Forelesning 7: Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati

Transkript

1 ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 7: Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati Stiglitz kap. 7 8 Kollektive beslutninger Individnivå Preferanser og muligheter avgjør handling «Konsumentens optimale tilpasning er i det punktet indifferenskurven tangerer budsjettlinja» (fra forelesning i ECON1210) Samfunnsnivå Hvordan definere hva «samfunnet» foretrekker? Hvordan blir beslutninger fattet? 1

2 Fra forelesning 4 Samfunnets preferanser Velferdsfunksjon Samfunnets velferd (W) øker med hver enkelts nytte (U i ) W = F(U 1,, U n ) Pareto forbedring Noen får det bedre uten at andre får det verre Går W opp eller ned? Avhenger det av F? En «sann» W eller ett syn for hver politiker? W p = F p (U p 1,, U p n) Politikerens problem 1. Hva er velgernes interesser? (Hva er/påvirker U 1,, U n?) 2. Hvordan veie disse sammen? (Hva er F?) 2

3 Dagens forelesning Ingen faglig definert «sann» W Hvorfor? Men beslutninger må fattes Hvordan? Ulike mekanismer: som om ulik F Effektivitet? Styringssvikt Monstermaster eller sjøkabel? Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Luftkabel C Ingen kabel A Sjøkabel B Ingen kabel mot sjøkabel: Ingen kabel Ingen kabel mot luftkabel: Luftkabel Luftkabel mot sjøkabel: Sjøkabel Foto: Aftenbladet.no 3

4 Avstemningsparadokset Flertallsavstemninger: Det finnes ikke alltid noen entydig vinner. Valgsykler: A slår B, C slår A, B slår C. Kontroll over agendaen Gir makt Fjerner ikke paradokset C A B En toppede preferanser Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Luftkabel C Ingen kabel A Sjøkabel B Fiskere Grad av preferanse Forsyningsbekymrede Miljøvernere A B C 4

5 En toppede preferanser forts. Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Ingen kabel A Fiskere Grad av preferanse Forsyningsbekymrede Miljøvernere A B C Monstermaster eller sjøkabel? Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Ingen kabel A Ingen kabel mot sjøkabel: Sjøkabel Ingen kabel mot luftkabel: Luftkabel Luftkabel mot sjøkabel: Luftkabel Foto: Aftenbladet.no 5

6 Medianvelgeren Entoppede preferanser: Velgerne enige om at alternativene kan ordnes langs én dimensjon Mer eller mindre ekstreme Høyre/venstre, miljø/næring, mer/mindre utgifter En toppede preferanser sikret ved kun to alternativ. 0 % 50% 100% % av velgerne Medianvelgeren 1. Ordne alle velgere langs denne skalaen 2. Finn personen i midten: Medianvelgeren Denne personen avgjør flertallsavstemningen Medianvelgeren og topartisystemer Flertallsavstemning mellom to partier Begge er bare opptatt av å vinne Begge tar den andres posisjon for gitt 0 % 50% 100% Medianvelgeren Blå er nærmest medianen, får medianvelgerens stemme Rød vil flytte seg mot midten Blå flytter enda nærmere midten Til slutt er begge partier midt på. 6

7 Er majoritetsvalg effektivt? Medianvelgeren avgjør (entoppede preferanser) Hvis alle stemmer ut fra egen nytte: alternativet som maksimerer medianvelgerens nytte U m blir valgt W = F(U 1,, U m,, U n ) Tilbud av fellesgoder: Er resultatet Pareto effektivt? «For a wide variety of public goods, with proportional or progressive taxation majority voting will result in an oversupply of public goods» (Stiglitz s. 169). Hovedpoeng: Medianvelgerens ønske sammenfaller ikke nødvendigvis med Pareto optimalitet. Efficient production occurs at the intersection of the collective demand curve, formed by vertically adding the demand curves for each individual, with the supply curve (Stiglitz s.146). Fra ECON1210 (A. Gramstad) 7

8 Fra ECON1210 (A. Gramstad) «Efficient production occurs at the intersection of the collective demand curve ( ) with the supply curve.» Slett ikke sikkert medianvelgeren foretrekker akkurat dette nivået! Foreslåtte prosedyrer for effektivitet Lindahl priser La folk betale for fellesgoder men individ spesifikk pris Pris for meg = min betalingsvillighet Alle vil være enige om nivå X* Praktisk ugjennomførbart insentiv til å lyve Nytte kostnadsanalyse (neste gang) Spør om folks marginale betalingsvillighet Øk tilbud av fellesgodet hvis summen av alles betalingsvillighet > marginalkostnaden Ikke nødvendigvis insentiv til å lyve (viktig: avgjør BV hva du faktisk må betale?) 8

9 Den perfekte avstemningsmetoden Flertallsavgjørelser Kan innebære valgsykler Ikke automatisk samfunnsøkonomisk lønnsom løsning Strategisk stemmegivning Finnes en bedre valgmetode? Anta at for alle alternativ par A versus B vet vi om hver enkeltperson foretrekker A, B, eller er likegyldig vet vi IKKE hvor mye bedre/viktigere hver enkeltperson synes det ene alternativet er Merk: standardforutsetning i konsumentteori (ordinale pref.) Bestem vinneren i fotballcup kun ut fra seier/tap i enkeltkamper. Mulig? Hvorfor/hvorfor ikke? Evt. hvordan? Arrows umulighetsteorem Finnes en bedre valgmetode? Arrow (1951) W = F(U 1,, U n ) Ville bevise at man kan aggregere ordinale preferanser slik at valgresultatet tilfredsstiller alle følgende krav: 1. Transitivitet (ingen sykler) 2. Ikke diktatorisk 3. Uavhengighet av irrelevante alternativer 4. Kan brukes for alle valg. Arrows resultat: Det finnes ingen slik metode «A bedre enn B»: for lite informasjon (jf. fotballcup)! Hvor mye bedre? Hvor viktige er forskjellene? Flertallsavstemning Fotball VM Paretoforbedring 9

10 Arrow og velferdsfunksjonen Er velferdsfunksjonen W = F(U 1,, U m,, U n ) umulig? Kommer an på: hva mener vi med «nytte»? Ordinal nytte bedre enn Standard konsumentteori: «Nytte» sier bare noe om hva den enkelte velger, ingenting om hvorfor eller preferansens styrke (ordinal nytte). Arrow: ingen F kan tilfredsstille krav 1 4 Utilitarisme, Rawls (maximin), ulikhetsaversjon MENINGSLØST Kardinal, interpersonlig sammenliknbar nytte «Nytte» er målbart og kan sammenliknes mellom personer Kake til meg er dobbelt så bra som brød til deg Lykke, tilfredshet Ok: Utilitarisme, Rawls (maximin), ulikhetsaversjon etc. Hvorfor effektivitet? Vi har sett: «Effektivitet» basert på Pareto kriteriet ukontroversielt? Majoritetsavstemning kan gi annet resultat Idé: Anta at befolkningen til sammen er villig til å betale mer for et miljøtiltak enn gjennomføringen koster Da kan vi gjennomføre; alle betaler det de er villige til; og vi sitter igjen med et overskudd Overskuddet kan fordeles slik vi vil Pareto forbedring: Noen kommer bedre ut, ingen verre! Trenger ikke velge velferdsfunksjon [W = F(U 1,, U n )] Men? 20 10

11 Paretooptimalitet og effektivitet Resonnementet om Paretoforbedring: krever at kompensasjon utbetales Noen får det bedre uten at andre får det verre Luftkabel vs sjøkabel (sjøkabel: mer urørt natur, dyrere) Anta: flertallsavstemning gir sjøkabel (flere ønsker sjø enn luftkabel). Anta: sum av betalingsvillighet for sjøkabel < ekstrakostnadene. Sjøkabel er da ikke Paretooptimalt: Kan bygge luftkabel i stedet. Kompenser sjøkabel tilhengerne fullt ut med penger, tatt fra kostnadsbesparelsen. Alle er fornøyd, og enda er det penger til overs. «Egentlige» alternativer: Sjøkabel luftkabel med kompensasjon = PARETOFORBEDRING. MAJORITETSVALG mellom disse to: luftkabel med kompensasjon Uten faktisk kompensasjon Effektivitet/samfunnsøkonomisk lønnsomhet (tilby fellesgoder til sum av BV = marg.kostn.) vil kunne være kontroversielt (kreve valg av F) Forskjell: når det er interessekonflikter 11

12 Enda et kraftlinje eksempel, I To alternative traséer for kraftlinje: A og B Formål: bedre forsyningssikkerhet Likt for begge: Betalbare kostnader, fordelingen av disse Fysiske miljøinngrep Antall personer som bruker området til rekreasjon Alle har lik nyttefunksjon (preferanser) [U i = u(x i ) + v(e), der u og v er konkave, X i = i s konsum målt i penger, E = miljøkvalitet i fysiske enheter.] Eneste forskjell: De som bruker A har høyere inntekt Enda et kraftlinje eksempel, II Total nytteendring uavhengig av valg A/B Betalingsvillighet større i A pga høyere inntekt (Sum betalingsvillighet kostnad) størst i A. Effektivitet : B velges pga lavere inntekt i område B Rimelig hvis kompensasjon utbetales: Billig å kompensere folk med lav inntekt Men hvis kompensasjon ikke utbetales? Lav inntekt: din nytteendring teller mindre 12

13 Kollektive beslutninger Velferdsteori: Hjelp til resonnement, ikke fasitsvar Hva «samfunnet» foretrekker (W = F(U 1,, U n )): Paretokriteriet Ordinalt nyttebegrep er tilstrekkelig Til hjelp, men ikke ved interessekonflikter Velferdsfunksjoner «Nytte»: må normalt tenke på lykke, tilfredshet el.l. F: Normativt (etisk/politisk) spørsmål, intet «korrekt» svar Oppfatningen til en person: W p = F p (U p 1,, U p n) Hva «samfunnet» gjør: Bestemmes av de faktiske beslutningsprosessene Ikke nødvendigvis i tråd med noens velferdsfunksjon Sykler, desentralisering, annet ; eller styringssvikt (forelesn. 9) Neste gang Mandag kl. 08:15 10:00, Aud. 5, Vilhelm Bjerknes hus Tema: Evaluering og nytte kostnadsanalyse Pensum: Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) 13