TEMA: PÅ FLUKT. magasinet. Amman, Jordan: Pappa er fortsatt i Syria

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: PÅ FLUKT. magasinet. Amman, Jordan: Pappa er fortsatt i Syria"

Transkript

1 TEMA: PÅ FLUKT magasinet Amman, Jordan: Pappa er fortsatt i Syria

2 Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 3.499,- Tilbud nå: 2.999,- Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller Lagrer musikk på USB-minnepinne Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles Fjernkontroll for CD og USB medfølger Massivt hus i eikefinér Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm Informasjon og bestilling: Tlf: Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter. BESTSELGER!

3 innhold 8 Støtt vårt arbeid i Syria. Send <SYRIA> til 2272 eller ring (200 kr) n Innspill Samias drøm 4 n TEMA: På flukt Flykter for livet i Syria 6 Antallet asylsøkere til Europa øker 8 Vil prioritere barns rettigheter 9 Igor Dunderovic på flukt for 20 år siden 10 n Atomvåpen Totalforbud nå 12 n Europa i krise Røde Kors erklærer nødstilstand 14 n Førstehjelp Kunnskap redder liv 18 n Samarbeidspartnere Gode råd fra DNB 20 n Portrettet Anne Cecilie Fossum 22 n Panto Vant første gang 25 n Ferie for alle Et sted å koble av 26 n Vestbredden Funksjonshemmede inkluderes 28 n Delegatbrevet Unik tilgang RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG 26 Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Åsne Havnelid Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum Redaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Jon Martin Larsen, Olav A. Saltbones, Astrid Arnslett, Thomas André Syvertsen, Vivian Paulsen, Mari Aftret Mørtvedt Forsidefoto: Hassan Srour/Røde Kors Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: Annonsesalg: MediA-Aa Marketing, Tlf Design og layout: Millimeterpress as, Korrektur: Slett og rett, Trykk: Artko as. ISSN ENDRET ADRESSE? Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, meld fra til medlemsservice på tlf eller send en e-post til Besøk oss gjerne på RØDE KORS-MAGASINET

4 Kjære medlem Håper du leser dette, for vi vil gjerne takke deg. Som medlem er du med på å gi trygghet, omsorg og veiledning i ditt nærmiljø hver dag. Oppsporing av savnede mennesker er en av mange oppgaver for Røde Kors, og svært avgjørende for både samfunnet og den som savner noen. Det får også våre frivillige rundt om i landet kjennskap til i møtet med asylsøkere på asylmottak. Tusen takk for at du støtter Røde Kors!

5 Åsne Havnelid Generalsekretær i Røde Kors innspill Samias drøm Samia Yusuf Omar var den eldste i en søskenflokk på seks fra en fattig familie i Mogadishu i Somalia. Samia trosset vanskelige treningsforhold, trusler fra ytterliggående militante grupper og begrensede økonomiske ressurser i hjemlandet. I 2008 deltok hun i 200 meter sprint under de olympiske lekene i Beijing. Da hun krysset målstreken på siste plass, ble hun hyllet med stående ovasjon fra publikum. 21 år gamle Samias drøm var å slippe unna truslene og fattigdommen i hjemlandet og finne en god trener i Europa. OL i London 2012 var målet. Men slik ble det ikke. I april i år druknet hun på vei til Europa, under den farefulle ferden over Middelhavet fra Libya til Italia. Slik føyer hun seg inn i en dyster statistikk. I 2011 mistet minst 1500 mennesker livet i forsøket på å komme seg til Europa. Det er det høyeste tallet som er registrert (kilde: UNHCR, 2012). Eksperter antar at det faktiske tallet på omkomne er betraktelig høyere. Siden 1998 kan over liv ha gått tapt (kilde: Human Rights Watch, 2012). Selv om Røde Kors har vært tilbakeholdne med å gå inn i den generelle innvandringsdebatten om hvem som bør få opphold i Norge, har vi alltid vært tydelige på at Norge må oppfylle sine internasjonale forpliktelser overfor personer som søker asyl i Norge. Røde Kors opplever et stadig økende fokus på grensekontroll for å begrense innvandringen til Europa og Norge, og ser med bekymring på hvordan dette har alvorlige konsekvenser for mennesker på flukt. Mange av de asylsøkerne som fikk innvilget beskyttelse i Europa i 2011, kom til kontinentet ved å sette sine liv på spill. Røde Kors er opptatt av at det skal være mulig for asylsøkere å komme til Europa på en trygg måte. Slik kan vi redusere dødsfall og hindre de menneskelige tragediene som nå utspiller seg ved våre grenser. Våre søsterforeninger i land som Italia, Hellas, Malta og Kypros gjør sitt beste for å møte de humanitære utfordringene som følger av krisene ved Europas ytre grenser. De støtter migranter med blant annet medisinsk hjelp, mat, klær, råd og veiledning. I tillegg besøker Røde Kors internerte migranter som lever under svært vanskelige kår. Også oppsporingsarbeidet vårt har en viktig funksjon for de som er kommet bort fra hverandre underveis eller for familier som lever i uvisshet i hjemlandet. Fra et norsk ståsted kan de store humanitære utfordringene knyttet til migrasjon i Sør-Europa virke fjernt fra vår hverdag. Da er det viktig å huske på at norske myndigheters politikk mer enn noen gang er en del av en felles europeisk asyl- og innvandringspolitikk. Som følge av Schengen-samarbeidet har vi fått en felles yttergrense. Det betyr at Hellas humanitære migrasjonsutfordringer i høyeste grad også er blitt våre utfordringer. Her i Norge erfarer Røde Kors at norske myndigheter de siste årene har ført en strengere asylpolitikk, der det er stadig større fokus på å begrense antall asylsøkere som kommer til landet. En konsekvens av dette er blant annet at terskelen for å søke asyl i Norge er blitt så høy at Røde Kors har stilt spørsmål ved om Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser om at personer har rett til å søke asyl i Norge. I 2012 var det også 544 barn med endelig avslag som har bodd på norske asylmottak i mer enn tre år. 90 av disse barna har bodd på mottak i mer enn fem år. Røde Kors sine frivillige møter mange av disse barna og deres familier gjennom våre aktiviteter på asylmottakene. Vi ser tydelig hvordan usikkerhet rundt familiens livssituasjon over lengre tid har en svært negativ innvirkning på barnas psykiske og fysiske helse. Før sommeren la Justis- og beredskapsdepartementet frem stortingsmeldingen «Barn på flukt», som varsler et økt fokus på «barns beste» i asylsaker i henhold til Norges forpliktelser under barnekonvensjonen. Dette er positive signaler, men Røde Kors er opptatt av at dette nå følges opp i praksis. Vi jobber blant annet for at barnas rettigheter i utlendings saker tydeliggjøres og sikres gjennom endringer i regelverket. Det er ingen som er tjent med at barn vokser opp i usikkerhet. RØDE KORS-MAGASINET

6 Foto: Vivian Paulsen Tema: På flukt Flykter for livet I Syria pågår en kamp på liv og død for hundretusener av mennesker. Mange flykter, men hvilken tilværelse venter på den andre siden av grensen? Tekst: Vivian Paulsen Utenfor kontoret til Jordan Røde Halvmåne i den jordanske grensebyen Al Mafraq står 15 år gamle Ali Mohammed Katish fra Dara a i Syria. Sammen med moren og fire søsken kom han over grensen for en måned siden, og han er fremdeles tydelig preget av grusomhetene han var vitne til i hjemlandet. Etter flyangrepene måtte vi ut i gatene for å rydde opp, og da var det ofte kroppsdeler blant bygnings restene. Vi kunne jo ikke bare la dem ligge der å råtne, så vi måtte samle inn de også, sier Ali med et uttrykk i øynene som forteller at han har opplevd altfor mye vondt i sine unge år. Moren hans, Amal Abdel Karim, bare rister på hodet. Mannen hennes ble fengslet for over tre måneder siden, og hun aner ikke hva som har skjedd med ham. Den siste måneden før vi flyktet var det veldig vanskelig. Flyangrepene kom oftere og hjemmet vårt ble ødelagt. Naboene våre ble drept, forklarer Amal. Det var vanskelig å få tak i mat, slik at det vi spiste var av dårlig kvalitet. Vannet var også dårlig og barna ble syke. Tar alle sparepengene Hun og familien deler nå en liten leilighet med en av naboene fra Dara a, Abir Mohammed Ailesh. De må ut med 1400 kroner i måneden i leie og har snart ikke sparepenger igjen. De forteller om grådige syriske grensevakter som krever det meste av folks sparepenger for at de skal få lov til å krysse grensen, og det er svært vanskelig for syrere å få seg jobb i Jordan. Vi var i en leir i ti dager før jeg solgte alle smykkene mine slik at vi kunne leie et rom. Vi orket ikke å bli i leiren. Det er utrolig vanskelig for oss, vi har ingen penger, det finnes ikke arbeid. Jeg håper vi snart kan dra hjem igjen, sier Abir. Det var mye kamper da vi flyktet, og noen barn ble drept på veien over grensen. Det var fryktelig, sier Abir. Min fem år gamle sønn vil aldri dra tilbake til Syria. Han er traumatisert. Deler ut matrasjoner FN har anslått at rundt syrere har flyktet til enten Jordan, Libanon eller Tyrkia, samtidig som 6 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

7 Foto: Hassan Srour/Røde Kors FÅR HJELP: Moren til denne fem år gamle gutten og søsteren hans kom alene med sine to barn til Amman i Jordan. Fordi moren trengte legehjelp fikk de komme foran i køen og femåringen får en liten pause mens han venter på moren sin. Ute er det 38 grader og den lille familien har fått mat, helsehjelp og hygienesett fra Røde Kors. Faren er igjen i Syria. Hver dag kommer nye flyktninger over grensen fra Syria til Jordan og andre naboland. Røde Kors i Norge har støttet Jordan Røde Halvmåne med å sette opp en lagerhall og gi hygienesett og matrasjoner til flyktninger. Hver rasjon holder for en familie i en måned. NYTT HÅP: Syriske Amal, Abir, Ali og eldstebror Mohammed har akkurat registrert seg hos Jordan Røde Halvmåne i Al Mafraq for å få månedlige matrasjoner. over en million er på flukt inne i Syria. Hundrevis av syriske flyktninger kommer lovlig eller ulovlig over grensen til Jordan hver dag. Provinsen Al Mafraq ligger en halv time fra grensen, og den lokale Røde Halvmåne-foreningen strever med å registrere alle som kommer til dem for hjelp. Hittil har 4000 familier rundt personer blitt registrert i provinsen. På landsbasis er det rundt registrerte syriske flyktninger, mens Jordan Røde Halvmåne anslår at tallet er mye høyere, kanskje rundt Syriske flyktninger kan registrere seg hos Røde Halvmåne og få nødhjelp. Denne dagen i Al Mafraq har Amal, Abir og Mohammed kommet nettopp for å registrere seg hos Røde Halvmåne. Hver familie får en måneds rasjon av blant annet 10 kg ris, 5 kg sukker, bønner, olje og melkepulver. Alle har rett på hjelp Alle syrere som har kommet lovlig inn i Jordan har rett på medisinsk behandling på offentlige sykehus. Men mange registrerer seg ikke av frykt for represalier for seg selv om de returnerer eller mot slekt ninger som er igjen i Syria. Det er derfor kjærkomment for mange at Emiratene Røde Halvmåne i samarbeid med emiratiske myndigheter har etablert et feltsykehus i Al Mafraq. Her kan alle som trenger medisinsk behandling komme. De åpnet for kort tid siden og har allerede hatt rundt 100 pasi enter om dagen. I ett av teltene møter vi 21 år gamle Lema. Hun kom ulovlig over grensen med sin to år gamle datter og 8 måneder gamle sønn for få måneder siden. Hun ville ikke bli identifisert av redsel for regimet i Syria, men har oppsøkt lege for hjelp med sin tredje graviditet en situasjon som er tyngre å bære i all usikkerheten rundt familiens fremtid. Det er mye bedre å være i Jordan, men jeg er veldig redd for hva som kan ha skjedd med mannen min. Han vet ikke en gang at vi har krysset grensen. Sist vi snakket sammen var vi i Damaskus, forteller Lema. Mannen til Lema jobber på en fabrikk en halv times tid fra hjemstedet. Hun forteller om mange flyangrep. Vi opplevde angrep i byen, men hørte også at det var angrep der han jobber. Vi måtte bare flykte, og nå har jeg ikke snakket med ham på over to måneder og er veldig redd, sier Lema. De flyktet først til Homs, men huset de bodde i ble ødelagt, og de måtte flykte videre til Damaskus. Etter kort tid følte de at de måtte flykte enda lenger bort, så de tok seg over grensen til Jordan. Nå får de månedlige matrasjoner av Jordan Røde Halvmåne og medisinsk hjelp på feltsykehuset. Jeg vet ikke hva som kommer til å skje fremover, alt er veldig forvirrende. Men hvis regimet faller, så kan vi dra tilbake, sier Lema. Situasjonen i Syria: Rundt mennesker er blitt drept i Syria siden konflikten startet for halvannet år siden. Innen utgangen av 2012 vil over 1,5 millioner mennesker ha fått hjelp av Syria Røde Halvmåne: Mat, helsehjelp fra mobile klinikker, rent vann, elektrisitet, og psykososial støtte til internt fordrevne barn. Over en million mennesker er på flukt inne i Syria, ofte må de flykte flere ganger Mange har søkt tilflukt i skolebygninger, men mange må finne nytt tilholdssted innen 15. september når skolene åpner etter sommerferien. Hva gjør Røde Kors i Norge? Har samlet inn rundt 1,2 millioner kroner fra private givere og næringslivet. Sendt tre ambulanser samt 4600 tepper og 1000 hygienepakker til Syria Røde Halvmåne. Sendt sikkerhetsutstyr og medisinsk utstyr til Libanon Røde Kors, samt langtidsstøtte av foreningen. Sendt en lagerhall samt 1700 tepper, 450 kjøkkensett og 500 hygienepakker til Jordan Røde Halvmåne. Norske myndigheter har støttet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) med 30 millioner kroner. RØDE KORS-MAGASINET

8 Tema: På flukt Foto: Svensk Røde Kors Antall asylsøkere til Europa øker 70 år etter 2. verdenskrig gjenopprettes fortsatt kontakt mellom mennesker som leter etter hverandre gjennom den internasjonale Oppsporingstjenesten. Tekst: Mari Aftret Mørtvedt 30. august er den internasjonale dagen for savnede mennesker, som markeres fordi tusenvis av mennesker hvert år ufrivillig kommer bort fra hverandre. Gjennom Oppsporingstjenesten i Røde Kors kan personer som savner familiemedlemmer få vite hva som har skjedd med de som er blitt borte. Røde Kors og Røde Halvmåne finnes i 187 land, og dette nettverket gir oss en unik posisjon til å finne igjen savnede mennesker. Det kan ta måneder, år eller tiår. Vi har eksempler på at vi har funnet igjen mennesker noen har lett etter siden 2. verdenskrig, forteller president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. Tilstrømmingen av asylsøkere til Europa øker, og i 2011 søkte mennesker asyl i et europeisk land en økning på 17 prosent fra Mange tar store risikoer for å komme til Europa og mister hverandre i flukten. Hver dag hører vi om båtforlis, bortføringer og alvorlige kriminelle handlinger. Den yngste som ble lett etter i fjor, var en åtte måneder gammel baby som kom bort fra sin mor i flukt gjennom Europa, forteller Mollekleiv. Røde Kors i Norge mottar årlig om lag 650 henvendelser som omfatter flere tusen mennesker, og opplever en økning i antall mindreårige asylsøkere som tar kontakt fordi de er kommet bort fra sin familie på veien hit. Vi har eksempler på familiemedlemmer som har kommet til Norge og vært på hvert sitt asylmottak her uten å vite om hverandre. Når de tar kontakt med Røde Kors, hjelper vi dem, sier Mollekleiv, og understreker samtidig at Røde Kors har total taushetsplikt om private opplysninger. 8 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

9 Barn på flukt Støtt vårt arbeid i Syria. Send <SYRIA> til 2272 eller ring (200 kr) Røde Kors opplever at barns beste ikke i tilstrekkelig grad er blitt tatt hensyn til i behandling av asylsaker de siste årene. Derfor oppfordrer vi myndighetene nå til å prioritere barns rettigheter i større grad. Tekst: Vivian Paulsen Rett før sommerferien la regjerningen frem sin etter lengtede stortingsmelding «Barn på flukt», som omhandler utfordringene rundt barn som har bodd lenge i Norge uten at situasjonen rundt oppholdstillatelse er blitt avklart. Den skal behandles av Stortinget i høst. Norske myndigheter har nå en unik mulighet til å sette barns rettigheter i fokus og samtidig følge sine internasjonale forpliktelser om å ivareta barns beste, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. I stortingsmeldingen står det at det skal tas mer hensyn til barns beste i asylsaker. Det er positivt at regjeringen understreker at barns beste skal vektlegges i asylsaker og at barns tilknytning til Norge skal veie tyngre enn det har gjort de siste årene. Det viktige nå er at dette følges opp i praksis, fortsetter Havnelid. ut til å være nok til at det vil føre til en tilstrekkelig forandring i behandlingen av asylsaker der barn er involvert. Barn må få en individuell vurdering av sitt beskyttelsesbehov, uavhengig av de voksne i familien, sier Havnelid. Vi ser at de offentlige instansene som UDI og UNE trenger klare retningslinjer om at barns beste skal gjelde i saksbehandlingen. Derfor oppfordrer vi på det sterkeste at regjeringen foretar en forskriftsendring som vil gi de offentlige instansene de klare retningslinjene det er behov for, sier Havnelid. Røde Kors har foreslått en rekke kriterier som bør legges til grunn for vurdering av barns beste i asylsaker. Barnets behov for stabilitet og kontinuitet, tilknytning til nærmiljø, integreringsnivå, språk samt både fysisk og psykisk helse er vesentlige kriterier. Foreldrenes mulighet til å gi omsorg ved retur og mulighet til skolegang er også vurderinger vi mener det bør tas hensyn til, sier Åsne Havnelid. Barn som er født og oppvokst i Norge har en sterk tilknytning til landet, uavhengig av foreldrenes juridiske status. BARN LEKER på Tanum Asylmottak. Fra den gang Røde Kors drev dette asylmottaket i Bærum. Vanskelig barndom På asylmottak rundt i Norge bor det mange hundre barn som har vært her lenge. Mange er født og oppvokst i Norge, men har en uavklart situasjon grunnet avslag på asylsøknaden til foreldrene. Røde Kors møter barn og unge på 56 asylmottak over hele landet, og vi ser at usikkerhet rundt familiens livssituasjon over lengre tid har en svært negativ innvirkning på barnas psykiske og fysiske helse, sier Havnelid. Norske myndigheter er pålagt av Barnekonvensjonen å ta hensyn til barns beste i alle saker som berører barn. Barn som er født og oppvokst i Norge har en sterk tilknytning til landet, uavhengig av foreldrenes juridiske status, sier hun videre. Foto: Stig M. Weston Kriterier for barns beste Røde Kors har gitt innspill til Stortinget for behandling av stortingsmeldingen, og stortingspolitikerne oppfordres sterkt om å gå enda lengre enn regjeringen i sine anbefalinger. Det regjeringen legger opp til, ser i seg selv ikke RØDE KORS-MAGASINET

10 Tema: På flukt Bodde nærmest det første skuddet reddet livet Folk begynte å hate hverandre fra en dag til en annen. Folk som trodde de hadde en venn i en de hadde kjent i ti år, opplevde at vennen over natta ble til en som selvfølgelig hatet dem. Det var helt ulogisk. Tekst: Vivian Paulsen Satirikeren Igor Dunderovic kom til Norge som 12-åring i 1992, få måneder etter at krigen brøt ut i Bosnia. Han er fremdeles forbauset over den store etniske polariseringen som fant sted. Jeg tenker ofte at jeg ikke fortjener min lykke. Jeg har jo sterke foreldre som reagerte, mens det er folk der ute som i like stor grad trengte hjelp, men som aldri kom seg ut. Han mener at det gjenspeiler seg i andre flyktningsituasjoner rundt i verden. De som finner litt styrke i omgivelsene kommer seg til grensa og ut, mens de som har det verst blir igjen. Det er på en måte det stygge bildet av i det hele tatt å hjelpe folk. Hvis du vil hjelpe de som virkelig trenger hjelp, da må du rett og slett dra dit de er, sier han. Som mange andre i lignende situasjoner, føler Igor til tider dårlig samvittighet for å ha kommet seg unna. Denne følelsen mener han holder mange tilbake fra å satse enda høyere på sine ambisjoner. Flere på flukt Samtidig som det nå er 20 år siden flere millioner flyktninger trengte beskyttelse midt i Europa, blir Europas grenser stadig mer ugjennomtrengelige for alle de som trenger beskyttelse i dag. Det er et stadig økende antall mennesker som må flykte fra hjemstedet sitt for å søke trygghet i et annet område eller et helt annet land. Samtidig er det mange med reelt beskyttelsesbehov som ikke kommer inn i Europa for å kunne utøve sin rett til å søke asyl. Det er noe Røde Kors finner svært bekymringsfullt, og vi jobber for at EU skal sørge for at flyktninger trygt kan komme inn i europeisk territorium for å søke asyl for å unngå lidelse og mange dødsfall på europeiske grenser. Dette er temaet i den årlige rapporten fra Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger, World Disasters Report, som publiseres i oktober. Krigen på Balkan : Kroatia og Bosnia-Herzegovina løsrev seg fra det tidligere Jugoslavia. Rundt mennesker omkom i Bosniakrigen, mens rundt omkom til sammen i alle de tre krigene på Balkan på 1990-tallet i Kroatia, Bosnia og Kosovo (kilde: ICRC). 2 millioner ble tvunget på flukt. Rundt mennesker er fremdeles savnet bosniere kom til Norge. Røde Kors i Norge drev transittmottaket Tanum, bosniernes første møte med Norge. Under krigen utførte Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) blant annet evakueringer, oppsporing, fengselsbesøk og registrering av barn s Igors historie For 20 år siden endte bosniere med beskyttelsesbehov i Norge. Igor og familien hans kom hit høsten 1992, bare få måneder etter at krigen nådde Bosnia og Sarajevo der de bodde. De første skuddene som brakte krigen til hjembyen ble avfyrt 200 meter unna blokken hvor familien bodde. Det var paradoksalt nok flaks for min familie at krigen begynte 200 meter fra blokken vår. Siden vi fikk med oss det første som skjedde, sa pappa at det var for farlig å bli, at vi straks måtte rømme. Hadde vi ventet en uke til, hadde alle barrikadene i byen vært stengt, forteller Igor. Den skjebnesvangre dagen, 6. april 1992, var hyggelig nok, med skolefri grunnet urolighetene i landet. Det var krig i Vukovar i Kroatia, men det skulle ikke skje i Sarajevo. Jeg hadde en klassekamerat som flyttet til Beograd en måned før 6. april. Det tenkte ingen på da, men i etterkant viste det seg at hans far, som hadde en høy posisjon i militæret, visste at noe skulle skje. Min far var derimot kjempefornøyd over at han fikk leie billige nye lokaler og billig materiale til sin bedrift. Senere skjønte han at folk som rømte byen solgte unna sine ting billig til intetanende optimister, sier Igor. Da de flyktet, dro de først til en slektning i en liten bygd rundt to mil fra Sarajevo, men etter et par uker kom krigen også dit. De reiste videre til familiens venner i Montenegro. Vi barna skjønte ingenting. Det var april, snart sommerferie og vi slapp skolen. Vi skulle jo tilbake til Sarajevo når som helst, om en uke, om en måned. Men det ble jo bare verre overalt. Naboen vår skrev til oss at serbiske soldater plyndret leiligheten vår gang på gang. Det var ikke noe å dra tilbake til. Trakassert Jeg visste ikke at jeg var halvt serbisk og halvt muslim i 1992, visste ikke hva det innebar. Det preget ikke hverdagen til noen. Skolen var ikke polarisert, heller ikke samfunnet. Men, en dag ble nettopp dét selve definisjonen på vår identitet. 10 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

11 Foto: Vivian Paulsen Allsidig Sjarmør: Igor Dunderovic kom til Norge fra Bosnia som flyktning i Han er for tiden i permisjon fra jobben som sivilingeniør for å være satiriker, artist og forfatter. I Montenegro var det ikke lett for familien. Faren til Igor ble trakassert fordi han var serber og ikke ble i Bosnia for å kjempe med serbere. Montenegro var jo på side med serbere. Folk dro som frivillige til Bosnia for å kjempe for en sak de trodde på, mens faren min var serber fra Bosnia som ikke trodde på den saken. Det hele føltes unaturlig, forteller han videre. Identitet Det at han ikke bor i landet han ble født i, er noe han har reflektert over i 15 år. Som svar på det dilemmaet, ble jeg komiker. Det handler om identi tet, det handler om å finne ut om man er norsk eller bosnier og om å finne ut at man er verken eller. Til slutt har jeg tatt det store steget at jeg snakker om det gjennom å fortelle historier og å le av det, sier Igor. Veien til selvtillit har vært lang, men Igor tror at han i mange tilfeller kan mer om norsk kultur enn etniske nordmenn. Den troen gir styrke. Jeg kan norske folkeviser som mine jevn aldrende norske venner ikke kan. Når jeg oppdager gang på gang at jeg kan norske ting som nordmenn ikke kan, lar jeg meg ikke lenger lure til å tro at jeg er andrerangs norsk person fordi jeg er innvandrer. Det å tørre å føle seg norsk er viktig, men jeg vil alltid være en flyktning fra Bosnia. Det er litt som å være nordlending på Østlandet, forklarer han. Komiker eller sivilingeniør? Jeg har jobbet i fem år som sivilingeniør i prosjekter knyttet til Aker Solutions-konsernet, og har hentet mye selvtillit derfra. Jeg føler at jeg har en spesiell rolle som innvandrer i det norske samfunnet med mitt budskap. Når en somalier eller tyrker kommer til meg og sier at showet var bra og at de kjenner seg igjen i det jeg sier og finner det morsomt, da føler jeg at jeg gjør noe viktig, forklarer Igor. Om Igor: Artist, musiker, satiriker, forfatter og sivilingeniør Er kjent for sine humoristiske refleksjoner rundt innvandrere, asylmottak og nordmenn Opptrer også i duoen «Igor & Elvis, 2 fettere fra Bås-9A». Han har norsk kone og to norske barn. Livet på bondegård har inspirert hans kommende CD-utgivelse: «På feil side av låven», et prosjekt med Aslak Borgersrud, som skal handle om to gutter som bor på feil side av låven, men som gjerne vil over på den fine siden. RØDE KORS-MAGASINET

12 Atomvåpenkampanje Totalforbud mot atomvåpen nå! I 2011 vedtok Røde Kors en historisk beslutning om å ta opp kampen mot atomvåpen først på vårt eget landsmøte i oktober. Deretter vedtok 187 nasjonalforeninger at vi sammen skulle jobbe for et internasjonalt totalforbud og en atomvåpenfri verden. Det er på tide å kvitte oss med verdens mest grusomme våpen. Tekst:: Kaja Sannerud Andersen I høst følger vi opp ord med handling. Med Røde Kors Ungdom i front, gjennomføres en nasjonal under skriftskampanje for å få Stortinget til å forplikte seg i atomvåpensaken. Vi har ikke råd til å vente lenger. Atomvåpen er fortsatt en av vår tids største humanitære trusler. Fortsatt truer over atomvåpen menneskehetens fremtidige eksistens. Fortsatt prøver flere stater å skaffe seg våpenet. Fortsatt har vi ingen beredskap mot den katastrofen som vil oppstå dersom én av de bombene skulle smelle i bebodde områder, enten ved en ulykke eller som resultat av en konflikt. Vi ber nå Stortinget innstendig om å ta ansvar for å gå nye veier for et atomvåpenforbud. Foto: Ó Photothèque CICR (DR)/YAMAHATA, Yosuke Vi har ikke råd til å vente lenger. Aldri mer Hiroshima Røde Kors-sykehuset i Hiroshima behandler fremdeles ofre etter de skjebnesvangre augustdagene i Både barn og barnebarn etter de opprinnelige ofrene må leve med konsekvensene etter angrepene som reduserte Hiroshima og Nagasaki til ruiner. Dagens bomber er mange ganger sterkere enn det de var den gang. Det er ikke mulig å forestille seg hvilke lidelser verden vil bli vitne til dersom det skjer igjen. Selv en «liten» atomkrig mellom to land vil få globale konsekvenser som kan føre til så mange som en milliard døde. Vi kan og vil ikke leve med denne trusselen. Røde Kors har nå satt atomvåpen på agendaen. Denne saken handler ikke om sikkerhetspolitikk, men om våre kjerneprinsipper, om beredskap og om respekten for menneskers liv. Som humanitær organisasjon er det vår plikt å be våre myndigheter ta affære. Norge kan igjen vise vei for å fri verden fra et våpen som rammer blindt, sier president i Røde Kors Norge, Sven Mollekleiv. SENSKADER: Kvinne som ammer barnet sitt rett etter at atombomben er sluppet i Nagasaki. 12 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

13 Sammen er vi større enn aids! Over hele verden blir mennesker med hiv diskriminert og stigmatisert. Dette skjer også i Norge, hvor sexlivet til personer som lever med hiv er kriminalisert. Røde Kors Ungdom jobber for større aksept og toleranse. Foto: Monica Djupvik/NORAD Annethvert år arrangeres en stor aidskonferanse i USA av Det internasjonale aidssamfunnet (IAS). I år deltok leder for Telemark Røde Kors Ungdom, Ida Sofie Kikut, og nyvalgt leder i Røde Kors Ungdom, Charlott Nordström. Vi kan ikke stanse hivepidemien før vi behandler hverandre som mennesker og lovverk reflekterer forskning og ivaretar de svakeste i samfunnet. Derfor engasjerer vi i Røde Kors Ungdom oss i denne saken, sier Charlott. Målet med konferansen er å øke kunnskap, skape allianser og øke motivasjonen hos aktivister, forskere, politikere og andre engasjerte i arbeidet for å stanse hiv- og aidsepidemien. I år ble den avholdt i Washington D.C., hvor 1 per 100 inn byggere lever med hiv. Ungdommene fikk også møte kronprinsesse Mette-Marit, som er UNAIDS-ambassadør og sterkt opptatt av ungdomsengasjement. KRONPRINSESSEN PRIORITERER UNGDOM: Kronprinsesse Mette-Marit er UNAIDS-ambassadør og sterkt opptatt av ungdomsengasjement. Her møter hun ungdom fra Norge på aidskonferansen i Washington. At hun prioriterte oss i sitt travle tidsskjema, forteller oss at hun også er engasjert på hjemmebane. Hun var spesielt opptatt av at vi fortsetter å samarbeide og støtte hverandre. Og at vi ikke gir opp. Det endelige målet i kampen mot hiv og aids er å oppnå null nysmitte, null diskriminering og null aidsrelatert død. 40 prosent av de som lever med hiv i verden er ungdom som fortjener å bli lyttet til. Ungdom er sinte, engasjerte og lidenskapelige i sitt arbeid. Vi har pågangsmot, kunnskap og innovative metoder for å løse utfordringene vi møter. Vi er ikke i nærheten av å gi opp, vi har så vidt begynt, avslutter Charlott. Alvorlig kolerautbrudd Sierra Leone har siden august i år opplevd landets største kolerautbrudd i nyere tid. Over tilfeller er rapportert og rundt 250 mennesker er døde. Delegat Siri Helene Hauge fra Røde Kors i Norge bidrar for å forhindre ytterligere spredning. HJELPER: Delegat Siri Helene Hauge bidrar til å få oversikt over antall koleratilfeller i Sierra Leone. Det er viktig å få oversikt, slik at vi vet hvor vi bør gå inn for å hjelpe, sier hun. Jeg jobber for å få oversikt over situasjonen. Jeg undersøker hvor mange tilfeller det har vært, hvor mange som er omkommet og hvordan utviklingen er i ulike deler av landet, forteller epidemispesialist Siri Helene Hauge. Hun er i Sierra Leone for å støtte den nasjonale Røde Kors-foreningen i deres koleraarbeid. Majoriteten av utbruddet er i området rundt hoved staden Freetown, hvor frivillige fra Sierra Leone Røde Kors nå reiser rundt for å fortelle lokalbefolkningen hvordan de kan unngå smitte. For å kunne bidra med nødvendig hjelp, er vi avhengig av å få et estimat over hvor mange som er smittet. Det er vanskelig å få oversikt over dette fordi det noen steder ikke er noen rapportering og Foto: Jarkko Mikkonen/Finland Røde Kors andre steder har rapportert feil tall. For fremtidige utbrudd er det også viktig å ha et system som raskt kan gi en oversikt over hvor mange og hvor i landet mennesker er smittet, forklarer Siri Helene. Sierra Leone har kontinuerlig små utbrudd av kolera, men eskaleringen som tok fart i august er nytt og må stoppes tidlig for å unngå en større nasjonal epidemi. Kolera smitter raskt gjennom mat, urent vann eller dårlig hygiene. Det som er nytt i dette utbruddet, er at flere av distriktene som nå opplever kolera aldri har hatt det før og derfor heller ikke vet hvordan de kan unngå smitte. Informasjon fra de frivillige i Røde Kors er derfor svært viktig for å forhindre spredning, sier Siri Helene. I Sierra Leone og andre land som er utsatt for kolerautbrudd arbeider Røde Kors med å forhindre spredning ved hjelp av sikring av vannkilder, folkeopplysning og utdanning av lokale frivillige. Røde Kors i Norge støtter forebyggende koleraarbeid i mange land. RØDE KORS-MAGASINET

14 europa i krise I et kriserammet Spania har Røde Kors erklært nødstilstand. I Catalonia har de siden 2009 delt ut sosialhjelp i form av hjelpepakker. Økende behov for nødhjelp 14 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

15 Tøffe tak: Ekteparet Maruja (29) og Jordi (24) holder familien sammen med hjelp fra foreldre, besteforeldre og Røde Kors. På kontoret i Sabadell får Anna (2) og Derek (4 måneder) blant annet melk og bleier. i Spania RØDE KORS-MAGASINET

16 europa i krise Ildsjeler: Sosiolog Núria Fabregat (28) er sjef for Røde Kors i Sabadell. Hun forteller at antallet frivillige i organisasjonen har økt etter at krisen startet. Mange ønsker å hjelpe. Dramatisk: Juan Antonio García Pascual koo ler at situasjonen er kritisk for mange spanjole begge deler. Tekst: Ida Svingen Mo (tekst) Foto: Francisco Goncalves Sabadell ligger 20 kilometer nordøst for Barcelona og har innbyggere. Byen har tradisjonelt vært en av Catalonias viktigste industristeder og knutepunkt for den omliggende jordbruksindustrien. Men siden finanskrisen startet i 2008, er heller ikke Sabadell blitt skånet for følgene av arbeidsledighet og gjeldsproblemer. Over står per i dag uten arbeid i den tidligere så velstående industribyen. Det utgjør 10 prosent av hele befolkningen og er en økning på nesten 35 prosent i løpet av de siste tre årene. Maruja (29) og Jordi (24) er to av dem. Ekte paret har tidligere jobbet som henholdsvis slakter og bilmekaniker, men de siste fire månedene har oppdragene stått bom stille. Sammen med sine to barn Derek på fire måneder og Anna på to år står de i kø hos Røde Kors i Sabadell for å få mat. Her får vi det mest nødvendige til å komme oss gjennom måneden melk, pasta, sukker, suppe og kjeks. Hvis det ikke hadde vært for denne hjelpen, hadde jeg ikke visst hva vi skulle ha gjort, sier Maruja mens hun vugger den lille babygutten på fanget. De siste fire årene har spansk Røde Kors fått helt nye oppgaver. Å dele ut hjelpepakker med mat og hygienske produkter til sin egen befolkning er en av dem. Middelklassen i matkø Juan Antonio García Pascual er koordinator for hjelpepakkeprogrammet i Catalonia, som Røde Kors eller Creu Roja som de heter på katalansk startet for tre år siden. De har vært pionerer i Spania på området. Nødpakkene er et supplement til det EU-støttede matfordelingsprogrammet som har eksistert siden 1987 og som katalanere drar nytte av. Tidligere sendte vi nødhjelpspakker til internasjonale kriseområder. Nå sender vi dem til vår egen befolkning. Situasjonen er dramatisk og vi er bekymret for utviklingen, sier García Pascual. Den rolige og vennlige 45-åringen har arbeidet for Røde Kors siden 1990 og som frivillig siden Vi har ulike nødhjelpspakker som er tilpasset forskjellige behov. Men felles for alle er at de dekker helt grunnleggende behov som mat og hygiene, sier han om produktene som transporteres fra et nyopprettet logistikksentrum og ut til lokalkontorene i Catalonia. På Røde Kors sitt kontor i Sabadell deler de ut hjelpepakker to ganger i måneden. I løpet av det siste halvannet året har etterspørselen økt fra 15 mottakere til over 70 brukere. Det er sosialkontoret som sender de mest trengende til Røde Kors. Køen slynger seg gjennom gangen på kontoret denne varme formiddagen. Mennesker i alle aldersgrupper står stille og venter tålmodig på tur med medbrakte handletriller som fylles med mat fra Røde Kors sitt depot i kjelleren. Det er vanlige mennesker som kommer hit for å få mat. For kort tid siden hadde de jobb, boliglån og egen bil. I dag har de mistet arbeidet og klarer verken å forsørge seg selv eller familien sin. Det er den tidligere middelklassen vi er nødt til å hjelpe nå, konstaterer Juan Antonio García Pascual. Skamfulle spanjoler Montserrat Font (58) holder kontroll på hvem som kommer til kontoret i Sabadell for å motta matforsyninger. Hun har jobbet som frivillig i Røde Kors de siste fire årene. Jeg snakker med de som kommer for å bli kjent med hvilke behov de har. I begynnelsen syntes jeg selv det var vanskelig, fordi det er helt vanlige folk og mange er skamfulle. Vi har alltid hjulpet det lavere samfunnssjiktet i befolkningen, men nå har det plutselig oppstått en helt annen gruppe som trenger hjelp, forteller Montserrat Font, som personlig er glad for at hun kan hjelpe når landet er i krise. De som kommer hit, er alle ofre for den aktuelle situasjonen. Mange har mistet hus og hjem. Flere bryter sammen og gråter når vi spør hvordan det går. Men vi forsøker å behandle alle med respekt og medmenneskelighet. Mange gir uttrykk for at de er takknemlige for hjelpen de får, sier Font. I fjor mottok over personer nødhjelpspakker i Catalonia. Hittil i år har det katalanske Røde Kors delt ut i gjennomsnitt 108 pakker per dag. Til sammen får av 7,5 millioner katalanere sanitær hjelp og matforsyninger i form av ulike programmer som Røde Kors tilbyr. Det er en økning på 21 prosent fra av de som fikk disse hjelpepakkene var mindreårige. Det utgjør en alarmerende økning på 77,6 prosent fra Emiliano Elief Garid (22) er leder for ungdoms- 16 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

17 rdinerer hjelpepakke-programmet i Catalonia. Han fortelr, som tidligere hadde hus og arbeid, og som nå har mistet avdelingen ved kontoret i Sabadell, og han bekrefter at mange barn har fått det vanskeligere etter at krisen har gjort sitt inntog. Mange foreldre har ikke lenger råd til å betale for fritidsaktiviteter. Det betyr at vi ser en diskriminering av de barna som faller utenfor, sier Garid. På landsbasis drar spanjoler nytte av Røde Kors sine matforsyningsprogrammer. Men i mai erklærte president Juan Manuel Suárez del Toro Rivero nødstilstand på grunn av den økende fattigdommen i Spania og mente at minst ytterligere spanjoler trenger akutt hjelp. I resten av landet har man først i år også begynt å ta i bruk den katalanske hjelpepakkemodellen. Forsiktige optimister Koordinator Juan Antonio García Pascual forklarer at Røde Kors håper at de kan innstille hjelpepakkene med mat og hygienske produkter på sikt. De neste par årene vil vi helt sikkert oppleve en økt etterspørsel, men etter hvert håper og tror vi at situasjonen i Catalonia og resten av landet vil normalisere seg. Er du redd for at Spania som et resultat av krisen er i ferd med å bli et u-land? Nei, det er å ta for hardt i. Men at krisen har ført med seg en økning av ekstrem fattigdom i Spania, er det ingen tvil om. Det er mange som går med tomme mager. Vi i Røde Kors forsøker å nå ut til de mest utsatte. Arbeidsledig: Zahir de Jesus kom fra Colombia til Spania for elleve år siden da byggebransjen boomet. Nå har han mistet jobben og er avhengig av hjelpen fra Røde Kors for å kunne forsørge sin 15-årige datter og samboer. RØDE KORS-MAGASINET

18 Førstehjelp Med hjerte for bygda Få uker før denne artikkelen ble skrevet, fikk hotelldirektør Monja Mjelva kjenne på kroppen at førstehjelpskunnskaper kan redde liv. Tekst: Terri Senior Uten forvarsel ble hotelldirektøren fra Hotel Union i Geiranger involvert i en dramatisk situasjon på hotellet i juni. Med ferske førstehjelpskunnskaper i hodet, ble Monja initiativtaker i aksjonen som trolig reddet livet til en hotellgjest som var nær ved å drukne. Avverget drukningsulykke med førstehjelp Monja er snar med å tilsidesette sin beundringsverdige innsats ved hotellets svømmebasseng. Men ambulansepersonellet som kom til stedet underveis, bekrefter at hun gjorde en god innsats i en alvorlig situasjon. Selv er Monja mest opptatt av å understreke hvor viktig hennes nyoppfriskede første hjelpskunnskaper ble i en virkelig situasjon. Man deltar på et førstehjelpskurs, men klarer ikke helt å forestille seg at man skal være med på noe så dramatisk, sier en tankefull Monja. Man håper jo i det lengste at man aldri vil få bruk for å teste ut sine kunnskaper at ulykken aldri skjer. Men så plutselig står man midt oppi det, fortsetter hun. Kunnskaper ga selvtillit Monja understreker at førstehjelpskurset ga henne både de nødvendige kunnskaper og, ikke minst, selvtilliten som ble avgjørende for at hun våget å involvere seg. Ja, helt klart. Jeg hadde nok vært mer nølende i situasjonen hvis ikke jeg nylig hadde vært på kurs, sier hun. Hotell Union er en sterk pådriver for beredskap i Geiranger. Kurs i førstehjelp og bruk av den nyinnkjøpte hjertestarteren ble arrangert for sommervikarene på hotellet. Bra med økt fokus på førstehjelp Førstehjelpsansvarlig i Møre og Romsdal Røde Kors, Åge Henriksen, er glad for at dramaet på Hotel Union endte godt. Både han og lokalforeningslederen for Stranda Røde Kors, Per Inge Jelle, var førstehjelpsinstruktører for de hotellansatte i april. Åge har holdt førstehjelpskurs i over 20 år og har lagt ned en utrettelig innsats for å sette fokus på viktigheten av kunnskaper om førstehjelp. Her har vi et konkret eksempel på at førstehjelp redder liv, mener Åge og berømmer Monjas innsats. At noen tar initiativ til å bidra når ulykken er ute er kjempeflott, fortsetter han. Dette er et godt utgangspunkt for redningstjenesten når de kommer til pasienten. Monja oppsummerer det hele på denne måten: Jeg er bare glad for at jeg var på rett sted til rett tid og hadde noen kunnskaper som bidro positivt i denne situasjonen. Det kjennes godt. Foto: Ragnhild Vatne Bø Foto: Ragnhild Vatne Bø Hva er en hjertestarter? En hjertestarter (defibrillator) er et apparat til bruk ved hjertestans. Den tolker hjertets elektriske rytme gjennom to elektroder som festes på brystet, og avgjør om det skal gis strømstøt eller ikke. Hjertestarteren gir deg tydelige instruksjoner om hva du skal gjøre og er enkel og trygg å bruke. Hva er hjertestans? Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare flimrer, og disse kan ha god hjelp av en hjertestarter. Noen har et hjerte som står helt stille. Begge disse trenger hjerte-/ lungeredning. En hjertestarter kan avgjøre om hjertet trenger strømstøt eller ikke. REDDET LIV: Hotelldirektør Monja Mjelva er glad hun hadde frisket opp førstehjelpskunnskapene sine. LÆRER FØRSTEHJELP: Ansatte på Hotel Union i Geiranger lærer å bruke den nyinnkjøpte hjertestarteren. 18 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

19 Kåre Ottersen til minne Hjelpekorpssjef Kåre Ottersen døde 4. juni. Han fylte 90 år i februar i år. Med ham er en ener og pioner i oppbyggingen av hjelpekorpsene innen Røde Kors gått bort. Han ble tent av hjelpekorpsideen i Ålesund allerede som 15-åring, fem år etter at første hjelpekorps ble stiftet i Norge i Han var aktivt med i hjelpekorpset i Ålesund under krigen og de første årene etter krigen. Han ble da også leder for hjelpekorpset her. Kåre ble ansatt i Norges Røde Kors i 1969 som hjelpekorpssjef etter å ha tjenestegjort som offiser i Forsvaret i mange år, både innenlands og utenlands. Kåre ble landskjent som «stemmen» fra Gol og leder av Røde Kors redningssentral i påsken som var etablert noe tidligere. Denne hadde i 1970-årene preg av en operativ sentral, men ble etter hvert en informasjonssentral som fikk inn rapporter fra de mange lokale hjelpekorpsene i landet. Ut fra statistikker over ulykker, uhell og andre hendelser i fjellet, ble det så sendt ut råd til fjellturistene. Det forebyggende arbeidet fikk etter hvert en sentral betydning med de ni fjellreglene i fokus. Her spilte Kåre en sentral rolle. Ellers bidro han til å legge grunnlaget for den moderne redningstjenesten i Norge og la grunnen til samarbeidet mellom de offentlige institusjonene og de frivillige organisasjonene. Også innen opplæring og utdannelse for hjelpekorpsmannskaper la Kåre ned et banebrytende arbeid, noe som har bidratt til at Røde Kors Hjelpekorps har en sterk stilling innen redningstjenesten i Norge i dag. I 1981 ble Kåre beredskapssjef i Norges Røde Kors, og deltok etter hvert også mye i internasjonalt arbeid. Her må nevnes tre år i Kenya med oppbygging av hjelpekorpsene der og oppbyggingen av et rehabiliteringssenter i Somalia. Kåre var en behagelig person å arbeide sammen med, alltid blid, positiv og med gode forslag. Våre tanker går i dag til hans hustru Ellen, til barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Jeg lyser fred over Kåres minne! JOHAN KOFSTAD Foto: Olav a. saltbones Ungdom og studenter får leksehjelp Utdanning er viktig for ikke å falle utenfor senere i livet. Vår åpne leksehjelp bidrar til å gi ungdom like utdanningsmuligheter, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. Tekst: Nina Horn Hynne Røde Kors leksehjelp er i gang igjen over hele landet for å bidra til å redusere frafallet i videregående skole. Hele 3 av 10 elever fullfører ikke videregående opplæring. I tillegg har vårt tilbud om leksehjelp et sosialt aspekt. Vi tilbyr en møteplass blant trygge voksne, sier Åsne Havnelid. Torsdag 23. august åpnet Bergen Røde Kors igjen opp dørene for elever og studenter som ønsker gratis leksehjelp. Flere studenter dukket opp i de lyse, hyggelige lokalene sentralt i Bergen, til tross for at semesteret knapt er begynt. Molekylærbiolog Mari Bergsvåg (29), aktivitetsleder og frivillig i Bergen Røde Kors leksehjelp, gleder seg til å komme i gang igjen. Jeg finner mye glede i å hjelpe folk. Og jeg opplever at elevene blir så takknemlige, nettopp fordi jeg hjelper dem frivillig, sier Bergsvåg. I vårsemesteret hjalp hun en tredjeklassing på videregående skole. Han drømte om å komme inn på Handelshøyskolen og kom til Bergen Røde Kors hver eneste dag, fra mandag til torsdag, og jobbet med fag hele ettermiddagen. Han var så positiv og hadde masse spørsmål til oss leksehjelpere. Jeg tror leksehjelpen bidro til at han kom inn på akkurat det han ville, sier Bergsvåg og smiler entusiastisk. Viktig en-til-en-kontakt Dessverre har ikke all ungdom noen hjemme som hjelper dem med lekser. En del av dem føler heller ikke at de er del av et sosialt nettverk. Hos Røde Kors leksehjelp får de faglig assistanse fra engasjerte og dyktige voksne, samtidig som de blir del av en åpen, sosial arena, sier Åsne Havnelid. Leksehjelperne på sin side gir uttrykk for at det er svært givende og hyggelig å hjelpe studentene. De frivillige leksehjelperne gjør en fantastisk jobb, sier hun. Røde Kors leksehjelp, som retter seg mot alle elever uansett bakgrunn og skoleprestasjoner, hjalp 5600 ungdom og studenter i 2011 fordelt på 119 ulike steder i Norge. GOD HJELP: Ercüment Erdal (47), tar generell studiekompetanse ved siden av å være i jobb, og får hjelp av Mari Bergsvåg (29). RØDE KORS-MAGASINET Foto: Nina Horn Hynne

20 engasjerte samarbeidspartnere Gir økonomiske råd Som en del av samarbeidet med Røde Kors holder frivillige fra DNB kurs i personlig økonomi for ulike Røde Kors aktiviteter. Ved hjelp av noen grunnleggende råd, kan de være med å gi folk en bedre hverdag. Frivillighetsbanken DNB har siden høsten 2010 vært hovedpartner med Røde Kors. Samarbeidet fokuserer på støtte til Røde Kors sine omsorgsaktiviteter i Norge. I tillegg til direkte økonomisk støtte, bidrar DNB også med økonomisk kompetanse. Dette er en viktig bærebjelke i samarbeidet. I første omgang betyr det at frivillige fra DNB holder kurs i personlig økonomi for brukere av Røde Kors sine aktiviteter. Banken oppfordrer også ansatte til å bli frivillige i Røde Kors gjennom Frivillighetsbanken. Frivillighetsbanken er et initiativ som ble startet opp i samarbeid med Røde Kors ved lanseringen av samarbeidet. Her kan ansatte i DNB melde seg som frivillige til Røde Kors-aktiviteter som flyktningeguiden, leksehjelper, visitor, hjelpekorpser og bøssebærer samt registrere seg som blodgiver. Tekst: Thomas André Syvertsen Markedssjef i DNB, Helle Christoffersen, har nettopp holdt et økonomikurs for nesten 40 deltakere på norskhjelpen i Trondheim. Kurset er utviklet i samarbeid mellom DNB og Røde Kors, og er spesielt rettet mot personer som har det vanskelig økonomisk. Nå legges det ut i DNBs frivillighetsbank, en intranettside hvor DNB ansatte finner frivillige aktiviteter å verve seg til. Meningen er at ansatte i DNB melder seg som Røde Kors-frivillige og holder tilsvarende kurs i sine lokalmiljøer. Det er mulig å leve godt selv om du ikke har mye penger. Det handler om å bruke penger smartere, blant annet ved å sette opp et budsjett. Og det er dét jeg forsøker å formidle gjennom disse kursene, sier Christoffersen. En bank med engasjement Da DNB ble en av Røde Kors sine hovedpartnere i 2010, ønsket banken å engasjere seg. De ønsket å gjøre noe mer enn rene overføringer av midler. Vi satte oss ned med Røde Kors for å se på hva vi kunne få til sammen og hvordan vi kunne bruke våre særegenheter til å bidra med noe. Samtidig øns ket vi å engasjere våre medarbeidere, sier hun. Mange av deltakerne ved de ulike Røde Korsaktivitetene har et vanskelig forhold til banken sin. Enten fordi de har hatt betalingsproblemer tidligere, fordi de sliter økonomisk, fordi de er utenfor systemet på grunn av rus eller fengsel eller på grunn av kommunikasjonsproblemer som følge av at man er ny i landet. Jeg har holdt kurs for alenemødre, tidligere rusmisbrukere, på innvandrercafeer og nå på norskhjelpen, sier hun. Mange i målgruppen har et Foto: Thomas André Syvertsen Gode venninner: Aziza (19) deltar på norskhjelpen sammen med søstrene Sara (22) og Marwa (20). Her leser de aviser sammen med frivillig fra Røde Kors. 20 RØDE KORS-MAGASINET 03.12

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref.

Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår ref. #296513 Deres ref. Oslo, 15.05.2015 Høringsuttalelse endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav for permanent

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

z Livet som flyktning z

z Livet som flyktning z OKTOBER 2015 z Livet som flyktning z Som nevnt tidligere er jeg i Norge nå og har en rundreise til forskjellige steder og menigheter i landet, hovedsakelig innenfor DFEF, og det har vært spennene! Men

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet?

Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Frivillighet gir samfunnsutviklingen grobunn for nye former for frivillighet? Sven Mollekleiv President Norges Røde Kors 12.06.13 Det personlige humanitære initiativ 1 Frivillighetens avgjørende rolle

Detaljer

Vokste opp uten bøker

Vokste opp uten bøker http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article237690-9991.html Vokste opp uten bøker Hashem Jafari hadde knapt nok sett en bok da han flyktet fra Afghanistan som 14-åring for å unnslippe Taliban.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer