BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge

Transkript

1 BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge Presentasjon på Fridtjof Nansens Institutt 28. januar 2009 Regine Andersen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt Oversikt: Hvorfor bønders rettigheter? Plantetraktaten og bønders rettigheter Norges som brobygger Prosjektet om bønders rettigheter ved FNI Bakgrunn om rapporten Bønder og plantemangfold i Norge Rettigheter til å bruke og utveksle frø Rettigheter knyttet til tradisjonell kunnskap Rettigheter til å delta i godefordeling Rettigheter til å delta i beslutninger Anbefalinger 1

2 Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold av plantearter Biodiversity & Biotechnology Network Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold av plantesorter Fulvio Eccardi 2

3 Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold innen plantesorter Fulvio Eccardi Hvorfor bønders rettigheter? Plantemangfoldet forsvinner 2000 e. Kr f. Kr. 3

4 Hvorfor bønders rettigheter? Regler reduserer tilgang til, og bruk av, plantemangfoldet Regler som reduserer tilgang/bruk Planteforedlerrettigheter Patenter Såvarelover Regulering av bioprospektering 4

5 Konsekvenser: Mulighetene til å bruke, utvikle, bytte og selge frø fra egen avling reduseres. Det betyr at: - Bondens muligheter til å forvalte plantemangfoldet slik som før, reduseres. - Sentrale forutsetninger for matsikkerhet reduseres også for fattige bønder i sør Hvorfor bønders rettigheter? For å sikre og styrke bønders rettigheter knyttet til plantemangfoldet som grunnlag for klodens matsikkerhet GTZ 5

6 Plantetraktaten Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Mål: Bevaring Bærekraftig bruk Tilgang og rettferdig fordeling Hjørnestein: Bønders rettigheter Bønders rettigheter i traktaten Anerkjenner bøndenes enorme bidrag Ansvar for bønders rettigheter ligger hos myndighetene i det enkelte land Tiltak for å realisere bønders rettigheter: Beskytte tradisjonell kunnskap Sikre retten til godefordeling Sikre retten til å delta i beslutninger Omtaler bønders rettigheter til å ta vare på såkorn, bruke det, bytte det og selge det. 6

7 Norge som brobygger Norge er brobygger mellom Nord og Sør i internasjonale forhandlinger som under Plantetraktaten, TRIPS og CBD Litt om arbeidet med bønders rettigheter på FNI Forskning og utredninger Kapasitetsbygging/formidling Hjemmeside: Workshopmodule for iverksetting av rettigheter Bok om suksesshistorier Governing Agrobiodiversity Prosjekt om sivilsamfunnets strategier mht BR 7

8 Bakgrunn om rapporten Ledd i et internasjonalt prosjekt og innspill til styringsorganet i Plantetraktaten samt til norsk implementering Støttet av LMD, UD og Genressurssenteret Basert på dokumentanalyse, intervjuer, brev og innspill, deltakelse på møter/seminarer Status for arbeidet, syn, barrierer, muligheter Foreløpig versjon... Kommentarer velkomne! Utgangspunktet Norge har støttet arbeidet for bønders rettigheter internasjonalt og vært sentral i forhandlingene Norge har spesielt gode forutsetninger for å gjennomføre bønders rettigheter fordi: Et rikt land Planteindustri med røtter i kooperativbevegelsen Ikke press fra multinasjonale frøkonserner Sterk bondebevegelse og institusjonsstrukturer Mulighet til å vise vei internasjonalt 8

9 Bønder og plantemangfold i Norge Det store flertall driver konvensjonelt og kjøper frø, noen sparer frø til neste avling Biomangfoldbønder i det økologiske og biodynamiske miljøet: Svært få Bønders rettigheter gjelder for alle, men får størst virkning for biomangfoldbøndene Store deler av plantemangfoldet vi hadde for 50 år siden er ute av aktiv bruk. NordGen er redningen. Bønders syn på bønders rettigheter Begrepet gir inntrykk av at rettighetene bare gjelder bønder, men det handler om retten til mat og er næring for menneskeheten i dag og i framtiden Det omfatter de rettighetene som er nødvendige for at bøndene skal kunne ta vare på plantemangfoldet Handler om sjølråderett, matsuverenitet, evne til å møte klimautfordringer og krav til ernæring og smak 9

10 Rettigheter til såfrøbytte Retten til å spare, bruke, bytte og selge frø To lover sentrale: Lov om planteforedlerrettigheter Matloven med såvareforskriften Lov om planteforedlerrettigheter Tillater gjenbruk og bytte av såfrø Forslag om innstramming ble avslått av den da nyvalgte regjeringen i 2005 Begrunnelse: Behov for balanse mellom planteforedleres og bønders rettigheter Beslutningen har fått oppmerksomhet ute Men problemet for planteforedlingen er ikke løst og kan bli en barriere Mulighet: Endowment fund 10

11 Såvareforskriften Tilpasset nye EU-regler i 2004: Forbud mot såfrøbytte og påbud om godkjenning av sorter for omsetning samt sertifisering Alvorlig tilbakeslag for bønders rettigheter Mattilsynet i gang med endringer, i tråd med nye EU-regler om bevaringssorter: Såfrøbytte fortsatt forbudt (kun såvareforretninger) Fortsatt strenge krav til godkjenning av sorter Begrensing av bruken av slike sorter Sortene skal bevares, ikke videreutvikles Såvareforskriften (forts.) I strid med målene i Plantetraktaten I strid med behovene til biomangfoldbøndene En uoverstigelig oppgave for mattilsynet Muligheter: Mattilsynet utfører oppdraget, men synliggjøre dilemmaene for LMD Søke om unntak fra direktivet enten sammen med EFTA eller alene, og erstatte det med eget system tilpasset norske behov og prioriteringer. Argumenter: (1) ingen virkning utenfor Norge, (2) administrative kostnader, (3) Plantetraktaten 11

12 Såvareforskriften (forts.) Et system for frømangfold: Organisasjon for biomangfoldbønder Alle bønder som ønsker å omsette frø må være medlem Medlemmene forplikter seg til å følge bestemte regler for plantehygiene og frøkvalitet Reglene fastsettes og oppfølging etterprøves i samarbeid med Mattilsynet Omsetting av frø er fullstendig fri blant medlemmene under disse forutsetningene Medlemsfordeler og representasjon/deltakelse Frivillig registrering av sorter: Genressurssenteret? Retten til tradisjonell kunnskap Tradisjonell kunnskap sentral for bevaring og bruk av plantemangfold To syn på beskyttelse Norsk syn: Protection by sharing! Det haster med å ta vare på tradisjonell kunnskap i Norge... 12

13 Retten til tradisjonell kunnskap Ingen lover foreløpig, men snart en biomangfoldlov? (Forskrift om opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg) Norsk genressurssenter: Plantearven Fruktsortdatabasen Støtte til prosjekter NordGen: Sortsdatabase Prosjekter blant bønder, f.eks. KulturKorn Retten til tradisjonell kunnskap Barrierer og muligheter: Mangel på bevissthet om temaet og dets viktighet Informasjons- og mediearbeid Bygge allianser Strategi for bevaring av kunnskap Mangel på finansielle ressurser Bevilge penger via Genressurssenteret, Statens landbruksforvaltning og/eller Forskningsrådet, med begrunnelse i Plantetraktaten (og CBD) 13

14 Retten til rettferdig godefordeling Viktig for å kompensere for, og belønne, bevaringsbønder for den innsatsen de gjør, og for å støtte dette arbeidet Viktigste elementer hos oss: Incentives Støtte Tilgang til frø Tilgang til informasjon og teknologi + kapasitetsbygging (ikke direkte pengefordeling) Godefordeling: Incentiver Markedsincentiver: Bulkmarkedet ganske stengt, nisjemarked viktig å bygge opp Statlige incentiver: Omfattende tilskuddsordninger men ikke for sortsmangfold i jordbruket Mulighet: Tilskuddsordningen for gamle husdyrraser som modell? Arealtilskudd for bevaring og videreutvikling? 14

15 Godefordeling: Støtteordninger Svært få og små: Genressurssenteret og Statens landbruksforvaltning (økologisk) Barriere: Manglende trøkk fra bondeorganisasjonene i jordbruksforhandlingene for sortsmangfold Mulighet: Bondeorganisasjonen allierer seg, og de to små bistår de to store med utvikling av posisjoner og argumenter Godefordeling: Tilgang til frø Tilgangen er god for konvensjonelle bønder Økologiske bønder har blandede erfaringer Biomangfoldbønder må skaffe det de trenger utenom de konvensjonelle kanalene Planteforedlerfirma og forretninger må drive etter markedsprinsipper, ikke kapasitet til å betjene de små. Graminor hjelper med noe. Biomangfoldbønder mener markedstanken er gått for langt: Mangfoldets framtid kan ikke overlates til markedsmekanismene men er et samfunnsansvar 15

16 Godefordeling: Tilgang til frø Barrierer og muligheter (med forbehold): Materialoverdragelsesavtalen i NordGen forbyr at materiale overdras til tredjeperson Tillate overdragelse under forutsetning om at mottaker er forpliktet å sørge for at tredjeperson signerer ny avtale i tre kopier, en av dem til NordGen kan gi større legitimitet Begrensninger på bruken av materialet Legge inn bestemmelser om informasjonsflyt til NordGen ved utvikling av materiale, samt prøver. Legge inn bestemmelse om undertegnelse av ny avtale dersom IPR blir aktuelt Godeforedling: Informasjon+tech Initiativer og tiltak fra Genressurssenteret, NordGen og bondeorganisasjoner Fokus her: Forskningsrådet Tre relevante programmer med tilsammen 450 millioner i året. Matprogrammet (290 mio) har 480 prosjekter, men kun under 10 prosjekter på sortsmangfold Barriere: Jordbruksavtalen gir ikke føringer 16

17 Norsk godefordeling med Sør Svalbard Globale Frølager Beløp tilsvarende 0,1 % av omsetting av frø går til godefordelingsmekanismen under det multilaterale systemet i traktaten Støtter arbeidet i Styringsorganet Bistandssamarbeid gjennom NGOer, særlig Utviklingsfondet Retten til å delta i beslutninger Beslutninger om: Lover og forskrifter om plantemangfold Politiske føringer og programmer Fordeling av finansielle ressurser Hvordan: Høringer Forhandlinger Deltakelse i styrende organer Deltakelse i samfunnsdebatten 17

18 Retten til å delta i beslutninger Bondeorganisasjonene: Norges bondelag (62.000) Norsk bonde- og småbrukarlag (7.500) Oikos, økologisk landslag (1800) Biodynamisk forening (350) Retten til å delta i beslutninger Høringssystemet gir gode muligheter for deltakelse Jordbruksforhandlingene gir sterk deltakelse fra de to store, men mangfoldbøndene står svakt: Allianser... Bøndene har utstrakte muligheter til å delta i debatten. 18

19 Retten til å delta i beslutninger Forvaltningsloven: Alle interesserte og berørte parter skal høres før en forskrift vedtas ( 37). Dette gjelder også ved endringer av forskrifter og opphør Barriere: Tilpasning til EU krever mange endringer og skaper stor avstand til beslutningene. Muligheter: Bedre kommunikasjonsrutiner om endringer Sterkere samarbeid med europeiske bondeorganisasjoner om viktige saker Retten til å delta i beslutninger Norsk Genressurssenter har bare en bonde i sine to relevante fagråd. De små organisasjonene er ikke representert. Invitere biomangfoldbønder inn som observatører Gi dem plass i rådene når plass er ledig NordGen har ingen bønder i sitt styre, men vurderer en observatørordning. Gi biomangfoldbønder plass som observatører Vurdere å ta inn nordisk representant 19

20 Anbefalinger Mattilsynet: Tydeliggjøre dilemmaene med EU-endring av såvareforskriften Alternativt foreslå at disse utredes Landbruks- og matdepartementet Gå inn for unntak fra EU-reglene om bevaringssorter og utvikle eget system Styrke overføringene til Genressurssenteret på plantesiden, med vekt på jordbrukssorter Etablere tilskuddsordninger for sortsmangfold Vurdere endowment fund for Graminor Anbefalinger Norsk genressurssenter (avhengig av finansiering): Videreutvikle fruktdatabasen Strategi for tradisjonell kunnskap Program for informasjonsutveksling og kapasitetsbygging blant bønder Dialog med Forskningsrådet om innretningen av relevante forskningsprogrammer Invitere inn biomangfoldbøner i fagråd 20

21 Anbefalinger NordGen Tillate frøbytte og utvikling under gitte forutsetninger Invitere biomangfoldbønder inn som observatører, evt. som styremedlemmer Bondeorganisasjoner Sørge for mer fokus på sortsmangfold i jordbruks forhandlingene allianser Øke informasjonsarbeidet allianser Starte utviklingen av et alternativ til EUforskriften om bevaringssorter nedenfra Konklusjon Yes, we can! Et spørsmål om politisk vilje Takk for oppmerksomheten! 21