TEMARAPPORT XXXXX FLOM- OG VANNLINJEBEREGNINGER. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU

Transkript

1 TEMARAPPORT XXXXX FLOM- OG VANNLINJEBEREGNINGER Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 15. april 2016

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KDP Elverum- Flom og vannlinjeberegninger Utgave/dato: 2/ Filnavn: KDP Elverum- Flom og vannlinjeberegninger.docx Arkiv ID Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Avdeling: Vann og miljø Trondheim Fag Samordnet areal og transportplanlegging Skrevet av: Haregewoin Haile Chernet Kvalitetskontroll: Petter Reinemo

3 2 FORORD har i samarbeid med Elverum kommune utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for overordnet vegnett i Elverum. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Elverum kommune 20. juni Denne temautredningen er basert på foreliggende planmateriale med plankart datert Temarapporten er utarbeidet som et selvstendig dokument der beslutningsrelevant materiale er overført til hoveddokumentet/planbeskrivelsen. Sammen med øvrige utredninger vil denne danne grunnlaget for en beslutning for valg av alternativ og videre bearbeiding i neste planfase. Resultatene fra denne og andre temautredninger er sammenstilt i hovedrapporten for kommunedelplanen. Hamar,

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Flomberegning Hydrometriske stasjon Beregning av dimensjonerende flom Vannføringer under flommen i Vannlinjeberegning Elvemodell Geometri Planlagt ny bru Kalibrering av modell Manningstall (hydrauliske ruhetsverdier) Følsomhetsanalyse Vannlinje for dimensjonerende flommer Dimensjonerende flomnivåer ved bruene Usikkerhet Diskusjon og anbefalinger Referanser Vedlegg... 23

5 4 1 INNLEDNING I forbindelse med Kommunedelplan for overordnet vegsystem Elverum, har utført flom og vannlinjeberegninger for tre eksisterende bruer over Glomma samt for to alternative situasjoner med nye bruer. De alternative situasjonene er følgende: Alternativ 1: Ny Glåmbru med tre pilarer i elva. Den gamle brua rives når trafikken er flyttet over på ny bru. Alternativ 2. Ny bru ved Glomdalsmuseet (Ny bru ved Glomdalsmuseet) med 5 bruspenn og 4 pilarer i elva. Alternativet forutsetter at eksisterende Glåmbrua beholdes. Denne rapporten gir en oversikt over dimensjonerende flom- og vannstandsberegninger på den aktuelle strekningen av elva for de eksisterende bruene og for de to alternativene situasjonene. Plassering av eksisterende bruer og de to alternativene er vist i figur 1.1. Figur 1.1: Plassering av eksisterende bruer og alternative bruer i form av Ny Glåmbru og Ny bru ved Glomdalsmuseet

6 5 2 FLOMBEREGNING Flomberegning er å bestemme sammenhengen mellom flommens gjentaksintervall og vannføringen. Vannføringen kan deretter brukes til å bestemme vannstand og hastighet årsflommen er satt til å være dimensjonerende. 2.1 Hydrometriske stasjon Flomberegningen for Elverum er primært basert på vannføringsobservasjoner fra Elverum vannmerke (stasjonsnummer 2.604). Feltkarakteristika for Elverum er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1 Stasjonsdata - Elverum Stasjon Felt areal Eff. sjø QN (61-90) Høydeintervall Meidan høyde [km 2 ] [%] [l/s*km 2 ] [moh] [moh] Elverum ,1 16, Beregning av dimensjonerende flom Flomfrekvensanalyser Sesongvariasjonen i avrenningen i Glomma må vurderes ut fra stasjoner Elverum. Viktige parametere for sesongvariasjonene er klimatiske forhold og høydebeliggenhet. Figur 2.1 viser karakteristiske vannføringsverdier for Elverum. Figuren viser døgnmiddelvannføring for hver enkelt dag i året ved målestasjonen. Figur 2.1: Karakteristiske vannføringer ved stasjon Elverum. Figuren viser henholdsvis største, median og minste observerte døgnmiddelvannføring for hver enkelt dag i året for perioden Ut fra figur 2.1 kan en se at store flommer stort sett opptrer i april - juli i forbindelse med snøsmeltingen, men flommer kan også opptre om høsten som regnflommer. Med bakgrunn i dette er det utført flomfrekvensanalyse av årsflommer. Resultatet er vist i tabell 2.2. Midlere

7 6 flom (Q M ) er oppgitt i absolutte og spesifikke verdier og flommer for ulike gjentaksintervall (Q T ) som forholdstallet (flomfrekvensfaktor) til midlere flom (Q T /Q M ). Tabell 2.2: Flomfrekvensanalyser for målestasjon Elverum, døgnmidler av årsflommer. Stasjon Periode Ant. Areal QM Q50/ Q100/ Q200/ Q500/ Fordelings- [år] [km 2 ] [l/s.km 2 ] [m 3 /s] QM QM QM QM funksjon Elverum ,3 1362,5 1,82 2,06 2,33 2,75 Gen-log (mom) Klimatillegg I henhold til NVE rapport «Hydrological projections for floods in Norway under a future climate» forventes det for innlandsfelt på Østlandet for store nedbørfelt som er dominert av smelteflommer/kombinasjonsflommer ingen endring i flomstørrelser frem mot år Flomberegningene innebefatter derfor ikke et klimapåslag Kulminasjonsvannføring Kulminasjonsvannføringen anslås å være ca 3 % større enn døgnmiddelvannføringen for øvre del av hovedelven ned til samløpet med Flisa (NVE, 2000/10) Dimensjonerende 200-årsflommen Døgnmiddelverdien ble beregnet til 3,6 m 3 /s. Dimensjonerende 200 års momentanflom er beregnet til:, 3,6 / 1, / 2.3 Vannføringer under flommen i 1995 Tabell 2.3 viser dato, døgnmiddelvannføring og kulminasjonsvannføring for målestasjonene Elverum (NVE, 2000/10). Kulminasjonsvannføringer er i de fleste tilfeller anslått i spesifikke verdier og deretter omregnet til vannføring, slik at tallene kan se nøyaktigere ut enn de virkelig er. Stasjon Areal [km 2 ] Dato Q døgn [m 3 /s] Q kulm [m 3 /s] Elverum juni

8 7 3 VANNLINJEBEREGNING 3.1 Elvemodell Det er satt opp en Hec-Ras modell av Glomma for strekningen som berører og kan påvirke de hydrauliske forholdene gjennom Elverum sentrum. Elvebunn og terrenget i den hydrauliske modellen er representert ved et utvalg av tverrprofiler. Datagrunnlaget til arbeidet er innmålinger i terreng, kartdata med kotehøyde 1 meter, oppmålte tverrprofiler av elva, oppmålte bruer og flyfoto av planområdet. Basert på disse er det utviklet en forenklet representasjon av elven i form av en 1D hydraulisk modell. 3.2 Geometri Elvebunn og terrenget i den hydrauliske modellen er representert ved et utvalg av tverrprofiler. Tverrprofiler er tatt ut ifra denne terrengmodellen og ble finjustert mot oppmålte tverrprofiler. Innmåling av tverrprofiler på elvestrekningen er gjort av firmaet Geoplan3D AS. Det ble i alt målt inn 9 profiler. Den hydrauliske modellen innebefatter cirka 2.6 km av elvestrekningen forbi Glomma. Figur 3.3 viser plassering av tverrprofilene benyttet i modellen for de eksisterende bruene og figur 3.5 og 3.7 viser plassering av tverrprofilene benyttet i modellen for de to aktuelle alternativene. Tverrprofiler 1-3, 5, 8, 11 og som vist i figur 3.3 er oppmålte tverrprofiler mens de resterende seks profiler er generert fra interpolering av de målte profiler. Høydene er gitt i NN Planlagt ny bru Data for de planlagte nye bruene er vist i figur 3.1 og 3.2. Benyttete brutverrsnitt er hentet fra brutegninger. Figur 3.1: Bruskisse Ny Glåmbru, alternativ 1.

9 8 Figur 3.2: Bruskisse Ny bru ved Glomdalsmuseet, alternativ Kalibrering av modell Modellen er kalibrert etter flomhøydene fra 1995-flommen (NVE, 2000/3) flommen er den største flommen som er målt ved stasjonen i Elverum der det foreligger målinger siden 0. Basert på frekvensanalysen gjennomført i flomberegningen anslås 1995-flommen å ha hatt en returperiode et sted mellom 200 og 500 år. Modellkalibreringen er gjort ved tilpasning av ruhetsparametre. Kalibreringen viser at modellen treffer godt på forholdene i elva og modellen anses derfor å være av god kvalitet, se også tabell 3.1. Tabell 3.1: Resultat fra kalibreringen, observert og simulert vannstander langs i Glomma ved Elverumeksisterende bruer. Profil Målte vannstander [moh] Simulerte vannstander [moh] Differanse (målt minus simulert) [m] 1 183,8 183,73 0, ,5 183,58-0, ,0 183,03-0,03 14,6,63-0, Manningstall (hydrauliske ruhetsverdier) Alle typer energitap som påvirker vannstanden langs elveløpene er representert ved en enkelt faktor, manningstallet. Den hydrauliske ruheten (n1 for hovedkanal og n2 for sidearealer) er derfor bestemt på grunnlag av aktuell litteratur, se igjen Chow et al, (1988) for flere eksempler. Den tildelte Manning n-verdiene ble validert gjennom kalibreringen av modellen. Tabell 3.2 viser mannings n verdier benyttet i HecRas-modellen. Tabell 3.2: Manningstall som brukes i HecRas-modellen. Elv Hovedkanal Boligområde Glomma ved Elverum 0,035 0,08

10 9 3.6 Følsomhetsanalyse Kvaliteten på vannlinjeberegningene er avhengig av en godt kalibrert hydraulisk modell. Det vil si at det samles inn samhørende verdier av vannføring og vannstand som modellen kan kalibreres mot. For Glomma ved Elverum har vi svært gode kalibreringsdata i form av flommen. De gode kalibreringsdataene reduserer usikkerheten i beregningsresultatene betraktelig. Det er allikevel valgt å kjøre en sensitivitetsanalyse. Ved å øke ruheten i elveløpet er med 10 % gir det en økning i vannlinje fra 33 til 40 cm for alle profiler. I forhold til usikkerheten i beregnede vannlinjer i modellen, bør det ved praktisk bruk av vannlinjene legges på en sikkerhetsmargin på ca + 0,50 m. Tabell 3.3 viser resultater til følsomhetsanalysen og forskjellen mellom simulerte vannlinjer ved utvalgte tverrprofiler gitt av endrede Manningstall. Tabell 3.3: Beregnet vannstand for 200-årsflom med 10% større Manningstall (n) variasjon, eksisterende bruer. Profil [nr] n Vannstand [moh] n+10% Avvik fra antatt [m] 1 183,61 183,95 0, ,47 183,8 0, ,3 183,64 0, ,18 183,52 0, ,1 183,45 0,35 Nybrua 6 183,02 183,36 0, ,01 183,36 0, ,02 183,38 0,36 Glåmbrua 9,91 183,27 0,36 10,78 183,14 0,36 11,77 183,13 0,36 Gammelbrua 12,72 183,1 0,38 13,71 183,1 0,39 14,52,92 0,4 15,5,9 0,4

11 Vannlinje for dimensjonerende flommer Eksisterende bruer Resultatene fra vannlinjeberegningen for flom med gjentaksintervall på 200 år er vist i tabell 3.4. Tabell 3.4: Beregnede vannstander, vannhastigheter og Froude tall ved tverrprofilene (Profil 1 til Profil 15) for flommer med gjentaksintervall på 200 år i Glomma ved Elverum. Q200 = 3138 m 3 /s Profil [nr] Elvebunn [m.o.h] Vannstand [m.o.h] EG Høyde [m.o.h] Hastighets Høyde [m] Hastighet [m/s] Froude tall 1,51 183,61 183,76 0,15 1,69 0, ,25 183,47 183,65 0,18 1,91 0, ,84 183,3 183,56 0,26 2,28 0, ,91 183,18 183,47 0,29 2,4 0, ,91 183,1 183,41 0,31 2,47 0,27 Nybrua 6 171,91 183,02 183,33 0,31 2,49 0, ,91 183,01 183,32 0,31 2,48 0, ,4 183,02 183,3 0,28 2,33 0,26 Glåmbrua 9 171,4,91 183,19 0,28 2,35 0, ,65,78 183,05 0,27 2,34 0, ,25,77 183,02 0,25 2,24 0,29 Gammelbrua ,25,72,98 0,26 2,25 0,3 13,96,71,83 0,12 1,55 0, ,48,52,75 0,23 2,14 0, ,47,5,68 0,18 1,86 0,21

12 11 Figur 3.3: Kartet viser tverrsnittsprofiler benyttet i Hec-Ras modellen- eksisterende bruer.

13 Lengdeprofil Glomma Elverum Gammelbrua Glåmbrua Ny brua Main Channel Distance (m) Figur 3.4: Lengdeprofil av elva med beregnet vannlinje og energjlinjen for 200-års flom

14 Alternativ 1 Ny Glåmbru Resultatene fra vannlinjeberegningen for flom med gjentaksintervall på 200 år er vist i tabell 3.5. Tabell 3.5: Beregnede vannstander, vannhastigheter og Froude tall ved tverrprofilene (Profil 1 til Profil 14) for flommer med gjentaksintervall 200 års i Glomma ved Elverum. Q200 = 3138 m 3 /s Profil [nr] Elvebunn [m.o.h] Vannstand [m.o.h] EG Høyde [m.o.h] Hastighets Høyde [m] Hastighet [m/s] Froude tall 1,51 183,59 183,74 0,15 1,7 0, ,25 183,45 183,64 0,19 1,92 0, ,84 183,28 183,54 0,26 2,28 0, ,91 183,16 183,45 0,29 2,4 0, ,91 183,08 183,39 0,31 2,48 0,27 Ny brua 6 171, ,32 0,32 2,49 0, ,4,99 183,27 0,28 2,34 0,26 Ny Glåmbru 8 171,4,88 183,16 0,28 2,36 0, ,65,76 183,04 0,28 2,35 0, ,25, ,25 2,25 0,29 Gammelbrua ,25,72,98 0,26 2,25 0,3 12,96,71,83 0,12 1,55 0, ,48,52,75 0,23 2,14 0, ,47,5,68 0,18 1,86 0,21

15 14 Figur 3.5: Kartet viser tverrsnittsprofiler benyttet i Hec-Ras modellen- alternativ 1.

16 Elverum_Ny_Glombru Lengdeprofil Glomma Elverum Gammelbrua Ny Glåmbru Ny brua Main Channel Distance (m) Figur 3.6: Lengdeprofil av elva med beregnet vannlinje og energjlinjen for 200-års flom alternativ 1.

17 Alternativ 2 Ny bru ved Glomdalsmuseet Resultatene fra vannlinjeberegningen for flom med gjentaksintervall på 200 år er vist i tabell 3.6. Tabell 3.6: Beregnede vannstander, vannhastigheter og Froude tall ved tverrprofilene (Profil 1 til Profil 16) for flommer med gjentaksintervall 200 års i Glomma ved Elverum. Q200 = 3138 m 3 /s Profil [nr] Elvebunn [m.o.h] Vannstand [m.o.h] EG Høyde [m.o.h] Hastighets Høyde [m] Hastighet [m/s] Froude tall 1,51 183,62 183,76 0,14 1,69 0, ,25 183,47 183,66 0,19 1,91 0, ,84 183,3 183,56 0,26 2,28 0, ,91 183,18 183,47 0,29 2,4 0, ,91 183,1 183,42 0,32 2,47 0,27 Ny brua 6 171,91 183,03 183,34 0,31 2,49 0, ,4 183,03 183,31 0,28 2,33 0,26 Glåmbrua 8 171,4,94 183,21 0,27 2,34 0, ,65,8 183,08 0,28 2,33 0, ,25,79 183,04 0,25 2,23 0,29 Gammelbrua ,25, ,26 2,25 0, ,94,76,88 0,12 1,53 0,18 13,96,75,85 0,1 1,45 0,16 Ny bru ved Glomdalsmuseet 14,96,74,85 0,11 1,47 0, ,48,52,75 0,23 2,14 0, ,47,5,68 0,18 1,86 0,21

18 17 Figur 3.7: Kartet viser tverrsnittsprofiler benyttet i Hec-Ras modellen- alternativ 2.

19 Elverum_Museumbrua Lengdeprofil Glomma Elverum Museumbrua Gammelbrua Glåmbrua Ny brua Main Channel Distance (m) Figur 3.8: Lengdeprofil av elva med beregnet vannlinje og energjlinjen for 200-års flom alternativ 2.

20 Dimensjonerende flomnivåer ved bruene Eksisterende bruer Ved Elverum er det tre bruer som krysser elven. Nybrua og Glåmbrua er de største bruforbindelse over Glomma ved Elverum sentrum. Beregningen av minste høyde for underkanten av brukonstruksjon er vist i tabell 3.7. Beregningene viser at underkanten av brukonstruksjon til Glåmbrua er spesielt utsatt ved 200-årsflommen. Tabell 3.7: Forslag til minimum høyde for undergurten av brua med utgangspunkt i 200-årsflommen. Den anbefalte kotehøyden for underkant brukonstruksjon er inkludert en sikkerhetsmargin på 0,5m (høydesystem NN2000). Bru 200 års vannstand [m.o.h] Kotehøyde for underkant bru [m.o.h] Nybrua 183,10,75 183,60 Glåmbrua,96,60 183,46 Gammelbrua,72 185,78 183,22 Anbefales kotehøyde for underkant bru [m.o.h] Alternativ 1 Ny Glåmbru Anbefalte minimum kotehøyder for underkant bru er vist i tabell 3.8. Tabell 3.8: Forslag til minimum høyde for under undergurten av brua for 200-årsflommen. Den Anbefalte kotehøyde for underkant brukonstruksjon inkludert ekstra 0,5m sikkerhetsmargin (høydesystem NN2000). Bru 200 års vannstand [m.o.h] Kotehøyde for underkant bru [m.o.h] Nybrua 183,08,75 183,58 Ny Glåmbru,94 183,44 183,44 Gammelbrua,71 185,78 183,21 Anbefales kotehøyde for underkant bru [m.o.h]

21 Alternativ 2 Ny bru ved Glomdalsmuseet Anbefalte minimum kotehøyder for underkant bru er vist i tabell 3.9. Beregningen av minste høyde for underkanten av bru konstruksjon viser at den eksisterende Glåmbrua er utsatt ved 200-årsflommen. Tabell 3.9: Forslag til minimum høyde for under undergurten av brua for 200-årsflommen. Den Anbefalte kotehøyde for underkant brukonstruksjon inkludert ekstra 0,5m sikkerhetsmargin (høydesystem NN2000). Bru 200 års vannstand [m.o.h] Kotehøyde for underkant bru [m.o.h] Nybrua 183,10,75 183,60 Glåmbrua,98,60 183,48 Gammelbrua,76 185,78 183,26 Ny bru ved Glomdalsmuseet,74,4 183,24 Anbefales kotehøyde for underkant bru [m.o.h] 3.9 Usikkerhet Det er flere forhold som bidrar til den resulterende usikkerheten i beregnede vannlinjer i modellene. Det viktigste er å ha et godt profilgrunnlag som gir en god beskrivelse av elven. Det er vanskelig å kunne anslå en kvantitativ usikkerhet på representativiteten til profilene. Tverrprofilene er både basert på innmåling og tatt fra kart (FKB Laser). Det gir et middels grunnlag for de hydrauliske beregningene. Kvaliteten på vannlinjeberegningene er avhengig av en godt kalibrert vannlinjeberegnings modell. Det vil si at det samles inn samhørende verdier av vannføring og vannstand som modellen kan kalibreres etter. Kontrollmålinger av vannstanden med en tilhørende vannføring er nesten en forutsetning for å kunne kalibrere modellen. Kalibreringsdata er også viktig for å bestemme friksjonsfaktoren i modellen. Noe usikkerhet ved innmåling av vannstand, som kan pendle, eller for vannføringen, vil selvfølgelig alltid være der. Nøyaktighet i tverrprofiler, avstand mellom tverrprofiler, usikkerhet i estimat av ruhet og helning på elva er blant de viktigste faktorene. Modellen vi har utviklet er en tilnærming til en naturlig elv, vi kan aldri garantere at en naturlig elv lar seg modellere 100% riktig.

22 Diskusjon og anbefalinger Eksisterende bruer En fri minimumshøyde bør være tatt høyde for mellom dimensjonerende vannstand og nivå til undergurten av bru. Frihøyden er nødvendig for å gi rom for bølgevirkning, is, drivgods, og usikkerheten i beregnet vannstand. Nødvendig frihøyde vurderes for hver situasjon og vil variere avhengig av flere lokale faktorer. Det innbefatter blant annet forventede mengde av løsmasser, elvegeomeri, isgang ol. Beregnet vannstand for 200-årsflommen under Glåmbrua er,96 moh. Kotehøyde for underkant brukonstruksjon er,60 moh (NN2000) som viser at den eksisterende Glåmbrua er utsatt ved 200-årsflommen Alternativ 1 Ny Glåmbru Resultater fra vannlinjenberegen viser at bruene i alternative 1 har god sikkerhet i forhold til 200-årsflom For ny Glåmbru er vannstanden for 200- årsflommen under brua,94 moh. Dette gir 0,50 m i frihøyde under undergurten til brua og har sikkerhet i forhold til 200-årsflom Alternativ 2 Ny bru ved Glomdalsmuseet Resultater fra vannlinjeberegningene viser at bruene i alternative 2 har god sikkerhet i forhold til 200-årsflom med unntak av den eksisterende Glåmbrua. Den eksisterende Glåmbrua er utsatt ved 200-årsflommen. For Ny bru ved Glomdalsmuseet er vannstanden for 200- årsflommen under brua,74 moh. Dette gir 1,66 m i frihøyde under undergurten til brua og har sikkerhet i forhold til 200- årsflom.

23 22 4 REFERANSER Chow, V.T., 1988: Open-Channel Hydraulics, Caldwell, New Jersey: The Blackburn Press. NVE rapport : Flomsonekart, Delprosjekt Elverum. NVE rapport : Flomberegning for Glommavassdraget oppstrøms Vorma (002.E-T). HEC-USACE, 2002: HEC-RAS River Analysis System, Hydraulic Reference Manual, U.S. Army Corps of Engineers, Hydraulic Engineering Center (HEC), Davis, CA, USA. NVE, 2011: Retningslinjer for flomberegninger til 5-7 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. Retningslinje 4/2011. Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE rapport : Hydrological projections for floods in Norway under a future climate.

24 23 5 VEDLEGG Vedlegg 1: Tverprofil av elva med beregnet vannlinje for 200-års flom

25 24 Vedlegg 1: Tverprofil av elva med beregnet vannlinje for 200-års flom Eksisterende bruer Profil Profil Profil

26 25 Profil Profil Ny brua Profil

27 26 Profil Profil Glåmbrua Profil

28 27.08 Profil Profil Gammelbrua Profil

29 28.08 Profil Profil Profil Alternativ 1- Ny Glåmbru Elverum_Ny_Glåmbru Profil

30 29 Elverum_Ny_Glåmbru Profil Elverum_Ny_Glåmbru Ny brua Elverum_Ny_Glåmbru Profil Elverum_Ny_Glåmbru Profil

31 30 Elverum_Ny_Glåmbru Ny Glåmbru Le gend Elverum_Ny_Glåmbru Profil Elverum_Ny_Glåmbru Profil Elverum_Ny_Glåmbru Profil

32 31 Elverum_Ny_Glåmbru Gammelbrua Elverum_Ny_Glåmbru Profil Elverum_Ny_Glåmbru Profil Alternativ 2- Ny bru ved Glomdalsmuseet Elverum_Museumbrua Profil

33 32 Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Ny brua Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil

34 33 Elverum_Museumbrua Glåmbrua Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil

35 34 Elverum_Museumbrua Gammelbrua Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil

36 Elverum_Museumbrua Museumbrua Elverum_Museumbrua Profil Elverum_Museumbrua Profil