sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: William H Hubbard Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nittedal sopp- og nyttevekstforening Kontaktperson: Bente Hoseth Adr.: Ringvn 37 B, 1482 Nittedal E-post: Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: kristiansand.kommune.no 2 SN - 1/2012

3 februar INNHOLD årgang 8 - nr. 1/2012 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Inger Lise Walter (nestleder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals Varamedlemmer: Torfinn Bjørseth, Siv Moen, Anne Christine Reine Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - Sofie Grøntvedt Railo Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Soppiken Street Art Lofoten: DOLK Foto: Vidar Lysvold Facebook: Vidar Lysvolds fotoside Vil du se flere av DOLKs verker? Ta en kikk på sidene Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 6 Nytt fra Forum for soppfargere... 6 Tema: Der ingen skulle tru... Multer, sopp og urter mellom røde permer Sofie Grøntvedt Railo...11 Den gang soppene var kjempene? Klaus Høiland Har hunden fått kjuker? Leif Ryvarden Botanisering på Operataket Anders Often Cryptomycota en ny stor soppgruppe? Klaus Høiland/Håvard Kauserud Tematisk småsnacks Nyttevekst og Sopp i fokus Kjempeindivid av mahaleb Anders Often Fyrverkeri-sekvensering av sopp Håvard Kauserud Notiser Den botaniske koden forandres Leif Ryvarden Kan vi forvente bedre soppsesonger...? Håvard Kauserud Nytt på Nytt Vi presenterer Slow Food Nytt fra Kjukelaget Lesernes side Program for medlemsforeningene Norske mykologer og botanikere Anna-Elise Torkelsen Boletaria Diktet Barnesiden Line Ruden Premiekryssord Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen SN - 1/2012 3

4 Redaksjonelle linjer Å ønske godt nytt år i siste halvdel av februar er for de fleste en smule sent. Men for et blad som utkommer på kvartalsbasis er det ikke så lett å få gjort det tidligere. Og nytt blir året på flere måter forhåpentligvis godt også men mer om det under. Nå og da kommer man over noe eller noen på et uventet sted. Eller til en uventet tid. Som for eksempel når det viser seg å leve bakterier på steder der temperaturen er over 100 ºC eller saltkonsentrasjonen er oppe i 2-4 M NaCl. Og det er mildt sagt overraskende å finne sopp inne i steiner i Antarktis. Med andre ord der ingen skulle tru. Det er nettopp det som er temaet denne gangen. Ta for eksempel forsiden vår. Hadde du ventet å finne et flere kvadratmeter stort maleri med soppmotiv på en forblåst husvegg i Lofoten? Neppe. I tillegg kan du fordype deg i bautasteinstore sopper fra andre tidsepoker, en kjuke som gjenfinnes på et uventet sted, og en ny soppgruppe funnet bokstavelig talt rett utenfor døra. Å hoppe etter en som innehar sopp og nytteveksters redaksjonelle bakkerekord... Og hvem skulle tro at du finner side opp og side ned om sopp og nyttevekster i Norges lover? Eller at det er fullt mulig å gjøre en akseptabel registrering av fotosyntetiserende biomangfold på Operahuset? Ikke det, nei men slik er det altså. Ut over de nevnte tema-artiklene er det å håpe at det også finnes andre interessante ting å lese om i dette nummer. Her burde være noe for enhver smak både av sopp, grønt og skjønt. Vi prøver oss forresten med en liten nyskapning premiekryssord. Denne er faktisk så nyskapt at vi ikke engang har bestemt oss helt for hva premien blir. Men noe sopp- eller nyttevekstrelatert tør vi love. Om nyskapningen skal få leve videre i kommende numre er det responsen fra dere lesere og løsere som avgjør. Redaktør for de 22 foregående utgavene av sopp og nyttevekster, Per A. Bergersen, har bygget opp bladet til en medlemsmagnet av høy kvalitet. Her takkes han av etter lang og tro tjeneste av forbundsleder Terje Spolén Nilsen. Foto: Inger Kristoffersen. Det er noe som heter å hoppe etter Wirkola. Et søk på Wikipedia gir følgende oppklaring: Wirkolas mangeårige posisjon som verdens suverent beste skihopper har gitt opphav til uttrykket å hoppe 4 SN - 1/2012

5 etter Wirkola. Uttrykket brukes ofte i situasjoner der man skal forsøke å overta/videreføre en oppgave etter en forgjenger som har vært usedvanlig dyktig. Det er altså det jeg har gitt meg i kast med. Å hoppe etter en som innehar sopp og nytteveksters redaksjonelle bakkerekord. Det er nemlig nye koster i sopp og nytteveksters redaksjon. Skjønt, undertegnede kost har vært der en stund, men har nå tatt over kapteinsbindet som redaktør. Og du har neimen ikke gjort det enkelt for meg, Per! Om du bare kunne vært litt slurvete, litt på etterskudd, litt usympatisk eller litt kunnskapsløs. I stedet er jeg pent nødt til å bli sammenliknet med en som fullførte til 20 i stil. Du gjorde en enestående jobb med bladet, Per, og jeg skal gjøre mitt beste for å bringe hjertebarnet ditt videre. Takk for hyggelig samarbeid gjennom flere år og det du har lært meg! Redaksjonens andre kost, derimot, er flunkende ny. Og et riktig prakteksemplar. Med på laget har jeg fått Sofie Grøntvedt Railo et navn som tør være kjent for mange. En 32 år ung tilhenger av slow food og kortreist mat og som allerede har rukket å sette sitt preg på bladet. Foruten lidenskapen for økologisk gourmet spilles det der i gården på flere strenger. Juristutdannet som hun er, har hun langt mer enn gjennomsnittelig peiling på lover og regler. Leserne har dermed alle muligheter for en oppdatert gjennomgang av lovverket vedrørende plukking av sopp og bær generelt, og multer spesielt, på sidene Sofie er allsidig eller som hun liker å si det; ikkediskriminerende. Det innebærer at hun ikke vil ta parti for verken sopp eller nyttevekster. Imidlertid, etter som det (som alltid, av en eller annen grunn) er lettere å innhente sopprelaterte bidrag til bladet, så kjemper hun gjerne litt ekstra for nyttevekstene. Sofie har vært med i gamet lenge, har bred kontaktflate, kompetanse på alle bladets arenaer foruten å være både blid og sympatisk. Hva mer kan man ønske seg? Avslutningsvis vil jeg komme med en oppfordring. Hva bladet blir er det i store trekk dere lesere som kan og skal påvirke. Send derfor gjerne inn kommentarer, synspunkter og publiseringsverdig stoff, selvfølgelig. Med forgjengerens ord bak øret at ros er hyggelig, og ris er nyttig ønsker jeg velkommen til årets første utgave av sopp og nyttevekster. God lesning! Med interesser og kunnskap som spenner over sopp, nyttevekster, foto så vel som slow food og kortreist mat: Sofie Grøntvedt Railo har trådt inn i redaksjonen f.o.m. sopp og nyttevekster nr. 1/2012. Øyvind Stensrud Nr. 2/2012 er planlagt postlagt 10. mai. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 2. april SN - 1//2012 1/

6 Nytt fra forbundsstyret En ny sopp- og nyttevekstsesong står for døren med mange muligheter. Allerede nå er planene klare for grønttreff i Valdres i juni, og til høsten innbys det til sopptreff i Østfold. Vi merker en økt interesse for bruk av sopp og nyttevekster, og et resultat av dette er at NSNF i løpet av 2011 har passert medlemmer. Lokalforeningene skal ha mye av æren for dette gjennom godt arbeid og varierte tilbud av aktiviteter. Forbundet har som målsetting å drive en aktiv kartlegging av soppartenes utbredelse i Norge. Gledelig er det da at det er gjort over soppregisteringer på Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner.no) i 2011, noe som er en økning på 36 % fra foregående år. Vi håper den gode trenden fortsetter og at flere får interesse for denne aktiviteten. Funnene på Artsobservasjoner skal kvalitetssikres og godkjennes av såkalte validatorer. Nå har styret i NSNF utnevnt de to første validatorene for sopp. Det er Gro Gulden og Even Woldstad Hanssen. Sist høst holdt Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening, Neslekremla et soppkurs for fremmedkulturelle, noe som var svært vellykket. Det er et ønske fra vår side at tilsvarende opplegg blir gjennomført av andre medlemsforeninger. Formålet er å øke interessen for bruk av sopp, samt forebygge soppforgiftninger blant fremmedkulturelle. Opplegget kan baseres på NSNF sitt grunnkurs om sopp, men med spesielle tilpasninger. Med dette ønsker jeg dere en god sopp- og nyttevekstsesong! Terje Spolén Nilsen - forbundsleder FFS-treff i Molde Forum for soppfargere avholder sitt årlige treff lørdag 28. april i Molde. Arrangør er Risken/Møre og Trøndelags-regionen. Møtet holdes i Odd Fellows lokaler i Strandgaten 14. Av programmet nevnes: Foredrag av Åse Paulsen som driver med utegangarsau og bearbeider både ull og skinn. Bunadsyersker fra Romsdalsmuseet vil gi et historisk tilbakeblikk og fortelle om bunadsøm i dag. Anna-Elise Torkelsen vil ha et innlegg om sopper som gir grønne farger. Påmelding til Anne Mari Flobergseter, online.no eller SMS/telefon innen 12. april. Deltakeravgift kr. 300,- betales til konto innen 12. april og merkes FFS-treff 2012 og hvem innbetalingen gjelder for. Alle FFS-medlemmer har fått invitasjonen tilsendt. Har du bidrag under Medlemmenes 5 min, så meld dette til online.no eller telefon Velkommen til FFS-treff i Molde! NYTT FRA FORUM FOR SOPPFARGERE 6 SN - 1/2012 S XV IFFS-2012 Det 15 internasjonale soppfargersymposium arrangeres i Jaca i Spania oktober. Følg med på FFS sitt område på hjemmesiden til NSNF for oppdatering. De norske soppfargernes fellesbidrag til utstillingen sendes til FFS erne/legges ut på hjemmesiden i midten av februar. En omtale kommer også i sopp og nyttevekster nr. 2/2012. CD-en Fargesopper inneholder 70 bilder av 31 fargesopper og koster kr. 100,- + porto. Den kan bestilles fra Utvalget, eller SMS til Anna-Elise Torkelsen

7 NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse SN - 1/2012 7

8 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker, t-skjorter med soppmotiv og andre effekter som selges til gunstige priser. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs, eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gave-medlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,- (det samme som for ordinært innmeldte medlemmer). Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) Innmelding Verving Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Tlf:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 8 E-post:... SN - 1/2012

9 SN - 1/2012 9

10 Der ingen skulle tru... Hussopp Serpula lacrymans har ikke fått navnet sitt uten grunn, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene at soppen tar over boligen i slik grad som den har gjort i 10 SN - 1/2012 dette huset på Åland. Foto: Mycoteam.

11 Multer, sopp og urter mellom røde permer Sopp- og nyttevekstinteresserte blir aldri utlært. Det finnes alltid kilder til ny inspirasjon og kunnskap. Og man kan lære mye om våre forbundsfeller ved å ta en titt på bokhyllene deres. Hvilken type soppbøker har vedkommende? Og plantebøker? Er det mest faktabøker eller billedbøker? Kokebøker eller floraen? Bøker om håndverk og håndarbeidsteknikker eller mer teoretiske verk? Hvor slitte og velbrukte er de? I utkanten av min bokhylle finner du Norges Lover. Kanskje ikke det første stedet man tenker at det finnes informasjon om sopp og ville urter. Men faktisk finnes det mange lover som er relevante for oss som trives ute i parker, skog og mark med en kurv på armen. Så bli med på en tur gjennom lovverkets irrganger på jakt etter bær, ville urter og noen av de mer eller mindre hemmelige sopplassene 1. Først må jeg få minne om at våre muligheter til å kunne dra ut i skog og hei skyldes friluftsloven 2 som har sikret oss allemannsretten. Allemannsretten er særegen for Skandinavia, andre steder er allmennhetens muligheter sterkt begrenset i forhold til her. Uten allemannsretten hadde medlemsmassen i foreningen vår hovedsaklig bestått av noen heldige grunneiere, mens alle vi som bor i byer eller bare leier bolig hadde måttet finne oss en annen hobby. Ved første øyekast blir det klart at våre lovgivere ikke bare har hatt sopp og planters nyttefunksjoner i tankene. Det finnes en god del tekster om sopp, bær og ville urter i Norges lover. Mer enn du ville trodd. Foto: Sofie G. Railo. 1 Det finnes også lover om marine planter, myrer, never, skog osv. som faller innenfor nyttevekstbegrepet i vid forstand. På grunn av plasshensyn er disse utelatt i denne artikkelen. 2 Lov om friluftslivet [friluftsloven]. Lov av 28. juni 1957 nr 16 1, 5. Før vedtakelsen av loven fulgte allemannsretten av hevdvunne tradisjoner. SN - 1/2012 SOFIE GRØNTVEDT RAILO - 11

12 Moltekartloven som nå er opphevet. I naturskadeloven 3 påtar staten seg erstatningsansvar for skader som følge av naturulykker, men det er gjort noen unntak, bl.a. for skader som skyldes sopp. Skogbruksloven 4 gir kommunen fullmakt til å pålegge skogeiere plikter for å forebygge skade på skogen som følge av soppangrep eller å rette opp forholdene der slik skade allerede har skjedd. Og i legemiddelloven 5 finnes hjemmelen for at enkelte planter og sopper er oppført på narkotikalisten og således forbudt å være i besittelse av, bruke eller omsette. Men selv om det finnes unyttige, og bokstavelig talt skadelige, vekster der ute, viser lovene våre enda tydeligere hvor stor verdi nyttevekster har for samfunnet vårt. Multenes plass i vår rettshistorie viser dette bedre enn for noen annen nyttevekst: Allerede i 1854 ble det innført en lov som regulerte hvem som kunne plukke multer i Tromsø stift (dvs. våre tre nordligste fylker). Multer hadde så stor verdi at man måtte beskytte grunneiernes økonomiske livsgrunnlag mot andre ivrige multeplukkere. Denne loven ble senere opphevet, men bestemmelsen ble videreført i straffeloven 6. Så inne i den mørke skogen av kriminelle handlinger som ran, svindel, vold, innbrudd og dokumentforfalskning fant vi en myr med saftige multer. Bestemmelsen ble opphevet 16. september i fjor, med virkning fra nyttår. Men tro ikke at multene har mistet sin verdi i lovgivernes øyne. Den nesten 150 år gamle loven lever nå videre i friluftsloven 7. Og debatten var lang og høylydt 8 før man kom frem til at ordlyden skulle være den samme som tidligere. Nordlendingenes frykt for at de måtte stå og se på at multene råtnet er et gledelig bevis på at interessen og engasjementet for naturens gleder fortsatt lever i en tid der alt kan kjøpes på butikken, om enn i importert utgave. Men akkurat som multene kan spre seg over store områder i fjellet, har de greid å gjøre det samme i lovsamlingen. For forvirringen om retten til å plukke multer er ikke avklart med den nye bestemmelsen i friluftsloven. Vi må også innom finnmarksloven 9. Her innskrenkes retten til å plukke multer på finnmarkseiendommens grunn (utgjør ca 96 % av grunnen i Finnmark fylke) til personer bosatt i Finnmark fylke. Men skal man bare plukke til bruk i egen husholdning er det også lov for oss andre. Noen har kanskje også hørt om moltekartloven 10 som gjorde det straffbart å plukke multekart. Denne er nå opphevet. Dels fordi man mener at det ikke er så skadelig for fremtidig reproduksjon av multer om hamsen følger med det plukkede bæret som man tidligere har trodd, dels 3 Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Lov av 25. mars 1994 nr 7 1, 3 og 4. 4 Lov om skogbruk (skogbrukslova). LOV 27. mai 2005nr 31 9, Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven). Lov av 4. desember 1992 nr Narkotikalisten finnes på html 6 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). Lov av 22. mai 1902 nr Friluftsloven 5. 8 Se for eksempel og www. regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/regelen-om-multeplukking-uendret.html?id= Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven). LOV av 17. juni 2005 nr bokstav d, SN - 1/2012

13 Stridens eple for ikke å si bær multe Rubus chamaemorus. Foto: Rolv Hjelmstad. at det ikke fantes noen myndighet som hadde kapasitet til å håndheve bestemmelsen. For alle andre vekster enn multer er lovene av mer generell karakter. I følge friluftsloven 11 kan man fra utmarksområder plukke og ta med seg ville blomster, planter, sopp og bær, samt røtter av ville urter så lenge man gjør det på en hensynsfull måte og med tilstrekkelig varsomhet. Ville nøtter kan man kun spise på stedet, man trenger grunneiers samtykke for å ta dem med hjem eller gi bort/selge videre. Men ingen regel uten unntak. Man kan i følge naturmangfoldsloven 12 ikke høste planter eller sopp dersom det truer overlevelsen til bestanden av den aktuelle arten. Det er også utarbeidet en forskrift om fredning av truede arter 13 som lister opp spesielt truede arter som ikke skal plukkes, skades eller ødelegges. Foreløpig inneholder listen en del karplanter, noen moser og virvelløse dyr, men ingen sopp eller lavarter. På Svalbard kan man i følge svalbardmiljøloven 14 høste sopp og tang og tare til eget bruk. All annen flora (definert som fotosyntetiserende encellede organismer, alger, lav, sopp, moser, bregner og karplanter som er naturlig viltlevende på Svalbard) må ikke skades eller fjernes. Unntaket er til forskning eller undervisningsøyemed dersom innsamlingen ikke gjør vesentlig inngrep i bestanden på stedet. Det er forresten ikke bare multene som har hatt sin plass i straffeloven. Tidligere fulgte retten til å plukke blomster, ville urter, sopp og bær av straffeloven 15. Det var straffrihet for å plukke slike arter, så lenge det skjedde på uindhegnet Sted. Men man kunne straffes med bøter eller fengsel i opptil 3 måneder om man gjennom noen handlinger i skogen, på mark eller eng greide å skaffe seg blomster, uhøstet frukt eller nedfalt frukt eller grøde, mose, lyng, løv, bark, kvister med mer. Eller om man i vann, fjæra eller på stranda fikk tak i tang eller skjell. Så hvilke kriminelle forhold var det bestemmelsen sammenlignet disse handlingene med? Jo, underslag, tyveri og nasking. Riktig nok var strafferammen for å naske eller stjele nedfallsfrukt i skogen betraktelig lavere enn for de ordinære straffebestemmelsene for tilsvarende handlinger, men det viser at verdien av markens og skogens grøde har vært viktig i norsk rett. Var det varer for en mer betydelig verdi noen hadde tatt med seg kunne strafferammen økes til 6 måneders fengsel. Nå tror dere kanskje at dette er en gammel straffebestemmelse. Man bøtelegges da vel ikke for å ta med seg mose, bark og blomster hjem i vår tid? Bestemmelsen ble formelt opphevet 1. januar i år. Men hva ble nå egentlig konklusjonen på disse multene? For dem som nå sitter og klør seg i hodet og lurer på om 10 Lov om forbud mot plukking av moltekart (moltekartloven). Lov av 6. mai 1970 nr. 25. Om opphevelsen og dagens rettstilstand se www. fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=2133&amid= Friluftsloven Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lov av 19. juni 2009 nr bokstav l og m, 15, Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). Lov av 15. juni 2001 nr 79 3, 28, Straffeloven 399, 400. SN - 1/

14 Side opp og side ned med bær i lovsamlinga! Foto: Sofie G. Railo. de har lov til å plukke multer til juledesserten i år også, skal jeg avslutningsvis forsøke meg på en oppsummering av den nåværende rettstilstanden: Fra Nord-Trøndelag og sørover er det tillatt for alle å plukke så mye multer man orker. I ca 96 % av Finnmark fylke, på det som kalles finnmarkseiendommen, kan personer som bor i Finnmark fylke plukke så mye multer de ønsker. Personer som ikke er bosatt i Finnmark kan kun plukke til egen husholdning. I Troms, Nordland og de resterende deler av Finnmark kan alle plukke multer som de selv ønsker, med unntak for på såkalte multebærland 16. Her kan eieren av multebærland uttrykkelig (gjennom skilting, annonsering eller på annen måte tydelig gjøre det klart) forby folk å høste bærene. Har ikke eieren uttrykkelig forbudt plukking, kan man høste multer her også. Man kan alltid plukke multer som man spiser på stedet, selv på multebærland der eier har forbudt annen plukking. Det finnes også andre lover i den røde boka som på andre måter har betydning for alle sopp- og nyttevekstinteresserte, men det får jeg eventuelt komme tilbake til en annen gang. I medhold av allemannsretten ønsker jeg dere alle riktig god tur på jakt etter sopp, bær, blomster og urter. Nå vet dere i alle fall hva som er lov. 16 Multebærland er enhver forekomst av multeplanter uansett voksested, forutsatt at den dekker et område av noe størrelse og har en viss rikholdighet slik at utnyttelsen har økonomisk betydning for grunneieren. Det er ikke nødvendig at det er en sammenhengende multemyr. Høyesterettsavgjørelse Rt-1968 s SN - 1/2012

15 Den gang soppene var kjempene? Tenk deg å se ut over et landskap i devon. Langs vannkanter, bekker og fuktige dråg innover land vokser det et lavt grønnsvær av sivaktige urbregner og moser. Det eneste som bryter utsikten er fjella i synsranden og noen svære monolitter nesten 10 m høye. Urbregnene er i seg sjøl interessante som representanter for de første skikkelige landplantene, men ikke særlig imponerende. Det er monolittene som fanger nysgjerrigheten. Hva i huleste er dette for noe rart? Her er ingen likhet med kjente organismer, verken de som har vært eller de som skal komme. De tause, ubevegelige støttene virker like gåtefulle som moaiene, de svære steinstatuene, på Rapa Nui, bedre kjent som Påskeøya. Og like forbausende er at den mest sannsynlige forklaringen er at dette er sopp! Bakgrunnshistorien er denne: I 1859 beskrev den kanadiske geologen John William Dawson de første primitive landplantene, blant annet Psilophyton, en urbregne. Disse ble funnet i bergarter fra nedre devon, ca millioner år gamle. På denne tida var alle landplantene svært små, neppe høyere enn en meter, helst lavere. Systematisk tilhørte de urbregnene, som alle er utdødd, eller kråkefotplantene. Dette er karsporeplanter. De har ekte ledningsvev og enkle røtter. Urbregnene manglet blad, mens kråkefotplantene har nålformete blad med én nerve. Karsporeplanter har ikke frø og blomster, og de sprer seg ved hjelp av sporer. Vi regner i dag med at landplantene oppsto i midtre ordovicium, for SN - 1/2012 ca 470 millioner år siden. Dette baserer seg på funn av utvilsomme sporer. Men disse første landplantene var moser. Karsporeplanter kom neppe før i neste periode, silur, ca millioner år siden. Det pussige er at Dawson i sin avhandling fra 1859 også beskrev et fossil som minner om en svær stamme. Noen av dem kunne bli inntil 8 meter lange og én meter vide. Dawson kalte denne Prototaxites. Siden er disse stammeliknende fossilene blitt funnet i lag fra øvre silur til nedre devon flere steder rundt om i verden. Problemet er, hva representerer disse fossilene? Det nærliggende var å tolke dette som stammer av et eller annet tre. Treformete karsporeplanter er beskrevet fra øvre devon og dominerte skogene i påfølgende karbon og perm. Men så svære trær i øvre silur og nedre devon harmonerer dårlig i ei tid da vegetasjonen ellers besto av urbregner og kråkefotplanter som unntaksvis ble en meter store. Og sjøl om fossilene av Prototaxites er relativt dårlig oppbevart, er de utvilsomt av biologisk opprinnelse. Slipesnitt viser umiskjennelige cellulære strukturer. Problemet er imidlertid at de mikroskopiske strukturene på ingen måte minner om vev slik vi vil finne hos forvedete karsporesplanter, sjøl om Prototaxites fikk navnet fordi vevet hadde en fjern likhet med veden hos barlind Taxus. Nær sagt i mangel på noe bedre forslag. Men ingen etterpå syns at den likheten er særlig slående. KLAUS HØILAND (tekst, foto, tegning og montasje) - 15

16 Slik kan vi tenke oss monstersoppen Prototaxites i et devonlandskap med lave urbregner. Det har derfor vært foreslått andre kandidater: Holder vi oss til organismer med fotosyntese har både brunalger og levermoser vært på banen. Én forklaring er at Prototaxites skal være restene etter noen enorme brunalger som ble skyllet på land. Tja? Algeforskere lurer sterkt på hvordan en brunalge med en stilk 0,6-1 meter tjukk og flere meter høy har fungert. Det er heller ikke funnet overbevisende andre fossiler av så store alger i dette tidsrommet. Så algeforklaringen har ikke mange tilhengere. En annen forklaring er at hele Prototaxitesstrukturen består av tett sammenrullete flak av levermoser. En slags levermose-wrap? Cellene kan ha en viss likhet med levermoser sies det. Bilder av slipesnitt av Prototaxites overbeviser ikke meg, og heller ikke andre har latt seg overbevise. Derimot er følgende forklaring den mest sannsynlige: Det pussige er nemlig at de trådtynne, hule og sammenvevde cellene hos Prototaxites minner mye mer om sopp enn om planter. Rett og Monstersoppen Prototaxites kunne bli 8 meter høy og med en nedre diameter på én meter. Gutten er rundt 1,5 meter. slett sammenpakkete hyfer. Den mest gangbare forklaringen i dag er at dette dreier seg om monstersopper! Vi snakker da om sopper som kunne bli 8 meter høye og én meter breie. Da kan vi, som nevnt, se for oss soppene som svære monolitter i et lavt grønnsvær av primitive landplanter. Er dette realistisk? Det er fortsatt en del ting som gjenstår, og til og med skurrer, for å få dette helt til å stemme. Det er ikke funnet noen antydning til sporer eller sporebærende strukturer som asci (sporesekker) eller basidier. Vi vet med andre ord ikke om Prototaxites var en 16 SN - 1/2012

17 sekksporesopp eller stilksporesopp, eller kanskje ei helt annen soppgruppe. Og derfor vet vi heller ikke om monolittene har vært fruktlegemer, ei heller hvilke andre formål de har tjent. Det er riktignok blitt hevdet at de kan ha inneholdt alger og fungert som lav. Tilsvarende store lavstrukturer er ikke funnet i dag, og det er ikke funnet rester av alger i fossilene. Soppene måtte ha hatt et enormt næringsbehov skulle de vokse seg så store. Førsteinnskytelsen er at de hadde mutualisme med de primitive landplantene. Vi kjenner fossiler av mykorrhiza hos de landplantene som vokste sammen med Prototaxites, men sopp-partneren her er imidlertid typiske endomykorrhizasopper, Glomeromycota. Dannet Protoxites også mykorrhiza? Mulig; men det fins ingen belegg for denne hypotesen. Mest sannsynlig er at de levde som saprotrofer med vidstrakte mycelmatter som slurpet i seg de enorme mengdene organisk materiale som hadde samlet seg i løpet av de to foregående milliarder år da blågrønnbakterier og alger dominerte planeten. Monstersoppen fra silur-devon er en besnærende tanke, ikke minst fordi mykologene da kan skilte med en dinosaur millioner av år før de virkelige dinosaurene kom på livets arena. Dessuten, disse soppene preget Jorda i 40 millioner år, 20 ganger lenger enn slekta menneske Homo har gjort! Kilder Andrews HN Jr Paleobotany, Third Printing. John Wiley & Sons, Inc. New York, London, Sydney. Kwok R Giant enigma. New Scientist, 20 November 2010, Moore D, Robson GD, Trinci APJ st Century Guidbook to Fungi. Cambridge University Press, Cambridge. Populære håndlagde soppkurver Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: Kr 375,- kr 410,- kr 540,- SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: E-post: Åpent: Man-Fre Lør Søn Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tel: Hjemmeside: - E-post: SN - 1/

18 Har hunden fått kjuker? usedvanlig bosted for ospebarkkjuke Overskriften kunne kanskje lede noen til å tro at forfatteren har fått et anfall av dysleksi, eller at redaktøren har glemt betydningen av ordet korrektur. Ingen av delene er imidlertid riktig, og det etterfølgende er en beskrivelse av hvordan poresopper kan infisere og fremkalle sykdommer hos hunder. For drøyt to år siden ble det rapportert at en 6 år gammel schæfer (betyr gjeter på tysk folkeopplysning!) hadde blitt brakt til veterinærklinikken ved Iowa State University i USA (Brockus et al. 2009). Hunden hadde haltet på høyre bakben i noen uker og hadde vært behandlet med diverse medikamenter og helsekoststoffer som tran, ølgjær og multivitaminkapsler, uten at dette hadde bedret tilstanden. Et røntgenbilde av lårbenet viste en svulstlignende masse på selve benoverflaten. Det ble tatt en biopsi, og svulstcellene ble dyrket på forskjellige media. Både i prøven og i nærliggende lymfekjertler ble det observert sopphyfer. På dextrose-agar vokste det raskt fram en typisk soppkultur med hyaline til hvite hyfer. Ved sopptestlaboratoriet i Texas ble det fastlått at det var en stilkporesopp (basidiomycete), og etterfølgende DNAsekvensering ved Center for Forest Mycology Research, University of Madison i Wisconsin, viste at soppen var ospebarkkjuke Oxyporus corticola (Fr.) Ryvarden. Denne arten har en cirkumpolar utbredelse i de boreale skogene og er i Europa helt knyttet til osp Populus tremula. Etter at diagnosen var stilt, ble hunden oralt behandlet med et soppdrepende middel. To måneder senere var haltingen nesten borte, ingen smertereaksjon ble observert ved trykking på benet, men røntgen viste at svulsten og såret på knokkelen var uforandret. Atter 4 måneder senere hadde svulsten vokst og spredd seg nedover benet til ankelen. Amputasjon ble foreslått, men avslått, og behandlingen med soppdrepende medikamenter ble fortsatt. Dette hjalp ikke, og etter noen uker hadde soppen spredd seg til hjernen, hvoretter hunden ble avlivet. I januar 2011 ble en 3 år gammel beaglehund brakt til Leeburg Veterinærinstitutt i Virgina, USA, med sterkt oppsvulmede lymfekjertler. Det ble tatt prøver av de største lymfekjertlene, og de viste nærvær av trådformete hyfer. Etterfølgende dyrking på agar ga oppvekst av hvite soppkolonier. Disse ble sekvensert, og igjen viste det seg at soppen var ospebarkkjuke (Miller et al. 2011). Det ble foreslått behandling med soppdrepende midler, men på grunn av høye omkostninger ble dette avslått. Hunden ble etter hvert svakere, mistet appetitt og ville ikke bevege seg, hvoretter den ble avlivet. Vi kjenner også et tilfelle fra Japan hvor en hund var infisert og døde av kløyvsopp Schizophyllum commune. Også i dette tilfellet var DNA-sekvensering nødvendig for å stille diagnosen. Hos mennesker er det rapport parallelle tilfeller med infeksjon av stilksporesopp (basidiomyceter) som den nettopp nevnte kløyvsopp, foruten blekksopparter Coprinus spp. og arter i slekten kreftkjuke Inonotus spp. Før vi fikk DNA-sekvensering var det så å si umulig å identifisere soppinfeksjoner av stilksporesopper hos leverende organismer, slik at tidligere har mange, ja kanskje hundrevis av soppinfeksjoner blitt diagnostisert som kreft. Det er flere spørsmål som umiddelbart reiser seg. Er det en ren tilfeldighet at nettopp ospebarkkjuke opptrer hos de to hundene, eller skyldes det en ytterst sjelden genetisk feil? Hvordan har soppsporene kommet seg inn LEIF RYVARDEN 18 - SN - 1/2012

19 Ospebarkkjuke Oxyporus corticola kan faktisk oppføre seg som pattedyrpatogen. Så langt er to tilfeller av infeksjoner med dødelig utgang hos hunder dokumentert. Foto: Tuomo Niemelä. i hunden? Det kan være gjennom et mindre sår som ikke ble observert, eller det kan være gjennom lungene. Rene tilfeldigheter(?) har så ført soppsporene over i blodbanen, hvoretter infeksjonen så har fått lov til å utvikle seg. Det er i alle fall nærliggende å tro at hundene generelt har hatt dårlig immunsystem. Normalt får både mennesker og dyr i seg tusenvis av soppsporer (og bakterier) i lungene hver dag gjennom luften vi puster inn, uten at det vanligvis resulterer i infeksjoner. De fleste av oss kan nok derfor gå på tur med kjukegruppa i foreningen også i det fremtidige, uten å risikere liv og lemmer heldigvis! Litteratur Brockus CW, Myers RK, Crandell JM, Sutton DA, Wickes BL, Nakasone KK Disseminated Oxyporus corticola infection in a German shepherd dog. Medical Mycology 47, Miller SA, Roth-Johnson L, Kania SA, Bemis DA Isolation and sequence-based identification of Oxyporus corticola from a dog with generalized lympadenopathy. J. Vetr. Diagnostic Invest. Publ on line 6/ SN - 1/

20 Botanisering på Operataket Nå er det selvfølgelig soppene og de andre sporeplantene som er biologiens superspredere. Er det ikke en mykologisk anekdote som går omtrent slik: Hvis det plasseres ei passe storvokst flatkjuke midt i Oslo sentrum for eksempel på Eidsvolls plass vil sporene som denne kjuka produserer være så mange og ha slik spredningskraft at det i løpet av noen uker vil være nok til at en skulpturert og vakker liten soppspore kan havne på hver eneste kvadratmeter av Moder jord. Jeg kan på ingen måte gå god for en slik beregning, men det er heller ikke poenget her. Stor spredningsevne gjelder i noen grad også planter og dyr om enn ganske sikkert ikke i samme globale målstokk som for nevnte flatkjuke, noe for øvrig også storskala-biogeografiske sammenligninger av organismegrupper seg i mellom viser. Men, altså plantene de finner i hvert fall frem til de underligste steder. De dekker landjorda fra pol til pol. Blottlegges mark er de der med en gang. Også i urbane strøk. Det var slike tanker som rant meg i hu midtsommeren 2010 da jeg satt på sørsiden av den flotte nye Operaen i Oslo (se bladets bakside for et vinterlig bilde av nevnte bygning), dinglet med bena i vannkanten, spiste matpakka og brått fikk øye på en jordbærplante i en av sprekkene mellom marmorplatene. Hvaooow!!! Markjordbær på Operataket! Jordbær og fløte og opera og ballett. Dette smaker! Og det var ikke vanskelig å få Aftenposten til å skrive om saken (Johnsen 2010). Bakgrunnen var at jeg hadde en botanisk jobb med å kartlegge planter i Oslo havn fra Filipstad til Ormsund (Often og Stabbetorp 2010). Oppdragsgiver var Oslo havnevesen som eiendomsbesitter. Og som andre eiendomsbesittere og samfunnsaktører har også Oslo havnevesen et visst ansvar for at ikke fremmede planter og dyr kommer inn via egen aktivitet; dette delvis pålagt av miljøvernavdelingen i Oslo og Akershus. Derfor var jobben min rett og slett å vandre fra kai til kai i Oslo havn og registrere ei så fullstendig planteliste som mulig for hver kai slik at havnevesenet fikk oversikt over forekomster av mulige invasjonsarter. Dermed kunne etaten sette folk på jobben med å utrydde eventuelle forekomster av uønskede sådanne. Et påstått massefunn på Kai 53, Grønlikaia syd, av den litt giftige boersvineblom Senecio inaquidens (Brandvol og Hansen 2010) sparket i gang kartleggingen forsommeren Vel, hvor kommer så Der ingen skulle tru og Operaen inn? Jo, dennes tomt var et av få arealer langs havna som Oslo havnevesen ikke lenger eide. Derfor skulle jeg slett ikke kartlegge planter på dette arealet; havnevesenet liker ikke å måtte avstå eiendom. Men for meg som plantegeograf og allment kai-interessert var dette urimelig. Jeg ville ikke ha hull i registreringslinja. Derfor snek jeg meg til også å registrere planter oppe på dagens Opera altså det som tidligere var ytre del av Kai 35 Krankaia (Brovold 1993). Om ikke frodig plantevekst, så viste det seg at det faktisk var ganske mange planter oppe på den forholdsvis flate, og tett begåtte Operabygningen. Nå er dette slett ikke rart. Et hus som er bygd for å skulle bli gått på, og som derfor nødvendigvis er ganske flatt, og som i tillegg er kledd med kalkstein med to centimeter brede glipper og hvor disse er fylt opp med knust kalkstein har potensial til å bli et bra spirebed. Riktignok er knust marmor/kalkstein litt for basisk, og har litt for ensidig næringsinnhold til å være det perfekte plantemedium, men at planteinteresserte i alle år har gått etter kalk er knapt noen hemmelighet. Vel, hva fant jeg? Oppe på Operataket vokste 17 ulike arter av karplanter. Det var (alfabetisk og etter artsdatabankens nå normdannende nomenklatur): Ask, ANDERS OFTEN (tekst og foto) 20 - SN - 1/2012

sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 1/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund Redaksjonelle linjer Å ønske godt nytt år i siste halvdel av februar er for de fleste en smule sent. Men

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2014 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, lokalisert i alle landets

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Styret Styret for NAGS har gjennom 2012 bestått av fem personer; leder Jan Stenløkk Stavanger Geologiforening nestleder Hans Christian Berntzen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter 10/95 Gårdstunpl. 13-06-95 09:43 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg

Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer