BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge"

Transkript

1 BØNDERS RETTIGHETER til sortsmangfold og genressurser i Norge Presentasjon på Fridtjof Nansens Institutt 28. januar 2009 Regine Andersen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt Oversikt: Hvorfor bønders rettigheter? Plantetraktaten og bønders rettigheter Norges som brobygger Prosjektet om bønders rettigheter ved FNI Bakgrunn om rapporten Bønder og plantemangfold i Norge Rettigheter til å bruke og utveksle frø Rettigheter knyttet til tradisjonell kunnskap Rettigheter til å delta i godefordeling Rettigheter til å delta i beslutninger Anbefalinger 1

2 Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold av plantearter Biodiversity & Biotechnology Network Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold av plantesorter Fulvio Eccardi 2

3 Hvorfor bønders rettigheter? Mangfold innen plantesorter Fulvio Eccardi Hvorfor bønders rettigheter? Plantemangfoldet forsvinner 2000 e. Kr f. Kr. 3

4 Hvorfor bønders rettigheter? Regler reduserer tilgang til, og bruk av, plantemangfoldet Regler som reduserer tilgang/bruk Planteforedlerrettigheter Patenter Såvarelover Regulering av bioprospektering 4

5 Konsekvenser: Mulighetene til å bruke, utvikle, bytte og selge frø fra egen avling reduseres. Det betyr at: - Bondens muligheter til å forvalte plantemangfoldet slik som før, reduseres. - Sentrale forutsetninger for matsikkerhet reduseres også for fattige bønder i sør Hvorfor bønders rettigheter? For å sikre og styrke bønders rettigheter knyttet til plantemangfoldet som grunnlag for klodens matsikkerhet GTZ 5

6 Plantetraktaten Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk Mål: Bevaring Bærekraftig bruk Tilgang og rettferdig fordeling Hjørnestein: Bønders rettigheter Bønders rettigheter i traktaten Anerkjenner bøndenes enorme bidrag Ansvar for bønders rettigheter ligger hos myndighetene i det enkelte land Tiltak for å realisere bønders rettigheter: Beskytte tradisjonell kunnskap Sikre retten til godefordeling Sikre retten til å delta i beslutninger Omtaler bønders rettigheter til å ta vare på såkorn, bruke det, bytte det og selge det. 6

7 Norge som brobygger Norge er brobygger mellom Nord og Sør i internasjonale forhandlinger som under Plantetraktaten, TRIPS og CBD Litt om arbeidet med bønders rettigheter på FNI Forskning og utredninger Kapasitetsbygging/formidling Hjemmeside: Workshopmodule for iverksetting av rettigheter Bok om suksesshistorier Governing Agrobiodiversity Prosjekt om sivilsamfunnets strategier mht BR 7

8 Bakgrunn om rapporten Ledd i et internasjonalt prosjekt og innspill til styringsorganet i Plantetraktaten samt til norsk implementering Støttet av LMD, UD og Genressurssenteret Basert på dokumentanalyse, intervjuer, brev og innspill, deltakelse på møter/seminarer Status for arbeidet, syn, barrierer, muligheter Foreløpig versjon... Kommentarer velkomne! Utgangspunktet Norge har støttet arbeidet for bønders rettigheter internasjonalt og vært sentral i forhandlingene Norge har spesielt gode forutsetninger for å gjennomføre bønders rettigheter fordi: Et rikt land Planteindustri med røtter i kooperativbevegelsen Ikke press fra multinasjonale frøkonserner Sterk bondebevegelse og institusjonsstrukturer Mulighet til å vise vei internasjonalt 8

9 Bønder og plantemangfold i Norge Det store flertall driver konvensjonelt og kjøper frø, noen sparer frø til neste avling Biomangfoldbønder i det økologiske og biodynamiske miljøet: Svært få Bønders rettigheter gjelder for alle, men får størst virkning for biomangfoldbøndene Store deler av plantemangfoldet vi hadde for 50 år siden er ute av aktiv bruk. NordGen er redningen. Bønders syn på bønders rettigheter Begrepet gir inntrykk av at rettighetene bare gjelder bønder, men det handler om retten til mat og er næring for menneskeheten i dag og i framtiden Det omfatter de rettighetene som er nødvendige for at bøndene skal kunne ta vare på plantemangfoldet Handler om sjølråderett, matsuverenitet, evne til å møte klimautfordringer og krav til ernæring og smak 9

10 Rettigheter til såfrøbytte Retten til å spare, bruke, bytte og selge frø To lover sentrale: Lov om planteforedlerrettigheter Matloven med såvareforskriften Lov om planteforedlerrettigheter Tillater gjenbruk og bytte av såfrø Forslag om innstramming ble avslått av den da nyvalgte regjeringen i 2005 Begrunnelse: Behov for balanse mellom planteforedleres og bønders rettigheter Beslutningen har fått oppmerksomhet ute Men problemet for planteforedlingen er ikke løst og kan bli en barriere Mulighet: Endowment fund 10

11 Såvareforskriften Tilpasset nye EU-regler i 2004: Forbud mot såfrøbytte og påbud om godkjenning av sorter for omsetning samt sertifisering Alvorlig tilbakeslag for bønders rettigheter Mattilsynet i gang med endringer, i tråd med nye EU-regler om bevaringssorter: Såfrøbytte fortsatt forbudt (kun såvareforretninger) Fortsatt strenge krav til godkjenning av sorter Begrensing av bruken av slike sorter Sortene skal bevares, ikke videreutvikles Såvareforskriften (forts.) I strid med målene i Plantetraktaten I strid med behovene til biomangfoldbøndene En uoverstigelig oppgave for mattilsynet Muligheter: Mattilsynet utfører oppdraget, men synliggjøre dilemmaene for LMD Søke om unntak fra direktivet enten sammen med EFTA eller alene, og erstatte det med eget system tilpasset norske behov og prioriteringer. Argumenter: (1) ingen virkning utenfor Norge, (2) administrative kostnader, (3) Plantetraktaten 11

12 Såvareforskriften (forts.) Et system for frømangfold: Organisasjon for biomangfoldbønder Alle bønder som ønsker å omsette frø må være medlem Medlemmene forplikter seg til å følge bestemte regler for plantehygiene og frøkvalitet Reglene fastsettes og oppfølging etterprøves i samarbeid med Mattilsynet Omsetting av frø er fullstendig fri blant medlemmene under disse forutsetningene Medlemsfordeler og representasjon/deltakelse Frivillig registrering av sorter: Genressurssenteret? Retten til tradisjonell kunnskap Tradisjonell kunnskap sentral for bevaring og bruk av plantemangfold To syn på beskyttelse Norsk syn: Protection by sharing! Det haster med å ta vare på tradisjonell kunnskap i Norge... 12

13 Retten til tradisjonell kunnskap Ingen lover foreløpig, men snart en biomangfoldlov? (Forskrift om opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg) Norsk genressurssenter: Plantearven Fruktsortdatabasen Støtte til prosjekter NordGen: Sortsdatabase Prosjekter blant bønder, f.eks. KulturKorn Retten til tradisjonell kunnskap Barrierer og muligheter: Mangel på bevissthet om temaet og dets viktighet Informasjons- og mediearbeid Bygge allianser Strategi for bevaring av kunnskap Mangel på finansielle ressurser Bevilge penger via Genressurssenteret, Statens landbruksforvaltning og/eller Forskningsrådet, med begrunnelse i Plantetraktaten (og CBD) 13

14 Retten til rettferdig godefordeling Viktig for å kompensere for, og belønne, bevaringsbønder for den innsatsen de gjør, og for å støtte dette arbeidet Viktigste elementer hos oss: Incentives Støtte Tilgang til frø Tilgang til informasjon og teknologi + kapasitetsbygging (ikke direkte pengefordeling) Godefordeling: Incentiver Markedsincentiver: Bulkmarkedet ganske stengt, nisjemarked viktig å bygge opp Statlige incentiver: Omfattende tilskuddsordninger men ikke for sortsmangfold i jordbruket Mulighet: Tilskuddsordningen for gamle husdyrraser som modell? Arealtilskudd for bevaring og videreutvikling? 14

15 Godefordeling: Støtteordninger Svært få og små: Genressurssenteret og Statens landbruksforvaltning (økologisk) Barriere: Manglende trøkk fra bondeorganisasjonene i jordbruksforhandlingene for sortsmangfold Mulighet: Bondeorganisasjonen allierer seg, og de to små bistår de to store med utvikling av posisjoner og argumenter Godefordeling: Tilgang til frø Tilgangen er god for konvensjonelle bønder Økologiske bønder har blandede erfaringer Biomangfoldbønder må skaffe det de trenger utenom de konvensjonelle kanalene Planteforedlerfirma og forretninger må drive etter markedsprinsipper, ikke kapasitet til å betjene de små. Graminor hjelper med noe. Biomangfoldbønder mener markedstanken er gått for langt: Mangfoldets framtid kan ikke overlates til markedsmekanismene men er et samfunnsansvar 15

16 Godefordeling: Tilgang til frø Barrierer og muligheter (med forbehold): Materialoverdragelsesavtalen i NordGen forbyr at materiale overdras til tredjeperson Tillate overdragelse under forutsetning om at mottaker er forpliktet å sørge for at tredjeperson signerer ny avtale i tre kopier, en av dem til NordGen kan gi større legitimitet Begrensninger på bruken av materialet Legge inn bestemmelser om informasjonsflyt til NordGen ved utvikling av materiale, samt prøver. Legge inn bestemmelse om undertegnelse av ny avtale dersom IPR blir aktuelt Godeforedling: Informasjon+tech Initiativer og tiltak fra Genressurssenteret, NordGen og bondeorganisasjoner Fokus her: Forskningsrådet Tre relevante programmer med tilsammen 450 millioner i året. Matprogrammet (290 mio) har 480 prosjekter, men kun under 10 prosjekter på sortsmangfold Barriere: Jordbruksavtalen gir ikke føringer 16

17 Norsk godefordeling med Sør Svalbard Globale Frølager Beløp tilsvarende 0,1 % av omsetting av frø går til godefordelingsmekanismen under det multilaterale systemet i traktaten Støtter arbeidet i Styringsorganet Bistandssamarbeid gjennom NGOer, særlig Utviklingsfondet Retten til å delta i beslutninger Beslutninger om: Lover og forskrifter om plantemangfold Politiske føringer og programmer Fordeling av finansielle ressurser Hvordan: Høringer Forhandlinger Deltakelse i styrende organer Deltakelse i samfunnsdebatten 17

18 Retten til å delta i beslutninger Bondeorganisasjonene: Norges bondelag (62.000) Norsk bonde- og småbrukarlag (7.500) Oikos, økologisk landslag (1800) Biodynamisk forening (350) Retten til å delta i beslutninger Høringssystemet gir gode muligheter for deltakelse Jordbruksforhandlingene gir sterk deltakelse fra de to store, men mangfoldbøndene står svakt: Allianser... Bøndene har utstrakte muligheter til å delta i debatten. 18

19 Retten til å delta i beslutninger Forvaltningsloven: Alle interesserte og berørte parter skal høres før en forskrift vedtas ( 37). Dette gjelder også ved endringer av forskrifter og opphør Barriere: Tilpasning til EU krever mange endringer og skaper stor avstand til beslutningene. Muligheter: Bedre kommunikasjonsrutiner om endringer Sterkere samarbeid med europeiske bondeorganisasjoner om viktige saker Retten til å delta i beslutninger Norsk Genressurssenter har bare en bonde i sine to relevante fagråd. De små organisasjonene er ikke representert. Invitere biomangfoldbønder inn som observatører Gi dem plass i rådene når plass er ledig NordGen har ingen bønder i sitt styre, men vurderer en observatørordning. Gi biomangfoldbønder plass som observatører Vurdere å ta inn nordisk representant 19

20 Anbefalinger Mattilsynet: Tydeliggjøre dilemmaene med EU-endring av såvareforskriften Alternativt foreslå at disse utredes Landbruks- og matdepartementet Gå inn for unntak fra EU-reglene om bevaringssorter og utvikle eget system Styrke overføringene til Genressurssenteret på plantesiden, med vekt på jordbrukssorter Etablere tilskuddsordninger for sortsmangfold Vurdere endowment fund for Graminor Anbefalinger Norsk genressurssenter (avhengig av finansiering): Videreutvikle fruktdatabasen Strategi for tradisjonell kunnskap Program for informasjonsutveksling og kapasitetsbygging blant bønder Dialog med Forskningsrådet om innretningen av relevante forskningsprogrammer Invitere inn biomangfoldbøner i fagråd 20

21 Anbefalinger NordGen Tillate frøbytte og utvikling under gitte forutsetninger Invitere biomangfoldbønder inn som observatører, evt. som styremedlemmer Bondeorganisasjoner Sørge for mer fokus på sortsmangfold i jordbruks forhandlingene allianser Øke informasjonsarbeidet allianser Starte utviklingen av et alternativ til EUforskriften om bevaringssorter nedenfra Konklusjon Yes, we can! Et spørsmål om politisk vilje Takk for oppmerksomheten! 21

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering

Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering Etiopias teff: En røverhistorie om bioprospektering og patenter Regine Andersen Seniorforsker, Fridtjof Nansen Institutt Presentasjon av en rapport skrevet sammen med Tone Winge på Polhøgdaseminaret 15.

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tirsdag 16.10. 2012 kl 1030 til 1600 / Sagaplant, Sauherad Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Per Arvid

Detaljer

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bakgrunn for Genressurssenteret: Målsettinger om bevaring og bruk Sorter av frøformerte

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge FNI Report 11/2011 Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen regine.andersen@fni.no November

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Høring - endringer i patentloven m.m.

Høring - endringer i patentloven m.m. 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 30.08.2012 12/00838-3 22 05 45 46 Deres referanse 201202659 Høring - endringer i patentloven m.m.

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009

Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform. Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009 Programmet landbruksbygg og kulturlandskap bakgrunn, målsetting og arbeidsform Ragnar Mjelde Stjørdal, 27.01.2009 Bakgrunn Husdyrkonsesjonsloven 2004 Hold av husdyr 2003 Arealkrav, krav til innredninger

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 7 Onsdag 9. oktober 2013 kl 1000 til 1600 / Radisson Blue Hotell, Longyearbyen Ragnar Eltun (møteleder), Petter

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk

Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk Det nye plantemangfoldet i norsk jordbruk Utbredelse og kommersielt potensial Rapport fra en spørreundersøkelse av Regine Andersen og Jon Magne Holten Oikos Økologisk Norge Oikos Økologisk Norge er en

Detaljer

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14

NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 NOR/309R0637.00T OJ L 191/09, p. 10-14 Commission Regulation (EC) No 637/2009 of 22 July 2009 establishing implementing rules as to the suitability of the denominations of varieties of agricultural plant

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

Teknisk planlegging. Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09

Teknisk planlegging. Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09 Teknisk planlegging Hvorfor er det viktig å gjøre dette Hvordan ser framtiden ut for tjenesten? Trondheim 14.01.09 Skriv inn tema Bakgrunn Endret system da fylkeslandbrukskontorene ble til landbruksavdeling

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon

Anbefalte tiltak. Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Den Parlamentariske Østersjøkonferansen Arbeidsgruppen om eutrofikasjon Vedtatt av den 16. Østersjøkonferansen 28. august 2007 i Berlin Anbefalte tiltak Bakgrunn Eutrofikasjon er et stadig mer synlig fenomen

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge

Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Medlemskap i Oikos Økologisk Norge Utredning av medlemskategorier Landsmøte 2016 1. Bakgrunn I vedtak under Sak L04-15: Kontingent for 2016 fra Landsmøtet 2015 står det at: «Landsmøtet ber styret utrede

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter

Global Future VENNEFORENING VEDTEKER. Global Future Vennerforening Vedtekter Global Future VENNEFORENING VEDTEKER 5.3. Medlemsåret skal være det samme som regnskapsåret, fra 1.januar t.o.m. 31. desember. 1 Navn Global Future VENNEFORENING 1. Foreningens navn er Global Future Venneforening

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner

Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner Internasjonal vekst, økologisk konvensjonalisering og motreaksjoner Statens institutt for forbruksforskning Endring i omsetning av økologiske varer og økologisk dyrket areal 2003-2005, i ulike europeiske

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014

Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 Forslag til vedtekter for Norges skolehagelag Utkast mars 2014 1. Navn Foreningens navn er Norges skolehagelag. Stiftet på stiftelse møte (dato) (sted) Organisasjonsnummer:.. 2 Formål Norsk skolehagelags

Detaljer

Anmodning om utdypende vurdering av habilitet

Anmodning om utdypende vurdering av habilitet A' DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Justis - og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 200601086 Dato Anmodning om utdypende vurdering av habilitet Det

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 9.2.2015-15.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Oppstart av periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn kommune Periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper 1. UMB kan ta eierskap i selskaper som har potensial til å gi faglig og økonomisk gevinst for universitetet og på sikt næringsliv og samfunn.

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Vedtekter for itsmf Norge

Vedtekter for itsmf Norge Vedtekter for itsmf Norge Innhold Vedtekter for itsmf Norge... 1 1. Navn... 2 2. Formål... 2 3. Virksomhet... 2 4. Struktur... 2 5. Medlemmer... 2 6. Generalforsamling... 3 7. Ekstraordinær generalforsamling...

Detaljer

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA

Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 TEMA Mattilsynets arbeid med såvareforskriften i lys av endringer om bevaringsverdige sorter Polhøgdaseminar 28. januar 2009 - Kåre O. Larsen, Mattilsynet Seksjonssjef planter, økologi og GM, TEMA Mattilsynets

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap Grønt reiseliv og mat En reise i smakfulle landskap En reise i smakfulle landskap Prosjekt Grønt reiseliv og mat i Østfold Formålet er å videreutvikle ressurser som gården rår utover innen overnatting,

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Maktforholdene i verdikjeden for mat

Maktforholdene i verdikjeden for mat Maktforholdene i verdikjeden for mat Agenda Matkjedeutvalget Mandat Sammensetning Funn og tiltak Politisk prosess Sentrale aktører Landbrukets posisjoner Forventninger til resultater Mandat fra Regjeringen

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Ass. Utenriksråd, Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Kopi til: Olje for utvikling - oppfølging av evalueringen

Ass. Utenriksråd, Avdeling for regionale spørsmål og utvikling Kopi til: Olje for utvikling - oppfølging av evalueringen Notat Til: Via: Ass. Utenriksråd, Avdeling Kopi til: Fra: Saksbehandler: Seksjon for spolitikk Elin Bergithe Rnlie Dato: 23.05.2013 Saksnr.: 11/03200-88 Olje for - oppfølging av evalueringen Oppfølgingsnotatet

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret

Offentlig journal. New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address. LMD og Genressurssenteret Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 17.2.2014-23.2.2014, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 24.02.2014 New National Focal Point for Forest Genetic Resources for Norway - update of e-mail address

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Norges Bondelag på hugget. Rapport fra Fornyingsutvalget

Norges Bondelag på hugget. Rapport fra Fornyingsutvalget Norges Bondelag på hugget Rapport fra Fornyingsutvalget Mandat Komme fram til gode arbeidsmåter og strategier som gir økt politisk gjennomslag og bidrar til å sikre landbruket gode rammebetingelser framover.

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Høringsdokumentene ligger også på våre nettsider www.arbeidstilsynet.no.

Høringsdokumentene ligger også på våre nettsider www.arbeidstilsynet.no. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 26.06.2013 2012/13149 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Magnus Melhus Overå tlf 980 33 716 Mona Iren Volent tlf 928 39 424 Høringsinstansene HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover

Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Oversikt over hva myndighetene vil arbeide med på immaterialrettsfeltet i tiden fremover Magnus Hauge Greaker lovrådgiver Justisdepartementets lovavdeling 1 Justisdepartementets ansvarsområder Patent-,

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment. www.akvaplan.niva.no

Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment. www.akvaplan.niva.no Research and consultancy Aquaculture, marine and freshwater environment www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva (APN) Selskapet stiftet i 1984 Et selskap i NIVA-gruppen Hovedkontor i Polarmiljøsenteret, Tromsø

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Vedtekter for Akademikerne

Vedtekter for Akademikerne Vedtekter for Akademikerne 1 Navn og formål Sammenslutningens navn er Akademikerne. Akademikerne er en sammenslutning av foreninger for yrkesutøvere med akademisk utdanning. Fellesgrunnlaget for Akademikerne

Detaljer

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker

Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Veiledningshefte for bønder og medlemmer fra Øvre Eiker og Nedre Eiker Justert etter stiftelsesmøtet 25. august 2015 Innhold Innledning s 3 A. Om Ekte Eiker s 3 B. Kriterier for å være medlem i Ekte Eiker

Detaljer

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

Noen hypoteser fra tidligere arbeider Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt

Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761. -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt Grunner til å lykkes i Tolga Av Helge Christie, foodhist@bbnett.no Tel 97787761 -Historia til matregion Røros, Rørosmeieriet, Rørosmat, Røroskjøtt -Økoløft Tolga -Lokalmat Tolga -Bedre prognose og plan

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF. av 26. november 2009

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF. av 26. november 2009 Nr. 37/7 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/145/EF 2015/EØS/37/02 av 26. november 2009 om visse unntak med henblikk på godkjenning av landsorter og andre grønnsaksorter som tradisjonelt har vært dyrket på visse steder

Detaljer

Eiendommen Drammen Travbane Informasjonsmøte 20.2.2013

Eiendommen Drammen Travbane Informasjonsmøte 20.2.2013 Agenda: Tilleggsavtalen hva er avtalt Prosessen frem til tilleggsavtalen og hvorfor Sakens gang Ulike løsninger underveis Hva skjer videre ulike alternativer: Reguleringsprosess hva innebærer tilleggsavtalen

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer