Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler
|
|
- Tomas Vegar Jansen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legemiddelbehandling ved depresjon hos eldre Eldre og legemidler Ved Torfinn Lødøen Gaarden Overlege, Ph. D -kandidat Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1
2 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer rundt behandling av depresjon med medikamenter. Valg av medisin ved behandling av depresjon. Kontraindikasjoner, risikofaktorer og bivirkninger ved medikamentell behandling av depresjon. Vanligste årsaker til at pasienter ikke får effekt av depresjonsbehandling. Tiltak når pasienten ikke får effekt av depresjonsbehandling. Forventet behandlingsforløp av depresjon. Patofysiologiske mekanismer involvert ved depresjon. 2
3 Forbered bruk av antidepressiv medisin Vurder om det er indikasjon for oppstart med antidepressiv medisin. Vurder om det er kontraindikasjoner for oppstart med antidepressiv medisin. Vurder om det er interaksjoner av betydning med øvrige medisiner pasienten bruker. Eldre pasienter har høy risiko for bivirkninger og lav toleranse for bivirkninger. Undersøk pasienten for symptomer som er forventede bivirkninger (elektrolytter, tarmfunksjon, rastløshet, uro, søvn, matlyst, blodtrykk, reflekser, muskelrigiditet og kognitiv funksjon) før oppstart med antidepressiv medisin. Informer pasienten og pårørende grundig om forventet effekt av medisin. Informer pasienten og pårørende grundig om hva som er forventet av bivirkninger. Ved bruk av psykofarmaka generelt er Compliance ca %. 3
4 Rammen rundt bruk av antidepressiv medisin Tydelige rammer for behandlingen vil trygge pasienten og lette oppfølgingen av pasienten. Avtal hyppige kontrolltimer av kort varighet (eks. 5 min til å høre på hvordan pasienten har det og 5 min til å kartlegge bivirkninger og symptomer på depresjon) frem til bedring. Telefonkonsultasjon på 5 min kan være nyttig for å registrere toleranse for medisin første dagene etter oppstart/opptrapping med antidepressiv medisin. Sett av egne timer til lengre samtaler (gi rom for pasienten til å snakke, løsningsorientert fokus på praktiske problemer, kognitive teknikker og fokus på emosjonelle problemer). Kartlegg bivirkninger systematisk (kort bivirkningsliste side 3, lang bivirknings liste side 12). Kartlegg symptomer på depresjon systematisk (kort symptomliste (grader symptomer mild, moderat og alvorlig): stemningsleie, psykomotorisk tempo, formell og emosjonell kontakt, initiativ, depressivt tankeinnhold, suicidale tanker, søvn og matlyst), (utfyllende symptomliste side 19 og 20). 4
5 Førstevalg av antidepressiv medisin hos eldre Ved moderat og alvorlig depresjon: SSRI i lav til moderat dose (Sertralin, Escitalopram), unngå paroxetin (Seroxat) pga. antikol. eff. Ved søvnvansker kan en reseptorblokker legges til: Mianserin (Tolvon). Ved alvorlig depresjon med psykotiske symptomer: ECT er det klart mest effektive behandlingsalternativet. Ved depresjon med psykotiske symptom kan ECT gis som første valg. Bipolar lidelse med tilbakevendende alvorlige depresjoner: Stemningsstabiliserende medisin: Litium gir klart best forebyggende effekt. Kombiner med antidepressiv medisin ved depressiv episode. Behov for å dempe uutholdelig angst og uro eller bedring av søvn: Olanzapin 2,5 10 mg et godt alternativ, eventuelt Vallergan for bedring av søvn. 5 Ikke bruk Benzodiazepiner og/eller hypnotika: Hos eldre har Benzodiazepiner økt halveringstid, gir økt falltendens og redusert kognitiv funksjon. Studier viser økt forekomst av demens hos Benzodiazepin brukere.
6 Økt effekt, mer bivirkninger, hyppigere kontroll Serotonin og noradrenalin reopptaks hemmere (SNRI): Venlafaksin (Efexor) er vist å ha bedre effekt enn SSRI, Duloxetin (Cymbalta). Noradrenalin og dopamin reopptaks hemmere (NDRI): Bupropion (Wellbutrin). Serotonin reopptaks hemmer som påvirker noradr., dopa., hist., acetylchol., GABA og gluta. Vortioksetin (Brintellix). Liten klinisk erfaring vedrørende effekt og bivirkninger hos eldre. Reseptor blokkere: Mirtazapin (Remeron) presynaptisk alfa-2 antagonist, øker serotonerg og noradrenerg nevrotransmisjon. Mianserinhydroklorid (Tolvon) hemmer reopptak av hovedsakelig noradrenalin ved alfa-2 autoreseptorblokade. 6 Trisykliske antidepressiva: Nortriptylin (Noritren), Clomipramin (Anafranil), Amitriptylin (Sarotex).
7 Antidepressiv medisin og virkningsmekanismer Serotonin økning: Antidepressiv effekt, angstdempende effekt. Noradrenalin økning: Antidepressiv effekt, aktiverende effekt. Dopamin økning: Aktiverende effekt, kognitiv effekt. Virkningsmekanismer ved antidepressiv medisin er imidlertid noe uklar: Antagelig virker antidepressive medisiner i større eller mindre grad, direkte og/eller indirekte på det serotonerge, noradrenerge, dopaminerge, histaminerge, GABA og det glutaminerge system. 7
8 Virker antidepressiv medisin mot depresjon? Turner et al, N Engl J Med Jan: Studier med negative funn vedrørende antidepressiv medisin blir i mindre grad publisert enn studier med positive funn. Kirsch et al, PLoS Med Feb. Metaanalyse av 35 studier. Antidepressiv medisin (n = 3292) vs, placebo (n = 1841) Viste ingen klinisk signifikante forskjeller ved moderat depresjon. Ved alvorlig depresjon var det en signifikant forskjell mellom gruppene. Turner et al, BMJ Mar. Kritiserer Kirsch for bastant konklusjon på at antidepressiv medisin ikke har signifikant antidepressiv effekt. Turner et al, JAMA Mar. Blant metaanalyser av farmakologisk behandling publisert i High-impact biomedisinske journaler ble finansiering fra farmasøytisk industri sjeldent opplyst % av deprimerte pasienter får effekt av antidepressiv medisin. 8
9 Indikasjoner for bruk av SSRI Depresjon og profylaktisk behandling mot tilbakefall av depresjon. Tvangslidelse, panikklidelse, sosial fobi og generalisert angstlidelse (kan ha god effekt tross manglende sedativ hypnotisk virkning). Også effekt ved bulimi (Fluoksetin) og posttraumatisk stressforstyrrelse, sammen med andre behandlingstiltak. Det er også holdepunkter for at SSRI har effekt mot depresjon ved hjerneorganiske tilstander som slag og Alzheimers sykdom og ved psykiske og atferdsmessige symptomer hos demente, også uten samtidig depresjon. 9
10 Kontraindikasjoner og interaksjoner ved SSRI bruk Kontraindikasjoner: SSRI, SNRI og TCA må ikke gis samtidig med MAO-hemmere (Moclobemid/Aurorix) eller de første to ukene etter behandling med ikke selektive, irreversible MAO-hemmere (for tiden ikke markedsført i Norge). Ikke gi SSRI ved klinisk betydningsfull hyponatremi (ikke-iatrogen hyponatremi < 130 mmol/l i løpet av de to siste månedene) i sykehistorien. Interaksjoner: SSRI sammen med NSAID gir økt risiko for GI blødning. SSRI sammen med blodfortynnende (acetylsalisylsyre, klopidogrel, warfarin) gir økt blødningsrisiko. SSRI sammen med diuretika og/eller alkohol gir økt risiko for hyponatremi. SSRI er CYP 2D6 hemmer (spesielt paroxetin, fluoksetin og bupropion), dette gir redusert nedbrytning av blant annet metoprolol. 10
11 Risikofaktorer ved bruk av SSRI Generelle risikofaktorer ved bruk av SSRI: SSRI gir 40 % økt risiko for fall. Mye tyder på at SSRI også gir økt dødelighet ved demens. SSRI gir senket krampeterskel. (NB! Pasienter med epilepsi.) Hjelpemidler: Legemiddelverket.no, interaksjonssøk Legemiddelhandboka.no Relis.no 11
12 Bivirkninger av antidepressiv medisin Serotonerge bivirkninger: Redusert konsentrasjonsevne, ufrivillige muskelrykninger, hyperrefleksi, muskelrigiditet, ortostatisk hypotensjon og forvirring. Dysartri, høy feber, nystagmus, kramper, Positiv Babinski, Disseminert intravaskulær koagulasjon, Myoglobulinuri og nyresvikt. Antikolinerge bivirkninger: Angst, uro, hyperaktivitet, uklarhet (delirium), forstyrrelse av hukommelse og orienteringsevne, hallusinasjoner, myoklonus kramper. Takykardi, takyarytmi, utvidete pupiller, varm tørr hud, tørre slimhinner, urinretensjon, forstoppelse, vasodilatasjon, hypo- eller hypertensjon. Histaminerg bivirkning: Sedasjon. 12
13 Bivirkninger av antipsykotisk medisin Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Endret bevissthets, muskelrigiditet, hypertermi og autonom ustabilitet (tachypnoe, tachykardi, ustabilt blodtrykk, eksessiv svetting og inkontinens). Årsak til MNS: Man tror blokkering av dopaminerge reseptorer subkortikale hjerneområder og økt glutaminerg aktivitet spiller en rolle. Risiko for MNS: Nyere antipsykotika gir mindre risiko for MNS enn eldre antipsykotika. Haloperidol + Litium gir spesielt økt risiko for MNS. 13
14 Bivirkninger av stemningsstabiliserende medisin Litium: Tremor (forsterking av fysiologisk tremor), diare (forsvinner vanligvis), vektøkning, EKG forandringer, polyuri, elektrolytt forstyrrelser og hypotyreose. Lamotrigin: Hudutslett, hodepine, munntørrhet, artralgi, agitasjon, svimmelhet. 14
15 Årsaker til manglende effekt av behandling Vanligste årsaker til manglende effekt av behandling: Uoppdaget kognitiv svikt. Rus og/eller konflikter (psykologisk og/eller relasjonelt) som pasienten ikke har fortalt om. Utvidet tverrfaglig utredning og ny diagnostisk vurdering: Hjemmebesøk: Vurder funksjonsnivå (også kognitivt) og behov for omsorg. Kartlegge psykososiale forhold. Kartlegge bruk av rusmidler. Utrede somatisk sykdom. 15 Kartlegge compliance.
16 Tiltak ved manglende effekt av behandling Vurder behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. ECT gir god effekt hos mange pasienter som ikke responderer på psykososial, psykoterapeutisk og medikamentell intervensjon. ECT gir raskere effekt enn øvrige intervensjoner. 16
17 Vanlig forløp av bedring ved depresjon 1. Første tegn til bedring er økt psykomotorisk tempo, bedre oppmerksomhet, bedring av appetitt og søvn med påfølgende bedring av funksjonsnivå. 2. Eksistensielle symptomer bedres vanligvis senere i forløpet. 3. Selvopplevd bedring og redusert emosjonelt lidelsestrykk kommer sist i forløpet. 17
18 Progresjon av behandlingstiltak ved depresjon Det er viktig med rask oppstart av behandling. Intervener psykososialt, psykoterapeutisk og medikamentelt samtidig. Progresjon av symptomer bør stoppes ila en til to uker. Dersom pasienten ikke har effekt av behandling ila. to uker bør ytterligere utredning vurderes og behandlingen intensiveres. Tilfriskning eller betydelig bedring bør være inntruffet innen 2 12 uker. Dersom pasienten har effekt av antidepressiv medisin bør pasienten kontinuere behandlingen i 6 24 mnd. etter remisjon. 18
19 Sentrale punkter ved psykiatrisk status presens Affektive symptomer: Stemningsleie, interesse, glede, energi, initiativ, konsentrasjon, tristhet, selvfølelse, skyldfølelse, psykomotorisk tempo, kontaktevne, angst, agitasjon, libido, søvn, matlyst og døgnvariasjon av symptomer. Risikofaktorer for suicid: Tidligere suicidforsøk, tanker om at det hadde vært bedre å være død enn å leve, tanker om suicid, planer om suicid, forberedelse til suicid, akutt krenkelse og suicid i nære relasjoner. Psykotiske symptomer: Vrangforestillinger, realitetsbrist, tankeforstyrrelser og hallusinasjoner. Kognitiv funksjon: Orienteringsevne, hukommelse, gjennomføringsevne og generell daglig funksjon. Rusmidler: Spør konkret om alkohol, medikamenter osv. Hyppighet og mengde. 19
20 Symptomer på depresjon Kjernesymptomer: Senket stemningsleie (registrering av en emosjonell endring). Tap av interesse og glede. Tap av energi. Kognitive symptomer: Svekket konsentrasjon, kognisjon og besluttsomhet. Somatiske symptomer: Betydelig endring av appetitt og/eller vekt. Søvnforstyrrelser. Psykomotorisk hemming eller agitasjon. Eksistensielle symptomer: Triste og pessimistiske tanker om fremtiden. Redusert selvfølelse og selvtillit. Føle urimelig skyld. Selvskade eller suicid (tanker, planer eller atferd). 20
21 Psyko-biologi Psykologisk stress Serotonin Serotonin reseptor Fysisk stress Tryptophan IL-Ra IL-1ß IDO IL-4 IL-2 IL-10 IL-6 Kynurenine IL-13 IL-12 TGFß IFN γ TNFα Quinolinate Kynurenate HPA Neurodegenerasjon Alvorlig depresjon 21
22 22 Immunsystemet og inflammatorisk aktivitet
23 23 Inflammatorisk aktivitet og neuronet
24 24 Hjernen og depresjon
25 25 Hjernen og inflammatorisk aktivitet
26 26 Hjernen, kroppen og inflammatorisk aktivitet
27 Inflammatorisk aktivitet og humør hos friske Positiv affekt predikerer lavere verdier av IL-6 (Stellar J. E. et al. 2015). Negative emosjoner predikerer økt IL-6 (Miyamoto Y. et al. 2014). Skam fører til økt inflammasjon (Dickersson S. S. et at. 2004). Akutt inflammasjon fører til senket stemningsleie (Wright C. E. et al. 2005). 27
28 Inflammatorisk aktivitet og depresjon Ved depresjon er det økt inflammatorisk aktivitet (Eyre et al. 2016; Haapakoski et al. 2015). Inflammatorisk aktivitet øker med alvorligheten av depresjonen (Thomas et al. 2005). Inflammatorisk aktivitet synker ved behandling av depresjon (Hiles et al. 2012). Refererte studier støtter at økt inflammatorisk aktivitet inngår i patofysiologiske mekanismer som bidrar til og opprettholder depresjon. 28
29 Betydning for valg av behandling ved depresjon Depresjon bør behandles psykologisk for å fjerne årsaker til psykologisk stress. Sosiale tiltak er viktig for å redusere sosiale årsaker til psykologisk stress. Biologiske tiltak er viktigere og mer effektivt til høyere det psykologiske stresset er (Kirsch et al. 2008). Bør alle som har hatt en depresjon tilbys forebyggende behandling? 29
Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
DetaljerBehandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
DetaljerDepresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
DetaljerKontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerAntidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
DetaljerKlinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
DetaljerDepresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Depresjon Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER DEPRESJON? Depresjon preges av senket stemningsleie,
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerDepresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
DetaljerGro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
DetaljerDepresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling
Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerInnhold. Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17
Innhold Forord... 5 Del 1 Bakgrunnskunnskap... 17 Kapittel 1 Litt historikk... 19 Medikamentell behandling i psykiatrien før de moderne psykofarmaka. 19 Litium et gammelt medikament som finner ny anvendelse...
DetaljerAngst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
DetaljerDepresjon i allmennpraksis
Depresjon i allmennpraksis Diagnostikk og behandling Eline Kalsnes Jørstad, overlege, FDPS Vårmøtet 2015 Hvorfor snakke om depresjon? Folkesykdom Livstidsprevalens 17-20% En av de hyppigste årsaker til
DetaljerBerit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
DetaljerTil pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.
DetaljerDEPRESJON selvmord. TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB
DEPRESJON selvmord TK Larsen professor dr med seksjonsoverlege EPS Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget hva er depresjon? forekomst av selvmord litt om behandling oppsummering min bakgrunn
DetaljerBipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Bipolar lidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER BIPOLAR LIDELSE? Bipolar lidelse er også
DetaljerPernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS
Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget
DetaljerForord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15
Innhold Forord 11 Kombinerte tiltak for samtidige lidelser 11 Redaktørens forord 13 Om forfatterne 15 Innledning: Kunnskapsbasert behandling av personer med ROP-lidelser 17 Beskrivelse av programmet: Kombinerte
DetaljerEr psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
DetaljerDemens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerVedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e)
Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen(e) 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC- vedrørende den periodiske
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerLEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
DetaljerMedikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk
DetaljerBrukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?
Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerFarmakologisk behandling ved demens
Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT
DetaljerFarmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
DetaljerPolyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger
Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK
PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling
DetaljerPrevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus Klinikerens dilemma Mange pasienter i LAR ønsker forskrivning av benzodiazepiner.
DetaljerPsykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC)
Psykiatri - Foreskriving av antidepressiv medisin (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Helga Rossing IPH Voksenpsykiatri helga.rossing@ntnu.no Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerAldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter
Aldersrelaterte psykiatriske lidelser hos sykehusinnlagte og sykehjemspasienter Innlegg påp konferansen Samhandling for bedre omsorg Tirsdag 10. oktober 2006, Oslo Kongressenter Asgeir Bragason, seksjonsoverlege,
DetaljerPolyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016
Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016 1 Agenda Hva er polyfarmasi? Legemidler som kan gi falltendens
DetaljerMedikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerModul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan?
Modul 12 Hva kan du følge opp selv og hvordan? I denne modulen diskuterer vi gode strategier for oppfølging av eldre med depresjon og når det er tid for å konsultere eller viderehenvise til spesialisthelsetjenesten.
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerÅrsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerBrosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
DetaljerAlkohol og nevrobiologi
NFRAM, Bergen 12.11.15 09:00-09:45 Alkohol og nevrobiologi Jørgen G. Bramness Forelesningens oppbygning Hvordan virker alkohol på hjernen? Avhengighetens nevrobiologi Hvordan virker medikamenter inn i
DetaljerTil deg som bruker antidepressiva
Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerMedikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
Detaljer25.01.2016. Antidepressiva & Psykofarmaka. Antidepressiva Psykofarmaka. Antidepressiva. Medikament grupper. Reseptorblokade & reopptakshemming
Tarje i Rygnestad NTNU & Giftinformasjonssentralen Psykofarmaka α: 26 juli 1954 Ω: 2 februar 2013 RIP Peter Gulstad Skanning Spec iallæge i Anæs tes i & Intens ivterapi Ov e rlæge Fellow EAPCCT Psykiatrisk
DetaljerAngst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB
Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den
DetaljerVibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
DetaljerLegemidler til personer med demens - krevende utfordringer
Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem
DetaljerSyndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
DetaljerDen behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
DetaljerTil pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er
DetaljerMedikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
DetaljerPsykoser hos eldre. Olavikenkonferansen
Psykoser hos eldre Olavikenkonferansen Clarion Hotel Admiral 26.10.2016 Eirik Kjelby Overlege, Seksjon for alderspsykiatri Haukeland Universitetssjukehus Organiske psykoser og «funksjonelle» psykoser DISPOSISJON
DetaljerFATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM
FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i
DetaljerBEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
DetaljerVEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
Detaljerifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis
ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis Formålet med dette kurset gi deg opplæring som veileder... slik at du kan følge opp pasienter som skal bruke
DetaljerEldre og psykofarmaka
Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk
DetaljerDin veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
DetaljerAMG-kurs i arbeid og psykisk helse 28.01.2014
Arbeidsmiljøenheten og Personaltjenesten AMG-kurs i arbeid og psykisk helse 28.01.2014 Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn Psykososiale utfordringer for AMG Et innblikk i tematikken arbeid og psykisk helse
DetaljerBruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.
Bruk av genotyping og serummålinger for individualisert behandling -spesielt relevant hos eldre Legemidler og eldre 12.september 2016 Tore Haslemo Farmasøyt. PhD Senter for Psykofarmakologi Tore.Haslemo@diakonsyk.no
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerBipolare lidingar. Kveldskurs for fastlegar Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri
Bipolare lidingar Kveldskurs for fastlegar 6.2.17 Jeanette Bjørke-Bertheussen Spesialist i psykiatri Diagnostiske kategoriar F30 Manisk episode Ein manisk eller hypoman episode, men aldri tidlegare mani/
DetaljerKnut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
Detaljer«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang
«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i Farmakologi - Primærmedisinsk uke, Oslo
DetaljerHepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Hepatitt C Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved
DetaljerRusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI
Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Trygve Brattøy, De Nervøse Sinn, 1947 Sammenheng mellom rus og depresjon
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerAntidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr
Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at
DetaljerTICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING?
TICS/TOURETTE NÅR ER DET NØDVENDIG MED MEDIKAMENTELL BEHANDLING? R E G I O N A L T F A G N E T T V E R K F O R A U T I S M E, A D H D O G T O U R E T T E S S Y N D R O M ( R - F A A T ) U N D E R V I S
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
Detaljerhva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
DetaljerSola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%
Detaljerpå 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
DetaljerMedikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Definisjon avrusning. Definisjon abstinensbehandling. 11.03.2016. Tradisjonelt mangfold
Tradisjonelt mangfold Medikament-assistert avrusning: «one size fits all?» Lars Tanum Seksjonssjef dr. med FOU psykisk helsevern Ahus Senter for rus-og avhengighetsforskning/uio Medikament-assistert avrusning
DetaljerRusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerSeponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
DetaljerKartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerDiakonhjemmet Sykehusapotek. Eldre bruker ofte flere legemidler samtidig, større. fare for legemiddelinteraksjoner
(Medikamentell) behandling av psykiske lidelser hos eldre v/ klinisk farmasøyt Hilde Frøyland Diakonhjemmet Sykehusapotek 11. februar 2019 Relis: Hensiktsmessig legemiddelbehandling Hva er det med eldre?
DetaljerSide 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD
Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.
DetaljerEksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1017/PSYPRO4117 Abnormal psykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 3. juni 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerForekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus
Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue
Detaljer