Beredskapsplan. for. Høgskolen i Telemark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beredskapsplan. for. Høgskolen i Telemark"

Transkript

1 Beredskapsplan for Høgskolen i Telemark

2 1. Innledning Krise og beredskap Formål og prinsipper Varslingsliste Kriseledelse Krisescenario Informasjonshåndtering Lokaler Etterarbeid Opplæring og øvelser Oppdatering VEDLEGG Krisescenario med tiltak o Scenario 1: Ulykker ved HiT o Scenario 2: Ulykker i Norge utenfor HiT o Scenario 3: Kriminelle handlinger ved HiT Truende personer på kontor o Scenario 4: Savnede personer o Scenario 5: Sammenbrudd i IKT-systemet o Scenario 6: Alvorlig sykdom, personskader eller dødsfall o Scenario 7: Bombetrussel eller varsel om ondsinnet handling o Scenario 8: Skyteepisode ved HiT o Scenario 9: Gasslekkasje/lekkasje ved Herøya, Porsgrunn 2. Råd og tips om informasjonshåndtering 3. Sjekkliste - viktige momenter ved en krise 4. Skjema for kriseloggr 5. Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlansdsopphold. 6. Skjema for studietur, feltarbeid og tjenestereise

3 1. Innledning I en hver organisasjon kan det inntreffe uforutsette hendelser, kriser, som truer liv, helse og verdier. Planlegging og øvelser kan gjøre organisasjonen bedre i stand til å håndtere kriser som kan oppstå. Beredskapsplanen er en plan for hvordan Høgskolen i Telemark (HiT) skal være best mulig i stand til å håndtere en mulig krise; hvordan arbeidet med en krise skal organiseres og ansvar og oppgaver fordeles. Målet er å unngå eller begrense skadevirkninger på ansatte, studenter og/eller materielle verdier ved HiT. Planen innholder: En overordnet felles plan med beskrivelse av ansvarsforhold, organisering, rutiner for varsling, oppgaver og verktøy for kriseledelse/krisestaben, informasjonshåndtering, etterarbeid og debriefing. Følgende vedlegg: - Ulike krisescenario med beskrivelse av tiltak - Råd og tips om informasjonshåndtering - Sjekkliste - viktige momenter ved en krise - Skjema for kriselogg - Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold - Skjema for studietur, feltarbeid og tjenestereiser Planen skal være lett tilgjengelig på høgskolens intranett og til enhver tid oppdatert. Alle ledere, verneombud og sentralbord/servicetorg bør ha en oppdatert papirversjon lett tilgjengelig. Med utgangspunkt i denne planen kan driftsenhetene utarbeide mer detaljerte planer for spesifikke krisescenario. Håndtering av kriser/ulykker som rammer HiTs ansatte og studenter på steder/i lokaler der HiT er leietaker (SiTel, Statsbygg/Entra eiendom (Drammen), Raulandsakademiet), utføres i hovedsak av Høgskolen. Ved akutte situasjoner som krever umiddelbar handling, blir ansatte og studenter ivaretatt av lokalt politi, brannvesen og ambulansepersonell. Hvis du er vitne til en akutt krise, har du et personlig ansvar for å handle og varsle før nødetatene er på plass. Ved hvert studiested har HiT ansvar for beredskap før en eventuell krise og ivaretakelse av studenter og ansatte etter den kritiske fasen er over. Det er en hjertestarter utplassert ved hvert studiested med følgende passering: Studiested Bø: Hjertestarteren er plassert i en rød boks i kjelleren, rett under sentralbordet. Studiested Notodden: Hjertestarteren henger på veggen på venstre side ved inngang til gymsalen, plan 2. Studiested Porsgrunn: Hjertestarteren er plassert i en hvit boks i Glassgata, på veggen vis a vis servicetorget. Studiested Rauland: Hjertestarteren er plassert midt i gangen i kontorfløya for ansatte.

4 2. Krise og beredskap En krise kan defineres som: En situasjon som avviker fra det som er normalt og som oppstår relativt hastig, som har betydning for samfunnet, og som truer grunnleggende verdier og krever at tiltak iverksettes raskt. Krisesituasjoner har et potensial til å true viktige verdier, og svekke en virksomhets evne til å utføre sine samfunnsfunksjoner. Dette fordrer videre at man har behov for ekstraordinær handlekraft, og at man må bruke ressurser det være seg midler eller ansatte på en annen måte enn i en normalsituasjon. St.melding nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet veien til et mindre sårbart samfunn. Definisjon av beredskap Beredskap betyr å være til en hver tid forberedt på å møte kritiske situasjoner. Beredskap omfatter: Alle organisatoriske, operasjonelle og tekniske tiltak som hindrer og reduserer skadevirkninger av kritiske situasjoner som kan føre til skade på eller tap av verdier eller personskade/dødsfall. Det organisatoriske planverket som stas i bruk ved en akutt krisesituasjon. Felles for alt beredskapsarbeid er at det er rettet mot uønskede hendelser som kan inntreffe og/eller har inntruffet. HiTs beredskapsarbeid er summen av alle forebyggende og beredskapsmessige tiltak som er gjort for å håndtere kritiske situasjoner, herunder risikovurdering, kartlegging av mulige trusler, planlegging, dokumentasjon, etterarbeid/ debriefing, opplæring og øvelser. Oppsummert er beredskapsplanen et verktøy for så vel forberedelser som bruk i en akutt krisesituasjon, og etterarbeidet som følger av en krise. Ledelse Å håndtere en kritisk situasjon stiller store krav til ledelse. En krise innebærer at det må handles raskt og at mye informasjon må håndteres. At riktig informasjon gis, kan være avgjørende for krisens forløp og konsekvenser. Om ledelsen er forberedt på hendelser som stiller spesielle krav til beslutnings- og samarbeidsevner, vil det erfaringsvis gjøre den mer handlekraftig i kritiske situasjoner. En forutsetning for god håndtering av en uforutsett og krevende situasjon, er at ledelsen tar sitt ansvar, har klare roller og kommuniserer korrekt og tydelig.

5 3. Formål og prinsipper Formål med planen Sikre at høgskolen er beredt på å håndtere ulike kritiske situasjoner som kan oppstå. Sikre at kriseledelsen, ansatte og studenter vet hvordan de skal handle når det oppstår kriser. Sikre at ansatte og studenter blir ivaretatt på en god måte under selve krisen og i tiden etterpå. Påse at det gjøres en risikovurdering og iverksettes nødvendige tiltak for å hindre og/eller redusere skadevirkninger ved en eventuell krisesituasjon som kan oppstå ved store fellesarrangement og utflukter, som studiestart, personal arrangement og buss/togreiser. Grunnleggende prinsipper Den driftsenhet som eier krisen har ansvaret for å ta initiativ og iverksette og koordinere nødvendige tiltak. Leder for driftsenhet beslutter om det skal settes krisestab. Uklarheter/uenighet om ansvarsforhold avgjøres av rektor. Beredskapsarbeidet ved HiT har fire grunnleggende prinsipper: Ansvarsprinsippet Betyr at den som har ansvaret i en normalsituasjon, også har ansvaret i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Betyr at den organisasjonen som håndterer krisen, skal være mest mulig lik den daglige organisasjonen Nærhetsprinsippet Betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Betyr at virksomheter har et selvstendig ansvar til å samarbeidet med relevante aktører i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det er viktig å handle momentant ved en akutt krise. Du har ansvar for å varsle og handle hvis du blir vitne til en alvorlig krisesituasjon. Ved personskade, brann, ulykke, forurensing eller annen akutt krise gjelder følgende: 1. bring deg selv og eventuelle andre i sikkerhet 2. ring nødtelefonen og varsle internt 3. bidra hvis mulig til å begrense skaden og bekjempe trusselen Ikke gi fra deg ansvaret før du er helt sikker på at andre har tatt over oppgavene.

6 4. Varslingsliste Ambulanse/medisinsk nødhjelp 112 Politi (gjelder også akutt forurensing) 110 Brann 2. I arbeidstiden: Varsle sentralbord/servicetorget som deretter varsler iht. varslingslisten. 3. Utenfor arbeidstid: Varsling i prioritert rekkefølge: Dekan, administrasjonssjef, driftsansvarlig på studiestedet. Dekan eller i dennes fravær administrasjonssjef, har ansvar for å varsle rektor, direktør, markeds- og kommunikasjonssjef og personal- og organisasjonsdirektøren (PO-direktør). Se egen varslingsliste neste side. Innhold i varsling: Når du varsler, husk å informere om: Hvem som varsler Hva som er skjedd Hvor det har skjedd Når det skjedde Hvem som allerede er varslet Telefonnr man ringer fra Annen informasjon som etterspørres

7 Varsling skjer i den rekkefølge som er satt opp i tabellen nedenfor. Sentralbordet (felles) (Rauland) Tlf arbeid Mobiltelefon Tlf privat Studiested Notodden Dekan Administrasjonssjef Driftsansvarlig Driftsansvarlig Studiested Bø Dekan Administrasjonssjef Driftsansvarlig Studiested Porsgrunn Dekan (TF) Administrasjonssjef (TF) Dekan (HS) Administrasjonssjef (HS) Driftsansvarlig Studiested Rauland Instituttleder Dekan Andre kontaktpersoner Rektor Direktør Markeds- og kommunikasjonssjef PO-direktør Studentprest i Bø Statsbygg Notodden Statsbygg Bø Statsbygg Porsgrunn Raulandsakademiet SiTel Kunnskapsdepartementet Utenriksdepartementet (+ 47) ( ): Kriminalpolitisentralen (+ 47) KRIPOS (24 timer): Sjømannskirken (+47) (24 timer): Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynet

8 Hvilke verktøy skal benyttes ved varsling? Avhenger av krisens natur og på hvilket stadium krisen er. Følgende verktøy eller metoder er aktuelle Telefon til nøkkelpersonell, jfr ansvarsbeskrivelsen over. Bruke mobiltelefonfunksjoner som: SMS til berørt gruppe (lokal leder/ markeds- og kommunikasjonssjef) Infoskjermer (lokal leder/ markeds- og kommunikasjonssjef) E-post (lokal leder/ markeds- og kommunikasjonssjef) Web-sider, evt. Facebook (lokal leder/ markeds- og kommunikasjonssjef) IT-tjenesten er ansvarlig for å gjøre varslingsmetodene tilgjengelige og operative i krisesituasjoner. Vedlagt følger også et skjema for utfylling av informasjon ved studie- og tjenestereiser når det er fire eller flere i reisefølget (vedlegg 1). 5. Kriseledelse Kriseledelse og evt. krisestab Vi skiller mellom felles kriser og lokale kriser. Med felles kriser menes situasjoner som berører mer enn en driftsenhet, eller når krisen er av en særskilt alvorlighetsgrad. Når krisen kun rammer en driftsenhet taler vi om en lokal krise. Ved lokale kriser som er begrenset til ett fakultet eller studiested, er det dekan på det aktuelle studiestedet som beslutter om det skal settes krisestab eller om krisen er av en slik art at den kan løses i linjen. Kriser som rammer utelukkende IT-tjenesten, Biblioteket, Driftstjenesten eller Fellesadministrasjonen, ledes av ansvarlig leder for den aktuelle driftsenheten uavhengig av geografisk tilknytning. Ved studiestedet Porsgrunn er det dekan ved det fakultetet som er sterkest berørt av krisen som tar nevnte beslutning. Dekanen leder lokal krisestab. For sammensetning av lokal krisestab, se tabell på neste side. Hvis det ikke settes krisestab, er det dekan eller leder for fellestjenestene som leder krisearbeidet. Ved kriser som berører flere driftsenheter eller en større del av høgskolen, er det rektor som beslutter om det skal settes krisestab. Rektor leder felles krisestab. For sammensetning av felles krisestab, se tabellen neste side. I tillegg involveres ulike støttefunksjoner avhengig av krisescenarioet.

9 Nedenfor vises krisestabens sammensetning. Krisestab ved felles kriser Krisestab ved lokale kriser Støttefunksjoner Rektor Dekan(er) i berørte fakultet(er) Marked - og kommunikasjonssjef Direktøren Personal- og organisasjonsdirektør Driftssjef Dekan Administrasjonssjef Instituttleder Markeds- og kommunikasjonssjef Driftsansvarlig på studiestedet Administrasjonssjefene Servicetorget Statsbygg IT-tjenesten Eksterne aktører (kommunens beredskapsplan) Bedriftshelsetjenesten Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) Studentprest Sosialrådgiver Både krisestaben og støttefunksjoner kan utvides ved behov avhengig av krisens art og størrelse. Eventuelle eksterne aktører kan for eksempel være ansatte fra høgskolens nære samarbeidspartnere (SiTel). Krisestabens oppgaver Skaffe seg best mulig oversikt over situasjonen og vurdere krisens omfang. Avklare forholdet til og holde løpende kontakt med politi, helsevesen og brannvesen. Vurdere behov for og iverksette øyeblikkelig tiltak. Koordinere og iverksette tiltak for å begrense krisens omfang og skadevirkninger. Koordinere intern og ekstern informasjon og iverksette informasjonstiltak. Vurdere i hvilken grad den daglige driften av HiT/fakultetet skal opprettholdes, og gi beskjed om nødvendige omdisponeringer av ressurser. Vurdere om overordnet instans skal varsles/informeres. Etablere intern støttegruppe (PO-direktør, studentprest, studentveileder, bedriftshelsetjeneste) ved behov. Ta kontakt med lokalt/kommunalt kriseteam ved behov. Sørge for at det etableres fysiske steder som er skjermet for presse/uvedkommende. Tilbakeføre ansvar for videre oppfølging av de berørte til aktuell linjeledelse etter krisens akutte fase.

10 Verktøy for krisestaben Kriselogg Når det settes krisestab skal det føres kriselogg. I denne loggen føres status for krisen og de beslutninger som fattes av krisestaben og hvem som har ansvaret for å gjennomføre beslutningene. Loggfører Loggføringen skal komme i gang så snart som mulig. Leder av krisestab (sentral eller lokal) er ansvarlig for oppstart og gjennomføring av loggføring på sitt nivå. Leder for krisestab utnevner en person som er ansvarlig for loggføringen under alle krisens faser. Det anbefales at krisestaben har en fast loggfører. Loggfører er i første rekke ansvarlig for å dokumentere informasjon som fremkommer under statusmøtene i sentral/lokal krisestab, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig. Huskeliste loggfører: Ha fokus på faktainformasjon og besluttede tiltak. Noter om faktainformasjon er bekreftet/ubekreftet. Vurder sammen med leder for krisestab om loggen bør sendes til andre enheter/studiesteder ved HiT, og eventuelt involverte samarbeidspartnere i etterkant av hvert statusmøte. Når situasjonen har roet seg: Sammenfatt loggen slik at den kan inngå som grunnlag for evaluering og rapportering. Loggfører deltar på evalueringsmøtet og fører referat fra dette. Ved etablering av flere krisestaber skal det føres logg i hver lokale krisestab i tillegg til i sentral krisestab. 6. Krisescenario Vi kan tenke oss flere ulike typer krisescenario: Scenario 1: Ulykker ved HiT Scenario 2: Ulykker i Norge utenfor HiT Scenario 3: Kriminelle handlinger ved HiT Scenario 4: Savnede personer Scenario 5: Sammenbrudd i IKT-systemet Scenario 6: Alvorlig sykdom, personskader eller dødsfall Scenario 7: Bombetrussel eller varsel om ondsinnet handling Scenario 8: Skyteepisode ved HiT Scenario 9: Gasslekkasje/lekkasje ved Herøya, Porsgrunn Handlingsmåter og tiltak i forbindelse med nevnte situasjoner er beskrevet i egne dokumenter, vedlegg 1 (Scenario 1 9).

11 7. Informasjonshåndtering Når en krise håndteres i linjen uten at det settes krisestab, har øverste leder ved den driftsenhet (fakultet/fellestjenesten) som er sterkest berørt av krisen ansvar for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. Dette ansvaret kan overføres til markeds- og kommunikasjonssjefen, eller ved lokale kriser også til andre. Slik overføring av ansvar skal gjøres klart og tydelig. Høgskolen skal være tilgjengelig for og ha løpende kontakt med politiet. Det er politiet som har ansvaret for å informere de pårørende om ulykken og uttale seg om omfanget av krisen. Når det er satt felles eller lokal krisestab, skal krisestaben håndtere kommunikasjon etter følgende retningslinjer, jf kapittel 5 om krisestab: Når det er satt krisestab: Krisestaben har ansvar for å vurdere og koordinere ekstern- og intern kommunikasjon. Dersom noe annet ikke er besluttet i krisestaben, har markeds- og kommunikasjonssjefen det operative ansvaret for ekstern- og intern kommunikasjon. Dersom krisen er av et slikt omfang at det er behov for flere personer som ivaretar kommunikasjonsfunksjonen, vurderer krisestaben dette og knytter til seg egnet personale. Retningslinjer for informasjon Markeds- og kommunikasjonssjefen skal være tilgjengelig overfor og holde løpende kontakt med media. Informasjonen skal være åpen, korrekt og relevant og beskriver faktiske hendelser i saken. Krisestaben/ansvarlig leder må definere de viktigste informasjonskanalene og informasjonsmottakerne (studenter, ansatte etc.). Markeds- og kommunikasjonssjefen informerer løpende høgskolens ansatte og studenter om krisesituasjonen (via internett og e-post, gruppesending av SMS). Dette kan delegeres til egnet personalet. Vedlagt følger en del gode råd og tips i forbindelse med informasjonshåndtering (vedlegg 2).

12 8. Lokaler Det er fastsatt møterom for kriseledelsen. I disse rommene vil det etableres et operasjonsrom med nødvendig utstyr for å lede beredskapsarbeidet. I tabellen nedenfor følger en oversikt over hvilke lokaler som kan benyttes i forbindelse med alvorlige kriser: Studiested Utstyr/fasiliteter Telefon Bø alt. 1 Høgskolebygget Rom Bø alt. 2 Gullbring kulturanlegget Veslekåvån Porsgrunn - alt 1 B Porsgrunn - alt. 2 A-171 Notodden - alt. 1 N031 Notodden - alt. 2 BU21 Rauland alt. 1 Møterom 131 Rauland alt. 2 Personalrommet 4 kontorarbeidsplasser m/pc og telefon Nabo til møterom og Faks, kopimaskin og skriver i naborommet 2 kontorarbeidsplasser m/pc tilknyttet høgskolens nett 1 telefonlinje Faks og kopimaskin Møtebord fast i rommet Rom som ikke har fast pc, har trådløst nett. 5 kontorarbeidsplasser m/pc, 5 telefonlinjer Møterom i tilknytning til kontoret 2 kontorplasser m/pc 2 telefonlinjer Forrom er møterom Kontor med 5 arbeidsplasser m/pc telefon Faks/kopimaskin/printer lett tilgjengelig Sentralt i bygget nær møterom 3 kontorarbeidsplasser m/ pc Faks/kopimaskin/printer lett tilgjengelig Telefon 1 kontorplass m/ pc og telefon Faks/kopi/printer rett ved rommet Utrustet som møterom Telefon er ikke i bruk Ved hvert studiested er det valgt to rom i forskjellig bygninger og med geografisk avstand mellom seg. Dette fordi en krisesituasjon kan medføre bygningsmessige ødeleggelser ved et av møterommene.

13 9. Etterarbeid Det er viktig at ansatte og studenter som rammes eller berøres av en krise, ulykke eller forårsaker en hendelse ved et uhell, blir tatt vare på. Sorg, som følge av dødsfall eller andre alvorlige hendelser, kan for mange oppleves som en krise, og da er det særlig viktig at studiestedet og høgskolen stiller opp for de berørte. Alle som har opplevd en krise har behov for nærhet, interesse og omsorg. At ledere, kollegaer og medstudenter viser innlevelse, forståelse og omsorg kan gjøre opplevelsen lettere å mestre og kan bidra til på forebygge langtids ettervirkninger. I alt etterarbeid er det viktig å ta hensyn til personvernet når det er tale om enkeltpersoner som er innblandet i ulykker, skader eller økonomisk kriminalitet. Debriefing Krisestaben, eventuelt leder for enheten hvis krisestab ikke er satt, har et overordnet ansvar for omsorgstiltak som skal settes i verk i både selve krisesituasjonen og i løpet av de påfølgende dagene. Ansvarlig leder har ansvar for at debriefing blir gjennomført etter at den mest intense fasen i krisen er over. PO-seksjonen og bedriftshelsetjenesten kan bistå i dette arbeidet. En debriefing kan bestå av å samle de som har vært direkte berørt av krisen. Legg vekt på å gi saklig informasjon om hva som har skjedd, gå gjerne igjennom hendelsesforløpet helt konkret. La de berørte få mulighet til å sette ord på sine opplevelser og følelser. Gi rom for spørsmål. Gi saklig informasjon om hva som skal skje videre og hvilken oppfølging de berørte vil få. Forsøk å holde samlingen i en rolig og saklig tone. Prinsipper for emosjonell førstehjelp: Skap en rolig og trygg atmosfære Gi informasjon om hva som er skjedd Vis respekt og forståelse for folks reaksjoner. Ta alles behov på alvor. Stimuler til samtale, at folk kan få satt ord på sine opplevelser, lytt og gi tid. Legg inn pauser for ettertanke og reaksjoner. Ansatte i PO-seksjonen og/eller bedriftshelsetjenesten kan bistå i samlingen og kan være med å vurdere behovet for videre oppfølging på gruppe- og/eller enkeltperson nivå. Husk at folk reagerer ulikt på kriser, og oppfølgingsbehovet ut over mellommenneskelig støtte og omsorg, kan variere. Omsorgstiltak De som har vært involvert i selve ulykken og eller håndteringen av den, må få anledning til å snakke om sine personlige opplevelser, eventuelt med profesjonell bistand. Det er viktig å kunne bearbeide en krisesituasjon slik at ansatte og studenter opplever nærhet, interesse og omsorg. Når det gjelder studenter, bør det skje i samråd med studieveileder og/eller studentprest. Ved behov kan det etableres et eget kriseteam bestående av PO-ansatt,

14 studentprest, studentveileder, bedriftshelsetjenesten. Det kan være behov for felles informasjonssamlinger og samtaler med enkeltpersoner. Langsiktig oppfølging: Husk at de som har vært sterkest berørt av krisen, vil kunne være preget av den lenge etter at den akutte fasen er over og andres interesse for hendelsen har avtatt. Nærmeste leder har ansvar for å følge opp de berørte gjennom å vise interesse, gi rom for samtale og evt. tilby bistand i form av samtaler med bedriftshelsetjeneste, kommunalt kriseteam eller PO-ansatt. PO-direktøren har ansvar for tilrettelegging for praktisk hjelp, oppfølging i sykemeldingsperioden, håndtering av senskader og traumer mv. Det kan være behov for psykologisk, juridisk eller administrativ hjelp og bistand i forbindelse med sykdom, psykiske senreaksjoner, uførhet, forsikring og lignende. Forsikring og yrkesskade Ansatte er forsikret i folketrygdeloven og gjennom Hovedtariffavtalen. Yrkesskadeforsikring som sikrer erstatning når en ansatt rammes av yrkesskade eller dør som følge av yrkesskade. Utgifter til behandling forbundet med yrkesskade dekkes av yrkesskadeforsikringen fra Statens Pensjonskasse. For mer informasjon se: Studenter er yrkesskadedekket etter folketrygdlovens yrkesskadeerstatningsregler for skader de blir påført i undervisningstiden. Dette omfatter også praksis, ekskursjoner eller feltarbeid. Norske studenter som tar deler av utdanningen sin ved universitet eller høyskole i utlandet, er omfattet av yrkesskadedekningen i folketrygden, forutsatt at de har lån eller stipend fra Lånekassen. For mer informasjon se: Evaluering Når krisen er over, skal krisestaben og de involverte gjennomgå HiTs håndtering av saken for læring med tanke på senere krisesituasjoner og ajourføring av beredskapsplanen. 10. Opplæring og øvelser Ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæring og øvelser knyttet til beredskapsplanen er lagt til personal- og organisasjonsseksjonen. Informasjon Beredskapsplanen skal til enhver tid finnes i oppdatert versjon lett tilgjengelig på høgskolens hjemmesider. Ledere på alle nivå skal gi generell informasjon om planen til sine medarbeidere. Alle, og særlig de berørte, må gis utfyllende informasjon. Dette er særlig viktig ved nyansettelser av ledere som har en viktig rolle i beredskapsarbeid.

15 Opplæring Medietrening gjennomføres for dem som skal håndtere media/holde pressekonferanser. Det skal gjøres ca hvert 4 år, først og fremst for å vedlikeholde kompetansen til å håndtere media, men også for å gi nyansatte i sentrale stillinger nødvendig opplæring. Øvelser Øvelser skal gjennomføres minimum hvert annet år for dem som vil bli involvert i beredskapsarbeid sentralt og lokalt. Fakultetene/fellestjenestene skal minimum hver annet år gjennomføre øvelser med scenario av lokalt preg. Øvelser vil avdekke om: Planene fungerer i praksis Deler ved organisasjonen ikke fungerer Ansatte har tilstrekkelig kompetanse Viktige målgrupper er glemt Teknisk utstyr fungerer (varslingsrutiner, loggsystem, telefon, mv) Lokalene for krisestaben funger som planlagt Tilgjengelighet av beredskapsplanen Beredskapsplanen skal være tilgjengelig både i papirformat og elektronisk på høgskolens intranett. Alle ledere, verneombud og servicetorg/sentralbord må ha planen lett tilgjengelig i papirutgave. 11. Oppdatering Beredskapsplanen er en del av HMS-systemet til HiT. PO-seksjonen har ansvar for at den til en hver tid er oppdatert. Lederne for driftsenhetene har ansvar for at endringer navn, adresser og telefonnummer som inngår i beredskapsplanen fortløpende sendes PO-seksjonen. Utdanningsenheten har ansvar for at personopplysningene i FS er til en hver tid oppdatert. Hver driftsenhet har ansvar for å oppdatere telefonlister over personell som inngår i lokal krisestab og aktuelle lokale støttefunksjoner. Beredskapsplanen skal gjennomgås og eventuelt revideres hvert år basert på erfaringer fra øving og reelle krisesituasjoner. Direktøren skal godkjenne planen ved hver revisjon.

16 VEDLEGG 1.Krisescenario med tiltak o Scenario 1: Ulykker ved HiT o Scenario 2: Ulykker i Norge utenfor HiT o Scenario 3: Kriminelle handlinger ved HiT Truende personer på kontor o Scenario 4: Savnede personer o Scenario 5: Sammenbrudd i IKT-systemet o Scenario 6: Alvorlig sykdom, personskader eller dødsfall o Scenario 7: Bombetrussel eller varsel om ondsinnet handling o Scenario 8: Skyteepisode ved HiT o Scenario 9: Gasslekkasje/lekkasje ved Herøya, Porsgrunn 2. Råd og tips om informasjonshåndtering 3. Sjekkliste - viktige momenter ved en krise 4. Skjema for kriselogg 5. Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold 6. Skjema for studietur, feltarbeid og tjenestereiser

17 Vedlegg 1. HANDLINGSPLAN MED TILTAK I FORBINDELSE MED KRISESCENARIO SCENARIO 1: Ulykker ved HiT Eksempler: Brann i bygninger, eksplosjon i laboratoriet. HANDLING Varsle o Ambulanse, politi og brannvesen o Sentralbord/servicetorget (innenfor arbeidstiden) o Lokal ledelse, rektor, direktør, POdirektør og markeds- og kommunikasjonssjefen o Arbeidstilsynet Tiltak o Evakuering når alarmen går o Brannvernledelse o Informasjonshåndtering iht. fastsatt kommunikasjonsplan Rapportering/etterarbeid o Oppfølging av berørt personell o Evaluering av forløp og tiltak o Forslag til forebyggende tiltak o Rapport av skade til Arbeidstilsynet, politi ANSVARLIG Berørte parter Sentralbord/servicetorget. Berørte parter gis dette ansvaret utenfor arbeidstid Driftstjenesten/Statsbygg Statsbygg Lokal ledelse, markeds- og kommunikasjonssjefen Krisestab/lokal ledelse

18 SCENARIO 2: Ulykker i Norge utenfor HiT (brann, eksplosjon og naturkatastrofer). Eksempler: Hotellbrann, trafikkulykker, terrorhandlinger og ulykker ved praksisopphold. Se SCENARIO 3 for ulykker som rammer studenter/ansatte i utlandet spesifikk. HANDLING Varsle o Politi, brannvesen og ambulanse o Sentralbord/servicetorget (innenfor arbeidstiden) o Lokal ledelse, rektor, direktør, POdirektør og markeds- og kommunikasjonssjefen Tiltak o Informasjonshåndtering iht. gjeldende kommunikasjonsplan Rapportering/etterarbeid o Oppfølging av berørt personell o Evaluering av forløp og tiltak o Forslag til forebyggende tiltak o Rapport av skade til arbeidstilsynet, politi ANSVARLIG Berørte parter Sentralbord/servicetorget. Berørte parter gis dette ansvaret utenfor arbeidstid Lokal ledelse, markeds- og kommunikasjonssjefen Krisestab/lokal ledelse

19 SCENARIO 3: Kriminelle handlinger ved HiT utført av eller flere mot studenter eller ansatte. Eksempler: Vold eller trusler mot studenter eller ansatte, student eller ansatte som bærer våpen, truende personer på kontor. HANDLING Varsle o Politi, ambulanse (ved behov) o Rektor/direktør/ for å vurdere om saken skal anmeldes Tiltak o Kontakte lokal ledelse ved mistanke om kriminelle handlinger, trusler eller synlig bærbart våpen, avvikende atferd o Informasjonshåndtering iht. fastsatt kommunikasjonsplan Rapportering/etterarbeid o Oppfølging av berørt personell o Vurder eventuell anmeldelse o Evaluering av forløp og tiltak. o Forslag til forebyggende tiltak o Rapport av skade til arbeidstilsynet, politi ANSVARLIG Berørte parter (ved voldshandlinger) Lokal ledelse Berørte parter Rektor/direktør og markeds- og kommunikasjonssjef Krisestab Rektor/direktør Scenario 3a: Truende person på kontor eller annet rom. HANDLING Varsle o Ring sentralbord/servicetorget. o Sentralbord/servicetorg varsler politi (ev ambulanse ved behov) o Rektor/direktør for å vurdere om saken skal anmeldes Tiltak o Kontakte lokal ledelse ved opplevelse av truende person o Informasjonshåndtering iht. fastsatt kommunikasjonsplan Rapportering/etterarbeid o Oppfølging av berørt personell o Vurder eventuell anmeldelse o Forslag til forebyggende tiltak o Rapport av evt. skade til arbeidstilsynet, politi ANSVARLIG Berørte parter (ved voldshandlinger) Lokal ledelse Berørte parter Rektor/direktør og markeds- og kommunikasjonssjef Krisestab Rektor/direktør

20 SCENARIO 4: Savnede personer. Eksempler: Studenter eller ansatte som meldes savnet i forbindelse med studietur, feltarbeid og tjenestereise. HANDLING Varsle o Politi o Sentralbord/servicetorget o Lokal ledelse, rektor, direktør, markedsog kommunikasjonssjef, PO-direktør Tiltak o Informasjonshåndtering iht. kap.7 og vedlegg 2. råd og tips ved info. o Bistå redningsledelse, pårørende og presse Rapportering/etterarbeid o Oppfølging av berørt personell o Evaluering av forløp og tiltak. o Forslag til forebyggende tiltak ANSVARLIG Reisefølget/lokal ledelse Sentralbord/servicetorget. Reisefølget utenfor arbeidstid. Lokal ledelse/ markeds- og kommunikasjonssjef Krisestab/lokal ledelse

Vedlegg 5. Definisjoner

Vedlegg 5. Definisjoner Vedlegg 5 Beredskapsplan for studenter på studierelaterte utenlandsopphold Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for våre studenter og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Sist oppdatert 22.10.13 marhu Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold tryggere for dem. Den skal

Detaljer

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for HiG/HiL-studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at HiG/HiL skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme høgskolenes studenter som oppholder seg

Detaljer

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet

8. Beredskapsplan for studenter i utlandet 8. Beredskapsplan for studenter i utlandet Opprette 22.10.13 marhu/sist oppdatert 09.01.2015 HEBJ Beredskapsplanen gjelder for UiB-studenter som oppholder seg i utlandet, og skal gjøre utenlandsopphold

Detaljer

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet

Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Kriseberedskapsplan for NTNU i Gjøviks studenter i utlandet Formålet med kriseberedskapsplanen er at NTNU i Gjøvik skal være best mulig forberedt dersom en krise skulle ramme NTNUs studenter som oppholder

Detaljer

Beredskapsplan ved krise, ulykke, død

Beredskapsplan ved krise, ulykke, død Beredskapsplan ved krise, ulykke, død Forord Målet for beredskapsplanen er at høgskolen skal være best mulig forberedt til å møte kriser, sorg og ulykker blant studenter og ansatte. Ved hjelp av vedtatte

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK Kvalitetssystem for HiG. Beredskapsplan. ved krise, ulykke, død

HØGSKOLEN I GJØVIK Kvalitetssystem for HiG. Beredskapsplan. ved krise, ulykke, død HØGSKOLEN I GJØVIK Kvalitetssystem for HiG Beredskapsplan ved krise, ulykke, død Forord Målet for beredskapsplanen er at høgskolen skal være best mulig forberedt til å møte kriser, sorg og ulykker blant

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Beredskapsplan for HVO-studenter i utlandet (oppdatert 23.09.2015)

Beredskapsplan for HVO-studenter i utlandet (oppdatert 23.09.2015) Beredskapsplan for HVO-studenter i (oppdatert 23.09.2015) Formålet med planen er å gjøre utenlandsopphold tryggere for studentene våre og redusere risikoen for at alvorlige og uheldige episoder skal inntreffe,

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

Retningslinjer for opphold i utlandet: ansvar og rettigheter

Retningslinjer for opphold i utlandet: ansvar og rettigheter Retningslinjer for opphold i utlandet: ansvar og rettigheter Med Vea-student menes en registrert student med gyldig studierett ved Vea. Vea-studenter i utlandet deles inn i 5 kategorier med ulikt ansvar

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Beredskapsplan for Misjonshøgskolen

Beredskapsplan for Misjonshøgskolen Beredskapsplan for Misjonshøgskolen BRANN 110 POLITI 112 LEGEVAKT 113 Bård Mæland (leder) Kristin Fjelde Tjelle 40406029 baard.maeland@mhs.no Stedfortreder: Kristin Fjelde Tjelle 40406030 kristin.fjelde.tjelle@mhs.no

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Vedlegg 24. Beredskapsplan

Vedlegg 24. Beredskapsplan Vedlegg 24 Beredskapsplan Forord Alle virksomheter er pålagt å ha en plan for kriser og katastrofer i fredstid. En beredskapsplan i seg selv er ingen garanti for en god håndtering av en krise, men den

Detaljer

Sikkerhet på utveksling

Sikkerhet på utveksling Sikkerhet på utveksling HSN ønsker at du skal få et godt og lærerikt utvekslingsopphold. Det er derfor viktig at din sikkerhet og helse er ivaretatt, i tillegg til den faglige kvaliteten på utvekslingen.

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11

Kriseplan for Høgskolen i Hedmark. Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Kriseplan for Høgskolen i Hedmark Naudnummeret til høgskolen: + 47 62 43 09 11 Intensjon Ei krise er ein situasjon eller ei utvikling som er forskjellig frå det som kan sjåast på som normalt. Krisa oppstår

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

Prosedyre for krisehåndtering

Prosedyre for krisehåndtering ID UTS.VLV.HMS.1.25 AA P 01 Versjon 4.00 Gyldig fra 07.04.2014 Forfatter Råd-gruppe Verifisert Godkjent KS-gruppe Søren Fredrik Voie FORMÅL: OMFANG: Å sikre at krisesituasjoner blir behandlet slik at alle

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

Jeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

LOKAL BEREDSKAPSPLAN

LOKAL BEREDSKAPSPLAN LOKAL BEREDSKAPSPLAN for Fransk-norsk senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris Programme franco-norvégien en sciences sociales et humaines Fondation Maison des Sciences de l Homme 190, avenue

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

Trygg i utlandet. Sikkerhet ved studieopphold i utlandet i regi av NIH

Trygg i utlandet. Sikkerhet ved studieopphold i utlandet i regi av NIH Trygg i utlandet Sikkerhet ved studieopphold i utlandet i regi av NIH Trygg i utlandet Før du drar... Helseforsikring Under utenlandsstudiene har du rett til dekning av helsetjenester gjennom Arbeids-

Detaljer

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kriseplan i forbindelse med død blant studenter ved UMB KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser og ulykker

Beredskapsplan ved kriser og ulykker Beredskapsplan ved kriser og ulykker August 2014 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BEREDSKAPSPLAN VED KRISER OG ULYKKER... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL OG MÅLGRUPPE... 3 2. DEFINISJONER...

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykke/død

Beredskapsplan ved ulykke/død Beredskapsplan ved ulykke/død Side 1 Inndeling av planen DØDSFALL VED ULYKKE...3 I SKOLETIDEN...3 UTENOM SKOLETIDEN...5 DØDSFALL VED SYKDOM...6 I SKOLETIDEN...6 UTENOM SKOLETIDEN...6 ULYKKE MED SKADE...7

Detaljer

BEREDSKAP ALVORLIGE HENDELSER

BEREDSKAP ALVORLIGE HENDELSER BEREDSKAP ALVORLIGE HENDELSER MYSEN SKOLE 17.08.2015 INNHOLD Beredskapsgruppe Mysen skole... 3 Om beredskapsplanen:... 4 Formålet med beredskapsplanen... 4 Etterarbeid og rapportering... 4 Ansvar og oppgaver

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

TRYGG I UTLANDET. Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio

TRYGG I UTLANDET. Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio TRYGG I UTLANDET Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio FØR DU DRAR PÅ UTENLANDSOPPHOLD må du selv huske på følgende: Helseforsikring Under utenlandsstudiene har du rett til dekning

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste

Detaljer

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG

Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver. SBG-leder Udir Hvem eier. Liason Bindeledd Politistab -SBG Versjon 2009-03-12 Kriseberedskap ved UiT Forhåndsdefinerte SBG-oppgaver Funksjoner Oppgaver Liason Bindeledd Politistab -SBG SBG-leder Udir Hvem eier hendelsen? Personal- og Utdanningsdir Kom- BEA- IT-dir

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. - ved menneskelige og materielle kriser

BEREDSKAPSPLAN. - ved menneskelige og materielle kriser BEREDSKAPSPLAN - ved menneskelige og materielle kriser KRISE: EN KRISE ER EN UØNSKET HENDELSE (ULYKKE, BRANN, SKADE, PANDEMI O.L.) SOM RAMMER EN STØRRE GRUPPE MENNESKER OG SOM ER FOR OMFATTENDE TIL AT

Detaljer

TRYGG I UTLANDET. Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio

TRYGG I UTLANDET. Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio TRYGG I UTLANDET Sikkerhetsbrosjyre for studieopphold i utlandet i regi av uio FØR DU DRAR PÅ UTENLANDSOPPHOLD må du selv huske på følgende: Helseforsikring Under utenlandsstudiene har du rett til dekning

Detaljer

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Innhold: 1. Definisjon av krise eller alvorlig ulykke. 2. Beredskapgruppen 2.1 Rolvsøy IFs faste

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Dokumentnavn Nivå Versjon Status Godkjent dato Side Beredskapsplan Haraldsplass diakonale høgskole høgskole BEREDSKAPS- PLAN FOR

Dokumentnavn Nivå Versjon Status Godkjent dato Side Beredskapsplan Haraldsplass diakonale høgskole høgskole BEREDSKAPS- PLAN FOR 17.12.2012 Side 1 av 8 BEREDSKAPS- PLAN FOR HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE AS K:\07 INTERN ADMINISTRASJON OG DRIFT\7.02. for høgskole.doc 1 17.12.2012 Side 2 av 8 høgskole Innhold 1. Innledning s. 3 2.

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Beredskapsplaner wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui RAMSVIGSKOGEN BARNEHAGE

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

Beredskapsplan for Kjemisk institutt Revidert 8/11-13 Vidar Blekastad

Beredskapsplan for Kjemisk institutt Revidert 8/11-13 Vidar Blekastad Beredskapsplan for Kjemisk institutt Revidert 8/11-13 Vidar Blekastad Formål Denne planen er utarbeidet for å dekke hendelser som kan finne sted ved Kjemisk institutt og hvor det vil kunne være behov for

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009

PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 PANDEMIPLAN FOR KUNSTHØGSKOLEN I OSLO JUNI 2009 1. Pandemi En pandemi er en epidemi som opptrer i et stort område og vanligvis affiserer en stor andel av befolkningen. For influensa kan en pandemi beskrives

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Hver dag jobber vi for å holde HiOA

Hver dag jobber vi for å holde HiOA Hver dag jobber vi for å holde HiOA Sikkerhet er å beskytte verdier vit hva du skal gjøre når noe skjer Page 1 of 16 Mennesker omfatter alle som er tilknyttet HiOA eller oppholder seg på HiOAs område Informasjon

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. For brann, ulykker og kriser ved Diakonhjemmet Høgskole

BEREDSKAPSPLAN. For brann, ulykker og kriser ved Diakonhjemmet Høgskole BEREDSKAPSPLAN For brann, ulykker og kriser ved Diakonhjemmet Høgskole Vedtatt av høgskolestyret 24.9.2014 Beredskapsplan for brann, ulykker og kriser ved Diakonhjemmet Høgskole 1. HASTEARK FOR BEREDSKAPSGRUPPE

Detaljer

Når det utenkelige skjer...

Når det utenkelige skjer... Høgskolen i Lillehammer Når det utenkelige skjer... Beredskapsplan ved kriser og ulykker Innholdsfortegnelse 1. Beredskapsplan ved kriser og ulykker..........................................1 1.1 Innledning...........................................................1

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Beredskapsplan for UNIK Universitetssenteret på Kjeller

Beredskapsplan for UNIK Universitetssenteret på Kjeller Beredskapsplan for UNIK Universitetssenteret på Kjeller Versjon (01.11.2015) Innhold 1. Om planen og beredskap ved UNIK 2. Varsling 2.1 Varsling internt 2.2 Varsling eksternt 3. Ansvar 4. Tiltak (tiltakskort)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE Forord: Hensikten med planen er tosidig: 1. Å sørge for at barns sikkerhet når de ute på turer utenfor barnehagen er tilstrekkelig ivaretatt. 2.

Detaljer

2. Ansvar, myndighet og oppgaver

2. Ansvar, myndighet og oppgaver HiT HMS - 2 Ingrid K. Reitan John W. Viflot 14.11.12 1 1 6 2. Ansvar, myndighet og oppgaver 2.1 Formål Beskrive hvilket ansvar, myndighet og oppgaver de ulike aktørene ved høgskolen har vedrørende HMS-arbeid

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen

Erfaringer fra bruk av media. Tommy Skauen Erfaringer fra bruk av media Tommy Skauen Infratek Elsikkerhet AS Sakkyndig kontrollselskap 60 ansatte Kontor Oslo og Sarpsborg Tjenester DLE-tjenester Kontroll av kwh-målere Kontroll av energimerking

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

5.1 Oppfølging av ulykker

5.1 Oppfølging av ulykker 5.1 Oppfølging av ulykker Målet med denne prosedyren er å sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til OSI

Detaljer