Høringsinnspill til kommuneplanen fra organisasjoner, lag og foreninger med rådmannens kommentarer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsinnspill til kommuneplanen fra organisasjoner, lag og foreninger med rådmannens kommentarer"

Transkript

1 Vedlegg 6 Høringsinnspill til kommuneplanen fra organisasjoner, lag og foreninger med rådmannens kommentarer 31 Asker kulturelle fellesråd og Asker musikkråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ Asker kulturelle fellesråd og Asker musikkråd mener forslag til kommuneplan er et grundig og informativt dokument. De er enig i at helhetlig innsats i samarbeid med organisasjoner og frivillige er en riktig strategi for å nå målet om bedre folkehelse for alle. De frivillige kulturorganisasjonene og bygdas øvrige kulturliv er viktige aktører for gjennomføring av strategien. Kommunen må bidra sterkt for å få til høy aktivitet i kulturorganisasjonen, gjennom økonomisk støtte og å bidra til gode arbeidsforhold. Lokalsentrenes møteplasser er nyttig. De mener det er en svakhet at tiltak innenfor kultur ikke er nevnt spesielt under kommunale formålsbygg og ber om at det blir tatt inn i forslag til tiltak for hvordan kulturtilbud kan bidra til å sikre utviklingen på området. Det må satses sterkere på bygg som er tjenlig også for kulturorganisasjonene, sett i forhold til øvingslokaler, lagerplass, akustikk og ventilasjon. Lokalsentrene og nærsentrene fremheves som viktige lokale møteplasser, forholdene må legges til rette for lokal kulturaktivitet og tettstedenes egenart bygges videre på. Det vises til mål og strategier under kommuneplanens satsingsområde tettsteder og knutepunkter, hvor lokalsentre og nærsentre fremheves som viktige lokale møteplasser. I forbindelse med utvikling av nye idrettshaller og skole vil behov for arealer til kulturtilbud og muligheter for sambruk mellom skole, idrett og kultur bli vurdert. I forbindelse med utvikling av ny idrettshall ved Heggedal skole er det lagt stor vekt på å utvikle hallen for flere brukergrupper. Rådmannen foreslår det det legges inn et punkt om vurdering av flerbruk mellom idrett og kultur i kommuneplanen, under kapittel kommunale formålsbygg. 43 Vollen Vel, datert , s.nr./l.nr. 13/ Vollen Vel ber Asker kommune om snarest å overta grunn, ansvar, vedlikehold og drift av regulerte gang/sykkelveier i Vollen som befinner seg på privat grunn. Det kan ikke være riktig at ansvar og drift av regulerte gang/sykkelveier skal hvile på grunneiere og Vollen Vel. Man er i kontakt med Teknisk etat om dette, men selve gjennomføringen gjenstår. Ansvar for drift og vedlikehold av gang- sykkelveier er ikke tema i kommuneplansammenheng. Det pågår en egen diskusjon mellom Vollen Vel og kommunalteknisk avdeling om dette.

2 48 Vardåsen menighetsråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ Menighetsrådet finner det naturlig at ikke kirken har et eget punkt i kommuneplanen, da Den norske kirke er selvstendig i forhold til Asker kommune. Kommunen har likevel et lovfestet økonomisk ansvar for å understøtte kirken. Man påpeker kirkens rolle i kulturformidling, sosialt arbeid, fellesskapsbyggende tiltak, frivillighetsarbeid og ivaretakelse av menneskers åndelige behov, jfr. kommuneplanens fokus på folkehelsen. Dette krever fortsatt økonomiske bidrag til menighetene gjennom Asker kirkelige fellesråd. Menighetsrådet ser positivt på de forestående planer om Drengsrud idrettsanlegg, og man ønsker å bidra her. Man ser muligheten for en utbygging av Vardåsen kirkes underetasje med ungdomskafé, aktivitetsrom og møterom. Dette krever et kommunalt bidrag, og bør prioriteres slik at det er på plass når idretten inntar Drengsrudjordene. Det påpekes også behovet for et nytt kirkeorgel. Menighetsrådet påpeker behovet for en fysisk avstand mellom kirken og idrettsanlegget, og ber om at dagens naturlige vegetasjon beholdes som en naturlig buffersone. I den videre planleggingen av idresparken må også ny bebyggelse ta hensyn til kirken. Samtidig understrekes potensialet for et flerkulturelt, levende nærmiljøsenter på Borgen. Menighetsrådet ønsker etablert en urnelund ved Vardåsen kirke, og registrerer at dette ikke er medtatt i kommuneplanens handlingsdel. Det er unaturlig at de som sokner til Vardåsen i dag gravlegges på Østenstad. En urnelund ville dessuten gi kirken en egen verdighet samtidig som den ville ivareta behovet for en buffersone mot idrettsanleggene. Området øst for kirken bør uansett beholdes som et grøntområde. Vardåsen menighet ønsker å være en grønn menighet, en medspiller i fokuset på vern om natur og miljø, og viser bl.a. til det vakre området rundt Vardåsen kirke. Menighetsrådet ønsker å være en aktiv medspiller i Asker kommune, bla. i forhold til folkehelsearbeidet i bredeste forstand. Arbeidet med regulering av Drengsrud Idrettspark er startet opp, Vardåsen menighetsråd er involvert i dette arbeidet. Urnelund vil bli vurdert i forbindelse med reguleringsarbeidet. Økonomisk bidrag til innredning av underetasjen i Vardåsen kirke, samt kirkeorgel, må spilles inn og vurderes i forbindelse med revisjon av kommunens handlingsprogram. 52 Dikemark Idrettsforening, datert , s.nr./l.nr. 13/ Viser til at Solberglia på Dikemark har vært arena for skisport som hopp og alpin, siden tidlig på 1950 tallet. I 1969 ble tauheis etablert, og det ble drevet organisert alpinsport fram til Etter dette har det av sikkerhets og driftsmessige årsaker ikke vært funnet forsvarlig å kjøre heisen. Solberglia ble tilført 1,8 mill.kr (tippemidler) til opprusting i 1997, men pga manglende bruksrett til Oslo kommunes grunn strandet prosjektet. Dikemark idrettsforening har i samarbeid med vellet, Asker snowboard, Asker cykkelklubb, Snowboardforbundet og Handicapforbundet satt ned en prosjektgruppe som har som formål å

3 etablere Solberglia helårsanlegg. Integrering av bevegelseshemmede, samt minoritetsgrupper, har stort fokus. Det bes om at anlegget legges inn arealplanen for Dikemark. Solberglia helårsanlegg vil bli vurdert i forbindelse med helhetsplanen på Dikemark, tiltaket må også meldes inn ved revisjon av kommunedelplan for idrett og friluft. 62 Gullhella vel, datert , s.nr./l.nr. 13/ Vellet forutsetter at de foreslåtte rekkefølgebestemmelsene vedr. skole- og transportkapasitet blir lagt til grunn ved en event. utbygging av Kodalen/Gullhella området. Hverken kapasiteten på Røykenveien eller på Blakstad skole er tilstrekkelig for den skisserte utbygging. En stegvis utbygging mot 400 boliger vil være katastrofal for Røykenveien, i møte med den økende trafikk fra Heggedal. Samtidig påpekes at Kodalen i dag tjener som et viktig grønt- og rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, med blåmerket sti og en viktig skitrasé gjennom området. Vellet forutsetter at en event. utbygging vil starte fra nordenden av området, for senest mulig å ødelegge grønt- og rekreasjonsområdene. Det vises for øvrig til strategien; Asker kommune skal begrense nedbyggingen av grønne områder, legge til rette for en grønnstruktur som stimulerer til kortreist friluftsliv og aktiviteter i nærmiljøet, legge til rette for gjennomgående tutrveinett, også i byggesonen. Kodalen/Gullhella har god beliggenhet i forhold til Gullhella stasjon med hyppig frekvens på toget og rådmannen anbefaler at det ikke legges inn rekkefølgebestemmelse på transport på dette området. Tilhørende barneskole på Blakstad har begrenset kapasitet, men det kan vurderes å flytte skolegrensen mot Bondi som har god kapasitet, på bakgrunn av dette anbefales det ikke rekkefølgebestemmelse på skolekapasitet. Dette temaet vil bli gjennomgått ved utarbeidelse av skolebruksplan. Rådmannen anbefaler at nederste del av skråningen mot stasjonen beholdes som et grønstrukturdrag for å opprettholde sammenhengen mot de viktige naturområdene lenger nord. Skiløypen gjennom området skal ivaretas ved utbygging. 65 Asker Senterparti, datert , s.nr./l.nr. 13/ Senterpartiet går inn for at Asker fortsatt skal ha et aktivt jordbruksmiljø. Etterlyser den nasjonale målsetting om matvaresikkerhet i kommuneplanens målsettinger i kapittel 5, Natur, kultur og samfunnssikkerhet. Senterpartiet mener dagens Asker sentrum er et eksempel på vellykket tettstedsutvikling, og går imot omdisponeringen av skiklubbens anlegg på Føyka som igjen medfører omdisponering av Drengsrud gård. Partiet er også negativ til omdisponeringen av Åstad gård til gravlund, og ber om at man finner et annet område som ikke ligger på dyrket mark, om nødvendig innen for markagrensen.

4 Ny atkomstvei til Solli foreslås lagt kommunegrensen mot Lier i tilknytning til massemottaket på Jerpåsen. Senterpartiet sier nei til omdisponering av Kjonebråten som forpaktes av nabo. Partiet er også imot lokalisering av ny sentrumsskole på Hønsjordene, og mener kommunen ved å redusere boligutbyggingen til 200 boliger pr. år ikke trenger å bygge ny sentrumsskole. Asker kommunes landbrukspolitikk er nedfelt i kommuneplanen og i landbruksplanen. Kommuneplanen har et sterkt fokus på å konsentrere utbyggingen rundt senterstruktur og kommunikasjonsstrukturen slik at større sammenhengende LNF områder og aktive bruksenheter kan bevares. Føykautviklingen er en naturlig videreutvikling Asker sentrum og vil gi et verdifullt supplement til et velfungerende sentrum. Utviklingen av Føyka er i tråd med de overordnede retningslinjene for samordnet areal og transportplanlegging. Omdisponering av Føyka og Drengsrud ligger allerede inne i gjeldende kommuneplan. Rådmannen vurderer Åstad gravlund til å være den beste alternative plasseringen til en ny gravlund i nord, det vises til kommuneplanens vedlegg 7: Gravplasser i Asker kommune. Eventuell adkomst til Solli fra Lier må gjennom en full planprosess i Lier kommune, i henhold til planog bygningsloven. Kjonebråtan og Hønsjordene ligger svært sentralt i Asker med kort gangavstand til Asker sentrum og Asker stasjon. Med bakgrunn i RPR for samordnet areal og transport mener rådmannen disse områdene kan omdisponeres. For at Asker kommune skal kunne ta sin andel av den regionale befolkningsveksten må det bygges 350 boliger i året, dette medfører behov for ny sentrumsskole som er foreslått plassert på Hønsjordene. 67 Asker og Bærum Bondelag, datert , s.nr./l.nr. 13/ Bondelaget ser alvorlig på at ytterligere landbruksarealer er foreslått tatt ut av matproduksjon i planforslaget. Man viser prinsipielt til vårt globale ansvar, samt stortingets nylig vedtatt landbruksmelding. Bondelaget peker spesielt på arealer som er foreslått omdisponert og som i dag er med å gi grunnlag for aktiv husdyrproduksjon i bygda. Denne produksjonen har samtidig stor betydning for pleie av kulturlandskapet, både i bygda og i marka. Man påpeker omdisponeringen av store deler av Åstad til gravlund, og viser til at forutsetningen for at kommunen fikk konsesjon til erverv av gården var å styrke jordbruket i området, og spesielt samdriften med Berger. Hevder dessuten at Åstad pga det grunne jordsmonnet er uegnet til gravlund. Jordmasser må tilføres, og da må det være mulig å finne udyrkede arealer som like greit kan opparbeides til gravlund. Er uenig i at Kjonebråten 6/64 er uten tilknytning til annen gårdsdrift, og viser til at arealet i 40 år har blitt driftet av nabogården.

5 Er også uenig i at Drengsrudjordet settes av til idrett. Nye idrettsanlegg kan lokaliseres oppå miljølokk knyttet til ny E18. Rådmannen viser til kommentar til punkt 65 over vedrørende prioritering av sentrumsnære områder. Rådmannen ser dilemmaet knyttet til landbruksdriften på Åstad, men har ikke funnet andre egnete arealer for gravlund nord i kommunen. Kommunen skal primært ikke drive med landbruk, men forvalte sine arealer til beste for befolkningen. Tilstrekkelig med gravreserver er et lovpålagt krav kommunen må løse med langsiktig planlegging, best mulig tilpasset andre viktige interesser. 71 Asker lokallag av NFU-Norsk forbund for utviklingshemmede, datert , s.nr./l.nr. 13/ NFU viser til at det etter deres prognoser står 64 utviklingshemmede i boligkø. alle som står i boligkø i dag må ha fått egen bolig i Kommunen har et særskilt ansvar for utviklingshemmede. Boliger for utviklingshemmede kan bygges i kommunal eller privat regi, dersom de bygges i privat regi kan kommunen bidra ved å stille festetomter til rådighet og bistå foreldregrupper med rådgivning. I kommuneplanen må det avsettes arealer som kan reguleres for boliger til utviklingshemmede. Kommuneplanen legger opp til at det skal bygges 350 boliger i året i kommuneplanperioden, i tillegg kommer sykehjem og omsorgsboliger. Det er avsatt arealer i kommuneplanen som gir et potensiale for boligbygging som er det dobbelte av dette, en rekke av disse eiendommene egner seg for boliger til utviklingshemmede i privat og kommunal regi. Boliger for utviklingshemmede vil bli vurdert nærmere i boligpolitisk strategi, som skal utarbeides i løpet av Asker og Bærum Handels- og Servicebedrifters forening, datert , s.nr./l.nr. 13/ Foreningen slutter seg til kommuneplanens hovedgrep med gode, tydelige sentre og knutepunkter. Antallet nærsentre har foreningen ingen sterk mening om, men det påpekes at hele handelstilbudet kan svekkes dersom mange, små spredte handelssteder medfører en bærekraftig fragmentering. Man maner til en viss forsiktighet da butikkhandelomsetningen viser tegn til stagnering. Alle sentre må gjøres maksimalt tilgjengelige, ved åpne veier/gater og god parkering. Trivsel og gode møteplasser må være et satsingsområde. Man frarår at det tillates detaljhandel i særlig omfang utenfor sentrene, og viser til KDP for Holmen- Slependen der spørsmålet om avlastning av Asker sentrum, Holmen og Sandvika ble trukket inn. Slike styringskriterier kan ikke tillates. Det vises samtidig til at kommuneplanutkastet stedvis skiller mellom handel og næring. Det er uheldig, handel er den største næringsgruppen i Asker. Understreker nødvendigheten av kompetent arbeidskraft. Boligtilbud, offentlig kommunikasjon og parkering for ansatte må tilrettelegge for dette. Samtidig må kommuneplanen legges opp slik at det

6 kjøpekraftige, etterspørselsorienterte publikum, kundestrømmene, bygger opp om handelen. Riktig beliggenhet gir lønnsomhet både for fellesskapet og for den enkelte virksomhet. Attraktive forretninger er igjen avgjørende «instrumenter» når kommunen skal få til gode møteplasser, identitet, økonomisk og miljøvennlig bruk av privat og offentlig infrastruktur etc. Arbeidet med handelsanalyseverktøyet vil være et nyttig hjelpemiddel til å kvalitetssikre beslutninger og hilses velkommen. Foreningen understreker viktigheten av: Forutsigbare, entydige arealplanbestemmelser. En aktiv sentrumsutvikling må prioriteres/videreføres i ny plan. Nye byggeområder lokaliseres sentrumsnært, og tilrettelegges også for mennesker med alminnelig inntekt. Utvidelser av sentre og butikker skjer hovedsakelig som «organisk vekst», konsentrert omkring knutepunktene. Skilting, parkering og tilgjengelighet forbedres. «Shared space» gjennomføres der det er mulig. Bensinstasjoneiendommer tillates ikke omgjort til dagligvare. I området Slependen-Billingstad-Holmen tillates ikke ny handel annet enn i aksen Holmen senter-e18. Forretningsdelen på Føyka utvikles som et supplement til dagens sentrumshandel/trekanten Senter. Det vises til kommuneplanens satsingsområde tettsteder og knutepunkter, med et senterhierarki hvor det er lagt vekt på sentrenes betydning som gode og tilgjengelige møteplasser i kommunen. Handle skal i all hovedsak lokaliseres i sentrene. Det er lagt opp til en boligbygging som bygger opp under senterstrukturen, den vesentligste boligbyggingen i årene framover vil skje i og rundt Asker sentrum. Det vises videre til kommuneplanens mål og strategier innenfor befolkningsutvikling og næringsutvikling hvor det skal tilrettelegges for et boligtilbud som reflekterer næringslivets behov og hvor kommunen skal være en pådriver for å sikre god kapasitet i transportsystemet. I arbeidet med Strategisk næringsplan er de lokale næringenes betydning og da særlig handel og servicebransjene omtalt. Her er det satt opp måltall for en ønsket utvikling fremover som underbygges av forslaget om styrking av tettstedene. Handelsanalysen skal testes ut på konkrete prosjekter i Asker for å vurdere hvor viktig den kan være som del av flere viktige grunnlag for vurdering av handelsvolumer. 102 Asker Næringsråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ Savner kvantifiserbare mål for næringsutviklingen og en bedre dokumentasjon på aktuelle næringsarealer. Hva er måltallet for planlagt næringsvekst? Hva ønsker Asker kommune? Ber om et tilsvarende oppsett for næringsfeltene som det som er utarbeidet i tabellform for boligområdene, jfr.

7 del 1, s.41 og utover. Hvor kan/skal næringsveksten finne sted? Type vekst? Når i kommuneplanperioden skal hvilken vekst kunne skje hvor? Det vises til at noen av disse forhold vil bli behandlet i Strategisk næringsplan, men denne vil ikke ha samme juridiske tyngde som kommuneplan. Næringsrådet har fokus på Dikemark som kan tilrettelegges for fremtidsrettet næringsutvikling. Ønsker å bli tatt med i den videre planlegging av området. Mener det er noe tidlig å fastsette at det skal være et lokalsenter her. Næringsrådet påpeker enkelte uklarheter i begrepsbruk og juridisk forankring knyttet til definisjon av tettsteder, knutepunkter, senterstruktur, parkeringsnorm og rekkefølgekrav. Mener at rekkefølgekravet knyttet til transportkapasitet for ny næringsbebyggelse bør være mer nyansert, da trafikkgenereringen fra ulike typer næringsvirksomhet varierer stort. Ber samtidig om at kommunen forplikter seg til å arbeide for å imøtekomme rekkefølgekravene. Viser til den pågående diskusjon om «plasskrevende varer», samt kommunens uttalelse av ved høring av revidert forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre. Asker Næringsråd ber kommunen om å legge inn i kommuneplanen samme forslag som i brev av Tilslutt påpekes en feil knyttet til Bjerkås næringsområde. I arbeidet med Strategisk næringsplan er det foreslått å lage en nærmere oversikt over ledige næringsarealer. Denne skal gi bedre mulighet for bedriftenes søk etter gode alternativ for nyetableringer. Det åpne markedet vil uansett ha en hovedrolle med de til enhver tid ledige næringsarealer i kommunen. Den viktigste oppgaven er at kommuneplanen har tilrettelagt for attraktive næringsarealer for ca nye arbeidsplasser over de neste tiårene. Det skal utarbeides en egen helhetsplan for Dikemark. Dette arbeidet igangsettes høsten Kommunikasjonsmessig er neppe Dikemark sted for tung næringsetablering, men det er ønskelig å skape et levende lokalsamfunn på Dikemark, med service og arbeidsplasser. Det vil være naturlig å involvere næringsrådet i dette arbeidet. Begrepene tettsteder, knutepunkter, senterstruktur og parkeringsnorm er ikke juridiske begreper. Begrepet tettsted er definert av SSB, men denne definisjon er lite hensiktsmessig i Asker, og er ikke lagt til grunn i kommuneplanen. Begrepet knutepunkt benyttes svært ulikt i ulike sammenhenger, også i Asker. Like fullt er det ønskelig å operere presist med begrepene. Askers senterstruktur er tydelig definert i kommuneplanen. Likeså parkeringsnormen. Rekkefølgekravene til transportkapasitet blir vurdert ved behandling av byggesøknad, basert på byggemeldt prosjekt. Kommunen jobber kontinuerlig med å bedre transportkapasiteten i Asker, bl.a. i forhold til kollektivtransport, E18, Røykenveien etc,. Rådmannen deler naturligvis næringsrådets syn hva gjelder å definere plasskrevende handel i forhold til parkeringsnormen. Asker kommune har da også foreslått dette overfor lovmaker. Inntil lovmaker event. korrigerer sine bestemmelser knyttet til temaet, vil imidlertid Asker kommune måtte følge de rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser.

8 Rådmannen er kjent med at det foreligger feil på arealplankartet. Dette skal rettes opp når endelig utgave trykkes. 107 Asker seilforening, datert , s.nr./l.nr. 13/ Asker Seilforening viser til forslag fra vedrørende omdisponering av deler av kommunens eiendom, gnr. 61 bnr 54, ved Furua kiosk. Forslaget innebærer etablering av innfartsparkeringsplasser kombinert med parkering for Asker seilforening og en oppgradering av adkomsten til Kyststien. De mener en etablering av innfartsparkeringsplasser her er meget hensiktsmessig. Asker seilforening har behov for økt parkeringsareal og det ligger godt til rette for utstrakt sambruk av parkeringsarealet. Kyststien kan få en ny sikker trasé, som også er egnet for barnevogner, sykler og personer med redusert balanse. Asker seilforening kan bidra med egeninnsats/ midler for etablering av parkeringsarealet og foreslår også at det kan søkes om midler gjennom Oslopakke 3. De ber om at forslaget fra 2012 innarbeides i kommuneplanen. De har fått opplyst at det på deler av tomten/ utenfor tomten mot nord er registrert en spesiell biologisk biotop, dersom biotopen går delvis inn på parkeringsarealet ber de om at parkeringsarealet reduseres i nødvendig grad. Parkeringsplassen ved Furua kiosk vurderes godt egnet til sambruk mellom seilforeningen og innfartsparkering. Parkeringen vurderes foreløpig som stor nok og markeres som innfartsparkering på plankartet. 108 m fl. Asker idrettsråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ , 110, 112, 114 og 117 AIR er opptatt av at befolkningsvekst i kommunen gir økt behov for areal og anlegg til rekreasjon, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Helhetsplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er viktig. Areal må avsettes etter behov som framkommer av helhetsplanen. Tilgang på idrettsanlegg krever parkering, gang, sykkelveier som er trygge for barn. I kommuneplan fokuseres det på bolig, barnehager, skoler, omsorgsboliger og sykehjem. Idrettsanlegg må inkluderes i denne sammenheng. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er grunnmuren i folkehelse. AIR forventer at rådmannen sikrer at ingen arealformål i rullert kommuneplan vil være til hinder for planlegging, tillatelser og gjennomføring for alle ulike idrettsanlegg listet opp i AIRs innspill til kommuneplan av 30/ AIR anmoder sterkt om at idretten får en større plass ved neste rullering av kommuneplan.

9 Det må igangsettes en kartlegging innenfor de enkelte idretter for å få det totale bildet av underdekning på anlegg i dag sett i forhold til framtidig behov. AIR framhever viktigheten av at idrettsareal avsettes i forbindelse med tettstedsutviklingen, spesielt Dikemark, Heggedal og Asker sentrum. Det må tilrettelegges for organisert og uorganisert aktivitet. Det bør etableres en stor arena sentralt i Asker, hvor det jevnlig kan gjennomføres mesterskap som setter Asker på norgeskartet, dette vil også kunne bety bedre forhold mellom idretten og næringslivet i Asker. Det bør videre ses på muligheten for interkommunale anlegg. AIR ser følgende muligheter for utvikling av anlegg til idrettsformål, listet opp i uprioritert rekkefølge: 1) Ved skolene - samarbeid med idretten: Avsette plass til kunstgress 7'er baner (enkelte 11' ere) Flerbrukshall minimum håndballsstørrelse 2-500m asfaltert enkel sprint-/terrengløype Sandvolleybaner ved noen skoler (Tegnes enkle skole-o-kart rundt skolen) 2) Parkeringsareal - tilbringerløyper Semsvannet: Mangler tilbringervei rundt vannet (øst) eller ny parkering til løypenenettet fra Tveter gård for hele befolkningen. Areal til nye vei fra E18 mot Solli Areal til P-plasser ved starten på løypenettet v/eidjordene Sikre tilstrekkelig areal til P-plasser ved skolene der det bygges idrettshaller 3) Nye idrettsarealer - organisert idrett. Velodrom, Langenga. Gress- og fotballsletter ved Blakstad sykehus sikres og utvides Ny ishall areal ved Asker hallen Mer systematisk overtakelse av tomme næringsbygg til idrettsformål Systematisk sikring av plass til tribuner - "enhver idrett i Asker sin hjemmearena" Sikring av arealer til event. ny trasé Vardåsen Solvang: Nye områder bak skolen sikres for idrettsanlegg. Lokal Langrenns- hundekjøring og skiskytterarena på Solli. Sikring areal for tilbringervei fra E18 Sikring av areal for større fellesstarter Nasjonal langrenns- hundekjøring og Skiskytterarena, Dikemark eller Leirdalen v/datjern (Lier). Sikring areal for tilbringervei fra E18. Dikemarkområdet: Sikring av arealer for alle funksjonsnivåer Heggedal: Sikring av areal 400m friidrettsbanen Gjellum Golfbanen: Sikring av areal for ny lysløype samt areal til start/mål Hoppbakke: Sikring av småbakker Føyka samt bakken ved Holmen Sette av plass til midlertidig plasthall håndballstørrelse/håndballgulv med tribuner (Akutt behov nå) Areal til ny fleridrettshall Borgen

10 Ny enkel svømmehall 25-50m Heggedal Areal til ny konkurranseridehall - Konglungen (?) 4) Nye idrettsarealer - uorganisert idrett. Skateparker, 3-5 nye steder Tufteparker, 2-4 nye steder Skileikområder i nærmiljøområdene, eksempelvis på Holmen, Dikemark, Vollen Frisbee golf Risenga-området, Føyka og i de prioriterte tettstedene Motbakketraseer, Vardåsen og Skaugumåsen Solberglia: Areal til BMX-løyper AIR har utarbeidet notat og mottatt innspill fra klubbene, disse følger som vedlegg til AIRs innspill: Innspill fra Dikemark IF - Solberglia helårspark Innspill fra Asker Skiklubb Alpingruppen - Utvikling av Vardåsen Innspill fra Frisk Asker Ishockey Jr - Areal til treningshall isidrett AIRs innspill til HP Idrettens anleggsprioriteringer større anlegg AIRs innspill til HP Idrettens anleggsprioriteringer mindre anlegg AIRs innspill til mulighetsstudie ny ishall I tillegg kommer følgende innspill, som er sendt kommunen i tidligere fase av revidering av kommuneplanen: Innspill fra Asker Cykle klubb sendt kommunen 14/ Innspill fra Dikemark IF sendt kommunen 27/ Regulering og videre arbeid med idrett på Dikemark Idretten og idrettens behov er tema innenfor fire av kommuneplanens fem satsingsområder: «Natur, kulturmiljø og samfunnssikkerhet», «folkehelse», «areal og transport» og «tettsteder og knutepunkter». Asker kommune har i kommuneplanen satt av betydelige arealer til flere større nye idrettsanlegg, som Solli, Borgen/Drengsrud, Dikemark, Langenga, Holmen bad, ny Askerhall og Vardåsen alpinanlegg. I tillegg bygges det flerbrukshaller i forbindelse med utvikling av nye skoler. Enklere og mer friluftsrelaterte anlegg kan ofte etableres i LNF-områder uten at dette markeres konkret i kommuneplanen. Vurdering og prioritering av framtidige idrettsanlegg gjøres for øvrig i kommunedelplan for idrett og friluft og i kommunens handlingsprogram.

11 109 Asker turlag, datert , s.nr./l.nr. 13/ Viser til at den foreslåtte veksttakt vil medføre en fordobling av folketallet i løpet av 40 år, og stiller spørsmål ved hvordan denne utviklingen skal kunne skje uten å bygge ned betydelige og viktige friluftsområder/friområder, stier og turveier. Mener at den foreslåtte arealplanen sprer utbyggingsområdene godt utover hele kommunen, og at dette er en kortsiktig politikk som først og fremst ivaretar snevre utbyggingsinteresser. Viser til parteneskapsavtale med kommunen, der man har definert en målsetting om at det skal være mindre enn 250 meter til merket tursti for kommunens innbyggere, og stiller spørsmål om hvordan dette skal kunne ivaretas når områdene bygges ned. Turlaget har hovedfokus på kapittel 5 Natur, kultur og samfunn, og kapittel 6 Folkehelse. Man foreslår følgende endringer i underkapittel Blågrønn struktur: Strategiens tredje kulepunkt endres fra: legge til rette for gjennomgående turveinett, også i byggesonen, til: legge til rette for gjennomgående turstinett, også i byggesonen. En ny strategi tas inn: Gjennomføre partnerskapsavtalen med DNT Oslo og omland/asker Turlag. Turlaget bifaller strategiene knyttet til folkehelse. Turlaget savner hovedturvei/kyststi inntegnet på kartet. Arealplankartet er imidlertid vanskelig lesbart, og man anbefaler at det utarbeides et eget temakart. Påpeker at flere foreslåtte veitraséer og utbyggingsområder bryter det overordnede turstinettet. Viser til planbestemmelsenes 11.2 (om sikring av sammenhengende grønne korridorer og grøntdrag, og om redegjørelse for slik forhold i regulerings-, dele- og byggesaker) og ber om at disse bestemmelsene håndheves. Kommuneplanen legger ny boligbygging rundt kollektivknutepunktene, andelen spredte felt er svært begrenset. Turlagets innspill tas med videre i arbeidet med folkehelseplan, grønnplan og kommunedelplan for idrett og friluft. 111 Asker Velforbund, datert , s.nr./l.nr. 13/ Velforbundet mener planforslaget er meget god og underbygger balansen mellom vekst og vern. Oppfølgingen av kommuneplanen gjennom de årlige budsjettbehandlinger i kommunestyret påpekes. Velforbundet mener det må tilrettelegges for en befolkningsvekst på minst samme nivå som de siste 5 år, om en balansert befolkningssammensetning skal opprettholdes. Mener også at det bør tilrettelegges for mer enn 50 rimelige boliger pr. år, i tillegg til boligsosial handlingsplan. Er enig i de virkemidler som er listet opp og som skal få sin avklaring gjennom boligpolitisk strategi. Velforbudet deler mål og strategier knyttet til areal og transport. Understreker viktigheten av at kommunen er en pådriver i arbeidet for gjennomføring av ny E18, med tilstøtende hovedveier,

12 Røykenveien, Drammensveien og Slemmestadveien. Påpeker den belastning årelang båndlegging av veiarealer er for mange, og ber kommunen øve påtrykk på sentrale myndigheter for å øke regulerings- og innløsningstakten. Velforbundet ber om at kommunen overtar ansvaret for flest mulig av de 70 km med velveier vi har, og at kommunen inntil videre opprettholder tilskuddsprofilen. Man er positiv til en parkeringspolitikk som bidrar til økt kollektivtransport, og påpeker samtidig behov for innfartsparkeringsplasser og god tilgjengelighet til knutepunktene for alle trafikantgrupper. Velforbundet er enig i delmålene knyttet til blågrøn struktur, men ber om at gjennomføringen praktiseres med skjønn, bl. a. i forhold til å sikre rekreasjonsarealer i gangavstand fra boligområder, skoler og barnehager. Kortreist friluftsliv og aktiviteter i nærområdet må gjelde både sommer og vinter, skiløyper må prepareres med utgangspunkt i nærmiljøet, strandlinjen må hegnes om, badestrendenes høye kvalitet må opprettholdes og et gjennomgående turveinett er viktig. Velforbundet slutter seg til senterstrukturen, og ambisjonen om i samarbeid og samhandling med lokale aktører å skape gode oppvekstvilkår, gode møteplasser, oversiktlige, trygge og robuste servicesentre. Man har forståelse for behovet for massedeponier, men påpeker problematikken knyttet til vei/trafikksikkerhet/støy, og viser særlig til konsekvensene av Yggeset deponiet. Planforslaget anses som et godt utgangspunkt for den videre utvikling av Askersamfunnet som fortsatt skal føle Trivsel, Trygghet og Tilhørighet. Det er lagt opp til en befolkningsvekst på nivå med den vi har hatt i kommunen de siste fem årene. 50 rimelige boliger pr år gir en andel på om lag 15% av ny boligmasse pr år, rådmannen mener denne markedsandelen ikke bør øke ytterligere. Andelen rimelige boliger får konsekvenser boligmarkedet og boligmarkedets aktører samt for kommuneøkonomien. Det vises til mål og strategier innenfor areal og transport hvor Asker kommune skal være en pådriver i forhold til overordnede myndigheter for ny E18, Røykenveien, Slemmestadveien og Drammensveien. Ansvar og drift av velveier diskuteres ikke i kommuneplansammenheng men vurderes i egen dialog med kommunalteknisk avdeling. Merknaden fra Asker velforbund tas for øvrig til etterretning. 115 Naturvernforbundet, datert , s.nr./l.nr. 13/ Naturvernforbundets fokuserer på betydningen av å opprettholde fokus på dagens senterstruktur slik at veksten skjer i knutepunktene. Det må ikke aksepteres nye byggeområder som ikke ligger ved knutepunktene, og man er svært skuffet over at planforslaget bryter med intensjonene som ligger i kommunens langsiktige areal- og transportstrategi og åpner for boligbygging på LNF-områder i lite sentralesteder. Dette får negative konsekvenser for bl.a. naturmangfold, miljø, landbruk, transport.

13 Mener planen representerer en kortsiktig politikk og at den derved oppfyller snevre utbyggingsinteresser. Naturvernforbundet vil sterkt framheve at man ikke kan bygge seg ut av etterspørselen etter boliger, og at Asker heller ikke bør «ta vår del av befolkningsveksten». Befolkningsveksten kan styres politisk. For å sikre en kontrollert vekst bør boligbyggingen reduseres til 250 boliger pr. år, og alle felt tilrettelagt for enebolige/småhus må tas ut av planen. Stiller spørsmål ved hvor vi skal bygge om år, og mener at allerede neste generasjon vil oppleve at Asker knapt har landbruk igjen. Anbefaler å konsentrere utbyggingen rundt Asker sentrum, Heggedal, Billingstad-Slependen. De mange byggeområdene i LNF-områder må avvises, og det vises særlig til områder langs Slemmestadveien, Vollen-området, Elnes, Gui-Gisle, gartnerier, skogsområdermot Kjekstadmarka, Kodalen. Naturvernforbundet er svært negativ til utbygging innenfor markagrensa, og ønsker ikke nytt skianlegg på Solli. Nye idrettsanlegg og båthavner må betraktes som «byggeområder». Man viser til foreslått gangsti langs Neselva og mener man bør begrense tilretteleggingen i elvas kantsoner. Uttrykker tilfredshet med at den del av Poverud golfanlegg som lå i marka nå er tatt ut. Dikemark må gis ny bruk, med en utvikling der man tar i bruk eksisterende bebyggelse og åpner for noe ny bebyggelse. Det forutsettes utviklet et godt kollektivtilbud. Det må stimuleres til økt bruk av kollektivtransport til jobbreiser. Da må det ikke bygges større kapasitet for bil på E18. Det er svært positivt at man vil bidra til flere kollektivfelt, noe som sikrer kort kjøretid Asker/Oslo og bedre tilgang til Asker stasjon. Det er positivt at E18 delvis legges i tunnel, slik at miljøbelastningen blir mindre. Savner bedre tilrettelegging for sykler. Massedeponiene på Yggeset og Jerpåsen må tas ut dersom de ikke er del av næringsgrunnlaget på bruket, og siden blir tilbakeført til landbruk. Rådmannens kommentar Kommuneplanen har et sterkt fokus på å konsentrere utbyggingen rundt senterstruktur og kommunikasjonsstrukturen slik at større sammenhengende LNF områder kan bevares. Kun en svært liten andel av ny boligbygging er foreslått i spredte felt. Markaområdene i Asker er store og sikrer gode natur- og rekreasjonsarealer for befolkningen. Rådmannen mener Asker må ta sin andel av befolkningsveksten i regionen for opprettholde en sunn kommuneøkonomi og en variert befolkningsammensetning med hensyn til alder og yrkesgrupper. Av hensyn til miljø og transport/ CO2-utslipp, er det behov for egne arealer for masselagring i Asker.

14 118 Asker Miljøpartiet De Grønne (MDG), datert , s.nr./l.nr. 13/ Asker MGD går inn for å bygge 300 boliger pr. år. Mener dette er tilstrekkelig i forhold til SSB s analyser, og påpeker balansen i forhold til kapasiteten på teknisk og sosial infrastruktur, samt hensynet til natur og nedbygging av matjord. Viser samtidig til at folk har flyttet til Asker nettopp pga nærhet til naturen. Ønsker at kommunen skal fokusere på rimelige boliger, rettet mot unge, eldre og lavinntektsgrupper. Anbefaler å begrense utbyggingen til Asker sentrum, Heggedal sentrum og noe i Billingstad Slependen området. Vollen, Torp-Høymyr er bilbasert og lite attraktivt for unge mennesker. Ønsker generelt å verne natur, ville dyr og dyrket mark. Ny skianlegg anbefales lagt til Sollihøgda, men skal det etableres på Solli, må atkomstvei til Solli legges fra Lier siden. Det må tilrettelegges for kollektivtransport til idrettsanleggene. Ønsker E18 i tunnel, uten utvidet veikapasitet. Ønsker økt satsing på tog, båt, buss og sykkel, og begrensninger i biltrafikken, også lokalt. Rushtidsbommer og avgifter må vurderes. For at Asker skal ta sin andel av den regionale befolkningsveksten må det bygges 350 boliger i året i Asker, dette er også en riktig utvikling i forhold til å få en best mulig kommuneøkonomi. Boligppolitikk er et eget satsingsområde i kommuneplan og kommunen planlegger å bygge ca 50 rimelige boliger i året, disse vil være rettet mot de som har vanskelig med å komme inn på det ordinære boligmarkedet i kommunen. Flere av utbyggingsfeltene i Vollen er planlagt rettet mot denne gruppen, dette fordi tomterpisene her vil være lavere enn i Asker sentrum. Vurdering av en eventuell adkomst til Solli fra Lier må gjennom en full planprosess i Lier kommune, i henhold til plan- og bygningsloven. Asker kommune er i stadig dialog med Jernbaneverket og Ruter for å tilrettelegge for et best mulig kollektivsystem i kommunen, også til idrettsanleggene. Planer for ny E18 vurderes i egen kommunedelplan for E18 gjennom Asker, som er under utarbeidelse. 124 Stiftelsen Ungdomsboliger i Asker, datert , s.nr./l.nr. 13/ Stiftelsen ser med stor glede Askers ambisjoner om å tilrettelegge for ca. 50 rimelige boliger pr. år. Stiftelsen ser fram til et aktivt samarbeid med kommunen rundt dette. Høringsuttalelsen omfatter en beskrivelse av Stiftelsens arbeid, boligportefølje og tildelingskriterier.

15 Asker kommune har alle forutsetninger for å drive en aktiv boligpolitikk, både fordi den politiske interessen er tilstede, kommunen sitter på mange aktuelle tomter, og kommunen har en god administrasjon og solide partnere å spille på, bl.a. Stiftelsen Ungdomsboliger. Det er en utfordring for Asker å få til et boligmarked for alle, og det er grenser for hvor langt kommunen bør og vil gå i dette arbeidet, men det er bred enighet om at Asker må ha et tilfredsstillende boligtilbud i varierte prisklasser, bl.a. for å sikre nødvendig arbeidskraft til de ulike arbeidsoppgaver i vårt samfunn. Stiftelsen Ungdomsboliger kan ikke gå ut i markedet å kjøpe tomter i egenregi til sin målgruppe da tomtepris blir for høy og leilighetene umulige å leie ut i en konkurranse med det private hybelmarkedet, hybler i private boliger. Stiftelsen Ungdomsboliger er et etablert apparat som ønsker å tilby boliger i steget mellom private hybler og endelig boligetablering., og man er klare til å ta sin del av arbeidet med å oppnå de positive politiske målene. Boligpolitikk er løftet fram som et særskilt satsingsområde i kommuneplanperioden. Det skal utarbeides en egen boligpolitisk strategi høsten 2014, stiftelsen ungdomsboliger vil, som flere andre aktører, bli trukket inn i dette arbeidet. 129 Asker kirkelige fellesråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ /129 Understreker innledningsvis kirkens rolle i Asker og i lokalmiljøene der kirkebyggene fungerer som frivillighetssentraler, med forebyggende miljøarbeid, kulturarbeid og omsorgsarbeid. Viser til Kirkens feltarbeid i asker sentrum og påpeker at utviklingen av sentrum er spennende, og vil påvirke virksomhetens lokaliteter og arbeidsvilkår. Fellesrådet er bekymret for at ikke det åndelige aspekt er reflektert i folkehelsekapittelet i kommuneplandokumentene. Askerkirken betjener et stort antall mennesker gjennom kulturell og kirkelig virksomhet, gjennom barne- og ungdomsarbeid, rusomsorg og diakoni, og mener dette bidrar til å bedre folkehelsen. Askerkirken har en aktiv rolle i befolkningens tjenestetilbud, og trenger både arealer og utviklingsmuligheter. Askerkirkens rammevilkår burde være beskrevet i kommuneplanen. Kirkebyggene og kulturlandskapet rundt disse er en viktig del av Askers identitet, og man savner en omtale av videre vern og vedlikehold av disse. Askerkirken ønsker å bidra i tettstedsutviklingen, og viser spesielt til Heggedal og Dikemark. Fellesrådet er forvaltningsorgan for gravleggingsvirksomheten. Det har de siste 5 år vært nødvendig å regulere fordelingen av bruken av gravreserven mellom Asker og Østenstad kirkegård. Det er et stort behov for en ny gravplass nord i Asker, og det avsatte areal på Åstad vil, i supplement med andre gravplasser, dekke behovet i et års perspektiv. Området er vakkert og vil kunne bli en formålstjenelig gravplass. Det forutsettes etablert eget seremonirom her.

16 Den foreslåtte utvidelsen av Asker kirkegård vil gi en naturlig og god utvidelse, der hovedpreget i kulturlandskapet bevares. På lengre sikt vil en utvidelse av Østenstad kirkegård være nødvendig. Det er behov for en gravplass også i vest, og en urnelund ved Vardåsen kirke vil romme over 6000 graver og kunne utbygges raskere enn de andre arealene (et skisseforslag er allerede utarbeidet og følger uttalelsen). Kirkens feltarbeid vil bli trukket inn i de videre planene for utvikling av Føyka/Elvely. Den norske kirke er selvstendig i forhold til Asker kommune og rådmannen finner det naturlig at Askerkirkens rammevilkår ikke beskrives spesielt i kommuneplanen. Budsjettavsetninger for vern og vedlikehold av kirkebyggene er med i kommunens handlingsprogram. Urnelund ved Vardåsen kirke vurderes nærmere i forbindelse med regulering av Drengsrud idrettspark. Sermonirom ved Åstad gravlund vil bli tema i forbindelse med regulering. Det påpekes at det på lengre sikt vil være behov for en utvidelse av Østenstad kirkegård, dette gjelder imidlertid ikke innenfor kommuneplanperioden og vil vurderes ved senere rullering av kommuneplan. Det vises for øvrig til vedlegg 11 til kommuneplanen om gravplasser i Asker kommune. 144 Oslofjordens friluftsråd, datert , s.nr./l.nr. 13/ Friluftsrådet er positiv til turvei langs Neselva og videreføring av kyststien langs Landøystranda og Hestesund. Dette anses å være viktige frilufts- og folkehelsetiltak. Man viser til det gode samarbeidet med kommunen om kystleden. Friluftsrådet fokuserer på miljøvennlige småbåthavner. Man ber om at kommuneplanen legger føringer for kartlegging av forurensning i småbåthavner, og beskyttelse mot forurensning. Man er for øvrig tilfreds med den grundige gjennomgangen av alle småbåthavnene. Det understrekes at man ved utvidelse av Bjerkåsholmen småbåthavn må gjøre særlige vurderinger knyttet til konsekvenser for friluftsområdet Tåjestranda i Røyken. En ber også om å dobbeltsjekke ålegressituasjon i forhold til utvidelsene av Bjerkåsholmen og Tobakkshullet. Ved utvidelse av småbåthavner bør det settes av noen gjesteplasser, og det bør etableres flere åpne utsettingsramper for småbåter. Friluftsrådet støtter forslaget om en egen plan for Askers blågrønne struktur, og mener kystsoneplanen av 1996 må revideres. Man roser kommunen for å gjøre folkehelsearbeidet sektorovergripende. Friluftsrådet er for øvrig tilfreds med kommunens gjennomgang av eldre reguleringsplaner i strandsonen og følger kommunens konklusjoner. Det understrekes at man ved utvikling av eiendommene Holmen Yachtværft og Galeasen på Landøya må sikre kyststien. Friluftsrådet anbefaler at Asker innfører samme forvaltningspraksis som Bærum i strandsonen. Og man anbefaler felles havneanlegg framfor individuelle brygger.

17 Fylkesmannen er forurensningsmyndighet og har primæransvar for oppfølging av forurensning i fjord og vassdrag. Asker kommune fører også regelmessig tilsyn med vannkvaliteten. Konsekvenser i forbindelse med utvidelse av småbåthavnene vil bli vurdert nærmere i forbindelse med regulering. Kystsonen vil bli nærmere vurdert i forbindelse med grønnplan. Kyststien blir vurdert i forbindelse med aktuelle reguleringssaker som for eksempel Holmen Yachtværft og Galeasen.

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11 Kommuneplan 2011 2022 FORORD Det er med glede jeg som ordfører presenterer kommuneplanen for perioden 2011-22. Planen viser hva Ski kommune ønsker å fokusere på de kommende 12 årene, både som lokalsamfunn

Detaljer

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 VED EGNE KREFTER For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 FORORD Kjært barn har mange navn, Harstad er i ulike perioder blant annet kalt for verftsbyen, forsvarsbyen, kulturbyen i nord, arktisk

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del

Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Dato... 26.02.2013 Vår Ref... KÅB-2167/13 Arkiv... 141 Saksnr... 13/69 Deres Ref... Planprogram. Kommuneplanens langsiktige del Høringsutkast Vedtatt av formannskapet 6. mars 2013 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

ÅSNES KOMMUNE. Åsnes kommune. Planprogram for kommuneplanens arealdel 2013-2025. Vedtatt av kommunestyret i sak 064/13 Dato: 2013-09-30

ÅSNES KOMMUNE. Åsnes kommune. Planprogram for kommuneplanens arealdel 2013-2025. Vedtatt av kommunestyret i sak 064/13 Dato: 2013-09-30 ÅSNES KOMMUNE Planprogram for kommuneplanens arealdel 2013-2025 Vedtatt av kommunestyret i sak 064/13 Dato: 2013-09-30 Planprogram for kommuneplanens arealdel 2013-2025 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om kommuneplanarbeidet...

Detaljer

Kommuneplan mot 2025

Kommuneplan mot 2025 RÆLINGEN KOMMUNE Kommuneplan mot 2025 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025 Vedtatt i kommunestyret 11.12.2013 Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Handlingsprogram 2014-2017 2 Innhold Forord...

Detaljer

Årsrapport 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE

Årsrapport 2013 ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Årsrapport ASKER MULIGHETENES KOMMUNE Innhold 1 ORGANISERING...6 1.1 Politisk struktur...6 1.2 Administrativ struktur...7 1.3 Eierstyring...7 2 VIRKSOMHETSSTYRING...8 2.1 Prinsipper for virksomhetsstyring...8

Detaljer

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del

KOMMUNEPLAN for. Namdalseid kommune. Langsiktig del KOMMUNEPLAN for Namdalseid kommune 2001 2012 Langsiktig del Vedtatt av Kommunestyret den 21.06.2001 1 Innholdsfortegnelse KAP 1. INNLEDNING 3 1.1. PLANPROSESSEN 3 1.2 PLANENS OPPBYGNING 4 KAP 2. SAMFUNNSUTVIKLINGEN

Detaljer

MAL FOR PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN

MAL FOR PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN Boligsosialt handlingsprogram Program og aktivitetsplan 2012-2015 MAL FOR PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 3 2.1 Formål med programmet... 3 2.2 Bakgrunn... 4 2.2.1

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050

Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Planforslag 5. mars 2015. Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut på høring av komité for samfunnsutvikling i møte 11. mars 2015, sak 10/15. INNLEDNING

Detaljer

Tosterødberget videregående skole

Tosterødberget videregående skole Halden kommune PLANBESKRIVELSE for Tosterødberget videregående skole detaljregulering Nasjonal PlanId: G 686 Beskrivelse er datert: 07.07.2014 Dato for siste revisjon av beskrivelse: 21.11.2014 Dato for

Detaljer

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø KU for Kommunedelplan for kystsonen i Røyken 2015-2030 Side 1 1 INNLEDNING 3 1.1 KONSEKVENSUTREDNING 3 1.2 KONKLUSJON 3 1.3 TEMA I KU 3 1.4 BYGGEFORBUD I STRANDSONEN

Detaljer

Strategisk plattform med Masterplan

Strategisk plattform med Masterplan Strategisk plattform med Masterplan for planlegging og realisering av Fjordbyen OKTOBER 2014 Forord Strategisk plattform med Masterplan ble godkjent i Drammen bystyre (dato) og Lier kommunestyre (dato)

Detaljer

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN!

RAPPORT. Organisasjonsgjennomgang. Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! RAPPORT Organisasjonsgjennomgang Hvordan kan fremtidens næringsarbeid og næringsutvikling organiseres i Eigersund kommune? EN DØR INN! Eigersund kommune 24.09.12 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 4 1.1 MANDAT 4

Detaljer

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Offentlig høring PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Av områdene: B8, innspill nr. 102 Raumnes & Årnes Il s idrettsanlegg. Området avsettes til «bebyggelse og anlegg - boligbebyggelse». K1, innspill

Detaljer

Dette er viktig for Sørreisa!

Dette er viktig for Sørreisa! Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune 2012-2015 Arkivsak 11/945 Sørreisa kommune Dette er viktig for Sørreisa! Planstrategi for Sørreisa kommune 2012-2015 Innhold : 1. Innledning

Detaljer

BYPLAN 2014. Kommuneplanens arealdel VURDERING AV AREALINNSPILL

BYPLAN 2014. Kommuneplanens arealdel VURDERING AV AREALINNSPILL 10 38 35 30 3 41 46 48 1 25 37 8 29 26 40 34 12 47 6 19 32 27 4 31 2 7 24 11 5 11 44 13 11 45 33 28 43 23 42 9 18 22 16 14 11 17 20 15 21 BYPLAN 2014 38 46 37 44 45 Kommuneplanens arealdel VURDERING AV

Detaljer

Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 Fagrapport til kommuneplan 2014-2029

Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 Offentlig arealbehov i Stavanger fram mot 2029 Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 Versjon 03.02.14 sist revidert 30.04.14 Stavanger kommune Arbeidsgruppen kommunale utbyggingsbehov: Grete Kvinnesland,

Detaljer

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT GOD FOLKEHELSE I NORDRE LAND HEISEN STÅR IKKE, TA TRAPPEN LIKEVEL Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.2 Prosjektmål... 4 1.2.1 Resultatmål:... 4 1.2.2.

Detaljer

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder M98-2013 VEILEDER Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Kontaktperson i Miljødirektoratet: Miljødirektoratet M-nummer: M98-2013 År: 2014 Sidetall:

Detaljer

Løvetann ( Taraxacum offcinale), kommuneblomsten for 1756 Inderøy Straumen sentrum, kommunesenteret for 1756 Inderøy

Løvetann ( Taraxacum offcinale), kommuneblomsten for 1756 Inderøy Straumen sentrum, kommunesenteret for 1756 Inderøy KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013 2025 Løvetann ( Taraxacum offcinale), kommuneblomsten for 1756 Inderøy Straumen sentrum, kommunesenteret for 1756 Inderøy 1 Revidert etter formannskapets innstilling 05.06.2013

Detaljer

Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende

Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende Måsøy kommune - Livskraftig og nyskapende Kommuneplan for Måsøy kommune 2013-2025 Samfunnsdelen Behandlet av kommunestyret i møte 06.09.2012 sak 63/12. (Planen er oppdatert i h.h.t. kommunestyrets vedtak)

Detaljer

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Oppdatering og videreutvikling av strategiene i Eldremelding 2006 2015 og Omsorgsmelding 2008 2015 Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014 Mestrings- og omsorgsmelding

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1 Utvalgets mandat og arbeid... 4 1.1 Mandat og sammensetning av ekspertutvalget... 4 1.2 Utvalgets forståelse

Detaljer

Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer

Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Del 1 Strategidokument 2012-2015 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg Innholdsfortegnelse LARVIK I VERDEN

Detaljer

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014

LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014 / / PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE Levanger kommune FEBRUAR 2014 LINK arkitektur AS / Org.nr. NO 975 999 726 / Bankkonto nr. 1602 46 58043

Detaljer

Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Retningslinjer, planbestemmelse og handlingsprogram. Analyser og konsekvensvurderinger

Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Retningslinjer, planbestemmelse og handlingsprogram. Analyser og konsekvensvurderinger Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold Retningslinjer, planbestemmelse og handlingsprogram. Analyser og konsekvensvurderinger Vedtatt av Fylkestinget 20. oktober 2009 Miljøverndepartementet

Detaljer

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger 3 2.1 Planer og styringssystem 3 2.2 Kommuneplan 3 2.3 Prioriteringer

Detaljer

Et rikere oppvekstmiljø

Et rikere oppvekstmiljø Aurskog-Høland kommune Et rikere oppvekstmiljø Plan for barn og unge Innholdsfortegnelse Forord............ 3 1. Innledning.......... 4 1.1. Et overordnet styringsdokumnet........ 4 1.2. Hensikten med

Detaljer

AREALER TIL NYE BOLIGER I GJEMNES GRUNNLAG FOR KPA 2015-2027

AREALER TIL NYE BOLIGER I GJEMNES GRUNNLAG FOR KPA 2015-2027 AREALER TIL NYE BOLIGER I GJEMNES GRUNNLAG FOR KPA 2015-2027 AREALERTIL NYEBOLIGERI GJEMNES 2 Oppdragsnummer 5135317 Leveranse 17. april 2015 ARBEID UTFØRT AV: Hans Petter Duun, oppdragsleder Torbjørn

Detaljer