Fagforeningsbevissthet

Transkript

1 Fagforeningsbevissthet Handlingsrom for tillitsvalgte i arbeidsliv og partssamarbeid Utdanningsforbundet Akershus mars 2016 Idar Helle De Facto

2 Noen utgangspunkter Fagbevegelsen i vår tid hva er ståa? Hva er fagforeningsbevissthet? Hvor finner vi den? Hvordan har fagforeningsbevissthet og fagstolthet kommet til uttrykk i læreryrket historisk sett? Har dere som lærere enda mer å by på i kampen for faget deres og i fagforeningene?

3 Fagforeninger i vår tid: Organisasjonsgrad Organisasjonsgraden faller i hele Norden, men minst i Norge Land Norge (- 4 %poeng) Sverige 85* 68 (- 17 %poeng) Finland 82* 69 (- 13 %poeng) Danmark (- 15 %poeng) * Tallene for Sverige og Finland er fra 1995 (det året organisasjonsgraden var på topp i disse landene). Kilde: Fafo-notat 2010:25

4 Norsk fagbevegelse: Medlemsgrunnlag I Norge går antall fagorganiserte opp, mens organisasjonsgraden går ned (sysselsettingen vokser mer) Medlemskap i fagorganisasjoner i Norge, pr Rekordhøye tall fo alle sammenslutninger LO UNIO YS Akademikerne Frittstående Totalt Kilde: SSB

5 Lønnsandel / faktorinntekt i Norge

6 Fagforeninger i Europa og USA: Sviktende medlemsgrunnlag Organisasjonsgraden går ned i nesten alle land hvorfor? Land Portugal Irland Østerrike Storbritannia Italia Nederland Tyskland Frankrike 17 8 USA Kilde: Fafo / ETUI (1980-tall) og OECD (2012-tall)

7 in % der BIP zu Faktorkosten Lønnsandel internasjonalt Lohnquoten in der EU15, in Deutschland, den USA und Japan, uellen: European Economy, 6/2002 und 6/2006, jew eils Statistical annex, table 32 EU-15 USA Japan Deutschland75

8 Fagforeninger i vår tid: Fagforeningenes rolle: Rolleforståelse Begrense markedskreftenes frie spill Regulere forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gode lønns- og arbeidsvilkår Forsvare og videreutvikle velferdsstaten Representere makt og motmakt. Hyman (2003): «Schools of War»

9 Fagforeninger i vår tid: Tariffavtalene Tariffavtalens betydning: Konstituerer fagbevegelsen som part, med rettigheter og plikter Sikrer forutsigbarhet og likebehandling av arbeidstakerne Etablerer et gulv som setter grenser for lønn som konkurranseelement Fremmer den samfunnsmessige produktiviteten og hindrer et race to the bottom Norge: LO og hovedorganisasjonene «eier» avtalene

10 Fagforeninger i vår tid: Rekruttering Hva får vi igjen for å være fagorganisert? Del i et fellesskap større enn oss sjøl Vi får det samme uansett Hvem skaper det samme?

11 Fagforeninger i vår tid: Møte med HR og New Public Management Nye ledelsesformer HR Aksjoner i Sandefjord mot evaluering av elevene på 70 ulike mål; trusler om oppsigelser Ovenfra og ned kontroll mistillit

12 Hvordan skape og bevare sterke fagforeninger i vår tid? Hva preger sterke fagforeninger? Høy organisasjonsgrad store ressurser Lavt tyngdepunkt : aktivitet, skolering og makt i klubber og lokallag Mot til å ta tydelige standpunkter evne til å mobilisere bak den linja som har flertall Gode til både samarbeid og konflikt Ledere + lokale tillitsvalgte som evner å tenke strategisk og som tør å ta en kamp

13 Fagforeningsbevissthet et historisk sveip Edvard Bull dy tale til Norsk Lærerlag (1967) EP Thompson (1963): «The making of the English working class» «Streiken som formet klubben» - tilsvarende lærererfaringer i 1954, 1986 og 2014?

14 Fagforeningsbevissthet: Arbeiderbevegelsen og lærerstanden Fortellingene om kjernegruppene i LO - som fra omkring 1900 og framover var fagarbeiderne i de mekaniske verkstedene og kroppsarbeiderne på veg, anlegg, bygg og i gruvene - har dominert forestillingen om norsk fagbevegelse og framveksten av den norske arbeidslivsmodellen. Et enerådende og ekskluderende narrativ? Viktig - men ikke det eneste.

15 Fagforeningsbevissthet: Forholdet mellom fag og sosial klasse Ikke tilfeldig at «fag» kommer før «forening»? Grunnlaget for identitet, fellesskap og bevissthet i historisk sammenheng gjerne knyttet til faget, håndverket, profesjonen. Skaper dynamikk og begrensninger Fagforeningsmodeller: «One big union», industriforbundsmodell, profesjonsforbund. LO aldri kommet i mål her uintendert pluralisme? Fag- og profesjonsidentitet viktigere «midt på» og «høyt oppe» enn «lavt nede» i arbeidslivet.

16 Fagforeningsbevissthet og fagstolthet La oss bli konkrete: To arenaer der fagforeningsbevisstheten trengs. «Lærerkoden»: Indre motivasjon og vernet om tid til fag og pedagogikk

17 Fagbevissthet 1: Vern om indre motivasjon og lærernes pedagogiske ansvar «Skolen i systemstrid» en stabil samfunnsinstitusjon på vei inn i en strid mellom to motstridende systemer? «Kulturkamp» - to motstridende menneskesyn: Bygge omkring den indre motivasjon hos barn, samfunnsborgere og arbeidstakere, versus Folk flest er egoister som kun motiveres av belønning og sanksjoner. Valg av menneskesyn peker mot to ulike samfunnstyper, og to ulike skolesystemer.

18 Fagbevissthet 2: Vern om arbeidstid vern om tid til fag og pedagogiske forberedelser Stridighetene om lærernes arbeidstid i grunnskolen (2014) og i barnehagene (2016?) Hva er målet fra KS og «skole / barnehage-eiernes» side? Kontroll, styring, innretting mot konkurranse. Holde fram alternativene som er samarbeid og fellesskapene som fungererer i motstrid til «tilintetgjørelsen av den sivilisasjon som man forbinder med fellesskapelig virksomhet». Hvem jobber dere lærere for hvilket kall ligger i bånn her? Verdiene dette dypest sett handler om.

19 Fagforeningsbevissthet og handlingsrom Hva konstituerer bevisstheten og handlingsrommet? Forståelse av fagets betydning Bevissthet om betydningen av det kollektive avtaleverket Fagbevegelsen og velferdssamfunnet Solidaritet: Evne og vilje til å handle i fellesskap

20 Tillitsvalgtes handlingsrom hvor finnes det? Et bredt arbeidslivsfenomen: Opplevelsen av mindre handlingsrom for tillitsvalgte og fagforeninger. Vern om indre motivasjon og arbeidstid i lærerfaget gir muligheter for økt handlingsrom i partssamarbeidet / trepartssamarbeidet. Er det mulig å utvide lærernes faglige og politiske handlingsrom i skolen, i barnehagen, i samfunnet?