HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 16/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2013

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 16/13 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar 2013 Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Reidun Martine Rømo Saksmappe 12/559 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar den rapporterte utviklingen for aktivitet, ventetid, fristbrudd, kvalitet, økonomi og bemanning til etterretning. 2. Styret ber administrerende direktør om å ha fokus på kostnadskontroll og en tett oppfølging av arbeidet med tiltak i foretakene. 3. Styret viser til vedtak i sak 03/11 og vedtar endring av inntektsramme med bakgrunn i tilbakeholdt basisramme til investeringer på til sammen 165 mill kr for Dette medfører en reduksjon i resultat til Helse Midt-Norge RHF på 165 mill kr og en tilsvarende økning av resultat til helseforetakene. I tillegg overføres 28 mill kr i prosjektmidler til Ambulanse Midt- Norge HF gjeldende for Styret ber administrerende direktør om å følge opp aktivitetsutviklingen i helseforetakene tett. Det er en forutsetning at ventetidene reduseres og fristbruddene elimineres innenfor tildelt ramme. 5. Styret ber administrerende direktør ha en særlig oppmerksomhet på bemanningsutviklingen. Stjørdal Daniel Haga Administrerende direktør 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr januar 2013 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr januar 2013 fra ØBAK SAKSUTREDNING Administrerende direktør legger frem en statusrapport som omfatter både helsefag, økonomi og bemanning for Helse Midt-Norge. I tillegg rapporteres innkjøp pr tertial. 1. Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer, bruken av bevilgning til Raskere tilbake og pasientsikkerhetskampanjen. I tillegg vil oversikt over pasienttilfredshet presenteres en gang i året når resultatene fra den nasjonale målingen utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten foreligger. 1.1 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presentert tertialvis Somatikk Sørge-for-aktivitet og egen produksjon Somatikk Sørge for og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng og DRGpoeng helseforetakene har produsert. Tabell 1.1, som viser sørge-for- DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten det enkelte HF har produsert for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF`ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Tabellen viser at det er en aktivitet per januar som er høyere enn budsjett i hele sørge-forrommet. Dette kan skyldes at det er tidlig på året og at periodiseringen er svært følsom når en så pass lav andel av årsaktiviteten er gjennomført. I tillegg er januar en måned med normalt høy aktivitet, som kanskje ikke er vektlagt nok i periodiseringen. Helse Nord-Trøndelag HF har en meraktivitet som er 18 % høyere enn budsjett, og noe av dette kan skyldes periodiseringen som nevnt over. I tillegg til at det har vært en høyere ø-hjelpsaktivitet enn vanlig, styrer Helse Nord- Trøndelag HF mot en vekst på 2 % i 2013, i forhold til realisert aktivitet i Dette er høyere enn bestillingen fra Helse Midt-Norge, og tilsier en meraktivitet på vel 2000 DRG-poeng. Meraktiviteten ved St. Olavs Hospital HF forklares med et generelt høyt aktivitetsnivå, og Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer at det har vært en høyere aktivitet ved klinikk for medisin og klinikk for barn og unge i januar enn normalt (ø-hjelp). 2

3 Tabell 1.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Org.nr Aktivtet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital % % Helse Møre og Romsdal % (0) 0 % Helse Nord-Trøndelag % (0) 0 % Kjøp fra private og andre RHF % % Sum aktivitet "Sørge for" % (1) 0 % Tabell 1.2, viser HF enes produksjon, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har produsert for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også DRG - produksjonen ved private avtaleinstitusjoner og hos andre RHF. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2013 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2013 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Også her presenteres eventuelle avvik. Avvikene kan knyttes til forklaringene til tabell 1.1. Tabell 1.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Hittil i år Andre pasienter Samlet aktivitet HMN Egne pasienter behandlet i HMN Totalt DRG-poeng Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Rusbehandling MN HF % Kjøpt fra private % Totalt HMN % 1.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider I dette avsnittet presenteres figurer som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt- Norge. Ventetidsoversiktene viser tall fra 2010 til 2013, mens fristbruddsoversiktene er fra årene 2011 til Siden utviklingskurvene er presentert år for år er tallene for desember året før lagt inn først i figurene. Dette for at det skal vises en linje fra desember til januar og ikke bare et punkt. De siste 3 årene har det vært en gjennomgående reduksjon i ventetidene. Figur 1.1 viser gjennomsnittlig ventetid for pasienter som er avviklet fra venteliste. Dette betyr at behandlingen har startet eller at pasientenes tilstand er avklart. Det var en økning i ventetid fra desember 2012 til januar 2013 fra 68 til 73 dager. Det var en lik utvikling på disse målepunktene i 2011 til 2012, men da var ventetiden gjennomgående noe lenger (72 til 75 dager). Det er sterkt fokus på reduksjon av ventetidene ved alle helseforetakene, og det er forventet at den vil gå ned utover året, og at målet om en gjennomsnittlig ventetid på under 65 dager nås. 3

4 Figur 1.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figur 1.2 vi gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter for samme tidsperiode som over. Dette er statistikk over pasienter som ikke er tatt til behandling. Som for ventetid for avviklede pasienter viser denne figuren at ventetiden for ventende reduseres år for år. Når ventetiden for ventende blir lang, vil de trekke opp ventetiden for avviklede pasienter i det de endrer status. Det er derfor et mål at denne gruppen også bør ha lavest mulig ventetid. Fra desember 2012 til januar 2013 er ventetiden uendret på 83 dager. Dette er også omtrent likt med samme målepunkt fra 2011 til Figur 1.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figurene 1.3 og 1.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. De siste årene har det vært en svært positiv utvikling på disse indikatorene, og utfordringen nå er å ta bort de siste fristbruddene slik at målet om null fristbrudd nås. Det var en 4

5 vekst i fristbrudd fra desember 2012 til januar 2013, men nivået er relativt lavt med en andel fristbrudd på 4,5 prosent. Det er fokus på denne utfordringen ved alle helseforetak og det er et mål at driften legges opp slik at de fremtidige fristbruddene fanges opp og unngås. Figur 1.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Antall fristbrudd øker fra 209 i desember 2012 til 407 i januar Nivået i forhold til januar i 2012 er imidlertid langt lavere. I styringsdokumentene til helseforetakene for 2013 er foretakene gjort ansvarlig med tanke på å skaffe et adekvat helsetilbud til pasienter som er utsatt for fristbrudd eller der man på forhånd kan si at det vil bli brudd på behandlingsfristen. Det må forventes at helseforetakene tar dette ansvaret og at fristbruddene vil elimineres i løpet av nærmeste fremtid. Reduksjon i ventetid og eliminering av fristbrudd skal skje innenfor tildelt aktivitetsramme. Figur 1.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 5

6 1.3 Samhandling Utskrivningsklare pasienter somatikk Antall utskrivningsklare pasienter er høyere i januar 2013 sammenlignet med januar 2012, særlig ved St. Olavs Hospital HF, mens antall døgn som de forblir innlagt i sykehus er noe lavere. Det er fortsatt sprik mellom rapporterte regnskapstall og rapporterte tall for antall utskrivningsklare døgn, noe som indikerer at det fortsatt er en utfordring å melde utskrivningsklare pasienter i samsvar med forskriftene. Tabell 1.5: Uskrivningsklare pasienter somatikk antall pasienter og antall døgn 250 Antall utskrivningsklare pasienter pr HF jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des STO 2013 HNT 2013 HMR Raskere tilbake Helse Midt-Norge RHF har i 2013 mottatt kr. 110,9 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 39,7 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort, 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 67,2 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 39,7 mill kr til tiltak i helseforetakene, 21,2 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner, mens 6,3 mill kr er foreløpig holdt igjen som en reserve. Som vist i tabell under, er det samlet benyttet 3 % av bevilgningen pr januar Tabell 1.3: Bruk av bevilgning Raskere tilbake hittil i år Hittil denne Bruk av bevilgningen pr HF periode St Olavs Hospital HF 12 % Helse Møre og Romsdal HF 8 % Helse Nord-Trøndelag HF 9 % Rusbehandling Midt-Norge HF 8 % Regionforetaket HMN 0 % Hysnes Helsefort og Arbeidsmedisin 0 % Samlet bruk av bevilgningen 3 % 6

7 1.5 Pasientsikkerhetskampanjen Helse Midt-Norge deltar i alle læringsnettverk, og følger de øvrige føringer i kampanjen. Dette innebærer blant annet rapportering i GLOBAL TRIGGER TOOL (GTT) og registrering av data i forhold til innsatsområdene. Det er knyttet noen utfordringer til spredningsplaner for innsatsområdene, men det arbeides for å finne gode løsninger 2 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 79/12 Inntektsfordeling og aktivitet 2013 og sak 3/13 Resultat og investeringsbudsjett I statusrapport pr januar omtales også omfordeling av basisramme for I vedtatt budsjett er det i tråd med Prop. 1 S ( ) lagt til grunn at pensjonskostnader for 2013 ville bli om lag på samme nivå som i Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2013 ble lagt frem i februar, og er foreløpig beregnet til å gi HMN i underkant av 100 mill kr lavere pensjonskostnader for 2013 enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. For Ambulanse Midt- Norge er det lagt inn en foreløpig beregning da den eksakte pensjonskostnaden ikke er mulig å beregne før hele bestanden er innmeldt. Insourcing av ambulansevirksomheten fører til at Helse Midt-Norge samlet får en høyere pensjonskostnad, noe som er foreløpig beregnet til å utgjøre om lag 50 mill kr og som ligger 15 mill kr over deres budsjett for I foretaksprotokoll av 30. januar 2013 er det presisert at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer. Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S ( ) vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. Økt pensjonskostnad som en følge av insourcing av ambulansevirksomheten er en utfordring som foretaksgruppen må håndtere innenfor ordinære økonomiske rammer. 2.1 Resultat Foretaksgruppen har pr januar 2013 et samlet resultat på 78 mill kr mot budsjettert resultat på 66 mill kr. Det er i samme periode regnskapsført 7,5 mill kr lavere pensjonskostnader enn forutsatt i budsjett. Korrigert for lavere pensjonskostnader gir dette et positivt avvik på resultat på om lag 5 mill kr. Foretaksgruppen har på grunn av høyere aktivitet enn budsjettert et positivt avvik knyttet til aktivitetsbaserte inntekter. Samtidig er det et negativt avvik knyttet til andre driftsinntekter og øremerkede tilskudd, noe som hovedsakelig skyldes forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter. Samlede driftsinntekter er om lag 3 mill kr lavere enn budsjett. Totale driftskostnadene er pr januar 5 mill kr bak budsjett, og eliminerer derfor negativt avvik på inntektssiden. Avvik knyttet til driftskostnadene er da korrigert for effekten av lavere kostnader til pensjon. Ser vi nærmere på kostnadssiden ser vi at høye lønns- og varekostnader veies opp av positivt avvik knyttet til andre driftskostnader. Samlet har vi et positivt avvik på driftsresultat pr januar på 2 mill kr. Positivt avvik på finans på 3 mill kr, knyttet til lavere rentekostnader enn budsjettert, bidrar til et samlet positivt resultatavvik på 5 mill kr. 7

8 Tabell 2.1: Resultat mot budsjett denne periode Resultat 2013 HMN Denne periode Tall i tusen Regnskap- Denne periode Budsjett - Denne periode Avvik - Denne periode Herav pensjonskostn under budsjett Org.nr Avvik ekskl pensjonskostn St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Resultatet vil pr foretak bli kommentert korrigert for pensjonskostnader under budsjett da dette gir et riktig bilde av reelle driftsavvik St Olavs Hospital HF har pr januar et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Det er knyttet noe usikkerhet omkring resultatet pr januar da regnskapet avsluttes samtidig med årsoppgjøret for Trenden fra 2012 med merforbruk på lønn og varekostnad ser ut til å fortsette. På grunn av høy aktivitet er varekostnad høyere enn budsjett, men som utlignes av et positivt avvik på ISF-inntekt og på andre driftskostnader. Helse Møre og Romsdal HF har pr januar et negativt avvik korrigert for pensjon på 4 mill kr. Det er blant annet knyttet til høye varekostnader, noe som skyldes at foretaket har en høyere aktivitet enn budsjettert i januar samt høyere kostnader til innleie. Avvik på varekostnader veies delvis opp av høyere aktivitetsbaserte inntekter. Negativt avvik pr januar skyldes for øvrig et merforbruk på lønn knyttet til overtid og vikarer. Det har i begynnelsen av året vært høyt belegg på sengeposter blant annet på grunn av sesonginfluensa. I tillegg er det negativt avvik på andre driftskostnader. I budsjettet ligger det uspesifiserte tiltak tilsvarende 60 mill kr samlet sett og som også gjenspeiler seg i resultatet pr januar. Manglende tiltak ligger hovedsakelig på varekostnader og lønn jf nevnte avvik. Helse Nord-Trøndelag HF har pr januar et negativt avvik korrigert for pensjon på om lag 1 mill kr. Avviket er i hovedsak knyttet et merforbruk på lønn, noe som skyldes prosjektbaserte aktiviteter med tilhørende inntekter/refusjoner, og et høyere aktivitetsnivå generelt. Tiltak for å redusere foretakets driftskostnader ved blant annet redusert bemanning har ikke fått effekt pr januar. Et høyere aktivitetsnivå en forutsatt i budsjett gir aktivitetsbaserte inntekter som veier opp deler av det negative avviket. I tillegg er det positivt avvik på konsulenttjenester og mindre bruk av FoU-midler enn budsjettert. Rusbehandling Midt-Norge HF har pr januar et resultat korrigert for pensjon i balanse. Sykehusapotekene Midt-Norge HF har pr januar et avvik noe over budsjett, noe som i hovedsak skyldes høyere vareomsetning enn budsjettert. Trenden fra 2012 med et høyt vareforbruk fortsetter i Foretaket har engasjert ekstern bistand for en gjennomgang av vareflyten da de ikke har lyktes med å avdekke årsaken til det høye vareforbruket. Ambulanse Midt-Norge HF har pr januar et negativt avvik på 4 mill kr. Dette skyldes i hovedsak merforbruk på lønn knyttet til overtid, samt negativt avvik på andre driftskostnader som er relatert til ulike oppstartskostnader. Helse Midt-Norge IT har pr januar et negativt avvik på 1 mill kr som skyldes et generelt lavere aktivitetsnivå enn forutsatt i budsjett. 8

9 Regionforetaket i HMN har pr januar et positivt avvik på 15 mill kr. Avviket skyldes i hovedsak lavere kostnader til kjøp av konsulenttjenester. Det reduseres noe som følge av et merforbruk av kjøp fra private røntgeninstitusjoner. I tillegg er det noen forsinkelser i oppstart av prosjekter. 2.2 Prognose Prognosen for foretaksgruppen samlet rappoteres pr januar å ligge 64 mill kr bak budsjett. Prognosen er da korrigert for effekten av reduserte pensjonskostnader. Årsaken til forverringen ligger hos Helse Møre og Romsdal HF og Ambulanse Midt-Norge HF. Korrigert for reduserte pensjonskostnader leverer øvrige foretak en prognose i tråd med budsjett. Tabell 2.2: Prognose pr denne periode og hittil mot budsjett Prognose 2013 HMN - Ekskl pensjonskost over budsjett Tall i tusen Prognose ekskl pensjon Vedtatt budsjett Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Rusbehandling Midt-Norge Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Helse Møre- og Romsdal HF forverret sin prognose med om lag 60 mill kr i januar. Endringen skyldes at budsjettet er vedtatt med uspesifiserte tiltak som de pr i dag ikke har funnet en løsning på. Foretaket vil arbeide videre med å finne tiltak for å redusere kostnadsnivået for Det er blant annet startet arbeid med benchmarking i medisinske avdelinger på lokalt og regionalt nivå for å kunne vurdere effektiviteten i eget foretak. Tilsvarende sammenligninger er tidligere gjennomført på område for kirurgi, og vil bli gjennomført også på andre områder for å se om det kan være potensial for effektivisering. Ambulanse Midt-Norge HF endrer sin prognose med bakgrunn i resultatavviket i januar, jf kommentar i kapittel 2.1 over. Det er samtidig usikkerhet knyttet til flere av kostnadspostene i budsjettet, blant annet knyttet til pensjon som nevnt innledningsvis i punkt Likviditet Helse Midt-Norge er tildelt en driftskredittramme i Norges Banke som pr er på mill kr. Dette innebærer en reduksjon i driftskredittrammen på 293 mill kr i forhold til Reduksjonen er i hovedsak knyttet til en endring i fordelingen av driftskredittrammene mellom de regionale helseforetakene. Foretaksmøte har besluttet at driftskredittrammens skal fordeles i henhold til ordinær inntektsfordeling, med en innfasingsperiode over tre år. Av reduksjonen på 293 mill kr er 53 mill kr knyttet til en anslagsvis lavere pensjonspremie enn pensjonskostnad i Driftskredittrammen justeres månedlig iht. vedtatt reduksjon. Foretaksgruppen har en netto innskuddsposisjon, noe som er sammensatt av samlet innestående i DnB Bank minus driftskreditt i Norges Bank. Netto innskudd pr januar ligger om lag på 160 mill kr. Budsjett pr er satt til et netto trekk på minus 270 mill kr, og prognose pr januar ligger foreløpig på samme nivå. 9

10 Figur 2.1: Likviditet hittil i år mot budsjett, forrige år og prognose Likviditet Helse Midt Norge Likviditet resultat Likviditet prognose Likviditet 2012 Likviditet budsjett Driftskredittramme Norges Bank Foretakenes driftskredittrammer beregnes med bakgrunn i inngående saldo på driftskreditt, likviditet fra resultatbudsjett, tilført likviditet til investeringer, lån og avdrag, avvik mellom pensjonspremie og pensjonskostnad og salgsinntekter. Tildelt ramme vil derfor forutsette at drift og investeringer holdes innenfor budsjetterte rammer i Det vil selv om foretaket ikke har behov for driftskreditt være behov for å holde seg innenfor rammen av tildelte midler til drift og investeringer. Dette for å sikre at regionens vedtatte planer på kort og lang sikt skal kunne realiseres. Foretakene har fått tildelt driftskredittrammer på til sammen 2,7 mrd kr i 2013 etter fordeling pr foretak som vist i tabell 2.3. Tabell 2.3: Fordeling av driftskredittramme 2013 Ramme Driftskreditt St Olavs Hospital HF ( ) Helse Møre og Romsdal ( ) Helse Nord-Trøndelag HF - Rusbehandling Midt-Norge HF - Ambulanse Midt-Norge HF (50 000) Sykehusapotekene i Midt-Norge HF - Samlet driftskreditt ( ) 2.4 Omfordeling av basisramme 2012 I henhold til styresak 03/11 Prinsipp for endring av inntektsrammer er det omfordelt basisramme fra Helse Midt-Norge RHF til sykehusforetakene, med et beløp tilsvarende budsjettert overskudd 2012 for Helse Midt-Norge RHF. Omfordelt basisramme skal gå til resultatforbedring og dermed styrking av egenkapital hos foretakene. Beløpet fordeles etter ressursbehovsindeksen, som ble lagt til grunn for fordeling av basisramme til somatikk og psykisk helsevern for budsjett 2012, jf 10

11 sak 100/11 Inntektsfordeling og aktivitet Med bakgrunn i dette er basisrammen til sykehusforetakene økt med 165 mill kr, mot en tilsvarende reduksjon ved RHF, jf tabell 2.4 nedenfor. Helse Midt-Norge RHF har i tillegg overført prosjektmidler, basisramme, fra RHF til Ambulanse Midt-Norge HF på kr 28 mill kr tilsvarende resultatet til Ambulanse Midt-Norge HF i Midlene er overført for å dekke opp prosjektkostnaden for 2012 som ligger hos Ambulanse Midt-Norge HF. Tabell 2.4: Omfordeling av basisramme 2012 STO HMR HNT AMN RHF RBI 2012* 0,46 0,35 0,20 Omfordeling basisramme Basisramme til AMN HF *Ressursbehovindeksen budsjett HR 3.1 Bemanning Forbruket av brutto månedsverk for januar 2013 er 877 brutto månedsverk høyere enn for tilsvarende periode i Dette skyldes i hovedsak 710 brutto månedsverk i Ambulanse Midt- Norge HF som nå fra januar er i full drift som en del av foretaksgruppen. Virksomheten for øvrig har et forbruk som ligger 167 brutto månedsverk over forbruket i januar Størst økning, sammenlignet med 2012, har St. Olav Hospital HF (+156) og Helse Nord-Trøndelag HF (+ 52), mens Helse Møre og Romsdal HF har redusert sitt personalforbruk med 111 brutto månedsverk. Nedgangen i Helse Møre og Romsdal HF kan i hovedsak tilskrives overføring av ambulansepersonell til Ambulanse Midt-Norge HF. Alle sykehusforetak har relativt sett omtrent like store avvik i forhold til planlagt bemanning for 2013 (HNT +1,6 %, HMR +1,4 % og STO +1,2 %). Som forklaring på dette anføres betydelig større aktivitet enn planlagt ved alle foretak og aller størst i Helse Nord-Trøndelag HF. Figur 3.1: Brutto månedsverk Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Innleie Innleie i januar er høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Avviket er både i forhold til innleie av sykepleiere og leger. Helseforetakene forklarer det høye innleiet med aktivitet utover budsjett. Innleien i Helse Midt-Norge er fortsatt meget lav, sammenlignet med andre regioner, men økende. 11

12 Figur 3.2: Innleie fra vikarbyrå Innleie av helsepersonell Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Deltid Som påpekt i statusrapport pr desember 2012, er vi av eier meddelt at vi fra 2013 vil bli målt på endring i gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Målet om 20 % endring, med utgangspunkt i står fast. Også øvrige indikatorer for deltid registreres og rapporteres internt og til eier (andel deltid, korrigert andel deltid og korrigert gjennomsnittlig stillingsstørrelse), men vi vil fra nå av konsentrere oss om den indikatoren vi måles på i styrerapporteringen. Gjennomsnittlig stillingstørrelse for foretaksgruppen var ved utgangen av ,5 %, mens den pr. januar 2013 er 86,5 %. Dette gir en endring på 6,9 %. Kravet nås når den gjennomsnittlige stillingsandelen i Helse Midt-Norge er 88,4 %, og det gjenstår med dette 13,1 % før kravet er nådd. Det arbeides kontinuerlig med en rekke tiltak i foretakene for å øke stillingsandelene, og foretakene er bedt om å fastsette måltall for reduksjon for Vi vil komme tilbake med en rapportering til styret på dette. Den korrigerte andelen deltid er nå 31,9 Figur 3.3: Gjennomsnittlig stilingsandel ,0 % Endring i gjennomsnittlig stillingstørrelse 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sykefravær Sykefraværet i januar er 8,3 %, hvilket er 0,3 % lavere enn tilsvarende måned i Dette innebærer at vi fortsatt ser forbedringer når det gjelder arbeidet med å redusere sykefraværet, men det innebærer likevel at vi for januar har godt og vel tapte dagsverk som følge av sykefravær. Det samlede sykefravær for 2012 var 8,1 % og det er en målsetting å redusere 12

13 sykefraværet ned til 7,5 % for 2013 i henhold til IA-avtalen. Dette vil innebære en gevinst på ca dagsverk og i henhold til SINTEFs modell for beregning av sykefraværskostnader, godt og vel 50 mill kr. Foretakene har alle definerte mål for sykefraværsreduksjoner i henhold til sine IA-avtaler. Figur 3.4: Sykefraværsprosent 10,0 % Helse Midt Norge Netto sykefraværsprosent 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des ,5 % 9,3 % 9,1 % 8,1 % 7,8 % 7,5 % 7,6 % 7,0 % 7,6 % 7,7 % 8,0 % 8,6 % ,6 % 8,9 % 8,7 % 7,5 % 7,7 % 8,1 % 8,3 % 7,4 % 7,6 % 7,7 % 8,2 % 8,5 % ,5 % 3.5 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Som meddelt i statusrapport pr desember 2012, foreligger fortsatt en systemfeil vedrørende registrering av avvik på ukentlig fritid. Denne er derfor fortsatt tatt ut av rapporteringen inntil videre. Antall registrerte avvik går fortsatt ned, og er redusert med 308 fra desember Totalt er det en reduksjon på ca 65 % siden registreringen startet i juni i fjor. En stor del av reduksjonen kan tilskrives helt nødvendig rydding, men selvsagt også konkrete forbedringstiltak når det gjelder arbeidsplanlegging. Det vises til foretaksprotokollen for 2013, der betydningen av dette arbeidet også er presisert fra vår eier. Ikke minst er det viktig å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området. Foretakene har en god dialog med arbeidstilsynet i arbeidet, og også arbeidstilsynets kunnskapsgrunnlag forbedres i denne dialogen. Selv om det fortsatt gjenstår store utfordringer, er det grunn til å berømme ledelse og tillitsvalgte for at de har tatt tak i dette på en god måte, og foretakene er bedt om å fortsette arbeidet med å redusere avvik til et minimum i Figur 3.6. Utvikling av antall avvik i forhold til arbeidstidsbestemmelser fra juni 12 tom. jan Antall avvik AML fordelt på type Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Daglig arbeidstid Hviletid Overtid 4 uker ihht AML Overtid pr. år ihht AML Sammenhengende arbeidstid Ukentlig arbeidstid Ukentlig fritid 13

14 5 Administrerende direktørs vurdering 5.1 Helsefag Aktiviteten ved helseforetakene har vært høy i januar. Dette gjelder særlig ved Helse Nord- Trøndelag HF som har en aktivitet som ligger 18 % over budsjett. Helseforetaket styrer mot et budsjett som ligger høyere enn bestillingen fra Helse Midt-Norge. Det er en forutsetning at helseforetakene eliminerer fristbrudd og reduserer ventetider, innenfor tildelte rammer. Dette er en utfordring som helseforetakene må balansere, og de må kjøpe kapasitet fra andre helseforetak eller private aktører dersom de ikke kan eliminere firstbruddene selv. Dette er tydelig beskrevet i styringsdokumentet og dette vil bli fulgt opp tett. 5.2 Økonomi Foretaksgruppen har pr januar et positivt resultatavvik korrigert for reduserte pensjonskostnader på 5 mill kr. Det positivet avviket skyldes i hovedsak høyere aktivitet enn forutsatt i budsjett samt forsinkelser i oppstart av prosjektaktiviteter. Det er noe usikkerhet knyttet til pensjonskostnaden for Ambulanse Midt-Norge HF da en eksakt beregning av denne ikke foreligger p.t. Foretaksgruppen rapporterer en prognose pr januar på 307 mill kr, noe som innebærer en forverring på 64 mill kr ift budsjett. En forverring av prognosen av en slik størrelse på et så tidlig tidspunkt representerer en utfordring for foretaksgruppen. Det er signalisert at det arbeides videre med å finne tiltak for å håndtere denne utfordringen. Det er samtidig behov for at administrasjonen har fokus på kostnadskontroll og har tett oppfølgning av arbeidet med tiltak i foretakene. 5.3 HR Administrerende direktør konstaterer at utviklingen er positiv på de fleste HR-indikatorene. Den ekspansive utviklingen på bemanningssiden kan for en stor del tilskrives en stor aktivitetsvekst. I tråd med styrets vedtak knyttet til statusrapporten for desember 2012, vil administrerende direktør følge den underliggende driften nøye, og bemanningsutviklingen vil være et viktig tema i dialogmøtene fremover. 14