposten. Disse ble utgitt til NSF- LKS medlemmer i tillegg annonsører, artikkelforfattere, NSF, og andre aktuelle personer. Tidsskriftet ble utgitt i februar, juni og november. Tilgangen på fagstoff og andre typer artikler var økende i De fleste forespurte artikkelforfatterne har vært positive til å komme med bidrag til tidsskriftet, enkelte henvendelser er også kommet uoppfordret. Vi opplever at Hjerteposten er etablert i medlemmenes bevissthet som deres eget tidsskrift. Tidsskriftet har etablert ytterligere faste spalter i 2005 med profileringssakene HLR og tobakk i tillegg til de etablerte «Arbeidsplassen», «Internasjonalt hjørne» og bokanmeldelse, presentasjon av lokalgruppene, hospiteringsrapporter, kongressreferater og abstractpresentasjoner. Redaksjonen har fungert med tre medlemmer og har hovedansvaret for det redaksjonelle arbeidet sammen med resten av styret. En egen redaksjonskomité er etablert og det søkes ytterligere utvidet med to medlemmer. På grunn av sykdom i komiteen, har arbeidsbelastningen vært stor på styret og leder i perioder. Hjerteposten har pr syv annonseavtaler som kontinueres inn i Det arbeides kontinuerlig med å skaffe annonsører slik at Hjertepostens utgifter, layoutsarbeid, trykking og distribusjon blir selvfinansierende. Pr. i dag er det dekning for ca.2/3 av utgiftene (mot 1/3 fra 2004). Resterende dekkes over NSF-LKS budsjett. Avtalen med Høgskoleavisa AS, som ble inngått i 2001, kontinuerer. Alle nummer av Hjerteposten 2005 ble grafisk utformet av dette firma. Teto Grafiske trykker Hjerteposten og samarbeidet har fungert godt. Hjertepostens opplag er på Nettsiden v/helle Nes Nettsiden har vært oppdatert med en del informasjon om Spring Meeting i Bergen mai 2006, kongresskalender med nasjonale og internasjonale arrangementer, samt informasjon og søknadsskjema på stipender fra NSF-LKS. Nye lokalgrupper er presentert, noen også med bilder. Her oppfordres lokalgruppene til å bruke 8 9

6 Årsmelding for 2005 nettsiden til annonsering av fagmøter, som vi håper kan være en inspirasjon også for andre lokalgrupper både når det gjelder aktivitet og valg av tema på møter. Både når det gjelder informasjon om videreutdanningen, samt aktuelle artikler innen fagområdet er målet å komme med flere oppdateringer. Når det gjelder videreutvikling av siden har vi avventet dette på grunn av omleggingen som skal skje av hele nettsiden til NSF på vårparten Lokalgrupper v/toril Liodden NSF-LKS hadde ved årsskiftet 9 etablerte lokalgrupper. De to siste som er kommet til er Aust og Vest Agder og Møre og Romsdal. Avvik på 1 (6 i 2004) innebærer at det i en av gruppene ikke var avholdt formelt valg. Størst økning i antall medlemmer har lokalgruppene i Hordaland og Oslo/Akershus. Lokalgruppene har varierende aktivitetsnivå. I snitt ser det ut til at 4-5 styremøter i tillegg til telefon og mailkontakt er vanlig og de fleste har avviklet 2 medlemsmøter. Medlemsmøtene har hatt ulikt faglig innhold. Vi nevner: Revmatiske sykdommer og inflammasjon som risikofaktor for ischemisk hjertesykdom, NSTEMI/STEMI, Langt QT syndrom, Ustabilt coronar syndrom, Utredning, behandling og rehabiliteringsmuligheter for voksne hjertesyke, Diabetes type II og Det voksne hjertebarnet. Temaene forteller om variasjon og bredde. Flere av gruppene har hatt NSF-LKS profileringssaker på agendaen. Kontakt og kommunikasjon mellom landsstyret og lokalgruppene er blitt tettere i Det er sendt ut mer informasjon og materiell og det har vært hyppigere mailkontakt, men her er det stadig rom for forbedringer. Det ser ut til at det er lite aktivitet i de lokale fagrådene i de ulike fylkene, noen steder ligger de helt «nede». Fra flere av gruppene meldes det at lange reiseavstander gjør drift av en samlet lokalgruppe utfordrende. Her trenger vi nytenkning og gode kommunikasjonslinjer mellom de ulike fagmiljøene i hvert enkelt fylke. Økonomiske vilkår nevnes også som en faktor som kan være en begrensning for lokalgruppenes aktivitetsnivå og drift. Allikevel ser vi at mange får til mye og at det også finnes løsninger. Det ser ut til at omorganisering/økonomisering av sykehusene med flytting og sammenslåing av enheter skaper usikkerhet også når det gjelder engasjement i faggruppene. Det er ikke så lett å motivere seg hvis man ikke vet om man får/kan fortsette å arbeide med hjertepasienter i fremtiden. Flere av lokalgruppene har fått anledning til å presentere seg i Hjerteposten. Dette er en ordning som fungerer fint og som gir alle mulighet for å hente inspirasjon til drift og innhold i egen lokalgruppe. I 2005 har Nordland (2 ganger) og Hedmark og Oppland presentert seg. På historiens andre lokalgruppeledermøte i Kristiansand (nå er det blitt en tradisjon) deltok representanter fra Troms, Vestfold, Aust og Vest Agder, Nordland, Hordaland og Hedmark og Oppland. Vi erfarte igjen at dette er en viktig arena for samarbeid, etablering av kontakt og utveksling av erfaringer. På agendaen stod informasjon om faggruppens plassering i NSF s organisasjon, gjennomgang av NSF-LKS vedtekter og retningslinjer for lokalgrupper. Resten av tiden ble brukt til erfaringssutveksling og diskusjoner. Håndboken til hjelp for etablering av nye grupper er revidert og sendt ut til lokalgruppeledere og andre interesserte på oppfordring. Rekruttering v/marit Larsen, Helene Hallingtorp og Toril Liodden NSF-LKS hadde pr medlemmer, mens medlemstallet var 886. Det vil si en økning på 113 medlemmer i løpet av 2005! Målet om å være 1000 medlemmer innen utgangen av 2005 nådde vi ikke, men tallenes tale er klar; vi nærmer oss. Vi har gjennomført en kostbar og arbeidskrevende vervekampanje denne høsten, med opptrykk av verveplakater, utsendelse av vervemapper (130 stk) og annet materiell til alle sykehus og avdelinger med hjertepasienter. Kampanjen har også gått i Hjerteposten, i Lokalgruppene og ved Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie. Kontakt og kommunikasjon med medlemsservcie i NSF har stadig et forbedringspotensiale. Profileringssaker v/marianne Holm og Torill Liodden Tobakk & hjerte og Hjerte-lungeredning er satsingsområder for NSF-LKS i perioden I løpet av det siste året har vi jobbet med profileringssakene på flere hold, og vi har dermed beveget oss nærmere målet om synliggjøring og formidling av kunnskaper på begge tema. Temaene er belyst ved flere anledninger, blant annet på seminaret i Kristiansand, med temanummer og ved en fast spalte i Hjerteposten. På NSF-kongressen i september hadde NSF-LKS faggruppestand hvor begge sakene ble godt profilert. I den forbindelse trykket vi opp egne «røykekort» der vi la vekt på konkret informasjon om hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å kutte røyken. For å fange oppmerksomhet rundt temaet B-HLR, hadde vi trykket opp 10 Quiz-spørsmål om temaet, samt en resusciteringsdukke som lå klar på gulvet for den som ville teste ut sine kunnskaper under veileding. Faggruppen har innledet et godt samarbeid med Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). For andre år på rad har de blitt invitert til Høyskolen i Bergen for å holde instruktørkurs på Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie. Tobakk og hjerte som profileringssak for NSF-LKS har vært et spesielt godt valg. Det har gitt temaet mer fokus og oppmerksomhet blant våre medlemmer og i fagmiljøene. Flere av lokalgruppene har hatt tobakk og hjerte som tema på sine medlemsmøter og flere planlegger å ha det. Et slikt tydelig engasjementet og kunnskapsløft gir viktige signaler og ringvirkninger. Det er søkt NSF om prosjektmidler til et større prosjekt med dette tema. Prosjektet har 3 delprosjekter, og første del er planlagt igangsatt fra januar Nordisk samarbeid v/tone M. Norekvål/Nina Fålun, medlemmer i Nordisk samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere april blei Nordic Congress on Cardiology (NCC) avhelde i Malmø. Denne var særs vellukka sett frå vår side. Vi fekk mange tilbakemeldingar på at sjeldan har ein sett eit så godt sjukepleieprogram på den nordiske kongressen. Frå Norge blei det presentert 1 abstract, og i tillegg bidrog norske sjukepleiarar med 3 hovedforedrag. Etter april 2005 overtok Finland leiinga av samarbeidsgruppa. På slutten av året starta arbeidet med å planlegge sjukepleiesesjonane på den nordiske kongressen som skal vere i Oulo juni Europeisk samarbeid v/tone M. Norekvål Member of Nucleus of WG 24 WG 24 er den europeiske samanslutninga av kardiologiske sjukepleiarar, organisert under European Society of Cardiology (ESC). ESC har mange working groups (WG) innan dei ulike spesialitetane innan kardiologien. Kvar WG har eit styre (nucleus), som er samansett av personar frå ulike europeiske land. Noreg har eitt medlem i nucleusen, representert ved undertegna, som også er Vice Chair (nestleder) i gruppa. Vårmøte i regi av WG 24 var i år i Basel. Dette må betegnast som eit svært vellukka arrangement fagleg sett. Økonomisk sett gjekk ein også med overskot. Det blei presentert 4 norske abstrakt på kongressen, samt 1 hovedforedrag. Den årlege ESC-kongressen var i år i Stockholm med over deltakarar. I år var det mange gode sjukepleiesesjonar. WG24 gjev ut ein oversikt over sjukepleieprogrammet ved kongressen. Dette har letta orienteringa i det store programmet for mange av deltakarane. I løpet av kongressen hadde vi i nucleusen fleire møter. På sjølve Nucleusmeeting var det fordeling av arbeidsoppgåver, og planlegging av neste europeiske kongress og vårmøte. I 2006 er det verdenskongressen i Barcelona som går av stabelen. Dertil var det eit Businessmeeting som kan samanliknast med vår GF der alle kan delta. Her blei det neste Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Bergen presentert. Bilder frå Bergen og Vestlandet fenga mange av tilhøyrarane. Det blei også avhalde eit møte mellom alle landsgruppeleiarane frå dei enkelte landa. Utveksling av informasjon, og nettverksbygging stod sentralt. NSF-LKS blei presentert som døme på korleis ein organisasjon kan byggast og drivast. Utover hausten har arbeidet hovedsakleg bestått i planlegging av den neste europeiske kongressen (=verdenskongressen), samt innspurten i planlegginga av det neste vårmøtet som skal arrangerast i Bergen i mai. LKS har arbeidd hardt for å kunne bli vertskap for ein slik internasjonal kongress. I 2005 har arbeidet fram mot Spring Meeting 2006 i Bergen vore svært sentralt og arbeidskrevjande. Vidareutdanning i kardiologisk sjukepleie andre kull i fint driv v/ Tone M. Norekvål Gledeleg er det at like mange søkte opptak til kull nr 2 som til første kullet, og det var derfor nok ein gong hard konkurranse om plassane. Januar 2005 starta 25 nye studentar opp ved Høgskolen i Bergen. Nytt for dette kullet var mellom å anna å prøve ut overført undervisning til Oslo. I november var om lag halve kullet samla i Bergen og halve ved Rikshospitalet i Oslo. Undervisning blei halde begge stader og sendt over til resten av kullet på andre sida av fjellet. Spesialutstyrte auditorium og nettverk er nødvendig for å få dette til, og det mangla heller ikkje på tekniske utfordringar. HIB kjem til å fortsette arbeidet med å få til denne type undervisning også for neste kull. For NSF-LKS er dette eit viktig arbeid og ein god trend. Det er klart at å bygge opp vidareutdanningar ved fleire høgskular i Norge er svært krevjande, og overført undervisning og samarbeid er eit godt alternativ dersom målet er å ha eit tilbod som skal kunne bli verande på lang sikt; både kvalitetsmessig, praktisk og økonomisk. Årsmelding NSF-LKS 2005 Tone M. Norekvål Leder NSF-LKS 10 11

7 Referat fra Generalforsamlingen NSF-LKS torsdag 4.mai 2006 Bergen Tone Norekvål åpnet GF Tema: Samarbeid med Norsk sykepleierforbund (NSF) Foredrag ved 2. nestleder NSF, Unni Hembre Tema: Hvordan dra nytte av faggruppene innenfor NSF 1. Berit Hjelledstad møteleder for GF Åpnet av overnevnte 2. Godkjenning av saksliste Sakslisten ble godkjent 3. Valg av og godkjenning av - møteleder: Berit Hjellestad - protokollfører: Per Viggen - to medlemmer til underskriving av protokollen: Krister Seivaag, Siv Osdal - underskrive regnskap: Beate Holme - tellekomite: Unni Lorentsen, Beate Holme, Marit Solberg, Tone Astri Rosseland 4. Strategi plan v/ Tone Norekvål Redegjørelse for planen (GF dokument) 5. Årsmelding godkjent. Tone Liodden redegjorde for lokalgruppene - medlemsmasse og aktivitet - registrering av mailadresser - engasjement innen det kardiologiske miljø for røykavvending. NSF-LKS s rolle? Mye aktivitet på dette området og søknad om prosjektmidler fra NSF. Fått ,- kr til dette prosjektet. Kriterier og utlysning kommer i Hjerteposten. Videreutdanning i kardiologisk sykepleie v/tone Norekvål. - en realitet fra 2003 i Bergen - avslutningsseminar for kull 2 16/6-06 i Bergen 6. Regnskap og budsjett v/ Marianne Holm. Vedlagte revisorerklæring, regnskap 2005 og budsjett 2006 Regnskap for 2005 godkjent. Budsjett for 2006 godkjent. Gjennomgang av stipend ved Marianne Holm. 7. Årsmøtesaker Sak 1. Vedtektsendring på vedtekt 3: Vedtatt Vedtekt 9: Endring av vedtatt enstemmig. Sak 2: Endring vedtekt v/ Unni Lorentsen, Tromsø. Opprinnelig forslag trekkes. Forslag: Punkt «Innstilling»: (vurdere økonomiske hensyn) strykes. Forslaget fra Tromsø er enstemmig vedtatt 8. Valg Leder: Marit Mørkved Larsen, 52 st. Styremedl.: Kari Hanne Gjeilo, 51 st., Øivind Kristensen 52 st., Anita Isaksen, 50 st. Varamedl.: Guri Gundersen, 50 st., Carina Alm, 52 st. 9. Æresmedlemskap i NSF-LKS tildeles: Berit Hjellestad Kari Frøslie Svendsen, Helle Nes og Helene Hallingtorp ble takket for god innsats i styret av Tone Norekvål. Leder Tone Norekvål takket for seg til forsamlingen. Avslutning. Underskrift: Per Viggen (ref), Kirsten Seivaag, Siv Osdal VEDTEKTER FOR NSFs LANDSGRUPPE AV KARDIOLOGISKE SYKEPLEIERE (NSF-LKS) Vedtekter endret 22. mai Navn NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS). Landsgruppens adresse er i Bergen. Landsgruppen er en selveiende institusjon. 2. Formål Med utgangspunkt i NSFs formål, vedtekter og prinsipprogram skal NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere: - være et forum for idé- og kunnskapsutvikling for sykepleiere som arbeider med kardiologiske pasienter - skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kardiologiske pasienter - markedsføre LKS og vårt eget fag - arbeide for samarbeid over landegrensene innenfor kardiologisk sykepleie 3. Medlemskap Medlemskap er åpent for offentlige godkjente sykepleiere som - arbeider med kardiologiske pasienter - er medlem i NSF De som ikke har betalt purring på medlemskontingent vil få giro med dobbel kontingent påfølgende år. Dersom kontingenten ikke blir betalt to år på rad, blir medlemskapet avsluttet. Medlemmer som har særdeles utmerket seg i sin innsats for NSF-LKS kan av styret oppnevnes som æresmedlem. 4. Generalforsamling Generalforsamlingen er landsgruppens øverste besluttende organ. Generalforsamling holdes hver vår. Ekstraordinært generalforsamling avholdes når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene forlanger det og samtidig skriftlig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. Generalforsamlingen har beslutningsrett når innkalling har skjedd minst 6 uker før fastsatt dato. Innkallingen skal skje ved skriftlig henvendelse til medlemmene. Ved ekstraordinær generalforsamling vil dette ha beslutningsrett om innkallingen skjer med minst 2 ukers varsel. Generalforsamlingen skal inneholde følgende: 1. Kontroll av medlemsskap 2. Godkjenning av sakslisten 3. Valg av: - møteleder og referent - to medlemmer til å underskrive protokollen - to medlemmer til tellekomité - ett medlem til å underskrive regnskapet 4. Årsmelding 5. Budsjett 6. Behandling av meldte saker 7. Valg Generalforsamlingen er beslutningsdyktig ved simpelt flertall av fremmøtte medlemmer. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen skal meldes skriftlig til styret senest 4 uker før fastsatt dato for generalforsamling. Endelig saksliste sendes påmeldte medlemmer senest 2 uker før generalforsamling. Det skal føres protokoll fra generalforsamlingen som underskrives av to medlemmer og godkjennes av styret. 5. Valgkomité Generalforsamlingen velger valgkomité bestående av 3 medlemmer med 3 års funksjonstid. Gjenvalg kan finne sted. Komiteen legger fram forslag til valgkandidater til styret. Komiteens leder er ansvarlig for valget. For valgkomiteen gjelder retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen. Styret kan vedta forslag til midlertidige endringer av retningslinjene, med virkning frem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal være gyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget. 6. Styret Valg av styre foregår skriftlig. Simpelt flertall gjelder. Styret består av 6 medlemmer og 2 varamedlemmer. Leder blir personlig valgt for 1 år. Styremedlemmer velges for 2 år. Varamedlemmer velges for 1 år. Gjenvalg kan skje. Styret konstituerer seg selv, med unntak av personlig valgt leder. Det innkalles til styremøter minst 4 ganger i året. Styret har beslutningsrett når minst 4 av medlemmene er tilstede (inklusive leder). Styret får dekket utgifter til styremøtene i henhold til NSFs gjeldende satser for møtehonorar. Reise og teleutgifter dekkes. Styret forplikter seg til å: - ha sin oppmerksomhet rettet mot alle spørsmål som kan være av interesse for landsgruppens medlemmer - å innkalle til generalforsamling 7. Lokalgrupper Det kan dannes lokalgrupper av NSF-LKS innenfor hvert fylke. Lokalgrupper skal drives etter prinsipper som er nedfelt i NSF-LKS vedtekter for øvrig. De skal videreføre faggruppens mål og handlingsplan på lokalt plan. To fylker kan gå sammen om å danne lokalgruppe der det synes hensiktsmessig. Begge fylker må da være representert i styret, og lokalgruppen må være representert i Lokalt fagråd i begge fylker. 8. Regnskap Revisor velges for et år av gangen med mulighet for gjenvalg. Regnskap føres for kalenderåret, og godkjennes av valgt revisor. 9. Kontingent Kontingent fastsettes av generalforsamlingen. 10. Medlemsinformasjon 10 a: Tidsskrift: Det utgies 3 (evt. 4) nummer av tidsskriftet Hjerteposten pr år. NSF-LKS`s styre ved redaksjon er ansvarlig for innhold. Medlemmer i NSF- LKS får tidsskriftet fritt tilsendt i posten. 10b: Nettsider: NSF-LKS har egen nettside som ligger under NSFs side. Den oppdateres jevnlig av styrets nettansvarlig. 11. Vedtektsendringer Endring av disse vedtekter krever 2/3 flertall på generalforsamlingen. Vedtektsendringer trer i kraft fra generalforsamlingens slutt. Styret kan vedta forslag til midlertidige endringer av vedtektene, med virkning frem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal være gyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget. 12. Oppløsning For å kunne oppløse landsgruppen kreves 3/4 flertall på to påfølgende generalforsamlinger. Landsgruppens økonomiske midler tilfaller NSF ved en eventuell oppløsning. De økonomiske midlene skal stå urørt i minst 5 år før NSF kan benytte dem til egne formål

8 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Vårens stipendmottakere: NSF-LKS har i vår utlyst følgende stipend til våre medlemmer: Videreutdanningsstipend for 2005 på kr 12000,- for studenter ved Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie initiert av NSF-LKS. Stipend fra Diacor på kr ,- som i 2006 er for sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt. Siv Osdal fikk stipend for sin poster på kongressen i Bergen. Vi har den glede å presentere følgende stipendmottagere: Guri Gundersen ble tildelt videreutdanningsstipend for Hun er intensivsykepleier ved Levanger sykehus og har hjertesvikt som fordypningsoppgave ved videreutdanningen. Hun ønsker å opparbeide seg ferdigheter for å vurdere ultralydsfunn. Dette blir en ny, delegert oppgave på hennes arbeidsplass. Ellinor Forfang tildeles Diacorstipendet 2006 for å delta på kurs i hjertesvikt (10 studiepoeng) ved Sahlgrenska Akademien og Sahlgrenska Universitetssjukhuset. Hennes arbeidsplass er medisinsk poliklinikk og hjerte-poliklinikk ved Sykehuset Asker og Bærum. Siv Osdal er intensivsykepleier og spesialsykepleier i kardioligisk sykepleie, og arbeider på intensivavdelingen ved Volda sjukehus. Hun fikk tildelt stipend Spring Meeting, Bergen 2006 for antatt poster på kongressen. Ordinære medlemsstipend à kr 5000,- for å stimulere til faglig aktivitet innen kardiologisk sykepleie. Stipend Spring Meeting Bergen 2006 på kr 5000,- til medlemmer som har fått antatt abstract ved the 6th Annual Spring Meeting i Bergen 5.-6.mai. Heidi L. Elstad fikk stipend for å reise til Barcelona på The World Congress of Cardiology til høsten. Vigdis Buarø Waag er spesialsykepleier på Hjertelab. ved St. Olavs hospital og tildeles medlemsstipend for å delta på The World Congress of Cardiology 2006, Barcelona september. Anne Marie Yms Myhre og Kari Korneliussen arbeider begge på hjertepoliklinikken ved sentralsykehuset i Vestfold og har fått medlemsstipend for deltakelse på Heart Failure 2006, juni. Heidi Lunde Elstad er fagutviklingssykepleier ved Feiringklinikken og tildeles medlemsstipend for å delta på The World Congress of Cardiology 2006, Barcelona september. Landsstyret i NSF-LKS gratulerer, ønsker alle lykke til og ser frem til rapport i Hjerteposten! Det finnes ikke kurativ behandling for pasienter med refraktær angina pectoris. Pasientene lever med brystsmerter som ikke kan behandles optimalt hverken med medikamentell behandling eller ved revaskularisering. Hvilke alternativ finnes det egentlig i dag for å lindre disse pasientenes plager når de tradisjonelle behandlingsmetodene ikke har effekt eller ikke kan gjennomføres? Anita Isaksen, ass.avd spl/fagutviklingsspl, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Tone Norekvål, fag- og forskningssykepleier/stipendiat Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Korrespondanse: Første artikkel i artikkelserien om refraktær angina pectoris beskrev hva refraktær angina pectoris er og hvordan det kan oppleves for pasienten å leve med denne sykdommen (1). Denne artikkelen beskriver lindrende behandlingsalternativer og forslag til hva sykepleiere kan gjøre for disse pasientene. Når den tradisjonelle behandlingen ikke har effekt eller ikke er gjennomførbar, har sykepleiere en viktig rolle. Omsorg og pleie er viktig for pasienter med refraktær angina pectoris. Pasienten trenger ofte hjelp til å kunne mestre sin sykdom og sine smerter. Dette er pasienter med hyppige sykehusinnleggelser, redusert fysisk aktivitet, sosial isolasjon og mange gir uttrykk for redusert livskvalitet. God kunnskap om egen sykdom gir positive resultater. Pasienten får færre sykehusopphold, bedre hverdag, økt livskvalitet og trivsel (2). Desto bedre pasienten kjenner sin egen sykdom, desto bedre mestrer han sin egen livssituasjon. De som klarer å mestre livet i smerte, gjør det ikke ved å fortrenge eller ignorere smerten, men ved å akseptere den som en del av livet. For å kunne mestre sykdommen, må pasienten få innsikt i diagnosen refraktær angina pectoris, hva årsaken til smerten er og hvordan smerten arter seg. De har også behov for god oppfølging og informasjon om hvilke lindrende behandlingsalternativer som kan tilbys. Lindrende behandlingsalternativ Det er i de senere år utviklet lindrende behandlingsalternativer til pasienter med refraktær angina pectoris. Forslag til retningslinjer for behandlingsmetoder foreligger, men per i dag finnes det ikke konsensus for hvilke av disse behandlingsmetodene som skal brukes eller NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Hvilke lindrende behandlingsalternativer finnes for refraktær angina pectoris? konkrete forslag til praksis i hvilken rekkefølge de skal benyttes (3,4). Vi vil her beskrive ulike behandlingsmetoder som nervestimulering, TEDA, hjertelaserbehandling og EECP, samt sykepleieoppgaver i forbindelse med disse. 1. Nervestimulering (TENS og epidural ryggmargsstimulering) Nervestimulering er en behandlingsform med lav forekomst av komplikasjoner og som har betydelig symptomatisk effekt. Kliniske studier har vist at ved bruk av TENS og epidural ryggmargsstimulering, både ved korttid og langtidsbruk, har pasientene fått en langvarig symptomlindring. Behandlingen har vist redusert angina symptomer, og dermed økt fysisk og sosial aktivitet. Studier viser redusert bruk av nitroglyserin, færre sykehusopphold og forbedret livskvalitet (2,5,6,7,8). - TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering) Plasseringer av elektroder ved bruk av TENS ved refraktær angina pectoris. (TENS apparatet er av gammel modell) Foto: Anita Isaksen Eksempel på et TENS apparat, ny modell. Ved TENS benyttes en nervestimuleringsteknikk som ligner på akupunktur ved nåler. I stedet for nåler brukes det gummielektroder som plasseres over smerteområdet på brystkassen. Elektrodene er tilkoblet en bærbar pulsgenerator. Behandlingen virker ved å stimulere berøringsnerver slik at impulser blir sendt fra et smertefullt område videre til hjernen og dermed filtreres smerteimpulsene bort. Metoden virker også ved å stimulere musklene til å arbeide. Når musklene arbeider frigjøres kroppens egne morfinlignende stoffer, såkalte endorfiner, og man oppnår smertelindring (8,9,10). Pasienten må informeres og veiledes i hvordan han selv skal sti- 14 Hjerteposten nr Hjerteposten nr

9 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere mulere for å forebygge smerteanfall og hvordan stimulere når et anginaanfall har oppstått. Stimuleringen skal ikke være smertefull, men studier har vist at jo sterkere strøm pasienten tolererer, jo bedre effekt gir behandlingen (11). Pasienten må informeres om mulige komplikasjoner. Ved bruk av TENS kan hudirritasjon oppstå. Pasienten må være ekstra oppmerksom på rød, hoven hud, og smerter i elektrodeområdet. Oppstår hudirritasjon er det viktig å vaske huden, skifte gel eller dekke elektrodene med mer gel. Det er også nødvendig å skifte elektroder og variere plasseringen av de. Lokale forbrenninger kan også oppstå. Dette kan skyldes for sterk stimulering over tid, eller for lite gel på elektrodene (9). - Epidural ryggmargsstimulering( SCS) En ryggmargsstimulator består av en batteridrevet pulsgenerator og en epidural elektrode. Systemet er lukket ved at pulsgenerator blir implantert subkutant, og elektroden blir plassert epiduralt. Elektroden blir plassert slik at pasienten opplever lammelser i det området hvor anginasmerten opptrer. Pasienten kan selv slå av og på stimulatoren og regulere strømstyrken ved å bruke en ekstern programmerer. Det er og inn i hjertets hulrom (15). En studie har vist at denne type hjertelaserbehandling gir noe mindre brystsmerter og bedret livskvalitet på kort og lang sikt. Behandlingen har ingen effekt på leveutsikter. Den bedrer heller ikke arbeidskapasiteten, hjertefunksjonen eller myokardperfusjonen.(15). Risikoen ved bruk av TMLR er større enn ved bruk av bypasskirurgi, og kan gi utvikling av hjertesvikt på lengre sikt (15). Ved perkutan myokardial revaskularisering (PMLR) føres et kateter opp til hjertet via innstikk i lysken og hullene skytes fra innsiden av hjertet. Ved PMLR unngår en åpen hjertekirurgi og de komplikasjoner det kan medføre. Resultater har vist at pasientene har fått forbedret funksjonsklasse, og økt livskvalitet (16). Studie har også vist av ved PMLR har pasienten fått redusert angina symptomer (17). Forklaringen på hvorfor pasienter med refraktær angina pectoris får mindre symptomer og bedret livskvalitet er ikke åpenbar, men en mulig forklaring er at det er en kombinasjon av placebo effekt og lokal destruksjon av smerteførende fibre (15). I forkant av hjertelaserbe- Ryggmargsstimulering (SCS). Olof Ekre, Multidisiplinärt smärtcentrum Och Anestesikliniken, Östra Sjukhuset, Gøteborg viktig at pasienten etter operasjonen får opplæring i selvprogrammering, med råd om innstilling av pulsgeneratoren både når et anginaanfall opptrer og hvordan stimulere for å forebygge anfall (3). Ved bruk av SCS må pasienten være oppmerksom på tegn til infeksjon ved innstikksstedet. Dersom stimuleringen ikke fungerer optimalt kan det skyldes både brudd og dislokalisasjon av elektrode. Pasient må veiledes i hvilke bevegelser han skal være forsiktig med den første tiden etter implantasjon for å hindre brudd og dislokalisasjon. På grunn av begrenset levetid på batteriet vil ryggmargsstimulering etter en tid slutte å fungere, og en må skifte pulsgenerator (vanligvis etter flere år). Et pulsgeneratorskifte vil medføre at pasienter med kronisk ryggmargstimulering får et kort avbrudd i behandlingen. Et studie har vist en markant økning i anginafrekvens og økt inntak av nitroglyserin tabletter under dysfunksjonsperioden, og motsvarende bedring etter at en har fått tilbake optimal funksjon av stimuleringen (5). Dette viser at ryggmargsstimulering har symptomatisk effekt, selv etter flere års behandling. 2. Torakal epidural anestesi (TEDA) Ved TEDA føres et epiduralkateter inn mellom 5. og 6. thorakalvirvel. Deretter tunneleres kateteret under huden fram på magen, hvor det festes med suturer. Medikamentet bupivakain (Marcain) infunderes ved hjelp av kontinuerlig infusjonspumpe eller ved intermitterende injeksjon. På denne måten blokkeres spinalnerver og de sympatiske nerveimpulsene på disse nivåene (3,4). Studier har vist at både ved korttids- og langtidsbruk har pasienten fått symptomlindring, forbedret funksjonsklasse og redusert inntak av nitroglyserin. Pasientene gav også uttrykk av forbedret livskvalitet (12,13). Behandlingsmetoden har vært mindre attraktiv fordi det er en viss fare for komplikasjoner, og det krever god undervisning og veiledning i forkant for pasienten (3, 4). Det krever opplæring i hygieniske prinsipper, riktig bruk av sprøyter og hvor mye medikament som skal settes. Pasienten må også få opplæring i hvordan hindre kateteret i å gli ut, og å hindre brudd i kateteret. Det er også viktig å informere om infeksjonsrisiko ved innstikksstedet. 3. Hjertelaserbehandling (TMLR og PMLR) Hjertelaserbehandling går ut på å skyte en rekke hull i hjertet med laserstråle. Hensikten med laserbehandling er blant annet å se om blodgjennomstrømmingen i myokard øker (14). Hjertelaserbehandling redder ikke liv, og det er ikke en risikofri behandling. Transmyokardial revaskularisering (TMLR ) foregår ved at man lager tynne transmyokardiale kanaler med laserenergi fra hjertets overflate TEDA: Kateteret er tunnulert under huden fram på magen, hvor det er festet med suturer. Foto: Tone M Norekvål Hjertelaserbehandling: PMLR Hall-Garcia Cardiology Associates handling er det viktig at pasienten får god informasjon. Å bli fortalt at det skal skytes hull i hjertet kan være dramatisk for pasienten. Pasienten informeres om risikofaktorer og oppfølgingsprosedyrer. Oppfølging og observasjoner er som ved koronar angiografi. 4. Enhanced external coulterpulsation (EECP) Enhanched external counterpulsation (EECP) er en non invasiv metode hvor behandlingsprinsippet er å øke det diastoliske blodtrykket, og dermed bedre blodforsyningen til hjertet. EECP består av en lufttrykksgenerator som er forbundet med tre mansjetter a la blodstrykksmansjetter som settes på pasientens ankler og lår. Pasientene utstyres med en tettsittende strømpebukse for å hindre at huden kommer i klem. Mansjetten fylles opp med luft i sekvenser fra ankler til lår under diastolen. Trykket som dannes kalles counterpulsation (motpuls). Dette øker det diastoliske blodtrykket og trykket i aorta. Teoretisk vil dette kunne åpne trange blodårer og stimulere til dannelse av nye årer og gi bedre oksygenforsyning for dermed å lindre pasientens symptomer (18). Behandlingen foregår poliklinisk og består av 35 sesjoner hver på ca 1 time, 5 dager i uken over en periode på 7 uker (18,19,21). Vanlige kontraindikasjoner ved EECP-behandling er aortainsuffisiens av hemodynamisk betydning, aortaaneurisme, rask uregelmessig hjerterytme, uttalt EECP: Lår- og leggmansjetter htm hypertensjon eller dersom pasienten de siste 2 uker har gjennomgått hjertekateterisering med femoral tilgang. Andre kontraindikasjoner er nylig gjennomgått dyp venetrombose eller lungeemboli, uttalt perifer karsykdom, blødningstendens (INR >2.5) eller ved graviditet (19, 20). Studier har vist at ved bruk av EECP har pasientene fått symptomatisk bedring. Resultatene har vist økt funksjonsklasse, redusert anginasmerter og redusert bruk av medikamenter. Pasientene har også gitt uttrykk av økt livskvalitet (19-21). I forkant av behandlingen må pasientene informeres om mulige komplikasjoner. Små subkutane hematomer kan oppstå, og behandlingen krever derfor nøye overvåking av pasientens hud og muskelsymptomer. Sykepleier må også jevnlig kontrollere huden på underekstremitetene. For å få optimal EKG trigging er det viktig med rent EKG signal. Adekvat hudpreparering er derfor av stor betydning. Som følge av økt renal perfusjon opplever mange pasienter økt diurese. Pasienten må derfor informeres om at blæren bør tømmes like før behandlingsstart. Pasienter med insulinkrevende diabetes kan oppleve redusert behov for insulin, og hypoglykemiske episoder kan oppstå både under og etter EECP behandlingen. Dette kan skyldes redusert insulinbehov eller økt frigjøring av subkutane depoter på grunn av økt vevsperfusjon (19). Dersom pasienten har ryggplager, og da spesielt lumbalt prolaps, kan han få problemer under behandlingen. Organisering av tilbud rundt pasienten På sengepost Pasienter med refraktær angina pectoris har hyppige sykehusinnleggelser og sykehusopphold. Disse pasientene bør ha en kontaktsykepleier å forholde seg til. En som kjenner til hans diagnose, hans behandlingsregime og til han som person. Dette gir trygghet og tillit. Det må lages en individuell pleieplan som følger pasienten fra innleggelse til innleggelse, slik at andre sykepleiere raskt kan sette seg inn i den aktuelle pasientens problemer. Pleieplanen kan inneholde opplysninger om hvordan pasienten best mulig kan få hjelp til å takle sin angina, opplysninger i forhold til mobilisering og administrering av smertestillende medikamenter. Dette vil kunne øke pasientens trygghet i forbindelse med sykehusinnleggelse, samt være kvalitetssikring for sykepleier og pasient. Sykepleiedokumentene oppbevares elektronisk slik at de raskt blir tilgjengelig ved behov. Pasienten må på sengepost få informasjon om hva som kan tilbys av videre behandling og oppfølging. Lindrende behandlingsalternativer som TENS, SCS og TEDA kan tilpasses og startes opp på post, og videre følges opp på sykepleiebasert poliklinikk. Hjertelaserpasientene ligger på sengepost til observasjon i etterkant av prosedyren. Sykepleiebasert poliklinikk Pasienten trenger et sted han kan ta kontakt og hvor han kan komme til for konsultasjoner og ulike typer lindrende behandling. Ved en sykepleierbasert poliklinikk kan pasienten få veiledning, opplæring, informasjon, råd og støtte. Pasienten vet at sykepleier er tilgjengelig for telefonisk kontakt. Dette gir trygghet og mindre angst og usikkerhet (22). Sykepleier må ha god tid ved konsultasjonene. På de første konsultasjonene vil det være nødvendig at lege, sykepleier og pasient sammen lager en behandlingsplan. Det er viktig å ta med det som pasienten tror vil være effektivt, og ta med i vurderingen pasientens evne og vilje til å være aktiv eller passiv i gjennomføringen av tiltak. Planen må være individuelt tilpasset og inneha realistiske mål. Planen kan inneholde for eksempel bruk av medikamenter, kostholdsveiledning, røykeavvenning, treningsprogram, sosiale aktiviteter, avslappingsteknikker og aktuelle lindrende behandlingsalternativ. Ved en slik sykepleiebasert poliklinikk er det viktig å innhente kvalifisert personell ved behov. Et tverrfaglig samarbeid vil derfor være av stor betydning. Lærings og mestringssenter Det opprettes nå en rekke lærings- og mestringssentre i Norge. Læring og mestring i hverdagen er formålet med disse sentrene (23). Her kan pasienten få undervisning om sin sykdom, om ulike pasientrettigheter, om sorgre

10 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere aksjoner ved det å få en kronisk sykdom og livsstil- og kostholdsveiledning. En pasient som har levd med refraktær angina pectoris over tid er ekspert på sin sykdom og sine smerter. De som klarer å mestre livet i smerte, gjør det ikke ved å fortrenge eller ignorere smerten, men ved å akseptere den som en del av livet. Ved et lærings- og mestringssenter vil pasienten møte andre med samme diagnose, utveksle erfaringer, opplevelser og bekymringer. Det er ofte en positiv opplevelse å merke at en ikke er alene med problemene. Et forslag til hvordan de nevnte tiltakene kan gjennomføres er at sykepleier har sin faste arbeidsplass på sengepost, men er 1 2 dager i uken i poliklinikk og 1 dag / kveld i uken ved et lærings- og mestringssenter. Vi vil anbefale at denne oppgaven ligger til 1-2 personer. Dette på grunn av antall pasienter med refraktær angina pectoris, og at det kreves spesialkompetanse for å kunne ivareta denne pasientgruppen best mulig. Oppsummert Pasienter med refraktær angina pectoris er en økende pasientgruppe. Mange av pasientene lever med daglige brystsmerter som ikke optimalt kan behandles med medikamentell behandling eller ved revaskularisering. Lindrende behandlingsalternativer som nervestimulering, TEDA, hjertelaserbehandling og EECP er metoder som er benyttet i forsøk på å hjelpe denne pasientgruppen. Til tross for dokumentert effekt ved bruk av de skisserte behandlingsalternativene blir de i liten grad benyttet. Her har vi store muligheter for å kunne hjelpe pasientene til smertelindring. Studier har vist at lindrende behandlingsalternativ har gitt symptomlindring, redusert bruk av medikamenter, økt fysisk aktivitet, færre sykehusopphold og forbedret livskvalitet. Lindrende behandlingsalternativ er imidlertid ofte ikke nok. Omsorg og pleie vil være viktig, og sykepleier har en sentral rolle i å hjelpe pasienten til å mestre sin sykdom og sin smerte. Veiledning, råd og støtte i hvordan leve best mulig med sine plager er av stor betydning. Pasienten må derfor få god oppfølging både ved sengepost, ved en sykepleierbasert poliklinikk og ved et lærings- og mestringssenter. Referanser 1. Isaksen,A., Norekvål, T.M Å leve med refraktær angina pectoris - en utfordring for pasienten. Hjerteposten nr 1. vol 8; Auer, J., Berent, R., Eber, B Neuromodulation as an alternative method in the treatment of refractory angina pectoris. Wiener Medizinische Wochenschrift.Vol 151.No.15 17: Eliasson,T., Norrsell, H., Mannheimer, C Nu finns riktlinjer för behandling av refraktär angina pectoris. Läkartidningen.Vol.98. No 46: Mannheimer, C., Camici, P., Chester, M,R., Collins, A., DeJongste, M., Eliasson, T., Follath, F., Hellemans, I., Herlitz, J., Lûscher, T., Pasic, M., Thelle, D The problem of chronic refractory angina. European Heart Journal march 23 (5): Ekre, O Severe angina pectoris and spinal cord stimulation longterm effects and safety aspects. Doktorgradavhandling. Multidisciplinärt Smärtcentrum och Anestesikliniken, Östra Sjukhuset, Göteborg 6. Di Pede, F., Lanza., Gaetano, A,. mfl Immediate and long-term clinical outcomes after spinal cord stimulation for Refrectory stable Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology. Vol.91.No 8: Rapati, D., Capucci, R., Berti, M., Danelli, G.,Torri, G., Alfieri, O Spinal cord stimulation and quality of life in patients with refractory angina pectoris. Minerva Anestesiologica. Vol.67.No11: Mannheimer, C., Carlsson, C, A., Vedin, A., Wilhelmsson, C Gynnsam behandling av angina pectoris med transkutan elektrisk nervestimulering. Läkartidningen.Vol.81.No.9; Paulsberg, A, G TENS. Transcutan elektrisk nervestimulering. Haukeland Sykehus. 10. Husebø,S Smertelindring. Landsforeningen mot kreft 11. Sjølund, B, H Peripheral nerve stimulation suppression of C-fiber evoked flexion reflex rats. Part 1: Parameters of continuous stimulation. J Neurosurg. No 63; Richter, A., Cederholm, I., Jonasson, L., Mucchiano, C., Uchto, M., Janerto- Sjøberg, B Effect of thoracic epidural analgesia on refractory angina pectoris; long term home self-treatment. Journal of Cardiothoracic and Vascular Anesthesia. Volume 16.No 6; Gramling Babb, P., Miller, M, J., Reeves, S,T., Roy, R,C., Zile, M, R Treatment of medically and surgically refractory angina pectoris with high thoracic epidural analgesia; initial clinical experience. American Heart Journal No.133: Sørlie, D., Forfang, K., Ilebekk, A., Kvernebo, K., Nordrehaug, J, E., Wiseth, R., Myhre, K, I Hjertelaserbehandling. SMM- rapport. No Aaberge,L.,Nordstrand, K., Dragsund, M., mfl Transmyocardial revascularization with CO2 laser in patients with refractory angina pectoris. Clinical results from the Norwegian randomised trial. Journal of the American College of Cardiology. No.35: Salem, M., Rotevatn, S., Stavnes, S., Brekke, M., Vollset, S, E., Nordrehaug, J,E Usefulness and Safety of Percuntaneous Myocardial Laser Revascularization for Refractory Angina Pectoris. The American Journal of Cardiology.Vol.93; McNab, D.,Khan,S.N., Sharples,L.D, mfl An open label, single centre, randmized trial of spinal cord stimulation vs.percutaneous myocardial laser revascularization in patients with refractory angina pectoris: the SPIRIT trial. European Heart Journal; 27 ( 9); Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten: Enhanced external counterpulsation. Rapport fra Sosial- og helsedirektoretet Sirnes, P. A Diastolisk hyperperfusjon med EECP et alternative ved invalidiserende terapiresisstent angina? Hjerteforum.Vol.19; Linnemeier,G Enhanced external counterpulsation a therapeutic option for patients with chronic cardiovascular problems. Journal of Cardiovascular Manag. Vol 13; Loh,P.H., Louis,A., Windram, J., Rigby,A,S. mfl The immediate and long term outcome of enhanced external counterpulsation in treatment of chronic stable refractory angina. Journal of Internal Medicine. Vol.259; Lenzen,M., Scholte op Reimer, W., Norekvål, T.M., mfl Pharmacological treatment and perceived health status during 1-year follow up in patients diagnosed with coronary artery disease, but ineligible for revascularization. Results from the Euro Heart Survey on Coronary Revascularization. European Journal of Cardiovascular Nursing. In press Vil du være med og videreutvikle Hjerteposten? Styret i NSF-LKS har i henhold til gjeldende handlingsplan opprettet en redaksjonskomité. Vi utvider nå komiteen, og søker etter to medlemmer som kunne tenke seg å gripe en slik Er DU den vi leter etter? spennende utfordring. Hvem søker vi etter? Du må være medlem i NSF-LKS. Du må ha et brennende engasjement, godt nettverk og kreative evner. Det kreves ikke at du som komitémedlem skriver selv. Vervet i komiteen vil vare i to år. Om komiteens arbeid for øvrig: - Komiteen skal være bredt sammensatt geografisk og faglig - Komitéen vil være redaktørens arbeidsgruppe hvis oppgave vil være å skaffe interessant stoff, og bidra til utforming av tidsskriftet - Redaksjonsansvarlig, redaktøren, sitter i styret i NSF-LKS - Styret vil være overordnet organ og viktig bidragsyter Hovedmålet er å videreutvikle Hjerteposten til et godt fagtidsskrift for kardiologiske sykepleiere. Ta kontakt med styreleder Marit Mørkved Larsen eller redaktør Øivind Kristensen / 19

11 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Komprimere, komprimere, komprimere! Siste nytt om HLR Kari Frøslie Svendsen Som de aller fleste nok har fått med seg gjennom media og kanskje arbeidsstedene sine, har det kommet helt nye retningslinjer for hjertelungeredning fra 1. februar Som en kuriositet vil jeg først dele med dere retningslinjene anno 1920; Når pusten er stanset ved et ulykkestilfelle, (som f. eks. drukning, forgiftning, forfrysning, elektrisk støt) må vi se til å få den i gang igjen og det gjelder da å ha lært hvad en skal gjøre. Løs på den skadedes klær, alt som hindrer pusten må vekk, legg ham på maven med en pute eller et sammenlagt klæsplagg under brystet, så hodet bøies nedover og hviler med pannen mot den skadedes hånd eller forarm. Legg dig på kne bak ham, gjerne på hans venstre side og trykk med dine flate hender og ditt legemes tyngde på hans lender. Herved drives luften ut av lungene, ta så hendene vekk og la brystet vie sig ut igjen ved egen kraft, gjør dette omkring 15 ganger i minuttet. Med kunstig åndedrett må en ikke gi tapt for tidlig. Livet kan vise Hendene «midt på brystkassen»... sig efter over én times arbeide. Kilde: Norsk Soldatbok, Utarbeidet etter Forsvarsdepartementets foranstaltning, Vi kan vel være enige om at mye har skjedd på 86 år, men rådet om å ikke «gi tapt for tidlig» kan man trygt si gjelder den dag i dag. De nye retningslinjene tar sikte på å øke sjansen for overlevelse i enda større grad, og er dessuten basert på det faktum at selv om vi nok kunne de gamle retningslinjene utenat og i søvne, var det faktisk vanskelig å utføre hjerte- lungeredningen slik vi burde. De enklere retningslinjene som nå kommer, vil forhåpentligvis føre til større samsvar mellom handling og teoretisk kunnskap. De viktigste endringene innen basal hjerte- lungeredning BHLR Hvis en bevisstløs person puster normalt, skal man holde frie luftveier i ett minutt før man så legger ved kommende i stabilt sideleie. Dette for å unngå at man legger pasienter med agonal gisping (dødsralling, de siste åndedrag pasienter tar ved hjertestans som av lekfolk kan feiltolkes som normal pust) i sideleie. HLR skal startes umiddelbart på bevisstløs pasient som ikke puster normalt. Plasser hendene «midt på brystkassen». Dette for å unngå sløsing med tid for å finne rett kompresjonssted. Start med 30 kompresjoner i takten 100/min straks det er konstatert hjertestans. For å teste dere selv, 30 kompresjoner skal ta 18 sekunder med en takt på 100/min. Forholdet mellom kompresjoner og innblåsninger skal være 30 : 2 Lekfolk skal også bruke 30:2 på barn, men starte med 5 innblåsninger. Hver innblåsning skal vare ett sek. (ikke to som før) Unngå å ta pauser i kompresjonene og tilstreb korrekt takt og dybde på kompresjonene. Hvis 2 reddere er tilstede, bytt på å komprimere ca hvert 3. minutt, da det viser seg å være vanskelig og utføre gode nok kompresjoner over tid. Hvis man ikke klarer/er villig til å utføre innblåsninger, gir man i de reviderte retningslinjene til AMK råd om å kun utføre kompresjoner, da dette kan være like effektivt de første minuttene. Dette gjelder ikke barn eller pasienter med antatt hypoksisk årsak til hjertestans. 30 kompresjoner skal ta 18 sekunder. De viktigste endringene innen basal hjertelungeredning med bruk av enkel hjertestarter Gi ett støt om gangen (ikke tre etter hverandre) ved sjokkbar rytme. Bifasiske støt skal være på minst 150 J, monofasiske støt 360 J. Start hjerte-lungeredning (30:2) straks etter avgitt sjokk uten å bruke tid på sjekk av hjerterytme eller puls. En utfordring for sykepleiere som er lært opp til bruk av enkle hjertestartere, er at de var programmert til å følge de gamle retningslinjene. Derfor kan det hende at hjertestarteren gir råd som ikke helt er i samsvar med de nye. Dagens råd fra redaksjonen er at dere sjekker opp med leverandør/medisinsk teknisk ansvarlig om deres hjertestarter er oppdatert med ny programvare og kanskje påskynder den. I påvente av oppdatering, kan man følge hjertestarterens råd. Man trenger ikke lengre delegering fra ansvarlig lege for å benytte enkel hjertestarter, kun grunnkurs i hjerte- lungeredning med hjertestarter, DHLR. Alle sykepleiere bør i egenskap av sin yrkesfunksjon være i stand til å yte DHLR. De viktigste endringene innen avansert hjerte- lungeredning Se fremfor alt den nye algoritmen neste side. Algoritmen er forenklet, og det er et sterkt fokus på det mest basale livreddende tiltak: nemlig god teknikk på kompresjonene. De andre tiltakene står godt forklart på Norsk Resuscitasjonsråds hjemmesider Litt av forklaringen bak disse forenklingene, er at i studier har det vist seg at ca 50 prosent av den tiden man etter retningslinjene skulle ha komprimert, brukes av leger og sykepleiere til venfloninnleggelse, intubering og medikamentadministrering. Hvor står du som hjertesykepleier i forhold til beredskap og ferdigheter på hjerte- lungeredning? Vi anbefaler alle som jobber med hjertepasienter å sørge for egentrening og godkjente kurs i hjerte- lungeredning. Alle ansatte bør kurses en gang i året, og det bør legges til rette for egentrening med Anne-dukke og eventuelt hjertestarter minst hver 6. måned. NSF-LKS har som profileringssak å sette fokus på og fremme kunnskap om hjerte- lungeredning, og har blant annet startet et samarbeid med videreutdanningen i kardiologi i Bergen, hvor alle studentene nå får NRR-godkjent AHLR instruktørkurs. Når man vet at god og kontinuerlig hjerte- lungeredning som startes rett etter hjertestans kan doble (kanskje tredoble) sjansen for overlevelse, har vi all grunn til være gode! Kilde og anbefalt lesning: Kristian Lexow 20 21

12 Endringsfokusert rådgivning ved livsstilsforandring Av Else Karin Kogstad, avd. sjef avdeling for forebyggende helsearbeid, Akershus Universitetssykehus Da jeg dessverre ikke fikk deltatt på konferansen i Bergen ønsker jeg å understreke hviken betydning endringsfokusert rådgivning har som et verktøy for helsepersonell i møte med pasienten, samt en bredere pedagogisk forståelse for vår samhandling med pasienten. Innenfor helseopplysning har KAP-modellen (knowledge, attitude, practice eller kunnskap, holdning og atferd på norsk) lenge vært brukt. Denne modellen er utilstrekkelig og flere teorier og teoretiske modeller må løftes fram for å forstå hva som virker inn på atferd og hvordan endre atferd. Mye brukt er Prochaska og DiClementes stadiemodell for atferdsendring (1, 2) som vi blant annet bruker i vår livsstilsintervensjon. I figur I beskrives «forandringens hjul» hvor utgangspunktet er at pasienter som skal endre atferd, gjennomgår en rekke mentale faser. Fra ikke å være forberedt på endring til å kunne opprettholde endret atferd. Disse faser er beskrevet i innerste sirkel av figuren. Avhengig av hvilken fase pasienten er inne i, har han behov for forskjellige former for støtte. I den første fasen hvor pasienten overveier endring, rettes innsatsen mot informasjon om risiko ved uendret atferd. I senere faser gis rådgivning, oppmuntring og støtte. Dette er en modell som ikke løftes fram for pasienten, men er et redskap for helsepersonell for å forstå pasienten der han er. Andre modeller er sosial-kognitiv teori (3) og teorien om planlagt atferd (4). Mange blir frustrert over det store antallet teorier og begrepsmodeller for å nå fram med helseopplysning (i dette tilfelle røykeavvenning), men jeg opplever at det er mer enighet i fagmiljøet og at det går mer i retning av konsensus. Det er flott at vi som helsearbeidere blir utfordret i fagene våres, men det viktigste i vårt møte med pasienten og pårørende er som filosofen Martin Buber framholder i det menneskelige møtet; en forholdstenkning og ikke et subjekt som skuer sitt objekt. Jeg i jeg-du er et annet jeg enn i jeg-det/han/hun. Vi veksler mellom disse to forhold i møter med mennesker. I et jeg-du-forhold benytter jeg hele min personlighet, noe jeg ikke vil gjøre i et jeg-det-forhold (5). Helsepersonell har gjerne formidlet logisk, rasjonell kunnskap og dels praktisk handlingskunnskap, mens pasienten kommer med opplevelseskunnskap som er Modell for endringsprosessen, Prochaska De Clemente-modellen erfaringsbasert og som bør veie tungt i forhold til helsepersonalets. I informasjonsprosessen overføres kunnskap fra en person som vet mer til en som vet mindre. Dette er den enkle pedagogiske tankegangen som ligger til grunn for forandringens hjul. Det er selvsagt behov for en bredere pedagogisk forståelse. Pasienten må betraktes som en likeverdig partner som innehar sin helt unike kunnskap. Denne kunnskapen skal samspille med helsepersonellets slik at det oppstår en ny erkjennelse hos pasienten. Dialogen må derfor være aktiv lyttende og deltakerstyrt i all grunnleggende pasientopplæring. Noter: 1: Prochaska JO, Di Clemente CC. Stage and processes of self-change in smoking: toward an integrative model of change. J Consult Clin Psychol 1983; 51: : Prochaska JO. What causes people to change from unhealthy to health-enhancing behavior? In: Heller T, Bailey L, Pattison S, editors. Preventing Cancers. Buckingham: Open University Press, 1992: : Bandura E. Social foundations of thought and action. A social cognitive theory. Engelwood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall, : Ajzen I. Attitudes, personality, and behavior. Chicago: Dorsey, : Da Silva AB. Etikk i helsetjenesten. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag,

13 Prosjekt «Tobakkavvenningsklinikk Helse Nord-Trøndelag» Av prosjektleder Mai Elisabeth Norum Fra ide til integrert tilbud i medisinsk poliklinikk Bakgrunn: En av de alvorligste trusler mot folkehelsa er tobakk. Det er beregnet at det i Norge årlig dør ca personer av tobakksrelaterte sykdommer, hvorav er ikke-røykere. Det er anslått at av dagens tenåringer vil dø av tobakksrelaterte sykdommer hvis de arver den nåværende voksne befolknings røykevaner. St.melding nr. 16 ( ) «Resept for et sunnere Norge» trekker opp strategier for et sunnere Norge. Meldingen sier at vi må forebygge mer og reparere mindre, og at vi som samfunn må føre en politikk som tar ansvar for å påvirke framtidige behov og utfordringer. WHOs nettverk for Helsefremmende sykehus sin målsetting er i tråd med dette, og Helse Nord-Trøndelag har vært medlem i dette nettverket fra mars Helse Nord-Trøndelag ble røykfritt i mars I juni samme år fikk sykehuset «Røykfrihetsprisen» som følge av at de ansatte var blitt røykfrie. Det er ikke tillatt for ansatte å røyke i arbeidstiden, i arbeidstøy eller på helseforetakets område. Sykehuskioskene har også stoppet salget av røykeprodukter. For pasienter/brukere er det ingen røykerom innendørs, men det er tillatt å røyke på anviste plasser utendørs. Ordningene respekteres, og det har ført til et bedre miljø, både inne på sykehusene og rundt inngangspartiene. I etterkant av det arbeidet som ble gjort med å få sykehuset røykfritt, ønsket man å opprette et tilbud til pasienter med tobakksrelaterte sykdommer som var motivert for å slutte med tobakk. Spesialisthelsetjeneste har et ansvar for å hjelpe pasientene/brukerne i deres arbeid med å ta hånd om tobakksrelaterte sykdommer. Helsepersonell har en viktig rolle når det gjelder å nå frem på individnivå og da vi har pasientene/brukerne i sykehuset nettopp i forbindelse med akutt sykdom, er det viktig å benytte denne fasen. Forskning viser at nettopp i denne fase er man topp motivert for å endre livsstil. Dette tilbudet eksisterer ikke i norske sykehus i dag, derfor ønsket Helse Nord-Trøndelag å utvikle et tilbud om tobakkavvenning innen helseforetaket. For å få hjelp og støtte i arbeidet med tobakksrelaterte problemstillinger, søkte vi faglige råd hos dem vi opplevde hadde overførbare erfaringer. Østersund sjukehus i Sverige har i 14 år drevet en poliklinikk for tobakkavvenning. De har hvert år ca. 200 pasienter til behandling. Hos dem er det dobbelt så mange kvinner som menn som benytter seg av tilbudet. 30% av de som benytter tilbudet lykkes i å slutte. Denne modellen brukes også ved Bispebjerget Hospital i København, Danmark. Vi ønsket å bygge en poliklinikk ved Sykehuset Levanger på prinsippene fra disse to poliklinikkene. I tillegg ønsket vi å inngå et nært og lærende samarbeid med dem. Våren 2004 ble det oppnevnt ei prosjektgruppe som laget en prosjektplan for Tobakkavvenningsklinikken. Helse Nord-Trøndelag startet opp prosjektet Tobakkavvenningsklinikk 1. september 2005 med 1 års varighet. Dette er et pilotarbeid hvor vi er første helseforetak i Norge som starter opp et slikt prosjekt og har fått ressurser til dette fra Sosial- og Helsedirektoratet, Helse Midt-Norge og et medisinsk firma. I juli 2004 ble det nedsatt ei arbeidsgruppe fra Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos som skulle lage ei prosjektbeskrivelse for Prosjekt Tobakkavvenningsklinikk. Prosjektbeskrivelsen inneholder flere konkrete oppgaver som det skal jobbes med, og hovedmålsettingene er: 1. Drift av poliklinikken 2. Øke kompetansen til helsepersonell ved HNT om tobakkavvenning Prosjektet ledes av en prosjektleder som er ansatt i 50% stilling, og overlege ved lungeavdelingen er medisinsk ansvarlig for poliklinikken. Helse Nord- Trøndelag åpnet 1. september 2005 landets første Tobakkavvenningsklinikk ved Sykehuset Levanger, noe som førte til stor oppmerksomhet fra media både lokalt og på riksplan. Drift av poliklinikken Organisering Det var stor interesse for poliklinikken, og vi fikk mange henvisninger fra kommunehelse-tjenesten og fra sykehusene. Før vi kunne ta imot pasientene laget vi en godkjent prosedyre i EQS, sykehusets kvalitetssikringssystem, og det ble sendt ut brev til legene på sykehusene og i kommunehelsetjenesten om henvisningsrutiner til poliklinikken. Det ble laget informasjons-materiell om Tobakkavvenningsklinikken, en folder som informasjonsbrosjyre, visittkort, skilting til poliklinikken og det ble lagt ut informasjon på intranett og internett. Vi fikk tilgang til kontorlokale hver fredag fra starten, og etter jul har vi hatt to poliklinikkdager hver uke. Det bestilles brosjyrer fra Sosial- og Helsedirektoratet og vi låner kullosmåler som brukes under behandlingsopplegget. Systematisering av henvisningene Pasientene som henvises må ha en tobakksrelatert sykdom. Alle henvisninger blir registrert i PAS. Henvisningene fra fastlegene godkjennes av medisinsk ansvarlig lege før de sendes til Tobakkavvenningsklinikken. Henvisninger som kommer internt fra Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos går direkte til Tobakkavvenningsklinikken. Etter hvert som henvisningene kommer til poliklinikken blir de satt opp på time. På grunn av mange henvisninger er det venteliste, og de eldste henvisningene får time først. Hittil har vi fått 80 henvisninger, 40 internt fra sykehusene og 40 fra fastlegene. Aktiviteten i poliklinikken Fra 23. september har poliklinikken vært i drift med pasienter. Det har frem til 1. april vært 46 pasienter jevnt fordelt mellom kjønnene, alderen er fra år, og antall besøk har variert fra 1-9 pr. pasient. Til sammen har det vært 150 konsultasjoner. Resultatet så langt, selv om de fleste ennå ikke er avsluttet, viser at 46 % er røykfri, 32 % røyker og 22 % er under nedtrapping. Poliklinikken startet opp med individuelle besøk, og pasientene får tilbud om oppfølging så lenge de mener det er nødvendig. Etter å ha forsøkt med gruppeoppfølging, ble det mange positive tilbakemeldinger, og nå får de som ønsker det mulighet til å følges opp i grupper. Evaluering For å få evaluert arbeidet vårt, er vi medlem i den danske Rygestopbasen. Pasientene svarer på en del spørsmål, og vi sender svarene til en database i København når de avslutter hos oss, etter et halvt år og etter et år. Vi har mulighet til å hente ut data når vi ønsker, og vi får sammenlignet oss med danskene. Vi blir tilsendt halvårsrapporter med resultater fra spørreskjemaene. Disse skjemaene er nå oversatt til norsk, og hver pasient skriver under på et samtykkeskjema om at data kan sendes til databasen. Skjemaene er anonymisert. Dokumentasjon Som dokumentasjon i EPJ er det laget mal på journalnotat og på brev til pasienter som får avvist sin søknad til Tobakkavvenningsklinikken. Det blir skrevet et kort notat i EPJ når de er på sitt første besøk, og når de avslutter ved poliklinikken. Kopi av avviste søknader og brev blir oppbevart på Tobakkavvenningsklinikken. Hittil er 7 søknader avvist, alle på grunn av at det ikke foreligger noen tobakksrelatert sykdom. Det oppbevares også et notat på Tobakkavvenningsklinikken om hvilke CO målinger pasienten har hatt ved hvert besøk, hvilket informasjonsmateriell han har fått utdelt, hva han har fått informasjon om og hva som anbefales av nikotinerstatningsprodukter hvis det er ønskelig. Kommunikasjon inn og ut av poliklinikken Tobakkavvenningsklinikken har interntelefon og mobiltelefon. Pasienter ringer om ting de lurer på, og de blir oppringt fra oss som et tilbud på sin røykesluttdag. De som ønsker det, får telefonisk oppfølging. Fastleger ringer om henvisningsrutiner. Det har også kommet en del telefoner fra andre sykehus om hva vi driver med og hvilket tilbud vi har. Noen har også etterspurt innleggelse på sykehuset for tobakkavvenning, og disse har vi rådet til å ta kontakt med LHL s institusjoner, Røros Rehabiliteringssenter og Glittreklinikken. Konklusjon Konklusjonen er at poliklinikken fungerer bra, den er godt organisert og vi har god tilgang på pasienter. Det viser seg at enkelte pasienter ikke er motiverte til røykeslutt når de kommer på poliklinikken. En årsak til dette kan være at det har gått for lang tid fra sykehusinnleggelsen til timen på poliklinikken, og forskning viser at motivasjonen avtar jo lengre tiden går fra innleggelsen. Jeg tror også det er viktig at pasientene har møtt den de møter på poliklinikken før de reiser hjem. Det mest optimale ville vært om de hadde hatt avtale om time ved utskrivelsen fra sykehuset. Dette har det vært vanskelig å gjennomføre på grunn av mange henvisninger, men det bør være målsettingen for det videre samarbeidet med avdelingene på sykehuset. Øke kompetansen til helsepersonell ved Helse Nord Trøndelag om tobakkavvenning Vi ønsker å formidle informasjon på avdelingene om den nye poliklinikken, skape interesse rundt temaet røykeavvenning og øke kunnskapen om hvordan vi skal ta det opp med pasientene for å gi dem et tilbud om hjelp. Samarbeidet med avdelingene er svært viktig for å arbeide frem gode rutiner på hvordan henvisningene til poliklinikken skal skje. Det ble opprettet en nettverksgruppe med sykepleiere fra forskjellige avdelinger, som skal være bindeledd mellom Tobakkavvenningsklinikken og avdelingene. Vi har avholdt to kurs for å 24 25

14 utdanne kursledere i røykeavvenning, med deltagelse fra kommunehelsetjenesten og fra sykehusene, og en temakveld om behandling av nikotinavhengighet og nikotinerstatningsprodukter. Avsluttende oppsummering Vi har fått satt fokus på temaet røykeavvenning, på helsegevinsten for enkeltindividet med bedre helse og færre sykehusinnleggelser, og på samfunnet for øvrig med mindre sykelighet og bedre samfunnsøkonomi. Vi er godt i gang med å skape et nettverk rundt poliklinikken, både til sykehusets forskjellige avdelinger og til kurslederne for røykeavvenning i kommunene. Dette blir viktig i det videre arbeidet for hvordan tobakkavvenningen skal organiseres med samarbeid mellom poliklinikken, avdelingene og kommunene. Arbeidet med Tobakkavvenningsklinikken er godt i gang, det har vært stor interesse og mange henvisninger. Økonomisk gis det polikliniske takster for hvert besøk, og fra 1.september 2006 blir Tobakkavvenningsklinikken et tilbud i medisinsk poliklinikk ved Sykehuset Levanger. Verdens hjertedag 2006: «Hvor ungt er ditt hjerte?» World Heart Day er World Heart Federation's viktigste arrangement for å øke publikums bevissthet om hjerte- og karsykdommer, og fremme budskapet om at det nytter med forebyggende tiltak for å redusere forekomsten og dødeligheten av kardiovaskulær sykdom. Hvert år fokuseres det på et gitt tema og man ønsker flest mulig aktiviteter rundt om i verden som bygger opp under budskapet. For eksempel hjertemarsjer, hoppetaumarathon eller andre store Hjertemarsj på Tenerife i 2005 Herved oppfordres alle kardiologiske sykepleiere til å markere dagen. World Heart Federation er en medlemsorganisasjon med 180 medlemmer verden over, hovedsakelig nasjonale kardiologiselskap og frivillige hjerteorganisasjoner fra 100 land. Både Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norsk Cardiologisk Selskap er medlemmer. Dette nettverk skal styrke samarbeidet mellom de medisinske fagmiljøene og folkehelsearbeidet. Fokus er på arrangementer hvor man samler masse mennesker. I 2006 er tema for World Heart Day «How young is your heart» og dato er søndagen 24.september. lav- og middelinntektslandene, men alle medlemsland forventes å bidra for å forebygge hjerte- og karsykdommer verden over. Dagen er alltid plassert siste søndagen i september. Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Hjertelinjen er åpen man-fre Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte

15 28 Epic TM II ICD Family Epicor TM CPS TM Cardiac Positioning System success stories Everyone s a winner. Be part of it. Cardiac Ablation System Ensite St. Jude Medical offers a wide range of products and therapies to help you better manage your patients with atrial fibrillation and/or heart failure. Both our Cardiac Rhythm Management and Atrial Fibrillation divisions continuously strive to provide you with high-quality products that deliver the best-suited therapy to your patients. Visit our booth #A24 at Cardiostim on level Agora 2. For more information on our products and solutions for your patients, please contact your local St. Jude Medical office. More information on St. Jude Medical and local office contact details can be found on Unless otherwise noted, indicates that the name is a trademark of, or licensed to, St. Jude Medical, or one of its subsidiaries St. Jude Medical All rights reserved. 3D Mapping Navigation System Merlin TM Patient Care System Safire TM Bi-Directional Ablation Catheter Vi opplevde solrike dagar med sommarlige temperaturar og ein by i full blomst! Bli-kjent-kvelden vart arrangert av Hordaland lokalgruppe av NSF-LKS på Verftet torsdagen ein varm sommarkveld med yrande folkeliv i gatene og på bryggene. Det var nesten litt synd å trekke innendørs slik ein fin kveld. Etter ein velkomstdrink ønskte lokalgruppeleder Irene Drotningsvik kongressdeltakarar frå inn- og utland velkommen. Ho fortalte litt om arrangementet, om byen, og Verftet som er ein ombygd sardinfabrikk. Litt mat høyrer også med under eit slikt arrangement, og kva anna var naturlig å servere, enn ein Stemningsrapport fra Bli-kjent-kveld Bergen 4. mai Bergen viste seg frå si vakraste side under avvikling av den europeiske kongressen Annual Springmeeting on Cardiovascular Nursing i Bergen mai. Frode og Tone leder an......og salen følger med så godt de kan. lokal spesialitet frå byen? Vertskapet baud på bergensk fiskesuppe med brød og det smakte fortreffelig! Lokale aktørar frå Haukeland sykehus underholdt med sketsjar og song. Frode Gallefoss som er overlege ved Sørlandet sykehus, viste glimrande parodiar på det som var tema på prekongressen tidlegare på dagen. Han via også mykje merksemd til forsking og dertil høyrande omgrep som signifikans og p-verdiar. Latteren sat laust hos dei fleste. Han runda av med å invitere Tone M. Norekvål opp på scena, der ho vart utfordra til å utføre diverse aktivitetar av både vokal og kroppslig art. Etter ein pause med bli-kjent prat ved borda, tok Carina Alm ordet for å overrekke pris for beste fagartikkel i Hjerteposten. Denne gjekk til Helle Nes for artikkelen «Fra spike til spike med sykepleiefokus». Som avsluttande høgdepunkt heldt styremedlem Marianne S. Holm ein fin tale for avtroppande leiar, Tone M. Norekvål og overrekte henne blomster med takk for innsatsen. Til slutt følgde ein rørande seanse med bilder av Tone vist på stor skjem til akkompagnement av flott musikk Sinatras «My way» som utløyste trampeklapp hos publikum. Lokalgruppen Møre og Romsdal Diakonhjemmets delegater hygger seg. Fin stemning i godværet. Fornøyde delegater fra Feiringklinikken. Tone takkes av som leder. 29

16 Hva synes du om denne konferansen så langt, Lars Mathisen? Konferansen utmerker seg ved den smittende entusiasmen som forelesere, paneldeltakere og posterpresentører viser - arrangørene har virkelig fått til en ramme som inspirerer til faglig videreutvikling. Stemningsrapport og inntrykk fra 6th Annual Spring Meeting Bergen 2006 I år sto NSF-LKS som arrangør for den europeiske kongressen i Bergen og Grieghallen. Parolen var «New Frontiers in Cardiac Care», der over 420 delegater representerte de fleste europeiske land og det offisielle språket i og utenfor auditoriene var engelsk. Prekongress foregikk på torsdag med stor oppslutning og interessante foredrag. Sykepleierens rolle i samhandling med den alvorlig syke pasient, siste nytt i HLR, «helsemoralisme» og hvordan motivere til røykeslutt, bare for å nevne noe. Generalforsamling ble avholdt før deltakerne samlet seg til «Bli kjent kveld» på «Verftet» med stor underholdning og stemningen i taket! En flott og høytidlig åpning av den europeiske kongressen fulgte morgenen etter med velkomsthilsener og med en liten konsert med «tre trompeter» (fra Bergen filharmonikerne) som egentlig var fire! Emnene denne dagen spente over temaer som rådgivning og atferdsmessig intervensjon, gjeldende behandling av arytmier, særlig med vekt på pasienter med ICD og nye behandlingsmetoder ved atrieflimmer. Etter lunsj, parallelle sesjoner med temaene sykepleieforskning og hjerte- lunge- redning. Den sistnevnte inneholdt en «workshop», der mange deltakere ble «testet» på praktiske ferdigheter og på de nye retningslinjene. Det ble utarbeidet en «resultattavle» som tydelig viste at det fortsatt gjenstår en del før alle er helt oppdatert og gjør HLR på en optimal måte. Parallelle presentasjoner av abstracts fortsatte etter pausen med fokus på hjertekirurgi og sykepleieintervensjon ved koronar hjertesykdom. Alle abstracts er for øvrig å finne i et eget bilag Berit Hjellestad (t.v.) ble utnevnt til æresmedlem i LKS. av tidsskriftet «European Journal of Cardiovascular Nursing» Med en lang og slitsom dag bak seg, var det hyggelig å se så mange som møtte opp til mottakelsen som ble holdt i Håkonshallen av Bergen kommune. Mannskoret «De Arme Riddere» fra universitetet i Bergen holdt en strålende konsert til stor begeistring for alle fremmøtte damer, men også for herrene naturligvis! Lørdagen opprant med det samme uvanlige Bergensværet. Sol fra skyfri himmel og 20 grader pluss. Det var begrenset tilgang til dette innenfra Grieghallen. Kvinner og hjertesykdom, hjertesvikt og hjertekirurgi var noen av de viktige emnene, men også en god del om hjertesvikt og medfødt hjertefeil. Etter et lunsjsymposium, der noen firmaer fikk presentert nyheter fra forskjellige felter innen faget, ble ett tema satt under livlig debatt i lys av forutgående innlegg: «Vi trenger kjønnsspesifikk behandling av hjerte-karsykdom» (oversatt). Sykepleiere og leger holdt ildfulle argumentasjoner, for og imot med stort engasjement, noe som smittet over på oss tilhørere. De ca. 80 posterutstillingene ble flittig lest og kommentert, men vi tror at plasseringen kunne vært bedre noe også enkelte delegater ga uttrykk for. Det ble litt trangt og mørkt ved utgangen på auditoriet. Utstillerne ga uttrykk for at de var fornøyde og de hadde godt besøk, selv om noen av presentasjonene tok for lang tid, og kortet av pausetidene. På enkelte andre store kongresser vi har vært, har møtelederne vært fullstendig nådeløse! Foredragsholdere Karin Schenck-Gustavsson og Ericha Froelicher. Stemningsbilde fra salen. Men hva mente så delegatene? Vi spurte noen tilfeldige: Kelly Verhaegen, UZ Leuven, Belgia: Bra atmosfære. Velorganisert kongress, variert og bra program. Posterne er meget gode, men utrolig dårlig plassert. Foredragsholderne generelt bra, men enkelte snakket dårlig engelsk. Sosialt program var bra, mye gøy å se på, men ikke lett å forstå språket. Bergen og været er fantastisk. Hun savnet noe praktisk informasjon. Patricia Hall, Mater Cardiology Group, Irland: Flott atmosfære. Det faglige programmet er bra, men for mye fokus på hjertesvikt. Posterne er meget gode og holder et svært høyt nivå, foredragsholderne likeså. Bergen er en svært vakker by, nydelig vær og glade mennesker. Hun etterlyser mer bruk av Foredragsholder på pre-kongressen, Thore Kristian Lang. interaktive leksjoner, «vi lever tross alt i år 2006». Jeanette Simonsen, KAS Gentofte i Danmark: Atmosfæren i Grieghallen er kjempebra, folk virker fornøyd. Mest fornøyd er hun med det sosiale opplegget, for ikke å snakke om været. «Bergen og været er helt topp». Foredragsholderne har stort sett vært bra til nå. Det er et variert faglig program. Hun savner noe «å putte i munnen» i pausene, frukt og praktisk informasjon. En annen av delegatene syntes det kanskje ble litt for mye på hjertesvikt, og en annen at det virket vel «vitenskapelig», og at det ikke var så mye en kunne bruke i det daglige på jobb. Men de aller fleste syntes alt rundt kongressen og innholdet bare var fantastisk. Når vi vandret rundt i «vrimlesonene» og hvor folk ellers befant seg, så vi ingen misfornøyde og sure miner. Vi håper det ikke går alt for lang tid før NSF- LKS igjen kan stå som vertskap for den europeiske kongressen på hjemmebane og ønsker også alle velkommen til Stavanger neste år! Hjertepostens utsendte medarbeidere, Per Viggen og Kirsten Seivaag Rain And it rained the rain upon my head Gentle sweet summer rain Sea-mountain rain Bringing happiness and joy in its wetness Kind running rain on my face Dripping from my fingertips And I was with the rain and from the rain, And the rain was with me. Norwegian fish girls smiled at me in the rain And it was our rain And the wetness thereof was within us And I welcomed its drops in my eyes And it flowed from my nose to my lips It was my rain and I was its man Bergen, 21st August 1993 Diktet er gjengitt etter tillatelse fra forfatteren John Martin i hans bok «The origin of Loneliness. Poems and short stories in five moods.» 30 31

17 inntrykk fra «New Frontiers in Cardiac Care» i Bergen mai Voksne med medfødte hjertefeil i Belgia Philip Moons holdt et innlegg på kongressen New Frontiers in Cardiac Care i Bergen om sitasjonen for de voksne med medfødte hjertefeil (adults with congenital heart disease ACHD) i Belgia. Dette er et sammendrag fra innlegget og stoff fra en kommende artikkel i Progress in Cardiovascular Nursing. Medfødte hjertefeil er en av de vanligst fødselsdefektene, og opptrer ved ca 8 av 1000 fødsler. Defektene kan være alt fra enkle til kompliserte livstruende anomalier. Utviklingen innen barnekardiologi, hjertekirurgi og intensivmedisin har gjort at et stadig økende antall av disse barna vokser opp. Et estimat tilsier at det finnes ca 3700 voksne med medfødt hjertefeil per en million mennesker, og denne pasientgruppen øker stadig. Er helsevesenet klare til å møte deres behov? Tross bedret overlevelse, opplever mange av disse pasientene i voksen alder gjentatte operasjoner, arytmier, sekundær pulmonal hypertensjon og/eller hjertesvikt. I tillegg kjenner vi problemene med psykososial utvikling, utdanning, yrkesvalg, samlivsspørsmål og livskvalitet hos denne pasientgruppen. Dette krever spesialtrenet personell, blant annet kardiologer, kirurger, gynekologer, sykepleiere og fysioterapeuter. Det finnes lite informasjon om sykepleieres interesse for, utdanning og oppfølging av denne pasientgruppen. Det har nylig blitt publisert en studie på ACHD-sentre i Europa, 42 % av disse hadde spesialsykepleier involvert. Flesteparten av disse sykepleierne hadde ukentlig avsatte timer til ACHD-pasienter. Deres utdannelse varierte, flesteparten hadde tilsvarende bachelorgrad, kun to av sentrene hadde sykepleiere med mastergrad. Med hensyn til opplæring om ACHD-pasienter, var det stort sett erfaringslære og noen kurs som dog var myntet på leger og ikke sykepleiere. Sykepleie til ACDH-pasienter er et nytt felt, og Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Stavanger april 2007 Philip Moons, Center for Health Services and Nursing Research, Catholic University of Leuven, Belgia det er lite kurs og konferanser som tilbyr sykepleiefaglig utvikling og utdanning. Første steg for å øke kompetansen til sykepleiere innen ACHD er å starte opp en internasjonal organisasjon for sykepleiere som arbeider med dette. Mange land har på eget initiativ startet opp et nettverk på grasrota, og de siste ti årene har man forsøkt å samle disse i et internasjonalt nettverk. I 2004 ble «The International Adult Congenital Heart Disease (IACHD) Nursing Network» grunnlagt, og nettverket har foreløpig ekspandert til å omfatte Belgia og Danmark. Nettverket er for sykepleiere som jobber med disse pasientene og deres familier, og har som mål å bidra til faglig utveksling og samarbeid innen praksis, utdanning, forskning og publisering. Denne internasjonale gruppen er kanskje noe for norske hjertesykepleiere som jobber med voksne med medfødte hjertefeil også? Kari Frøslie Svendsen Forutsigbarhet LEO JANUARY 2006 ALL LEO TRADEMARKS MENTIONED BELONG TO THE LEO GROUP Fordelen ved å bruke Burinex? - Forutsigbar diuretisk effekt. Burinex inneholder et potent virkestoff (bumetanid) som absorberes meget godt i tarmen 1. Dette sikrer levering av virkestoffet til nefronet, der Na + /K + /2Cl - pumpen blokkeres i den oppadstigende del av Henles slynge (fig 1). God biologisk tilgjengelighet er viktig for å hindre at pasienten retinerer natrium, da natriumretensjon kan føre til dekompensering av hjertesvikt 2. Når virkestoffet absorberes forutsigbart vil også pasienten få en mer forutsigbar diurese, noe som kan gjøre det lettere å planlegge dagens aktiviteter. Praktiske retningslinjer for bruk av Burinex ved hjertesvikt: hjerteposten indd :48:27 33 Organiske syrer Slyngediuretika Na + K + 2CI - Fig 1: Bumetanid blokkerer Na + /K + /2Cl - pumpen i den oppadstigende del av Henles slynge. Diuretika og ACE-hemmer (evt. ARB) terapi bør startes samtidig. Behandlingen kan startes med Burinex 0,5-1 mg/dag peroralt hvis pasienten har symptomer som tyder på væskeretensjon (dyspnoe med lungestuvning eller perifere ødemer). Dosen kan økes gradvis over flere uker inntil tilfredsstillende avvæsking er oppnådd. Ved klinisk bedring, dvs. at pasienten ikke lenger har symptomer på væskeretensjon, kan eventuelt diuretikadosen reduseres mens dosen med ACE-hemmer (evt. ARB) opprettholdes eller opptitreres. Anbefalt døgndose for Burinex er 0,5-2 mg. Maksimalt anbefalt døgndose med Burinex er 5-10 mg. Burinex bør gis 2 ganger daglig når doseringen kommer over 2 mg. Aldosteronhemmende diuretika i lav dosering brukes med forsiktighet hos pasienter med vedvarende symptomer. Kalium og kreatinin må overvåkes med jevne mellomrom. Ved persisterende væskeretensjon kan doseringen økes, og dosen kan gis oftere. Burinex kan også med fordel kombineres med et tiaziddiuretikum (f.eks. 5 mg Centyl ). Hvis øyeblikkelig virkning ønskes, som ved akutt hjertesvikt eller der peroral behandling ikke kan gjennomføres, kan Burinex gis intravenøst eller intramuskulært (1-2 mg). Anbefalt døgndose av Burinex er lik ved peroral og parenteral dosering. Godkjent preparatomtale side 45

18 Prosjekt Hjerterehabilitering Sykehuset Østfold Mange års erfaring som spesialsykepleier i arbeid på hjerteovervåking og hjertepoliklinikk, har gitt meg anledning til å følge den utrolige utvikling i behandling av iskemisk hjertesykdom. Er du hjertesyk? Da er Feiringklinikken et trygt og godt sted å være Gjennom fritt sykehusvalg kan du velge å bli behandlet ved Feiringklinikken, uansett hvor i landet du bor. Opphold og behandling dekkes av den helse-regionen du tilhører. Siden 1989 har hjertesyke blitt operert og behandlet med utblokking hos oss, med meget gode resultater. At det også er trivelig og trygt å være her, både for deg og dine pårørende, kan du ta som en selvfølge. Feiringklinikken er et spesialsykehus for undersøkelse, behandling og rehabilitering av voksne hjertesyke. Klinikken eies av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og drives i samarbeid med det offentlige helsevesen. Feiringklinikken ligger ca. 40 minutters kjøring fra Gardermoen i naturskjønne omgivelser ved sørenden av Mjøsa. Om du vil vite mer, kan du ta kontakt på telefon eller se vår internettside. Wenche Fongaard, Spesialistsenteret, Sarpsborg For 15 år siden lå pasientene på avdelingen i 1-2 uker etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt. Koronar bypass operasjoner for brystsmerter hadde de utført i 6-7 år, og blokking hadde de ennå ikke begynt med. I dag reddes mange hjerter ved at blodproppoppløsende medisiner blir gitt allerede i ambulansen når pasienten trues av et hjerteinfarkt. EKG blir sendt via IT til sykehuset hvor det vuredes av legen som beslutter om pasienten skal inn på lokalsykehuset, eller kjøres direkte til Oslo for blokking. Etter blokkingen kommer noen pasienter innom lokalsykehuset på veien hjem dagen etter, men mange blir sendt rett hjem. Dette betyr at de får liten kontakt med hjertespesialister eller spesialsykepleiere, og dermed liten mulighet for å få informasjon eller kunne stille spørsmål om hvordan de skal forholde seg videre i den nærmeste tiden. For mange blir tilværelsen snudd på hodet i løpet av kort tid og de må finne seg selv på nytt etter en hjertehendelse. Jeg er derfor glad for å ha fått lov til å være med i ett tverrfaglig team og utarbeidet «Prosjekt Hjerterehabilitering» for å møte denne problemstillingen. Teamet bestod av kardiolog, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog og spesialsykepleier innen intensiv og psykiatri, med pedagogisk bakgrunn. Sykepleier deltar i treningen sammen med pasientene. Prosjekt hjerterehabilitering startet i april 2005 Hensikten med prosjektet er å tilby alle pasienter, uavhengig av bosted i fylket, et helhetlig rehabiliteringstilbud med dokumenterte metoder. Programmet inneholder elementer som bidrar til at pasientene selv arbeider bevisst for å mestre sin nye situasjon, og raskest mulig kommer seg ut i arbeid igjen. Vi tror tilbudet reduserer pasientenes behov for kontakt med legevakt, akuttmottak og evt. innleggelser/reinnleggelser. Prosjektet medfører også en styrking av den faglige kompetansen i SØ, slik at sykehuset blir et ressurssenter innen helhetlig behandling av hjertesykdommer. Herfra kan kompetansen overføres til pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten. Andre målsetting i prosjektet var å sikre god pasientbehandling med fokus på noen av de satsingsområdene nevnt i Strategisk utviklingsplan for Sykehuset Østfold HF. Dagens hjerterehabilitering er et tilbud til befolkningen i Østfold. Dette er i samsvar med et likt tjenestetilbud, uavhengig av geografisk bosted. Tilbudet gjelder for pasienter med diagnosene akutt hjerteinfarkt, PCI-behandlede (blokket), ACB- (koronar bypass) opererte og hjerteventilopererte. Ved begynnelsen av april 2006 har vi registrert 194 pasienter, hvorav 153 har gjennomført programmet. Tilbudet består av en rullerende timeplan som omfatter undervisning av pasienter og pårørende, fysisk trening, informasjon, og samtalegrupper. Programmet omfatter områdene rehabilitering og sekundærforebygging med fokus på livsstilsendringer innen røykeslutt, kosthold og fysisk aktivitet. Ett program med varighet over 6 uker med tilbud til: Pasienter 1 time fysisk aktivitet x 2/uke 1 time gruppesamtale x 2/uke 4 timer undervisning /uke Pårørende 4 timer undervisning m/kort sammendrag av viktige temaer Anledning til å møte andre pårørende og å stille spørsmål Pasient/ 3-4 timer m/ praktisk øvelse i HLR pårørende Pasient/pårørende er med på 1,5 times oppstartsamtale og 3 oppfølgingssamtaler i løpet av følgende år. Pasient har en ekkoundersøkelse hos kardiolog etter 6 ukers program. De 153 som har gjennomgått programmet har også gitt en evaluering

19 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Både skriftlig evaluering (se tabeller neste side) og muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne viser at deltakelse i programmet har gjort til at hoveddelen av deltakerne følger seg tryggere, mestrer sin nye situasjon på en bedre måte og begynner på en endret livsstil i forhold til kosthold, mosjon og røykekutt. Endelig prosent av de som røykte før den akutte hendelsen og som forblir røykfri må telles opp etter 1 år, men mens de deltar aktivt er ca 95 % fortsatt røykfri. Flere av deltakerne har uttrykt at programmet har vært viktig i forhold til eget syn på livsstil og motivasjon for å komme tilbake i arbeid fortest mulig. Artikkel fra tidsskriftet for Den Norske Lægeforening fra 2004 viser at ved å delta på tidlig rehabilitering gikk om lag 80 % av hjerteinfarktpasientene tilbake til samme arbeid som før de ble syk. Ca. 60 % prosent gikk tilbake etter fire til åtte ukers sykemelding. (Kilde: Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 2004, nr. 6, «Rehabilitering av hjertepasienter» av Arne Sæterhaug.) Da tilbudet innebærer at pasisentene starter på et tidlig tidspunkt etter en akutt hendelse, oppstår ofte, og flere ganger daglig, situasjoner eller spørsmål, som gjør at medisinskfaglig spisskompetanse må finnes i nærheten. Spesialistsenterets tverrfaglige samarbeid muliggjør en helhetlig rehabilitering, og vi ser dette som vårt ansvar. En brukerrepresentant kommer hver sjette uke for å si noe om aktivitetene i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke, og om det å leve med hjertesykdom. Representanten kommer med viktige synspunkter som er av stor betydning for innholdet i programmet. Det er opprettet et samarbeid med Lærings- og mestringssenteret med tanke på å lage tilbud til de som har et behov etter akuttfasens rehabilitering. Faglig tilbud Programmet inneholder elementer som både virker rehabiliterende og sekundærforebyggende. Før oppstart har pasientene individuell samtale med sykepleier med gangtest, utarbeidelse av individuell Sykepleier og fysioterapeut deltar i trening og gruppesamtaler. 36 Noen dager foregår undervisning via gruppearbeid. aktivitetsplan og målsetting. Pårørende er som regel med. Vi har 2 grupper som går parallelt. Kl begynner vi med fysisk aktivitet ledet av fysioterapeut og med sykepleier som selv deltar i treningen. Resten av dagen har vi et hus utenom sykehusbygningen til rådighet hvor gruppesamtaler og undervisning foregår. I gruppesamtalene benyttes pedagogikk og erfaring fra veiledning som verktøy for å fremme motivasjon. Dette gjøres ved å knytte kunnskap til erfaring underveis fra andre eller egne opplevelser i tråd med helsepedagogisk ideologi. Noen dager foregår undervisning via gruppearbeid. Sykepleier og fysioterapeut deltar i trening og gruppesamtaler. Undervisningen blir holdt av kardiolog, ernæringsfysiolog, sosionom, fysioterapeut og intensivsykepleier. Hver mandag serveres hjertevennlig lunsj, med tilhørende frukt eller grønnsaker. Deretter følger en oppfølgingssamtale med fysioterapeut, hvor pasienten motiveres til fortsatt forbyggende aktiviteter ut i fra egne interesser og egen målsetting. Dette, i tillegg til blodtrykksmåling, gangtest og blodprøver, blir fulgt opp med samtale hos sykepleier etter seks måneder og etter et år. Det foregår ingen annen fysisk test før deltagelse i treningen. Vi registrerer at mange av pasientene fortsatt er i en sjokk/reaksjonsfase, og at de gjennomgår mange reaksjoner i kropp og humør i løpet av de seks ukene. Dette skjer også i løpet av påfølgende år. Reaksjoner kommer oftest uventet og er ukjente for pasientene. Vi som helsepersonell har lest om det, men ikke alle har opplevd å være i så direkte kontakt med personer over lengre tid i denne fasen. Vi lærer utrolig mye, og denne kunnskapen er nyttig i vårt møte med de neste pasientene som deltar. Den fysiske opptreningen er noe av det beste pasientene opplever ved hjerterehabilteringen. Deltagerne kjenner at de blir i stadig bedre form i løpet av de 6 ukene. Mange fortsetter med trening i Fase 2 over de neste 6 uker, og de blir ved å holde seg fysisk aktive videre. Pårørende er ofte de som er mest engstelig, og dette forsøker vi å rette noe på ved å tilby en kveld for bare pårørende. De kan da spørre om det de ønsker uten å være redd for å skremme sine nærmeste som de hele tiden vil beskytte. Hjerte-lungeredning med pasient og pårørende er en kveld med praktiske øvelser. Flere av pasientene har selv opplevd å bli gjennopplivet enten av helsepersonell eller av sine nærmeste som nå også deltar, og de gir bare gode tilbakemeldinger på å gå gjennom øvelsen. Ved prosjektets åpning hadde prosjektgruppen store forventninger om at dette var et tilbud som ville bli godt mottatt av pasientene, medarbeidere ved SØ og ved Spesiallistsenteret i Sarpsborg. Evalueringen viser at tiltaket er et godt og viktig tilbud til denne pasientgruppen. Tilbudet er klart med på å kvalitetssikre behandlingsforløpet og er et viktig ledd i at pasienter og deres pårørende opparbeider seg følelse av trygghet og reduserer angstutvikling. Antall hjertehendelser i fremtiden kan reduseres ved livsstilsendringer, og de kommer seg raskere tilbake i arbeid. Det har vært viktig for pasientene å kunne få tilbudet i løpet av de første 2 ukene etter akutthendelsen da det er på dette tidspunkt spørsmålene dukker opp. Jeg tror vel også at det er på dette tidspunkt angsten kan oppstå ut ifra et par hendelser vi har observert. Prosjektdeltagernes tilbakemeldinger har gitt meg svar som bekrefter mine antagelser om at dette var et tilbud mange ville benytte og hadde behov for. Det er godt å se og høre at mange, ett år etter, fortsatt er aktive og har godt livsmot. Selvfølgelig ser jeg også de som må inn til nye behandlinger, men da har de også fått med seg kunnskap som de knytter til kroppens reaksjoner slik at de ber om ny utredning i tide. Det gir opplevelse av egen kontroll og må tross alt sees på som en positiv effekt av deltagelsen. Arbeidet gir meg nye utfordringer hver dag ved å møte nye personer enten i direkte samtale eller i nye gruppesammensetninger, og det er dette som gjør at jeg gleder meg til å gå på arbeid hver dag. 37

20 NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Kjenner sjukepleiarane sin eigen risikofaktor for hjerte-karsjukdom? NSF s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere gjennomføring av ei cohortstudie på 6th Annual Springmeeting on Cardiovascular Nursing, Bergen Tone M. Norekvål 1,2, Philip Moons 1, 3, Wilma Scholte op Reimer 1, 4 på vegne av the UNITE research group i WG 24 1 Undertaking Nursing Interventions Throughout Europe (UNITE) Research Group 2 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen (NO) 3 Center for Health services and Nursing Research, Catholic University of Leuven, Leuven (BE) 4 Department of Cardiology, Erasmus Medical Center, Rotterdam (NL) Bakgrunn Anbefalingar for forebygging av hjerte karsjukdommar understrekar nødvendigheita av å basere intervensjonar på ei vurdering av den enkelte sin totale risiko heller enn nivået av enkeltfaktorar. Dette då dei fleste har fleire faktorar som i samspel bidreg til den totale risiko. Ei usystematisk risikovurdering resulterer ofte i ei undervurdering av den enkelte sin risiko. Guidelines for kardiovaskulær prevensjon gjeve av the Third Joint Task Force of the European Societies on Coronary Prevention anbefalar bruk av SCORE (Systematic Coronary Risk Evaluation) når den totale risikovurderinga skal gjerast på individnivå. SCORE-systemet er utvikla på bakgrunn av data frå store europeiske studiar og predikerer fatale kardiovaskulære hendingar over ein tiårsperiode. SCORE-systemet har to ulike risikotabellar. Kva tabell ein skal bruke kjem an på kvar ein skal ta det i bruk. Norge er vurdert å tilhøyre høgrisikolanda, og tabellen som vi skal bruke er vist i figur 1. SCORE gjer bruk av fylgjande risikofaktorar: alder, kjønn, røyking, systolisk blodtrykk og totalkolesterol. Ein blir definert til å vere i høgrisikogruppa dersom det er >=5% sjanse for ei fatal kardiovaskulær hending innan 10 år (sjå figur 1). Kva brukar vi så dette til? Først og fremst er SCOREsystemet utvikla til bruk i primærprevensjon. Personar Absolute CVD Risk (1): Your current risk: 23 % (2): Your risk if you achieve your treatment goal: 5 % Contribution of risk factors to total risk Systolic Pressure (25 %) Cholesterol (34 %) Smoker (41 %) Fig 2. Døme på risikovurdering ved bruk av det elektroniske verktøyet HEARTSCORE. med låg risiko skal informerast om viktigheita av å oppretthalde sin låge risikoprofil. Dei med risiko på 5% eller høgare, eller dei som vil nå dette nivå når dei blir middelaldrande, må få tilbod om vegleiing og ein konkret plan for livsstilsendring. Tabellen er også fin å bruke for å få ein indikasjon på effekten som endringar i livsstil får på risikoprofilen, for eksempel ved å slutte å røyke. Til dømes ved Erasmus Medical Center i Rotterdam bruker ein derfor SCORE også illustrativt i sekundærprevensjon. Det er viktig å merke seg at risikoen kan vere høgare enn det som er anført i tabellen. Dette gjeld dersom ein har familiehistorie med tidleg kardiovaskulær sjukdom, er overvektig, har lav HDL kolesterol, forhøga triglycerider, CRP, fibrinogen, homocystein eller svekka glukosetoleranse. Risikoen er fylgjeleg også høgare når ein nærmar seg neste alderskategori. I SCORE er det heller ikkje teke høgde for psykososiale risikofaktorar. Desse er uavhengige av standard risikofaktorar, og er vanskeleg å integrere i ein tabell. Imidlertid er dette viktig å ta med i vurderinga. Den same risikovurderinga kan også gjerast ved bruk av eit elektronisk verktøy; HEARTSCORE. HEARTSCO- RE gjer eit estimat av totalrisiko etter at data er plotta inn (sjå døme i figur 2). Dette elektroniske verktøyet er tilgjengeleg på nettet (www.escardio.org/initiatives/ prevention/heart-score.htm). Det er viktig at vi som sjukepleiarar kjenner til korleis HEARTSCORE fungerer. HEARTSCORE er enno ikkje lansert i Noreg, det vil seie tilpassa norske tilhøve. Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) sitt kvalitetsutvalg har kritiske merknader til delar av SCORE-systemet. Hovudsakleg har dette med at dei norske dataene som SCORE baserer seg på er av eldre dato, noko som fylgjeleg får konsekvensar for graden av risiko og definisjon av høgrisikogrupper. Eit utval nedsett av Sosial- og Helsedirektoratet arbeider no med å vurdere dei ulike systema for risikovurdering jamført med norske tilhøve. I mellomtida har svenskane tilpassa HEARTSCORE til svenske tilhøve, og er i ferd med å ta det i bruk. Deltakarane på kongressen i Bergen fekk imidlertid eit unikt høve til å gjere seg kjent med dette verktøyet. Kjenner sjukepleiarane sin eigen risikofaktor for hjertekarsjukdom? Kardiologiske sjukepleiarar har ofte ei sentral rolle i vegleiing av pasientar med hensyn på livsstil for å redusere deira totale risikoprofil. Ein kan imidlertid stille Fig 1. SCORE-tabellen estimerer 10 års risko for fatal kardiovaskulær sjukdom i populasjonar med høg risiko (Norge er klassifisert som høgrisikoland). spørsmålet kor bevisst er sjukepleiarane på sin eigen risiko for hjerte-karsjukdom? Hensikt Vi valgte å undersøkje dette ved bruk av spørreskjema, og estimering av risiko ved hjelp av HEARTSCORE. Målet var tredelt: 1. Å utføre eit forskningsprosjekt for å få svar på spørsmålet; kjenner sjukepleiarane på sin eigen risiko for hjerte-karsjukdom? 2. Å demonstrere bruken av HEARTSCORE som verktøy i risikovurdering og vegleiing. 3. Å gi sjukepleiarane sjølve ein mogelegheit til å få estimert sin eigen totalrisiko. Gjennomføring Vi inviterte alle deltakarane til å svare på eit spørreskjema om risikofaktorane deira. Døme på spørsmål var: - Do you have a strong family history of premature cardiovascular disease? - Are you a smoker? - How do you estimate your risk of a fatal cardiovascular event in the coming 10 years? For å kunne samanhalde eigenrapporterte data med objektivt målte data inneheldt spørreskjema også spørsmål som: - What is your systolic blood pressure (mmhg)? - What is your total cholesterol level? Deltakarane fekk så mogelegheiten til å måle blodtrykk og totalkolesterol på standen. Data på alder, kjønn, sjølvrapportert røykestatus og målt systolisk blodtrykk og totalkolesterol blei lagt inn i den elektroniske databasen HEARTSCORE. Totalrisiko blei rekna ut og vist grafisk (som figur 2). Det var etablert ein stand med 7 stasjonar kor ein fekk mogelegheiten til å måle blodtrykk og totalkolesterol. Standen blei betjent av representantar frå lokalgruppestyra i NSF-LKS, samt andre som frivillig stilte opp. Totalkolesterolet blei målt ved kapillær prøve, og På kongressen i Bergen var det mogelegheit for å få målt både blodtrykk og kolesterol. alle som betjente standen fekk opplæring i bruk av analyseapparaturet utlånt fra Roche. HEARTSCORE-databasen blei administrert av representantar frå forskargruppa UNITE. Det var stor aktivitet på standen i alle pausar, og det var tydeleg at dette var noko som engasjerte. For LKS var det også midt i blinken å få tydeleggjort satsinga på primær og sekundærforebygging av hjerte-karsjukdom på denne måten. European Guidelines on CVD Prevention i lommeformat blei delt ut på standen. Det blei også plakatar med SCORE-tabellen. Resultat Vi fekk gode tilbakemeldingar frå deltakarane på nytten av å ha fått sett korleis HEARTSCORE fungerer. Resultata av forskningsprosjektet er planlagt publisert i European Journal on Cardiovascular Nursing. Alle som deltok på kongressen fekk eit årsabonnement av dette tidsskriftet inkludert i deltakaravgifta. Som det einaste refereebedømte tidsskriftet innan vårt fagfelt i Europa er dette eit viktig tidsskrift å halde seg oppdatert i. Acknowledgements Vi takkar alle som bidrog til at studien kunne gjennomførast, og spesielt Anne Margrethe Sørheim som koordinerte det praktiske arbeidet på standen. Referansar: De Backer G., Ambrosioni E., Borch-Johnsen K., et al European Guidelines on CVD Prevention: Third Joint European Societies Task Force on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice. European Journal of Cardiovascular Prevention Rehabilitation;10 (Suppl 1): S1-S78 Conroy RM, Pyörälä K, Fitzgerald AP, et al Estimation of ten-year risk of fatal cardiovascular disease in Europe: the SCORE-project. European Heart Journal; 24: Otterstad JE, Aaberge L, Steen T European Guidelines on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice. Norsk Cardiologisk Selskap kvalitetsutvalget. Hjerteforum, vol 17, nr 2; Otterstad JE, Klemsdal TO, Tverdal Aa Nye europeiske retningslinjer for kardiovaskulær prevensjon. Kan de implementeres i norsk praksis? Hjerteforum, vol 17, nr 2;

Handlingsplan 2015 NSF-LKS

Handlingsplan 2015 NSF-LKS Handlingsplan 2015 NSF-LKS Utformet på styremøte januar 2015 Revideres fortløpende på styremøter i 2015 1. INNSATSOMRÅDE: Økonomi - NSF-LKS har økonomistyring Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet.

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet. Vedtekter for Norsk Geografisk Selskap 1. Navn Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) 2. Virkeområde Foreningens virkeområde er hele landet. 3. Formål Foreningens formål er å: være et faglig

Detaljer

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN)

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN) VEDTEKTER FOR NORSK GEOLOGISK FORENING Etablert xx.xx.xx, sist revidert 9.1.2013 1. Navn og formål 1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 1. Definisjon 1.1 Klubbens navn er Vesterålen Gatebil (Heretter benevnt VGB). 2. Formål Klubbens Formål er: Samle interesserte i Biler av alle merker

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012 Medlemsbrev Fra landsstyret NSFLIS Desember 2012 Nytt styre i NSFLIS Nytt landsstyre i NSFLIS ble valgt på Generalforsamlingen 31.oktober 2012 i Trondheim. Landsstyret har nå hatt sitt første landsstyremøte

Detaljer

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet.

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet. 21. januar 2015 - Årsmøtepapirer VELKOMMEN TIL TEKNA FORSKERNES ÅRSMØTE 6. FEBRUAR 2015 Tekna Forskernes årsmøte avholdes fredag 6. februar kl. 11.00 12.00 på Radisson Blu Hotel Nydalen, i forbindelse

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene Årsmøtesak 5 Forslag til endring i statuttene Ved forrige endring i statuttene i 2009 var tanken å harmonere INs statutter til ICOMOS statutter. Det har vært en innskjerping på hvor lenge et medlem kan

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25

Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks nr. 2-07 - 9. årgang HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering Sidene

Detaljer

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Navn, formål og adresse 1 Foreningens navn er Kommunikologforeningen, og er registrert med dette navnet i Brønnøysundregisteret i Norge. Foreningens

Detaljer

TREKKERS NORGE VEDTEKTER

TREKKERS NORGE VEDTEKTER TREKKERS NORGE VEDTEKTER 1 1 Om foreningen a. Foreningens navn er «Trekkers Norge» og på engelsk «Trekkers Norway». b. Prime Directive 1. For Trekkers Norge er det sentralt å spre informasjon om og øke

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag

Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag Stiftelsesdokument for Efteløt Bygdelag 14.juni 2012 kl 18:00 ble det avholdt stiftelsesmøte på Vonheim i Hostvedt. Tilstede som stiftere var: Hege P.Johansen, Unn Iren Sommerstad (Efteløt Bygdekvinnelag),

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent.

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent. Referat Styremøte 3 2015 Tidspunkt: 05.05.2015, kl 10-14. Sted: Øvre Voll gate 11, 0158 Oslo Tilstede: Aina, Hans Petter, Kirsti, Jan-Egil, Tone S., Kirsti, Mariann Møteleder: Aina Referent: Simen Forfall:

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * *

VEDTEKTER FOR. Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * Vedlegg 5: Vedtekter Stavanger oratoriekor VEDTEKTER FOR Foreningen Stavanger oratoriekor * * * * * * 1 ORGANISASJON 2 FORMÅL 3 MEDLEMSKAP 4 ÅRSMØTET 5 STYRET 6 VALGKOMITÉ 7 ØKONOMI 8 VEDTEKTSENDRINGER

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09 og 24.11.11 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes kompetanse-

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09, 24.11.11 og 27.11.14 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes

Detaljer

Lover for Lier Historielag.

Lover for Lier Historielag. Lover for Lier Historielag. Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. mars 1970. Revidert på årsmøtene 18. februar 2000, 21. februar 2002, 16.februar 2006, 28. februar 2008 og 21. februar 2013. 1 Formål Laget har

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011

Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtekter for Veldre friidrett stiftet 17. januar 1994 Basert på NIF s basis lovnorm for idrettslag av 28. november 2011 Vedtatt på årsmøtet 24. februar 2015. Godkjent av idrettsstyret dato.. 1 Formål

Detaljer

Vedtekter. Oppdatert:

Vedtekter. Oppdatert: Vedtekter Oppdatert: 27. januar 2010 1 ORGANISASJON 1.1 Forr Songlag stiftet i 1919 er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Stod i Steinkjer kommune. 1.2 Koret er tilsluttet Norges Korforbund Nord-Trøndelag

Detaljer

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL I - Formål...3 KAPITTEL II - Organisasjon, fellesbestemmelser......3 KAPITTEL III - Genericas styre....5 KAPITTEL IV - Årsmøte

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Hvorfor endringer? DIS-Norge, Slekt og Data (DISN) ønsker i mest mulig grad å standardisere distriktslagenes vedtekter. Kvaliteten hos enkelte lag

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER. Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. VEDTEKTER Vedtatt på LVKs landsmøte 21. august 2015 1. Navn, medlemskap Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent kalenderår. gjeld. i Foreningens navn Observatør: Mai-Britt Knoph, KLD 2 Formål Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent Foreningens navn er «Hold Norge Rent», forkortet til «HNR». Det ble den 24. november

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og innkalling 2. Valg av dirigent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ENDRET VED: Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ÅRSMØTE 16. OKTOBER 2003, REVIDERT 25. OKTOBER 2006, REVIDERT 24. OKTOBER 2007, REVIDERT 18. OKTOBER 2012, IKKE ENDRET 23. OKTOBER 2013, REVIDERT

Detaljer

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter Nærsnes Barnehage SA Selskapsvedtekter for samvirkeforetaket Nærsnes barnehage SA, org. nr. 971499338 vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. Til stede som stiftere var: Kari Knudsen Kristin Værholm Ferenc Macsali Betzy Bell Louis Cecilie Svanes

Detaljer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer

Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer AFASIFORBUNDETS VEDTEKTER Gjeldende fra og med Landsmøtet 2013. Navn, formål, organisasjon, ansvarlige organer 1-1 Navn Organisasjonens navn er Afasiforbundet i Norge (AFN/Afasiforbundet). Afasiforbundet

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

VEDTEKTER For ISAAC NORGE

VEDTEKTER For ISAAC NORGE VEDTEKTER For ISAAC NORGE Gjelder f.o.m. 4. April 2011 Innhold 1. ISAAC... 4 1.1 ISAAC Norge... 4 1.2 Representasjon i Council... 4 1.3 Representasjon i Norge... 4 2 FORMÅL... 4 3. MEDLEMSSKAP... 4 3.1

Detaljer

Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF)

Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) Til KPFs ekstraordinære generalforsamling 28. april-07. Sak: 2 Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) Det foreslås at disse vedtektene erstatter gjeldene grunnregler

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

VEDTEKTER Pr. 31.5.2013

VEDTEKTER Pr. 31.5.2013 VEDTEKTER Pr. 31.5.2013 VEDTEKTER Sist revidert på årsmøtet 8.5.2015 Foreningens navn er Norske Flyspeditørers Forening (Norwegian Air Freight Forwarders Association). Foreningen organiserer medlemmer

Detaljer

Vedtekter for Tekna Jernbane

Vedtekter for Tekna Jernbane Vedtekter for Tekna Jernbane Vedtatt av årsmøtet den 21. juni 2011. Godkjent av Tekna Hovedstyret den 1 NAVN Faggruppens navn er: Tekna Jernbane som er en egen faggruppe innenfor Tekna. Tekna står for

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER C C Innkalling Årsmøte 2012 I henhold til vedtak på ordinært årsmøte 15. November 2011 innkaller styret til ordinært årsmøte i Klasseklubben for 12,5 kvm krysser onsdag

Detaljer

VEDTEKTER. Foreningens navn 1

VEDTEKTER. Foreningens navn 1 VEDTEKTER Foreningens navn 1 Foreningens navn er Foreningen for brystkreftopererte (FFB). Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og tilsluttet Kreftforeningen. Foreningens internasjonale betegnelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Vedtekter Norsk medisinstudentforening

Vedtekter Norsk medisinstudentforening Vedtekter Norsk medisinstudentforening 1. Formål 1.1 Foreningens offisielle navn er Norsk medisinstudentforening (Nmf). I internasjonal sammenheng benyttes navnet Norwegian Medical Students Association

Detaljer

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets Vedtatt 18. Mars 2015 1 KRETSENS NAVN Kretsens navn er Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Midt-Norge Krets. 2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

(1) Travlagenes formål er å arbeide for norsk travsport og dens interesser innenfor rammen av DNTs lov.

(1) Travlagenes formål er å arbeide for norsk travsport og dens interesser innenfor rammen av DNTs lov. 23 KAPITTEL 6: TRAVLAG 6-1 Formål (1) Travlagenes formål er å arbeide for norsk travsport og dens interesser innenfor rammen av DNTs lov. (2) Travlagene skal være medlemmenes organisasjonsledd og skal

Detaljer

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40

Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013. Kapittel 1 Om Misjon 10/40 Godkjente justerte vedtekter Misjon 10/40 ADMIN 16.5.2013 Kapittel 1 Om Misjon 10/40 1-1 Subjekt for vedtektene Misjon 10/40 er et privat initiativ, organisert som en forening og godkjent av styret for

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket.

Vedtekter. 1.1. Vestfold teaterråd er samarbeidsorgan for det frivillige scenekunstfeltet i fylket. Vedtekter Vedtatt på stiftelsesmøtet 11.mars 1982, med endring foretatt på årsmøtet 12.mars 1986 Revidert på årsmøtet 7.mars 2005 Revidert på årsmøtet 6. mars 2008 1. FYLKESRÅD 1.1. Vestfold teaterråd

Detaljer

LOVER FOR NFS FORSLAG TIL ENDRINGER 2015

LOVER FOR NFS FORSLAG TIL ENDRINGER 2015 LOVER FOR NFS FORSLAG TIL ENDRINGER 2015 Foreslåtte endringer markert med gult i forslaget til nye lover. Se nedenfor. Generelt Språklig oppdatering og konsekvent bruk av forkortelser 1 Formål Utvidelse

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag

Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Vedtekter for NBF Midt-Trøndelag Revidert og vedtatt av kretstinget 31.03.2009, stadfestet av Norsk Bridgeforbund 27.03.2009 og gjort gjeldende fra 31.03.2009 KAPITTEL 1... 2 BASISVEDTEKTER SOM SKAL VÆRE

Detaljer

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 VEDTEKTER FOR RA SANGLAG Vedtatt på Sanglagets årsmøte 16. februar 2010 Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 1 Organisasjon 1.1 Ra Sanglag, stiftet 23/1-1916, er et partipolitisk

Detaljer

Vedtekter for nettverket Inn på tunet Hedmark 28.03.2012. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03.

Vedtekter for nettverket Inn på tunet Hedmark 28.03.2012. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03.2014 1 NAVN Organisasjonens navn er: Inn på tunet Hedmark 2 FORMÅL Inn på tunet Hedmark skal være et organisatorisk nettverk

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Vedtekter. 2013 Vedtekter Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Vedtekter - 1 - 1 Foreningens navn Foreningens navn er, heretter kalt KSM. 2 Foreningens innskuddskapital KSM har en innskuddskapital på 30 000 kroner. 3 Foreningens formål KSM har som formål å drive faglig-pedagogisk

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

2001-2015, SKSF Vedtekter for Skedsmokorset Spillforening SKSF stiftet 23.10.2001

2001-2015, SKSF Vedtekter for Skedsmokorset Spillforening SKSF stiftet 23.10.2001 2001-2015, SKSF Vedtekter for Skedsmokorset Spillforening SKSF stiftet 23.10.2001 Vedtatt av SKSFs konstituerende årsmøte 22/10-2002 Sist endret av foreningens ordinære årsmøte 28.01.2015 NAVN OG FORMÅL

Detaljer

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13

Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Vedtekter for NITOs avdelinger Vedtatt av hovedstyret oktober 2013 sak 69/13 og endring i sak 82/13 Innhold

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

1 Navn, org.nr. og adresse

1 Navn, org.nr. og adresse Norsk Tysklærerforening VEDTEKTER (sist endret på årsmøtet 28. oktober 2011.) TYSKFORUM - Norsk tysklærerforening VEDTEKTER (sist endret på årsmøtet 29. oktober 2015) 1. NAVN - ADRESSE - FORMÅL 1. NAVN

Detaljer

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND - Troms Vedtatt av sentralstyret i NK 22.01.2011. Vedtatt av årsmøtet i NK Troms 19.02.2011 Sist endret 10. mars 2012 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND TROMS er et distriktsledd

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn.

Foreningens fylkesforeninger betegnes med navn etterfulgt av fylkesnavn. VEDTEKTER For enhver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på Barnekreftforeningens landsmøte (vedtektenes 17). Barnekreftforeningens

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Rakalauv Barnehage SA

Rakalauv Barnehage SA .. Rakalauv Barnehage SA Org.nr.: 975334821 Gagnumvegen 20 2750 Gran Tlf. 61330037 Mail: styrer@rakalauv.no www.rakalauv.barnehageside.no VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RAKALAUV BARNEHAGE SA, ORG.NR.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB

VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB oppdatert pkt. 10.3 den 1.6.2006 ikke en off. endring VEDTEKTER FOR NORSK JOCKEYKLUB (Forening til fremme av den edle hestavl) Approbert av Det Kongelige Landbruksdepartement 04.06.2004 1 1.1 Klubbens

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra Innkalling til ekstraordinært Årsmøte i Molde Næringsforum Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra mva 2 INNKALLING OG SAKSLISTE TIL EKSTRAORIDNÆRT ÅRSMØTE I MOLDE NÆRINGSFORUM

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

VEDTEKTER FOR INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN)

VEDTEKTER FOR INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN) Støtter organisasjoner som gir trygge, gode og faglig berikende miljøer for fattige barn over hele verden VEDTEKTER FOR: INTERNASJONAL BARNEHJELP NORGE (IBHN) Fastsatt på organisasjonens stiftelsesmøtet

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING. Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I AGAT- OG TOPASVEGEN VELFORENING Sted: Kroken kirke Dato: 3.11.14 kl 2000 Punkt 1: Åpning ved leder. Det var 12 stemmeberettigede tilstede, se vedlegg 1. Punkt 2: Saksliste: Sak

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

Gauselbakken Barnehage SA

Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Gauselbakken Barnehage SA Vedtekter for Gauselbakken Barnehage SA Vedtatt på ekstraordinært årsmøte 25.september 2012 Versjons historie (siste på topp) Dato Ver Navn Beskrivelse

Detaljer