Lærerveiledning trinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning 5.-7. trinn"

Transkript

1 «Kokeboka mi» er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen. Læreverket dekker alle kompetansemålene for faget og er i tråd med helsemyndighetenes kostråd. «Kokeboka mi» tilbys gratis til alle elever på trinn og trinn og suppleres med lærestoff på nettportalen mat.no Lærerveiledning trinn

2 Innhold Opplysningskontoret for egg og kjøtt utgave, 1. opplag 2013 Omslagsillustrasjon: Good Evening AS Sats: Bates AS Alle fotografier: Esten Borgos Forfattere: Ronny Lyseggen, Åse Kringlebotn Oversettelse til nynorsk: Kåre Vigestad Redaktør: Bjørn H. Simonsen Illustrasjoner: Bates United AS Sats: Helvetica Neue Trykk og innbinding: 07 Media AS www. mat.no Til deg som skal undervise i mat og helse på mellomtrinnet... side 4 Hva får elevene lære i mat og helse-faget?... side 6 Redskaper på kjøkkenet... side 7 Leksjon 1: Velkommen til kjøkkenet!... side 8 Leksjon 2: Bakestart... side 10 Leksjon 3: Mat av markens grøde... side 12 Leksjon 4: Middag for superhelter... side 14 Leksjon 5: Høstmat: bær, sopp og pannekaker... side 16 Leksjon 6: Velkommen til bords!... side 18 Leksjon 7: Frokost = kos!... side 20 Leksjon 8: Maten i verden... side 22 Leksjon 9: Voksemat... side 24 Leksjon 10: Søtt, salt, surt, bittert og umami... side 26 Leksjon 11: Tallerkenmodellen... side 28 Leksjon 12: Mat for kropp og sjel... side 30 Leksjon 13: Fra melk til ost og smør... side 32 Leksjon 14: Santa Lucia... side 34 Leksjon 15: Juleverksted... side 36 Leksjon 16: Juleavslutning... side 38 Leksjon 17: God mat av rester Leksjon 18: Utvikling av ditt eget produkt... side side 42 Leksjon 19: Forbered deg til kokkekamp... side 44 Leksjon 20: Kokkekamp!... side 46 Leksjon 21: Samisk mat... side 48 Leksjon 22: Ro, ro til fiskeskjær Leksjon 23: Tradisjonsmat... side side 52 Leksjon 24: Sjømat er kult!... side 54 Leksjon 25: Mat fra andre land... side 56 Leksjon 26: Påskebord... side 60 Leksjon 27: Mat på tur... side 62 Leksjon 28: Erter, bønner, linser og nøtter... side 64 Leksjon 29: Salat til middag... side 68 Leksjon 30: Sommeravslutning... side 70 Kopieringsoriginaler Maten og næringsstoffene (bokmål)... side 72 Maten og næringsstoffa (nynorsk)... side 73 Bakterievekst (bokmål)... side 74 Bakterievekst (nynorsk)... side 75 Eggets anatomi (bokmål)... side 76 Anatomien til egget (nynorsk)... side 77 Kornsorter (bokmål)... side 76 Kornsortar (nynorsk)... side 77 Årsplan og kompetansemål (bokmål)... side 78 Årsplan og kompetansemål (nynorsk)... side

3 Til deg som skal undervise i mat og helse på mellomtrinnet I et samfunn der mange barn blir oppfostret på ferdigmat, halvferdig mat og fast-food, er det viktig å lære bort grunnleggende matferdigheter. Kokeboka mi er inndelt i 30 leksjoner. Medfølgende digitale læringsressurser finnes på mat.no. Leksjonene følger skoleåret, med sesonger og høytider. Lærerveiledningen er skrevet som støtte til undervisningen og er et instruerende supplement. Den er skrevet med særlig tanke på lærere som underviser uten spesialisering i mat og helse-faget. Alle de viktigste matvaregruppene er tema i minst én av leksjonene, i tillegg til at jul, påske og sommeravslutning er viet egne små fester på skolekjøkkenet. Materiellet er utviklet av faglærere i ernæring, helse og miljø, ernæringsfysiologer og pedagoger som har sin hverdag på mellomtrinnet. Rådene om kosthold/ ernæring er i samsvar med de kostråden som er gitt av helsemyndighetene. Det kan bli knapt med tid til å lage all maten som er foreslått innenfor noen av leksjonene. Tidsbruken er avhengig av den enkelte elevgruppen, noe du som lærer er den beste til å vurdere fortløpende utover i skoleåret. Det viktigste er å lage «hovedretten» i hver leksjon, så får bakst, dessert og andre småretter heller være noe elevene kan prøve seg på hjemme. Økonomien på det enkelte skolekjøkkenet er også et tema. På skoler som gir faget høy prioritet, der skoleledelsen verdsetter matlaging og ferdigheter innenfor matlaging, er det økonomisk mulig å lage alle rettene som anbefales til de ulike leksjonene. På skoler som sliter med ressurser til matinnkjøp, må du som lærer prioritere, og kanskje velge bort det dyreste. En «trøst» er da at de sunneste basismatvarene, for eksempel kornprodukter, melk, egg, rotgrønnsaker, belgfrukter osv., er rimelige. Supplert med frukt, bær og grønnsaker fra skogen, fra hager og fra tilbud i butikken, kan likevel mange av leksjonene gjennomføres. Elevene får boka til odel og eie. Det er også beregnet ett eksemplar til deg som lærer, pluss fire ekstra eksemplarer som skal ligge fast på skolekjøkkenet. Tankegangen med Kokeboka mi er at elevene skal få lyst til å lage mat fra boka hjemme også. I tillegg skal de skrive, tegne, fargelegge, løse oppgaver, lime inn bilder og utskrifter fra Internett osv. i boka, slik at den blir deres helt personlige kokebok, full av gode minner fra skolekjøkkenet! Den aller beste læringen oppnås når leksjonene følger den foreslåtte rekkefølgen. Lærestoffet i elevenes oppgaver og tilleggsstoffet her i lærerveiledningen er i stor grad utformet etter denne rekkefølgen. Likevel er det selvsagt mulig å supplere med egne leksjoner annet lærestoff, og å kombinere retter fra ulike leksjoner. Leksjoner som henger sammen Noen av leksjonene henger sammen, i den forstand at maten lages i én leksjon og oppbevares til en senere leksjon, der maten er en del av en sammenheng. Dette gjelder: Leksjon 15: «Juleverksted», der småkaker bakes og leksjon 16: «Juleavslutning», der kakene spises. Leksjon 29: «Salat til middag», der det lages hjemmelaget is og leksjon 30: «Sommeravslutning», der isen spises, med varm sjokoladesaus til. Spesielle leksjoner Noen av leksjonene er spesielle på andre måter : Leksjon 15: «Juleverksted» Her er det foreslått oppskrifter for fire slag småkaker, i tillegg til hjemmelaget marsipan. Du som lærer må velge ut hva dere skal lage, på grunnlag av elevenes ferdighetsnivå. Vanskelighetsgraden er svært ulik. Leksjon 18: «Utvikling av ditt eget produkt!» Denne leksjonen kan det passe å gjennomføre over to uker. Da blir den første delen en planleggingsdel, mens gjennomføring og presentasjon for gruppen gjøres uka etter. Leksjon 19 og 20 henger sammen: «Kokkekamp!» Skoler som har gjennomført dette prosjektet, kan ikke få fullrost det for all læringen deg gir. Men prosjektet er krevende og må forberedes godt. Leksjon 27 Mat på tur Her skal elevene lære om matens energi, og om hvor viktig det er å bruke kroppen til uteaktiviteter. Det er viktig at du som lærer er oppmerksom på at sårbare emner som kropp og vekt kan komme opp. En morsom konkurranse å være med på «Årets kokkekampgruppe» (leksjonene 19 og 20) Hvordan verket er bygd opp Verket deler undervisningen inn etter en årsplan. Den består av 30 leksjoner. Hver leksjon inneholder: 1 elevdel, med oppskrifter, teori og oppgaver i Kokeboka mi. 2 Lærerdel i lærerveiledningen, med tips og gjennomgang av undervisningen, mer stoff og tips om andre kilder osv. 3 Digital læringsmodul på mat.no, som henger sammen med hver leksjon i elevboka. Hvordan hver leksjon i elevboken er bygd opp Ingress Hver leksjon starter med en ingress som forteller elevene hva de skal lære i leksjonen, og de aktuelle kompetansemålene i fagplanen er gjengitt. Ingressen er i tillegg ment å være motiverende for det videre arbeidet. Oppskrifter Hver leksjon i Kokeboka mi starter med oppskriftene. Vi har valgt å sette dem først i hver leksjon, fordi hovedvekten bør ligge på det praktiske arbeidet. Nøkkelspørsmål Etter oppskriftene følger teoristoffet. Det begynner med et nøkkelspørsmål. Nøkkelspørsmålet er ment som utgangspunkt for elevenes refleksjon rundt fagstoffet. Det er i tillegg ment som utgangspunkt for samtaler i gruppen eller klassen, der elevenes kunnskaper om temaet kan kartlegges. Teori Vi har forsøkt å begrense omfanget av teoristoffet i elevboka slik at det er tilpasset omfanget av undervisningen. Ytterligere fagstoff finnes i lærerveiledningen. Vi har valgt å la det være opp til den enkelte læreren å bestemme når de ulike teoribolkene skal plasseres i undervisningsforløpet. Lærerne vil likevel finne forslag her i lærerveiledningen under punktet «Forslag til arbeidsfordeling og rekkefølge i leksjonen». Spørsmål Spørsmålene har vi prøvd å dele inn etter Blooms læringstaksonomi. Elevene vil finne spørsmål som retter seg mot reproduksjon av fagstoffet, og mot analyse og vurdering. Oppdrag Enkelte leksjoner inneholder også forslag til oppdrag. Dette er større oppgaver, gjerne av praktisk art. Her kan elevene finne utfordringer av forskjellige typer. Vi har prøvd å variere undervisningen slik at elevene møter oppgaver som retter seg mot forskjellige læringsstiler. Oppdragene er ikke en obligatorisk del av undervisningen og bør være frivillige. Flere av oppdragene retter seg mot aktiviteter som elevene kan gjøre hjemme. Ferdighetsmerker Vi har valgt å motivere elevene ytterligere gjennom å plassere ferdighetsmerker etter sentrale leksjoner. Elevene kan selv fargelegge merkene når leksjonen er gjennomgått og oppgavene besvart. Læreren kan eventuelt kjøpe et sett med merker, for eksempel stjerner, og dele ut til elevene når de har oppnådd ferdighetsmerket. Stjernene kan elevene da lime oppå eller ved siden av det fargelagte ferdighetsmerket. mat.no En omfattende komponent til læreverket finner du på mat.no. Her kan elevene lage sine egne profiler. De kan finne, legge inn, dele og kommentere oppskrifter. De kan laste opp filmer og bilder av maten de lager. De vil finne ekstra teoristoff, ekstra oppgaver, quizer, filmer og ikke minst spillet «Mats og Mathildes store reise». I tillegg ligger hele elevboka der i digitalt format. mat.no flommer over av matkunnskap og matglede. Sidene er selvinstruerende, slik at du som lærer lett kan ta dem i bruk. Det omfattende opplegget er ment å være en tilleggsressurs som elevene kan arbeide med hjemme. Men sidene kan også brukes til undervisning på skolen. mat.no er opplysningskontorenes felles portal for mat og helse-faget. I tillegg til læringsressursene fra Opplysnings kontoret for egg og kjøtt inneholder sidene ekstra undervisningsopplegg og relevant informasjon fra: Opplysningskontoret for frukt og grønt frukt.no Opplysningskontoret for brød og korn brodogkorn.no Opplysningskontoret for meieriprodukter melk.no VIKTIG OM LÆREVERKET Elevene får Kokeboka mi til odel og eie. Det er også beregnet ett eksemplar til deg som lærer, pluss fire ekstra eksemplarer som kan ligge fast på skolekjøkkenet, hvis elevene ønsker å ta med kokeboka hjem. Da lager elevene maten etter disse fire ekstrabøkene. Tankegangen med Kokeboka mi er at elevene skal få lyst til å lage mat fra boka hjemme også. 4 5

4 Hva får elevene lære i mat og helse-faget? Redskaper på kjøkkenet Mange tror at faget mat og helse bare handler om å lage mat, men det er ganske mye mer enn det. Likevel er det viktig å huske at mat og helse er et praktisk fag, og at matlaging selvsagt er det aller viktigste! Før vi setter i gang med den første praktiske leksjonen i faget, er det fint å ta seg litt tid til å prate om forventninger til faget og spørre elevene hva de tror at de skal lære. Å lykkes med matlaging gir mestringsfølelse og trygghet, i tillegg til at elevene da kan kose seg mer på skolekjøkkenet. Det viser seg ofte at elever som er svake i teoretiske fag, blomstrer i mat og helse-faget, og at dette er et fag der også de er flinke. Hvis du ikke kjenner dem fra før, så bli litt kjent med elevene dine før dere begynner på det praktiske arbeidet. Hvis du ikke allerede har en oversikt over ulike mathensyn som må tas, er det lurt å spørre nå. Er det noen som er allergiske eller kanskje har en religiøs grunn til ikke å spise visse matvarer? Eller lag rett og slett et enkelt skriv til foreldrene, der de sier fra om deres barn har en allergi, en matintoleranse eller et religiøst betinget hinder mot å spise spesielle matvarer. Del dette skrivet ut til elevene og få det i retur så snart som mulig. Svarene fra foreldrene kan du bruke som dokumentasjon. Under introduksjonen av faget er det fint hele tiden å legge vekt på at dette er et fag som setter matglede, utforsking og oppdagelse av nye, spennende smaker i høysetet. Elevene kan glede seg til mange nye opplevelser! Utfordre elevene til å ha et åpent sinn og til å tørre å smake på mat de kanskje smakte da de var små, og som de ikke likte den gangen. Smakssansen vår utvikler seg gjennom hele livet! Før du begynner på den praktiske undervisningen, vil vi komme med et par oppfordringer til deg som lærer: Har du mulighet, så vis elevene mest mulig! Ta en gulrot i hånden, skrell den og kutt den i staver. Vis hvordan du holder grønnsakskrelleren, og hvordan du holder kniven når du skjærer. Vis hvordan du knekker et egg, ved å holde den ene hånden på bollen (eller koppen) og knekke egget med den andre hånden. Vis også hvordan du deretter bruker begge hendene til å dele eggeskallet, slik at egget faller ned i bollen. Bland sammen en deig mens elevene ser på! Finn fram redskaper og hold dem opp når du gjennomgår nye oppskrifter. Vis fram hvilke redskaper som er mest hensiktsmessige å bruke til de ulike oppgavene. Hvis det er første året du underviser i faget, vil du sikkert bli overrasket over hvor mange av elevene som ikke vet forskjell på en klut og et kjøkkenhåndkle, hva som er forskjellen på å skjære noe i staver og terninger, eller hva det vil si å elte en deig eller å sikte mel. Ta for deg nye ord og uttrykk og spør underveis om elevene vet hva ting heter. Mange har kanskje aldri sett en sellerirot og vet ikke forskjellen på salat og kål. Husk at det elevene lærer i timene dine dette året, kan ha stor betydning for hvilket kosthold og hvilke matvaner de får i framtiden. Du står overfor en stor og viktig oppgave men den er meningsfull og morsom! Lykke til med undervisningen i det mest populære, og kanskje aller viktigste, faget på skolen! For å lykkes med leksjonene i Kokeboka mi følger her ei liste over de kjøkkenredskapene skolekjøkkenet bør være utstyrt med. Mange av dem er avbildet i Kokeboka mi på side 138. Hvert bord bør ha: (nokså obligatorisk/nødvendig) 4 arbeidsboller 4 arbeidstallerkener 4 skjærefjøler (ikke for små) 4 tresleiver 4 rørespader i tre 4 plastvisper 4 slikkepotter (helst i silikon) 1 øse 1 hullspade (hulløse) 2 gode kokkekniver 2 gode rotkniver 2 stekespader 1 potetskreller 1 rotskreller 1 potetgaffel 1 potetmosejern 2 stekepanner (forskjellig størrelse) 4 kjeler 1 stor kjele 1 kjøkkenvekt 1 håndmikser 1 dl- mål 2 ½ dl- mål ½ l- mål 1 l- mål 1 måleskjesett 1 melsikt 1 dørslag 1 rivjern 1 sitruspresse 1 eggedeler 1 boksåpner 1 kjernehusutstikker 1 melpensel 1 smørpensel/eggepensel 1 saks 1 ostehøvel 2 kjevler 1 pizzahjul 1 springform (22 eller 24 cm) 4 brødformer 1 stor ildfast form 4 teskjeer (arbeids-) 4 spiseskjeer (arbeids-) 4 gafler (arbeids-) 4 kniver (arbeids-) 4 glass 4 tallerkener 4 suppeboller 4 dessertasjetter 4 kopper/skåler eller krus 4 spisebestikk (gafler, kniver, skjeer, teskjeer) serveringsbestikk potetskje sauseskje (liten øse) 2 avlange fat 1 rundt fat 1 rundt glassfat 1 stor glassbolle 2 små glassboller/skåler 1 glassmugge 1 stålmugge 4 små skåler (smaksskåler) håndklær kluter oppvaskbørste grønnsak- skrubb plastfolie bakepapir En stor fordel om kjøkkenet også er utstyrt med: 1 elektronisk kjøkkenvekt 1 elektronisk steketermometer 1 stor kjøkkenmaskin (matprosessor) 1 hurtigmikser 1 stavmikser 2 brødkniver salatbestikk 1 liten langpanneform 4 ildfaste porsjonsformer evt. 1 suffléform Bak i Kokeboka mi, på side 138 er det en dobbeltside med bilder av mange kjøkkenredskaper. Det kan være lurt å studere redskapene før matlagingen starter. 6 7

5 LEKSJON 1 LEKSJON 1 Velkommen til kjøkkenet! lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber vurdere kva god måltidsskikk inneber Hva tror du kan skje hvis du glemmer å vaske hendene før du lager mat? Nøkkelspørsmålet skal anspore elevene til å tenke over hvorfor hygiene er så viktig. I tillegg er det en god anledning for deg som lærer til å avdekke hvilke kunnskaper elevene allerede sitter inne med. Forklar hvorfor det er så viktig med hygiene på kjøkkenet. Maten i leksjon 1: Frokostblanding side 7 Smoothie side 7 1 Håndvask begrunnelse (se nedenfor) 2 Omvisning bli kjent på skolekjøkkenet 3 Gjennomgå kjøkkenredskapene, se sidene i Kokeboka mi, og framhev de som skal brukes i leksjon 1 (kokkekniv, tresleiv, slikkepott). 4 Gjennomgå hygienereglene (side 8 i Kokeboka mi). 5 Vis elevene hvordan stekeovnen virker (til å lage frokostblanding, med bakepapir på stekebrettet), og hvordan en hurtigmikser eller matprosessor virker (til smoothie). Vis hvordan vi bruker grytekluter når vi skal ta et varmt stekebrett ut av ovnen, og vis hvor vi kan sette det varme brettet (det vil si stekeplatene) på kjøkkenbenken med gryteunderlag under eller på stålplaten ved siden av oppvaskkummen. Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Dersom en elev har nøtteallergi, må gruppen lage en frokostblanding uten nøtter (se for eksempel oppskrifter på brodogkorn.no). Hvis en elev har diagnosen cøliaki, må dere lage frokostblandingen av glutenfrie havregryn. Ved laktoseintoleranse kan man bruke laktosefri melk til frokostblandingen. Ved allergi for melkeprotein (sjelden) kan melk erstattes av soya-, havre- eller rismelk. Vis også riktig teknikk til å hakke nøttene, det vil si at du holder spissen på kokkekniven i ro ned mot fjøla med den ene hånden, mens du løfter kniven og hakker nøttene med den andre hånden. Fire elever samarbeider om å lage frokostblanding og anretter og dekker bordet. To elever lager smoothie like før dere skal spise (så den er nylaget), mens de to andre anretter frokostblandingen og dekker bordet. 6 Alle spiser samtidig. 7 Læreren gjennomgår riktig oppvask. Elevene rydder bordet, vasker opp, rydder og vasker. Tell opp hvert enkelt kjøkken og pass på at alt er tørket og ligger pent på plass. Første gang på skolekjøkkenet Inndeling i grupper og en omvisning i skuffer og skap er en nødvendig start. Ta en gjennomgang av hvordan stekeovnen og kokeplatene brukes, hvordan skarpe kniver håndteres, og hvordan matvarer oppbevares, det vil si hva som må stå i kjøleskapet, og hva som kan oppbevares i et vanlig kjøkkenskap. Deretter er det naturlig å begynne undervisningen på skolekjøkkenet med å demonstrere en skikkelig håndvask. Elevene må få en begrunnelse, at vi har bakterier på hendene, og at de er så små at vi ikke kan se dem. Bakteriene kan komme over i maten og gjøre oss syke. Med såpe og varmt vann får vi rene hender. Husk også å understreke at det er viktig med håndvask etter toalettbesøk! Ta av deg ringer, klokke og armbånd, og samle langt hår i en strikk. Vask hendene med såpe og varmt vann før du begynner å lage mat, og før du skal spise. Bruk rent forkle. Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 C og 50 C. De aller fleste bakteriene dør vi når vi varmer maten godt nok, det vil si til over 70 C. Se på kopieringsoriginalen «Bakterievekst» på side 141 i elevboka og på side XX her i lærerveiledningen. Mat og livsstil Fagets hovedområder er «mat og livsstil», «mat og kultur» og «mat og forbruk». Mat og livsstil handler om å utvikle ferdigheter og motivasjon til å velge en helsefremmende livsstil. Å sette sammen ernæringsmessig trygg og god mat i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger for et sunt kosthold er et viktig grunnlag for opplæringen innenfor dette hovedområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal være variert, innbydende og velsmakende. Refleksjon rundt sammenhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Dette kommer dere nærmere inn på i de videre leksjonene, særlig i leksjon 12, der kostrådene fra Helsedirektoratet blir gjennomgått, i en utgave tilpasset for barn. Elevene skal ha underveisvurderinger i løpet av året. Her kan du se på udir.no for å finne vurderingskriteriene. Frokost Her er noen forslag til god og sunn frokost: Havregrøt Grovbrød med sunt pålegg Frokostblanding med melk eller yoghurt Det er viktig med et variert kosthold! Vi bør passe på å få i oss mye grønnsaker, bær og frukt, fisk og grove kornprodukter. Det er viktig å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, sukker og salt. Viktig: For et fullverdig skolemåltid gjelder det samme som for frokosten, og dette bør inngå i måltidet: grovt brød (ev. rundstykker), variert pålegg, frukt/grønnsaker og melk. Tips Har skolen benyttet seg av tilbudet om skolefrukt? Se skolefrukt.no Har skolen benyttet seg av tilbudet om skolemelk? Se skolemelk.no Ønsker du flere oppgaver om hygiene? Se matportalen.no. 1 Hva kan vi gjøre for å passe på rensligheten på kjøkkenet? Vi kan følge reglene for god kjøkkenhygiene, i Kokeboka mi på side 8. 2 kan vi se bakteriene? Nei, de er for små til at vi kan se dem, de består bare av én eneste celle. 3 Hva tror du skjer dersom du tar i mat uten å vaske hendene først? Da kan bakteriene komme over i maten. Så kan de formere seg der, og bli så mange at de kan gjøre oss syke. 4 Hvis du glemmer å spise frokost, hva tror du skjer med kroppen din utover dagen? Da får kroppen for lite energi (drivstoff) til at vi kan konsentrere oss og lære. Og vi blir trøtte og slitne på skolen. 8 9

6 LEKSJON 2 LEKSJON 2 Bakestart Forklar hva som er god bordskikk i dag, og hva som var god bordskikk i gamle dager. Den gangen var det ganske strengt, og barn skulle helst ikke snakke ved bordet. Kanskje en mellomting mellom nå og før er det beste? Da kan det bli mer ro, og man kan snakke sammen ved bordet. Er bruk av mobil, nettbrett eller avislesing (de voksne) OK ved middagsbordet? Sammen med elevene kan du lage bordskikkregler som de kan henge opp på skolekjøkkenet. Da er elevene med på å gjøre skolekjøkkenet til sitt eget rom, som de kan få et eierskap til. I denne leksjonen kan elevene få sitt første ferdighetsmerke: «Bakteriebekjemper». Det er naturlig at elevene kan få «godkjent» når de har svart riktig på alle oppgavene i leksjonene 1 og 2. I tillegg må de kunne gjengi hygienereglene. Det viktigste er imidlertid at elevene viser at de kan gjennomføre hygienereglene i praksis. Å følge en oppskrift: Det er viktig at elevene får en grundig forklaring på hvordan de skal følge en oppskrift. Spør dem hva som skjer hvis de ikke følger oppskriften. Som regel blir det mislykket. Elevene kan fargelegge merket slik de ønsker. Hvis du som lærer har kjøpt inn små klistremerker/gullstjerner eller lignende, kan du dele ut et merke til hver elev, som de da limer på eller ved siden av det fargelagte ferdighetsmerket i boka. diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber vurdere kva god måltidsskikk inneber lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Hva må vi huske på før vi setter i gang på kjøkkenet? Snakk med elevene om arbeidsfordelingen i gruppen. Understrek at det er viktig at alle bidrar, og at de passer på å gjøre det de skal. Ta en repetisjon på det som ble gjennomgått i leksjon 1. Gjør elevene oppmerksom på rutinene på kjøkkenet. Repeter hygienereglene. Hvis det er noen som har glemt hva som var reglene, og hva som er god hygiene, er det lurt å få elevene til å gjenta reglene for hverandre. Maten i leksjon 2: Scones side 11 Frysetøy side 11 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Noen elever kan si at de ikke tåler hvetemel. Det er sjelden riktig, kun ved diagnosen cøliaki må man unngå hvetemel. Hvis en elev har cøliaki, kan det brukes glutenfritt mel til scones. Ved laktoseintoleranse kan man bruke laktosefri melk til å bake scones med. Ved allergi for melkeprotein (sjelden) kan melk erstattes av soya-, havre- eller rismelk. Hva er god bordskikk? Her er det viktig å ha en god dialog med elevene om hvordan de bør oppføre seg ved bordet. Bakepulver magi eller vitenskap? Hva kan vi gjøre med bakepulver? Det er kanskje greit å forklare litt fakta rundt bakepulveret: Alfred Bird ville lage luftige brød til kona si, som var allergisk mot gjær. Han fant derfor opp bakepulveret. Det skjedde i Bakepulver får bakverket vårt til å heve seg, for eksempel når vi skal lage scones. Snakk med formingslæreren og kjemilæreren om å lage en vulkan, slik at elevene kan gjøre forsøk med bakepulver. Dette er noe elevene synes er interessant og lærerikt. 1 Hva mener vi med god bordskikk? Individuelle svar. Mange vil nok liste opp punktene fra side 12 i Kokeboka mi, og kanskje det de har skrevet i spørsmålsruten under punktene på side 12. Ellers: Å følge de normene og reglene som gjelder i samfunnet. Tips Youtube.com how to make volcano Toro.no glutenfrie scones Det er alltid lurt å ha glutenfri melblanding på et skolekjøkken. 1 Håndvask 2 Gjennomgå kjøkkenredskapene som skal brukes i leksjonen: rørespade av tre, bakepensel (eggepensel). Repeter bruken av grytekluter. 2 Gjennomgå hygienereglene (side 8 i Kokeboka mi). 3 Repeter for elevene hvordan stekeovnen virker (til å steke scones, med bakepapir på stekebrettet) og eventuelt hvordan vi renser bær og skyller dem i et dørslag etter rensing. Hvis dere skal drikke te til måltidet, bør du også vise koking av vann og tillaging av te. To elever baker scones (og eventuelt koker vann/ trekker te like før servering). To elever lager frysetøy og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Te er hyggelig til scones. Kald meld smaker også godt til. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret til hvert enkelt kjøkken og pass på at alt er tørket og ligger pent på plass. 2 Hvilket temperaturområde liker bakteriene best? Mellom 20 og 40 C (se kopieringsoriginalen «Bakterievekst» og side 141 i Kokeboka mi) 3 Hva bør vi spise eller drikke i tillegg hvis vi har nybakte scones til frokost? Variert pålegg, drikke melk til, gjerne også jus, og en frukt eller en grønnsak. (Smør på maten er ikke nødvendig, eventuelt et tynt lag myk margarin.) 10 11

7 LEKSJON 3 LEKSJON 3 Mat av markens grøde forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Hvilke næringsstoffer trenger vi? I denne leksjonen skal elevene lære om forskjellige grønnsaker og hva de kan bruke dem til. I tillegg skal de lære om hvilke næringsstoffer grønnsakene inneholder, og litt om teknikken med å skjære opp grønnsaker. Det er viktig å lære elevene hvordan de skal bruke kniven riktig, og hvilke kniver som egner seg best til oppdeling av grønnsaker. Til grønnsaker er det best med en kniv som er litt tung, som ikke er riflet, og som gir god stabilitet. En slik vanlig kokkekniv finnes på de fleste skolekjøkken (se «Kjøkkenredskaper» i Kokeboka mi på side 138). 1 Håndvask 2 Gjennomgå kjøkkenredskapene som skal brukes i leksjonen: rotskreller, rotkniv, kokkekniv, visp (til krem), kjernehusutstikker, ildfast form. Repeter bruken av grytekluter. 3 Repeter for elevene hvordan stekeovnen virker (til å steke epler, nå settes den ildfaste formen med eplene på en rist omtrent midt i ovnen). Maten i leksjon 3: Grønnsaksuppe side 15 Stekte epler side 15 Pisket krem side 15 (kan sløyfes) Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Det finnes ingen kjent allergi eller matintoleranse når det gjelder grønnsakene til suppa. Hvis en elev har nøtteallergi, må desserten lages uten nøtter. Hvilke næringsstoffer trenger vi? Elevene skal vite at ordet «næringsstoffer» er de stoffene som er i maten, og som vi mennesker trenger for å leve og holde oss friske. De skal kunne nevne noen av næringsstoffene: proteiner karbohydrater fett vitaminer mineraler sporstoffer vann To elever lager grønnsaksuppe, dekker bordet og setter fram brød eller flatbrød. To elever lager stekte epler (og pisker eventuelt krem). 4 Alle spiser samtidig. Vann er godt som drikke til hverdagsmåltider. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret til hvert enkelt kjøkken og pass på at alt er tørket og ligger pent på plass. Supermat, finnes den? Forklar elevene at en matvare oftest er en blanding av mange næringsstoffer, og at to forskjellige matvarer som regel inneholder svært forskjellige mengder av de ulike næringsstoffene. Og fordi vi trenger alle næringsstoffene i helt bestemte mengder hver dag, må vi spise mange forskjellige matvarer. Derfor finnes det ingen «supermat» som dekker alle behovene i én og samme matvare. Vitaminer Der relevant å se litt ekstra på vitaminer i denne leksjonen, siden det er mye vitaminer i grønnsaker og i grønnsaksuppa elevene lager. Vitaminer er stoffer vi trenger for å overleve. Vi får dem gjennom maten, fordi kroppen ikke kan lage dem selv. Vi deler vitaminene i to hovedgrupper. Den ene gruppen kaller vi «fettløselige» og den andre «vannløselige». De fettløselige vitaminene er A, D, E og K. De vannløselige vitaminene er B gruppen (åtte forskjellige) og vitamin C. Hvorfor kaller vi vitaminene fettløselige og vannløselige? De fettløselige lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger. De vannløselige kan ikke lagres. Hvis vi får for mye B- eller C vitamin, blir overskuddet skilt ut når vi tisser. La elevene diskutere litt rundt hva slags grønnsaker som vokser i Norge, når de tror det er sesong for de forskjellige grønnsakene, og om alle grønnsakene vokser ute på åkrene. Grønnsaker De fleste norske grønnsakene dyrker vi ute, men noen dyrkes også i drivhus. Grønnsakene hører til ulike familier. Grønnsaker i samme familie ligner hverandre. Blomkål og brokkoli er i samme familie. Gulrot og persille tilhører en annen familie. Vi bruker forskjellige deler av grønnsakplantene som mat, både blomstene, stilken, bladene og rota. Rotgrønnsaker, for eksempel gulrot, kålrot og potet, kan ligge i kjøleskap eller i en kald kjeller om vinteren. Grønnsaker som salat, brokkoli og agurk må spises i løpet av noen dager. Hvilke grønnsaker kan du navnet på? Ha en «summing» med elevene om hvilke grønnsaker de kjenner til, og hvilke de pleier å spise. Når elevene skal begynne å bearbeide råvarene, bør du forklare dem hvorfor det er viktig å vaske grønnsakene godt. Da blir det også en repetisjon av temaet kjøkkenhygiene, noe som er svært viktig å repetere gjennom hele skoleåret. Å skjære grønnsaker Bruk litt tid på å forklare elevene om hvordan vi skjærer opp grønnsaker. Hva er det viktig å huske når vi skal skjære grønnsaker? Det er viktig å holde kniven skikkelig. Hold godt i skaftet og pass på så fingrene ikke kommer undre knivbladet. Bruk god tid, da lærer du teknikken bedre. Når du skal skjære grønnsaker, er det lurt å skjære av en bit først, slik at grønnsaken ligger støtt på fjøla. Del deretter grønnsakene i jevne skiver eller biter med lik størrelse, slik at de trenger like lang koketid og ser pene ut. Når du har øvd deg på biter og skiver, kan du gå over til å prøve deg på å skjære løk i små biter. Da deler du løken i to og legger halvdelene med den flate siden ned på fjøla. Så holder du løken i et «klogrep». Kutt løken i skiver nesten helt igjennom på langs. Kutt så på tvers, slik at du får små biter. Svir det i øynene? Tips: Bruk dykkermaske! Når elevene går i gang med å lage suppa, er det viktig at du har forklart at grønnsakene koker likt hvis de er skåret i omtrent like store stykker. 1 Hvorfor er det viktig å spise grønnsaker? Grønnsaker gir oss vitaminer og andre næringsstoffer som kroppen ikke kan lage selv. 2 kan du nevne navnet på de fem norske rotgrønnsakene som er mest vanlige? Her må kanskje elevene få litt hjelp, for de finner ikke svaret i teksten. Men tre av disse rotgrønnsakene brukes i grønnsaksuppa: gulrot, kålrot og sellerirot. De to andre er rødbete og persillerot. 3 Hvorfor må vi alltid vaske grønnsakene før vi lager mat? For å fjerne eventuelle bakterier som kan følge med hvis det er litt jord på grønnsakene. Tips: I denne leksjonen kan elevene få sitt andre ferdighetsmerke: «Grønnsakninja». Vi foreslår at det gis «klarsignal» for å fargelegge merket når elevene har svart riktig på alle oppgavene i leksjonen. I tillegg må de ha vist at de har lært seg å skjære grønnsaker riktig. en svært god video om hvordan man skjærer «julienne»-grønnsaker, det vil si tynne grønnsaksstrimler: ndla.no/nb/node/60692 En god video som viser grunnleggende teknikk når vi skal skjære opp grønnsaker: ndla.no/nb/node/75238 Fakta Julienne er en fransk betegnelse på tynne lange, tynne strimler av grønnsaker. De skal bare være ca. 2x2millimeter tykke, og tar seg godt ut i fiskesuppe mm

8 LEKSJON 4 LEKSJON 4 Middag for superhelter forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Hvorfor er poteter så viktige? I denne leksjonen skal elevene lære om poteten. I tillegg skal de introduseres for fet fisk. Maten i leksjon 4: Kokt laks side 19 Kokte poteter side 19 Agurksalat side 19 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Det finnes ingen kjent allergi eller matintoleranse for poteter, laks eller agurk. Og disse matvarene er tillatt i alle religioner. Poteten, en viktig knoll Poteten er rik på fiber, vitamin B1, vitamin C, jern og kalium. Derfor er den en veldig viktig del av kostholdet vårt. Poteter er lette å dyrke, er billig, kan lagres lenge og kan brukes til mye. I perioder da kornavlingen sviktet, måtte folk i tidligere tider stole på at poteten ga dem den maten de trengte for å overleve. Poteter blir også kalt jordepler. Det er en hardfør rotfrukt som kommer fra Sør-Amerika. Poteten er den mest brukte rotfrukten i verden. Den blir oftest brukt sammen med kjøtt og fisk. Her er det fint å snakke med elevene om hva man kan lage av poteter, for eksempel potetstappe, pommes frites, bakt potet, potetmel, potetgull osv. Forklar at noen poteter er kokefaste, noen er melne og andre egner seg best til å bli bakt i ovnen. Poteten er en veldig anvendelig rotknoll. Snakk med elevene om hvor mange forskjellige potettyper som finnes. Kanskje de kan mange navn på eller typer av poteter? Ta med noen eksempler og vis noe av mangfoldet. Fet fisk Hvilke fiskearter går under begrepet fet fisk? De fete fiskeartene er brisling, makrell, laks, sild og ål. Fet fisk inneholder mye omega 3, som er en type fettsyrer. Disse fettsyrene er viktige for kroppen, og for å ha god helse. Vi bør spise fisk tre ganger i uka for å få i oss riktig mengde med omega 3. Hvis du ikke spiser fet fisk, bør du spise tran eller ta omega 3-kapsler hver dag. Fet fisk inneholder også vitamin D, som det er viktig å få i seg når man vokser, fordi dette vitaminet hjelper kroppen med å ta opp kalsium, slik at skjelettet vokser riktig. Fet fisk er fast i kjøttet og går ikke så lett i stykker under tilberedning. Fet fisk egner seg derfor veldig bra til woking, steking og grilling. Det er viktig å formidle til elevene at fisk smaker godt, er veldig sunt, og at vi kan lage mange gode retter av fisk. Vis dem gjerne en plansje over fiskeartene som er vanlige å bruke til matlaging. Bruk også undervisningsmateriellet «Fiskesprell» som supplement når elevene skal lære om fisk. fiskesprell.no. 1 Hvorfor er poteter en viktig del av kostholdet vårt? Fordi den inneholder viktige næringsstoffer, kan brukes til mye og er lett og dyrke 2 Vet du navnet på noen fete fisker? Laks, makrell, ørret, sild og ål 3 Hvorfor er det viktig å spise fet fisk? Først og fremst på grunn av at fet fisk inneholder det sunne fiskefettet, og særlig det som kalles omega 3 Tips godfisk.no seafood.no matportalen.no App: Godfisk 1 Håndvask 2 Gjennomgå kjøkkenredskapene som skal brukes i leksjonen: hullspade (eller fiskespade), potetskreller, potetgaffel m.fl. 3 Vis elevene hvordan de holder poteten i hånden når de skal skrelle den. La elevene studere bildeserien på side 19 i Kokeboka mi når de skal lage agurksalat. 4 Vis elevene hvor mye vann de bør koke opp i forhold til mengden poteter. Vis hvordan de legger en og en potet forsiktig ned i det kokende vannet, med en skje eller ei hulløse. Forklar det samme om hvordan de skal trekke fisken. 5 Forklar elevene forskjellen på «å koke» (poteter) og «å trekke» (fisk). To elever skreller og koker poteter, og dekker bordet. To elever lager kokt laks og agurksalat (starter med agurksalaten!). 6 Alle spiser samtidig. Vann er godt som drikke til hverdagsmåltider, gjerne med isbiter og noen frosne bær i. 7 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret til hvert enkelt kjøkken og pass på at alt er tørket og ligger pent på plass

9 LEKSJON 5 LEKSJON 5 Høstmat: bær, sopp og pannekaker lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Kan vi «investere» med mat? Snakk med elevene om begrepet «å investere». Er det kjedelig å tenke på at vi kan investere i god helse, slik at vi holder oss friske når vi blir voksne? For det kan vi gjøre ved å spise sunn mat. Men å spise mye deilige bær, det er vel ikke kjedelig? Maten i leksjon 5: Pannekaker side 23 Rørte bær side 23 Soppstuing side 23 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved laktoseintoleranse kan man steke pannekaker av laktoseredusert melk. Ved cøliaki kan man lage pannekaker av glutenfritt mel. Allergi for egg er svært sjelden utover småbarnsstadiet. Men hvis en elev har ekte eggallergi, må det stekes «pannekaker» uten egg. Ut på tur! Har dere mulighet til å gå på skogtur og plukke bær og sopp, får elevene en bedre forståelse av hvordan man kan gjøre seg nytte av naturens mangfold. De får også mer matglede av å få være med på innhøsting av bær og sopp. Hvis du er usikker på hvilke sopptyper som kan brukes, er det greit å snakke med en «soppkontrollør». Det er fint å bruke den soppen dere har funnet til å lage en soppstuing. Det blir godt sammen med pannekakene! Bær og helse Vi er så heldige å ha tilgang til friske bær hele året. Om sommeren dominerer de norske bærene fra skog og hage, mens vi resten av året får bærene fra utlandet. De fleste bærene inneholder mye fiber, vitaminer og mineraler, og ikke minst er de en stor kilde til antioksidanter. Det er viktig å gjøre elevene kjent med skjemaet «Maten og næringsstoffene» på side 140 i Kokeboka mi. Du kan også understreke at bær er viktig å spise for å få nok antioksidanter. Antioksidantene passer på at cellene i kroppen ikke oksiderer, eller «harskner». Dette er viktig for å beholde en god helse også når vi blir voksne. Antioksidanter beskytter altså mot oksidasjon. Et eksempel på oksidasjon er når et eple som skjæres i to, blir brunt. Det samme skjer med cellene i menneskekroppen! Bruk bær! I skogen finner du blåbær og tyttebær. I myrterreng og på fjellet vokser det molter. I grøftekanter er det mye bringebær og markjordbær. Tyttebær har en litt besk smak, og den spiser vi som oftest ikke rett fra skogen. Tyttebær brukes mest rørt eller som syltetøy. Rørte tyttebær er en delikatesse og er veldig godt til kjøtt og vilt. Tyttebær kan også brukes til å lage saft, i bakverk og i desserter. Molter kan spises som de er med fløte og sukker, eller som moltekrem. Molter kan også brukes som kakefyll, i fromasj, pai eller som syltetøy. Alle bær kan fryses for senere bruk. Hva vil det si å konservere? Konservering er måter å behandle frukt og bær på som gjør at de holder seg godt til senere bruk. Her er det bra å snakke med elevene om hvordan de ulike måtene å konservere frukt på foregår. Har dere vært i skogen og plukket bær, er det fint å vise elevene de forskjellige måtene å konservere bærene på. det vi kjøper, og så har vi gjort alt selv! Det er lurt å fryse fine og tørre hele bær til vinterbruk. De kan brukes til mange formål, for eksempel i en frokosttallerken med havregryn, til ulike desserter, i kaker, til pynt på kaker og mye, mye mer. Snarsylting er en lettvint og grei metode for å lage kokt syltetøy. Metoden passer godt for alle slags bær. Det er viktig å få gjennomkokt alle bærene på kortest mulig tid. Derfor bør vi koke små porsjoner om gangen. Rens bærene godt, slik at dårlige bær blir fjernet. Det kan være en fordel å knuse bærene litt, slik at koketiden blir kortere. Vi tar best vare på C vitaminene når koketiden er kort. 1 Hvilke næringsstoffer finner vi i bær? Vitaminer, (antioksidanter) og fiber 2 Hvordan kan vi ta vare på bærene? For eksempel frysing, sylting og safting 3 Hvorfor er fiber viktig for kroppen? Fiber er kroppens «feiekost», som «koster» tarmene våre rene for avfallsstoffer (fiber hører til under gruppen «karbohydrater»). Tips frukt.no matprat.no Oversikt over Soppkontrollen i de forskjellige fylkene: soppgleder.no/index.php?p=1_7_soppkontroll Amanda Cross: «Juice og smoothie for barn», Gyldendal, Håndvask 2 Gjennomgå kjøkkenredskapene som skal brukes i leksjonen: visp, stekespade, tresleiv, trespade osv. 3 Vis elevene steking i stekepanne. La panna bli passe varm, ha i flytende margarin og se den frese, før du heller ei lita øse med pannekakerøre oppi. Vis snuing av pannekake, bretting av pannekake i fire og at vi legger dem på et «oppsamlingsfat» etter hvert. To elever lager pannekakerøre, steker pannekaker og dekker bordet. To elever renser sopp og lager soppstuing. Så lager de rørte bær, lager grønnsaksuppe, dekker bordet og setter fram brød eller flatbrød. 4 Alle spiser samtidig. Melk smaker godt til pannekaker (lettmelk eller skummetmelk)! 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere. Hva kan vi gjøre med bærene? Vi kan lage syltetøy eller frysetøy av de fleste bærsortene. Enten bruker vi hver enkelt bærsort for seg, eller så bruker vi en blanding av flere sorter. Det går også an å blande hagebær med skogsbær. Rips passer for eksempel godt sammen med både blåbær og bringebær. Om vinteren er det deilig å kunne ta fram syltetøy vi har laget selv. Det smaker mye bedre og friskere enn 16 17

10 LEKSJON 6 LEKSJON 6 Velkommen til bords! lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen følgje oppskrifter Hva vil det si det å være vertskap? Samtal med elevene om hva det vil si å være vertskap. Er vi vertskap i hverdagen også? Eller er det bare til fest og hvis vi får gjester? Maten i leksjon 6: Kyllingfajitas side 27 Guacamole side 27 Tomatsalsa side 27 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene steking av kjøtt i stekepanne, i dette tilfellet strimler av kyllingfilet. Bruk passe varm stekepanne (litt over middels varme), ha i olje (eller flytende margarin), se det frese, ha i kyllingstrimlene og bruk stekespade til å flytte dem rundt i panna med. Ta opp kjøttet når strimlene er blitt hvite. Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved cøliaki må man unngå «vanlige», ferdigkjøpte tortillalefser. Glutenfrie alternativer kan bakes av glutenfritt mel. Kylling gir ingen allergi eller intoleranse og er tillatt i alle religioner og kulturer der de spiser kjøtt. To elever lager kyllingfajita og dekker bordet. To elever lager guacamole (først, så den får «trekke») og tomatsalsa. Og de anretter tilbehør til måltidet i små skåler. 4 Alle spiser samtidig. Vann eller eplejus med isbiter er godt å drikke til. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere. Vertskap Et hovedtema i denne leksjonen er å være vertskap. Det er viktig å snakke med elevene om hva de legger i dette begrepet. Få dem gjerne til å fortelle hva de synes er viktig når de skal bort til noen, og hva de synes er viktig når de skal ha besøk. Dette er en god anledning til å repetere litt bordskikk-regler og snakke litt om vanlig folkeskikk. Noen tips for å være en god vert eller vertinne: 1 Planlegg middagen, selskapet eller festen. 2 Gi beskjed i god tid om hvor og når selskapet skal være. 3 Hvis noen av gjestene har en spesiell allergi eller ikke spiser spesielle matvarer, må du ha et godt alternativ. 4 Hvis ikke alle kjenner hverandre fra før, er det din rolle som vert eller vertinne å passe på at alle blir kjent med hverandre. 5 snakk med alle gjestene! Sørg for at ingen blir stående alene. 6 Ikke stress, ha det moro og nyt festen din! Velkommen til bords! La elevene øve seg på å dekke en kuvert på riktig måte, slik tegningen i Kokeboka mi på side 28 viser. Kanskje er det faktisk bare her i din mat og helse-leksjon at de lærer dette! Hva er proteiner? I denne leksjonen er det også viktig at du snakker med elevene om næringsstoff-gruppen proteiner. Proteiner har viktige oppgaver i kroppen, men her i landet får vi nok protein i kostholdet. Vi får det fra kjøtt, fisk, melk, ost, egg, kornprodukter og fra erter, bønner og linser. Det er ikke nødvendig å ta proteintilskudd selv om man trener veldig aktivt i en idrett. Du kan vise hva proteiner er ved å koke en liten bit med kyllingfilet i vann og vise elevene at det hvite som flyter rundt i kjelen, er proteiner. Eller du kan slippe litt eggehvite i kokende vann, da får du også demonstrert proteiner. Hva er kjøtt? Kjøtt er dyrenes muskler. Muskler består for det meste av protein. Hvitt kjøtt Kyllingkjøtt og kalkunkjøtt kalles hvitt kjøtt. Over hele verden, i alle kulturer, spiser mennesker hvitt kjøtt. Hvitt kjøtt er magert, og det lille fettet som finnes, sitter under skinnet og er enkelt å fjerne hvis man ikke vil spise det. Fettet fra fugl er ganske mykt ved romtemperatur. Det sier oss at fettet har en høy andel av sunt, umettet fett. Fiskefett er enda litt sunnere, men fuglefett er en god nummer to! Fakta om hvitt kjøtt: Er verdens mest spiste kjøtt Er tillatt i alle kulturer og religioner Passer sammen med alle andre råvarer og tilbehør Gir ingen allergi eller intoleranse Er det magreste kjøttet fra husdyr Gir den høyeste andel sunne fettsyrer blant husdyr Norsk, hvitt kjøtt er trygt å spise! I mange andre land har de store problemer med salmonellabakterier i kylling. I Norge har vi strenge regler og god kontroll. Her er det greit å forklare elevene hvorfor det er trygt å spise hvitt kjøtt i Norge. Dette er også en passende leksjon for å ta opp hvorfor hvitt kjøtt blir spist i alle religioner og alle verdensdeler. Videre er det greit å forklare at hvitt kjøtt lett tar til seg smak og derfor passer sammen med alle typer krydder og grønnsaker. 1 Hva vil det si å være vertskap? Det vil si at vi tar imot gjester 2 Hvorfor trenger kroppen proteiner? Fordi proteiner er en type næringsstoff, og det brukes til å bygge musklene i menneskekroppen 3 Fra hvilke matvarer får vi mye proteiner? Fra kjøtt (både rødt kjøtt og hvitt kjøtt), men også fra fisk, melk, egg, bønner osv. Tips matprat.no prior.no ndla.no «How to host a murder?» Mordetterforskning, måltid og vertskap i et spill: brettspill.no/spill.aspx?spillid=

11 LEKSJON 7 LEKSJON 7 Frokost = kos! forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Gjær er en bitte liten sopp I denne leksjonen skal elevene lære om gjær og om det «underet» som skjer når gjæren utvikler karbondioksid, slik at deigen hever seg. Maten i leksjon 7: Rundstykker side 31 Koking av egg side 31 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene hvordan vi rører ut gjær i lunken væske og videre hvordan en gjærdeig «settes». Vis også hvordan deigen skal dekkes med plast eller et rent kjøkkenhåndkle og settes på et lunt sted til heving. 4 Vis hvordan vi forsiktig leger ett og ett egg ned i kokende vann ved hjelp av en skje, og at vi tar tiden fra det siste egget er lagt i vannet. To og to elever baker rundstykker sammen (for at alle skal lære om gjærdeig). Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved laktoseintoleranse kan man bake rundstykkene uten melk, bare med vann. Eventuelt kan man bruke laktoseroseredusert melk. Ved cøliaki kan man bake rundstykker med glutenfritt mel. Allergi for egg er svært sjelden utover småbarnsstadiet. Men hvis en elev har ekte eggallergi, må hardkokte egg unngås helt. Gjær Her er det noen eksperimenter du kan vise elevene når det gjelder gjæringsprosessen. Ta tre glassboller og fyll den ene med lunkent vann (ca. 37 C), den andre med kaldt vann og den tredje med varmt vann. Ha deretter fersk gjær i alle tre bollene og la elevene se hva som skjer med gjæren. Forklar det som skjer (se nedenfor). Gjær er en sopp. Den er fast, svampaktig og lett fuktig. Fargen er brungrå. Gjæren må ikke ha brune eller tørre sprekker. Gjær finnes i utallige varianter, To og to elever koker egg sammen mens deigen hever seg (for at alle skal lære å koke egg). Så dekker de bordet, deler hardkokte, avkjølte egg med eggedeler og anretter eggene på påleggsfat, gjerne sammen med tomat, salat, kaviar osv. 5 Alle spiser nystekte rundstykker samtidig. Appelsinjus eller melk smaker godt til (lettmelk eller skummetmelk)! 6 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. men i butikkene finne i hovedsak to typer: gjær til vanlig bakst og gjær til søt bakst. Gjær begynner å reagere når vi tilsetter varm væske. Væsken bør ikke være varmere enn 37 C. Vi bruker gjær til å heve deig. Gjær bør oppbevares i kjøleskap. Tørrgjær er tørket gjær i pulverform. Denne gjæren tåler litt varmere væske, men ikke varmere enn 45 C. Tørrgjær kan brukes på samme måte som den ferske, men er lettere å oppbevare. Tørrgjær oppbevares tørt og ikke for varmt. Den tåler ikke frost. Gjær er en levende sopp. Som alt annet levende trenger gjærsoppen mat, vann og oksygen. I en deig får gjærsoppen mat fra stivelsen i melet. Vann får den fra deigvæsken, og oksygen får den ved at deigen blir knadd. Gjær puster ut karbondioksid (CO 2 ). Gassen gjør at deigen hever seg. I tillegg til mat, vann og oksygen trenger gjærsoppen en temperatur på 28 til 38 C. Gjær trives best ved en temperatur på 37 C (kroppstemperatur) og dør hvis temperaturen kommer over 50 C. Egg, naturens egen «vitaminpille» Egg er noe av det mest næringsrike du kan spise. Over hele verden er det høner som legger egg, og folk spiser egg både i fattige og i rike land. Derfor har egget fått sin egen internasjonale festdag: Verdens eggdag. Den feires den andre fredagen i oktober hvert år. Egg gir protein av beste kvalitet for menneskekroppen. Det er fordi proteiner fra egg inneholder alle aminosyrene kroppen vår trenger. I tillegg gir egg større eller mindre mengder av de aller fleste næringsstoffene. Jern teller litt ekstra, fordi kvinner og barn lett får litt lite jern fra det øvrige kostholdet. I likhet med kylling og kalkun har egg en høy andel av det sunne, umettede fettet. Eggeplommen har et høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Knekk et egg i en bolle, slik at elevene kan sammenligne med bildet av eggets anatomi på side 142 i Kokeboka mi. Før de begynner med å koke egg, kan du forklare for elevene at det går an å koke et egg uten skall også. Det kaller vi å posjere egg. Da bruker vi vann med litt eddik i. Vi lager en virvel i kokevannet og slipper egget ned i midten. Eggehviten samler seg rundt plommen. Da har vi posjert egget. Fakta I dette avsnittet om egg kan det være morsomt å fortelle elevene om nordnorske måsegg-tradisjoner. Dette er tradisjoner som strekker seg langt tilbake i tid. Da klatret folk opp fjellveggene for å få tak i egg fra måkene. Det kunne være veldig farlig, og noen ganger var det dessverre folk som falt ned. De kunne også bruke tau for å sikre at de ikke skulle falle ned. Måsegg er (som alle egg) veldig nærings rike, og man får tak i eggene mellom april og juni. Hvordan koke det perfekte egg? Når du skal koke egg, er det alltid en fordel å bruke romtempererte egg. Da sprekker ikke skallet så lett. Du kan også stikke et lite hull i den butte enden av egget for å unngå at det sprekker. Du kan legge eggene i kokende eller kaldt vann, men beregn alltid koketiden fra vannet begynner å koke. - Bløtkokt egg: 3 6 minutter - «Smilende» egg: 6 8 minutter (fast eggehvite, bløt eggeplomme) - Hardkokt egg: 8 10 minutter skyll eggene raskt i kaldt vann etter koking, for å forhindre at eggene fortsetter å koke. Hardkokte egg bør avkjøles i rennende vann like lenge som koketiden. 1 Hvordan kan du bidra til renslighet på kjøkkenet? Individuelle svar. Vaske hendene, holde det ryddig på kjøkkenet, vaske opp etter hvert måltid, bytte oppvaskkluten ofte, tømme søppel ofte osv. 2 Hva trenger gjærsoppen for å leve? Mat, vann og oksygen 3 Du glemmer å spise frokost. Hva tror du skjer med kroppen din utover dagen? Du blir ukonsentrert, slapp, trøtt... Og veldig sulten etter hvert! Oppdrag i Kokeboka mi side 33, med kommentarer/ forslag til gjennomføring Lag en koselig helgefrokost til noen du er glad i. Kok egg, sett fram annet pålegg og brød eller rundstykker. Lag te eller kaffe, dekk bordet hyggelig og tenn gjerne stearinlys. Du kan også ta bilder eller video og vise det til læreren eller laste det opp på mat.no. Hold gjerne en liten oppfordring til foreldrene på et tidlig foreldremøte om hvor viktig det er at barna får slippe til med matlaging hjemme. Elevene ønsker gjerne å gjenta det de har lært å lage på skolekjøkkenet, og det er bare gjennom prøving og feiling at de lærer å lage mat. Tips youtube.com boiling eggs without cracking youtube.com how to boil soft eggs matprat.no weboppskrifter.com naturtips.no/plucking 20 21

12 LEKSJON 8 LEKSJON 8 Maten i verden lage mat frå ulike kulturar forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Hva kan vi gjøre for å bekjempe sultkatastrofer? Denne leksjonen er viet til FNs matvaredag. Den 16. oktober hvert år markeres Verdens matvaredag, World Food Day. Verdens matvaredag ble etablert av medlemslandene i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO). Her er det viktig å få til en god dialog med elevene. Få dem til å tenke over hva de har tilgang til av mat, og hva barn har tilgang til. La de utforske og finne ut hva barn i fattige land spiser, og om de får i seg den næringen de trenger. Diskuter med elevene hvilke kornsorter som er de viktigste og mest vanlige i verden. Maten i leksjon 8: Kylling- og couscoussalat side 35 Stekt ris side 35 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene steking av en hel kyllingfilet. La stekepanna bli passe varm (litt over middels varme), ha i olje (eller flytende margarin), se det frese, ha i kyllingfileten og brun den i 2 minutter på hver side. Ha på lokk, skru plata ned på det nest svakeste, og la kyllingfileten ettersteke i 6 8 minutter. Ta kyllingfileten ut av panna og la den hvile på ei fjøl Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved cøliaki må man unngå couscous, siden det er laget av hvete. Cøliakere tåler ris. Kylling gir ikke allergi eller intoleranse og er tillatt i alle religioner og kulturer der de spiser kjøtt. Muslimer spiser ikke svinekjøtt, så da kan skinken i stekt ris sløyfes eller erstattes av røkt fisk, kyllingpålegg eller kalkunpålegg. i et par minutter. Skjær den i skiver og vis elevene at den er hvit tvers igjennom. Det er derfor vi bruker betegnelsen «hvitt kjøtt». (Er fileten rosa i midten, skulle den ha stekt litt lenger.) To elever lager kylling- og couscoussalat. To elever lager stekt ris og dekker bordet. 4 Alle spiser samtidig. Vann eller eplejus med isbiter er godt å drikke til. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. Korn -- verdens viktigste matvare De viktigste kornartene i verden er hvete, ris og mais. Kornsortene vi dyrker i Norge, er bygg, hvete, havre, rug og spelt. I Norge dyrkes det mest bygg, deretter hvete, havre, rug og spelt. Ris Ris er verdens aller viktigste matkorn og ble første gang dyrket i Kina for 7000 år siden. Over to milliarder mennesker spiser ris hver dag. Nesten all ris blir dyrket i Kina. Det finnes mange ulike ristyper: rød, brun, langkornet, hvit, rundkornet, jasminris og basmatiris. Mais Mais er en kornsort som stammer fra Mexico, og den ble først dyrket for år siden. I Mexico er maistortilla den viktigste basismatvaren. Maistortilla er en slags lefse laget av maismel. Mexicanere spiser i gjennomsnitt 14 maistortillaer hver dag. I dag blir mais dyrket over hele verden. USA står for halvparten av maisdyrkingen. Det finnes flere forskjellige sorter mais, med ulike farger. Her i landet gjør det kalde klimaet at vi bare kan dyrke én type mais, nemlig den gule maisen vi finner i butikkene. Couscous Couscous er laget av kjernen i hvetekornene. Couscous består ganske enkelt av semulegryn rullet i hvetemel. Retter av couscous lages ved at disse grynene trekkes i kokende vann, gjerne tilsatt forskjellige krydder, og de serveres sammen med annet tilbehør. Couscous kommer fra Nord-Afrika. Bulgur Bulgur lages av durumhvete, som kokes og knuses. Bulgur ligner litt på couscous, men er mer næringsrikt og blir brukt mye i Midtøsten. Se plansje over de viktigste kornsortene (i Norge) og kornets oppbygging på side 142 i Kokeboka mi. Næringsinnhold i korn Snakk med elevene om næringsstoffene i korn. Korn inneholder næringsstoffene karbohydrat, protein og fett, i tillegg til flere vitaminer og mineraler. Næringsinnholdet i kornsortene varerier fra sort til sort. Fiber er viktig for god fordøyelse, og vi får mest fiber fra grove kornprodukter, og minst fra «hvite», siktede meltyper. Se på omtalen av korn i skjemaet «Maten og næringsstoffene» på side 140 i Kokeboka mi. Gluten I bygg, hvete, rug og spelt er det et protein som kalles gluten. Under baking lager dette proteinet et nettverk, slik at deigen holder på gassen og kan heve seg. Inneholder melet mye gluten, sier vi at det har god bakeevne. Snakk med elevene om at noen er allergiske mot gluten. Da har de sykdommen cøliaki. I Norge er det ca barn og voksne som har cøliaki. Kanskje har du en elev i gruppen med cøliaki? Snakk eventuelt med eleven, og foreldrene, og spør om det er greit at de andre i klassen får høre hvordan man må spise når man har cøliaki. 1 Hvilke kornsorter er de viktigste i verden? Hvete, ris og mais 2 Hvorfor markerer FN Verdens matvaredag 16. oktober hvert år? For å minne alle på at vi må samarbeide i hele verden for å bekjempe fattigdom og sult 3 Hvilket kornslag er couscous laget av? Couscous er laget av hvete. 4 Hva kan vi gjøre for å unngå sultkatastrofer? Vi kan samarbeide i hele verden, og målet må være å fordele maten mer rettferdig, slik at ingen sulter. Tips mathjelpen.no brodogkorn.no FN, verdens matvareprogram

13 LEKSJON 9 LEKSJON 9 Voksemat lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald følgje oppskrifter Hva er et brød? I denne leksjonen er det brød og grove bakverk som er hovedtemaet. Her er det viktig å snakke med elevene om hvorfor det kan være bedre å bake brødet hjemme enn å kjøpe det ferdig i butikken. Diskuter hva slags mel som er best å bruke til å bake grove brød og grove rundstykker. Du kan spørre om det er noen meltyper som ikke kan brukes alene i bakverk. La elevene diskutere seg imellom. Slik kan de få en større forståelse for forskjellen på grovt og fint mel. Maten i leksjon 9: Grovbrød side 39 Ertesuppe med kjøtt side 39 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 NB! Ertene til ertesuppa må legges i vann dagen før leksjonen, se oppskriften. 4 Hvis du tidligere har vist elevene hvordan de lager en gjærdeig, kan du nøye deg med å demonstrere hvordan de skal bake ut den ferdig hevede deigen til et brød, og hvordan den settes til etterheving. De fire elevene på bordet baker hvert sitt grovbrød. Mens brødene heves og stekes, samarbeider de Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved cøliaki må man bake brød av glutenfritt mel. Cøliakere tåler erter (ertesuppe). Muslimer spiser ikke svinekjøtt, så da kan ertesuppa kokes uten flesk. For å få nok smak kan dere da for eksempel røre ut en hønsebuljongterning i ertesuppa. Kylling gir ingen allergi eller intoleranse og er tillatt i alle religioner og kulturer der de spiser kjøtt. fire om å lage ertesuppa: En skjærer opp flesket, en skjærer løk, en skjærer gulrot og en har ansvar for suppekjelen. 5 Alle spiser samtidig, med flatbrød til. Eventuelt skjærer elevene noen skiver av hvert sitt brød og spiser det til ertesuppa. Resten av brødet får de med seg hjem (stor stas!). Vann eller eplejus med isbiter er godt å drikke til. Eller drikk kald melk, lettmelk eller skummetmelk. 6 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. Mel Det er tre hovedkategorier av mel: siktet mel, sammalt mel og helkornmel. Betegnelsene sier oss noe om hvor fint eller grovt kornet er blitt malt. Siktet mel I siktet mel bruker man bare kjernen i kornet. Skallet skilles fra og blir til det som kalles kli. Melet er malt fint, og det selges som siktet hvetemel eller siktet rugmel. I siktet hvetemel benyttes ca. 78 % av kornet, og i finbakstmel ca. 65 % av kornet (kjernen). Siktet hvetemel er det mest brukte melet til baking og gir lette og luftige bakverk. Sammalt mel At melet er sammalt, vil si at man bruker hele kornet både skall og kjerne. Hele kornet males sammen til mel. Sammalt mel produseres i mange forskjellige finhetsgrader: fint, mellomgrovt og grovt. Sammalt mel inneholder mer fiber, mineraler og vitaminer enn siktet mel. Sammalt mel brukes til grovere bakst, for eksempel grove brødtyper, rundstykker, flatbrød og knekkebrød. Helkorn I helkornmel benyttes hele kornet. Her er kornene bare delvis knust. Helkorn må bløtlegges for at de ikke skal være harde i den ferdige baksten. Helkornmel inneholder samme kostfibre, mineraler og vitaminer som fint sammalt mel. Helkorn hvete brukes vanligvis i gjærbakst der man ønsker en større andel hele korn i det ferdige produktet, for eksempel i helkornbrød. Brød fra hele verden! Snakk med elevene om brødtyper fra ulike deler av verden. Dette er spørsmål du kan stille elevene for å få i gang en tankeprosess: Har dere vært ute og reist og kan fortelle hva slags brød dere spiste der dere var? Var brødet forskjellig fra det vi er vant til? Ble det bakt på en annen måte? Forbered deg på ferie og reiser til utlandet med spennende brød fra ulike land: Foccacia og grissini fra Italia Finske risker Pariserloff Sveitsisk bondebrød Fransk valnøttbrød Kjenner elevene til flere brød fra andre land? Fakta Visste du at kornvarer bidrar med bare omkring en fjerdedel av energiinnholdet i kosten, men med nesten halvparten av kostfiberen? Når du velger de grove brød- og kornvarene, får du verdifulle vitaminer og mineraler med på kjøpet. 25 % av det daglige inntaket av protein kommer fra korn og melprodukter. Korn inneholder 8 16 % protein, avhengig av hvilken kornart det dreier seg om. 1 Hva kan vi bruke som væske i hjemmebakt brød? Vann eller melk 2 Hva er den viktigste forskjellen på brød bakt av siktet mel og brød bakt av sammalt mel? I siktet mel bruker man bare kjernen i kornet, i sammalt bruker man hele kornet, både kjernen og skallet. Brød bakt av mest sammalt mel er det sunneste hverdagsbrødet. 3 Hvor mange felt bør være farget på brødskalaen, når du skal kjøpe et sunt brød? Tre eller fire felt Oppdrag i Kokeboka mi side 41, med kommentarer/forslag til gjennomføring Lag din egen brødoppskrift og prøv den ut. Finn ut hva andre synes om oppskriften din! I oppdraget er det bra om elevene har sett hvilke meltyper som finnes, og som passer bra sammen. Det er heller ikke noe i veien for at de bruker tørkede frukter, hakkede nøtter eller frø i brødet. Når elevene har laget sin egen oppskrift, kan du be om å få en kopi av oppskriften, slik at dere kan sammenligne det elevene har gjort. Snakk med elevene om hva som virket, og hva som eventuelt ikke gikk så bra. På den måten får elevene tenke igjennom det de har lært om mel. I denne leksjonen kan elevene få ferdighetsmerket «Bakemester». Vi foreslår at du gir «klarsignal» for at de har oppnådd merket (det vil si at de kan fargelegge det, og de kan eventuelt få en klistremerke/gullstjerne) når de har svart riktig på alle oppgavene i leksjonen. I tillegg må elevene kunne vise at de har lært hva som er forskjellen på de viktigste melsortene. Du kan også kreve at elevene har laget sin egen brødoppskrift og har bakt sitt eget brød. Tips Eric Treuille, Ursula Ferringno: «Brød fra hele verden», Teknologisk forlag 1999 brodogkorn.no youtube.com/baking bread 24 25

14 LEKSJON 10 LEKSJON 10 Søtt, salt, surt, bittert og umami Smakssansen Smaken er en av de fem sansene våre. Med den kan man kjenne om noe er surt, salt, søtt, bittert eller umami. Umami er ganske nytt for oss i Norge. I Japan er umami beskrevet som «det som smaker godt». Umami blir oppfattet som «kjøttlignende», eller som det som gir maten fylde. Søtt Det som smaker søtt, er ulike typer sukker, tørket frukt, solmodne frukter, for eksempel mango og ananas, og ovnsbakte tomater og paprika. Salt Ting som smaker salt, er bordsalt, maldonsalt, saltstenger, salte peanøtter og potetgull. Surt Sitron, lime, pickles og surt godteri gir sur smak. Bittert Typiske bitre råvarer er kanel, mørk sjokolade og grapefrukt. Umami Typiske kilder for smaken umami er, i tillegg til stekt kjøtt, vellagret balsamicoeddik, soyasaus og vellagrede oster, for eksempel jarlsberg og parmesan. Oppdrag Avansert supersmakertest Det er antallet smaksløker på tunga som avgjør om man er en supersmaker. Dette er en morsom test, for vi kommer fram til et endelig svar. Og ikke minst: Vi får farget tunga blå! Du trenger: Like mange pappkort (omtrent halvparten av et visittkort) som det er elever i klassen Blå konditorfarge En hullemaskin Slik gjør du: 1 Lag hull i et tynt pappkort med en hullemaskin. 2 Farg tunga blå med blå konditorfarge. 3 Legg kortet på tunga og tell smaksløkene innenfor hullet. (Smaksløkene blir ikke farget blå av konditorfargen, og da er det lett å telle dem). 4 Har eleven 0 15 smaksløker inni hullemaskin-hullet, har han eller hun relativt dårlig smakssans, er normalt, og over 30 per sirkel (hull) betyr at man er en supersmaker. lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet følgje oppskrifter Hva mener vi med «grunnsmakene»? Her kan du supplere undervisningen med å bruke undervisningsopplegget «Med smak på timeplanen», som er tilgjengelig på mat.no og på smakensuke.no. I denne leksjonen legges det opp til at elevene skal lære å identifisere de fem grunnsmakene. Maten i leksjon 10: Forrett med salt og bittert side 43 Hovedrett med umami side 43 Dessert med søtt og surt side 43 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Muslimer spiser ikke svinekjøtt, så da må man bruke annet salt pålegg. Mange hinduer spiser ikke storfekjøtt, så da kan vi bruke lammefilet eller reinsdyrfilet for å smake på umami (kjøttsmak). Ellers ingen spesielle kommentarer. Tips nofima.no/filearchive/er-du-en-spuersmaker2.pdf smakensuke.no regjeringen.no/upload/lmd/vedlegg/smakensuke/smakensuke10_med_smak_paa_timeplanen_for_elever.pdf søtt salt surt umami 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Hvis det ikke er vist før: Vis elevene steking av kjøtt i stekepanne, i dette tilfellet strimler av biffkjøtt. Bruk passe varm stekepanne (litt over middels varme), ha i flytende margarin, se det frese, ha i kjøttstrimlene og bruk stekespade til å flytte dem rundt i panna. Ta opp kjøttet når strimlene er pent brunet på alle sider. En elev lager forretten, med salt og bittert (spekeskinke og grapefrukt) og dekker bordet. To elever lager hovedretten, med umami (strimlet biff med grønnsak- og potetmos). En elev lager desserten, med søtt og surt (sjokoladefondant med rips). 4 Alle spiser samtidig. Vann med isbiter er godt å drikke til og forstyrrer ikke smakene. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere. bittert 26 27

15 LEKSJON 11 LEKSJON 11 Tallerkenmodellen lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen lage mat frå ulike kulturar samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil Hvordan kan du forsyne deg riktig av middagen? Tallerkenmodellen er et hjelpeverktøy for å forsyne seg riktig, slik at man kan få i seg de næringsstoffene kroppen trenger for å fungere best mulig. Forklar elevene nøye hva tallerkenmodellen er. Vis fram plansjer eller lag et eksempel på en tallerkenmodell. Få i gang en diskusjon med elevene om hva som er viktig med tallerkenmodellen. Maten i leksjon 11: Spagetti bolognese side 47 Salat side 47 Eplekake side 47 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene hvordan de steker kjøttdeig. Sett stekepanna på middels til sterk varme, ha i flytende margarin når panna er så varm at margarinen freser når du har den i. Ha i kjøttdeigen og bruk en stekespade til å dele opp kjøttdeigen i små biter, samtidig som den brunes. 4 Vis elevene hvordan de koker pasta. Ha rikelig med kokende vann i en kjele med litt salt (se på pakken). Ha i pastaen og fordel den utover i vannet, slik at den ikke klistrer seg sammen under koking. Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved cøliaki må man spise glutenfri pasta. Hinduer spiser ofte ikke storfekjøtt. Da kan man bytte ut kjøttdeig med kyllingkjøttdeig. 5 NB! Ertene til ertesuppa må legges i vann dagen før leksjonen, se oppskriften. 6 Vis elevene hvordan de pisker eggedosis med håndmikser (til eplekake). To elever lager kjøttsaus og dekker bordet. En elev lager salat og koker pasta. En elev baker eplekake. 7 Alle spiser samtidig. Vann med ostehøvel-høvlede strimler av agurk er morsom drikke til. 8 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. For å oppnå det sunneste middagsmåltidet, bør tallerkenen din fylles opp slik: 1/3 proteinrike matvarer (kjøtt, fisk eller egg) 1/3 stivelsesrike matvarer (poteter, ris, pasta eller brød) 1/3 grønnsaker Middagsmaten er det måltidet som bidrar til den aller største variasjonen av næringsstoffer. Middagsmåltidet bør inneholde kjøtt, fisk eller egg for at du skal få i deg nok av riktig type protein. Det bør også være poteter, ris eller pasta til, eventuelt brød ved siden av for eksempel til suppe. Middagen bør alltid inneholde kokte eller rå grønnsaker, for dette er de beste kildene til vitaminer, mineralstoffer og antioksidanter. Men pass på at tallerkenen ikke er av det største slaget! Tendensen de siste årene har vært større og større tallerkener, og da blir mengdene fort altfor store. Det ser vi jo når det gamle, staselige juleserviset tas fram. Italiensk mat Det italienske kjøkkenet er et av verdens mest kjente kjøkken. De fleste elevene kjenner nok til en eller flere retter som kommer fra Italia. La dem diskutere litt seg imellom hvilke retter de kan som er fra Italia. Ta gjerne fram et italiensk flagg og et kart over Italia, vis elevene de største byene og sett på bilder av forskjellige retter og matvarer som er typiske for Italia. Italia ligger i den subtropiske sonen og har derfor mulighet til å dyrke mange forskjellige typer vekster. Blant de eldste vekstene i Italia hører hvete, oliven, fiken, epler og druer. Italiensk mat har et sterkt innslag av kornprodukter og grønnsaker, mens kjøtt fra svin, storfe, bøffel, sau og geit utgjør en ganske liten andel av kostholdet. Oster er derimot en viktig del av den italienske maten. Havet rundt Italia er forholdsvis fattig på fisk. Derfor spises det mye småfisk som vi i Norge ville ha kastet på sjøen. Blant de viktige råvarene er tunfisk, sardiner, blekksprut, skjell av ulike slag, reker, scampi og ansjos. Italia er verdens største bruker av stoccafisso, tørrfisk fra Lofoten, og er også en stor importør av baccalà, det vil si klippfisk. Epler Her kan du fortelle om de ulike eplesortene som er mest vanlige å få kjøpt i butikken, og hvor de kommer fra. Fortell om norske eplesorter, og hvor i Norge det dyrkes mest epler. Kanskje elevene kan mange eplesorter? Smaken på epler varierer litt etter sort og modningsgrad, men også etter hvor surt eller søtt eplet er. Epler spises først og fremst i naturell utgave. Men epler kan også brukes i mange retter, for eksempel i fruktsalat, til ost, som stekte eller bakte epler med nøtter og rosiner, og for ikke å glemme eplegrøt, eplemos, eplepai og eplekake. Epler er kalorifattige og rike på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler, har ikke epler så høyt innhold, men siden vi spiser epler ganske jevnlig, har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C vitaminer finner vi rett under skallet, så spis epler med skallet på. Det kan også nevnes at lagringsepler inneholder noe mer C vitaminer enn de tidlige sortene. Fakta Da araberne kontrollerte Sicilia i det 9. og 10. århundret, kom vekster som ris, sukkerrør, auberginer, sitrusfrukter og ferskener og flere. I dag kan vi vanskelig forestille oss italiensk mat uten en tjukk tomatsaus, men tomatplanten kom først med oppdagelsen av Amerika. Også mais, poteter og chili kom fra Amerika i århundrene etter oppdagelsesreisene. Hvordan skrelle og dele et eple? Her er det viktig at du viser elevene hvordan man skreller et eple. Det enkleste er å bruke en epledeler, se side 139 i Kokeboka mi. Det er viktig å forklare elevene at eple oksideres og blir brunt når det ligger en liten stund uten skall. Det er derfor vi legger de skrelte eplebåtene i en bolle med vann. 1 Hvorfor er det viktig å bruke tallerkenmodellen? For å sikre et riktig sammensatt kosthold 2 Hva vet du om italiensk mat? Det finnes mange ulike svar her. Italiensk mat er basert på kornprodukter og grønnsaker, mens kjøtt utgjør en mindre del. 3 Hvilke eplesorter kan du navnet på? Gravenstein, granny smith, pink lady, cox pippin osv. Vil du vite mer no.wikipedia.org/wiki/italiensk_mat frukt.no youtube.com/ how to peal an apple I denne leksjonen kan elevene gjøre seg fortjent til ferdighetsmerket «Monsignore Spagetti». Vi foreslår at merket er oppnådd når eleven har svart riktig på alle oppgavene i leksjonen. I tillegg må elevene kunne vise at de har lært seg tallerkenmodellen. Det kan også kreves at elevene skal kunne lage og servere spagetti bolognese

16 LEKSJON 12 LEKSJON 12 Mat for kropp og sjel samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Vi kan vel spise akkurat det vi har lyst på? Dette er en viktig leksjon, der vi er ved kjernen i mat og helse-faget. For i tillegg til gleden over å lage god mat og å spise den er den helsemessige siden ved kostholdet helt grunnleggende. Som lærer bør du innta en positiv holdning til dette. Ikke skrem elevene med hvilke sykdommer de kan få hvis kostholdet er usunt! Legg heller vekt på alt det positive de oppnår ved å ha et variert hverdagskosthold, som følger kostrådene fra Helsedirektoratet. Maten i leksjon 12: Fiskesuppe side 51 Rullekake side 51 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene hvordan de jevner (tykner) fiskesuppa ved å riste melk og hvetemel i et glass med skrulokk og helle jevningen i en tynn stråle ned i suppa, mens de rører godt. 4 Vis elevene hvordan de bruker grytekluter og tar ut den ferdigstekte rullekaken fra ovnen. Formen hvelves over på en kakerist med bakepapir. Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved laktoseintoleranse kan man bruke laktoseredusert lettmelk i fiskesuppa. Ved cøliaki må man bruke glutenfritt mel til å jevne suppa og til å bake rullekake. Mat for god helse Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Kostrådene fra Helsedirektoratet Her følger Helsedirektoratets kostråd i original ordlyd. I Kokeboka mi, på side 52, er rådene omskrevet for barn. 1 Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. 2 Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk. 3 Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4 spis minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag. 5 spis fisk tilsvarende 2 3 middagsporsjoner i uka. 6 Det anbefales at magre meieriprodukter inngår i det daglige kostholdet. 5 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. To elever lager fiskesuppe, skjærer opp grovbrød eller finner fram flatbrød. To elever lager rullekake og dekker bordet. 6 Alle spiser samtidig. Vann eller vann med kullsyre er godt til fiskesuppa. 7 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. 7 Det anbefales at man velger magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrenser inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt. 8 Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin. 9 Vann anbefales som drikke. 10 Begrens inntaket av tilsatt sukker. 11 Begrens inntaket av salt. 12 Kosttilskudd kan være nødvendig for å sikre næringsstoffinntaket for noen grupper i befolkningen. 13 Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter. Livsstilssykdommer, hva er det? Livsstilssykdommer er sykdommer som trenger lang tid på å utvikle seg. Når man først har fått en livsstilssykdom, er det vanskelig å bli frisk. Dette er sykdommer som vi kan forebygge eller forsinke gjennom å endre måten vi lever på. Et sunt og variert kosthold i barneog ungdomsårene motvirker utvikling av livsstilssykdommer. Hvordan kan vi forebygge livsstilssykdommer? De viktigste tiltakene er enkle. Vi må spise mindre og sunnere mat, og vi må bli mer fysisk aktive. Forskning viser at et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk kan forebygge en rekke sykdommer, blant annet overvekt, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og beinskjørhet. Kanskje er økt fysisk aktivitet det aller viktigste tiltaket mot livsstilssykdommer. Den moderne sivilisasjon har ført til at dagens mennesker bruker kroppen vesentlig mye mindre enn før. Regelmessig mosjon og bruk av kroppen i minutter per dag styrker kroppen og forbruker kalorier. Hvorfor ikke snakke om livsstilssykdommer med elevene? Barn blir skremt av å høre om farlige sykdommer som kan ramme dem senere i livet hvis de ikke spiser sunt. De kopler raskt dette mot foreldrene sine og engster seg unødig, i den sårbare alderen de er inne i. Derfor råder vi deg som lærer til heller å vinkle alt med kosthold og fysisk aktivitet positivt. Vi nevner av den grunn ikke livsstilssykdommer i Kokeboka mi. Elevene er i tillegg inne i en alder der selv den minste kommentar om «overvekt», «du veier litt for mye», «skal du ikke slanke deg?» osv. faktisk kan være utløsende for utvikling av spiseforstyrrelser. Derfor: Vi spiser et variert og sunt kosthold (som gir oss passelig mye av alle næringsstoffene) for å bli glade og opplagte, slik at vi kan lære, konsentrere oss, ha godt humør og være snille mot hverandre. Og vi er ute og leker, og har morsomme aktiviteter, fordi det er morsomt, kult og kjempegøy! Suppe til middag Forklar og diskuter med elevene hvilke forskjellige måter vi kan lage suppe på. Kanskje kan de navnet på noen gode supper? Snakk med elevene om hva som setter smak og farge på suppene. Råvarene til ei suppe er vanligvis en væske kraft, vann, melk eller saft (til dessertsuppe). Til ei jevnet suppe tilsettes en jevning, og de råvarene som gir suppa navn og smak. For å lage ei god suppe trengs det gode råvarer og kunnskaper om hvordan de skal behandles. Det er stor variasjon i tilberedningen av supper i de enkelte distriktene, og i forskjellige land. Suppene deles inn i to hovedgrupper: klare supper og jevnede supper. Klare supper: buljong kjøttbuljong, grønnsaksbuljong eller fiskebuljong klare jevnede supper klaret buljong jevnet med arrowrot, maismel eller gryn Jevnede supper: Suppene jevnes med mel og smør, med fløte eller med mel og vann. sjampinjongsuppe blomkålsuppe aspargessuppe potet- og purreløksuppe kremet fiskesuppe 1 Hvorfor gir helsemyndighetene råd om hva vi bør spise? Fordi de har ansvaret for å gi befolkningen de beste rådene om hvordan vi kan ta vare på helsen vår, både barn og voksne 2 Hva mener du er et sunt kosthold? Diskuter med de andre i gruppen din. Individuelle svar. Vær litt OBS som lærer her! Hold diskusjonen på et positivt nivå, slik at ingen elever kommenterer andre elevers overvekt osv. 2 Hva tror du skjer med kroppen din hvis du bare spiser snacks og godterier og sitter inne hele dagen? Individuelle svar. Man blir først og fremst slapp og trøtt og «giddaløs». Og det er kjedelig for de andre, som gjerne vil ha deg med ut. Vil du vite mer helsedirektoratet.no ndla.no ung.no 30 31

17 LEKSJON 13 LEKSJON 13 Fra melk til ost og smør lage mat frå ulike kulturar lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Hva kan vi lage av melk? I denne leksjonen skal elevene lære om næringskjeden, «fra fjøs til frokostbord». La dem reflektere over hvor melken kommer fra, og hvordan den havner i kjøledisken i butikken. Elevene skal selv få oppleve «underet» at melk kan bli til ost og smør. Maten i leksjon 13: Pasta med ostesaus og laks side 54 Ferskost side 54 Hjemmelaget smør side 56 1 Håndvask og eventuelt gjennomgang av kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 2 Vis elevene hvordan man tilsetter løype og får ut ostestoff. To elever lager pasta med ostesaus og laks. En elev lager ferskost. Serverer ferskost med friske bær til dessert. Dekker bordet. En elev lager smør. Serverer smør og brød til måltidet. Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved laktoseintoleranse kan man bruke laktoseredusert lettmelk i ostesausen. Hjemmelaget ferskost og smør kan mange tåle i små mengder, også ved laktoseintoleranse. I gamle dager Gjennomgå avsnittet «I gamle dager» sammen med gruppen, da dette er viktig stoff for å forstå hva som skjer når vi lager ost og smør. I våre dager Forklar gjerne hva det vil si å pasteurisere melk, det vil si at melken blir varmet opp til 72 C, for å hindre at bakterier som kan ha kommet i melken, får formere seg. Snakk med elevene om hva vi kan bruke melk og melkeprodukter til. Gjør greie for de forskjellige melketypene og hvorfor melkeprodukter er sunt og viktig å få i seg, først og fremst for å få nok kalsium i kostholdet. Kroppen bruker kalsium til å bygge en sterk beinbygning og friske, sterke tenner. 3 Alle spiser samtidig. Vann med isbiter er godt å drikke til. 4 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere. Melk Søtmelk omfatter melk som ikke er syrnet. All søtmelk er pasteurisert. Pasteurisering vil si å hemme veksten av mikroorganismer gjennom oppvarming, fulgt av rask avkjøling. All melk unntatt skummetmelk, er homogenisert. Homogenisering vil si at man spalter fettpartikler i melken, slik at partiklene holder seg jevnt fordelt og fettet ikke legger seg som et fløtelag på toppen. Ulike typer melk har ulik fettprosent, og noen typer er blitt tilsatt forskjellige smaker. Syrnet melk (surmelk) får vi ved å tilsette «snille» bakterier (melkesyrebakterier), og vi får en annen smak og en tykkere konsistens enn i søtmelk. Ost og smør Her kan du spørre elevene om de vet navnet på forskjellige ostetyper, og hvilken type melk de er laget av (kumelk? geitmelk? sauemelk?). Slik kan du få dem til å reflektere over at det finnes mer enn bare gulost og brunost. Ferskostene utgjør en gruppe forskjellige oster. Felles for dem alle er at de er laget av fersk ostemasse og er klare til å bli spist umiddelbart etter produksjonen, uten noen form for modning. I melk og fløte finnes fett i små kuler. Det er disse små fettkulene som utvinnes i smørproduksjonen. Fakta Næringsinnhold i melk Melk inneholder mer enn ti av de viktigste næringsstoffene som kroppen trenger. Melk er først og fremst en viktig kilde for protein, kalsium, fosfor, vitamin B2 (riboflavin) og jod. Samtidig dekker en halv liter melk hele dagsbehovet for vitamin B12, og ca. en tredel av dagsbehovet for sink. Ekstra lett melk er beriket med vitamin D. 1 Hva kalles væsken som vi får når vi skiller ut ostestoff fra melk? Myse 2 Hva kalles den væsken vi får når vi kjerner smør av fløte? Kjernemelk 3 nevn minst fire forskjellige melketyper. Helmelk, lettmelk, ekstra lettmelk, skummetmelk, kefir, kulturmelk, laktoseredusert lettmelk 4 Hva er det viktigste næringsstoffet i melk? Kalsium Kalsium Kalsium er et mineral, og det må tilføres gjennom det vi spiser og drikker. I kroppen har kvinner og menn gjennomsnittlig henholdsvis 1 og 1,2 kg kalsium. Av kalsiumet vi har i kroppen, befinner 99 % seg i tennene og skjelettet. Den siste kalsiumprosenten finnes fordelt mellom blodet og væsken utenfor og inni cellene våre, og dette kalsiumet er blant annet viktig for at musklene våre kan fungere som de skal. Melk og meieriprodukter er hovedkildene til kalsium i det norske kostholdet, og den enkleste måten å få i seg nok kalsium på er å drikke melk eller å spise produkter som er laget av melk. Ferskost er også relativt lett å lage, problemet er at den ikke holder seg så lenge. Det finnes sikkert hundrevis av oppskrifter på forskjellige ferskoster, men prinsippene er stort sett de samme. Melk og melkeprodukter utgjør en stor del av mattradisjonen vår. Mattradisjoner er en del av hverdagslivet, men hører også til ved markering av høytider. Fakta «Melkeveien» Etter at bonden har melket kua, oppbevares melken i en kjøletank, før den hentes av en tankbil, som frakter den til meieriet. Før melken pumpes inn i tankbilen, blir den testet for å sikre at den er god nok. Også smaken blir testet. Deretter blir melken pumpet over fra tankbilen til videre kjøling og siling på meieriet. Noe melk går så gjennom en separator, der fløte og skummetmelk blir skilt fra hverandre. Av fløten kan det lages rømme eller kjernes smør. Noe melk går til osteproduksjon. Resten av melken blir til de ulike melketypene ved at fett fjernes, eller melken syrnes til surmelk eller yoghurt (i helmelk er ikke noe fett fjernet). Oppdrag Kokeboka mi, side 59, med kommentarer / forslag til gjennomføring Lage smør-stafett Del gruppen i to lag. Still opp i én ring for hvert lag. Fyll ei tom havlitersflaske med fløte. Hver elev skal riste i 30 sekunder før flaska blir sendt videre til den neste. Læreren styrer tiden. Første lag som har smørklump i flaska, vinner! Bruk for eksempel ei ren, gjennomsiktig brusflaske med skrukork. Da er det lettere å se smørklumpen når den dannes. Ta ut smørklumpen ved å skjære flaska tvers over med en rillet kniv (læreren bør gjøre dette). Smørklumpene kan bearbeides videre, som forklart i oppskriften for hjemmelaget smør, se side 56 i Kokeboka mi

18 LEKSJON 14 LEKSJON 14 Santa Lucia! Krydder i tilværelsen Gjennomgå med elevene den kryddertabellen som står i Kokeboka mi på side 63. Kanskje kan de lage en kollasj av krydder for å ha på skolekjøkkenet? Bruk av krydder og erstatningskrydder Erstatningskrydder: bergmynte i stedet for oregano og gurkemeie i stedet for safran Gurkemeie bruker vi i ris, bakverk og i indisk mat for å få gulfargen. Safran er veldig dyrt og brukes nesten bare på fine restauranter. Vi kan bruke støvbærerne fra safrankrokusen. De er ikke så dyre som ekte safran. Vi må huske å legge dem i litt vann for å få ut fargen. Hvorfor lager vi lussekatter? Fortell historien om St. Lucia til elevene: «Den 13. desember er St. Lucia-dagen, og dagen for lysfest og lussekatter. Legenden sier at den historiske skikkelsen Lucia i år 300 led martyrdøden på Sicilia, og etter sin død ble hun opphøyd til helgen. Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven, og elementer fra den katolske kirken blandet seg etter hvert med urgamle nordiske tradisjoner. Lussi langnatt var etter gammel tidsregning årets lengste og farligste natt, og sagnet sier at tusser, troll og underjordiske gikk fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia komme og gjøre hærverk. Folk måtte brenne lys og våke gjennom hele natten.» Lussekatter er en type gjærbakst som i Norden først og fremst bakes til luciadagen 13. desember. Lussekattene er formet som små boller, S formede kringler eller lignende. Lussekattene skal være gule, og for å få den riktige smaken, brukes krydderet safran eller erstatningskrydderet gurkemeie. Lussekattene pyntes med rosiner. «Importerte kulturtradisjoner» Snakk med elevene om hva «importerte kulturtradisjoner» er. La dem diskutere seg imellom og se hvor mange kulturtradisjoner de tror er importerte. Ettersom vi nordmenn reiser oftere til utlandet, har også interessen for andre lands mattradisjoner økt. Vi forsøker oss med nye kryddersorter, og de gamle «typisk norske» middagsrettene får selskap av importerte retter. Noen eksempler er pizza, taco, tandoori-kylling og sushi. I tillegg har vi fått feiring av både halloween og Valentinsdagen, med sine godtehauger og kjærestemiddager. lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen Hvorfor baker vi lussekatter? La elevene reflektere over hvilke kryddersorter vi bruker mest, og hvor de kommer fra. Hva gjør krydder med maten? Maten i leksjon 14: Lussekatter side 61 Suppelapskaus med pølse side 61 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved cøliaki må man bruke glutenfritt mel til baking. Ved laktoseintoleranse kan man bake med laktoseredusert melk. Pølsa i suppelapskausen kan sløyfes dersom man ønsker lapskausen som en vegetarrett. 1 Hvilke krydde bruker vi i lussekatter? Safran eller erstatningskrydderet gurkemeie 2 Hvilke utenlandske kulturtradisjoner som handler om mat, kjenner du til? Halloween, Valentinsdagen, Thanksgiving Day m.fl. 3 nevn noen plantedeler som vi bruker som krydder. Blader, røtter, jordstengler, løk, bark, frukt, bær, fruktskall, frø, blomsterknopper, arr 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Vis elevene hvordan de lager triller og former lussekatter av den ferdighevede deigen. To og to elever lager deig til lussekatter og setter deigen til heving (det blir 30 stk. lussekatter per bord). Mens deigen hever, samarbeider alle fire om å lage suppelapskaus. Alle fire baker ut lussekatter og steker dem. 4 Alle spiser suppelapskaus samtidig. Vann med isbiter og noen frosne bær i er morsom drikke til. Så smaker alle på lussekattene. Resten får elevene med hjem. 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv. Vil du vite mer tine.no snl.no/krydder youtube.com/lussekatter 34 35

19 LEKSJON 15 LEKSJON 15 Juleverksted vurdere kva god måltidsskikk inneber samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald lage mat frå ulike kulturar Skap en fin dialog med elevene om julens tradisjoner. Hva har de av egne juletradisjoner, og hva tror de er tradisjoner i andre deler av verden? Maten i leksjon 14: Marsipan og pepperkaker side 67 Kokosmakriner og brune pinner side 68 Risboller side 69 Ostesmørbrød side 69 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ingen spesielle kommentarer. Til tradisjonell julebakst må vi bruke meierismør eller fast margarin. Myk margarin vil ikke fungere. Det kan være vanskelig å lykkes med disse vanlige småkakene med glutenfritt mel. 1 Marsipan og pepperkakedeig bør være laget dagen i forveien. 2 Håndvask 3 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 4 Marsipan og pepperkaker bør alle elevene få lage dersom det er forberedt. I tillegg fordeles de andre slagene slik: En elev baker kokosmakroner. En elev baker brune pinner. Julebakst, en mattradisjon Snakk med elevene om hvilke kaker de baker til jul. Kanskje de gjør det sammen med besteforeldrene sine, eller hjemme hos foreldrene? Det er sikkert noen som ikke lager kaker eller julegodter hjemme. Det er fint å ha en dialog om at dette ikke er uvanlig. Ha en god samtale rundt temaet, og husk at dette skal være en kosedag på kjøkkenet. Hva hadde vel julen vært uten kaker? Adventstiden er tiden for julebakst. Det er en gammel tradisjon å fylle kakeboksene med mange sorter julebakst, og gjerne så mye at man hadde til langt utover nyåret. Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst sju sorter julebakst. Blant de vanligste formene for julebakst er pepperkaker, peppernøtter, serinakaker, krumkaker, sandkaker, delfiakake, fattigmann, goro, havremakroner, sirupsnipper, En elev lager risboller. En elev forbereder ostesmørbrød og dekker bordet. 5 Alle spiser varme ostesmørbrød samtidig og får kanskje smake litt på bakste? (Baksten legges i kakebokser og spares til neste leksjon. Risboller må oppbevares i kjøleskap eller fryseboks.) 6 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere. smultringer, berlinerkranser, rosettbakkels, kokosmakroner, brune pinner og risboller. Mange har også tradisjon for å bake lefser, vørterkake, julekake, honningkake, delfiakake og å lage hjemmelaget marsipan. Det er hyggelig å bake til jul, og i mange familier er det en aktivitet man gjør sammen, store og små. Barna er vel spesielt glade i å bake pepperkaker og marsipan, for her gjelder det å være kreativ og lage fine figurer. Pepperkakehus er også en vinner, og her er det bare fantasien som setter grenser. Mange av julekakesortene holder seg lenge, noe som var spesielt praktisk før i tiden, da man ikke hadde kjøleskap eller fryser. I tillegg til å bake til jul er det også vanlig å lage julegodter. Finnes det noe bedre enn konfekt, juleknekk og hjemmelagede karameller? Pynting av pepperkaker Pepperkaker blir ekstra fine hvis de pyntes med melis. Pisk eggehvite med melis til den blir hvit og skinnende. Det tar ca. fem minutter. Pass på at melisen ikke er for tykk, men heller ikke så tynn at den renner utover. Fyll melisen i en sprøytepose. Den kan også farges i forskjellige farger. Bruk gjerne sjokoladestrø eller annen kakepynt som dekor på pepperkakene. 1 Hvorfor er det en fordel at pepperkakedeigen får hvile i kjøleskapet før vi baker den ut? For at deigen skal «sette seg», så den er lettere å kjevle ut 2 Hvordan kan vi få brukt eggeplommene som blir til overs når vi baker kokosmakroner? Vi kan bruke dem til å bake brune pinner. 3 Hva er det viktig å huske på når vi lager marsipan? Det er viktig å la mandlene bli tørre. 4 Hvorfor er det noen familier som ikke lager julekaker, tror du? Individuelle svar. De tilhører kanskje en annen religion, de feirer ikke jul, de har det for travelt osv. Vil du vite mer youtube.com/marzipan christmas julinorge.no dinmat.no Her kan du la elevene slippe fantasien løs. Det finnes mange forskjellige måter å pynte pepperkakene på. Du kan la elevene få farge melisen rød og grønn, og så sprøyte den på pepperkakene. Dette er noe barn synes er veldig morsomt! Fakta Snakk med elevene om tradisjonen for å bruke marsipan. Her kan du nevne at marsipan er lett å lage figurer av og lett å farge. Mandel fra mandeltreet er hovedingrediensen i marsipan. Mandeltreet var kjent i Midtøsten og India lenge før Kristi fødsel. Sjøfolk og handelsmenn spredte planten da de tok den med seg hjem på grunn av de vakre blomstene. Myten sier at den første konfektmarsipanen ble laget i Europa rundt år

20 LEKSJON 16 LEKSJON 16 Juleavslutning Oppdrag Se side 75 i Kokeboka mi, med kommentarer/ forslag til gjennomføring Lag et hyggelig julepyntet bord hjemme. Server gjerne risgrøt, eller du kan servere gløgg og småkaker som du har laget selv. Ta bilder av julebordet og vis til læreren din, eller last opp bildene på mat.no. Igjen er det viktig å spille på lag med foreldrene. Oppfordre dem på foreldremøter til å la barna slippe til med matlaging hjemme! Elevene har et sterkt ønske om å gjenta matlagingen for egen familie, og det er viktig for trening og mestringsfølelse. KRYSSORD Løsning på kryssord, side 75 i Kokeboka mi: Loddrett, fra venstre: SMULTRING JULENISSE Vannrett, ovenfra: KALKUN STJERNE GRAN RIBBE Vil du vite mer tine.no julinorge.no youtube.com/ christmas table decorations ideas lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet vurdere kva god måltidsskikk inneber lage mat frå ulike kulturar Vi pynter skolekjøkkenet til julefest! I denne leksjonen kan du la elevene gjøre det aller meste selv. De har arbeidet med dekking av bord, og de har vært vertskap. Det du trenger å gjøre her, er å veilede dersom de lurer på noe. Maten i leksjon 14: Risgrøt side 73 Gløgg side 73 Om matallergi/matintoleranse/religion/kultur Ved laktoseintoleranse kan man koke risgrøt av laktoseredusert melk. Ved cøliaki kan man spise risgrøt. Vi pynter skolekjøkkenet til jul Ha klart noe julepynt, kanskje elevene har laget dette på forhånd? La dem få utfolde seg! Dette skal være en hyggelig juleavslutning på skolekjøkkenet. Kanskje elevene kan lage grøt og dekke på for et annet klassetrinn? Snakk med elevene om de har som tradisjon å spise grøt på julaften. Husk å ha mandel i grøten, det er spennende for alle! Med en hjemmelaget marsipangris som premie blir det ekstra stas. Hva trenger vi når vi skal pynte et bord? Elevene husker vel hva som skulle til for å dekke til fest? Vi skal også være et godt vertskap for hverandre. Vi skal dekke et fint bord med duk, tallerkener, glass, bestikk og servietter. Det er hyggelig med litt pynt på bordet også. Da er det fint med lysestaker, blomster og gjerne noe julepynt. 1 Håndvask 2 Gjennomgå eventuelt kjøkkenredskaper som skal brukes i leksjonen. 3 Instruer elevene om at de må røre godt i risgrøten med jevne mellomrom, slik at den ikke fester seg i bunnen og blir svidd. En elev koker risgrøt. En elev lager gløgg. To elever dekker og pynter bord og legger småkaker pent på fat. De blander også saft og setter fram smør, sukkerskål og kanel. 4 Alle spiser samtidig, kanskje på langbord, med inviterte gjester? 5 Rydd bordet, vask opp, rydd og vask. Tell opp utstyret osv., som forklart tidligere

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3 De fleste oppskriftene og oppgavene vi bruker er hentet fra Kokeboka mi, utgitt av Opplysningskontoret for egg og hvitt

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE 2011-2012 Kompetansemål etter læreplan i mat og helse: Mat og livsstil ML, Mat og forbruk MF, Mat og kultur MK Kompetansemål etter 7. årssteget Mat og livsstil lage trygg

Detaljer

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106

Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Årsplan i mat og helse for 4. klasse 2015-2106 Antall timer per : 1 time pr. - klassen deles i to grupper, A og B hver gruppe har 3 timer Mat og helse hver 3. Lærere i faget: Marte Fjelddalen Grunnleggende

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen

UKE TEMA/PROSJEKT MATVARE/ TEKNIKKER 34 Osevollen 34 Osevollen MAT OG HELSE HALVÅRSPLAN FOR 9. KLASSE HØSTEN 2015 Leksene skal gjøres til den uka de står oppført i. Gjør leksene dagen før du har mat og helse! 35 Velkommen til mat og helse! bli kjent på

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Mat og helse Klasse: 6. klasse Lærer: Geir Vatne Kompetansemål 5.-7.årstrinn Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje

Detaljer

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan mat og helse 6. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 6. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder

Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Mat og Helse TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer - Planlegge

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS

Inspirasjon til Bra Mat. for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS Inspirasjon til Bra Mat for deg med diabetes 2, hjerte- karsykdommer, KOLS INNHOLD Bakt laks med soya, ingefær og chili Bakt torsk med soya, ingefær og chili Ratatouille Rotmos Byggris Salat Havre- og

Detaljer

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03.

Oppskrift 06. Engelske korsboller Oppskrift 05. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Grove påskeharer Oppskrift 01. DekorertE påskebrød Oppskrift 02. Engelske korsboller Oppskrift 05. Påskespeilegg Oppskrift 06. Gresk påskebrød Oppskrift 03. Kypriotisk påskebrød Oppskrift 04. 02. Grove

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan mat og helse 7. trinn Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne

Detaljer

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 O Hilde Ravnå Bjørnstad Ernæringsfysiolog & Pedagog Værnesregionen DMS Breidablikkveien 1, 7500 Stjørdal Tlf : 918 71 292 Mail: frisklivssentralen@varnesregionen.no

Detaljer

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2013 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2013 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN FREDG KL 08.00-11.00. GRUPPE: FREDG KL 11.30. - 14.00. GRUPPE: Elevene får gratis Kokebok for alle

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter

Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Lærerveiledning 3. Grove kornprodukter Om modulen Modulen har fokus på grove brød- og kornprodukter. Forskjellen mellom grove og fine produkter blir forklart, og fordelene ved å spise grovt vektlegges.

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER.

2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. 2015 PLAN FOR VINTER/VÅR 2015 I FAGET MAT OG HELSE TRINN 6 LÆRER LAILA K. REIN. FAGET HAR CA 2,5 TIMER I UKA OG 6 TRINN ER DELT I 2 GRUPPER. ELEVASSISTENT: GRUPPE 1: MARIANNE FINSVIK AATLO, GRUPPE 2: VENKE

Detaljer

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no

IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI. www.naaf.no IDRETT OG SUNN MAT OGSÅ FOR DE MED ALLERGI www.naaf.no Idrett og sunn mat - gjelder alle sammen Fakta om matallergi: naaf.no/mat og matallergi.no For å tilrettelegge for alle de som har matallergier, har

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Mat og livsstil Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - lage trygg mat Mat og helse Kompetansemål etter. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer Lage

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 5. - 7. kl. BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Hege Skogly Læreverk: Kokeboka mi fra Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og diverse kopier fra andre læreverk/nettsider.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn 7,5 7 7 7 85,5 114 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne uttrykke som

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MAT & HELSE 6. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN.

HØST 2014 MAT OG HELSE. PLAN FOR TRINN 10. LÆRER LAILA K. REIN. HØST 2014 MT OG HELSE. PLN FOR TRINN 10. LÆRER LIL K. REIN. TID: 3 TIMER I UK, ELEVSSISTENT: HILDE REITN TIRSDG KL 11.30-14.00. GRUPPE: +? ONSDG KL 08.30. - 11.00. GRUPPE: + TORSDG KL 11.30 14.00. GRUPPE

Detaljer

Oppskrifter. Lag knekkebrød med Fedon Musli. og sunne pastaretter med Fedon Fusilli

Oppskrifter. Lag knekkebrød med Fedon Musli. og sunne pastaretter med Fedon Fusilli Oppskrifter Lag knekkebrød med Fedon Musli og sunne pastaretter med Fedon Fusilli Knekkebrød med Fedon Musli 1 pose Fedon musli 3 ss mandler (kan droppes) 1 ts salt 1 ss økologisk kokosfett (kan droppes)

Detaljer

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter»

Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Oppskriftshefte til matlagingskurset «Smålekkert på 15 minutter» Prosjekt «Trå lekkert god praksis i ernæringstrappens fire første trinn» 2014 Innhold Småretter... 3 Karbonadesmørbrød... 3 Smørbrød med

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker

oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker oppskrifter Grove kornprodukter Innhold Baketips havrerundstykker eplerundstykker gulrotrundstykker myslirundstykker glutenfrie eplerundstykker Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske

Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Kykkeliky! Gul påske uten egg frokost for barn som er allergiske Astma- og Allergiforbundet har laget forslag til gul påskefrokost uten egg. Her finner du mange gode tips og råd til hvordan du kan skape

Detaljer

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET... 10 Mat og barn innledning...11 Barnehagemåltidet...11 Hva kjennetegner måltidene i barnehagen?...12 Hva styrer matvalgene i barnehagen?...13 Offentlige anbefalinger og retningslinjer...14

Detaljer

- for uten mat og drikke duger helten ikke

- for uten mat og drikke duger helten ikke - for uten mat og drikke duger helten ikke 2 Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2013 1. utgave, 2. opplag 2014 Design: Bates United AS Forfattere: Ronny Lyseggen, Berit Ildjarnstad, Åse Kringlebotn Redaktør:

Detaljer

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre

Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Enkle oppskrifter med NutriniKid Multi Fibre Innledning Innhold I denne kokeboken har vi laget enkle oppskrifter der NutriniKid Multi Fibre nøytral inngår som en viktig ingrediens. Dette er ment som et

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking Kyllingfilet med rotgrønnsaker og fetaost Onsdag 20 40 MIN Saftig, norsk kyllingfilet på sitt beste, servert med salat av gode rotgrønnsaker. Det slår aldri 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i mat og helse for 6 trinn 2014/15 Obj103 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i mat og helse for 6 trinn 201/15 Kompetansemål etter.trinn ifølge læreplan i mat og helse. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne Mat og livsstil - ML

Detaljer

Årsplan i mat og helse

Årsplan i mat og helse Årsplan i mat og helse Elverum ungdomsskole 2014/2015 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrerte i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den.

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com! E G R O N V A K A EN SM lv Norge som Spesialiteter fra du kan lage se HVAM LIER SØR VESTBY HOLMESTRAND RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer