Fra Kirkebakken. Påsken Sjømannskirken i San Francisco. Møt Irene Lindbeck Tibbits, sjømannskirkens nye styreleder

Transkript

1 Fra Kirkebakken Påsken 2013 Sjømannskirken i San Francisco Møt Irene Lindbeck Tibbits, sjømannskirkens nye styreleder Møt Kirsten A. Seaver, ekspert på forbindelsene mellom Grønland og Nord-Amerika før Columbus

2 #1 The Fish Oil In The United States Nordic Naturals is the industry leader in fish oil supplementation, setting standards of excellence in the areas of purity, freshness, taste, and sustainability. With a reputation for efficacy and potency, Nordic Naturals fish oils and EFA blends are consistently chosen without solicitation by independent research institutions and universities. With 25 published studies, including 15 clinical studies, and more than 30 in progress, Nordic Naturals is a research leader in demonstrated product efficacy. 30 Studies in Progress ultimate omega Featured in 5 published human clinical trials, with 12 currently underway. 25 Studies Published Including 15 Clinical Studies 2 Clinical Studies Other Brand CO 2 Extracted Ethyl Ester Form 2 Clinical Studies Other Brand Unpurified Salmon Oil Triglyceride Form Nordic Naturals Molecularly Distilled Triglyceride Form Backed By Research A Research Leader in Demonstrated Product Efficacy Committed to Delivering the World s Safest, Most Effective Omega Oils nordicnaturals.com based on SPINS scan data

3 Fra Kirkebakken Nyhetsbrev fra sjømannskirken i San Francisco Redaktør/layout: Håkon R. Sødal Trykk: PS Print Velkommen hjem(om) Kontingent: 20 dollar (frivillig) The Norwegian Seamen s Church of San Francisco, California 2454 Hyde Street, San Francisco CA 94109, USA Tlf: Fax: sanfrancisco@sjomannskirken.no Kirkestyret - Board of Directors Irene Lindbeck Tibbits, Chairman Knut A. Akseth, President (CEO)* (trer ut av kirkestyret våren 2013) Hans-Jørgen Svartvasmo, Chief Operating Officer* Håkon R. Sødal, Secretary* Frederick Collins, Treasurer* Åse Pettersen Bailey (renominert vår 2013) Trine Monique Izing (nominert vår 2013) Audun Myhre Sten Arne Rosnes Helge Taranrød * Corporate Officers Stab Hans-Jørgen Svartvasmo, sjømannsprest/daglig leder Gro Sødal, vertskap Håkon Sødal, musiker/redaktør Lokalt ansatte Ingrid Maher, regnskapsfører Karen-Marie Maher, revisor Svensk diakon: Åsa Sjöberg, tlf: asa.sjoberg@svenskakyrkan.se Sjømannskirkens hovedkontor Postboks 2007 Nordnes 5817 Bergen Tlf: adm@sifh.no For annonsering: Kontakt redaktøren, tlf: Epost: hso@sjomannskirken.no Forside-foto: Påskelilje i februar Håkon Sødal Ikke så rent sjelden får vi besøk av back-packere som har vært lenge underveis. Kanskje har det gått tre måneder siden sist de snakket norsk, og enda lengre siden forrige gang de så Solo, Surkål og Smil. Og der og da, stående foran kiosken vår, hender det rett som det er at de feller en liten tåre! Ekstra sterkt blir møtet dersom vi har på oss de sorte t-skjortene våre. For et par år siden fikk vi nemlig noen nye t-skjorter med påskriften Velkommen hjemom. Alle vi som jobber her på Hyde Street har hver vår sånn skjorte, og innimellom bruker vi dem når vi er på jobb. I tillegg til å forsterke sånne tårevåte møter, er t-skjortene ofte icebrakere, for de fleste vi tar imot har en kommentar eller et spørsmål på lager, og dermed får vi anledning, både til å fortelle og forklare hva vi mener med denne invitasjonen, Velkommen hjemom. Mange norsk-amerikanere er nysgjerrig på hva ordet hjemom betyr, og da kan vi fortelle at det rett og slett er en forkortelse for innom hjemme. Og sånn er det vi ønsker at sjømannskirken skal oppfattes; som et hjem langt hjemmefra, som en trygg havn på reisen, eller som et ankerfeste i fremmed farvann, og - ikke minst - som et sted hvor det bokstavelig talt er mulig å få kjenne smaken av hjemme i form av et vaffelhjerte - eller ti! Dessuten får vi selv anledning til å reflektere over dette slagordet. Som med så mange gode slagord, har også dette mer enn én betydning. Velkommen hjemom, er ikke bare en velkomst innom et bygg med norsk preg, norsk mat, språk og tradisjoner. Det er også en velkomst innom kirken som er et hjem for Guds folk på jorden. Et sted hvor vi kan få stillet vår innerste, eksistensielle hjemlengsel. Et sted hvor vi kan finne hvile for både såre kropper og såre sjeler. Sånn har det vært, og sånn skal det være, og hadde det ikke vært sånn, ja, da kunne vi ha pakket sammen og vinket farvel. Akkurat nå nærmer vi oss påske, og nok en gang skal vi få gjenoppleve tekstene om påskens drama. Igjen skal vi feire at Jesus har åpnet veien hjem for oss. God påske, kjære venner, og velkommen hjemom! Hans-Jørgen Svartvasmo, sjømannsprest

4 Sannheten er vel så spennende! En samtale med Kirsten Seaver - om myter og forskning Kirsten A. Seaver og hennes mann, Paul, tar imot meg i sitt hjem i Palo Alto. Jeg har bedt om et intervju med en dame som har viet store deler av sitt voksne liv til forskning på de gamle forbindelser mellom nordboerne ( the norsemen ) på Grønland og det nord-amerikanske kontinent. Hun har vært meget produktiv; listen over bøker, fag-artikler, intervjuer, konsulent-oppdrag, TV-opptredener etc. er på mange tettskrevne sider. Kirsten ble født i Fredrikstad i 1934, som Kirsten Andresen; senere gift med Paul Seaver (nå pensjonert professor fra Stanford University). De har to barn. Hva brakte deg til USA? - Da jeg var seksten år, fikk jeg et stipend som gav meg anledning til å studere ett år i USA. Det kaltes American Field Service, og jeg bodde hos amerikanske familier i løpet av året, samtidig som jeg var elev ved en skole nær Philadelphia. Mot slutten av skoleåret fikk jeg en busstur rundt i landet, og traff mange interessante mennesker. Det var et viktig år i mitt liv, viktigere enn jeg var klar over på det tidspunktet. I Norge gjorde jeg meg ferdig med gymnaset, tok husmorskolen og et sekretærkurs fordi min mor syntes disse tingene var viktige. Selv ønsket jeg å studere videre, men helst ikke i Oslo, hvor min mor stadig hadde fått høre at hun som var datter av professor Marcus Jacob Monrads dattersønn, fikk sørge for å holde mål. Så da ble det utlandet? - Ja. Jeg ville til USA for å lære engelsk skikkelig. Jeg satset nemlig på en karriere som journalist, med fokus på amerikansk politikk og historie. Jeg studerte ved Bryn Mawr College i Pennsylvania, et såkalt blåstrømpe-college. Der hadde jeg historie som hovedfag og amerikansk statsvitenskap som bifag. Og mens jeg var der, traff jeg en ung historiker, Paul Seaver, som jeg giftet meg med da jeg var ferdig på college. Min første jobb i utlandet fikk jeg ved Harvard University, mens Paul tok sin doktorgrad der. Jeg var i fire år, fra 1956 til 1960, sekretær for den innkjøpsansvarlige ved universitetsbiblioteket på Harvard, og også konsulent når det gjaldt de skandinaviske samlingene der. Det var der jeg fikk blod på tann når det gjelder arkivforskning. Jeg fikk blant annet kontakt med original Roald Amundsenkorrespondanse, som jeg selvsagt fordypet meg i. Jeg har forstått at du har lært deg flere språk... - Jeg har etterhvert lært meg flere språk, som jeg trenger i min forskning. Dette inkluderer både engelsk, fransk, tysk og spansk samt de nordiske språkene, inkludert norrønt og islandsk. Man må kunne språk godt for å gjøre et solid forskningsarbeid, mener jeg. Det gjelder særlig på det området jeg har engasjert meg i. Det som du regner som din første fagbok kom ut først etter at du var passert seksti år hvorfor? - Vi fikk to barn, og familiens liv krevde sitt. Og jeg hadde naturlig nok mye å gjøre i mitt arbeid både ved Harvard og senere ved Stanford University, hvor Nordmanns-Forbundet inviterer... Vil du høre mer om nordboerne og deres kontakt med det amerikanske kontinent, så skal Kirsten A. Seaver holde foredrag i Nordmanns-Forbundet, i sjømannskirken, søndag 7. april kl Møtet er åpent for alle, og temaet er: When East met West a thousand years ago - Hjertelig velkommen! jeg underviste i norsk i perioden 1975 til Men jeg drev med min egen forskning ved siden av jobben, hele tiden; og jeg skrev mange fagartikler særlig om nordboernes historie. Bøkene er så kommet i forlengelsen av artiklene, etter ytterligere forskningsarbeid. Den første fagboken min, The Frozen Echo, forsket jeg på i tolv år før den var klar for utgivelse ved Stanford University Press i Det var imidlertid også fint for meg å kunne bruke så god tid, for da ble stoffet modnet underveis. Hva brakte deg til Vestkysten? - Min mann fikk jobb som professor i engelsk historie på Stanford i Selv ble jeg også fast knyttet til Stanford. Som norsklærer der fikk jeg dessuten oversettelsesoppdrag i forbindelse med jobben. Siden våren 1999 har jeg mest arbeidet med mine egne ting; forskning, skriving, foredragsvirksomhet etc. Den andre av bøkene dine handler om et gammelt kart. Hvilken kompetanse har du når det gjelder kart? - Vi bodde i London da jeg begynte på denne boken, i anledning Pauls arbeid og forskning der. I London lærte jeg hvordan man skal lese og forstå middelalderkart, deriblant at det først er på 1400-tallet man begynner å forholde seg til karttegning omtrent slik vi gjør det i dag. Fortell om Vinlandskartet... - Vinlandskartet er et kart som av Yaleforskere på 1960-tallet ble presentert som et kart fra 1400-tallet, før Columbus, der Nord-Amerika er tegnet inn. Jeg hadde lyst til å ta en nærmere titt på det. Det begynte med tre artikler om kartet, artikler som etterhvert utviklet seg til en bok. I arbeidet med denne boken måtte

5 jeg gå grundig til verks. Blant annet undersøkte jeg hva man hadde brukt til å skrive/tegne kartet med. Da viste det seg at blekket inneholder mineralet anatas, et stoff som ikke kom på markedet før på 1920-tallet. Altså kunne ikke kartet være så gammelt som påstått. Skjebnens ironi gjorde at jeg i denne anledning kunne dra nytte av fabrikken Titan i min fødeby Fredrikstad, som produserte dette stoffet. Mitt arbeid med artiklene og boken satte imidlertid sinnene i kok hos andre, som gjerne ville at kartet skulle oppfattes som et middelalderprodukt. Min datamaskin ble faktisk angrepet med datavirus fra flere forskjellige hold! Det var en skremmende opplevelse. Men i 2004 kom boken ut, under navnet Maps, Myths, and Men: The Story of the Vinland Map. Stanford University Press sto igjen for utgivelsen. Bokens konklusjon oppsummeres som: Også forskere fra Yale kan ta feil! Men det er vel åpenbart at nordboerne, med røtter på Grønland, på Island og i Norge faktisk forholdt seg til Nord- Kirsten og Paul Seaver ønsker velkommen til deres hjem i Palo Alto Amerika allerede på 1000-tallet? - Det gjorde de! Og de gjorde det i flere hundre år. Men det var primært som fangstfolk. I Nord-Canada kunne de sanke av naturen og bringe med seg fangsten hjem. Også tømmer ble hentet der, for det var dårlig med trær på Grønland. Men arkeologien kan ikke påvise at vikingene eller deres etterkommere noen gang beveget seg syd for den canadiske grensen. Det jeg prøver å vise i bøkene mine, er at dokumenter ikke nødvendigvis er riktigere fordi om de er gamle. Har noen tatt feil på et tidlig stadium, er det fort gjort at senere tider varmer opp gamle vrangforestillinger, fremstiller dem som sanne og utgir dem på nytt. Hvordan ser du på forholdet mellom sagalitteraturen og arkeologien? - Det er trist at det er relativt få originaldokumenter som angår Middelalderens nordboere i vesterled. Det vi forholder oss til av skriftlige sekundærkilder er av senere dato. En av de første som samlet informasjon om oppdagelsesreiser i senmiddelalderen, var engelskmannen Richard Hakluyt. Han virket på 1500-tallet, og var knyttet til kretsen rundt dronning Elisabeth I. Blant det han skriver, er det mange faktiske opplysninger, men han hadde også en agenda nemlig å legitimere tidlig engelsk dominans i Nord-Atlanteren. Så i mangel av pålitelige skriftlige kilder må vi forholde oss til arkeologien. Her kommer blant annet det såkalte Helluland-prosjektet inn, et utgravningsprosjekt som påviser norrøn tilstedeværelse både helt nord på Baffin Island i Canada og i området rundt Hudsonstredet. Dette er et meget spennende prosjekt! Din tredje fagbok heter The Last Vikings, og utkom i Hva handler den om? - Den handler om det undertittelen sier: The Epic Story of the Great Norse voyagers. I tillegg til det vi nå vet om dette emnet, presenterer jeg tolv av de mest spekulative teoriene som verserer om nordboernes forhold til det nordamerikanske kontinent. Hovedkonklusjonen når det gjelder samtlige teorier, er at de alle stammer fra tiden etter Columbus. Når jeg ser ditt utrettelige pågangsmot, dine skarpe analytiske evner og skriveglede, er det nærliggende å spørre om hvorfor du ikke utviklet din interesse i retning av en doktorgrad... - Det kan du spørre om. For det første har det å ha familie krevd sitt. Men jeg er også glad for at jeg har kunnet gå løs på nettopp de tingene jeg har villet, og ikke vært tvunget til å måtte gjennomføre et løp på temaer som ikke interesserer meg. Fagbøkene er blitt til over tid og er kommet ut med ganske mange års mellomrom. Det er en arbeidsmåte jeg har trivdes med. Jeg har ellers hatt god faglig hjelp i Stanfordmiljøet underveis, både med råd og veiledning. På den bakgrunn er det hyggelig å se at bøkene mine er blitt tatt ganske godt imot i fagmiljøer generelt. Vil du si litt om din øvrige litterære produksjon alt er jo ikke fagstoff? - Da vil jeg peke på oversettelsesarbeidet og den skjønnlitterære produksjonen: Mens jeg var ansatt ved Stanford, oversatte jeg Camilla Collett s Amtmannens døtre til engelsk. Det er nok det betydeligste oversettelsesarbeidet jeg har gjort, selv om det i forbindelse med norskundervisningen ble mange mindre

6 forts. fra forrige side oversettelser også. Men Camilla Collett s viktige verk var altså ikke tilgjengelig på engelsk, så det gjorde jeg noe med! Ellers har jeg oversatt en rekke emigrantbrev på oppdrag av privatpersoner. Det kom nemlig henvendelser til Stanford om hjelp til å tyde gammel norsk-amerikansk Kirsten A. Seaver i sitt arbeidsværelse; - alltid med et prosjekt på gang. Det er særlig de gamle nordboerne på Grønland, og deres forhold til det nord-amerikanske kontinent, som har tatt hennes tid som forsker, foredragsholder, debattant og forfatter Det er Paul som har mest interesse av hagestellet, og bruker tid i hagen, forteller Kirsten korrespondanse mye fra tiden rundt forrige århundreskifte. Da ble det gjerne jeg som fikk oppdraget. Det er forøvrig hjerteskjærende lesning. Emigrantenes liv var hårdt. Drømmene lå fjernt fra virkeligheten! Man kan lese hvordan folk dekker over hvordan de virkelig har det; særlig de som havnet på prærien. De var ikke forberedt på hvor stor forskjell det var på det hjemlige Norge og livet i Midt-Vesten. Det er forresten derfor at kirkene fikk en så sentral posisjon. Kirken representerte noe kjent, og noe trygt, noe hjemlig norsk. Kirken ble selve møtestedet for emigrantene. Og så var det skjønnlitteraturen... - Gudrids saga fra 1994 er en historisk roman, skrevet på norsk. Den ble fulgt av tre romaner til. Jeg skriver nemlig fagbøkene mine på engelsk, mens skjønnlitteraturen går på norsk, som er hjertespråket mitt fortsatt. Så når jeg dikter, må jeg ta til mitt morsmål. Forskningsresultater, artikler og fagbøker må dessuten utgis på engelsk for at de skal bli lagt merke til. Det er bare slik det er. Men man kan vel si at den skjønnlitterære tilnærmingen til samme historiske epoke som jeg forholder meg til som forsker, bidrar til å fylle ut mentale og historiske huller i beskrivelsen av den gamle kulturen. Men man må være uhyre forsiktig, det er en hårfin balansegang... Og midt i alt ditt fokus på norrøn historie dukker det opp en bok om Vidkun Quislings første kone... - Den boken datt rett i fanget på meg! Jeg fikk en oppringning av en som trengte oversettelseshjelp fra norsk til engelsk. Ved nærmere bekjentskap viste det seg at oppringeren var gift med Vidkun Quislings første kone, Alexandra Voronine. De hadde emigrert til USA og bodde nå i mitt eget nabolag. De ønsket å gi et sant bilde av Alexandra og hennes forhold til Quisling. I 18 år holdt jeg på med denne boken, og jo mer jeg forsket, jo mer så jeg at den historien Alexandra fortalte, stemte med virkeligheten. Gyldendal publiserte boken på norsk i 1999, og den er også kommet ut på engelsk i Per Egil Hegge i Aftenposten skrev positivt om den da den kom ut. Bøker av Kirsten A. Seaver Romaner: Gudrids saga Gyldendal Norsk Forlag (1994) Landet som falt av jorden Gyldendal Norsk Forlag (1996) Øst i havet ligger Vesterøy Gyldendal Norsk Forlag (1998) Biografier: Alexandra Voronine: Quislings unge hustru Gyldendal Norsk Forlag (1999) Fagbøker: The Frozen Echo: Greenland and the Exploration of North America ca Stanford University Press (1996) Maps, Myths, and Men: The Story of the Vinland Map Stanford University Press (2004) The Last Vikings: The Epic Story of the Great Norse Voyagers I.B. Tauris, London (2010) Kjenner jeg deg rett, er det ikke slutt på hverken forskning eller skriving for din del? - Det er det ikke. Akkurat nå forbereder jeg foredraget i Nordmanns- Forbundet i april, som jo skal holdes i sjømannskirken i San Francisco. Ellers har jeg lyst til å se nærmere på det som kalles Zeno-kartet, et italiensk kart over Nord-Atlanteren fra Dette kartet fordreide forståelsen av nordområdene i flere hundre år, og løy om kartografens egne forfedres oppdagelsesreiser i nord reiser som aldri fant sted. Det blir nok en artikkel ut av dette, regner jeg med. Du er ikke redd for kontroverser, tydeligvis! - Det er jeg ikke. Men man kan jo ikke la ting passere og gå upåtalt, når det beviselig er noe som er galt. Så selv om temperaturen er høy i debatten om the norsemen og deres bravader på denne siden av Atlanterhavet, særlig i disse internett-tider, så gjelder det å stikke fingeren i jorden og forholde seg til virkeligheten slik den vitterlig var. Sannheten er jo - i dette tilfelle, som så ofte ellers - vel så spennende som spekulasjonene! Intervju: Håkon Sødal

7 Årsrapport 2012 Sjømannskirken i San Francisco Her følger en litt forkortet versjon av årsmeldingen for 2012, ført i pennen - og presentert for menighetens årsmøte i februar - av sjømannsprest Hans-Jørgen Svartvasmo. Presentasjon Sjømannskirken i San Francisco kan betegnes som en typisk all round-kirke. Vår virksomhet preges av vekslingen mellom leseværelsets daglige store innslag av turister og andre tilreisende på den ene siden, og de mer stedfaste brukerne av våre faste aktiviteter på den andre siden. Fordelingen er ca 40/60. Alle aldersgrupper er representert, men tenåringer utgjør det minste brukersegmentet. Året som har gått kort oppsummering Vårt mål for 2012 var å utarbeide og innføre ny gudstjenesteordning, og å arbeide aktivt for å forankre den i menigheten. Vi er overbevist om at et godt, fast gudstjenestetilbud alltid utgjør fundamentet i vår virksomhet. Det er også en nødvendig forutsetning for at vi skal kunne bidra til å realisere sjømannskirkens visjon å gi mennesker mot til tro, håp og engasjement. Det er vårt håp at de som oppsøker kirken skal oppleve ekte gjestevennskap. Vi er opptatt av å møte våre brukere på en måte som bekrefter deres uendelige verdi, og vi arbeider for at alle brukere, enten de er fastboende, ex pats, eller andre, skal kunne identifisere seg med sjømannskirken og kjenne tilhørighet her. På samme måte er det også vårt ønske at vår tilstedeværelse bidrar til en reell opplevelse av trygghet for nordmenn som oppholder seg her i byen. For at vi skal kunne være kirke for flest mulig, er vi oppsøkende, og vi legger vinn på å bygge bro mellom det amerikanske og det norske. Det er ikke vanskelig å identifisere seg med sjømannskirkens visjon og verdier. Vår utfordring ligger i å leve ut disse verdiene i vår daglige virksomhet, i møtet med våre brukere, og i møtet med USA og amerikanere! Noen nøkkeltall fra Samlet ordinært besøk: Antall gudstjenester: Antall gudstjenestedeltagere: Antall nattverdgjester: Antall døpte: Antall konfirmerte: Antall vielser: Syke-, hjemme-, fengselsbesøk: Signe Maria, en av de mest trofaste på Smårollingene; her sammen med sjømannspresten! Dåpen - inngangen til menigheten!

8 Årsrapport forts. Kommentarer til nøkkeltallene Til tross for at kirkens samlede besøk har øket, ser vi at såvel gudstjenestebesøk, som nattverdsøkning har gått ned med om lag 15% fra Hadde dette vært en tydelig tendens gjennom alle årets måneder, kunne vi ha snakket om en tendens, men slik statistikken ser ut, krysser de to grafene hverandre gjentatte ganger gjennom året. En mulig forklaring kan allikevel være at flere enn normalt søkte til kirken i tiden fra 22. juli 2011 og en stund videre. Når det gjelder antall frivillige (anslått til ca 40 personer), er tallene usikre, i og med at vi ikke foretar en systematisk registrering. Til timetallet (frivillig innsats: ca 650 timer) er det verd å bemerke at tre tilreisende volontører til sammen sto for over 400 timer lesesalsvakt og annen frivillig tjeneste. Hvordan gikk det? Mål for 2012: - Å utarbeide og innføre ny gudstjenesteliturgi og å arbeide for å forankre den i menigheten. Vurdering: - Liturgien er innført, og den har blitt overveiende godt mottatt. - Dialog har ført til bearbeidelse og endringer. Nye mål Vi er inne i en mål/plan-prosess, med bidrag fra utenlandssjef. Antall årsverk Antall årsverk utsendt fra Norge: 3,6 stillinger. 0,6 er ubesatt, og søkes fortløpende inndekket av vikar. Lokale årsverk: 0,3. Besøkssteder utenom kirken/enheten Saratoga. 1 gang pr år (jul). Vi har også ansvar for Calgary, men det har vist seg at ingen av de suksessivt vekslende kontaktpersonene har fulgt opp våre initiativ. Skipsbesøk Det var ingen skipsbesøk i 2012 heller. Økonomi Kirkens økonomiske status kan betegnes som sunn og stabil. Vi er stadig vekk gjeldfrie, og hadde ingen store, ekstraordinære utgifter eller inntekter i Vi gikk fra fond til cash på et gunstig tidspunkt, og unngikk dermed et større tap i verdipapirmarkedet. Styret v/treasurer ser for tiden på nye muligheter, langsiktige investering og sikring av vår kapital. Styret har oppmerksomheten rettet mot økonomien, og ser at tradisjonelle inntektskilder kan synes mer usikre i fremtiden. Den fastboende kolonien, som bidrar tungt med både rede penger og fundraising-innsats, blir stadig eldre, og vi må finne måter å kompensere for dette på. Potensialet for lokale inntekter er først og fremst knyttet til enkeltpersoner og mindre bedrifter, da vi ikke har noe særlig nærvær av store norske virksomheter lokalt her i Bay Area. Vi prøver også å finne nye mulige former for fundraising-event er i våre egne lokaler. Studenter er alltid velkommen i sjømannskirken. Her er Hege, lykkelig vinner av marsipan-grisen på student- og au pair-middagen i desember! Arrangementsoversikt I årsmeldingen for 2012 fremkommer det en del statistisk materiale, først og fremst knyttet til det samlede besøk og gudstjenestebesøket i Som de fleste vet, er det relativt stor aktivitet uken igjennom - året igjennom - ved kirken vår. Derfor har vi også satt opp en oversikt over de arrangementstypene som dominerte vårt program siste år: Arrangementsstype Antall Totalt antall arrang. deltakere Tabitha Tabitha arbeidsmøte Tabitha, rydding/dugnad 8 68 Huldra Barn og foreldre-treff Smårollingene Au pair-treff 4 16 Studentmiddager Konserter/kulturarrangementer * *Under kulturarrangement er våre 17. mai-feiringer tatt med. Som man vil se, utgjør dette 95 arrangement. I tillegg kommer vielser, gruppebesøk, basar, julaftensarrangement og mye mer. Tilsammen var det 53 gudstjenester og 151 øvrige arrangement på kirken i løpet av forrige år. I tillegg til dette kommer stab og frivilliges deltakelse på andres arrangement, f.eks. Norway Day Festival, SWEA s julebasar, Nordmanns-Forbundet, Sons of Norway, The Norwegian Club, The Norwegian Women s Club, Den norske Fiskeklubb etc. etc. Hans-Jørgen Svartvasmo, sjømannsprest

9 Årsrapport forts. Brukergrunnlaget i tjenesteområdet Ca antall nordmenn i tjenesteområdet 2012: - Fortsatt et usikkert tall, men etter samtaler med generalkonsulen, er det rimelig å oppjustere estimatet til kanskje så mange som Definering av viktigste brukergruppe (studenter, expats, fastboende, sjøfolk): - Vi har identifisert fire hovedgrupper: Fastboende (emigrerte), personer på lengre, temporære opphold (expats), personer på korttidsopphold (månedsperspektiv) og turister. Trolige utviklingstrekk for brukergruppene: - Vi ser at de fastboende blir stadig eldre, og tror denne trenden vil fortsette. Det vil med stor sannsynlighet medføre behov for bredere diakonal innsats. Det later også til at det er et økende antall personer på langtidsopphold. Oppsummering og avslutning Også denne gang kan vi se tilbake på et år preget av god, stabil virksomhet, med jevn oppslutning om våre arrangement og en gledelig tilstrømning av besøkende utenom arrangementene. I 2013 vil det være viktig for oss i San Francisco å få på plass gode mål og planer for virksomheten, med spesielt fokus på de enkelte brukergrupper, kontakten med dem, og ivaretakelse av deres behov, slik at vi på best mulig vis kan bidra til å virkeliggjøre Sjømannskirkens visjon og verdier. Feiringen av Thorbjørn Egner i desember, et samarbeidsarrangement med Nordmanns-Forbundet, gav staben, her representert ved Gro Sødal og Hans-Jørgen Svartvasmo, en ypperlig anledning til å slå seg løs. Dagfinn Kvale (til venstre) kåserte. Takk til Knut Akseth, og velkommen til Irene Lindbeck Tibbits! På menighetens årsmøte i februar ble Knut Akseth takket av som leder av kirkestyret, en posisjon han har innehatt siden Han ble også takket for sin innsats for kirken på så mange øvrige måter gjennom disse årene. Nå overtar Irene Lindbeck Tibbits som leder av kirkestyret. Hun får med seg Fred Collins, som ikke stod på valg i år, Åse Pettersen Bailey, som har stilt seg til rådighet for en tredje periode i styret, og Trine M. Izing (ny), som ble nominert til det ledige setet i styret etter at Knut Akseth trådte ut. Det er Sjømannskirkens hovedstyre i Bergen som formelt oppnevner styremedlemmene på bakgrunn av nominasjonen på dette årsmøtet, noe vi forventer blir gjort i løpet av mars. I tillegg til disse lokale medlemmer av kirkestyret, fortsetter Sten Arne Rosnes, Audun Myhre, Helge Taranrød, Hans- Jørgen Svartvasmo og Håkon Sødal i sin styreverv. Velkommen til sjømannskirken! Frederick Collins Åse Pettersen Bailey Trine Monique Izing

10 En lang og innholdsrik reise Irene Lindbeck Tibbits nyvalgt leder av kirkestyret Irene Lindbeck Tibbits har en livshistorie som er vel verd å bli kjent med. Da hun var ganske liten, under Andre verdenskrig, opplevde hun å bli evakuert fra Nord- Norge. Da sovjetiske styrker i 1944 var på offensiven fra nord, valgte de tyske okkupasjonsstyrkene den brente jords taktikk. Og de skadelidende var selvsagt sivilbefolkningen. Blant disse sivile var også Irene og hennes familie, som da bodde i Børselv i Porsangerfjorden. - Vi rømte til fjells, slik mange av våre naboer gjorde det, forteller Irene. Flere hundre mennesker etablerte seg i medbragte telt og prøvde å klare seg som best de kunne. Det var heldigvis lite snø det året, og det gjorde det noe enklere for oss. Vi ble selvsagt funnet av tyskerne etter noen få dager, og bragt ned til bygda igjen. At det var lite snø, ble nå ufordelaktig for dem som hadde prøvd å skjule verdifulle eiendeler og gravd dem ned under flukten. Alt ble selvsagt funnet av tyskerne. Hva skjedde med dere etter at dere var blitt funnet? - Vi ble sendt på lastebiler til Alta, hvor vi ble bragt ombord på forskjellige båter som tok oss sørover langs kysten. Fra vår familie var det bare min mor og jeg som ble sendt avsted. Min far ble igjen i nord. Heldigvis var Nordsjøen som et speil, så turen gikk fint. Vi endte foreløpig opp i en oppsamlingsleir i Trondheim, og derfra plassert rundt på forskjellige gårder. Min mor og jeg ble sendt til en gård i Sogge, en bygd i Møre og Romsdal, hvor vi bodde til mai-dagene Jeg var fire år. Litt av en opplevelse for en liten pike! Hva gjorde dere etter krigen var over? - Min mor og jeg reiste til venner i Moss, hvor vi ble gjenforent med min far. Han hadde vært med i Alta Bataljon og hadde med seg et gevær. Jeg husker ennå at jeg var redd da jeg møtte ham. Jeg krøp bak en stol; jeg var redd han var en tysk soldat! Jeg hadde for øvrig mareritt om tyske soldater i årevis etter krigen; selv om vi jo også opplevde at de ønsket å innynde seg hos oss barn. Etter tre år i Moss vendte vi igjen tilbake til Nord-Norge. Der gikk jeg folkeskolen ut, før vi igjen vendte nesten sørover denne gang til Oslo. Der fullførte jeg gymnaset. Vi er kommet til 1961; og du slo deg ikke til ro i Oslo? - Etter endt skolegang fikk jeg en jobb i et firma i Oslo som het Statistikk-kontoret for Skadeforsikring. Så en dag fikk jeg øye på en annonse i Aftenposten om au pairtjeneste i USA. Jeg søkte på det, og endte opp i byen Astoria, helt nord i Oregon. Her tjenestegjorde jeg i ett år, som var kontrakt-tiden. Da året var omme, tok jeg bussen sørover, og havnet i San Francisco. Jeg var naturligvis på jakt etter jobb, og fikk en jobb som bokfører. Den hadde jeg i to år. Da fikk jeg rede på at Pan Am søkte etter flyvertinner. Eventyrlysten som jeg var, leverte jeg inn en søknad. Dette skulle bli retningsgivende for de neste 22 år av mitt liv. Det var ikke hvilket som helst fly du etter hvert fikk jobb på! - Jeg jobbet først som «vanlig» flyvertinne og etterhvert purser. Jeg fikk reise til eksotiske steder som Hawaii, Fiji, Tahiti, samt flere land i Afrika, Midt-Østen og Asia. Det var utrolig spennende! Etter fjorten år ble jeg tilbudt jobb på flyet som gikk under navnet «White House Press Charter». Det er det flyet som følger «Air Force One» rundt omkring i verden. Med dette flyet reiste den del av den amerikanske presidentens stab og støtteapparat som ikke var med i «Air Force One». Også folk fra Secret Service og representanter for verdenspressen var med i det flyet. Jeg tenker meg at dette er det lengste en norsk flyvertinne kan komme på akkurat den karrierestigen, hva sier du til det? - Det er det nok. Det var ytterst få som ble tilbudt jobb på dette følgeflyet. Og det fine med akkurat den jobben, er at det er noenlunde samme stab som tjenestegjør der hele tiden. Vi flyvertinner fikk derfor veldig god kontakt med hverandre, en kontakt vi vedlikeholder fortsatt. Dette var i Jimmy Carters og Ronald Reagans tid som presidenter. Traff du dem, og snakket du med dem noen gang? - Ja. Vi ble flere ganger presentert for dem. Men noen samtaler på tomannshånd ble det naturligvis ikke.

11 Men vi ble veldig godt kjent med staben, også presidentenes aller nærmeste medarbeidere - og med pressefolkene. Vi snakker her om en lang «reise» for en nord-norsk kvinne: Den 6. juni 1984 stod du nemlig sammen med president Reagan ved Omaha Beach på den franske vestkysten, under 40-årsminnet for D-dagen. Hvilke tanker gjorde du deg da? - Det var en helt spesiell opplevelse. Førti år før var jeg tilstede ved det andre frontavsnittet i Europa, da Den Røde Hær presset på nordfra. Nå stod jeg og kikket utover stranden hvor så mange soldater var blitt meid ned under den allierte invasjonen, sammen med verdens mektigste mann. Kong Olav var for øvrig også tilstede på en av de andre strendene under disse markeringene. Så det var noe helt spesielt å være med på dette. Amerikanerne har imidlertid lite kunnskap om det som skjedde i nord under krigen. Ja, selv for mange nordmenn er kampene i nord og tyskernes retrett ikke så godt kjent. I lærebøkene dreier det seg jo i hovedsak om kampene på kontinentet eller i Stillehavet. Norsk TV-2 sendte i januar i år en dokumentar om deg og dine opplevelser, i serien «Eventyrlige nordmenn i Amerika». Hvordan var det å komme sånn i fokus for noe som skjedde for så lenge siden? - Jeg har lest masse om krigen, og bearbeidet mine minner gjennom hele mitt voksne liv. Det kom derfor ikke egentlig opp noen nye elementer gjennom TVproduksjonen. Så det å komme i fokus var først og fremst rart. Med Pan Am-tiden er det jo også slik at det mest dreier seg om hyggelige minner. Det er jo fantastisk hva som kan skje gjennom et menneskes liv! Min historie er bare ett eksempel på det. Du fikk også besøke «ditt» gamle fly, som et innslag i dokumentaren? - Vel, det var egentlig ikke det flyet jeg gjorde tjeneste på, jeg fikk besøke, men selve «Air Force One». Det flyet Ronald Reagan brukte under sin tjeneste som president, er nå på et museum, lokalisert i Reagan Library. Alle presidentene har et historisk minne i form at et «utvidet library», og Reagans museum ligger altså i Simi Valley, Sør-California. Der har de samlet en stor mengde dokumentasjon fra hans president-tid, blant annet flyet. Jeg var flere ganger om bord på dette flyet under min tjeneste som flyvertinne, og kjente pilotene godt. Så det var moro å komme ombord igjen. Jeg var kjent i flyet og kunne fortelle TV-seerne litt om hvordan ting artet seg den gang. Det var forresten også moro at sjømannskirken ble så fint presentert i TVprogrammet, siden kirken her betyr mye for meg og andre norske i området. Irene takker ja til nye utfordringer I boken om Tabitha-damene, produsert av Trond Gilberg og Helene Sobol i 2009, fortelles det at du giftet deg i sjømannskirken i San Francisco. Hvordan kom dette til? - Som flyvertinne hadde jeg i sytten år fast tilhold eller «base» i New York; det var også der jeg hadde tatt utdannelsen min. Jeg gikk ofte i sjømannskirken på Manhattan. På begynnelsen av 1990-tallet flyttet jeg imidlertid til San Francisco igjen, for å kjøpe og drive et reisebyrå her. Da kom jeg i kontakt Bob Tibbits, som var økonom. Vi «fant tonen», og giftet oss i Sjømannskirken var et naturlig valg. Dessverre fikk Bob kreft få år senere, og gikk bort i Nå sitter du som den første kvinnelige styreleder ved sjømannskirken, etter over seksti års sjømannskirkehistorie i San Francisco. Du ble til og med direkte valgt av menigheten på årsmøtet i februar. Hvordan oppleves det? - Dette er en ytterligere skjebnefull hendelse for meg. Jeg har også sittet i kirkestyret en tidligere periode, og ble medlem i styret på nytt i fjor. Så jeg vet jo noe om hva jeg går til. Jeg er glad for å kunne stille meg til rådighet - også som styreleder. Det viktigste for meg nå er at jeg med min innsats kan bidra positivt og gjøre noe som er til det beste for sjømannskirken her i San Francisco. Her gjør TV-2 opptak av Irene Lindbeck Tibbits i cabriolet utfor Hyde Street. Dokumentaren om Irene ble sendt på norsk fjernsyn i januar i år Intervju: Håkon Sødal

12 Siden sist... Lykkelige øyeblikk De omlag tyve personene som avsatte fredagskvelden 18. januar til et litteraturforedrag i sjømannskirken, fikk et hyggelig møte med nyere norsk litteratur! Huldras møte ble åpnet for at flere interesserte kunne få anledning til å lytte til førsteamanuensis Kjell Ivar Skjerdingstad ved Høgskolen i Oslo. Skjerdingstad er dr. art. i nordisk litteraturvitenskap. Han var på besøk i San Francisco, og stilte i den anledning sin kompetanse til disposisjon. Mange hevder at nyere norsk litteratur er veldig problemfokusert og dyster. Kjell Ivar Skjerdingstad hadde derfor valgt å presentere det han kalte lykkelige øyeblikk i denne litteraturen, med utgangspunkt i forfatterne Herbjørnsrud og Bråtveit, Fosse og Ruste, samt Solstad og Loe. Skjerdingstad knyttet på en spennende måte det hele sammen - med kommentarer til nyere norsk litteratur generelt og til disse forfatterne spesielt. Vi gikk alle litt klokere fra litteratur-samlingen, med enda større lyst til å gjøre oss kjent med den nyere norske litteraturen. Takk til Skjerdingstad for et interessant foredrag - og velkommen tilbake! Sondre Norheim På Nordmanns-Forbundets åpne arrangement om skipionéren Sondre Norheim - i januar; deltok Paula Nesheim Baker med et mini-kåseri, der hun blant annet fortalte om hennes forbindelser til Morgedal og Sondres slekt. En kort innføring i skibindingens historie ble det også tid til. Her vises kandahar-bindingen frem for publikum. Sangtimene engasjerer Ellers ser det ut til at folk hygger seg på de kvartalsvise sangtimene i kirken. Bildet til høyre er fra vinter-sangtimen i februar, hvor sneens, skøytenes og skienes gleder ble besunget. Vi tillater oss imidlertid å kommentere at noen av deltagerne fremførte sangene med en aldri så liten fryd over at det tross alt er noe behageligere vinterstid langs Californias langstrakte kyst enn i norske dalfører! Det BLIR fundraiser! Idet Fra Kirkebakken går i trykken, får vi en hyggelig melding om at Huldra vil arrangere fundraiser lørdag 20. april i sjømannskirken. Hold av dagen! Nærmere informasjon vil bli gitt i nyhetsbrevene og på hjemmesidene våre:

13 Tabitha - notiser og takk! Rolf Ruud - In Memoriam Fortsetter som leder av Tabitha Etter foreningens årsmøte i februar er det klart at Ragnhild Collins fortsetter som leder av Tabitha. Her poserer hun ved flagget utenfor kirken! Takk for USD Ellers takker kirken for årets donasjon (2012) fra Tabitha, som ble på dollar. Gavesjekken ble overlevert på Tabithas julelunsj på The Norwegian Club før jul. Julebasaren Ellers er Tabitha-damene godt i gang med forberedelsene til julebasaren Det går ikke mange dagene fra fjorårets julebasar er vel gjennomført, før man vender seg mot neste! Imponerende! Treasure Sale lørdag 23. mars Omtrent når Fra Kirkebakken kommer ut denne gang, arrangerer Tabitha såkalt Treasure Sale. Dette er en oppfølger av fjorårets White Elephant Sale - og er i realiteten det man i Norge vil kalle et loppemarked. Dette er en fundraiser-operasjon til beste for kirkens økonomi. Her vil det bli mange flotte - og nostalgiske - ting til salgs. Nytt og gammelt om hverandre! Det blir salg av kaffe, te, rundstykker og vafler. Om formiddagen blir det også silent auction. Velkommen innom sjømannskirken lørdag 23. mars. Åpningstiden er fra kl 1000 til kl One of the pillars of the Norwegian Seamen s Church has left our community. Rolf Ruud withdrew from life Sunday, 24 th of February. In a way it was a symbolic farewell. He died the same day as the Norwegian Church in San Francisco held its Annual Meeting, the Church he has been a part of and loved for the last 53 years. Rolf may not have been in the foreground for some time. His illness and age explains it. On March 12 he would have turned 89 years. Rolf Ruud was actually born at Skotterud, Eidskog in Norway, but grew up in the centre of Oslo. At a young age, he was employed in Braathen Safe, years before it became a part of Scandinavian Airlines (SAS). He was a sought after guide for Americans visiting Norway. One of the many tourists he met, invited him to come to America, and if he came, Rolf would be guaranteed a job. Like so many immigrants had experienced before him, this decision changed his whole life. After having lived in Los Angeles for two years, Rolf headed for Berkeley in He became a full-fledged travel agent, being the Director of Bennett Travel Agency in Northern California for 31 years, later to become a popular cruise director for Seabourn Cruise Line, even seeing to it that Sjømannskirken was granted cruises for its Bazaars/Silent auctions. What Rolf Ruud considered the most important in his life, was that he met, the one and only Edda in Hollywood in They were married in Biri kirke, before settling in Fairfax where they raised two children, Anne Berit and Erik and were blessed with son- and daughter-in-law and 5 grandchildren, happy to see them all living on the West coast. Rolf Ruud took contact with the Norwegian Seamen s Church shortly after he arrived to San Francisco and it didn t take long until he was asked to join the Board, helping us out in so many ways, also practical. Together with Christian Blom, Iver Lyche and Ole Kalve, Rolf Ruud watched and saw to it that the economy of the Church was in good shape. When the building 2454 Hyde Street was bought to become a Church in 1951, the living room was turned into a sanctuary. The beautiful glass windows were covered up. Who can forget seeing Rolf Ruud on the ladder, bringing the stained glass windows back to its original glory, for the 50 th Anniversary of the Church. As Norwegians, Norwegian-Americans and Scandinavians in general, we are grateful to Rolf Ruud for much. We send our condolences to Edda and the whole family and lyser fred over Rolfs gode minne. Dagfinn Kvale, Pastor emeritus

14 Vi ska flytta till San Francisco! Svenska Kyrkan Våra barn, släktingar och vänner blir nog först lite förvånade men sedan glada. Alla säger: Vad spännande! Vad ska du göra där och vad ska Jan göra? Nu efter en månad här i Bay Area kanske vi kan börja svara på frågorna, och visst är det spännande! Jag heter Åsa Sjöberg och är född i Luleå i Norrbotten. Där växte jag upp med mamma och pappa och 8 syskon. Själv har jag tre barn och 6 barnbarn. Jag har varit diakon i drygt 25 år. De senaste åren har jag arbetat i Härnösands domkyrkoförsamling där jag varit föreståndare för ett integrationscafé och värmestuga som heter Café Trädgårn. Nu har jag börjat mitt arbete här i San Francisco och redan trivs jag mycket bra. Tillsammans med mig kommer också min man Jan. Han är pensionerad präst och han har redan hittat många ideella uppgifter i kyrkan, både i svenska och norska församlingen. Det är spännande att få lära känna alla församlingsbor, staden och omgivningarna runt San Francisco. Det varma välkomnandet som vi har mötts av har betytt väldigt mycket för oss. Jan og Åsa Sjöberg ved det svenske flagget på sjømannskirkens balkong Vill du veta mer om pärlorna i Frälsarkransen, se: - eller kontakta mig: tfn Schema våren 2013, april juni: För ganska många år sedan började jag använda bönebandet Frälsarkransen/Kristuskransen både i min personliga bön och i arbetet. Ett enkelt armband med färgade pärlor där varje pärla har en särskild betydelse. Eftersom pärlbandet betyder så mycket för mig vill jag gärna nämna om några av pärlorna för er. När jag håller om den gyllene pärlan påminns jag i min bön om Gud Skaparen, Jesus Frälsaren och Den Heliga Anden Livgivaren. De röda pärlorna talar om vilken kärlek Gud visat oss då Jesus Kristus dog för vår skull, men också att jag är kallad att ge Guds kärlek vidare till andra. Den svarta pärlan påminner mig om natten och döden. Men döden är inte slutet. Den vita pärlan, hoppets och uppståndelsens pärla talar om att Jesus har besegrat döden för dig och mig. Så hela påsken ryms i Frälsarkransen. Gud välsigne dig. Åsa Sjöberg, diakon Fredag 12/4 kl Barn och Föräldragrupp Lördag 13/4 kl Gudstjänst, Los Altos Lutheran Church Söndag 14/4 kl Gudstjänst, Sjömanskyrkan SF. Efter gudstjänsten följer församlingens årsmöte Söndag 14/4 kl Au pair-träff Fredag 26/4 kl Barn och Föräldraträff Söndag 28/4 kl Musikgudstjänst i Tiburon, Shephard on the Hill Lutheran Church Fredag 10/5 kl Barn och Föräldraträff Söndag 12/5 kl Gudstjänst, Sjömanskyrkan Fredag 24/5 kl Barn och Föräldraträff Fredag 7/6 kl Barn och Föräldraträff Söndag 9/6 kl Gudstjänst. Kyrkoherde Pernilla avtackas Söndag 9/6 kl Nationaldagsfirande

15 min for ger ja lu syn og le Hal slag, jeg stod stod Du dis, di dag re sto det ra pa I For i pris. dag! sers ke Frel pås ven vet: ha li: i på ter tror bloms i vant og som rant. fred. fri er opp har gen ven mor sjel ven ke min det blant jeg ker det le er gra av opp gra er pås fra opp da.. ket verk len so te for brak full is Du som gens ble da Du fre di Lang for de ten di tet for smel.. led, svant, og for get pla angst dø angs i de fra opp inn jeg gikk stod Du dag di I For Musikk: Håkon R. Sødal, 2012 Påskemorgen Tekst: Dagfinn Kvale, 2011

16 Konserter og kultur-arrangementer i sjømannskirken fremover When East met West a thousand years ago Nordmanns-Forbundet inviterer til et åpent arrangement, der forskeren og forfatteren Kirsten A. Seaver kåserer over et spennende tema om forbindelsen mellom nordboerne på Grønland og det nord-amerikanske kontinent i vikingetiden og fremover. Arrangementet avholdes søndag 7. april kl Se forøvrig intervju med Kirsten Seaver foran i kirkebladet. Sangtime: Norge i rødt, hvitt og blått Vårens sangtime legges til søndag 19. mai etter kirkekaffen. Da henter vi frem flere av våre nasjonale sanger, og avslutter nasjonaldagsfeiringene med en skikkelig sangstund i kirkestuene. Håkon Sødal, sjømannskirkens organist, leder allsangen. Duo Saxe Søndag 26. mai kl 1300 blir det duo-konsert med klassisk musikk i sjømannskirkens stuer. Da får vi besøk av Charlotte Udø Kjeldsberg og Runar Kjeldsberg, som spiller henholdsvis tverrfløyte og gitar. De to har nylig avsluttet sine master-studier; Charlotte i Belgia og Runar i Nederland. De har spilt sammen i over ti år, og har holdt konserter i en rekke land. Dette er deres første tur til California, og vi er heldige som får anledning til å høre dem i sjømannskirken. I deres presentasjon av seg selv på internett - www. duosaxe.com - forteller de at de på sine konserter ønsker å bidra til en åpen og avslappet stemning, og ta et lite skritt bort fra det stive og høytidelige: Bare når folk føler seg avslappet og fri, kan det etableres en skikkelig musikalsk kommunikasjon! Det skulle ligge godt tilrette for dette i kirkestuene våre! Vi ønsker Duo Saxe velkommen, og håper mange i området vårt legger turen til sjømannskirken søndag 26. mai. Til orientering nevner vi at Duo Saxe også kommer til å holde konsert i Sacramento Guitar Society søndag 19. mai, i sjømannskirken i San Pedro 25. mai og i Ventura County Classical Guitar Society onsdag 29. mai. Foto: Eigil Korsager Trio-konsert Søndag 2. juni stiller trioen Annette Munkeby, Margrete Moen Birkedal og Håkon Sødal opp med et konsertprogram bestående av solo-, duett- og trio-musikk. Annette på saksofon, Margrete på flygel, og Håkon på flygel og trøorgel (harmonium/reed organ). Velkommen til et sammensatt program; noe av det har vært presentert for sjømannskirkens publikum tidligere, og noe har du garantert aldri hørt før!

17 INTE RIO R LIGHTING & DESIGN Project Management Vivian Gunnerengen Interior Designer Norwegian Quality Interior Design Services Cell Office Fax Website: iald.biz vivian@viviang.net Commercial Tenant Improvements Biotech / Electronics / Offices Restaurants/Retail/Historical Qualogy Construction, Inc De La Cruz Blvd., Suite 203 Santa Clara, CA Phone: Bjorn Haug bhaug@qualogy.biz License Number Affiliated w/casto Vacations CST# Tickets on SAS non stop SFO to Copenhagen. Sidsel will attend Innovation Norway/NTW tourism workshop at Røros, April 8 to 14 including post tour to Trøndelag/Trondheim. Create a family or friends group for specials on Cruises! SIDSEL MØLLER 1640 Tiburon blvd, Tiburon, CA siss.moller@casto.com m WASH CLUB (LAUNDROMATS) Three full-service and/or self-service locations in Marin County Corte Madera [self-service only]: 512 Tamalpais Dr. Sausalito: 1905 Bridgeway Blvd. Tiburon: 1690 Tiburon Blvd. Her er det plass til en støtteannonse til. Velkommen til å annonsere i Fra Kirkebakken! Worldwide Logistics Support j Lucky Travels Inc. Graphic Design - Fine Art - Illustration lissimor@yahoo.com

18 Bo luksuriøst og rimelig i San Francisco gjennom Sjømannskirkens hotellavtale! Suites at Fisherman s Wharf $149 one bedroom suite, sleeps up to 4 1 King and 1 Sofasleeper 2655 Hyde Street The Donatello Hotel at Union Square $149 studio, sleeps up to 4 1 King bed, 1 Sofasleeper 501 Post Street Inn at the Opera $149 one bedroom suite, sleeps up to 4 1 Queen, 1 Sofasleeper $129 studio - 1 Queen, sleeps Fulton Street Slik gjør du: Gå til Internett: Bruk kodeordet NORSK for å få vår pris. Telefon: Be om The Norwegian Seamen s Church s rate. Gode medhjelpere! Vi vil gjerne si en hjertelig takk til Mette Hopstock og Gjertrud Sandvik Davis, som begge har trådt inn som vikarer på leseværelset i sjømannskirkens åpningstid i løpet av de siste månedene. Vi har så absolutt vært avhengig av deres innsats på leseværelset! I tillegg til disse må vi også nevne Jette Arendrup, vår danske venninne, som i flere perioder har stilt opp som fast frivillig medhjelper på leseværelset mens hun har hatt opphold i Bay Area. Med denne takken er det ikke dermed sagt at deres tjeneste er over, men de fortjener å nevnes som gode medarbeidere og medhjelpere når det gjelder sjømannskirkens drift i det daglige - uten at vi dermed glemmer alle de andre trofaste frivillige, som også trår til når vi trenger det og ber om det! Hans-Jørgen Svartvasmo Sjømannsprest Introducing exceptional craftsmanship from Scandinavia. Scandinavian Artisan Xchange

19 Kirkelige handlinger ved sjømannskirken i San Francisco Døpte: 2. desember 2012: Nolan Hui Dibble, Cupertino 25. desember 2012: Julia Valentinovna Vikingstad, San José Viet: 22. desember 2012: Stefan Andreas Hermansson og Erika Therese Martinsson, Trollhättan 24. februar 2013: Emily Olivia Scully, Alameda Jonathan Burke Scully, Alameda Nasjonaldagsfeiringene 2013 I år kommer 17. mai på en fredag, hvilket gjør at sjømannskirkens arrangementer faller slik: Fredag 17. mai kl 1900: Høytidelig nasjonaldagsfeiring i sjømannskirken. Lørdag 18. mai kl 1300: Familie-picnic til West Fort Miley, med 17. mai-tog osv. Grunnlovsdagen i sjømannskirken Selve grunnlovsdagen, 17. mai, feires i sjømannskirken om kvelden kl Da blir det høytidelig samling i kapellet. Tale for dagen ved generalkonsul Sten Arne Rosnes, og kunstneriske innslag ved Margrete Moen Birkedal og Håkon Sødal. Etter samlingen i kapellet er det enkel servering i hovedstuene. Fest-antrekk. Kollekt til dekning av utgiftene. Hjertelig velkommen! Familie-picnic på West Fort Miley For tredje år på rad legger vi vår nasjonaldagspicnic til West Fort Miley, i nærheten av Cliff House, nordvest på San Franciscohalvøya nord for Ocean Beach. Picnic en blir arrangert lørdag 18. mai fra kl På West Fort Miley er det god boltreplass for små og store, og nydelig utsikt sydover mot Ocean Beach og utover havet. Området er avskjermet med store trær, så vi kan feire vår store dag nokså uforstyrret. Det er gode parkeringsforhold nedenfor fortet, og offentlige toaletter er tilgjengelige. Kjøreanvisning Kjør til du treffer Geary Street, om du kommer nordfra, østfra eller sørfra. Ta så Geary Street vestover så langt du kommer (dvs: ta til høyre der Geary Street-traséen deler seg i to ). Ta deretter 48th Avenue til høyre (nordover). Der er parkeringsplassene. Det vil stå et norsk flagg - og fra ca kl 1230 også en liten velkomstkomité - ved stien/ veien opp til området vi skal være på. Kommer du med buss, tar du Geary-bussen så langt den går, og spaserer fra stoppestedet. (Beregn litt god tid!) Bevegelseshemmet? De fleste vil kunne ta seg greit opp bakken til selve fortet. Men skulle noen ha behov for enklere tilgang pga bevegelseshemning, så ta kontakt med kirken noen dager i forveien. Vi vil ordne med innkjøringstillatelse for dem det gjelder. Programmet - De som har norske flagg, kan ta dem med seg til 17. mai-toget ellers har vi noen ekstra. - Vi serverer pølser, brus og is. - Det man ønsker utover dette, av kaker, kaffe/te, godteri og annet, tar man med selv. - Det blir selvsagt også leker for barn og voksne - og tale for dagen! - Under et arrangement av denne type er det ikke anledning til regulært salg av matvarer, drikke og flagg. Vi oppfordrer derfor folk til heller å gi en romslig gave til dekning av våre utgifter - før, under eller etter selve arrangementet. For pølser, brus og is må man jo ha på nasjonaldagen! Vindtett tøy! Ta med det dere trenger til å sitte på, samt godt og varmt tøy. Vindtette plagg vil kunne være nødvendig. - HJERTELIG VELKOMMEN!

20 Return Address: The Norwegian Seamen s Church 2454 Hyde Street San Francisco, CA Det skjer i sjømannskirken Mars: 16. kl Smårollingene 16. kl Lørdagsgrøt 17. kl Gudstjeneste 21. kl Tabitha 22. kl Barn og foreldre-treff 22. kl Huldra 23. kl Treasure Sale (slutt kl ) 24. kl Gudstjeneste med dåp (Palmesøndag) 31. kl Høytidsgudstjeneste (Første påskedag) April: 5. kl Student- og au pair-middag 6. kl Smårollingene 6. kl Lørdagsgrøt 7. kl Gudstjeneste 7. kl Nordmanns-Forbundet: When East met West a thousand years ago - med Kirsten A. Seaver 11. kl Tabithas arbeidsmøte 12. kl Barn og foreldre-treff 14. kl Svensk gudstjeneste 14. kl Au pair-treff 18. kl Tabitha 20. kl Smårollingene 20. kl Lørdagsgrøt Lørdag 20. april: Fundraiser! 21. kl Gudstjeneste 26. kl Barn og foreldre-treff 28. kl Gudstjeneste Mai: 4. Vi deltar på Norway Day Festival 5. Vi deltar på Norway Day Festival (ikke gudstjeneste) 10. kl Barn og foreldre-treff 10. kl Huldra 12. kl Svensk gudstjeneste 12. kl Au pair-treff 17. kl Nasjonaldagsfeiring i kirken 18. kl Nasjonaldagsfeiring med familiepicnic på West Fort Miley 19. kl Konfirmasjonsudstjeneste (Første pinsedag) 19. kl Sangtime: Norge i rødt, hvitt og blått 24. kl Barn og foreldre-treff 26. kl Gudstjeneste 26. kl Konsert med Duo Saxe Juni: 1. kl Smårollingene 1. kl Lørdagsgrøt 2. kl Gudstjeneste 2. kl Konsert med Margrete Moen Birkedal, Annette Munkeby og Håkon Sødal 7. kl Barn og foreldre-treff 9. kl Svensk gudstjeneste 9. kl Svensk najonaldagsfeiring 16. kl Gudstjeneste 23. kl Gudstjeneste 30. kl Gudstjeneste Det kan skje endringer i dette programmet, så følg med på hjemmesidene og i nyhetsbrevene!