Strandsone, kulturlandskap og turisme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strandsone, kulturlandskap og turisme"

Transkript

1 Strandsone, kulturlandskap og turisme Fykse og Kvamsøy Landskapsanalyse utført av landskapsarkitektstudentene Anders Hus Folkedal, Janina Frahm Kringstad, Kjersti Angelsen Rinbø, Ingrid Ruud og Kari Schøyen Mai 2006, UMB

2 Forord 5 dager til ende i vakre Kvam herad, midt i Hordaland ga oss udmerket bakgrunn for å gå igang med vår oppgave i landskapsanalysemetoder. Vi startet oppholdet med informasjonsmøte på Rådhuset i Nordheimsund, hvor ordfører Astrid Farestveit Selsvold ønsket velkommen, etterfulgt av grei og oversiktlig informasjon om visjoner og næringsliv i kommunen. Før avreise til Kvam, var vi delt inn i grupper, og oppgaven var gitt: Fyksesundet og Kvamsøy. Kulturlandskap som ressurs for verdiskaping. En hyggelig oppgave som førte oss i kontakt med mange interessante personer i vårt arbeide rundt kartleggingen. Vakre omgivelser, dager badet i sol med varlig start av fruktblomstringen. Vi møtte positive og ikke minst innovative mennesker med stor kunnskap om bygdas historie og tanker om utviklingsmuligheter. Anders Hus Folkedal Janina Frahm Kringstad Kjesti Angelsen Rinbø Ingrid Ruud Kari Schøyen 2

3 Innhold Forord 2 Innhold 3 Innledning 4 Introduksjon av delområdene 6 Mål for området 9 Fotosafari 10 Overordnet romlig, visuell analyse 12 Berggrunn 14 Løsmasser 15 Landformer 16 Snitt 17 Vegetasjon 18 Gjengroing 19 Vilt i området 20 Historisk tilbakeblikk 22 Arkeologiske kulturminner 25 Aktiviteter og fasiliteter 26 Enhetlige delområder 27 Akvakultur 30 Delområde Kvamsøya 40 Kilder 44 3

4 Innledning INTRODUKSJON Kvam herad med sine innbyggere, finner vi på solsiden (nordsiden) av den vakre Hardangerfjorden i Hordaland, med flott utsikt til Folgefonna i sør. I nord grenser kommunen mot Voss, i sør mot Kvinnherad, og i vest mot Fusa og Samnanger. I øst ligger Hardangerfjorden. En times kjøretur unna ligger Bergen. Nordheimsund, Øystese og Ålvik er kommunens tre tettsteder, men fler av bygdene som ikke har tettsteds-status, deriblant Fykse er pulserende lokalsamfunn. De viktigste veiene i, og inn i kommunen er RV7 Bergen - Oslo over Hardangervidda, og RV49 fra Sunnhordaland inn til Nordheimsund som er kommunesenter og et trafikknutepunkt. Kollektivtilbudet er godt, med bussavganger til Bergen hver time. RV7 som har forøvrig status som nasjonal turistvei, med gode rasteplasser og vakre naturopplevelser. Næringslivet i kommunen er variert, og består av små og mellomstore bedrifter. Smelteverket Bjølvefossen a.s.a. og Fjellstrand AS med produksjon av hurtigbåter i aluminium er de to hjørnesteinsbedriftene med samlede årsverk på ca I tillegg finner vi møbelindustri, mekanisk industri, fiskeoppdrett og fiskeforedling, veksthus og et sterkt jordbruksmiljø. Jordbruket er en viktig næringsvei, med fruktdyrking og blomstergartneri som spesialområder. I fjorden finnes flere større anlegg for oppdrett av laks og ørret. Reiselivet har sterke tradisjoner og er en viktig næring. Vi finner 3 hoteller og ca. 400 fritidshus for utleie. 1 Hardanger er utpekt til Tusenårssted, og i denne sammenhengen er Kunsthuset Kabuso i Øystese nå ferdigstilt. Sammen med skulptursamlingen Ingebrigt Vik museum utgjør dette et spennende tilbud innen kunst og kultur. BAKGRUNN Oppgaven tar utgangspunkt i at det tradisjonelle vestlandske kulturlandskapet har en stor attraksjons- og opplevelsesverdi. Dette er en viktig del av markedsføringen for reiselivsnæringen. I denne sammenhengen må nevnes at Norge har sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars Konvensjonen setter fokus på bevaring av kvalitetene i landskapet. Dette skal vi gjøre gjennom vern og god skjøtsel. Dette innebærer også at vi må sette istand landskap som er ødelagt. Konvensjonen handler i stor grad om planer og tiltak etter plan- og bygningsloven, i mindre grad om landskapsvern etter naturvern- eller kulturminneloven. Kommunen forvalter plan- og bygningsloven, og har således et hovedansvar. Landskapskonvensjonen dreier seg i første rekke om stedsutvikling, og å ta vare på de kvaliteter som er viktige for vårt miljø. For kommunen betyr dette å skape omgivelser som gir innbyggerne opplevelser og glede, fordi nettopp slike attraktive omgivelser fører til næringsutvikling og verdiskaping Bergen Fusa og Samnanger 1 Voss 4

5 Innledning OPPGAVENS MÅLSETTING AVGRENSNING AV OPPGAVEN Vi ønsker at oppgaven skal kunne brukes som utgangspunkt for videre dialog og planlegging mellom de ulike aktørene, kommunen, grunneiere og leie-tagere, innenfor oppgaveområdets utstrekning. Vårt oppgaveområde består av Fykse, Kvamsøy og fjordlandskapet mellom Kvam og Jondal. Målet er at anlysene som blir vist i oppgaven kan legge føringer for videre planlegging og gi støtet til nye idéer og nytenking. Området har meget store kvaliteter både når det gjelder naturskjønnhet, kulturliv, nyskapning. Ikke minst har vi hatt gleden av å møte mennesker med flotte kvaliteter som tydelig har klart å forvalte verdiene på en meget prisverdig måte. Kulturarven og historien som som ligger til grunn i dette området er vesentlig for videre utvikling. FYSISK AVGRENSNING. Prosjektområdet avgrenses ved Fyksegrenda og Fyksesundet i nord, strandsonen østover mot Ålvik i øst og hele fjordrommet mot Jondal i sør. Den svært markerte fjelltoppen Samlen rett over fjorden for Steinstø inkluderer vi i vår overordnede analyse, da denne i høy grad preger landskapsopplevelsen sett fra Kvam. TEMATISK AVGRENSNING. Oppgaven tar for seg problemstillinger knyttet til sjøfronten, utsyn og forbindelsen til fjorden og kulturlandskapet. Å ta stilling til fremtidig bruk av området er en del av oppgaven. De faktiske forhold som foreligger skal kommenteres. Synspunkter og anbefalinger med hensyn til videre utvikling vil komme på bakgrunn av dette. Med registreringer og landskapsanalyser lagt til grunn vil vi komme med forslag om potensielle utviklingsmuligheter. Kvam Fykse Steinstø Kvamsøy Videre vil vi vise et overordnet grep, sammenhenger og derav konkludere hvilke delområder som har utviklingspotensialer. Delområdene vil vi ta for oss med romlige analyser, og ut i fra dette diskutere potensielle muligheter. OPPBYGGING AV OPPGAVEN Den første delen intoduserer oppgaveområdet, hva finnes her. En historisk innføring setter prosjektområdet i et større perspektiv. Hovedvekten omhandler overordnet landskapsanalyse. Her presenteres eksisterende planer, samt en registrerings og analysedel, geologiske forhold, landformer og arealutnyttelse. Delområdene presenteres deretter med etterfølgende diskusjoner om idéer som kan videreutvikles. Jondal 5

6 Introduksjon av delområdene STEINSTØ Vakkert beliggende til med sine frukthager, solrikt ved strandkanten. Som et landemerke på motsatt side av fjorden kneiser Samlen opp med sine 685 m.o.h. Rett utenfor er fjorden hele 862 meter dyp. SAMLEN STEINSTØ Fruktblomstring på Steinstø. Vi ser her rett mot Kvamsøya Akvakultur på Steinstø, ytterst i Fyksesundet. Fruktblomstring på Steinstø. Gamle trukttrær. Turistveien RV7 mot Ålvik med vakkert anlagt rasteplass - i stein. Meget vellykket. 6

7 Introduksjon av delområdene FYKSESUNDET OG FYKSEGRENDA Sundet leder inn mot Botnen, et av de mest autentiske og verneverdige kulturlandskap i Hordaland. Det går båtturer frå Øystese og Norheimsund inn hit. Fyksesundsbrua er en 344 meter lang hengebru som ble bygd i Det er 230 meter mellomtårnene og brua har en fri høyde på 28 meter. Grenda Fykse ligger på et platå på østsiden av Fyksesundet. Fykse har bevart sin karakter av vestlandsk landsby eller flertunsgrend. På tradisjonellt vis er frukthagene her lagt i terasserte partier. Mye stein er ryddet for å skape dyrkbar mark. Frukttrærne vokser mellom store kampesteiner. Fra gammel tid har man forstått å utnytte hver minste jordlapp. På Fykse finner du blant annet Gamlestovo gardsrestaurant. (En koseleg tømmerstue frå 1810 med interiør laget av lokale håndverkere. Her serveres fremragende måltider, fra egen produksjon.) Arbeidslag på Fyksebrua. Bildet er sannsynlig tatt rett etter ferdigstillelsen av brua i 1937 Ved å rydde mark har man fått byggematerialer for gjerder og terasser. Arbeid nedlagt ned gjennom århundrene er ikke småtterier. Treasserte frukthager i forkant, i et bratt og krevende landskap. Fyksebrua, med grenda Fykse på platået over med sitt velpleide kulturlandskap. Fyksebrua sees midt på mildet. Sundet fører innover mot Botnen. Kulturlandskapet er her godt skjøttet. 7

8 Introduksjon av delområdene KVAMSØY Som et oppankret skip midt i fjorden. Kvam herad har vurdert øya til et område med spesielle friluftskvaliteter. Her finner vi gammelt kulturlandskap som kan føres tilbake til 1700-tallet, riktignok med ganske gjengrodde stier. En bestand på rundt 20 angorageiter holder også hus her, etter at løyve ble innvilget av Kvam herad. KVAMSØY Her finnes spor fra jernalderen. (se kart over fornminner) KULTURLANDSKAP PÅ PLATÅET OVER FYKSE Her i høyden drives kulturlandskapet - som fra tidlige morgen mot alle odds - har menneskene sett mulighetene som ligger i de noe flatere områdene. Her holdes beitemarker inntakt, sauehold og jordbruk. Naturen er fantastisk her oppe i høyden hvor man får en fornemmelse av å være på norges tak. Utsikt, fantastisk luft og et ypperlig ytgangspunkt for fjellturer innover i fjellheimen mot Voss. Slik er fjordlandskapet: En mektig kontrast mellom landskapsformer, men også mellom næringsveier og mellom mennesker. Fjordbygdingens verden er linjen: Fjordens strekk er hans primære forestillingsverden. Han går innover eller utover, aldri til siden, det måtte bli inn en sidefjord. Men til gjengjeld er høydedimensjonen påtrengende klar. Å bevege seg opp og ned, er like naturlig og vanlig som å bevege seg frem og tilbake. Lydbildet er preget av omgivelsene - vindsus og en evig breking fra alle de firbente. For en turist på avveier fra hovedveien, må dette betraktes som meget eksotisk 8

9 Mål for området MILJØVERVÅKING Kulturminner og kulturmiljøer er ikke fornybare verdier. Er de en gang ødelagt kan de ikke erstattes. Hvert kulturminne og kulturmiljø har sitt særlige trusselbilde, som må få sitt motsvar i særlige tiltak. Målet er å ta vare på et representativt utvalg av kulturminnene i et langsiktig perspektiv. Fyksegrenda er i dag en liten perle, selv om landskapet holdes godt av grunneierne, ser vi behov for skjøtsel av de offentlige arealene, rydding og vedlikehold. Steinstø bør oppgraderes. Vegetasjonen tar over langs veien og stenger mange steder utsyn til fjorden. Gammel bebyggelse, offentlige uterom bør pusses opp. Kvamsøya gror igjen og trenger opprydding. AKVAKULTUR Kommunens gjeldende reguleringsplaner viser at det er ønskelig å videreutvikle potensialet som ligger i akvakultur, fiskeoppdrett og dyrking av skjell. Det foreligger tanker om et besøkelsessenter i forbindelse med et slikt anlegg. Dette kan linkes opp mot læring, forskning og turisme. TURISME Med nevnte grunnpilarer har området fabelaktige muligheter til å trekke til seg turister som setter pris på høy kvalitet. Geoturisme, gårdsturisme, innlevelse og opplevelse er nøkkelord i denne sammenhengen. Man kan ikke se isolert på vårt oppgaveområde når vi snakker om turisme. Hvilke ressurser som ligger i nærheten er selvsagt av betydning. Vi finner både overnattingsmuligheter med hoteller, hytter for leie og campingmuligheter. Altså noe for enhver smak i nære omgivelser. Opplevelsesmuligheter er det også mengder av: Fjorden og hva denne har å by på av muligheter for bading, fiske og vannsport. Fjellet med muligheter for fotturer og naturopplevelser dette gir. Kulturlandskapet er en kvalitet i seg selv. Få steder kan skilte med et prisbelønnet kultur landskap. Dette er en kjemperessurs. De gamle gårdstunene, vollene med beitende dyr og en rik flora. Fruktblomstringen er verdensberømt. Maten! Som resultat av at kulturlandskapet holdes i hevd kan man i Hardanger presentere produkter av aller ypperste kvalitet basert på tradisjon. Fra Hardinglam - til produkter av frukt, som saft, cider og nå i beddingen Calvados. Havets delikatesser, fisk og skalldyr. Kunst, kultur og en spennende historie IDENTITET Det ble til stadighet under vårt opphold i området nevnt at området ikke har en identitet. Dette er vel egentlig feilslåtte tanker. Stedet oser av identitet; en fanebærer i så henseende kan utrykkes med ett ord: KVALITET Spørsmålet bør rettes til til turistnæringen og om denne overhodet har segmentert sin kundegruppe på tilstrekkelig måte? Hvordan markedsføres Hardangerfjorden? Skal Hardangerfjorden være et sted for masseturisme? Et sted som fylles opp av tyske bobiler og ruvende campingvogner? Eller skal Hardangerfjordingene selv avgjøre hvem man ønsker på besøk? I dag utgjør 60% av turistene nordmenn. Med Bergen som nær hovedstad, flyplass og båtforbindelse til Storbritania kunne man med fordel rette blikket over nordsjøen, til folket som oppdaget fjordene som et storslagent turistmål mer enn 100 år tilbake i tid. Dette krever selvsagt satsing og kampanjeutvikling. Samarbeide med turistnæringen i Bergen? En tanke. 9

10 Fotosafari km 10

11

12 Overordnet romlig, visuell analyse Området vårt strekker seg fra Øystese i vest, til Ytre Ålvik i øst. Nordgrensen er satt ved Fyksebrua, men vi har sett på området helt inn til Klyve. Grensen i sør går ved kommunegrensen ute i fjorden, men vi har valgt å innlemme den andre siden av fjorden i dette deltemaet. Vi har utvidet området såpass mye for å få et godt helhetlig inntrykk av området og en god visuell analyse. Selve Hardangerfjorden danner det første innlysende rommet. Ved nærmere iakttakelse merker man seg at fjorden deler seg utenfor Øystese. Åskammen ved Bergstø danner en vegg mot Øystesebukta og skjærer ut i Hardangerfjorden og skiller Øystesebukta fra resten av fjorden. Denne åskammen fortsetter på Kvamsøy og for forsterker inntrykket av atskillelse. På andre siden av fjorden ligger Samlen. Den dominerer veldig i landskapet og synes fra store deler av Kvam. Samlen danner et klart skille i fjorden. Når man trekker opp linjedragene på et kart, kan man tydelig se at Bergstø/Kvamsøy og Samlen deler Hardangerfjorden i to; fjorden nord for Kvamsøy og fjorden sør for Kvamsøy. Samlafjorden som ligger inn mot Øystese og Nordheimsund danner også et eget rom. Disse blir avgrenset av Aksneset i sør og Bergstø/ Kvamsøy i nord/øst. Rundt Fyksesundet er skillet mellom fjord og den omkringliggende lia med kanten der landskapet flater ut, tydelige romskapere. Dette rommet blir avgrenset av Fyksebrua og platået Fyksegrenda ligger på, men siden landformene her er såpass lave, virker det som om rommet forstetter ut i Hardangerfjorden. 12

13 Overordnet romlig, visuell analyse Linjedragene er markert med en strek som varierer i tykkelse. Dette for å visuelisere en følelse av betydningen av linjedragene og størrelsen på landskapsrommene. Det er to store linjedrag som begge svinger inn mot Fyksesundet, et fra vest og et fra øst. Det går også et søkk inn ved Laupsa og opp langs Fyksesundet. Linjedragene er styrt av romdelerne, som vi også har markert med en strek, men med en mørkere farge. Romdelerene viser hvor landskapet tydelig bryter med alt rundt og hvor landskapet endrer retning, horisontalt eller vertikalt. Landemerkene i området er her markert med en stjerne. Disse er Fyksebrua, Kvamsøy og Samlen. Fyksebrua er et stort og gjenkjennelig monument i landskapet, og skiller seg fra all annen arkitektur i området og er derfor spesiell på sin måte. Kvamsøy er den eneste større holmen i Kvam. Den er synlig fra fastlandet og ligger nesten midt ute i fjorden. Samlen er en 686 meter høy topp som ligger i Jondal kommune. Bevegelsesretningene i landskapet er markert med rødt. Knutepunktene finner vi i Øystese og Ytre Ålvik. 13

14 Berggrunn Fyksedekket er omdannede prekambriske og kambro-silurske bergarter som er framskjøvet under den kaledonske fjellkjedefoldningen for ca 400 millioner år siden. Geologien er mangfoldig, i større grad enn andre områder i Kvam, og setter preg både på vegetasjon og topografi. Mellom Fyksesundet og Øystese Vest for forkastningen, mellom Fyksesundet og Øystese, preges berggrunnen av skifer, sandstein, ryolitt og grønnstein. Disse er alle metamorfe, omdannede bergarter. Kvamsøy Her finner man mye av den samme berggrunnen som man gjør på fastlandssiden. Dette er hovedsaklig grønnstein og amfibolitt som er antatt omdannet metabasalt, med striper av sandstein og ryolitt. Noe av steinen er konglomerat, som er større avrundede partikler som har blitt sementert i en finkornet masse. På Kvamsøy er det også noe granittisk gneis. Her finnes også en større forkastning som går i nord-sørlig retning like vest for Fyksesundet, og som deler området i to. Berggrunnen i vest er noe forskjellig fra den i øst. Fykse Berggrunnen i området består hovedsaklig av gammelt grunnfjell. Dette er ulike typer gneiser, granittiske gneiser og glimmergneis, men det finnes også et betydelig felt marmor som strekker seg nord for Fykse, fra Fyksesundet og et stykke oppover fjellsiden. 14

15 Løsmasser Løsmassene i området har lagt grunnlaget for det kulturlandskapet vi finner i området. Man finner mye ur og rasmark i de områdene hvor det drives med gårdsaktivitet, men store deler av området er bart fjell eller fjell med tynne løsmassedekker. Dette gjelder spesielt de høyeste toppene. Løsmassene har dårlig infiltrasjonsevne, og ikke grunnvannspotensial. Mellom Øystese og Fyksesundet er forvitringsmateriale den dominerende løsmassen, men hvor de høyeste punktene er skrinnere i jordsmonnet eller man finner fjell i dagen. Ytterkantene av Kvamsøya er stort sett bart fjell, mens på de indre delene finner man også her mye forvitringsmateriale. Noe morenemateriale finnes ved Ytre Ålvik og Soldal, og i Øystese er det dessuten en større fluvial avsetning med større grunnvannspotensial. Området er representativt for Kvam kommune. Bildet over viser epletrær plantet i steinur; et vanlig kulturlandskapsfenomen i gamle dager, og som fortsatt holdes i hevd på Fykse. 15

16 Landformer Bratte lier leder ned mot Fyksesundet, et sund som munner ut i Hardangerfjorden og som smalner inn mot den innerste delen, Botnen. Her finnes mange landskapselementer som skaper et intenst landskapsbilde og store kontraster. Her finnes både fjord, fjell og det tradisjonelle kulturlandskapet. Den fulldyrka marka ligger på de flateste partiene i området. Fjellsidene bærer preg av isskuring og rasmark dannet etter siste istid ( år siden), og de danner markerte landskapsrom. HELLINGSKART HØYDELAGSKART Hellingskartet viser terrengformene i området, og ut fra dette kan man få et tydelig inntrykk av hvor man finner de bratteste skrentene og også de slakeste flatene. Høydelagskartet forteller hva som er de laveste og høyeste punktene i området. 16

17 Snitt Snitt A - A Snitt A - A viser landformene sett fra nordøstlig retning; fra toppen av Samlen, ned på dypet i Hardangerfjorden og videre langs havbunnen mot den stupbratte skrenten opp mot Skeianes. Det viser hvor store kontraster og intense terrengformer som finnes i området. Opprisset viser hvordan fjorden slynger seg forbi Kvamsøy. Snitt B - B Snitt B - B er sett sørfra, fra Børve til høyeste punkt på Samlen. Midt ute i Hardangerfjorden skjærer snittet Kvamsøy i to. Her ser man havbunnsformasjonene mellom fastlandet i Kvam og Kvamsøy, og videre mellom Kvamsøy og fastland i Jondal kommune. Det nederste snittet, snitt C - C, er tatt tvers gjennom Fyksesundet og er sett fra sør. Det skjærer gjennom Øystesebukta, over Laupsa og Melstveit og videre gjennom Fyksebrua. Det strekker seg helt til kanten av kartutsnittet. Opprisset viser landskapet innover Fyksesundet og landformene rundt. Snitt C - C 17

18 Vegetasjon FYKSESUNDET, FASTLANDET Området domineres av løvskog. De bratte dalsidene fra fjorden opp mot de øvrige slakere partiene på toppen av sundet, er hovedsakelig dekket av bjørk, selje, or og ask. Over disse områdene, der terrenget slaker ut, er det større innslag av barskog. Den dyrka marka ligger helt nede mot vannet og videre oppover dalsiden. Ytre Ålvik er det tett vegetasjon mellom veien og Hardangerfjorden, og dette hemmer utsikten kraftig. Den dyrka marka er konsentrert rundt Fykse og Steinstø. Oppe i lia der terrenget begynner å flate ut finner vi flere større eller mindre myrer og småvann. Alle partiene med barskog er plantet. Barskogen ble brukt til ved, men nå drives det ikke hogst av disse lenger. KVAMSØY Kvamsøy er dekket av løvskog, med noen partier av blandingsskog mot nord. Øya har også arealer med beitemark. Øya bærer preg av at den mangler en helhetlig plan for skjøtsel og er nå i ferd med å gro igjen. Det er vanskelig å komme seg rundt på øya Vest for Fyksesundet ligger løvskogen som et bredt belte mot fjorden. Barskogen ligger på toppen av åsene og synes ikke så godt fra ferdselsårene. Dette gjør at løvtrærne dominerer synsinntrykket. På vegetasjonskartet kan man se at det er store områder som er dekket av barskog. Midt mellom Porsmyr i Fyksesundet og Øystese er det store områder med dyrka mark. Områdene med dyrka mark ligger nord for dette store områder med barskog/blandingsskog lenger sør. Her ligger også gullfiskdammen hvor det har blitt satt ut karpefisk. Her oppe er det også noe myr og myrvegetasjon i forbindelse med dette. Vendt mot sør på Bjelkaneset og rundt Rykkje er det mye dyrka mark, og også rundt Buaneset og mot Øystese. Mot Øystese blir det etter hvert flere klynger av bolighus, som blir som øyer mellom dyrka mark. Nord for Fyksesundet er det stor hovedvekt av løvskog. Ved Fykse gård ligger det store felt med epletrær som er plantet i terrasseesystem med oppbygde trinn av stein. Rundt Steinstø er det store områder med epletrær ned mot fjorden og opp i lia. Disse er veldig eksponert mot bilveien og mot fjorden. Det er noen felt barskog i skråningen over Fykse gård og dette skiller seg fra områdene rundt av løvskog. Ellers finnes det noen større felt mellom Nanes og Skeianes med bartrær. Langs Rv 7 mellom Steinstø og 18

19 Gjengroing Hele området rundt Fyksesundet og Kvamsøy er truet av gjengroing. Dette forårsakes først og fremst av lite eller ingen beiteaktivitet. Det lønner seg heller ikke lenger økonomisk å slå gresset oppe i lia, og beitedyra beiter på andre områder når gårdsdriften gradvis leges ned. Når flere og flere gårder blir lagt ned, fører dette til at det blir overskudd av dyrka mark. Disse arealene blir derfor brukt til beite og de gamle innmarksbeitene står tomme og gror igjen. Dette medfører at kulturlandskapet som var utbredt helt fram til 1980, nå forsvinner. Skogen tar mer og mer av landskapet. I Kvam er det generelt liten plass nede ved fjorden, noe som gjør at man må bruke dalsidene til landbruk. Landbruksområdene ligger på den måten at de kommer i konflikt med tettbebygde strøk og alternative arbeidsplasser i industri og i by. Mange velger en annen næringsvei enn gårdsbruket, både fordi det rett og slett er mer lønnsomt eller at det blir for krevende og holde tritt med utviklingen og effektiviseringen som er nødvendig for å henge med. I bildeserien under, har vi prøvd å vise hvordan ulike situasjoner i landbruket påvirker landskapet. Bildet som er brukt i eksempelet er tatt på Kvamsøy og viser utsikten mot Rykkje. Bildet lengst til venstre viser dagens situasjon. På bildet i midten er beitemarkene grodd igjen fordi landbruket lagt ned og beiteområdene er tatt ut av drift. Skogen har tatt over landskapsbildet. Bildet til høyre viser hvordan landskapet kunne sett ut dersom man får en økt jordbruksaktivitet. Bildet nederst på siden er tatt på Kvamsøy og 19

20 Vilt i området Det er registert 205 viltarter i Kvam: 4 amfibium, 3 krypdyr, 167 fugler og 31 pattearter. I en viltrapport utarbeidet av Kvam herad og Fylkesmannen i Hordaland har 7 områder fått status som svært viktige viltområder og 17 områder er karakterisert som viktige viltområder. SVÆRT VIKTIGE OMRÅDER I disse områdene bør viltinteressene bli tillagt avgjørende vekt i arealplanleggingen. Tekniske inngrep som fører til svekking av områdets verdi for viltet er uønsket. Dette gjelder også økt ferdsel og forstyrrelser. Viltansvarlige på kommune- og fylkesnivå må kontaktes tidlig i planprosessen, slik at negative konsekvenser kan unngås. I vårt delområde finnes ett svært viktig viltområde. 1 Område 4, Langhammar Området ligger moh, på et platå ovenfor Steinstø. Berggrunnen er granittisk gneis i sør og glimmergneis i nord. Jordsmonnet består av forvitringsjord og torvmyrjord, men også noe fjell i dagen. Området har urskogspreg med furu og lauvtrær og lavarter som tyder på lang kontinuitet og lite påvirkning. Noen steder finnes det likevel plantet gran, og her finnes torvmoser, dvergbjørk, røsslyng og krekling i bunn- og feltsjikt. Orrfugl og storfugl har tilhold i urskogen, og orrleik foregår på mange av myrene. Stedet er lett tilgjengelig både sommer og vinter, men det er lite ferdsel på grunn ulendt topografi. Det er del av et større, sammenhengende, relativt urørt areal. 20

21 Vilt i området VIKTIGE OMRÅDER Viltinteressene må gis høy prioritet i arealsaker, men områdene har ikke like viktige kvaliteter som de svært viktige områdene. Samme retningslinjer skal følges som for svært viktige viltområder. 5 viktige områder finnes her. 2 Område 2, Steinstø Viktig vinteroppholdsområde for hjort, som strekker seg fra sjøen opp til 500 moh. På vintrer med mye snø vil liene ved Steinstø være det viktigste oppholdsområdet. Det er også observert elg her. 3 Område 3, Gråskallen Området grenser til område 4, og er del av et større, sammenhengende, nokså urørt skogsområde. Oppholdsområde for orrfugl, og trolig også storfugl. 4 Område 4, Melstveitåsen Strekker seg til 350 moh. Vinteroppholdsområde for hjort, og her er også observert elg. Hjorten trekker ut mot fjorden når det er mye snø om vinteren. Tidligere observert storfugl, men situasjonen i dag er usikker. 5 Område 5, Skårsvatnet 116 moh. Viktig beite- og hekkeområde for vade- og andefugler. Bestand av gullvederbuk i den kjente Gullfiskdammen, som er en turistattraksjon på sommeren da det er mulig å mate fisk og fugler her. 6 Område 6, Mykven Ligger mellom 220 til 480 moh. Viktig område for storfugl og orrfugl. Også observert skogshøns. Viktig hjortetrekk. VILTLOVEN 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 2. (lovens virkeområde) Med vilt menes i denne lov alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Loven gjelder også i Norges økonomiske sone. 7. (regulering av utbygging og annen virksomhet i viktige viltområder) Hensynet til viltinteressene skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke. I områder som har særlig verdi for viltet, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet, herunder ferdsel, dersom dette er nødvendig for å bevare viltets livsmiljø. Behandlingen av vedtak om biotopvern skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig vern som nevnt, inntil saken er avgjort. Bildet til venstre viser utsikt over Skårsvatnet, bedre kjent som Gullfi skdammen Bildene viser arter som fi nnes i området: Gullvederbuk, orrfugl og hjort 21

22 Historiske tilbakeblikk FJORDFISKE Fiske var attåtnæring i fjordene. Hva var det så som ble fisket - og blir fisket - i fjorden? Svaret er nesten alt. Noen arter holdt seg på samme sted hele tiden, andre arter var ute på vandring og kom bare inn i fjordene til bestemte tider. Noen arter hørte egentlig til ute på havet, men kunne forville seg inn. Brislingen er på jakt etter mat i fjorden og de gode fjordene er dem med stor ferskvannstilførsel. Når så brislingen var kommet inn i fjorden og den var blitt observert og alt var gjort klart til notkast, da begynte lurvelevenet. Alle ville være med. Steinstø i begynnelsen av dette århundre. Skredderen Arne Arnesen Steinstø (f. 1861) satte igang handel her omkring Samtidig tok dampbåten HSD opp Steinstø som stoppested. I 1892 fikk stedet poståpneri, med landhandelen som postkontor. Fotoet er sannsynligvis tatt fra dampen straks før den skal legge til kai. Det står folk på kaien og venter. foto: T. Lofthus, tilh. Bergen Museum LEDEN - HANDELSSTED OG GJESTGIVERI Hardangerfjorden, som de fleste vestnorske fjorder borer seg inn i landet i øst-vestlig retning. De ligger som årer til landets innerste områder og stopper først ved høye fjellkjeder. Omkring 1700-tallet lå omkring 100 gjestgiverier i Hordaland og Sogn og fjordane (bortsett fra tre tilfeller) - ved sjøen. Denne unike plasseringen forteller mer enn noe annet om trafikkmønsteret. Faste dampskipsruter fikk faste anløpssteder der det kom poståpnerier i tillegg til landhandelen. På den måten fikk dampbåten en sosial funksjon fordi anløpsstedene ble den uforpliktende møteplassen for folk i bygden. Dit kom avisene med nyheter og ferdafolk med annen samtidshistorise, dit kom folk fra alle kanter, særlig fra byen/bergen, helst i sommerhalvåret og bragte nye impulser med seg. Damp- og motorbåtene opprettholdt det vesentlige av samferdselen i fjordheimen fram til 1950/60-årene. Da tok bilen over for båten og leden ble byttet ut med riksveien. 22

23 Historiske tilbakeblikk FERDSEL OG TURISME Hvem var den første turist i vestnorske fjorder? De første detaljerte bilder av fjordene som Vestlandets store vannveier, er det Snorre som gir i kongesagaene - og skaldene som farer i storfolks følge. Mens journalførere og offisielle observatører som følger dansk-norske monarker og kongelige gestander på Norgesferd, temmelig ensideig noterer fjordene som avbrudd på den besværlige landeveien. Virkelige veier i vest - kjøreveier - kan det knapt tales om før ved inngangen av forrige århundre. Fjordbønnene flest var bare måtelig interessert i at kjørbare landeveier ble anlagt. For dem var sjøveiene de viktigste. Ikke minst med tanke på den plagsomme veibyggingsplikten som var pålagt dem helt fra Gulatings-lovens dager. Ferder på langs og på tvers av vestnorske fjorder kom etterhvert til å bli beskrevet av mange. Erik Pontoppidan - han med den brysomme katekismen - (1749) blant annet. Den første som førte en slags norsk reiselivsstatistikk, prosten Niels Hertzberg i Ullensvang, noterte seg den britiske overvekt i Hardanger Gamle naust i Hardanger. Men disse måtte rives da nyveien skulle fram. foto: T. Lofthus, tilh. Bergen Museum Fjording og laks. Bilde fra ca Turister fraktet av arbeidsvillige fjordhester. foto: Lars Lundes arkiv allerede i 1820/30-årene, og han så ikke noe merkelig i det. For britene hadde i verdens øyne allerede rukket å plassere seg som jordens mest reisende nasjon. Naturlig nok er det også England som fostrer de store nye reiseformidlerne, mennene bak de første reisebyråer, Thomas Cook i Leicester (1841) og Thomas Bennet i Christiania (1848). Hver på sin måte bidrar de til reiselivets systematisering og skaper forutsetninger for en masseturisme hvor den ferdigpakkede og forhåndsbetalte reisen er hovedpoenget. Dette bidro i Norge fra 1870-årene og fremover til bedring i befordrings- og innkvarterings- forhold, delvis som følge av direkte investeringer fra byråenes side. Skyssvirksomhet og hotelldrift ga håp om nye og hardt tiltrengte inntektskilder også i de vestnorske fjordene. Og det var derfor med blandete følelser nyetablerte utøvere av slike næringer i 1880-årene så de store utenlandske passasjerdamperne komme tilsyne i fjordbildet. Det flytende hotellet ble fra første stund oppfattet som et faresignal, der det med mange hundre selvforsynte reisende ombord ankret opp i fjordbotnen - like foran bygdens nyreiste hotellkompleks som kanskje hadde hatt minimalt belegg fra sesongens begynnelse. Keiserlige og kongelige majesteter og høyheter har tidlig funnet dampskipsveien til fjordene og til dels også foretatt ekspedisjoner over land. Kong Oscar II, kongen av Siam, Wilhelm II, kong Leopold II av Belgia, Prinsen av Wales, den senere Kong Edward VII og flere medlemmer av det hollandske kongehus. Og hver gang en slik reise var gjennomført virket det merkbart stimulerende på Norgesinteressen i den angjeldende reisendes hjemland. Men strid om turistnæringen har det vært, i fjordene såvel som i andre deler av landet. Ville det være til velsignelse for folket? Kronebrud fra Fykse. Historisk museum Bergen 23

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

Dokument type Analyse. Dato 09.09.2013. Rev.8.10.2013. Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga Dokument type Analyse Dato 09.09.2013 Rev.8.10.2013 Landskapsanalyse Landskapsanalyse AUSVIGA Revisjon A. 2013/10/08 Dato 2013/09/09 Utført av Hanne Alnæs Kontrollert Mari-Ann Ekern av Godkjent av Hanne

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen

FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Arkeologisk registrering i vindparken på Lutelandet vår 2009, Fjaler kommune FØREBELS RAPPORT Morten Tellefsen Innhold 1. Innledning.. 3 2. Påviste kulturminnelokaliteter. 4 2.1. Lokalitet 27 røys. 5 2.2.

Detaljer

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes

Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR. Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Utvalg for byutvikling 20.01.10 sak 12/10 vedlegg 4 Uttalelse om BREMNES SEASHORE AS ENDRING AV FLYTENDE ANLEGG FOR AKVAKULTUR Lok 11957 Slettanesvika Sandnes Asbjørn og Aud Simonsen (gnr. 88/248) 2009

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Rapport ved: Silje Hauge

Rapport ved: Silje Hauge N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, AGNEFEST, HOLMSUNDET, ROSFJORD LYNGDAL KOMMUNE Ill. Utsikt mot

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel

Innspill til kommuneplanens arealdel DBC arkitektur AS Hans A. Tandberg Utvikling i Tverrlia området 24.09.2012 Innspill til kommuneplanens arealdel HR 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 KONTAKTINFORMASJON... 3 2 FORSLAGSSTILLER...

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Leiligheter til salgs på Lofthus. Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse:

Leiligheter til salgs på Lofthus. Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse: Leiligheter til salgs på Lofthus Prisantydning: BRAs: Rom: Eierform: Adresse: 990.000,- til 1.950.000,- 63 m 2 til 102 m 2 2 til 4 Selveier Ulvasand, 5781 Lofthus www.ulvasand.no Med Sørfjorden som nærmeste

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING NAKKESTAD LYNGDAL KOMMUNE GNR. 27 BNR. FLERE Rapport ved: Sikke

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE

ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ÅVESLANDSBAKKENE LYNGDAL KOMMUNE GNR 172 BNR 1 Rapport ved: Rune

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.

PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10. PLANBESKRIVELSE; REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR./BNR. 101/2, SOLNØRDALEN, ØRSKOG KOMMUNE I samsvar med vedtak i Kommunestyresak-084/12 Dat. 29.10.12 1 Bakgrunn 2 Planprosess 3 Planstatus og rammebetingelser

Detaljer

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Svensejordet, på Venstøp GNR. 8, BNR. 22,28,57 Figur 1: Ildstedet i sjakt D, tatt mot sør RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Notodden kommune Høymyr

Notodden kommune Høymyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Høymyr GNR. 90, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Høymyr Gardsnummer: 90 Bruksnummer:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER.

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA MED NÆRLIGGENDE BEBYGDE ØYER, GNR. 41 OG TILSTØTENDE SJØAREALER. 99c Vedtatt av Asker kommunestyre i møte 28.06.95 i henhold til plan og bygningslovens 27. Asker kommune, teknisk sjef, 20. mars 1996. Bjørn Orhagen REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRØNNØYA

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE

TELEMARK FYLKESKOMMUNE TELEMARK FYLKESKOMMUNE Mest for saksbehandler: Normalt skal rapporter lages via K-2000, dvs. at saksbehandler oppretter rapportdokumentet for feltleder. Feltlederne har ikke egne passord i K-2000, og må

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Skogsøy - Sandvikheia Gnr 18 bnr 34 og 35 Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Planen er revidert i 2014, 10.03.2014 Ringerike for 2013-2018 Skagnesodden Finsandodden Ringkollen Fakta om kommunen pr 20.092012 Antall innbyggere

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.

Administrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner. Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer