Møte med tilstedeværelse Mellom form og tomhet i produktutvikling, aikido og antropologisk erkjennelse. Håkon Fyhn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte med tilstedeværelse Mellom form og tomhet i produktutvikling, aikido og antropologisk erkjennelse. Håkon Fyhn"

Transkript

1 Møte med tilstedeværelse Mellom form og tomhet i produktutvikling, aikido og antropologisk erkjennelse. Håkon Fyhn PhD avhandling Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsfag og teknologiledelse Sosialantropologisk institutt Trondheim august

2

3 Imma kokko Akkurat nå! Akkurat her! Suganuma Morito 3

4

5 Innholdsfortegnelse Takk 7 Innledning 9 Del 1 Problemstillingen tar form Tilstedeværelse over avstand Tilstedeværelse i produktutvikling Tilstedeværelse og forskning 47 Avslutning første del 57 Del 2 Aikido 59 Innledning 63 Aikidoens opphavsmyte 69 En dag i Fukuoka Dojo 87 Seksjon 2.1 Ai - møte 93 Innledning Å lytte - stillhet og tomhet Å fornemme intensjonen Tomhet og kreativ utfoldelse Senter: Å ikke miste seg selv Fra stivhet til aiki gjennom trening 143 Oppsummering ai 151 Seksjon 2.2 Ki 153 Innledning Min vei mot ki Tilstedeværelse og praksis med ki Beskrivelser av ki'ens kosmologi og antropologi 189 Oppsummering ki 203 5

6 Seksjon 2.3 Do veien 205 Innledning Essens og helhet Mesteren Å gjøre og være Veien og livet 252 Oppsummering do 263 Avslutning andre del 265 Del 3 Antropologisk erkjennelse mellom form og formløst 269 Innledning Formene og det formløse: To slags logikk Ting tar form Innfoldelse og manifestasjon Berøring Deltakelse og innlevelse Fra innlevelsens berøring til forståelse Deltakelse som møte Møte og manifestasjon mellom form og formløst Tomhet og ferdighet Skrivingens vei 389 Avslutning 407 Litteraturliste 409 6

7 Takk Jeg skylder en rekke mennesker takk for at denne avhandlingen er blitt mulig. Først ved Lars Evensen, Ole Iver Sivertsen og Birger Bertheussen som finansierte prosjektet. Dernest Sosialantropologisk institutt ved NTNU for tre måneder sluttføringsstipend. En spesiell takk går til min veileder Stein Erik Johansen. Han skal ha takk for så mye: for den stadige oppdagelsen av nye horisonter i erkjennelsens landskap; for å ha skrevet boken Grunnriss av en differensiell epistemologi; for støtten og veiledningen gjennom dette prosjektet, og for å lese med en blanding av åpenhet, et skarpt blikk og rask tilbakemelding. Spesielt vil jeg takke for å ha sett, ikke bare det jeg greide å formulere, men også det jeg prøvde å formulere. Denne avhandlingen hadde ikke vært mulig uten ham. Jeg vil også takke kollegene ved Institutt for Produktutvikling og Materialer ved NTNU, spesielt Hans Petter Hildre, Ole Iver Sivertsen og Kjetil Kristensen. Jeg har også hatt stor nytte av diskusjoner med kolleger ved University of Kent at Canterbury tilknyttet programmet the study of mysticism and religious experience og vil takke Peter Moore, David Levin, Duane Charles Williams, Matthew Brewer og Joseph Milne. La meg også takke for inspirasjon og hjelp ved Sosialantropologiosk institutt i Trondheim, spesielt deltakerne på Johansens doktorgradseminar. La meg spesielt nevne Erling Hoff Lervik, Svein-Halvard Jørgensen, Hans Hadders, Øyvind Eikrem, Emil Røyrvik og Petter Almklov. Ved instituttet vil jeg også takke Martin Thomassen og Tord Larsen. Takk også til Arne Kallan ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. La meg også rette en takk til alle som har stilt opp til intervjuer og uformelle samtaler gjennom prosjektet, spesielt Jon Pål Inderberg, Berit Rusten og Torshiro Tanahashi. I aikido-miljøet vil jeg takke mine læremestere og medstudenter, ikke minst Suganuma Sensei, Bjørn Erik Olsen, Lars Lomell, Kusukuba San, Nishida San, Fujioka San og Master Chu. Jeg vil også takke de ivrige aikido-utøverne i Trondheim for å komme på trening og gjøre det mulig (og hyggelig) for meg å trene aikido. En spesiell takk til Svein, Silje, Marius, 7

8 Tor Magnus, Øyvind, James og Per-Kristian som har stilt opp som fotomodeller i avhandlingen. Jeg vil også rette en stor takk til alle som har stilt opp og hjulpet meg i forbindelse med skrivingen, spesielt Ellen Ersfjord som har lest korrektur og skaffet meg kontorplass for en periode ved Norsk Senter for Telemedisin, og Jens Røyrvik som har gitt gode tilbakemeldinger om disposisjon, argumentasjon og uforståelighet underveis. Jeg skylder ham en kjempetakk for en formidabel arbeidsinnsats. Takk til mine foreldre, Brit og Petter Fyhn, som har stilt opp som barnevakt i flere perioder og gjort det mulig for meg å arbeide. Jeg vil også takke min mor for korrekturlesing. Takk også til mine svigerforeldre Kari og Hans-Magnus Ystgaard for pleie av familien mens jag har arbeidet. Til slutt vil jeg takke min kone Ingrid Ystgaard, både for korrekturlesning og gode tilbakemeldinger, men først og framst for å ha holde ut med meg og dette prosjektet i alle årene. Denne takken gjelder også for Hans og Åse som har kommet til verden i løpet av prosjektet. Takk til dere alle! Håkon Fyhn 8

9 Innledning Hva vil det si å være tilstede? Spørsmålet berører noe grunnleggende ved det å være menneske, enten man er en ingeniør i Trondheim eller en zen-munk i Japan, selv om svarene man gir kan være forskjellige. I vår tid har spørsmålet fått fornyet relevans med utviklingen av teknologi som er ment å skape en slags tilstedeværelse over avstand. Dette er også foranledningen for denne avhandlingen, men jeg vil løfte spørsmålet ut av den teknologiske konteksten og spørre generelt: Hva vil det si å være tilstede? Her spør jeg etter opplevelsen av, og praksisen rundt det å være tilstede. Et slikt spørsmål forutsetter imidlertid en eller annen forståelse av hva tilstedeværelse er. Jeg spør derfor også: Hva er tilstedeværelse? Dette må ikke betraktes som et spørsmål om objektiv tilstedeværelse løftet ut av den menneskelige erfaringsverden. Tvert i mot ligger det i hjertet av menneskelig erfaring og kan aldri bli objektivt. Men spørsmålet er ontologisk. Slik er det er noe annet enn ren beskrivelse av handling og opplevelseskvaliteter. Jeg sikter ikke mot en fullstendig utgreing av spørsmålet om tilstedeværelse, men vil antyde en mulig inngang til det. Dette skjer gjennom en ontologisk tilnærming som tar utgangspunkt i bevegelsen mellom det som har form og det som er formløst. Tilstedeværelse har noe å gjøre med det som skjer når ting tar form, enten det dreier seg om ordene i en samtale, handlinger når vi møtes eller tingene vi erfarer eller skaper. Håpet er at den ontologiske tilnærmingen kan åpne for et fruktbart perspektiv på menneskelig samhandling, der spesielt den kreative dimensjonen kan belyses. Perspektivet utvikles gjennom empiri fra arbeid med å skape tilstedeværelse over avstand, produktutvikling, kampkunsten aikido og fra antropologiens deltakende forskningsmetode. Avhandlingens hovedlinjer Avhandlingen består av tre deler: 1 Problemstillingen tar form 2 Aikido 3 Antropologisk erkjennelse mellom form og formløst 9

10 I del en, Problemstillingen tar form, presenterer jeg erfaringer fra arbeid med produktutvikling og utvikling av teknologi og metodikk for samarbeid over avstand via nettmøter. Gjennom dette arbeidet dukker spørsmålet om tilstedeværelse opp som et tema. Her formulerer jeg noen problemstillinger som utvikles gjennom avhandlingen. I del to, Aikido, som er den mest omfattende delen, presenterer jeg den japanske kampkunsten aikido. Dette er en fenomenologisk undersøkelse av hvordan tilstedeværelse forstås og praktiseres innenfor denne kunsten. Gjennom tre seksjoner undersøker jeg tilnærmingen til tilstedeværelse slik den kommer fram i kvaliteten man søker å oppnå i møtet med angriperen (ai), i aikidoens kosmologi (ki), og i aikido-praksisens erkjennelsesfilosofi (do). Målet er å presentere aikidoens kroppslige og praktiske tilnærming til tilstedeværelse på en slik måte at den kan komme i spill i møte med andre tilnærminger. Et vesentlig element ligger i aikidotradisjonens forståelse av tomhet. I del tre, Antropologisk erkjennelse mellom form og formløst, lar jeg erfaringer, innsikter og problemstillinger fra de to første delene komme i spill i møte med antropologifagets tradisjon og metode. Gjennom denne delen følger jeg den antropologiske erkjennelsesprosessen fra deltakelse i felt til skriving av tekst. Jeg fokuserer på det som skjer når uformet anelse manifesteres i form. Gjennom en utforskende refleksjon forsøker jeg å komme fram til en måte å tenke og snakke om tilstedeværelse på som kan belyse antropologisk erkjennelse og fungere som en innfallsvinkel også til helt andre felt. Om skrivestil Skrivingen utgjør hoveddelen av arbeidet med denne avhandlingen. Teksten er ikke en presentasjon av noe jeg allerede har kommet fram til. Teksten og fortellingen er i seg selv veien til de innsiktene som presenteres. Slik blir skrivingen på et vis erfaringen av innsiktene jeg har oppdaget. Gjennom teksten prøver jeg meg fram og gjør forsøk på å forstå. Teksten blir derfor mer av et utkast mot forståelse enn en ferdig utmeislet sannhet. Jeg betegner derfor 10

11 teksten som et essay, et ord som kan bety både forsøk og erfaring 1. Essayets opphavsmann, Michel de Montaigne, skrev følgende om sitt forhold til denne skrivesjangeren: Hvis min sjel kunne få fotfeste og fast form, ville jeg ikke ha forsøkt, jeg ville ha bestemt meg. Men min sjel er alltid i lære og på prøve. 2 Skrivingens karakter av oppdagelsesferd setter sitt preg på teksten. Den vil til tider være famlende og uavklart på veien mot forståelse. Jeg kommer også noen steder med forslag til forståelse som jeg senere blir nødt til å moderere eller forkaste. Slik blir teksten noe annet enn en konstatering av en entydig sannhet. Den er heller en vei å følge i jakten på forståelse. Det å gå veien er det viktige, ikke endestasjonen. Det venter ikke noe endelig svar på spørsmålet om tilstedeværelse på siste side. Men forhåpentligvis vil lesingen, slik skrivingen har gjort, gi forståelse i form av en fornemmelse som gradvis tar form. Jeg har redigert teksten med dette for øyet, og forsøkt å ta vare på skrivingens karakter av oppdagelsesferd selv om dette ikke alltid har latt seg gjøre fordi erkjennelsen ikke utfolder seg like lineært som teksten. Jeg også har forsøkt å ta vare på nærheten vi kan oppleve gjennom språket. Denne nærheten er knyttet til at jeg selv stadig har vært tilstede i skrivingen. Jeg har derfor ikke forsøkt å skjule meg selv ved å bruke formuleringer som man kan se og lignende. Jeg skriver jeg fordi det føles naturlig, og for å understreke at dette ikke er et forsøk på en objektiv analyse. Avhandlingen springer ut av min vei mot forståelse, og må leses deretter. Jeg håper også at det skal være mulig for leseren å følge denne veien. For å legge til rette for dette har jeg unngått å basere resonnementene på ting som ikke er presentert i teksten. Dette gjør at teksten noen steder kan virke litt vel elementær, men jeg gjør dette for sikkerhets skyld, fordi de mer avanserte partiene i stor grad hviler på en rekke elementære innsikter 3. Selv om refleksjonene jeg gjør ikke krever stor belesthet så krever noen av dem til dels tunge tankeoperasjoner. Spesielt i del tre har mye av teksten form som tankeeksperimenter som bør utføres i leserens eget mentale laboratorium for å gi mening. 1 Her sikter jeg til ordets franske betydning fra 1500-tallet. Se Montaigne 1996, s Montaigne 1996, s Her er det en parallell til Batesons Ånd og Naur (1991), som begynner bed kapitlet Alle og enhver vet. 11

12 Jeg legger vekt på å åpne for innsikt framfor å feste og kontrollere en sannhet. Poenget er å finne fram til og stille de rette spørsmålene, ikke først og framst å svare på dem. Sannhetskriteriet jeg opererer med handler dermed mer om spørsmålenes relevans enn svarenes korrekthet, uten at de to utelukker hverandre. På tross av åpenheten har jeg enkelte steder i teksten likevel behov for å lede leseren stramt gjennom et resonnement for å vise et bestemt poeng. Den utforskende skrivestilen gir seg også utslag i at jeg ikke forsøker å definere begrepene jeg bruker. Jeg tenker på dem som ord som skal åpne for erkjennelse, heller enn begreper som skal representere virkeligheten. Dette er nødvendig fordi jeg forsøker å la språket lete seg fram til noe ukjent. Om jeg definerer ordet, fester jeg det i en betydning jeg allerede kjenner og risikerer å bryte forbindelsen til det jeg ennå ikke kjenner. Det innebærer at ordene jeg bruker ikke alltid vil ha nøyaktig samme betydning i alle sammenhenger. Når jeg skriver om det formløse her i innledningen, har det for eksempel ikke helt den samme betydningen som når jeg skriver om det i avslutningen. Betydningen av ordet forholder seg til den konkrete sammenhengen samtidig som den utvikles gjennom teksten. Et poeng med denne skrivemåten er å beholde språkets naturlige klang. Forsvinner språkets naturlige og spontane preg er jeg redd også dets evne til å lede til innsikt står i fare, Språket må være beboelig som Heidegger sier 4, en egenskap som lett forsvinner om skrivemåten blir for teknisk. La meg understreke at fraværet av definisjoner ikke er ment som en hvilepute for tanken. Jeg søker fortsatt presisjon i språket, men framfor å definere begreper, diskuterer jeg heller ordvalget. Jeg kommer grundigere tilbake til språkets rolle mot slutten av avhandlingen. Når det gjelder referanser har jeg ofte hatt behov for å si mer enn kun navn på forfatter, årstall og sidetall. Dette kan være en fortolkning eller problematisering av referansen, eller andre 4 Heidegger 2001c. 12

13 ting som sporer av fra hoveddiskusjonen. For å lage et entydig system har jeg derfor plassert alle referansene i fotnoter slik at jeg kan kommentere uten å bryte flyten i teksten. Plassering av dette bidraget i den antropologiske tradisjonen Avhandlingen springer ut av en akademisk og antropologisk tradisjon. Forhåpentligvis kan den også bidra tilbake til denne tradisjonen. Selv om dette er en avhandling i sosialantropologi har jeg fulgt problematikken uten å la utforskningen begrenses av faggrenser. Deler av avhandlingen vil derfor befinne seg i utkanten av det området vi normalt forbinder med klassisk antropologi. Noe kunne like gjerne vært filosofi eller religionsstudier. Også formmessig er avhandlingen ganske utypisk (om det i det hele tatt finnes en typisk form på en antropologisk avhandling). Selv om de to første delene er strukturert ut fra etnografiske felt så er det ikke etnografien som avgrenser avhandlingens område. Dette blir tydelig i tredje del der en mer filosofisk utfoldelse strukturerer og drar til seg etnografiske eksempler. Slik sett kunne jeg, i likhet med Annemarie Mol, sagt at dette er empirisk filosofi 5. Når jeg har presentert prosjektet for antropologer, har jeg enkelte ganger fått spørsmål av typen: Er dette antropologi? Jeg ser dette spørsmålet som grunnleggende problematisk. Når jeg for et øyeblikk siden var inne på skrivestil og forholdet mitt til språket, la jeg vekt på at jeg ikke ville definere ordene på forhånd, men heller la de fungere som en grunn der forståelsen kan utfolde seg og gi dem mening. Dette handler om forskningens åpenhet og om å la virkeligheten lære meg hvor grensene skal trekkes. Da bør jeg ikke begynne med definerte grenser og kategorier, som jeg deretter sorterer virkeligheten i. Jeg begynner derfor ikke med å spørre om dette er antropologi, som om den kategorien var definert en gang for alle. Jeg spør heller: Hva er det mulig å gjøre med antropologi? eller Hva kan antropologi være? Det som knytter avhandlingen til den antropologiske tradisjonen er først og framst at spørsmålet om hva det vil si å være tilstede også er et spørsmål om hva det vil si å være menneske. Videre er utgangspunktet i empirien viktig. Spesielt vekten jeg legger på deltakelse 5 Mol 2002, s

14 som inngang til denne empirien. Et annet typisk trekk er sammenstillingen av empiriske felt som jeg gjør. La meg utdype disse temaene. Antropologisk erkjennelse har i stor grad vokst fram gjennom sammenstilling av klodens ulike kulturelle virkeligheter. Dette har foregått på en rekke måter, men det har lenge vært antropologenes eget kulturelle utgangspunkt som i hovedsak har bidratt med den grunnen der sammenstillingen har funnet sted. Begrepet om kultur, teorier om evolusjon og så videre, har gjort sammenstillingen, og dermed utviklingen av den antropologiske erkjennelsen, mulig. Vi har lært om de andre ved å bringe dem inn i vår sfære. Som et alternativ til dette, har det dukket opp antropologer som har søkt å lære av de andre, heller enn om dem. Det mest kjente eksemplet på dette er antagelig Margaret Mead 6. Ved å skrive om hva det vil si å vokse opp på Samoa, sier hun noe om hva det vil si å vokse opp i det moderne Amerika. Hun avslører tatt-for-gittheter blant den amerikanske middelklassen gjennom den annerledesheten Samoa representerer. Framfor å forstå de andre ut fra våre forutsetninger, forsøker hun å forstå oss ut fra deres. En lignende holdning til antropologifagets oppgave finner vi i George Marcus og Michael Fishers manifest for representasjonskrisen, Anthropology as Cultural Critique. De argumenterer for at etnografien må spille en viktig rolle som kritiker av vår egen kultur 7. Etnografien egner seg for slik kritikk fordi den er i stand til å synliggjøre ting som ellers er usynlige for oss ved å sammenstille det med noe fremmedartet, altså en krysskulturell sammenstilling. 8 6 Mead Formuleringen om å lære av de andre framfor om dem er fra Mary Catherine Batesons forord til nevnte utgave, s. xi. 7 Marcus and Fisher 1986, s Her nevner de kritikk både av filosofisk art (for eksempel av vitenskapelig rasjonalitet) og av mer praktisk, hverdagslig art. 8 Cross-cultural juxtaposition, Marcus og Fisher 1986, s. 137ff. Her skiller de også mellom denne formen for synliggjøring og synliggjøring gjennom det de kaller epistemologisk kritikk, der vår egen epistemologi saumfares. Denne framgangsmåten kommer jeg inn på gjennom avhandlingens tredje del. 14

15 Denne avhandlingen kunne blitt en krysskulturell sammenstilling, fordi jeg skriver om tilstedeværelse på en slik måte at den moderne vestlige vitenskapelige tilnærmingen til det værende på et vis sammenstilles med den japanske aikido-tradisjonen. Målet er ikke å lære om aikido, men å lære fra aikido. Gjennom aikidoens tilnærming forsøker jeg å vise elementer som ellers har en tendens til å være usynlige for oss. Like fullt er det forskjeller på det jeg gjør og det Marcus og Fisher foreslår. Framfor å beskrive det jeg gjør som en krysskulturell sammenstilling ser jeg det heller som et kreativt møte mellom aikido-tradisjonen og den antropologiske tradisjonen. Det som kommer ut av møtet er ikke først og framst en bevissthet om den kulturelle sammenligningens forskjeller, men noe nytt. Slik sett er det naturlig å knytte an til Roy Wagner som argumenterer for at møtet mellom antropologiens forståelse og den innfødtes resulterer i en slags oppfinnelse, eller en metaforisk ekspansjon 9. Dette gjør at jeg finner Wagners tilnærming langt mer interessant enn Marcus og Fishers. Wagner går inn i spørsmålet om hvordan vi faktisk lærer av informantene. Dette er et viktig spørsmål for meg når jeg forsøker å la aikido lære meg noe om antropologi og om tilstedeværelse. Han legger vekt på at antropologen gjennom deltakelsen tar inn over seg kompleksiteten i kulturen. Dette gir en indre motstand som er avgjørende for antropologens kreative virksomhet 10. Dette svarer godt til erfaringen jeg har hatt med denne avhandlingen. Møtet mellom aikidoens og antropologiens tradisjon er basert på min deltakelse i begge. 9 Wagner 1981, s Jeg skriver oppfinnelse der Wagner skriver invension. Merk at det som finnes opp da ikke bare er avhandlingens resultater, men at også de tradisjonene som møtes finnes opp på nytt. Wagner påpeker for eksempel hvordan begrepet om kultur stadig finnes opp. La meg presisere at for Wagner er ikke oppfinnelse den tilfeldige oppdagelsen mange forbinder det med i dag, men noe langt mer grunnleggende: Invention is the form of our experience and understanding, sier han (samme sted, s. 159). 10 Wagner 1981, s

16 Et annet moment som skiller denne avhandlingen fra Marcus og Fishers prosjekt er vekten jeg legger på ontologi framfor epistemologi (selv om disse to aldri kan skilles fra hverandre på en grunnleggende måte) 11. Når jeg formulerer spørsmålet om tilstedeværelse som et ontologisk spørsmål, handler det om hvordan vi eller andre faktisk er tilstede mer enn hvordan vi eller andre erkjenner tilstedeværelse. Slik er det mulig å igjen trekke en parallell til Annemarie Mols studie av medisinsk praksis. Når hun betegner sitt studium som ontologisk framfor epistemologisk, er det fordi hun ikke fokuserer på hvordan medisinen kjenner sine objekter, men hvordan den forholder seg til, samhandler med og skaper disse objektene 12. Jeg må presisere at jeg ikke betrakter handling som frakoplet erkjennelse. Dette springer ut av aikidoens erkjennelsestradisjon, der det å forstå aikido aldri kan skilles fra det å gjøre aikido. Handlingen blir i aikido inngangen til en erkjennelse av tilstedeværelse som samtidig er tilstedeværelse. Denne erkjennelsen vil riktignok overskride handlingsperspektivet, og bli en dypere erkjennelse av den virkeligheten som handles ut, men uten at handlingsaspektet forlates. Slik er det også med denne avhandlingen undersøkelsen stopper ikke ved handlingen som studeres, men fortsetter i en dypere ontologisk undersøkelse av virkeligheten som handles ut. Den ontologiske interessen knytter denne avhandlingen til det Henare, Holbraad og Wastell betegner som en stille revolusjon som har funnet sted i antropologien; vendingen fra epistemologisk angst til ontologi 13. I motsetning til 80-tallets epistemologiske og selvrefleksive vending, som ikke gikk lydløst for seg, har vendingen mot ontologi gått mer stille i dørene. Den ser også ut til å ha utfoldet seg langsommere, med de første pionerarbeidene allerede på 70-tallet. 11 Johansen (2008, s. 264) påpeker det selvmotsigende i å skille disse to, i og med at enhver epistemologi også er værende, og slik tilhørende den ontologiske sfæren distinksjonen vil skille den ut fra. Distinksjonen mellom ontologi og epistemologi vil alltid forbli innenfor det værende. 12 En mer teknisk formulering er The way medicine enacts its objekts, Mol 2002, s. vii. Se også 13 Henare, Holbraad, Wastell, 2007, s

17 Den ontologiske tilnærmingen er knyttet til tanken om å lære av de andre. Dette forutsetter en åpenhet som gjør at møtet med de andre kan virke tilbake på vår egen virkelighetsforståelse. Slik jeg ser det må åpenheten også være radikal, ideelt sett grenseløs, for at vi skal kunne kalle det åpenhet vi må sette vår ontologi på spill. I den sammenheng kan jeg nevne at Wagner går så langt som til å hevde at hans erkjennelsesteoretiske tilnærming utvikles innenfor sine informanters (Habu-folkets) modell 14. En antropolog som ser ut til å gå enda lenger i denne retningen er Hans Peter Duerr, som tydelig kritiserer den etablerte antropologien for mangelen på en slik åpenhet 15. Når det gjelder radikal åpenhet vil jeg imidlertid først og framst framheve en annen antropolog: Edith Turner. Jeg har nevnt Wagner, Mol og Duerr for å knytte mitt eget arbeid til pågående diskusjoner i det antropologiske miljøet, men jeg støtter meg ikke spesielt mye på dem gjennom avhandlingen. Edith Turner kommer derimot til å spille en viktig rolle. Turner framstår som forbilledlig fordi hun (i likhet med Wagner og Duerr, må jeg presisere) tar de innfødte på ordet når de sier at ånder er tilstede i ritualene som utøves 16. Dette tvinger antropologen til å revurdere sine grunnleggende forestillinger om virkelighetens natur. Det moderne vestlige vitenskapsbaserte virkelighetsbildet har ikke rom for ånder. Skal vi ta åndenes eksistens på alvor må vi med andre ord revurdere, for ikke å si gjenoppfinne, vår ontologi. En slik revurdering er et viktig element i denne avhandlingen. Selv om det ikke handler om ånder skal vi merke oss at også aikidoens tilnærming til tilstedeværelse kan bryte med common sense -ontologi. Turners eksempel illustrerer den tette koplingen mellom antropologisk metode og det ontologiske fokuset. I min egen tilnærming er disse uatskillelige. Jeg legger derfor stor vekt på å utforske potensialet i antropologiens deltakende metode. Gjennom undersøkelsen av deltakelse vil vi også kunne se at antropologifaget tilbyr viktige innsikter om hovedproblemstillingen i denne avhandlingen. Hva vil det si å være tilstede? kan også formuleres som hva vil det si å delta?. Her knytter jeg spesielt an til diskusjoner 14 Wagner 1981, s. xv. 15 Duerr 1988, kritikken formuleres spesielt konsist på side Turner 1993, s

18 omkring empati 17, kroppsliggjøring 18, deltakelse 19 og muligheten for å ta den andres synspunkt 20. Den generelle hermeneutikken i sporet fra Heidegger er viktig i denne diskusjonen 21. Gjennom disse diskusjonene kommer jeg fram til en tilnærming til antropologisk deltakelse og forståelse, som blir et viktig bidrag i diskusjonen om tilstedeværelse. Når jeg skriver at det ontologiske fokuset i denne avhandlingen innebærer en diskusjon av virkelighetens grunnleggende natur, kommer dette til uttrykk gjennom at jeg, framfor å betrakte tingene som er, spør hvordan de blir til. Dette knytter an til Tord Larsens tanker om entifisering og tingliggjøring, altså handlingene som ligger bak framkomsten av entiteter 22. Det er viktig for meg å komme bak den sfæren av manifeste former vi opplever som atskilte ting. Dette oppnår jeg ved å følge tingliggjørings- eller formgivingsprosessen tilbake til det uformede potensialet tingene springer ut av, samt ved å undersøke hva som skjer i det nye former oppstår. Jeg er spesielt interessert i det punktet der formløst blir form. Fokuset på dette punktet er inspirert av aikido-tradisjonens vektlegging av en intuitiv forståelse av forholdet mellom form og tomhet. En annen viktig inspirasjonskilde er David Bohms tanker om bevegelsen mellom den innfoldede og den eksplisitte orden 23. Utforskningen av dette temaet representerer en ontologisk tilnærming til antropologien som står sterkt i Trondheim. Her har spesielt Stein Johansen vært en viktig drivkraft, men også en rekke andre mennesker har bidratt til utviklingen av dette miljøet gjennom deltakelse i diskusjoner og selvstendige arbeider 24. Jeg er derfor fristet til å si at også denne avhandlingen representerer Trondheimskolen i antropologi. 17 Noen kilder: Clark 1997, Ellingson 1998, Rosaldo Noen kilder: Csordas 1994, Desjarlais 1992, Okeley Noen kilder: McLean og Leibing (red.). 2007, Watson (red.) Noen kilder: Danforth 1982, Frank 2000, Geertz 1983b og Spesielt Gadamer 2003, 2003a og Ricoeur 2981, Larsen Bohm 1994, Antologien Anthropology and ontology (Johansen 2005) er en viktig publikasjon. Se også Johansen

19 Del 1 Problemstillingen tar form Erfaringer fra produktutvikling og tilstedeværelse over avstand 19

20 1.1 Tilstedeværelse over avstand Problemstillingen jeg tar opp i denne avhandlingen springer ut av flere års arbeid med utvikling av produktutviklingsmetodikk og teknologi, med spesiell vekt på tilrettelegging av samarbeid over avstand i produktutvikling. I dette, og de neste to kapitlene vil jeg gi en kort presentasjon av dette arbeidet for å vise hvordan problemstillingen har tatt form. Aktuelle tema og problemstillinger vil komme fram gjennom presentasjonen. De er alle forbundet gjennom spørsmålet om tilstedeværelse. Prosjekt Aksjonslæring ved Institutt for Produktutvikling og Materialer I 1999 ble jeg ble tilknyttet prosjektet som etter hvert fikk navnet Aksjonslæring. Prosjektet var tverrfaglig, men lokalisert ved Institutt for Maskinkonstruksjon og Materialteknologi (IMM), i dag heter det Institutt for Produktutvikling og Materialer (IPM). Bakgrunnen for prosjektet var et stadig økende behov for samarbeid over avstand i ingeniørdesign. Tendensen gikk i retning stadig større multinasjonale selskaper der utviklingsavdelingene kunne være spredt over hele verden. En bil som i utgangspunktet er tysk, kan for eksempel ha et karosseri som er utviklet i Tyskland, dører i Italia, hjuloppheng i Frankrike og støtfangere i Norge. For at delene skal passe sammen må utviklingen av dem koordineres. Utviklerne forholder seg til de samme tegningene og må samarbeide tett gjennom hele prosessen. En annen tendens var også at det ble lagt stor vekt på å redusere tiden det tar å utvikle et produkt. Rask produktutvikling, altså evnen til stadig å komme med nye og bedre produkter på markedet, seilet på denne tiden opp som det viktigste konkurransefortrinnet i vareproduserende industri. It s war: Innovate or die! skriver en av den tidens guruer, Robert Cooper 25. Det var ikke tid til å la designere av støtfangere vente til resten av karosseriet var 25 Cooper 2005, s

21 utviklet før de kunne sette i gang. Hele bilen måtte utvikles samtidig. Behovet for teknologi og metoder for samarbeid over avstand var stort. På slutten av 90-tallet så vi også en rivende utvikling av ny teknologi for samarbeid over avstand, der spesielt introduksjonen av Microsofts NetMeeting i 1999 ble viktig 26. Det ble nå mulig (i teorien) å samarbeide med hvem som helst, hvor som helst, bare ved hjelp av en vanlig PC. Den teknologiske utviklingen var i ferd med å løpe fra metodeutviklingen i produktutvikling, som hang igjen i fortidens virkelighet da man ennå jobbet fysisk samlokalisert. Introduksjonen av NetMeeting i Norge utgjorde den konkrete begynnelsen på prosjekt Aksjonslæring 27. Min første oppgave var å observere en gruppe designere som samarbeidet ved hjelp av NetMeeting og å sammenligne deres arbeidsprosess med en gruppe som jobbet samlokalisert på gammelmåten. Jeg var del i et team av observatører som møtte opp i IMMs lokaler i den gamle perleporten på Gløshaugen. Vi ble fordelt slik at vi observerte to grupper av produktutviklingsstudenter hver, en som møttes via Netmeeting og en som møttes rundt et bord. Hovedspørsmålet var om samarbeid over avstand i ingeniørdesign i det hele tatt lot seg gjøre. Vi var også interessert i å finne ut om den nye samarbeidsmetoden gjorde gruppene mer eller mindre kreative. Problemstillingen endret seg raskt fra spørsmål av typen, lar det seg gjøre?, eller blir man mer kreativ?, til spørsmål av typen, hvordan gjøres dette best mulig?. Utviklingen av prosjektet innebar stadige konkrete forsøk på å skape gode måter å samarbeide over avstand på, inspirert av produktutviklingsmetoden rapid prototyping 28. Slik kan det beskrives som en form for aksjonsforskning. Derav navnet Aksjonslæring. Vi utviklet både metoder og teknologi, bygde om rommene og programmerte digitale samarbeidsverktøy. 26 NetMeeting er et program fra Microsoft som muliggjør nettmøter på en vanlig personlig computer med internettilgang. Programmet gir mulighet for lyd, bilde og deling av filer og felles tegneark. 27 Det første semesteret arbeidet vi med en demonstrasjonsutgave som ennå ikke var lansert kommersielt. 28 Rapid prototyping innebærer, som navnet antyder, å stadig lage prototyper, konkrete forsøk på løsninger, for å lære. Metoden er kjent som den mest effektive måten å designe et produkt på. 21

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk

Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet Av Tone Åse, Institutt for musikk Jeg deltok i forskerperformancen Nå tennes tusen visdomslys (Jfr. Rønning og Fyhn) som musiker og improvisasjonspedagog.

Detaljer

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid

De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid De yngste barna i naturen arena for utforsking Sigrid Hoveid 16.11.16 Jevnlig oppstår situasjoner som krever noe annet og mer enn det planlagte av personalet i barnehagen Hva skjer dersom en i slike situasjoner

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kreativ tverrfaglighet

Kreativ tverrfaglighet Kreativ tverrfaglighet Møte, motstand, muligheter Håkon Fyhn Sosialantropologisk Institutt NTNU Forord Dette essayet er skrevet som del i en antologi så det kan være på si plass med et forord som plasserer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem.

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem. RAPPORT - INFOGRAFIKK 1. HVA GIKK OPPGAVEN UT PÅ? Ved bruk av opptaksprøvene til Westerdals, så valgte jeg en oppgave som gikk ut på å benytte infografikk for å vise høyskolens utvikling. Men siden jeg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.)

Purriot og den forsvunne bronsehesten av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) "Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) En ekte detektiv dukket opp da Katrin Handeland presenterte denne boken til en andreklasse. Presentasjon av boka Boken er

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann. www.ks.no/etikk-kommune Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann www.ks.no/etikk-kommune 2 Hvorfor bør etisk refleksjon helst ha en LEDER som er tydelig og har gode kommunikasjonsferdigheter? 3

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne: Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

24.11.2010. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten 2008 1 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

ÅPENBARING VED INSPIRASJON

ÅPENBARING VED INSPIRASJON ÅPENBARING VED INSPIRASJON Skien, 23. oktober 2016 2. Tim. 3:16-17: Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, forat det

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen

Barnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm 12.-14.09.2012 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger

Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale.

Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag IRC Geir Maribu (revidert av Stein Meisingseth og Lene Hoff) 1.9.2008 Lærestoffet er utviklet for faget

Detaljer

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013

KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 KVALITATIVE TILBAKEMELDINGER FRA INSPIRASJONSDAG FALSTAD 2013 I tre av spørsmålene på evalueringsskjemaet etterspurte vi om konkrete tilbakemeldinger på deltagernes: 1) forventninger til dagen, 2) refleksjoner

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.

Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet. Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21. Orden i sysakene. Om dramaturgi og faglig redelighet i sakessayet Merete Morken Andersen Master i faglitterær skriving 21.okt 2011 Solnedgang Kinck skrev: Når det er aften i Europa, kaster selv dvergene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Teorien om de biopsykiske

Teorien om de biopsykiske Teorien om de biopsykiske enheter DE BIO-PSYKISKE ENHETER Men hva er de bio-psykiske enheter som grunnlaget for enhver psykisk tilstand og for nanopsykologi og nanoterapi som er psykisk positivt eller

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer