Rødts 4. Landsmøte mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Komiteens forslag

Transkript

1 Rødts 4. Landsmøte mai SAK 4 HANDLINGSPLAN Komiteens forslag

2 Rødts politiske og ideologiske grunnlag finnes i arbeidsprogram og prinsipprogram. Handlingsplanen er en videreføring og konkretisering av Rødts strategi. Kapittel 1: Innledning Rødt skal jobbe som et samlet parti trekke i samme retning og profileres som et rikspolitisk parti med felles grunnsyn og viktige felles kampsaker. Hovedmålet er at Rødt i perioden jobber mer felles med politiske spørsmål og prosjekter. Partiet må ha noen felles politiske kampanjer og aksjonsdager, også for å danne et sterkere politisk fellesskap. Det må samtidig være rom for at lokallagene kan kaste seg inn i viktige kamper som ikke nødvendigvis er like aktuelle for hele landet. Den politiske situasjonen må vurderes fortløpende og i spesielle situasjoner kan annet arbeid settes til side. Landsstyret og arbeidsutvalget har ansvar for at planen følges og må derfor arbeide aktivt for at fylkeslagene/lokallagene tar sin del av ansvaret. For at Rødt skal etablere seg som et rikspolitisk parti er det nødvendig at hele partiet bidrar til å sikre mandat i stortingsvalget Kapittel 2: Stortingsvalgkampen 2013 Rødts mål i stortingsvalgkampen er todelt. Det overordnede målet er å få et stortingsmandat, det sekundære målet er å synliggjøre partiet generelt i den nasjonale og lokale debatten. Stortingsmandater har avgjørende betydning både for partiets synlighet og våre ressurser, og det er antall stemmer fra Oslo som avgjør om vi får en stortingsrepresentant i denne perioden. Det er derfor kritisk for partiet å tilrettelegge organisasjonen for å sikre et mandat fra Oslo og vedlikeholde gode stemmetall i andre fylker med tanke på valget i Å vinne et stortingsmandat. Å øke i oppslutning både totalt og fylkesvis siden stortingsvalget Å stille lister og øke aktiviteten i alle fylker. lage sentralt materiell på hovedsakene. starte arbeidet med å konkretisere strategi og spisskrav for valgkampen seinest høsten utforme et eget dokument med en helhetlig strategi for valgkampen i Oslo. lage eget materiell med spesiell fokus på valgkampen i Oslo. ha som en hovedoppgave ut 2012 å forberede og presentere Rødts forslag til statsbudsjettet, som et ledd i å fremstå som et politisk alternativ, vise at vi sikter oss inn på Stortinget og vil bruke plassen der til noe konkret og nyttig for folk, og konkretisere vår politikk. Det skal settes ned en arbeidsgruppe som inkluderer personer med faglig kompetanse. I prosessen skal man trekke med partiorganisasjonen, relevante utvalg og kompetente enkeltpersoner i partiet, og styrke samarbeidet med folkelige bevegelser og frontorganisasjoner. avholde en valgkampkonferanse før valgkampen for å forberede og inspirere partiorganisasjonen. Konferansen skal utover det politiske programmet ha egne seminar for ulike organisatoriske roller i valgkampen. Hva slags seminarer partiorganisasjonen har behov for skal kartlegges tidlig i konferanseplanleggingen. arrangere kandidatskoleringer før valgkampen med fokus på pressearbeid og det å være kandidat i stortingsvalgkampen. ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkampen. 1

3 Kapittel 3: Politiske hovedsaker Rødts mål er å avskaffe kapitalismen. Våre politiske prioriteringer skal styrke klassekampen i Norge og det revolusjonære alternativet blant arbeiderklassen. 3.1 Kamp for faste ansettelser og et verdig arbeidsliv Ut av EØS. Delmål: En lovendring som gjør arbeidsformidling gjennom private vikarbyrå forbudt. Den stadig økte bruken av innleid arbeidskraft er dramatisk for norsk arbeidsliv. Rødt jobber for å verne og styrke arbeidsfolks rett til faste og fulle stillinger. Vikarbyrådirektivet viser at trusselen på dette området vokser, at EØS-avtalen bidrar til rasering av folks arbeidsplasser og brukes som en brekkstang mot norsk fagbevegelse. Rødt må samarbeide tett med fagbevegelsen og Nei til EU, sentralt og lokalt mot denne utviklingen. Krisa i kapitalismen fører til økt arbeidsledighet og viser hvordan kapitalismen står i motsetning til kravet om faste ansettelser, når valget står mellom profitt og folks behov. Den økonomiske krisa i Europa gjør at Rødt må styrke vårt arbeid for internasjonal solidaritet og mot sosial dumping. Vi må jobbe mot at økt arbeidsløshet i Europa og innvandring splitter arbeiderklassen. Arbeid mot framveksten av en ny underklasse i Norge, retten til heltid og gode arbeidstidsordninger står sentralt i kampen for et verdig arbeidsliv. 3.2 Boligpolitikk Etablering av en ny boligsektor utenfor markedet. Delmål: Utvidelse og forbedring av tilbudet av ikke-kommersielle utleieboliger. Boligprisene øker mer og mer. Det snakkes om et voksende klasseskille på boligmarkedet og dette er noe som opptar svært mange. Boligmarkedet er et skrekkeksempel på hvordan det kan gå når man slipper markedskreftene løs. Stadig flere holdes utenfor og de svakeste rammes hardest. Rødt skal tydelig ta parti med de svakeste og peke på mekanismene i kapitalismen som gjør at det å ha et anstendig sted å bo er utelukket for stadig flere. I dag er forutsigbar kreditt og rente på boliglån en sjeldenhet, en gjenreising av Husbanken kan motvirke dette. Rødt skal vise at frislippet av boligmarkedet var et politisk valg og at det finnes politiske løsninger på problemet. Rødt skal videreutvikle boligpolitikken vår og utvide den med tanke på distriktene, samtidig som vi må bidra til å gjøre dette til en viktig sak i Oslo fram mot stortingsvalget. 3.3 Pensjon Reversering av pensjonsreformen. Delmål: Retten til å gå av ved 62 år må også gjelde for dem som har hatt lav lønn og levealdersjustering må fjernes for arbeidstakergrupper med kort levealder. Nå kommer de første erfaringene fra pensjonsreformen, som viser hvordan sliterne i arbeidslivet, lavtlønte og andre grupper taper på endringene i pensjonssystemet. Det jobbes også for å få innført tilsvarende kutt i offentlig sektor. Det er vedtatt evaluering av pensjonsreformen i Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen og kvinnebevegelsen skal drive fram og vinne en omkamp rundt pensjonsreformen og hindre omkamp om offentlig pensjon. En omkamp om framtidas pensjoner må ha et særegent kvinneperspektiv, blant annet knytta til opptjeningsregler som favoriserer menn (alleårsregelen) og kravene for å få gå av med tidligpensjon, som spesielt rammer deltidsarbeidende og lavtlønte. Rødt bør derfor jobbe for å forene fagbevegelse og kvinnebevegelse i pensjonskampen. 2

4 Kapittel 4: Andre politiske prioriteringer 4.1 Internasjonal solidaritet Rødt er et antiimperialistisk parti som kjemper mot undertrykking i alle land. Mange aktivister føler tilhørighet på grunn av vår krigsmotstand og internasjonale solidaritet. Derfor skal det tilrettelegges for aktivisme med særlig vekt på antikrig og Palestinasolidariet. sette ned et internasjonalt og antirasistisk utvalg. organisere en årlig nasjonal aksjonsdag, med tilpasset materiell. delta i strategidebatt og revitalisering av antikrigsbevegelsen. 4.2 Kvinnepolitisk arbeid: Rødt er et feministisk parti, og det skal gjenspeiles både i politikk og i praksis. Det skal i perioden jobbes strategisk med å bygge kvinner i partiet, særlig de som innehar verv i ledelser på ulike nivå. sette ned et kvinneutvalg. delta i arrangering og gjennomføring av kvinnekonferansen til tidsskriftet Rødt! arrangere folkevalgtopplæring med mål om å styrke kvinner i partiet og synliggjøre våre kvinnelige representanter i media. 4.3 Klima og næringspolitikk Rødt har en viktig rolle i arbeidet med å vise hvordan man kan kutte klimagassutslipp uten å legge ned norsk industri, samtidig som man bygger broen over til fornybarsamfunnet. Det igangsatte arbeidet med Rødts alternativ til nasjonal transportplan må også fullføres. Her skal vi prioritere å alliere oss med fagbevegelsen og ansatte i transportsektoren. sette ned et klima og næringspolitisk utvalg. markere oss i debatten om klimameldinga med krav om grønne arbeidsplasser. lansere vårt alternativ til Nasjonal Transportplan. 4.4 Fagbevegelsen Rødt skal bli et viktigere parti i fagbevegelsen og evne å sette arbeidsfolks kamper på dagsorden. Utfallet av LO-kongressen i 2013 blir viktig i de store samfunnskampene framover og avgjørende for Rødts politiske hovedsaker. Det er derfor en prioritert oppgave for Rødt å aktivt følge forslagsstillingen til kongressen med frist 1. november 2012 og å koordinere og bistå Rødtmedlemmer på kongressen. sette ned et faglig utvalg. samle tillitsvalgte og fagligaktivister i partiet, både forbundsvis før viktige samlinger, og på tvers på Rødts Oktoberkonferanse. samarbeide med arrangørene av Trondheimskonferansen og Kvinner på tvers, og mobilisere til disse arrangementene. oppfordre Rødt-medlemmer til å bli tillitsvalgte og ta på seg verv i fagbevegelsen. oppfordre studenter til å organisere seg i jobbrelatert fagforening. 3

5 ta initiativ til å bidra med foredrag for fagbevegelsen på politiske områder hvor vi sitter med spesiell kompetanse, som for eksempel krisa i kapitalismen. oppfordre aktive i fagbevegelsen til å bli medlem i Rødt. 4.5 Folkevalgtarbeid: Rødt har en styrke i at vi er representert i 33 kommunestyrer og fire fylkesting. For å fungere som et samla parti må vi samkjøre arbeidet i de folkevalgte organer gjennom erfaringsutveksling og felles kampanjer. ta initiativ til et landsomfattende kommune- og fylkesopprør mot staten sine påtvungne kutt i velferdstjenester. gjennomføre en årlig nasjonal kampanje der det stilles et felles fagligpolitisk/arbeidslivsrelatert forslag i folkevalgte organer. samle våre folkevalgte på Rødts Oktoberkonferanse. opprette et folkevalgtnettverk basert på folkevalgt-lista, for utveksling av erfaringer og gode forslag, og utforming av felles fylkestings-/kommunalpolitikk. samordne fylkestingsarbeidet. samle folkevalgte med lignende utfordringer (fra større byer, mindre kommuner, steder med parlamentarisme o.l.) til diskusjon på Oktoberkonferansen. ta kontakt med Rød Ungdom når det er en god anledning til at de kan aksjonere i forbindelse med behandling av politiske saker i folkevalgte organer. Kapittel 5: Studier og politikkutvikling Et samla parti trenger felles politikkutvikling og studier. Det må settes ned utvalg som er hensiktsmessige for at dette blir gjennomført og AU må følge opp dette arbeidet og gjøre det til partiets felles eiendom og legge til rette for skolering og politikkutvikling i lokallagene. utvikle «Rødt på kurs» for nye medlemmer. drive systematisk skolering og politikkutvikling rundt våre politiske hovedsaker. Krisa i kapitalismen og EØS blir spesielt viktig framover. sette ned en gruppe som skal arrangere halvårlig partiskole for unge og nye medlemmer. En ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær. bruke utgivelsen av boka til Torstein Dahle når den kommer, som en anledning til diskusjoner i og rundt partiet om alternativ til kapitalismen. utvikle Kapitalisme på norsk, et større studie- og diskusjonsopplegg om ressursforvaltninga og fordelinga i Norge. Opplegget skal i første omgang brukes til å involvere partiorganisasjonen i arbeidet med forslag til statsbudsjettet, og seinere utvikles gradvis. utarbeide studieopplegg til lokallaga for en eller flere prioriterte artikler i hvert nummer av tidsskriftet Rødt! utvikle organisasjonsopplæring og utarbeide studiemateriell om organisasjonsarbeid gjennom organisasjonsutvalget. sette ned et økonomiutvalg som skal utvikle og konkretisere Rødts økonomiske politikk. stette ned utvalg i tilknytning til de politiske prioriteringene og andre områder hvor vi trenger et aktivt politisk arbeid og politikkutvikling. konstituere en sekretær eller frikjøpt på kontoret i tilknytning til alle utvalg. samarbeide med tidsskriftet om tekster som kan brukes til å utvikle Rødts politikk på våre 4

6 hovedsaker. Kapittel 6: Organisasjonen Hovedoppgaven til partiledelsen er å bygge organisasjonen og fronte partiet utad. Sentralleddet må derfor fungere som et serviceorgan for lokalleddene. Lokallaga må få den hjelpen de trenger for å ta kommune- og fylkessaker og partiets sentrale prioriteringer ut i lokalmiljøet, i form av innledere til åpne møter, materiell og initiativ/bistand til organisasjonsbygging. Bygge en sterkere og tydeligere Rødt-organisasjon medlemmer innen utgangen av medlemmer innen utgangen av Oppfølging av lag: Sammenlignet med andre etablerte politiske partier og antall velgere har Rødt få medlemmer og få lokallag. Rødt har de siste årene hatt en liten, men positiv medlemsvekst. Det er fortsatt behov for flere medlemmer og aktivister for å oppnå de mål partiet setter seg. lage en aktivitetsmeny med aktiviteter som lokallag selv kan gjennomføre overfor medlemmer, spesielt nye. basere seg på åpne møter i lokaler folk kjenner til. sette i gang vervekampanjer i tilknytning til annen politisk aktivitet. Etablering av lag: Landsstyret skal sette årlige mål for antall nye lag, i sammenheng med utarbeidelsen av konkrete partibyggingsplaner. Det skal opprettes flere jobbrelaterte lag for at Rødt skal vokse og breie seg ut. utvikle kurs i lokallagsledelse. etablere og videreutvikle studentlag for å skape sterke studentmiljøer knytta til Rødt. Det skal avholdes minst en nasjonal studentsamling i løpet av perioden. peke ut naturlige plasser å starte opp lokallag i forbindelse med politiske prioriteringer, kampanjer og aktuelle saker. Styrke og bygge fylkeslag: Fylkeslagene er bindeleddet mellom ledelsen og lokallagene. Fylkeslagene skal ha kontakt med eksisterende lag og opprette nye, i samarbeid med sentralt. Fylkeslaget skal være pådriver for at kontakt etableres mellom ulike lag, enkeltstående ressurspersoner og medlemmer uten lag. Videre skal fylkeslaget være en pådriver for å samordne politiske saker mellom lokalt og sentralt plan. Minst ett aktivt lokallag i hvert fylke. Fylkesstyre i alle fylker med over tre lokallag. 5

7 arrangere fylkesårsmøter i alle fylker hvert år, Rødt sentralt skal ta initiativ til felles politiske diskusjoner på disse. avholde regionale konferanser hver vår. diskutere fylkeslagenes politiske rolle. Kapittel 7: Informasjonsarbeid Rødt har den beste politikken, men denne er verdt lite dersom den ikke når ut til folk. Det er derfor viktig at Rødt jobber effektivt med informasjonsarbeid i flere kanaler. Generelt informasjonsarbeid: utvikle en kommunikasjonsstrategi med formål om å fjerne misoppfatninger. sette ned en kommunikasjonsgruppe som har ansvar for å samordne og lede partiets presse-, kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Denne skal bestå av leder, politisk(e) nestleder(e), faglig leder og eventuelle ansatte som jobber med kommunikasjon. utvikle rutiner for daglig mediearbeid og oppfølging av hovedsakene i media. prioritere TV, radio og store aviser i vårt mediearbeid, samt fagblader. I tillegg skal det gjøres et aktivt og effektivt oppfølgingsarbeid med kommentarer og leserbrev til nyhetssaker i Klassekampen, som særegen venstresidearena. Nettsidene ha gode ressurssider for våre medlemmer og synliggjøre Rødts politikk på nettsidene. ha en egen nettredaktør på kontoret, som har ansvar for å følge opp de overordna linjene for nyheter, sosiale medier og innholdssider, etter instruks fra dagligledelsen og arbeidsutvalget. Avis velge redaktør og redaksjon for Rødt Nytt. gi ut 10 utgaver av Rødt Nytt i året. utforme avisa med hensyn til partiets hovedprioriteringer, videreføre fagliginnrettinga avisa har hatt siden starten og tilpasse avisa til aktuelle datoer/konferanser/kampanjer (eks: 8. mars, Trondheimskonferansen, valgkamp). utarbeide retningslinjer for å styrke lokale utgaver av Rødt Nytt. se på muligheten for å systematisere lokale versjoner av Rødt Nytt, enten som hele utgaver eller som enkeltdeler av et nummer årlig. gjennomføre en leserundersøkelse blant Rødt Nytts abonnenter, med mål om å kartlegge forbedringspotensiale for avisa. Tidsskriftet Rødt! velge redaktør for tidsskriftet Rødt! Internkommunikasjon gi ut medlemsblad minst fire ganger i året. ta initiativ til felles medlemsblad med Rød Ungdom. 6

8 velge en medlemsbladredaktør og redaksjon. velge moderatorer for Rødts debattforum. sende ut et elektronisk medlemsbrev minst en gang i måneden. Dagligledelsen er ansvarlig. informere lokallag i fylket om landsstyrets arbeid i forkant og etterkant av hvert landsstyremøte via de lokale landsstyrerepresentantene. renskrive og publisere protokoll fra landsstyremøter til lesning for hele organisasjonen innen to uker. Kapittel 8: Rød Ungdom Rød Ungdom er Rødts ungdomsorganisasjon. Det er et mål at RU skal knyttes til arbeidet i Rødt, og at lokalorganisasjonene av RU og Rødt samarbeider. invitere RU til å delta i kampanjer og på møter lokalt og sentralt. invitere RU til å delta i de utvalg og komiteer Rødt nedsetter. sørge for at det arrangeres felles ledelsesmøter minst én gang i halvåret. oppfordre RUere til å bli medlem i Rødt ved fylte 19 år og se på muligheten for å gjøre dette via SMS på fødselsdager. De skal samtidig inviteres til å delta på partiskolen. invitere RU til å delta i arbeidet med å planlegge partiskolen, for å gjøre denne attraktiv for eldre RUere. i samarbeid med faglig ansvarlig i RU utvikle en plan for faglig arbeid for ungdom og samarbeid med ungdom i fagbevegelsen som skal behandles på et felles ledelsesmøte. arrangerer felles valgkampkonferanse med RU i henvende seg til fylkeslag for å øke den økonomiske støtta til RUs fylkesvise arbeid i valgkampen. lage en struktur for å kartlegge og tilby assistanse med bilkjøring og andre praktiske oppgaver i skolevalgkampen. samarbeide gjensidig med RU om å opprette lokallag der det er grunnlag for dette. sende ut felles e-post til RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lokallag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt lokalt. tilby styreplass til RU der det eksisterer parallelle lokallag/fylkeslag hvis RU lokalt ser dette som hensiktsmessig. invitere RU til arbeid med ungdomssaker i kommune- og fylkesstyret. F.eks. i forbindelse med budsjettarbeid, med mål om fellesutspill og aksjoner. Kapittel 9: Økonomi Et aktivt økonomiarbeid er viktig for Rødt. En sterk økonomi gir rom for mer aktivitet. En sterkere økonomi. 550 Rødrever. avholde kurs i økonomi for lokallag og fylkeslag. oppdatere Rødts økonomihåndbok. gjennomføre kontingentbetalingskampanjer ved årsslutt. gjennomføre minst en rekrutteringskampanje til Rødreven, med lokale målsettinger. følge opp de som faller ut av Rødrev-ordningen. 7

9 Kapittel 10: Landsmøtet 2014 Våren 2014 avholdes landsmøte i Rødt. LS har ansvar for at LM-kampanjen skal bli mest mulig demokratisk og inkluderende. gjennomføre landsmøte innen utgangen av mai 2014 etter gjeldende vedtekter. ha prinsipprogram som hovedsak på Landsmøtet evaluere og korrigere strategien gjennom beretning og handlingsplan. 8