Torsdag reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er Saker til behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Torsdag 29.11.12 reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er 30.11.12. Saker til behandling"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: og kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Torsdag reiser Levekårsutvalget på befaring, ordinært møte er SAKSKART Saker til behandling 38/12 11/ Plan for smittevern 39/12 12/ Framtidig utbyggingsbehov på barnehageområdet 40/12 12/ Demontering av scenen ved Festplassen 41/12 12/ Handlingsplan for idrett og friluftsliv Spillemidler /12 12/ Budsjett og økonomiplan Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 38/12 Plan for smittevern Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hans Thomas Nicolaisen Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /12 2 Kommunestyret

3 Smittevernplan for Vennesla kommune Godkjent av kommunestyret Utarbeidet av kommuneoverlege/smittevernlege Stein L. Stokke Revideres innen

4 KAP 1. INNLEDNING MANDAT: LOVGRUNNLAG FOR SMITTEVERN: ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER SAMFUNNSMESSIGE BETINGELSER BEREDSKAPSETABLERING BEREDSKAPSTILTAK SPESIELLE FORHOLD FOR KOMMUNEN 12 KAP 2. NORMALSITUASJONEN OVERSIKT FOREBYGGING AV SMITTSOMME SYKDOMMER DIAGNOSTIKK 17 KAP 3. BEREDSKAPSSITUASJONEN FOREBYGGING BEHANDLING INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN NÆRMERE OM SPESIELLE SYKDOMMER 23 KAP 4. SMITTEVERNORGANISERING I VENNESLA KOMMUNE HVOR SKAL MAN HENVENDE SEG? KOMMUNENS SAMARBEIDSPARTNERE VEDR. SMITTEVERN 32 KAP 5. VIKTIGE ARBEIDSOPPGAVER TUBERKULOSE SMITTE VIA BLOD OG SEKSUELLT SMITTE FRA UTLAND INFLUENSA RESISTENTE BAKTERIER VAKSINASJONSDEKNING MAGE- TARMINFEKSJONER 73 KAP 6. UTSATTE GRUPPER SYKEHJEM HJEMMEBASERTE TJENESTER SKOLER OG BARNEHAGER 81 KAP 7. MILJØTILTAK BASSENGBAD FRILUFTSBAD 97 2

5 7.3. DRIKKEVANN AVLØPSVANN AVFALL FORSKRIFT FOR INNSAMLING AV RISIKOAVFALL SKADEDYRBEKJEMPELSE FRISØRER, SOLARIER MED MER 104 KAP 8. BEREDSKAP FLOW VED UØNSKET HENDELSE SMITTEVERNGRUPPEN ISOLERING, KARANTENE OG FORBUD MOT FOLKESAMLINGER OG REISER MEDISIN, VAKSINER OG MEDISINSK UTSTYR MILJØTILTAK DESINFEKSJON PERSONALERESURSER SPESIELLE SYKDOMMER - BEREDSKAP KAP 9. VEDLEGG KONTAKTLISTE SMITTEVERN PERSONELL ARBEIDSOPPGAVER FOR SMITTEVERNLEGENS STEDFORTREDER PANDEMISK INFLUENSA. 131 MRSA 3

6 FORORD. Smittevernplan for Vennesla kommune er utarbeidet av kommuneoverlege Stein L. Stokke som har påtatt seg ansvaret som kommunens smittevernlege, med kommunelege II Per Kjetil Dalane som stedfortreder. Planen er utarbeidet på bakgrunn av mal fra Statens helsetilsyn. Det er foretatt visse forandringer med bakgrunn i lokale forhold. Planen har vært behandlet i Levekårsutvalget den og kommunestyret den og det er fattet følgende vedtak:.. Kommuneoverlegen som er smittevernlege får ansvar for supplering av planen og revisjon. Vennesla Stein L. Stokke kommunelege I/ smittevernlege 4

7 VENNESLA KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling Delegasjon av myndighet DELEGASJON AV OPPGAVER INNEN SMITTEVERN I VENNESLA OMMUNE Med hjemmel i delegasjonsvedtak, følger følgende vedtak: Kommunelege I er smittevernlege og delegert de oppgaver som er tillagt kommunelegen etter Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 5. august I dennes fravær skal kommunelege II være fast stedfortreder. Om begge disse er fraværende skal legevaktslege benyttes som stedfortreder. Smittevernlegene har ikke vaktordning, men kan kontaktes utenom vanlig arbeidstid og vil stille opp dersom de har tid/anledning. Dersom det er helt umulig utenom vanlig arbeidstid å mobilisere en av legene som er delegert ansvaret for smittevernet og i tidsrommet kl er ansvaret i medhold av smittevernloven delegert til C-legen ved Kristiansand legevakt, SSK. Som vedlegg til dette delegasjonsvedtak skal det til enhver tid foreligge liste med navn på de leger som skal ha smittevernlegens ansvar. Delegasjonsvedtaket sammen med navneliste skal distribueres til: Vennesla Legevakt Sentrumsv Vennesla Kristiansand Legevakt Egsveien Kristiansand Statens Helsetilsyn i Vest- Agder Postuttak 4605 Kristiansand Smittevernlege, Sørlandet Sykehus Kr. sand SSK 4604 Kristiansand Mattilsynet i Vest- Agder Serviceboks Kristiansand Folkehelseinstituttet, Seksj. foreb. inf.med. Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Med hilsen Stein L. Stokke Kommunelege I VEDLEGG: Varslingsliste for smittevernlege og stedfortreder i Vennesla kommune 5

8 VENNESLA KOMMUNE Seksjon for samfunnsutvikling Varslingsliste Varslingsliste : Ajourført av: Stein L. Stokke Dato: Adresseliste over smittevernlege og stedfortreder i Vennesla kommune: (Listen er satt opp i prioritert rekkefølge. Start med øverste navn, og gå videre nedover) Pr. Funksjon/navn Arbeidsadresse Privat adresse Tlf. Arbeid 1 Smittevernlege Postboks25 Artillerivollen Stein L. Stokke Sentrumsv Kristiansand Kommunelege II Per Kjetil Dalane 2 Kommunelege II Finn Bjørn Rørvik 4701 Vennesla Postboks 25 Sentrumsv Vennesla Postboks 10 Sentrumsv Vennesla 3 Vennesla legevakt Postboks 25 Sentrumsv Vennesla Lyngv. 1 B 4630 Kristiansand Arendalsv Evje Tlf

9 KAP. 1 INNLEDNING Kommunelegen med spesielt ansvar for smittevern (smittevernlegen) i Vennesla legger med dette fram sitt forslag til revidert kommunal smittevernplan for Vennesla. Etter høring legges planen fram for kommunestyret til godkjenning. Smittevernplanen er utarbeidet på grunnlag av en mal som er utarbeidet av Statens helsetilsyn. Det er gjort visse forandringer med bakgrunn i lokale forhold. Denne smittevernplan er en revisjon av smittevernplanen vedtatt i Den gamle smittevernplanen er fortsatt gyldig og er i stor grad beholdt, men planen er utvidet med tiltakskort. 1.1 MANDAT: Kommunens oppgaver: Ifølge smittevernloven 7-1 skal kommunen sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunestyret har det overordnede ansvar for oppgaver som er tillagt kommunen i smittevernarbeidet. I tråd med alminnelige prinsipper og reglene i kommuneloven, kan kommunestyret delegere sine oppgaver til andre organer. I den nåværende organisering av Vennesla kommune, vil det være naturlig at de praktiske oppgaver i enkeltsaker blir delegert til den kommunelegen som er utpekt som smittevernlege, og de mer samfunnsorienterte oppgavene blir delegert til det politiske utvalg som har ansvar for smittevernloven, Levekårsutvalget Kommunelegens oppgaver: Smittevernarbeidet har som målsetning å sikre personer som oppholder seg i kommunen et vern mot smittsomme sykdommer ved å motvirke at slike sykdommer overføres i befolkningen, samt motvirke at de føres inn i eller ut av kommunen. Planen skal beskrive viktige tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer, både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. Planen skal sikre at lovens krav til kommunens smittevern oppfylles. Planen skal være en oppdatert og brukbar dokumentsamling til praktisk nytte i aktuelle situasjoner. I smittevernloven 7-2 står det at kommunestyret i store kommuner med bydelsforvaltning skal utpeke en lege til å utføre de av kommunelegens oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. I Vennesla har kommunestyret utpekt kommuneoverlege til å ivareta smittevernoppgavene. Etter samme paragraf skal kommunelegen utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner, og organisere og lede dette arbeidet. 7

10 1.1.3 Smittevernutfordringer For de industrialiserte land er smittsomme sykdommer en av de viktigste helserisiko for befolkningen. Selv om vår del av verden har relativt god kontroll med smitten i befolkningen og har betydelige ressurser til disposisjon for å mobilisere mottiltak, så er situasjonen både hos oss og på verdensbasis til dels bekymringsfull blant annet pga følgende: Befolkningsøkning og øket flyktningproblematikk, matmangel, flom, tørke og andre naturkatastrofer fører til økende vansker med å holde epidemier under kontroll. Turisme og annen frivillig kommunikasjon over landegrensene er av betydning for smittespredningen. Høyteknologibedriftene driver utstrakt reisevirksomhet til fjerne land med til dels stor fare for smittsomme sykdommer. Øket innvandring. Innvandrere reiser mye, ofte til hjemland med høy forekomst av smittsomme sykdommer og under mer utsatte forhold enn vanlige turister. Utviklingen av masseproduksjon og stordistribusjon av næringsmidler øker faren for store utbrudd med mage-tarm infeksjoner. Disse utgjør et stort og kostbart problem nasjonalt og internasjonalt. Smittestoffenes utvikling av resistens er en stor utfordring for infeksjonsmedisinen og smittevernet. Den skyldes hovedsakelig ufornuftig bruk av antibiotika i medisinsk og veterinærmedisinsk praksis og annen bruk (for eksempel fortilsetning). Det blir mer vanlig at pasienter med resistente bakterier finnes på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. Dette stiller økte krav til utdanning av personell og til nok personell. Sprøytenarkomane har betydelig risiko for blodsmitte (Hepatitt og HIV). Seksuelt overførbare sykdommer er en stadig trussel på grunn av betydelig risikoadferd i hele befolkningen. Hiv-virus er ikke utbredt blant narkomane i Vennesla. Disse gruppene har likevel en høy risikoadferd, der situasjonen raskt kan endres Definisjoner: I smittevernplanen forekommer følgende forklarte uttrykk: Allmennfarlig smittsom sykdom Disse er definert i Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Undersøkelse og behandling for disse er en plikt for smittede personer ( 5-1) og gratis for dem. Kun ved allmennfarlige sykdommer kan tvangstiltak brukes ( 5-2 og 5-3) Blodsmitte Sykdommer som smitter ved overførsel av smittet blod til en frisk persons blod. Det dreier seg hovedsakelig om HIV, Hepatitt B og C og smittemåten er deling av sprøyter (narkomane), aksidentelt sprøytestikk og seksuell aktivitet. Smittevernpersonell I Vennesla utgjøres dette av smittevernlegen, kommunelege II og ledende helsesøster. Smittevernplan Smittevernloven pålegger kommunen å ha et særlig avsnitt i helseplanen som beskriver smittevern. Smittsom sykdom. 8

11 En stor del av de smittsomme sykdommene (for eksempel forkjølelse) er ikke alvorlige og kommunale tiltak og planer for disse er ikke nødvendige, da tiltak knapt har noen effekt. I denne planen menes med smittsom sykdom mer alvorlige sykdommer som medfører fare for liv og helse for befolkningen eller deler av den eller som medfører store samfunnskostnader og hvor tiltak har effekt. Sykehusinfeksjon En infeksjon som har oppstått på grunn av behandling eller opphold ved en helseinstitusjon og som ikke er tilstede eller i inkubasjonsfase ved innleggelse. Dvs. utbrudd av diare på sykehjem er en sykehusinfeksjon. Utbrudd Foreligger når en infeksjon påvises med et høyere antall enn det vanlige. 9

12 1.2 LOVGRUNNLAG FOR SMITTEVERN: Nedenstående kan finnes og leses på internettsidene til Statens Helsetilsyn eller lovdata nr nr nr nr nr nr nr nr nr nr. 003 Lov om overtakelse av matforvaltningen Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Lov om helsemessig og sosial beredskap. Lov om pasientrettigheter. Lov om helsepersonell m.v. Lov om vern mot smittsomme sykdommer Lov om helsetjenesten i kommunene. Lov om planlegging av helse- og sosialtjenesten i kommunene. Lov om samordnet næringsmiddelkontroll. Lov om tilsyn med næringsmidler. Lovenes forskrifter av særlig betydning for smittevernet: nr MSIS og Tuberkuloseregister forskriften nr SYSVAK-register forskriften nr F. om miljørettet helsevern nr F. om tuberkulosekontroll nr F. om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v nr F. om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd nr F. om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker nr F. om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet antibiotica resistente bakterier nr F. om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner nr F. om allmennfarlige smittsomme sykdommer Veiledere fra Statens Helsetilsyn: IK 2568 Retningslinjer for håndtering av antimikrobielle midler IK 2261 Bruk av isolering til å forebygge smittespredning i sykehus Smittevern 12: Smittevernhåndboka: Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS): 10

13 1.3. ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER Definisjon: Lov om vern mot smittsomme sykdommer, smittevernloven, definerer uttrykket slik: Allmennfarlig smittsom sykdom er en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som a) vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller b) kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller c) utgjør en særlig belastning fordi det ikke finnes effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den Fortegnelse over allmennfarlige smittsomme sykdommer. Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer ble gitt av Sosial- og helsedepartementet , med endringer av 6. januar I disse forskriftene er i alt 32 sykdommer definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det vises til denne forskriften. 1.4 SAMFUNNSMESSIGE BETINGELSER Smittevernplanen må sees under to forskjellige samfunns forhold, normal situasjonen og beredskapssituasjonen Normalsituasjonen. Denne delen av planarbeidet omhandler det daglige rutinearbeidet med smittevern i kommunen. Det omfatter en oversikt over de materielle og personellmessige ressurser kommunen rår over til vanlig, samarbeid med ulike yrkesgrupper og institusjoner, og beskrivelse av hvilke prosedyrer kommunen har for å forebygge, diagnostisere og behandle vanlige infeksjonssykdommer. Planen skal også beskrive systematiske tiltak som sikrer nødvendig oppdatering og vedlikehold av planen Beredskapssituasjonen. En beredskapssituasjon er oppstått når det er inntrådt en faresituasjon som kan utvikle seg til en ulykkessituasjon. Beredskap omfatter tiltak beregnet på å hindre slik utvikling, og også hindre eller redusere skadevirkninger av inntrådte ulykkessituasjoner. Definerte fare- og ulykkessituasjoner skal forsøkes identifisert gjennom en risikoanalyse på bakgrunn av erfaringer, kvalifiserte vurderinger og kjennskap til lokale forhold. Slike analyser legges til grunn for etablering av den kommunale beredskapen. Risiko er sannsynligheten for og konsekvensene av uønskede hendelser. Det uttrykker den fare som slike hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Sårbarhet er uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. 11

14 1.5 BEREDSKAPSETABLERING Beredskapen skal etableres på grunnlag av de definerte fare- og ulykkessituasjonene. Kommunen skal definere de kommunale krav til beredskap. I dette bør ligge det alminnelige prinsipp at å forebygge er bedre enn å behandle. Det er derfor viktigere å prioritere tiltak som hindrer utvikling av en ulykkessituasjon enn tiltak som reduserer konsekvensen av ulykkessituasjonen. Beredskapen skal vedlikeholdes og utvikles. Dette forutsetter en systematisk, målrettet og løpende innsats. Eventuelle avvik skal identifiseres og korrigeres. Beredskapen må utvikles ved informasjon i form av opplæring, trening og øvelser, vedlikehold av utstyr, evaluering av nestenulykker og kontroll av beredskapen. 1.6 BEREDSKAPSTILTAK Ved inntrådte fare- og ulykkessituasjoner bør smittevernplanen omfatte følgende beredskapstiltak: varsling og mobilisering bekjempelse av smitte isolering av smittede om nødvendig evakuering av usmittede om nødvendig behandling av smittede normalisering når situasjonen er over evaluering av tiltak 1.7 SPESIELLE FORHOLD FOR KOMMUNEN Vennesla er en industri og skogbrukskommune av middels størrelse. Kommunen har ikke havn eller flyplass men jernbanen går gjennom kommunen. Det er også en viss turistgjennomfart gjennom kommunen, spesielt langs riksveg 9. Totalt sett må kommunen sies å ha mindre smittepress enn kommuner med havn og flyplass, ellers må smittepresset antas å ligge på gjennomsnittet av bynære innlandskommuner. Det nærmeste sykehus som også er lokalsykehus for kommunen er Sørlandets sykehus HF i Kristiansand ca. 20 km. avstand fra kommunesentrum. 12

15 KAP. 2. NORMALSITUASJONEN 2.1 OVERSIKT Helsepersonell i Vennesla kommune Vennesla kommune har to kommuneleger ansatt på deltid som har ansvar for miljørettet helsevern og smittevern. De samme leger arbeider totalt i hel stilling med kurativ praksis i tillegg. Kommunelege I er tillagt ansvar som smittevernlege. Videre har kommunen 5,65 helsesøsterstilling som kan benyttes i smittevernarbeidet og 1,00 jordmorstilling. Helsesøster i ungdomsskolen, videregående skole og helsestasjon for ungdom og jordmor er viktig i forhold til forebyggende arbeid rettet mot seksuelt overførte sykdommer og uønskede svangerskap. Det er privat legesenter med 11 leger derav er 2 kommuneleger. Ellers vil kommunen i aktuelle saker måtte samarbeide med Mattilsynet og Sørlandets sykehus HF Kristiansand FOREBYGGING AV SMITTSOMME SYKDOMMER Infeksjonsepidemiologi De mest utsatte aldersgruppene, epidemiologisk sett, er gruppene under 20 år og over 70 år. De unge er i utvikling og har ikke utviklet nok motstandskraft mot infeksjoner. De eldre vil stå i større fare for å bukke under både for selve infeksjonen, og spesielt for mulige ettersykdommer. I den voksne befolkningen er visse grupper utsatt, som personer med hjerte- og lungesykdommer, visse kroniske sykdommer, og personer med nedsatt motstandskraft mot infeksjoner på grunn av svekket immunsystem. Den voksne gruppen har også større reisevirksomhet til andre land og kan pådra seg infeksjonssykdommer som vanligvis ikke finnes i vårt land Vaksinasjonsstatus Oppdatering av de vanlige vaksiner foregår ved kommunens helsestasjon og skolehelsetjeneste. Reisevaksinering foregår ved Vaksinasjonskontoret i Kristiansand kommune, eller private klinikker Potensiale for import av smittsomme sykdommer Import av sykdom skjer først og fremst via personer som kommer hit fra utlandet. Ellers er det mulighet for import via medbragte varer, som næringsmidler, planter, dyr osv. I forbindelse med vaksinering av turister, nødhjelpsarbeidere, militære osv. som skal til utlandet, gis det også generelle hygieniske orienteringer. Det opplyses om spesielle sykdommer som krever ekstra forholdsregler, som malaria, næringsmiddeloverførte sykdommer, seksuelt overførbare sykdommer, som Hiv/Aids, hepatitt, kjønnssykdommer o.l. Det gis råd i forbindelse med livsstil osv. 13

16 Det gis også råd om forholdsregler dersom hjemvendte reisende har vært utsatt for spesiell sykdom under reisen eller blir syke kort etter hjemkomsten, om hvilke undersøkelser som bør foretas, og hvor det kan bli gjort. Ved påvisning av alvorlig smittsom sykdom, skal melding sendes til smittevernlegen, som skal føre kontroll. Behandling foretas av egen lege eller ved sykehus For sjøfolk gjelder de samme regler ved ankomst til landet. Etter smittevernloven pålegges det tjenestemenn ved politiet, losvesenet, tollvesenet, havnevesenet og flyplasser å være spesielt oppmerksom på mulige smittsomme sykdommer og om nødvendig melde videre til helsevesenet Evt. utbrudd av næringsmiddelbåren sykdom. Det vises til retningslinjer fra SIFF (MSIS uke ) Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom er viktig bidrag til forebyggende helsearbeid. Hensikten er å stanse det aktuelle utbruddet og samtidig skaffe kunnskap som kan gi grunnlag for å hindre en eventuell gjentagelse. Ifølge Smittevernloven ( 7.2) er det kommunelegens oppgave å organisere og lede arbeidet med å etterforske og oppklare utbrudd, samt utarbeide beredskapsplaner for dette arbeidet. Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt mellom helsevesenet, Mattilsynet og iblant også andre etater. Både utbruddet selv og de tiltak som iverksettes som følge av etterforskningen, kan ha store helsemessige, økonomiske og handelspolitiske konsekvenser. Det er derfor viktig at arbeidet skjer målbevisst, forpliktende og med optimal utnyttelse av faglige ressurser på tvers av etats- og profesjonsgrensene. Etterforskningen består av en rekke trinn, mange av disse vil være gjenstand for samtidig utredning: Verifiser at det foreligger et utbrudd Varsle berørte instanser Karakteriser utbruddet (hvem, hva, hvor og når) Etabler foreløpig og endelig (helst etiologisk) diagnose Dann hypoteser om årsaken Utprøv hypotesene - indentifiser smittekilden Isolere/sanere smitteførende person og eliminere øvrige smittekilder og forebygge gjentagelse Rapporter Lokale retningslinjer fra Mattilsynet i Vest-Agder. Fremgangsmåte ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon. Beredskapen ved mistanke om næringsmiddelbåren gastroenteritt har ikke vært tilfredsstillende. Meldinger kommer sent og tilfeldig, og som oftest har det vært vanskelig å sikre diagnostikken fordi det ikke har vært tatt avføringsprøver raskt nok. Det er derfor innledet et nærmere samarbeid mellom det kommunale smittevern (Kommunelegetjenesten), Mattilsynet og Mikrobiologisk avdeling ved SSK. Fastlegene utgjør et meget viktig rapporteringsnettverk i smittevernet. Vi må benytte dette nettverket mer effektivt enn vi gjør i dag, og ha et system for å samle og samordne opplysninger. 14

17 Legenes oppgaver ved mistanke om næringsmiddelbåren infeksjon 1. Sikre avføringsprøve så raskt som mulig. Send med pasienten prøveglass, konvolutt og ferdig utfylt rekvisisjon. Det er viktig at smittevernet får kopi av prøvesvaret. Informer pasienten om at det er viktig at prøven kommer til sykehuset så rast som mulig, og at prøveglasset bør fylles helt opp med prøvemateriale. 2. Svært ofte kommer meldingene om næringsbåren infeksjon direkte fra publikum til Mattilsynet. Det vil nå bli laget rutiner der smittevernet umiddelbart får melding om slike utbrudd Det vil da bli sendt ut spesiell melding til legevakten og allmennlegene om å være spesielt oppmerksomme på gastroenteritter. De som har fax, vil få denne meldingen slik. De andre vil få den pr. telefon Drikkevannskilder Vannet i norske elver, bekker og vann er slett ikke så fritt for forurensninger som vi gjerne vil tro. Foruten forurensning med bakterier fra dyr og fugler, kan det også forurenses av mennesker, ved friluftsaktiviteter og ved forurensning fra priveter og kloakk. Ved slik forurensning kan det forårsake begrensete epidemier, som kan være ganske alvorlige. Det er derfor viktig å ha et godt og hygienisk tilfredsstillende drikkevann. Vennesla kommune har flere kommunale vannverk og også flere private vannverk og mange mindre vannkilder til enkeltboliger. Når det gjelder de kommunale vannverk blir det tatt ukentlige vannprøver og det er døgnvakt. Eurofins foretar de ukentlige bakteriologiske analysene. Ved de private vannverk blir det tatt 4-6 kontroller årlig. Når det gjelder enkeltvannforsyning til bolig i spredtbygde strøk, må disse selv henvende seg til kommunelegen eller Eurofins ved mistanke om vannbåren sykdom fra egen vannkilde. Etter drikkevannsforskriftene skal vannforsyningssystem som leverer vann til flere enn 100 personer eller 20 husstander eller hytter, til institusjon, hotell eller annen næringsmiddelvirksomhet, ha godkjenning av kommunestyret. Dette kan omfatte virksomheter som utbyr drikkevann for salg, eller virksomhet som ovenfor nevnt som har egen vannforsyning. Bygningsmyndighetene gir godkjenning av vannforsyningssystem som er mindre enn ovennevnte Avfallshåndtering Ukontrollert avfall kan gi årsak til epidemier, ved at smittestoff kan bli spredt av rotter og ville dyr. Det er derfor vesentlig at alt avfall blir behandlet på en hygienisk tilfredsstillende måte. Vennesla kommune har vedtatt avfallsplanen for Vennesla. Det er igangsatt kildesortering, med innsamling. Derfor ventes det ingen epidemiologiske problemer ved avfallshåndteringen i Vennesla Skadedyrkontroll Til skadedyrkontroll som kan ha betydning for utbredelse av smittsomme sykdommer, regner vi først og fremst rotter. Villkatter og duer har liten epidemiologisk betydning. Riktignok kan visse sjeldne sykdommer overføres med hunder og katter, slik som toxoplastmose og innvollsorm, men faren er størst hos huskatter på grunn av den nære kontakt med mennesker. 15

18 Nå er det også aktuelt med smitte av fugleinfluensa via både villfugl og tamfugl, jfr. veileder. Som «skadedyr» må vi regne kroppslus og lopper, som tidligere har overført både pest og flekktyfus. Men hygienen både blant mennesker, dyr og i hus er nå så god, at vi ikke lenger regner med en slik mulighet. Fra tid til annen forekommer det tilfeller av hodelus, særlig blant barn i skoler og barnehager. Dette synes å forekomme i perioder og til tross for god hygiene. Smitten skjer trolig ved direkte overføring ved kroppsnærhet og indirekte via luer og skjerf o.l. Det er vanligvis lett å utrydde hodelus når man er blitt klar over tilstanden. Kommunen bestemmer selv om det skal foretas rotteutrydding. I Vennesla har vi konstant rottekrig, i den forstand at kommunen har engasjert et utryddingsfirma til å forestå rottesikring og rotteutrydding i kommunens kloakknett. Bedrifter, institusjoner og private eiendommer må selv sørge for sikring og rotteutrydding Offentlige lokaler Dårlig inneklima i forsamlingslokaler og andre steder der offentligheten har adgang, kan ha betydning for smittespredning. Sykdommer som spres ved dråpesmitte eller nærkontakt har lettere for å overføres i lokaler med dårlig inneklima eller som er overbefolket av besøkende. Kommunelegen følger opp med inspeksjoner og oppfølging av Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 16

19 2.3. DIAGNOSTIKK Påvisning Det er viktig å diagnostisere, påvise, en allmennfarlig smittsom sykdom så tidlig som mulig. Det vil ha betydning både for behandling av sykdommen, for å hindre videre smitte og for om mulig å påvise smittekilden. Det er vanligvis en allmennpraktiserende lege som påviser sykdommen, idet den syke vil henvende seg dit. Undertiden vil diagnosen bli stilt av en annen lege. Den som påviser sykdommen, er imidlertid ansvarlig for at tilstanden blir fulgt opp, enten av ham selv eller en annen lege. Behandlende lege gir pasienten opplysning om sykdommen, hvordan den smitter og hvilke meldinger som må sendes og gir veiledning om personlige forholdsregler Mikrobiologisk undersøkelse Den legen som får mistanke om at en pasient lider av en alvorlig smittsom sykdom, vil forsøke å få konstatert dette snarest ved ta en prøve til mikrobiologisk undersøkelse. Dette gjøres ved mikrobiologisk avdeling ved Sørlandets sykehus HF Kristiansand. I noen tilfeller vil de sende prøven videre til Statens institutt for folkehelse, som kan foreta spesialundersøkelse av prøven Meldingsrutiner Ifølge forskrift har leger plikt til å gi melding om visse smittsomme sykdommer. Disse sykdommene er delt opp i grupper etter farlighetsgrad. For de farligste skal legen, eventuelt legen ved mikrobiologisk laboratorium, gi telefonisk melding umiddelbart og skriftlig melding samme dag til kommunelegen og til Statens institutt for folkehelse. I Vennesla sendes slik melding til kommunelege I, Kommunelegetjenesten. Kommunelegen har så ansvar for å underrette andre relevante instanser. Melderutiner nedtrappes gradvis etter sykdommens alvor og smittegrad. Annet helsepersonell, sykepleier, helsesøster eller jordmor, har plikt til å varsle dersom de oppdager en smittsom sykdom. Varselet skal enten gå til en lege som kan overta ansvaret eller direkte til kommunelegen. I visse tilfeller legges slik varslingsplikt også til andre instanser som politiet, losvesenet, havnevesenet og tollvesenet Primærlegebehandling Ansvaret for behandling av smittede personer ligger hos pasientens fastlege. Fastlegen vil kunne ha behov for råd fra kommunelegen om hygieniske forhold og smittevern. Fastlegen gir nødvendige sykemeldinger, forordner medisiner, gir råd til øvrig familie og omgangskrets om smittevern og gir sammen med kommunelegen råd om frivillige tiltak. Fastlegen er også forpliktet til å foreta smitteoppsporing, for å finne personer som kan ha forårsaket smitten eller kan være smittet av pasienten. Den fastlegen som får pasienten til behandling, fastlegen, vil kunne henvise pasienten til videre behandling av spesialist, eventuelt ved innleggelse i egnet sykehusavdeling. Dersom legen føler at han ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ta seg av pasienten, eller pasienten motsetter seg nødvendige forholdsregler, kan han henvise til kommunelegen, som overtar ansvaret for den videre oppfølging. 17

20 Kap 3. BEREDSKAPSSITUASJONEN En beredskapssituasjon foreligger når det er påvist et tilfelle av allmennfarlig smittsom sykdom på stedet eller i nærliggende kommuner, eller helsemyndighetene gir varsel om at en slik sykdom kan komme. Et eksempel på det siste er de årlige varslene om en influensaepidemi som brer seg fra land til land FOREBYGGING Motvirke smittespredning Et av de viktigste forebyggende tiltak er å igangsette eller vedlikeholde vaksinasjon. Dette er grunnlaget for alle rutinemessige vaksinasjoner ved helsestasjonene, i skolene og ved reiser til utlandet. Det er også viktig å ha tenkt igjennom, eventuelt satt opp en beredskapsplan, for hvordan vi skal forholde oss dersom situasjonen oppstår. Det omfatter personalressurser, leger, sykepleiere, pleiepersonell og transportpersonell, og materiell som sykepleieartikler, medisiner, vaksine, forpleiningssteder og kontroll av drikkevann og næringsmidler Sikre drikkevannskilder Visse smittsomme sykdommer kan overføres via drikkevann som er forurenset med avføring fra mennesker eller dyr. Det gjelder eksempelvis hepatitt A (smittsom leverbetennelse), poliomyelitt, sykdommer i fordøyelsesorganene og mer teoretisk, kolera. For å sikre seg mot dette, må alt drikkevann være tilfredsstillende desinfisert og kontrollert. Som tidligere nevnt, blir vann fra våre vannverk regelmessig kontrollert og vurdert. I en risikosituasjon vil vi sette inn ekstra undersøkelser, både av råvannskilden, rensemetoden og det ferdigrensede vannet. Spesielt viktig vil det være å få klarlagt om det kan være brudd i rørsystemet, med mulighet for at kloakkinnhold kan trenge inn i drikkevannsrørene. Viktigst vil det imidlertid være å bringe klarhet i hvorfra og hvordan smittestoffet kommer inn i systemet og få sanert forholdene. Dette er særlig viktig ved egen vannforsyning til mindre boligfelt, enkelthus og bedrifter, hvor det ikke foretas desinfeksjon av vannet. Ansvaret for drikkevannet ligger hos eierne, mens ansvaret for den hygieniske kontrollen ligger til Mattilsynet og kommunens Enhet for teknisk forvaltning Smitteavfall I en beredskapssituasjon vil kontroll med avfallsbehandlingen være svært viktig. Det må skaffes oversikt over alle alternativer for oppsamling og deponering av smittemateriale, både ved diagnostikk, behandling og pleie. Avfall fra kontorene til praktiserende leger regnes vanligvis ikke som særlig smittsomt, bortsett fra sprøyter, kanyler og utstyr som er tilsmusset med puss eller blod. Sprøyter og kanyler blir lagt i spesielle beholdere og smittemulig materiale blir pakket inn særskilt før det kastes i egne avfallsbeholdere og blir fraktet til RKR - Støleheia for å brennes. I en 18

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget 23.01.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget 23.01.2013 Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2005/3958-37157/ Saksbehandler: Finn Georg Birkeland Dato: 27.11. Saksframlegg Smittevernplan for Søgne kommune - oppdatering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/13 Tjenesteutvalget

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø

Forskrift og veileder om tuberkulose. Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift og veileder om tuberkulose Tuberkuloseseminar i Tromsø 25.november Tuberkulosekoordinator UNN Harstad/Narvik Ann-Cissel Furø Forskrift om tuberkulosekontroll Norge et av de første land i verden

Detaljer

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14

Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier

Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier DET KONGELIGE SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENT Forskrift Forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotika resistente bakterier * Forskrift om forhåndsundersøkelse av arbcidstakerc innen

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune

PHS2. Smittevernplan. for. Flekkefjord kommune PHS2 Smittevernplan for Flekkefjord kommune 1 1.0 Innledning Smittsomme sykdommer har utgjort en trussel for mennesker gjennom hele historien. Gode antibiotika og nye og effektive vaksiner, ga grunnlag

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 11.06.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen

Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nyankomne asylsøkere og flyktninger Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/4222 Klassering: 231/G16 Saksbehandler: Marianne Vollen KOSTNADSDEKNING VED VAKSINERINGSTJENESTER Rådmannens

Detaljer

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:.

MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET. Virksomhetens navn:... Adresse:. MELDESKJEMA FOR FRISØR-, HUD- OG FOTPLEIEVIRKSOMHET MELDING AV LOKALER OG HYGIENISKE FORHOLD TYPE VIRKSOMHET Virksomhetens navn:... Adresse:. Innehaver/kontaktperson:... Telefon nr.:. E-postadresse: Organisasjonsnummer:

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa. Rundskriv IK-15/93 fra Statens helsetilsyn Til: Landets kommuneleger Landets helsestasjoner Landets fødeavdelinger Landets fødestuer

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV.

SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. Samfunnsmedisin i Solør Grue - Åsnes - Våler SØKNADSSKJEMA FOR FRISØR-, HUD-FOTPLEIE-, TATOVERINGS- OG HULLTAKINGSVIRKSOMHET MV. GODKJENNING AV LOKALER OG HYGIENEOPPLEGG FOR Å DRIVE TYPE VIRKSOMHET Navn:..

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager Vadsø kommunale barnehager 2009 Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager 1. Innledning 1.1 Om barnehagebarn og smitte

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker

Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Forskrift om innførsel, transport og annen håndtering av materiale som er smittefarlig for mennesker Rundskriv IK-30/96 fra Statens helsetilsyn Til: Landets sykehus Landets Fylkesleger Folkehelsa Sosial-

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder.

Alle undersøkelser og kostnader i forbindelse med oppsporing og eventuell behandling av tuberkulose, er gratis for den det gjelder. 1 Utarbeidet av Smittevernlegen/Vaksinasjonskontoret (pr. 24.09.13) Tuberkulosekontrollprogram for Arendal kommune Innhold Tuberkulosesituasjonen internasjonalt... 1 Tuberkulosesituasjonen i Norge... 1

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Saker til behandling. 36/14 13/00916-47 Trafikksikkerhetsplan for Vennesla 4. 37/14 14/01404-1 Revidert smittevernplan 8.

Saker til behandling. 36/14 13/00916-47 Trafikksikkerhetsplan for Vennesla 4. 37/14 14/01404-1 Revidert smittevernplan 8. VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget - Unntatt offentlighet Dato: 21.08.2014 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 14/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til

Detaljer

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE SMITTEVERNPLAN HOBØL KOMMUNE 1 INNLEDNING... 5 2 FORANKRING AV PLANEN... 6 2.1 FORMELT GRUNNLAG... 6 2.2 KOMMUNENS OPPGAVER... 6 2.3 SMITTEVERNANSVARLIGE LEGERS OPPGAVER... 6 2.4 SAMMENHENG MED ANNET PLANVERK...

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune Innholdsfortegnelse 1. Lovgrunnlag og formål... 2 1.1. Aktuelle lover... 2 1.2. Formål... 2 1.3. Noen definisjoner... 3 2. ROS-analyse... 3 3. Kommunen sitt ansvar og

Detaljer

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune Oppdatert 16.4.2008 i forbindelse med Fylkesmannens gjennomgang av beredskapen i Tingvoll kommune. Oppdatert plan er ikke behandlet i Kommunestyret. Opprinnelig plan

Detaljer

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE SMITTEVERNPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2 SMITTEVERNPLAN ULLENSAKER KOMMUNE VEDTAKS-/ENDRINGSPROTOKOLL:... 4 1. INNLEDNING... 5 1.1 FORORD... 5 1.2 MÅLSETTING... 5 1.3 RELEVANT LOVGIVNING... 5 1.3.1 Lov

Detaljer

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Godkjent av kommuneoverlegen/smittevernlegen 13. desember 2007 Mål Kap 1.1 Hovedmål Målet med dette infeksjonskontrollprogrammet

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm

Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm Organisering av tuberkulosebehandlingen i Norge og TB koordinators funksjon. Anne Holm 1 Tuberkulosekoordinator Styrke tuberkulosearbeidet Være bindeledd mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Overvåke

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer