Ernæring. Studieplaner. Grad Kortere studier/kurs. Studiepoeng 30. Varighet To semestre. Heltid/deltid Deltid. Studiested Bodø

Transkript

1 Ernæring Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 30 Varighet To semestre. Heltid/deltid Deltid Studieprogramansvarlig Jan Arne Pettersen E-postadresse Telefon Studieveileder Gisle Pettersen Opptakskrav Programmet bygger på en fullført bachelorgrad, andre grad eller kvalifikasjoner, av minimum 3 års varighet, eller grad godkjent som likeverdig. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer 1. semester: 2 arbeidskrav må være godkjent før eksamen, Godkjent /ikke godkjent Skoleeksamen 4 timer. Det anvendes gradert karakterskala fra A til F. 2. semester: 2 arbeidskrav må være godkjent før eksamen Godkjent /ikke godkjent Hjemmeeksamen 1 uke. Det anvendes gradert karakterskala fra A til F. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) samt tilhørende retningslinjer på universitetets nettsider. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Introduksjon av studiet Ernæring er et høyaktuelt fagområde i et samfunn som blir stadig mer preget av overforbruk på den ene siden, og sult og mangel på den andre. Velger du ernæringsstudiet betyr det at du kan bli en viktig medspeller i arbeidet for å betre helsetilstanden i befolkninga. Du lærer blant anna om sammenhengen mellom kosthold, helse og sjukdom Beskrivelse av studiet Ernæringsmessig riktig kosthold spiller en vesentlig rolle både som grunnlag for god helse, og som forebygging og behandling av en rekke sykdommer og helseplager. Ernæring og kosthold er den eneste behandling av matvareallergi og matvarefølsomhet. I studiet vektlegges matvarekunnskap, ernæringslære, teorier om næringsstoffer og deres virkning på kroppen, spesielt sett i sammenheng med forebyggende helsearbeid og kostholdsrelaterte sykdommer. Gjennom hele studiet vektlegges praktisk matlaging for å sikre ferdigheter som grunnlag for å tilberede riktig kost. ha bred kunnskap om mat, matens innhold og dens betydning for individ og samfunn ha bred kunnskap om grunnleggende ernæring

2 kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper og hvordan tiltakene er organisert i helsevesenet. Arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, arbeide med forebyggende ernæringsarbeid bruke relevante metoder innen i, ernæringsepidemiologi, ernærings og kostholdsforskning arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget og kunne samarbeide med ulike helseprofesjoner reflektere kritisk rundt egen og andres forskning ha innsikt i hvordan kost og matkultur varierer i samfunnet identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå, delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet formidle hva som utgjør et helsefremmende kosthold innenfor fagområdet Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår Ernæring Obligatoriske emner (30 studiepoeng) Ernæring 1 Ernæring 2 Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Jobbmuligheter Opptre som veileder i spørsmål om sammenhengen mellom kosthold og helse, både for enkeltpersoner og ulike befolkningsgrupper. Kompetanse som gir mulighet til å jobbe som i ernæring med det formål å fremme folkehelsen og øke kunnskapen om ernæring og helse hos private og kommunale instanser. Drive med forskning innen ernæring. Rådgiver i næringsmiddelindustri i ernæringsrelaterte spørsmål. Anvende sine kunnskaper i praktisk arbeid med ernæringsspørsmål, nasjonalt og internasjonalt. til å drive formidling av ernæringskunnskaper i grunn og videregående skole. Sist oppdatert av: Geir Fjeldavli, :58 «Tilbake Emner årstrinn 1 Ernæring 1 - ER350L Studiepoeng 15 Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgbart Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Jan Arne Pettersen

3 E-postadresse Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet tar utgangspunkt i dagens helseproblemer og hvordan disse har sammenheng med levekår og livsstil. Det er lagt vekt på hvordan prosesser og relasjoner på ulike nivå i samfunnet har betydning for individers utvikling, vekst og helse. Det blir fokusert på nødvendigheten av å løse helseproblemer på tvers av fagfelt og nasjoner og hvilke utfordringer dette innebærer. Emnet vil ta opp de samfunns- og miljømessige rammebetingelser for hvordan menneskers mattilgang, forbruk, kosthold, matvarekunnskap og ernæringssituasjon utvikles og endres under ulike forhold i tid og rom. Emnet tar videre for seg hvordan levekår, livskvalitet og omsorg har betydning for helse. Styringssystemer, ansvar og medbestemmelse på tvers av institusjoner, faggrenser og fagmiljøer blir vektlagt. ha bred kunnskap om mat, matens innhold og dens betydning for individ og samfunn ha bred kunnskap om grunnleggende ernæring kjenne kunnskapsgrunnlaget for offisielle kostholdsråd og næringsstoffanbefalinger ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike befolkningsgrupper som spedbarn, barn, unge, gravide, ammende, eldre, innvandrere, vegetarianere og idrettsutøvere ha kunnskap om kostanbefalinger, næringsanbefalinger og næringsbehovet til ulike pasientgrupper som pasienter med overvekt, kreftsykdommer, metabolsk syndrom, dyslipidemier, hypertensjon, diabetes type 2, allergi, cøliaki, laktoseintoleranse, barn med spesielle behov som f.eks premature barn, barn med medfødt hjerte sykdom, PKU og barn med ulike spiseproblemer gi kostholdsråd til individer og ulike befolkningsgrupper forklare og formidle forskningsgrunnlaget for de offisielle kostholdsrådene og næringsstoffanbefalingene forklare hvordan ulike næringsstoffer omsettes og virker i kroppen kunne gjennomføre ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper forklare hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsevesenet forklare samfunnsmessige forhold som påvirker kostholdet bidra til kunnskapsutvikling og kritisk refleksjon innen ernæringsfaget og kunne samarbeide med ulike helseprofesjoner reflektere kritisk rundt egen og andres forskning ha innsikt i hvordan kost og matkultur varierer i samfunnet Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet. lærere med relevant fagfordypning i mat og helse faglærer i ernæring, helse- og miljøfag fysioterapeut ergoterapeut kostøkonom sykepleier yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag yrkesfaglærer i helse- og sosialfag annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning Undervisningsform Nett- og samlingsbasert. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning i forelesningssal, kjøkken og på nett, lab arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudier, ledede seminarer, praktiske, teoretiske oppgaver og diskusjoner. Vurdering og eksamen 2 arbeidskrav må være godkjent før eksamen Godkjent /ikke godkjent Skoleeksamen 4 timer. Det anvendes gradert karakterskala fra A til F. Pensum og anbefalt litteratur

4 Helsedirektoratet. (2010). Utviklingen i norsk kosthold kortversjon (IS-1784). Oslo: Helsedirektoratet. [Kan lastes ned fra: er/utviklingen_i_norsk_kosthold_2009 kortversjon_698204] Mattilsynet, Helsedirektoratet & Universitetet i Oslo. (2006). Den store matvaretabellen. Lest 28. juni, 2010, Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Oslo: Helsdirektoratet Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS-1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Drevon Blomhoff (Red): Mat og medisin. Lærerbok i generell og klinisk ernæring (2012). Cappelen Damm høyskoleforlag Overlappende emner - Ernæring 2 - ER351L Studiepoeng 15 Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgbart Varighet 1 semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Jan Arne Pettersen E-postadresse Jan.Arne.Pettersen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Innhold Emnet går dypere inn i samfunns- og miljømessige rammebetingelser for hvordan menneskers mattilgang, forbruk, kosthold og ernæringssituasjon utvikles og endres under ulike forhold i tid og rom, samt gjennom menneskets livsløp. Sosiale, økonomiske og kulturelle levekår som har betydning for forekomst og utbredelse av kostholdsrelaterte sykdommer i rike og fattige land vil drøftes. Matkvalitet og begrepet trygg mat er også inkludert. Emnet tar for seg de politiske føringer og strategier som ligger til grunn for prinsipper og tiltak som kan iverksettes for å bedre ernæringssituasjonen til ulike grupper. kjenne grunnlaget for kunnskapsbasert ernæringsvitenskap ha kunnskap om prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer, kostholdsfaktorer og sykdom ha kunnskap om hvordan næringsstoffer i et samspill med hormoner regulerer genene i kroppen for på den måten å opprettholde energibalansen bruke relevante metoder innen i, ernæringsepidemiologi, ernærings og kostholdsforskning arbeide med kostholdspørsmål i kommune-, arbeide med forebyggende ernæringsarbeid arbeide med ernæringsspørsmål nasjonal og internasjonalt identifisere og argumentere rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål reflektere kritisk over egen rolle som rådgiver, både på individ og samfunnsnivå, delta i vitenskapelige debatter innen fagområdet kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet

5 formidle hva som utgjør et helsefremmende kosthold innenfor fagområdet Tilbys som frittstående kurs Ja Forkunnskapskrav ER350L Ernæring 1 må være bestått. Studiet bygger på fullført bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, eller utdanning godkjent som jevngod. Aktuelle utdanninger som kan dekke kravet. lærere med relevant fagfordypning i mat og helse faglærer i ernæring, helse- og miljøfag fysioterapeut ergoterapeut kostøkonom sykepleier yrkesfaglærer i hotell- og næringsmiddelfag yrkesfaglærer i helse- og sosialfag annen relevant høgskole- eller universitetsutdanning Undervisningsform Nett- og samlingsbasert Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Forelesning i forelesningssal, kjøkken og på nett, lab arbeid, ekskursjoner, gruppearbeid, selvstudier, ledede seminarer, praktiske, teoretiske oppgaver og diskusjoner. Vurdering og eksamen 2 arbeidskrav må være godkjent før eksamen Godkjent /ikke godkjent Hjemmeeksamen 1 uke. Det anvendes gradert karakterskala fra A til F. Pensum og anbefalt litteratur Helsedirektoratet. (2010). Utviklingen i norsk kosthold kortversjon (IS-1784). Oslo: Helsedirektoratet. [Kan lastes ned fra: er/utviklingen_i_norsk_kosthold_2009 kortversjon_698204] Mattilsynet, Helsedirektoratet & Universitetet i Oslo. (2006). Den store matvaretabellen. Lest 28. juni, 2010, Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Oslo: Helsdirektoratet Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære. Oslo: Gyldendal akademisk. Sand, O., Sjaastad, Ø. V., Haug, E., Bjålie, J. G. & Toverud, K. C. (2006). Menneskekroppen: fysiologi og anatomi (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet (IS-1219). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Drevon Blomhoff (Red): Mat og medisin. Lærerbok i generell og klinisk ernæring (2012). Cappelen Damm høyskoleforlag Overlappende emner -